INNHOLD. Presentasjon 3. Nøkkeltall 4. Beretning 5. Bankens ansatte 12. Resultatregnskap 13. Balanse 14. Noter 16. Kontantstrømanalyse 28

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD. Presentasjon 3. Nøkkeltall 4. Beretning 5. Bankens ansatte 12. Resultatregnskap 13. Balanse 14. Noter 16. Kontantstrømanalyse 28"

Transkript

1 Årsrapport 2009

2 INNHOLD Presentasjon 3 Nøkkeltall 4 Beretning 5 Bankens ansatte 12 Resultatregnskap 13 Balanse 14 Noter 16 Kontantstrømanalyse 28 Revisjonsberetning 29 Kontrollkomiteens årsmelding 30

3 Årsrapport rindal sparebank 3 RINDAL SPAREBANK Rindal Sparebank er en selvstendig bank stiftet i 1873 og med hovedkontor i Rindal kommune, sentralt plassert midt mellom Kristiansund og Trondheim. Banken har en forvaltningskapital på mill. og 13 ansatte. Rindal Sparebank har personkunder i store deler av landet, mens en har valgt å prioritere næringslivsfinansieringen til Rindal. Rindal Sparebank er aksjonær i Terra Gruppen AS og bruker leveranser fra Terra alliansen aktivt i den daglige driften. Samarbeid med andre mindre sparebanker både i Terra alliansen og i andre samarbeidsfora i Midt Norge, har så avgjort hatt stor betydning for bankens utvikling de siste årene. Eierskapet i Terra konsernet har sikret oss tilgang på et bredt utvalg av gode finansielle tjenester og produkter innenfor alternativ finansiering, forsikring og sparing. Soliditet og nøkternhet preger bankens drift. Banken har god soliditet med en kapitaldekning på 20,5 %. Selv med behov for tilleggskapital etter nytt regelverk (BASEL II og ICAAP), har banken god margin i forhold til lov og regelbestemte kapitalkrav. Den bokførte egenkapitalen er på kr. 134,7 mill. Bankens styre har i flere år hatt en bevisst politikk for å ivareta bankens samfunnsansvar på en god måte. Gjennom utdeling av gaver til lag og organisasjoner, oppbygging av gavefond og et aktivt forhold til næringsutvikling i Rindal og den nærmeste regionen, har banken tilført viktige stimuli til prosesser og positive tiltak. Rindal Sparebank ønsker fortsatt å bruke vesentlige ressurser på å delta i arbeidet med å videreutvikle et levende og levedyktig lokalsamfunn. PRESENTASJON

4 4 Årsrapport Rindal Sparebank NØKKELTALL NØKKELTALL NØKKELTALL Netto rentemargin 2,00% 2,09% 2,10% 2,35% Netto provisjonsinntekter 0,25% 0,28% 0,33% 0,38% Kostnader/inntekter korrigert for vp og tap 53,27% 57,96% 62,05% 57,42% Resultat før tap og skatt 1,42% 0,59% 0,86% 1,25% Tap på utlån 0,03% 0,11% -0,23% -0,08% Innskuddsdekning 69,21% 68,63% 64,36% 67,23% Kapitaldekning 20,54% 19,91% 20,24% 21,66% Kjernekapitaldekning 20,54% 19,91% 20,24% 21,69% Mislighold i % av brutto utlån 0,02% 0,03% 0,14% 0,03% Dekket mislighold i % 2236,00% 2107,00% 315,00% 2925,00% Utlån til privatmarkedet 79,38% 81,72% 83,93% 82,96% Utlån til næringsliv 20,62% 18,28% 16,07% 17,04% Aksjer/forvaltningskapital 1,61% 1,32% 1,53% 1,65% Egenkapitalavkastning 9,32% 2,03% 6,26% 6,95% Utlånsvekst 1,72% 6,01% 16,58% 16,11% Innskuddsvekst 2,58% 13,05% 11,59% 5,17% Balanseutvikling (i millioner kroner) Utlån fordelt på sektor (i millioner kroner) Geografisk fordeling utlån (i millioner kroner) Inntjening (i % av GFK)

5 Årsrapport Rindal Sparebank 5 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2009 RINDAL SPAREBANKS 137. DRIFTSÅR INNLEDNING Siste del av 2008 og første del av 2009 har på mange måter gitt norsk og internasjonalt finansvesen ekstremutfordringer. Både i USA og i Europa har banker gitt opp og enten blitt avviklet eller overtatt. Vi har hatt en systemkrise. Internasjonalt finansvesen har i stor grad stabilisert seg gjennom egne og nasjonale myndigheters til dels dramatiske tiltak. Erfaringene en trolig likevel må ta med seg, er at erfaringene fra finanskrisen sitter i, og at det skal relativt liten usikkerhetsøkning til før frykten igjen kommer til overflaten og preger markedene. Finansdepartementet skriver i et brev i desember 09 til Kredittilsynet : Bankenes resultater avhenger i stor grad av forholdene i realøkonomien, og betydelige svingninger og nye tap kan ikke utelukkes de nærmeste årene. Norske banker og andre norske finansinstitusjoner har kommet bedre ut av finanskrisen enn tilsvarende institusjoner i en del andre land. Dette har bl.a. sammenheng med en god makroøkonomisk situasjon i Norge, og med at norske finansinstitusjonene på viktige områder er underlagt god regulering og godt tilsyn og har hatt lav eksponering mot de mest utsatte aktivaene ved inngangen til den internasjonale finanskrisen. Det er derfor viktig at nasjonale myndigheter er i beredskap og overvåker markedsstabiliteten slik at eventuelle tiltak kan settes inn så tidlig som mulig. Det sies at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Det gode denne gangen er at finanskrisen igjen har ført til at soliditet og dermed evne til å møte skiftende tider igjen er kommet til heder og verdighet. Selv om noen markedsaktører fortsatt ønsker at muligheten for raske kortsiktige gevinster igjen må bli slik som før krisen, synes det som om de fleste seriøse aktørene opptrer både ansvarlig og mer langsiktig. Bankene er avhengig av å ha slike samarbeidsparter, og gjennom våre valg bidrar vi også til styrke de gode aktørers markedsposisjon. Det er også gledelig å kunne konstatere at vi igjen ser at mindre banker med et oversiktlig risikobilde er de som har klart seg best gjennom krisen. Det gjelder ikke bare i Norge, men også i Europa for øvrig. Selv om vi ser årene 2008 og 2009 under ett, vil eksempelvis Rindal Sparebank presentere et gjennomsnittlig regnskapsmessig resultat som er godt. Når en i tillegg har en kapitaldekning blant de 20 beste i landet, er utgangspunktet for å møte framtidens utfordringer godt. Styret i Rindal Sparebank legger derfor fram sin årsberetning for 2009 med en klar forutsetning om fortsatt drift. BERETNING HOVEDTALL FRA REGNSKAPET FOR 2009 Alle tall er i hele tusen og er oppgitt i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tabell 1. Fra resultatregnskapet: År Nto rente % Nto prov. % Personalkostnad % Total kostn. % Resultat før skatt % , , , , , , , , , , , , , , ,39 * I resultatet for 2009 er en kursgevinst på kr inkl. Tabell 2. Fra balanseregnskapet: Alle tall er i hele tusen. År Brto. utlån Verdipapirer Egenkapital Brto kundeinnskudd Forvaltn.- kapital Egenkapital/ totalkapital % % %

6 6 Årsrapport Rindal Sparebank Tabell 3. Underliggende drift justert for tap og verdipapirer. Underliggene drift i 2009, er bedre enn i 2008: Inntekt/utgift/år 2008 Endring i % 2009 Endring i % BERETNING Rentenetto , ,8 Utbytte , ,3 Provisjonsinntekter , ,4 SUM INNTEKTER , ,1 Provisjonskostnader , ,4 Lønn og sosiale utgifter , ,3 Administrasjonskostnad , ,8 Avskrivninger , ,9 Andre driftskostnader , ,9 SUM KOSTNADER , ,7 UNDERLIGGENDE DRIFT eks. verdipapirer, tap og skatt , ,3 Ned- /oppskriving verdipapirer Tap SUM VP OG TAP Skatt (52,0% av overskudd f.s) (26,9% av overskudd f.s) FORHOLD AV BETYDNING FOR BANKENS DRIFT. Generelt. Erfaringene fra finanskrisen tydeliggjør hovedutfordringene for bankene framover : Å bygge soliditet gjennom god drift og kredittkvalitet, å ha en løpende og stabil driftsfinansiering gjennom sikker tilgang på likviditet, og å aktivt møte et sterkt stigende totalkompetansekrav ut fra interne behov for styring og kontroll, krav fra kunder og lov og regulatoriske krav fra tilsynsmyndigheter. Egen inntjening og soliditet må banken stå for selv, mens likviditetstilførselen i større grad er avhengig av markedet og gode samarbeidsparter. Styret i Rindal Sparebank har i alle år hatt en aktiv holdning til å investere i de ansattes kompetanse. Det er derfor bare naturlig at når det i 2009 kom autorisasjonskrav til personer som driver finansiell rådgivning, ønsket vår bank igjen å være aktiv. Det har resultert i at vi allerede har 3 ansatte som har fått en slik autorisasjon. Det skal ikke underslås at det til tider er krevende for små banker å forholde seg til et stadig mer omfattende lov og regelverk som gjerne er tilpasset langt større institusjoner og med en virksomhet som er vesentlig mer kompleks og sammensatt. Rindal Sparebank har derfor valgt å være aktiv i Terra Alliansen og i andre samarbeidsselskap for å dra nytte av felles spisskompetanse og erfaring. Rindal Sparebank er også medeier i ViS Midt Norge AS. ViS Midt Norge AS er et selskap som ble stiftet for å bistå bankene i virksomhetsstyringen, tilpasninger til lov og regelverk og i løpende styrings og kontrollsystemer. Selskapet er eiet av 23 banker og leverer også styrings og kontrollsystemer for andre Terra banker. Kostnadene med slike fellesløsninger er langt lavere enn om banken selv skulle ha egne oppfølgingsfunksjoner på alle områder. Markedsutviklingen. Kredittetterspørselen totalt sett har vært lavere i 2009 enn i tidligere år. Utlånsveksten har dermed vært svært beskjeden. Basert på erfaringene fra 2. halvår 2008 og usikkerheten i markedet i 1. halvår 2009, er dette en ønsket utvikling. Som andre banker hadde Rindal Sparebank et behov for å konsolidere og sikre et stabilt og solid utgangspunkt gjennom god inntjening framfor videre vekst. Grunnlaget for ny vekst i 2010 og 2011 er dermed godt til stede, forutsatt at pengemarkedet fungerer tilnærmet normalt som nå.

7 Årsrapport Rindal Sparebank 7 Gledelig nok har kredittetterspørselen vært god lokalt. Rindal Sparebank finansierer med svært få unntak kun lokalt næringsliv, og lokale bedrifter kjennetegnes av langsiktighet og nøkternhet i sin drift. Det betyr at en i utgangspunktet ikke baserer seg på å investere seg ut av vanskelighter, men investerer med utgangspunkt i en solid grunnvirksomhet som skal utvikles. Denne beskrivelsen bekreftes av en undersøkelse gjennomført av NHO der næringslivet i Rindal vurderes opp mot næringsliv i andre norske kommuner basert bl.a. på egenkapitalsituasjonen, løpende lønnsomhet og vekst. Pr er det ingen næringsvirksomheter som har restanser på sine lån i banken. Landbruksnæringen har alltid vært viktig i Rindal. Slik vil det også være i framtiden. Mange bruk er nå inne i prosesser med generasjonsskifte og satsinger for å tilpasse seg nye og endrede rammebetingelser. Gjennom slike prosesser avdekkes gjerne både nye og akkumulerte investeringsbehov. Slik er det også for kunder i Rindal Sparebank. Rindalsbøndene vil som alle andre bønder måtte ha en offensiv og uredd holdning til sin virksomhet for å å utvikle en bærekraftig næring som også i framtiden skal være en pilar i utviklingen av lokalsamfunnet. Det blir en utfordring for bøndene, men også en utfordring for banken som må behandle gårdsbruk på en noe annen måte enn før. Større landbruksenheter med en helt annen finansiering, må behandles mer likt andre næringsvirksomheter med soliditet og god likviditet som suksesskriterier. Renteutviklingen. En utlånsportefølje der godt sikrede boliglån gitt i det nasjonale markedet utgjør et vesentlig volum, må nødvendigvis føre til lavere marginer. Det er derfor gledelig at vi på tross av dette har klart å holde en nettorente som sammenlignet med mange andre banker er god. Med så lave renter som vi har hatt i 2009, er det ekstra vanskelig. Forklaringen ligger mye i at Rindal Sparebank var i en relativt akseptabel finansiell situasjon da markedene kollapset på slutten av Som liten bank kan en i tillegg snu seg fort og tilpasse virksomheten til det som skjer i omgivelsene. Ved umiddelbart å dreie utlånsvirksomheten mot eksisterende og lokale kunder, ble finansieringsbehovet begrenset til 20 mill. til svært høy pris. Spreadene er igjen gått inn og vår bank får lån i markedet til akseptable betingelser. For 2010 budsjetters det med tilnærmet uendret nettorente. At beholdningen er så stor som den er pr. utgangen av 2009, er et resultat av en likviditetsmessig tilpasning til vanskeligere markeder. Det forventes økte krav til bankenes likviditetsbuffer framover, og styret har bevisst forsøkt å legge et godt grunnlag for tilpasning til nye krav. Av andre inntekter begynner nå provisjonsinntektene spesielt på forsikringssalg, å bli vesentlige. Porteføljen banken mottar provisjon for, er økt med 26,6 % i Det legges til grunn at denne tendensen vil fortsette framover. Sparemarkedet fikk sine forutsetninger endret dramatisk i På mange måter må en satse på nytt, og Terras kjøp av Orion Securities er en strategisk disposisjon i så måte. Orion vil bli bankenes hovedsamarbeidspartner sammen med Terra Forvaltning AS på salg av spareprodukter og aksjefond. Potensialet for merinntekter er så absolutt til stede, og med bevisst satsing på salg bl.a. av spareavtaler i aksjefond i mange år, har Rindal Sparebank et godt utgangspunkt for å forbedre sine resultater og inntekter på dette området. Kostnader. Rindal Sparebank er av andre (bl.a. DNB Nor Markets) vurdert til å være en kostnadseffektiv bank og har en kostnadsprosent i forhold til inntekter på 53,27 (eks verdipapirer). Banken forvalter et stort volum pr. årsverk sammenlignet med andre banker. Det skal likevel ikke undervurderes at vi framover vil få en utfordring i å møte stadig økende kostnader som er faste uansett størrelse på institusjonen. Tendensen er at andelen faste kostnader er økende, både når det gjelder bruk av fellesløsninger på nasjonalt nivå så som eksempelvis Norges Bank, VPS, BBS og lignende. Dette kan møtes ved å etablere samarbeidsløsninger med andre banker eksemplifisert gjennom ViS Midt Norge AS og Terra Driftspartner AS, men det kan ikke kompensere tendensen fullt ut. Styret i Rindal Sparebank har valgt å legge opp en ambisiøs plan for økning av ansattes kompetanse bl. a. gjennom å motivere til tilleggsutdanning. 2/3 av bankens ansatte har i 2009 gjennomført videreutdanning. Banken har pr. årsskiftet 3 autoriserte finansielle rådgivere, og forventer at ytterligere 4 blir autorisert i 1. halvår Styret vil også framover prioritere å investere i kompetansebyggende tiltak. BERETNING Andre inntekter inkl. verdipapirforvaltningen. I og med at vi ikke realiserte de verdipapirtapene som ble regnskapsført i 2008, er det naturlig at mye av det som ble tap i fjor, blir gevinster i et stigende marked i Sammen med lavere spreader og rente, er verdistigningen på bankens obligasjonsportefølje god. RISIKOVURDERING OG STYRING Generelt. Å drive bank er å ta risiko. Da er det viktig at en både har oversikt over de risiki som tas, og at en har muligheter til å gjennomføre tiltak for å kontrollere den.

8 8 Årsrapport Rindal Sparebank BERETNING Med en bankdrift som i Rindal Sparebank der en først og fremst tar risiko på det som kan kalles basistjenester for en bank, vil en moderat risikoprofil som regel være grunnlaget. At en i 2008 og delvis i 2009 har hatt markedsmessige rammebetingelser som har påført banker tap, er noe en må regne med. Den delen av risikobildet en kan og har mulighet til å påvirke, mener styret å ha god kontroll og oversikt over. Det bekreftes av de månedlige rapportene på mislighold og restanser. Lokalt næringsliv vil kunne bli nødt til å forholde seg til drifts og markedsmessige utfordringer i Landbruket er allerede nevnt, bygg og anleggsbransjen har i en viss grad levd på oppgangsinvesteringer også i Alle virksomhetene er avhengig av de nasjonale markedene for å få solgt sine varer og tjenester og er slik sett eksponert for svingninger i folks prioriteringer og forbruk. Styrets utgangspunkt er at Rindal Sparebank skal være en god samarbeidspart for bedriftene i Rindal, og legge til rette for at de skal kunne utvikle seg videre med god soliditet og nøktern drift som grunnlag. Det kan i visse situasjoner kreve en viss tålmodighet og langsiktighet. Det vil igjen utfordre bankens likviditet og soliditet. Styret i Rindal Sparebank mener at banken har en moderat risikoprofil godt tilpasset institusjonens forretningsaktiviteter, og med en risikostyring og kontroll som gir styret grunnlag for å iverksette raske tiltak om nødvendig. Virksomheten framover vil også preges av oversiktlighet, åpenhet, nøkternhet og aktiv kommunikasjon med kunder og tilsynsmyndigheter. Bankenes Sikringsfond gjennomførte i mai 2009 et kontrollbesøk i Rindal Sparebank. Kontrollrapporten ble ansett å bekrefte risikobildet som beskrives. Risikostyring. Systemene for risikostyring og kontroll som brukes i Rindal Sparebank, er i 2009 ytterligere utviklet og tilpasset i samarbeid med andre banker som bruker styringskonseptet som er bearbeidet av ViS Midt Norge AS. Systemene er videre tilpasset den enkelte banks driftskonsept og brukes i samsvar med tilsynsmyndighetenes krav og behov for oversikt. At det nå er i alt 64 Terra banker som anvender konseptet, er en stor fordel som gjør at en kan hente det ut den beste praksisen fra mange institusjoner med til dels likt risikobilde. Virksomhetsstyringssystemet tar utgangspunkt i 21 prinsipper for overordnet styring og kontroll som er godt anerkjente både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg har en utviklet modeller for stresstesting både på kreditt og likviditetsrisko som forventes å gi en enda bedre kontroll og et grunnlag for tiltak når rammebetingelsene endres. Styret får månedlige rapporter på økonomisk utvikling, mislighold og restanser, utvikling i volum for utlån og innskudd, samt verdiutviklingen på verdipapirbeholdningen. Forholdet til BASEL II og krav om tilleggskapital (ICAAP). Rindal Sparebank har ikke hatt krav om å rapportere behov for tilleggskapital (ICAAP) til Kredittilsynet i I samsvar med kravet i forskriften har en likevel gjennomført prosessen i styret og konkludert med at bankens totalkapitalbehov dekkes med god margin. Kapitalmålet i ICAAP sammenheng er satt til 18 % mens behovet inklusive tilleggskapital er beregnet til 14,5 %. Kapitaldekning i forhold til risikovektet balanse pr er 20,54 % (Pilar 1). Totalrisiko. Strategi og alliansevalg. Sparebankkonseptet har vist seg å være et levedyktig og godt forretningskonsept i skiftende tider. Finanskrisen viste at de som kom best fra det også denne gangen, var institusjoner med en godt diversifisert risikoprofil, basert på gode grunnverdier som nøkternhet og soliditet. Derfor er det heller ingen grunn for Rindal Sparebank å gjøre grunnleggende endringer i sine hovedstrategier : Banken skal være en lokalbank tuftet på lokale verdier, for lokalsamfunnet og de som har sin næringsvirksomhet i Rindal. Videre skal banken sikre vekst gjennom å være en aktiv medspiller for de privatkundene som ønsker å bruke banken på de premissene som ligger til grunn for valgt risikoprofil og utvikling. Rindal Sparebank skal også framover ha et tjenestespekter som oppfattes som komplett av kundene ut fra deres behov for finansielle tjenester. For å klare det, må vi ha gode samarbeidsparter som gir oss tilgang til moderne løsninger og produkter. Rindal Sparebanks styre mener vi best kan utvikle vårt konsept gjennom å delta aktivt i Terra alliansen. Gjennom vår deltakelse i alliansen og vårt eierskap i finanskonsernet Terra Gruppen AS mener vi å ha tilgang til gode og sikre systemer som til enhver tid er tilpasset behov og trender i markedet. Terra som varemerke har også gjenvunnet mye av sin styrke, og Terra konsernet kan over tid gi banken en god avkastning på innskutte midler. Personalet og kompetanse. Personalets evne til å levere tjenester med riktig kvalitet, kan best måles gjennom tilbakemeldinger fra bankens kunder. I den årlige kundetilfredshetsundersøkelsen oppnår Rindal Sparebank i likhet med andre mindre sparebanker en score helt i toppen og til dels vesentlig bedre enn større banker. Spesielt hyggelig er det å konstatere at det er på områder som kan betegnes som personlig oppfølging, behovsforståelse, reaksjons-

9 Årsrapport Rindal Sparebank 9 dyktighet og tilpassede tjenester vi scorer best. Hyggelig er det også å konstatere at vi scorer like godt hos kunder som ikke bor i nærområdet og møter oss over bordet. Det betyr at bankens ansatte har riktig og kundetilpasset kompetanse pr. i dag. Framover vil økte kompetansekrav komme til uttrykk i andre ønsker og behov for våre kunder, det vil komme nye lov og regelverkskrav, det vil bli krav til autorisasjoner på rådgivningstjenester både for sparing, forsikring, kreditt og trolig også andre områder. Det betyr fortsatt store investeringer både for den enkelte ansatte og banken som arbeidsgiver. I og med at det ikke bare en banken selv, men også alle bankens kunder, som må forholde seg til det som skjer i de markedene vi er aktører i, vil framtidens primære kompetansekrav være relatert til det som skjer av samfunnsmessige strukturendringer og hvordan det påvirker både oss og våre kunder. Hvis vi ikke klarer de kravene, kan vi heller ikke foreta de riktige risikoavveiningene. Manglende kompetanse kan i slike tilfeller bli virksomhetskritiske og dermed være et viktig element å vurdere i risikostyringen. Forretningsmessig risiko. IT/IKT løsninger inkl. kundebetjeningssystemer og økonomisystemer har vært det første året med Terra Driftspartner AS som vår hovedleverandør av drifts og reskontrosystemer. Det merkes først og fremst gjennom at bankenes behov for effektive, stabile og sikre systemer har fått økt fokus. Fortsatt er IKT/IT området et virksomhetsområde med store utfordringer samtidig som de har mange muligheter og uutløst potensiale. IKT/IT kostnadene er fortsatt ved siden av personalkostnaden bankens største kostnadspost. Dermed er det også bare naturlig at det er der rasjonaliserings og effektiviseringspotensialet er størst. Det må forventes behov for store investeringer i løpende utvikling og modernisering av drifts og betjeningssystemer. Rindal Sparebank klarer ikke det alene og er avhengig av samarbeid med andre banker og Terra alliansen i dette arbeidet. Terra Driftspartner AS vil etter ønske og tilbakemeldinger fra bankene prioritere arbeidet med å markedsdreie sine driftssystemer og gjøre de mer fleksible i den forstand at den enkelte banks behov kan imøtekommes bedre. Videre vil en arbeide med å standardisere systemene ytterligere slik at en ikke blir så avhengig av enkeltleverandører. Driftsrisikoen og sårbarheten blir dermed redusert. Rindal Sparebank har mange kunder som betjenes via nettbank, webapplikasjoner og telefon og er som sådan konkurranseutsatt. De erfaringene og forventningene disse har til funksjonalitet og effektivitet, er det derfor svært viktig at vi kan imøtekomme. Eneste måten å få tilbakemelding på slike spørsmålsstillinger er å spørre de. I samarbeid med Handelshøyskolen BI gjorde banken en dybdeundersøkelse mot et utvalg såkalte fjernkunder og hvordan deres forhold til Rindal Sparebank var. Det var svært hyggelig og betryggende å konstatere at en oppnådde til dels meget gode scoreverdier, jfr. tabell under : Aktivitet, vurderingskriterium Total tilfredshet 82 Nettbank/Web 76 Reaksjonsdyktighet/service 86 Personlig behandling 88 Lojalitet 84 Score av 100 En score over 65 anses for å være tilfredsstillende, score på 80 som svært god. Sammenlignet med andre banker scorer både vår bank og mindre sparebanker svært godt. Vinneren av Norsk Kundebarometer i 2009 hadde en score på 84,3 tilfredshetspoeng. De sentrale økonomisystemene gir sammen med lokale rapporteringsrutiner et godt og oversiktlig grunnlag for beslutninger. Finansielle risiki. Finansiell strategisk risiko. Markedsrisiko. Rindal Sparebank har markedsrisiko på av verdipapirer, og fastrente innlån (kundeinnskudd). Pr. dato plasseres alle nye fastrentelån i Terra Boligkreditt AS. Volum av fastrenteinnskudd er pr kr mill. eller 2,83 % av totale innskudd. Rindal Sparebank har fortsatt en relativt stor beholdning av obligasjoner, langt de fleste til flytende rente og begrenset markedsrisiko. Bankens rentefølsomhet ved 1 % renteendring er pr på kr. 0,599 mill. Total obligasjonsbeholdning er kr mill. ved årsskiftet, og beholdningen forventes å bli noe redusert gjennom Bankens beholdning av enkeltaksjer og aksjefond skal ikke overstige kr. 10 mill. i markedsverdi. Beholdningen av slike papirer eks. anleggsaksjer, er pr kr mill eller 0,5 % av FVK. Likviditetsrisiko. Rindal Sparebank har p.t. en god likviditetssituasjon og har hatt det gjennom hele Denne situasjonen er benyttet til førtidig innfrielse både av driftslån og gjenkjøp av egne lån med forfall neste år. Årsaken til den BERETNING

10 10 Årsrapport Rindal Sparebank BERETNING gode likviditeten og redusert likviditetsrisiko i forhold til siste årsskifte ligger i hovedsak i redusert utlånsvekst, noe bedre innskuddsdekning og et marked som i stor grad har normalisert seg. At dette igjen kan snu fort, har vi opplevd før og det vil vi oppleve igjen. Styret vil derfor fortsatt ha økt fokus på likviditetsoversikt og styring gjennom oftere og bedre likviditetsrapportering. Rindal Sparebank har pr en obligasjonsbeholdning på kr mill. fordelt med 71,30 % i finansinstitusjoner, 21,56 % på kommuner og energiselskaper, og 7,14 % på annen industri. I dagens marked anses disse papirene å være likvide og med lav kredittrisiko. Styret har gjennom året også hatt fokus på å bedre bankens egenfinansieringsstruktur, jfr. tiltak med førtidig innfrielse og satte rammer for forfallskonsentrasjon. Pr har 28 % av bankens innlån forfall de neste 12 månedene. Det gir en akseptabel gjennomsnittlig løpetid, men styret vil aktivt forsøke å øke løpetidene noe ved framtidige forfall. Det vil nødvendigvis gi en noe høyere inntakspris som sammen med økt konkurranse på kundeinnskudd vil presse nettorenten noe. Styret har gjennom vedtatte budsjettrammer for 2010 likevel ambisjoner om en noenlunde stabil nettorente. Det betinger da naturlig nok forbedrede marginer på noen typer lån med høyere risiko. Styret har i budsjettet for 2010 en ambisjon om å ha 70% innskuddsdekning, noe som betyr en viss forbedring fra dagens 69,21 %. Kredittrisiko. Bankens totale kredittrisiko anses å være moderat til lav. Dette bekreftes av svært lavt restanse og misligholdsvolum gjennom hele året. Totale restanser har ligget på ca kr fordelt på et titalls lån. Andel næringslivslån har gått opp fra 18,28 % til 20,62 %, noe som i seg selv kanskje burde tilsi en viss risikoøkning. Styret har satt en ramme på maksimalt 25 %, og næringslivsfinansiering innvilges fortsatt kun til virksomheter i Rindal. Det er i seg selv i en viss motvekt til faren for risikoøkning som følge av relativ vekst. Pr er ikke et eneste næringslån i mislighold eller restanse. Utlånsveksten var på 1,7 % i Styret har fastsatt rammer for konsentrasjonsrisiko bl.a. ved å fastsette rammer for antall og totalvolum for såkalte store engasjement som skal rapporteres (over 10 % av egenkapitalen). Ev. garantiforpliktelser, også entreprenørgarantier, vektes med fullt pålydende i engasjementsvurderingene. Styret vurderer utlånsmassen til å være akseptabelt diversifisert. Som tidligere nevnt i styrets beretning har banken deltatt i finansieringen av en del store investeringer i landbruket, både som følge av nybygging av driftsbygninger og andre tiltak som bygging av småkraftverk. Dette er selvsagt tiltak med risiko som i stor grad avhenger av skiftende markeder og rammebetingelser. At en bank som Rindal Sparebank er aktiv i finansiering av forvaltningstiltak av lokale naturgitte ressurser, er likevel både naturlig og forventet. Investeringene forventes å bli lønnsomme over tid, og vil slik sett kunne bidra til å sikre en utvikling i næringen. Det er også til beste for banken vil kunne bli et utfordrende år for flere virksomheter med hovedbase i Rindal. Det totale investeringsnivået i bygg og anlegg vil trolig fortsette noe ned, og mange produksjonsbedrifter i kommunen har basert mye av sin varedistribusjon gjennom store nasjonale kjeder. Disse er som kjent glad i korte kontrakter som gir grunnlag for stadige reforhandlinger og prisdiskusjoner. Tap og tapsavsetninger. Styret er glad for signalene fra nasjonale og internasjonale tilsynsmyndigheter som gir bankene muligheter til å bruke noe mer skjønn ved regnskapsmessige avsetninger for å møte framtidige tap. Det er i enhver sammenheng fornuftig å bruke de bedre tidene for å skape et så godt grunnlag for å møte de dårlige tidene vi vet vil komme. Styret ønsker å basere sin skjønnsbruk i stor grad på en kvalitativ og kvantitativ vurdering av utlånsmassen som kommer til uttrykk i risikoklassifiseringssystemet. Styret har derfor vedtatt å legge til grunn en til enhver tid gruppevis nedskrivning på 15 % av engasjement klassifisert i risikoklasse D og E. Individuell nedskrivning vil fortsatt skje i henhold til de faktiske bestemmelsene i tapsforskriften basert på objektive tapshendelser og styrets retningslinjer for slike nedskrivninger. Årets engasjementsgjennomgang basert bl.a. på innsamlede års og delårsregnskaper, samt faktisk utvikling og innfrielse av en del utsatte engasjement, førte til en reduksjon av individuelle nedskrivninger fra kr mill. pr til kr. 0,928 mill. pr Gruppevise nedskrivninger økte med begrunnelse som angitt over til kr mill. pr mot kr mill. pr Operasjonell risiko. Operasjonell risiko er avhengig av kvaliteten på interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller andre eksterne hendelser. Styrets oppfølgingsverktøy er først og fremst internkontrollsystem og aktiviteter som rapporteres to ganger pr. år til styret, samt uavhengig bekreftelse og rapport fra revisor. I 2009 ble i tillegg en del prosesser gjennomgått og vurdert i samband med

11 Årsrapport rindal sparebank 11 kontrollbesøk fra Bankenes Sikringsfond, og gjennom eget prosjekt om systemutnyttelse i Terra Driftspartner AS. Styret konstaterer at det har vært få avvik i 2009 og ingen hendelser som har påført kunder tap. Driftssystemene har fått bedret stabilitet og funksjonalitet og er i stor grad hensiktmessig for Rindal Sparebank. STATUS OG FORVENTNINGER. Bankens forvaltningskapital gikk ned med 1,7 % i 2009 til kr mill. Endringen forklares i all vesentlighet med endringer i balansestrukturen ettersom utlånene vokste med kun 1,7 %. Styret har i sine budsjettrammer lagt til grunn en ubetydelig forvaltningskapitalvekst i 2010, selv med en budsjettert utlånsvekst på 5 %. Nettorenten økte nominelt med kr. 0,855 mill. og endte på 2,0 % av GFK mot 2,09% pr Med en kostnadsnedgang på 6,7 % og en kostnadsprosent av inntekter eks. verdipapirer som var marginalt lavere enn i fjor, viser underliggende drift en god forbedring, jfr. tabell 3 foran. Når verdiøkningen på bankens verdipapirbeholdning i tillegg ble så vidt høy som kr mill., gir dette et meget godt årsresultat på kr mill. etter skatt, eller 1,02 % av GFK. STYRETS FORSLAG TIL DISPONERING AV ÅRETS OVERSKUDD. Styret foreslår at årets overskudd etter skatt på kr mill., disponeres slik : ANSATTE OG ARBEIDSMILJØET. Gjennomsnittlig innsatt personalressurs har i 2009 vært 11,1 årsverk. Rindal Sparebank har 13 ansatte inklusive stilling som renholder. Av disse 4 menn og 9 kvinner. Styret arbeider løpende for å få en så god kjønnsmessig balanse som mulig både blant bankens ansatte og i valgte organer. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken til å være godt. Sykefraværet var i 2009 på 4,27 % med et fortsatt svært lavt korttidsfravær. Det har ikke vært skader i 2009 og Rindal Sparebank har ingen aktiviteter som forurenser det ytre miljøet. AVSLUTNING. Styret vil til slutt takke bankens ansatte, tillitsvalgte, revisor, Terra konsernet og alle de andre bankene i Terra alliansen og ViS Midt Norge AS for et godt og utviklende samarbeid i BERETNING Avsettes til gaver kr Avsettes til gavefond kr Overføres bankens fond kr Sum disponert kr Rindal, Jostein Grytbakk Morten Møller Ingrid Rognskog styreleder nestleder styremedlem Gøril Bakken styremedlem Ola Børset styremedlem

12 12 Årsrapport rindal sparebank BAN K EN S AN SAT T E Odd Inge Løfald Banksjef Ragnhild Halvorsen Ola Børset Grethe Sandvik Bjørn Heggem Wigdis Beate Løseth Magne Bjørnstad Sigrun Haltli Anne Norli Kristin Langli Arnhild Foseide Fagerholt Vigdis Anita Børseth

13 Årsrapport Rindal Sparebank 13 1 RENTEINNTEKTER OG LIGNENDE INNTEKTER Note Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån og fordringer på kunder 2,3, Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer RENTEKOSTNADER OG LIGNENDE KOSTNADER 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 5 c Andre rentekostnader og lignende kostnader 8 b I NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER UTBYTTE OG ANDRE INNTEKTER AV VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 3.1 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning PROVISJONSINNTEKTER OG INNTEKTER FRA BANKTJENESTER 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10 f PROVISJONSKOSTNADER OG KOSTNADER FRA BANKTJENESTER 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader NETTO VERDIENDRING OG GEVINST/TAP PÅ VALUTA OG VERDIPAPIRER SOM ER OMLØPSMIDLER 6.1 Netto verdiendring og gevinst/-tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 4 b verdipapirer 6.2 Netto verdiendring og gevinst/-tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 5 a,c Netto verdiendring og gevinst/-tap på valuta ANDRE DRIFTSINNTEKTER 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter RESULTATREGNSKAP (i hele 1000 kr.) 8 LØNN OG GENERELLE ADMINISTRASJONSKOSTNADER Lønn Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader AVSKRIVNINGER M.V. AV VARIGE DRIFTSMIDLER OG IMMATERIELLE EIENDELER 9.1 Ordinære avskrivninger ANDRE DRIFTSKOSTNADER 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader 10 e TAP PÅ UTLÅN, GARANTIER M.V 11.1 Tap på utlån 2 d Tap på garantier 2 d NEDSKR/REV AV NEDSKR OG GEVINST/TAP PÅ VERDIPAPIRER SOM ER ANLEGGSMIDLER 12.1 Nedskrivning/Reversering av nedskrivning 2 d Gevinst/Tap 2 d SKATT PÅ ORDINÆRT RESULTAT 10 a II RESULTAT AV ORDINÆR DRIFT ETTER SKATT III RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET OVERFØRINGER OG DISPONERINGER 17.2 Disponeringer Overført til sparebankens fond 7 b Overført til gavefond 7 b Overført til gaver Disponert

14 14 Årsrapport Rindal Sparebank EIENDELER Note KONTANTER OG FORDRINGER PÅ SENTRALBANKER BALANSE (i hele 1000 kr.) 3 UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KUNDER 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter 2, Byggelån 2, Nedbetalingslån 2, Individuelle nedskrivninger 2, Gruppevise nedskrivninger 2, SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER 6.1 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre AKSJER, ANDELER OG ANDRE VERDIPAPIRER MED VARIABEL AVKASTNING 7.1 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis IMMATERIELLE EIENDELER 10.2 Utsatt skattefordel Andre immaterielle eiendeler VARIGE DRIFTSMIDLER 11.1 Maskiner og inventar Bygninger og andre faste eiendommer ANDRE EIENDELER 12.2 Andre eiendeler FORSKUDDSBETALINGER OG OPPTJENTE INNTEKTER 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter Pensjonsmidler 9 d Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader SUM EIENDELER

15 Årsrapport rindal sparebank 15 Note GJELD 14. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER 14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist INNSKUDD FRA OG GJELD TIL KUNDER 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16.1 Sertifkater og andre kortsiktige låneopptak Obligasjonsgjeld 5c ANNEN GJELD 17.3 Annen gjeld 10 d BALANSE (i hele 1000 kr.) 18 PÅLØPTE KOSTNADER OG MOTTATT IKKE OPPTJENTE INNTEKTER AVSETNINGER FOR PÅLØPTE KOSTNADER OG FORPLIKTELSER 19.1 Pensjonsforpliktelser 9 d Utsatt skatt 10 a Individuelle nedskrivninger på garantiansvar SUM GJELD EGENKAPITAL 22 OPPTJENT EGENKAPITAL 22.2 Sparebankens fond 7 b Gavefond 7 b SUM EGENKAPITAL SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN RENTEBYTTEAVTALE 5 c se note se note BETINGEDE FORPLIKTELSER 2,3,10 c Rindal, Jostein Grytbakk Morten Møller Ingrid Rognskog styreleder nestleder styremedlem Gøril Bakken Ola Børset Odd Inge Løfald styremedlem styremedlem Banksjef

16 16 Årsrapport Rindal Sparebank NOTE 1 GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslov og årsoppgjørsforskrift som trådte i kraft 1. januar Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter, med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i kr så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. NOTER TIL REGNSKAPET (i hele 1000 kr.) Rindal Sparebank har pr tatt i bruk ny forskrift av om regnskapsmessig behandling av tap på utlån og garantier. I følge den nye forskriften må banken nå føre objektive bevis før nedskrivninger kan gjøres, både på individuelle og gruppevise nedskrivninger. Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelse av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelse av regnskapet i henhold til god regnskapsskikk. Dette gjelder særlig poster som nedskrivninger på utlån, og verdi av verdipapirer og pensjonsforpliktelser. Fremtidige hendelser kan medføre at estimatene endrer seg. Estimater og underliggende forutsetninger revurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. NOTE 1 a Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte, ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utenlandsk valuta omregnes til norske kroner etter den til enhver tid gjeldende valutakurs, og agio/disagio resultatføres fortløpende. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Vi har ved årsskiftet ingen periodiserte etableringsgebyrer for utlån. NOTE 2 UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER NOTE 2 a Garantier Lånegarantier Betalingsgarantier Kontraktsgarantier Garanti Sparebankenes Sikringsfond Annet garantiansvar SUM Ingen del av det totale garantiansvar er kontragarantert av andre finansinstitusjoner. NOTE 2 b Utlån og garantier fordelt etter sektorer/næringer Brto.utlån Garantier Potensiell eksponering ved trekkfasiliteter Personmarked Primærnæring Øvrige næringer SUM Potensiell eksponering ved trekkfasiliteter er ubenyttet del av innvilgede rammekreditter. NOTE 2 b Mislighold og tapsutsatte lån fordelt etter sektorer/næringer Misligholdte engasjementer Tapsutsatte engasjementer Personkunder Primærnæring Øvrige næringer SUM

17 Årsrapport Rindal Sparebank 17 NOTE 2 b Nedskrivninger på utlån fordelt etter sektorer/næringer Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger Personkunder Primærnæring Øvrige næringer SUM NOTE 2 b Utlån og garantier fordelt etter geografiske områder Utlån Garanti Utlån Garanti Møre og Romsdal fylke Sør-Trøndelag fylke Resten av landet SUM NOTE 2 c Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner Rindal Sparebank vurderer sine utlån etter utlånsforskriften av Utlån vurderes til virkelig verdi. Gebyr ved etablering av lån overstiger ikke kostnadene og periodiseres derfor ikke. Utlån skal i senere perioder etter etableringstidspunktet vurderes til amortisert kost med anvendelse av effektiv rentemetode. Amortisert kost er anskaffelseskost med fradrag for betalt avdrag på hovedstol samt eventuelle nedskrivninger for verdifall gitt en inntruffet tapshendelse. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige inn- eller utbetalinger over forventet løpetid. Nedskrivninger Nedskrivninger for tap foretas når det foreligger objektive bevis for at et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall. Som objektive bevis regnes blant annet: Næringsliv: Negativ inntjening slik at innskutt egenkapital må brukes til inndekning, underskudd i 2 påfølgende år som belaster innskutt egenkapital, mislighold uten plan for å komme ajour, når det tas utlegg i eller foretas utpanting av eiendeler som tilhører kunden. Privatengasjement: Mislighold uten plan for å komme ajour, inntektsbortfall slik at gjelden ikke kan betjenes fullt ut. Gruppevise nedskrivninger: Dramatiske markedsendringer i en bransje der banken har grupper av utlån, vesentlige endringer i rammebetingelsene for en gruppe av utlån, en gruppe av utlån utsettes for hendelser som gir varig og vesentlig reduksjon av betjeningsevne. Det er i engasjementsgjennomgangen foretatt en vurdering av de 10 største engasjementene innenfor henholdsvis næringslivskunder, privatkunder og landbrukskunder, samt en realisasjonsvurdering av alle pantesikkerheter i forhold til engasjementets pålydende. Det er i tillegg foretatt en risikoklassifisering av alle næringslivsengasjement, basert på kundens lønnsomhet, likviditet, soliditet og sikkerhet. Engasjementsgjennomgangen og risikoklassifiseringen danner grunnlag for bankens nedskrivninger, sammen med en kontinuerlig oppfølging og vurdering gjennom året. NOTER TIL REGNSKAPET (i hele 1000 kr.) Individuell nedskrivning foretas på enkeltengasjementer med bakgrunn i tapshendelser som gir estimerte reduksjoner i lånets framtidige kontantstrøm. Gruppevise nedskrivninger foretas med tilsvarende bakgrunn, men hvor tapshendelsene ikke kan identifiseres på enkeltengasjementer. Vi deler inn i følgende grupper: Lån gitt til eiendomsdrift- og utvikling, lån gitt til landbruksnæringen, lån gitt til entreprenører/bygge- og anleggsdrift, blanco lån (lån gitt uten formell sikkerhet) og boliglån. Nedskrivning for tap innebærer bruk av skjønn, og det kan hefte usikkerhet rundt beregningene. Nedskrevne engasjementer har særskilt oppfølging. Reversering av tidligere nedskrivning skjer i den utstrekning tap er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Friskmelding av tidligere nedskrevne engasjementer skjer når dette er brakt i orden ved at gjeldene nedbetalingsplan er fulgt og engasjementet ikke lenger er tapsutsatt. Engasjement defineres som garantier og utlån innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner. Tapsutsatte lån, er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Misligholdte engasjementer defineres som at en kunde ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. Banken har ingen utlån verken med basis i referanserente, eller til fast rente. Forfalte beløp på utlån, og overtrekk på kreditt/innskudd som ikke er nedskrevet, utgjør totalt kr Av dette har kr forfall under 30 dager, kr har forfall mellom 30 og 90 dager, og kr har forfall over 90 dager. Renter på lån som er nedskrevet, blir inntektsført i sin helhet. For 2009 utgjør denne summen kr Misligholdte og tapsutsatte lån Misligholdte lån Nedskrivninger Sum Tapsutsatte lån Nedskrivninger Sum

18 18 Årsrapport Rindal Sparebank NOTE 2 c Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner (forts.) NOTER TIL REGNSKAPET (i hele 1000 kr.) Individuelle nedskrivninger på lån og garantier Utlån kunder Individuelle nedskrivninger Periodens konstaterte tap, tidl. avsatt 0 + økte individuelle nedskrivninger i perioden 0 + Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden 1040 Individuelle nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån og garantier Utlån kunder Gruppevise nedskrivninger Periodens gruppevise nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger NOTE 2 d Tap på utlån Årets tapskostnader Tap på utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskr periodens konst tap, tidligere individuelt nedskr 0 + periodens konst tap, tidl ikke ind nedskr periodens inngang på tidl perioders konst tap 29 Periodens tapskostnader 361 NOTE 3 Risikoklassifisering utlån Risikoklassifisering av utlån skjer på grunnlag av kundens betalingsevne, regnskapsmessige forhold og verdivurdering av stilte sikkerheter. Risikoklassifiseringssystemet har felles oppbygging for bedriftsmarkedet og personmarkedet, og bankens utlån blir inndelt i en akkumulert risikoklasse, A, B, C, D og E. Risikoklasse A og B defineres som lav risiko, C som middels risiko, mens D og E defineres som høy risiko. Banken vektlegger risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og pris på lån. Engasjement/utlån fordelt på risikogrupper pr Risikogruppe Brto.utlån Garantier Potensiell eksponering trekkfasiliteter Individuelle nedskr./ avsetninger Lav risiko Middels risiko Høy risiko Ikke klassifisert Sum Gruppevise nedskrivninger er ikke tilordnet de enkelte risikogruppene. Banken forventer et årlig, gjennomsnittlig tapsnivå på 0,01 % av brutto utlån. Forventningen baserer seg på erfaringstall siste fem år.

19 Årsrapport Rindal Sparebank 19 NOTE 4 SERTIFIKATER, OBLIGASJONER OG ANDRE RENTEBÆRENDE VERDIPAPIRER NOTE 4 a Verdsettelse Sertifikater og obligasjoner som er klassifisert som omløpsmiddel er verdsatt til laveste verdi av anskaffelsesekost og virkelig verdi. Obligasjon klassifisert som anleggsmiddel er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall somikke forventes å være forbigående. Dersom grunnlaget for tidligere nedskrvninger ikke lengre er tilstede reverseres nedskrivningen. Som grunnlag for virkelig verdi benyttes kursnotering på Oslo Børs ved utgangsen av regnskapsåret. Som markedsverdi i noten benyttes fastsatte markedsverdier pr utarbeiet av Norges Fondsmeglerforbund. NOTE 4 b Fordeling av verdipapirporteføljen Omløpsmidler Risikovekt Markeds verdi Utstedt av det offentlige Utstedt av det offentlige Utstedt av andre Utstedt av andre Utstedt av andre Sum øvrige omløpsmidler Anleggsmidler Utstedt av det offentlige Utstedt av det offentlige Utstedt av andre Utstedt av andre Sum holde til forfall obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner m.v Endring i beholdning for langsiktige plasseringer i obligasjoner Inngående balanse Tilgang/avgang av anleggsobligasjoner 0 Kostpris Bokført verdi NOTER TIL REGNSKAPET (i hele 1000 kr.) Reklassifiseringer 0 Nedskrivning i regnskapsåret/reversering av tidligere års nedskrivning 0 Årets periodiserte over/underkurs 0 Utgående balanse 2 000

20 20 Årsrapport Rindal Sparebank NOTE 5 AKSJER OG EIERINTERESSER NOTER TIL REGNSKAPET (i hele 1000 kr.) NOTE 5 a Verdsettelse Kortsiktige plasseringer i aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis er i bankens regnskap vurdert til markedsverdi. Aksjer som er klassifisert som langsiktig plassering er vurdert til anskaffelseskost, og reguleres ikke for fortløpende kursendringer. Aksjene blir likevel nedskrevet dersom markedsverdi er vesentlig lavere enn bokført verdi og verdinedgangen skyldes forhold som ikke er av forbigående art. NOTE 5 b Opplysninger om aksjer, andeler og grunnfondsbevis Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Antall aksjer/ andeler Pålyd. verdi Kostpris Bokført verdi Aksjekapital Eierandel Markedsverdi Kortsiktige plasseringer Orkla ASA ,0007 % DnB NOR ASA ,0006 % Telenor ASA ,0003 % Klepp Sparebank ,0743 % Sparebanken Midt-Norge ,0403 % Hjelmeland Sparebank ,4473 % Terra Norden Terra Alpha Terra Utbytte Sum kortsiktige plasseringer i aksjer, andeler og grunnfondsbevis Til varig eie API Eiendomsfond Norge II API Eiendomsfond Norden Baltikum German Property AS Visa A Visa C Terra Bankinnskudd Nordito AS ,0295 % Terra Gruppen AS ,6655 % VIS Midt-Norge AS ,7619 % Eiendomskreditt AS ,3813 % Indre Nordmøre Invest ,3077 % Trollheimsporten AS ,0000 % Trollheimen Næringssørvis ,3458 % AS Sparebankmateriell ,3169 % Sum langsiktige plasseringer i aksjer Totalsum aksjer, andeler og grunnfondsbevis Av bankens beholdning av langsiktige plasseringer i aksjer er ingen børsnoterte verdipapirer. Endring i beholdning for langsiktige plasseringer i aksjer Inngående balanse Tilgang av aksjer 299 Avgang av aksjer 0 Reversering av tidligere års nedskrivning 0 Utgående balanse NOTE 5 c Finansielle derivater Banken har pr fire renterelaterte derivater relatert til produktet bankinnskudd med børsavkastning (BMA). Banken har en forpliktelse til å betale avkastningselementet for de kundene som har investert i BMA, og formålet med derivatene er å sikre kundenes avkastning. Opsjonskostnaden utgiftsføres fortløpende som en rentekostnad. Nominell verdi på kontraktene pr , er 2.180, og markedsverdien er -6. Alle kontraktene har utløp i 2010.

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Delårsrapport pr. 30.06.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 12,9 mill. mot 13,1 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.09. GENERELT. Hele 2009 har så langt vært preget av behovet for en viss konsolidering og stabilisering. Koordinering av aktiviteter, og arbeid

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 1. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 31.12.2014 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2015

Delårsrapport 2. kvartal 2015 Delårsrapport 2. kvartal 2015 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2015 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 Saksnr. A2009 035 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2009 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 Saksnr. A2010 021 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2010 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 5,574 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 0,9 millioner (8,7 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.10. GENERELT. 1. halvår 2010 har vært en periode med god og stabil drift. Likevel merkes fortsatt en viss markedsusikkerhet både når det gjelder

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015

Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Kommentarer til delårsregnskap 30.06.2015 Netto rente- og provisjonsinntekter i 2. kvartal viser en økning på 0,5 millioner (4,6 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes økt utlånsvolum,

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 Saksnr. A2014 059 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2013 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2012 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2012 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2012 et driftsresultat før skatt på NOK 12,684 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 Saksnr. A2014 030 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 (Alle tall er oppgitt i mill. kroner hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den

Detaljer

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1

Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Halvårsrapport 2. kvartal 2012 1 Rapport for andre kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 2. kvartal i år kr 16,8 mill før skatt, eller 0,92 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital,

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2016

Delårsrapport 1. kvartal 2016 Delårsrapport 1. kvartal 2016 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Regnskapsprinsipp (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Fra 01.01.2015 har vi endret regnskapsprinsipp til IAS19

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 (Alle tall er oppgitt i mill. kr hvis ikke annet er spesifikt angitt) Regnskapet er ikke revidert. Regnskapsprinsipper Stadsbygd Sparebank tok pr 01.01.2006 i bruk den nye

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010

KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 KVARTALSRAPPORT 31. MARS 2010 RESULTATREGNSKAP PR. 31.03.2010 1.kvartal Hele 2010 2009 2009 kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK kr.1000 % av GFK Renteinntekter og lignende inntekter 30.478 4,04 41.334 5,54

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank

Rapport for andre kvartal og første halvår 2015. Marker Sparebank Rapport for andre kvartal og første halvår 2015 2. kvartal 2015: s resultat før tap i 2.kvartal var kr 17,4 mill., en økning på kr 1,5 mill. fra 2.kvartal 2014. Økte netto andre inntekter som fra inntektsføring

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 2. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 2. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.06.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2010

Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsregnskap 1. kvartal 2010 Delårsrapport 1. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2010

Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsregnskap 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013

Året. Tall i tusen kroner Note 2014 2013 2013 Tall i tusen kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter 26.123 25.349 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 13.193 13.466 55.795 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.930 11.884 49.269

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1

Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Delårsrapport 1. kvartal 2012 1 Rapport for første kvartal 2012 Resultatregnskap Resultat av ordinær drift utgjør pr 1. kvartal i år kr 6,6 mill. før skatt eller 0,73 % av gjsn. forvaltningskapital, mot

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2014 Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25.018 26.123 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 12.408 13.193 56.372 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 12.610 12.930 49.803

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2013 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank har ved

Detaljer

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013

Resultat. Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Resultat Tall i tusen kroner Note 2.kvartal-14 2.kvartal-13 30.6.14 30.6.13 2013 Renteinntekter og lignende inntekter 26.668 25.910 52.791 51.259 105.063 Rentekostnader og lignende kostnader 14.002 13.912

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2015 Konsern Konsern Konsern 2014 1-2. kv 2014 1-2. kv 2015 (alle tall i hele tusen) Note 1-2. kv 2015 1-2. kv 2014 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 63 15

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har to heleide datterselskap, Fosen Eiendom AS og Austrått Innovasjon

Detaljer

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015

Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Regnskapsrapport 2. kvartal 2015 Hovedtrekk 2. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. God innskuddsdekning og økt likviditet RESULTATUTVIKLING Resultat før tapsavsetninger og skatt viser 25,3

Detaljer

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010

Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Kvartalsrapport for 2. kvartal 2010 Delårsrapport 2. kvartal 2010 Regnskapsprinsipper Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2009. Delårsregnskapet er ikke revidert. Forvaltningskapital

Detaljer

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 30.09.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 3. kvartal utgjør 36,0 mill. kr eller 1,22 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Delårsrapport pr 31. mars 2015

Delårsrapport pr 31. mars 2015 Delårsrapport pr 31. mars 2015 Stadsbygd Sparebank postboks 143 7101 RISSA Hovedkontor Rissa: Rådhusveien 21, 7100 RISSA telefaks 73 85 50 01 Bankkontor Stadsbygd: Handelsbakken 11, 7105 STADSBYGD telefaks

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport for 3. kvartal 2014 Delårsrapport 3. kvartal 2014 Regnskapsprinsipper Andre driftskostnader Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i Andre driftskostnader utgjorde 16,30 mill. kroner

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 2. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014

Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Kvartalsrapport pr. 30.06.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 2. kvartal 48,7

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2010 Kvartalsrapport 1. kvartal 2010 SSTTYYRREETTSS KKOOMMEENNTTAARR TTI IILL KKVVAARRTTAALLSSRREEGGNNSSKKAAPPEETT PPRR 3311...0033...22001100 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 3. kvartal Kvartalsrapport 2013 3. kvartal DRIFTSRESULTAT 3. kvartal 2013 Bankens driftsresultat etter skatt i tredje kvartal 2013 ble 4,2 millioner kroner, som er en økning på 1,6 millioner kroner sammenlignet med

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Strømmen Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Strømmen Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP Morbank 3. kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2014 2013 Renteinntekter og lignende inntekter

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 4. KVARTAL 2014 OG FORELØPIG ÅRSREGNSKAP Banken der du treffer mennesker 4. kvartal og foreløpig årsregnskap 2014 HOVEDTREKK FJERDE KVARTAL Effektiv bankdrift

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031

DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201. Org.nr. 937900031 DELÅRSRAPPORT. KVARTAL 201 Org.nr. 937900031 RAPPORT FRA STYRET - 1. KVARTAL 2015 (Fjorårstallene på tilsvarende tidspunkt vises i parentes) Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014

Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Kvartalsrapport pr. 30.09.2014 Driftsresultatet Kvartalsregnskapet er avlagt etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Resultat av ordinær drift før skatt er ved utgangen av 3. kvartal 78,5

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.12.2013 Konsern Konsern 4. kv 2013 4. kv 2012 1.-4. kv 2013 1.-4. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-4. kv 2013 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 13

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015

Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Endring av regnskapsprinsipp Banken har endret regnskapsprinsipp for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Tidligere har banken benyttet korridormetoden

Detaljer

Innskudd 31.03.14 30.06.14 30.09.14 31.12.14 31.03.15 (TNOK) 1.358.798 1.374.673 1.399.912 1.450.100 1.324.096

Innskudd 31.03.14 30.06.14 30.09.14 31.12.14 31.03.15 (TNOK) 1.358.798 1.374.673 1.399.912 1.450.100 1.324.096 Verdibanken ASA 2015 1 Oppsummering Akkumulert resultat før skatt pr 31.03.2015 viser et underskudd på TNOK 2.992, mot et overskudd på TNOK 3.339 for tilsvarende periode i fjor. Endringen skyldes økte

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank

Kvartalsrapport 1. kvartal 2012. Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Jernbanepersonalets Sparebank Kvartalsrapport pr. 31.3.2012 Markedsforhold Markedssituasjonen er fortsatt preget av lave renter og en presset konkurransesituasjon. Markedet

Detaljer

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern

BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 31.03.2013 Konsern Konsern Konsern 2012 1. kv 2012 1. kv 2013 (alle tall i hele tusen) Note 1. kv 2013 1. kv 2012 2012 Renteinntekter og lignende inntekter 228 57 29 Renter

Detaljer

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal

Kvartalsrapport 2013. 1. kvartal Kvartalsrapport 2013 1. kvartal DRIFTSRESULTAT Bankens driftsresultat etter skatt i første kvartal ble 4,07 millioner kroner, som er en økning på 1,32 millioner kroner sammenlignet med samme periode i

Detaljer

Innskudd 30.06.13 30.09.13 31.12.13 31.03.14 30.06.14 (TNOK) 1.389.269 1.393.958 1.422.034 1.358.798 1.374.673

Innskudd 30.06.13 30.09.13 31.12.13 31.03.14 30.06.14 (TNOK) 1.389.269 1.393.958 1.422.034 1.358.798 1.374.673 Verdibanken ASA 2. kvartal 2014 1 Oppsummering Verdibanken ASA har ved utgangen av 2. kvartal 2014 et resultat før tap på TNOK 6.336 som er TNOK 5.280 høyere enn samme tid i fjor. Bokførte tap på utlån

Detaljer

NOTE 30.09.14 30.09.13 2013

NOTE 30.09.14 30.09.13 2013 NOTE Kontanter og fordringer på sentralbanken 69.519 62.304 59.340 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 235.160 339.059 222.727 Utlån til og fordringer på kunder 4 2.087.011 2.096.329 2.077.857

Detaljer

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015

Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Kvartalsrapport pr. 31.03.2015 Endring av regnskapsprinsipp Fra 1.1.2015 har banken anvendt IAS 19R, og dermed endret regnskapsprinsipp, for beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader. Banken

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE. Kvartalsrapport 2. kvartal 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE Kvartalsrapport 2. kvartal 2014 Banken der du treffer mennesker 2. kvartal 2014 HOVEDTREKK ANDRE KVARTAL God bankdrift og utbytte bidrar til godt resultat i kvartalet.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016

DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 DELÅRSRAPPORT 1. KVARTAL 2016 RørosBanken Røros Sparebank Kvartalsrapport 12016 Resultatutvikling Netto renteinntekter hittil i år er høyere enn i 2015, i alt 19,1 mill. kroner (18,3 i 2015) som utgjør

Detaljer

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank

1. kvartal. Delårsrapport For Landkreditt Bank 1. kvartal Delårsrapport For Landkreditt Bank 2010 Landkreditt Bank Delårsrapport pr. 31.03.2010 Landkreditt Bank kan i 1. kvartal vise til vesentlig bedre resultater enn i tilsvarende periode i 2009.

Detaljer

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr.

Verdipapirgjeld er på 234 mill. kr. mot 333 mill.kr. på samme tid i fjor Banken har et forfall i november i år på 100 mill. kr. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 DELÅRSRAPPORT Landkreditt Bank AS 1. HALVÅR 2011 2 Delårsrapport Landkreditt Bank AS 1. halvår 2011 LANDKREDITT BANK REGNSKAP PR. 30. JUNI 2011 Landkreditt Bank kan i årets første seks måneder vise til

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig forvaltningskapital) Resultat før tap og nedskrivninger for de tre første

Detaljer

2. kvartalsrapport 2008

2. kvartalsrapport 2008 2. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 2. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et overskudd på 3,5

Detaljer

Kvartalsregnskap BB Finans ASA

Kvartalsregnskap BB Finans ASA BBF BBF BBF BBF BBF Resultatregnskap pr 30.06.2013 Konsern Konsern Konsern 2. kv 2013 2. kv 2012 2012 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 (alle tall i hele tusen) Note 1.-2. kv 2013 1.-2. kv 2012 2012 Renteinntekter

Detaljer

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014

Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 2015 2014 2014 2. Kvartal isolert Tall i tusen kroner NOTE 2015 2014 Renteinntekter og lignende inntekter 23.569 26.668 48.587 52.791 106.175 Rentekostnader og lignende kostnader 10.148 14.002 22.556 27.195 56.372 Netto

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2014 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 8,4 mill. kr eller 0,89 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 3. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Resultatutvikling Orkdal Sparebank hadde ved

Detaljer

Delårsrapport 3.kvartal 2014

Delårsrapport 3.kvartal 2014 Kvartalsrapport Andebu Sparebank Delårsrapport 3.kvartal 2014 Andebu Sparebank Regnskap RESULTATREGNSKAP isolert Tall i tusen kroner NOTE Renteinntekter og lignende inntekter 25 179 24 744 73 918 71 307

Detaljer