Hordaland på Børs. 10 år med BERGEN NÆRINGSRÅD / AUGUST 2015 MAGASIN. Hordaland på Børs

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hordaland på Børs. 10 år med BERGEN NÆRINGSRÅD / AUGUST 2015 MAGASIN. Hordaland på Børs"

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD / AUGUST 2015 MAGASIN 10 år med Hordaland på Børs 1

2 Norges viktigste næringsområde Bergen og Vestlandet har alle forutsetninger for å lykkes på tross av motgangen vi nå opplever. Vi har høy kompetanse, stor omstillingsevne og sterke næringsklynger. - Havnæringene er en motor Mer enn halvparten av våre bedrifter oppgir å være direkte påvirket av det som nå skjer i oljebransjen. En smertefull, men helt nødvendig omstilling er i full gang. Bedriftene kjemper knallhardt om det som måtte finnes av oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som en kutter kostnader der det er mulig. Tusenvis har allerede mistet jobben, og vi må forvente at høsten og året som ligger foran oss vil bli enda tøffere for mange. I dette dramatiske bildet er det likevel grunn til å være optimistiske på vegne av vår region. Stor innovasjonskraft på Vestlandet Innovasjonskraften og kompetansen på Vestlandet er stor. Noen later til å tro at fisken hopper opp i butikkene og vannkraft, olje og gass bare kommer til oss helt av seg selv. Hadde utbyggingen i Nordsjøen på store dyp under ekstreme værforhold blitt synlige som installasjoner på land, ville folk gispet av hva som er oppnådd av innovasjon og teknologisk nybrottsarbeid. Broen på et moderne fiskefartøy er til forveksling lik broen i en romstasjon. Våre rederier og verft bygger verdens mest avanserte miljøvennlige skip. Vi har utviklet verdens første LNG- og batteridrevne ferger. Vi har verdens mest effektive og rene aluminiums- og sinkproduksjon. Slik kunne jeg fortsatt. Innovasjonsevnen og omstillingsevnen på Vestlandet er formidabel! På olje og gass, og ikke minst på subsea, er vi helt i verdensklasse. Vi har en Utgitt av Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: hardfør og smart leverandørindustri. Her ligger også kilden og kompetansen til ny fornybar industri, som eksempelvis offshore vind. Næringen er svært internasjonal og eksporterer nå sin kompetanse og teknologi. Verdens største sjømatselskaper har sine hovedkontorer i Bergen. Havrommet representerer et uutnyttet spiskammer, og er det noe verden har behov for, er det mer mat. Og med riktig innsats er jeg overbevist om at næringen løser de miljømessige utfordringene den har nå. Utnyttelse av havrommet gir også andre muligheter vi i dag ikke kjenner omfanget av. Med vår verdensledende subsea-klynge kan vi bli verdens beste på utnyttelse av alt annet som kan høstes og utnyttes på store havdyp. Bergen er Norges største maritime by, med rederier som opererer over hele verden. De har overlevd og tilpasset seg gjennom generasjoner, og nå har de tatt på ledertrøyen for miljøvennlig transport til havs. For de sterke havnæringene er det viktig at vi har topp tjenesteytende miljøer innen jus, rådgivning, finans og forsikring. Det er dette som betegnes som komplette kompetanseklynger. Klyngesatsingen i vår region er også betydelig styrket ved at NCE Subsea er blitt oppgradert til Global Center of Expertise, samtidig som sjømatklyngen har fått NCE-status. I fjor fikk Mediaklyngen og Maritim Cleantech det samme, og fra før har vi en tilsvarende klynge innen reiseliv, NCE Tourism. Dette er svært viktig for utviklingen Ansvarlig redaktør: Marit Warncke Redaktør: Geir Mikalsen Forsideillustrasjon: Alf Gundersen AS Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Følg oss: Facebook: /bergenchamber av regionen vår. Klyngenes betydning for innovasjon, kompetansearbeidsplasser og ringvirkninger til andre næringer er godt dokumentert. Derfor bør vi kunne forvente politisk drahjelp, både lokalt og nasjonalt, til prosjekter som samlokalisering av marin forskning og etableringen av energiklyngen. Vi bør også kunne forvente at det arbeides politisk for å beholde verdifull kompetanse innen olje og gass. Som igangsetting av vedlikeholdsprogrammer som uansett må gjennomføres. Vi bør også kunne forvente at de besluttende myndigheter legger til rette med reduksjon i skatter og avgifter, som formue- og selskapsskatt, for å lette trykket på bedriftene og stimulere investeringsevnen. Med «havnæringene» som motorer i utviklingen, vil vi leve godt på Vestlandet også i fremtiden. Vi har alle forutsetninger for å kunne skape crossover mellom olje og gass, sjømat, og maritime næringer. Den tøffe omstillingsprosessen mange nå opplever, vil fremskynde denne utviklingen. Marit Warncke Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: Trykkeri: Molvik Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Styreleder i Bergen Næringsråd, Ole-Eirik Lerøy. Foto: Eivind Sennesth - De store havnæringene er motoren for næringslivet på Vestlandet. Vi må fortsette å jobbe hardt for å beholde vår unike posisjon, sier styreleder i Bergen Næringsråd, Ole-Eirik Lerøy. Næringslivet på Vestlandet er dominerende på områder som er viktige for verdiskaping i Norge. Betydelige eksportinntekter strømmer inn til nasjonen fra næringer som olje, sjømat og maritim industri. Fallende oljepris og redusert aktivitet i oljenæringen har rystet mange selskaper og sendt arbeidstakere ut i ledighet. - For den enkelte bedrift, og ikke minst for alle arbeidstakere som står uten jobb, er dette en katastrofe. Like fullt er det ingen tvil om at oljeindustrien fremdeles er bærebjelken i norsk næringsliv, og i det store bildet har vi verdifull kompetanse som må foredles gjennom nedgangstidene, sier Lerøy. Selv har han bakgrunn fra sjømat, en bransje som er inne i en eksplosiv vekstfase og med gode fremtidsutsikter. - Næringen er opptatt av bærekraftig vekst, og vi driver et kontinuerlig arbeid med å forbedre oss. Vi ønsker å spille på lag med myndighetene slik at vi i fellesskap kan tilrettelegge for at sjømatindustrien får den veksten som markedet etterspør. Det har den alle forutsetninger til å klare, sier Lerøy. I den sammenheng mener Lerøy lokomotivene i de ulike næringene er viktig. - De store selskapene har ressurser til å drive innovasjon, forskning og produktutvikling som kan løfte hele næringer. Gjennom samarbeid med andre næringsaktører, forskningsinstitusjoner og interesseorganisasjoner er store lokomotiv en drivkraft for å utvikle og styrke næringsklynger, sier Lerøy. Lerøy påpeker at de store selskapene står for et betydelig innkjøp av varer og tjenester som gir rom for nye aktører både i næringen og i tjenesteytende virksomhet. I tillegg har lokomotivene en attraktiv rolle for en region som vil tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft. - Regionen vår har mye mer å by på. Vi har et teknologimiljø som er innovativt og selger etterspurte produkter verden over, vi har en sterk finans- og forsikringsnæring og vi har mange aktører som er dyktige på sine områder. For Vestlandet og Norge er det totalt sett likevel gjennom å være attraktive på de globale markeder at vi skaper rom for en helhetlig næringsutvikling, sier Lerøy. En Menon-rapport utarbeidet i fjor på oppdrag fra Bergen Næringsråd viste den store betydningen næringsklyngene har for innovasjon, og for å beholde lokal beslutningsmyndighet og kompetansearbeidsplasser. Et tettere samarbeid mellom klyngene vil kunne styrke de store næringene på Vestlandet. - Norge har naturgitte forutsetninger for å være verdensledende i de blå næringene knyttet til aktivitet i sjø og hav, men vi kan ikke opprettholde denne posisjonen uten at vi hele tiden er fremoverlent. Gjennom crossover-kompetanse og ved å knytte næringene sammen kan det skapes et rom for innovasjon og kompetanseheving som vil være helt avgjørende for Vestlandet fremover, sier Lerøy. 2 3

3 Utfordringer gir muligheter Så langt har ikke DNB merket så mye til nedgangstidene, men banken er forberedt på at det kan bli tøffere fremover. Samtidig vil utfordringer gi nye muligheter, melder konsernsjef i DNB, Rune Bjerke, og divisjonsdirektør i Hordaland, Benedicte Schilbred Fasmer. Divisjonsdirektør i Hordaland, Benedicte Schilbred Fasmer og konsersjef Rune Bjerke. Norsk økonomi er fortsatt robust, selv om bedrifter direkte og indirekte knyttet til oljesektoren har tøffe dager med kraftig nedgang i etterspørsel. Oljebremsen har helt klart gitt et taktskifte i økonomien, selv om vi fortsatt har vekst i Norge. Men vi har beveget oss inn i en lavkonjunktur der vi kan forvente lave renter og litt økt arbeidsløshet fremover, sier Bjerke. - Selv om den underliggende kredittkvaliteten i porteføljen vår er god, er det derfor viktig å følge nøye med på utviklingen fremover. Når det gjelder finansiering til norske bedrifter ser vi ingen systematiske tegn til svekkelse i vår portefølje eller tap i enkelte bransjer. Derfor står vi stødig i vår finanseringsstrategi og har ikke gjort endringer i vår utlånspraksis. Fasmer mener at Hordaland ikke skiller seg ut fra resten av landet. - I vår region opplever vi at bedriftene ser behovet for omstilling, og vi tror at det kan bli tøffere for enkelte bedrifter på sikt. Men utfordringer gir også muligheter, og for DNB er det vel så viktig å være fødselshjelper for nye bedrifter og arbeidsplasser i den situasjonen økonomien er i nå, som å gi åndedrett til bedrifter som sliter. - Vi som bank har en unik mulighet til å hjelpe mennesker til å gjennomføre gode ideer. I dag ser vi at mange som starter for seg selv ikke overlever. DNBs ønske er å bidra til at flere lykkes over tid, og for oss blir det fortsatt viktig å være tett på kundene våre. Vi skal fortsette å være en langsiktig, relasjonsorientert og forutsigbar rådgiver og partner, sier Fasmer. - Jeg er sikker på at de sterke norske råvarebaserte næringene vil leve i hundre år til. Men nedgangen vi ser i oljeindustrien minner oss om at vi må lykkes med omstilling i norsk næringsliv. Vi trenger flere ben å stå på fremover, og da må vi få de norske gründerne til å blomstre. Det er en viktig oppgave både for politikere og oss i finansnæringen som bidrar med råd og finansiering, legger Bjerke til. Tøff konkurranse mellom bankene I løpet av det siste året er det flere som har byttet bank, og bankene blir hele tiden presset på marginer. - Vi opplever at det er stor konkurranse mellom bankene, og kanskje særlig på boliglån. Vi har sett en stor etterspørsel etter lån, som nok henger sammen med det lave rentenivået, og som igjen har ført til den store prisøkningen på boliger vi har sett de siste årene. Vi har sett den samme tendensen i Hordaland, sier Fasmer. Bankene konkurrerer også om å være først ute med produkter og tjenester. - Innovasjonskraften hos bankene i Norge er stor, og kundebruken av kort og digitale plattformer ligger helt i verdenstoppen. Men vi ser også at nye aktører kommer på banen. Våre tøffeste konkurrenter i fremtiden trenger ikke hete Nordea eller Sparebank 1, men kanskje heller Google eller Facebook? Digitalisering og gode kundeopplevelser «Fremtidens bank» er et viktig satsingsområde for DNB, og Bjerke og Fasmer har et klart mål om å vinne kampen om å være den mest innovative og fremtidsrettede banken i markedet. FAKTA DNB Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Driftsresultat før skatt 2014 Virksomhet i antall land DNB Bank ASA Finans ,6 mrd 222 mrd NOK 20,6 mrd NOK 18 Rune Bjerke - Teknologisk utvikling blir stadig viktigere, ikke bare fordi det er kostnadsbesparende og bedrer brukeropplevelsen, men også som et viktig konkurransefortrinn. Digitalisering og selvbetjening har lenge vært på agendaen, men vi ser også at individualisering blir stadig viktigere for kundene. Det å tilpasse løsninger til hver enkelt kunde har vi gode erfaringer med, som for eksempel «Min Pensjon», som gir kundene en kjapp og god oversikt over sin pensjonsøkonomi. I tillegg lanserte vi nylig appen Vipps, som er en superenkel betalingstjeneste der man kan overføre penger, sier Bjerke. - Men vi må også modernisere vår fysiske tilstedeværelse og være relevante i bybildet. Derfor kommer vi gjennom høsten til å gjøre en refresh på våre filialer. Et bankkontor i dag er ikke det samme som et bankkontor var for ti år siden, påpeker Fasmer. - Som bank må vi levere gode kundeopplevelser og konkurransedyktige tjenester til kundene. Et eksempel på dette er «Boligreisen» som ivaretar kunden gjennom hele kjøp- og salgsprossen av bolig. Vi har også hatt et stort fokus på oppstartsbedrifter, noe som også kommer til å være et stort satsningsområde fremover, sier Fasmer. 4 5

4 Godt rustet i krevende tider Langsiktig kontraktsdekning og stor subsea prosjektaktivitet er viktige verdidrivere i DOF. Konsernet merker de tøffe tidene i oljebransjen, men føler seg godt rustet til å opprettholde høy aktivitet i krevende markeder. DOF-gruppen har mer enn 5000 ansatte, hvorav cirka 3000 er mannskap på skip og 2000 er knyttet til landbasert aktivitet og subsea-operasjoner. Fra hovedkontoret på Austevoll har selskapet bygget seg opp som et internasjonalt konsern fra oppstarten i Drift av offshorefartøy og engineering er kjernevirksomheten, og selskapet har 71 skip og 58 undervannsfartøy (ROV) i drift. Lite spot Vi har helt fra starten hatt en strategi om at langsiktig kontraktsdekning skulle være en verdidriver uavhengig av konjunkturer, sier finansdirektør Hilde Drønen. - Vi er for tiden lite eksponert i spot-markedet i Nordsjøen, som er det tøffeste markedet akkurat nå. Da dette markedet var på det heteste var det store gevinster å hente, men vi holdt fast ved strategien. Derfor er vi så langt ikke betydelig påvirket av nedturen i Nordsjøen, sier Drønen. DOF-gruppen har lagt marin drift i datterselskapet DOF Management, mens all prosjektaktivitet knyttet til undervannsoperasjoner ligger i DOF Subsea. I tillegg eier konsernet Norskan Offshore og DOF Subsea Brasil som håndterer tilsvarende aktiviteter i Brasil. - Innen prosjektmarkedet merker vi nedgangstidene tilsvarende som for markedet etter leie av OSV fartøyer. Hovedutfordringen er at lave oljepriser gir et svakere globalt marked, og det er derfor tøffe tider overalt. For vår del har vi sett noen lyspunkter i Asia, der vi nylig har sikret oss nye langsiktige kontrakter. Samtidig er subsea-markedet diversifisert med stor variasjon, noe som innebærer at det alltid er nye oppdrag i markedet, sier Drønen. Står sterkt i Brasil DOF har valgt å bygge båter i Brasil som seiler under brasiliansk flagg. Dette er på bakgrunn av en strategi om at konsernet skal ha langsiktig tilstedeværelse i Brasil uavhengig av markedskonjunkturer. - En fordel ved å seile under brasiliansk flagg er at vi har fortrinnsrett ved tildeling og fornyelse av kontrakter. Vi har derfor foreløpig opprettholdt aktiviteten i Brasil og bygger fem nye skip nå som er sikret langsiktige kontrakter, hvorav tre skal seile under brasiliansk flagg, sier Drønen. Selv om DOF virker mindre sårbare for nedgangskonjunkturene på grunn av en langsiktig befraktningsstrategi, sier Drønen at de utvilsomt opplever situasjonen som svært krevende. - Vi har solgt åtte skip i 2015 og svært tilfreds med disse salgene. Dette betyr dog lavere aktivitet totalt sett, og i tillegg til færre oppdrag framover er vi dessverre i en nedbemanningsprosess, som vil ramme flere av våre ansatte. Vi står midt i dette nå og kan derfor ikke eksakt si hvor mange det vil gjelde, sier Drønen. Effektivisering I tillegg til nedbemanning er det igangsatt prosjekter med kostnadskutt og effektivisering, og det jobbes med å forbedre vilkårene på innkjøpssiden. - Ved å ta nødvendige grep tror vi at DOF fortsatt skal levere gode resultater. De aktørene som er internasjonalt orientert, opererer globalt og er konkurransedyktige i de store og viktige markedene, vil tåle en nedgangskonjunktur. Vi føler DOF er godt posisjonert og er optimistiske på sikt. I den sammenheng er det en stor fordel at vi har langsiktige eiere som holder kursen også i nedgangstider, sier Drønen. FAKTA DOF Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Omsetning 2014 Driftsresultat 2014, EBIT Virksomhet i følgende land DOF ASA Morselskap i et internasjonalt konsern som eier og driver en flåte med virksomhet innen de tre hovedsegmentene PSV, AHTS og Subsea mill. 922 MNOK MNOK MNOK Norge, UK, Angola, Brasil, Argentina, USA, Canada, Australia, Singapore Mons S. Aase Finansdirektør Hilde Drønen og administrerende direktør Mons S. Aase. 6 7

5 Lysning i vest etter «El Niño» og trøbbel i øst Åtte måneders stopp i fisket utenfor Perus kyst og følgene av konflikten mellom Russland og Ukraina gjorde starten på 2015 utfordrende for Austevoll Seafood ASA. Nå peker pilene i riktig retning. El Niño» spilte ikke på lag med fiskerikjempen fra Austevoll i fjor høst. Naturfenomenet slo hardt til med store temperatursvingninger i Stillehavet. Styrken i «El Niño» førte til at det ikke ble åpnet for fiskeri etter anchoveta i senter/ nord av Peru i andre halvår For Austevoll Seafood betød dette at virksomheten i Peru nærmest ikke hadde produksjon fra 10. august 2014 og frem til starten på første fiskerisesong i april i år. Det ble ikke åpnet for fiskeri i andre halvår i 2014 i Peru, sier konsernsjef i Austevoll Seafood ASA, Arne Møgster. For et selskap som har betydelig aktivitet innen pelagisk fiske i nettopp dette området, ble selvsagt utslagene merkbare. Blant annet førte det med seg lave lagervolum av fiskemel og -olje fra denne virksomheten for salg i første kvartal Konflikten mellom Russland og Ukraina og de politiske virkningene av det, med tilhørende stenging av det russiske markedet for norsk laks og ørret, var naturlig nok heller ikke noe bidrag til en opptur. Krevende kvartal Til tross for litt «ruskevær» ble driftsresultat før biomassejustering på 349 millioner kroner i 1. kvartal 2015 (og en omsetning på milliarder kroner), for samme perioden i 2014 var driftsresultat før biomassejustering på 620 millioner kroner (og en omsetning på milliarder kroner). Konsernet rapporterer etter regnskapsstandarden IFRS og må som følge av dette foreta en regnskapsteknisk justering av biomasse i sjø (laks og ørret), og en negativ biomassejustering på 368 millioner medførte at resultat etter skatt ble på minus 26,31 millioner kroner i 1. kvartal 2015, mot 117,94 millioner kroner i samme periode året før. Det var et krevende kvartal for oss, sier Møgster. Nå ser det heldigvis bedre ut, og virksomheten i Peru har hatt en god avvikling av sitt fiskeri i første sesong Tror flere vil kontrollere mer Møgster, tror flere selskaper i fremtiden vil gjøre som dem og søke å kontrollere hele verdikjeden i havbruksnæringen. Gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper har Austevoll Seafood aktiviteter i fiskeri, fiskemel- og -oljeproduksjon, hermetikk, frossen fisk, havbruk og salg. Gjennom et betydelig antall oppkjøp og etablering har de sikret seg bedrifter som har komplementert de allerede eksisterende forretningsområdene. Dette har vært en bevisst strategi, sier Arne Møgster. I selskapets presentasjon av egen virksomhet, fremheves nettopp integreringen av de ulike virksomhetene og utnyttelsen av synergier og gjennom samarbeid på tvers av alle forretningsområdene, som en suksessfaktor. FAKTA AUSTEVOLL SEAFOOD ASA Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Omsetning 2014 Driftsresultat 2014 eks. biomassejustering Salg i antall land Austevoll Seafood ASA Eie og drive virksomhet innenfor pelagisk sektor og havbruk mill. 8,8 mrd. NOK 14,3 mrd. NOK 1,9 mrd. NOK Mer enn 70 land Arne Møgster Arne Møgster. 8 9

6 Satser på forskning for å sikre vekst Flere biologiske utfordringer og problemet med lakselus må løses for å sikre fremtidig vekst i havbruksnæringen. Verdens største lakseprodusent, Marine Harvest, satser tungt på forskning og utvikling for å kunne vokse ytterligere. Marine Harvest er den største aktøren i en næring som blir stadig større, og stadig viktigere for norsk økonomi. En fersk analyse Sintef har gjort for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, viser at den norske sjømatnæringen totalt bidro med en verdiskaping, målt som bidrag til brutto nasjonalprodukt (BNP), på 61 milliarder kroner i Havbruksnæringen bidrog med hele 3,1 millioner kroner per årsverk. Gjennomsnittet for fastlands-norge samme år, var 0,9 millioner kroner per årsverk. Samtidig har havbruksnæringen fremdeles et betydelig potensiale for vekst og for å sikre en økning i konsumet av sunn mat. Verdens største oppdrettsselskap og Norges største matprodusent, Marine Harvest, ser på forskning og utvikling som helt sentralt for å finne løsningen på utfordringene og for å utnyttet potensialet for vekst. I Marine Harvest er FoU en motor for bærekraftig vekst og sentral for selskapets visjon om å lede «Den blå revolusjonen». Vi ønsker å skape verdier og konkurransemessige fortrinn gjennom forbedringer og fremskritt i både fôrproduksjonen og oppdrett, så vel som innen salg og markedsføring, sier konsernsjef Alf-Helge Aarskog. Global forsknings- og utviklingsdirektør Øyvind Oaland. På bildet over til høyre, viser konsernsjef Alf-Helge Aarskog. FAKTA MARINE HARVEST Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Omsetning 2014 Driftsresultat 2014 Salg i antall land Marine Harvests FoU-arbeid foregår innen fem områder; fiskehelse og fiskevelferd, miljø og bærekraft, oppdrettsteknologi, fôr, samt produktkvalitet og videreforedling. Aarskog mener det er viktig at selskap som Marine Harvest går foran i arbeidet med å løse utfordringene næringen står overfor. Fra 2013 til 2014 økte vi forskningsbudsjettet vårt med 32 prosent til 130,3 millioner kroner. Det er syv ganger mer enn vi brukte i Dette er investeringer i fremtiden, sier Aarskog. Selskapet finansierte i 2014 også Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond med over 25 millioner kroner. Lakselus den største utfordringen Lakselus er den største utfordringen for norsk oppdrettsnæring i dag. Mengdene av parasitten, som lever naturlig i norske fjorder, er store. Dette Marine Harvest ASA Et av verdens største sjømatselskaper og verdens største produsent av atlantisk laks mill. 40,6 mrd. NOK 25,5 mrd. NOK 4,3 mrd. NOK Mer enn 70 Alf-Helge Aarskog har ført med seg store kostnader for selskapene. I tillegg til behandlingskostnader, bruker Marine Harvest mye penger på å komme frem til en løsning på problemet. Vi bruker mye tid, krefter og ressurser på å løse utfordringen med lakselus. Målet er selvsagt å holde kontinuerlig lave lusenivå og lave kostnader. Det sier Øyvind Oaland. Han er global forsknings- og utviklingsdirektør i Marine Harvest. For å nå dette målet er det en kombinasjon av ulike tilnærminger som må til. Det er en overgang fra hovedsakelig medikamentell behandling, til en kombinasjon av ulike ikke-medikamentelle metoder og tilnærminger som er fremtiden. Rensefisk sentral Oaland og Marine Harvest mener hele næringen må endre strategi for å løse utfordringen med lakselus. Dagens situasjon er ikke løsningen. Enkeltmerder eller anlegg med for høye nivå av voksne hunnlus skaper et stort smittepress både for eget anlegg og naboanlegg. Næringen må stå sammen og sikre et lavere lusepress og gi rensefisken de beste forhold. Da har vi en god mulighet til å snu den negative utviklingen, sier han. Suksess i Agder tegner godt for fremtiden I Agder har Marine Harvest klart å holde lave lusenivå i en årrekke, utelukkende ved hjelp av rensefisk. Anleggene våre i Agder er en suksesshistorie. Vi har ikke drevet medikamentell behandling i dette området på fire år. God kontroll og gode rutiner, gjør at vi håndterer situasjonen bare ved hjelp av rensefisk. Klarer vi å oppnå samme suksess andre steder, kan dette være løsningen på luseutfordringen, og videre måten å skape fremtidig vekst for det som trolig blir Norges viktigste eksportnæring fremover, mener Oaland

7 Trenger politisk klokskap og arealtilgang Lerøy Seafood ønsker mer arealtilgang for å møte økt etterspørsel etter sjømat. Regulatoriske rammevilkår hindrer en naturlig vekst, mener selskapet. Fra 2013 til 2014 økte Lerøy Seafood produksjonen av laks og ørret med ni prosent til totalt tonn. Konsernsjef Henning Beltestad sier markedet etterspør mer, men at det dessverre ikke er samme mulighet for vekst i årene som kommer hvis ikke rammevilkårene bedres. - Norge har den mest bærekraftige lakseproduksjonen i verden. Vi har også de strengeste myndighetskrav til hvordan den bærekraftige produksjonen skal utføres. Fjerning av forkvotene og innføring av det såkalte MTB-regimet i 2005 var fremtidsrettet og godt politisk arbeid. Vi trenger mer slik fremtidsrettet klokskap som kan underbygge økt verdiskapning i Norge, sier Beltestad. Skapt for havbruk - Kysten av Norge er som skapt for havbruk og er særlig egnet for produksjon av atlantisk laks og regnbueørret. Sammenlignet med annen husdyrproduksjon er havbruksnæringen en svært arealeffektiv og globalt miljømessig konkurransedyktig matproduksjon. Det er selvsagt i sjømatnæringens største interesse at havbruksvirksomheten drives bærekraftig, legger han til. Fra år 2000 og frem til i dag har havbruksnæringen i Norge nesten halvert antall lokaliteter i bruk, samtidig som produksjonen av laks er nær fordoblet. Overgangen til færre og større lokaliteter plassert på mer egnede steder, har ført til en betydelig reduksjon i arealbruk per kilo produsert, samtidig som man har oppnådd betydelige miljøgevinster. - I dag benytter norsk havbruksnæring så lite som en halv prosent av kystarealene innenfor grunnlinjen. Samtidig opplever vi at arealtilgangen er den største begrensningen for framtidig vekst i næringen. Det er nærmest ubegripelig at Norge er kommet i en slik situasjon, sier Beltestad, og legger til at det trengs det politisk klokskap for å fremme riktig prioritering i bruk av Norge sin kyst. Konstant utvikling Når storting og regjering beslutter årlige tildelinger av MTB eller konsesjoner er det avgjørende at kommunene følger opp med å avsette arealer til dette. Ringvirkningsanalyser gjort av blant andre Nofima viser at Norsk Havbruksnæring i 2013 kjøpte varer og tjenester i Norge for 34,3 milliarder kroner og skaffet landet 42 milliarder kroner i eksportinntekter. Beltestad påpeker at framtidens havbruksnæring vil være i konstant utvikling i retning av ytterligere areal og miljøeffektive løsninger. Samtidig vil det vokse frem konsepter hvor multitrofisk akvakultur (IMTA) vil kombinere dagens arter med produksjon av alger og blåskjell, og man vil bli i stand til å dyrke marint protein til både humankonsum og til bruk i fiskefôr. - Denne utviklingen, sammen med vekst innen tradisjonell laks og ørretproduksjon, vil kreve mer sjøareal og det er viktig at man allerede nå «allokerer» de best egnede sjømatarealene til nettopp fremtidig sjømatproduksjon, sier Beltestad. Eksport til 70 land Lerøy Seafood Group selger sjømat til mer enn 70 land og produserer daglig mer enn 3 millioner måltider med laks og ørret. Konsernsjef Henning Beltestad. - Vi har en stadig økende etterspørsel etter sjømat av god kvalitet, en etterspørsel som kommer fra markeder over hele verden. Vi har som andre aktører hatt utfordringer i det kinesiske og russiske markedet av politiske årsaker, og jobber med å styrke oss i andre markeder, sier Beltestad. I de senere år har konsernet også investert betydelig i fabrikk-kapasitet for å kunne være med på å drive innovasjon i distribusjon av fersk sjømat. Disse investeringene går under betegnelsen «fish-cuts», hvor ferskhet, servicegrad og nærhet til kunde er sentralt. - Konsernet har i dag en rekke «fishcuts» i store deler av Europa. Vi ser at kundene både i Norge, Europa og resten av verden ønsker sunn og god sjømat som er enkel og rask å tilberede, sier Beltestad. Eksportprisen til Lerøy Lerøy Seafood Group vant Eksportprisen for I begrunnelsen fra juryen heter det at Lerøy kan vise til en lang historie i Norge, har vist seg svært tilpasningsdyktige over tid, med positive resultater og sterk økonomi. Selskapet kan vise til høy grad av innovasjon, og har sterk lokal forankring med fokus på bruk av lokale underleverandører. Videre heter det at selskapet jobber aktivt med profesjonalisering av egen næring, har et bevisst forhold til næringens omdømme, og tilnærming til bærekraftig produksjon i et bredere samfunnsmessig perspektiv. Selskapet har et svært bevisst forhold til bruk av lærlinger og kommende medarbeidere gjennom samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Videre jobber selskapet svært målrettet for å være en aktiv kunnskapsformidler på vegne av egen næring. Det bevisste arbeidet med kompetansehevingsprogrammer og tiltak som integrerer utdanning, FOU, forvaltning og næring har imponert juryen. Selskapet har en eksportandel på over 80 prosent, og leverer til mer enn 70 land globalt. Eksportprisens jury konkluderer Figuren viser fysisk arealbruk og antall lokaliteter for matfiskoppdrett av laks og ørret i sjø og antall (Kilde: Nofima/Fiskeridirektoratet). Det fysiske arealbruket er per november Antall lokaliteter i produksjon er redusert siden, men lokalitetene er større og arealbruketer derfor tilnærmet uendret. (Kilde: Nofima/ Fiskeridirektoratet). med at vinneren har vist god lønnsomhet og suksess over tid og er et godt eksempel på en norsk bedrift som skaper verdier i Norge gjennom markeder ute. Alt i alt ser vi positivt på fremtiden avslutter Beltestad. Sjømatnæringen er FAKTA LERØY Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Omsetning 2014 Driftsresultat 2014 Salg i antall land en utrolig spennende bransje som er i kontinuerlig utvikling. Verden trenger mat og vi skal fortsette å bidra med det vi kan best nemlig å produsere og distribuere sunn og god sjømat. Lerøy Seafood Group ASA Distribusjon, salg og markedsføring av sjømat. Videreforedling av sjømat. Produksjon av laks, ørret og andre arter, samt produktutvikling mill. 13,8 mrd NOK 12,6 mrd. NOK 1,8 mrd. NOK (før virkelig verdijustering av biologiske eiendeler) Mer enn 70 Henning Beltestad 12 13

8 FAKTA ODFJELL SE Odfjell SE ruster seg for fremtiden Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Omsetning per Salg i antall land Odfjell SE Shipping/Kjemikalietankfart og tankterminal virksomhet mill. A-aksjer og 21 mill. B-aksjer. Totalt 87 mill. aksjer Odfjell SE USD 1,053 million EBITDA USD 66 millioner EBIT USD 22 millioner Tilsammen 29 kontorer og terminaler i 18 land Kristian Verner Mørch Etter flere år med tøff konkurranse, høye bunkerspriser og for mye tonnasje i markedet, har Odfjell SE iverksatt store effektiviserings- og kostnadsbesparende tiltak. Samtidig er selskapet i gang med en strategiprosess for å vurdere markedets fremtidige flåtebehov samt hvordan selskapet skal posisjonere seg i forhold til nye muligheter fremover. Vi er godt posisjonert for fremtiden som en av de to ledende aktørene for kjemikalietankfart på det globale markedet. Vi har høy industriell kompetanse og erfaring, samt en avansert tonnasje som gjør oss attraktive, sier finansdirektør Terje Iversen. Som følge av vanskeligere tider i kjemikalietankmarkedet er Odfjell SE i full gang med å effektivisere driften. Målet er å oppnå årlige kostnadsbesparelser på minst 100 millioner USD når dette er fullt ut implementert i løpet av Effektiviseringen gjelder en hel rekke områder. Driftskostnadene reduseres gjennom reduserte bemanningskostnader, overgang til tilstandsbasert vedlikehold, bedre utnyttelse av reservedeler, mer effektive innkjøp, større bunkerseffektivitet, utflytting av funksjoner og reduksjon i stabsfunksjoner. Skal vi konkurrere i globale markeder må kostnadene ned, sier Iversen. Samtidig rydder Odfjell SE i tonnasjeporteføljen. Flere mindre skip er solgt, og utnyttelsen av de største skipene skal optimaliseres ytterligere. Selskapet har i dag en flåte på cirka 80 skip, hvorav halvparten er i eget eie mens den resterende halvparten er leid inn. Det er en forventning i markedet om en tonnasjevekst på opp mot 25 prosent i årene som kommer. Odfjell SE har fokus på lønnsom drift og har ingen spesifikke mål knyttet til vekst, men Iversen påpeker at et voksende marked gir nye muligheter og at strategien til selskapet vil være å fortsatt ha en ledende posisjon i dette segmentet. Vi har sett flere nye og uerfarne aktører som blant annet såkalte private equity fond, som har kontrahert betydelig tonnasje men uten at de har en industriell plattform å bygge på. Odfjell SE er derfor godt posisjonert til å ta en ledende rolle i en eventuell konsolidering i bransjen, og også som en motor i strategiske samarbeid, sier Iversen. Vi ligger i verdensklasse når det gjelder kompetanse, vårt globale nettverk og våre avanserte skip som tilsammen utgjør en Finansdirektør Terje Iversen. solid og enestående industriell plattform, legger han til. Iversen fremhever også selskapets kunnskap om kjemikalietankbransjen, enten det dreier seg om markedsutvikling, produksjon eller kontrahering. - Vi har et globalt nettverk og har 20 kontorer verden over. Vi er til stede på alle hub ene i verden og får med oss alt som skjer i kjemikalietankbransjen, sier han. Kjemikalietankvirksomheten står for cirka 70 prosent av balansen til Odfjell SE. I tillegg driver de terminalvirksomhet sammen med amerikanske partnere. - Dette gir gode synergier, og det er en fordel at vi har kontroll med flere deler av verdikjeden. Vi bygger nå en ny terminal i Kina. I en «forstad» til Beijing med 15 millioner innbyggere, bygger kineserne opp et petrokjemisk industriområde der vår terminal vil være den eneste kommersielt åpne tankterminalen, sier Iversen. Odfjell SE utvider også terminalene i Nord-Amerika, og Iversen sier de jobber med flere konkrete prosjekter for fremtiden. Det tredje forretningsområdet til Odfjell SE er LPG/Ethylene skip, som er frakt av flytende gasser som propan, butan og ethylene. Selskapet startet med dette i 2012, har tre skip i drift og åtte nye skip under bygging. Foreløpig er LPG/Ethylene virksomheten beskjeden i forhold til kjemikalietankvirksomheten, men når alle skipene er levert vil det utgjøre rundt ti prosent av balansen vår. Vi er optimistiske for fremtiden og mener vi gjennom kostnadsreduksjoner og optimalisering av drift i de ulike forretningsområdene har en lys fremtid foran oss i voksende markeder, sier Iversen

9 Roger Harkestad. Tide vil vokse videre Tide har store ambisjoner om å vokse videre organisk, men konsernsjef Roger Harkestad tror strukturelle endringer i bransjen vil bidra til ytterligere økning i marginene. Vi hadde en omsetning i fjor på 2,3 milliarder og vil gå aktivt inn i nye anbudsrunder for å vokse. Selv om vi vokser organisk, er det viktig at vi samtidig øker lønnsomheten i eksisterende kontrakter, sier Harkestad. Tøff omstilling Tide og andre bussoperatører har hatt noen tøffe år etter omstilling i bransjen. Konkurranseutsetting av rutetilbud og tøffe anbudsrunder har gitt dårlig lønnsomhet. Etter noen år med minusresultat fikk Tide et overskudd på 17 millioner kroner i fjor, noe som gir en margin på cirka én prosent. Overgangen til anbud har i første omgang vært ulønnsom for bussoperatørene. Vi har kanskje ikke priset oss høyt nok til å drive lønnsomt, spesifikasjonene til hva vi skal levere har vært høyst variable og kostnadskrevende, og kontraktene i første runde av anbudsregimet har blitt opplevd som ubalanserte, sier Harkestad. For busspassasjerene tror jeg utvilsomt produktene vi leverer er bedre. Rutetilbudet er forbedret, og vi kjører punktlig med en stor og moderne busspark, sier Harkestad. Konsernet Tide ASA, som er børsnotert, driver gjennom datterselskapene sine Tide Buss AS og Tide Bus Danmark A/S busstransport i Norge og Danmark. Den største eieren er Det Stavangerske Dampskipselskab AS og Folke Hermansen AS, som til sammen eier tre fjerdedeler av aksjene. Vekst med base i Bergen Tide har hovedkontor i Bergen og ønsker fortsatt vekst fra basen i regionen. I dag opererer selskapet bussruter i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Rogaland, Vestfold, Fyn og Jylland - i tillegg til Hordaland. - Vi er det største private busselskapet i Norge og det nest største totalt sett. Selv om vi vokser organisk, må det trolig en konsolidering til blant noen av landets seks største bussoperatører om marginene skal bedres raskt og vesentlig, sier Harkestad. Tide ønsker å bidra til strukturelle endringer i bussbransjen i Norge. Strukturen i endringene har et stort mulighetsrom, men hovedfokuset for Tide vil være å gå inn i prosesser for å maksimere eiernes verdier. Administrasjonen har en offensiv tilnærming til dette, sier Harkestad. Urbanisering krever kollektivsatsing På sikt tror Harkestad bransjen har alle muligheter for vekst. Den nye jernbanereformen vil gi bussoperatørene tilgang til et nytt marked og mulighet til å konkurrere med NSB. Foreløpig er Tide avventende til jernbane som et nytt forretningsområde, men Harkestad registrerer at det åpner seg et mulighetsrom. Minst like viktig for bransjevekst er økt mobilitet og urbanisering. - Alle prognoser viser befolkningsvekst med konsentrasjon i og rundt de store byene. Det er et politisk mål at kollektivtrafikken rustes opp for å håndtere dette, både av miljøhensyn og fordi det vil være for krevende å bygge ut et veinett som kan håndtere biltrafikk i storbyene, sier Harkestad. Han mener det er viktig samtidig å tilrettelegge bedre for kollektivtransport. - Vi trenger flere kollektivfelt og bedre utbygget innfartsparkering. Kort reisetid og hyppig rutetilbud er de viktigste driverne for å øke antall kollektivreisende, sier Harkestad. Tror på elektrisitet Tide ønsker selv å være en driver av miljøvennlige løsninger. Trolleybussene på linje 2 er fremdeles en attraksjon og ikke minst et helt klimanøytralt transportmiddel. I tillegg utvikles stadig ny motorteknologi som reduserer utslippene betydelig. - Jeg tror elektrisitet vil være fremtiden i et miljøvennlig kollektivtilbud, og bransjen er opptatt av å ta initiativ. FAKTA TIDE I Bergen har vi har testet den 24 meter lange biogasshybrid superbussen som får energien sin fra biogass. Løsninger med hydrogen som drivstoff og ren batteridrift er også teknologier som er under utvikling. Uansett står vi overfor teknologiske skifter i bransjen som skal gjøre oss til et enda mer miljøvennlig alternativ, sier Harkestad. Fakta Over busser i samtidig trafikk hver dag Kjører 5,5 ganger rundt ekvator hver dag Bruker liter diesel og liter gass hver dag. Frakter bortimot mennesker på en hverdag Kjører ca ruteavganger hver dag Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Omsetning per Virksomhet i antall land Tide ASA ASA har som visjon å gi gode reiseopplevelser hver dag ,5 mill. 383,5 mill. NOK 2,3 mrd. NOK Norge og Danmark Roger Harkestad 16 17

10 Bergen er viktig for Statoil Norges største selskap, Statoil, har 4000 ansatte i Hordaland. Halvparten av konsernets produksjon på norsk sokkel drives fra Sandsli. I 2014 sysselsatte olje- og gassbransjen i Hordaland rundt personer. Statoils samarbeid med leverandører har vært sentralt i oppbyggingen av en internasjonalt konkurransedyktig norsk olje- og gassleverandørindustri. - Bergen er viktig på flere områder. Her er viktige utdanningsinstitusjoner, gode forskningsmiljøer og flere industriklynger som samlet betyr at Bergen og Hordaland er interessant også i den fremtidige utviklingen av Statoil, sier Kjetil Hove, direktør for Drift Vest, Utvikling og produksjon Norge. Statoil har stor aktivitet innen drift av installasjoner, hvor 50 prosent av Statoils produksjon fra norsk sokkel drives fra Bergen. Aktivitetene omfatter boring, prosjekter, anskaffelser, felles driftstjenester, logistikk, teknologi og forskning. Flere av de gamle, store feltene som Oseberg, Gullfaks og Troll, driftes fra Sandsli. Det samme gjelder Valemonfeltet, som kom i drift 3. januar i år. Forbedring Statoil har igangsatt et stort forbedringsarbeid for å ivareta langsiktig aktivitet og verdiskaping på norsk sokkel. - Vi må sikre konkurransedyktighet gjennom bedre, smartere og mer effektive måter å arbeide på. Vi tar for oss hele verdikjeden, og forbedringsprogrammet går på tvers av alle forretningsområder i Statoil, sier Hove. Statoil var tidlig ute med sitt forbedringsprogram som ble lansert mens oljeprisen fortsatt var over 100 Statoil styrer mye av produksjonen på norsk sokkel fra Sandsli. Her fra Oseberg feltsenter. Foto: Harald Pettersen, Statoil ASA. Foto: Ole Jørgen Bratland, Statoil ASA. Kjetil Hove er områdedirektør for Drift vest, som driver operasjoner på norsk sokkel fra Statoils nybygg på Sandsli. dollar fatet. Målet er å oppnå årlige besparelser på 1,7 milliarder dollar gjennom forbedringsprogrammet innen Aktivitetsnivået skal fortsatt være høyt. Siden 2010 har Statoils årlige investering på norsk sokkel økt med 75 prosent, og målet er å opprettholde et høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel de nærmeste årene. - Vi så gode effekter av vårt forbedringsprogram allerede i 2014, og dette har fortsatt i Forenkling og smartere måter å jobbe på gir økt produksjon og høyere produskjonseffektivitet på sokkelen. Dette bidro til et resultat i andre kvartal som overrasket positivt ift. markedets forventninger. Vi er på rett vei i vårt forbedringsarbeid, og vil fortsatt jobbe hardt med å levere på dette fremover, sier Hove. Samarbeid med forskning I 40 år har Statoil samarbeidet med industri, universiteter og forskningsinstitusjoner for å bidra til å løse noen av de mest komplekse teknologiutfordringene oljeindustrien har stått overfor. Forskningssamarbeidet mellom industrien og akademia har bidratt til å utvikle norske forskningsmiljøer i verdensklasse. I dette triangelets spenningsfelt har det foregått banebrytende teknologiutvikling og innovasjon. Flerfaseteknologien (i Aftenposten kåret til Norges beste oppfinnelse etter 1980), subsea-teknologiutviklingen og teknologi-utviklingen innenfor undergrunnen er konkrete eksempler på det, sier Hove. Vår industri har hatt en enorm betydning for kompetanse og teknologiutvikling i Norge og norsk konkurransekraft som har ført til at Norge er verdensledende på leteteknologi og subseateknologi. Norsk sokkel har i dag en av de høyeste utvinningsfaktorene i verden. Vi klarer å utvinne en større del av oljen og gassen fra våre reservoarer enn det andre gjør. I 2012 nådde Statoil en forventet gjennomsnittlig utvinning på 50 prosent av på norsk sokkel. Selskapet har også en ledende posisjon innen leteteknologi. Teknologi er nøkkelen Den teknologiske kompetansen og innovasjonskraften vil også være viktig når andre energiformer utvikles. Teknologier og kunnskap fra vår virksomhet skal bidra inn mot en lavkarbon fremtid. Innen fornybar energi bygger vi på vår unike kompetanse fra olje- og gassindustrien, noe som har gitt oss posisjoner i noen av de største offshore vindprosjektene både bunnfaste og flytende havvindmøller, sier Hove. Subsea-kompresjon er en av flere teknologiområder hvor Statoil er en pioner i utvikling og implementering av ny teknologi. Sammenlignet med alternativene gir subsea kompresjon betydelig redusert CO 2 -utslipp. Oppstart av Gullfaks kompresjon og Åsgard kompresjon, er eksempler på dette. Vi jakter aktivt nye muligheter innen fornybare ressurser for å kunne tilby kunder produkt med lavere CO 2 fotavtrykk. Geotermi er en slik mulighet som vi også vurderer, sier Hove. Må løse klimautfordringene behovet i fremtiden kan ikke løses uten olje- og gass industrien. Samtidig må vi løse klimautfordringene vi står overfor. Derfor er det viktig å produsere olje og gass på en så karboneffektiv måte som mulig, og å undersøke flere muligheter innenfor fornybart. Statoil arbeider aktivt for å redusere klimautslipp, sette en pris på karbon, utvikle ressurser på en ansvarlig måte, og skape varige verdier i lokalsamfunnene. Som et ledd i dette har Statoil etablert det nye forretningsområdet New Energy Solutions (NES), som får ansvar for å finne nye, gode og lønnsomme forretningsmuligheter. Omleggingen av de globale energisystemene til et lavkarbonsamfunn skaper nye forretnings- og vekstmuligheter innen fornybare energi og nye energiløsninger. Etableringen av NES er et uttrykk for ambisjonene om gradvis supplering av olje- og gass-porteføljen med lønnsomme fornybare og andre lav-karbon energiløsninger, sier Hove. FAKTA STATOIL Navn Årstall for børsnotering Antall aksjer Verdi per aksje Driftsresultat 2014 CEO Statoil ASA ,2 mrd. 144,10 NOK 109,5 mrd NOK Eldar Sætre 18 19

11 Store ambisjoner i Bergen SpareBank 1 SR-Bank etablerte seg i Bergen i Ni år senere har de lånt ut rundt 20 milliarder kroner i regionen. - Vi er klare for mer, sier Erik M. Throndsen. Vi har store ambisjoner for vår satsning i Bergen og Hordaland. Vi passerte Fana Sparebank i størrelse for et par år siden, og er blitt en aktør å regne med. Dette gjelder både for bedriftsmarkedet, personmarkedet og innen eiendomsmegling, sier Erik M. Throndsen, regiondirektør for bedriftsmarkedet i Hordaland i SpareBank 1 SR-Bank. Full pakke i Bergen For ni år siden etablerte finanskonsernet fra Stavanger seg i Bergen sentrum, Fana og Åsane med full produktbredde, som inkluderer blant annet leasing, eiendomsmegling og megling av næringseiendom. I fjor høst åpnet SR-Bank dørene for en ny avdeling på Sotra. SpareBank 1 SR-Bank har cirka kunder og 100 årsverk i regionen. Konkurransesituasjonen blant bankene i Bergensregionen er hard. Det er gledelig å konstatere at vi har oppnådd betydelige markedsandeler etter ni års drift. Ambisjonene om ytterligere vekst er lagt og vi forventer økte markedsandeler de neste fem årene, sier Throndsen. Eget regnskapshus SpareBank 1 SR-Bank etablerte sitt eget regnskapshus og kjøpte rogalandsavdelingen til SpareBank 1 Regnskapshuset Østlandet AS med virkning fra 2. mars I midten av juni kjøpte Regnskapshuset SR AS selskapet ODB-Regnskap AS som holder til i Straume Næringspark. ODB-Regnskap AS har 19 medarbeidere. Ti av dem er autorisert regnskapsfører etter Kredittilsynets godkjenningsordning. - For oss er oppkjøpet en svært god start på en langsiktig og offensiv satsing i Bergensregionen, som har et veldig spennende og mangfoldig næringsliv, sier Wenche Drønen Christenssen, administrerende direktør i SpareBank 1 Regnskapshuset SR AS. ODB-Regnskap AS er resultatet av en sammenslåing av Økonomi & Databistand AS og Sartor Regnskap AS. Selskapet har mer enn 20 års erfaring fra bransjen. Direktør for bedriftsmarkedet i Hordaland, Erik M. Throndsen. FAKTA SR BANK Navn Kjernevirksomhet Årstall for børsnotering Antall aksjer Børsverdi per Salg i antall land SpareBank 1 SR-Bank Finans mill. 13,5 mrd. NOK Norge Arne Austreid 20 21

12 Vestlandet spiller en nøkkelrolle og egenkapital. Selskaper som allerede er notert, utnytter også aksjemarkedet til å reise ny kapital gjennom emisjoner. Stadig flere selskaper låner også penger på Oslo Børs gjennom å notere obligasjonslån. De siste årene har det blitt satt stadig nye rekorder på emisjonsvolum og nye noterte lån på Børsen. Vi så særlig en sterk vekst i årene etter finanskrisen, da mange selskaper valgte å utstede obligasjoner fremfor å gå til banken å låne pengene, sier Landestad. - Vestlandet er viktig for Oslo Børs, sier børsdirektør Bente A. Landsnes. Sjømat, energi og shipping er de tre viktigste sektorene i vår satsing for å tiltrekke oss utenlandske investorer og børskandidater. Vestlandet spiller en nøkkelrolle i disse sterke sektorene på Børsen, sier Landsnes. Aksjemarkedet har aldri vært så tilgjengelig som i dag. For folk flest har det blitt mye billigere å handle, og det har blitt mye lettere å holde seg oppdatert om hva som skjer i aksjemarkedet. Drivkreftene har vært mange, og de mest synlige endringer er profesjonaliseringen, kundeorienteringen og kvaliteten som er satt i system. Markedsovervåking og investorbeskyttelse er viktig når man investerer i aksjer og andre papirer. - Det har blitt konkurranse om aksjehandelen. For ti år siden skjedde nesten all handel på Oslo Børs. I dag handles aksjer som er notert på Oslo Børs på mange markedsplasser, og Oslo Børs andel av handelen har falt fra nær 100 prosent til 6o prosent. Som den eneste frittstående børsen i Nord-Europa har Oslo Børs virkelig vist seg konkurransedyktig, sier Landsnes. Samtidig har aksjemeglerjobben forandret seg mye de siste 20 årene. Elektronisk ordrebokhandel gjør at maskiner har overtatt noen av de ressurskrevende oppgavene som bankene og meglerne tidligere gjorde manuelt. Børsen er en viktig kilde til kapital for næringslivet og opplever en jevn strøm av nye selskaper som noterer seg på Børsen, og som henter inn nye eiere Børsdirektør Bente A. Landsnes. Konkurrerer om handel Styreleder i Oslo Børs, Benedicte Schilbred Fasmer, sier Børsen er i en konkurransesituasjon i den forstand at næringslivet alltid vil ha behov for flere forskjellige kilder til kapital. På fremmedkapitalsiden benytter mange bedrifter både bankfinansiering og obligasjonsmarkedet. Bruken av disse kildene kan forandre seg, noe som blant annet var tydelig i kjølvannet av finanskrisen. Når det gjelder egenkapitalsiden og eiersiden går også de ulike kapitalkildene hånd i hånd. Det avhenger gjerne av hvilken fase selskapet er i om det søkes etter kapital fra venture-fond, statlige fond, PE-selskaper eller Oslo Børs. Vi tar hele tiden grep for å møte konkurransen om handelen i papirene vi har notert her og for å tiltrekke oss nye selskaper. Samtidig vil rammevilkårene fortsette å endres gjennom ny lovgivning og regulering, sier Fasmer. Et eksempel på dette er den nye markedsplassen Merkur Market som vi planlegger å lansere i januar Her vil vi tilby notering og elektronisk handel av aksjer og egenkapitalbevis for både små og store selskaper som et supplement til de regulerte markedsplassene på Oslo Børs, sier hun. Merkur Market vil også være åpen for selskaper som ikke er allmennaksjeselskap (ASA), og den passer for selskaper som ønsker synliggjøring, likviditet og mulighet for elektronisk omsetning av sin aksje. Børsen er en viktig kilde til kapital for næringslivet, og med den nye markedsplassen utvider vi med et bredere tilbud i tråd med den utviklingen som muliggjøres innenfor EUregulering. Det er viktig for mange bedrifter å synliggjøre sin aksje, kunne hente risikokapital og samtidig ha en enkel og transparent omsetningen av aksjen, uten at bedriften må ta det større skrittet og forpliktelsen som å notere seg på regulert marked eller børs. For mange selskaper kan dette være et første skritt i møtet med kapitalmarkedet. Det ønsker vi å bidra til med etableringen av Merkur Market, sier Fasmer. Styreleder i Oslo Børs, Benedicte Schilbred Fasmer

13 Mer enn 100 milliarder på børs Sjømat er børsvinneren De børsnoterte selskapene fra Hordaland har en verdi på mer enn 100 milliarder kroner. Til sammen utgjør dette nærmere fem prosent av den totale børsverdien. I løpet av de siste årene har det vært flere bølgedaler. Den laveste andelen av total børsverdi hadde Hordaland i 2011, mens den laveste børsverdien målt i kroner var i var det beste året for de børsnoterte selskapene i Hordaland både målt i kroner og i andel av total børsverdi. At Vizrt og Rocksource ble tatt av børs, er forklaringen på nedgangen i I tillegg har sjømataksjer, etter noen veldig gode år, hatt en relativt dårligere utvikling enn resten av markedet hittil i år. Konsumvarer er den sterkeste næringen fra Hordaland på Oslo Børs med 64 prosent andel av totalverdi for Hordalandsselskapene. Etter at Rieber & Søn ble kjøpt opp av Orkla, består konsumvarer kun av sjømataksjer. og finans er de to andre næringene der Hordaland er sterke på Oslo Børs. Til sammen 30 selskaper fra Hordaland har vært notert på Oslo Børs i de siste ti årene. For øyeblikket er 20 selskaper fra regionen notert på Børsen. Bedrifter fra Hordaland på Oslo Børs. Børsverdi og andel av total børsverdi ,83 % ,94 % 3,72 % ,00 % ,82 % mai 2015 Børsverdi i mill. kroner 3,16 % ,51 % ,89 % Bedrifter fra Hordaland på Oslo Børs per august 2015, fordelt etter sektor. Finans 14 % 6,00 % % Industri 5 % 4,91 % Andel av total børsverdi Konsum Industri Finans Sjømat er vinneren på Oslo Børs de ti siste årene. Konsumvareindeksen har steget mer enn 200 prosent, og sjømataksjer er den store driveren. De største selskapene har hovedsete på Vestlandet med Marine Harvest og Lerøy Seafood i spissen. Til sammenlikning har hovedinndeksen steget 95 prosent de ti siste årene. er den desidert største næringen på Oslo Børs. aksjene har imidlertid ikke fulgt hovedinndeksen. Med det sterke oljeprisfallet de siste årene står energiindeksen tilbake med en oppgang på 38 prosent siden juni 2015 Konsumentvarer Telekomm 9,2 % 200 % 150 % 100 % 50 % 0 % 94,5 % 37,5 % 204,1 % Hovedindeksen Konsumvarer Tabellen viser vekst i hovedinndeksen, energi og konsumvarer på Oslo Børs fra Sektorfordeling på Oslo Børs per august ,4 % Finansielle tjenster 19,1 % Helsevern 0,3 % Forsyningsselskaper 1,1 % Informasjonsteknologi 2,6 % Industri 6,1 % Forbruksvarer 6,5 % Telekommunikasjon og tjenster 14,3 % Materialer 9,5 % Tabellen viser størrelsen på næringene på Oslo Børs per august er den desidert største næringen med 31,4 prosent av den totale aksjeverdien på børsen. Finansielle Materilaer Konsum Forbruk Industri Infoteknologi Konsum Helsevern Konsumvarer 70 % 24 25

14 De startet det hele Pål Selvik og Torbjørn Torsvik var ansvarlige da det aller første startet for ti år siden. Inspirasjonen kom via DNB i Rogaland, som hadde et tilsvarende arrangement i Stavanger. Torill Høgheim som ledet meglerbordet i DNB i Bergen den gang, tok initiativ til et tilsvarende arrangement her i byen. Med på laget fikk hun Bergen Næringsråd som en naturlig partner og medarrangør. Høgheim skiftet imidlertid jobb før det aller første arrangementet, og Pål Selvik overtok ansvaret både for DNBs meglerbord og «Hordaland på Børs». I 2006 gikk aksjemarkedet oppover. Vi mente det var altfor liten oppmerksomhet rundt de mange børsnoterte Vestlandsselskapene, og vi ønsket å profilere disse både lokalt og nasjonalt, litt etter samme modell som i Stavanger, sier Pål Selvik. Det var flere mål med arrangementet: De børsnoterte selskapene skulle aller helst presentere halvårstall og kvartalstall på selve konferansen. De skulle samtidig gi en bredere selskapspresentasjon. Arrangementet skulle treffe både investorer, analytikere, toppledere og media. ble veldig godt mottatt, og allerede første året fikk vi god oppslutning, sier Selvik. Torbjørn Torsvik jobbet i Bergen Næringsråd i 2006 og tente på idéen fra DNB. - Dette var en glimrende anledning til å la toppledere møtes like etter sommerferien, og det ble raskt etablert som en viktig årlig møteplass. De børsnoterte selskapene har stilt opp både i medgang og motgang, og ved siden av Årskonferansen er nok det mest topptunge arrangementet for Bergen Næringsråd, sier Torsvik. Selv om det er færre børsnoterte Hordalandsselskaper nå enn for ti år siden er arrangementet minst like viktig. Over tid er bedriftene blitt bedre til å holde presentasjoner, det er stadig flere bedrifter som leverer ferske tall, og i tillegg er analytikermiljøet bedre representert enn tidligere, sier Torsvik. Torsvik jobber i dag i PwC og har deltatt på samtlige. Torill Høgheim er regionsjef for Experis, og har deltatt på de fleste arrangementene. Fra første stund har det vært gledelig å se hvilken viktig møteplass har vært. Jeg synes presentasjonen er gode, og det er spennende å følge selskapene over tid, sier Høgheim. Pål Selvik er i dag finansdirektør i GC Rieber og har ikke hatt et like hyppig fremmøte etter at han forlot DNB. Det har ikke alltid passet, men i år når det er 10-årsjubileum lover jeg å komme, sier Selvik. Veteranen Pål Selvik og Torbjørn Torsvik. Banksjef Knut Espelid i DNB har vært involvert i samtlige siden oppstarten. - Året før «Hordaland på børs» hadde vi et arrangement som het «Rock og børs» på NHH, der finansnæringen møtte kulturnæringen. Siden den gang har «Bakgårdsfesten» overtatt den koblingen, mens er mer et rendyrket finansarrangement. Like fullt har musikkinnslag fortsatt en naturlig plass i, og Espelid hyrer årlig inn noen av byens ferske og uoppdagete talenter som får vise seg frem. I tillegg er Espelid tungt involvert i all logistikk rundt arrangementet. - Jeg synes vi har lykkes med arrangementet, og at det nå er blitt en sterk tradisjon som de fleste i finansnæringen ikke vil gå glipp av, sier Espelid. Holder i trådene Til daglig leder Jonny Andersen meglerbordet til DNB Markets. I forbindelse med «Hordaland på Børs» kontakter han alle selskapene som skal presenteres, og setter opp programmet i samarbeid med Bergen Næringsråd. Arrangementet var godt etablert da jeg tok over ansvaret fra DNBs side, men det har vært en viktig oppgave å finne forbedringspunkter. Arrangementet har vokst i omfang i de siste årene, både antall innlegg, antall resultatpresentasjoner, antall deltakere og aktiviteter utenfor presentasjonene, sier Andersen. Spisset og konkret Vi har en god miks av kvartalspresentasjoner og selskapspresentasjoner. Mens førstnevnte krever tid og har nyhetens interesse, er det et mål at selskapspresentasjonene skal være spisset, konkrete og relativt korte. Det synes jeg vi har lykkes med, sier Andersen. En av de største endringene de siste årene er økningen i antall individuelle møter. Vi har et puslespill med investorer som ønsker en-til-en-møter med selskapene. I så måte fungerer også arrangementet som en koblingsarena, sier Andersen. I alle år har blitt avviklet uten den store dramatikken, men i kulissene er det alltid noe hektisk. I 2011 stupte Oslo Børs med seks prosent, og skapte såpass mye dramatikk at flere av oss i DNB Markets måtte forlate arrangementet og dra tilbake på jobb, minnes Andersen. God møtearena Fra Bergen Næringsråds side er flere ansatte involvert i arbeidet med arrangementet, men hovedansvarlig er finansgruppens kontaktperson Geir Mikalsen. Vi diskuterer årlig muligheten for å gjøre nye grep for at arrangementet ikke skal stivne, men tilbakemeldingene er såpass gode at vi inntil videre bør være forsiktige med å endre for mye. For mange deltakere er dette en god møtearena der lange pauser med prat i korridorene er like viktig som presentasjonene, sier Mikalsen. To ganger har Mikalsen selv vært på scenen og holdt selskapspresentasjoner da han var kommunikasjonsdirektør og IR-ansvarlig i Rieber & Søn. Første gang var i 2007 da jeg bare hadde jobbet i selskapet i noen uker. Kunnskapen var litt begrenset akkurat da, og jeg var glad for at det kun kom ett spørsmål fra salen, minnes Mikalsen

15 Aksel Mjøs: - Børs er bra Børsnoterte selskaper smører hjulene i næringslivet og bidrar til kapitaltilgang og transparens. Hogne Tyssøy: Viktig avsjekk av selskapene Børs er bra, er den klare konklusjonen til Aksel Mjøs ved Institutt for Finans ved Norges Handelshøyskole. Det er selvsagt ikke alle selskaper som er egnet til å børsnoteres, men det er en fordel for eiere, selskaper og samfunnet generelt at så mange børsklare selskaper som mulig velger å være notert, sier Mjøs. Sprer risiko For eiere av børsnoterte selskaper er det langt enklere å få til risikospredning av sin egen formue på børs enn ved investeringer i unoterte selskaper. Verdien av aksjene i unoterte selskaper kan være vanskelig å fastsette og aksjene er vanskelig å handle, hevder Mjøs. Han påpeker at siden børsnotering gir slike eierfordeler reduseres selskapenes kapitalkostnader. Motsatt, uten god risikospredning av eiernes formue må selskaper tilby en høyere avkastning på kapitalen. Redusert kapitalkostnad eller avkastningskrav gjennom børsnotering øker selskapenes investeringer siden flere prosjekter da blir lønnsomme. En annen fordel er at når selskaper blir børsnoterte så gir det også allmennheten anledning til å investere i selskapene. Små og store investorer kan da både delta i selskapene og spre risikoen i vår sparing. Transparens og kapital Et tredje moment er at børsmarkedet har en svært viktig rolle i å få fram informasjon. Slik informasjonen gir investorer bedre kjennskap til både selskaper, bransjer og prosjekter og slik sett viktige deler av økonomien og markedene. Informasjonen kommer fordi selskaper med børsnoterte verdipapirer har informasjonsplikt overfor markedet, sier Mjøs. Han mener børsnotering også gjør det langt lettere å hente inn ny kapital til vekst og nysatsinger. Årsaken er at investorene kjenner seg sikrere på de verdier, muligheter og risiki de blir invitert inn i. Dessuten vil de i etterkant eventuelt kunne selge aksjene på en grei måte over børs dersom de ombestemmer seg. Et selskap med børsnoterte aksjer har en kjent markedsverdi, og det er derfor lettere for selskapene å delta i fusjoner og oppkjøp, eller f.eks. gi aksjebasert lønn til ledelsen. Verdsettelse av aksjer er alltid vanskelig, men har man en børsverdi er det vesentlig enklere, sier Mjøs. Formuesskatten et hinder Han mener formuesskatten i dag gjør det mindre attraktivt for selskaper å bli børsnoterte. I den skattemessige formuen verdsettes børsnoterte selskaper til markedsverdi mens andre selskaper verdsettes til bokført egenkapital. Det er grunn til å være sterkt bekymret over dette misforholdet siden børsnotering gir en rekke fordeler, sier Mjøs. Han viser til at Scheel-utvalget omtaler dette kort: «Verdsettingsprinsippene i formuesskatten bidrar dermed isolert sett til å favorisere virksomhet som drives gjennom et ikke-børsnotert aksjeselskap, sammen- Aksel Mjøs ved Institutt for Finans ved Norges Handelshøyskole. lignet med om virksomheten ble drevet gjennom et børsnotert aksjeselskap. En effekt av dette er at formuesskatten svekker insentivet til å børsnotere et selskap». Scheel-utvalget drøfter likevel verken betydningene av dette eller mulige løsninger, sier Mjøs. Komplisert og kompleks Er det en løsning at også børsnoterte selskaper verdsettes etter bokført kapital? Jeg synes det er vanskelig å komme med en konkret løsning. Formuesskatten som sådan er både komplisert og kompleks. Men jeg mener helt klart at formuesskatten er en ulempe for børsnotering og at dette er uheldig, sier Mjøs. Han sier at mye av debatten rundt formuesskatten har dreid seg om negative effekter på norske bedrifter, kapitaltilgang og eierskap. Uten å gå inn i hele debatten rundt formuesskatten synes jeg det er viktig å påpeke de skattemessige konsekvensene, og det er et velferdsmessig tap om færre selskaper blir børsnoterte på grunn av formuesskatten, sier Mjøs. - Vi får en viktig avsjekk av selskapene på, sier forvalter Hogne Tyssøy i HolbergFondene. Arrangementet gir oss en god anledning til å få et bredt inntrykk og en god oppdatering av selskapene. Selv om vi tenker langsiktig og ønsker å ta del i en verdiskaping over tid, er det viktig å få bekreftet eller avkreftet hypotesene vi jobber etter, sier Tyssøy. Selv om langsiktige investeringer er driveren, har Tyssøy noen ganger endret porteføljen sin etter presentasjoner på. Ja, det har skjedd og vil nok skje igjen, sier Tyssøy. Fordelen med presentasjonene er at vi får refleksjoner og kan føle atmosfæren hos bedriftslederne, noe som er et viktig tillegg til selve tallene. Jeg vil oppfordre alle selskapene om å heve blikket og være tydelig på hvilken retning selskapet beveger seg i og hvordan markedene de opererer i vil utvikle seg, sier han. I tillegg til presentasjonen, prøver Tyssøy og hans kolleger å få en-til-enmøter med selskaper der de kan utdype, stille spørsmål og dra resonnementer som det ikke blir tid til i plenum. Jeg vil anbefale selskapene å ikke legge kvartalspresentasjonene sine til like etter «Hordaland på børs»: Et år skulle et selskap legge frem tallene sine dager etter, og for oss ble det som å snakke med en østers, sier Tyssøy. Forvalter Hogne Tyssøy i HolbergFondene

16 Styrket satsing Hordaland på børs er blitt enda viktigere for Bergensavisen enn det var tidligere. - Pausene er viktigst BA leder et samarbeid med andre Amedia-aviser på Vestlandet om næringslivsnettstedet Vest24, og dermed er det blitt enda viktigere enn tidligere å være til stede på «Hordaland på børs», sier næringslivsjournalist Stian Espeland i BA og Vest24. Han har dekket arrangementet en rekke ganger, og sier at det har gitt stor nytteverdi hver gang. - Vi møter ledere og mellomledere for viktige, toneangivende selskaper og får en god pekepinn på sentrale utfordringer og hvordan selskapene møter disse utfordringene, sier Espeland. Mest interesse skaper presentasjoner som byr på trender i bransjene, svingninger i nasjonale eller internasjonale forhold, og selskaper som gjør det ekstraordinært godt eller dårlig. - Det er viktig å være poengtert og tydelig på det som har nyhetsverdi om vi skal skrive om selskapene, sier Espeland. - Å høre gode presentasjoner er viktig, men det å benytte pausene på en god måte er enda viktigere, sier Frode Buanes i Bergens Tidende. På bilde fra BT ser vi Einar Aarre, Frode Buanes og Kjell Østerbø i BTs økonomiredaksjon. Han startet som næringslivsjournalist i avisen i 2006, året da det aller første ble arrangert. I løpet av ti år har han deltatt på rundt halvparten av arrangementene. Dagen gir oss en unik anledning til å møte alle næringslivstoppene i regionene samtidig. Vi knytter kontakter med ledere som vi ellers bare snakker med på telefon i ny og ne, sier Buanes. Selv om minglingen i pausen er høyest verdsatt, har BT ofte flere journalister til stede som følger presentasjonene i hver sin sal. Dette er også viktig, fordi vi effektivt får dypere kunnskap om bedrifter vi til daglig ikke har tid til å sette oss grundig inn i. Det fungerer særlig godt ved investorpresentasjoner når oppdaterte analytikere i salen stiller spørsmål, sier Buanes. BT publiserer flere artikler om bedrifter og trender både på nett og papir. For journalistene er kriser, endringer og variasjon triggere for gode avissaker. Finanskrise, oljeprisfall og andre endringer gir et godt grunnlag for en omfattende dekning der bedriftene gir ulike perspektiver på hvordan de opplever situasjonen, sier Buanes. Er det viktig for media at vi har børsnoterte selskaper i regionen? - Det er viktig at ledelsen sitter i regionen og at beslutninger tas her. Men enda viktigere er det at arbeidsplassene ligger i regionen. Det er mer interessant med et stor familieeid selskap med mange arbeidsplasser i regionen enn et tomt børsnotert selskap der all virksomhet ligger utenfor landegrensene, sier Buanes. Han oppfatter relasjonen mellom media og næringslivet i Bergen som god og profesjonell, der aktørene respekterer hverandres roller. Et unntak er shipping der åpenheten er mindre enn i de fleste andre bransjer. Der møtes vi i større grad med lukkede dører og gammelmodige holdninger, noe som også reflekteres gjennom få kvinnelige ledere og høy gjennomsnittsalder på toppledelsen i mange av selskapene, sier Buanes. I løpet av årene har han alltid hatt stor nytte av Hordaland på Børs, og for medias del har han ingen ønsker om at arrangementet legges opp på en annen måte. Men det hadde vært spennende å få til en aktuell paneldebatt med nye synspunkter og perspektiver, sier han. Næringslivsjournalist Stian Espeland i BA og Vest

17 Den siste kommisær Helge Dyrnes var den siste børskommisær for Bergens Børs frem til den fusjonerte med Oslo Børs. Børsnoterte selskaper fra Hordaland Helge Dyrnes var den siste børskommisær. Selskap AGR Group Austevoll Seafood Sektor Konsumvarer Status/verdier per mai 2015 Kjøpt av børs Bergen Group 74 DNO DOF 937 DOF Subsea Strøket 2008 Dolphin Group 781 Domstein Konsumvarer Kjøpt av børs 2014 Eidesvik Offshore 491 GC Rieber Shipping Industri Green Reefers Industri Solgt i 2012 Grieg Seafood Konsumvarer Lerøy Seafood Group Konsumvarer Nera IT Strøket 2006 NextGenTel Holding IT Strøket 2006 Bergens Børs åpnet offisielt i 1813 da fire av kjøpmennene besluttet å opprette en børs under ordnede forhold. 180 interessenter meldte seg, og en privat børs ble instituert i Kjøpmannsstuens vinkjeller. En offentlig børs med kongelig oppnevnte børskommissærer, slik Børsloven av 1818 forutsatte, ble den først i Før 1813 var det imidlertid flere spede forsøk på å etablere en børs uten at dette lyktes. Jørgen Thormøhlen fikk allerede i 1684 kongelig godkjennelse til å opprette en børs i Bergen. Den hadde lokale i Wollert Schirenbecks hus på Torget ved Småstrandgaten, men ble lagt ned etter få år. De tyske kjøpmenn hadde regelmessige møter i Kjøpmannsstuen der dagens priser ble slått opp, og senere møttes bergenske kjøpmenn til daglige møter i Dramshusens skur på Bryggen. Vågsallmenning 1 ble tatt i bruk som børsbygg fra Bygget er tegnet av Franz Schiertz, og børshallen ble utsmykket med freskomalerier av Axel Revold, som var et gjennombrudd for denne teknikken i Norge. Børsen kom til å bli den viktigste møteplass for alle som ledet og ellers hadde innflytelse på det regionale næringsliv. Her ble det notert priser og kurser. Dessuten var det tilgjengelig aviser og tidsskrifter fra inn- og utland, og Børsen hadde også sitt eget bibliotek. I 1967 ble bygningen overtatt av Bergens Privatbank, og børshallen ble omgjort til ekspedisjonslokale. Børsvirksomheten ble lagt til Handelens & Sjøfartens Hus, og et praktisk samarbeid ble innledet med Bergens Handelsforening, senere Bergen Næringsråd. På 1970-tallet var fremdeles ti børser i Norge aktive, men handelen ved de ulike børsene utenfor hovedstaden sank. Bergens Børs hadde så sent som i 1974 mer enn ti prosent av aksjeomsetningen i Norge. Den teknologiske utviklingen og økt internasjonalisering var en av grunnen til at flere børser ga opp og gikk inn i Oslo Børs. Utover på tallet var omsetningen på Bergens Børs sunket så lavt at årsomsetningen i Bergen var under det halve av dagsomsetningen på Oslo Børs. I 1989 ble det gjort et forsøk på å legge en opsjonsbørs til Bergen, men da dette mislyktes var det også kroken på døren for Bergens Børs. Bergens Børs fusjonerte med Oslo Børs i 1990, og het en periode Oslo Børs avdeling Bergen før aktiveten ble lagt ned i Helge Dyrnes var på den tiden administrerende direktør i Bergen Næringsråd og samtidig den siste børskommisær. Børsbygget er i dag blitt til Matbørsen, og har et stort utvalg av ulike restauranter. Norda Norway Pelagic Oceanteam Shipping Odfjell Invest Odfjell Odfjell Drilling Marine Harvest Petrolia Rieber & Søn Rocksource Sparebanken Vest SpareBank 1 SR-Bank Tide TTS Group Vizrt Voss Veksel- og Landmandsbank Wilson Børsverdi (milll. kr) Antall Børsverdi aksjer Oslo Børs Andel av total børsverdi Helsevern Konsumvarer Industri Konsumvarer Konsumvarer Finans Finans Industri Industri IT Finans Industri Strøket 2013 Kjøpt av børs Strøket Solgt til Orkla 2013 Kjøpt av børs Kjøpt av børs ,91 % 32 33

18 Planlegg høsten allerede nå: Her er datoene du bør merke deg! 28. august: Valgduell Hvem skal styre Bergen de neste fire årene? Hvilke næringslivssaker vil politikerne prioritere? Vi lover en debatt med høy temperatur! 3. september: Transportog logistikkdagen Årets tema er «Regionbygging og trafikksikkerhet». Det blir ordførerdueller om Hordalands og Bergens største samferdselsutfordringer. Tom-Christer Nilsen møter Anne Gine Hestetun. Martin Smith-Sivertsen møter Harald Schjelderup. 17. september: Husfest i Banken Bakgårdsfesten har i år skiftet navn til Husfest i Banken. Her møtes kultur og øvrig næring til mingling, god mat og flotte kulturelle opplevelser! I forkant av festen inviterer vi til et seminar der temaet er «Arrangementsbyen Bergen». Da vil Bergen Næringsråd og Sparebanken Vest presentere en rykende fersk mulighetsstudie for en ny byarena! 6. oktober: Internasjonalt Karrieretorg Vi gjentar suksessen og inviterer til et internasjonalt karrieretorg der du kan synliggjøre din bedrift for mange kompetente arbeidssøkende. Bli med og vis hva regionen vår har å tilby høyt utdannede utenlandske talenter. 21. oktober: SMB-dagen Høstens store samling for små og mellomstore bedrifter vil i år blant annet handle om innovasjon og entreprenørskap. Hva gjør de som lykkes? 13. november: Årskonferansen og Årsmiddagen Årskonferansen er regionens største og viktigste møtearena for næringslivet. Globale spørsmål settes på dagsordenen av topp internasjonale og nasjonale ledere. Årets tema fokuserer særlig på delingsøkonomi. Hvordan påvirkes det etablerte næringslivet av de nye globale trendene? For flere detaljer og påmelding, følg med på vår nettside: Bli medlem i Bergen Næringsråd! Bergen Næringsråd er Vestlandets største interesseorganisasjon for næringslivet og har medlemmer fra alle bransjer. Vår oppgave er å fremme våre medlemsbedrifters behov og sikre gode vekstvilkår for næringslivet gjennom langsiktig og sterk lokal, regional og nasjonal gjennomslagskraft. Dette gjør vi gjennom å synliggjøre viktige saker i mediene, påvirke politikere og bygge nettverk. For mer informasjon, se Alle fotos: Eivind senneseth

19 36 bergen-chamber.no

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter

Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter Oslo Børs plass i et internasjonalt marked, og hvordan børsen bidrar til vekst for norske bedrifter 19. August 2010, Bente A. Landsnes, Hordaland på børs Agenda Oslo Børs plass i et internasjonalt marked

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Regnskap etter tredje kvartal 2010 20-21. oktober 2010. Rolf Roverud, Christian Rugland, Jan-Henry Melhus

Regnskap etter tredje kvartal 2010 20-21. oktober 2010. Rolf Roverud, Christian Rugland, Jan-Henry Melhus Regnskap etter tredje kvartal 2010 20-21. oktober 2010 Rolf Roverud, Christian Rugland, Jan-Henry Melhus Tredje kvartal 2010: Fortsatt svakt marked forventer oppgang utover i 2011 Viktige kontrakter vunnet

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007

Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 Kvartalsrapport Andre kvartal 2007 SalMar ASA Andre kvartal 2007 1 Rekordvolum og solid resultat som følge av god biologisk produksjon SalMar fortsetter den gode biologiske og produksjonsmessige utviklingen.

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse

LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse LERØY SEAFOOD GROUP Er det fornuft i vekst, og hvor mye er det mulig å vokse Sjur S. Malm Lerøy Seafood Group 1 1 Historie Lerøy Seafood Group kan spore sin opprinnelse tilbake til 1899. Siden 1999 har

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015

Bransjeanalyser. Konjunkturbarometeret 2015 Bransjeanalyser Konjunkturbarometeret 2015 HAVBRUK Laksenæringen møter utfordringene Laksenæringen er i en periode med god inntjening og høy fortjeneste. Dagens framtidsutsikter tilsier at dette vil fortsette

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Oljenedturen brer om seg

Oljenedturen brer om seg RAPPORT 3 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljenedturen brer om seg LAVERE OPTIMISME Både resultat- og forventningsindeksen faller til nye bunn-nivåer. Differansen mellom opplevd

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI

GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI GASS SOM DRIVSTOFF FOR KJØRETØY SEMINAR PÅ GARDERMOEN 10. NOVEMBER 2015 GASS SOM DRIVSTOFF FOR JERNBANE JØRN CHRISTEN JOHNSEN COWI Innhold i presentasjonen Bakgrunn Nordlandsbanen, historikk og fakta Jernbanedrift

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping

Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014. Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping Joachim Høegh-Krohn, Trondheim 17. september 2014 Kapitalforvaltning er den nye oljen: Om kompetent kapital, aktivt eierskap og verdiskaping 1 2 Kapital er den nye oljen Norge bør ha ambisjon om å bli

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.halvår var MNOK 614,4, en vekst på 2 % i forhold til samme periode i fjor. I 2.kvartal falt omsetningen med 2% til MNOK 31,6 Konsernets

Detaljer

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011

Presentasjon Farlig Avfall Konferanse. Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 Presentasjon Farlig Avfall Konferanse Reynir Indahl, Partner i Altor/Styreformann NG, Tromsø, 20. september 2011 PRIVATE AND CONFIDENTIAL Altor Verdiskapning gjennom å bygge ledende selskaper Utvikle ledende

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger

Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Hvordan håndtere eksponeringen mot offshoresektoren og unngå store nedskrivninger Swedbank Oslo, 14. januar 2016 Runar Sandanger Sparebanken Møre Om Sparebanken Møre og fylket Hovedtrekk 2015 - tilfredsstillende

Detaljer

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet

Brutalt marked men vi henger ikke med hodet Verftskonferansen 2014 Brutalt marked men vi henger ikke med hodet - Markedsperspektiver fra en global subseaaktør Steinar Riise Grunnlegger og administrerende direktør Ocean Installer 4. November 2014

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

HORDALAND PÅ BØRS PRESENTASJON AV DNB-KONSERNET. Bergen, 22. august 2013 Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans

HORDALAND PÅ BØRS PRESENTASJON AV DNB-KONSERNET. Bergen, 22. august 2013 Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans HORDALAND PÅ BØRS PRESENTASJON AV DNB-KONSERNET Bergen, 22. august Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans DNB i Bergen/Hordaland 1800 medarbeidere Nasjonalt kompetansesenter innenfor fiskeri/havbruk Regionalt

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010

Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008. Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Maritim verdiskaping Utvikling fra 1996 til 2008 Menon Business Economics Erik W. Jakobsen 15. mars 2010 Viktigste nøkkeltall 2008 Ca 400 milliarder kroner i omsetning fra norske bedrifter - (Inntekter

Detaljer

Fjerde kvartal 2015. Sverre Valvik CEO

Fjerde kvartal 2015. Sverre Valvik CEO Fjerde kvartal 2015 Sverre Valvik CEO 1 Aksjen AFK oversikt AFK børsutvikling vs Oslo Børs indeks 10 år AFK pr 31.12.2015 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Value propositions i nordisk marin sektor

Value propositions i nordisk marin sektor Value propositions i nordisk marin sektor Frokostseminar 16. juni 2011 Audun Iversen, Nofima Marked og Renate Enemark Bergersen, Econ Pöyry Agenda Markedet for sjømat Marine verdikjeder Nøkler til brukerdreven

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2014 Fjord Norge regionen som ett av verdens ledende reisemål innen opplevelsesturisme Helge Otto Mathisen, konserndirektør Color Line AS DET HANDLER OM OPPLEVELSER

Detaljer

FinansbyenBergen FINANSMILJØET I BERGENSREGIONEN EN KARTLEGGING

FinansbyenBergen FINANSMILJØET I BERGENSREGIONEN EN KARTLEGGING FinansbyenBergen FINANSMILJØET I BERGENSREGIONEN EN KARTLEGGING Ressursgruppe Finans i Bergen Næringsråd Anders Skjævestad, Adm. dir., DNB Liv Leder Hogne L. Tyssøy, Partner og Porteføljeforvalter, Holberg

Detaljer

Scana Creates Progress

Scana Creates Progress Presentasjon av resultater etter fjerde kvartal og foreløpig årsregnskap 2009 Rolf Roverud CEO Christian Rugland CFO Frode Alhaug Styrets formann 17-18. februar 2010 Hovedpunkt fjerde kvartal Godt 2009-resultat

Detaljer

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics

Verdiskaping i maritim næring. ENON AS MENON Business Economics Verdiskaping i maritim næring ENON AS Verdiskaping i maritim næring Er de siste års vekst kun et resultat av historisk sterke markeder, eller er den norske næringen internasjonalt konkurransedyktig? Dr.

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus

Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus SpareBank 1 SR-Bank Markets Endringer i energibildet og konsekvenser for Forus Forusmøtet 2014 29. April 2014 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, Sparebank 1 SR-Bank - 1 - Hvor store blir endringene og hvordan

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked

Pressemelding. Itera med gode tall i urolig marked Pressemelding Itera med gode tall i urolig marked Itera ASA legger igjen fram positive tall. På tross av et urolig og turbulent marked, preget av restrukturering og konjunkturnedgang kan konsulentselskapet

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? ERFA 2016 Norske Maritime Eksportører Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring? Forskningsleder Leif Magne Sunde SINTEF Fiskeri og havbruk AS leif.m.sunde@sintef.no / 90099485

Detaljer

Fremtiden ligger i havnæringene

Fremtiden ligger i havnæringene Fremtiden ligger i havnæringene Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Sjømatdagene Hell, 21.01.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest Motkraft nummer

Detaljer

Maritime utstyrsprodusenter i Norge

Maritime utstyrsprodusenter i Norge Maritime utstyrsprodusenter i Norge Erik W. Jakobsen Managing Partner i Menon Økonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder Næringsklynger og regional

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank

Fortsatt solid utvikling for Fokus Bank Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge

Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring. Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Stø kurs 2020 och effekterna på norsk sjöfart och näring Hege Solbakken, Managing Director, Maritimt Forum, Norge Maritimt Forum Stø kurs for norsk maritim næring? Hege Solbakken Foto: Solstad - Haakon

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 3.kvartal 12 var MNOK 268,3 i forhold MNOK 267, i samme periode i fjor. Akkumulert pr 3.kvartal økte omsetningen med 1 % til MNOK 882,7

Detaljer

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital

Joachim Høegh-Krohn. Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Joachim Høegh-Krohn Forutsetninger for tilgang på kompetent kapital Nøkkelfakta om Argentum Statens kapitalforvalter av aktive eierfond (private equity) Etablert i 2001, og eid av Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien

Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien Sjømatnæringens betydning for andre næringer og for den norske økonomien om verdiskaping og ringvirkninger Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk Foto: KASAVI for Profilgruppa 1 Påstander Påstand nr

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Industrielle muligheter i Norge

Industrielle muligheter i Norge Industrielle muligheter i Norge Erik W. Jakobsen, Dr oecon/professor Managing Partner i Menon Næringsøkonomisk analyse- og rådgivningsforetak Kjerneområder Maritim og offshore Eierskap og kapitalmarkeder

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge Hva med Hordaland?

Et kunnskapsbasert Norge Hva med Hordaland? Et kunnskapsbasert Norge Hva med Hordaland? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Nyårsmøtet 2013 Bergen, 03.01.2013 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens høyeste kostnadsnivå? Best og dyrest

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 212 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.kvartal var MNOK 33,8 en vekst på 6 % i forhold til samme kvartal i fjor Konsernets driftsresultat i kvartalet var MNOK 4, i forhold

Detaljer

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson Mine erfaringsbaser og inspirasjonskilder Heddal Torkil Trondheim California Kongsberg Ser dere

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009

Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009 Scana Industrier ASA Kvartalspresentasjon etter 2Q-2009 Rolf Roverud CEO Frode Alhaug styrets formann Christian Rugland CFO 13-14. august 2009 Godt resultat etter andre kvartal for Scana 2 Omsetning 618

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Resultatrapport. Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Resultatrapport 3. kvartal 2009 Innhold 1) Resultat 2) Proformatall 3) Balanse 4) Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 5) Markedsvurderinger 6) Fremtidsutsikter 7) Produktportefølje Resultat Totalresultatregnskap

Detaljer