Styresak. Adm. direktør legger herved fram for styret adm. direktørs driftsorienteringer nr. 6/2012.

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Arild Johansen og Gro Simonsen Styresak 59/ O Adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 6/2 Arkivsak 2/33/33 Bakgrunn: Adm. direktør legger herved fram for styret adm. direktørs driftsorienteringer nr. 6/2. Forslag til vedtak: Styret tar adm. direktørs driftsorienteringer nr. 6/2 til orientering.

2 1 OVERORDNEDE VURDERINGER Sommerferien står for døren og det har vært arbeidet godt i foretaket med planleggingen av denne siden november 2. Det har vært krevende å sikre at driften kan avvikles smidig mens medarbeiderne avvikler velfortjent ferie. Det planlegges med redusert elektiv kapasitet i foretaket for å klare dette, som i samtlige andre helseforetak. Selv om det har vært krevende å få på plass sommerplanene, er foretaket bedre forberedt for sommerperioden enn noen gang tidligere. Den reduserte elektive kapasiteten medfører at lavt prioriterte konsultasjoner og behandlinger må skyves til over sommeren for å kunne ta inn de det haster mer med. Dette medfører risiko for noe økede ventetider og flere fristbrudd over sommeren. Det er lagt planer i de enkelte enheter for å redusere denne risikoen mest mulig, men prognosen er at foretaket vil komme ut av sommeren med en økning i gjennomsnittlig ventetid til tross for tiltakene. Dette blir en utfordring som foretaket umiddelbart over sommeren må ta fatt i. Det er likevel grunn til å tro at økningen i gjennomsnittlig ventetid og fristbruddsituasjonen i mindre grad vil bli forverret over sommeren enn i tidligere år, på bakgrunn av de planer som er lagt. 2 VIRKEMIDLER 2.1 Strategier Foretaksmøte i Helse Stavanger HF Det ble avholdt foretaksmøte i Helse Stavanger HF den Signert protokoll fremlegges til orientering i styresak 64/ O. Ekstern dagkirurgi, brystdiagnostisk senter Helse Stavanger HF har gjennom prosjekt "Ekstern dagkirurgi" arbeidet med anskaffelse av lokaler til leie for dagkirurgi og brystdiagnostisk senter fra høsten 2. Dette arbeidet gjøres i tråd med styrevedtak fra september 29 i sak 73/9 og nye oppdateringer av beslutningsgrunnlaget, senest høsten 2. Arbeidet var forventet gjennomført innen juni 2. Arbeidet med valg av tilbyder pågår imidlertid ennå. Sak til styret om leie av lokaler for ekstern dagkirurgi/brystdiagnostisk senter utsettes derfor til høsten 2. Prosjekt sykehusutbygging Prosjektet arbeider fortsatt i henhold til godkjent framdriftsplan. Prosjektet arbeider nå med utredningene for de alternative retninger for ny sykehusutbygging. Konsulentfirmaet Hospitalitet AS er engasjert i dette arbeidet og det er foreløpig presentert illustrasjoner på nytt sykehus og fullstendig utbygging på Våland. Hospitalitet AS vil sluttføre sitt oppdrag for prosjektet i løpet av juni måned, i denne omgang. Prosjektet har løpende kontakt med eksterne samarbeidspartnere. Det ble avholdt møte med Stavanger kommune Ny virksomhetsmessig utviklingsplan ble presentert, og kommunen gav i møtet positive tilbakemeldinger på denne planen. 2

3 Det ble også vist en illustrasjon av en mulig utbygging på Våland, og det ble meldt om ulike forutsetninger som kommunen kan påvirke og som må være tilstede dersom dette alternativet skal være gjennomførbart. Virksomhetsmessig utbyggingsplan ble også presentert i fellesmøte mellom styret for Helse Stavanger HF og styret for Helse Vest RHF den Det vil bli innkalt til et felles møte med alle kommuner sommer/høst 2 for å gi lik og god informasjon og status om arbeidet. Adm. direktør regner med å fremlegge ny styresak om prosjektet til styrets drøfting i august og til styrets beslutning i september 2. Saken vil være konsentrert om bygningsmessig utviklingsplan for de tre ulike retningene, to-senter modell, nytt sykehus og utbygging på Våland. Utbyggingsprosjekter Prosjekt ny barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Det er ikke meldt nevneverdige avvik fra hovedtidsplan eller fra byggebudsjettet. Prosjektet er i tett dialog med Intern service vedrørende diverse leveranser fra drift, innen renhold, kjøkkenutstyr og tekstilforsyning. Det er avholdt eget møte med Psykiatrisk divisjon og Intern service for å forberede flytteprosessen. Planlagt overlevering fra prosjekt til driftsorganisasjonen er satt til og det forventes at bygget vil være innflyttet og tatt i bruk innen Offisiell åpning av BUPA blir onsdag Prosjekt Stavanger DPS Det vises til styrets vedtak i møte (sak 48/ B) om å føre prosjektet til detaljering og utføring. Saken er sendt videre til Helse Vest RHF som antas å ville fremlegge den til styrebehandling i juni 2. Så snart alle formelle vedtak er gjort vil arbeidet med detaljering og programmering starte. Byggingen er beregnet å kunne starte i november/desember 2. Styret vedtok i styresak 48/ B at bygget skal utføres innenfor hovedrammen på kr. 195 mill. Dette er samme ramme som ble vedtatt av styret i september 2 under behandling av skisseprosjektet, styresak 94/ B. Det ble ikke avdekket spesielle problemstillinger i forprosjektet og alle usikre forhold som var meldt omkring miljøplanen er avklart og bekreftet ikke å ville gi særlige utfordringer. Prosjekt kardiologisk intervensjon MOBA3 Prosjekt kardiologisk intervensjon MOBA3 er opprettet. Styringsgruppe er oppnevnt av adm. direktør med prosjektdirektør som leder. Det er leid inn prosjektledelse fra Hospitalitet AS og oppstartsmøte ble avholdt Prosjektet er vedtatt gjennomført i 2 og satt opp på årets investeringsplan med kr. 25,7 mill., styresak 18/ B. 3

4 Prosjektet er nå i prosess med å utarbeide framdriftsplaner samt detaljering og prosjektering av arbeidet. Det er avtalt nytt styringsgruppemøte som blant annet vil behandle styringsdokument, framdriftsplan og mer detaljerte kalkyler for prosjektet. Parallelt med planleggingen av innredningen pågår også arbeidet med innkjøp av medisinsk teknisk utstyr. Et vesentlig fokus i prosjektet er å sikre samme framdrift på arbeidet med innredning som innkjøp og installering av nytt utstyr. Renoveringsprosjekt Mikrobiologi «Nytt» prosjekt for sluttføring av renovering av mikrobiologibygget har vært i prosess siden Styringsgruppe ble etablert og det avholdes ukentlige møter. Det er fortsatt god styring i prosjektet men det har tidvis vært utfordringer når det gjelder koordinering av ulike leverandører, noe som er viktig for å holde fremdrift oppe og kostnadene lavest mulig. Fortsatt regner en med å ferdigstille prosjektet innen utgangen av juni måned i år. Regnskapet følges detaljert og det er pr. utgangen av mai gitt en sluttprognose for gammelt og nytt prosjekt på totalt kr. 46 mill. Dette er i tråd med beste estimat som ble gitt i februar i år. Overordnet ledelse av avdeling Barneklinikken Administrerende direktør ba i møte divisjonsdirektør ved Kvinne- og barnedivisjonen om å utarbeide en plan for innføring av enhetlig ledelse i den overordnede organiseringen ved avdeling Barneklinikken. Ferdig plan skulle forelegges adm. direktør før Planen skulle ta hensyn til de prinsipper for omorganisering som er lagt til grunn i Medisinsk divisjon med innføring av avdelingssjefer, og en organisering i tråd med Rundskriv I- 9/22 fra Helse- og omsorgsdepartementet om enhetlig ledelse på alle nivå. Planen ble ferdigstilt , og oversendt adm. direktør for videre behandling og beslutning. Adm. direktør har godkjent planen. Det nye organisasjonskartet for avdeling Barneklinikken blir som følger: Divisjonsdirektør Kvinne- og Barnedivisjonen Avdelingssjef avdeling Barneklinikken Ledergruppen avdeling Barneklinikken Rådgiver Kvalitetskoordinator (midlertidig omgjort) Seksjon Generell Barnemedisin 4D Avdelings- Seksjon Nyfødt/ intensiv 3D Avdelingssykepleier Seksjon Akutt/Kreft hos barn 3E Avdelingssykepleier Seksjon barnepoliklinikken Avdelingssykepleier Fagseksjon Generell Barnemedisin Seksjonsoverlege Fagseksjon Nyfødt/ Intensivmedis Seksjonsoverlege Fagseksjon Akutte barnesykd./kreft Seksjonsoverlege Fagseksjon Barnepoliklinikk Seksjonsoverlege Tverrfaglig gruppe BK Tverrfaglig koordinator 4

5 Planen innebærer at det innføres en avdelingssjef for avdeling Barneklinikken som har det totale overordnede ansvaret for drift av avdeling Barneklinikken. I den nye organisasjonsmodellen utgår stillingene som avdelingsoverlege og oversykepleier. Det vil bli ansatt medisinskfaglig rådgiver (deltidsstilling) i stab hvis avdelingssjefen blir en sykepleier, alternativt sykepleiefaglig rådgiverstilling hvis avdelingssjefen blir en lege. Utkast til stillingsbeskrivelser er utarbeidet. 2.2 Medarbeidere HMS Gjennomførte aktiviteter i HMS-avdelingen i mai måned omfatter bl.a.: Gjennomgang av ansattskader ved Psykiatrisk divisjon i tidsrommet 2 og 1. tertial 2. Det er skissert en rekke forslag til korrigerende tiltak. Divisjonen har iverksatt en rekke strakstiltak og utarbeiding av handlingsplan pågår. Kurs: Helsefremmende Arbeidsplasser. AMU-opplæring for nye AMU-medlemmer, siste kurs av totalt 3. Fagsamling for kollegastøtter ved Psykiatrisk divisjon. Kurs: Gravid og frisk. Pågående HMS revisjoner: Stikkskader. Deltakelse ved dialogmøte 1, meget ressurskrevende for BHT. Pågående arbeid: Det arbeides med stoffkartoteket, ergonomisk tilrettelegging i enkeltsaker og i byggeprosjekter, vurdering av møbler og utstyr, yrkeshygieniske problemstillinger i byggesaker, oppfølging av sykmeldte og tilretteleggingsarbeid, helseovervåking, undervisning og bistand for ledere, avdelinger og grupper, bistand i forbindelse med planlagt ISO 141 sertifisering. 2.3 Samarbeidspartnere og andre ressurser Samhandling mellom Helse Stavanger HF og kommunene Avtalene mellom kommunene og Helse Stavanger HF Avtalene er nå ferdig forhandlet mellom partene og ligger ved som egen sak til styrebehandling i dette styremøte. Strategisk ledermøte 2 Strategisk ledermøte, representert ved øverste politiske og administrative ledelse i kommunene og øverste ledelse i helseforetaket, blir i år avholdt. september i Aulaen på sykehuset. Samhandlingsutvalget er ansvarlig for å arrangere Strategisk ledermøte. I henhold til overordnet avtale som er forhandlet fram, skal strategisk ledermøte: Drøfte saker av strategisk og helsepolitisk karakter som naturlig følger av formålet med denne avtalen. Bidra til å utvikle samarbeidet mellom kommunene og helseforetaket slik at pasient/bruker opplever en helhetlig og sømløs helsetjeneste. Arbeide aktivt for å videreutvikle gjensidig tillit mellom partene. Drøfte og vurdere eventuelle behov for justeringer og endringer i avtaleverket. 5

6 Tema for møte i år blir samhandlingsreformen og arbeidet med utarbeidelse av avtalene. Leder i Stortingets helse- og omsorgskomite Bent Høie er invitert og har sagt ja til å si noe om hvorvidt samhandlingsreformen synes å svare til forventningene så langt, sett fra hans ståsted og i lys av alle avtalene som er inngått. Forhandlingslederne fra henholdsvis kommunene og foretaket vil i tillegg utfordres til å gi en evaluering av første runde med forhandlinger. Hospitering Fra ordningen ble innført i 28 for alt helsepersonell, har 58 fra helseforetaket hospitert i kommunene og 191 fra kommunene har hospitert i helseforetaket. Tilbakemeldingen fra hospitantene er overveiende positive og synes å oppfylle ønske om bedret samhandlingskompetanse. Det er nå annonsert nye uker for hospitering som til høsten er uke 43 og 44 ut i kommunene og uke 46 og 47 inn i helseforetaket. Søknadsfrist er satt til 15.juni. Hospitering tilbys både vår og høst etter et strukturert opplegg beskrevet i egne retningslinjer som ligger på helseforetaket sin hjemmeside Målet med hospiteringen er å bedre samhandlingen mellom første- og andrelinjetjenesten. Spørsmål knyttet til helhetlig utdanningsløp for ambulansemedarbeidere Det vises til spørsmål stilt av styremedlem Egil Olsen i møte (sak 42/ Eventuelt) der styret ba adm. direktør om å komme tilbake med en redegjørelse for hvordan Helse Stavanger HF kan medvirke til å skape et helhetlig utdanningsløp fra Paramedic til Bachelor-grad til Master i Prehospital Critical Care for ambulansemedarbeidere. Adm. direktør kan i denne omgang opplyse at spørsmålet ble reist under i møte i Samarbeidsorganet mellom Helse Stavanger HF og Universitetet i Stavanger, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag den Følgende er referatført under Eventuelt: «Det ble i tilknytning til at det er startet en utredning i nettverk for medisinske vitenskaper om et mastergradsløp spurt om instituttet tenkte på å tilby et bachelorstudium i prehospitale tjenester. Instituttleder ga uttrykk for at det ikke forelå konkrete planer for et slikt studium, og at en vurdering av et slikt studium blant annet ville være et spørsmål om tilførsel av friske pengeressurser. Hun uttalte videre at et slikt studium må ses i sammenheng med strategier for utvikling av et helsefakultet. Det vil i denne sammenheng være viktig å lytte til rektors prioriteringer. «2.4 Prosesser Pasientbehandling og relaterte støtteprosesser DIPS vekstkurve er tatt i bruk i Helse Stavanger HF Helse Stavanger HF har tatt i bruk DIPS Vekstkurve. Dette gir barneavdelingen anledning til å følge utviklingen av veksten til barn og ungdom digitalt som en del av pasientjournalen, og erstatter vekstkurver på papir. Ved innføring av DIPS Vekstkurve vil informasjonen være tilgjengelig raskere enn ved bruk av papirkurve, kvaliteten på dataen vil bli bedre og en trenger ikke bruke ressurser på å skanne inn papirkurven i journalen. Innføringen av DIPS Vekstkurve er et regionalt prosjekt og planlegges innført også i de andre foretakene i Helse Vest. 6

7 Prosjekt pasienttransport, soneinnkalling og timebooking Prosjektet ble startet etter at en forstudie gjennomført i 2 viste betydelig potensial for besparelser og økt kvalitet gjennom mindre endringer i arbeidsflyten ved innkalling av pasienter, og tilliggende innkallingssystem. Det er gitt opplæring til alle pasientinnkallere slik at pasientene nå skal oppleve å få gjennomført alle avtaler som faller innen et avgrenset tidsintervall på samme dag dersom det er medisinsk forsvarlig. De skal oppleve at tidspunktet for avtalen på dagen samsvarer med kommunikasjonstilbudet på den aktuelle reisestrekningen. Pasientstrømmen til helseforetaket skal gjøre det mulig for pasientreiseenheten å oppnå en samkjøringsgrad på over 1,8 pasienter per transport. I dag er denne på 1,28 i Helse Vest. Foreløpig evaluering av prøveprosjekt med «hjemmesykehus» for barn I adm. direktørs driftsorienteringer til styret nr. 2/2 (sak 16/ O) ble det orientert om at Avdeling Barneklinikken via «såkornmidler» fra Helse Vest RHF og midler fra Kreftforeningen ville starte et prøveprosjekt med hjemmesykehus for barn. En slik modell ønskes utprøvd i Helse Stavanger HF dels på bakgrunn av gode erfaringer i eget foretak gjennom nyfødtavdelingens ambulerende sykepleietjeneste (NAST) og dels på bakgrunn av gode erfaringer med «hjemmesykehus» ved andre barneklinikker. Forutsetninger i prosjektet er at behandling hjemme må være medisinsk forsvarlig. Barna må bo innenfor en radius av ½ times kjøring fra Stavanger Universitetssjukehus. Familien må kunne kommunisere på norsk eller engelsk. Berørte pasientgrupper er barn med kreft, barn som får intravenøs behandling for eksempel med antibiotika, barn som trenger enkel oppfølging etter sykehusinnleggelse, palliativ omsorg, omsorg i en terminalfase og andre omsorgsbesøk. Pleieteamets sammensetning og kompetanse har omfattet sykepleiere og spesialsykepleiere med minimum 2 års erfaring med onkologisk sykepleie til barn og 4 års erfaring som sykepleier. Det er framlagt en foreløpig evaluering av prøveprosjektet pr som viser følgende: Prøveprosjektet ble gjennomført i tidsrommet Den effektive prosjektperioden var 3 dager, da 3 uker med påsketurnus og andre forhold ikke tillot drift av prøveprosjektet i hele perioden. 4 spesialsykepleiere har deltatt i prosjektet. Totalt gjennomførte en 67 hjemmebesøk, d.v.s. 2,2 besøk pr. dag i gjennomsnitt. Tilsvarende tjenester i København viste 2-3 besøk pr. dag (H. Hansson, 2). Ved hvert besøk ble det delt ut et spørreskjema til foreldrene, og en mottok 54 svar, som tilsvarer en svarprosent på 8. Resultatene viser at av de 54 innkomne svar, var 53 svært fornøyd og 1 nokså fornøyd med tilbudet, og 49 svarte at de ønsket å benytte seg av tilbudet dersom det fortsetter. (For 4 barn var det uaktuelt, da de ikke lenger hadde behandlings/kontrollbehov). Det innkom ingen negative kommentarer, men mange positive, for eksempel at ved å få kompetent personell hjem, slipper en stor belastning på barnet og familien: Det er stor belastning for et svært sykt barn å transporteres daglig til og fra sykehus. Sykepleierne som har deltatt i prosjektet har evaluert tilbudet som kvalitetsmessig godt og riktig, samt at det er roligere for pasienten og familien å være hjemme. Enkelte praktiske forbedringstiltak foreslås. 7

8 Eksakt regnskap for prosjektperioden er under utarbeidelse. Det er imidlertid gjenstående økonomiske midler til å drive dette prosjektet videre også i evalueringsperioden, og det vil bli vurdert om en har økonomiske midler til å drive prosjektet ut året 213 i det omfang det nå har. Stans på MR-lab 16 den Det oppsto stans på MR-lab 16 på grunn av for høy temperatur på kjølevannet. I løpet av ble det montert en ekstra midlertidig reguleringsventil som gjorde MRmaskinen driftsklar igjen. Nedstengningen av MR-maskinen medførte at en del pasientavtaler måtte utsettes. Endringer i meldeordningen for pasientrelaterte uønskede hendelser spesialisthelsetjenestelovens 3-3 og 3-3a. Melde for å lære meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Meldeplikten etter spesialisthelsetjenesteloven 3-3 vil fra 1. juli 2 bli flyttet fra tilsynsmyndighetene til Kunnskapssenteret. Ordningen er etter dette ment å være et rent rapporterings- og læringssystem hvor informasjonen om betydelig skade på pasient, eller forhold som kunne ført til betydelig skade, brukes til å kartlegge og analysere risiko for at skader oppstår. De to viktigste endringene ved innføring av ny meldeordning: - Meldingene kan ikke brukes som grunnlag for å reise tilsynssak eller straffesak mot den som har meldt hendelsen. - Meldingene sendes direkte og uredigert til Kunnskapssenteret fra melder, uten intern saksbehandling i forkant. Det betyr at det nå blir det enkelte helsepersonell som vurderer om en uønsket hendelse er meldepliktig og ikke avdelingens ledelse, slik det har vært til nå. Helse Vest har et felles avvikssystem, Synergi, som elektronisk vil overføre meldingene til Kunnskapssenteret. Det er etablert en regional prosjektgruppe som skal tilrettelegge for den nye ordningen, både i avvikssystemet Synergi og for informasjon i helseforetakene. Til tross for svært korte tidsfrister og initialt uklare føringer fra Kunnskapssenteret, vil foretaksgruppen Helse Vest ha tilrettelagt for den nye meldeordningen innen fristen 1. juli 2. Mer informasjon om den nye meldeordningen finnes på Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser Helse- og omsorgsministeren påla fra 1. juni 21 de regionale helseforetakene med underliggende helseforetak og de virksomheter de har avtale med å varsle Statens helsetilsyn ved alvorlige hendelser i en prøveperiode på to år. Med alvorlig hendelse menes i følge loven dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. På grunnlag av informasjonen om hendelsen vurderer så Statens helsetilsyn om tilsynsmyndigheten skal rykke ut for å bringe klarhet i faktaforholdene rundt hendelsen. De innhentede opplysningene vil bli lagt til grunn i den tilsynsmessige vurderingen av hendelsen. Denne prøveordningen er nå lovfestet i Spesialisthelsetjenestelovens 3-4a og lovendringen trådde i kraft 1. januar 2. 8

9 Saksbehandlingsprosesser Tilsyn For tilsyn fra offentlige tilsynsorgan vises det til vedlagte tilsynsmatrise. I tillegg er det utført et tilsyn fra Statens helsetilsyns utrykningsenhet. Bakgrunnen for dette er følgende: Helse Stavanger HF rapporterte i mai måned 2 en alvorlig hendelse ved en av avdelingene i Kirurgisk divisjon til Fylkesmannen. Fylkesmannen anbefalte varsling også til Statens helsetilsyn ved utrykningsgruppen. Melding ble sendt til Statens helsetilsyn i henhold til spesialisthelsetjenestelovens 3-3a. Utrykningsgruppen i Statens helsetilsyn gjennomførte tilsyn 29. og 3. mai 2. Det er varslet en saksbehandlingstid på 4-5 måneder i Statens helsetilsyn. Kirurgisk divisjon har utredet konkrete tiltak for å hindre gjentagelse av slik hendelse. Disse vil bli iverksatt i løpet av juni 2. Øvrige somatiske divisjoner i helseforetaket vil bli informert om tiltak for å sikre erfaringsoverføring. Høringsuttalelser Helse Stavanger HF har.5.2 avgitt høringsuttalelse til Helsedirektoratet i følgende sak: Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlige syke og døende - IS RESULTATER 3.1 Pasientresultater Korridorpasienter, utskrivningsklare pasienter og interne gjestepasienter Styringsinformasjonen i denne rapporten omfatter andel og antall korridorpasienter, gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter i somatikken som foretaket har krevd betaling for, gjennomsnittlig antall utskrivningsklare pasienter i psykiatrien og gjennomsnittlig antall interne gjestepasienter fra Medisinsk divisjon. Hovedinntrykket er følgende: Det gjennomsnittlige nivået av korridorpasienter i somatikken er over tid redusert til tross for stor aktivitetsøkning. Vedrørende arbeidet med tiltak for å løse utfordringen med korridorpasienter så vises det til orientering i styresak 4/ O (møte ). Innen psykiatrisk divisjon forekommer det fortsatt bare unntaksvis korridorpasienter. 9

10 Grafen som viser utviklingen i tallet på utskrivningsklare pasienter i somatikken blitt endret til bare å omfatte det antall som har utløst kommunal betalingsplikt. Grafen på utviklingen i utskrivningsklare pasienter i psykiatrien viser fortsatt en svak økning. Grafen på utviklingen i gjestepasienter fra Medisinsk divisjon som ligger i andre divisjoner viser at det i gjennomsnitt dreier seg om få pasienter, og at trenden fortsatt er nedadgående. Antall og prosent korridorpasienter pr. uke ved SUS 4 7, 35 6, 3 5, Antall 25 4, % 2 3, , 5 1,, Antall per uke Prosent av innlagte Gjennomsnittlig antall pasientdøgn på korridor per dag i uken Antall Ukenr: Psyk.div,4,7,6,9,,1,,,,7,1,9,7,1,3,3,,7,6 1,4 1,4 1, Kvinne barn div 1,,7,7,6 1,4,1 1,1 1,1,3,6,9 1,4 1,6,1,4,9,3,4,7,9,3,3 Med.div 18,9 15, 22, 17,4,6 19, 19,1 21, 21,6 18,7 21, 15,4,7 7,6 17,3 17,3 19,4 17,3 21,6,9 13,9 17,7 Kir.div 3,4 1,1,9,1 8,6 9,3 13,3 4,9 9,6,4 15,6 13,,6 5,4 7,9 8,1,6 6,,1 6,7 7,3 1,7 1

11 35 Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn per dag i uken somatikk Gj.snitt antall utskrivningsklare pasientdøgn (ikke betalende) per dag i uken psykiatri Gj.sn. antall interne gjestepasienter fra medisinsk divisjon (per dag i uken)

12 Epikrisetid Forløpstider for kreft I juni 2 vedtok Regjeringen at de nasjonale faglige retningslinjene for kreft også skal inneholde normerende forløpstider. Målsetningen er at 8 % av pasientene skal få henvisningen vurdert i løpet av 5 virkedager, oppstart av utredning i løpet av totalt 1 virkedager og behandling startet i løpet av totalt 2 virkedager. Forløpstidene er normerende og førende for helseforetakenes organisering og logistikk, og et budskap om hva pasienter med kreft generelt bør forvente av tidsforløp for de ulike ledd i helsehjelpen. Forløpstidene er imidlertid ikke en ny pasientrettighet. Det lovmessige grunnlaget er fortsatt pasientrettighetsloven 2.2. og forskrift om prioritering av helsetjenester. De nye forløpstidene representerer stort sett en kortere frist enn det som fremgår av prioriteringsveilederne.

13 Innenfor de fleste kreftformer vil det variere hvor aggressiv kreften er og det vil derfor alltid være variasjoner i hastegrad til behandling. Det er behandlende lege/behandlingsteam som vurderer hva som er medisinsk forsvarlig helsehjelp i det enkelte tilfellet. Noen ganger kan det derfor være behov for enda raskere behandling enn de normerende forløpstider tilsier. Av og til vil det av faglige grunner være noen pasienter som ikke kan utredes ferdig innenfor normerende forløpstider. Dette gjelder spesielt kreftformer for pasienter med uklare symptomer og uavklarte tilstander. Det gjelder også hvor utredningen er spesielt komplisert og krever mange typer undersøkelser for å stille en sikker diagnose og velge korrekt behandling. Det er også en spesiell utfordring hvis det kreves utredning og evt. behandling på flere enn ett sykehus. Årsak til avvik fra de normerte forløpstider bør dokumenteres i pasientjournal. Median ventetid fra henvisning til behandling startet har vært en kvalitetsindikator for brystkreft, lungekreft og endetarm-/tykktarmkreft fra 2. De siste publiserte tallene fra Norsk pasientregister (NPR) er for 3. tertial 2, og disse er vist nedenfor. For brystkreft har Helse Stavanger HF lenge hatt gode og effektive pasientforløp, og vi ligger også i nasjonal sammenheng godt an med median ventetid på 18 løpedager. Ca. 9 % av pasientene får behandling i løpet av 2 virkedager. For lungekreft er ventetidene noe lenger, men Helse Stavanger HF er blant de beste sykehusene i landet med median ventetid på 21 løpedager. For endetarm- /tykktarmskreft har Helse Stavanger HF median ventetid på 28 løpedager. NPR måler ventetid for alle som har blitt behandlet for kreft i den aktuelle periode, dvs. i ettertid. Erfaringer fra Danmark tilsier at det er ca. 5 % av kreftpasientene som har alarmsymptomer på kreft ved henvisning til spesialisthelsetjenesten, mens de resterende 5 % har mer uklare, diffuse symptomer hvor kreft er bare en av flere muligheter. Det er krevende å sørge for at den siste gruppen med uklare symptomer får tilstrekkelig rask utredning. I tillegg til brystkreft og lungekreft har Helse Stavanger HF god og rask logistikk for alle kreftformer innenfor barnesykdommer og kvinnesykdommer. Alle kreftformer med lave volumer kommer også raskt til undersøkelse og behandling. 13

14 Tiltak for å bedre logistikken for kreftpasienter I Helse Stavanger HF foregår det et omfattende forbedringsarbeid for bedre samhandling/logistikk på tvers av divisjonene og i samarbeid med fastlegene/praksiskonsulentene om forbedring av innholdet og logistikken med henvisninger. Helse Stavanger HF har sammen med de andre helseforetakene i Helse Vest utarbeidet et system for merking av henvisninger i journalsystemet DIPS, ved kreftmistanke. Dette gjør at en kan sørge for spesiell oppfølging i forhold til disse henvisningene for å sørge for optimal logistikk/pasientforløp. Det vil således fungere som en prosess-støtte for de som skal følge opp pasientene. Dette gir også mulighet til å følge forløpstidene for kreftpasienter, men registreringen ble først startet opp i mai 2, og det vil ta noe tid før disse registreringen er fullstendige nok til å benyttes til rapportering. 14

15 Det er nå på plass kreftkoordinatorer som skal ha et spesielt ansvar for å koordinere og følge opp kreftpasienter. Kvinneklinikken har kreftkoordinator i 2 % - stilling. Barneavdelingen har også kreftkoordinator i 2 % - stilling (kombinert med kreftsykepleier). Kirurgisk divisjon og Medisinsk divisjon samarbeider om en kreftkoordinator i 8 % -stilling med ansvar for gastroenterologisk/colorektal kreft. Urologisk seksjon har også ansatt kreftkoordinator i 8 % - stilling. Det vurderes også å ansette kreftkoordinator med ansvar for lungekreft og hematoonkologisk kreft. Brystkreft har allerede god logistikk. Øvrige kreftformer er mindre grupper og har allerede stort sett relativt optimale forløp. Utvidelse av radiologikapasiteten i forbindelse med innkjøp av utstyr fra Sandnes radiologiske senter har medført at Radiologisk avdeling nå greier å prioritere kreftpasienter uten at dette går ut over andre grupper. Radiologisk avdeling har avtaler med flere avdelinger om øremerkede timer til pasienter med mistanke om kreft. Kreftdiagnosen blir i de aller fleste tilfeller endelig stilt/bekreftet først ved undersøkelse av patolog. Patologene prioriterer og gir raskt svar der det er kjent/sannsynlig kreftdiagnose. Det er imidlertid både i Helse Stavanger HF og i de aller fleste sykehus i Norge kapasitetsutfordringer innenfor patologi. Dette medfører at der hvor kreft bare en av flere muligheter er det utilfredsstillende ventetid. Patologi er nå den viktigste flaskehals i forhold til å fullt ut innfri 2 dagersregelen. Helseforetaket har i løpet av det siste året opprettet 2 nye overlegestillinger i patologi som nå skal besettes. Dette vil bedre kapasiteten hos oss betydelig, men det vil ta tid å øke den tilstrekkelig nasjonalt siden det er mangel på spesialister i patologi og det tar tid å utdanne disse. Det har vært for lange ventetider og fristbrudd for å få gjort colonoskopi (undersøkelse av tykktarmen). Et mulig funn ved slik undersøkelse er forandringer som kan gi mistanke om tykktarmskreft. I uke 22 hadde Helse Stavanger HF besøk fra Statens helsetilsyn som ledd i et nasjonalt tilsyn av alle helseforetakene om tilbudet til pasienter med colorectal kreft. Tilsynsmyndigheten gikk gjennom 4 journaler. Noen pasienter hadde lang tid fra henvisningsmottak til behandling, men i alle disse tilfellene var det konkrete medisinske grunner til utsettelsen (f.eks. behandling/stabilisering av hjertelidelse). Konklusjonen fra tilsynet var at tilbudet til pasientene er faglig forsvarlig, det ble ikke gitt merknader eller påvist avvik. De berømmet de involverte avdelingene for stor innsats og engasjement for å sikre at alle får et forsvarlig tilbud. Det ble også kommentert at det er behov for ekstra innsats for å greie å opprettholde tilfredsstillende tilbud og ventetider. Det er et lokalt og nasjonalt problem at det er mangel på urologer. Det arbeides for å rekruttere urologer, både nasjonalt, i Norden og utenfor Norden. Pasienter med kreft blir prioritert, men ventetidene er fortsatt for lange og enkelte pasienter får tilbud ved andre sykehus. Konklusjon: Pasienter med kreft får forsvarlig behandling i Helse Stavanger HF, og foretaket oppfyller den nye normen på flere områder allerede. Innenfor noen områder har helseforetaket utfordringer i forhold til å gi tilbud innenfor de anbefalte forløpstidene. Dette gjelder spesielt i de tilfeller der kreft bare er en av flere mulige diagnoser, og kanskje heller ikke den mest sannsynlige diagnose. 15

16 Resultat prevalensmåling av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF somatisk del, 23. mai 2 Prevalensmåling av sykehusinfeksjoner er en nasjonal kvalitetsindikator. Målingen innebærer registrering av utvalgte infeksjoner hos innlagte pasienter. Registreringen gir et øyeblikksbilde av hvor mange pasienter som har en infeksjon. Prevalensraten er andelen pasienter som har en infeksjon i forhold til alle innlagte, eventuelt alle opererte. Disse resultatene er egnet til å prioritere iverksetting av smitteverntiltak. De er mindre egnet til å si noe om årsakssammenhenger eller vurdere effekten av tiltakene. Resultatene må leses med varsomhet, tallmaterialet er lite og resultatene er sårbare for variasjoner i registreringsmåter, liggetid og pasientsammensetning. Det legges derfor mest vekt på trender som varer over tid. Målingene viser en reduksjon av forekomsten av sykehusinfeksjoner ved Helse Stavanger HF i løpet av de siste årene. Forekomsten av sykehusinfeksjoner registrert er 5,2 % (egne infeksjoner). Dette er en økning siden sist måling. Trendlinjen for perioden viser imidlertid en nedgang i sykehusinfeksjoner. Trenden viser også at vi ligger under den nasjonale prevalensen. Nasjonalt og regionalt har det vært arbeidet systematisk med å forebygge sykehusinfeksjoner bl. a. gjennom pasientsikkerhetskampanjen. Prevalensutvikling av sykehusinfeksjoner etter infeksjonstype sammenliknet med nasjonal prevalens Infeksjonstype Prevalens Stavanger universitetssykehus HF (%) Nasjonal Prevalens høst 2 (95 % konfidensintervall) Urinveisinfeksjoner 1,3 1, 1, 1,6 1,6 (1,3 1,8) Nedre luftveisinfeksjoner 1,9 1,2 1,5 2, 2, (1,7-2,2) Septikemier,3,2,3,7,6 (,4,7) Postoperative sårinfeksjoner ** 1, 1,2 1,9 1,2 2, (1,8 2,3) Postoperative sårinfeksjoner *** 7,1 5,4 8,7 6,1 7,8 (6,8 8,8) Totalt 4,8 3,7 4,5 5,2 6,1 (5,7 6,6) *I forhold til alle inneliggende **I forhold til alle opererte Registreringen inkluderte 686 pasienter. Resultatet viser at 36 pasienter hadde en eller flere sykehusinfeksjoner. 131 av pasientene er operert. Med egne infeksjoner menes infeksjoner som er oppstått ved dette sykehuset, med andre menes infeksjoner som er oppstått ved annen institusjon. 16

17 Nasjonale målinger gjøres 2 ganger pr år, og den første i 2 ble gjennomført i mai. Rapport for første halvår 2 avventes fra Folkehelseinstituttet. Pasientrelaterte uønskede hendelser i Helse Stavanger HF Lov om spesialisthelsetjenesten 3.3 pålegger sykehuset snarest mulig å gi skriftlig melding til Helsetilsynet om betydelig pasientskade og forhold som kunne medført betydelig pasientskade. Formålet med meldeplikten er å avklare hvorfor et uhell eller et nesten uhell skjedde, for så å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Fra juni 21 har helseforetakene plikt til å varsle Statens helsetilsyn umiddelbart om dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet i forhold til påregnelig risiko. Antall meldinger sendt til Helsetilsynet pr. måned i meldinger Umiddelbare meldinger til Statens helsetilsyn Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Det ble sendt en umiddelbar melding til Statens helsetilsyn i mai måned. Denne hendelsen og oppfølging av denne er omtalt ovenfor på side 8. 17

18 Antall pasientrelaterte avvik registrert i Synergi pr. mnd. i 2 og 2 Pasientrelaterte saker pr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Antall saker Jan Feb Mar Apr Mai Figuren ovenfor viser at det i 2 ble det registrert 2158 pasientrelaterte saker i Synergi. Så langt i 2 er det registrert 8 hendelser sammenlignet med 972 hendelser i 2. De tre første månedene i 2 er det registrert ca. 3 % flere uønskede pasientrelaterte hendelser sammenlignet med samme periode i 2. Det er ingen åpenbar forklaring på økningen i antall avviksmeldinger, men den kan muligens tilskrives en større oppmerksomhet på viktigheten av å registrere feil og nesten feil, og på pasientsikkerhet generelt. Imidlertid ser vi at denne trenden ikke holder seg for april og mai måned. De vanligste hendelsestyper for pasientrelaterte uønskede hendelser som rapporteres er fall og legemiddelfeil. I diagrammet nedenfor følges utviklingen av antall saker knyttet til disse hendelsestypene. I 2 ble det registrert 394 fallhendelser. Til nå i 2 er det registrerte 14 fall i foretaket, mens tilsvarende tall for 2 var 142. Antall legemiddelfeil var totalt 594 i 2. Ved utgangen av mai 2 var det registrert 275 legemiddelfeil. Tilsvarende tall for 2 var 241. Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender har innsatsområder som retter seg både mot legemiddelbruk og fall. Hendelser knyttet til fall og legemiddelhåndtering pr Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fall Legemiddelhåndtering Jan Feb Mar Apr Mai 18

19 Adm. direktør har i foregående driftsorienteringer meldt at foretaksgruppen i Helse Vest i forbindelse med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen har satt opp ambisiøse mål for den kommende 5-årsperiode for å bedre pasientsikkerheten: Å redusere pasientskader som kan forhindres med 5 %, Å redusere alvorlige skader som kan forhindres til null. 3.2 Medarbeiderresultater Sykefravær Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 5,6 % i april 2. Dette er en nedgang på,6 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2. Sykmeldt fravær var 4,7 % (5,3 % 2). Dette er,6 prosentpoeng lavere enn april 2. Egenmeldt fravær var,9 % (,9 % 2). Dette er likt som for samme periode forrige år. 19

20 Sykefravær fordelt på kort tid og April 2 April 2 lang tid Kort tid 2,7 % 2,7 % 1-3 dager 1, % 1, % 4-8 dager,7 %,6 % 9-16 dager 1, % 1,1 % Lang tid 2,9 % 3,5 % dager 2,7 % 3,2 % > 56 dager,2 %,3 % Divisjons- /enhetsvise oversikter Helse Vest RHF har ifølge helhetlig styringsinformasjon i Agresso, pr. juni 21 justert måltallet opp fra 4,5 % til 5,5 %. Andel enheter (målt på kostnadssted) i Helse Stavanger HF med et lavere sykefravær enn 5,5 % for april 2 var 68,5 %. Utenom Divisjon for Medisinsk service og Kvinne- og barnedivisjonen, har alle divisjonene hatt et lavere sykefravær i april 2 sammenlignet med april 2. Figuren nedenfor viser at Helse Stavanger HF har det laveste sykefraværet av helseforetakene i Helse Vest. 2

21 Skadestatistikk ansatte Helse Stavanger HF ansattskader pr. mai Helse Stavanger HF 2-2 Ansattskader Månedlig oversikt Antall skader J F M A M J Ant fraværsskader Tot.ant personskader J H1 5 1,2 2,5 2,5 3,7 3,4 3,6 2,4 2,4 2,4 2,4 2,4 H2 7,6 3,7 5 3,7 3,7 4,9 3,4 3,6 2,4 6 3,6 3,6 4,8 8,3 5,9 2,4 A S O N D J F M A M J J A S O N D Frekvens Fraværsskadefrekvens/ H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto dagsverk omgjort til timeverk basert på 37,5 t uke Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall tilfeller av alternativt arbeid etter skade og andre personskader eksklusiv førstehjelpsskader pr. million arbeidstimer. Kilde: Synergi pr 5. juni 2 Kommentar: 2 skader med fravær er rapportert i Synergi i mai. Begge fra Ambulanseavdelingen. Bruddskader i fot etter å ha prøvd en sklistang. Estimert fravær 3 ½ mnd. Skulderskade p.g.a. vold fra pasient. Fravær 2 uker Helse Stavanger HF 2-2 Ansattskader Frekvens H1 og H2 hittil per år Antall skader J F M A M J Ant fraværsskader Tot.ant personskader H1 hittil år 2/2 5 2,5 2,1 2,2 2,2 2,48 2,62 2,3 2,44 2,19 1,99 2,2 1,2 1,59 1,79 1,91 H2 hittil år 2/2 7,6 5,6 5,4 5 4,7 4,8 4,6 4 3,9 3, ,6 4,2 5,6 5,7 5 J A S O N D J F M A M J J A S O N D Frekvens 21

22 Oppsummering: Totalt 47 innrapporterte arbeidsrelaterte ansattskader i Synergi hittil for mai. 2 skader med fravær Se kommentar under graf. 2 biologisk: Spytt i øyne fra pasient. 2 skader uten medisinsk behandling: Kutt i finger m/ukjent årsak. Håndskade etter dør slo igjen etter å ha blitt åpnet. 1kutt i finger fra skalpell. 5 stikkskader. 21 vold trusler, hvorav flere dødstrusler. 14 vold - skader u/medisinsk behandling. Hendelse i Psykiatrisk divisjon Det oppsto et branntilløp i et pasientrom natt til fredag i psykiatrisk divisjon. Personalet slukket raskt og fikk reddet pasienten uten videre røykskade, mens tre personale måtte til sjekk i etterkant. Det var ikke nødvendig å tilkalle brannvesen, og brannforskriftene ble fulgt. Pasienten ble ivaretatt i annen post. 3.3 Samfunnsresultater Forskernytt Det vises til vedlagte Forskernytt for juni 2. Omdømme Konseptet for omdømmemåling i Helse Vest er til vurdering i Helse Vest RHF, og inntil videre er ikke slike målinger tilgjengelige. Medieoppslag sitater fra pressen med vurdering av oppslagets påvirkning av helseforetakets omdømme. Det er ikke tatt stilling til om faktapresentasjonene i oppslagene er korrekte. POSITIVE Ekspert på å lindre smerter På noen områder er SUS-leger så gode på smertelindring at fagfolk samlet fra hele verden vil vite hva de gjør. Tirsdag ettermiddag holdt overlege Hartvig Körner fra Stavanger Universitetssjukehus foredrag i Oslo på en tre dagers konferanse som har samlet kreftleger, forskere og kreftinstitusjoner fra hele verden. Global Academic Programs (GAP) er en årlig konferanse hvor fagfolk møtes for å utveksle forskningsresultater og ideer, og for å etablere nettverk og samarbeid. - Det er kjekt å bidra med kunnskap i et slikt internasjonalt forum, at det er kunnskap og erfaring fra SUS er ekstra kjekt, sier Hartvig Körner. Kilde: Aftenbladet 22

23 En annerledes 17.mai-feiring Fem barn måtte tilbringe 17. mai på barneavdelingen 3E på Stavanger Universitetssjukehus. Vilde Erland var et av dem. Vilde er elleve år og har lymfekreft. Siden februar har hun til sammen bare vært to uker hjemme på Tau, resten av tiden har hun vært på sykehus. En infeksjon gjorde immunforsvaret hennes så dårlig at hun også måtte tilbringe nasjonaldagen på isolat på barneavdelingen. -Det er trygt og godt å være på sykehuset, men det er kjedelig ikke å kunne gå i tog med venner og vinke med flaggene, sier Vilde. Tidligere år har familien feiret på Tau eller på hytta på Fister. I går var far og mor, søster og bror isteden på besøk på sykehusrommet hele dagen. Sykepleierne på avdelingen prøver å gi barna litt ekstra pleie og kos på 17. mai, og har hengt opp norske flagg over sengene og gitt ut gassballonger til de minste. Vilde har også fått jordbær, men is ville hun ikke ha. Cellegiften tar vekk godsmaken : Kilde: Aftenbladet Hun vil lære deg mer om kosthold Camilla Nybø ble klinisk ernæringsfysiolog, fordi hun ville finne svar på matmytene. Nå skal hun dele sin kunnskap med Aftenbladets lesere. Nå kan du lese Nybøs første innlegg på Aftenbladet.no, hvor hun hver uke vil komme med tips og veiledning i sin egen blogg. Hun er ansatt ved medisinsk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus. Camilla Nybø er utdannet klinisk ernæringsfysiolog og har jobbet flere år som treningsinstruktør med spinning og dans som spesialiteter. - Det var jobben i treningsbransjen som gjorde at jeg valgte å ta en utdanning innen ernæring. Treningen gjorde meg ekstra interessert i å finne ut mer om hva som var riktige å spise, men jeg ble aldri klok på alle de ulike rådene som florerte. Derfor bestemte jeg meg for å finne ut av det på egenhånd og dro til Australia for å studere, forteller Nybø. Kilde: Aftenbladet NØYTRALE: For mange fødsler settes kunstig i gang Nå som de fleste fødesteder bruker anbefalingene fra Helsedirektoratet om overtidskontroll på dag sju og igangsetting senest dag etter termin, har antallet igangsatte fødsler økt. Det har en pris. Igangsetting er fint når det er nødvendig, og det gir oss en viktig mulighet til å gripe inn når det trengs. Men man kommer seg normalt enklere i mål når fødselen starter spontant, sier jordmor Ragna T. Larsen. Ifølge medisinsk fødselsregister ble 17,5 prosent av fødslene i 21 igangsatt. Larsen mener det er god grunn til å tro at tallene for 2 og 2 kommer til å være høyere etter at de nye anbefalingene ble innført. Jeg tror vi ligger opp mot 2 prosent på Stavanger Universitetssjukehus nå. Og det kan jeg ikke forstå skal være nødvendig. Vi blander oss nok inn i en del forløp der kvinnene kunne gått gravide litt lenger og fødselen dermed hadde større sjanse til å komme i gang av seg selv, sier hun. Kilde: Familieverden.no 23

24 Ny ordning for stell av døde SUS-ansatte har i tillegg til lønnen fått penger fra begravelsesbyråene for å stelle de døde før de blir lagt i kisten. Ordningen har vakt reaksjoner fordi dette har skjedd i vanlig arbeidstid, og fordi pengene fra begravelsesbyråene har kommet i tillegg til vanlig lønn. Nå kommer en ny ordning:- Nå skal begravelsesbyråene betale til Helse Stavanger ut fra hvor mange oppdrag vi gir dem. Og så skal ansatte ved patologisk avdeling som gjør dette arbeidet, få et generelt tillegg. Vi synes det er greit at det blir en ordning der betalingen går via hovedarbeidsgiver i stedet for til den enkelte, sier administrasjonsleder Rolf Rød i Hviding Begravelsesbyrå. Hviding har storparten av begravelsene i Stavanger. Den gamle ordningen med stykkprisbetaling til den enkelte har vakt kritikk. Ifølge NRK stoppet SUS ordningen etter press fra Helsedepartementet. Kilde: NRK/nett Håper på demens- vaksine Demens er en komplisert sykdom. Frisk av den blir man ikke. Men ny forskning kan gi håp om et brukbart liv med sykdommen. -Mange forsker på demens. Viktige resultat vil komme i løpet av dette året. Hvis det er positivt, kan det bli snakk om en vaksine som kan være vellykket for noen typer demens, sa den svenske professoren Bengt Winblad på den regionale konferansen om eldremedisin, som startet i Stavanger i går. Den varer til torsdag og har rundt 25 påmeldte deltakere. I 23 vil Norge ha omkring 72. Alzheimer-rammede, som er den mest vanlige demenssykdommen. Uten nye medisiner vil prislappen for stell og omsorg bli omkring 26 milliarder kroner årlig, er det anslått. Rundt 8 prosent av beboere på sykehjem har demens. Kilde: Aftenbladet Ingen skal vente lenger enn tre timer på akutten Bemanningen på SUS er bedret for å redusere liggetiden for pasienter i akuttmottaket. -Styrkingen av bemanningen på de mest kritiske tidspunktene i helgene har ført til kortere ventetid i helgene for pasienter som blir innlagt på Stavanger Universitetssjukehus, sier direktør Svein Skeie ved sykehusets medisinske divisjon til Aftenbladet. -Her på sykehuset har vi nå gjennomført en rekke større og mindre tiltak for å redusere ventetiden for innlagte pasienter i vårt akuttmottak. Dette har vi gjennomført noen helger i mai, og heldigvis ser vi allerede en god effekt av de forbedringene som er gjort for å bedre pasientflyten, sier Skeie. Han viser til at medisinsk divisjon har økt legebemanningen i helgene blant annet for styrking av visittgangen på lørdager. Fra 1. mai og ut august skal oppholdstiden for pasienter som skal legges inn maksimalt være tre timer. Kilde: Aftenbladet NEGATIVE: Voldtatt jente (17) ble utskrevet fra akuttmottak Stavanger Universitetssjukehus (SUS) mener de kunne ha undersøkt om Lise var utsatt for vold. «Beskrivelsen i klagen gjør inntrykk. Hendelsen har blitt grundig gjennomgått med involvert personell,» heter det i tilsvaret fra SUS til Fylkesmannen i Rogaland om en 17 år gammel jente som ble brakt til SUS av politiet i beruset tilstand, og som senere samme natt ble utskrevet. «I denne saken kom det ikke frem at pasienten hadde vært utsatt for mulig vold eller overgrep. Pasienten ble spurt direkte om dette, men svarte benektende. 24

25 Sett i ettertid burde dette spørsmålet kanskje blitt tatt opp flere ganger med pasienten(...),» heter det. Fagdirektør ved Stavanger Universitetssjukehus, Sverre Uhlving sier saken har ført til endrede rutiner på sykehuset. -Det var en del uheldige omstendigheter i denne saken fra vår side. Det har vi tatt tak i, blant annet har vi nå planlagt samarbeid med voldtektsmottaket. Vi erkjente ikke på dette tidspunktet at det kunne være snakk om en voldtekt, sier Uhlving til Aftenbladet. Kilde: Aftenbladet SUS granskes etter alvorlig skade Stavanger Universitetssjukehus har meldt en alvorlig, uønsket hendelse til Fylkesmannen og Statens helsetilsyn. Den alvorlig uønskede hendelsen skjedde i kirurgisk divisjon ved SUS. Det som skjedde, ble deretter meldt til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen, der tidligere Helsetilsynet i Rogaland nå holder til. De involverte er orientert om saken. Statens Helsetilsyn ved den såkalte utrykningsenheten gransker saken. - Hva skjedde egentlig? - Siden Statens Helsetilsyn nå behandler saken, kan jeg ikke kommentere hva som hendte. Men en alvorlig uønsket hendelse betyr at det er en hendelse som har eller kunne ha ført til en alvorlig skade hos pasienten, sier divisjonsdirektør Inger Cathrine Bryne ved kirurgisk divisjon, SUS, til Aftenbladet. Kilde: Aftenbladet 25