Virus- og prionsykdommer. PBM233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
|
|
- Annar Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Virus- og prionsykdommer PBM233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
2 Oppsummering Mange ulike virus 6000 arter enorm diversitet Virus parasitt på cellenivå avhengig av levende celler for replikasjon. Har også en ekstracellulær fase viktig for spredning Fleste fordelaktige for verten som kan være alle levende celler Noen få - sykdomsfremkallende
3 Oppsummering Klassifisering av virus: Vertsspekter Symmetri (ikosaedral /helikal) Type nukleinsyre (DNA/RNA, ss/ds, +/-) Kappe/nakne Replikasjonsstrategi
4 Virusklassifisering Vertspreferanse Morfologi Nukleinsyreegenskaper Genetisk slektskap Kappe versus nakne Virionets diameter Antall kapsomerer Immunologiske egenskaper Intracellulær lokalisering Frigjøringsmetode Hva slags sykdom som forårsakes av viruset
5 Oppsummering Replikasjonsstrategi: 1) Initiell fase» Adsorpsjon» Penetrasjon»Fusjon 2) Replikasjonsfase 3) Modning / frigjøringsfase
6 Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u- land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De fleste virussykdommer er akutte, selvbegrensende infeksjoner Noen er alvorlige i normale friske voksne
7 Virus-vert interaksjoner VERTEN (cellen): INTERFERON I (IFN) IFN I: antivirale cytokiner, induseres av virale replikasjonsprodukter (som dsrna) Binding av IFN I til spesifikke celleoverflate reseptorer trigger intracellulær IFN signalering Induserer uttrykk av et stort antall IFN-stimulerte gener Setter vertscellen i en antiviral, antiproliferativ og immunregulerende tilstand VIRUS: MOTSTRATEGI A) Blokkering av IFN induksjon/uttrykk B) Forstyrrer IFN I reseptorbinding via falske virale reseptorer C) Forstyrrelse av intracellulær IFN signalrute D) Direkte nedregulering av ekspresjonsnivå av anti-virusgener
8 Hepatitt C virus Samspill mellom IFN I og HCV HCV kodete NS5A og E2 proteiner: interagerer og hemmer funksjon av PKR NS5A : forstyrrer cross-talk mellom MAPK (mitogen aktivert protein kinase) og JAK- STAT rutene
9 Herpes simplex virus Samspill mellom IFN I og HSV ICP0-proteinet blokkere JAK-STAT rute: nedregulerer direkte ekspresjonsnivå av ISG HSV-proteinet Us11 er en hemmer av PKR HSV kodet ICP34.5: forbigår effekt av PKR på translasjonskontroll, ved å rekruttere cellulær protein fosfatase 1α (PP1-α) til å defosforylere eif-2α HSV koder 2,5 -adenosin derivater for å blokkere 2,5 -oligo adenylat syntetase (OAS)-RNase L rute
10 Vaccinia virus Samspill mellom IFN og vaccinia virus (VV) koder for løselige IFN-reseptorer (B8R and B18R) - blokkerer binding av IFN E3L koder for dsrna-bindende protein: hemmer aktivering av PKR og blokkerer IFNresponser ved å ødelegge dsrna molekyler K3L-genet koder for en eukaryot initieringsfaktor 2, α subenhet (elf-2α) homolog som interferer med PKR ved å virke som et pseudosubstrat både K3L og E3L genproduktene blokkerer trolig IFN-indusert OAS antiviral rute VH1= viral fosfatase; forstyrrer IFN signalrute via defosforylering av STAT1
11 Samspill mellom IFN I og influensa virus influensavirus aktiverer P58 IPK mediert vertscelle stress-responsrute. Bruker denne mot vertscellen: dirigerer P58 IPK til å blokkere aktivering av PKR NS1 et dsrna-bindende protein, blokkerer dsrna- avhengige ruter inkludert indusjon av IFN I uttrykk NS1 samspiller også direkte med PKR og hemmer dets kinasefunksjon NS1 kan også interferere med med funksjonen av IRF (interferon regulerende faktorer)
12 Forkjølelse og influensa Influensa dobbelt så vanlig som alle andre infeksiøse sykdommer Forkjølelse - 15 x oftere enn alle andre infeksiøs sykdommer
13 Forkjølelse 75 % : rhinovirus ssrna picorna: vanligst. Minst 115 ulike serotyper 15 % : coronavirus ssrna 10 % : Adenovirus Coxsackievirus Respiratorisk syncytial virus (RSV) Orthomyxovirus
14 Influensa virus ssrna 8 gensegmenter HA og NA overflateglykoprotiener
15 -Kappevirus -HA og NA overflateproteiner (antigen drift) -ssrna -Segmentert genom (antigen shift)
16 Influensa Antigen drift Rask forandring (mutasjoner) av virus overflatemolekyler som et resultat av funksjonell seleksjon (for å unnslippe vertens nøytraliserende antistoffer) Antigen shift Ko-infeksjon av en enkelt celle med to ulike virus (1 and 2) Segmentene fra begge infiserende virus kan blandes (reassortering). Bare mulig for virus med et segmentert genom
17 Antigenic shift in influenza virus
18 Influensa virus reservoar Ville akvatiske fugler - opprinnelig reservoar for alle influensa både aviære og andre pattedyr Overføring mellom gris og menneske er påvist Mye tyder på overføring mellom ville ender og andre arter (mennesker, gris osv)
19 Fugleinfluensa Fugleinfluensa STOR variasjon av Influensa A virus i hos fugl, særlig andefugl Smitter SJELDEN over til andre dyreslag for eksempel pattedyr Influensa A generelt Kan deles inn i subtyper (HA og NA) 15 ulike HA 9 ulike NA Alle kombinasjoner av disse kan forekomme Fugleinfluensa Alle varianter forekommer Fuglene blir sjelden syke virus godt tilpasset verten virusene er stabile
20 Fugleinfluensa Smitte til andre, nye fuglearter Kraftigere sykdom Endret seleksjonspress: viruset forandrer seg eks.: høns /hønsepest: To subtyper, H5 og H7, spesiell evne til å endre egenskaper- på kort tid går de fra å være uskyldige til å bli dødelige Smitte til pattedyr Betydelig større overgang enn til høns Smitte skjer derfor meget sjelden Trodde: overgangen så vanskelig at virus måtte først tilpasses i en annen vert for eksempel gris Smitte direkte til menneske Første gang 1997 Hong Kong 18 tilfeller, 6 døde Smitte fra dødelig fugleinfluensa i høns fra Hong Kong
21 Fugleinfluensa Hong Kong 1997 H5N1 H9N2 H5N1 H9N2
22 Fugleinfluensa Siste utbrudd: svært alvorlig H5N1-utbrudd Startet i 2003 Stor sykelighet og dødelighet i hønsebestander Januar 2004: mennesker smittet - 23 av 34 døde!! Blusset opp igjen i juli 2004 Nye dødsfall blant mennesker fra august Slutten av desember 2004: økende antall sykdomstilfeller og dødsfall Viruset har IKKE så langt utviklet evne til å smitte LETT mellom mennesker
23 Influensa pandemi Fugleinfluensavirus er lite smittsomt mellom mennesker Det nåværende H5N1 gir trolig ikke et nytt verdensomspennende utbrudd (pandemi) Influensavirus forandrer seg Smittes et menneske av både fugleinfluensavirus og vanlig influensa samtidig: cellene i kroppen KAN produsere en krysning reassortant Kan gi et NYTT virus som INGEN har immunitet mot Tidligere influensa pandemier : Spanskesyken 1957: Asiasyken 1968: Hong-Kong syken
24 Antigenic shift in influenza virus
25 Hvorfor er det vanskelig å behandle virussykdommer?
26 Virus gener i drift Acellulære enheter med genom innesluttet i en proteinkappe (av og til med membran) Inneholder RNA eller DNA, ikke begge Reproduserer bare innen levende celler forårsaker derfor store medisinske problemer Det er vanskelig å forhindre at et antiviralt middel ikke skader cellen Til tross for dette er enkelte antivirale agens blitt utviklet
27 Kontroll av virusinfeksjoner Vektor kontroll (gul feber, dengue) Immunisering / vaksinering Aktivering av vertsresistens (IFN I-stim) Medikamenter
28 Kontroll av virussykdommer ved vaksinering Flere alvorlige virale sykdommer som rabies og kopper er kontrollert via immunisering Barnesykdommer: MMR-vaksine:» Meslinger (paramyxovirus) - ssrna» Kusma (paramyxovirus) - ssrna» Rubella (Togavirus) ssrna» Attenuerte virusvaksiner
29 Influensavirus vaksine Må lages mot hver enkelt virusvariant Må derfor vaksineres på nytt hver høst for å være beskyttet
30 Infeksjoner - immunresponser
31 Kontroll av virusinfeksjoner Medikamenter Selektiv toksisitet Blokkering av viral replikasjon Inhibering av viral DNA / RNA syntese Inhibering av modning / frigjøring av virus
32 TAMIFLU
33 Neuraminidase hemmere Zanamivir og oseltamivir (Tamiflu) - designet utfra 3D-strukturen på neuraminidasens aktive sete hemmer replikasjon av både influensa A og B Prodrug oseltamivir phosphate (Tamiflu) (GS 4104) omdannes hovedsakelig av hepatiske esteraser til oseltamivir carboxylate (GS 4071) Reduserer varighet og omfang av influensa ved tidlig bruk
34 Neuraminidase-hemmer
35 Influensa hemmere Amantadine Rimantadine -hemmer uncoating av virus -kan også hemme virus assembly
36 TAMIFLU
37 Stor gruppe komplekse dsdna virus -Forkjølelsessår -Genitale sår -Vanlig med latente infeksjoner
38 Acyclovir Hemming av herpesvirus DNA polymerisering
39 Effekt av Acyclovir på HSV
40
41
42
43 Forkjølelse -behandling - de fleste antivirale midler er ineffektive Nye antivirale medisiner designes basert på informasjon avledet fra 3D-strukturer - Eks.: antirhinoviruswin Binder seg til virus forandrer 3D-struktur av virusoverflaten; forstyrrer cellulært bindingssete forhindrer dermed infeksjon - Er også effektivt som behandling forhindrer at forkjølelse påbegynnes IFN-alfa
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon
Cellebiologiske prosesser som respons på virusinfeksjon PBM 336 2005 Siri Mjaaland Infeksjoner - immunresponser 1 Figure 2-49 Interferoner Uspesifikk immunitet viral infeksjon stimulerer direkte produksjon
DetaljerVirulensmekanismer hos virus Antivirale midler
Virulensmekanismer hos virus Antivirale midler PBM 336-2005 Siri Mjaaland Sykdomsfremkallende virus De mest prevalente infeksiøse sykdommene særlig i u-land er virussykdommer (vanskelig å behandle) De
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerReproduksjon av dyrevirus. Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring
Reproduksjon av dyrevirus Adsorpsjon Penetrasjon og avkledning Replikasjon og transkripsjon Syntese og samling (assembly) av viruskapsid Frigjøring ATTACHMENT Click after each step to view process PENETRATION
DetaljerVirologi = læren om virus
Virologi = læren om virus Virus = gift Uttrykk brukt av romerne for å beskrive stanken fra sumpområder 1898: pattedyr / husdyr munn og klovsyke 1901: pattedyr / menneske gul feber 1892: planter - tobakk
DetaljerGrunnleggende kunnskap for vaksineutvikling
Strategisamling FHF Trondheim 1. juni 2001 Grunnleggende kunnskap for vaksineutvikling Siri Mjaaland Veterinærinstituttet / FHI Bakgrunn Virussykdommer stort problem for oppdrettsnæringen Dagens vaksiner
DetaljerInfluensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13
Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)
DetaljerVinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark
Vinterens virusvarianter Hva visste vi? Hva vet vi? Regionmøte HSØ 5.mars 2018 Avdeling for smittevern, OUS Per Bjark Hvilke luftveisvirus følger vi med på? Influensa A Influensa B Parainfluensavirus Respiratorisk
DetaljerGrunnkurs C. Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune
Grunnkurs C Janne Dahle-Melhus Kommuneoverlege Sola kommune Smittevernoverlege Stavanger kommune 1 Hvorfor vaksinere? Muligheten til å forebygge alvorlig sykdom med stor utbredelse har vært forutsetningen
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerVirus. Viroider. Prioner. PBM233-Mikrobiologi
Virus Viroider Prioner PBM233-Mikrobiologi 27.1.2005 VIRUS genetisk element som inneholder RNA eller DNA, som replikerer i celler, men har også en ekstracellulær tilstand VIROIDER små, sirkulære ssrna
DetaljerEpidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt
Epidemiologi ved luftveisinfeksjoner (LVI) Susanne G. Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for virologi Nasjonalt folkehelseinstitutt Epidemiologi og RTG. har til felles: Begge gir bare en skygge av virkeligheten
DetaljerHIV / AIDS - infeksjon - behandling. PBM 233 Mikrobiologi Siri Mjaaland
HIV / AIDS - infeksjon - behandling PBM 233 Mikrobiologi 10.02.2005 Siri Mjaaland HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra
Detaljer'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ
'1$YDNVLQHUÃHQÃQ\ÃYDNVLQDVMRQVVWUDWHJLÃ $XGXQÃ1HUODQGÃ 'HWÃHUÃLQJHQÃWYLOÃRPÃDWÃYDNVLQHULQJÃHUÃHQÃDYÃKRYHGJUXQQHQHÃWLOÃDWÃILVNHRSSGUHWWÃ KDUÃYRNVWÃWLOÃHQÃDYÃ1RUJHVÃVW UVWHÃQ ULQJHUÃLÃO SHWÃDYÃGHÃVLVWHÃÃnUHQHÃ7UDVVÃLÃ
DetaljerEr vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus
Er vi lei av influensa og pandemi nå? Jan-Erik Berdal Infeksjons medisinsk avdeling Ahus 1918 Hva? Hvordan? Hvorfor? Disposisjon Om pandemier Om viruset Om hva vi er bekymret for Om hva vi blir syke av
DetaljerHva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU
Hva er Immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning, NTNU 1 3 typer immunterapi; Antistoffer som aktiverer immunforsvaret mot kreftcellene. (Anti-CTLA4, -PD1/PD1L) Antistoffer som binder kreftceller
DetaljerHva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hva er en vaksine? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Utgangspunktet Mange infeksjonssykdommer gir langvarig / livslang immunitet Vaksinering har som mål å få kroppen til å utvikle samme immunitet
Detaljer1. Medfødt og ervervet immunitet. Karl Schenck, V2015
1. Medfødt og ervervet immunitet Karl Schenck, V2015 Medfødt og ervervet immunforsvar Antimicrobial peptides «Alltid beredt!» Relativt uspesifikt Må aktiveres Spesifikt Komponenter av medfødt immunitet
DetaljerFlervalgsoppgaver: Immunsystemet
Flervalgsoppgaver - immunsystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Immunsystemet 1 Vaksinasjon der det tilføres drepte, sykdomsfremkallende virus gir A) passiv, kunstig immunitet B) aktiv kunstig,
DetaljerInfluensaovervåking , uke 7
Influensaovervåking 2012-13, uke 7 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke 7 for landet som helhet gikk noe ned sammenliknet med uken før. Antall viruspåvisninger har
DetaljerHIV / AIDS -infeksjon - behandling
HIV / AIDS -infeksjon - behandling HIV / AIDS 1981 første gang anerkjent som distinkt sykdom Opprinnelig overført fra sjimpanse Viruset kan ha sirkulert fra 1915-1941 Trolig sirkulert blant populasjoner
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken
ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken Workshop for kontroll med ILA på Radisson Blu, Værnes, 3-4 april 2017 Maria Aamelfot ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken
DetaljerInfluensaovervåking , uke 6
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 6 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerInfluensaliknende sykdom/influenza-like illness Uke/Week
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 5 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerCellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser
Cellesignalisering II: Reseptor tyrosin kinaser, cytosoliske kinaser! Introduksjon! Definisjon og klassifisering! Kinasefamilier: Receptor/cytosol! Receptor Tyrosin kinase-mediert signalisering! MAP kinase
DetaljerInfluensavaksiner - fra produksjon til injeksjon
Influensavaksiner - fra produksjon til injeksjon Kine Willbergh og Hilde Bakke Avdeling for vaksine Vaksinedagene 7.-8. september 2006 1 Disposisjon Influensavaksiner, ulike typer» Levende, svekket vaksine
DetaljerUndervisning om Hepatitt
Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen
DetaljerTekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk
Tekset 2019 Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk Ole Bendik Dale Seksjonsleder, Akvatisk biosikkerhet og nye sykdommer Ås 2020 Veterinærinstituttet Diagnostikk,
DetaljerInfluensaliknende sykdom/influenza-like illness 2004-05 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13. Uke/Week
40 42 44 46 48 50 52 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 % pasienter med ILS % of patients with ILI Influensaovervåking 2012-13, uke 8 Influensaovervåkingen viser at forekomsten av influensaliknende sykdom i uke
DetaljerOppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD
Side 14 av 30 Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD Del 1: Du tar imot en 36 år gammel kvinne i akuttmottaket som legges inn grunnet akutt innsettende feber, frostanfall og redusert almentilstand. Hun
DetaljerOppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007
Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 16.02.07 Oppdatert risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge våren 2007 SAMMENDRAG VKM ga i 2006 to risikovurderinger
Detaljer1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende:
1 Patentkrav EP2931898 1. En ikke-naturlig forekommende eller konstruert sammensetning omfattende: et leveringssystem som er operativt konfigurert for å levere CRISPR-Caskomplekskomponenter eller polynukleotidsekvenser
Detaljer«Immunterapi» Kreftutvikling. Myelomatose. Immunterapi. Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU
«Immunterapi» Kreftutvikling Myelomatose Immunterapi Anders'Sundan Senter'for'myelomforskning Institutt'for'klinisk'og'molekylær'medisin,'NTNU 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid
DetaljerInfeksjoner og fatigue. Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen
Nina Langeland Infeksjonsseksjonen Haukeland Universitetssykehus og Universitetet i Bergen Epstein Barr virus Cytomegalovirus Humant herpesvirus 6/7 Borreliose Q-feber Enterovirusinfeksjoner Parvovirus
DetaljerInfluensa. Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema?
Influensa Basal virologi, sesong-, pandemi-og vaksineaspekter Reseptoraffinitet et neglisjert tema? Per Bjark Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Nettundervising for smittevernpersonell 8.januar 2014 Influensavirustyper
DetaljerYrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere
Kurs i smittevern for teknisk personell 27. november 2017 Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus Infeksjoner hos helsepersonell Norske
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerSesonginfluensa og influensavaksine. Marianne Bollestad Tjørhom, lege, infeksjonsavdelingen, SUS
Sesonginfluensa og influensavaksine Marianne Bollestad Tjørhom, lege, infeksjonsavdelingen, SUS Influensa A og B (C) November- mars Influensa A, H1-H3, N1-2 Influensa B, Victoria og Yamagata Skift: store
DetaljerKapittel 20, introduksjon
Kapittel 20, introduksjon Ekstracellulær signalisering Syntese Frigjøring Transport Forandring av cellulær metabolisme, funksjon, utvikling (trigga av reseptor-signal komplekset) Fjerning av signalet Signalisering
DetaljerForløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons. Mononukleære celler, metylfiolett farging
Forløp av ikke-adaptiv og adaptiv immunrespons Mononukleære celler, metylfiolett farging 1 Nøytrofile granulocytter Gjenkjennelsesprinsipper medfødt vs. adaptiv immunitet Toll Like Receptors Mikroorganismer
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerNITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015. Generell Immunologi
NITO Bioingeniørfaglig Institutt kurs i Immunologi The Edge, Tromsø, 11. februar 2015 Generell Immunologi Tor B Stuge Immunologisk forskningsgruppe, IMB Universitetet i Tromsø Innhold: 1. Immunsystemets
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerHva er myelomatose? Hva er immunterapi?
Hva er myelomatose? Hva er immunterapi? Anders Sundan Senter for myelomforskning KREFTFORENINGEN 1 Kreft er genetiske sykdommer i den forstand at det alltid er genetiske forandringer (mutasjoner) i kreftcellene
DetaljerKarakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV)
Karakterisering av PISCINE MYOCARDITIS VIRUS (PMCV) Aase B. Mikalsen Norges miljø og biovitenskapelige universitet CMS Introduksjon Kardiomyopatisyndrom/Cardiomyopathy syndrome (CMS) «Hjertesprekk» Rammer
DetaljerRisikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge
Uttalelse fra Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15.01.06 Risikovurdering introduksjon av høypatogent aviært influensavirus til Norge Sammendrag... 1 Oppdrag fra mattilsynet... 3 Innledning...
DetaljerHensikten med et vaksinasjonsprogram
Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?
DetaljerTuberkulose.
Tuberkulose behov for mer effektiv behandling og nye vaksiner behov for å forstå vert-mikrobe forholdet bedre Persontilpasset behandling: immunterapi + antibiotika www.ntnu.edu/cemir Forskning på tuberkulose
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men økende andel influensa B. Om rapporten
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Lav aktivitet, men økende andel influensa B Overvåkingen
DetaljerVirus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon
Virus: problematikk i forbindelse med immunsuppresjon NSFFNSs Vårkurs 25-26 april 2013 Halvor Rollag Mikrobiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Oversikt Virusmorfologi og inndeling
DetaljerNå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
DetaljerOncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation
Oncogenic Mutations Affecting Cell Proliferation Fra RTK til Nucleus (Boka s.1070-74) Normalt kreves et vekst stimulerende signal ( growth factor eks. PDGF, EGF, NGF) for at celler skal gå inn i celledeling,
DetaljerPandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerVaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)
Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa
DetaljerHvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.
Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerPANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom
DetaljerSesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv
Sesonginfluensa, fugleinfluensa og pandemi i et globalt og nasjonalt perspektiv Bjørn G. Iversen (overlege) Synne Sandbu (overlege) Hanne Nøkleby (divisjonsdirektør) Anne Wenche Lindboe (prosjektleder)
DetaljerSammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a.
Sammenligningen mellom Arabidopsis thaliana genomet og de kjente genomene fra cyanobakterier, gjær, bananflue og nematode, viser bl. a. Antall gener som er involvert i cellulær kommunikasjon og signaloverføring
DetaljerAn#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015
An#bio#karesistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseins#tu;et 6. November 2015 Mulig vaksineeffekt mot an#bio#karesistens Redusere mengden infeksjoner som krever an#bio#kabehandling Redusere
DetaljerMalariavaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Malariavaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Malaria - forekomst Ca. 40 % av verdens befolkning bor i malariaområder Forekomst i 2013: Ca. 200 millioner tilfeller Ca. 600 000 dødsfall,
DetaljerHvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016
Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerSpørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon
Spørsmål og svar om influensa og influensavaksinasjon Hvordan kan jeg unngå å smitte andre med influensa? Spørsmål om hvordan man kan unngå å smitte andre, hvor lenge man er smittefarlig og hvor lange
DetaljerHvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
DetaljerMeldingsID: Innsendt dato: :01. Instrument: - Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg:
MeldingsID: 298591 Innsendt dato: 15.02.2012 09:01 UtstederID: Utsteder: Instrument: - Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: SOLON Solon Eiendom ASA XOSL
DetaljerVirale luftveisinfeksjoner
Virale luftveisinfeksjoner Forkjølelse (ca 200 forskjellige virus) Rhinovirus Coronavirus RSV Parainfluensavirus Adenovirus Influensavirus (mild form) Table 2. Defense Mechanisms of the Lung Specific pulmonary
DetaljerForord. Ahus, mai 2012. May Tove Furuseth
²º ² ª «ßøØïÒï ²¼»³ îððç ó «¼» ª ª »¹»² µ» ±¹ ª»» ±²»² ¼ ¹ ²¼»³ º»ò ²º ² ª «ßøØïÒï ²¼»³ ½ îððç ó «¼ ±º ª ±»» ²¼ ±» ±²» ² ²»» ±º ²¼»³ ½ò Ò ª²æ Ó Ì±ª» Ú« ² «º± Õ»³ ô Þ ±»µ²± ±¹ ±¹ Ó ª»² µ Ó» ± ¹ ª» êð ò
DetaljerImmunitet hos eldre. Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern. Vaksinedagene 2010
Immunitet hos eldre Lisbeth Meyer Næss Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2010 Andelen eldre i befolkningen øker 14 % av befolkning 12 10 8 6 4 2 2010 2020 2060 0 67-79 80- Alder Antall > 65 år 2010:
DetaljerILA-påvisninger i Norge
Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?
DetaljerRåd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner
Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten
DetaljerOppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD
Side 34 av 41 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE4_H17_ORD Del 1: Oppgaver i mikrobiologi Spørsmål 1: En 2 år gammel pike blir innlagt med mistanke om hjernehinnebetennelse. Spinalvæsken blir tappet. Bildet viser
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerInfluensasituasjonen nasjonalt og internasjonalt. Per Bjark, Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Regionalt smittevernmøte Oslo
1 Influensasituasjonen nasjonalt og internasjonalt Per Bjark, Rådgiver/lege, OUS/Rikshospitalet Regionalt smittevernmøte Oslo 12.12.2017 2 Influensavirustyper A, vanligst og viktigst m.h.t. alvorlig sykdom.
DetaljerInfluensa og vaksinasjon i svangerskapet
Influensa og vaksinasjon i svangerskapet Oppfølging av gravide etter H1N1 pandemien 2009 Lill Trogstad, Avdeling for vaksine, FHI 13.juni 2013 Tilbakeblikk 2009 Myndighetene har av beredskapshensyn tatt
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet på landsbasis. Om rapporten
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet på landsbasis Overvåkingen
DetaljerKap. 20 Mikrobiell vekstkontroll
Kap. 20 Mikrobiell vekstkontroll Fokuset er her rettet mot reagenser og metoder som anvendes for vekstkontroll av mikrober utenfor kroppen Et utvalg av stoffert benyttes i det daglige liv: såper/vaskemidler
DetaljerGenterapi ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner
Genterapi ved HIV-infeksjon og andre virusinfeksjoner TEMA STIG S. FRØLAND Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin Medisinsk avdeling Rikshospitalet 0027 Oslo Betydelige problemer gjenstår
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerRapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009
Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerVaksineprinsipper og immunrespons
Vaksineprinsipper og immunrespons - Hvordan virker vaksiner på immunforsvaret vårt? Lisbeth Meyer Næss Seniorforsker Divisjon for Smittevern Folkehelseinstituttet Nordisk naturmedisinsk fagkongress 2015
DetaljerVIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen
Influensasesongen 2017 2018 Influensaoverva king Avtagende influensaforekomst Overvåkingen fra uke 10 viser at forekomsten av influensalignende sykdom i landet er avtagende, men fortsatt på middels nivå.
DetaljerIPN og spredning: Hvor viktig er stamme?
IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1 Virus Arvemateriale: DNA eller
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa A.
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Lav aktivitet, men influensa B har overtatt for influensa
DetaljerNytt fra Folkehelseinstituttet
Nytt fra Folkehelseinstituttet Legionella Fugleinfluensa Asbest i drikkevann Forskningsprosjekt om PEX-rør Molde, 9. mai 2006 Jens Erik Pettersen Legionella Om sykdom og smitteforhold Om vekstbetingelser
DetaljerSykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer
Sykdom flere ganger i året over hele verden Shift: endring av H eller N Drift: mindre endringer Underlying Medical Conditions among the Patients, According to Age Group 20% Obese 25% were admitted to an
DetaljerFHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen
FHF prosjekt nr 900658: Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett Lill-Heidi Johansen Prosjektdeltagere: Aleksei Krasnov, Sven Martin Jørgensen, Gerrit Timmerhaus, Lill-Heidi Johansen (prosjektleder)
DetaljerUke 50 2015-16. Influensasesongen 2015 2016. Klinisk overvåking. Overvåking av influensalignende sykdom
Influensasesongen 2015 2016 Influensaoverva king Uke 50 2015-16 Klinisk overvåking: Telefon: 21 07 66 43 E-post: msis@fhi.no Virologisk overvåking: NIC-Norway@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83
DetaljerTumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
DetaljerLuftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål
Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål Temaer PCR-basert mikrobiologisk diagnostikk Klinisk betydning av funn/fravær
DetaljerFarmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte. Reseptorbegrepet; definisjon
Farmakodynamikk! Farmakodynamikk, definisjon:! Læren om legemidlenes biokjemiske og fysiologiske effekter og deres virkningsmekanismer! Ueland, P.M! Legemidlers virkningssted (targets) og virkningsmåte
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller.
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet, nedgang i influensa B-tilfeller
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa B- positive.
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet, men økt andel influensa
DetaljerInfluensaoverva king. Uke Influensasesongen Svært lav influensaaktivitet i hele landet. Om rapporten
Influensasesongen 2016 2017 Influensaoverva king Klinisk og virologisk overvåking: E-post: influensa@fhi.no Mediehenvendelser: Telefon: 21 07 83 00 Svært lav influensaaktivitet i hele landet Overvåkingen
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
Detaljer