Virus- og prionsykdommer. PBM233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Virus- og prionsykdommer. PBM233 Mikrobiologi 08.02.2005 Siri Mjaaland"

Transkript

1 Virus- og prionsykdommer PBM233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

2 Oppsummering Mange ulike virus 6000 arter enorm diversitet Virus parasitt på cellenivå avhengig av levende celler for replikasjon. Har også en ekstracellulær fase viktig for spredning Fleste fordelaktige for verten som kan være alle levende celler Noen få - sykdomsfremkallende

3 Oppsummering Klassifisering av virus: Vertsspekter Symmetri (ikosaedral /helikal) Type nukleinsyre (DNA/RNA, ss/ds, +/-) Kappe/nakne Replikasjonsstrategi

4 Virusklassifisering Vertspreferanse Morfologi Nukleinsyreegenskaper Genetisk slektskap Kappe versus nakne Virionets diameter Antall kapsomerer Immunologiske egenskaper Intracellulær lokalisering Frigjøringsmetode Hva slags sykdom som forårsakes av viruset

5 Oppsummering Replikasjonsstrategi: 1) Initiell fase» Adsorpsjon» Penetrasjon»Fusjon 2) Replikasjonsfase 3) Modning / frigjøringsfase

6 Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u- land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De fleste virussykdommer er akutte, selvbegrensende infeksjoner Noen er alvorlige i normale friske voksne

7 Virus-vert interaksjoner VERTEN (cellen): INTERFERON I (IFN) IFN I: antivirale cytokiner, induseres av virale replikasjonsprodukter (som dsrna) Binding av IFN I til spesifikke celleoverflate reseptorer trigger intracellulær IFN signalering Induserer uttrykk av et stort antall IFN-stimulerte gener Setter vertscellen i en antiviral, antiproliferativ og immunregulerende tilstand VIRUS: MOTSTRATEGI A) Blokkering av IFN induksjon/uttrykk B) Forstyrrer IFN I reseptorbinding via falske virale reseptorer C) Forstyrrelse av intracellulær IFN signalrute D) Direkte nedregulering av ekspresjonsnivå av anti-virusgener

8 Hepatitt C virus Samspill mellom IFN I og HCV HCV kodete NS5A og E2 proteiner: interagerer og hemmer funksjon av PKR NS5A : forstyrrer cross-talk mellom MAPK (mitogen aktivert protein kinase) og JAK- STAT rutene

9 Herpes simplex virus Samspill mellom IFN I og HSV ICP0-proteinet blokkere JAK-STAT rute: nedregulerer direkte ekspresjonsnivå av ISG HSV-proteinet Us11 er en hemmer av PKR HSV kodet ICP34.5: forbigår effekt av PKR på translasjonskontroll, ved å rekruttere cellulær protein fosfatase 1α (PP1-α) til å defosforylere eif-2α HSV koder 2,5 -adenosin derivater for å blokkere 2,5 -oligo adenylat syntetase (OAS)-RNase L rute

10 Vaccinia virus Samspill mellom IFN og vaccinia virus (VV) koder for løselige IFN-reseptorer (B8R and B18R) - blokkerer binding av IFN E3L koder for dsrna-bindende protein: hemmer aktivering av PKR og blokkerer IFNresponser ved å ødelegge dsrna molekyler K3L-genet koder for en eukaryot initieringsfaktor 2, α subenhet (elf-2α) homolog som interferer med PKR ved å virke som et pseudosubstrat både K3L og E3L genproduktene blokkerer trolig IFN-indusert OAS antiviral rute VH1= viral fosfatase; forstyrrer IFN signalrute via defosforylering av STAT1

11 Samspill mellom IFN I og influensa virus influensavirus aktiverer P58 IPK mediert vertscelle stress-responsrute. Bruker denne mot vertscellen: dirigerer P58 IPK til å blokkere aktivering av PKR NS1 et dsrna-bindende protein, blokkerer dsrna- avhengige ruter inkludert indusjon av IFN I uttrykk NS1 samspiller også direkte med PKR og hemmer dets kinasefunksjon NS1 kan også interferere med med funksjonen av IRF (interferon regulerende faktorer)

12 Forkjølelse og influensa Influensa dobbelt så vanlig som alle andre infeksiøse sykdommer Forkjølelse - 15 x oftere enn alle andre infeksiøs sykdommer

13 Forkjølelse 75 % : rhinovirus ssrna picorna: vanligst. Minst 115 ulike serotyper 15 % : coronavirus ssrna 10 % : Adenovirus Coxsackievirus Respiratorisk syncytial virus (RSV) Orthomyxovirus

14 Influensa virus ssrna 8 gensegmenter HA og NA overflateglykoprotiener

15 -Kappevirus -HA og NA overflateproteiner (antigen drift) -ssrna -Segmentert genom (antigen shift)

16 Influensa Antigen drift Rask forandring (mutasjoner) av virus overflatemolekyler som et resultat av funksjonell seleksjon (for å unnslippe vertens nøytraliserende antistoffer) Antigen shift Ko-infeksjon av en enkelt celle med to ulike virus (1 and 2) Segmentene fra begge infiserende virus kan blandes (reassortering). Bare mulig for virus med et segmentert genom

17 Antigenic shift in influenza virus

18 Influensa virus reservoar Ville akvatiske fugler - opprinnelig reservoar for alle influensa både aviære og andre pattedyr Overføring mellom gris og menneske er påvist Mye tyder på overføring mellom ville ender og andre arter (mennesker, gris osv)

19 Fugleinfluensa Fugleinfluensa STOR variasjon av Influensa A virus i hos fugl, særlig andefugl Smitter SJELDEN over til andre dyreslag for eksempel pattedyr Influensa A generelt Kan deles inn i subtyper (HA og NA) 15 ulike HA 9 ulike NA Alle kombinasjoner av disse kan forekomme Fugleinfluensa Alle varianter forekommer Fuglene blir sjelden syke virus godt tilpasset verten virusene er stabile

20 Fugleinfluensa Smitte til andre, nye fuglearter Kraftigere sykdom Endret seleksjonspress: viruset forandrer seg eks.: høns /hønsepest: To subtyper, H5 og H7, spesiell evne til å endre egenskaper- på kort tid går de fra å være uskyldige til å bli dødelige Smitte til pattedyr Betydelig større overgang enn til høns Smitte skjer derfor meget sjelden Trodde: overgangen så vanskelig at virus måtte først tilpasses i en annen vert for eksempel gris Smitte direkte til menneske Første gang 1997 Hong Kong 18 tilfeller, 6 døde Smitte fra dødelig fugleinfluensa i høns fra Hong Kong

21 Fugleinfluensa Hong Kong 1997 H5N1 H9N2 H5N1 H9N2

22 Fugleinfluensa Siste utbrudd: svært alvorlig H5N1-utbrudd Startet i 2003 Stor sykelighet og dødelighet i hønsebestander Januar 2004: mennesker smittet - 23 av 34 døde!! Blusset opp igjen i juli 2004 Nye dødsfall blant mennesker fra august Slutten av desember 2004: økende antall sykdomstilfeller og dødsfall Viruset har IKKE så langt utviklet evne til å smitte LETT mellom mennesker

23 Influensa pandemi Fugleinfluensavirus er lite smittsomt mellom mennesker Det nåværende H5N1 gir trolig ikke et nytt verdensomspennende utbrudd (pandemi) Influensavirus forandrer seg Smittes et menneske av både fugleinfluensavirus og vanlig influensa samtidig: cellene i kroppen KAN produsere en krysning reassortant Kan gi et NYTT virus som INGEN har immunitet mot Tidligere influensa pandemier : Spanskesyken 1957: Asiasyken 1968: Hong-Kong syken

24 Antigenic shift in influenza virus

25 Hvorfor er det vanskelig å behandle virussykdommer?

26 Virus gener i drift Acellulære enheter med genom innesluttet i en proteinkappe (av og til med membran) Inneholder RNA eller DNA, ikke begge Reproduserer bare innen levende celler forårsaker derfor store medisinske problemer Det er vanskelig å forhindre at et antiviralt middel ikke skader cellen Til tross for dette er enkelte antivirale agens blitt utviklet

27 Kontroll av virusinfeksjoner Vektor kontroll (gul feber, dengue) Immunisering / vaksinering Aktivering av vertsresistens (IFN I-stim) Medikamenter

28 Kontroll av virussykdommer ved vaksinering Flere alvorlige virale sykdommer som rabies og kopper er kontrollert via immunisering Barnesykdommer: MMR-vaksine:» Meslinger (paramyxovirus) - ssrna» Kusma (paramyxovirus) - ssrna» Rubella (Togavirus) ssrna» Attenuerte virusvaksiner

29 Influensavirus vaksine Må lages mot hver enkelt virusvariant Må derfor vaksineres på nytt hver høst for å være beskyttet

30 Infeksjoner - immunresponser

31 Kontroll av virusinfeksjoner Medikamenter Selektiv toksisitet Blokkering av viral replikasjon Inhibering av viral DNA / RNA syntese Inhibering av modning / frigjøring av virus

32 TAMIFLU

33 Neuraminidase hemmere Zanamivir og oseltamivir (Tamiflu) - designet utfra 3D-strukturen på neuraminidasens aktive sete hemmer replikasjon av både influensa A og B Prodrug oseltamivir phosphate (Tamiflu) (GS 4104) omdannes hovedsakelig av hepatiske esteraser til oseltamivir carboxylate (GS 4071) Reduserer varighet og omfang av influensa ved tidlig bruk

34 Neuraminidase-hemmer

35 Influensa hemmere Amantadine Rimantadine -hemmer uncoating av virus -kan også hemme virus assembly

36 TAMIFLU

37 Stor gruppe komplekse dsdna virus -Forkjølelsessår -Genitale sår -Vanlig med latente infeksjoner

38 Acyclovir Hemming av herpesvirus DNA polymerisering

39 Effekt av Acyclovir på HSV

40

41

42

43 Forkjølelse -behandling - de fleste antivirale midler er ineffektive Nye antivirale medisiner designes basert på informasjon avledet fra 3D-strukturer - Eks.: antirhinoviruswin Binder seg til virus forandrer 3D-struktur av virusoverflaten; forstyrrer cellulært bindingssete forhindrer dermed infeksjon - Er også effektivt som behandling forhindrer at forkjølelse påbegynnes IFN-alfa

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon

Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon

Detaljer

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler

Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler PBM 336-2005 Siri Mjaaland Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u-land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring

Reproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION

Detaljer

Virologi = læren om virus

Virologi = læren om virus Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk

Detaljer

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling

Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

Vinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark

Vinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark Vinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark Hvilke luftveisvirus følger vi med på? Influensa A Influensa B Parainfluensavirus Respiratorisk

Detaljer

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune

Grunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen

Detaljer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier

Detaljer

Virus. Viroider. Prioner. PBM233-Mikrobiologi

Virus. Viroider. Prioner. PBM233-Mikrobiologi Virus Viroider Prioner PBM233-Mikrobiologi 27.1.2005 VIRUS genetisk element som inneholder RNA eller DNA, som replikerer i celler, men har også en ekstracellulær tilstand VIROIDER små, sirkulære ssrna

Detaljer

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt

Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi og RTG. har til felles: Begge gir bare en skygge av virkeligheten

Detaljer

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland

HIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra

Detaljer

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ

'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ '1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ

Detaljer

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus

Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av

Detaljer

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU

Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller

Detaljer

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet

Detaljer

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015

1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015 1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet

Flervalgsoppgaver: Immunsystemet Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,

Detaljer

Influensaovervåking , uke 7

Influensaovervåking , uke 7 Influensaovervåking 2012-13, uke 7 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 7 for landet som helhet gikk noe ned sammenliknet med uken før. Antall viruspåvisninger har

Detaljer

HIV / AIDS -infeksjon - behandling

HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

Detaljer

Influensaovervåking , uke 6

Influensaovervåking , uke 6 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 5 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser

Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase

Detaljer

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon

Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk Tekset 2019 Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk Ole Bendik Dale Seksjonsleder, Akvatisk biosikkerhet og nye sykdommer Ås 2020 Veterinærinstituttet Diagnostikk,

Detaljer

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week

Influensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week 40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke

Detaljer

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun

Detaljer

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007

Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 16.02.07 Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 SAMMENDRAG VKM ga i 2006 to risikovurderinger

Detaljer

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:

1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: 1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser

Detaljer

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU

«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU «Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid

Detaljer

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen

Infeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus

Detaljer

Influensa. Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema?

Influensa. Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema? Influensa Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema? Per Bjark Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Nettundervising for smittevernpersonell 8.januar 2014 Influensavirustyper

Detaljer

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Sesonginfluensa og influensavaksine. Marianne Bollestad Tjørhom, lege, infeksjonsavdelingen, SUS

Sesonginfluensa og influensavaksine. Marianne Bollestad Tjørhom, lege, infeksjonsavdelingen, SUS Sesonginfluensa og influensavaksine Marianne Bollestad Tjørhom, lege, infeksjonsavdelingen, SUS Influensa A og B (C) November- mars Influensa A, H1-H3, N1-2 Influensa B, Victoria og Yamagata Skift: store

Detaljer

Kapittel 20, introduksjon

Kapittel 20, introduksjon Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering

Detaljer

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging

Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi

NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi?

Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene

Detaljer

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)

Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer

Detaljer

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge

Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15.01.06 Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Sammendrag... 1 Oppdrag fra mattilsynet... 3 Innledning...

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Tuberkulose.

Tuberkulose. Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Lav aktivitet, men økende andel influensa B Overvåkingen

Detaljer

Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon

Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon NSFFNSs Vårkurs 25-26 april 2013 Halvor Rollag Mikrobiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Oversikt Virusmorfologi og inndeling

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation

Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,

Detaljer

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A. Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa

Detaljer

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.

Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom

Detaljer

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv

Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)

Detaljer

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.

Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring

Detaljer

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015

An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere

Detaljer

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Malariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malaria - forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon

Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Hvordan kan jeg unngå å smitte andre med influensa? Spørsmål om hvordan man kan unngå å smitte andre, hvor lenge man er smittefarlig og hvor lange

Detaljer

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig

Detaljer

MeldingsID: Innsendt dato: :01. Instrument: - Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg:

MeldingsID: Innsendt dato: :01. Instrument: - Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: MeldingsID: 298591 Innsendt dato: 15.02.2012 09:01 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: SOLON Solon Eiendom ASA XOSL

Detaljer

Virale luftveisinfeksjoner

Virale luftveisinfeksjoner Virale luftveisinfeksjoner Forkjølelse (ca 200 forskjellige virus) Rhinovirus Coronavirus RSV Parainfluensavirus Adenovirus Influensavirus (mild form) Table 2. Defense Mechanisms of the Lung Specific pulmonary

Detaljer

Forord. Ahus, mai 2012. May Tove Furuseth

Forord. Ahus, mai 2012. May Tove Furuseth ²º ² ª «ßøØïÒï ²¼»³ îððç ó «¼» ª ª »¹»² µ» ±¹ ª»» ±²»² ¼ ¹ ²¼»³ º»ò ²º ² ª «ßøØïÒï ²¼»³ ½ îððç ó «¼ ±º ª ±»» ²¼ ±» ±²» ² ²»» ±º ²¼»³ ½ò Ò ª²æ Ó Ì±ª» Ú« ² «º± Õ»³ ô Þ ±»µ²± ±¹ ±¹ Ó ª»² µ Ó» ± ¹ ª» êð ò

Detaljer

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010

Immunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010 Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser

Detaljer

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)

Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en

Detaljer

Influensasituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Per Bjark, Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Regionalt smittevernmøte Oslo

Influensasituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Per Bjark, Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Regionalt smittevernmøte Oslo 1 Influensasituasjonen nasjonalt og internasjonalt Per Bjark, Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Regionalt smittevernmøte Oslo 12.12.2017 2 Influensavirustyper A, vanligst og viktigst m.h.t. alvorlig sykdom.

Detaljer

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet

Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet på landsbasis Overvåkingen

Detaljer

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll

Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler

Detaljer

Genterapi ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner

Genterapi ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner Genterapi ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner TEMA STIG S. FRØLAND Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin Medisinsk avdeling Rikshospitalet 0027 Oslo Betydelige problemer gjenstår

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Vaksineprinsipper og immunrespons

Vaksineprinsipper og immunrespons Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Influensasesongen 2017 2018 Influensaoverva king Avtagende influensaforekomst Overvåkingen fra uke 10 viser at forekomsten av influensalignende sykdom i landet er avtagende, men fortsatt på middels nivå.

Detaljer

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A. Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa

Detaljer

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Nytt fra Folkehelseinstituttet Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser

Detaljer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer

Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Underlying Medical Conditions among the Patients, According to Age Group 20% Obese 25% were admitted to an

Detaljer

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)

Detaljer

Uke 50 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom

Uke 50 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom Influensasesongen 2015 2016 Influensaoverva king Uke 50 2015-16 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær

Detaljer

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon

Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller. Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive. Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa

Detaljer

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten

Influensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet i hele landet Overvåkingen

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer