Så kom livet tilbake

Transkript

1 Årgang 8 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G S E P T E M B E R Av innholdet: Forsuringsstatus Resultater fra overvåkningen av sur nedbør. side 3 Svovel- og nitrogenutslipp Svovelutslippene går ned, og nitrogenutslippene opp. side 4 Mye fisk i Birkenes Rapport fra en kommune med stor kalkingsaktivitet. side 5 Flott tilbud i Kristiansand Kalking og godt samarbeid har gitt meget gode resultater. side 6 Venter på kalkmidler Det er fremdeles mange vann som venter på ledige kalkingsmidler. side 8 Mannen bak Naturens tålegrenser Møt en nestor innen sur-nedbørproblematikken. side 10 Nå er det like bra som før Møt en pensjonist som vet å verdsette det fisketilbudet som er gjenskapt etter kalking. side 12 Doktorgrad på endringer i Sørlandsvann Klimaendringer og salt nedbør gir økt behov for kalking. side 15 Så kom livet tilbake Levende elv død elv og levende elv igjen. Det finnes mennesker som har opplevd alle tre tilstandene for ett og samme vassdrag. Det er selvopplevd, og de husker det godt. Det er i dag mange som kan nyte godt av de fine fiskemulighetene som kalkingene har gjenskapt. Men det er en gruppe mennesker som forstålig nok har et spesielt forhold til dette. Det er de som var ivrige med fiskestanga i barnedagene, for så i voksen alder å oppleve at deres elv døde bort. Når så fisken igjen spretter i elva, og man som pensjonist har tid til å nyte fiskelivets gleder, blir forholdet helt spesielt. Mer enn de fleste andre vet disse verdien av å få livet tilbake til et dødt vassdrag. Vi har møtt én av dem.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, TEFA/TEFT. Tlf Opplag: Trykk: Dyring trykk as, Skien. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Boks 64, 2031 Nannestad. Tlf Fax hbp@njff.no Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Isommer har jeg fått anledning til å besøke en rekke steder som har slitt med problemene fra sur nedbør, og opplevd effektene kalkingen har hatt på vassdragene. Alle stedene, fra Solør i nord-øst til Lygna i sør-vest, møtte jeg folk fulle av iver og glede over hva kalkingene har gjenskapt av liv. Man må være tilstede for å sanse hva som skjer i et lokalsamfunn når fisken igjen spretter i tidligere døde vassdrag, og det blir meningsfylt å prøve fiskelykken. Ikke bare fiskere er fornøyde, også folk på campingplasser, nærbutikker, bensinstasjoner mm. er glade og fornøyde når vassdragene trekker folk. Å møte en så unison positivitet må være en fin pådriver og inspirasjonskilde for alle som er engasjert i sur-nedbør-problemet. For selv om man nå er inne i et meget godt spor når det gjelder å få ned de forsurende stoffene, viser siste rapport fra forsuringsovervåkingen at det fremdeles er mye som gjenstår, særlig for nitrogenutslippene. I dette nummeret har vi møtt en som har jobbet med sur-nedbørproblemet på heltid siden før årsakssammenhengen ble kjent. Han forteller at på 70-tallet kom det kraftige medieutspill fra et forskningsmiljø som betvilte at langtransportert forurensing kunne forårsake fiskedød, og alle andre forskeres konklusjoner. Debatten holdt på å gjøre meget stor skade, fordi det største sur-nedbør-prosjektet her til lands nesten ble stoppet. I sommer har vi igjen sett tilløp til det samme. Fra en forsker kom det et svært kontroversielt utspill om at nitrogen er gjødsel og at de positive effektene av sur nedbør derfor er større enn de negative. Personlig synes jeg det er uhyre skuffende å registere at en forsker kan uttrykke seg så til de grader sneversynt, og derigjennom skape store problemer for alle som jobber for å få ned nitrogenutslippene. Uten reduserte nitrogenmengder, blir vi aldri kvitt surnedbør-problemet. Skog er mer enn trær. Selv om man per i dag evt. skulle ha registrert en tilvekstøkning på trær som kanskje kan tilskrives langtransportert luftforurensing, så kan det være andre negative effekter, selv på gran, som foreløpig ikke er oppdaget. Det gjenstår også å undersøke ca arter før man kan fastslå om sur nedbør er bra for skogen som et økosystem. Påstanden står forøvrig også i skarp kontrast til en rekke andre forskningsmiljøer, både i inn- og utland. Det må da kunne gå an å få medienes søkelys på klima-problemene uten at fokus må bort fra sur-nedbørproblemene. Resultatene av forsuringen er langvarige. Selv om det gradvis blir mindre surhet i nedbøren, er det fremdeles svært mange vann som ønskes kalket. Prognoser fra klimaforskningen tyder også på økt kalkbehov. Vi har i dette nummeret sett nærmere på et par vassdrag som nå ønskes kalket.

3 ph-status nr Forsuringsstatus i 2001: En samlet gjennomgang av overvåkingen av sur nedbør i Norge viser fortsatt positive resultater. Men det viser også at det går sent. Utslippene av svoveldioksyd i Europa er redusert med omlag 59 % fra 1980 til Det er tre prosent forbedring fra året før. Utslippene av både nitrogenoksider og ammoniakk økte fram til 1990, men har avtatt i perioden 1990 til -99, med henholdsvis ca. 23 og 16 %. Tilsvarende tall for året før var 20 og 14 %. Endringene av svovel- og nitrogenkomponeneter i luft og nedbør er i samsvar med de rapporterte endringer i utslipp i Europa. I perioden 1980 til 2001 har den gjennomsnittlige konsentrasjonen av sulfat i nedbøren på fastlandsstasjonene avtatt med %. Endringene i nitrogenkomponentene i nedbøren er ikke så markante. Vannkjemi Nedgangen i sulfatdeposisjonene har medført en nedgang i svovelinnholdet i elver og innsjøer på % fra Fjoråret viser de laveste sulfatnivåene i vann som er registrert så langt innen overvåkningen. I 2001 finner vi de høyeste verdiene av ANC og de laveste verdiene av uorganisk ( giftig ) aluminium som er registrert i overvåkingen. Forbedringene er mest markert på Sørlandet og noe mindre markert på Vest- og Østlandet. Nitrat viser ingen tydelige nedadgående trender. Økningen i organisk karbon (TOC) som ble registret gjennom en del år på 90-tallet, har flatet ut eller avtatt. Dyreliv i vann Bunndyr- og krepsdyrfaunaen indikerer at forsuringssituasjonen fortsatt er alvorlig i sørlige deler av Østlandet, på Sørlandet og Vestlandet (moderat - meget sterkt forsuringsskadet). I nordlige områder av Østlandet og Fjellområdene i Sør-Norge er de fleste områdene moderat til lite skadet, selv om noen er markert skadet. Endringene er små, og det er ikke grunnlag for å konkludere med en generell forbedring. For enkeltlokaliteter med eldre data, er det imidlertid indikasjoner på endringer i positiv retning. En positiv utvikling med reetablering av forsuringssensitive arter i siste del av perioden er først og fremst registrert for fjellregionen i Sør- Norge og Sørlandet. Forsuringen har forårsaket rundt tapte og skadede fiskebestander. Undersøkelsene viser en positiv utvikling i flere regioner, men fiskebestandene i enkelte lokaliteter på Sør- og Vestlandet har hatt en negativ utvikling. Forsuringssituasjonen for fisk er derfor fortsatt alvorlig i de mest utsatte områdene. Jord og jordvann Jordprøver viser noe forskjellig utvikling. I jord minker Ca-konsentrasjonen mens vannløslig sulfat øker. Samtidig øker også basemetningen og ph i de øvre, organiske lag i jorda. Skog Trærnes kronetilstand har vært rimelig stabil de siste årene. Kronetilstanden er betingen av en rekke faktorer og ulike stresspåvirkninger, slik som aldring, sjukdommer, vekstbetingelser og klimastress. Tilførsler av luftforureniningen kan komme i tillegg eller i samspill med disse faktorene. Resultatene tyder på at skogøkosystemet er stabilt. Planter og dyr på land Undersøkelser av markvegetasjonen tyder på at endringer i karplantenes sammensetning kan skyldes effekter av lang tids forurensingsbelastning. Registreringer av lav (epifyttisk) på stammer av bjørk viser en klar sammenheng mellom lavenes forekomst og skadestatus og registrerte forurensningsbelastninger i nedbøren. Det er registrert noe forbedring i disse parameterne ved gjenkartlegging etter 5 og 10 år. Det er registrert en kraftig økning av algeveksten på trestammer i deler av Rogaland. Overvåkingen av rovfugl (kongørn og jaktfalk) i TOV-områdene viser god produksjon også i de forurensede områdene i Sør-Norge. For spurvefugl er det ingen tegn til vesentlige endringer, men svarthvit fluesnapper har tidligere år vist noe lavere klekkesuksess i de sørligste områdene. Stoffet er hentet fra: Statlig program for forurensingsovervåking. Rapp. 850/02. TA 1887/ 2002.

4 4 ph-status nr Svovelutslippene er mer enn halverte De norske utslippene av svoveldioksid (SO 2 ) er mer enn halverte siden I 2001 gikk utslippene ned med 3 prosent sammenlignet med Mesteparten av nedgangen siste år skyldes konjunktursvingninger og ikke direkte miljøtiltak, og utslippene kan derfor komme til å øke igjen fremover. Spesielt stor var nedgangen fra produksjon av ferrolegeringer. Mest utslipp fra industrien Industrien alene var i 2000 ansvarlig for nesten 80 prosent av utslippene. Bare en seksdel av industriens utslipp skyldtes forbrenning, mens resten skyldtes ulike industriprosesser. Innenriks sjøfart sto samme året for 11 prosent av utslippene, veitrafikk 3 prosent. Boligoppvarming sto for om lag 2 prosent av utslippene, mens andre kilder sto for de resterende 6 prosent. Utenriks sjøfart ikke med i tallene Utslipp fra utenriks luftfart og sjøfart er ikke inkludert i Gøteborg-protokollen. Utenriks luftfart gir små SO 2 -utslipp. Salg av bunkers til utenriks sjøfart bidro derimot i 2001 til et SO 2 - utslipp på om lag tonn, tilsvarende halvparten av de nasjonale utslippene. Deler av dette utslippet skjer imidlertid utenfor norske farvann. På god vei I Gøteborgprotokoll har Norge forpliktet seg til et utslippstak for SO 2. Utslippene må reduseres med ytterligere 13 prosent, dvs tonn før målet om å slippe ut mindre enn tonn innen år 2010 er nådd. Nitrogenutslippene stiger igjen Etter en nedgang i 2000 på 7 prosent, stiger igjen utslippene av nitrogenoksider (NOx). Økningen i 2001 var på 1 prosent. Utslippene må reduseres betydelig innen 2010 hvis Norge skal overholde forpliktelsene i Gøteborg-protokollen. Økningen i fjor er en følge av økt forbrenning av olje og gass. Mindre utslipp fra veitrafikk Utslippene av NOX fra veitrafikk gikk ned med 1 prosent fra 2000 til 2001 til tross for at folk kjører mer bil enn noensinne. Men siden andelen biler med katalysator fortsatt er økende, synker utslippene av NOX. Utslippene fra dieselbiler øker derimot, dette gjelder både personbiler og lastebiler. Sjøfart bidrar mest til NOX Innenriks sjøfart og fiske utgjorde 40 prosent av NOX -utslippene i Norge i Veitrafikk og oljeog gassvirksomheten står hver for omtrent 20 prosent. Resten av utslippene skyldes for det meste prosesser og forbrenning innen industrien. Under 1 prosent av utslippene skyldes boligoppvarming. Utenriks sjøfart og luftfart er holdt utenom disse tallene, siden disse ikke omfattes av internasjonale miljøforpliktelser. Utslippene må ned 31 prosent I Gøteborgprotokoll har Norge forpliktet seg til utslippstak for NOX. Utslippene må reduseres med ytterligere 31 prosent i forhold til 2001-nivået, dvs. med tonn før målet om å slippe ut mindre enn tonn er nådd. Stoffet er hentet fra: agassn.

5 ph-status nr Mye fisk på gang i Birkenes kommune ROAR FLATLAND, TEFA Birkenes kommune er en stor kommune på Sørlandet, med både lakseelv og mange småvann som kalkes og kultiveres. Fiske og fisking er en viktig ressurs for kommunen både næringsmessig og miljømessig. Det satses aktivt fra mange hold for å legge forholdene best mulig til rette for fisken, med kalking og fiskekultivering. Kommunen og fiskelagene har et godt samarbeid innen dette området. Anne Mette Hope jobber som miljøvernrådgiver i kommunen og har kalkingsprosjekter og fiskekultivering som viktige arbeidsoppgaver. Hope er utdannet fiskebiolog og har også stor interesse av dette arbeidsområdet. For kommunen er det et viktig anliggende å få laksen tilbake i Tovdalselva. Kommunen har prioritert Tovdalselva og nærområdene som et viktig område innen naturtypekartleggingen som er i gang. Utsetting av øyerogn i Tovdalsvassdraget våren Foto: Roar Flatland. Stor lokal kalkingsaktivitet Totalt er det ti aktive fiskelag i kommunen. I 2002 er det fordelt ca kroner til lokale kalkingsprosjekt som fiskelagene har ansvar for i kommunen. Anne Mette Hope mener det går stort sett greit med fordeling av midlene til lokale kalkingsprosjekt. Fiskelagene sender inn søknad til kommunen. Miljøvernrådgiveren foretar en fordeling av midlene som er tilgjengelig. Innlandsfiskenemda har anledning til å uttale seg om prioriteringen av midlene. Til slutt blir det tatt opp i et politisk utvalg som fastsetter den endelige fordelingen av kalkingsmidlene. Foreløpig er det nok penger til fordeling til eksisterende prosjekt, men det er interesse for noen nye kalkingsprosjekter. Miljøvernrådgiver Anne Mette Hope er fornøyd med det som er blitt gjort på lokalplanet. Hun savner kanskje en større grad av evaluering/oppfølging av de tiltakene som er iverksatt. Hvordan går det egentlig med fisken i de mange og vann og vassdrag som har blitt kalket er problemstillinger hun gjerne vil gripe mer fatt i. Fiskekultivering En har også brukt litt av den lokale kalkingspotten til innkjøp av garn til prøvefiske. Dette lånes ut til fiskelagene ved behov. Overbefolkning kan fort bli et problem i mange fiskevann. Anne Mette Hope mener det klart er grunnlag for å sette sterkere søkelys på fiskekultiveringstiltak i sammenheng med kalkingsinnsatsen. En bør nøye vurdere behovet for kalking i forhold til hva fiskevannene produserer av fisk i dag. Ved prøvefiske kan en finne ut hvordan tilstanden er i vannene med tanke Miljøvernrådgiver i Birknes kommune, Anne Mette Hope. på hvilke arter som finnes, størrelse, er det lite/ mye fisk og hvordan mattilgangen er. På bakgrunn av dette kan en gjøre seg opp en formening om hvordan fiskeressursen bør forvaltes. Laksen kommer Det blir brukt store ressurser for å få laksen tilbake til Tovdalselva. Fortsatt har laksen problem med å komme forbi Boenfossen, og det arbeides med terskler/trapper. I en treårsperiode har en lagt ut stadig mer øyerogn, i år ca En tror at en stor andel av laksen som klekkes og vokser opp skal vandre tilbake til elva. Håpet er at en nå er over forsøksstadiet og har kommet inn i produksjonsfasen. Hittil har en ikke oppnådd store fangster, men man var forberedt på at det kunne ta litt tid. Vannkvaliteten holder nå bra mål i store deler av den anadrome strekningen av vassdraget, mens Uldalsåna fortsatt har ujevn vannkvalitet. Her vil en flytte en kalkdoser lengre ned i vassdrager slik at det skal hjelpe bedre på den lakseførende delen av elva. Miljøvernrådgiver Anne Mette Hope håper det kan bli et framtidig godt laksefiske i elva. Utfordringen i framtiden vil være den næringsmessige delen av et framtidig laksefiske, avslutter Anne Mette Hope.

6 6 ph-status nr Glimrende samarbeid ga glimrende resultat Godt samarbeidsmiljø og kalking har gitt Kristiansandere og andre et særdeles godt fiske i Bymarka. Resultatene av kalkingen lot ikke vente på seg. Allerede tre år etter kalking og fiskeutsetting ble det tatt mye ørret, den største på 650 gram forteller Erling Sandø. Nå har vi prøvefisket hvert år siden vannet ble kalket i 1995, og de enormt gode resultatene har holdt seg hele tiden, sier han. Største fisken som er tatt hittil er helt oppunder kiloen. Årets prøvefiske ga 29 ørreter, der nesten annenhver fisk var mellom 35 og 44 cm stor. Det er ikke rart vi er stolte av dette prosjektet, som er nok et ettertrykkelig bevis på at kalking nytter, sier Sandø. Erling Sandø representerer Lonane fiskelag, og er leder for dette fellesprosjektet. De andre aktørene er Kristiansand jeger- og fiskerforening (KJFF) og Kristiansand kommune. Vi står og skuer utover Homevann. Et praktfullt vann, fullt av odder, viker og holmer, og med nyanlagt fiskesti rundt vannet. Sammen med oss er Trygve Helleren, som har rollen som koordinator mellom aktørene og Per Grønberg som er formann i fiskeutvalget i KJFF. Fra venstre: Erling Sandø, Per Grønberg og Trygve Helleren ved Homevann. De er meget godt fornøyde med resultatene etter kalkingen og fiskekultiveringen. Forsuringen Homevann var rammet av forsuringsdøden, og det hadde lenge vært arbeidet med å få vannet kalket. Det ble ikke prioritetert fra Fylkesmannen, fordi det ikke lengre fantes restbestander av fisk, forklarer Sandø. Men det drenerer til Otra, og ble etterhvert kalket for å sikre god vannkvalitet for oppvandrende laks i Otra. Før kalking var ph i Homevann nede på omkring 4,8. Nå ligger den på jevnt over 6, sier han videre. Fra 50-tallet var Sørlandet det mørke fastland når det gjaldt ørret og laks, tilføyer Per Grønberg. I tiden før var det jo et eldorado. Forsuringen var en økologisk katastrofe, slår han fast. Mange interesserte Lonane grunneierlag ble raskt etablert før kalkingen. KJFF hadde god erfaring med kalkingsarbeidet og fiskekortsalget. Kristiansand kommune er dels grunneier selv, og hadde fått delegert kalkingsansvaret for lokale kalkingsprosjekter fra Fylkesmannen, som en del av en forsøksordning. Andre deltagere var Tveit fiskelag, Velforeninger samt enkeltgrunneiere og noen andre aktører. Det var en veldig interesse for prosjektet. Sammen dannet de en prosjektgruppe, som jobbet med å kalke og omorganisere hele fisketilbudet rundt Kristiansand. Fiskekort for Stor-Kristiansand Nå har de etablert et stort felles fiskekortområde. Femogtredve vann inngår i dette området, noe som gir svært lettvinte og gode muligheter til å fiske i distriktet. Tidligere var det 5 små fiskekort, i tillegg til at flere vann var uten fiskekortordning. De som ønsker kan også fiske fra båt, ja de kan til og med låne båt, sier Sandø. Mange vann trenger kalk Lonane Fiskelag kalker også Sjeddvann. Lonane får kalket vann gjennom tilløpet. KJFF kalker flere av vannene innen det felles fiskekortområdet, og Tveit Fiskelag foretar kalking i området. Sandø forteller at bortimot alle vannene i distriktet, bortsett fra de i Randesund, er sure og kalkes. Unikt tilbud Det er riktig moro at vi nå er tilbake igjen, eller neste tilbake, sier Grønberg. Nå kan vi jo fiske like utenfor stuedøra. Du kan stå i Kris-

7 ph-status nr Tre år etter kalking og fiskeutsetting ble det tatt 49 aurer under et prøvefiske i Homevann. Foto: Lonane fiskelag. tiansand sentrum å se til vannene, som ligger midt i byens fineste turområde. Det er mange turgåere i området, og når vi kalker møter vi mange av dem. De er positive til kalkingen alle sammen, sier Grønberg, selv om de ikke fisker. Det er jo helt unaturlig med døde vann rundt her, uansett om de fisker eller ikke, understreker han. Det er et viktig element i seg selv at også de som går tur i området får se fisk som hopper, og at det igjen er liv i vannet. Trygve Helleren forteller at de har solgt fiskekort for over kroner per år, men at det har gått ned de siste årene. Det skyldes nok at folk rundt her har fått en bedre fisketilbud de siste årene, med stadig flere aktuelle vann å velge mellom, sier han. Det betyr jo mindre inntekter for oss. Men nettopp det å skape et godt fisketilbud til befolkningen er jo hensikten med det vi driver med. Han understreker også at inntektene fra fiskekortsalget fordeles mellom aktørene etter en fast fordelingsnøkkel, og at dette igjen brukes til å kjøpe settefisk og drive annet kultiverings- og tilretteleggingsarbeid i vannene. Dette unike tilbudet som finnes like utenfor byen, er det nok ikke alle som er klar over enda, sier Helleren. Vi planlegger å jobbe litt mer med å informere om hvilket fantastiske tilbud allmennheten nå har fått, sier han avsluttningsvis. Skarp diskusjon i media om sur nedbør er bra eller dårlig for skogen På ettersommeren var det overskrifter i media som: Sur nedbør bra for skogen, Ser ikke Skogforsk skogen for bare trær, Hårreisende konklusjoner om sur nedbør osv. Bakgrunnen var en uttalelse fra Svein Solberg ved Skogforsk (Norsk institutt for Skogforskning) om at sur nedbør skulle ha gitt en økt skogtilvekst på 25 %, og at de positive effektene av sur nedbør derfor er større enn de negative. Sur nedbør er en trussel mot det biologiske mangfoldet i skogen, sier Arnodd Håpnes fra WWF. Han er rystet over uttalelser som antyder det motsatte. Nå bør naturvernere tenke seg litt om, sier forsker Svein Solberg iflg. nettstedet forskning.no. Poenget til Solberg er at sur nedbør fører med seg nitrogen, som gjødsler trærne. De glemmer totalt det økologiske og biologiske mangfoldet, skog er mer enn tømmer! utbryter Håpnes, og viser til at det finnes ulike arter i skog. Det har Håpnes litt rett i. Det kan tenkes at det finnes andre negative effekter, vi har først og fremst undersøkt trærne. Men vi undersøker jo bunnvegetasjonen også, og alt ser ganske normalt og stabilt ut for oss, sier Solberg til forskning.no. Ved Norsk institutt for skogforskning er man skeptisk til en amerikansk forskningsrapport, som sier at sur nedbør er farligere for skogen enn man har trodd til nå. Resultatene er heller ikke i samsvar med det forskere fra NIJOS og NINA har funnet. Odd Eilertsen ved NIJOS sier seg enig med Håpnes i at det er unyansert å si at sur nedbør er bra for skogen. Karplanter i granskog, særlig på noe næringsrik grunn har avtatt i mengde og antall i de sørlige delene av landet, noe som kan relateres til langvarig jordforsuring og tilførsler av langtransporterte luftforurensinger, heter det i rapporten (NIJOS rapp. 08/01). Ifølge forskning.no mener Solberg at miljøvernere må se at det finnes andre trusselbilder som har kommet i skyggen av sur nedbør altfor lenge. Vi må få diskusjonen om skogskader over på riktig spor, og det sporet heter klimaendringer. Det er trusler som konkurrerer om oppmerksomheten. Om vi fortsetter å snakke om sur nedbør, og bruker penger på dette, så hjelper det kanskje ingenting. Isteden burde vi bruke penger på klimaendringspolitikken, sier Solberg til forskning.no. Vi mener at det ene ikke må utelukke det andre, sier Håpnes. Og folk må ikke tro at sur nedbør er bra. Det er negativt for de aller fleste arter i skog, sier Håpnes videre. Stoffet er hentet fra: Aftenposten 30. og 31.07, forskning.no og

8 8 ph-status nr Venter på ledige kalkingsmidler Årlig kalking av alle landets sure vassdrag er tidligere beregnet å koste ca. 300 millioner kr. Det kalkes for omkring 100 millioner kr. i året Selv om surheten i nedbøren går ned, er det likevel betydelige arealer igjen med behov for kalk. Både NJFF og TEFA/TEFT har i lengre tid arbeidet for å få stabile kalkingsbudsjetter fra Stortinget. Både for å skape forutsigbarhet og stabilitet på igangsatte kalkingsprosjekter, og for at det skal være mulig å planlegge nykalkinger i vassdrag som det tidligere ikke har vært økonomi til å starte opp. ph-status har sett litt nærmere på et par vassdrag som det er sterke ønsker om å få kalket. Kalking av Flisaelva Åsnes JFF arbeider aktivt for å få to kalkdoserere til Flisaelva. Virgil Rundberget er leder av foreningen, og Syver Dybendal er leder av fiskeutvalget. De forteller til ph-status at mye av tilrenningen til Flisaelva underveis har god vannkvalitet, men at Haråa og Ulvåa er for sure. De to elvene møtes øverst i Flisaelva, og står for en meget stor andel av vannmassene. Dermed skapes en vari- Virgil Rundberget og Syver Dybendal venter på ledige midler til å kalke Flisaelva. erende og til tider altfor dårlig vannkvalitet i mesteparten av elva. Jeg antar at forsuringsproblemet forsterkes hos oss, pga. de omfattende myrgrøftingene, sier Syver Dybendal. Det kommer mye surt, humusrikt vann fra de grøftede områdene, og de kommer som ekstra store flommer fordi magasineringsevnen er svekket, påpeker han. For bedre å få et faglig grunnlag til å vurdere kalkingsbehovet, har foreningen engasjert Høgskolen i Hedmark. Etter en kartlegging av vassdraget konkluderes det i en rapport med at kalking av Ulvåa og Halsjøen er viktig for å øke ph-nivået i hele vassdraget. Selv ved utløpet til Glomma, har Flisaelva en ph-verdi som ikke er tilfredsstillende, står det i rapporten. Utgiftene til undersøkelsen har foreningen betalt selv, men håper å få tilbake noe av det. I Flisavassdraget (Elverum, Våler, Trysil og Åsnes) er det meste klart, bortsett fra en stabil vannkvalitet. Mangler stabil vannkvalitet Nå mangler bare en stabil og god vannkvalitet, sier Dybendal. Gjennom Aksjon Vannmiljø er elva påkostet 4 millioner kroner. Deriblant har vi sikret fiskens frie ferdsel, forbi alle gamle fløtningsdammer og andre barrierer, og vi har tilbakeført skjul og standplasser i elva slik det var før utrensingen i tømmerfløtingens tid. Vi har også laftet og satt ut gapahuker som fiskere og andre kan bruke, sier han. Fiskekortordning er også etablert. Elva inngår i det felles fiskekortet som Åsnes JFF har med Hof Østre Jakt- og Fiskeforening. Etter kalking forventer vi at langt flere gyte- og oppvekstområder vil fungere. Det vil bli flere næringsdyr for fisken, og jeg er sikker på at Flisaelva igjen vil bli ei veldig god fiskeelv, sier Dybendal. Han forteller at Flisaelva tidligere var en av de beste fiskeelvene, og at det også vandret opp mye stor fisk fra Glomma. Litt ørret og harr finnes i elva enda. Så vi har stedegne stammer, og jeg tror vi raskt kan forvente oss gode resultater. Hvis vi får kalket Flisaelva, vil også ringvirkningene bli store påpeker både Rundberget og Dybendal. De viser til at omtrent hele Solør-Odal sokner til Flisavassdraget, og at ca innbyggere da vil få et tilbud om forbedrede fiskemuligheter. I tillegg til næringsliv og turisme. Langs elva er det i dag 3-4 campingplasser. Men potensialet er mye større, påpeker de begge, og viser til at svenskene har kommet mye lengre, bare noen ti-talls km unna. Nå setter de sin lit til at det snart blir ledige kalkingsmidler, og forsøker å få kalkingsprosjektet inn som en del av den svensk-norske kalkingssamarbeidet. Red.

9 ph-status nr Stort behov for kalk i Nidelva Dersom Nidelva skal få tilbake en levedyktig laksebestand av samme størrelsesorden som den en gang hadde, må det settes inn flere typer tiltak. Ett av de viktigste tiltakene å gripe fatt i er at vannkvaliteten må forbedres, sier Kjetel Vidar Kittelsen formann i elveeierlaget i nedre del av Nidelva - eller Arendalsvassdraget. Nedre Nidelv Elveeierlag har flere ganger påpekt at det snarest må gjøres konkrete tiltak for å reetablere laksen i Nidelva. Det legges vekt på at vassdraget må kalkes opp til en akseptabel vannkvalitet. Dette er av stor betydning for å ha gode gyte- og oppvekstvilkår for laksen i elva. Kalking Innsjøene Nisser og Fyresvatn i øvre deler av vassdraget ble kalket for noen år siden. Nå er det behov for å kalke de nedre deler av vassdraget. Det er planer om å sette opp en kalkdoserer på Sigridnes i Åmli og en på Bøylefoss i Froland. Vannkvaliteten er fortsatt for ustabil til å sikre overlevelse av laksunger og smolt uten at disse kalkdoserne blir satt i drift. Den totale kalkingskostnaden for vassdraget vil variere mellom 2,1 og 5,8 mill. kr. per år, avhengig av tiden som er gått etter innsjøkalking og om innsjøene rekalkes det aktuelle året eller ikke (Hindar m.fl.1999). Den totale kostnaden i en 20-årsperiode (fra og med år 2000) er beregnet til 60 mill. kr. Styringsgruppa for kalking av Arendalsvassdraget, som representerer kommunene langs vassdraget og elveeierlagene, sendte i 2001 søknad til DN om igangsetting av det anbefalte kalkingsprosjektet. DN uttaler at det ikke er økonomisk mulig å sette i gang et så omfattende prosjekt på eksisterende budsjett i Styringsgruppa vil fortsatt stå på for å få midler til kalking av vassdraget og opprettholder søknaden for Kommunenes og rettighetshavernes søknad om utvidelse av kalkingsprogrammet har stor betydning for hele distriktet, sier Kittelsen. Vi kan sammenligne dette med å løpe 100 meter. Vi kan ikke stoppe når vi har kommet 90 meter av løpet, sier han. Det er allerede lagt ned store investeringer i elva som man ikke får effekt av hvis ikke vi fullfører. Formann i Nedre Nidelev elveeierlag, Kjetel Vidar Kittelsen, ønsker seg midler til kalking av Nidelva. Foto: Roar Flatland. Stor oppslutning Det er stor oppslutning blant grunneierne langs elva for å få fullkalket nedre del av Nidelva. På årsmøtet i elveeierlaget møtte over halvparten av grunneierne som har rettighet i elva, og det viser at det er stor interesse for dette prosjektet. Kommunene har sagt seg villige til å drifte kalkdoseringsanleggene og har allerede satt av midler på budsjettene til dette. Det er også etablert en prosjektgruppe som har som arbeidstittel "Reetablering av laks i Nidelva". Her er mange parter engasjert bl.a. Agder Energi, Fylkesmannen i Aust Agder, Direktoratet for naturforvaltning, kommunene og Nedre Nidelv Elveeierlag. Det arbeides med tiltak for å bedre vilkårene for laksen i vassdraget. Samtidig med at vi gjennomfører tiltak og får kalkingen på plass er planen at vi om noen år kan fiske flere tonn med laks i Nidelva. Men en klar forutsetning er altså kalking. Dersom det blir blir penger nok til kalk, ønskes en kalkdoserer satt opp ved Sigridnes i Åmli. Foto: Dag Matzow. Nidelva var ei god lakseelv før forsuringen begynte å gjøre seg gjeldende rundt forrige århundreskifte slik det var i flere sørlandsvassdrag. I elver som Audna, Mandalselva, og etter hvert i Tovdalselva har kalking ført til at laksen etablerer seg på nytt og fangstene nærmer seg gamle høyder. Dette må vi også kunne få til i Nidelva, avslutter Kittelsen. Roar Flatland.

10 10 ph-status nr Møt mannen bak "naturens tålegrenser" Ingen som har fulgt sur-nedbør-problematikken har klart å overse Arne Henriksen. Han har vært overalt der sur nedbør diskuteres, og hans arbeid har vært brukt i de fleste diskusjoner. Selv etter over 40 års tjeneste som vitenskapsmann, er den pensjonerte forskeren fremdeles full av idéer og arbeidslyst. Dette omsettes i praktisk handling gjennom rådgivingstjenester ved sitt tidligere arbeidssted, Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Der inne på et kontor treffes han i dag også istedenfor å nyte sin frihet utendørs denne fine sommerdagen. Naturens tålegrenser "Naturens tålegrenser" er helt sentralt når man snakker om sur nedbør, og begrepet er i dag godt innarbeidet blant lek og lærd. Selv om det var svensken Jan Nilsson som tok initiativet til å bruke naturens belastningsskader som utgangspunkt, har Arne Henriksen vært en av hovedarkitektene bak det vitenskapelige arbeidet med naturens tålegrenser for forsuring av vann. Henriksen forteller at det ble satt i gang et eget program med dette temaet i 1988, i regi av Miljøverndepartementet (MD). Dermed startet arbeidet som har gitt, og fremdeles bidrar med sentrale opplysninger til FNs "Konvensjon for langtransporterte forurensninger". Konvensjonen organiserer forhandlinger og utarbeider protokoller for å redusere utslipp av bl. a svovel- og nitrogenforbindelser. Første gang man fikk politisk gjennomslag for å bruke tålegrenseprinsippet, som var vitenskapelig basert, var ved under- skrivingen av den andre svovelprotokollen (i 1994), forteller Henriksen videre. Dette ble sett på som et gjennombrudd. Prinsippet var også et bærende element i Gøteborgprotokollen (1999). Ved å bruke naturens tålegrenser som utgangspunkt, har man også modeller for å beregne effekter av ulike utslippsreduksjoner og kan lettere vurdere om og når man har nådd sine miljømål. I utgangspunktet ble tålegrenser beregnet for jord og vann mot svoveldeposisjoner. Senere er beregninger også gjort for nitrogen. Henriksen understreker at med naturens tålegrenser er verdiene satt slik at man skal ned til de gitte verdier, ikke tillate noen økning opp til grenseverdiene. Naturens tålegrenser er et godt eksempel på hvordan en kan koble kunnskapene om vannkjemiske endringer og biologisk respons til et forvaltningsmessig anvendbart redskap og ikke minst koblingen mellom forskning og politikk, forklarer Henriksen. Sterk motbør Arbeidet med sur nedbør og fiskedød har ikke vært lett. Det skyldes ikke bare de store vitenskapelige utfordringene. Midt på 70-tallet ble forklaringene på surnedbør-effektene hardt imøtegått, særlig fra ett forskningshold. Dr. philos Arne Henriksen på sitt kontor ved NIVA. Ja, det stemmer. En professor ved Geologisk institutt ved Universitetet i Oslo engasjerte seg sterkt i debatten, og var av en helt annen oppfatning enn oss, sier Henriksen. Han mente at den langtransporterte forurensingen utgjorde en så liten brøkdel av H+ionene, at det ikke kunne være av betydning. Han forklarte den gang fiskedød med bruksendringer av landskapet, dvs. nedlagte setrer, opphør av beitedyr osv. som ga en surere avrenning til vassdragene. Først gikk diskusjonen i fagmiljøene, men så begynte mediene snart å slå opp at det var en stor kontrovers i fagmiljøene, og debatten hardnet til. Dette kom i samme periode som det store forskningsprosjektet på sur nedbør, "Sur nedbørs virkning på skog og fisk" (SNSF), var i en veldig viktig fase. Både forskningsrådet og MD begynte da å bli engstelige for å fortsette et så stort prosjekt når fagmiljøene var så fundamentalt uenige. Saken havnet på Gro Harlem Brundtlands bord, som den gang var miljøvernminister. Hennes rådgiver, Lars Walløe, samlet alt tilgjengelig materiell før han konkluderte overfor henne med at det var nok oss som hadde rett, minnes Henriksen. Grundige undersøkelser Mye av grunnlaget for sur-nedbørforskningen hentet han fra sitt "an-

11 ph-status nr dre hjem", forskningshytta ved Langtjern i Hallingdal. Der tilbragte han så mye tid, at han fikk sin faste seng. Alle andre flytter i ærbødighet fra den når Arne kom, sies det. Fra dette området finnes Norges lengste overvåkningsserie i vassdrag. Nettopp overvåking er ett av Henriksens viktigste arbeidsfelt. Han var arkitekten bak "1000-sjøers undersøkelsen" på 80-tallet. Denne beskrives av andre som den beste kartleggingen som har vært gjort. Undersøkelsen startet etter at SNSF-prosjektet ble sluttført, og man så behovet for en grundig landsdekkende kartlegging. SNSF-prosjektet bygde videre på feltdataene som fiskerikonsulent Einar Snekvik startet opp allerede i Til sammen utgjorde dette et godt overvåkingssystem. Henriksen ledet forøvrig den kjemiske delen av SNSF-prosjektet. Han er ellers kjent for å ha utviklet den såkalte Henriksen-modellen (SSWC-modellen), aluminiumsanalyser og var initiativtager for "Mobil-lab-NIVA". Det er et rullende laboratorium, som ble bygd for å ta presise aluminiumsmålinger mm. ute i felt, der fisken oppholdt seg. Problemet var at enkelte verdier endret seg på veien til analyselaboratoriet, slik at man ikke kunne måle de korrekte verdiene, forklarer han. Henriksen har ellers jobbet mye med ANC-verdier (vannets syrenøytraliserende kapasitet) samt å koble kjemianalysene til fisk og invertebrater. Han beskrives av sine kollegaer som sjeldent flink til å forenkle, samtidig som det blir faglig riktig. Viktige avtaler er nå på plass, og det blir stadig mindre surhet i nedbøren. Det må være svært tilfredsstillende å vite at arbeidet ditt er blitt brukt så aktivt for å komme dit vi er i dag. Sur nedbør er tross alt blitt betegnet som vår tids største miljøproblem sier jeg, i håp om å få Henriksen til å utdybe sine bragder litt. Han er nøye med å kredittere andre for sine bidrag, men egne prestasjoner holder han lavt. Ja, det har vært et takknemlig tema, sier han bare. Så blir det stille. Den eneste tausheten i vår ellers så engasjerende samtale. Så følger han opp med å rose de som er berørt av sur-nedbør-problemet for deres engasjement. Det er utrolig hvor mye lokale folk visste om dette problemet. Det er mye sunt skjønn. De turene jeg hadde på 70-tallet, for å se på omfanget av problemet, var svært nyttig sier han, og trekker spesielt frem kalkingsarbeidet til Hans Kalleberg fra Evje som interessant. Framtiden Positive nyheter er svært lette å "selge". Frykter du at budskapet "selges" for lett, i den betydningen at mange tror sur nedbør ikke lengre er noe problem i norsk natur? Ja, når selv Jens Stoltenberg i et TV-program nevnte sur nedbør som et løst problem, er det nok mange som tror det. Gjenhentingsprosessen har gått fortere enn vi forutså, noe som skyldes det tynne jordsmonnet i mange av de mest belastede områdene. Men mye gjenstår. Vi kan vel si at halvparten er løst, og halvparten er igjen. Med det reduksjonsnivået som det er lagt opp til, vil store deler av landet fortsatt få tilført mer sur nedbør enn tålegrensene, særlig i forhold til nitrogen. Det er derfor viktig at vi fremdeles holder temaet varmt. Den eneste måten å holde oversikt over effekter og utviklingstrekk, er å fortsette med god overvåkning slår Henriksen fast. Vi må litt innom "medisinen" for de syke vassdragene. På et generelt grunnlag, hvordan mener du det bør kalkes i tiden fremover? Kalking er et veldig lite inngrep, og jeg har aldri sett på kalking som noe problem, såfremt man bruker en fornuftig dosering, svarer han. Arne Henriksen viser til at man med kalking skaper en vannkvalitet omtrent som den var før forsuring. Men det er fortsatt et behov for å studere og optimalisere kalkingsteknikkene, legger han til. Henriksen beskriver kalking som et kosttilskudd til naturen, der naturen ikke har nok kalk. Han er heller ikke i tvil om at det vil være behov for å kalke i lang tid framover. Vi vil nok se en utflating, og kan ikke regne med så rask forbedring i forsuringssituasjonen i framtiden som vi hittil har hatt, legger han til. I den grad det er aktuelt med nykalkinger for å bedre forholdene for fisk, vil det være fornuftig å bruke de midlene som etterhvert frigis. Som en følge av vannkvalitetsforbedringer vil det jo bli behov for lavere kalkdoser i de vann og vassdrag som allerede kalkes, sier Henriksen. 100 millioner kroner er ikke mye penger til en så viktig sak. De får gjort dette veldig rimelig. Det er mye entusiasme og nyttig innsats lokalt, sier han ettertenksomt. Til tross for at han har mer enn 100 vitenskapelige publikasjoner, enda flere rapporter og levert en lang rekke bidrag til ulike seminarer, møter ol., hviler ikke 72-åringen på sine laurbær og godt er det! Naturens tålegrenser: Et mål for tilførsel av forurensinger som, utfra dagens viten, ikke fører til skadelige effekter på følsomme komponenter i økosystemet slik som reduserte fiskebestander/fiskedød og skogskader/skogsdød.

12 12 ph-status nr Like bra som i gamle dager! Levende elv, død elv og så igjen ei levende elv. ph-status har møtt en av de som har opplevd alle elvas faser, og som nå nyter dens tilstand til fulle. Andreas Vegge benytter sine glimrende fiskemuligheter, og fisker stort sett hver dag i sesongen, når været er egnet. ph-status utsendte møtte han langs Lygnas bredder en varm dag i begynnelsen av august (se forsidebildet). Hittil i sommer har jeg fått én laks, én svele og noen sjøaurer, forteller Vegge. Vannstanden er svært lav for tiden, og jeg forventer et bedre fiske etter noen regnværsdager, fortsetter han. Mindre enn ti minutter etter at han lot sin blå og svarte tubeflue gli gjennom vannet, var det en stor fisk som slo kraftig etter den. Men fisken satt ikke. Dette var nok en sjøaure, mente Vegge. Stor betydning Jeg ber Andreas Vegge fortelle litt om hvordan han opplevde elva før, og nå. Jeg minnes godt all spenningen vi hadde i guttedagene, fortelle han. Fiske var den gang en naturlig del av gårdsdrifta og var nok den mest lystbetonte, legger han til med et lurt glimt i øye. Det var veldig stas når vi var så store at vi kunne fiske laks og sjøaure. Laksen tjente vi penger på. Den ble solgt, og fraktet med buss til Farsund. Det var vanlig for oss å få laks i sesongen. Prisen synes vi var god den gangen. Mens sjøauren og auren fra vannene innpå heia ble spist. Vi fisket nok minst annenhver dag. Selvfisket fisk utgjorde en naturlig del av kostholdet den gang, forteller han. Det ble tatt en god del fisk. På 40-tallet husker jeg at de tok 70 laks på en kveld, bare i Presthølen. Andreas Vegge hadde tidligere fiskerett i Lygna. Nå er han 76 år, og har overlatt gårdsdriften til sin sønn. Så døde fisken Men så skjedde det noe med elva. Utover 50- og 60-tallet ble fisken gradvis borte. Det var veldig trist når laksen forsvant i elva, sukker han. Det var heller ingen vits i å gå på heia. Fisken var borte der også. Tenk på den ressursen som lå i fisket alene, som forsvant. Nei, det var en trist tid, sier han ettertenksomt. Levende elv igjen Men så skjedde det positive ting igjen. I begynnelsen av 90-tallet ble grunneierlaget etablert, og elva ble kalket. I begynnelsen ble det kalket for sjøauren, men senere ble det kalket såpass at også laksen skulle klare seg, forteller han. Jeg minnes godt hvor glade vi ble da det ble avgjort at elva skulle kalkes, sier han. Vegge er blant de som har lagt ned mye arbeid for å få elva kalket. For 3-4 år siden fikk jeg den første laksen etter kalking, fortsetter han. Den ble tatt på flue, og veide 6 kg. Da synes jeg alt arbeidet hadde vært bryet verdt. Det var en nydelig laks! Lygna elveeierlag selger fiskekort for elva, både døgn-, uke- og årskort. Det tas ofte laks på 6-8 kg etter kalking. Den største som er tatt på stang etter kalking veide 13 kg, sier han. Nå tror jeg nok man er omtrent på det nivå som det var før forsuring, sier han, hvis vi ser bort fra toppårene. Andreas Vegge vet å verdsette at Lygna igjen er blitt lakseførende. Her med med sin favorittflue. Med sine fiskemuligheter gir også elva inntekter til lokalsamfunnet. Det er en del turister her, særlig fra Tyskland, men også fra Belgia og Danmark. Både campingplassene og handelsstanden nyter godt av det. Så gir det litt ekstrainntekter til grunneierne. Men det viktigste er den økte trivselen, sier han. Elveeierlaget gjør forøvrig en ekstrainnsats for barn og unge. For alle barn som er under 16 år koster et fiskekort ikke noe, selv ikke på den anadrome strekningen, forteller han. Andreas Vegge nyter sin pensjonisttilværelse, og er meget sprek for aldren. Det er veldig moro med fisket, sier han. Det skaper en god kontakt med andre. Og det er fint at en finner alle aldersgrupper langs fiskehølene. Etter tips fra Andres Vegge tilbringer jeg dagslysets siste rester i Kvåsfossen, der både store og mindre laks stadig prøver sin spenst mot et frådende fossefall. Der skjønte jeg godt hva Andreas Vegge mente, når han sa at laksen tilbake i elva betyr mye for langt flere enn de som fisker. Jeg var absolutt ikke alene om å bivåne dette skuet.

13 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no Informasjon fra TEFA og TEFT, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Utfyllende orientering om TEFA og TEFT er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Undervisningsopplegg om Tovdalselva Miljøvernrådgiveren i Birkenes kommune og lærere ved barneskolen på Birkeland (Birkenes skole) har utarbeidet et undervisningsopplegg til bruk i grunnskolen. Opplegget heter "Hvem bor i Tovdalselva" og er et aktivitetsopplegg om laks, sjøaure og andre innbyggere i Tovdalselva. Formålet med undervisningsopplegget er å gi kommende generasjoner grunnleggende kunnskap om livet i vassdraget. Det er laget både elevhefte og Vi møtte en av fiskerne i elva, Hagelien, som har store forhåpninger for laksen i elva. Hagelien arbeider også som fiskeen lærerveiledning til opplegget. Sentralt i opplegget er en aktivitetsdag med bruk av elektrisk fiskeapparat. Det blir lagt mest vekt på positive opplevelser og oppdagelser, og mindre vekt på miljøproblemer. Innholdet i kurset er variert. Alt fra å se forskjell på laks og aure, næringsdyra til laks og aureungene, vekst og utvikling, aldersbestemmelse og fakta om Tovdalselva. Opplegget passer best inn i 6 klasse, men kan tilpasses andre klassetrinn. El-fiske er et spennende element i undervisningsopplegget som skal brukes ved skolene i Birkenes. Foto: Roar Flatland. Brukbar sesong for laks i Vest Agder Laksen har kommet tilbake for fullt i mange av elvene på Sørlandet. Og spesielt i Vest-Agder hadde mange elver gode fangster i Hittil i år har vært det vært litt varierende fangster. Audna har vært veldig bra i år, Mandalselva har gått litt tilbake, Otra har vært omtrent som i fjor. Vi tok turen innom Otra, ved Vigeland gård i Vennesla rundt midtsommers. Det var mye stor fisk i elva og en god start på sesongen så langt. Det var godt om plass for fiskerne og ikke noe problem å få tak i fiskekort selv i de beste hølene. oppsyn i elva og er litt bekymret for sidebekkene til Otra da en av og til finner mye død laks i disse. Nylig var det oppdaget mye død smålaks i en liten sidebekk ved Vigeland. Dødsårsak er enda ikke fastslått med sikkerhet, men Svein Haugland fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Vest-Agder opplyser at foreløpige resultater fra Veterinærinstituttet tyder på metallforgiftning. Hagelien ønsker seg en beredskap mot sure episoder i sidebekkene. Det lokale oppsynet og fiskelagene bør ha et lager av kalk en kan hive ut i vassdraget ved spesielt sure episoder for å hindre massedød av fisk. Otra, ved Vigeland i Vennesla, har hatt en normal fiskesesong hittil i år. Foto: Roar Flatland.

14 Sur nedbør Kalking Vannkjemi 14 ph-status nr Smånytt FORSURING Internettadresser Diverse nytt Nye bøker, rapporter o.l Norges Jeger- og Fiskerforbund: Miljøverndepartementet: odin.dep.no/md Direktoratet for naturforvaltning: SFT: NIVA: NINA: NILU: SSB: Universitetet i Oslo: Miljøforum: Fylkesmannsetatene har også hjemmesider. Se eller Miljøstatus i Norge er et felleskonsept fra Statens forurensingstilsyn, Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, norsk Polarinstitutt og Statens Kartverk.: Miljøverndepartementet har etablert en felles adresse for miljøforvaltningen. Adressen skal være en sentral inngang til miljøinformasjon i Norge. Adressen er: Det svenske NGO Secretariat on Acid Rain: På svensk: Krypsiv Tilgroing av krypsiv i elver og vann er et stort problem på Sørlandet. Nå er det satt i gang et prosjekt for å finne ut mer om årsaken, og tiltak for å begrense problemveksten. Styringsgruppa i prosjektet er Norges vassdrags- og Energidirektorat, Direktoratet for naturforvaltning, Energibedriftenes Landsforening, lokale vassdragsregulanter, brukseierforeninger, regional forvaltning og lokale tiltaksgrupper. Prosjektledelsen er lagt til Fylkesmannen i Vest- Agder, miljøvernavdelingen. Kontrollordning med kalking I årsrapporten for 2001 fremkommer at det i fjor ble brukt tonn kalk (eksl. privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Det var en nedgang på ca tonn fra år 2000 (som fikk ekstra kalk pga. de store nedbørsmengdene). Analysene viste ikke noe avvik i forhold til det som var forventet. Miljøstatus i Vest-Agder Internettsidene Miljøstatus i Norge (= arbeider for å få egne internettsider til alle landets fylker. Her finnes blant annet opplysninger om forsuring og kalking i fylkene. Tidligere var Telemark, Hedmark, Oppland, Rogaland, Østfold, Aust-Agder, Møre & Romsdal, Vestfold (samt Nordland, Nord-Trøndelag) klare. Nå er også Vest-Agder klare. Forøvrig finnes en del fylkesvis miljøinformasjon på Ny bok om sur nedbør I år har det kommet en ny bok om sur nedbør, fra Landbruksforlaget. Boka er på 314 sider, og omhandler en historisk oversikt over problemet, tilførsler av luftforurensing, effekter på land, jord, vegetasjon samt fugler og pattedyr. Videre er det kapitler om vann og prosesser i vann, vannbiologi, økosystemene og menneskene samt forvaltningen. Arbeidet med boka ble initiert og fulgt opp av Programstyret for Forskningsprogram om tilførsler og virkninger av langtransporterte forurensinger. En rekke av våre mest kjente forskere har skrevet ulike kapitler og delkapitler i boka. Boka er skrevet på et høyt faglig nivå, men personer uten fagbakgrunn vil også kunne ha utbytte av boka. Den kan absolutt anbefales for de som ønsker en dypere innsikt i temaet sur nedbør. Sur nedbør som temanummer Norsk vannforening utgir tidsskriftet Vann. Nummer 4B 2001 var et spesialnummer om kalking og sure vassdrag. Tidsskriftet er en samling av artikler fra seminaret Forsuring, tålegrenser og kalking, som ble arrangert i Stavanger i fjor høst.

15 ph-status nr Doktorgrad på klimaforandringer og kjemiske endringer i Sørlandsvannene Klimaendringer og salt nedbør gjør at Dag Olav Andersen ved Høgskolen i Agder ikke ser noen grunn til å trappe ned kalkingen av vannene på Sørlandet i overskuelig framtid. ROAR FLATLAND, TEFA Høgskolelektor Dag Olav Andersen (48) tok tidligere i år doktorgraden på de kjemiske forandringene som klimaendringer kan føre til i fiskevannene i landsdelen. Avhandlingen - Chemistry of a limed lake and its tributaries Potential impacts of climate change - baserer seg på data fra Terjevann i Søgne kommune, mot grensen til Kristiansand. Andersen underviser ved Høgskolen i Agder og tok doktorgraden sin ved Universitet i Oslo. Han kan nå titulere seg med Dr. Philos. innen miljøkjemi. I avhandlingen peker klimaforskeren på at forventede klimaendringer i form av varmere vintre med mer regn og flere stormer sannsynligvis vil påvirke kjemiske forhold i innsjøene langs kysten slik at de fortsatt må kalkes dersom en ønsker at fisken som er kommet tilbake, skal forbli i dem. I tillegg vil økt UV-stråling på grunn av et svekket ozonlag også påvirke de kjemiske forholdene i Sørlandsvannene. - Sur nedbør og lekkasje av aluminium fra nedbørsfelt har de siste 40 årene ført til mange fisketomme innsjøer spesielt på Sørlandet. For å bøte på skadene behandles i dag flere tusen lokaliteter i landsdelen med kalk. Det kan derfor oppleves som et paradoks at selv om den sure nedbøren nå er redusert, så kan klimaendringer føre til at vannene fortsatt vil forsures, sier han. Salt nedbør gir sure og klare ferskvann Undersøkelsene bak avhandlingen er gjennomført over en femårsperiode. Tidsrommet inkluderer blant annet to spesielt milde vintre uten snø- og isdekke samt en storm med ekstremt høyt sjøsaltinnhold i nedbøren. Saltet kommer fra sjøvann som vind virvler opp fra havet. Alt dette er forhold som forventes å opptre mer hyppig i framtiden. - Personlig ble jeg mest overrasket over hvilken effekt milde vintre og salt nedbør har. Denne kombinasjonen førte til i mine undersøkelser en tre ganger så stor tilførsel av syre og aluminium til vannet enn det som er normalt i dag. Aluminium fører bl.a. til at fisken dør dersom en ikke kalker for å binde/endre formen på dette slik at det synker til bunns eller transporteres ut av innsjøen, sier Dag Olav Andersen. - Salt nedbør binder også jordsmonnet rundt vannene. Det gjør at det renner mindre naturlig organisk materiale ut i vannene. Klarheten, eller siktedypet, vil derfor øke som en følge av klimaendringene. Økt UV-stråling fra atmosfæren på grunn av et svekket ozonlag, bidrar også til klarere vann. Organisk materiale har den egenskapen at det binder/ reduserer giftighet til aluminium. Milde vintre betyr mer kalking I tillegg viser det seg at kalkforbruket i innsjøen i stor grad var bestemt av vintertemperaturen og Dag Olav Andersens dr.-grads - arbeid viser at kalkingsbehovet øker som en indirekte følge av klimaendringene. Foto: Roar Flatland. isforholdene. I perioder uten isdekke ble tilførselen fra nedbørsfeltene nøytralisert i innsjøen, mens ved islagt innsjø ble kun de øvre 2-3 meter av vannmassene påvirket og avrenningen fra innsjøen var sur og rik på aluminium. Milde vintere fører med andre ord til at det meste av syre og aluminium som tilføres vannene vil bli der og forsure dem. Og da må det kalkes mer dersom en ønsker å beholde dagens vannkvalitet. Kalde vintre med is derimot, gjør at mer av vinterens skadelige nedbørsprodukter renner ut i overflaten av vannene. Og da kan en kalke mindre, sier Dag Olav Andersen....forts. neste side.

16 C-BLAD Returadresse: ph-status c/o NJFF - Akershus, boks Nannestad Det er faktisk påvist at det brukes opp til 4 ganger så mye kalk i isfrie vinterer i forhold til de vinterene når det er is. Målinger på Kjevik fra viser at gjennomsnittstemperaturen i desember, januar og februar ligger på fra 0 grader til minus 2 grader. Det Norske Meteorologiske Institutt har beregnet en temperatur økning på 1-2 grader i Sør Norge de neste 5 år. En slik antydet temperaturøkning kan føre til at innsjøer store deler av vinteren blir isfrie i de kystnære områdene. En temperaturrøkning vil derfor føre til at en sannsynligvis må øke kalkingen. Økt bruk av terrengkalking vil trolig til en viss grad demme opp for sur avrenning fra nedbørsfeltet. Det vil i så fall innebære en fordyrende kalkingsstrategi. Beste løsningen er jo utvilsomt å redusere utslippene av drivhusgasser. Observasjonene Konklusjonene til klimaforskeren bygger på følgende observasjoner: Tilførselen av syre og aluminium økte betydelig ved høy vannføring og ekstremt i forbindelse med storm og høye konsentrasjoner av sjøsalter i nedbøren. Tilførselen av naturlig organisk materiale som planterester og humus (NOM), økte også betydelig ved økt vannføring, mens høye konsentrasjoner sjøsalter i nedbøren holdt organisk materiale tilbake i nedbørsfeltet. Kalkforbruket i innsjøen økte betydelig i isfrie vintre. Nye utfordringer Dag Olav Andersen påpeker at det er mange problemstillinger knyttet til klimaforandringene og effekten dette har på vannene på Sørlandet. Det må mer forskning til på dette området, og det tar trolig Forskningsrådet hensyn til i sin tildeling av midler til framtidig forskning. En temperaturøkning medfører lengre perioder uten is, og dermed økt kalkbehov. ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, klipp ut denne slippen, og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Boks Nannestad Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...