Selskapskontroll Ikomm AS Innlandet Revisjon IKS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selskapskontroll Ikomm AS Innlandet Revisjon IKS"

Transkript

1 Selskapskontroll Ikomm AS Innlandet Revisjon IKS Rapport /KL

2 FORORD Denne rapporten er et resultat av selskapskontroll i Ikomm AS som er gjennomført på oppdrag av kontrollutvalget i kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Selskapskontroll er oppgave som er hjemlet i er hjemlet i kommuneloven 77 nr. 5 og for øvrig nærmere omtalt i forskrift om kontrollutvalg kap. 6 ( 13 15). Prosjektarbeidet er utført i perioden januar til mai Kristian Lein har i hovedsak utført arbeidet med rapporten og står også som oppdragsansvarlig. Anne Live Jensvoll har gitt bidrag til arbeidet med kapittel 3. Utkast til rapport er sendt selskapet og kommunenes eierrepresentanter til uttalelse. Vi har mottatt uttalelse fra selskapet og felles høringsuttalelse fra kommunene. Begge disse er vedlagt rapporten. I uttalelsen fra kommunene påpekes at Gausdal kommune har utarbeidet eiermelding. Rapporten er blitt endret, slik at det blir vist til denne eiermeldingen i rapporten. Vi takker Ikomm AS for bistand i forbindelse med utarbeidelse av rapporten. Takk også til dem som har stilt opp for intervju. Lillehammer, august 2014 Kristian Lein Oppdragsansvarlig Innlandet Revisjon IKS Side 2

3 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER INNLEDNING KONTROLLUTVALGETS BESTILLING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER OM IKOMM AS METODE KILDER FOR REVISJONSKRITERIER STIFTELSESDOKUMENTER, VEDTEKTER, AKSJONÆRAVTALE GENERALFORSAMLINGER I IKOMM SAKER LAGT FRAM FOR KOMMUNESTYRENE KNYTTET TIL UTVIKLING AV SELSKAPET KOMMUNENES EIERSKAPSPOLITIKK REGELVERKET FOR OFFENTLIGE ANSKAFFELSER EØS-REGELVERKET FOR OFFENTLIG STØTTE KS «ANBEFALING OM EIERSKAP, SELSKAPSLEDELSE OG KONTROLL MED KOMMUNALT/FYLKESKOMMUNALT EIDE SELSKAPER OG FORETAK» PROBLEMSTILLING 1 OG FAKTABESKRIVELSE Omdannelsen fra IKS til AS Endring i aksjonæravtalen Økonomisk utvikling i selskapet Selskapets strategi og markedsutvikling Eiernes involvering i selskapet REVISJONENS VURDERINGER PROBLEMSTILLING Revisjonskriterier Vurderinger REVISJONENS VURDERINGER PROBLEMSTILLING Revisjonskriterier Vurderinger PROBLEMSTILLING DATA Eierkommunenes innkjøp av IKT-tjenester Kostnadsutvikling innen kommunale IKT-tjenester Kostnadsbenchmark av Ikomm AS Opplysninger fra Ikomm angående kostnadsutvikling Regnskapsdata fra kommunene REVISJONENS OPPSUMMERING Innlandet Revisjon IKS Side 3

4 6 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER REFERANSER Dokumenter fra Ikomm AS Dokumenter fra kommunene Øvrige dokumenter VEDLEGG 1 KOMMUNALE IKT-PROSJEKTER GJENNOMFØRT I IKOMM-REGI VEDLEGG 2 UTTALELSE FRA IKOMM AS VEDLEGG 3 UTTALELSE FRA EIERKOMMUNENE Innlandet Revisjon IKS Side 4

5 SAMMENDRAG MED KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Prosjektet legger til grunn følgende problemstillinger: 1. Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? 2. Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? 3. Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? I arbeidet med de to første problemstillingene har vi gått gjennom stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjonæravtale, samt saker lagt fram for kommunestyrene knyttet til utvikling av selskapet. Kommunenes eierskapspolitikk/eierskapsmeldinger er blitt gjennomgått. Når det gjelder problemstilling 3 har vi primært benyttet data hentet fra Ikomm og kommunenes egne regnskaper. I tillegg til dokumentgjennomgangen ble det i løpet av mars og april 2014 gjennomført intervjuer med nåværende og tidligere ordførerne i de tre eierkommunene, og med tidligere og nåværende styremedlemmer i Ikomm. I tillegg er det blitt avholdt møter med representanter for administrasjonen i selskapet. Nedenfor er konklusjoner knyttet til de tre problemstillingene gjengitt. Problemstilling 1: Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? Etter revisjonens vurdering skjer utøvelsen av selskapets virksomhet innenfor selskapets vedtekter. Eierne fikk ved kommunestyrebehandling av revidert aksjonæravtale i 2009 ikke kunnskap om at innlemmelse av private eiere i Ikomm ville betydd at kommunene måtte ha konkurranseutsatt sine IKT-innkjøp. Selskapets styre og ledelse arbeider i tråd med eiernes ønske med å få inn flere kommuner på eiersiden. Det synes ikke lenger å være noe ønske om å få private eiere i selskapet. Styret har ikke laget utbytteplan slik aksjonæravtalens pkt 8 forutsetter. Ikomms økonomi- og strategiplaner er ikke blitt behandlet av generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter. Innlandet Revisjon IKS Side 5

6 Revisjonen tar til etterretning at det gjennom kommunestyrevedtak våren 2014 er fastlagt en prosess for hvordan eierkommunene skal foreta sine innkjøp av IKT-tjenester innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Problemstilling 2: Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? Etter vår oppfatning har selskapets ekspansjon mot eksterne kunder skjedd med eiernes vitende og aksept, selv om det ikke finnes politiske vedtak som eksplisitt slår fast en slik vekststrategi. Ved opprettelsen av Ikomm AS ble det gjort klart at selskapets vekststrategi ikke var forenlig med egenregiprinsippet, og at anbud ville bli nødvendig fra Etter vår oppfatning har ikke styret i særlig grad forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Noe slikt skille er ikke blitt etablert i Ikomm. Problemstilling 3: Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? Kostnadsveksten for innkjøp av IKT-tjenester fra Ikomm ligger på om lag 5 prosent pr år, sett alle kommunene under ett. Kostnadene økte mest fra 2010 til 2011 for alle kommuner. For de andre årene var det mindre utslag. Faktorer bak kostnadsveksten er både generell (indeksjustert) utgiftsøkning, økt digitalisering i kommunene (med økt antall brukere som et resultat) og ulike IKT-prosjekter gjennomført i Ikomm-regi. Verken Kostratallene fra SSB eller andre tilgjengelige data gir holdepunkter for sammenligning av IKT-utgifter mellom 3-1 kommunene og andre kommuner. Flere forhold gjør det vanskelig å sammenligne mellom kommuner. Det er forskjellig hvor mye som regskapsføres som IKT-kostnader mellom ulike kommuner. Innlandet Revisjon IKS Side 6

7 På basis av problemstillinger og konklusjoner fremmes følgende anbefalinger: Styret bør lage en utbytteplan slik aksjonæravtalens pkt 8 forutsetter. Ikomms økonomi- og strategiplaner bør behandles av generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Innlandet Revisjon IKS Side 7

8 1 INNLEDNING 1.1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalgene i Lillehammer, Øyer og Gausdal behandlet på sine respektive møter i november/desember 2013 en foranalyse med en vurdering av gjennomføring av selskapskontroll av Ikomm AS. I disse møtene vedtok kontrollutvalgene «å bestille en selskapskontroll i Ikomm AS fra Innlandet Revisjon IKS i løpet av første halvår 2014.» Revisjonskostnaden ved selskapskontrollen fordeles mellom eierne i henhold til eierandel i selskapet. 1.2 FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Prosjektet legger til grunn problemstillingene slik de framkommer i vedtakene til kontrollutvalgene: 1. Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? 2. Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? 3. Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? 1.3 OM IKOMM AS De tre kommunene Lillehammer, Øyer og Gausdal etablerte i 2003 selskapet Ikomm IKS for å ivareta drift og utvikling av IKT-tjenester. Målet med selskapet ved etableringen var å etablere en felles ITtjeneste som kan understøtte kommunenes mål om samarbeid og effektiv tjenesteproduksjon, sikre bredbåndsutvikling i de tre kommunene og utvikle regional IT-kompetanse. I 2007 ble Ikomm omdannet til aksjeselskap. Selskapet har som formål å tilby varer og tjenester knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi til offentlige og private aktører, herunder gjennom investering og deltakelse i andre virksomheter. Selskapet er totalleverandør av IT-tjenester til kommunene Lillehammer, Gausdal og Øyer. Selskapet har også andre kunder, både offentlige og private. Innlandet Revisjon IKS Side 8

9 Lillehammer kommune eier 69,1 % av selskapet, Gausdal kommune 17,2 % og Øyer kommune 13,7 %. Styreleder er Annar Skrefsrud, daglig leder er Morten Rønning. Antall ansatte er i følge selskapets hjemmeside vel 50. Selskapet har tre forretningsområder: Driftstjenester sentralisert drift av IT-tjenester og applikasjonsdrift. Rådgivning og prosjektstyring. Klientservice forvaltning av kundenes IT-utstyr. Ikomm drifter alle systemer som benyttes i kommunene, i tillegg til at selskapet leverer rådgivning og konsulenttjenester. Ikomm har ansvaret for drift og tilgjengeliggjøring av systemene og brukerstøtte knyttet til dette. Kommunene har ansvaret for bruk av systemene, inkludert administrasjon av brukerrettigheter og tilganger i de enkelte systemene. Fagsystemleverandører har ansvaret for brukerstøtte når det gjelder bruk av det enkelte system. (avsnitt hentet fra Felles IKT-strategi, 2013) I 2009 og 2010 gjorde Ikomm en satsing mot større kunder i Norge og Skandinavia, og selskapet har nå flere store nasjonale kunder og en voksende kundemasse i hele Skandinavia uten at eierstrukturen er endret. Satsingen på andre kunder enn eierkommunen har ført til at andelen av omsetningen til eierkommunene har gått ned. For noen år siden lå den rundt 90 %, mens den pr vinteren 2014 ligger på ca 70 prosent (jf Lillehammer kommune, Øyer kommune og Gausdal kommune, 2014). Omsetningsandelen til andre enn eierne varierer noe over tid. Selskapet har ikke skilt ut omsetning/virksomhet som retter seg mot eksterne kunder 1 i form av organisasjonsmessige skiller, slik som egne avdelinger, datterselskap eller dedikerte ansatte. Det er heller ikke foretatt noen utskilling i form av egne regnskap for hhv leveranser til egne kommuner og øvrige kunder. 1 Med «eksterne kunder» menes i denne rapporten kunder utenom de tre eierkommunene, dvs både kommuner, øvrige offentlige instanser og private bedrifter. Innlandet Revisjon IKS Side 9

10 2 METODE Vi har i hovedsak lagt til grunn Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). Kommunerevisorforbundet har laget en egen veileder for selskapskontroller (jf Norges Kommunerevisorforbund 2010). Denne er også blitt benyttet, men anses som mindre relevant i denne sammenheng fordi den i første rekke tar for seg mer generelle eierskapskontroller. I arbeidet med de to delprosjektene har en rekke dokumenter blitt gjennomgått. I arbeidet med de to første problemstillingene har vi gått gjennom stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjonæravtale, samt saker lagt fram for kommunestyrene knyttet til utvikling av selskapet. Kommunenes eierskapspolitikk/eierskapsmeldinger er blitt gjennomgått. Vi har konsentrert oss om perioden etter at Ikomm ble omgjort fra IKS til AS (dvs etter 2007). Lover og regelverk som er relevante for problemstillingene er blitt studert. Når det gjelder problemstilling 3 har vi primært benyttet data hentet fra Ikomm og kommunenes egne regnskaper. Det er så vidt vi er kjent med gjennomført to kostnadssammenligninger av Ikomms tjenester, hhv i 2006 og Vi har gått gjennom disse, så vel som andre relevante analyser av kommunenes IKT-kostnader. I tillegg til dokumentgjennomgangen ble det i løpet av mars og april 2014 gjennomført intervjuer med nåværende og tidligere ordførerne i de tre eierkommunene, og med tidligere og nåværende styremedlemmer i Ikomm AS. Nedenfor følger en oversikt over hvem som er blitt intervjuet: Styremedlemmer Annar Skrefsrud, styreleder , styreleder Tor Espen Larsen, styreleder Nanna Kristine Egidius, styremedlem Jan Erik Svensson, styremedlem Tore Thallaug, styremedlem Ordførere Espen Granberg Johnsen, ordfører Lillehammer Synnøve Brenden, ordfører Lillehammer Mari Botterud, ordfører Øyer Ole Hageløkken, ordfører Øyer Hans Oddvar Høistad, ordfører Gausdal Olav Olstad, ordfører Gausdal , varaordfører I tillegg er det blitt avholdt møter med representanter for administrasjonen i selskapet. Innlandet Revisjon IKS Side 10

11 Det ble utarbeidet intervjuguider for å styrke påliteligheten og gyldigheten til datainnsamlingen. Vi mener å ha intervjuet sentrale nøkkelpersoner sett opp mot problemstillingene for prosjektet. Datagrunnlaget er bekreftet gjennom at referater fra intervju er gjennomlest og godkjent. Vi vurderer at de innhentede dataene og øvrig informasjon er tilstrekkelig til å kunne svare på problemstillingene. RSK 001 krever at forvaltningsrevisjon skal kvalitetssikres. Kvalitetssikring skal sikre at undersøkelsen og rapporten har nødvendig faglig og metodisk kvalitet. Videre skal det sikres at det er konsistens mellom bestilling, problemstillinger, revisjonskriterier, data, vurderinger og konklusjoner. Denne forvaltningsrevisjonen er kvalitetssikret i samsvar med kravene i RSK 001. Innlandet Revisjon IKS Side 11

12 3 KILDER FOR REVISJONSKRITERIER Med utgangspunkt i problemstillingene skal det i henhold til Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon etableres revisjonskriterier for hvert forvaltningsrevisjonsprosjekt 2. Revisjonskriterier er krav eller forventninger som funnene i selskapskontrollen skal vurderes opp mot. Kriteriene skal være utledet fra autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak/mål/føringer, administrative retningslinjer/mål/føringer, statlige føringer/veiledere, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn som vurderinger av hva som er rimelig/formålstjenlig/effektivt 3. Kriteriene skal også være relevante, konkrete og i samsvar med de kravene som gjelder for det reviderte objektet innenfor den aktuelle tidsperioden. Revisjonskriterier for problemstilling a) hentes fra stiftelsesdokumenter, vedtekter, aksjonæravtale, samt saker lagt fram for kommunestyrene knyttet til utvikling av selskapet. Det kan også være at kommunenes eierskapspolitikk er en relevant kilde for revisjonskriterier. Vi vil også ta for oss relevant lovverk. For problemstilling b) vil det være relevant å trekke inn KS «Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll med kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak», som bl.a anbefaler å skille monopol og konkurranseutsatt virksomhet. Også her vil det være aktuelt å trekke inn vedtekter/aksjonæravtale, samt saker lagt fram for kommunestyrene angående utvikling i selskapet. Konkrete og mer detaljerte revisjonskriterier for den enkelte problemstilling vil bli utledet i kapittel 4 (for problemstilling a) og b). For problemstilling c) vil det være vanskelig å etablere autoritative revisjonskriterier, og dette er derfor en problemstilling som vil bli besvart med en beskrivende fremstilling av kostnadsutviklingen. Nedenfor gis en oversikt over relevante kilder vi har benyttet i prosjektarbeidet. 3.1 STIFTELSESDOKUMENTER, VEDTEKTER, AKSJONÆRAVTALE Ved etableringen av selskapet ble det fastsatt vedtekter og inngått en aksjonæravtale (begge er datert ). 2 Selv om foreliggende prosjekt ikke er et forvaltningsrevisjonsprosjekt, har vi som nevnt lagt til grunn tilsvarende bruk av revisjonskriterier som i denne typen prosjekter, jf kapittel 2. 3 Rsk 001, Standard for forvaltningsrevisjon pkt. 23 og 24. Innlandet Revisjon IKS Side 12

13 Vedtektene Ifølge 3 i vedtektene består selskapets virksomhet «i å tilby og å levere varer og tjenester knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi til offentlige og private aktører, herunder gjennom investering og deltakelse i andre virksomheter.» 4 Ifølge bestemmelsene i 6-2 om Ordinær generalforsamling så skal fastsettelse av selskapets økonomi- og strategiplaner «behandles og avgjøres» av generalforsamlingen. I henhold til 7 har aksjonærene forkjøpsrett dersom en av eierne ønsker å selge aksjer. Vedtektsendringer krever i følge 8 tre firedelers flertall. Det samme gjelder andre beslutninger som i henhold til aksjeloven krever samme flertall som vedtektsendringer. Aksjonæravtalen Punkt 3 i aksjonæravtalen fastsatte at Lillehammer kommune eier 69,1 prosent av selskapet, Gausdal kommune 17,2 prosent og Øyer kommune 13,7 prosent. Avtalen inneholdt i pkt 5 fram til 2009 bestemmelser om framtidig eierskap: «Selskapet skal være et offentlig heleid selskap. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune vil opprettholde sitt eierskap i Selskapet fram til minimum Denne bestemmelsen er likevel ikke til hinder for at andre offentlige institusjoner eller andre offentlige heleide selskaper skal kunne få eierandeler i Selskapet, men Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune skal fram til opprettholde en samlet eierandel på minimum 51 %.» Om disponering av overskudd i pkt 8 het det at: «Utbyttepolitikken i Selskapet skal reflektere en rimelig avkastning på Partenes investering. Partene skal ikke søke å maksimere utbyttet på en måte som kan vanskeliggjøre gjennomføringen av strategien. Det skal holdes tilbake midler så langt det er nødvendig for realisering av forretningsplaner som Selskapets styre har fastsatt. Styret skal innen ett år etter etableringen av selskapet fremme et forslag om en utbyttestrategi for generalforsamlingen.» Aksjonæravtalens pkt 5 og 8 ble endret i gjennom behandling i de respektive kommunestyrene i mai Aksjonæravtalens pkt 5 sier etter endringen at «Partene har som mål å være langsiktige eiere av selskapet med et samlet eierskap på minimum 51 %. Det skal primært arbeides for å styrke selskapet med en eller flere strategiske investorer/eiere dog begrenset til en eierandel samlet på 49 %, herunder også aksjer til ansatte.» 4 Også tatt inn i pkt 4 i aksjonæravtalen. Innlandet Revisjon IKS Side 13

14 I aksjonæravtalens pkt 8 heter det: «Partene forventer en rimelig avkastning på Partenes investering. Selskapets styre skal utarbeide en 3-årlig rullerende utbytteplan som hensyntar selskapets strategiske ambisjoner, forventet resultat og balansen mellom egenkapital og utbytte til aksjonærene.» 3.2 GENERALFORSAMLINGER I IKOMM Ekstraordinær generalforsamling fattet følgende vedtak: «I tråd med selskapets målsetting, vurderer styret fortløpende mulighetene for utvidelse og videreutvikling av selskapets virksomhet. Av hensyn til tidsaspektet og behov for fleksibilitet med hensyn til oppgjørsform, er det ønskelig at styret, gjennom fullmakt fra generalforsamlingen, gis mulighet til å styrke egenkapitalen med inntil NOK 20 mill. ved emisjon av nye aksjer mot kontantoppgjør.» 3.3 SAKER LAGT FRAM FOR KOMMUNESTYRENE KNYTTET TIL UTVIKLING AV SELSKAPET Det er lagt fram saker i kommunestyrene i de tre kommunene som angår eierskapet i Ikomm. De viktigste angår omdannelsen fra interkommunalt selskap i 2007 og endring i aksjonæravtalen i Disse vil bli omtalt i kapittel 4. Det er også lagt fram saker som angår kommunenes IKT-strategi. Vi anser ikke at disse danner grunnlag for revisjonskriterier. 3.4 KOMMUNENES EIERSKAPSPOLITIKK Under overskriften «Er kommunen fortsatt tjent med å være engasjert i selskapet eller kan interessene på dette området bedre ivaretas på andre måter?» har Lillehammer følgende omtale av Ikomm i sin eierskapsmelding for : «Eierkommunene har avtale om tjenestekjøp hos IKOMM til 2013/2014. Eierkommunene er forberedt på å redusere sin eierandel i selskapet på sikt, dog slik at de samlet har min. 33 % eierandel. Eierkommunene ønsker at IKOMM skal være et regional styrt IKT-selskap, med videreutvikling av kompetanse og arbeidsplasser i vår region.» Gausdal kommune har følgende formulering i sin eierskapsmelding ang Ikomm: 5 Øyer kommune har en innholdsmessig lik omtale i sin eierskapsmelding. Innlandet Revisjon IKS Side 14

15 «Eierkommunene legger til grunn at det skal komme inn flere eiere i selskapet, og det arbeides aktivt med å få inn flere kommuner på eiersiden, og dermed med tjenesteporteføljen sin. Dette for å bli et enda sterkere selskap som kan matche utviklingen på IKT-området innen offentlig sektor.» 3.5 REGELVERKET FOR OFFENTLIGE ANSKAFFELSER Lov og Forskrift om offentlige anskaffelser har som grunnleggende krav at anskaffelser så langt som mulig skal være basert på konkurranse. Anskaffelsesreglene gjelder ikke ved egenregi 6. Unntakene for anskaffelser i egenregi er ikke regulert i lov eller forskrift, men baseres på rettspraksis fra EUdomstolen. Dersom vilkårene for egenregi er oppfylt, kan det foretas direkteanskaffelse, uten forutgående konkurranse. Unntaket for egenregi gjelder også i noen tilfeller mellom to separate juridiske personer. En kommune kan ikke tildele oppdrag til et rettssubjekt i utvidet egenregi, når det andre rettssubjektet har privat eierskap 7. I rapport , som tar for seg etterlevelsen av anskaffelsesregelverket i Lillehammer kommune, konkluderer Innlandet Revisjon IKS med at anskaffelsene fra Ikomm AS skulle vært gjenstand for konkurranse, dvs. at unntaket for egenregi 8 ikke kommer til anvendelse. To vilkår må være oppfylt i hele kontraktsperioden for å drive selskaper i egenregi, kontrollkriteriet og omsetningskriteriet. Kontrollkriteriet innebærer bl.a at oppdragsgiveren må kunne utøve en kontroll tilsvarende den han har i egen virksomhet/kommune, herunder å kunne påvirke avgjørelsene i selskapet og ha avgjørende innvirkning på strategien og viktige avgjørelser. Omsetningskriteriet innebærer at selskapets omsetning hovedsakelig må være knyttet til de kontrollerende eierne og annen aktivitet må ha marginal karakter. Revisjonen vurderte i rapporten (side 42) «at med en omsetning til andre på 27 % og de andre momentene ovenfor er ikke omsetningskriteriet oppfylt» 9. I sitt møte vedtok kontrollutvalget i Lillehammer følgende innstilling angående forholdet til Ikomm AS: «2. Kommunestyret ber om at anskaffelser av IKT-tjenester skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser, enten ved at det gjennomføres konkurranse eller at Ikomm AS styres slik at kravet til egenregi sikres. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget vedrørende oppfølgingen av rapporten og dens anbefalinger innen » Dette ble fulgt opp av kommunestyret ved følgende vedtak: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten «Kommunens etterlevelse av anskaffelsesregelverket» til orientering. 6 Når ytelser utføres av eget personale. 7 Jf saksframlegg til kommunestyrene (2014). 8 Egentlig utvidet egenregi, dvs «tilfeller der et offentlig organ tildeler oppdrag til en enhet som ikke tilhører samme rettssubjekt, men der den enheten som tildeles oppdraget har så nær tilknytning til det offentlige organet, at det er naturlig å likestille det med egenregitildeling». Kilde: KS (2012) 9 Omsetningsandelen til andre enn eierne har økt noe siden denne rapporten ble skrevet. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4. Innlandet Revisjon IKS Side 15

16 2. Kommunestyret ber om at anskaffelser av IKT-tjenester skjer i henhold til lov om offentlige anskaffelser, enten ved at det gjennomføres konkurranse eller at Ikomm AS styres slik at kravet til egenregi sikres. 3. Kommunestyret ber rådmannen gi en statusrapport til kontrollutvalget vedrørende oppfølgingen av rapporten og dens anbefalinger innen Sak angående «Kjøp av IKT-utstyr og tjenester Egenregi» ble lagt fram for kommunestyrene i mars/april i år. Vedtaket i saken innebar at det ble fastlagt en prosess for hvordan eierkommunene skal foreta sine innkjøp av IKT-tjenester innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Et hovedelement i dette arbeidet er å øke «omsetningen med offentlige eiere» EØS-REGELVERKET FOR OFFENTLIG STØTTE EØS-avtalen artikkel 61 har bestemmelser om at offentlig støtte til næringsvirksomhet i utgangspunktet er forbudt. Det er imidlertid en rekke unntak fra forbudet som vi ikke redegjør for her. Vilkårene for at noe skal være i strid med statsstøtteregelverket er 1. Støtten må innebære en økonomisk fordel for mottakeren 2. Støtten må være statsmidler i en eller annen form (offentlig støtte) 3. Mottaker av støtte må drive økonomisk aktivitet 4. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer 5. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 6. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene. Det offentlige kan investere og opptre som aktør i kommersielle markeder uten at dette støter an mot reglene om offentlig støtte. Imidlertid kan offentlige foretak ikke motta støtte som er i strid med EØS-avtalens statsstøtteregler. Skal offentlig eide selskaper drives i et marked uten å komme i strid med EØS-regelverket, må selskapet drives ut fra vanlige markedsforutsetninger. Eierne må opptre i markedet slik andre eiere ville gjort. Dette kalles markedsinvestorprinsippet. Revisjonen har ikke oppfattet at det er noen uenighet om at Ikomm driver økonomisk aktivitet ved at det tilbyr IKT-tjenester i markedet (punkt 3). Eierkommunene kjøper varer og tjenester fra Ikomm slik at en evt. støtte vil være offentlig støtte og gjelde ett bestemt foretak (punkt 2 og 4). 10 Jf vedtakets pkt 2. Med «offentlige eiere» antar vi at det i praksis siktes til nye kommuner som eiere i selskapet. Vi kommer tilbake til dette i kapittel 4. Innlandet Revisjon IKS Side 16

17 Når det gjelder vilkårene om konkurransevridning og påvirkning av samhandelen, er det ikke noe krav om at konkurransen faktisk vris. Det er tilstrekkelig at støtten truer med å vri konkurransen. Hovedregelen er nærmest at det legges til grunn at konkurransevridningsvilkåret er oppfylt dersom støttemottakeren produserer varer eller tjenester i et marked. At støttemottakeren ikke opptrer i eksport- og importmarkedet er ikke i seg selv tilstrekkelig til å utelukke at samhandelsvilkåret er oppfylt. 11 Det kan være tilstrekkelig at den type varer eller tjenester som tilbys handles over grensene. Selv det forhold at et foretak opererer rent lokalt vil ikke alltid være tilstrekkelig til å utelukke samhandelspåvirkning. 12 Rettspraksis viser at det skal lite til før en anser et støttetiltak for å vri eller true med å vri konkurransen. 13 Spørsmålet er dermed om selskapet drives på markedsmessige vilkår og ikke mottar noen form for offentlig støtte. Offentlig støtte er et vidt begrep og omfatter f.eks. rene kapitaltilskudd, lån/garantier på ikke-markedsmessige vilkår, offentlig innkjøp til overpris, avgiftslettelser osv. Skal en finne ut noe om en tjeneste er overpriset må det gjøres en nærmere analyse som innebærer en verdsetting av det offentliges ytelse i forhold til markedsverdien av en tilsvarende ytelse. Et fellestrekk ved regelverket om offentlige anskaffelser og reglene offentlig støtte er kravet til konkurranse. Dersom det offentlige inngår en kontrakt og anskaffelsesregelverket er fulgt, foreligger det en presumpsjon for at markedspris er oppnådd. I så fall er det ikke brudd på reglene om offentlig støtte. Dersom regelverket om offentlige anskaffelser ikke er fulgt, kan dette innebære risiko for at det er gitt ulovlig offentlig støtte 14. Eierkommunene har ikke hatt innkjøp av IKT-tjenester ute på anbud. Eierne har ikke tatt ut utbytte fra selskapet bortsett fra Dersom det skal vurderes om dette er en type offentlig støtte, må en sammenligne hva eierne har gjort med hva en privat markedsinvestor ville gjort. Utgangspunktet er at når det offentlige opptrer i et kommersielt marked, skal investeringer og lignende gjøres ut fra rentabilitetshensyn 16. Det vil si at det må være utsikter til normal, markedsmessig avkastning på kapitalen. Tiltak som ikke skjer på markedsvilkår, kan innebære en økonomisk fordel for det aktuelle foretaket, og kan derfor være i strid med støtteforbudet i EØS-avtalen. Det kan f.eks. anses som støtte dersom en offentlig eier gir avkall på inntjening eller utbytte som en markedsinvestor ville forventet. Det kan imidlertid tenkes at avkall på utbytte kan begrunnes i forretningsmessige hensyn, der det forventes at kapitalen på lang sikt vil gi avkastning i samsvar med hva en rasjonell investor ville akseptert. I så fall vil det ikke være snakk om støtte ALT-rapporten s Fornying-, administrasjons- og kirkedepartementets veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte fra 2010 s Veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte s Veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte s Vi kommer tilbake til økonomiske resultater og utbytte i kapittel Veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte s Veileder EØS-avtalens regler om offentlig støtte s. 39 Innlandet Revisjon IKS Side 17

18 Der det offentlige tilbyr tjenester i konkurranse med private foretak samtidig som det yter offentlige oppgaver, kan det foreligge risiko for kryssubsidiering mellom den offentlige delen av virksomheten og den konkurranseutsatte driftsdelen. Kryssubsidiering fra skjermet del til konkurranseutsatt del av samme virksomhet kan være i strid med regelverket om offentlig støtte, dersom den fører til at den konkurranseutsatte delen av virksomheten får økonomiske fordeler fra offentlige midler. Kryssubsidiering trenger ikke bare oppstå ved at tjenester levert til det offentlige er overpriset og dermed subsidierer tjenester som tilbys på markedet. Kryssubsidiering kan også oppstå av måten enheten er organisert på. Hvis for eksempel fellestjenester, ansatte, utstyr eller lokaler kommer både skjermede og konkurranseutsatte deler av virksomheten til gode, mens kostnadene bæres av den offentlige delen (skjermet del), gir dette en fordel for den konkurranseutsatte delen. Dette kan virke konkurransevridende og være i strid med forbudet om offentlig støtte. 3.7 KS «ANBEFALING OM EIERSKAP, SELSKAPSLEDELSE OG KONTROLL MED KOMMUNALT/FYLKESKOMMUNALT EIDE SELSKAPER OG FORETAK» KS har utarbeidet 19 anbefalinger for et aktivt og godt eierskap som justeres og revideres etter behov. I følge omtale på KS hjemmeside dekker de i utgangspunktet områder som ligger i en gråsone mellom lovregulering og etablert praksis, eller hvor hver enkelt eier må nedsette noen prinsipper og etablere samhandlingsmønstre for å forankre nødvendig eierstyring for kommunens samlede eierskap. KS sine anbefalinger er gitt bl.a. på bakgrunn av at selskapene skal unngå «mistanke om ulovlig offentlig støtte, kryssubsidiering og annen misbruk av markedsmakt» jf. kommentaren til anbefaling nr 5. Dette er begreper som bl.a. brukes i tilknytning til reglene om forbud mot offentlig støtte i EØSavtalen. KS sine anbefalinger er imidlertid ikke bare knyttet opp mot EØS-avtalen, men mot konkurranseutsatt virksomhet generelt. Revisjonen mener at KS sine anbefalinger kan anses som «anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper». Anbefaling nr 5 har følgende ordlyd: «Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Organiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Dette må være utgangspunktet, og oppfyller man ikke dette må det være en bevissthet om hvorfor. Under kommentaren til anbefaling nr 5 så er bl.a følgende tatt inn: «Alle virksomheter som driver økonomisk virksomhet i et marked er omfattet av konkurranseloven. Selv om konkurranseloven ikke har lovfestet at man skal skille ut virksomheter som driver i konkurranse med private fra monopolvirksomhet anbefales det at dette gjøres der det er mulig for å unngå mistanke om rolleblanding. Unntak bør bare gjøres der det kan godtgjøres samdriftsfordeler som tilsier at man må Innlandet Revisjon IKS Side 18

19 ha felles organisering.»,, «Utskilling i egne selskaper må skje på en måte som gjør at selskapene er utsatt for samme driftsrisiko som private. Slik unngår man mistanke om ulovlig offentlig støtte, kryssubsidiering og annen misbruk av markedsmakt.» KS anbefaling gjelder uavhengig av om virksomheten får støtte som kan tenkes å påvirke samhandelen mellom partene i EØS-avtalen. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Innlandet Revisjon IKS Side 19

20 4 PROBLEMSTILLING 1 OG FAKTABESKRIVELSE OMDANNELSEN FRA IKS TIL AS I saksframlegget angående omorganisering av Ikomm fra IKS til AS, laget til representantskapsmøte , ble behovet for omdannelse begrunnet med at Ikomm hadde rettet fokus mot omsetning fra andre kunder enn selskapets eiere, og at aksjeselskap er den selskapsformen som er best egnet for den type virksomhet Ikomm driver. Det ble tatt til orde for at en strategi for vekst i markedet ville være mer risikabel hvis man beholdt IKS-eierformen, enn hvis man gjorde om selskapet til et AS. Dette ble begrunnet med at i henhold til IKS-loven hefter eierkommunene ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets forpliktelser tilsvarende deltakernes eierandel i selskapet. I aksjeselskaper begrenser den økonomiske risikoen seg til den innskutte aksjekapitalen. I framlegget ble det vist til at det i Ikomms økonomiplan var vedtatt mål om omsetningsvekst i selskapet på 100 prosent i løpet av de neste tre årene ( ). Med utgangspunkt i at Ikomm dekker eierkommunenes totale IKT-behov vil den altoverveiende del av veksten måtte finne sted utenom kommunene selv. I den forbindelse heter det at «Denne vekststrategien er ikke forenlig med egenregiprinsippet. Det betyr at selv om vi beholder Ikomm som IKS må eierkommunene ut på anbud i Dette vil medføre en betydelig risiko for eiere, selskap og ansatte.» 18 Det ble også pekt på at selskapet ville ha behov for å styrke egenkapitalen ut over det som ble skutt inn ved etableringstidspunktet. I saksframlegg til formannskapsmøte og kommunestyremøte gjøres det rede for begrunnelser for omdanning av Ikomm fra interkommunalt selskap til aksjeselskap 19. I saken vises det til at representantskapet i Ikomm IKS «de siste to årene har vedtatt en vekststrategi gjennom økonomi- og strategiplaner, der målet om videreutvikling av selskapet er lagt inn». I likhet med framlegget til representantskapet blir det vist til at vekststrategien er ikke forenlig med egenregiprinsippet, og at selv om Ikomm beholdes som IKS må eierkommunene ut på anbud i Det gis i likhet med framlegget til representantskapsmøtet en henvisning til at det i Ikomms økonomiplan er vedtatt mål om omsetningsvekst i selskapet på 100 prosent i løpet av de neste tre årene. 18 I saksframlegget er det ikke begrunnet ytterligere hvordan man har kommet fram til at anbud er påkrevet fra Datoene viser til behandlingen i Lillehammer. Vi legger til grunn at det samme saksframlegget ble benyttet i de to andre kommunene. Innlandet Revisjon IKS Side 20

21 Konstituerende generalforsamling i Ikomm AS ble holdt , registrering i Brønnøysund ble gjort ENDRING I AKSJONÆRAVTALEN Før endringen i aksjonæravtalen i 2009 var det åpnet for å ta andre offentlige eiere i selskapet, mens endringen innebar at det også kunne tas inn private eiere (strategiske eiere). I starten av 2009 tok styret et initiativ der det ble anbefalt å endre eierstrategien slik at det ble åpnet opp for strategiske investorer på eiersiden. I brev datert fra styreleder til eierkommunene ble det vist til at styret «i perioden høsten 2007 og våren 2008 forsøkte å skaffe tilveie interessenter i forhold til kapitalutvidelse. Arbeidet gav ikke resultater, og de signaler som kom tilbake var at begrensningene var for store i forhold til en investering.» Styret anbefalte å endre eierstrategi ved å slippe til strategiske investorer fordi dette vil kunne styrke selskapets økonomiske handlefrihet og kredittverdighet, og i tillegg ville kunne bidra til at Ikomm når nye markeder raskere. «Det mest interessante i denne sammenheng, vil være en nasjonal aktør med komplementære tjenester som kan supplere Ikomm med kompetanse, løsninger, og et nasjonalt forhandlerapparat for våre driftstjenester, og sikre fortsatt lokalisering i Lillehammer regionen.» I saksframlegget til politisk behandling av forslag til endringer i aksjonæravtalen i mai 2009, het det 20 : «Strategien til styret dreier seg i hovedsak om å skape et bredere kundegrunnlag, slik at selskapets omsetning i 2011 skal være like stor i eierkommunene som i det øvrige markedet. Dette vil medføre en betydelig vekst. Og kapitalbehovet vil bli større enn med dagens omsetning og kundesammensetning. Styret mener at en slik offensiv strategi kan forsvares, fordi selskapet har et godt fundament både administrativt og kompetansemessig.» Om endringer i eiersammensetning så står det at: «Styret i Ikomm AS har ikke lykkes med å få andre interessenter inn med kapital i selskapet, verken som finansiell eller strategisk investor. Dette er særlig begrunnet i den valgte eierstrategi i og med at all utvidelse av selskapets kapital må skje med eierandeler fra offentlige institusjoner eller offentlige heleideselskaper. Rådmannen støtter derfor selskapets styre i at en bør endre aksjonæravtalen og legge en mer offensiv eierstrategi til grunn for selskapet. Denne strategien bør åpne opp for å søke etter strategiske partnere/investorer som kan tilføre selskapet kapital og åpne opp for nye markeder. For å være sikre på at en beholder kompetansen og arbeidsplassene i regionen bør nåværende eiere gjennom fornyelse av aksjonæravtalen sikre seg en samlet eierpost på minimum 51 %.» 20 Identisk for alle kommunene. Innlandet Revisjon IKS Side 21

22 4.1.3 ØKONOMISK UTVIKLING I SELSKAPET I 2013 var omsetningen 103,4 mill kr, med et driftsresultat på 3,6 mill og et årsresultat på 2,9 mill. Pr hadde selskapet 57 ansatte. Tabellen nedenfor viser økonomiske nøkkeltall og antall ansatte i Ikomm AS for årene Tabell 4.1. Økonomiske nøkkeltall (i mill. kr.) og antall ansatte i Ikomm AS konsern Omsetning Driftsresultat Årsresultat Antall stillinger pr ,5 1,4 1, ,8 2,4 2, ,7 0,1 0, ,1-3,5-2, ,6 1,9 1, ,6 4,8 3, ,4 3,6 2, Inkludert lærlinger og prosjekt-/midlertidig ansatte. Kilde: Årsberetninger fra Ikomm AS Som det framgår av tabellen har aktiviteten i selskapet økt betydelig de siste årene. Bortsett fra i 2009 og 2013 har det vært en årlig vekst i omsetningen på mer enn 10 prosent. Ikomm AS betalte i 2008 et utbytte til eierne på til sammen kr ,-. I de andre årene etter omdanningen til AS er det ikke blitt utbetalt utbytte. Styret har ikke laget utbytteplan slik aksjonæravtalen forutsetter. Styreleder har overfor revisjonen vist til at utbyttepolitikken i selskapet ble redegjort for i styreleders brev til eierne Her heter det at «Konsekvensen av den strategiske satsningen med et betydelig vekstmål er at styret vil anbefale eierskapet å benytte de kommende års overskudd i driften til å styrke selskapets egenkapital». Siden 2007 har resultatene i selskapet variert. Alle årene har vist overskudd, unntatt 2010 som ga minus 3,5 mill kr i driftsresultat og minus 2,4 mill kr i årsresultat. Noen kommentarer fra årsrapporter og budsjett knyttet til resultatutviklingen: Nedgangen i resultat fra 2008 til 2009 blir i årsberetningen forklart utfra at selskapet hadde foretatt betydelige investeringer knyttet til nytt datasenter, samt utvikling av nye tjenester for å posisjonere selskapet mot både offentlig sektor og bedriftsmarkedet. I budsjettet for 2010 framgår det at Ikomm i 2009 opplevde en betydelig svikt i salget av nye avtaler i forhold til målet i budsjettet for Nedgangen i resultat fra 2009 til 2010 tilskrives betydelig satsing på salg og marked for å posisjonere selskapet mot begge de nevnte markeder. I følge budsjettet var det forventet et tøft år, det var budsjettert med i driftsresultat og 0 i årsresultat. Innlandet Revisjon IKS Side 22

23 Vekst i omsetning og resultat fra 2010 til 2011 skyldes ifølge årsberetningen for 2011 at selskapet leverte flere nye kontakter, og dermed høstet effekter av satsing på salg og marked som startet i Selskapet leverte nye kontrakter innenfor drift/outsourcing, aktiv IT og konsulenttjenester til en årlig avtaleverdi på 15,3 mill kr 21. Forbedringen av resultatet fortsatte i 2012, og i årsberetningen nevnes at selskapet leverte nye kontrakter innenfor drift/outsourcing, aktiv IT og konsulenttjenester til en årlig avtaleverdi på 13,7 mill kr i løpet av året. Selskapet leverte i 2013 nye kontrakter innenfor drift/outsourcing, aktiv IT og konsulenttjenester som tilsvarte året før. For 2014 er det budsjettert med en omsetning på 106,4 mill kr og et driftsresultat på 4,7 mill kr SELSKAPETS STRATEGI OG MARKEDSUTVIKLING I tidligere omtalt brev fra styreleder til Lillehammer kommune vises det til at styret «har gjennomført en strategiprosess for selskapets utvikling de neste to årene basert på at selskapets kapitalbase må bygges opp gjennom overskudd på driften. Strategien til styret dreier seg i hovedsak om å skape et bredere kundegrunnlag, slik at selskapets omsetning i 2011 skal være like stor i eierkommunene som i det øvrige markedet.» Strategiplan som ble vedtatt i 2009 satte følgende hovedmål 22 Ikomm skal nå en årlig omsetning på over NOK 100 mill. kr. Ikomm skal ha 50% av omsetningen utenfor 3-1 kommunene. Ikomm skal ha en resultatgrad som er bedre enn 5%. Som nevnt i kapittel 3 så skal selskapets økonomi- og strategiplaner i henhold til vedtektene behandles og avgjøres av generalforsamlingen. Så langt vi kan se er ikke nevnte strategiplan blitt behandlet i generalforsamlingen. Det framgår ikke av protokollene at den har hatt øvrige strategidokumenter eller økonomiplaner til behandling siden Vi har gått gjennom protokoller fra generalforsamlinger, styreprotokoller, budsjetter og andre strategidokumenter som sier noe om selskapets satsing på salg og markeder. Vi gjengir noen hovedpunkter nedenfor. I ekstraordinær generalforsamling fikk styret i fullmakt å styrke egenkapitalen med inntil 20 mill kr ved emisjon av nye aksjer mot kontantoppgjør. I protokoll fra generalforsamling i 2008 refereres det til at styret har vært i dialog med Eidsiva Vekst AS 21 I 2011 var det sterkere vekst i omsetningen til kommunene enn de øvrige årene. Dette belyses i kapittel Ny strategiplan forventes å være klar i utgangen av 1.halvår 2014, muligens august pga. ferieavvikling og behandling i styret. (Jf e-post fra Morten Rønning). Innlandet Revisjon IKS Side 23

24 vedrørende en mulig investering i Ikomm. I 2008 hadde Ikomm et mål om nye kontrakter til en verdi av 10 mill kr. Budsjettet for 2009 medførte «en betydelig kursendring for selskapet». Det ble varslet en betydelig satsning på salgs- og markedsapparatet, med mål om at andre kunder utover 3 1 kundene utgjør 50 % av totalomsetningen. Satsingen ble forventet å gi et lavere resultat for selskapet i 2009 som grunnlag for økt vekst og forbedret resultat videre fremover. Målet for 2009 var å signere nye avtaler med årlig avtaleverdi på 20 mill kr utover 3-1 kommunene. Budsjettet for 2010 videreførte av kursendringen som ble startet i 2009 med økt satsing på salgs- og markedsapparatet. Det ble vist til at 2009 ga selskapet en betydelig svikt i salg av nye avtaler i forhold til målet i budsjettet for året. Det viktigste målet for 2010 var å signere nye avtaler til en årlig avtaleverdi på 21 NOK mill. utover 3-1 kommunene. I 2011 og 2012 ble det lagt opp til lavere grad av risiko i budsjetteringen og mindre ekspansive salgsmål enn i de to foregående årene. Ifølge årsbudsjettet for 2012 så vil Ikomm få et positivt resultat kun basert på eksisterende kundeavtaler. Av budsjettet går det fram at i satsingen på nye kommunale kunder er vekstpotensialet knyttet til samhandlingsreformen og innføring av nye teknolgitjenester i helsesektoren. I bedriftsmarkedet pekes helsesektoren og energibransjen ut som mulige satsingsområder, samtidig som bedriften vil jobbe med partnere for å få bedre gjennomslagskraft. I budsjettet for 2013 nevnes at teknologioppdatering vil gi økte kostnader. Satsing på energibransjen og kommunale helsetjenester videreføres. Risikoen i budsjettet vurderes som lav, og det er ikke lagt opp til endring i antall ansatte. Hovedmålet for 2014 er å få flere kommuner inn på eiersiden i selskapet, i tråd hva eierne har gitt tydelig signal om. «Dette arbeidet vil kreve dedikerte ressurser, samt tungt engasjement fra både ledelse og eiere.» Selskapet startet i 2013 arbeidet en prosess med å endre organisasjonen (Ikomm 5.0 strategien 23 ). «Målet med denne prosessen har vært få på plass en mer effektiv organisasjonsstruktur som er «skrudd» for vekst, samt videreføre arbeidet med å implementere Lean og prosessforståelse i organisasjonen.» Budsjettert omsetningsvekst for 2014 er noe lavere enn omsetningsveksten de foregående årene. Foreløpig har styret og ledelsen i selskapet ivaretatt arbeidet med å få nye kommuner som kunder og eiere. Ordførerne har gitt uttrykk for at de kan være med som «døråpnere», men dette har foreløpig ikke vært aktuelt. Eierne har ikke satt noen «sluttdato» når nye eiere må på plass. I forbindelse med saken om kjøp av IT-tjenester som ble behandlet av de tre kommunestyrene i løpet av mars og april 2014, ble det gjort følgende vedtak: «Rådmannen bes om å sørge for at arbeidet med å gjennomføre 23 5 nye kommuner/kommunegrupper som kunder i løpet av 5 år. Innlandet Revisjon IKS Side 24

25 eierkommunenes strategiske mål i Ikomm AS om å øke omsetningen med offentlige eiere for kommende avtaleperiode styrkes». I følge styreleder har styret satt stort trykk på dette. 24 Som nevnt har Ikomm ønsket å få styrket kapitalbasen i selskapet, fordi svakt kapitalgrunnlag kunne utgjøre en ulempe for selskapet når det skulle prøve å få inn nye eiere. Dette ble også tatt opp i brev fra styret til eierkommunene 2. juli 2012 hvor det bes om at aksjekapitalen styrkes, evt at det blir tilført ansvarlig lånekapital. Konkret blir det foreslått at eierne til sammen skulle yte 10 mill kr i ansvarlig lånekapital. I brevet blir det vist til at eierne etablerte ambisiøse vekstmål for selskapet i 2007, som innebar en omsetningsøkning på 20 prosent samt at det skulle arbeides for å få inn nye eiere i selskapet. Det har vært diskusjoner om dette både i styret og mot eierne. Innskudd av ny kapital har ikke skjedd, men det har vært forståelse fra eierne for at selskapet har hatt behov for å generere kapital. Derfor har de akseptert ikke å ta utbytte av overskudd 25. Nåværende og tidligere styre har forholdt seg til målet om betydelig vekst i omsetningen til «eksterne» kunder, samt å få inn nye kommunale eiere. Denne strategien ble lagt allerede fra etableringen i selskapet, og er forankret i diskusjonene med eierne på eiermøtene. Etter hva vi forstår har styret siden 2007 oppfattet at det har mandat fra eierne til å utvikle selskapet gjennom et bredere økonomisk fundament ved å utvide kundekretsen, og derigjennom trygge arbeidsplassene. Strategien etter omdannelsen fra IKS til AS i 2007 gikk ut på først å få inn nye kunder og deretter få kunder som også kunne være eiere i selskapet. Til å begynne med var de fleste kundene mindre bedrifter fra det lokale/regionale markedet. Strategien ble i løpet av relativt kort tid lagt om slik at innsatsen primært ble rettet mot kunder innenfor definerte satsingsområder (særlig helse og energi) over et større geografisk område. Vi har fått opplyst at de nye kundene har vært lønnsomme kunder for selskapet, noe også styret var opptatt av. I perioden var det flere runder med sikte på å få inn nye eiere, både private og offentlige. Etter en mislykket runde med å forsøke å få med private interessenter 26, ble oppmerksomheten rettet mot å få inn kommuner som eiere (og kunder). Dette viste seg tyngre enn ventet. Så vidt vi forstår var ikke Ikomm i perioden i noen reell forhandlingssituasjon, selv det var diskusjoner med enkelte kommuner/grupperinger av kommuner. Ikomm kunne være villig til å etablere avdelinger lokalisert i disse kommunene for ta vare på lokale arbeidsplasser, noe som ble lagt fram for mulige nye eiere. Fra tidligere styremedlemmer blir det trukket fram at det virket som mange kommuner ønsket å verne om sin IKT-arbeidsplasser, og dermed var skeptiske til å inngå avtale med et selskap liggende i en annen region. 24 For at kravet til egenregi skal være oppfylt må nye, kommunale eiere tilføre selskapet betydelig økt omsetning. Dette drøftes i saksframlegget til denne kommunestyresaken. Vi berører ikke dette ytterligere i denne rapporten da dette spørsmålet anses å ligge utenfor formålet til selskapskontrollen. 25 Unntatt et mindre utbytte for Som nevnt hadde man i 2008 vært i dialog med Eidsiva Vekst angående en mulig investering i Ikomm. Vi har i møter fått opplyst at en større aktør i IKT-bransjen var aktuell som ny eier i Innlandet Revisjon IKS Side 25

26 Styret har etter dette forholdt seg til at det å få inn nye kommunale eiere/kunder er «plan A», slik selskapet dermed ikke ville måtte konkurrere om IKT-leveransene til Lillehammer, Øyer og Gausdal. Styret har imidlertid vært klar over at eierkommunene har kunnet komme til å anbudsutsette IKTinnkjøpene hvis man ikke skulle lykkes med dette i løpet av rimelig tid. Verken nåværende eller tidligere styre har drøftet konkret hvilke utfordringer en eventuell anbudsprosess ville bety for selskapet. Fra nåværende og tidligere styreleder blir det fremhevet at Ikomm har erfaring i å delta i slike prosesser med omfattende krav til dokumentasjon og arbeidsinnsats. Styret har fram til nå ikke konkret diskutert konsekvenser for Ikomm dersom selskapet eventuelt skulle miste de tre eierkommunene som kunder. Både nåværende og tidligere styreleder fremhever at styret hele veien har vært klar over egenregiproblematikken, og det faktum at selskapet etter hvert ville få problemer ift innkjøpsregelverket hvis en ekspanderte mot nye kunder uten å få nye offentlige eiere. Styret har lagt vekt på hele tiden være i forkant overfor eierne når det gjaldt spørsmålet om forholdet til egenregibestemmelsene, bl.a ved å orientere om dette i eiermøtene. Styret har ikke foretatt skriftlige eller «formelle» vurderinger (f. eks i form av egne styresaker) knyttet til risikoen ved at man ikke kunne møte kravene i egenregibestemmelsene, opp mot selskapets ekspansive markedsstrategi. Tidligere styreleder opplyser at selskapet ikke var forberedt på at det ville bli en anbudsprosess, men uttaler at selskapet fra 2011 ville kunne være i stand til å forholde seg til at anbudsutsetting eventuelt ble en realitet. Tenkningen fra administrasjonen og styret gikk på at hvis eierne skulle ønske å legge IKT-tjenestene ut på anbud, så ville dette for det første ta ganske lang tid å gjennomføre (2-3 år), for det andre så ville Ikomm ha gode muligheter til å vinne anbudet. Hvis man skulle ha tapt konkurransen så ble det vurdert slik at dette i hvert fall i første omgang ikke ville omfattet alle leveranser til kommunene. Samtidig blir det sagt at et anbud ville ha kostet mye arbeid, påført selskapet økonomiske belastninger, samt kanskje også ført til usikkerhet blant de ansatte som ville ha påvirket selskapet negativt EIERNES INVOLVERING I SELSKAPET Kommunene har vært representert ved ordfører i generalforsamlingene. I tillegg har styreleder, adm dir og andre fra administrasjonen møtt i generalforsamlingene. Så vidt vi forstår er det omtrent én gang pr år avholdt eiermøter 27. Her har som regel kommunene vært representert ved ordfører, rådmann og i noen tilfeller ved kommunalsjefer. Fra AS-dannelsen i 2007 til juni 2008 ble styret ledet av daværende rådmann i Lillehammer Annar Skrefsrud. Helt siden 2007 har Nanna Egidius, som er ansatt i Lillehammer kommune, vært medlem av styret. Bortsett fra disse har ikke styret i Ikomm hatt personer ansatt i eierkommunene som medlemmer. Styret har siden 2007 ikke hatt aktive kommunepolitikere representert. 27 Antall og hyppighet av eiermøtene er litt usikkert ettersom det ikke er ført protokoll fra disse. Innlandet Revisjon IKS Side 26

27 Ikomm har ikke valgkomité. De tre ordførerne har i praksis fungert som valgkomité, der ordfører i Lillehammer har hatt en koordinerende rolle. Eierne har gjennom eiermøter og informasjon gitt i generalforsamlingene vært holdt orientert om hvordan selskapet har arbeidet med å få inn nye eiere så vel som nye kunder. I forbindelse med endringen av aksjonæravtalen våren 2009 ble det avholdt et felles formannskapsmøte i de tre kommunene. I følge foilpresentasjoner lagt fram i dette møtet så hadde styret som mål å skape et bredere kundegrunnlag, slik at omsetningen kunne bli like stor i det øvrige markedet som i eierkommunene. Det har i tillegg vært holdt orienteringer fra Ikomms ledelse i formannskap og kommunestyre. Det foreligger ikke noen oversikt over hvor hyppige disse orienteringene har vært, eller innholdet i disse. Så vidt vi forstår har disse stort sett omhandlet virksomheten til Ikomm. For Øyers og Gausdals del opplyses at kontakt med Ikomm så godt som utelukkende har skjedd gjennom generalforsamlinger og eiermøter. Ordfører i Lillehammer har hatt møter med styreleder og adm dir i Ikomm på initiativ fra selskapet, der man hovedsakelig har drøftet framstøt mot mulige nye eiere. Arbeidsdelingen i kommunene går i hovedsak ut på at det er ordføreren som ivaretar eierrollen, og rådmannen som skjøtter kunderollen mot Ikomm. Kontakten mot Ikomm skjer på mange ulike nivåer i kommuneorganisasjonene hva angår driftsmessige spørsmål. Nåværende og tidligere ordførere vi har hatt kontakt med bedømmer informasjonen fra selskapet som tilfredsstillende for å kunne utøve kommunenes eierrolle. Noen fremhever at kommunenes eierrepresentanter også har et selvstendig ansvar for å etterspørre informasjon, og å stille forberedt i møter med selskapet. Politisk diskusjon har i stor grad skjedd i forbindelse med saker som har vært lagt fram for politisk behandling. Mye av drøftingen knyttet til utviklingen i Ikomm skjedde ved omdanningen til AS i 2007 (sett bort fra oppmerksomheten rundt Ikomm den siste tiden), jf kommunestyresaken våren Flere politikerne synes det kan være vanskelig å ha bastante meninger om Ikomm ettersom IKT er et komplisert felt. Inntrykket etter samtalene med nåværende og tidligere ordførere er at det ikke verken har vært uenighet rundt selskapets ønske om å ekspandere på markedssiden, eller hva gjelder ønsket om å få inn nye eiere. Eierrepresentantene oppgir at eierne har vært holdt orientert om hvordan selskapet har arbeidet med å få både nye kunder og nye eiere. Det var bred aksept for at vekst i omsetningen utenom eierkommunene ville være en fordel, både ved at det kunne gi bedre, evt billigere tjenester, og etter hvert utbytte fra selskapet. Eierne har gjennom eiermøter og informasjon gitt i generalforsamlingene vært holdt orientert om hvordan selskapet har arbeidet med å få inn så vel nye eiere som nye kunder. Styret (og eierne) har rettet fokus mot hvordan selskapet kan få nye eiere, og i mindre grad hvilke konsekvenser det evt kunne få hvis dette målet ikke skulle nås. Det blir uttalt fra eierhold at Innlandet Revisjon IKS Side 27

28 selskapets strategi på disse områdene ikke har representert noen risiko for selskapet, bortsett fra at kommunene etter hvert kunne måtte konkurranseutsette sine IKT-innkjøp. Dette ville i så fall riktig nok representere en betydelig utfordring for selskapet, men kunne på den annen side være en spore til ytterligere forbedring. Det uttales at det er en naturlig følge av Ikomms status som aksjeselskap at eierne har etterspurt resultater. Samtidig har man fra eierhold hatt forståelse for at selskapet har behov for å generere kapital ved ikke å betale ut utbytte. Etter ønske fra eierne ble prisene på Ikomms tjenester til eierkommunene holdt uendret i 2009 og 2010, noe som naturlig nok gikk ut over lønnsomheten i selskapet. 4.2 REVISJONENS VURDERINGER PROBLEMSTILLING 1 Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? REVISJONSKRITERIER Vi viser til drøftingen av mulige kilder for revisjonskriterier i kapittel 3. Ut fra denne vil vi legge følgende revisjonskriterier til grunn for vurderingen av problemstilling 1: Ifølge 3 i vedtektene består selskapets virksomhet «i å tilby og å levere varer og tjenester knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi til offentlige og private aktører, herunder gjennom investering og deltakelse i andre virksomheter.» Aksjonæravtalen pkt 5 sier blant annet at «Det skal primært arbeides for å styrke selskapet med en eller flere strategiske investorer/eiere dog begrenset til en eierandel samlet på 49 %, herunder også aksjer til ansatte.» I aksjonæravtalens pkt 8 heter det: «Partene forventer en rimelig avkastning på Partenes investering. Selskapets styre skal utarbeide en 3-årlig rullerende utbytteplan som hensyntar selskapets strategiske ambisjoner, forventet resultat og balansen mellom egenkapital og utbytte til aksjonærene.» Ifølge bestemmelsene i vedtektenes 6-2 om Ordinær generalforsamling så skal fastsettelse av selskapets økonomi- og strategiplaner «behandles og avgjøres» av generalforsamlingen. Lov og forskrift om offentlige anskaffelser har som grunnleggende krav at anskaffelser så langt som mulig skal være basert på konkurranse. Det pekes spesielt på at anskaffelsesreglene gjelder ikke ved egenregi, samt at kommunen ikke kan tildele oppdrag til et selskap i utvidet egenregi, når dette selskapet har private eiere. Innlandet Revisjon IKS Side 28

29 4.2.2 VURDERINGER Etter revisjonens vurdering skjer utøvelsen av selskapets virksomhet innenfor vedtektene. Vedtektene definerer ikke «informasjons- og kommunikasjonsteknologi» nærmere. Vedtektene angir at selskapet skal levere IKT-tjenester til både offentlig og privat sektor, noe som er tråd med selskapets virksomhet pr i dag. Bakgrunnen for at aksjonæravtalen ble endret i 2009 var ønsket om å få inn private eierinteresser innenfor IKT-sektoren, slik at selskapet kunne tilføres både kapital og kompetanse. Som nevnt ble ikke dette realisert, og selskapets styre og ledelse arbeider nå for å få inn flere kommuner på eiersiden. Satsingen på å få inn nye kommunale eiere/kunder må også kunne sies å ha blitt forankret hos de tre eierne. Slik sett kan man si at den opprinnelige formuleringen i aksjonæravtalens pkt 5 var mer dekkende for selskapets strategi med å få flere kommuner som aksjonærer. De tre kommunene kunne ikke ha fortsatt å tildele oppdrag til IKOMM A/S hvis selskapet hadde fått inn private eiere, uten at tildelingen hadde skjedd i ordinær anbudskonkurranse, jf kapittel 3.5. Slike konsekvenser av eventuelt å slippe til private eierinteresser var ikke belyst i saksframlegget til behandlingen i formannskap og kommunestyrer i Etter vårt syn var dette uheldig fordi en svært viktig konsekvens av eventuelt å slippe til privat kapital i selskapet, ikke ble drøftet. Som nevnt i kapittel har ikke styret laget utbytteplan slik aksjonæravtalens pkt 8 forutsetter. Styreleder har overfor revisjonen vist til at utbyttepolitikken i selskapet har blitt redegjort for i 2009 gjennom brev til eierne. Her heter det at «Konsekvensen av den strategiske satsningen med et betydelig vekstmål er at styret vil anbefale eierskapet å benytte de kommende års overskudd i driften til å styrke selskapets egenkapital». Etter vår oppfatning oppfyller ikke dette aksjonæravtalens ordlyd på dette punktet. Vi forstår det slik at henvisningen til «3-årig rullerende utbytteplan» betyr at det for hvert år skal vedtas en utbytteplan for de tre etterfølgende årene. Det er fem år siden 2009, slik at formuleringen i det brevet ikke skulle dekke mer enn perioden fram til Styret har ikke kommet med skriftlige meddelelser om utbytte siden Ut fra protokoller for generalforsamlinger for årene 2007 til 2013 ser det ikke ut til Ikomms økonomiog strategiplaner er blitt behandlet av generalforsamlingen i selskapet. Vi er ikke kjent med om disse er blitt diskutert (uformelt), uten at det er blitt fattet vedtak. Slik vi oppfatter bestemmelsen i vedtektene så skal økonomi- og strategiplaner behandles formelt av generalforsamlingen, og dermed protokollføres Ifølge aksjelovens bestemmelse 5-16 om protokoll så skal «generalforsamlingens beslutning inntas med angivelse av utfallet av avstemningene. Protokollen skal angi antallet avgitte stemmer, og hvor mange aksjer og hvilken andel av aksjekapitalen de avgitte stemmene representerer, samlet og for og mot den enkelte beslutningen, i den utstrekning dette er relevant for utfallet av avstemningen.» Innlandet Revisjon IKS Side 29

30 I rapport , som tar for seg etterlevelsen av anskaffelsesregelverket i Lillehammer kommune, konkluderer Innlandet Revisjon IKS med at anskaffelsene fra Ikomm AS skulle vært gjenstand for konkurranse, dvs. at unntaket for egenregi ikke kommer til anvendelse for kommunenes innkjøp av IKT-tjenester fra Ikomm. Kommunestyret ba sitt vedtak om at anskaffelser av IKT-tjenester skal skje i henhold til lov om offentlige anskaffelser, enten ved at det gjennomføres konkurranse eller at Ikomm AS styres slik at kravet til egenregi sikres. Revisjonen tar til etterretning at det gjennom kommunestyrevedtak våren 2014 er fastlagt en prosess for hvordan eierkommunene skal foreta sine innkjøp av IKT-tjenester innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. 4.3 REVISJONENS VURDERINGER PROBLEMSTILLING 2 Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? REVISJONSKRITERIER Vi viser til drøftingen av mulige kilder for revisjonskriterier i kapittel 3. Ut fra denne vil vi legge følgende revisjonskriterier til grunn for vurderingen av problemstilling 2: I følge 3 i vedtektene består selskapets virksomhet «i å tilby og å levere varer og tjenester knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi til offentlige og private aktører, herunder gjennom investering og deltakelse i andre virksomheter.» Aksjonæravtalen pkt 5 sier blant annet at «Det skal primært arbeides for å styrke selskapet med en eller flere strategiske investorer/eiere dog begrenset til en eierandel samlet på 49 %, herunder også aksjer til ansatte.» Vi viser vi til omtalen av EØS-regelverket for offentlig støtte i kapittel 3. Ettersom vi i denne rapporten ikke har gjort noen konkret vurdering av hvorvidt Ikomms virksomhet er i strid med EØS-regelverket på dette området, så legger vi til grunn KS anbefaling nr 5, som har følgende ordlyd: «Selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, bør som hovedregel skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Organiseringen av konkurranseutsatt virksomhet bør så langt mulig være ledelsesmessig, personalmessig og fysisk atskilt fra monopolvirksomheten. Dette må være utgangspunktet, og oppfyller man ikke dette må det være en bevissthet om hvorfor. Innlandet Revisjon IKS Side 30

31 4.3.2 VURDERINGER 3 i vedtektene sier at virksomheten til Ikomm består i å tilby IKT-tjenester til både offentlige og private aktører. Etter vår oppfatning har selskapets ekspansjon mot eksterne kunder 29 skjedd med eiernes vitende, selv om det ikke finnes politiske vedtak som slår fast en slik vekststrategi. Som tidligere nevnt er denne strategien blant annet blitt lagt fram i forbindelse med omdannelsen fra IKS til AS, i eiermøter og kommunestyresakene i 2009 i forbindelse med endring i aksjonæravtalen. Vekststrategien går også fram av selskapets årsbudsjetter og strategiplan Intervjuer med eierrepresentantene har brakt på det rene at disse har blitt holdt orientert om og har støttet opp om vekststrategien til selskapet. Etter hva vi forstår skjedde mye av den politiske drøftingen rundt selskapet og dets videre utvikling ved omdanningen til AS i Når det gjelder målet om bringe inn «strategiske investorer/eiere», så kan en vel neppe si at dette lenger er aktuell politikk i selskapet. Hovedfokus er nå rettet mot å hente inn flere kommuner, både på eier- og kundesiden. Strategien på kapital-/eiersiden er dermed ikke i tråd med aksjonæravtalens bestemmelser, og spørsmålet er da om denne burde vært revidert. Vi vil også gjenta at en realisering av et evt ønske om å få inn private aksjonærer ville måtte betydd at kommunene måtte konkurranseutsette sine IKT-innkjøp som de i dag gjør fra Ikomm. Styret har forholdt seg til at det å få inn nye kommunale eiere er «plan A», slik at selskapet kunne fortsette å være leverandør til de tre eierkommunene innenfor unntaket om egenregi i bestemmelsene om offentlige anskaffelser (jf kapittel 3.5). Samtidig har selskapets ledelse og styre vært klar over at eierkommunene har kunnet komme til å anbudsutsette IKT-innkjøpene hvis denne strategien ikke skulle lykkes. Ved opprettelsen av Ikomm AS ble det gjort klart at selskapets vekststrategi ikke var forenlig med egenregiprinsippet, og at anbud ville bli nødvendig fra «Dette vil medføre en betydelig risiko for eiere, selskap og ansatte.» (jf kapittel foran). Etter Innlandet revisjon sin oppfatning har ikke styret i særlig grad forholdt seg til og vurdert hvilken risiko en anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet. Så langt vi kjenner til er det i Ikomm de samme ansatte, samme kontorer og samme utstyr som benyttes ved utøvelsen av tjenestene rettet mot eierkommunene, som benyttes for tjenester mot de øvrige kundene. Det er således ikke foretatt noen form for skille mellom «monopoldelen» av Ikomm - i form av leveranser til eierkommunene - og den delen av virksomheten som er rettet mot øvrige kunder, som (stort sett) er hentet i konkurranse med andre IKT-leverandører. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. 29 Minner om at «eksterne kunder» er kunder utenom de tre eierkommunene, dvs både kommuner, øvrige offentlige instanser og private bedrifter. Innlandet Revisjon IKS Side 31

32 5 PROBLEMSTILLING 3 Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? For denne problemstillingen er det som tidligere nevnt ikke formulert revisjonskriterier ettersom problemstillingen legger opp til en beskrivelse av utviklingen i eierkommunenes IKT-kostnader. Vi vil knytte noen oppsummerende kommentarer til problemstillingen til slutt i dette kapitlet. 5.1 DATA EIERKOMMUNENES INNKJØP AV IKT-TJENESTER De tre eierkommunene har inngått kommunevise, likelydende «Avtale om IKT-relaterte tjenester» med Ikomm AS. Siste avtale er inngått i desember 2011 og utløp Avtalestrukturen ble endret i 2011 for å få et oppdatert og oversiktlig avtalesystem for alle elementene i IKT-leveransen mellom Ikomm AS og de tre kommunene (jf rapport ). Som nevnt ble det gjennom kommunestyrevedtak våren 2014 er fastlagt en prosess for hvordan eierkommunene skal foreta sine innkjøp av IKT-tjenester innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. I følge saksframlegget ble avtalen som utløp forlenget ett kvartal. Revisjonen er ikke kjent med hvordan avtaleforholdet er blitt håndtert ut over denne perioden. Lillehammer har omtalt Ikomm i sin eierskapsmelding for Under overskriften «Kan kommunens eierskap bidra til uheldig konkurransevridning?» er følgende tatt inn: «Eierkommunene har avtale med Ikomm om kjøp av IKT-tjenester fram til 2013/2014. Etter den tid kan kommunenes IKT-tjenestebehov bli satt ut på anbud. Dette avhenger av Ikomms omsetningsandel fra et kommersielt marked. Ref. pkt ovenfor vedr. evt. reduksjon av eierandel hvis den kommersielle andelen øker vesentlig. Slik sett søker man å opptre ryddig i et konkurranseutsatt marked.» Gausdal kommune har følgende omtale i sin eierskapsmelding: «Eierkommunene har avtale om tjenesteleveranser med IKOMM. Sak til folkevalgte organ om selskapsstrategi forberedes, jfr. problemstillinger knyttet til egenregi og anbud for kommunenes IKTtjenester.» 30 Dette er den siste som er laget. Øyer kommune har en innholdsmessig lik omtale i sin eierskapsmelding. Innlandet Revisjon IKS Side 32

33 I en artikkel i GD kommer det fram at IKT-kostnadene for hhv Lillehammer, Gausdal og Øyer ligger betydelig høyere enn kostnadene i Hamar kommune. Fra daglig leder i Ikomm blir det kommentert at selskapet er konkurransedyktige på pris og kvalitet. Assisterende rådmann Tord Buer Olsen uttaler at regnskapstallene ikke er sammenlignbare, samtidig som han erkjenner at «kommunen bruker mye penger på IKT, og sier at dette er ut fra en ambisiøs strategi og et ønske om høy kvalitet på tjenestene.» Tidligere i år ble det vedtatt nye IKT-strategi for 3-1 samarbeidet (Lillehammer, Gausdal, Øyer). Strategien er utarbeidet av IKT-styret, som er sammensatt av representanter fra administrasjonen i de tre kommunene. Strategien peker ut felles strategier og satsingsområder 31. I kapittel 2, Felles strategiperspektiver er forholdet til Ikomm omtalt i avsnittet om teknologi (side 7): «Kommunene skal gjennom sitt eierskap i Ikomm, videreutvikle Ikomm til å bli førende på informasjonsteknologi for kommunal sektor.» KOSTNADSUTVIKLING INNEN KOMMUNALE IKT-TJENESTER I dag byr det på store problemer å finne IKT-kostnadene i kommunal sektor (jf Devoteam da Vinci 2011). Dette skyldes blant annet at en kommune for eksempel kan velge å betrakte alle prosjekter som har elementer av IKT-utvikling/anskaffelse som IKT-prosjekter. Andre kommuner kan velge å knytte hele eller deler av tilsvarende prosjekter og kostnader til utvikling og forvaltning av et fagområde. Kommunene velger også å organisere IKT-virksomheten forskjellig. I noen kommuner har de egen IKT-avdeling som drifter og forvalter IKT-området på vegne av de ulike kommunale etatene og virksomhetene. Andre igjen velger å organisere virksomheten mer distribuert rundt på de ulike avdelingene/etatene. KOSTRA, som er statens verktøy for kostnadsrapportering fra kommunal sektor, gjør det ikke mulig å skille ressurser som er anvendt på IKT-området. IKT-kostnader rapporteres sammen med andre administrasjonskostnader på en måte som gjør det umulig å skille dem ut. Det blir derfor vanskelig å sammenligne forvaltnings- og prosjektrelaterte IKT-kostnader i kommunal sektor. KommIT benchmarking 32 KommIT utarbeidet høsten 2013 en IKT kostnads- og modenhetsanalyse som del av prosjektet "Digital Innsikt», bestående av IKT-kostnadsbenchmark for 23 kommuner, 3 fylkeskommuner og 6 IKT-samarbeider. Analysen sammenligner kostnad og kvalitet på IKT-tjenestene i norske kommuner. Denne sammenligningen omfatter totale kostnader og kostnader knyttet til spesifikke systemer og 31 De fem satsingsområdene er: Læringsperspektivet i skole og barnehage, tjenester på nett, vedlikehold og utnyttelse av eksisterende systemer, intern informasjon og kommunikasjon, økt bruk av IKT-støtte og teknologi innenfor pleie- og omsorgssektoren. 32 «Benchmarking er et uttrykk innenfor bedriftsøkonomien der man innen organisasjoner evaluerer sin virksomhet i forhold til de som man oppfatter egner seg best innen en viss bransje.» (kilde: Wikipedia). Innlandet Revisjon IKS Side 33

34 fagområder. Kvalitet blir målt på bakgrunn av spørsmål rundt tjenesteomfang, IKT-modenhet, brukertilfredshet og digitaliseringsgrad. Benchmarkens viktigste funn: De største kommunene, fylkeskommunene og IKT-samarbeidene har lavest IKT-kostnad per innbygger/klient. De største deltakerne innenfor hver sammenlignbare gruppe har lavest IKTkostnad per innbygger. Dette viser tydelige IKT-stordriftsfordeler innen kommunal sektor. IKT-samarbeider leverer ikke automatisk lavere IKT-kostnad og bedre kvalitet på IKTtjenestene. Kommuner og fylkeskommuner som deltar i IKT-samarbeid har ikke automatisk lavere kostnad og bedre kvalitet på IKT-tjenester. Effektiviteten og kvaliteten på tjenestene fra et IKT-samarbeid avhenger av størrelsen på samarbeidet, hvordan IKT-samarbeidet har profesjonalisert tjenestene og i hvor stor grad man har klart å standardisere tjenester og systemer på tvers av de deltakende kommunene. Det ligger et potensiale i å optimalisere enkelte områder innen drift og applikasjonsvedlikehold hos de fleste deltakerne. Drift og applikasjonsvedlikehold står for over 50% av de totale IKT-kostnadene blant alle deltakerne. Det er også der den største kostnadsforskjellen mellom deltakerne ligger. De viktigste kostnadsdriverne for drift og applikasjonsvedlikehold er tjenestenivåer på IKT-tjenestene, antall PCer og klienter, antall applikasjoner, antall brukere og brukerrettigheter, leverandøravtaler, systemkompleksitet, antall IKT-ansatte, grad av standardisering, grad av prosessautomatisering, IKT-organisering og -styring. Av kommunene som inngår i materialet har «små» kommuner (opp til ca 6000 innbyggere) har en IKT-kostnad på 1563 kr pr innbygger, «mellomstore» kommuner (mellom ca 6000 og innbyggere) ligger på 1352 kr pr innbygger, og «store» kommuner (over ca innbyggere) har en IKT-kostnad på 884 kr pr innbygger. Forvaltningsrevisjoner Så langt vi har funnet ut er det ikke gjennomført forvaltningsrevisjoner eller selskapskontroller som kan benyttes som direkte sammenligningsgrunnlag. Vi vil imidlertid referere fra et par rapporter som kan ha en viss relevans. I en rapport fra KomRev Trøndelag IKS (2010) sammenlignes IKT-kostnadene til Innherred samkommune (Levanger og Verdal) med to av nabokommunene. «Resultatene fra sammenlikningsanalysen viser at samkommunen til tross for økning i driftsutgiftene har lyktes med å holde et kostnadsnivå som er akseptabelt i forhold til nabokommunene. Samkommunen har stordriftsfordeler både når det gjelder innkjøp og driftsmåte i forhold til andre samarbeidsordninger. IKT-enheten drives samlet fra ett kontor og har oversikt over det meste som foregår av innkjøp innenfor IKT-området i de to kommunene som utgjør Innherred samkommune.» Innlandet Revisjon IKS Side 34

35 I en selskapskontroll fra 2011 (Revisjon Fjell 2011) ble det konkludert med at kostnadsøkningene i IKT Fjellregionen IKS 33 hadde vært betydelig større enn forutsatt i økonomiplanen, samt høyere enn øvrige administrasjonskostnader. Selskapet begrunner dette med raskere utvikling av IKT som verktøy i kommunene enn man har klart å forutse, samt generell utvikling innen IKT-området KOSTNADSBENCHMARK AV IKOMM AS Kontrollutvalgene i de tre eierkommunene bestilte en selskapskontroll/forvaltningsrevisjon i 2006, med følgende problemstillinger: 1. Vurdere om tjenestene har vært kostnadseffektive og bidratt til effektivisering av kommunenes bidrag i tråd med vedtatt plan? 2. Vurdere om tjenestene har vært i tråd med forventninger/forutsetninger som lå til grunn da IKOMM ble etablert? 3. Vurdere om kvaliteten på tjenestene har vært i henhold til forventninger/forutsetninger som lå til grunn da IKOMM ble etablert? Prosjektet ble gjennomført av Ernst & Young. Rapporten konkluderer ikke eksplisitt på de tre problemstillingene, noe som begrunnes med at tjenester, kvalitet og økonomi henger tett sammen, men rapporten konkluderer med en positiv vurdering og «grønt lys» for alle områder. Nedenfor oppsummerer vi det vi oppfatter som konklusjoner for de tre problemstillingene. Problemstilling 1: Prisen på tjenestene har blitt høyere enn forutsatt ved etableringen av Ikomm i Innenfor rammen av oppdraget har det ikke vært mulig å sammenligne Ikomms faktiske utvikling mot den forventede effektivitetsforbedring. Endring i blant annet reell vekst i tjenester og brukervolum gjør det vanskelig å foreta en sammenligning av kostnader i 2006 mot kommunenes kostnader før etableringen i Problemstilling 2: I perioden har naturlig utvikling, offentlige pålegg og økning av brukermassen ført til at tjenestene som leveres er flere enn det som ble beskrevet i Problemstilling 3: Ikomm legger til grunn beste praksis for IT-styring og IT Service Management. Det eksisterer rutiner for sentrale områder som er i tråd med beste praksis innen respektive områder og standarder. Brukerundersøkelser viser positiv utvikling av tilfredshet. Selv om Ikomm fortsatt har potensial for forbedring og videreutvikling, er kvaliteten høyere enn forventningene som ble beskrevet på etableringstidspunktet. Tidligere styreleder Tor Espen Larsen tok kort tid etter at han ble styreleder initiativ til en kostnadssammenligning (Ernst & Young 2009). Styret la vekt på at selskapet også skulle gjøre årlige kundeundersøkelser i kommunene, samt at Ikomm skulle ta på seg de tjenestene kommunene ønsket at de skulle utføre. 33 Eid av kommunene Folldal, Alvdal, Rendalen, Tolga og Tynset. Innlandet Revisjon IKS Side 35

36 Kostnadsanalysen av Ernst & Young i 2009 hadde følgende hovedfunn (jf side 3 i rapporten): «Ikomm sine brukertyper/klientmodeller fremstår som konkurransedyktige på pris og kvalitet. Ikomm fremstår som en konkurransedyktig leverandør på pris og kvalitet av tjenester, ved vurdering av totalkostnad for de IT tjenester som leveres til Lillehammer kommune. Gausdal og Øyer har Ernst & Young ikke hatt tilgjengelig data på. Ikomm leverer et bredt spekter av tjenester til mange brukere med ulike behov. Ernst & Young oppfatter at dette bidrar til å drive kostnadene opp. Ikomms tjenestekatalog og produktkatalog fremstår som kompleks og vanskelig tilgjengelig. Det bør synliggjøres på en bedre måte hva de enkelte prisene inneholder. Ikomm bør i enkelte tilfeller vurdere om kvaliteten er for høy på enkelte tjenester. Dette betyr at kundene i større grad bør kunne velge hvilken kvalitet de vil ha på tjenestene levert av Ikomm. Eksempelvis gjelder dette blant annet behovet for på-stedet-service.» Vi er gjort kjent med at det i det siste er bestilt en ny kostnadssammenligning av Ikomms tjenester. Rapport fra PA Consulting skal i følge Ikomms administrasjon foreligge i slutten av mai Deretter vil rapporten bli lagt fram for styret. Innholdet i denne er ikke kjent for Innlandet Revisjon ved utarbeidelsen av denne rapporten. I vedtakene i de tre eierkommunene i mars/april 2014 heter det at «Rådmannen bes om å iverksette en ekstern og nøytral vurdering av priser og kostnadselementer ved IKT- leveranser til kommunene og deretter forhandle med Ikomm AS om en ny avtale i utvidet egenregi på markedsmessige vilkår.» Vi er ikke kjent med hvordan dette følges opp OPPLYSNINGER FRA IKOMM ANGÅENDE KOSTNADSUTVIKLING Etter ønske fra Innlandet Revisjon utarbeidet Ikomm et notat datert 4. april 2014 «Kostnadsutvikling 3-1 kommunene ». Opplysningene i notatet er blitt supplert i møte og oversendt informasjon. Nedenfor vil vi trekke fram det vi oppfatter som sentral informasjon relatert til problemstilling 3. Kostnadsmodell Ikomm AS har en prismodell som er utviklet i samarbeid med kommunene. Modellen baserer seg i all hovedsak på en kostprismodell som ble utviklet i Prismodellen har vært revidert flere ganger i perioden, men hovedprinsippene i modellen er uendret. Modellen skal ivareta en kommunes kompleksitet, og sikre utnyttelse av for eksempel skolenes gunstige lisensavtaler. Prismodellen består av følgende elementer: Basis kommunepris 1 Dekker drift av de kommunale systemene, Felles telefonisystem, basis lagringskapasitet, klippekort prosjekt og rådgivningstimer m.m. Basis kommunepris 2 I Dekker felles fagsystemer for 3-1 kommunene. Innlandet Revisjon IKS Side 36

37 Basis kommunepris 2 - II Dekker fagsystemer som er spesielt for en enkelt kommune. Basis kommunepris 3 Interkommunale bredbåndslinjer fra 3-1 kommunene og felles internett tilgang. Workstation Dekker lisenser og tjenester knyttet til PCer, tynnklienter. Etablert for å skille og utnytte lisensmodeller innenfor helse, skole m.m. Bruker Dekker lisenser og tjenester knyttet til brukere. Etablert for å skille og utnytte lisensmodeller innenfor helse, elever, skole m.m. Klientservice PC, tynnklienter, nettbrett etc. som en abonnementstjeneste med 36 mnd. livssyklus. Ikomm aksess Linjer fra kommunale lokasjoner til Ikomm. Andre tjenester Spesielle fagsystemer, rådgiving og prosjektledelse, trådløstnett, lagring, produktsalg m.m. Kostnadsutvikling Figuren under viser kostnadsfordeling og utvikling på de ulike kostnadsområdene i perioden for alle de tre kommunene under ett. Figur/tabell 5.1. Kostnader Ikomm, fordelt på tjeneste , mill. kroner. Kilde: Ikomm AS De totale kostnadene har økt fra 56,4 mill i 2008 til 70 mill i 2013, det vil si en økning på 24 prosent. Dette innebærer en gjennomsnittlig årlig kostnadsvekst på 4,4 prosent. Ikomm fakturerer kommunene på enhetsnivå, og ikke inndelt etter kommune. Vi har fått totalsum fordelt pr kommune fra 2009 til Tallene pr element/tjeneste kan i utgangspunktet fordeles på kommunene, men dette er en stor oppgave og er ikke blitt gjort. Vi får opplyst at noen Innlandet Revisjon IKS Side 37

38 kostnadselementer fordeles etter faste kostnadsnøkler, og noen fordeles etter antall klienter/brukere i kommunene. Alle fordelinger er bestemt av IKT-styret på vegne av kommunene. Ikomm har regnet totalt beløp fakturert pr kommune, og andel fakturert pr kommune innenfor en 12 månedsperiode 34. Figur/tabell 5.2. Kostnader Ikomm, fordelt på kommune , tusen kroner. Kilde: Ikomm AS Tall for 2008 inngår ikke i figur/tabell, men totale kostnader til Ikomm fra eierkommunene lå noe høyere i 2008 enn i 2009 (jf figur/tabell 5.1). Kostnadene økte med 20,3 prosent, 45,2 prosent og 19,0 prosent for hhv Lillehammer, Øyer og Gausdal i perioden Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på hhv 4,7, 9,8 og 4,5 prosent for de tre respektive kommunene. 34 Ikomm opplyser at det kan oppstå små avvik pga. av periodisering forskudds- og etterskuddsfakturering. Tall splittet opp på kommunene finnes for årene etter I følge Ikomms økonomisjef er årsaken til at det er vanskelig å lage tall for 2008 pr kommune at selskapet dette året begynte å føre regnskapet selv. For eksempel er ikke tall for 1.kvartal 2008 fordelt på kunde, da dette var fakturert i ett annet system i Innlandet Revisjon IKS Side 38

39 Figur/tabell 5.3. Prosentvis andel av inntektene pr kommune Kilde: Ikomm AS Det er en endring i forholdet mellom Øyer og Gausdal, der Øyer har økt, mens Gausdal har gått ned i andel av de totale IKT-innkjøpene fra 3-1 kommunene. Ifølge Ikomm kan dette i hovedsak forklares ved at Øyer økte sin andel av PC/Klienter på leie. Øyer har flere brukere/klienter 35 enn de to andre kommunene, sett i forhold til antall ansatte/elever. I motsetning til de to andre kommunene eier Gausdal en stor del av IT-utstyret selv, mens de andre leaser utstyr fra Ikomm. Faktorer bak kostnadsutvikling Ikomm har en leveranseavtale med eierkommunene som regulerer leveranser av tjenester og priser. Denne avtalen gir Ikomm mulighet til å indeksregulere prisene årlig i henhold til KPI-JAE 36. I 2009 og 2010 var det avtalt med eierkommunene at prisene ikke skulle reguleres. I årene etterpå har indeksjusteringen medført 3-4 prosent årlig prisvekst. Konsulentprisene har for perioden økt med 100 kroner pr time. Ikomm peker i tillegg særlig på to andre viktige faktorer bak kostnadstallene, nemlig økt antall brukere/klienter og gjennomføring av utviklingsprosjekter av ulike slag. Antall IT-brukere i eierkommunene økte i med ca 300. En bruker og en PC faktureres med ulike priser basert på om den benyttes i/av administrasjon, skole eller helse for å kunne utnytte de ulike lisensmodellene og gi lavest mulig kostnad for eierkommunene. Figuren under viser kostnadsutvikling på leie av klientutstyr og volum økning i perioden. 35 En klient er et dataprogram som kjører lokalt hos brukeren og som kan kobles opp mot en tjener via et nettverk slik at tjeneren bidrar til funksjonaliteten (kilde Wikipedia). Vi forstår det slik at Ikomm benytter begrepet synonymt med antall «arbeidsstasjoner», dvs PC-er og nettbrett. 36 Nærmere bestemt underindeksen KPI-JAE «Andre tjenester med arbeidslønn som dominerende prisfaktor». Innlandet Revisjon IKS Side 39

40 Figur 5.4. Leie av klientutstyr Mill. kroner. Kilde: Ikomm AS Vekst i antall klienter (PC-er, nettbrett etc.) som Ikomm leverer som sin Klientservicetjeneste, har i perioden 2009 til 2013 økt med ca enheter. Den største endring var 2011, da blant annet IPad til politiker ble innført, og Øyer kommune innførte Klientservicetjenesten i hele kommunen (se figur 5.5). Denne veksten gjenspeiles også i fakturering av klientutstyr. Figuren under viser utviklingen i antall klienter fordelt på kommunene. Figur 5.5. Antall klienter pr. kommune Kilde: Ikomm AS Generelt er økning i antall brukere ifølge Ikomm en konsekvens av den stadig økende digitaliseringen av kommunene, og et generelt høyt ambisjonsnivå på IKT-siden i eierkommunene. Økt digitalisering og flere systemer fører også til økt behov for driftskapasitet og kompetanse, noe som igjen øker driftskostnadene. Innlandet Revisjon IKS Side 40

41 Eierkommunene har i perioden hatt et betydelig antall store oppgraderinger, forbedringer og utvidelser av tjenesteporteføljen (jf linje i tabell 5.1 som viser kostnader til prosjekter/oppgradering). Disse prosjektene er i all hovedsak knyttet til lovpålagte oppgaver og reformer, behov for effektivisering, og utvikling av kommunale tjenester. Ikomm har i samarbeid med kommunene etablert en modell, der stort sett alle leverandører i prosjekter fakturerer Ikomm, som igjen fordeler og viderefakturer kostnadene til eierkommunene 37. Dette innebærer at endringer på IKT-siden i eierkommune, medfører økte kostnader fra Ikomm AS, uten at dette reelt sett er kostnader knyttet til Ikomm AS sine leveranser av tjenester. Prosjektene er igangsatt etter initiativ fra kommunene selv. I disse prosjektene har Ikomm i stor grad fungert som et «prosjektkontor», der selskapet har fakturert alle kostnader på prosjektene, både egne timer, lisenskostnader og kostnader til eksterne konsulenter. Andre kommuner gjør i følge Ikomm i større grad denne typen prosjekter på siden av det ordinære IKT-samarbeidet. Fra Ikomm pekes det i tillegg på at lagringskostnadene i perioden økt har med ca. 1 mill. kroner. Datamengden i 2013 er fire ganger så stor som i Kostnader til trådløst nettverk har i perioden vært stabile, samtidig som antall aksesspunkter og kapasiteten i trådløsnettverket har økt. Åpningstiden på servicedesken har uten økte kostnader for kundene blitt utvidet i flere runder fra kl til i dag å være kl REGNSKAPSDATA FRA KOMMUNENE I tillegg til informasjon fra Ikomm så har vi også bedt om regnskapsinformasjon fra de tre eierkommunene angående utbetalinger til Ikomm i perioden 2008 til Vi har mottatt oversikter som viser fakturaer ført i hhv kommunenes driftsregnskap og investeringsregnskap i denne perioden. Vi presiserer at vi kun har sett på utbetalinger til Ikomm i denne perioden. Litt avhengig av hvordan man definerer «IKT-kostnader» så har kommunene noen kostnader også til andre leverandører av IKT-utstyr og -tjenester. Dette dreier seg bl.a om kjøp av kopimaskiner/skrivere, brukerlisenser og linjeleie. Ut fra hva vi kan se av kommunenes regnskap er disse utgiftene små sett i forhold til utgiftene til Ikomm. For kommunene vil det være avvik mellom utgiftsførte fakturaer og faktisk utgiftsføring i årsregnskapet. Årsaken er at fakturaer fra Ikomm for 1. kvartal sendes kommunen på senhøsten året før. Dette periodiseres i regnskapet til kommunen, men kommer ikke fram når en søker etter utbetalinger til Ikomm. Ettersom disse transaksjonene ikke er registrert på leverandørreskontroen 38 vil dette medføre avvik knyttet til hvor utgiftene faktisk har blitt ført. Utslagene av dette på periodiseringen av utgiftene til 37 I vedlegg 1 følger en oversikt over slike prosjekter. 38 Hver leverandør har sitt reskontronummer. Oppsplitting gjøres for å få en systematisk oversikt over alle transaksjonene med den enkelte leverandør. Innlandet Revisjon IKS Side 41

42 Ikomm er størst (både i kroner og prosentvis) for Lillehammer. Dette har medført at vi i samarbeid med kommunen har forsøkt å henføre kostnadene til det året de er påløpt. Likevel kan det, i likhet med tallene fra Ikomm, oppstå mindre avvik på grunn av periodisering forskudds- og etterskuddsfakturering. Tabellen nedenfor viser totale kostnader knyttet til Ikomm for årene 2008 til 2013, fordelt på drift og investeringer. I figuren har vi slått disse sammen og vist utviklingen i totale kostnader for årene Tabell 5.4. Kostnader Ikomm, fordelt på kommune og drift/investeringer , tusen kroner. Lillehammer Gausdal Øyer Alle Drift Investering Samlet Drift Investering Samlet Drift Investering Samlet Samlet SUM Kilde: Økonomi-/regnskapstall fra kommunene. Figur 5.6. Kostnader Ikomm, fordelt på kommune , tusen kroner Lillehammer Gausdal Øyer Kilde: Økonomi-/regnskapstall fra kommunene. Tabell 5.4 viser at kostnadene i følge kommunenes tall økte med 25,3 prosent, 53,1 prosent og 45,3 prosent for hhv Lillehammer, Gausdal og Øyer i perioden Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på hhv 4,6, 9,0 og 7,8 prosent for de tre respektive kommunene. Ser en Innlandet Revisjon IKS Side 42

43 alle tre kommunene under ett var veksten i kostnader 33,3 prosent fra 2008 til 2013, tilsvarende en årlig økning på 6 prosent. Selv om de kommunefordelte tallene fra Ikomm bare går tilbake til 2009, mens kommunetallene går tilbake til 2008, så er det mulig å peke på noen ulikheter mellom tall fra Ikomm og tall fra kommunene: For alle tre kommuner under ett viser tallene fra kommunene noe sterkere kostnadsvekst enn Ikomms tall, 6 mot 4,4 prosent. Ikomms tall viser sterkest årlig vekst i IKT-kostnadene for Øyer, mens tallene fra kommunene viser at Gausdal har sterkest økning i de årlige utgiftene til Ikomm. Lillehammer ligger i begge tallmaterialene på en gjennomsnittlig årlig kostnadsvekst på ca 4,5 prosent. Tallene fra Ikomm viser generelt noe jevnere kostnadsutvikling fra år til år enn materialet fra kommunene. Både Ikomms og kommunenes tall viser et «hopp» i kostnader fra 2010 til 2011 (13 prosent i følge Ikomm og 18 prosent i følge kommunene). For de øvrige årene er det mindre endringer. Fra 2008 til 2009 viser begge tallsett en nedgang. Vi antar at ulik kostnadsutvikling stort sett kan tilskrives ulik periodisering av hhv kostnader i kommunene og inntekter i Ikomm, men vi har ikke undersøkt dette i detalj. 5.2 REVISJONENS OPPSUMMERING Som nevnt gir ikke Kostratallene fra SSB noen holdepunkter for sammenligning av IKT-utgifter mellom 3-1 kommunene og andre kommuner. Vi har heller ingen andre holdepunkter for sammenligning mellom eierkommunene og øvrige kommuner. Vi viser for øvrig til kapittel Vi kan imidlertid konstatere at flere forhold gjør det vanskelig å sammenligne mellom kommuner, fordi det er forskjellig hvor mye som regskapsføres som IKT-kostnader mellom ulike kommuner: 1. Omfanget av IKT-tjenestene er ulik mellom kommunene, noe som bl.a kan skyldes ulik digitaliseringsgrad. 2. Ulik organisering medfører at det varierer hvor mye som kan henføres som IKT-kostnader, og hvor mye som ligger inkludert i lønnskostnader i kommunene. Det kan skyldes ulik organisering (jf Devoteam da Vinci-rapporten), ulikt antall IKT-personell, og ansatte som løser IKT-relaterte oppgaver som ledd i en annen stilling. 3. Kostnadsføringen kan være ulik mellom kommunene, f.eks hva som er knyttet til IKTrådgivning og utvikling. 4. IKT-kostnadene kan variere betydelig fra år til år, avhengig av om det gjennomføres større IKT-prosjekter i kommunens egen regi. Det vil vi tro betyr at kommuner som løser IKT- Innlandet Revisjon IKS Side 43

44 oppgavene innen egen organisasjon vil ha en tendens til mer varierende kostnader enn kommuner som har «outsourcet» disse oppgavene. Noen kommuner kan komme høyt i prissammenligning grunnet omfanget av IKT- tjenester til kommunene, fordi kommunene i tillegg til rene driftsleveranser også gjør omfattende kjøp av rådgivning og prosjektledelse. Andre kommuner kan i større grad løse dette med egne ansatte, evt ved hjelp av ansatte som har IKT-oppgaver i tillegg til andre funksjoner. Hvis kommunen har IKTfunksjonene i eget hus så vil kostnadene kunne variere mer over år ettersom det da er kommunen selv som ta kostnadene ved oppgradering og utvikling, mens en ekstern leverandør i større grad vil måtte legge dette inn i egne kostnader. Når det gjelder kostnadsutvikling så viser tallene fra Ikomm og fra de tre kommunene en litt ulik utvikling, som gjort rede for i kapittel Kostnadsveksten ligger på om lag 5 prosent pr år, sett alle kommunene under ett. Indeksjustering av kostnadene har skjedd med 3-4 prosent pr år, unntatt årene 2009 og 2010 hvor det var «prisfrys». Som nevnt viser tallene en betydelig kostnadsvekst fra 2010 til Vi antar at dette henger sammen med at selskapet da fikk foretatt en prisjustering i henhold til avtalt indeksgrunnlag. I tillegg vil vi tro at andre viktige faktorer, slik som påpekt av Ikomm kan være økt antall brukere/klienter og gjennomføring av utviklingsprosjekter av ulike slag. Vi har imidlertid ikke studert kostnadsfaktorer inngående nok til å kunne fastslå hvordan ulike faktorer bidrar til den årlige prisveksten. Innlandet Revisjon IKS Side 44

45 6 KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER Konklusjoner Problemstilling 1: Har selskapet vært drevet i henhold til vedtekter, lovverk og eiernes målsetninger med selskapet? Etter revisjonens vurdering skjer utøvelsen av selskapets virksomhet innenfor selskapets vedtekter. Eierne fikk ved kommunestyrebehandling av revidert aksjonæravtale i 2009 ikke kunnskap om at innlemmelse av private eiere i Ikomm ville betydd at kommunene måtte ha konkurranseutsatt sine IKT-innkjøp. Selskapets styre og ledelse arbeider i tråd med eiernes ønske med å få inn flere kommuner på eiersiden. Det synes ikke lenger å være noe ønske om å få private eiere i selskapet. Styret har ikke laget utbytteplan slik aksjonæravtalens pkt 8 forutsetter. Ikomms økonomi- og strategiplaner er ikke blitt behandlet av generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter. Revisjonen tar til etterretning at det gjennom kommunestyrevedtak våren 2014 er fastlagt en prosess for hvordan eierkommunene skal foreta sine innkjøp av IKT-tjenester innenfor regelverket for offentlige anskaffelser. Problemstilling 2: Har selskapets ekspansjon mot «eksterne» kunder skjedd i tråd med eiernes ønsker og anerkjente prinsipper for drift av kommunale selskaper? Etter vår oppfatning har selskapets ekspansjon mot eksterne kunder skjedd med eiernes vitende og aksept, selv om det ikke finnes politiske vedtak som eksplisitt slår fast en slik vekststrategi. Ved opprettelsen av Ikomm AS ble det gjort klart at selskapets vekststrategi ikke var forenlig med egenregiprinsippet, og at anbud ville bli nødvendig fra Etter vår oppfatning har ikke styret i særlig grad forholdt seg til og vurdert hvilken risiko anbudsutsetting ville kunne utgjøre for selskapet. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Noe slikt skille er ikke blitt etablert i Ikomm. Innlandet Revisjon IKS Side 45

46 Problemstilling 3: Hvordan har eiernes IKT kostnader utviklet seg i perioden etter omdannelsen til aksjeselskap i 2007? Kostnadsveksten for innkjøp av IKT-tjenester fra Ikomm ligger på om lag 5 prosent pr år, sett alle kommunene under ett. Kostnadene økte mest fra 2010 til 2011 for alle kommuner. For de andre årene var det mindre utslag. Faktorer bak kostnadsveksten er både generell (indeksjustert) utgiftsøkning, økt digitalisering i kommunene (med økt antall brukere som et resultat) og ulike IKT-prosjekter gjennomført i Ikomm-regi. Verken Kostratallene fra SSB eller andre tilgjengelige data gir holdepunkter for sammenligning av IKT-utgifter mellom 3-1 kommunene og andre kommuner. Flere forhold gjør det vanskelig å sammenligne mellom kommuner. Det er forskjellig hvor mye som regskapsføres som IKT-kostnader mellom ulike kommuner. Anbefalinger Styret bør lage en utbytteplan slik aksjonæravtalens pkt 8 forutsetter. Ikomms økonomi- og strategiplaner bør behandles av generalforsamlingen i selskapet, slik vedtektene forutsetter. KS anbefaling innebærer at selskaper som opererer med konkurransevirksomhet i tillegg til monopolvirksomhet, som hovedregel bør skille ut virksomheten for å unngå mistanke om muligheten for rolleblanding og kryssubsidiering. Innlandet Revisjon IKS Side 46

47 REFERANSER DOKUMENTER FRA IKOMM AS Budsjett for årene Kostnadsutvikling 3-1 kommunene Notat 4.april Protokoll fra generalforsamlinger for årene Saksframlegg Representantskapsmøte Omorganisering av Ikomm AS fra IKS til AS. Strategiplan Årsberetning og regnskap for årene Styrets innspill til eierne vedr eierstrategi og utbyttepolitikk. Brev fra styreleder til Lillehammer kommune, Grunnlag for videreutvikling av Ikomm. Brev fra styreleder til Lillehammer kommune, Gausdal kommune og Øyer kommune, DOKUMENTER FRA KOMMUNENE Gausdal kommune Eierskapspolitikk for Gausdal kommune. Behandlet av kommunestyret Gausdal kommune: Eierskapsmelding. Behandlet av kommunestyret Gausdal/Øyer/Lillehammer kommune (2009): Ikomm Eierstrategi og utbyttepolitikk. Saksframlegg til kommunestyret. Lillehammer kommune: Organisering av Ikomm fra IKS til AS. Saksframlegg Lillehammer kommune: Eierskapspolitikk for Lillehammer kommune. Vedtatt Lillehammer kommune: Eierskapsmelding for Lillehammer kommune del 2- Aksjeselskaper og interkommunale selskaper. Behandling i kommunestyret Lillehammer kommune, Gausdal kommune, Øyer kommune (2013): 3-1 IKT-samarbeidet. Felles IKTstrategi Innlandet Revisjon IKS Side 47

48 Lillehammer kommune, Gausdal kommune, Øyer kommune: Kjøp av IKT-utstyr og IKT-tjenester Egenregi. Saksframlegg kommunestyret hhv (Lillehammer og Gausdal), Øyer ( ). Øyer kommune: Eierskapspolitikk for Øyer kommune. Vedtatt Øyer kommune: Eierskapsmelding for Øyer kommune 2011 Selskapsoversikt. Behandling i kommunestyret ØVRIGE DOKUMENTER ALT advokatfirma AS (2013): Kommunal virksomhet i lys av EØS-avtalens statsstøtteregler Aktiviteter som er omfattet av statsstøttereglene, sentral e problemstillinger og forebyggende tiltak. Rapport utarbeidet for Kommunal- og regionaldepartementet, desember Devoteam da Vinci (2011): Felles IKT-utvikling i kommunal sektor Utfordringer og muligheter med IKT-styring og IKT-samarbeid. Ernst & Young (2006): Forvaltningsrevisjon IKOMM IKS. Rapport til kontrollutvalgene i Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune Ernst & Young (2009): Ikomm Benchmark - Kartlegging av ASP tjenester for Ikomm AS. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (2010): Veileder - EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Høigård, J.B: IKT-kjøp i strid med reglene. Artikkel i GD Høigård, J.B: Bruker himla mye på data. Artikkel i GD Innlandet Revisjon IKS: Styring og tilfredshet med ikt-løsninger. Øyer kommune. Rapport Innlandet Revisjon IKS: Kommunens etterlevelse av anskaffelsesregelverket. Lillehammer kommune. Rapport KS (2011): Anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll med kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak. Versjon februar KS (2012): Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder. KS/KommIT 39 (2014): IKT Kostnadsbenchmark Prosjekt Digital Innsikt. 39 Program for IKT-samordning i kommunesektoren. Innlandet Revisjon IKS Side 48

49 Kommunal- og regionaldepartementet (2011): Kontrollutvalgsboken Om kontrollutvalgets rolle og oppgaver. KomRev Trøndelag IKS (2010): IKT i samkommunen Sammenlikningsanalyse Levanger og Verdal kommune. Forvaltningsrevisjon nr 1719/1721-1/2010. Norges Kommunerevisorforbund (2010): Selskapskontroll fra a - å «Praktisk veileder». Rådmannsgruppe 3-1 (2013): 3-1 IKT-samarbeidet Felles IKT-strategi Nærings- og fiskeridepartementet (2013): Veileder til reglene om offentlige anskaffelser. Revisjon Fjell IKS (2011): Selskapskontroll for IKT Fjellregionen IKS. Innlandet Revisjon IKS Side 49

50 VEDLEGG 1 IKOMM-REGI KOMMUNALE IKT-PROSJEKTER GJENNOMFØRT I Innlandet Revisjon IKS Side 50

51 VEDLEGG 2 UTTALELSE FRA IKOMM AS Innlandet Revisjon IKS Side 51

52 Innlandet Revisjon IKS Side 52

53 Innlandet Revisjon IKS Side 53

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS

REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Arkivsaksnr.: 12/2366-2 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold REVISJONSRAPPORT: SELSKAPSKONTROLL I HADELAND ENERGI AS OG HADELAND KRAFT AS Hjemmel: Kommuneloven Kontrollutvalgets

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Kongsvinger kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I:

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: 1 GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 12/018 15.03.12 Kjell Arne Sveum

Detaljer

EIERSKAPSKONTROLL NORD-FRON KOMMUNE

EIERSKAPSKONTROLL NORD-FRON KOMMUNE EIERSKAPSKONTROLL NORD-FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS Rapport 11-2015 2015-626/KL FORORD Denne rapporten er et resultat av prosjekt med formål å vurdere om Nord-Fron kommunes oppfølging av sitt eierskap

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser

Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser Ark.: Lnr.: 399/11 Arkivsaksnr.: 11/55-1 Saksbehandler: Kjell Arne Sveum FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT - GLØR IKS VEDLEGG: Innlandet Revisjon IKS, Forvaltningsrevisjon GLØR iks - Etterlevelse av regelverket

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER

PENSJONSKASSER OG OFFENTLIGE ANSKAFFELSER N O T A T Til: Foreningen Pensjonskontoret v/ Anne Karin Andreassen Oslo, 8. april 2014 Ansvarlig advokat: Nordby Fra: Arntzen de Besche Advokatfirma AS v/ Thomas Nordby E-post: Thomas.Nordby@adeb.no Vår

Detaljer

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING

Saksnr Innhold Side POLITISKE SAKER 17/09 EIERMELDING - REVIDERING STOKKE KOMMUNE FORMANNSKAP Tilleggssak Møtested: Kommunestyresalen Dato: 29.04.2009 Tidspunkt: 0900 Forfall meldes til møtesekretær på tlf. 33295019, el. E-post: mette.gravdal@stokke.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03%

EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand. 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen ASA AS 0,03% Vedlegg 1 Oversikt over kommunalt eierskap - KonSek-kunder Agdenes kommune EierpostID Orgnr Selskapsnavn Selskapsty Eierand 246 981556607 Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn AS 3,45% 329 911772191 Fosen

Detaljer

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no

(sign) tlf:74 11 14 76 / mob: 936 92 526 e-post: liv.tronstad@komsek.no NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 30. mai 2012 TID: kl 10.00 STED: Fylkets hus, møterom Kvenna, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP

Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 13/3453-1 Dato: 21.02.2013 THAMSGATEN P-HUS BA - ERVERV AV ANDELER OG OMDANNELSE TIL AKSJESELSKAP INNSTILLING TIL FORMANNSKAP / BYSTYRET

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging

Sist redigert 01.12.2009 1. Behandlet Oppfølging Ferdig. Brev rådmann. Lagt inn i årsplanen for oppfølging 16.2.09 1/09 Referater og orienteringer. 1. Kontrollutvalget sender brev til rådmannen med ønske om tilbakemelding i forhold til Fylkesmannens tilsyn med grunnskoleopplæringen, slik som beskrevet under

Detaljer

Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvik-regionen

Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvik-regionen Selskapskontroll Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvik-regionen Innlandet Revisjon IKS Rapport 11-2014 2015-180/KL FORORD Denne rapporten er et resultat av prosjekt med formål å evaluere etterlevelsen

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Versjon Søndre Land kommune Revidert utgave Selskapskontroll Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvik-regionen Innlandet Revisjon IKS Rapport 11-2014 2015-217/KL Selskapskontroll Gjøvikregionen

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 05/14 Dato: 02.12.14 kl. 13.00 14.30 Sted: Rådhuset, formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Martin Reinertsen, nestleder Harald Skaar, medlem Kirsti Mathiassen, medlem

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT BRUKERBETALING INSTITUSJON FRA INNLANDET REVISJON IKS Ark.: Lnr.: 6737/13 Arkivsaksnr.: 13/1121-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "BRUKERBETALING INSTITUSJON" FRA INNLANDET REVISJON IKS Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapport 8-2013

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren og rådmannen til orientering. Kontrollutvalget tar rådmannen redegjørelse til etterretning.

Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren og rådmannen til orientering. Kontrollutvalget tar rådmannen redegjørelse til etterretning. 13.2.09 1/09 Referater og orienteringer. Kontrollutvalget tar referatene og orienteringene til etterretning. 2/09 Samtale med ordføreren og Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren og rådmannen til

Detaljer

Oppfølging KU-saker Våler-2009 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig

Oppfølging KU-saker Våler-2009 Møte Saknr. Sak Vedtak Sendes/ Behandlet Oppfølging Ferdig 9.2.09 1/09 Referater og orienteringer. Kontrollutvalget tar referatene og orienteringene til etterretning 2/09 Samtale med ordføreren. Kontrollutvalget tar samtalen med ordføreren til orientering 3/09

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse. Egenregi. Enerett. Interkommunalt samarbeid. Klager anførte at de innklagedes avtaleforhold med Lyse Elnett AS om veilysvedlikehold

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Selbu kommune /tid: 05.06.2012 kl. 18:00 21:35 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Ole Halvard Bondahl, leder Arnstein

Detaljer

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune

Lunner kommune. Eierskapspolitikk. for Lunner kommune Lunner kommune Eierskapspolitikk for Lunner kommune 23.8.2010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Politikk for selskapsdannelse og selskapsform.... 4 3 Politikk for eierutøvelse...5 4 Politikk for

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

Versjon Gjøvik kommune Selskapskontroll Etterlevelse av felles eierskapspolitikk i Gjøvik-regionen Innlandet Revisjon IKS Rapport 11-2014 2015-202/KL Selskapskontroll Gjøvikregionen FORORD Denne rapporten

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS HØYLANDET KOMMUNE FEBRUAR 2014 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Høylandet kommune i perioden oktober

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet

INSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva Energi AS / konsernsjef i Eidsivakonsernet Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leders/konsernsjefens ansvar og forpliktelser, samt sette rammene

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS OVERHALLA KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS OVERHALLA KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL NAMAS VEKST AS OVERHALLA KOMMUNE JANUAR 2014 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Overhalla kommune i perioden oktober

Detaljer

Ringebu kommune, Kontrollutvalget

Ringebu kommune, Kontrollutvalget Ringebu kommune, Kontrollutvalget Selskapskontroll 2006/2007 Gudbrandsdal Energi AS Bilde fra www.ge.no Inter Revisjon Gudbrandsdal AS -sekretariat for kontrollutvalgene- Postboks 68 2639 Vinstra Tlf:

Detaljer

Saksframlegg EIERSKAPSMELDING 2014 FOR GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg EIERSKAPSMELDING 2014 FOR GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: Lnr.: 368/14 Arkivsaksnr.: 14/80-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EIERSKAPSMELDING 2014 FOR GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: 1. Gausdal kommunes eierskap pr. januar 2014 2. Eierskapspolitikk

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste:

Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE. Sakliste: Møteinnkalling KLÆBU KOMMUNE Utvalg/styre/råd : Møte i kontrollutvalget Klæbu kommune Møtedato/tid : Tirsdag 13. juni 2006 kl 16.00 Møtested/lokaler : Klæbu rådhus, møterom 241 Deltagere : Jomar Aftret,

Detaljer

Selskapskontroll Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland Innlandet Revisjon IKS Rapport 1-2015 2015-227/KL Selskapskontroll Hadeland FORORD Denne rapporten er et resultat av prosjekt med formål

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU

Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU Interne rutinebeskrivelser - Forvaltning av statens eierinteresser i aksjeselskaper ved NTNU 1. Reglement og retningslinjer NTNUs interne rutinebeskrivelser for forvaltning av statens eierinteresser i

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015.

HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. HATTFJELLDAL KOMMUNES EIERSTRATEGI OVERFOR HAG VEKST AS 24.06.2015. 1 1. Innledning... 2 2. Hattfjelldal Kommune skal være en aktiv eier... 3 3. Hattfjelldal Kommune skal være en tydelig eier... 4 4. Hattfjelldal

Detaljer

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS.

Saksframlegg. Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med Holtålen kommune om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS. Tilbud om kjøp av A-aksjer i TrønderEnergi AS Arkivsaksnr.: 10/27762 Saksframlegg ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune går ikke i en dialog med

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 2261/15 Arkivsaksnr.: 15/518-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren LILLEHAMMER KUNNSKAPSPARK AS - GARANTI Vedlegg: 1. Referat fra eiermøte 2. Avtale om nytt selskap 3. Protokoll fra

Detaljer

SELSKAPSKONTROLL LEVA-FRO AS FROSTA KOMMUNE

SELSKAPSKONTROLL LEVA-FRO AS FROSTA KOMMUNE SELSKAPSKONTROLL LEVA-FRO AS FROSTA KOMMUNE 05.09.2013 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Frosta kommune i perioden april til september

Detaljer

Kontrollutvalget Vang kommune

Kontrollutvalget Vang kommune Saksbeh: Finn Helge Lyster Tlf : 92018558 Ref :2014-006-FHL Sted og dato: Fagernes 17.11.2014 Til Møte nr 06/2014 Sak 013/ 2014 INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Mandag 8.12 kl. 09.00 i møterom Helin

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: MANDAG 26. MAI 2008 TID: KL. 10:00 STED: LEVANGER RÅDHUS, MØTEROM 1068 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland

Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland Selskapskontroll Etterlevelse av felles eierskapspolitikk på Hadeland Innlandet Revisjon IKS Rapport 1-2015 2015-227/KL FORORD Denne rapporten er et resultat av prosjekt med formål å evaluere etterlevelsen

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA

LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Arkivsaksnr.: 12/1832-3 Arkivnr.: Saksbehandler: Prosjektleder, Dæhlen Ole LUNNER KOMMUNES DELTAKELSE I UTBYGGING AV NÆRINGSTOMTER OG ERVERV AV NÆRINGSAREALER PÅ HARESTUA Hjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68

SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. 68 Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I RINGSAKER KOMMUNE Tirsdag 11. juni 2013 holdt kontrollutvalget møte i administrasjonsbygget i Brumunddal fra kl. 0830 1510. Som medlemmer møtte: Svein Rømo, leder (RL)

Detaljer

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering

Ringerike kommune. Driftsformer. Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Driftsformer Kort gjennomgang av ulike driftsformer og aspekter knyttet til endring og etablering Karl Erik Steinbakk 21.Mars 2013 Disposisjon 4-delt gjennomgang av listen fra komiteens formålsbeskrivelse

Detaljer

KARMØY KONTROLLUTVALG

KARMØY KONTROLLUTVALG KARMØY KONTROLLUTVALG PROTOKOLL Onsdag 9. februar 2011 ble det avholdt møte i Karmøy kontrollutvalg under ledelse av utvalgets leder Trygve Hagland. MØTESTED: Karmøy Rådhus, møterom 309 MØTESTART/MØTESLUTT:

Detaljer

Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS

Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS Organisasjonsnummer 981 357 809 Behandlet av kommunestyret i Berlevåg den, Behandlet av kommunestyret i Tana den, Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets formål...

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Røyrvik kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Røyrvik kommune Behandlet i kontrollutvalget den 9.9.2008, sak 19/08 Vedtatt av kommunestyret den 20.11.2008-2008, sak 78/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11

Detaljer

MIDTRE NAMDAL VEKST AS

MIDTRE NAMDAL VEKST AS SELSKAPSKONTROLL MIDTRE NAMDAL VEKST AS FLATANGER KOMMUNE DESEMBER 2013 FORORD Denne selskapskontrollen er gjennomført av KomRev Trøndelag IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Flatanger kommune i perioden

Detaljer

Omdanning av andelslag til aksjeselskap

Omdanning av andelslag til aksjeselskap Omdanning av andelslag til aksjeselskap Bindende forhåndsuttalelser Publisert: 14.12.2012 Avgitt: 28.08.2012 (ulovfestet rett) Skattedirektoratet la til grunn at andelshaverne hadde nødvendig eiendomsrett

Detaljer

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste

Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Vedtekter Versjon 3.0 18.09.2013 INNHOLD Kapittel I. Selskapsinformasjon... 2 1.1. Selskapets navn... 2 1.2. Deltakere i selskapet... 2 1.3. Selskapets hovedkontor... 2

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL EIERSKAPSKONTROLL. Meldal Miljøanlegg AS og Meldal Næringssenter AS. Meldal kommune

RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL EIERSKAPSKONTROLL. Meldal Miljøanlegg AS og Meldal Næringssenter AS. Meldal kommune RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL EIERSKAPSKONTROLL Meldal Miljøanlegg AS og Meldal Næringssenter AS Meldal kommune Desember 2012 2 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av Meldal kommunes

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo.

Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena. Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo. Temadag om kommunalt eierskap 10. mars 2010 Briskeby arena Rådgiver og partner Jan Lunder Agendum AS Myndighet, interessenter, krise og fokus 8. september 2008 Høgskolen i Oslo Advokat og partner Vibeke

Detaljer

EIERSKAPSFORVALTNING

EIERSKAPSFORVALTNING SELSKAPSKONTROLL: EIERSKAPSFORVALTNING SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2011 - Revisjon Midt-Norge IKS - 1 - Revisjon Midt-Norge IKS - 2 Forord Denne selskapskontrollen er gjennomført på oppdrag av

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll i Balestrand kommune 2012-2015 1. Verkeområde, omfang Selskapskontroll i medhald av kommunelova sin 77 nr. 5 og 80 skal utøvast i selskap m.m. der Balestrand

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015

Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699. Formannskapet 18.05.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/1699 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 18.05.2015 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN 12.05.2015. Forslag til vedtak:

Detaljer

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011

Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 48/11 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 10/6249 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 17.10.2011 48/11 SAK: AKSJONÆRAVTALE - PAPIRBREDDEN EIENDOM

Detaljer

SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund

SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund Hva behandles i veilederen? NIFs regelverk for idrettslag som samarbeider med private/kommersielle aktører om avvikling

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OPPFØLGINGSRAPPORT OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I BODØ KOMMUNE 2007 FORORD Med bakgrunn i resultatene som framkom av forvaltningsrevisjonsrapport om offentlige anskaffelser 2006

Detaljer