Drangedal kommune. Årsmelding

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drangedal kommune. Årsmelding"

Transkript

1 Drangedal kommune Årsmelding 2011

2 Innhold Rådmannens kommentarer Årsberetning 2011 for Drangedal kommune Vesentlig og sentral økonomisk informasjon Økonomisk utvikling Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Forhold av betydning for økonomisk utvikling Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Likestilling Interkommunalt samarbeid Øvrige forhold Forbruk Kommentarer for Drangedal kommune Kommunestyresaker i Drangedal kommune Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Brukermedvirkning Tilgang til informasjon Medarbeidertilfredshet Tilgang til informasjon Medvirkning Sykefravær Oppvekst og undervisning Barnehagene Grunnskolene Skolefritidsordning (SFO)/Skoleferieordning Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Flyktningetjenesten Voksenopplæringa Drangedal musikk og kulturskole Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Brukermedvirkning Tilgang til informasjon Medarbeidertilfredshet Sykefravær Tilgang til informasjon Medvirkning Forbruk Helse og velferd Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Brukermedvirkning Tilgang til informasjon Medarbeidertilfredshet Sykefravær Tilgang til informasjon Medvirkning Forbruk Mer om innsparingskravene for Mer om hva sektor 300 har gjennomført eller deltatt i: Oppsummering folkehelsearbeid 2010/ Gjennomførte aktiviteter... 51

3 5. Teknikk, landbruk og kultur Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Brukerundersøkelse, Tilgang til informasjon: Medarbeidertilfredshet Sykefravær Tilgang til informasjon - medarbeidere Medvirkning - medarbeidere Forbruk Kommentarer til drifta Drift og vedlikehold Kultur Kart, brann og oppmåling Landbruk og viltforvaltning:... 62

4 Rådmannens kommentarer Rådmannen legger med dette frem sin årsmelding for Kommunens driftsregnskap for 2011 er gjort opp med kr mill. i mindreforbruk. Årsresultatet fremkommer bl.a. som følge av fortsatt lavt rentenivå med flytende lånerente på ca 3%, samt diverse besparelser i rammeavtaler og stort fokus på løpende effektivisering og kostnadskontroll. I løpet av 2011 er det arbeidet og videreført både små og store prosjekter. Først og fremst er det viktig å understreke at det er blitt arbeidet godt i alle organisasjonens ledd slik at det samlede tjenestetilbud til våre innbyggere har blitt opprettholdt, og i noen sammenhenger også utvidet. Her kan f.eks. nevnes ny barnehage i Bø og utvidelse av barnehagen på Heirekshaug. Når det gjelder pågående skoleutbygging med kultursenter i sentrum har det vært foretatt anbudsinvitasjon i løpet av senhøsten, og det påregnes byggestart i løpet av våren og forsommeren Bygging av boliger til funksjonshemmede (FH-boliger) ble klargjort for anbudsinvitasjon i løpet av desember 2011, og vil bli fulgt videre opp med utvelgelse og kontraktsinngåelse av entreprenør i løpet av våren Det har i 2011 blitt arbeidet videre med hovedprosjektering for bygging av flisfyrt sentralvarmeanlegg i Drangedal sentrum. Det vil bli lagt frem sak for klarsignal på utbygging i løpet av vinteren/våren Stedsutvikling Toke Brygge har vært arbeidet med fortløpende i Det planlegges satt i gang renovering- og fornyelsesarbeider langs vannkanten, samtidig som det arbeides med prosjektering for utbygging av leiligheter. Her arbeider Drangedal Næringsselskap AS og Drangedal kommune nært sammen med private grunneiere og andre aktuelle næringsaktører. For øvrig er felles satsing mellom Nissedal og Drangedal for vann og avløpsløsninger på Gautefallheia formelt vedtatt og startet opp. Det har i 2011 vært satt spesielt fokus på samarbeid og resultater mellom NAV Drangedal og Drangedal Produkter AS i forhold til attføring og tilrettelagt arbeid. Drangedal kommune har i 2011 hatt en beskjeden økning på 2 personer i folketallet, med totalt innbyggere pr Pr ble funksjonen vei, vann og avløp overført fra den kommunale organisasjon til DKE KF (Drangedal kommunalteknikk og eiendomsforvaltning kommunalt foretak). Side 3

5 Det har i løpet av 2011 vært arbeidet intenst med forberedelse til oppstart og gjennomføring av den såkalte Samhandlingsreformen innen Helse. Drangedal kommune har deltatt, og er en del av formelle samarbeidsavtaler mellom kommunen Siljan, Bamble, Kragerø, Drangedal og Sykehuset Telemark HF. Formelle avtaler skal godkjennes og undertegnes i løpet av januar Ny politisk organisering med komitè-struktur trådte i kraft fra kommunevalget i september På grunn av arbeid med nødvendig ansvars- og fullmaktsdelegering vil ikke komitèene komme i gang før nyåret Rådmannen vil takke alle kommunens ansatte, samarbeidspartnere og kommunens folkevalgte for innsatsen og samarbeidet i Drangedal, 23. april 2012 Jørn Chr. Knudsen Rådmann Side 4

6 1. Årsberetning 2011 for Drangedal kommune 1.2 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon Kommunens finansielle stilling har også i 2011 blitt positivt påvirket av et fortsatt lavt rentenivå med flytende lånerente på ca. 3 % som gir positivt avvik i forhold til budsjettert nivå på 3,25 %. Konsumprisindeksen har fra desember 2010 til desember 2011 økt med 0,15 %. I statsbudsjettet for 2011 ble det lagt til grunn en generell prisvekst på 2,0 %. Harmonisert konsumprisindeks har vært -0,1 % i fra desember 2010 til desember I Euroområdet var tilsvarende tall 2,7 %. Harmonisert konsumprisindeks bygger på felles internasjonale kriterier. Innkjøpssamarbeidet i Grenland gir oss årlige besparelser. Ved forhandling om nye rammeavtaler og reforhandlede avtaler på samme varer og tjenester som tidligere er forhandlet, er det krevende å oppnå ytterligere gevinster på toppen av det vi har oppnådd før. Etter hvert blir derfor begrenset prisvekst i forhold til lønns- og prisvekst for øvrig, det som er realistisk å oppnå i gevinst. Besparelsene i rammeavtaler inngått i 2011 er for Drangedal estimert til kr I tillegg kommer effekten av ny bankavtale som ble forhandlet frem i 2010 og som fikk virkning fra Denne har bl.a. gitt oss 0,55 % høyere rente på innskudd i lokal bank enn det vi betaler på nytt lån på 50 mill.kr. som ble tatt opp i Kommunalbanken i mars For kjøp av elektrisk kraft har innkjøpssamarbeidet gitt oss en oppnådd strømpris på 35,90 øre pr. KWh i 2011 mot gjennomsnittspris på 38,61 øre pr. KWh i Spotmarked. Besparelsen på strøm kan da estimeres til ca. kr for Drangedal kommune. Innkjøpsregelverket blir stadig mer krevende å etterleve. GKI (Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet) er til stor hjelp for Drangedal for å være i stand til å etterleve regelverket. Drangedal Everk KF har også i 2011 hatt et driftsår med resultat noe over det budsjetterte. Vinteren gav imidlertid begrenset med vann i magasinene. Selv om det kom mye nedbør gjennom sommeren, var prisene på kraftbørsen lave. Lønnsoppgjøret i 2011 i kommunal sektor ble gjennomført med en ramme på om lag 4,25 %. Dette er vesentlig over forutsetningene på 3,25 % i Side 5

7 statsbudsjettet for Vi har i 2011 hatt en svikt i skatteinngangen sammenlignet med budsjett. Denne har i hovedsak blitt kompensert av rammeoverføringer fra Staten. 1.2 Økonomisk utvikling Drangedal har i løpet av 2011 hatt en økning i folketallet med 2 personer. Folketallet pr er Det nye folketallet ved årsskiftet gir behov for å nedjustere kommunens rammeoverføring fra inntektsutjevningen med ca kr. 0,7 mill. ved budsjettrevisjon i Til grunn for budsjettet for 2012 ble nemlig brukt folketallet pr som var Kommunen har siste året videreført sin satsing innenfor kommuneplanarbeidet. Toke Brygge fortsetter i økonomiplanen med avsatte midler i både drifts- og investeringsbudsjett. Felles satsing mellom Nissedal og Drangedal for vann- og avløpsløsninger på Gautefallheia er startet opp. Dette ledes av en felles styringsgruppe. Målsettingen er å skape grunnlag for videre vekst i kommunen spesielt med tanke på forvaltning av tomtearealer og utvikling av lokalt næringsliv knyttet mot hyttebygging og turisme. Kommunehuset i Drangedal (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 6

8 1.3 Statlige styringssignaler og utvikling i rammebetingelser Skatteinngangen i Norge ga en økning i frie inntekter for 2011 utover budsjettert nivå. For Drangedal kommune utgjorde dette kr. 1,7 mer enn det som var nødvendig for å dekke sviktende skatteinngang i egen kommune. Dette kanaliseres via inntektsutjevningen til kommunene. Norges Bank har etter årsskiftet 2011/2012 satt ned rentenivået. Vårt vedtatte finansreglement gir grunnlag for å utjevne noe av risikoen for renteøkning gjennom en fordeling av våre lån på fast og flytende rente. Ved utgangen av 2011 var vår fastrenteandel 30 % mens reglementet sier minimum 1/3. Ved nye låneopptak gjennom 2012 vil vi sørge for å tilpasse oss til reglementet. 1.4 Forhold av betydning for økonomisk utvikling Året 2011 er andre året med ny eiendomsskatt for alle eiendommer i kommunen. Dette har gitt en inntekt på kr. 3,5 mill. med sats på 2 0/00. Maksimal tillatt sats etter regelverket er 7 0/00. Budsjettet for 2012 er vedtatt med sats på 4 0/00. Det forventes at lavt rentenivå og svært lav prisstigning vil medføre et moderat lønnsoppgjør for kommunene i Dette er viktig siden pensjonskostnadene har hatt høy vekst. Kommunen har videreført det påbegynte moderniseringsarbeidet som ble initiert i budsjettdokumentet for 2010 for å gjøre oss i stand til å jobbe smartere og mer effektivt der det er teknisk mulig. Dette er en løpende prosess som vil gå over flere år. 1.5 Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Sektor 099 Finansiering har positivt avvik som gir merinntekt på kr. 3,7 mill. og som i hovedsak skyldes følgende forhold: Inntektsutjevning fra Staten Lavt rentenivå Flere nye eiendommer som gir eiendomsskatt Indirekte effekt av ny bankavtale Avkastning fra KLP Sektor 100 Rådmann med stab har merforbruk kr. 0,1 mill. i forhold til budsjett. Sektor 101 Politikk ligger på budsjettert nivå. Sektor 102 Fellesutgifter har mindreforbruk på kr. 2,8 mill. i forhold til budsjett. Mindreforbruket i sektor 102 skyldes i hovedsak premieavvik knyttet til Side 7

9 pensjonsordningene, overskytende margin for sosiale kostnader og ubrukte rammer for Reserverte bevilgninger. Sektor 200 Oppvekst og undervisning har mindreforbruk på kr. 0,2 mill. i forhold til budsjett. Dette er satt av til sektorvis disposisjonsfond slik at sektor 200 viser forbruk lik budsjett. Sektor 300 Helse og velferd har merfobruk på kr. 3,3 mill. i forhold til budsjett og sektor 400 Teknikk, landbruk og kultur har merforbruk på kr. 1,9 mill. i forhold til budsjett. De mest vesentlige avvikene blir forklart i kommunens årsmelding for Kommunens driftsregnskap er gjort opp med et mindreforbruk på kr. 1,5 mill. i forhold til budsjett. Kommunens investeringsregnskap er gjort opp med et overskudd på kr. 0,3 mill. Det er gjennomført kommunale investeringer på kr. 35,8 mill. i Av dette er kr. 27,8 mill. finansiert med lån. Utover dette har det blitt gjennomført salg av en eiendom i sentrum. Investeringene fordeler seg på bl.a. Bø barnehage, Heirekshaug barnehage, FH-boliger, planlegging av ny skole i sentrum, nytt sak-/arkivsystem, kommunale veier, vann- og avløpsløsninger på Gautefallheia, vann- og avløpsløsninger for øvrig samt en del mindre prosjekter. Det vises til note 10 for ytterligere detaljer. Kommunen har ubrukte lånemidler på kr. 52,8 mill. som forventes brukt i løpet av Investeringer i Ny skole og FH-boliger har blitt ytterligere forsinket sammenlignet med investeringsbudsjett for 2011 da fremdriftsdsplanene ikke var ferdige når grunnlag for budsjett for 2011 ble lagt. Derfor var også likviditeten svært god pr Likestilling Kjønnsfordeling i lederstillinger Toppleder Kvinner 4 18 Menn 3 4 Mellomleder Drangedal kommune har overvekt av kvinnelige ansatte. Ved rekruttering tilstrebes det å innkalle kvalifiserte søkere av begge kjønn til intervju. Ved lokale lønnsforhandlinger legges det vekt på likebehandling av kvinner og menn. Side 8

10 1.7 Interkommunalt samarbeid Drangedal kommune deltar i følgende interkommunale samarbeid: Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS (IATA IKS) Telemark Kommunerevisjon IKS Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS GKI Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet Overformynderiet i Grenland Grenlandssamarbeidet Vekst i Grenland AS I tillegg kommer samarbeid på enkelte andre område som er organisert etter 27 i kommuneloven Fellesprosjekt for vann- og avløpsløsninger på Gautefallheia er startet opp med en felles styringsgruppe 1.8 Øvrige forhold Rådmannen har ikke funnet det nødvendig å iverksette nye tiltak for å sikre en høy etisk standard i virksomheten. Revidert anskaffelsesreglement for Grenlandskommunene ivaretar etisk standard på innkjøpsområdet og har også et eget punkt om etisk handel. Velfortjent gullklokke etter 25 års tjeneste i Drangedal kommune Foto: Ingunn Nestestog Tilstede på overrekkelsen og middagen på Gautefall hotell var: Dagny Voje, Inger Naas Odden, Åshild Haug, Sylvia Bastnes, Susanne Solheim, Tove Winther, Anne Marie Berntsen, Karin Vrålstad, Anne Gry Eie Lauvtangen, Kari Stalsberg, Berit Aase, Ingvill Tveit Vøllestad og Hilde Molberg. Overrekkelsen ble foretatt av ordfører Karianne S Reiten, rådmann Jørn Christian S Knudsen og personalsjef Ingunn Nestestog. De som fikk gullklokke i 2011, og som ikke var tilstede på overrekkelsen: Vigdis Fluer, Gro Heidi Gjelstad, Ann Tove Hagen Grana, Gro Haustveit, Lillian Knudsvik, Jorunn Marcussen, Vigdis Møane, Randi Furuvald Naas, Liv Marit Halvorsen Opsahl, Mari Ellen Vøllestad og Elisabeth Pedersen. Side 9

11 1.9 Forbruk Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 101,1% jan des 2011 Resultat i NOK NOK jan des 2011 Avvik i % -1,1% jan des 2011 Avvik i % htl -1,1% jan des 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 93,6 % 92,1 % 92,1 % 91,4 % 94,5 % 96,9 % 98,5 % 94,7 % 94,8 % 95,5 % 95,0 % 101,1 % Avvik i % 6,4 % 7,9 % 7,9 % 8,6 % 5,5 % 3,1 % 1,5 % 5,3 % 5,2 % 4,5 % 5,0 % -1,1 % Avvik i % htl 6,4 % 7,9 % 7,9 % 8,6 % 5,5 % 3,1 % 1,5 % 5,3 % 5,2 % 4,5 % 5,0 % -1,1 % Side 10

12 1.10 Kommentarer for Drangedal kommune Økonomi Utvikling i nøkkeltall fra driftsregnskapet: Alle tall i millioner kr Driftsinntekter -301,4-272,4-263,1-229,4-210,0 Driftskostnader 293,2 274,1 265,5 231,3 207,9 Brutto driftsresultat + Underskudd 1,7 2,4 1,9 - Overskudd **) -8,2-2,1 Netto finansposter 12,5 14,1 13,8 12,6 11,5 Motpost avskrivninger -12,4-12,6-11,4-10,5-9,6 Netto driftsresultat + Underskudd - Overskudd **) -8,2 3,2 4,8 4,0-0,2 Fortegn fra bokføringen er brukt i tabellen. Dette betyr at minusfortegn er inntekt eller overskudd, mens tall uten fortegn er kostnad eller underskudd. *) Se definisjoner Brutto driftsresultat i % 2,7 % -0,6 % -0,9 % -0,8 % 1,0 % Netto driftsresultat i % 2,7 % -1,2 % -1,8 % -1,7 % 0,1 % **) I overskuddet inngår momskomp fra investeringer med kr. 5,1 mill. i 2011 og kr. 2,0 mill. i Definisjoner: Brutto driftsresultat: Kommunenes brutto driftsinntekter fratrukket brutto driftsutgifter, inkludert avskrivningskostnader. Begrepet kan i stor grad sammenlignes med "driftsresultat" i resultatoppstillingen til bedrifter med regnskapsplikt etter regnskapsloven. Netto driftsresultat: Kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Til forskjell fra brutto driftsresultat er det i netto driftsresultat gjort fradrag for netto rente- og avdragsbelastning, mens virkningen av avskrivningskostnadene er eliminert. Et netto driftsresultat på rundt 3 prosent over et lengre tidsrom er ansett som et tegn på en sunn økonomi. Bruk og avsetning til fond: Alle tall i millioner kr Disposisjonsfond 9,1 8,9 15,7 19,0 23,1 Bundne driftsfond 3,8 3,4 3,1 4,4 4,8 Ubundne investeringsfond 0,2 2,0 2,0 2,3 4,0 Bundne investeringsfond 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum fond 14,1 14,3 20,8 25,7 31,9 Endring i fond: Bruk av fond Avsetning til fond -0,2-6,5-4,9-6,2 ** 9,9 ** Avsetning av overskudd fra 2006regnskap Side 11

13 Utvikling i egenkapitalen: Alle tall i millioner kr Total egenkapital i 30,3 72,5 77,3 81,6 84,9 balansen Endring i egenkapital + Økning - Reduksjon * -42,2-4,8-4,3-3,3 0,9 * Dette skyldes i vesentlig grad endring av prinsipper for pensjonsbokføringen i kommunene. Amortisering av estimatavvik for pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har blitt redusert fra 15 til 1 år for de som fra før av har benyttet 15 år. Estimatavvik fra før 2011 som har blitt amortisert over 15 år, balanseføres fullt ut i Effekten av dette føres direkte på kapitalkonto og medfører derfor en vesentlig korreksjon av egenkapitalen. Amortiseringen av premieavvik endres fra 15 til 10 år med virkning for premieavvik som oppstår i 2011 og senere. Dette må nå kostnadsføres over driftsregnskapet. Pr har vi balanseført netto kr. 12,5 mill. som må kostnadsføres over drift i fremtiden. Utvikling i langsiktig lånegjeld: Alle tall i millioner kr Langsiktig gjeld 208,3 168,2 177,0 169,5 144,2 Endring i lånegjeld 40,1-8,8 7,5 25,3 4,5 Gjeld i hele tusen kr. pr.innb. *) Innbyggere basert på 4159 som er faktisk tall **) Innbyggere basert på 4124 som er faktisk tall ***) Innbyggertall basert på 4126 som er faktisk tall tkr ***) 41tkr **) 43tkr *) 41tkr *) 35tkr *) Beregnet netto lånegjeld: Alle tall i millioner kr Langsiktig lånegjeld ekskl. 208,3 168, ,5 144,2 pensjonsforpliktelser Utlån -12,4-11,5-9,2-9,3-8,2 Ubrukte lånemidler -52,8-28,6-45,2-35,6-11,1 Netto lånegjeld 143,1 128,1 122,6 124,6 124,9 Netto lånegjeld i % av brutto 47,5 % 47,0 % 46,6 % 54,3 % 59,5 % driftsinntekter Netto lånegjeld i hele tusen kr. pr. innbygger etter samme folketall som i tabellen over 35tkr 31tkr 29tkr 30tkr 30tkr Kommentarer til driftsregnskapet for 2011: Vi har en svikt i budsjettert skatteinngang på kr. 2,3 mill. Denne er i hovedsak kompensert fra Staten gjennom garantiordningene i inntektssystemet. Side 12

14 Rammeinntektene fra Staten overstiger budsjettet med kr. 4,0 mill. Dette inkluderer kompensasjonen for svikt i skatteinngangen. Dette er kompensert gjennom inntektsutjevningen i inntektssystemet og det er i hovedsak total skatteinngang i Norge for 2011 som har muliggjort dette. Overføringen til den enkelte kommune for 2011 disponeres fritt. Inntekt fra momskompensasjon på investeringer utgjør kr. 4,1 mill. mer enn budsjettert. Kommunen inngikk tidlig i 2011 ny bankavtale med Drangedal og Tørdal Sparebank. De nye betingelsene gjorde det gunstig for kommunen å forskuttere et lånebehov på kr. 50 mill. som likviditetsmessig har blitt plassert som innskudd i lokal bank innenfor den nye avtalen. Den nye avtalen er etablert som en konsernkontoavtale som også inkluderer kommunale foretak. Etter vedtak i kommunestyret i forbindelse med tertialrapportering, har vi fra 2011 bokført avkastning fra KLP som finansinntekt i stedet for å la det gå som en kostnadsreduksjon på lønns- og sosiale kostnader. Renteinntekter og avkastning var samlet kr. 3,8 mill. mer enn budsjettert. Rentekostnader var kr. 0,9 mill. mer enn budsjettert. Det er overført kr. 4.7 mill. fra driftsregnskap til investeringsregnskap. Kr. 0,6 mill. gjelder finansiering av kapitalinnskudd i KLP og kr. 4,1 mill. gjelder momskomp fra investeringer utover kr. 1. mill. som er vedtatt å beholde i driften i henhold til budsjettet. Utvikling i endelige innbyggertall: Innbyggertall Dette gir en økning på 2 personer i Drangedal i løpet av 2011 tilsvarende en økning på 0,05 % i forhold til forrige årsskifte. Befolkningsveksten på landsbasis ble 1,33 % i Tilsvarende vekst for Telemark i 2011 utgjør 0,50 %. Yrende liv på Gautefall (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 13

15 1.11 Kommunestyresaker i 2011 Møtedato Sak nr. Sakstittel PS 001/11 Godkjenning av protokoll fra møte PS 002/11 Referater PS 003/11 Statusrapport Toke Brygge PS 004/11 Tilstandsrapport for grunnskolen i Drangedal kommune PS 005/11 Søknad om seksjonering av gnr. 44, bnr PS 006/11 Reguleringsplan for eiendommen Nordstrand hytteområde, gnr. 25, bnr. 23. Ny 2. gangs behandling PS 007/11 Reguleringsplan for Solberg, Dukefoss søndre, gnr. 13, bnr. 21. Ny 2. gangs behandling PS 008/11 Miljøsertifisering i Drangedal kommune etter Nedre Eiker-modellen PS 009/11 Årsmelding 2010 for kontrollutvalget i Drangedal kommune PS 010/11 Endring av kommunalt skatteøre for personlige skatteytere for PS 011/11 Vedtekter for kommunale barnehager i Drangedal PS 012/11 Vedtekter for skolefritidsordningen i Drangedal kommune PS 013/11 Politivedtekter for Drangedal kommune - 2. gangs behandling PS 014/11 Oppnevning av nytt fast medlem og varamedlemmer til kommunestyret for Senterpartiet PS 015/11 Godkjenning av protokoll fra møte PS 016/11 Referater PS 017/11 Drangedal everk KF, regnskap for PS 018/11 Årsberetning 2010 for Drangedal everk KF PS 019/11 Årsoppgjør 2010 for DKE KF PS 020/11 Årsoppgjør 2010 for Gautefall Biathlon KF PS 021/11 Årsmelding PS 022/11 Rapportering pr i henhold til finansreglement PS 023/11 Skatteregnskapet PS 024/11 Kommuneregnskapet for PS 025/11 Tertialrapport januar - april 2011 samt budsjettendringer PS 026/11 Investeringer 2011 for DKE KF PS 027/11 Årsmelding for Grenlandssamarbeidet PS 028/11 Årsberetning 2010 for Vekst i Grenland PS 029/11 Etablering av kommunale næringsfond - retningslinjer PS 030/11 Prinsipper og ansvar ved utvikling av Stemmen Næringspark og andre kommunale næringsarealer og lokaler PS 031/11 Drangedal kommunale eiendomsforvaltning KF - Forslag til endring av foretaksnavn PS 032/11 Kjøpe eller lease biler til hjemmetjenesten PS 033/11 Boligpolitikk i Drangedal PS 034/11 Anskaffelsesreglement for Grenlands kommunene PS 035/11 Indre Agder og Telemark Avfallsselskap IKS Endring av selskapsavatelen 5- Representantskap PS 036/11 Forvaltningsrevisjonsrapport nr Sektor for teknikk, landbruk og kultur. Vei, vann og avløp - Drangedal kommune PS 037/11 Skille drift og forvaltning innan sektor for Teknikk, landbruk og kultur PS 038/11 Forprosjekt "Felles skatteoppkrever i Grenland" - sluttrapport PS 039/11 Selskapskontroll av Drangedal Næringsselskap AS Side 14

16 PS 040/11 Anleggsbidrag for tilkopling av vatn og avløp til kommunale anlegg PS 041/11 Utvidelse/rehabilitering av Kroken kirke PS 042/11 Utvidelse av Drangedal kirkegård PS 043/11 FH-boliger PS 044/11 Godkjenning av vedtekter for Gautefallheia VA PS 045/11 Reguleringsplan for området Kåsdalen-Prestehefte-Dalane, ny 2 gangsbehandling PS 046/11 Evaluering av PC- ordning ved Drangedal tiårige skole PS 047/11 Drangedal everk, strategiplan PS 048/11 Godkjenning av protokoll fra møte PS 049/11 Referater PS 050/11 Kommunedelplan for Toke med Oseidvann. Ny 2.gangsbehandling PS 051/11 Prioritering av tiltak vedr. rehabilitering/sikring- og utvidelse ved kirkene i Drangedal PS 052/11 Seniorpolitiske tiltak -evaluering PS 053/11 Søknad " Saman om ein betre kommune" PS 054/11 Endring av vedtekter for Drangedal boligstiftelse PS 055/11 Opprop av valgte kommunestyremedlemmer for perioden PS 056/11 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Godkjenning av valgstyrets møtebok PS 057/11 Valg av formannskap for perioden PS 058/11 Valg av ordfører og varaordfører for perioden PS 059/11 Valg av medlemmer og varamedlemmer til valgnemnd for perioden PS 060/11 Oppnevning av representant og vararepresentant til Kommunenes Sentralforbund PS 061/11 Prolongering av viltnemnda PS Oppnevning av medlemmer til kontrollutvalg for perioden PS 063/11 Godkjenning av protokoll fra møte og PS 064/11 Referater PS 065/11 Endring av vedtekter - DKE KF PS 066/11 Sammensetning av styrer for Kommunale Foretak KF PS 067/11 Styrer, råd og utvalg for perioden 2011 til PS 068/11 Selskapskontroll - Drangedal Produkter PS 069/11 Driftsrapport pr (2 kvartal 2011) PS 070/11 Driftsrapport pr (3 kvartal) PS 071/11 Godkjenning av protokoll fra møte PS 072/11 Budsjett for 2012 Drangedal Everk KF PS 073/11 Budsjett Drangedal kommunalteknisk drift og eiendomsforvaltning KF PS 074/11 Budsjett Gautefall Biathlon KF PS 075/11 Godkjenning av vedtekter for Drangedal bygdetun PS 076/11 Energi- og klimaplan for Drangedal PS 077/11 Ubrukte lånemidler PS 078/11 Elektronisk løsning for folkevalgte PS 079/11 Nye vedtekter for kommunens kraftfond PS 080/11 Tertialrapport januar - august 2011 med budsjettendringer PS 081/11 Tilstandsrapport for skoleåret 2010/2011. Side 15

17 PS 082/11 Talenter for framtida PS 083/11 Spillemidler PS 084/11 Hjemling av 7 plasser i Lauvåsen kollektiv for demente PS 085/11 Styrer, råd og utvalg for perioden PS 086/11 Budsjett 2012 og økonomiplan for Drangedal kommune Ordfører Karianne S Reiten. (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Drangedal fikk sin første kvinnelige ordfører i På Gaustatoppen: Stein fra kommuner i Norge (Foto: Jens Arnfinn Brødsjømoen) Side 16

18 2. Drangedal kommune Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Kommentarer Målet for brukertilfredsheten for 2011 var satt til 4,5. Drangedal kommune har i 2011 oppnådd et resultat på 4,9 totalt for brukerundersøkelsene. Brukertilfredsheten var i 2010 på 5,0. Resultatet fra brukertilfredsheten for 2011 er godt over måltallet på 4,5, selv om den viser en liten nedgang fra i fjor. Side 17

19 2.2 Brukermedvirkning Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Kommentarer Drangedal kommune oppnår 4,6 poeng på brukermedvirkning for Dette er over målet på 4,5, en liten nedgang fra 2010, og likt resultat som i Skogdag og 100 års jubileum for Drangedal skogeigarlag (Foto: Thor Wraa) Side 18

20 2.3 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Kommentarer Resultatet for 2011 for brukernes tilgang til informasjon viser 4,7. Målet var 4,5, og resultatet er over målsetting. Resultatet er likt som i 2009 og 0,1 poeng under fjorårets resultat. Tilgang til informasjon til innbyggerne via internett vil være en av kommunens satsningsområder fremover. Det er i 2011 startet et arbeid med å oppdatere Drangedal kommune sin internettside. Dette arbeidet fortsetter i Mai feiring i Drangedal (Foto: Johnny Stene) Side 19

21 2.4 Medarbeidertilfredshet Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Kommentarer Medarbeiderundersøkelsen for 2011 ble gjennomført i oktober. Det var totalt 418 ansatte som mottok undersøkelsen og 290 svarte. Dette gir en svarprosent på 69,4 %. Svarene gis på en poengskala fra 1-6. Målet for medarbeidertilfredshet ble satt til 4,7 for Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen er gjennomgått av rådmannens ledergruppe og på samarbeidsmøte med de hovedtillitsvalgte og hovedverneombud samt med kommunens bedriftshelsetjeneste, Vestmar Bedriftshelsetjeneste. Sektorlederne har hatt ansvaret for å følge opp resultatene med sine ledere. På medarbeiderundersøkelsen gir de ansatte poeng for hvert spørsmål på en skala fra 1-6. Resultatet fra medarbeiderundersøkelsen ble totalt for hele kommunen 4,4 poeng, og viser en økning fra 2010 da resultatet ble 4,2. Resultatet viser at medarbeiderne trives godt med sine kollegaer og gir dette 5,32 poeng. Samarbeidet med kolleger på arbeidsplassen får 5.08 poeng. De gir også 4,95 poeng på spørsmål om det er et mobbefritt miljø. De ansatte mener de har nødvendig kompetanse til å gjøre jobben, og gir dette 4, 81 poeng, og de ansatte gir 4,88 poeng til hvor fornøyde de totalt sett er med innholdet i jobben sin. De ansatte opplever at det er trygt på arbeidsplassen sin, og gir dette 4,85 poeng. De synes de kan varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og gir dette 4,6 poeng. Skjema for varsling ligger lett tilgjengelig på Ansattportalen og informasjon om varsling blir gitt hver måned i interninformasjonsavisa «Blekka». Ansatte er godt kjent med målene for sine arbeidsplasser og gir dette 5 poeng. De bidrar også aktivt til at arbeidsplassen skal nå disse målene, og gir dette 4,93 poeng. Medarbeiderne gir 3,73 poeng på spørsmålet om de har nok tid til å gjøre jobben sin, en liten økning fra i fjor, men fremdeles er det mange som ønsker bedre tid til arbeidsoppgavene. Inneklimaet får også i år lav poengsum på 3,53. Dette er en liten økning fra i fjor da resultatet ble 3,49. Hvor fornøyde de ansatte er med den overordnete ledelsen i kommunen får i år 3,63 poeng På spørsmålene om overordna ledelse velger mellom 12,59 % og 28,87 % av de ansatte svaralternativet «Vet ikke». Dette kan bety at de ansatte føler at de ikke har kjennskap eller noe forhold til den overordna ledelsen. De ansatte er derimot godt fornøyde med sin nærmeste leder, og gir hele 4,84 poeng på dette spørsmålet. På spørsmålet om de får tilstrekkelig tilbakemelding på jobben de gjør, gir de 4,29 poeng. De ansatte har mulighet til å jobbe selvstendig, og gir dette 5,31 poeng, og de mestrer jobben sin ut fra forventningene som stilles, og gir dette 4,85 poeng. Muligheten til å få en stillingsstørrelse som er tilpasset den ansattes behov får 4,32 poeng. Side 20

22 Arbeidstakerne i kommunen er stabile, og gir 4.95 poeng på spørsmålet om de tror at de jobber i kommunen om 3 år. Medarbeiderne i Drangedal er også stolte over arbeidsplassen sin, og gir dette en høy poengsum på 4,85. Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen fordelt på år: Servicekontoret ble 10 år i 2011 (Foto: Jens Arnfinn Brødsjømoen) Side 21

23 2.5 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Kommentarer Målet for medarbeidernes tilgang til informasjon ble satt til 4,5 for 2011, og resultatet ble 4,6. Dette er en økning fra 2010, da medarbeiderne opplevelse av tilgang til informasjon fikk 4,3 poeng. Informasjon gjøres tilgjengelig for de ansatte på Ansattportalen, og det har i 2011 vært gjennomført opplæring i bruken og mulighetene på vårt intranett. Personalavdelingen utarbeider hver måned Blekka, med aktuell informasjon. Denne gjøres tilgjengelig for alle ansatte i kommunen. De ansatte mener at de får nok informasjon til å gjøre en god jobb, og gir dette 4,7 poeng Virkelig 3,7 4,7 4,6 4,3 4,6 Side 22

24 2.6 Medvirkning Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Kommentarer Medarbeiderne gir tilbakemelding om at de er godt fornøyde med muligheten til medvirkning på arbeidsplassen. Resultatet på 4,8 er likt med resultatet for 2010, og over måltallet som ble satt til 4,6 for Medarbeiderne mener at nærmeste leder er lydhør for deres synspunkter, og gir dette 4,82 poeng Virkelig 4,5 4,8 4,8 4,8 4,8 Side 23

25 2.7 Sykefravær Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 6,2% 2011 I fjor 5,6% 2010 Mål 5,4% 2011 Antall sykedager Mulige dager Sykefravær <16 dager 1,9% 2011 Sykefravær 4,2% Virkelig 5,8% 5,9% 6,4% 5,6% 6,2% I fjor 6,1% 5,8% 5,9% 6,4% 5,6% Kommentarer Sykefraværet for Drangedal kommune for 2011 var totalt på 6,2 %. Dette er en økning fra 2010, da sykefraværet var på 5,6%, men under resultatet for 2009 på 6,4 %. Målet på sykefraværet var 5,4 % for Det legemeldte sykefraværet økte mest, fra 3,9 % i 2010, til 4,2 % i Sektor for Teknikk, landbruk og kultur hadde lavest fravær på 1,8 %, en oppgang fra 1,5 % i Oppvekst og undervisning hadde en økning i sykefraværet i 2011 til 5,9 % fra 4,4 % i Helse og Velferd hadde et fravær på 7,7 %, en nedgang fra 8,1% i Side 24

26 Det har vært fokus på oppfølging av sykemeldte i Informasjonsavisa Blekka gir informasjon om utviklingen i sykefraværet gjennom året til alle ansatte. Det er innført nye rutiner for oppfølging. Lederne følger opp de ansatte og lager oppfølgingsplaner. Det ble innført elektronisk rapportering av oppfølgingen via Altinn i Bedriftshelsetjenesten har deltatt på dialogmøter på arbeidsplassene og bistått ved behov for tilrettelegging. Det har vært gjennomført ulike aktiviteter i HMS arbeidet i Det er gjennomført 40 timers HMS-kurs og opplæring i risikokartlegging for ledere og verneombud, og det er gjennomført ergonomikurs for barnehageansatte og renholdere. Kommunen har videreførte avtale om trening for de ansatte og har tilbud om kurs i kosthold og livsstil i Roede bedrift. Høststemning (Foto: Thor Wraa) Side 25

27 3. Oppvekst og undervisning Skoleelever: Totalt 576 (VO inkludert) Følgende fordeling: Drangedal 10-årige: 195 elever på barnetrinn, 169 elever på ungdomstrinn og 42 elever på voksenopplæring Kroken skole: 113elever Bø: 34 elever Bostrak: 23 elever Barnehagebarn: Totalt 165 Følgende fordeling: Heirekshaug: 102 barnehagebarn Kroken: 42 barnehagebarn Bø/Bostrak: 21 barnehagebarn Kulturskolen: 99 elever Bø barnehage Side 26

28 3.1 Barnehagene Høsten 2011 sto nyoppført flott barnehage på Bø i Tørdal klar til å tas i bruk ved barnehageårets start. Dette er en avdelings barnehage som er godkjent for 25 barnehageplasser. Bø og Bostrak barnehage har åpent henholdsvis tre og to dager i uken. Det vil si at ved behov for barnehageplass mer enn tre dager på Bø eller to dager på Bostrak må barnehagebarna benytte tilbudet i begge barnehagelokalene. Heirekshaug barnehage er godkjent for 115 barnehageplasser. Flott nytt tilbygg sto klart i august 2011, og rommer to avdelinger forbeholdt småbarn. De to nye avdelingene har plass til 18 barn under 3 år. Forrige periode holdt deler av barnehagen til i leide lokaler, slik at behovet for plass kunne ivaretas. Kroken barnehage er godkjent for 57 plasser. Kroken har de siste årene hatt et stabilt antall barn i barnehagen totalt sett (kun en økning på ett barn fra forrige periode). Det totale antallet barnehageplasser har imidlertid økt mer. Det registreres at flere familier enn tidligere ønsker 80 % og 100 % plass (40 % tilbudet som kunne benyttes tidligere ble tatt bort i 2010) I barnehagene generelt ser man en utvikling i forhold til at det ønskes plass til flere barn under 3 år. Heirekshaug barnehage på tur Side 27

29 3.2 Grunnskolene Skolene i Drangedal kommune har i løpet av 2011 jobbet seg frem til felles retningslinjer og rutiner for opplæringen av elevene, og oppfølging av systemene i skolene. Retningslinjene er nedfelt i dokumentet Kvalitetsvurdering av virksomhetene etter opplæringsloven i Drangedal kommune. Teksten i dette dokumentet inneholder en oversikt over aktuelle styringsdokumenter og ansvarsfordeling, verktøy for vurdering hvorvidt opplæringsloven følges, verktøy for vurdering av kvaliteten på opplæringen og plan for gjennomføring av kvalitetsarbeidet. Satsningsområdene har vært (og er fortsatt) klasseledelse, relasjonskompetanse og hjem- skole-samarbeid. Drangedalskolene utarbeidet i fellesskap følgende visjon i 2011: Felles ansvar for faglig, sosial og personlig vekst Effekten av kvalitetsarbeidet, etter planen som er skissert over, bør på lengre sikt kunne måles i bedre elevresultater på nasjonale prøver, obligatoriske kartleggingsprøver, avgangskarakterer i grunnskolen samt eksamen etter endt grunnskole. Sektorleder ser imidlertid med glede på avgangskarakterene i 2011 for Drangedal kommune: Resultater Standpunktkarakterer Grunnskole Fag 2009/ /2011 Differanse fra Telemark (2011) forrige periode Engelsk skriftlig 3,3 3,5 +0,2 3,7-0,2 Engelsk 3,4 3,8 +0,4 3,9-0,1 muntlig Engelsk 2,9 3,6 +0,7 3,6 0 fordypning Tysk 1 3,2 3,3 +0,1 3,8-0,5 Kunst og 4,5 4,5 0 4,2 +0,3 håndverk Kroppsøving 4,5 4,8 +0,3 4,4 +0,4 Matematikk 3,5 3,6 +0,1 3,4 +0,2 Mat og helse 4,4 4,8 +0,4 4,3 +0,5 Musikk 4,4 4,9 +0,5 4,2 +0,7 Naturfag 3,6 3,9 +0,3 3,9 0 Norsk 3,1 3,3 +0,2 3,1 +0,2 fordypning Norsk 3,3 4,0 +0,7 3,8 +0,2 hovedmål Norsk sidemål 3,1 3,6 +0,5 3,6 0 Norsk muntlig 3,4 3,9 +0,5 4,0-0,1 RLE 3,4 3,7 +0,4 4,0-0,3 Samfunnsfag 3,9 3,9 0 4,0-0,1 Differanse mellom fylke og kommune Elevresultatene viser ingen nedgang i standpunktkarakterer i noen fag fra forrige periode. Drangedal kommune viser framgang i alle fag bortsett fra kunst/håndverk og samfunnsfag, som begge ligger på samme snittkarakter som året før. På fylkesnivå viser resultatene at Drangedal kommune ligger over gjennomsnittet i flere fag. Side 28

30 For neste periode vil det bli jobbet med to sentrale problemstillinger i forhold til tabellen over: 1. Er det tilfeldige eller systematiske årsaker til fremgangen? Hvordan viderefører skolene det gode arbeidet slik at den stigende kurven opprettholdes? 2. Hvilke kvantitative resultatmål bør kommunen fastsette; både i forhold til standpunktkarakterer, og andre områder som berøres av den årlige tilstandsrapporten? 3.3 Skolefritidsordning (SFO)/Skoleferieordning I Drangedal Kommune er det SFO ved Drangedal 10-årige skole, Kroken skole og Bø skole. I tillegg finnes det skoleferieordning ved Drangedal 10-årige skole, som også kan benyttes av elever ved de øvrige skolene. Per var antall elever som benyttet SFO som følger: SFO Drangedal 10-årige skole: 55 elever. SFO Kroken skole: 22 elever. SFO Bø skole: 15 elever. 3.4 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Ved utgangen av 2011 har PPT 112 aktive saker fordelt på barnehage, skole og VO. Dette er en liten økning i antall fra 2010, da tallet var 106 saker. Hovedtyngden (82 %) av den totale saksmengden ligger på grunnskole. Ved utgangen av året var det gjort enkeltvedtak om spesialundervisning for 12,7 % av elevene mot 8,2 % forrige år, og enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage for 4,8 % av barna i barnehagene mot 5,1 % året før. PPT fikk i løpet av 2011 oppmeldt 41 nye saker (51 året før) og avsluttet 35 saker (33 året før). Sentrale føringer gir signaler om at PPT ikke skal ha ventetid, og at sakkyndig vurdering av oppmeldt barn bør foreligge innen 3 måneder. Dette har Drangedal kommunes PPT overholdt. Tallet på elever/barn med enkeltvedtak er i dag høyt i Drangedal kommune og litt høyere enn gjennomsnittet for Telemark. Sektoren står overfor en utfordring med å få redusert antall enkeltvedtak og satse på bedre tilpasning for elever og barnehagebarn innenfor den vanlige skole eller barnehagesituasjonen. Det må imidlertid likevel presiseres at det er slik at de elevene som ikke følger de nasjonale kompetansemåla for alderstrinnet, samt de elevene som må ha aleneundervisning skal ha utarbeidet sakkyndig vurdering og enkeltvedtak rundt sitt opplegg. I tillegg til arbeidet med utredning og sakkyndighetsarbeid i forhold til enkeltelever og enkeltbarn har PPT arbeidet mot foreldre og skole/barnehageansatte, med veiledning og mindre kurs i forhold til diagnoser og funksjonsvansker hos enkeltelever/barn og grupper av elever/barn. PPT leder Fagforum for alle barnehagene i kommunen og deltar i samarbeidsteam/tilpassede opplæringsteam ved de ulike skolene i kommunen. 3.5 Flyktningetjenesten Kommunen har dette året tatt i mot 20 flyktninger (barn og voksne). Dette er inkludert familiegjenforening. Flyktningetjenesten har en person tilsatt i i 80 % stilling. Så mange som 20 nye flyktninger i løpet av et år fører til store utfordringer i forhold god nok tilrettelegging og til å skaffe boliger i kommunen. Vi ønsker derfor ikke å ta i mot nye flyktninger i 2012 (bortsett fra eventuell familiegjenforening). Sektoren finner det fornuftig å ta en «pause» fra mottak av nye flyktninger et år, for å kunne tilrettelegge best mulig for de flyktningene som allerede bor i Drangedal kommune. (Vedtak om inntak av 10 per år er gjort fordi 10 er antatt til å være et passelig antall i en kommune på Drangedal størrelse. I 2011 kom det som sagt over 20 nye flyktninger til Drangedal.) Side 29

31 3.6 Voksenopplæringa Voksenopplæringa har nå 42 elever fra 11 ulike nasjoner. For stabilitet i bemanning og god planlegging er det ønskelig med et jevnt og forutsigbart tilsig av flyktninger/elever. VO har trange forhold slik det er i dag, men ser frem til å få det bedre når den nye skolen står ferdig i Drangedal. (Da er det tenkt at VO skal ta i bruk «gamle bygget» på tidligere Solberg skole.) Dansekurs på kulturskolen 3.7 Drangedal musikk og kulturskole Drangedal kommune tilbyr og gir gjennom kulturskolen undervisningstilbud av høy kvalitet innen kunstfag til barn og unge i Drangedal. Kulturskolen jobber i den hensikt å kunne bidra til gode oppvekstsvilkår for barn og unge i bygda. Elevene får meningsfylte og stimulerende aktiviteter som bidrar til både faglig og sosial utvikling. Et godt kulturskoletilbud kan gi gevinst både samfunnsmessig, og overfor enkeltmennesket. ( Med hensyn til selvtillit, tilhørighet, identitet, sosial læring, formidlingsevne og kunnskap.) Drangedal kulturskole er svært populær og har spesielt gode resultater på brukerundersøkelsen. Det er fortsatt ventelister og både elever og rektor uttrykker ønske om å utvide tilbudet med flere plasser og flere kurs. Kulturskolen har ansvaret for Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Den kulturelle skolesekken (DKS). Side 30

32 Samlede resultater fra Sektor for Oppvekst og undervisning 3.8 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Mål 4, Kommentarer Resultatet av brukerundersøkelsen viser at brukerne er godt fornøyd med tjenestene sektoren leverer. Et skår på 4,8 på en skala fra 1-6 opplyser om tilfredse brukere. Målet som er satt for Drangedal kommune er 4,5. Oppvekst og undervisning har i flere år fått resultater godt over dette måltallet.resultatet for 2011 er identisk med resultatet for Resultat 4,9 4,9 4,8 4,8 4,8 Mål 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Side 31

33 3.9 Brukermedvirkning Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Mål 4, Kommentarer Resultatene viser at brukerne utrykker tilfredshet med hensyn til å kunne medvirke. Sektoren har i 2011 et skår på 4,7. Dette er en økning fra forrige år og 0,2 poeng over måletallet for Drangedal kommune Resultat 4,5 4,8 4,5 4,6 4,7 Side 32

34 3.10 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Target 4, Kommentarer Resultatet av brukerundersøkelsen viser et skår på 4,9 poeng med hensyn til tilgang til informasjon. Poengsummen ligger høyere enn måltallet for Drangedal kommune, som er 4,5, og likt med fjorårets resultat for sektoren Resultat 5,0 5,2 4,8 4,9 4,9 Side 33

35 3.11 Medarbeidertilfredshet Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Kommentarer Resultatet av undersøkelsen viser at medarbeidertilfredsheten gir et skår på 4,5. Resultatet for 2011 er identisk med resultatet for 2010, og 0,2 poeng under måltallet for Drangedal kommune Virkelig 4,7 NA 4,7 4,5 4,5 Mål NA NA 4,5 4,7 4,7 Side 34

36 3.12 Sykefravær Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 5,9% 2011 I fjor 4,4% 2010 Mål 5,4% 2011 Antall sykedager Mulige dager Sykefravær <16 dager 1,7% 2011 Sykefravær >16 dager 4,1% 2011 Kommentarer Sykefraværet har vært høyere i 2011 enn tidligere år. Et resultat på 5,9 prosentpoeng ligger 0,4 prosentpoeng høyere enn måletallet som var 5,4% Virkelig 4,9% 3,6% 5,5% 4,4% 5,9% I fjor 5,6% 4,9% 3,6% 5,5% 4,4% Side 35

37 3.13 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Kommentarer Resultatet av medarbeiderundersøkelsen viser at tilgangen til informasjon gir et skår på 4,8 poeng. Dette er 0,1 poeng høyere enn resultatet for 2010, og 0,4 poeng høyere enn måltallet for Drangedal kommune Virkelig 4,1 NA 5,0 4,7 4,8 Side 36

38 3.14 Medvirkning Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 5, Mål 4, Kommentarer Resultatet av medarbeider undersøkelsen gir et skår på 5,0 poeng med hensyn til medvirkning. Dette er 0,1 poeng høyere enn resultatet for 2010, og 0,4 poeng høyere enn måltallet for Drangedal kommune Virkelig 5,1 NA 5,1 4,9 5,0 Side 37

39 3.15 Forbruk Budsjettavviket er beregnet ved (virkelig - budsjett) Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 100,0% 2011 Resultat i NOK NOK 2011 Avvik i % 0,0% 2011 Avvik i % htl 0,0% 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 97,7 % 102,0 % 94,5 % 95,1 % 97,9 % 97,3 % 99,0 % 96,1 % 94,7 % 97,0 % 96,0 % 100,0 % Avvik i % 2,3 % -2,0 % 5,5 % 4,9 % 2,1 % 2,7 % 1,0 % 3,9 % 5,3 % 3,0 % 4,0 % 0,0 % Avvik i % htl 2,3 % -2,0 % 5,5 % 4,9 % 2,1 % 2,7 % 1,0 % 3,9 % 5,3 % 3,0 % 4,0 % 0,0 % Kommentarer Sektor for oppvekst og undervisning viser i regnskapet for 2011 et forbruk lik budsjett. Sektoren har imidlertid i 2011 et mindreforbruk på kr. 0,2 mill. i forhold til budsjettet. Kr. 0,2 mill. er satt av til sektorvis disposisjonsfond. Tiltak Det avsatte disposisjonsfondet på kr. 0,2 mill. skal brukes til spesialpedagogiske tiltak i skole og spesialpedagogisk hjelp i barnehage Side 38

40 4.Helse og velferd 4.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene Resultat Verdi Dato intervall Resultat 5, Mål 4, Resultat 4,2 NA 5,0 5,3 5,0 Mål 4,5 4,5 4,5 4,5 4,5 Kommentarer I 2011 ble det foretatt brukerundersøkelser i hjemmesykepleien, hjemmehjelpen, helsesøstertjenesten og blant pårørende til beboere på sykehjemmet. Det ble totalt sendt ut 166 spørreundersøkelser, og det kom inn 70 svar. Dette gir en svarprosent på 42%. Høyest deltagelse var det blant pårørende på sykehjemmet, der svarprosenten ble 65%. Det er god måloppnåelse i alle tjenestene der det er gjennomført brukerundersøkelser. Trenden er noe nedadgående sammenlignet med fjoråret. Det er som tidligere den menneskelige faktor som scorer høyt blant brukerne. De er godt fornøyd med omsorg og vennlighet de møtes med fra ansatte. Resultatene av brukerundersøkelser blir formidlet til personalet. Noen avdelinger lager seg satsingsområder for forbedring på bakgrunn av resultatene. Effekten av brukerundersøkelser vil ofte være at den praksisen man har i det daglige arbeidet bekreftes å være god nok. Utfordringen ved gjennomføring av brukerundersøkelser er den forholdsvis lave oppslutningen sektoren opplever å ha rundt dette. Ved årets undersøkelser har sektoren fått flere tilbakemeldinger på at spørreskjemaene oppleves som vanskelige å svare på. Det er derfor et mål at undersøkelsene skal revideres før gjennomføringen i Brukerundersøkelse ved NAV Drangedal høsten 2011 som ble gjennomført i ukene 37 og 38. Side 39

41 Undersøkelsen var lagt opp elektronisk, dvs at brukere som var innom veiledningssenteret disse ukene ble anmodet om å delta via kontorets publikumsmaskiner. Brukerundersøkelsen bestod av spørsmål og påstander med tallvekting der 1 = svært lite fornøyd og 6 = svært fornøyd. NAV Drangedals score er sammenlignet med gjennomsnittet for Telemarkskontora for øvrig. Sammenlignet med resten av fylket er brukerne mer fornøyd med veilederne i Drangedal enn ved de andre NAV kontora. De gir uttrykk for at veilederne fikk de til å se nye muligheter ( 4,5/ 4,4), hadde god kunnskap om lover og regler som gjelder deres sak ( 4,9/ 4,8), at veilederne var interessert i å finne gode løsninger ( 5,2/ 5,1) og at veilederne la vekt på det brukerne hadde å si ( 5,3/ 5,1). NAV Drangedal hadde også høyere score når det gjaldt fornøydheten med ventetid for å få kontakt med rett person. Her var scoren for NAV Drangedal 4,5, mens gjennomsnittet for Telemark var 4,3. Når det gjelder områdene arbeidsretting og respekt scoret NAV Drangedal lavere enn gjennomsnittet for Telemark. I arbeidsretting ligger det at veileder snakket med bruker om muligheten for å komme i jobb/ tilbake i arbeide. Her var NAV Drangedals score 59 % mot gjennomsnittet i fylket på 77%. I påstandene som omhandler respekt var scoren 4,8 ved Nav Drangedal mens gjennomsnitt i fylket var 4,9. Deltakerne som deltok i undersøkelsen hadde anledning til å legge inn kommentarer og fritekst. Tilbakemeldingene her kan sies å være i hver sin ende av skalaen enten svært fornøyd eller ikke fornøyd og det innenfor samme områder. Eksempler her var veiledernes servicegrad, kunnskap- og kompetansenivå, kontorets beliggenhet, fysisk utforming, åpningstider, størrelse på ytelser, praktisering og tolking av regelverket. I arbeidet med resultatene av brukerundersøkelsen valgte NAV Drangedal å jobbe med områdene respekt og arbeidsretting og det ble igangsatt tiltak som skulle støtte opp om ett bedre arbeide innenfor disse områdene. Resultatet av disse tiltaka vil kontoret få en tilbakemelding på i det det gjennomføres ny brukerundersøkelse 1. kvartal 2012, dvs ukene 10 og 11. Tursti (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 40

42 4.2 Brukermedvirkning Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Mål 4, Resultat 3,9 NA 4,9 4,9 4,7 Kommentarer Sektoren er godt innenfor måloppnåelse når det gjelder brukernes fornøydhet med medvirkning. Trenden er også her noe nedadgående sammenlignet med fjoråret. Det er verd å merke seg at hjemmetjenestene har bedre resultater på dette området enn tidligere. Side 41

43 4.3 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Target 4, Resultat 3,4 NA 4,7 4,7 4,5 Kommentarer Brukernes opplevelse av tilgang til informasjon er et område det er utfordrende å imøtekomme på en god måte. Årets resultat er innenfor måloppnåelse, men også her vises det en nedadgående tendens. Også her er resultatene fra hjemmetjenesten bedre enn før. Sjukeheimen har hatt bedret informasjon mot pårørende som et av sine satsingsområder foregående år, som en oppfølging av brukerundersøkelsen Dette har ikke gitt synlige resultater i undersøkelsen for Side 42

44 4.4 Medarbeidertilfredshet Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Virkelig 4,0 NA 4,3 4,3 4,3 Mål NA NA 4,5 4,7 4,7 Kommentarer 65% av sektorens medarbeidere svarte på medarbeiderundersøkelsen i Sektoren lykkes ikke med å nå målet for medarbeidernes tilfredshet. Det er de samme forhold som tidligere år som påvirker dette. Tidspress og deltidsproblematikk er gjennomgående tema, der resultatene i medarbeiderundersøkelsen har lav score. Kommunestyret har gitt en bestilling til sektoren om å prioritere arbeidet med reduksjon av deltid. Det ble i 2011 søkt midler til dette fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Kommunen fikk ikke tilskudd. Ved inngangen til 2012 har sektoren prioritert et slikt prosjekt innenfor egne midler. Det tas sikte på oppstart av prosjektet medio Sektoren får bedre score på spørsmål som gjelder kompetanseheving enn tidligere. Verd å nevne er Demensomsorgens ABC, som startet opp i Dette er en studiering over to år som inkluderer fire fagdager. Kragerø og Drangedal samarbeider om dette og fra Drangedal kommune er det 24 deltagere. I 2011 har to lærlinger tatt fagbrev som helsefagarbeidere i kommunen. Kompetanseløftet (tilskuddsmidler fra fylkesmannen) er blant annet brukt til stipendstøtte til medarbeidere som høyner sin formelle kompetanse. I 2011 har en sykepleier fullført spesialisering innen kreftomsorg og to hjelpepleiere har fullført sin sykepleierutdanning. Flere medarbeidere er underveis i et utdanningsløp. Side 43

45 4.5 Sykefravær Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 7,7% 2011 I fjor 8,1% 2010 Mål 7,5% 2011 Antall sykedager Mulige dager Sykefravær <16 dager 2,4% 2011 Sykefravær >16 dager 5,2% Virkelig 6,5 % 8,9 % 8,2 % 8,1 % 7,7 % I fjor 7,9 % 6,5 % 8,9 % 8,2 % 8,1 % Sykefraværet for sektoren har gått ytterligere ned sammenlignet med de to foregående årene. Årsresultatet endte på 7,7 %. Dette er nesten måloppnåelse for sektoren, da målet er satt til 7,5 %. Sykefraværet har hatt en nedgang på 0,4 % sammenlignet med Mange avdelinger har svært lavt sykefravær, slik som NAV, tjenestekontoret, legekontoret, Gudbrandsveien bofellesskap og helsesøstertjenesten. Både psykisk helse og rusomsorg, det kommunale kjøkkenet, hjemmesykepleien i Stranna og Lauvåsen bokollektiv har lavt sykefravær sammenlignet med det som kan være vanlig i slike tjenester. Drangedal Sjukeheim og Bo- og avlastningstjenesten for funksjonshemmede har sykefravær på henholdsvis 8,3 og 8,6 %. Det er noe høyere enn foregående år. Dette er de største avdelingene i sektoren, og resultatet ansees som godt. Sykefraværsoppfølgingen følger vedtatte rutiner.. Noen avdelinger har hatt ekstra tiltak i regi av bedriftshelsetjenesten. Kostnadsmessig har netto utgifter knyttet til sykefravær vært noe høyere enn i 2010, på tross av nedgang i fraværet totalt sett. Sektoren nettoutgifter, inklusiv sosiale utgifter, beløper seg til ca. 1,4 millioner for Sektoren fortsetter det systematiske arbeidet for å forebygge og redusere sykefravær. Side 44

46 4.6 Tilgang til informasjon Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Virkelig 3,4 NA 4,4 4,4 4,6 Kommentarer Tilgang til informasjon for medarbeiderne er innenfor måloppnåelse og har bedre resultat enn alle tidligere år. Det har vært gjennomført intern opplæring i bruk av ansattportalen, der flere ansatte har deltatt. Informasjonsblekka til ansatte distribueres hver måned, både på ansattportalen og i papirutgave til alle avdelinger. Medarbeiderundersøkelsen gir gjennomgående bedre resultater på spørsmål som dreier seg om tilrettelegging av arbeidet og informasjon om arbeidsoppgaver, enn det har vært tidligere. 69 ansatte, av de som deltok på medarbeiderundersøkelsen har fått tilbud om medarbeidersamtale foregående år. Dette tilsvarer rundt 30% av medarbeiderne, og er en fordobling fra tidligere. Det er god score på hvordan de opplever at medarbeidersamtalene følges opp. Målet er at alle ansatte skal tilbys medarbeidersamtale årlig. Side 45

47 4.7 Medvirkning Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Virkelig 4,2 NA 4,7 4,6 4,7 Kommentarer Resultatet for medarbeidernes medvirkning er innenfor måloppnåelse og bedre enn fjoråret. De største avdelingene har månedlige partsmøter mellom plasstillitsvalgt, lokalt verneombud og leder. Sykefravær og avviksgjennomgang er faste tema på møtene. Personalmøter gjennomføres jevnlig i de fleste avdelinger. Det gjennomføres også samarbeidsmøter med hovedtillitsvalgte og hovedvernombud på sektornivå. Det er bevissthet rundt tillitsvalgtes rett til medbestemmelse. Side 46

48 4.8 Forbruk Budsjettavviket er beregnet ved (virkelig - budsjett) Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 103,2% 2011 Resultat i NOK NOK 2011 Avvik i % -3,2% 2011 Avvik i % htl -3,2% 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 91,0 % 91,6 % 93,2 % 93,2 % 95,3 % 102,0 % 101,7 % 98,9 % 100,5 % 100,7 % 101,1 % 103,2 % Avvik i % 9,0 % 8,4 % 6,8 % 6,8 % 4,7 % -2,0 % -1,7 % 1,1 % -0,5 % -0,7 % -1,1 % -3,2 % Avvik i % htl 9,0 % 8,4 % 6,8 % 6,8 % 4,7 % -2,0 % -1,7 % 1,1 % -0,5 % -0,7 % -1,1 % -3,2 % Kommentarer Sektor for helse og velferd har også i 2011 hatt et merforbruk i forhold til budsjett. Merforbruket er 3,2 %, og dette tilsvarer 3,3 millioner kroner. Til sammenligning var merforbruket i 2009 på 4,5% og i 2010 på 2,3%. Mer om merforbruket Det er som tidligere år NAV og barneverntjenesten som står for rundt 1 million av merforbruket. KOSTRA-tall for 2011, som baserer seg på regnskapstall og ikke budsjett, viser at disse tjenestene likevel har lavere driftsutgifter pr. bruker enn gjennomsnittet. Spesielt barneverntjenesten har tydelig mindre forbruk både mht. saksbehandlere i forhold til antall barn med tiltak, tiltak til hjemmeboende barn og tiltak for barn der kommunen har overtatt omsorgen. Det er fortsatt fristbrudd i undersøkelsessaker og for lav andel av barn som har tiltaksplaner. Barneverntjenesten i Drangedal har høyere andel faglærte saksbehandlere enn de vi sammenlignes med. Henleggelsesprosenten etter undersøkelser er lavere enn i andre kommuner. Ved utgangen av 2011 hadde 68 barn i Drangedal tiltak fra barneverntjenesten. I 2011 ble det tildelt øremerkede midler fra regjeringen for å styrke den kommunale barneverntjenesten. Drangedal har styrket tjenesten med 40 % saksbehandlerstilling for disse tilskuddsmidlene. I 2012 har kommunen mottatt tilskuddsmidler tilsvarende 100 % stilling for å styrke tjenesten. Rekrutteringen av faglærte medarbeidere har vært Side 47

49 god. I budsjettet for 2012 er både NAV og barneverntjenesten styrket for å få et mer realistisk budsjett. Resten av merforbruket i helse og velferd knytter seg i stor grad til hjemmetjenestene, både Granveien bo- og avlastning for funksjonshemmede, Neslandstunet og Gudbrandsveien bofellesskap har betydelig merforbruk. Dette knytter seg i stor grad til behov for innleie av ekstrahjelp, vikarer og overtid. Slik innleie styres av brukerbehov og handler om tjenestenes mulighet for å gi forsvarlige tjenester. Det er en restriktiv holdning til bruk av ekstra bemanning. Ved budsjettplanlegging for 2012 er budsjettposter knyttet til tillegg for kveld/natt/lørdag og søndagsarbeid justert. Det samme er tilfelle for budsjett til ferievikarer. Begge disse budsjettpostene har vist seg å være reelt underbudsjettert. Sjukeheimen har hatt en ekstra utfordrende periode høsten 2011 i forbindelse med MRSA smitte. Det har i hele denne perioden vært behov for leie av sykehjemsplasser i Nissedal. I tillegg har det påløpt en del ekstra utgifter knyttet til tiltak på sykehjemmet. KOSTRA-tall for 2011 viser at kommunen har lavere enhetskostnader pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester enn de vi sammenligner oss med. 4.9 Mer om innsparingskravene for 2011 Sektoren ble stilt overfor noen innsparingskrav i budsjettet for Den største innsparingen ble kanalisert til Drangedal kommunale kjøkken. Det er derfor med en viss stolthet at sektoren kan vise til at netto utgifter i 2011 er ,-kr. lavere enn i 2010 ved Drangedal kommunale kjøkken. Innsparingskravet var 1 million kroner. Sammenlignet med netto utgift i 2009, er resultatet en mindre netto utgift på 1,5 millioner i 2011 enn i Kjøkkenet har likevel et merforbruk i forhold til budsjett på ,-kr. Dette har sammenheng med at budsjettpost for matvarer ikke har blitt prisjustert på mange år, og må sies å være en reell underbudsjettering. Kjøkkenet (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Både fysioterapitjenesten og Drangedal Aktiviteter har gjennomført tiltak etter omstillingsarbeidet våren Reduksjon av tilbud ved Drangedal Aktiviteter er gjennomført. Fysioterapitjenesten har også overholdt budsjettreduksjonene. Side 48

50 4.10 Mer om hva sektor 300 har gjennomført eller deltatt i: DKE KF gjennomførte i 2010 energieffektiviseringstiltak på Drangedal Sjukeheim. Investeringen var på ,-kr eks. mva. Innsparingen første driftsår var på ca ,- kr. Dette gir en forventet PAYBACK på 1,5 år. Drangedal kommune innførte som kommune nr. 2 i Grenlandsamarbeidet, e-melding for pleie- og omsorgssektoren i oktober Dette gir mulighet for elektronisk kommunikasjon vedr. pasienter mellom pleie- og omsorgstjenestene og fastlegene. Kommunikasjonen lagres automatisk i pasientens journal, og tjener derved også som dokumentasjon. Dette gir en kvalitetsforbedring i tjenesten, øker pasientsikkerheten og gir en større effektivitet i hverdagen. Første 2,5 mnd. ble det sendt ca. 500 e-meldinger. Mange telefoner, ventetid og gule huskelapper spart! E-meldingsprosjektet i Grenlandssamarbeidet (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Multidose ble innført fra desember Dette vil si at pasientenes medisiner kommer ferdig dosert i endoseposer fra apotek. Sektoren frigjør dermed sykepleieressurser til mer direkte pasientoppfølging. Det er også en kvalitetsforbedring. Multidose (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 49

51 Dagsenter for eldre ble åpnet i oktober. Tilbud to dager pr. uke. Det er stor oppslutning om senteret, og brukerne trives. God middag og stor trivsel på Dagsenteret (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Neslandstunet og Gudbrandsveien bofellesskap ble omgjort til heldøgns bemannede boliger i april 2011, ved at det ble satt inn stasjonær nattevakt i boligene. Drangedal har på denne måten økt kapasiteten sin med 28 plasser med heldøgns bemanning. Dette har som konsekvens at beboerne kan være i bofelleskapet selv om pleie- og tilsynsbehovet øker. Øvrig bemanning er ikke økt, dette er en del av forklaringen på til dels stort merforbruk på ekstrahjelp i disse boligene. Sektoren jobber for tiden med å finne løsninger på denne utfordringen, ved å vurdere organisering og bemanning i hjemmetjenesten som helhet. Ved NAV er det innført nasjonalt kontaktsenter. Det vil si at sentralbordet betjenes sentralt for alle NAV-kontor i landet. Dette frigjør saksbehandlingsressurser til møte med brukeren. Kvalifiseringsprogrammet har god progresjon, og NAV ser gode resultater blant deltagerne. I forbindelse med samhandlingsreformen er det prøvd ut tiltak med ambulerende audiograf i kommunen. Det har vært tilbud en gang pr. mnd. ved legekontoret, og det har hatt stor oppslutning. Som et ledd i samhandlingsreformen er det også gjennomført intravenøs-opplæring for alle sykepleierne på Drangedal Sjukeheim. Intravenøsbehandling blir nå gjennomført ved sykehjemmet. Kragerø kommune har fått en million i tilskudd til arbeidet for å se på en helhetlig utvikling av Kragerø Sykehus. Drangedal og Bamble kommuner samarbeider med Kragerø om dette. Rapport fra forstudie kommer på høring i kommunene i juni 2012 Bygging av 15 FH-boliger med passivhus-standard var klar for anbudsrunde ved utgangen av året. Side 50

52 Helsesøstertjenesten, barnevernet og psykisk helse/rusomsorg ble organisert under felles leder fra september Dette følges opp med forslag om en formell organisering som Familiens Hus i løpet av Drangedal kommune er deltagende kommune i Talenter for framtida i regi av fylkesmannen. Både barnevern, NAV og helsesøstertjenesten deltar i arbeidet. Hovedhensikten for kommunens deltagelse er å iverksette langsiktige tiltak for øke gjennomføringen av videregående utdanning. Inn på tunet prosjekt. Drangedal har fått nasjonale tilskuddsmidler for se på muligheter for å styrke tiltak i gårdsbruket Oppsummering folkehelsearbeid 2010/2011 Folkehelsekoordinator etablert. i 40 % stilling fra Organisering: Forankret i kommunestyret og øverste administrative ledelse. Organisatorisk delegert til sektorleder for helse og velferd. a) Deltatt på partnerskapsmøter for folkehelsekoordinatorer i Telemark og folkehelsekonferanser b) Formidlet informasjon fra Folkehelseprogrammet og tatt initiativ til en rekke aktiviteter. Se nedenfor. c) Folkehelseråd etablert mars Hatt to møter i d) Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid e)samarbeid frivillige organisasjoner : Røde Kors, Jeger- og fiskeforening, Helselaget m.flere. Gjennomført ulike aktiviteter Folkehelseråd: Representanter: Ivar Skogvold, repr sektor for helse og velferd Lars Naas, repr sektor for teknikk og kultur Brit Elin Kilane, repr sektor oppvekst og undervisning Knut Haugen, repr for Eldrerådet Aud Skarpodde, repr for Rådet for funksjonshemmede Ulf Rønneberg; Frivillig sektor, Kragerøvassdragets grunneierforening Waldo Prinsen; Frivillig Politiker(e) Ikke oppnevnt ennå Sekretær/ folkehelsekoordinator; Kari Vogsland Hatt to møter; og i Informasjonsutveksling. Forslag til prioriteringer og tiltak Gjennomførte aktiviteter Koordinator har initiert til samarbeid om aktiviteter og i stor grad deltatt i gjennomføring; 1. Barn og ungdom: Fysisk aktivitet: 1.1 Aktiv 365. Ti elever og en lærer Drangedal ungdomsskole deltatt på 2 dagers kurs Aktivitetsdag for alle 8-klassinger (51), 50 pensjonister og 30 fremmedspråklige. Ansvarlig: Folkehelsekoordinator i samarbeid med lokalforeningene av Nasjonalforeningen for folkehelse, pensjonistlaget, Tannhelsetjenesten i Telemark, Drangedal bygdetunlag. Side 51

53 1.3. Fire fra skolesektor deltok på studietur om skolenes uterom. 1.4 Gåbuss utsatt til etter erfaringer/tips fra prosjekt Aktiv Eiker 1.5. Friluftsliv for ungdom og voksne med nedsatt funksjonsevne; 8 turer. 2. Voksne, Fysisk og psykisk helse: 2.1. I samarbeid med Mental helse arrangert temamøte om arbeid og psykisk helse Turmarsj på bygdetunet/ stien for alle. 40 barn og 15 voksne deltok i regnvær. 2.3 Drangedal kommune sponser ansatte som trener på treningsstudio 2.4 HMS-kurs om kosthold og fysisk aktivitet/ livsstil for ansatte i Drangedal kommune. 3. Eldre / Aktiv senior 3.1 Deltakelse på seminar i Bø om utearealer ved sykehjem og Fysisk aktivitet 3.2 Informasjon og tiltak gjennomført /utbedring av utearealer ved Sjukeheimen Den kulturelle spaserstokk ; Deltakelse i arbeidsgruppe. Søkte og tildelt kr av nasjonalt tilskudd. Gjennomført to store arr./ 2 konserter med ca 80 deltakere på hver. Ukentlig konsert på 4 institusjoner/bofellesskap for eldre v/drangedal kirkelige fellesråd. Frivillige; Besøkstjeneste; Leseombud, trekkspillklubben m.fl 3.4 Smiekra aktivitetssenter; Frivillige har cafe og strikke-cafè hver uke deltakere hver uke. 3.5 Eldre som ressurs / turvenn etablert. Ønsker flere. 3.6 Seniortrim i idrettshallen med fysioterapeut ukentlig.(20 deltakere) 4. Mennesker med nedsatt funksjonsevne 4.1 Tre grupper Fritid med bistand for slagrammede og unge med utviklingshemming. Friluftsliv og sosialt fellesskap. Bevissthet på sundt kosthold. 4.2 Trimgruppa på Henneseid. Gjennomfører trim og turer ute ukentlig. 4.3 Slagrammede og andre; Trening i grupper med fysioterapeuter. 4.4 Aktivitetsdager/ friluftsliv for utviklingshemmede, vinter, vår, sommer, høst.(ca 20) 4.5 Inn på tunet hvor samvær med dyr, arbeidstrening bidrar fysisk, psykisk og sosialt. 5. Universell utforming 5.1 En sti for alle rundt Motjenn/Drangedal bygdetun; Planlegging, søknader og dugnader 5.2 Utbedringer ved sjukeheimen ute og inne. Side 52

54 5. Teknikk, landbruk og kultur 5.1 Brukertilfredshet - kvalitet på tjenestene (gjelder byggesaksbehandling) Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Mål 4, Kommentar Brukertilfredsheten er god og over måltall. Liten nedgang fra i fjor. Toke Brygge på Handelsstevnet (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 53

55 5.2 Brukerundersøkelse Tilgang til informasjon (byggesak) Resultat Verdi Dato intervall Resultat 4, Mål 4, Kommentar Tilgang på informasjon fra sektoren blir oppfattet som god og stabil fra Bryggedans ved Toke. (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 54

56 5.3 Medarbeidertilfredshet Resultatet for 2011 ble 4,3, målet var 4,7. Medarbeidertilfredsheten er tilnærmet snittet for Drangedal kommune, men under måltallet så dette er fortsatt et prioritert område for forbedring. 5.4 Sykefravær Målet for sykefravær for 2011 var 5,4. Sykefraværet ble 1,8 for sektoren. Dette er et resultat sektoren er svært fornøyd med. Det vil jobbes videre med å sikre gode arbeidsforhold og for å beholde et lavt sykefravær. Side 55

57 5.5 Tilgang til informasjon - medarbeidere Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Medarbeideres vurdering av tilgang på informasjon er svært god og med tydelig økning fra Vinterlandskap (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) Side 56

58 5.6 Medvirkning - medarbeidere Resultat Verdi Dato intervall Virkelig 4, Mål 4, Medarbeideres vurdering av medvirkning gir også høy score og har økt siden Heilt Vilt i 2011 (Foto: Johnny Stene) Side 57

59 5.7 Forbruk Budsjettavviket er beregnet ved (virkelig - budsjett) Resultat Verdi Dato intervall Forbruk i % 110,2% 2011 Resultat i NOK NOK 2011 Avvik i % -10,2% 2011 Avvik i % htl -10,2% 2011 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Forbruk i % 59,3 % 61,5 % 55,3 % 66,8 % 79,9 % 81,3 % 82,8 % 75,0 % 76,0 % 74,1 % 67,2 % 110,2 % Avvik i % 40,7 % 38,5 % 44,7 % 33,2 % 20,1 % 18,7 % 17,2 % 25,0 % 24,0 % 25,9 % 32,8 % -10,2 % Avvik i % htl 40,7 % 38,5 % 44,7 % 33,2 % 20,1 % 18,7 % 17,2 % 25,0 % 24,0 % 25,9 % 32,8 % -10,2 % Kommentarer til forbruk Årsresultatet viser et merforbruk på i underkant av 1,9 mill i Hovedårsaken til dette er å finne innenfor vann og avløp der fullstendig omlegging av forskrifter for innkreving av avgifter samt økning av avgiftene til fritidsboliger gjorde budsjetteringen usikker. Til tross for økte gebyrinntekter på i underkant av 1,4 mill i forhold til i 2010 er samlet resultat for VA-sektoren 1,6 mill under budsjett. Det er også ett merforbruk på kommunale veier på som må tilskrives underbudsjettering som er kompensert i budsjett for Videre er det merforbruk på over kr innen eiendomsskatt, tiltak på boligsektoren og for brannvesenet. På grunn av unormalt høy aktivitet med fradeling/oppmåling av nye hyttetomter/hytter på Gautefallheia har oppmåling merinntekt på over i Side 58

60 5.8 Kommentarer til drifta Overføring av driftsfunksjonene innen vei vann og avløp overført til DKE KF Kommunestyret vedtok å overføre driftsansvaret og de ansatte innen drift av vei, vann og avløp til DKE KF fra Kommunedelplan for Toke og Oseidvann. Etter lang behandlingstid ble kommunedelplanen for Toke og Oseidvann stadfestet i kommunestyret i august Denne har gjennomgått en betydelig revisjon i forhold til forrige plan. Planen legger til rette for betydelig hyttebygging på utvalgte steder, har forenkla prosedyrer for mindre bryggeanlegg og innført fartsgrense nær land. Gautefallheia VA. Kommunestyra i Nissedal og Drangedal formaliserte samarbeidet om utbygging av felles vann- og avløpsanlegg på Gautefallheia. Dette prosjektet har vært krevende å få etablert, men vil etter alt å dømme være en langsiktig og miljømessig god måte å løse behovet for vann og avløp på Gautefallheia, Planstrategi: Det er satt i gang arbeid med planstrategi. Kommunal planstrategi er et nytt overordna planverktøy der formålet er å klargjøre hvilke planoppgver kommunen bør prioritere i kommunestyreperioden. Reguleringsplan for Kåsdalen, Prestehefte, Dalane vedtatt juni Eiendomsskatt: Det pågår løpende taksering, fastsettelse av takst og klagebehandling. Kommunestyre vedtok i budsjettmøte i desember 2011 å øke promillen fra 2 til 4 for Drift og vedlikehold 1531 Kommunale veier Det er utført normal drift og vedlikehold på de kommunale veiene og plassene. Vinterdriften av veinettet er i hovedsak utsatt på konkurranse. Det vil si at det er lokale entreprenører og maskineiere som utfører 85% av disse oppgavene. Det ble utført normalt og generelt drift på veinettet. Det ble gjennomført noe vedlikehold som grøfting på noen strekninger på grusveiene. Investering: Det er utført forsterkningsarbeider på Oseidveien. Det er gjort oppstart på ny vei Dalane Fjerdingdmyrdalen Drikkevannsproduksjon. Normal drift og nødvendig vedlikehold på vannverkene. Det har vært stabil og god drift i Ingen avvik når det gjelder kvalitet av levert drikkevann. Investering; Detaljprosjektering av ny brønn på Bostrak. Prosjektering av nytt drikkevannssystem på Gautefallheia Drikkevannsdistribusjon Generell drift på ledningsnettet. Det er ca. 50 % lekkasje på ledningsnettet. Lekkasjeprosenten varierer på de forskjellige vannverkene. Det blir brukt resurser på å finne lekkasjepunkter på hovedledningsnettet, men dette er tidkrevende og kostbart. Situasjonen er den at det er tettet noen lekkasjer og det har oppstått nye lekkasjer. Aktiviteten på området for å redusere lekkasjeandelen på ledningsnettet må økes. Side 59

61 Detaljprosjektering av ledningsnett mellom Bostrak og Bø samt vannbasseng på Bø/Bostrak Avløpsrensing. Generell drift på avløpsrenseanleggene. Anleggene på Bostrak, Henseid og Drangedal sentrum er forholdsvis av ny dato og disse går godt. Det blir driftet godt på anleggene på Neslandsvatn, Bø og Gautefall slik at også disse går bra og tilfredsstiller kravene til renseeffekt. Det blir bygd nytt renseanlegg på Neslandsvatn i løpet av Renseanlegget på Bø blir nedlagt i løpet av 2012/13. Renseanlegget på Gautefallheia blir nedlagt innen Dette vil føre til at kommunen vil ha fire forholdsvis nye og oppdaterte renseanlegg. Investering; Ny taktekking på Gautefall RA. Prosjektering av nytt renseanlegg på Neslandsvatn Avløpsinnsamling. Normal og generell drift av ledningsnett og pumpestasjoner. Byttehandel (Foto: Hilde Tveit Kirkeby) 5.10 Kultur Kulturkontoret har ansvar for følgende overordna felt på kulturområdet: - Idrett - Kulturvern - Scenekunstfeltet (musikk, dans og teater) - Bildende kunst Dette innebefatter bl.a. ansvar for rådgivning og informasjon ut til lag og foreninger, saksbehandling, prosjekt- og planarbeid. Side 60

62 Stillingsressurser Kulturkonsulent 85 % (15 % studiepermisjon), 30 % engasjement på kulturkontoret, 25 % daglig leder Drangedal bygdetun. Saksbehandling: Administrativ behandling av søknader i tillegg til saker lagt frem for politisk behandling i formannskapet og kommunestyret. Kulturmidler: Den største delen av tilskudd til kulturtiltak i Drangedal formidles gjennom Aktivitetstilskudd (41 søknader), utdeling av grendekretsmidler, tilskudd til drift av idrettslag og større arrangementer øremerket i budsjettet. Ut over dette er det gitt tilskudd til prosjektstøtte formidlet gjennom Drangedal kulturråd, dirigentstøtte til korps, tilskudd øremerket PU, tilskudd øremerket Den kulturelle Spaserstokken i Drangedal og div. enkeltsøknader. Til idrettsformål ble det gitt tilskudd til drift og vedlikehold av private idrettsanlegg, barne- og ungdomssatsing, lysløyper, kurs og spes. tiltak. Det ble gitt tilskudd til løypekjøring, ulike idrettsarrangementer og kommunal andel spillemidler. Til anlegg ble det også gitt tilskudd til Sti rundt Motjenn, trinn 2. Til større arrangementer, ble det gitt tilskudd til Drangedal Folk Fest, Drangedalsdagene og Heilt Vilt i Drangedal. Planarbeid: Kommunedelplan for idrett- og fysisk aktivitet (revidering tekstdel og rullering handlingsplan). Diverse tiltak/prosjekt: Sekretariat i Den kulturelle spaserstokken i Drangedal. Mottatt kr ,- i tilskudd fra Kulturdepartementet. Den kulturelle Spaserstokken er et nytt satsingsområde rettet mot seniorer i kommunen. Det ble totalt gjenomført 325 arrangementer ved institusjoner, 1 tur og 12 øvrige arrangementer. Prosjekt kultursal i Drangedal 1-10 årige skole Prosjekt Toke Brygge Rådgivning/samarbeid med lag og foreninger: Deltatt på møter med Drangedal Idrettsråd Deltatt fast på møter med Drangedal kulturråd I tillegg til ulike lag og foreninger som har søkt bistand og hjelp, har kulturkontoret hatt tett samarbeid med bl.a. Drangedal Folk Fest og Heilt Vilt i Drangedal Planlegging og deltakelse i ulike arrangementer: I løpet av året har kulturkontoret deltatt med planlegging og gjennomføring av bl.a. Drangedalsdagene, UKM, Friluftskino Heilt Vilt, Mann a Huse og 17. mai Informasjon: Redaktøransvaret for kommunens hjemmesider ligger til kulturkontoret. Det ble nedsatt en egen redaksjonsgruppe bestående av representanter fra alle sektorene. I tillegg har kulturkontoret påtatt seg ansvar for formidling av kommunens virksomhet på Facebook gjennom sider for Drangedal kommune, Drangedalsdagene, Toke Brygge og Drangedal bibliotek. Side 61

63 Øvrig arbeid: I tillegg til ovennevnte har kulturkonsulenten ansvar for, eller bidratt med følgende: Kulturkalender i samarbeid med Vinter- og Sommeravisa (formidlet til alle hustander i Drangedal og Nissedal i tillegg til ulike møteplasser og formidlingsarenaer) Kulturpris Sekretær i Ad-hoc utvalg kultur Deltatt i kommunens styringsgruppe for NRK TV-aksjonen Deltatt i 17. mai komité Gjennomført kulturhistoriske vurderinger i forbindelse med byggesaker Bistått Drangedal Bibliotek om oppussing av lokalene 5.11 Kart, brann og oppmåling Oppmålingsavdelingen har fortsatt stor aktivitet og det er behandlet ca. 95 saker som omfatter gjennomføring av oppmålingsforretning og metrikkelføring, av disse er 62 nye hyttetomter, 4 nye boligtomter og resten er andre typer saker som fradeling av tidligere festetomt, tilleggstomt og tomt til annet formål. Videre er det fullført 55 av de gamle sakene som er blitt opprettet med midlertidig kartforretning. Avdelingen matrikkelfører også alle jordskiftesaker som blir krevd og senere gjennomført. Det samme gjelder grunnerver til offentlig vei, utvidelse av eksisterende eller ny veigrunn. I følge FDV avtalen inngått mellom kommunen og Statens kartverk for en del kartbaser har kommunen ansvaret for ajourhold basene og har levert oppdaterte data til Kartverket. Brannvesenet har hatt 37 registrerte utrykninger som fordeler seg slik: 3 brann i bygning, 5 trafikkulykker, 2 grassbranner, 1 pipebrann, 22 falske/unødige meldinger og 4 andre utrykninger. To av mannskapene har gjennomført blålys kurs Landbruk og viltforvaltning: Jordbruket i Drangedal er inne i en god utvikling. Vi har fått unge krefter inn som melkeprodusent. Utviklingen innen fjørfe fortsetter med uforminsket kraft. Ved utdeling av spesialitetsmerket fra «Matmerk» forsynte Drangedal seg med 4 av 9 utdelte på landsbasis. Med sterk oppmerksomhet både i lokal og landsdekkende presse, er dette en sterk drivkraft i Drangedalsjordbruket. Planlagt utvikling i 2012 vil sette markante spor etter seg. Noe nedgang i saueholdet i Inn på tunet satsingen med prosjekt for å utvide brukergruppene er i full gang. Det blir stadig færre kornprodusenter i Drangedal, det nærmer seg null. Noe bedring i de økonomiske vilkårene gir et håp om en lysere fremtid. Hogsten har tatt seg opp fra bunnåret i 2009, og er for 2011 på kubikk, noe som er litt over gjennomsnittet siste 10 år. Dette kvantumet er halvparten av det som er mulig å ta ut fra skogen i Drangedal hvert år og man har derfor et stort uutnyttet potensiale. Det er vedtatt bygging av et flisfyrt sentralvarmeanlegg i sentrum. Planen er å starte bygging i august Fjernvarmeanlegg basert på bioenergi blir stadig etablert i fylket og når man er ferdig med å bygge ut de prosjekter som er under arbeid kan man anta et behov på tømmer i regionen som kan passere kubikk. Denne økte etterspørselen vil være viktig for skogeierne i Drangedal, og regionen som sådan, for å øke etterspørselen av virke fra skogen. Bioenergi er og viktig som klimatiltak for å redusere bruken av fossilt brensel. Når det gjelder planting og ungskogpleie er aktiviteten for lav. Særlig gjør dette seg utslag innenfor ungskogpleie. Ungskogpleie er viktig for å sikre god kvalitet og prioritere ønskede treslag i framtidsskogen. Side 62

64 I Drangedal er planteaktiviteten på gjennomsnittet i Telemark, men under landsgjennomsnittet. Det plantes for lite og for glissent på en del områder. Det å sikre tilfredsstillende foryngelse er viktig og et nasjonalt mål. Mulighetene i Drangedalsskogbruket er store. Utfordringen blir å opprettholde aktiviteten slik at man ikke mister kompetanse og entreprenører, samt sikrer rekrutteringen. Den kommunale skogforvaltningen i Drangedal har og ansvaret for skogbruket i Kragerø, noe som gjør at distriktet er stort og hovedutfordringen ligger i å få utført tilstrekkelig med kontroller, samt drive veiledning ut mot skogeierne. Elgforvaltning Per 2011 er det beregnet å være i overkant av 1000 elg etter jakt i Drangedal. Elgtettheten økte fra en beregnet tetthet i underkant av 1000 elg etter jakt i 1986 til et «toppnivå» i 1999 med en beregnet elgtetthet rundt 1900 elg etter jakt. De høye jaktuttakene i perioden 1998/ /07 førte til en jevn reduksjon i elgtettheten. Fra 2007 har den beregnede tettheten holdt seg stabil i overkant av 1000 elg etter jakt. Jaktuttaket på 260 elg i 2011 er forventet å gi en stabil elgtetthet frem mot jakta Per 2011 har man et kjønnsforhold rundt 2,1 ku per okse. Bestandskondisjonen blir vurdert ut fra slaktevekter for kalver og ungdyr, samt kalv- og tvillingratene fra sett elg. Den gjennomsnittlige slaktevekta for kalver og ungdyr i 2011 var på henholdsvis 48 og 111 kg. Kalveraten og tvillingraten falt kraftig i Drangedal i perioden Etter dette har både kalvraten og tvillingraten vært stabile på lave nivå. I 2011 ble det observert 0,5 kalv per ku og 5 % tvillingandel (1,05 kalv per kalveku). Dette er mye lavere nivå enn ønsket. Sammenlignet med resten av Norge er bestandskondisjonen i Drangedal dårlig. Hjorteforvaltning Tettheten av hjort ser fremdeles ut til å øke kraftig i Drangedal. I 2011 ble det felt totalt 61 hjort, noe som er ny rekord. Det blir observert ca. 3,5 elg per hjort under jakta. Bestandskondisjonen hos hjorten i Drangedal er god. Kalveraten ser heller ut til å være noe økende enn minkende, og ligger rundt 0,6 kalv per hind. Slaktevektene for kalver og ungdyr holder seg brukbare. I 2011 var snittvektene henholdsvis 28 og 51 kg. Side 63

65 Skogdag (Foto: Thor Wraa) Side 64

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2017 ÅRSRAPPORT 2017 Det store bildet Arendal 2017 Mye godt arbeid til beste for innbyggere, næringsliv og besøkende Netto driftsresultat for Arendal kommune konsern i tråd med

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2018 Samlet sett er prognosen for 2018 et overskudd på fem millioner. Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Årsregnskap Resultat

Årsregnskap Resultat Årsregnskap 2018 Resultat Regnskap i null Kommunens inntekter på driften var på ca 5,97 mrd kroner, mens utgiftene utgjorde 6,04 mrd kroner. Med tillegg av netto finansutgifter (renter og avdrag på lån)

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet Kontrollutvalget Formannskapet 15.02.2018 Kontrollutvalget 27.02.2018 Regnskap 2017 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Årsmelding 2012 Drangedal kommune

Årsmelding 2012 Drangedal kommune Årsmelding 2012 Drangedal kommune Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentarer... 3 1. Årsberetning for 2012... 5 1.1 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon... 5 1.2 Økonomisk utvikling... 5 1.3 Statlig

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Styresak Driftsrapport august 2017

Styresak Driftsrapport august 2017 Direktøren Styresak 077-2017 Driftsrapport august 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 28.09.2017 Møtedato: 04.10.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport august 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. August 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE August 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd mot revidert budsjett på 5 millioner. Dette gir en prognose for netto driftsresultat

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom

Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom 26.06.2019 Sterk gjeldsvekst og noen flere kommuner med lite økonomisk handlingsrom Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2018 viser at korrigert netto lånegjeld 2 økte med nesten 30 mrd. kroner til 366

Detaljer

Styresak Driftsrapport juni og juli 2017

Styresak Driftsrapport juni og juli 2017 Direktøren Styresak 068-2017 Driftsrapport juni og juli 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 23.08.2017 Møtedato: 31.08.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport juli 2017 Innstilling til

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse

Namsos kommune. Saksframlegg. Rådmann i Namsos. Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2015/2847-2 Saksbehandler: Gunnar Lien Saksframlegg Gjeldsbelastning i kommunal sektor - Riksrevisjonens undersøkelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017.

SAKSFRAMLEGG TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL Rådmannen redegjør for økonomisituasjonen pr. utgangen av august 2017. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 17/551 TERTIALMELDING TIL KOMMUNESTYRET - 2. TERTIAL 2017 Saken skal behandles i følgende utvalg: Rådmannens innstilling: Kommunestyret

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan

Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan Kommunedirektørens forslag Kortversjon 25. oktober 2019 Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Politisk behandling av Handlings- og økonomiplan 2020-2023 Formannskapet i Stavanger 28. november Kommunestyret

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter. Regnskapsskjema 1A Driftsregnskapet Regnskapsskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter Intern hovedoversikt I henhold til forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde Vedlegg

Detaljer

Levanger kommune Møteinnkalling

Levanger kommune Møteinnkalling Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 02.05.2007 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Årsmelding med årsregnskap 2015

Årsmelding med årsregnskap 2015 Årsmelding med årsregnskap 2015 Presentasjon for komiteene 09.05.2016 Agenda Prosess Økonomiske nøkkeltall Oppfølging innsatsområder Årsrapporter fra kommunalområdene Komiteene 09.05.2016 2 Prosess Årsregnskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret

Årsmelding og årsregnskap Presentasjon til kommunestyret Årsmelding og årsregnskap 2013 Presentasjon til kommunestyret 26.05.2014 1 Agenda Prosess Nøkkeltall Befolkningsutvikling Økonomisk situasjon Driftsregnskapet Finansiell situasjon Investeringsregnskapet

Detaljer

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad

Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre` Bakker Sten Morten Henningsmoen Roy Gunnar Løvstad MARKER KOMMUNE Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Marker rådhus Møtedato: 03.12.2015 Tidspunkt: 17.00 Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kjersti Nythe Nilsen Morten Andre`

Detaljer

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter

Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter Drammen bykasse årsregnskap Hovedoversikter DRAMMEN BYKASSE ÅRSREGNSKAP Hovedoversikter I hht. forskrift om årsregnskap Vedlegg 1 sskjema 1A Driftsregnskapet sskjema 1B Driftsregnskapet fordelt på programområde

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst

Fredrikstad kommune Månedsrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Statusrapport per oktober 2010 for Utdanning og oppvekst Sykefravær 12,0% 10,0% 8,0% 6,0% 4,0% I år I fjor Mål 2,0% 0,0% Fravær hittil i år Samlet fravær Egenmeldt Legemeldt I arb.g.perioden Utdanning

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gro Øverby Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 19/1782 SAKEN AVGJØRES AV: Kommunestyret ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2018 Rådmannens innstilling 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap

Detaljer

Styresak Driftsrapport april 2017

Styresak Driftsrapport april 2017 Direktøren Styresak 039-2017 Driftsrapport april 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 12.05.2017 Møtedato: 15.05.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport april 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr

Årsregnskap. Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr Årsregnskap Interkommunalt Arkiv i Vest-Agder IKS IKAVA Org.nr. 971 531 673 2016 Driftsregnskap 2016 DRIFTSINNTEKTER Note Regnskap 2016 Budsjett 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter -117 371-105

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus

Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler. Asker rådhus Delprosjekt A/P 4 Økonomisk politikk og handlingsregler Asker rådhus 06.12.2017 Agenda: Godkjenning av innkalling og møtebok fra møte 19.10.2017 Status for gjennomføringsplan Handlingsprogram 2018-2021,

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2018 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2017 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 75,1 pst av brutto, en økning

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: 69 19 96 00 e-post: post@aremark.kommune.no 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Formannskapet innkalles til møte på Rådhuset Torsdag 04.06.2015 kl. 08:00

Detaljer

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899

BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN LEBESBY KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 LEBESBY KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 18.12.2012 PS sak 68/12 Arkivsak 12/899 1 Lebesby kommune Sentraladministrasjonen 9790 KJØLLEFJORD Økonomi Rådmannen Saksnr. Arkivkode

Detaljer

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda

Nesset kommune Økonomiplan Fellesnemnda Nesset kommune Økonomiplan 2019-2022 Fellesnemnda 28.11. Arbeid med økonomiplan rundskriv til enhetslederne - juni Inneholder foreløpig rammer basert på lønns- og prisvekst, samt forrige års økonomiplan.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Trivselsundersøkelse

Trivselsundersøkelse Trivselsundersøkelse Nedenfor har vi satt opp en del spørsmål om hvordan du trives på jobben. Du skal foreta en rangering fra 1. (svært liten grad) til 6 (svært stor grad ). Sett kryss i den ruta du mener

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan

Kommunestyre 1. november Rådmannens forslag til årsbudsjett Økonomiplan Kommunestyre 1. november 2010 Rådmannens forslag til årsbudsjett 2011 Økonomiplan 2012-2014 Statsbudsjett Deflator 2,8 % Mindre andel av finansieringen av kommunene skal skje via skatt. Det kommunale skatteøret

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

Årsmelding 2013. Drangedal kommune

Årsmelding 2013. Drangedal kommune Årsmelding 2013 Drangedal kommune Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentarer... 3 1. Årsberetning for 2013... 5 1.1 Vesentlig og sentral økonomisk informasjon... 5 1.2 Økonomisk utvikling... 5 1.3 Statlig

Detaljer

REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Kontrollutvalget

REGNSKAP OG ÅRSBERETNING Kontrollutvalget REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2016 Kontrollutvalget 10.05.2017 Politisk behandling av årsregnskap, årsberetning og årsmelding for 2016 30.03 Kommunestyret - informasjon 10.05 Kontrollutvalget - uttalelse til

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Dato: 26.2.2018 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2017 Kart kommuner med svar Svar fra 221 kommuner (utenom Oslo) og 17 fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2017 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Styresak Driftsrapport mars 2017

Styresak Driftsrapport mars 2017 Direktøren Styresak 031-2017 Driftsrapport mars 2017 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 19.04.2017 Møtedato: 25.04.2017 Vår ref: 2017/603 Vedlegg (t): Driftsrapport mars 2017 Innstilling til vedtak:

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Styresak Driftsrapport september 2018

Styresak Driftsrapport september 2018 Direktøren Styresak 081-2018 Driftsrapport september 2018 Saksbehandler: Marit Barosen Dato dok: 31.10.2018 Møtedato: 12.11.2018 Vår ref: 2018/729 Vedlegg (t): Driftsrapport september 2018 Innstilling

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl

Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl Administrasjonssjefens årsregnskap 2015 Før revidering, mandag 15. februar kl. 16.00 Agenda 1. Hovedstørrelser i driftsregnskapet 2. Status pr kommunalområde 3. Skatt og inntektsutjevning 4. Langsiktig

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger.

Møteinnkalling. Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg samme dag. Se egne innkallinger. Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 28 Utvalg: Møtested: Formannskap Dato: 16.05.2011 Tidspunkt: 13:30 Kommunestyresalen, Rødberg Det vil bli avholdt møter i Valgstyret og Administrasjonsutvalg

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget

Harstad kommune. Regnskap Formannskapet. Kontrollutvalget Formannskapet 14.02.2019 Kontrollutvalget 12.03.2019 Regnskap 2018 Harstad kommune Rådmann Hugo Thode Hansen Økonomisjef John G. Rørnes Regnskapsleder Rita Kristensen Behandling regnskap og årsrapport

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2019 Prognose for årsresultat MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2019 Det forventes et regnskapsmessig overskudd på 8 millioner kroner. Dette er status ut mai, dvs. at vedtak ved behandlingen av 1. tertial

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget i Lardal. Dato: kl. 09:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 16/00221

MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalget i Lardal. Dato: kl. 09:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 16/00221 MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Lardal Dato: 23.05.2017 kl. 09:00 Sted: Kommunestyresalen Arkivsak: 16/00221 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Møteleder. Protokollfører: Ivar Dillan, kontrollutvalgsleder

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014.

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN 21.05.2014. MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formanskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/14 14/970 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Detaljer

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT

FINANSFORVALTNINGSRAPPORT FINANSFORVALTNINGSRAPPORT 2013 FINANSFORVALTNINGSRAPPORT Gran kommunes finansreglement ble vedtatt av kommunestyret den 16.12.2010 i k-sak 119/10 som en følge av ny forskrift om kommunal finansforvaltning

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2015/1147-1 Saksbehandler: Anita Ulstad,Strategisk rådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG

HOVEDRAMMER DRIFT RÅDMANNENS FORSLAG HOVEDRAMMER DRIFT 2015-2018 - RÅDMANNENS FORSLAG HOVEDRAMMER DRIFT Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett ØKONOMIPLAN Vekst fra Vekst fra Beløp i 1.000 kr 2013 2014 2014 2014 2015 2016 2017 2018 oppr. 2014

Detaljer

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr

Skjema 1A Hovedoversikt drift Tall i hele 1000,- kr Skjema 1A Hovedoversikt drift Skatt på inntekt og formue -97 858-98 342-104 535-105 695-106 866-108 049 Ordinært rammetilskudd -123 190-123 395-123 113-121 977-121 090-119 834 Skatt på eiendom -28 020-19

Detaljer