Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten"

Transkript

1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten Kommentarer til innstilling avgitt til Helsedepartementet, 17. desember 2002 Innledning Innstillingen med forslag til finansieringsordninger for spesialisthelsetjenesten er nå ute til høring. Høringsfristen er satt til 15. mars. Mandatet til utvalget var svært omfattende. Man ønsket forslag som skulle bidra til høy aktivitet, kostnadskontroll, effektivitet, kvalitet, mer og bedre forskning og utdanning, mer og bedre bruk av private tjenesteytere, geografisk og sosial rettferdighet i bruk og fordeling av tjenester. Til slutt ønsket man et enkelt og forutsigbart system. Innstillingen er en imponerende gjennomgang av eksisterende finansieringsordninger innen norsk spesialisthelsetjeneste, og tilsvarende ordninger i land vi ofte sammenligner oss med. Den konkluderer med å legge tre hovedprinsipper til grunn for finansieringsordningene, og fremmer 26 forslag. Det er ingen alvorlige dissenser i innstillingen. Den har en form som viser at det er lagt vekt på å komme fram til omforente løsninger. Dette er en styrke når forslagene nå skal vurderes av interesseorganisasjoner, administratorer innen spesialisthelsevesenet og politikere. Svakheten er at forslagene i mindre grad springer ut av prinsipielle drøftinger av viktige forhold som bestemmer ressursbruk og behov innen spesialisthelsetjenesten. Innstillingen er best når den beskriver hva som er de faktiske forhold i Norge og andre land. Drøftingene av hva som er gode og effektive finansieringsformer er vagere og noe springende. Det er litt for tydelig at ulike kapitler har hatt ulike forfattere. En strengere redigering og samordning hadde vært ønskelig. Denne artikkelen presenter først forslagene. Deretter drøftes enkelte problemstillinger som enten er utelatt i innstillingen eller som kunne vært behandlet på en noe annen måte. Til slutt gis en vurdering av hvordan utvalgets forslag ivaretar mandatets krav. Utvalgets forslag Utvalget mener tre hovedprinsipp må ligge til grunn for finansieringen av spesialisthelsetjenesten. For det første skal de regionale helseforetakene ha et sørge for ansvar for all spesialisthelsetjeneste. For det andre skal midlene fordeles til de regionale helseforetakene etter en behovsnøkkel, som i hovedsak baserer seg på demografiske vekter. Til slutt mener man de regionale helseforetakene bør ha full frihet til å inngå avtaler med både offentlige og private tjenestetilbydere, og at foretakene kan etablere egne priser. Det foreslås at det inngås avtale med helsedepartementet om hvilke aktivitetsmål som skal nås hvert år, og et aktivitetsbetalt budsjett på omkring 2% av tildelt ramme. Denne bonusen kan bare løses ut når alle avtalte aktivitetsmål er nådd. 7 av utvalgets forslag vil endre dagens regelverk, slik at alle utøvere av spesialisthelsetjenester heretter skal betales av de regionale helseforetakene. Dette endrer hvilken instans som refunderer utgifter for polikliniske tjenester, pasienttransport til spesialisthelsetjenesten, reiser foretatt av helsepersonell innen spesialisthelsetjenesten og Side 1

2 midler benyttet til behandling av pasienter i utlandet. I dag betales de fleste av disse tjenestene direkte av folketrygden. Rikstrygdeverket skal fortsatt kunne kjøpe tjenester av helseforetakene, slik at sjukmeldte kan komme hurtigere tilbake i arbeid. Forslagene 1-7 og forslag 11 om høyspesialiserte tjenester gjelder et langsiktig arbeid med å bedre klassifikasjonssystemet og kostnadsberegningene for ulike typer sykdommer og behandlinger. Man ønsker å forbedre dagens DRG system og bringe nye tjenester inn under det systemet som i dag gjelder for inneliggende pasienter i somatiske sykehus. Nye tjenester der DRG foreslås benyttet er psykiatri, rehabilitering, habilitering, poliklinisk virksomhet og dagbehandling. Tre forslag dreier seg om opprettelsen av en form for konsensusgrupper mellom representanter for universitetene og de regionale foretakene, som skal være med på å fordele midler til undervisning, forskning og kompetansesentre. Forslag 12 innebærer at bare det regionale helseforetaket vil kunne inngå avtaler med private tjenestetilbydere. Siden et av hovedprinsippene er fri prissetting, kan det ikke utelukkes at en slik rettighet delegeres videre nedover i systemet. Det foreslås at utgifter til kapital overføres som en del av rammen. Fordelingen mener utvalget skal skje etter et tilsvarende behovsvektet system som for driftsmidlene. Utvalget mener staten i liten grad bør tildele egne midler til spesielle større prosjekt. I den grad man ønsker et slikt sentralt budsjett, bør dette bare bevilge kapitalmidler til de regioner som har en lavere kapitalandel i forhold til sitt beregnete behov enn de øvrige regioner. Utvalget ønsker en lovfestet rett for helseforetakene til å fakturere kommuner for ferdigbehandlete pasienter kommunene ikke kan eller vil overta ansvaret for. Anledningen til slik fakturering praktiseres vel noe, allerede i dag, så utvalgets forslag kan vel betraktes som en innskjerping av dagens praksis. Forslag 9 er en oppfordring til å utvikle samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det fremmes også et forslag (nr. 10) om å oppmuntre til flere behandlingstilbud nær pasienten. Utvalget legger vekt på at pasientrettighetene som er vedtatt skal oppfylles, og foreslår opprettet en egen instans for å hjelpe pasienter som ikke får tjenester innen den frist man kan forlange. Det diskuteres ikke om noen av de nåværende overvåkere av systemet kan fylle en slik rolle. Noen vurderinger av innstillingens drøftinger og konklusjoner Mandatet til utvalget var omfattende, og utvalget har spredd seg mye. Man har både diskutert finansieringsformer, muligheter for mer enhetlig klassifikasjon av spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud, og en del eksisterende mindre og målrettede politiske tiltak for å løse spesielle ønsker som har kommet på den politiske dagsorden. Problemområdet er stort og utvalget har tross alt, på forholdsvis kort tid presentert forslag som kan bringe saken videre. Likevel kunne det vært mulig med en mer prinsipiell tilnærming. Det kunne gitt en tydeligere begrunnelse for de prioriteringer som til syvende og sist er gjort, og det kunne blitt tydeligere hvilke områder man mente burde behandles grundigere, på et seinere tidspunkt. Side 2

3 Hvorfor finansieringsordninger? De fleste tjenester må betales, ellers vil de ikke bli tilbudt. Man har også tro på at måten tjenester betales på, påvirker hva som blir tilbudt og hvordan. Studerer man land som har en godt utbygd helsetjeneste, finner man at de har mange ulike finansieringsordninger. Likevel har utviklingen i hovedsak vært lik overalt. De rikeste landene har brukt relativt mer på helsetjenester enn de mindre rike. Moderne behandlingsmetoder er tatt i bruk. Liggetid er gått ned. Dagbehandling og poliklinisk virksomhet er økt. De fleste land er opptatt av balansen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Behovet for hjemmebaserte tjenester for eldre og gode boliger som gjør det mulig å bo hjemme lengre, verdsettes i de fleste land. De store institusjonene for psykiatri og psykisk utviklingshemmede er bygd ned. Det er derfor verdt å diskutere hva ulike finansieringsordninger kan oppnå. Kanskje virker de bare på de mer marginale tilpasningene? Kanskje er utviklingen av helsetjenesten i hovedsak bevilgningsstyrt, selv i et land som USA med en stor privat sektor? Hvis valg av finansieringsform påvirker tjenestetilbudet, påvirker det alle typer tjenestetilbud på samme måte? Hvilke aktører innen helsetjenesten påvirkes av finansieringsformer? Hvor sterk er påvirkningen? Hvilke andre krefter enn finansieringsordningene er det som påvirker tilbud og etterspørsel? Utvalget har etter min mening ikke våget seg ordentlig inn i det livet som foregår innen spesialisthelsetjenesten. Hvis et økonomisk insentiv skal virke, må det initiere handlinger hos noen av systemets aktører. Det er etterhvert rettet en del kritiske søkelys på industrilederes interesse av å blåse opp sitt selskaps børskurs, for å sikre seg selv økonomiske fordeler. Når aktørene innen spesialisthelsetjenesten drøftes, opererer innstillingen med regionale helseforetak og lokale foretak som aktører, uten å gå nærmere inn på hvilke interesser enkeltpersoner og grupper innenfor disse kan ha av ulike finansieringsløsninger. Hvis en DRG sats er godt avstemt i forhold til det faktiske kostnadsbildet, vil en ekstra innsats fra ledelse og fagpersonell kunne gi et overskudd til foretaket om man fant på måter å effektivisere arbeidet på. Spørsmålet er hvorfor de skal ta et slikt initiativ? Det vil antagelig kreve en innsats ut over det daglige rutinearbeidet. Hvorfor skal man ta seg dette bryet? Innstillingen presenterer mange eksempler på finansieringsløsninger, men analyserer i mindre grad de resultatene som er oppnådd. Utvalget har ikke tatt stilling til hvilke systemer som kan være effektive til å oppnå ulike formål. Utvalget konkluderer en omfattende, men noe springende diskusjon om insentiver og klassifisering av behandlingstilbud, med en modell for rammefinansiering, der midler fordeles etter et administrativt og politisk bestemte behov. Dette kan tyde på at utvalget mener samtale og konsensus om hva man skal få ut av tjenestene er et vel så treffsikkert insitament som ulike former for økonomiske insentiver. Dette gjelder i forhold til de regionale helseforetakene. Når det gjelder de regionale helseforetakenes bruk av ressurser i egen region, kan det synes som utvalget vil at de skal benytte seg av prismekanismer, uten at de foreslår hvilke former de mener er effektive og målrettede. Er det noe som bør endres? Det er først og fremst meningsfylt å diskutere effekten av ulike finansieringssystemer hvis man har en oppfatning av hva man vil oppnå med dem. Er målet er å opprettholde dagens situasjon eller å vri den i en spesiell retning? Bruker Norge for mye på spesialisthelsetjenester Side 3

4 eller for lite? Får vi for lite tjenester ut av de midlene som settes inn? Er det deler av sektoren som får for mye eller for lite ressurser? Det går ikke fram av innstillingen hva utvalget mener om dette og beslektede områder. Man kan også tolke mandatet slik at denne diskusjonen skulle ikke utvalget ha synspunkter på. En diskusjon av finansieringsordninger uten å ha en mening om hvor man skal er vanskelig. Så selv om utvalget ikke skulle ta opp en slik diskusjon i sin fulle bredde, finnes den en del tidligere utredninger som har tatt opp slike spørsmål. Disse kunne vært hensyntatt. Den eneste tydelige referansen er til de foreliggende planer for opptrapping av psykiatrien. Utvalget viser at til tross for denne satsingen ser det ut til at somatiske tjenester har vokst sterkere enn psykiatrien de siste årene. Man diskuterer i liten grad hva som er kreftene bak en slik utvikling. Det kunne jo også tenkes at dette var helt i orden? Opptrapping av psykiatrien trenger ikke bety at veksten i somatiske tjenester må stanse opp, hvis nasjonen har ressurser til begge deler. På et område kan det synes som utvalget ønsker en annen utvikling enn hva som har vært uttalte ønsker for spesialisthelsetjenesten de siste årene. Man ønsker å oppmuntre til at pasienter får behandling nærmere hjemstedet. Man kommenterer ikke de siste års ønsker om en samling av kompetanse for små pasientgruppene og en bedre samling av akuttjenester. Det er ikke sikkert utvalgets forslag er ment å stå i motsetning til ønskene om sentralisering på visse områder, men dette kan ikke leses ut av innstillingen. Innstillingen viser at de siste års tunge satsing på helsetjenester har gått parallelt med at den norske levealderen har falt på rankinglisten. Levealder er bare et mål for et lands helsetilstand. Dette refereres som et eksempel, uten at det innleder noen bredere drøfting av om spesialisthelsetjenesten gir oss det vi ønsker. Det er interessant for valg av finansieringsmåte om en kan forvente at økt ressursinnsats gir bedre helse. Utvalget kunne jo også drøftet om det er helsetjenester eller helse som først og fremst skal forbedres i årene som kommer. Det er ikke sikkert økt satsing på eldreomsorg vil gi de eldre bedre helse, men kanskje ønsker vi alle at våre felles ressurser skal gi de eldre mer og bedre pleie og omsorg? Hva som er suksesskriteriene for spesialisthelsetjenesten diskuteres i liten grad. Selv om dette var et forhold som ikke lå i mandatet, må mangelen på slike kriterier ha vært en utfordring for utvalgets arbeid. Det suksesskriteriet helseforetakene har lagt mest synlig vekt på, er ventelister. Innstillingen bruker dette som eksempel noen ganger, og da på en måte som antagelig er minst like misvisende som den offentlige debatten om temaet. Helseregioners ventelister sammenlignes. Det benyttes absolutte tall, uten at de relateres til regionenes befolkningsstørrelse. Man vet at ventelister ofte kan være proporsjonale med behandlingstilbudets omfang. Derfor er det vanskelig å konkludere med noe ut fra ventelister aleine, uten å se på hva som faktisk er utført av behandlinger. Det er synd utvalget ikke har tatt seg tid til en mer gjennomarbeidet diskusjon om hvilke utviklingsveier man ønsker for spesialisthelsetjenesten. Da kunne mål for utviklingen vært satt opp i forhold til mulige finansieringsmåter, og man kunne fått en mer variert diskusjon om hvilke typer finansiering som med størst sannsynlighet kunne fremmet de ønskete utviklingslinjene, på best måte. Sørge for ansvar og bestillerfunksjon I Norge, som i flere av våre naboland, arbeides det for å få en klarere deling av helsetjenestemarkedet i tilbydere og etterspørrere. Utvalget mener de nye regionale Side 4

5 helseforetakene skal ha et sørge for ansvar for spesialisthelsetjenesten. Utvalget diskuterer problemet som da oppstår ved at foretaket også i realiteten etterspør egne tjenester. Innstillingen konkluderer med at problemet eksisterer, men konklusjonen er at det ikke finnes noen bedre bestillerenhet. Bestillerenhet mener utvalget er identisk med den enhet som disponerer pengene som skal betale for tjenestene som gis. Innstillingen viser at forskjellige internasjonale forsøk på å tildele ulike instanser dette bestilleransvaret, ikke har ført til tydelige endringer i profilen på tilbudet av helsetjenester eller tilbydernes effektivitet. Samtidig er det ingen systemer som har bygd opp større sykehustilbud uten å ha en sikker og betalingsvillig etterspørsel. Situasjonen er litt lik den som gjelder for gassproduksjon. Oljeselskapene setter ikke i gang anlegg for gasslevering, før de har en sikker kjøper av gassen. Derfor er den grunnleggende likevekten i systemet etablert før tilbudet leveres. Det gjelder om sykehuset eies av en privat amerikansk stiftelse og etterspørreren er et større privat forsikringsfirma, eller om sykehuset er en statlig institusjon og etterspørreren en privat sykekasse underlagt offentlige rammebetingelser, som i Nederland. Diskusjonen omkring bestillerfunksjon og sørge for kan være viktig, men da er det avgjørende å tydeliggjøre hva som diskuteres. Selv om kommunene var store nok til å tåle en økonomisk belastning med en opphopning av behandlingstrengende, er det jo ikke sikkert at de er bedre egnet til å vurdere pasientens behov enn fagpersonell på det foretaket der behandlingen foregår? Før foretaksreformen ble det hevdet at fylkeskommunene gradvis hadde redusert sin andel til spesialisthelsetjenesten, til fordel for andre fylkeskommunale oppgaver. Statlige bevilgninger kompenserte for dette. Det ville være naivt å tro at en hvilken som helst offentlig eller privat instans som får ansvar for å bestille helsetjenester for en pasientpopulasjon ikke også ville veie andre hensyn opp mot pasientens beste. Faglitteraturen er full av slike diskusjoner om konkurrerende hensyn. Man er jo ikke en gang sikker på om pasienten selv kan vite sitt eget beste, fordi pasienten alltid er dårligere informert enn tilbyderen. Hva som er det beste vil det derfor aldri bli noen enighet om, men det er stor sannsynlighet for at den grunnleggende etterspørselen etter helsetjenester initieres i møtet mellom pasienten og helsevesenets representanter. Der blir pasientens tilstand vurdert og der avgjøres det hvilke muligheter som finnes. Er det etablert nye muligheter, vil kunnskapen om dette nå fram til dette møtet, og det oppstår et krav om nye og forbedrete tilbud. Denne situasjonen er lik både i USA, i Tyskland og i Norge, og kan antagelig forklare hvorfor hovedutviklingen tross alt har vært ganske lik i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med. Med en mer grunnleggende diskusjon omkring hvem som bestiller og hvem som leverer tjenester, hadde nok utvalget også valgt en annen definisjon av tredjeparts betaler enn den de lanserer. Man hevder at Rikstrygdeverket er en tredjeparts betaler for syketransporter, mens det regionale helseforetaket ikke vil være det, om de overtar Rikstrygdeverkets rolle. Det er selvsagt riktig at om det regionale helseforetaket har budsjettansvar både for sykehus og for syketransporter, vil det være enklere å vurdere endringer i tilbudet som samlet kan gi en mer effektiv balanse mellom transporttjenestene og lokalisering av tilbudene. Siden både Rikstrygdeverket og de regionale helseforetakene er statseide institusjoner, er det likevel mer presist å snakke om en valgt allokering av budsjettansvar i den offentlige sfære. De som initierer transporten vil stadig vekk være pasienten selv og legen, eller de som er direkte representanter for behandlingstilbudene pasienten transporteres til. Verken pasient eller behandler disponerer transportmidlene. De to partene initierer transporten, og en tredje part betaler. I dag er det trygdevesenet. Hvis utvalget får gjennomslag for sitt forslag, blir det foretaket i regionen. Utvalgets definisjon av tredjeparts betaler leder også til et forslag der foretaket bare får overført midlene for syketransport initiert av spesialisthelsetjenesten. Side 5

6 Begrunnelsen er at det regionale foretaket ikke kan styre allmennlegene. Årsaken skal være at allmennlegene har avtale med kommunene. Men hvis det regionale foretaket sitter på midlene for syketransport, med suveren rett til lokal prisfastsetting, burde ikke det være noen større problem enn hva det er å styre de spesialistene man har ansvaret for. Foretakene styrer allerede ambulansetjenesten, uavhengig av hvilken legetype som har bestilt ambulansen. Det fremmes ikke noe forslag om at denne ordningen skal splittes opp. Innen ett område skulle man tro det hadde vært forholdsvis enkelt å etablere en tydelig bestiller og sørge for rolle. Det gjelder ressurser benyttet til undervisning, utdanning og forskning. Her finnes store og kompetente universiteter og høgskoler som også har et annet departement i ryggen enn hva helseforetakene har. Utvalget foreslår her bare en konsensusordning, og ikke en flytting av budsjettmakten fra foretakene til undervisningssektoren. Hva påvirker ressursbruken internt i spesialisthelsetjenesten? Et av utvalgets mandatpunkter var å forslå tiltak som fremmet effektivitet. Derfor er det en vesentlig mangel ved innstillingen at man ikke drøfter hva det er som bestemmer kostnadsbildet på et sykehus. Utvalget hevder at høy stykkpris gir høy effektivitet. Hvis man med høy stykkpris mener at behandlingen er godt betalt, slik at tilbyder bruker mindre ressurser enn hva som blir dekket av taksten, vil tilbyder selvsagt prøve å øke tilbudet av denne tjenesten. Dette forutsetter imidlertid at tilbyder vet hva som er kostnader ved de ulike tiltakene. Utvalget refererer undersøkelser som hevder at sykehusene i liten grad vet hva forskjellige aktiviteter koster. Men da vet de heller ikke hva som er høy og lav takst, og det enkelte takstnivået kan neppe ha særlige virkninger i det hele tatt. Ikke så lenge summen av takstene bringer sykehuset i en tilnærmet økonomisk balanse. Det hevdes også at et fastprissystem fremmer kostnadsbegrensning. Hva da med en høy fast stykkpris? Eller menes det med fastprissystem at det er satt en ramme, et tak for utgiftene? Hvis det ikke er noen ramme, hvorfor vil da et fastprissystem lede til kostnadsbegrensning? Hva skjer hvis den faste prisen på en tjeneste oppfattes som god, mens den for en annen oppfattes som lav? Man hevder også at etterspørselen er for høy når den helsemessige nytten ikke står i forhold til produksjonskostnaden. Hva er nytten og hvem definerer hva som er nytte og nivået på den? Det blir kommentert at man ikke har registrert at endrete finansieringsordninger har påvirket legenes vaktplaner, men det foretas ingen drøfting av gjeldende vaktordninger og arbeidsordninger ved sykehusene. Muligens er det en valgt utelatelse. Diskusjoner om arbeidsordninger ved sykehus vil uten tvil trekke mye oppmerksomhet bort fra andre områder man ønsker oppmerksomhet omkring. Utvalget har mange forslag til hvordan klassifikasjon og kostnadsvekter for spesialistbehandling kan forbedres. Det diskuteres imidlertid ikke hvordan det påvirker aktørenes tilpasning at all betaling er basert på kostnadsberegninger. Da innsatsstyrt finansiering ble innført, etter tungt press fra flere sykehusdirektører, gikk de samme direktører ut og mente at betalingen ikke dekket deres kostnader. Så lenge det er kostnadsdekning som aleine bestemmer hva som skal betales, kan man neppe forvente viktige innspill for å bedre effektiviteten. Sykehusbehandling forbruker ressurser til personell, utstyr, bygg og forbruksmateriell. Er det mulig å innføre insitamenter, slik at aktørene som best vet hva som er nødvendig for å få et godt pleiemessig eller behandlingsmessig resultat, bidrar mer til å finne en god balanse i Side 6

7 bruken av disse ressursene? Det er et stort press for å ta i bruk ny behandlingsteknologi, uten at dette nødvendigvis erstatter eksisterende teknikker. Det legges stor vekt på sikkerhet i oppsettet av alle typer vaktordninger. Er det mulig å finne løsninger som er like sikre, men som forbruker mindre ressurser, hvis målrettede insentiver blir innført? Medisinske spesialister har gjerne en felles utdanningsbasis på opp mot 8 år. Det er åpenbart gevinster å hente ved å se på samarbeidsmuligheter på tvers av spesialiteter og ikke minst grenspesialiteter. Utenforstående undrer seg ofte over hvorfor sykehusene ikke utnytter sine investeringer mer intensivt gjennom døgnet. Dette skyldes jo først og fremst at investeringer tross alt utgjør en liten andel av kostnadene. Kostnadene domineres av lønnsutbetalinger som øker forholdsvis mye når man beveger seg utenfor normalarbeidstiden. Likevel finnes muligheter for å utnytte kapitalen bedre. For åtte år siden foreslo en utredning at privatpraktiserende kirurger i Østlandsområdet burde operere mer, og at det kunne gjøres avtaler der de fikk benytte fasiliteter ved sykehusene til dette, når disse sto ledig 1. Det er selvsagt også anledning til å gjøre andre justeringer innenfor dagens regelverk som ikke fordyrer arbeidskraften, og det er også mulig å foreslå endringer i regelverket. Noen tid tilbake sto hjertekirurger på Ullevål sykehus fram og viste oss tomme operasjonssaler. De hevdet pasientene deres i stedet ble overført til Feiringklinikken. En slik endret strøm av oppgaver ville innenfor noen industrier ført til en umiddelbar nedtrapping av bemanningen, der det var ubenyttet kapasitet. Erfaring viser at tilsvarende mekanismer ikke virker innen spesialisthelsetjenesten. Kanskje ønsker vi ikke industritilstander i sykehusvesenet, men et utvalg som har i mandat å foreslå effektiviseringstiltak burde vært innom problemstillingen. Det er lite som tyder på at effektiviteten i norske sykehus er høy, uansett hvilke mål man forsøker å sette på den. Kanskje det er på dette punktet vi scorer lavest i forhold til andre land. Når utvalget så godt som hopper bukk over denne delen av mandatet, bør det tas initiativ til at neste offentlige utvalg går inn i nettopp denne problemstillingen. Hvordan skal investeringer behandles? Etter overgangen til helseforetak skal de enkelte foretakene beregne avskrivninger på sin kapital, som føres i årsregnskapene. Slik skal man bevisstgjøres hva bygg og utstyr koster. Man skal bli flinkere til å vurdere investeringer i lys av hva de bidrar med til driften. Regnskapskravene er nye, men ikke den faktiske situasjonen. Alle nye sykehusbygg har hatt krav på seg om å vise hvordan nybygget vil slå ut på driftsutgiftene. De fleste har hatt som et mål å bli mer effektive, mens resultatet, nesten uten unntak, har vært at driftutgiftene har økt. Det er blitt flere ansatte i forhold til aktiviteten og bygg og utstyr har blitt mer kostbart å holde ved like. Det kunne også virke som de tidligere sykehuseierne, fylkeskommunene, reduserte relativt mest på kapitalutgiftene når de skulle spare. Budsjettene for utstyr og vedlikehold av bygg ble ofte kuttet mer enn budsjettet for den løpende driften ellers. Resulterte ble år om annet en ekstra tilførsel fra staten til utstyrinnkjøp, og et vedvarende press for å få statlige midler til større sykehusinvesteringer. Hvordan utviklingen på dette området har vært det første året med helseforetak vites ikke, men noen rapporter tyder på at situasjonen kanskje er noenlunde den samme. Når sparekniven kommer fram, kutter den relativt mest i det som skal vedlikeholde utstyr og bygg. Side 7

8 Innstillingen drøfter ikke denne problemstillingen. Tvert om tar man for gitt at den delen av overføringene som er ment å dekke kapitalutgifter enten kan settes i banken og gi renteinntekter eller benyttes til sitt egentlige formål. Derfor mener man at helseforetakene og private aktører nå er ganske likestilt når det gjelder å vurdere effekten av investeringer. Forskjellen er hvor utsatte de er for risiko, der den vurderes større for de private. Man mener denne ulikheten kan utlignes, ved at de regionale foretakene inngår mer langsiktige avtaler med de private aktører. Dette siste er vel en riktig vurdering, men det som da oppnås er at kravene til avkastning på kapitalen reduseres, også for de private. Man foreslår ikke tiltak der de store kapitalforbrukerne, helseforetakene, får en reell endring av sitt risikobilde. Det foreslås ikke tiltak som gjør at kapitalmidler brukt til å dekke andre driftsutgifter vil forbli en hodepine for det enkelte regionale foretak. Hvis man ikke tror det er mulig å holde eventuelle feildisponeringer på regionalt nivå, kunne man forslått en klarere øremerking av kapitaloverføringer. Utvalget tar opp problemet med at verdien til den eksisterende kapitalen ennå ikke er bestemt. All kapital ble registrert før overgangen til helseforetak. Hvordan verdien skal beregnes er ikke avgjort. Er det historisk anskaffelseskostnad, gjenanskaffelseskostnad eller et annet prinsipp som skal legges til grunn? Inntil videre er kapitaloverføringene i hovedsak basert på de siste årenes regnskapsførte utgifter til større utstyr, vedlikehold og mindre byggerier. De store prosjektene er holdt utenfor, og inntil videre er det bare nye St. Olavs hospital som har fått egne prosjektmidler i tillegg til kapitalutgiftene som overføres i den årlige rammen. Det styrker selvsagt ikke reformen at man etter ett års drift ikke har avklart dette. Utvalget bidrar heller ikke til at avklaringen er kommet nærmere en løsning. I dag finnes det investeringsønsker som krever minst en dobling av dagens overføringer til kapitalutgifter. Samtidig ligger Norge langt foran andre OECD land når det gjelder utgifter til kapital i helsevesenet, regnet pr. innbygger. I 1996 lå utgiftene i Norge om lag 60% over utgiftene i landene som lå på andre plass. De var Sveits og Tyskland. 2 Jo lenger dagens situasjon får utvikle seg, jo større blir presset på regjering og Storting for å komme med en større ekstrabevilgning til investeringer. Dette er en trussel mot reformens intensjon. Utvalget ønsker ikke at det enkelte foretak skal få overført kapital i forhold til den kapital de har i dag. Kapitalmidler skal også overføres i forhold til behovskriterier. De foretak som i dag har forholdsvis mye kapital, regnet ut fra slike kriterier, må etter utvalgets syn forberede seg på relativt lavere overføringer i framtida. Hvordan første års budsjett med nye regler er tenkt å se ut blir ikke beskrevet. Kan systemet forenkles? Utvalget foreslår en forenkling av dagens system, ved at DRG skal legges til grunn for kostnadsberegninger for alle deler av spesialisthelsetjenesten. Dette virker rimelig, bortsett fra at utregning av DRG satser er komplisert og tar tid. Det vises også til eksempler der DRG satsene har vært svært gale, enten veldig mye for høye eller veldig mye for lave. En ulempe med DRG er at de regnes ut i mange trinn. Det er derfor er vanskelig å diskutere hva som er for høyt og lavt i anslagene. Har man feilberegnet innsatsen av medisiner, pleieinnsats, liggetid eller andre innsatsfaktorer? Det kan være en fare for at DRG satser som virker urimelige, tilpasses den politiske dagsorden uten at dette trer klart fram. Utvalget drøfter ikke om det finnes alternativer til DRG som er enklere, mer etterprøvbare for den alminnelige aktør i sektoren, og som raskere kan tilpasses endringer i kostnadsbildet. Fordelen Side 8

9 med DRG er at den nå har en viss autoritet i systemet, og at alle nye modeller for kostnadsberegning vil være utsatt for stor mistro. En vurdering av hvordan mandatet er oppfylt I utvalgets mandat vises det til at det skal legges vekt på 8 prioriterte mål for en finansieringsmodell. 1. Stimulere til høy aktivitet og rask behandling av pasienter. Utvalget foreslår en sentral utvikling av bedre klassifikasjonssystemer og kostnadsberegninger for spesialisthelsetjenester. Hvordan disse skal benyttes til å sette priser som initierer en ønsket utvikling, overlates til de regionale helseforetakene. Man foreslår at disse får stort armslag, men har ingen tydelige forslag man mener vil gi høyere aktivitet eller raskere behandling. 2. Legge til rette for god kostnadskontroll. Ved å foreslå en rammebevilgning som dekker minimum 98% av de årlige kostnadene til spesialisthelsetjenesten, legges det opp til god kostnadskontroll. 3. Stimulere til effektiv ressursbruk. Ressursbruken i spesialisthelsetjenesten er ikke drøftet spesielt i innstillingen. 4. Understøtte målet om likeverdig helsetilbud geografisk og mellom pasienter og grupper av pasienter (somatikk, psykiatri, rusmiddelmisbrukere, rehabilitering og habilitering). Ved å foreslå en behovsindeks som grunnlaget for rammebevilgningen, er spesielt den geografiske delen av dette målet nådd. Man har ikke funnet egnete metoder som kan måle hva likeverdighet mellom ulike tjenester er. 5. Stimulere til god kvalitet i pasientbehandlingen. Utvalget hevder at mindre stykkprisorientering fremmer kvalitet. Samtidig oppfordres det til at de regionale helseforetakene skal benytte stykkpriser internt i regionen. Jeg vurderer det slik at utvalget ikke har funnet egnete finansieringsmåter som fremmer kvalitet. 6. Legge til rette for utdannings- og forskningsvirksomhet. Her foreslår utvalget en viss formalisering av den diskusjonen som foregår i dag og som alltid har foregått på området. Med den vekten som legges på viktigheten av å få en oppdeling i bestillere og leverandører av tjenester, kunne man ha ventet at utvalget hadde gitt mer økonomisk makt til de institusjonene som har ansvar for utdanning og forskning og som er representert på en del av våre sykehus. 7. Stimulerer til utnyttelse av private helsetilbud. Man kan ikke si at utvalget fremmer forslag som stimulerer til private helsetilbud, men man går langt i å likestille betingelsene for private og offentlige. 8. Være enkelt og forutsigbart. Med rammebevilgninger etter faste behovsvekter vil de Regionale helseforetakene ha en god og langsiktig oversikt over sitt tildelte budsjett. Samtidig gir utvalget stor frihet til de enkelte regionale foretak hva gjelder avtaler med sine foretak. Ved å samordne beregninger av Side 9

10 kostnader for alle typer tjenester innen spesialisthelsetjenesten og ved å la de regionale helseforetakene ha eneansvar som betaler for disse tjenestene, vil systemet bli enklere enn i dag. Konklusjon Hvis utvalgets forslag tas til følge, vil man ha kommet videre med et finansieringssystem for spesialisthelsetjenesten. Utvalgets mandat var svært omfattende, og uten at det er uttrykt eksplisitt har man i realiteten prioritert hva man ville forsøke å løse og komme fram til av forslag i denne omgang. Det viktigste området som ikke er behandlet er ressursbruken innen helsesektoren og det kostnadsdrivende elementet som ligger i en finansieringsordning der betalinger for tjenester tar utgangspunkt i faktisk kostnad til enhver tid. 1 Øystein Dolva og Jan O Stadaas, Samarbeid somatisk sykehusdrift Oslo-Akershus, Oslo juni OECD helsestatistikk 2000 Side 10

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter?

Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Mulige økonomiske konsekvenser av samhandlingsreformen: Vil kommunene overta flere pasienter? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør og professor Uni Rokkansenteret NSH 7. desember 2009 Innhold Betydning

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering

Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Finansieringsmodellen en kort evaluering av dagens finansieringssystem Den nye finansieringsordningen mulige konsekvenser av økt rammefinansiering Jan Erik Askildsen Institutt for økonomi og Program for

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Ny Inntektsmodell SSHF

Ny Inntektsmodell SSHF Ny Inntektsmodell SSHF Orientering i styremøte 19.11.2015 Økonomidirektør Per Qvarnstrøm 19. november, Lillesand Behovet for ny inntektsmodell Med bakgrunn i ny organisering av SSHF presenteres det i denne

Detaljer

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen

Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Finansieringsmodeller for sykehus og kommuner inkl. Samhandlingsreformen Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo Disposisjon Klassifikasjon av finansieringsmodeller

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015

TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015. August 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 August 2015 Innhold 1. TILDELING AV MIDLER... 3 2. TILTAK FOR Å REDUSERE VARIASJON I VENTETIDER OG EFFEKTIVITET... 3 A. UTARBEIDELSE AV FORSLAG TIL INDIKATORER

Detaljer

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.02.2015 Vår ref. Deres ref. 55941/HS04 15/162 Høring Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler Arbeidsgiverforeningen Spekter ønsker

Detaljer

Vedtekter for Vestre Viken HF

Vedtekter for Vestre Viken HF Vedtekter for Vestre Viken HF (Vedtatt i stiftelsesmøte 30. mars 2009, sist endret i foretaksmøte 17. juni 2015.) 1 Navn Helseforetakets navn er Vestre Viken HF. 2 Eier Vestre Viken HF eies fullt ut av

Detaljer

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov

Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Høringsuttalelse ny lov om kommunale helse- og omsorgstjeneste og ny folkehelselov Bakgrunn Kommunene Bykle, Valle, Bygland og Evje og Hornnes har til sammen 6879 innbyggere (per 01.01.10). Det er ca 150

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

2014 05 15 sak 29/14 Økonomisk langtidsplan 2015-2018 Vedlegg 1

2014 05 15 sak 29/14 Økonomisk langtidsplan 2015-2018 Vedlegg 1 2014 05 15 sak 29/14 Økonomisk langtidsplan 2015-2018 Vedlegg 1 Kommentarer til økonomisk langtidsplan 2015-2018 (2035)sendt HSØ 28.4.14, oppdatert til styresak. Foretak/sykehus: Sunnaas sykehus HF Hensikt

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi?

Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? DRG-Forum 9-10 mars Finansieringsordningene i dag og i fremtiden- hvilke insentiver skal de gi? Bjørn-Inge Larsen, Helsedirektør Innhold Formålet med ISF-ordningen Kort historikk Fremtidens utfordringer

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 071-2014 ORIENTERINGSAK: PLAN FOR ORGANISERING, PRIORITERING OG LOKALISERING AV AVTALESPESIALISTER MOT 2020 Forslag

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010

Styresak. Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning. Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Status - samhandlingsreformen

Status - samhandlingsreformen Erfaringer og utfordringer sett fra Trondheim kommune - med skråblikk fra en ny kommuneoverleges perspektiv Status - samhandlingsreformen Foto: Carl-Erik Eriksson I forhold til hovedgrepene: Er pasientrollen

Detaljer

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS

Samhandlingsreformen... og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Samhandlingsreformen.. og helsetjenesten sett fra et «sentralt» ståsted. Rune Hallingstad Fagleder KS Disposisjon Samhandlingsreformen Stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste Nasjonal helse-

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.08.2011 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Samhandlingsreformen - høring forslag til forskriftsendringer og nye forskrifter Arkivsak

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF

VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF 1 VEDTEKTER FOR HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF Den 13.12.2001 ble det avholdt stiftelsesmøte for Helse Nordmøre og Romsdal HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter

Detaljer

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424

Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 Styresaknr. 4/06 REF: 2003/000424 VEDTEKTSENDRINGER Saksbehandler: Rolf Jensen Dokumenter i saken: Ikke trykt vedlegg : Helse Nords styresaker 84-2005, 112-2005 Tryktvedlegg: Oppdaterte vedtekter for Nordlandssykehuset

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Stokke Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: elisabeth.joranlid@stokke.kommune.no Innsendt av: Elisabeth Jøranlid

Detaljer

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE

ANSVARSOMRÅDER FOR HELSEFORETAKENE Deres dato: Saksbehandler: Trond Elsbak, Tove Skjelvik og Kristian Iversen Fanghol Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2005 200400327-32 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres referanse:

Detaljer

Innspill til Statsbudsjettet 2015

Innspill til Statsbudsjettet 2015 Innspill til Statsbudsjettet 2015 06.11.14 Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon som organiserer om lag 5500 mennesker med epilepsi samt deres pårørende. Rundt 1 % av befolkningen har epilepsi.

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Utvikling av sykehus i Norge

Utvikling av sykehus i Norge Utvikling av sykehus i Norge Politiske og økonomiske føringer Statssekretær Arvid Libak Regionrådet for Sør-Østederdal, Elverum den 2.2.07 Soria Moria-erklæringen: Regjeringen vil Styrke sykehusenes økonomi,

Detaljer

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere

Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Fremtidens sykehusløsning for 600 000 innbyggere Agenda 1. Vestre Viken i dag 2. Vi bygger for fremtiden Vestre Viken mot 2040 3. Utviklingsplanen og alternativene 4. Sykehustilbud til befolkningens beste

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser K Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Kommunestyre SYKEHUSTILKNYTNING FOR VESTBY KOMMUNE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Høringsuttalelser HOM

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Arkivsak 201005350-1 Arkivnr. Saksbehandler Bengt Berger Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for kultur, folkehelse og miljø 07.12.2010 37/10 Høring - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Fylkesrådmannens

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest

Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Helse Vest RHF Luramyrveien Sandnes Høyring - Nytt inntektssystem i Helse Vest Viser til brev av 19.10.05 Prosjektarbeidet med ny inntektsmodell i Helse Vest RHF, har vært et svært nyttig arbeid. Prosjektgruppa

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Høringssvar til forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten

Høringssvar til forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten Helse og omsorgsdepartementet Vår dato 21.08.2015 Postboks 8011 Dep Deres dato 0030 Oslo Vår referanse Deres referanse Høringssvar til forslag til forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester

Detaljer

Høring fra Grimstad kommune Endringer i kommunehelsetjenesteloven et verdig tjenestetilbud. Forslag til ny forskrift om en verdig eldreomsorg. Verdighetsgarantien Grimstad kommune viser til brev datert

Detaljer

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten Utfordringer og behov i spesialisthelsetjenesten Sunil Xavier Raj Overlege/avd.sjef Kreft poliklinikk St. Olavs Hospital Stipendiat, IKM, NTNU September

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner Kulturdepartementet (KUD) Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Att: ekspedisjonssjef Granly Lars Audun Oslo, 04.04. 2013 Høringssvar forslag til endringer forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene. Kurs; Aktiv deltakelse og mestring i hele pasientforløpet Arrangør; Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital HF Tor Åm Samhandlingsdirektør

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens

Detaljer

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig.

Virke ønsker at somatiske tjenester, rehabilitering, røntgentjenester og laboratorietjenester fases inn i ordningen så raskt som mulig. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: Oslo, 21.08.2015 Vår ref: Gerhard Salicath/ 15-23080 Forskrift om fritt behandlingsvalg. Høringssvar fra Virke. Hovedorganisasjonen

Detaljer

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom.

Vår virksomhet omfatter etter oppkjøpet av Tele2 pr. i dag merkevarene Chess, One Call, MyCall og NetCom. 1 (5) Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep. 0030 OSLO postmottak@sd.dep.no Oslo 15.9.2015 Høring Nasjonal kommunikasjonsmyndighets rapport om leveringspliktige elektroniske kommunikasjonstjenester

Detaljer

Finnmarkssykehuset HF vedtekter

Finnmarkssykehuset HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-34/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Finnmarkssykehuset HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Finnmarkssykehuset HF. 2 Eier Finnmarkssykehuset

Detaljer

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad

Sykehuspolitikk og samhandling. Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Sykehuspolitikk og samhandling Av førsteamanuensis og helserettsjurist Bente Ohnstad Mål for helsepolitikken En sentral målsetting i utformingen av den statlige helsepolitikken er å sikre hele befolkningen,

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn

Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn Rutiner for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste innen psykisk helsevern for voksne i Bergen og omegn 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom

Detaljer

Finansiering av ROVAR

Finansiering av ROVAR Finansiering av ROVAR Rapport fra arbeidsgruppen Juni 2005 1. Bakgrunn og innledning Styringsgruppen nedsatte i møte den 27. april 2005 en arbeidsgruppe som skal utrede og fremme forslag til finansieringen

Detaljer

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Styresak 59/2013: Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Møtedato: 27.08.13 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen, auditoriet Bakgrunn Det vises til styresak 50/2013

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer