Forvaltningsrevisjonen i politikken: Kommunerevisjonens roller i det norske demokratiske systemet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsrevisjonen i politikken: Kommunerevisjonens roller i det norske demokratiske systemet"

Transkript

1 Forvaltningsrevisjonen i politikken: Kommunerevisjonens roller i det norske demokratiske systemet Åge Johnsen Performance audit in politics: The municipal audit s roles in the Norwegian democratic system This study is about the roles that control bodies have in politics, and in particular the roles of municipal performance audit. Those usually mentioned in the international audit literature are: the judge, the ombudsman, the evaluator and the management consultant. In this paper it is argued that these four roles may be supplemented by a fifth, namely the political competition commission. This political role, in which independent control is used by different actors for their own purposes in political competition, is probably the most significant in the democratic system. Performance audit is the most important task of municipal auditing in politics, but it is also the most challenging for the municipal auditors. There are many measures that might improve on the municipal audit s functioning in the Norwegian democratic system. Paradoxically, the most contested public policy recommendation, that of deregulating and contracting out the municipal audit, might contribute most to developing the roles of the municipal audit in and for politics. Keywords: auditor roles contracting out control municipalities public management cultures regulation 412 NORSK STATSVITENSKAPELIG TIDSSKRIFT VOL UNIVERSITETSFORLAGET 2003

2 Innledning Temaet for denne artikkelen er kontrollorganers rolle i politiske systemer. 1 Formålet er å drøfte ulike roller som kommunerevisjon kan ha i det norske demokratiske systemet. I denne forbindelse synes særlig forvaltningsrevisjonen å være viktig i og for politikken. Dette har trolig sammenheng med at forvaltningsrevisjon ofte vurderer virkninger og måloppnåelse av offentlige tiltak. Disse forholdene er sentrale i offentlig politikk og har stor interesse for mange brukergrupper av informasjonen. Videre er ofte forvaltningsrevisjonsrapporter skrevet på et språk og bruker statistikk som er forholdsvis godt egnet for den offentlige debatten. Kommunal revisjon er et viktig og aktuelt tema av flere årsaker. For det første vil økende grad av desentralisering, fristilling og konkurranseutsetting i offentlig sektor medføre økt behov for kontroll og tilsyn. I de senere årene er det flere som har studert Stortingets kontroll med forvaltningen og særlig Riksrevisjonens rolle (Nordby 2000; Sejersted 2000; Christensen, Helgesen og Lægreid 2001), men hittil har det vært få studier av kontroll i kommunene. Kontroll og revisjon er aktiviteter som er gjenstand for betydelig usikkerhet og tvetydighet (DiMaggio og Powell 1983). Revisjonsfaget styres i stor grad av regnskapsprofesjonen selv og revisorene konkurrerer ofte på omdømme i stedet for på pris eller kvalitet nettopp fordi produktet er vanskelig å vurdere (Hatherly og Brown 1996). 2 Revisorer er også kjent, noen vil kanskje si beryktet, for sine evner i interessegruppevirksomhet og i påvirkning av omgivelsene. Revisjon utføres derfor under påvirkning særlig av statlige reguleringer, regnskapsprofesjonen med dens nasjonale og internasjonale institusjoner og normer for god regnskaps- og revisjonsskikk, og utdanningsinstitusjoner. I denne forbindelse er Kommunaldepartementet, Norges kommunerevisorforbund (NKRF), Riksrevisjonen og den internasjonale organisasjonen av uavhengige nasjonale revisorer (INTOSAI), sentrale aktører. I denne sammenhengen er det behov for kunnskap om hvordan kontrollorganer virker i praksis. For det andre er det vanlig å anta at offentlig revisjon har fire ulike roller. Dette er rollene som forvaltningsdommer, utreder, ombudsmann og rådgiver (Pollitt m.fl. 1999). Imidlertid mener jeg at revisjonen også kan ha en femte rolle som jeg har kalt «politisk konkurransetilsyn». Det FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 413

3 er indirekte en politisk rolle hvor den uavhengige kontrollen blir brukt av ulike aktører for deres formål i den politiske konkurransen. Denne rollen er kanskje viktigst for demokratiet men er trolig også den mest utfordrende for revisjonen, noe debatten om konkurranseutsetting av kommunal revisjon kan illustrere. 3 Noe forenklet kan en si at kommunerevisorene har argumentert mot konkurranseutsetting av hensyn til deres rolle som offentlighetens uavhengige regnskapskontrollør, og regjeringen og revisjonsselskapene har argumentert for konkurranseutsetting av hensyn til å utvikle kommunerevisjonen i rollene som utreder og rådgiver. Jeg tror det er behov for å vektlegge ytterligere et hensyn. Det er å videreutvikle kommunerevisjonen som informasjonsleverandør til den politiske konkurransen og til politisk nyskaping. Alle disse temaene er relevante for statsvitenskapen. Jeg skal i denne artikkelen gi en utdyping av hvorfor jeg mener det er slik, og jeg skal også foreslå noen konkrete tiltak som kan ha betydning for offentlig politikk og for revisjonspraksis. Resten av denne artikkelen er disponert som følger: I den neste delen definerer jeg revisjon og omtaler de tradisjonelle rollene som revisjonen kan utøve i et demokratisk system, og jeg foreslår også en mulig femte rolle. I del tre presenterer jeg noen empiriske studier av hvordan kommunerevisjonen faktisk fungerte i Norge på 1990-tallet. I del fire vurderer jeg kommunerevisjonen i forhold til tre kriterier. I del fem diskuterer jeg de empiriske resultatene i forhold til de tre kriteriene. I den siste delen konkluderer jeg og nevner syv mulige tiltak som kan bidra til at kommunal forvaltningsrevisjon kan videreutvikles som uavhengig kontroll i politikken. Jeg setter også fram noen forslag til videre forskning. NST 414 ÅGE JOHNSEN Revisjonens roller i det demokratiske systemet Kommunal revisjon ble opprettet i sammenheng med formannskapslovene i 1837, men kommunal forvaltningsrevisjon ble først lovpålagt i den nye kommuneloven i Kommunal revisjon kan i følge kommunelovens 60.7 med tilhørende forskrifter grovt sett deles i to oppgaver (jeg ser bort fra revisjon av internkontrollen her): Finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon. Finansiell revisjon (regnskapsrevisjon) skal kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelse og vedtak og består av legalitetskontroll, hjemmelskontroll og regnskapskontroll. I den kommunale revisjonsforskriften 5 er dette beskrevet som at revisjonen skal påse at regnskapsføringen er i orden. 4 I

4 NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, som ble fastsatt som god kommunal revisjonsskikk fra , er forvaltningsrevisjon definert som systematiske undersøkelser av den kommunale tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og økonomiske forvaltning. 5 Dette omfatter produktivitetskontroll (vurdere økonomistyringssystemer og forvaltningsordninger), effektivitetskontroll og vurdering av måloppnåelse. Forvaltningsrevisjon er sammen med annen regnskapsinformasjon en sentral del av kommunenes organisasjonslæringssystem (Røvik 1992). Kommunal revisjon og særlig forvaltningsrevisjon er videre et viktig styringsinstrument for staten i kommunal desentralisering ved at kommunene kan utvikle større grad av egenkontroll enn før (Bernt 1997). Det er ulike oppfatninger om hva forvaltningsrevisjon egentlig er (Bowerman 1996), men i Norge har det vært vanlig å se på kontroll og tilsyn, herunder forvaltningsrevisjon, som hierarkisk styring. 6 Imidlertid skal jeg argumentere for at kontroll og revisjonen kan utøve mange roller og inngå i ulike former for styring. Revisjon har i følge Pollitt m.fl. (1999) fire roller i det politiske systemet, jf. tabell 1. Den første rollen er forvaltningsdommeren. Her skal revisjonen vurdere for borgerne om virksomheten skjer i henhold til loven. Denne rollen er trolig mest utbredt i land som har forfatningsdomstoler, men mye av regnskapsrevisjonen kan høre sammen med denne rollen. Den andre rollen er den offentlige regnskapskontrolløren som skattebetalernes ombudsmann. Revisjonen skal i denne rollen etterse at det er ansvarlighet, åpenhet og at aktivitetene foregår i henhold til regler og offentlige dokumenter. Også denne rollen synes å høre mest sammen med regnskapsrevisjonen. Disse to rollene kan også passe godt overens med ansvarskontroll som Sejersted (2000) i sin diskusjon av Stortingets kontrollfunksjon, forklarte som å holde statsrådene til ansvar for sine feil og forseelser. Den tredje rollen er evaluatoren og forskeren (utrederen). Her skal revisjonen ved hjelp av vitenskapelige metoder gjennomføre evalueringer som gir politikerne ny kunnskap. Denne rollen synes å passe godt for forvaltningsrevisjonen. Denne rollen synes også passe godt overens med hva Sejersted (2000) kalte styringskontroll som tar sikte på å forbedre forvaltningen, rette opp mangler og gi grunnlag for nye reformer. Den fjerde rollen er ledelseskonsulenten (rådgiveren). Her skal revisjonen drive rådgivning og hjelpe klienten til bedre styring. Denne rollen kan ses som en naturlig forlengelse av styringskontrollen i form av iverksetting av læringen. FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 415

5 Tabell 1. Forvaltningsrevisjonens fire roller. I Forvaltningsrevisjon som dommer «I henhold til loven» II Forvaltningsrevisjon som evaluator og forsker (utreder) «Vitenskapelig forklaring og kunnskap» Kilde: Pollitt, Girre, Lonsdale, Mul, Summa og Waerness (1999). III Forvaltningsrevisjon som ombudsmann «I henhold til regler og offisielle dokumenter» IV Forvaltningsrevisjon som ledelseskonsulent (rådgiver) «Hva som helst som kan hjelpe klienten til å forbedre» NST 416 ÅGE JOHNSEN Vi kan analysere Pollitt m.fl. (1999) sin typologi over revisorroller i sammenheng med Hoods (1998) kulturteori for offentlig styring og se om det er sammenfall her. Hood (1998) beskriver fire styringskulturer i offentlig sektor: hierarkiske, individualistiske, egalitære og fatalistiske kulturer. Disse fire kulturene sammenfaller ifølge kulturteorien med fire verdenssyn som både kan spores langt tilbake gjennom historien og som også finnes i samtidige verdensanskuelser og dermed i «moderne» reformer. En egalitær styringskultur har organisasjoner som er sosialt atskilte fra omverdenen, men hvor spillereglene konstant er omstridte. Eksempler på den egalitære styringskulturen er regler for valgdeltakelse og politisk representasjon, men hvor lobbyvirksomhet fra eksempelvis feministiske, miljøvern eller fundamentalistiske interessegrupper til stadighet søker å endre prosessene og utfallene. Mye av åpenhets- og deltakelsesaspektene i offentlighets- og plan- og bygningslovene fra 1970-tallet og den årlige konsultasjonsordningen mellom kommunesektoren og staten fra 2000, kan være uttrykk for sterke innslag av den egalitære styringskulturen i det norske demokratiske systemet. Åpenhet, offentlighet og deltakelse kan være viktige tiltak for å motvirke mistenksomhet og skape legitimitet. I en egalitær kultur hvor likhet og rettferdighet er viktig, som i den nordiske velferdstatsmodellen, kan hjemmels- og legalitetskontroll og dommerrollen være viktig. En hierarkisk styringskultur har sosialt inndelte organisasjoner og drives etter velkjente regler og prosedyrer. Typiske elementer i den hierarkiske styringskulturen er «ovenfra-og-ned» styring og et klart skille mellom politikk og administrasjon, som i den klassiske idealmodellen for byråkrati og i moderne prinsipal-agentteori. Styring i form av budsjetter

6 og kontroll i form av regnskap og revisjon er typiske, hierarkiske kontrollordninger. Utrederrollen kan her være en naturlig rolle i den hierarkiske styringen. For mye hierarkisk (sentralisert) styring kan imidlertid virke mot sin hensikt, i hvert fall hvis det er ønskelig med stor grad av lokal tilpasning og effektivitet og bred deltakelse i folkestyret. Dette kan tale for innslag av individualistisk styringskultur. En individualistisk styringskultur er nærmest apatisk i forhold til kollektive løsninger og har en preferanse for å løse transaksjoner gjennom handel eller forhandlinger framfor gjennom på forhånd utformede regler. Typiske tilnærminger i den individualistiske, «nedenfra-og-opp» styringskulturen er den utstrakte bruken av markeder og konkurranse, noe som også har blitt brukt i nyere reformer i offentlig sektor. Styringsteknikker som resultatmålinger og sammenligninger (Jacobsen, Johnsen og Robertsen 1995), som via hierarkiet utsetter byråkratiet for (individualistisk) kvasikonkurranse (Robertsen 1999), er vanlige i forvaltningsrevisjonsprosjekter. For å fremskaffe slik informasjon synes ombudsmannrollen å være naturlig. Sammenligninger kan imidlertid også inneholde klare egalitære elementer for brukerne og fatalistiske elementer for ledelsen. En fatalistisk styringskultur er kjennetegnet av lite samarbeid, utbredt mistenksomhet, og hvor det hersker en utbredt tilstand av apati. Det er typisk fatalistisk å innse at kriser og skandaler kan inntreffe og følgelig arbeide for at disse hendelsene ikke inntreffer eller at skadevirkningene blir minst mulig. Ledelsen kan derfor knytte til seg rådgivere. Kunnskap om at det er effektiv kontroll gjennom regnskap og revisjon kan slik sett ha viktige forebyggende virkninger. Den fatalistiske styringsformen skulle være velkjent for politikere og toppledere i organisasjoner generelt, både i privat og i offentlig sektor. Imidlertid er den fatalistiske styringsformen sjelden å finne i praksis, i hvert fall som en bevisst valgt og systematisk ledelsesform, kanskje med unntak for høyrisiko-virksomheter som i forsvaret og i helsesektoren. De mulige sammenfallene mellom de fire revisorrollene og Hoods (1998) fire styringskulturer, kan tale for minst tre ting. For det første kan en forvente at visse revisorroller passer bedre, eller i det minste er forholdsvis mer utbredte, i noen kulturer enn i andre. Offentlig styring er i en del sammenhenger betegnet som rasjonell, i det minste at rasjonalitet er en sterk norm (Brunsson 2002) og kanskje særlig i Nord-Europa. En FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 417

7 NST 418 ÅGE JOHNSEN kan utfra dette forvente at styringskontroll og dermed utrednings- og rådgiverrollene kan være forholdsvis etterspurte i Norge i dag. For det andre kan en forvente at revisorrollene kan vektlegges ulikt over tid fordi de fire styringskulturene har ulik utbredelse over tid. Pollitt m.fl. (1999) mener at rådgiverollen er forholdsvis ny for de nasjonale uavhengige revisjonene som for eksempel Riksrevisjonen. I Norge kan det tenkes at den nye kommuneloven har søkt å fremme særlig utrederrollen men at kommunerevisorene kun i begrenset grad har levd opp til disse forventningene og har prioritert andre roller og kanskje særlig dommerrollen (legalitets- og hjemmelskontroll). Fra institusjonell organisasjonsteori vet vi at en organisasjon ofte preges av den tiden den ble dannet i (Scott 1995). Kommunerevisjonen kan ha blitt preget av tidligere sterke profesjonskulturer, f.eks. da kommunerevisjonen ble lovfestet rundt 1837 eller da NKRF ble dannet i Ved begge tidspunktene kan det tenkes at det var jusen og regnskapsrevisjonen som dominerte og som senere har preget kommunerevisorenes kompetanse og dermed faglige interesser. Det er ikke sikkert at det er den kulturen som er best for å utføre forvaltningsrevisjon i dagens politiske system. Preging kan i så fall tenkes å forklare hvorfor forvaltningsrevisjon kan ha hatt vansker med å få prioritet og profesjoner utenom regnskap langsomt fikk innpass i kommunerevisjonen selv om forvaltningsrevisjon ble lovpålagt i For det tredje kan en forvente at revisorrollene blandes i praksis fordi styringskulturene ikke finnes i rendyrkede former men finnes som motreaksjoner og tilpasninger til hverandre. Et eksempel er at ulike roller kan finnes innen en og samme kommunerevisjon eller distriktsrevisjon gjennom spesialisering i avdelinger og stillinger. Tradisjonelle revisorer vil kunne ivareta dommer- og ombudsmannrollene, og forvaltningsrevisjonsavdelinger vil kunne ivareta utrednings- og rådgiverollene. Et annet eksempel, beskrevet av Sejersted (2000), er at utfordringen for Stortinget (opposisjonen) var å finne en balanse der kontrollen var politisk relevant men samtidig ikke politisk destruktiv. Imidlertid kan en, ved å forfølge tankerekkene bak teorien om politisk konkurranse (Schumpeter 1950; Downs 1957), hevde at for opposisjonen kan politisk relevant og destruktiv informasjon til tider være formålstjenlig. Relevant informasjon kan gi mer effektiv politisk konkurranse, og kreativ ødeleggelse av politisk status quo kan skape grunnlag for fornyelse både i den lovgivende og i den utøvende makt. 7 Dette kan tale for at det er behov for mange revisjonsroller samtidig.

8 Mitt anliggende er at det kan tenkes en femte revisorrolle. Dette er rollen som «det politiske konkurransetilsynet» som utarbeider og verifiserer informasjon fra kommunene og deres sektorer. Denne informasjonen, for eksempel regnskaper eller andre statistikker (KOSTRA), kan så brukes av ulike interessegrupper i ulike samarbeidstiltak eller i politisk konkurranse om knappe ressurser både i valgkanalen og i den korporative kanalen (Rokkan 1967). Slik bruk av informasjon har tradisjonelt vært meget viktig i det norske demokratiske systemet i etterkrigstiden. Denne forklaringen av hvorfor forvaltningsrevisjon som uavhengig kontroll er viktig for demokratiet, bygger på to forutsetninger. Den første forutsetningen er at dagens norske politiske system kan beskrives som demokratisk korporatisme (Nordby 2000). Dette innebærer at det politiske styringssystemet både er ressursbasert med institusjonaliserte, konsensus søkende forhandlinger mellom ulike organisasjoner og forskjellige deler av forvaltningen i den korporative kanalen, og er stemmerettsbasert i den numeriske valgkanalen. For at forhandlingene skal ha noe innhold og valgene være reelle, må det være ulike interesser og virkemidler til å fremme disse interessene. Informasjon, for eksempel fra forvaltningsrevisjon, som blir brukt strategisk (Feldman og March 1981), kan nettopp være slike virkemidler i forhandlinger og interessegruppevirksomhet for øvrig. Den andre forutsetningen bygger på begrepet «den segmenterte stat». Den segmenterte stat blir vanligvis brukt om en statsmakt der atskilte enheter er bygget opp av samspilte beslutningsdeltakere fra stortingskomité, departement, fagmiljø og interesseorganisasjoner og der slike organiserte enheter blokkerer for overordnet samordning (Tranøy og Østerud 2001) og dermed kan fremme egeninteresser. Dette begrepet ble utviklet i den første Maktutredningen på 1970-tallet for å betegne maktfordelingen i Norge (Olsen, 1978), spesielt mellom ulike sektorer (Østerud, Goldmann og Pedersen 1997), men begrepet har blitt kritisert etter dette. Politiske saker følger ikke nødvendigvis institusjonelle grenser men går snarere på tvers av institusjoner som Stortinget, regjering, departementer, kommuner og interesseorganisasjoner. Velferdssamfunnet kan slik sett sies å bestå av mange segmenter men hvor ulike politiske aktører bruker den informasjonen som gavner dem på ulike beslutningsarenaer når det passer dem best (Cohen, March og Olsen 1972) i deres politiske konkurranse, spesielt i kappestrid mellom ulike sektorer. FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 419

9 Poenget mitt er at revisjonens produkter vil kunne brukes strategisk av ulike aktører. Revisjonen må derfor ses som et ledd i et større, politisk system og med flere relevante brukere av dens informasjon enn kun staten, kommuneledelsen og kommunestyrerepresentantene i en hierarkisk styringskjede. Kontrollen skjer ikke nødvendigvis kun i et hierarkisk system men snarere ofte i hva Hood (1998) i sin kulturteori betegnet som egalitære, individualistiske og fatalistiske systemer og kulturer. For eksempel: Sejersted (2000) skrev at formelt er det Stortinget som institusjon som fører kontroll med den utøvende makt (i det hierarkiske systemet), men i realiteten er det først og fremst opposisjonen som fører kontroll (i det individualistiske og fatalistiske systemet). Det samme forholdet kan gjelde i kommunene. Med andre ord kan revisjonens produkter være vel så interessante for noen som kan bruke dette mot noen i andre likestilte segmenter som overfor direkte over- eller underordnede i hierarkiet. Hvorvidt rollen som politisk konkurransetilsyn er en egen, femte rolle eller bare er en blanding av alle de fire andre rollene, gjenstår imidlertid å avklare. Dersom revisjonen og dens produkter skal kunne utøve alle disse rollene og kunne brukes med troverdighet av mange aktører for ymse formål til ulike tider, så må revisjonen være kompetent og uavhengig, eller i det minste oppfattes som slik. NST 420 ÅGE JOHNSEN Kommunerevisjonens faktisk roller på 1990-tallet I denne delen beskriver jeg kommunerevisjonens faktiske roller og effekter i dagens politiske system. Opedal og Østtveiten (2000) gjennomførte en evaluering av kommunerevisjonen og kontrollutvalgenes effekter for læring og demokratisk kontroll i kommuner og fylkeskommuner fra 1993 til Dette prosjektet inngikk i Kommunelovprogrammet ( ) og beskrev og analyserte virkemåten til kontrollutvalgene i kommunene og fylkeskommunene med hensyn på læring og demokratisk kontroll. Jeg starter med å se på overordnede funn med hensyn til hvordan revisjonen har bidratt til demokratisk kontroll i det kommunale politiske systemet på 1990-tallet.

10 Tabell 2. Fire effekter av kommunal revisjon på 1990-tallet. Informasjonsmottaker Administrasjonen Påvisning av avvik (enkeltkretslæring) I Økt rettssikkerhet? Kontrollutvalgene har medvirket til å styrke kommunenes egenkontroll og særlig regelkontrollen. Politikerne II Styrket demokratisk kontroll? Kontrollorganene har styrket politikernes kontroll med administrasjonens iverksetting av politiske vedtak. Kilde: Opedal og Østtveiten (2000). Informasjonsinnhold Vurdering av hensiktsmessighet (dobbeltkretslæring) III Økt effektivisering? Kontrollorganene har ikke hatt betydning for effektivitet og organisasjonsutvikling i kommunene. IV Politikkutforming? Kontrollutvalgene har i liten grad bidratt til politikkutforming i øvrige folkevalgte organer i kommunene. Tabell 2 oppsummerer hovedfunnene fra Opedals og Østtveitens (2000) studie. (Merk at rutene I til IV i tabell 2 i store trekk samsvarer med de fire rollene i tabell 1 som henholdsvis dommer, utreder, offentlig regnskapskontrollør/ombudsmann og rådgiver.) For det første, kontrollutvalgene har medvirket til økt rettssikkerhet ved å styrke kommunenes egenkontroll og særlig regelkontrollen. For det andre, kontrollorganene har styrket demokratisk kontroll ved at politikernes kontroll med administrasjonens iverksetting av politiske vedtak har blitt bedre. For det tredje, kontrollorganene har ikke hatt betydning for effektivitet og organisasjonsutvikling i kommunene. Kommunene og fylkeskommunene har hatt problemer med å vri ressursbruken fra regnskapsrevisjon til forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjonen har ikke blitt det effektive virkemidlet staten og kommunene håpet. Innslaget av skjønn i forvaltningsrevisjonsprosjektene kan ha vært så stort at mange revisorer har kviet seg for å utføre slike oppgaver. Utvikling av redskaper for å utføre kommunale resultatmålinger og forvaltningsrevisjon, kan også ha vært kontroversielle. 8 Kravene om forvaltningsrevisjon kan ha støtt mot gammel praksis i kommunerevisjonen der regnskapsrevisjon, regelkontroll, nøytralitet FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 421

11 og uavhengighet har vært viktige normer i regnskapsprofesjonen. Mange av medlemmene i kontrollutvalgene kan på sin side ha vært lite fortrolige med teknikker som bryter med politikkens egenart preget av tvetydighet, forhandlinger og kompromisser. Resultatene av dette har vært at regnskapsrevisjon reproduseres som den dominerende aktiviteten også etter at den nye kommuneloven og de nye kontrollorganene ble iverksatt i For det fjerde, reproduksjon av regnskapsrevisjon på bekostning av forvaltningsrevisjon kan ha ført til at kontrollutvalgene bare i liten grad har bidratt til politikkutforming i øvrige folkevalgte organer i kommunene. Tabell 3. Kommunerevisjonens vektlegging (i stor/noen grad) av oppgaver a 1999 b Tallmessig regnskapskontroll 93,6% 95,6% Vurdere økonomistyringssystemer 76,7% 85,0% Kontrollere at politiske vedtak iverksettes 78,2% 80,0% Vurdere forvaltningsordninger 62,6% 72,2% Undersøke mistanke om uregelmessigheter 77,4% 62,6% Vurdere effektivitet i kommuneorganisasjonen 39,3% 61,9% Vurdere måloppnåelse i hele eller deler av kommuneorganisasjonen 18,2% 50,9% Andel av ressurser/årsverk som gikk med til forvaltningsrevisjon (vurdering av forholdet mellom ressurser, resultater og måloppnåelse) c 13% 16% Kilder: Schwanitz (1997a) og Vabo og Stigen (2000). N=[340, 344]. N=[334, 341]. c N=[65] i 1995 (Schwanitz, 1997a) og N=[313] i 1999 (Vabo og Stigen 2000). NST 422 ÅGE JOHNSEN Det foreligger også data for revisjonens aktiviteter fra den kommunale organisasjonsdatabasen for 1996 og 2000 (Vabo og Stigen 2000). Tabell 3 viser at kommunerevisjonene svarte at de hadde lagt økt vekt på oppgaver som inngikk i forvaltningsrevisjon i perioden fra 1995 til Imidlertid viser tabell 3 også at kommunerevisjonene svarte at de la økende vekt på nesten alle oppgaver i denne perioden, også oppgaver som bokføringskontroll (tallmessig regnskapskontroll) og hjemmelskontroll (kontroll av at politiske vedtak iverksettes). Legalitetskontroll (undersøke mistanke om uregelmessigheter) var den eneste aktiviteten som ble vekt-

12 lagt noe mindre. Disse dataene synes derfor ikke å være særlig gyldige for å si noe om forvaltningsrevisjon faktisk har blitt viktigere i de senere årene. Vi må derfor bruke andre data for å kunne si noe om omfanget av den kommunale forvaltningsrevisjonen i Norge. Opedal og Østtveiten (2000) kartla i en dokumentstudie ulike typer saker, blant annet evaluerende saker som vil si forvaltningsrevisjon, som ble behandlet i 39 kommunale kontrollutvalg. I 1993 var kun 6,8% av sakene forvaltningsrevisjon. Denne andelen steg kun med 1,7% til 8,5% i En tredje indikator for omfanget på forvaltningsrevisjon er å se på andelen av de kommunale revisjonsårsverkene som går til forvaltningsrevisjon. Schwanitz (1997a) fant at kun 13% av ressursene ble benyttet til reell forvaltningsrevisjon i de revisjonsenhetene hun studerte i Opedal og Østtveiten (2000) fant at 12,5% av årsverkene i 1998 gikk til forvaltningsrevisjon mens Vabo og Stigen (2000) fant at gjennomsnittlig 16% av årsverkene gikk med til forvaltningsrevisjon i Selv om det kan ha vært en viss økning fra 1995 til 1999, er andelen forholdsvis lav og spesielt sett i betraktning av at både staten, kommunene og kommunerevisorene selv har ønsket mer forvaltningsrevisjon. Slik sett kan en forstå at kommunerevisjonens forvaltningsrevisjon hittil ikke synes å ha hatt nevneverdig virkning for hverken effektivitet eller for politikkutforming i kommunene, jf. tabell 2. Siste tilgjengelige studie er fra Norges forskningsråds program Offentlig sektor i endring (OSIE) ( ). Denne studien (Johnsen, Meklin, Oulasvirta og Vakkuri 2001) omhandlet hvordan kommune- og fylkeskommunerevisorer og kommunale og fylkeskommunale ledere i Finland og Norge vurderte bruken og nytten av forvaltningsrevisjon. I studien ble det gjennomført halvstrukturerte intervjuer, men dette var en forholdsvis begrenset undersøkelse i og med at kun 9 respondenter inngikk i studien. Imidlertid er studien interessant fordi den utfordrer en forholdsvis utbredt oppfatning om at revisjonen i stor grad er brukt symbolsk for ekstern legitimering og kun er løst koplet til intern bruk i organisasjonene som blir revidert (Power 1997). Brukerne av kommunal forvaltningsrevisjon mente at de hadde stor nytte av revisjonen til tross for at produktet var vanskelig å definere, at det til tider var lav kvalitet på forvaltningsrevisjonsrapportene og at revisjonsmarkedet i stor grad ble styrt av regnskapsprofesjonen selv. Jeg tror derfor det viktigste problemet for kommunerevisjonens rolle i det demokratiske systemet ikke er at re- FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 423

13 visjonskriteriene kan være vage og revisjon er utsatt for skjønn, men at omfanget av den kommunale forvaltningsrevisjonen totalt sett ikke har stått i samsvar med sentrale aktørers forventninger (Schwanitz 1997a, 1997b). Krav til revisjonen i et demokratisk system Jeg skal her vurdere den kommunale revisjonens rolle som uavhengig kontroll i det politiske systemet basert på tre kriterier som er utviklet av den svenske juristen Olle Lundin (1999). Disse tre kriteriene er revisjonens troverdighet, revisjonskriterier og tilbakeføring av informasjon. NST 424 ÅGE JOHNSEN Troverdighet Revisjonens troverdighet kan knyttes til to forhold: Revisors uavhengighet og revisjonens kompetanse. Uavhengighet. Revisors uavhengighet er definert som sannsynligheten for at revisor vil rapportere avdekkede kontraktsbrudd (Watts og Zimmerman 1983). Kommuneloven og forskriftene for kommunal revisjon fastsatt av Kommunaldepartementet med hjemmel i kommuneloven, har regler som skal sikre revisors uavhengighet. Blant annet skal revisor ansettes av kommunestyret selv, jf. kommuneloven 60 nr. 5. Det er ikke adgang til å delegere denne myndigheten til andre politiske organer eller til administrasjonen. Det gjelder særlige regler for distriktsrevisjon. Distriktsrevisor skal ansettes av distriktsrevisjonsstyret. Kommunelovutvalget foreslo at revisor skulle ansettes av kontrollutvalget for å sikre uavhengighet i forhold til politisk og administrativ ledelse, men Kommunelovutvalget fikk ikke gjennomslag for dette. Kontrollutvalget er ansettelsesmyndighet for de øvrige i revisjonen der myndigheten ikke er delegert til revisor, jf. kommuneloven 60 nr. 5 og revisjonsforskriften 3. Det gjelder også her særlige regler for distriktsrevisjon. Det øvrige personalet utover distriktsrevisor skal også ansettes av distriktsrevisjonsstyret. Det er således ikke adgang til å la for eksempel rådmannen/den alminnelige administrasjonen være ansettelsesmyndighet for ansatte i revisjonen. Lovgiver har også søkt å sikre revisors/revisjonens uavhengighet ved valgbarhetsreglene i valgloven og kommuneloven. Etter valgloven 13 kan den som foretar revisjon for kommunen ikke velges inn i kommunestyret, og etter kommunelovens 14 nr. 1 b) kan den som foretar revisjon for kommunen heller ikke velges inn i de sentrale folkevalgte organene i

14 kommunen. Se også revisjonsforskriftens 2. Revisor er leder av revisjonen og er ikke underlagt administrasjonssjefens instruksjonsmyndighet i forbindelse med revisjonsarbeidet. Selv om revisor formelt sett er uavhengig, kan revisors avhengighet til den reviderte kommunen i praksis variere og hvor en samarbeidslinje og en konfrontasjonslinje er to ytterpunkter. I en spørreundersøkelse til nesten 700 medlemmer i kontrollutvalg og kommunerevisorer i 1998 (Opedal og Østtveiten 2000) svarte respondentene at samarbeid mellom revisjon og kommunen og at revisjonen gir råd til kommunene, ikke reduserte revisjonens uavhengighet. Tvert i mot mente respondentene at samarbeid bidro til at kontrollutvalget og kommunerevisjonen fikk større innflytelse over virksomheten i kommunene. Kontrollutvalget ble oppfattet som uavhengig av besluttende organer i kommunene, og både kommuneadministrasjonene og de politiske organene respekterte kontrollutvalgets og kommunerevisjonens uavhengighet. Imidlertid hadde revisjonen stor innflytelse på kontrollutvalgenes arbeid men uten at dette ble oppfattet som problematisk. Jeg vurderer derfor revisors uavhengighet som å være forholdsvis uproblematisk for revisjonens rolle som kontroll i det politiske systemet når det gjelder de saker og forhold som tas opp til vurdering. 9 Noe annet er det med de saker som ikke tas opp. Dette gjelder særlig forvaltningsrevisjon som synes å ha vært sterkt underutviklet. Dette kan ha sammenheng med revisorenes kompetanse. Kompetanse. Det er kommunestyret som har det overordnede ansvaret for å bemanne kommunerevisjonen slik at denne fungerer og oppfyller lover og forskrifter. Kommuneloven og revisjonsforskriftene sier på den annen side ikke noe om revisjonens størrelse eller bemanning direkte utover at det skal være en revisor og at minst én i revisjonen skal være registrert eller statsautorisert revisor. Vanligvis vurderer en revisors kompetanse i forhold til revisors oppgaver som er nærmere angitt i revisjonsforskriftens 5, 1. avsnitt a), b) og c). Disse punktene i forskriftene retter seg mot henholdsvis regnskapsrevisjon, revisjon av internkontrollen og forvaltningsrevisjon. Jeg vil imidlertid her legge vekt på noen andre forhold som jeg mener også har stor betydning for revisors kompetanse (kunnskapskapital). I Revisjonsforskriftenes 5 om revisjonens oppgaver blir det videre sagt at «(r)evisjonen skal være tallmessig og kritisk og så vidt mulig skje løpende og der virksomheten pågår». Dette stiller en del krav til kompetansen til dem som skal arbeide med revisjonen, både på produsentsiden såvel som på brukersiden. Kompetanse kan deles inn i FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 425

15 NST 426 ÅGE JOHNSEN mange former. Her skal jeg se på to enkle kategoriseringer: Formell og uformell kompetanse, og intern og ekstern kompetanse. Formell kompetanse oppnås gjennom utdanninger og forskjellige prøve- og godkjenningsordninger. Tradisjonelt er revisorenes kompetanse kvalitetssikret gjennom profesjonsutdanninger som gir en tittel, for eksempel registrert revisor eller statsautorisert revisor. Når det gjelder kompetanse innen den kommunale revisjonen, viste Opedals og Østtveitens (2000) studie at den formelle kompetansen blant kommunerevisorene var forholdsvis begrenset. 10 I 1998 hadde 63,8% i et utvalg av 130 revisjonsenheter registerte revisorer mens kun 17,2% i utvalget hadde statsautoriserte revisorer. Kun 22,9% av revisjonsenhetene hadde personell med samfunnsfaglig eller rettsvitenskapelig utdannelse. Resultatene viste også at kompetanse i samfunnsvitenskap og rettsvitenskap var særlig ønskelig for å få til mer forvaltningsrevisjon. Det vil si at medarbeidere som samfunnsøkonomer, siviløkonomer, statsvitere, sosiologer, pedagoger, leger, sykepleiere og jurister bør være sentrale og selvfølgelige medarbeidere i forvaltningsrevisjonsprosjekter. I tillegg er nok også ingeniører aktuelle. Formell kompetanse er trolig likevel ikke nok for å få til god forvaltningsrevisjon. Også uformell kompetanse og jobbspesifikk kompetanse er trolig viktig. Uformell kompetanse kan være knyttet til styringskultur, til erfaring fra bestemte typer oppgaver, og til den kompetansen som følger av at vi som individer er ulike personlighetstyper. De fire revisorrollene som ble presentert ovenfor i tabell 1, kan knyttes til ulike styrings- og profesjonskulturer (Pollitt m.fl. 1999). Dommerrollen kan knyttes til jus, den offentlige regnskapskontrolløren i ombudsmannrollen kan være forbundet med regnskap, utrederrollen kan forbindes med samfunnsvitenskap som statsvitenskap og sosiologi, og rådgiverrollen krever ofte kompetanse i form av foretaksøkonomi og lignende. De medfølgende styringskulturene kan trekke til seg forskjellige profesjoner, og de kan gi grobunn for ulike måter å utføre forvaltningsrevisjonsprosjekter på. Med andre ord kan kommunerevisorenes rekrutterings- og sosialiseringsstrategier og -prosesser påvirke hvordan forvaltningsrevisjonen blir i praksis. De forskjellige profesjonene har ulik fagkompetanse og følgelig ulike interesser som vil kunne styre motstand mot reformer, og disse interessene vil kunne skape treghet i iverksetting av allerede vedtatte reformer og nye lover og rutiner. Ulike styringskulturer kan også tenkes å trekke til seg noen personlighetstyper mer enn andre, og dette kan forsterke motstand og iverkset-

16 tingstreghet i tillegg til det som fag- og profesjonsinteresser kan gjøre. Jeg kjenner ikke til studier av norske revisorers eller kommunerevisorers personlighetstyper. Det foreligger imidlertid to danske studier (Jeppesen 2002) som kan være relevante hvis vi antar at danske revisorer er forholdsvis like norske revisorer. De danske studiene benyttet seg av en utbredt personlighetstest, Myers Briggs Type Indikator (MBTI), som bygger på Jungs teori om psykologiske typer. MBTI omfatter fire dimensjoner av grunnleggende holdninger som kombinert gir 16 forskjellige personlighetstyper. Se Keirsey (1998) for en nærmere omtale av dette instrumentet. De to danske studiene kartla 55 revisorer i to danske revisjonsselskaper og 55 danske revisorstudenter. De danske revisorene og revisorstudentene var forholdsvis like amerikanske revisorer men enda mer homogene som gruppe. De danske revisorene var dominert av å være praktisk orienterte, rutinetolerante, strukturerte, detaljorienterte og logiske, og de var også utadrettede og konforme. 11 Generelt kan revisorenes egenskaper oppsummeres som en type som konservativt vokter samfunnets normer, tradisjoner og institusjoner, og generelt være mer interessert i å bruke det som en gang er lært enn å lære nytt. Med hensyn til at revisjonen skal være tallmessig, kan overvekten av personlighetstrekk som detaljorientert, logisk og strukturert, være passende. Dette kan kanskje særlig være god personlig kompetanse for finansiell revisjon. Videre kan egenskaper som utadrettet være egnet når revisjon så vidt mulig skal foregå løpende der virksomheten foregår, og når det skal gis råd eller konkurreres om oppdrag. Dette innebærer at revisorene må forholde seg til mange og nye mennesker. Dersom revisorene i slike situasjoner er for konforme, kan revisjonens uavhengighet bli trukket i tvil. Dersom vi også tar hensyn til at revisjonen skal være kritisk og omfatte forvaltningsrevisjon, så kan andre personlighetstrekk enn dem som i dag er dominerende blant revisorene, som konformitet og rutinetoleranse, være ønskelige. Forvaltningsrevisjon kan være en oppgave som i forholdsvis stor grad må læres gjennom praktisk erfaring. Keen (1999) har utført en studie i Storbritannia, som kan kaste lys over hvordan forvaltningsrevisjon faktisk utføres. Han analyserte vurderingene som ble gjort i National Audit Organisation (NAO) sine forvaltningsrevisjonsrapporter. Rapportene var vanligvis sider lange og behandlet typisk to eller tre spørsmål. Studiene ble vanligvis utført i små grupper og tok opp til to år. Den endelige rapporteringen innebar forhandlinger om presentasjonen av funnene FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 427

17 NST 428 ÅGE JOHNSEN med den enheten som ble revidert. Videre inneholdt forvaltningsrevisjonsprosjektene tankeprosesser som både omfattet intuisjon og analyse. Intuisjon kan beskrives som fravær av oppmerksomhet om hvordan informasjon blir satt sammen for å komme frem til en vurdering og er ofte forbundet med kreativitet og forestillingsevne. Analyse kan beskrives som en uttalt, stegvis og logisk dokumenterbar prosess. Keen konkluderte med at forvaltningsrevisjonsgruppene kombinerte analytiske og intuitive metoder i datainnsamlingen og analysen, og kom frem til sine vurderinger basert på tre kriterier: korrespondanse (reliabilitet), sammenheng (intern validitet), og konsensus (å balansere tekniske forhold ved studien med de institusjonelle forholdene rundt studien). Dersom Keens (1999) funn også er gyldige for norsk kommunal forvaltningsrevisjon, kan dette tyde på at dersom forvaltningsrevisjon skal kunne fungere som uavhengig kontroll, så kan dette kreve visse personlighetstyper. Dette er personlighetstyper som er forholdsvis innadrettede og tålmodige, kritiske, fantasifulle, og som er tolerante og åpne for nye perspektiver. Da kan rekruttering fra andre disipliner enn regnskap og revisjon og annen kompetanse enn kun formell kompetanse være viktig for revisjonens muligheter til å kunne spille en rolle i det demokratiske systemet. Hvilke tiltak er viktige for at kommunerevisjonen skal kunne drive med forvaltningsrevisjon som uavhengig kontroll i det politiske systemet? Så langt er det særlig to tiltak som synes å skille seg ut: Spesialisering og bruk av ekstern kompetanse. Spesialisering kan oppnås ved å lage egne seksjoner for forvaltningsrevisjon slik for eksempel Oslo kommunerevisjon var tidlig ute med å gjøre, og ved å lage større enheter slik distriktsrevisjonene i praksis har ført til på 1990-tallet. Spesialisering kan for det første bidra til å etablere og vedlikeholde formell og uformell kompetanse i forvaltningsrevisjon ved de aktuelle enhetene. For det andre kan spesialisering bidra til å tiltrekke kompetanse og personlighetstyper som ellers ikke ville ha vurdert kommunal revisjon som en aktuell arbeidsoppgave og arbeidsplass. I 1998 hadde kun 16,8% i et utvalg av 130 kommunerevisorer egne seksjoner eller avdelinger for forvaltningsrevisjon (Opedal og Østtveiten 2000), men det kan tenkes at situasjonen er endret siden dette. Det vil likevel kunne være klare begrensninger i en kommunerevisjons kompetanse, særlig i vårt land der en kun i begrenset grad kan lage store enheter og spesialisere slik som en kan i større land

18 og land med lavere reisekostnader enn i Norge. For å bøte på dette problemet kan bruk av ekstern kompetanse være viktig. Forvaltningsrevisjonen kan i dag dra nytte av ekstern kompetanse. I revisjonsforskriftens 5 ble det sagt at revisjonen kan gjøre bruk av sakkyndig bistand når revisjonen finner det nødvendig. I forskriftens 8, som har nærmere regler om forvaltningsrevisjon, blir det sagt at revisjonen kan iverksette undersøkelser av kommunal virksomhet på områder som naturlig hører til revisjonens arbeidsområde. Med andre ord kan både kontrollutvalgene og kommunerevisorene bruke eksterne konsulenter dersom de ønsker dette, men dette må i praksis ofte finansieres med egne bevilgninger (Hannerød og Kalvø 2000). Merk at den eksterne bistanden ikke er spesifisert. Den kan tenkes å kunne komme fra private konsulenter, forskere, andre kommuner, og ikke minst fra andre kommunerevisorer som har spesialisert seg i forvaltningsrevisjon. Bruk av sakkyndig bistand var imidlertid forholdsvis lite utbredt. Kun 16,8% av 130 revisjonsenheter og kun 10,7% av 130 kontrollutvalg hadde benyttet ekstern faglig bistand i 1998 (Opedal og Østtveiten 2000). Dersom denne muligheten hadde blitt brukt i større grad, ville dette trolig ha kunnet økt omfanget av og kvaliteten i forvaltningsrevisjonen og slik kunnet ha styrket revisjonens kompetanse og rolle som uavhengig kontroll. Dette kunne også i praksis ha redusert presset for å konkurranseutsette kommunerevisjonen. Revisjonskriterier Forvaltningsrevisjon er ingen entydig definert aktivitet men grovt sett kan en si at den består av kontrollaktiviteter som skal verifisere eller fremme produktivitet og effektivitet. Dette omfatter hjemmelskontroll, produktivitetskontroll og effektivitetskontroll (Johnsen, Robertsen og Åsland 2000). Både kommuneloven og revisjonsforskriftene er vage i sine definisjoner av forvaltningsrevisjon og hvilke kriterier som denne skal utføres etter. Punkt 15 i NKRFs «Standard for forvaltningsrevisjon organisert som prosjekt» av 6. oktober 1999 (gjeldende god kommunal revisjonsskikk fra ) nevner imidlertid forhold som «foretrukket praksis» med grunnlag i «lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater». I praksis blir revisjonskriteriene bestemt av dem som utfører prosjektene tilpasset de tilgjengelige ressursene og det objektet som skal revideres (Keen 1999). FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 429

19 NST 430 ÅGE JOHNSEN Tilbakeføring av informasjon Tilbakeføring av relevant informasjon til relevante målgrupper er et viktig kriterium for at forvaltningsrevisjonen skal kunne fungere som uavhengig kontroll. Dette innebærer at kommunerevisjonen må ha muligheten til å samle inn informasjon og stille ledere til ansvar, og frihet til å rapportere den informasjonen den utarbeider. Rapporteringsfrihet. Kommunelovens 60.8 har fastsatt at kommunerevisjonen løpende skal rapportere til kontrollutvalget som skal rapportere til kommunestyret eller fylkestinget. I NKRFs standard for forvaltningsrevisjonen er det ikke gitt anbefalinger for rapportering utover at det skal lages en årsplan og utarbeides prosjektplaner og prosjektrapporter for hvert forvaltningsrevisjonsprosjekt. Under omtalen av forvaltningsrevisjonens formål i standardens punkt 4 blir det påpekt at «(g)jennom forvaltningsrevisjonen bidrar revisor med informasjon til kommunens beslutningstakere». Dette tyder på at standarden og kanskje også dagens praksis er rettet mot at forvaltningsrevisorene skal utøve rollene som utredere og rådgivere (Bråthen 1996a, 1996b, 1996c). Innledningsvis i forvaltningsrevisjonsstandarden ble det imidlertid påpekt at «(u)nder spesiell forhold kan en revisor finne det nødvendig å avvike fra en særskilt standard for kommunal revisjon for effektivt å oppnå formålet med revisjonen». Det er derfor muligheter til at både revisorene og kontrollutvalgene kan definere flere målgrupper enn kommuneledelsen og bruke en bredere informasjonsstrategi enn kun lage planer og prosjektrapporter. Det er nærliggende å se på den praksis som NAO og Riksrevisjonen har med å utarbeide pressemeldinger i tillegg til de mer utførlige prosjektrapportene. Disse pressemeldingene synes å få stor oppmerksomhet i media og i politikken og kan slik tenkes å gi bedre grunnlag for politikkutforming og fremme politisk konkurranse enn det den tradisjonelle kommunale revisjonsrapporteringen hittil har gitt grunnlag for. Det politiske systemet har en rekke ulike aktører som kan være relevante målgrupper for den kommunale forvaltningsrevisjonen utover kontrollutvalget, kommunestyret og kommuneadministrasjonen. Innbyggerne og velgerne generelt er her selvfølgelige kandidater, men jeg antar at de fleste mangler både interesse og delvis kompetanse for å vurdere dagens forvaltningsrevisjonsrapporter. Langt viktigere i praksis er nok heller Stortingets representanter, statens ulike organer, partiene og sist men

20 ikke minst mediene. Mediene er som kjent den fjerde statsmakt og skal ideelt sett fungere som demokratiets vakthund. Opedal og Østtveiten (2000) fant at både kontrollutvalgene og kommunerevisorene la liten vekt på å ha kontakt med innbyggerne og media. Det var særlig kommunestyret, rådmannen og kommuneadministrasjonen for øvrig som var viktige kontakter. Opedal og Østtveiten (2000) fant videre at kontrollutvalgene i liten grad ble brukt til politisk markering. Dette kan kanskje også ha vært en fordel for tilliten til revisjonens uavhengighet. På den annen side kan det tenkes at økt bruk av forvaltningsrevisjon for politisk markering av andre aktører i det politiske systemet enn representantene i kontrollutvalget, kan være bra for å fremme politisk konkurranse mellom politiske representanter, partier og andre. Dette kan dermed bidra til større synlighet for partiene og større valgfrihet for velgerne. Jeg vil derfor hevde at kommunerevisorene har rimelig god rapporteringsfrihet, selv innenfor dagens regler, men at mulighetene ofte ikke brukes godt nok i forhold til det potensialet forvaltningsrevisjonen kan ha som uavhengig kontroll for mange aktører i det politiske systemet. Ansvar. En viktig forutsetning for at forvaltningsrevisjonen skal kunne virke som uavhengig kontroll er at revisjonen kan få tilgang til nødvendig informasjon og stille kommuneadministrasjonen til ansvar. I revisjonsforskriftenes 11 blir det gitt bestemmelser om hvilke muligheter kommunerevisjonen har til å kreve informasjon fra kommunene og hvilket ansvar kommuneadministrasjonene har overfor revisjonen. Jeg antar at dette forholdet er forholdsvis uproblematisk og jeg går derfor ikke nærmere inn på dette forholdet. Se for øvrig Hannerød og Kalvø (2000). Diskusjon Forventningene til den kommunale revisjonen synes i dag hovedsakelig å være knyttet til rollene som utreder og rådgiver, 12 men andre roller kan også være viktige for at revisjon skal kunne virke som uavhengig kontroll i det demokratiske systemet. Den kommunale forvaltningsrevisjonen synes imidlertid ikke å ha utnyttet mulighetene i sine roller som uavhengig kontroll godt nok i det demokratiske systemet i Norge (Opedal og Østtveiten 2000). Problemet synes ikke å ha vært mangel på uavhengighet, snarere tvert i mot, men at det er for lite forvaltningsrevisjon og særlig mangel på tilbakeføring av beslutningsrelevant informasjon til an- FORVALTNINGSREVISJONEN I POLITIKKEN 4/03 431

den kommunale revisjonen i Norge spesielt og om evaluering av offentlig politikk generelt. Disse to prosjektene blir omtalt i det neste avsnittet.

den kommunale revisjonen i Norge spesielt og om evaluering av offentlig politikk generelt. Disse to prosjektene blir omtalt i det neste avsnittet. 1 Grunnlagsnotat for utlysning av forprosjektmidler vedrørende forskningsbasert evaluering av ordningen med mulighet for kommuner og fylkeskommuner til å konkurranseutsette sine revisjonstjenester Innledning

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE

Innholdsfortegnelse VIRKSOMHETSANALYSE SILJAN KOMMUNE PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2004-2007 - SILJAN KOMMUNE - 2004 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 1 2 Formål... 1 3 Hvordan er analysen utført?... 2 4 Risikoområder i Siljan

Detaljer

Informasjon om forvaltningsrevisjon

Informasjon om forvaltningsrevisjon Informasjon om forvaltningsrevisjon Hvem er vi? (RRI) ble opprettet i 2014 og er en sammenslutning av de tre tidligere revisjonsdistriktene på Romerike, Øvre-, Østre- og Nedre Romerike distriktsrevisjon.

Detaljer

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11

Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle. Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Forholdet mellom revisjon og veiledning Riksrevisjonens rolle Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO Partnerforum 8.12.11 Påstander 1. Riksrevisjonen er en viktig aktør og medspiller i utviklingen

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

RIKSREVISJONEN MEDSPILLER ELLER MOTSTANDER FOR EN MER EFFEKTIV STATSFORVALTNING? Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO SSØ-dagen 27.1.

RIKSREVISJONEN MEDSPILLER ELLER MOTSTANDER FOR EN MER EFFEKTIV STATSFORVALTNING? Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO SSØ-dagen 27.1. RIKSREVISJONEN MEDSPILLER ELLER MOTSTANDER FOR EN MER EFFEKTIV STATSFORVALTNING? Tor Saglie Institutt for statsvitenskap, UiO SSØ-dagen 27.1.11 Maktutredningen 2002 «På tross av at det foregår en utstrakt

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon

Den gode revisjonsdialogen - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon - med særlig fokus på forvaltningsrevisjon Egil Johansen, Rådmann i Porsgrunn kommune Kirsti Torbjørnson, Fagansvarlig forvaltningsrevisor i Telemark kommunerevisjon IKS Nøkkeltall: 34 379 innbyggere Positiv

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Forvaltningsrevisjon. performance auditing value for money audit. Trondheim 7. juni 2012

Forvaltningsrevisjon. performance auditing value for money audit. Trondheim 7. juni 2012 Forvaltningsrevisjon performance auditing value for money audit Trondheim 7. juni 2012 formål Deltakerne skal få kjennskap til: forvaltningsrevisjonsprosessen bl.a. bestilling, planlegging og gjennomføring,

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Målstyringens kritikk og dens alternativer

Målstyringens kritikk og dens alternativer Målstyringens kritikk og dens alternativer Av Åge Johnsen Kritikken av målstyring Målstyring har for mye kontroll og rapportering til overordnede, er for aktivitets- og detaljorientert i styringen, og

Detaljer

v/ KomSek Trøndelag IKS

v/ KomSek Trøndelag IKS Til kontrollutvalget v/ KomSek Trøndelag IKS i Steinkjer kommune Deres ref.: Vår ref.: Saksnr.: Arkiv: Dato: AHa 15/1540 O-O3.03 05.11.2015 Engasjementsbrev Steinkjer kommune 1. Innledning KomRev Trøndelag

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS

Kommunal egenkontroll. Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver. Fellessamling Mosjøen 12.01.2015. 2014 Deloitte AS Kommunal egenkontroll Kontrollaktørenes roller, ansvar og oppgaver Fellessamling Mosjøen 12.01.2015 Om Deloitte Deloitte er en virksomhet med 1200 ansatte som arbeider i hovedsak med revisjon, evaluering

Detaljer

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013

Åge Johnsen, professor i offentlig politikk. Seminar om ledelse i offentlig sektor, Akademikerne, 2. september 2013 Er målstyring i offentlig sektor virkelig målstyring? Offentlig sektor har stor frihet i valg av styringsog ledelsesverktøy, men brukes verktøyene riktig? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012. Stokke kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2008-2012 Stokke kommune 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.0 INNLEDNING... 3 1.1 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON... 3 1.3 OVERORDNET RISIKO- OG VESENTLIGHETSVURDERING... 4 1.4 METODE

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011

Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Fremtidig styring i statlige virksomheter hvor går vi? Åge Johnsen Professor i offentlig politikk SSØ dagen 27. januar 2011 Spørsmål Hvilke prosesser, systemer verktøy gir suksess hvilke gir det ikke?

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås

Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter. MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Tiltak for å styrke konkurransekraft til kommunale revisjonsenheter MNKRF`s Nyttårsmøte Trondheim, 28.01.2014 Daglig leder Inge Storås Bakgrunn og formål Kommunelovens endring 01.07.2004 Flere revisjonsenheter

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

Kommunelovens forskrift om revisjon

Kommunelovens forskrift om revisjon Kommunelovens forskrift om revisjon Kap. 1. Virkeområde 1.Virkeområde Denne forskrift gjelder ved a) revisjon av kommuners og fylkeskommuners årsregnskap. b) revisjon av kommunale og fylkeskommunale foretaks

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor

ISA og ISSAI. - hva er særtrekket for offentlig sektor ISA og ISSAI - hva er særtrekket for offentlig sektor NKRFs Fagkonferanse 2013 Riksrevisjonen - Stortingets kontrollorgan 2 Bidra effektivt til Stortingets kontroll og fremme god forvaltning kompetent

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: B20 Arkivsaksnr.: 11/573 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND NY SAMARBEIDSAVTALE Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen MERK STED MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 15. november 2011 Tid: Kl. 14:30 Sted: Stjørdal rådhus, Formannskapssalen NB! MERK STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

Kommunerevisor - den gode støttespilleren

Kommunerevisor - den gode støttespilleren Kommunerevisor - den gode støttespilleren Ved - Berit M. Dalvik, ass. revisjonssjef - Kirsti Torbjørnson, teamleder Hjemmeside: www.tekomrev.no På vakt for fellesskapets verdier Uavhengighet Troverdighet

Detaljer

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,

Detaljer

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011

Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 Utkast til høringsnotat om revisorlovens anvendelse på andre tjenester enn revisjon Finanstilsynet 4. november 2011 1. INNLEDNING Forslaget til endring av lov om revisjon og revisorer av 15. januar 1999

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet

Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Håkon Høst og Svein Michelsen Opplæringskontorenes rolle i det lokale kvalitetsarbeidet Arena for kvalitet, Tromsø 11.09.2014 Hvorfor studere opplæringskontorene? Et kvalitetsvurderingssystem for fag-

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS

Fagkonferansen 2012, NKRF. Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008. Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Fagkonferansen 2012, NKRF Bidrag til forbedring? Evaluering av Revisjon Midt-Norge 2007/2008 Anna Ølnes Revisjon Midt-Norge IKS Tema Bakgrunn for evalueringen, anbudsprosess, kriterier for valg av utfører

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009

KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 1 KONTROLLUTVALGET I ÅS KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2009 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr.

Detaljer

Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten?

Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Helhetlig? Virksomhetsstyring? I staten? Åge Johnsen, professor i offentlig politikk Seminar, Direktoratet for økonomistyring, 2. mai 2012 Økonomistyringens klassiske definisjon Økonomistyring (definisjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå?

Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå? ( Fokus på kommunale arkiv - kan kontrollutvalget bistå? Kommuneseminar 2011 Norsk arkivråd Innhold: Hvem er kontrollutvalgssekretariatet? Riksrevisjonens rapport Forvaltningsrevisjon i kommunene Forvaltningsrevisjon

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Kjell Theting SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

1 Innledning... 2. 2 Resultater fra overordnet analyse: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer... 4

1 Innledning... 2. 2 Resultater fra overordnet analyse: Utviklingstrekk og identifisering av risikofaktorer... 4 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2015 - FROSTA KOMMUNE - 2012 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 2 1.1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 1.2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015

Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 RÅDMANNEN OG BOSETTING AV FLYKTNINGER Sammendrag av spørreundersøkelsen - våren 2015 Anton Steen Institutt for statsvitenskap Universitetet i Oslo Våren 2015 gjennomførte Institutt for statsvitenskap ved

Detaljer

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling.

Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteinnkalling Gjerstad kontrollutvalg Dato: 17.02.2016 kl. 12:00 Møtested: Kommunehuset, møterom 1. etasje Arkivsak: 15/10176 Arkivkode: 033 Forfall meldes til sekretær for utvalget på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2011 LILLESAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2011 1. Bakgrunn Lillesand kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: 026 B20 Arkivsaksnr.: 12/592-2 Klageadgang: Nei OMORGANISERING AV PP-TJENESTEN - OVERGANG TIL VERTSKOMMUNEMODELL Rådmannens innstilling:

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007

KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 KONTROLLUTVALGET I SKI KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2007 1 KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107

Detaljer

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen 2000

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen 2000 Retningslinjer for forvaltningsrevisjon Riksrevisjonen 2000 Retningslinjenes oppbygning Innledning Hva er forvaltningsrevisjon? Tilnærming til forvaltningsrevisjon Foranalysen Hovedanalysen Etterarbeid

Detaljer

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm

1/5. Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm 1/5 BÆRUM KOMMUNE KOMMUNEREVISJONEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 21.05.2012 N-011.7 12/3155 12/62920 Saksbehandler: Eirik Lindstrøm Behandlingsutvalg Møtedato Saksnr. Kontrollutvalget

Detaljer

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43.

Dersom du ikke kan møte må det snarest meldes ifra til sekretær for kontrollutvalget, på e-post: benedikte.vonen@temark.no eller tlf. 90 58 90 43. Vår ref. 15/151-2 033 /VONEBE Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.02.2015 Arendal kommune - kontrollutvalget Det blir med dette kalt inn til møte: Dato: 11.02.2015 Tid: Kl. 09:00 14:00 Sted: Arendal Kultur-

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon

Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Jan Fridthjof Bernt: Forholdet mellom folkevalgt ledelse og tilsatt administrasjon Foredrag Januarmøtet 2013 Fylkesmannen i Troms Tromsø 9. januar 2013 Utgangspunktet: Kommunaldemokrati som legmannsstyre

Detaljer

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni

Nye revisjonsstandarder. NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder NKRF fagkonferanse 2010 14. 15. juni Nye revisjonsstandarder ISA etter Claritystandard hva innebærer dette? Revisjonsstandard (RS) offentlige tillegg ISA særlige hensyn til offentlig

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2014 2018

STRATEGISK PLAN 2014 2018 014 2018 STRATEGISK PLAN 2014 2018 1 FORORD Riksrevisjonen er tildelt en viktig samfunnsrolle som uavhengig revisjons- og kontrollorgan. Stortinget har gitt Riksrevisjonen oppdraget med å kontrollere at

Detaljer

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet.

NOTAT. Fastsette mål- og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet. NOTAT Til: Møtedato: 13.12.07 Universitetsstyret Arkivref.: 200706432-1 Risikostyring ved Universitetet i Tromsø Bakgrunn Som statlig forvaltningsorgan er Universitetet i Tromsø underlagt Økonomiregelverket

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS

KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015. Fredrik Rivenes, prosessveileder KS KS Folkevalgtprogram 2015-2019 Asker kommunestyre 27.-28. november 2015 Fredrik Rivenes, prosessveileder KS Mulighetenes kommune Åpenhet Troverdighet Gjensidig respekt Litt om meg 66 år Siviløkonom fra

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Veiledning- policy for internkontroll

Veiledning- policy for internkontroll Veiledning- policy for 1. Bakgrunn Statlige virksomheter forvalter fellesskapets midler og leverer produkter og tjenester som er av stor betydning både for den enkelte samfunnsborger og for samfunnet som

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES?

OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? For Kontrollutvalg 30.11.15 v/rådmann Thor Smith Stickler OPPDRAGET I KOMMUNELOVEN HVORDAN KAN DET TOLKES? Definisjon av internkontroll - PwC Internkontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2006-2010

STRATEGISK PLAN 2006-2010 STRATEGISK PLAN 2006-2010 1902 1903 1904 1905 1906 1907 1908 1909 1910 1911 1912 1913 1914 1915 1916 1917 1918 1919 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 1931 1932 1933 1934 1935 1936

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU

Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU US 42/2015 Instruks for internrevisjon ved NMBU Instruks for revisjonsutvalg ved NMBU Universitetsledelsen Saksansvarlig: Økonomi- og eiendomsdirektør Saksbehandler(e): Jan E. Aldal, Hans Chr Sundby, Siri

Detaljer

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen

Sammendrag. Strukturelle faktorers betydning for den demokratiske styringen Sammendrag KS gjennomførte i 2009-2010 en spørreundersøkelse om lokalpolitikeres og folks opplevelse av ulike sider ved den demokratiske styringen i kommunene. I alt 91 kommuner deltok i undersøkelsen,

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gerd-Solveig Bastesen Arkiv: A24 Arkivsaksnr.: 11/1068 EVALUERING AV PP-TJENESTEN FOR YTRE HELGELAND - NY SAMARBEIDSAVTALE. Rådmannens innstilling: Dønna kommunestyre vedtar

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

«Dobbelt så god til halve prisen

«Dobbelt så god til halve prisen «Dobbelt så god til halve prisen Kontrollutvalget i Bergen er svært tilfreds...» Kommunal Rapport, 27. mars 2014 rivate revisjonsselskap kan velges som revisor i kommuner og fylkeskommuner Mange kommuner

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene

Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Prosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene Hovedprosjekt: Utvikling av egenkontrollen i kommunene, herunder økt bruk av egenkontroll i de statlige tilsynene. Målet for prosjektet: Få til et godt

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016. Eidsvoll kommune

Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016. Eidsvoll kommune Plan for forvaltningsrevisjon 2013-2016 Eidsvoll kommune Utarbeidet av: INNHOLD 1 Bakgrunn... 3 2 Formål... 3 3 Grunnlaget for planen den overordnede analysen... 4 4 Gjennomføring... 4 5 Plan for forvaltningsrevisjon

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 08.06.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201100024-4 Randi Blystad 126.0 Revisjonsref: Tlf.: EKSTERN KVALITETSKONTROLL AV FORVALTNINGSREVISJON

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011. Levanger kommune. Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Levanger kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2008-2011 Levanger kommune Behandlet i kontrollutvalget den 26.5.2008, sak 024/08 Vedtatt av kommunestyret den 25.6.2008, sak PS 59/08 Fylkets Hus, 7735 Steinkjer

Detaljer

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune?

- ECON Analyse - Hva er - og hvordan utvikle en samkommune? Sammendrag Resymé Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunemodellen kan være et alternativ til kommunesammenslutning og tradisjonell organisering av kommunesamarbeid. Samkommunen er aktuell

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - SNÅSA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer