Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT).

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 13/2014 Fredag 4. april 1. Finansiering for å fremme innovative kjøp 2. Til felts mot avtaler forbeholdt ideelle 3. Leverandørdialog for å finne fremtidens løsninger 4. Sosial dumping, miljøkrav og granskning 5. Hjelp til kjøp av kvalitet i svensk eldreomsorg 6. Når B-tjenester er uten interesse i utlandet 7. Innkjøp for redusert klimapåverknad ved bygging 8. Manglande domstolssvar gjev svensk hovudbry Ny rapport Finansiering for å fremme innovative kjøp Norge bør opprette en statlig finansieringsordning for økt satsing på innovative offentlige innkjøp, foreslår Menon Business Economics i en ny rapport. I tillegg anbefales styrking av praktisk rådgivningen og bedre ledelse, organisering og kompetanse. I det offentlige er det særtrekk som fører til svak satsing på innovasjon, heter det, og derfor må innkjøpene organisere slik at virkningene av disse særtrekkene blir mindre. Oppdraget til Menon Business Economics var gitt av NHO og Akademikerne. De ønsket bl.a. å vite hva status var for innovasjon i offentlige innkjøp, hva som kan forklare at så lite skjer, og hvilke mekanismer og incentiver trengs for å øke innovasjonen. Rapporten ble fremlagt på en konferanse som de to oppdragsgiverne nylig arrangerte i Oslo. Det heter bl.a. i rapporten at innretting av offentlige innkjøp har konsekvenser også for innovasjon og vekst i næringslivet fordi en stor andel av innkjøpene retter seg mot norsk næringsliv. Det pekes på at offentlig sektor står overfor betydelige samfunnsutfordringer i form av en aldrende befolkning, lavere produktivitetsvekst i økonomien, og stadig økte krav til kvalitet og fleksibilitet i offentlig tjenesteproduksjon, og: - I for liten grad bidrar offentlige innkjøp til at man enten utnytter eksisterende teknologi og løsninger på en ny måte eller at det utvikles nye teknologier og løsninger, skriver Menon. Konsekvensen av svak vektlegging av innovasjon i offentlige anskaffelser er lavere produktivitetsvekst både i privat og offentlig sektor. Økte krav om innovasjon i leveransene vil imidlertid kunne øke innovasjon og produktivitet også blant leverandørene til offentlig sektor. 1

2 Hvorfor svak vektlegging av innovasjon? Svak vektlegging av innovasjon i innkjøp kan knyttes til særtrekk ved offentlig sektor, ifølge Menon-rapporten. Sterkere hierarkisk styring, svakere økonomiske incentiver for innovasjon og liten sammenheng mellom resultat og belønning bidrar til at innovasjon vektlegges mindre i offentlig enn privat sektor. Samtidig har den enkelte aktør i offentlig sektor, i likhet med den enkelte aktør i privat sektor, incentiver til å la andre ta merkostnaden og risikoen ved investering i innovasjon, for siden å høste fruktene av den. Menon anbefaler at Norge oppretter en statlig finansieringsordning for økt satsing på innovative offentlige innkjøp. Dessuten anbefales det styrking av rådgivningen knyttet til hvordan man praktisk kan tilrettelegge for innovasjon i offentlige innkjøp. I tillegg til konkrete virkemidler krever økt innovasjon i offentlige innkjøp at det satses på bedre ledelse, organisering og kompetanse. - Ettersom sterkere hierarkisk styring, svakere incentiver og svak sammenheng mellom resultat og belønning bidrar til å redusere omfang av innovasjon i offentlige innkjøp, må en organisere innkjøpene slik at virkningene av disse særtrekkene blir mindre. Styrket autonomi for innkjøpsmiljøene kan være ett av flere tiltak, skriver Menon i rapporten. Kompetanseheving Satsing på kompetanseheving bidrar til å øke innovasjonstakten, samtidig som det fremgår av rapporten at offentlig sektor ikke i tilstrekkelig grad får nyttiggjort det høye kompetansenivået. Offentlig sektor er ingen homogen masse, De særtrekk og utfordringer knyttet til svak innovasjon i innkjøp gjelder i mindre grad offentlig eide bedrifter som opererer på markedsmessige vilkår. Særtrekkene og tiltakene som Menon anbefaler for å redusere virkningene av disse, gjelder derfor i større grad tjenesteproduksjon, forvaltning og tilsyn enn offentlig forretningsdrift. Rapporten «Innovative offentlige innkjøp mer produktivitet og bedre tjenester» kan du finne her. Til felts mot avtaler forbeholdt ideelle - Vi er imot forskjellsbehandling, understreker NHO Service i et notat som er fremlagt i Stortinget. Det siktes til avtalen staten har gjort om prioritering av ideell sektor ved tildeling av tjenesteavtaler innenfor helse- og sosialområdet. NHO Service mener at også andre private aktører må få være med å konkurrere om disse oppgavene. Pensjonsutfordringene som de ideelle har, må løses på annen måte enn å ekskludere andre private, heter det. Samtidig sier organisasjonen nei til skjermede anbudskonkurranser for ideelle aktører i barnevernet. Bakgrunnen for notatet fra NHO Service er et forslag som tre Senterparti-representanter har fremsatt i Stortinget. De tre ønsker å videreføre samarbeidsavtalen mellom staten og ideell sektor og om skjermede anbudsrunder for ideelle organisasjoner innen barnevernet (Dokument 8:17 S ( )). I 2012 undertegnet Ideelt Nettverk, Virke, Frivillighet Norge og KS bedrift en samarbeidsavtale med den rød-grønne regjeringen om leveranser av helse- og 2

3 sosialtjenester. Forslagsstillerne understreker også behovet for å beholde de ideelle aktørene på barnevernsfeltet. Den viktigste enkeltårsak til at det blir krevende for ideelle organisasjoner å konkurrere med kommersielle aktører, er forskjellen i pensjonskostnader, heter det. Ønsker ikke forskjellsbehandling NHO Service har vært på høring i Stortingets familie- og kulturkomite og lagt igjen et notat der det bl.a. heter at organisasjonen skiller mellom ideelle virksomheters veldedige arbeid, og der hvor de er en alminnelig tjenesteprodusent som yter tjenester mot vederlag. - Innenfor denne delen av ideell sektor ønsker ikke NHO Service den forskjellsbehandlingen som skjer med utspring i anskaffelsesregelverket og samarbeidsavtalen, heter det i notatet. Flere typer kompetansemiljøer må gis mulighet til å være en del av det samlede tilbudet innenfor helse og omsorg. NHO Service konstaterer at langsiktighet og forutsigbarhet ikke er behov som er forbeholdt ideelle organisasjoner. - Vi har ved flere anledninger fremholdt at utelukkende å se på eierskap når tiltak velges, ikke er faglig forsvarlig. Ideologi og eventuelle aversjoner mot privat sektor bør ikke lenger trumfe hensynet til et best mulig tilbud til de barna det gjelder. Når det nå foreslås at ideelle skal tilbys løpende langsiktige avtaler betyr det at man går enda lengre i forskjellsbehandlingen enn tidligere. Det vil utvilsomt bidra til en etterlengtet forutsigbarhet for de ideelle organisasjonene, men det vil samtidig øke usikkerheten hos de andre private, understreker NHO Service i sitt notat til komiteen. Hasteinngåelse av kontrakter? Gjeldende avtaler går ut , og: - Det bekymrer oss at staten tenker å inngå løpende langsiktige avtaler med de ideelle fra og med som det vil være ulovlig å inngå 8 måneder senere, fremholder organisasjonen. EUs nye anskaffelsesdirektiv trer i kraft 01.januar 2016 og hasteinngåtte kontrakter for å unngå direktivet kan ødelegge for tilbud fra etablerte fagmiljø i meget lang tid fremover. Det dreier seg ikke om et frislipp av private uten kontroll på statens regning, men en utfordring til flere miljøer enn offentlige etater til å løse utfordringene, fastslår NHO Service. Representantforslaget kan du lese her. Notatet fra NHO Service finner du her. Leverandørdialog for å finne fremtidens løsninger Satsing på innovative løsninger og bruk av dialog med leverandørmarkedene brer om seg i det offentlige Norge. NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling har en hånd med i de fleste prosjektene som er og har vært i gang. I marsmåned i år har en mellomstor og en stor norsk kommune i tillegg til en stor statlig aktør og et helseforetak gjennomført dialogkonferanser med sikte på å ta i bruk kompetansen i leverandørmiljøene til å utvikle nye og gode løsninger. 3

4 Leverandørutviklingsprogrammet er inne i sitt femte og siste år. Formålet er å fremme innovasjon, fortrinnsvis innen helse, omsorg, miljø og energi. Metoden som markedsføres er kalt «smartere innkjøp», som har to sentrale elementer dialog med leverandørmarkedet forut for selve anbudskonkurransen starter og bruk av funksjonskrav til kontraktens gjenstand. Dialogen med leverandørene starter gjerne med en konferanse. Målet er å få i gang 40 pilotprosjekter innen programperioden er omme. I skrivende stund er seks slike avsluttet, 28 i gang. Bare i mars måned har det vært fem dialogkonferanser med ulike leverandørmarkeder alle i samarbeid med leverandørutviklingsprogrammet. En av konferansene gjaldt Nome kommunes (ca innbyggere) planer om å bygge ny ungdomsskole, som skal være fremtidsrettet med tanke på miljøvennlighet, pedagogikk og flerbruk. Kommunen ønsker seg gode funksjonelle løsninger, og vil opptre som en krevende kunde. Dialog med markedet tidlig i prosessen er en del av prosessen, for å få gode innspill til arbeidet med en funksjonell kravspesifikasjon. Dessuten vil kommunen stimulere leverandørbedriftene til utvikling og innovasjon på de områdene der det er behov for nye løsninger. Adgangskontroll Også renovasjonsetaten i Oslo kommune (REN) har hatt dialogkonferanse. Her er målet å anskaffe et system for bevisbasert adgangskontroll, som kan skille mellom betalingspliktige kunder (næringsdrivende og husholdninger utenfor Oslo), og husholdninger fra Oslo. Dagens kontrollsystem er basert på de ansattes skjønn, og er svært krevende, og fører tidvis til et svært anstrengt arbeidsmiljø, både psykisk og fysisk. Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune inviterte interesserte leverandører til dialogkonferanse i sin jakt på innovative løsninger for såkalt gravefri tilkobling. Her er store økonomiske, samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster å hente. En banebrytende prosess som, hvis man lykkes, vil få usedvanlig stor betydning i arbeidet med å redusere lekkasjer i all vanndistribusjon. Statlige aktører To dialogkonferanser har store statlige aktører som arrangører. Skattedirektoratet er en av disse. Direktoratet har foreslått å gjennomføre et hovedprosjekt for å modernisere dagens folkeregister. Den foreslåtte moderniseringen vil ha stor betydning i forbindelse med digitaliseringen av offentlig sektor. Nye behov og muligheter som følge av samfunns- og teknologiutviklingen, og en økende endringstakt, tilsier grunnleggende endringer. I tillegg arbeider Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) med utvikling av en pasientsentrert modell for behandlingen av pasienter med sammensatte og/eller kroniske lidelser. Dagens helsetjenester har få tradisjoner og verktøy for å skape en slik helsetjeneste. UNN har tro på at en helsetjeneste som evner å skape et partnerskap mellom pasienten og helsepersonell, kan bidra effektivt til bedre helse. Pasienten kan samhandle med teamet sitt. Dette gir kontinuitet og trygghet, noe som kan virke helsebringende i seg selv. Du finner nærmere omtale av disse og de andre pilotprosjektene på nettsiden til Nasjonalt program for leverandørutvikling. 4

5 Aktuelt i kortform om offentlige anskaffelser Sosial dumping, miljøkrav og granskning Difi tilbyr frokostmøte om sosial dumping i bygg og anlegg, Helseforetakenes Innkjøpsservice AS belønner hoteller med den beste miljøprofilen, og Konkurransetilsynet anker dom om ulovlig anbudssamarbeid. Jurister i konserninnkjøp i Oslo kommune har fått granskningskompetanse, mens Askøy kommune tok for lang tid med å avvikle et ulovlig direktekjøp det gav nytt KOFA-gebyr. Bergen kommune er begynt å publisere planlagte anskaffelser, et dansk firma ble bortvist fra tre kontrakter fikk samtidig fem nye hos samme oppdragsgiver, og EU er et nytt skritt mot grenseoverskridende elektronisk fakturering. Frokostmøte om sosial dumping i bygg og anlegg Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) arrangerer frokostmøte i Oslo om sosial dumping i bygg og anlegg fredag 11. april kl Bygg- og anleggsnæringen har store utfordringer med sosial dumping og useriøse aktører. Hva er konsekvensene for bransjen hvis denne praksisen fortsetter? Hva gjør tilsyns- og påtalemyndigheter for å stoppe dette? Og hvordan kan offentlige innkjøpere og deres leverandører motvirke dårlige lønns- og arbeidsforhold i kontraktene? Målgruppe er offentlige innkjøpere, kontraktsfovaltere, HMS-/SHA-ansvarlige, controllere, leverandører til det offentlige og andre interessenter. Formålet med frokostmøtet er å belyse tematikken og vise eksempler på hvordan offentlige innkjøpere og deres leverandører kan arbeide mot sosial dumping. For påmelding og program se her. Belønner hoteller med miljøprofil Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) har inngått en ny nasjonal rammeavtale for kjøp av hotelltjenester for helseforetakene i Norge. Hoteller som er best i klassen på miljø har blitt belønnet i form av høy uttelling i evalueringene av anbudene. HINAS, som står ansvarlig for nasjonale anskaffelser til de fire helseforetakene i Norge, har skilt mellom de gode og de beste på miljø i en anskaffelse av hotelltjenester. Alle hoteller som kunne dokumentere at de jobber for å redusere miljøødeleggelsene fikk uttelling i evalueringen. Hotellavtalen har en forventet omsetning på 127 millioner kroner årlig. Avtalen gjelder i to år med mulighet for ytterligere to års forlengelse. Anker dom om ulovlig anbudssamarbeid Konkurransetilsynet anker tingrettens dom i asfaltsaken til Borgarting lagmannsrett. Anken omfatter både rettsanvendelsen og bevisbedømmelsen. Konkurransetilsynet vedtok i mars 2013 å ilegge NCC AB og NCC Roads AS et gebyr på 140 millioner kroner for ulovlig samarbeid med Veidekke i perioden Samarbeidet omfattet markedsdeling, pris- og anbudssamarbeid samt utveksling av annen strategisk informasjon i forbindelse med asfaltanbud i Midt-Norge. Selskapene aksepterte ikke overtredelsesgebyret og brakte saken inn for Oslo tingrett. Staten fikk medhold i at NCC Roads AS holdes ansvarlig for ansattes handlinger. Retten reduserte gebyret til 40 millioner kroner da retten ikke var enig i tilsynets utmåling. Retten fant heller ikke grunnlag for å holde morselskapet NCC AB ansvarlig for overtredelsen. 5

6 Oslo-innkjøp får granskningskompetanse To juridiske rådgivere i konserninnkjøp i Oslo kommune, Beate Bull og Anne Cathrine Jacobsen, gjennomførte sist høst studier i granskningsmetodikk ved Universitetet i Stavanger. Studiet er en del av en master i risikostyring og sikkerhetsledelse. Hensikten med gransking er i vårt tilfelle å kartlegge uønskede hendelser slik at Oslo kommune kan unngå at slikt i fremtiden. Det gjelder oppfølging av kommunens kontrakter. Brudd på bestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår er for eksempel en slik uønsket hendelse. Brudd på denne typen bestemmelser har stor betydning for de arbeidstakerne som rammes, og kan ramme Oslo kommunes omdømme. Av den grunn vil Konserninnkjøp utvikle kompetanse og metodikk for oppfølging av slike hendelser. KOFA-gebyr for sendrektighet Askøy kommune er pålagt gebyr for å benytte altfor lang tid på å bringe til opphør en ulovlig direkteanskaffelse etter et gebyrvedtak i KOFA. Det gikk nesten to år før kommunen fikk på plass en ny kontrakt etter kunngjøring i samsvar med regelverket. Klagenemnda påla derfor Askøy kommune et gebyr på kroner. Gebyret utgjorde 9 % av kontraktens verdi. I gebyrsaken fra 2011 ble kommunen ilagt et gebyr på kroner for ulovlig direkteanskaffelse av renovasjonstjenester. Nemnda fastslo den gang at kommunen hadde plikt å si opp en løpende avtale med BIR Bedrift AS som var inngått uten tidligere kunngjøring. Bergen med anskaffelsesoversikt for 2014 Som et ledd i kommunens strategi om bedre planlegging, forutberegnelighet og mulighet for utvikling gjennom innspill fra leverandørmarkedet, kunngjør Bergen kommune for første gang en samlet oversikt over årets planlagte anskaffelser. I kommunens anskaffelsesstrategi er det uttrykt mål om langsiktig planlegging for å sikre god koordinering og effektiv dekning av kommunens samlede anskaffelsesbehov. Oversikten gir et bilde av enkeltanskaffelser, rammeavtaler eller større prosjekter kommunen har eller planlegger å iverksette i Sparket fra tre, vant fem nye kontrakter Et dansk vegmerkings-firma er blitt oppsagt fra tre avtaler med Vejdirektoratet i Danmark. Årsaken er betydelige overskridelser av tidsfristene, og direktoratet krever dagbøter for knapt en million kroner, melder Dagbladet Licitationen. De tre kontraktene er blant de fem som selskapet kapret i Imidlertid er samme selskap samtidig tildelt nye kontrakter med Vejdirektoratet. Fem nye kontrakter er tildelt denne leverandøren. Den samlede kontraktsverdi er på noe over 20 millioner danske kroner, laveste pris var tildelingskriteriet og selskapet var drøye 35 prosent billigere enn nærmeste konkurrent. EU snart klar med direktiv for elektronisk faktura Europaparlamentet har med stort flertall gjort sin endelige godkjennelse av det nye EUdirektivet om elektronisk faktura. Når Ministerrådet i EU senere godkjenner direktivet, skal det innlemmes i den enkelte medlemsstats nasjonale lovgivning etter hvert også i EFTA-landenes, deriblant Norges. Et sentralt punkt i direktivet er utviklingen av en felles europeisk standard for elektronisk fakturering på tvers av landegrensene. Mye tyder på at denne standarden blir det såkalte EHF-formatet (elektronisk handelsformat), som her hjemme legges til grunn for all elektronisk meldingsutveksling i en anskaffelsesprosess. EU-kommisjonen antyder en samlet besparelse på drøye 19 milliarder norske kroner som følge av direktivet. 6

7 Hjelp til kjøp av kvalitet i svensk eldreomsorg Eldreomsorg i Sverige blir stadig mer krevende, og utfordringen for kommunene er å kunne gjennomføre anskaffelser som bl.a. tilfredsstiller kvalitetskravene på rett nivå. Til hjelp er det nå publisert en veiledning, der kvalitet er kjernen. Samtidig ryddes det i kvalifikasjonskravene det gis eksempler på hva som er bra og hva som er mindre bra krav. En studie viser at det i denne typen anskaffelser ikke er uvanlig med 200 «skal»-krav! Det er Svenskt Näringsliv, Sveriges Kommuner och Landsting og Vårdföretagarna som har samarbeidet om veiledningen «Upphandla bättre - Guide för styrning mot kvalitet i upphandling av särskilt boende inom äldreomsorgen». Formålet med veiledningen er å gjøre det enklere for kommunene som skal kjøpe inn tjenester for eldre. Her er sjekklister, mal for kravspesifikasjon og eksempler på hva som er bra og mindre bra «skal»-krav. Målgruppen er politikere, innkjøpere, øvrig kommunalt ansatte og leverandører. I sin presentasjon av veiledningen skriver Svenskt Näringsliv at selv om undersøkelser viser at eldre i Sverige stort sett er tilfredse med sin omsorgen, står eldreomsorgen overfor krevende utfordringer. Pensjonistene bor lengre hjemme, og det tilsier at omsorgen vil få stadig eldre og sykere personer. Med andre ord, heter det, kommer det til å bli stilt betydelig høyere krav på utførerens kvalitet og effektivitet framover. 200 «skal»-krav Det er ikke uvanlig med 200 «skal»-krav og at veldig få krav stilles til det å nå resultater, eksempelvis å nå en viss prosent tilfredse brukere eller å redusere antallet sårskader, viser en studie utført av Health Navigator på oppdrag av Svenskt Näringsliv, Vårdföretagarna, Almega og Friskolornas Riksförbund. Almega er en forening i Svenskt Næringsliv for tjenestesektoren og har over bedrifter som medlemmer. Studien viser også at bare ti prosent av kravene i konkurransegrunnlaget ved anskaffelser i tilknytning til omsorgsboliger er resultatkrav. En av sjekklistene gjelder forberedelsene til en anskaffelse. Blant annet heter det at det er viktig å innhente ulike perspektiver på hva god kvalitet innebærer, forslagsvis gjennom en godt sammensatt referansegruppe. Likeledes anbefales det å betenke hvordan man kan skape best mulig samarbeidsforhold til den som viner konkurransen og skal være utfører av tjenesten. Mange ganger tar den nye leverandøren over etter en annen virksomhet som tidligere har utført tjenesten. Det innebærer at mange av den nye virksomhetens forutsetninger ligger fast allerede før konkurransen er gjennomført, ikke minst hva gjelder fysisk miljø, personale og brukere. Kravspesifikasjon Når det gjelder kravspesifikasjonen, legges det i veiledningen vekt på hva som direkte angår kvalitet for brukeren: Utføreren må ha et verdigrunnlaget som stemmer med kommunens, hvilke muligheter den enkelte bruker skal ha for å påvirke sin hverdag, bomiljø for de eldre og kvaliteten på den omsorgen som forventes. Dette gjelder utførerens kompetanse og bemanning, kvalitetsarbeid, samordning og samvirke og bestillerens oppfølging. 7

8 Tre modeller for kontraktstildeling presenteres. Hva som er økonomisk mest fordelaktig for kommunen (pris/kvalitet), ren «laveste pris»-konkurranse og kvalitetsanskaffelse der prisen er gitt. Førstnevnte kan gi gode resultater dersom kommunen har lagt opp til en kvalitetsevaluering som utføres på en måte som muliggjør å skille tilbud fra hverandre. «Laveste pris» har den ulempe at nye ideer fra tilbyderne ikke belønnes. En kvalitetsanskaffelse kan spore til utvikling, men fører med seg høye krav til at kommunen lykkes i å avgjøre hvilket prisnivå som er rimelig utfra kommunens ambisjonsnivå for kvalitet. Veiledningen «Upphandla bättre - Guide för styrning mot kvalitet i upphandling av särskilt boende inom äldreomsorgen» finner du her. Når B-tjenester er uten interesse i utlandet I en kjennelse trekker danske Klagenævnet for Udbud grensene for når typiske B-tjenester ikke har en klar grenseoverskridende interesse, og således unntatt fra EU-rettslige prinsipper. Den aktuelle tjeneste kunne bare utføres i Danmark, tjenesteyterne måtte både kunne tale og forstå dansk, det var en døgnkontinuerlig tjeneste, og det var risiko for at kontrakten bare ville vare i to år. Da, konstaterte klageorganet, er det overveiende sannsynlig at kontrakten ikke har interesse for andre enn danske virksomheter. Kjennelsen fra Klagenævnet for Udbud gjaldt en klage på Region Syddanmark fra G4S Security Services A/S i forbindelse med en kontraktstildeling. Region Syddanmark inviterte fire mulige tilbydere til forhandlinger uten kunngjøring på forhånd. Kontrakten dreide seg om å ivareta sikkerhetsfunksjonen på psykiatrisk avdeling. Partene er enige om at dette er for en B-tjeneste å regne. Spørsmålet om kontrakten kan ha grenseoverskridende interesse har vært en sentrale del av klagesaken. Helhetlig vurdering Klagenævnet minner om at en B-tjeneste etter gjeldende EU-regelverk i utgangspunkt bare skal følge bestemmelsene om tekniske spesifikasjoner og kravet om å kunngjøre at en kontrakt er gjort. I tillegg gjelder EUs grunnleggende prinsipper. Dersom en kontrakt har en klar grenseoverskridende interesse, påhviler det oppdragsgiveren å påse at de grunnleggende prinsippene etterleves, så som den frie etableringsrett og fri bevegelse av tjenester. Utledet av disse er prinsipper som krav om likebehandling, gjennomsiktighet og ikke-diskriminering på grunn av nasjonalitet. Dersom kontrakten ikke har grenseoverskridende interesse, gjelder ikke de EU-rettslige prinsippene. Oppdragsgiveren skal gjøre en helhetlig vurdering av alle omstendigheter i den aktuelle saken, heter det i kjennelsen. Det gjelder kontraktens gjenstand og anslåtte verdi, spesielle forhold som kjennetegner den berørte sektoren (markedets størrelse og struktur, handelspraksis og lignende) og det geografiske sted der kontrakten skal utføres. B-tjenestene er med i bilag II B i EU-direktivet ut fra en antakelse om at kontrakter som gjelder slike tjenester ikke uten videre er av grenseoverskridende interesse, deres spesielle karakter tatt i betraktning. Det er derfor det er nødvendig med en konkret påvisning av at det likevel foreligger en grenseoverskridende interesse. 8

9 Ingen klar grenseoverskridende interesse Den konkrete kontrakten som Klagenævnet for Udbud tok stilling til, hadde ingen klar grenseoverskridende interesse. Det bygger klageorganet på: kontrakten kan bare utføres ved fysisk tilstedeværelse i Danmark de aktuelle medarbeiderne skal, ifølge kravspesifikasjonen (et saklig og forholdsmessig proporsjonalt krav), kunne tale og forstå dansk sikkerhetsfunksjonen skal bemannes hele døgnet. Etter dansk lov kreves autorisasjon av dem som skal drive vaktvirksomhet, og den enkelte medarbeider skal være godkjent for ansettelse i virksomheten. kontrakten er to-årig med en mulighet for forlengelse i ytterligere to år, men med en risiko for en kortere periode. Det foreligger ingen opplysninger om i hvilket omfang tilsvarende oppgaver tidligere er tildelt utenlandske virksomheter, konstaterer Klagenævnet, som dessuten påpeker at det heller ikke foreligger opplysninger om i hvilket omfang denne typen tjenester har vært av interesse fra utenlandske virksomheter. I Norge er anskaffelser av B-tjenester over nasjonal terskelverdi underlagt reglene i anskaffelsesforskriftens del II. Kjennelsen fra Klagenævnet for Udbud finner du her. Innkjøp for redusert klimapåverknad ved bygging Søkjeljoset i ein ny dansk rapport rettar seg mot klimapåverknaden som kjem i samband med reising av bygg. To av ti framlegg til tiltak gjeld offentlege innkjøparar og offentlege byggherrar: Still krav om berekraftige bygg og prioriter prosjekt som har den lågaste klimapåverknaden i eit livslaupsperspektiv, heiter det, og sjå til å fremje innovasjon ved å la den samle klimapåverknaden vege meir når kontrakt skal tildelast. Rapporten er laga av CONCITO, som er den grøne tenketanken i Danmark. Det er medlemmane i bygningsgruppa i tenketanken som har kome med innspel som grunnlag for rapporten. Også andre representantar for byggjebransjane har kome med kommentarar mv. Mellom dei ti tilrådingane er det to som gjeld offentlege innkjøp. Den eine rettar seg mot profesjonelle innkjøparar og byggherrar. Her heiter det at desse bør stille krav om berekraftige bygg og gje ei tevlingsføremon når òg andre viktige parameter er tekne omsyn til for dei prosjekta som har den lågaste klimapåverknaden i eit livslaupsperspektiv. Fremje innovasjon Offentlege byggherrar, heiter det, bør fremje innovasjon på området ved å la den samle klimapåverknaden i byggjeprosjekta ha mykje større tyngd som kriterium ved kvalifikasjon og kontraktstildeling i offentlege innkjøp. 9

10 Det offentlege Danmark har samla innsatsen på miljøområdet på to plattformar. Den eine er Partnerskab for Offentlige Grøne Indkøb som er eit samarbeid mellom kommunar og regionar som ønskjer å gjere ein ekstra og felles innsats for miljøet gjennom sine innkjøp. Her er det definert særskilte innkjøpsmål, mellom anna for bygg og anlegg. Den andre «miljøplattforma» som dei danske styresmaktene arbeider ut ifrå er Forum for Bæredygtige Indkøb, som er etablert at miljøministeren for å fremje det miljømedvitne og ansvarlege innkjøp av varer og tenester blant profesjonelle innkjøparar både i offentlege og private verksemder. Handlingsplanen til EU Danmark har òg gjeve tilslutnad til handlingsplanen for berekraftig forbruk og produksjon som kom frå EU-kommisjonen i Det går fram av planen at medlemslanda skulle fremje innsatsen for offentlege grøne innkjøp, og det vert sett eit felles europeiske mål om at 50 prosent av innkjøpa i den offentlege sektoren skulle innehalde miljøkriterium seinast ved utgangen av Målet femna i første omgang om ti produktgrupper, mellom desse bygg. Ønskjemålet frå Kommisjonen var at medlemslanda skal nytte dei felles miljøkriteria som Kommisjonen har utvikla i dei ulike produktgruppene. I CONCITO-rapporten vert òg andre tilrådingar trekte fram, mellom desse at merksemda må dreiast meir i retning av å utvikle ein klar terminologi og einsarta byggje metodar som sikrar ei felles forståing for klimapåverknaden ved bygging og potensialet for å redusere denne påverknaden. Meir merksemd trengs dessutan til å utvikle verktøy til å rekne klimapåverknaden i byggjeprosjekta i eit livslaupsperspektiv eller sjå til utlandet for modellar som kan nyttast til føremålet. Klimapåverknaden til byggjematerialane må det vere meir merksemd om, heiter det, og attbruk av bygg og materalar bør fremjast. Rapporten «Bygningers klimapåvirkning i et livscyklusperspektiv» finn du her Manglande domstolssvar gjev svensk hovudbry Årsrapporten til dei svenske tevlingsstyresmaktene, Konkurrensverket, for 2013 syner at domstolane for det meste seier seg samde i framlegga som kjem frå dei når det gjeld sanksjonar for ulovlege direktekjøp. Men Konkurrensverket har hovudbry: Dei slit med å få domstolane til å seie noko om når ei sak vert for gamal, det vil seie frå tida før sanksjonsreglane kom. Ei slik sak vart klaga heilt opp til Högsta förvaltningsdomstolen, men Konkurrensverket fekk ikkje saka opp der. For sjuande året på rad har Konkurrensverket gjort ei undersøking mellom dei som har interesser i offentlege innkjøp. Hovudføremålet er å finne ut kva dei tykkjer om verksemda til konkurrensverket, men det er òg andre spørsmål av noko breiare interesse. Det er ulike leverandørar, bransjeforeiningar, kommunar, landsting (fylkeskommunar), forretningsjuristar og statlege styresmakter som er spurde. Mellom anna er det spurt om haldninga til reglane om offentlege innkjøp. Den er nokolunde like eins i alle interessegruppene mellom 27 og 44 prosent har ei positiv haldning, forretningsjuristane minst. Nærare 40 prosent seier dei korkje er positive eller negative. Haldninga til reglane har vore om lag den same dei tre siste åra, skriv Konkurrensverket i årsrapporten for

11 Statistikk ulovlege direktekjøp I årsrapporten fins dessutan statistikk for handsaming av saker med svært alvorlege brot på regelverket for offentlege innkjøp, til dømes ulovlege direktekjøp. I Sverige kan Konkurrensverket anten sjølv eller som følgje av ei sak dei har fått inn, fremje krav for domstolane om «upphandlingsskadeavgift». Det er ein sanksjon som er den same som vi har i Noreg, nemleg høve til å straffe med gebyr ein offentleg oppdragsgjevar som har gjort særleg alvorlege regelbrot. De svenske avgift kan ikkje vere mindre enn kroner og høgst 10 millionar kroner, og han skal ikkje vere større enn 10 prosent av verdien på kontrakten. Førre året handsama domstolane 17 saker som Konkurrensverket på eige initiativ hadde fremja. I ti av desse var domstolen förvaltningsrätten samd med Konkurrensverket og gav oppdragsgjevaren den bota som vart kravd. Den lågaste var på kroner, den høgste 2,55 millionar kroner. Ingen av desse sakene vart klage inn for ein høgare rett, etter det som går fram av årsrapporten. Mykje medhald i domstolane Fire av desse klagesaken frå førre året vart klaga heilt opp til Högsta förvaltningsdomstolen. I alle fire vedtok domstolen ikkje å handsame klaga. I tre av desse sakene gjaldt klaga at kammarrätten ikkje hadde handsama klaga over det som förvaltningsrätten var komen til. I alle desse tre hadde domstolen sagt seg samd i framlegget frå Konkurrensverket til bøter. I den fjerde saka hadde òg förvaltningsrätten vore samd i framlegget til bøter, men oppdragsgjevaren klaga til kammarrätten. Her vart saka avvist fordi domstolen meinte ho hadde røter attende til tida før sanksjonsreglane. To andre saker fekk òg ein slik lagnad. I ein av desse sakene bad tevlingsstyresmaktene domstolen om å gje 10 millionar kroner i bøter, med andre ord det høgst mogelege. Her sa förvaltningsrätten nei fordi domstolen kom til at saka var frå ei tid før sanksjonsreglane. Avgjerda vart først klaga til kammarrätten av Konkurrensverket, men her vart saka seinare trekt av Konkurrensverket, går det fram av årsrapporten. Ei sak kom aldri til drøfting i domstolane då Konkurrensverket trekte ho før handsaminga tok til i förvaltningsrätten. 11