DEL III FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DE BLÅ SIDER 60 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 64 UTDANNING 65 REGIONALE TJENESTER 78

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEL III FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DE BLÅ SIDER 60 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 64 UTDANNING 65 REGIONALE TJENESTER 78"

Transkript

1 FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DEL III FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DE BLÅ SIDER 60 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 64 UTDANNING 65 Pedagogisk utvikling 65 Inntak og rådgivning 66 Fagopplæring 67 PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) 68 De videregående skolene 69 Investeringer - utdanning 77 REGIONALE TJENESTER 78 Næring og energi 78 Samferdsel 80 Agder kollektivtrafikk AS (AKT) 82 Fylkesveier 83 Fergedrift 86 Plan og miljø 87 Fylkeskonservatoren 89 Kommunalseksjonen 91 Kultur 96 Fellestjenester regionalavdelingen 98 REGIONAL UTVIKLING 99 TANNHELSE 107 STABSENHETER OG FELLESTJENESTER 109 Vest-Agder fylkeskommune 59

2 FORDELT ÅRSBUDSJETT 2012 DE BLÅ SIDER FELLES INNTEKTER Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring Drift Drift Ansvar 820 Fylkesskatt Rammetilskudd Konsesjonskraft Mva-kompensasjon investeringer Rentekompensasjon skolebygg/veianlegg SUM FELLESINNTEKTER FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGAN Ansvar 110 Støtte politiske partier Felleskostnader politisk virksomhet Fylkestinget Fylkesutvalget Fylkestings-/stortingsvalg Fylkesutvalgets disposisjonskonto Administrasjonsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Hovedutvalget for kultur og utdanning Hovedutvalget for næring, samferdsel og miljø Fylkesrådet for funksjonshemmede Eldrerådet Agderrådet Felles: Lønns- og prisvekst Kontrollutvalget Fylkesrevisjonen SUM FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGAN Vest-Agder fylkeskommune 60

3 Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring Drift Drift UTDANNING Ansvar 210 Felleskostnader utdanningsavdelingen Gratis læremidler/digitale verktøy Lønns- og prisreserve videregående opplæring Pedagogisk utvikling/kompetanseutvikling Eksamensavvikling/ vurderingsarbeid Voksenopplæring Tekniske fagskoler Inntak og rådgivning Kjøp og salg av elevplasser Spesialundervisning Fagopplæring SMI-skolen PP-tjenesten SKOLER 221 Vågsbygd videregående skole Vennesla videregående skole Kvadraturen skolesenter Tangen videregående skole Kristiansand katedralskole Gimle Søgne videregående skole Mandal videregående skole Byremo videregående skole Sirdal videregående skole Lister videregående skole Fellesposter 210 Drift og vedlikehold bygg Leie Renter Avdrag SUM UTDANNING Vest-Agder fylkeskommune 61

4 Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring Drift Drift TANNHELSETJENESTEN 310 Tannhelsetjenesten Fellesposter: 310 Drift og vedlikehold bygg Leie Renter Avdrag SUM TANNHELSETJENESTEN REGIONALAVDELINGEN 410 Næring og energi Samferdsel Kollektivtrafikk (AKT) Vedlikehold fylkesveier Plan og miljø Fylkeskonservatoren Kommunalseksjonen Kultur Felleskostnader regionalavdelingen Utviklingsprosjekter i kommunene Renter Avdrag SUM REGIONALAVDELINGEN REGIONAL UTVIKLING 410 Øremerkede midler, kap 551 p Øremerkede midler, kap 551 p Regional utvikling, disponert næringskapittel Regional utvikling, frie midler SUM REGIONAL UTVIKLING Vest-Agder fylkeskommune 62

5 Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring Drift Drift SENTRALADMINISTRASJONEN (fellesposter) Ansvar 6* Stabsenheter Forsikringer Kontingenter, annonsering o.a Hovedtillitsvalgte Personalmessige tiltak/kompetanse Fylkeskommunale lærlinger Felles IT-midler Pensjon/AFP mv HMS-midler Felleskostnader fylkeshuset Leie av lokaler Forsikring og alarmer Byggforvaltning Leie og FDV fordelt ut til enheter *) Leie administrasjonsbygg Rentekostnader Avdrag SUM STABSENHETER OG FELLESTJENESTER SUM DRIFTSUTGIFTER FYLKESKOMMUNEN Korreksjon for fordelte kapitalkostnader BRUTTO DRIFTSRESULTAT FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 910 Renteinntekter Renteutgifter Avdrag på lån SUM FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER NETTO DRIFTSRESULTAT Netto driftsresultat i prosent av frie inntekter 5,05 % 5,38 % Overføring til investeringsbudsjettet Overføring av mva komp til invest.budsjettet Avsetning til disposisjonsfond *) Leie og FVD fordelt ut til enheter er sum av leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning Vest-Agder fylkeskommune 63

6 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN (Fylkesutvalget har fordelingsfullmakt) Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Tall i 1000 kr Ramme Lønns- og prisvekst 3,25 pst. 618 Reduksjon av ramme ifm valg -850 Flytting av ramme ifm Agderrådet Ramme Fylkestinget har vedtatt at det skal innføres elektronisk utsending av saksdokumenter. Dette krever en anskaffelse av tablet-pc eller Ipad til alle politikere. I tillegg må det anskaffes utstyr i reserve, trådløst mobilt nettverk og aktuelle programmer. Den nye løsningen tas i bruk i Fylkesrevisjonens og kontrollutvalgets budsjett er vedtatt i kontrollutvalget (KU-sak 26/11). Kontrollutvalgets og fylkesrevisjonens ramme øker med henholdsvis 11 pst. og 5 pst. Folkevalgte styrings- og kontrollorgan har en ramme på 17,5 mill. kr for Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan Tall i 1000 kr Ramme 2011 Endr. Ramme 2012 Støtte politiske partier Felleskostnader politisk virksomhet Fylkestinget Fylkesutvalget Fylkestings-/stortingsvalg Fylkesutvalgets disp.konto Administrasjonsutvalget Hovedarbeidsmiljøutvalget Hovedutvalget for kultur og utdanning Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø Fylkesråd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Agderrådet Lønns- og prisvekst Sum folkevalgte styringsorgan Kontrollutvalget Fylkesrevisjonen Sum folkevalgte kontrollorgan Sum folkevalgte, styringsog kontrollorgan Rammene for politisk aktivitet videreføres på tilnærmet samme nivå som foregående år, med noen justeringer. Agderrådet ble nedlagt høsten 2011, men rammen opprettholdes for å videreføre de forpliktelser som ligger. Midlene legges til Strategi- og utviklingsenheten på budsjett for regionale utviklingsplaner (RUP). Valgbudsjettet reduseres for 2012 og de avsatte midlene dekker opplæringen som starter opp høsten 2012 for valget i Vest-Agder fylkeskommune 64

7 UTDANNING (Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfullmakt) Utdanning Tall i 1000 kr Ramme Deflator 3,25 pst Friskoler 184 Tekniske fagskoler 763 Elevvekst og økning i antall grupper Økt pensjonskostnad Flytting elevombud til personal -325 Økning ramme Økning i FDV, husleie, avdrag,rentereduksjon Netto ramme De langsiktige utviklingsplanene for sektoren er beskrevet i Økonomiplan og Strategiplan for utdanningssektoren Ans. Utdanning Tall i 1000 kr Ramme 2011 Endr. Ramme Felles utd.avd Lønns- og prisres Pedagogisk utvikling Inntak og rådgivning Fagopplæring SMI-skolen PP-tjenesten Videregående skoler Drift Husleie FDV Renter Avdrag Sum utdanning Pedagogisk utvikling Pedagogisk utvikling (ansvar 211*) Ramme Tall i 1000 kr 2012 Administrasjon Kompetanse- og utviklingstiltak Eksamensavvikling Voksenopplæring Fagskole Netto ramme Budsjettposten skal dekke kostnader av driftsmessig karakter, og samtidig bidra til å sikre utvikling og forbedring av kvaliteten i videregående opplæring. Pedagogisk utvikling, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn m.v. Div. fellesutgifter Kompetanse- og utviklingstiltak Pedagogiske utviklingsoppgaver Kompetansemidler Eksamensavvikling/vurderingsarbeid Lønn m.v. Eksamensavvikling og vurderingsarbeid (1) Voksenopplæring Lønn m.v. Voksenopplæring Karrieresentrene Fagskole Lønn m.v Fagskole Brutto ramme Inntekter: 1) Eksamensavgift privatister Netto ramme De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2012 vil være: Implementere det elektroniske kvalitetssystemet PULS på alle skolene Implementere rammer for undervisningsevaluering for alle skolene Videreføre og systematisere kompetanseutvikling Etablere en varig modell for drift av karrieresentrene i Vest-Agder Utvikle struktur og modell for organisering av fagskolene Kompetansetiltak og utviklingsoppgaver Det er ønskelig at alle skolene tar i bruk det elektroniske kvalitetsutviklingssystemet PULS. Systemet gir hver skole en samlet oversikt over data på styringsområdene. I tillegg synliggjør det skolenes tiltak, og legger til rette for at de selv kan vurdere progresjonen i tiltakene. En god implementering av systemet på alle skolene vil kreve betydelige ressurser til kompetanseheving og veiledning av personalet. Fylkeskommunen vil utvikle rammer for undervisningsevaluering i alle videregående skoler i Utviklingsarbeidet og gjennomføringen vil Vest-Agder fylkeskommune 65

8 kreve ressurser til kompetanseheving og veiledning på skolene. Tildelingen av statlige kompetansemidler reduseres årlig, samtidig som aktivitetsnivået øker. Den nasjonale satsingen Vurdering for læring, forutsetter en betydelig egenandel både i form av arbeidstid og egne midler. Fagforaenes aktivitet videreføres, og det vil opprettes et nytt forum for spesialundervisning. Dette innebærer at det øvrige tilbudet om etterutdanning for lærere, reduseres noe i Det er stor søknad til det nasjonale tilbudet om videreutdanning, der staten dekker 50 pst. av vikarkostnadene for lærere som får studiepermisjon. Skolene prioriterer søknadene på grunnlag av egne behov, og bruker tiltaket for å sikre høy og relevant kompetanse i personalet. Fylkeskommunen har doblet antallet studieplasser, og avsetter ca. 2 mill. kr til videreutdanning i Eksamenskontoret Privatisteksamen utgjør den største delen av arbeidet på eksamenskontoret, og antall privatisteksamener har de to siste årene økt med 16 pst. Grovt sett kan privatistene deles inn i tre grupper: Elever som dropper ut av videregående skole og kommer tilbake for å fullføre utdanningen, voksne som tar yrkesutdanning, og kandidater som skal forbedre karakterer for å komme inn på lukkede studier. Utviklingen på disse områdene vil påvirke omfanget av privatisteksamen. Budsjettet for 2012 er styrket på dette området. Karrieresentrene / Voksenopplæringen De tre karrieresentrene har opplevd en økende etterspørsel i alle tre regionene, og har våren 2011 gjennomført nesten samtaler og vel 900 konferanser. For budsjettåret 2012 er det behov for å utvide veiledningskapasiteten, slik at det økende volumet ikke går på bekostning av karrieresentrenes øvrige oppgaver. Voksenopplæringen gir høsten 2011 et tilbud til ca. 800 personer, en økning på 15 pst. fra skoleåret På bakgrunn av de demografiske bakgrunnsvariablene ser vi at budsjettet til voksenopplæring etter hvert vil måtte økes, men for budsjettåret 2012 anbefales en konsolidering av driftsnivået. Et tillegg på 1,5 mill. kr er bevilget i 2012-budsjettet for å kompensere for bortfall av statlige midler og prosjektmidler til karriereutvikling. Fagskolen Vest-Agder fylkeskommune tar sikte på å videreføre satsingen på fagskolen på samme nivå som tidligere år. Struktur og modell for organisering av fagskolen vil bli utarbeidet. Inntak og rådgivning Inntak og rådgivning (ansvar 212*) Ramme 2012 Tall i 1000 kr Administrasjon Kjøp og salg av elevplasser Spesialundervisning Felles IKT, lisenser, systemeieransvar Netto ramme Seksjon for inntak og rådgivning vil innenfor budsjettrammen utarbeide en tilbudsstruktur tilpasset elevenes ønsker og arbeidslivets behov. Elever og foresatte skal få god informasjon og veiledning for å kunne foreta riktige valg. Alle elever som søker om skoleplass, skal få et tilbud innen skolestart. Elever mellom 16 og 21 år følges opp av Oppfølgingstjenesten (OT). Elevenes rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas. De viktigste kvalitetsfremmende tiltak for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring i 2012, vil være knyttet til spesiell oppfølging av elever med svake resultater. Den nasjonale satsingen Ny GIV skal sikre god oppfølging og rette tiltak mot elever med svake resultater i grunnskolen og videregående skole. Elever som skårer lavt på nasjonale kartlegginger av grunnleggende ferdigheter, følges spesielt opp. Modell for yrkesretting av fellesfag utvikles og prøves ut. Ulike ordninger med intensiv opplæring vil bli videreført. Vest-Agder fylkeskommune 66

9 Inntak og rådgivning, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn m.v. Div. fellesutgifter Kjøp/salg av elevplasser Kjøp av elevplasser (2) Gateakademiet Spesialundervisning Oppfølgingstjenesten/ TO-team Overføring til fylkeskomm. skoler Overføring til friskoler Oppfølging elever med svake resultater (3) Felles IKT, lisenser, mv. Kataloger, annonser IKT-lisenser (1) Opplæring, kurs IKT Brutto ramme Inntekter: ) Mva ) Salg av elevplasser til andre fylker ) Statstilskudd til oppfølging av elever med svake resultater Netto ramme Oppfølgingsprosjektet skal i et samarbeid mellom NAV, kommunene og fylkeskommunen, utvikle tiltak som kan være kombinasjoner av praksis og opplæring. Ungdom som har vært ute av skolen i mer enn ett år, skal vies spesiell oppmerksomhet. Dette arbeidet finansieres med statlige øremerkede midler. Fylkeskommunen tilføres 2 mill. kr til prosjektledelse og ca.1,45 mill. kr til tettere oppfølging av elever med svake resultater. Prøveordningen med tilrettelagt opplæring som fører frem til grunnkompetanse, evalueres og tilpasses. Drift og vedlikehold av flere skoleadministrative IKT-systemer ivaretas og er under stadig utvikling. Forventede økte kostnader er kompensert i budsjettet med 0,5 mill.kr. Den største budsjettposten er kjøp og salg av opplæringsplasser. Fylkeskommunen inngår avtaler om kjøp og salg av elevplasser for elever med behov for opplæringstilbud som ikke finnes i egen fylkeskommune. Det avtales også kjøp og salg av elevplasser for elever i barnevernsinstitusjoner og elever som har spesielle behov som ikke kan dekkes i egen fylkeskommune. Det er knyttet usikkerhet til tallene i budsjettet, da ønsker og behov varierer fra år til år. Spesielt er det knyttet stor usikkerhet til kjøp og salg av elevplasser for elever under omsorg av barnevernet. Det er ønskelig at kjøp og salg av opplæring i institusjoner skilles ut fra ordinært kjøp og salg av elevplasser. Tilskudd til Gateakademiet videreføres på samme nivå. Fylkeskommunen tildeler etter søknad og behov midler til spesialundervisning. For de fylkeskommunale skolene dreier dette seg hovedsakelig om tilleggsressurser til fagarbeidere som skal følge opp elever med dokumenterte behov. Skolene må også budsjettere med ressurs til elever som har behov for ledsager i forbindelse med skoleskyss. For de private skolene dreier dette seg om midler til å følge opp elever som trenger spesialundervisning. Det har vært en utvikling mot at stadig flere private skoler tar inn elever med behov for spesialundervisning den senere tid. Budsjettet for 2012 er styrket med 0,5 mill. kr. Fagopplæring Fagopplæring (ansvar 213*) Tall i 1000 kr Ramme 2012 Administrasjon Fagopplæring i bedrift Restteori lærlinger Prøvenemnder, drift Kvalitetsutvikling/kompetanse-heving 500 Formidling/Vg Gjestelærlinger Netto ramme Den største budsjettposten innenfor fagopplæringen er tilskudd til lærebedrifter. De nasjonalt fastsatte tilskuddsatsene er følgende: Lærlinger med opplæringsrett: 2+2 modellen = kr per måned 1+3 modellen = kr per måned 0+4 modellen = kr per måned For voksne lærlinger utbetales kr per måned. En forventet økning på satsene fra er lagt inn i budsjettet. Gjeldene regelverk tilsier at fylkeskommunen ikke kan nekte å godkjenne lærekontrakter av økonomiske Vest-Agder fylkeskommune 67

10 årsaker. Det knyttes derfor noe usikkerhet til tallene, da en ikke har mulighet til å ha full kontroll på hvor mange lærekontrakter som inngås både av ungdom og voksne. Fagopplæring, spesifisert Tall i 1000 kr Administrasjon Lønn Div. fellesutgifter (1) Fagopplæring i bedrift Tilskudd til lærebedrifter Restteori lærlinger Prøvenemnder (2) Formidling Vg Kvalitetsutvikling 500 Gjestelærlinger Kjøp lærlingplasser andre fylker (3, 4) Brutto ramme Inntekter: ) Mva ) Egenandel prøvenemnder ) Fra andre fylkeskommuner ) Salg av lærlingplasser Netto ramme Fremover forventer en at flere ungdommer vil velge alternative opplæringsmodeller hvor mer opplæring foregår i bedrift enn hovedmodellen tilsier. Dette gjenspeiles i utbetaling av lærlingtilskudd, ved at beløpene stiger uten at volumet på lærekontrakter øker. Det viktigste kvalitetsfremmende tiltaket som planlegges gjennomført i 2012, er kompetanseheving av prøvenemnder. Det oppnevnes nå nye prøvenemndsmedlemmer, og opplæring av disse vil starte tidlig i Midler til opplæring av instruktører og prøvenemnder er tildelt tidligere, og en ønsker å overføre ubrukte midler til I budsjettet for 2012 er det derfor ikke lagt inn nye midler til dette kvalitetsløftet. Det forutsettes nå at all opplæring til lærlinger som følger hovedmodellen, gis innenfor rammen av basistilskuddet. Beløpet som nå er avsatt til restteori, er tilbud i fellesfag, 1+3 modell i betong, samt tillegg til restteori til lærlinger som følger avviksmodeller. Til tross for at Vest-Agder har et stort volum på lærlinger, er det behov for flere læreplasser, spesielt innenfor offentlig sektor. Det er også behov for flere opplæringsplasser for lærekandidater innenfor de fleste fag. Arbeidet med å framskaffe slike plasser intensiveres i For å effektivisere fagprøveavviklingen innen elektrikerfaget, er det behov for å etablere en prøvestasjon i faget. Det er ikke funnet rom for etablering av en slik prøvestasjon i PP-tjenesten (pedagogiskpsykologisk tjeneste) PP-tjenesten (ansvar 219*) Ramme Tall i 1000 kr 2012 Lønn m.v Kontorhold m.v. 402 Reise- og transportkostnader 124 Netto ramme PP-tjenesten har ansvar for elever i videregående opplæring som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging i skole eller bedrift. Tjenesten utreder elevens eller lærlingens lærevansker, og gir sakkyndig vurdering. Denne legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for elevene og lærlingene. PP-tjenesten bistår også elever, foresatte, skoler og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring for den enkelte, samt på systemnivå i forhold til skolene. Tjenesten har organisert seg i to team for bedre å kunne utnytte sin kompetanse til beste for skoler, elever og lærlinger. Et av fokusområdene til PP-tjenesten for videregående opplæring, er systemarbeid inn mot skolene og kompetanseheving på skole- og lærernivå. Tjenesten har derfor utarbeidet seks kurskonsepter som tilbys skolene dette skoleåret. Temaene for kursene er valgt i samarbeid med skolene sett i lys av PP-tjenestens kompetanse på de ulike områdene. Ett av kursene tilbyr også veiledning av lærere i etterkant. PP-tjenesten er i likhet med skolene opptatt av læringsutbytte for den enkelte elev, læringsmiljøet på den enkelte skole og det å få flest mulig elever til å gjennomføre videregående opplæring. Denne kompetansehevingen vil være et viktig bidrag til dette. PPT vil også i det Vest-Agder fylkeskommune 68

11 videre arbeidet fokusere på overgangen mellom grunnskole og videregående skole, samt kvalitetssikring av sakkyndige vurderinger. De videregående skolene Budsjettet for de videregående skolene er økt med 33,6 mill. kr i Av dette utgjør høyere pensjonskostnader 3,9 mill. kr. Den reelle lønns- og prisveksten er 22 mill. kr (3,6 pst.). Den øvrige veksten skyldes økte kostnader ved 2,5 flere grupper på grunn av elevvekst, samt enkelte oppjusteringer i budsjettet. For øvrig er økning av klasser i Musikk Vg3 og IB (Internasjonal Baccalaureat) Vg3 spesielt kostnadskrevende. Skoleåret forventes en vekst på ca. 180 elever, som medfører behov for åtte ekstra grupper i de videregående skolene. Den årlige kostnaden er beregnet til 12 mill. kr. Skoleåret belaster budsjettet for 2012 med 5/12, tilsvarende 5 mill. kr. Beløpet er budsjettert i lønn- og prisreserven. Videregående skoler Driftsrammer Budsjett Endring Budsjett Grupper Endring Grupper Tall i 1000 kr / / Vågsbygd videregående skole ,5 0,5 22,0 223 Vennesla videregående skole ,0-0,5 29,5 224 Kvadraturen skolesenter ,0-0,5 70,5 227 Tangen videregående skole ,0 2,5 59,5 228 Krs. Katedralskole Gimle ,0 1 54,0 229 Søgne videregående skole ,5 0,5 13,0 230 Mandal videregående skole ,0-1,0 43,0 233 Byremo videregående skole ,0 8,0 251 Sirdal videregående skole ,0 3,0 260 Lister videregående skole ,5 68,5 Sum videregående skoler ,5 2,5 371 Lister videregående skole Læringsmiljø Målet er at ingen elever svarer negativt på spørsmål i Elevundersøkelsen om de har lærere som gir dem lyst til å jobbe med fagene og om de får faglig veiledning. Skolen har utarbeidet et felles system for elevoppfølging og kontaktlærerarbeid som skal iverksettes og implementeres på alle fem avdelinger. Dette arbeidet følges opp med kompetanseheving innen klasseledelse for å øke læringstrykket og sikre at elever blir møtt med felles holdninger og rutiner i forhold til orden, atferd og faglig utvikling. Et systematisk og faglig samarbeid, kompetanseutvikling og -deling på tvers av avdelinger, med faglig veiledning og elevens egenvurdering i fokus, skal også bidra til økt læringstrykk. Deltakelse og oppfølging av Vurdering for læring og spredning av prosjekterfaring til andre yrkesfaglige utdanningsprogram, vil stå sentralt. Skolen vil også utvikle og gjennomføre et system for skolevandring, undervisningsevaluering og medarbeidersamtaler som bidrar til økt fokus på det pedagogiske arbeid i klasserom og verksted. Gjennomføring Antall strykkarakterer eller ikke vurdert i enkeltfag skal reduseres for gruppen ordinære elever. Skolen vil videreutvikle og gjennomføre felles system for kartlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter, identifisere elever i faresonen, og videreutvikle og iverksette tiltak underveis i skoleåret. Vest-Agder fylkeskommune 69

12 Minoritetsspråklige elever følges opp med egne kartlegginger og økt samhandling med foresatte. Retningslinjene for særskilt språkopplæring gjennomføres. Skolen vil utvikle superbrukere innenfor særskilt språkopplæring. Skolen vil utvikle og gjennomføre felles standard og retningslinjer for TO-teamene på de fem avdelingene. Læringsutbytte Eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i matematikk, norsk hovedmål og engelsk skal forbedres våren 2012, sammenlignet med året før. Skolen vil delta aktivt i satsingen innen yrkesretting av fellesfag. Skolen vil videre ha en bevisst satsing på flinke elever, gjennom å gi ekstra utfordringer og muligheter for deltakelse i prosjekter og konkurranser. Økt fokus på studieteknikk, kritisk kildebruk og innføring i effektiv bruk av IKT-baserte hjelpemidler for elevene, er også sentrale tiltak. Ledelse og kompetanse Alle nye ledere skal gjennomføre skolelederutdanning og at ansatte får tilstrekkelig kompetanseutvikling i tråd med behov i skolens kompetanseplan. Skolen vil sikre at ledere som har påbegynt skolelederutdanningen, gjennomfører, og at nye starter utdanningen. I tillegg vil en ta i bruk PULS som et lederverktøy i skoleutviklingen. Skolen vil videre utarbeide og iverksette kompetanseplan som fanger opp innspill og behov fra lærerne og signaler i virksomhetsplanen. I tillegg vil planen for fagsamarbeid mellom avdelinger for skoleåret gjennomføres. Kvadraturen skolesenter Læringsmiljø Kvadraturen skolesenters visjon Her er - og blir du noe, understreker de felles mål for læringsmiljø som er satt for Vest- Agderskolen: Elever føler seg trygge og trives på skolen. Det er nulltoleranse for vold og trakassering. Elever opplever faglige utfordringer tilpasset egne evner og forutsetninger. De får tilbakemelding på sin faglige kompetanse, veiledning og videre utvikling, og deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Kvadraturen skolesenter har satt som mål å oppnå gult+ eller grønt på alle relevante indikatorer. Skolen vil ha spesielt fokus på trivsel med skolearbeidet. Dette skal være et av hovedtemaene i alle avdelinger, elevråd og skolemiljøutvalg. Et annet satsingsområde er elevenes egenvurdering. Dette er også hovedfokus for deltakelsen i Vurdering for læring. Gjennomføring Skolen arbeider målrettet og strukturert for at elever skal gjennomføre videregående opplæring. Skolen har oversikt over elever som slutter eller er potensielle sluttere og det er klare rutiner for oppfølging av disse. Målet er at det skal være færre enn 50 som slutter i perioden mellom oktober og juni. Dette skal oppnås gjennom et spesielt fokus på tilrettelagt opplæring og spesialpedagogiske tiltak, ikke på bekostning av, men gjennom endret fokus fra det sosialpedagogiske. Skolen deltar i Ny GIV (gjennomføring i videregående skole) og arrangerer sommerskole i matematikk og naturfag. Læringsutbytte Elevene skal prestere optimalt i forhold til hva som kan forventes ut fra evner og forutsetninger. I tillegg til å sette fokus på den enkelte elevs karakterutvikling, er elevenes fravær, orden og atferd avgjørende for utviklingen i fag. Tiltak knyttet til dette er utarbeidelse av tilleggsregler for skolens reglement, felles plakater og avdelingsvise husregler som beskriver forventet orden og atferd. Skolen har også egne tiltak knyttet til fravær. Ledelse og kompetanse Lederne sørger for at mål og satsingsområder er førende i hele organisasjonen, og legger til rette for faglig-pedagogisk kompetanseheving i personalet. Vest-Agder fylkeskommune 70

13 Som tiltak videreføres en kursrekke med 20 ulike emner for skolens personale. Noen emner er nivådifferensiert for nye og erfarne lærere. Sju personer i ledergruppa tar videreutdanning innen ledelse. Skolens egne satsingsområder I tillegg til de nevnte områdene har skolen for inneværende år valgt: å utvide tilbudet innen grunnleggende norsk til også å omfatte Vg2 fornyet satsing på ungdomsbedriftskonseptet satsing på naturfag blant annet ved yrkesretting å utvikle egne indikatorer til bruk i de gruppene som ikke omfattes av elevundersøkelsen og/eller karakterstatistikken Tangen videregående skole Læringsmiljø Skolen arbeider systematisk og målrettet for at elevene skal trives på skolen, at læringsmiljøet skal være preget av arbeidsro, og at elevene skal kjenne seg trygge i skolemiljøet. På Elevundersøkelsen 2012 skal skolen oppnå grønn på indikatorene sosial trivsel, trivsel med lærerne, arbeidsro og mobbing, gult på fravær av bråk og uro og minimum gult+ på faglig veiledning og vurdering. Skolen har også som mål å oppnå 10 pst. bedring i orden- og atferdskarakter sammenliknet med Alle Vg1-klasser gjennomfører antimobbekampanje der dialog står i fokus. Oppfølging iverksettes omgående dersom en elev opplever seg mobbet. Det arbeides systematisk med klasseledelse gjennom kompetanseheving av lærerne, herunder fokus på relasjonsbygging og praktisering av felles regler. Skoleledelsen foretar observasjon og veiledning av lærer i undervisningssituasjon, elevene vurderer lærerens undervisning og klasseledelse, og kollegabasert veiledning settes i system. Skolen viderefører sitt systematiske arbeid med vurdering. Gjennomføring Resultatmålet er at andel fullført og bestått økes fra 74,3 pst. til 76 pst. Skolen har systemer som løpende identifiserer elever i risikosonen, og iverksetter planmessig oppfølging av elevene, både internt og i samarbeid med eksterne aktører. Skolen jobber kontinuerlig for å utvikle tiltak og metoder for tilpasset opplæring. Slike tiltak er elevgrupper som arbeider med grunnleggende ferdigheter, veiledning av lærerne, Ny GIV-satsing, praksisnær opplæring og utplassering i bedrift. Læringsutbytte Elevene skal ha et godt faglig utbytte av opplæringen, i alle fag gjennom hele skoleåret. Antall strykkarakterer eller ikke vurdert i enkeltfag skal reduseres med 10 pst. Det er også satt måltall for eksamens- og standpunktkarakterer i en rekke fag. Skolen arbeider systematisk med veiledning av lærere som underviser i grupper for grunnleggende ferdigheter. Det er også iverksatt et fagsamarbeid mellom fellesfaglærere og programfaglærere der deling av kunnskap innen metodikk og fag har fokus. Det er iverksatt periodisering av matematikk og naturfag i utvalgte Vg1- grupper, og samtlige elever får trening i aktuell eksamensform på et tidlig tidspunkt. Skolens målbevisste arbeid med læringsmiljøet vil også gi positive effekter på læringsutbyttet. Ledelse og kompetanse Gjennom systematiske og målrettede tiltak økes lederkvalitet og lærerkvalitet. Skolens kompetanseplan tar utgangspunkt i årskontrakt og virksomhetsplan, og tiltakene har som mål å øke kvaliteten i alle ledd, slik at formulerte mål på de øvrige utviklingsområder kan nås. Vest-Agder fylkeskommune 71

14 Skolens egne satsingsområder 2012 Skolen viderefører sin deltakelse i Utdanningsdirektoratets nasjonale prosjekt Bedre læringsmiljø. I tillegg settes kollegabasert veiledning i system. Som et ledd i denne satsingen, skal en gruppe lærere hospitere på skolens samarbeidsskole i England for å studere hvordan klasseledelse utøves der. Dette finansieres gjennom Leonardo-midler. Vennesla videregående skole Læringsutbytte Skolens mål er å bli vurdert til gul+ og grønt på alle relevante indikatorer i Elevundersøkelsen. Fagseksjonene og lærerne går igjennom alle fag med fokus på hvordan elevene, i forhold til egenarten til de ulike fag, kan benytte egenvurdering for å styrke elevenes faglige refleksjon. Videre skal kjennetegn på måloppnåelse benyttes aktivt i underveisvurderingen slik at elevenes motivasjon for læring øker. Vurderingsprosjeket skolen har i samarbeid med UiA, brukes aktivt i dette arbeidet. Skolen har videre fokus på å benytte ungdomsbedrifter, elevforskning, ulike elevkonkurranser, arbeidsplaner og struktur i læringsarbeidet slik at læringstrykket holder seg høyt. Gjennomføring Elevenes heldagsfravær skal reduseres med 10 pst. målt mot skoleåret Skolen vil forebygge bortvalg blant høyrisikoelever gjennom å videreutvikle og implementere Kjernemodellen (Venneslamodellen). Alle elevene blir kartlagt ved hjelp av Riskdetektoren og fulgt opp. Elevsamtaler, tidlig inngripen ved fravær og kontakt med foresatte er sentrale elementer i det forebyggende arbeidet. Skolens plan og maler for karriereveiledning innarbeides i alle berørte enheter i organisasjonen. Samarbeid med ungdomsskolene rundt utdanningsvalg evalueres og iverksettes etter reviderte planer. Læringsmiljø Skolen mål er å bli vurdert til gul+ og grønt på alle relevante indikatorer i Elevundersøkelsen. Elevrådet og elevtillitsvalgte trekkes aktivt inn i bearbeidingen av data fra Elevundersøkelsen. Forbedringsområder skal identifiseres og prioriteres og innarbeides i handlingsplaner. Dette gjelder både på skole- og avdelingsnivå. Elevene deltar aktivt inn i undervisningsplanlegging og vurdering av eget arbeid. Det settes fokus på utvikling av gode faglige og pedagogiske møteplasser (f. eks. vurderingssamarbeid, fagseksjoner, planarbeid for parallelle grupper, trinn, utviklingsprosjektgrupper) slik at skolens ambisjon om å være en lærende organisasjon blir realisert. Ledelse og kompetanse Indikator i PULS for Faglig og/eller pedagogisk kompetanseheving skal bli vurdert til grønt. Systematisk kompetanseutvikling internt i avdelingene og gjennom eksterne kurs, gjennomføres og synliggjøres i en kompetanseplan som oppdateres hvert år. Det sørges for at skolens nybygg til transportfag og tilrettelagt undervisning kommer i rask og god drift. Skolens satsingsområde Skolens mål er gode tilbakemeldinger fra Nasjonalt prosjekt for Yrkesretting av fellesfag innen yrkesfagene. Skolen har fått oppdraget med å være knutepunktskole i Vest-Agder i prosjektet Yrkesretting av fellesfag. Skolen skal bidra til å utvike og spre gode undervisningsopplegg for yrkesretting av fellesfagene matematikk, engelsk og norsk. Søgne videregående skole Læringsutbytte Elevene skal ha framgang i forhold til kompetansemålene i alle fag. Lærerne og elevene skal kjenne rutiner og regelverk for vurdering. Vest-Agder fylkeskommune 72

15 Skolen arbeider med å utvikle tydelige vurderingskriterier som skal bidra til at elevene vet hva de skal lære, og blir i stand til å vurdere eget arbeid. Gjennomføring Skolen vil redusere frafallet til under 5 pst. av elevmassen. Det arbeides for å skape flere praksisplasser i prosjekt til fordypning. Elevsamtalen styrkes og brukes som et redskap for å øke elevenes trivsel og motivasjon. Læringsmiljø Elevene skal oppleve trivsel og mestring. Elevmiljøet skal være fritt for mobbing og annen krenkende atferd. Skolen gjennomfører ulike trivsels- og læringstiltak som grunnlag for elevenes inkludering, læring og mestring. Den praktiske opplæringen skal videreutvikles. Faget prosjekt til fordypning utvikles for å styrke elevenes motivasjon. Skolens særpreg med inne- og utearealer, nærheten til naturen, samt de praktiske avdelingene, brukes som ressurs i alle fag. Ledelse og kompetanse Skolens mål er en organisering av opplæringen som gir et best mulig tilbud til elevene, samt et godt og inkluderende arbeidsmiljø med lavt sykefravær. God og utviklingsorientert ledelse bidrar til måloppnåelse innenfor strategi, økonomi, personal og pedagogikk. Det legges vekt på en hensiktsmessig organisering av timeplanen og god fordeling av grupper i ulike utdanningsprogram. Det gjennomføres medarbeidersamtaler og arbeidsmiljøundersøkelser, og sykefraværsrapporter utarbeides. Skolens satsingsområder Søgne videregående skole er nå i gang med de fleste av de pedagogiske tilbudene som er forutsatt i planen for grønn nisjeskole. Dette gjelder alle planlagte realfag, samt linje for hund- og familiedyr på Vg2 naturbruk. Fagene skal utvikles ytterligere ut fra den erfaring som er opparbeidet, og det skal fokuseres på videre implementering av realfagstilbudene. Skolen vil i tillegg utvikle tilbud om fordypning i samfunnsfag på naturbruk til skolestart høsten Ønsket og forventet elevvekst vil bety behov for utviding av brakkerigg til skolestart Ressursmessig er det krevende med så mange fag med et begrenset elevgrunnlag. Skolen har behov for ressurser som dekker opp den reelle kostnaden med så omfattende fagtilbud. Økt rekruttering til naturbruk vil være viktig i året som kommer. Sirdal videregående skole Læringsutbytte Sirdals elever skal uttrykke sine egne målsettinger gjennom skolens system. Skolen har som mål at økt fokus på egne mål, og oppfølging i forhold til disse, skal gi økt motivasjon for læring. Dette bør igjen vises i resultater, både på karakternivå og ved idrettssatsing. Lærerne holder høyt trykk på læring, og har tro på at den enkelte elev kan lykkes. Gjennomføring Skolen har som målsetting å holde andelen elever med fullført/bestått på et høyt nivå. Frafall er lavt, men det må arbeides for å øke andelen som består. Skolen vil jobbe aktivt inn mot ungdomsskoler for å sikre at de fleste søkerne har 2. fremmedspråk i ungdomsskolen, ettersom skolen ikke kan gi tilbud på Vg3-nivå i 2. fremmedspråk. Elever som ønsker å slutte etter 1. oktober skal der det er mulig overføres til en annen skole, slik at de ikke avbryter sin utdanning. Læringsmiljø Læringskulturen ved skolen skal kjennetegnes av god kommunikasjon og respekt. Elevene skal oppleve et trygt og Vest-Agder fylkeskommune 73

16 godt arbeidsmiljø, der forholdene ligger godt til rette for læring. Elevene skal oppleve at de får faglig støtte og god veiledning i sitt læringsarbeid. Det skal gjennomføres gode elevsamtaler og vurderinger underveis i opplæringen. Ledelse og kompetanse Skolens ledelse skal være en aktiv pådriver for kompetanseutvikling hos personalet. Vurderingskompetanse har vært skolens satsingsområde en stund. Sammen med klasseledelse vil vurdering fortsatt være i fokus. Et godt arbeidsmiljø skal preges av fellesskap og lavt sykefravær. Skolens satsingsområder Sirdal videregående skole skal vektlegge kombinasjonen av skole og idrettssatsing på en slik måte at begge områder blir best mulig ivaretatt. For å få til en god idrettssatsing, er skolen avhengig av å kunne gi et tilbud som er mer omfattende enn det skolen har rammer til. Da må det finnes gode støttesystemer i forhold til treningsgrupper og idrettslag. For å sikre økonomi til slike støttesystemer, er et fortsatt samarbeid med kommune og næringsliv viktig. Byremo videregående skole Læringsmiljø Skolens visjon er å skape begeistring gjennom å yte og mestre. Det arbeides bevist med trivsel gjennom skolestartprogram og bruk av klasseteam. En arbeidsgruppe med elever og ansatte arbeider med en handlingsplan som kan fremme trivsel, og fravær av mobbing. Som ledd i vurdering for læring, settes fokus på å utvikle kompetanse og metoder for egenvurdering. Gjennomføring Mål er at 95 pst. av elevene skal fullføre og bestå planlagt årsløp, og at ingen elever skal slutte etter 1. oktober uten at de har et annet meningsfullt opplegg. Tiltak iverksettes etter kartlegging ved skolestart og underveis når eleven står i fare for å ikke bestå. Læringsutbytte Målet er å ligge over gjennomsnittskarakter i fylkeskommunen på tverrfaglig eksamen i yrkesfag. Økt læringstrykk i alle fag gjennom fokus på lesing som grunnleggende ferdighet. Hele personalet blir kurset i metode for leseopplæring. Skolen deltar i Lektor2- prosjektet i realfag. Fokus på yrkesretting og tverrfaglighet økes. Ledelse og kompetanse Skolen skal ha en ledelsesstruktur som gir rom og mulighet for positiv støtte og oppfølging på de ulike avdelingene i skolehverdagen. Dette videreutvikles gjennom kompetanseheving ved skolevandring. Det gjennomføres målstyrt kompetanseutvikling for organisasjonen gjennom kompetanseplan for hver enkelt lærer. Skolens satsingsområder Gjennom struktur legges det vekt på å gi et bredest mulig tilbud, slik at elever fra området kan velge en utdanning som passer. Skolen vil utvikle et nisjeprodukt innen vannkraft og elektrofaglig utdanning. Gjennom samarbeid med ulike aktører skal skolen være et viktig element i regional utvikling. SMI-skolen (opplæring i sosiale og medisinske institusjoner) Læringsmiljø Økt kvalitet på opplæringstilbudet vektlegges. Alle elever skal kartlegges og ha egne planer, hvor også sosiale mål settes opp. Dette skal føre til lite fravær og reduksjon av avviksmeldinger. Det gjennomføres elevundersøkelse hvor målet er grønt på trivsel. Gjennomføring SMI-skolens elever skal gjennomføre planlagt skoleløp, og målet er at ingen skal slutte, men eventuelt tilbakeføres til sine hjemmeskoler. Målet nås gjennom tett oppfølging både faglig og sosialt. Alle elever har egen plan, og det foregår et Vest-Agder fylkeskommune 74

17 strukturert samarbeid med elev, foresatte, institusjon og andre. Læringsutbytte Målet er at elevene når sitt potensial ut fra egne forutsetninger. Kvalitetskjennetegn er økt motivasjon, læringsglede, positive tilbakemeldinger i elevsamtaler og elevundersøkelsen, samt forbedring av karakterer. For å oppnå maksimalt læringsutbytte må skolen ha de nødvendige ressurser til læremidler, som omfatter bøker, ekskursjoner, skolebibliotek, elevavslutninger, PC-er, audiovisuelt utstyr og annet forbruksmateriell. SMI-skolen har elever som blant annet skal ha fagene kunst og håndverk, mat og helse, musikk, elevbedrift og kroppsøving, i tillegg til fellesfag. Ledelse og kompetanse SMI-skolen skal ha en god og utviklingsorientert ledelse. Kompetansen i personalet er stadig økende. Det legges opp til kursing internt og eksternt. Kvalitetskjennetegn er at skolen når målene over, og at personalet trives, er engasjerte i jobben og blir i stillingene. Skolens satsingsområder SMI-skolens hovedfokus er at elevene når sine planlagte mål. Vågsbygd videregående skole Læringsutbytte Skolens mål er at læringsutbytte og resultater forbedres. Det skal arbeides systematisk med grunnleggende ferdighet i lesing. Dette gjelder alle fag. Skolen arbeider videre med å få til mer eksamensrelevant undervisning. Det arbeides også med å skape en felles holdning til ordensreglementet og til fravær. Erfaringsutveksling og forpliktelse til å konkretisere vedtatte satsingsområder, er også tiltak for å øke læringsutbyttet. Gjennomføring Målet er null frafall. Skolen arbeider videre med rutinene for å fange opp elever som har høyt fravær og elever som står i fare for å stryke eller ikke få vurdering. Godt forberedte trippelsamtaler og ny organisering av ledelsesansvar for trinnene er innført. Skolen har undervisning i mindre grupper for elever som skårer under bekymringsgrensen på kartleggingsprøver. Læringsmiljø Målet er økt trivsel og motivasjon for læring. Skolen fortsetter å utvikle tiltak som skaper tilhørighet og fellesskap. Elevrådet oppmuntres til å få til arrangementer som styrker skolemiljøet. Felles frokost, foredrag og høstfest er eksempler på dette. Det arbeides for å få til en helhetlig forståelse av klasseledelse, og et opplegg for klasseromsobservasjon og undervisningsevaluering videreføres. Elevundersøkelsen følges opp med ekstra oppmerksomhet rundt klasser med svakt resultat på trivsel og motivasjon. Ledelse og kompetanse: Skolen skal ha økt kompetanse og en tydelig ledelse. Rektorskolen følges opp. Skolen skal ha en intern kursrekke med studieteknikk og grunnleggende leseferdigheter som emne. Skolen følger opp behovet for kompetanse innen spesialpedagogikk i forhold til ansettelser og ved å tilby videreutdanning. Skolens satsingsområder 2011 Kartleggingsprøver viser at elever har problemer med å trekke ut den viktigste informasjonen fra fagtekster. Dette vil skolen arbeide systematisk med. Felles holdning til ordensreglement må etableres, slik at eleven møter en helhetlig skole med høyt læringstrykk. Skolens system for klasseromsobservasjon og undervisningsevaluering utvikles videre. Vest-Agder fylkeskommune 75

18 Mandal videregående skole Læringsutbytte Målet for skolen er økt læringsutbytte for alle elever, uavhengig av programområder og nivå. Skolen jobber for å beholde god trivsel og økt fokus på fravær av mobbing, og ansatte og elever skal ha fokus på dette hver skoledag. Økt fokus på vurdering, gjennom deltakelse i prosjektet Vurdering for læring, skal gi bedre og mer variert vurdering i opplæringen. Skolen fokuserer på å redusere fravær og få bedre arbeidsro i opplæringen. Fylkeskommunens kvalitetsindikatorer i PULS benyttes for å sikre fremdrift i dette arbeidet. Gjennomføring Skolen deltar i nasjonal satsing på økt gjennomføring, Ny GIV. Satsingen er nå inne i første året. Skolen har ni programområder og Ny GIV-elever er fordelt på åtte av disse. Det betyr at elever er spredt over hele skolen. Gjennom systematisk kartlegging og oppfølging i Ny GIV, vil skolen jobbe for at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Skolen fokuserer også på tilpasset opplæring for alle elever, uavhengig av programområder og egne prosjekter. Læringsmiljø regionskole, og vil formalisere samarbeid med regionens ungdomskoler om overgangsproblematikken knyttet til i grunnleggende ferdigheter som lesing, regning og engelsk. Tilbakemeldinger til ungdomskolene i forbindelse med gjennomføring av kartleggingsprøver er formalisert. Skolen har også fokus på motiverende oppstart for alle ansatte, gjennom å engasjere en god og inspirerende foredragsholder i skolestarten. Skolen planlegger nybygg for fire programområder om noen år. Dette forventes det mye av, da prosjektet også inkluderer nye fellesarealer og arbeidsplasser for lærere for hele skolen. Ledelse og kompetanse Skolen har fokus på klasseledelse og har etablert fem kursettermiddager der klasseledelse er ett av temaene. Her vil det bli noen kortere kurs som tilbys flere ganger gjennom året. Skolevandring, hvor avdelingsledere besøker sine ansatte i en arbeidsøkt, iverksettes høsten Skolens satsingsområder vil danne fokus ved besøket. To avdelingsledere sluttfører høsten studiepoeng i skoleledelse. En avdelingsleder sluttfører dette skoleåret master i karriereveiledning. Rektor har utdanning på masternivå i utdanningsledelse. To nye avdelingsledere ønsker å delta på rektorskolen når det blir ledig plass. Skolens satsingsområder Skolens byggfagmiljø deltar i Passivhusprosjekt sammen med Mandal kommune. Skolen skal bygge inntil ni boenheter for bostedsløse. Målet er å være i forkant innen miljø- og bygningstekniske løsninger på nybygg. Skolen forventer å bli et kompetansesenter for lokale snekkerfirmaer innen ny teknologi. Kristiansand katedralskole Gimle Læringsmiljø Skolen har som mål å ha et trygt, utfordrende og inkluderende læringsmiljø. Elever skal vise omtanke og respekt for hverandre både i læringssituasjon og fellesarealer. Det skal utvikles tradisjoner som styrker skolens identitet. Skolen arbeider for å gi elevene motivasjon og tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling, og få elevene til å ta ansvar for hverandres læringsarbeid. Elevene skal delta i vurderingen av eget læringsarbeid, få tilbakemelding på sin faglige kompetanse og veiledning som kan gi videre utvikling. Det gjennomføres felles rutiner for elevsamtaler og klassemøter. Avdelingene drøfter og iverksetter tiltak som styrker felles læringskultur. Skolens fellesarealer brukes for å gi felles kulturelle opplevelser. Det iverksettes inkluderingstiltak på tvers av utdanningsprogram. Vest-Agder fylkeskommune 76

19 Gjennomføring Skolen har lite frafall i løpet av skoleåret. Utfordringen er å redusere antall strykkarakterer/ikke vurdert i enkeltfag slik at flere får fullverdig vitnemål. Skolen vil legge stor vekt på å følge opp elever i faresonen, på et tidlig tidspunkt. På bakgrunn av kartleggingsprøver, tilbys økt timetall i norsk for minoritetsspråklige elever. Elever som er svake i matematikk prioriteres, og skolen utvikler metoder for variert, individuelt tilpasset opplæring i matematikk og andre aktuelle fag. Intensivkurs settes i gang for elever som ikke har fullført enkeltfag, for at de skal klare eksamen. Læringsutbytte Skolen har hatt en god utvikling når det gjelder elevenes motivasjon for læring. Denne utviklingen ønskes videreført også i Elevene skal prestere i forhold til hva man kan forvente ut fra deres forkunnskaper og tidligere læringserfaringer. Kriteriebasert vurdering vil være en sentral arbeidsform i dette arbeidet. Vektlegging av tilpasset opplæring vil også kunne føre til at enda flere elever tar ut mer av sitt læringspotensial. Ledelse og kompetanse Ledergruppen får kompetanseheving i tråd med utfordringene i virksomhetsplanen. Lærerne skal ha god læreplanforståelse og metodekompetanse. Lærerne og elevene skal utvikle felles forståelse for målene for opplæringen, valg av metoder, planlagt progresjon og kriterier for vurdering. To av skolens ledere fullfører rektorskolen høsten Alle ledere deltar på relevante ledersamlinger i regi av fylkeskommunen, og på intern kompetanseheving i ledelse og veiledning. Lærerne organiseres i lærerteam som utvikler felles holdning og praksis i klasserommene. Det legges til rette for fagpedagogiske drøftinger, og planleggingsdager og fellesmøter brukes til å skape forståelse for utvikling basert på skolens resultater. Tillitsvalgte elever skoleres, slik at de kan delta i skolens planarbeid og i det faglige og sosiale arbeidet på skolen. Skolens satsingsområde Skolen satser fortsatt på å øke ansattes kompetanse innen metodisk bruk av IKT og vurderingsarbeid. Skolen ønsker å øke elevenes motivasjon og læringsutbytte. For å få ulike læringsarenaer, planlegges etablering av sansepark, håndballbane, gapahuk og amfi i terrenget. Lønns- og prisreserve Lønnsoppgjøret i 2012 er et hovedoppgjør. I statsbudsjettet er det forventet en lønnsvekst på 4 pst. i 2012, og overhenget inn i 2012 er 1,2 pst. Denne lønnsveksten er det tatt høyde for i lønns- og prisreserven. Det er også lagt inn en økning i forhold til forslaget til tilbudsstruktur for skoleåret , som innebærer en økning på åtte grupper. I tillegg er det lagt inn et beløp til dekning av utstyrsbehov og tilpasning av lokaler i forbindelse med nye grupper. Samlet foreslås avsatt 26,5 mill. kr til lønns- og prisreserve i Investeringer - utdanning (Se omtale av prosjektene under økonomiplandelen) Prosjekt Ramme Tall i 1000 kr Vennesla vgs Driftsfinansiering Lånefinansiering Finansiering med mva.komp Mandal vgs Driftsfinansiering Lånefinansiering Finansiering med mva.komp Miljøtiltak skolebygg Driftsfinansiering Lånefinansiering Finansiering med mva.komp Sum prosjekter Driftsfinansiering Lånefinansiering Finansiering med mva.komp Vest-Agder fylkeskommune 77

20 REGIONALE TJENESTER Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø har fordelingsfullmakt innenfor regionalavdelingen generelt; samferdsel, kollektivtrafikk, fylkesvei, plan og miljø. Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfordelingsfullmakt innenfor fylkeskonservatoren, arkiv, bibliotek, museum og kultur, mens fylkesutvalget har fordelingsfullmakt innenfor utviklingsprosjekter i kommunene, samt næring og energi. Regionale tjenester Ramme Tall i 1000 kr Deflator 3,25 pst Styrking av ramme utover deflator Styrking av ramme ifm økning Kilden Økt pensjon 957 Reduksjon i renter og avdrag -965 Ramme Fordeling på de enkelte budsjettformål Ans. Regionale tjenester Tall i 1000 kr Ramme 2011 Endr. Ramme Næring og energi Samferdsel Kollektivtrafikk(1) Fylkesveier Plan og miljø Fylkeskonservatoren Kommunalseksjonen Kultur Felles regionalavd Utviklingsprosjekter i kommunene Sum Renter Avdrag Netto ramme Næring og energi Næring og energi (ansvar 410*) Ramme Beløp i kr 2012 Administrasjon (10). Felles drift (10, 15, 20) Kompetanse (21): -Generelt. -Aquakultur tjenestekjøp. 384 Kommunikasjon (22). 100 Nyskaping (23). 970 Internasjonalisering (24). 70 Reiseliv: Utvikling (25). 150 Energi & klima (26). 650 Infrastruktur/lokale fortrinn generelt (27). 0 Infrastruktur/lokale fortrinn: Utv. vgs. (27). Landbruk (28): -Kompetanse. -Rekruttering. -Landbruksforumet Sum netto ramme Den fylkeskommunale rammen er 7,8 mill. kr. Av denne går 4,8 mill. kr til administrasjon og fellesutgifter i Næringsog energiseksjonen. Dette gir 3 mill. kr. til virksomhetsbudsjettet. Seksjonen mottar også godtgjørelser for tjenester overfor eksterne virksomheter, som bomselskaper, EVA, etablerersenter, m.fl. Tabellen under viser total disponering av midler (ordinære regionalutviklingsmidler fra KRD) og midler (mobildekning og kompensasjon for arbeidsgiveravgift), midler fra Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet (høstbare viltarter) og fylkeskommunale midler (FK bud). De statlige rammene for regionale utviklingsmidler (551.60) er redusert med 2,3 mill. kr, fra 34,5 mill. kr i 2011 til 32,2 mill. kr i Midler for mobildekning, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, høstbare viltarter og landbruksmidlene for 2012, blir normalt ikke fremlagt før på vårparten. For disse postene videreføres rammene for 2011 i budsjettet for Vest-Agder fylkeskommune 78

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011

STRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan 2014-2017. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan 2014-2017 Vest-Agder Fylkeskommune INNLEDNING I rammeplan 2014-2017 presenteres utdanningsavdelingens strategi for sektorens kompetanseutvikling i perioden. Planen suppleres

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

TILTAKSPLAN 2011-2012

TILTAKSPLAN 2011-2012 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013

Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE

SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE SKOLEEIERS PLAN VURDERING FOR LÆRING VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE INNHOLD 0. Innledning... 2 1. Organisering... 2 2. Utviklingsområder... 4 3. Mål... 5 4. Tiltak... 5 5. Utfordringer... 7 6. Finansiering...

Detaljer

Frafall i videregående skole

Frafall i videregående skole Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1

Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015

Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 Arkivsak-dok. 15/05256-41 Saksbehandler Lise Solgaard Saksgang Møtedato Saknr Fylkesutvalget 24.11.2015 Fylkestinget 15.12.2015 ÅRSBUDSJETT 2016 Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Driftsbudsjett for

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Olav Duun videregående skole

Olav Duun videregående skole Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013

Strategisk plan for Melvold ungdomsskole 2013 plan for Melvold ungdomsskole 2013 Tema: Økonomi : ressursutnyttelse innenfor virksomhetene. Strategi- og årsplan 2012-2015 Virksomhet: Melvold Elever/foresatte Resultatindikator Personalet kommuniserer

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014

for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til

H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012

Virksomhetsbesøk HVS. 11.desember 2012 Virksomhetsbesøk HVS 11.desember 2012 Velkommen Velkommen og presentasjon Gjennomgang av resultater og diskusjoner Lunsj Oppsummering Elevrådsstyret 2012/2013 Utgangspunkt for gjennomgang (bestilling)

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Virksomhetsplan 2011-2012

Virksomhetsplan 2011-2012 Virksomhetsplan 2011-2012 Sammen om mestring, mangfold og miljø Mestring Vi skal hver dag utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger som styrker og utvikler den enkeltes faglige og sosiale kompetanse.

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode!

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! INFORMASJON TIL VIRKSOMHETSPLANEN 2013 ÅSKOLLEN SKOLE Med kunnskap strekker vi oss inn i fremtiden og gjør hverandre gode! Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf. 32 04 53 30 - askollen.skole@drmk.no

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014

HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014 HADSEL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FAGSKOLE UTVIKLINGSPLAN FOR 2013 2014 VISJON: Utvikling for framtida Foto: Trym Ivar Bergsmo HVSF vil være en lærende og samarbeidende organisasjon. Elevene skal få en helhetlig

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført

Detaljer

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4.

Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4. Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014

TILTAK FOR BEDRE FORMIDLING TIL FAGOPPLÆRING I BEDRIFT 2011-2014 Dato: Arkivref: 03.03.2011 2010/706-3733/2011 / 243/A50 Saksframlegg Saksbehandler: Erling Steen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer