ÅRET2013 GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRET2013 GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2013"

Transkript

1 ÅRET2013 GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2013 Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger som gjør at teknologi for fangst og lagring av CO 2 tas i bruk og blir et effektivt klimatiltak.

2 2 VÅRE VERDIER: INTEGRITET MOT RESPEKT ANSVAR GASSNOVA SF Statens foretak for CO 2 -håndtering Foretaksmøtet har besluttet at Gassnova skal forvalte statens interesser i følgende CO 2 -håndteringsprosjekter: Teknologisenter for CO 2 -fangst på Mongstad (TCM) Transport og lagring av CO 2 fra Mongstad I tillegg er det i foretaksmøte besluttet at Gassnova skal ivareta statens interesser under Steg 2 Utviklingsavtalen knyttet til fullskala CO 2 -fangst på Mongstad. Regjeringen meddelte 20. september 2013 at arbeidet med fullskala prosjektet på Mongstad skulle avvikles. Foretaksmøtet legger i denne sammenheng til grunn at Gassnova også skal forvalte statens interesser i perioden prosjektet er under avvikling. Gassnova skal videre være i stand til raskt å kunne bistå Olje- og energidepartementet med råd og utføre oppgaver knyttet til formålene og prosjektene foretaket skal følge opp. Gjennom forskningsprogrammet CLIMIT gir Gassnova økonomiske støtte til utvikling og demonstrasjon av CO 2 - håndterings teknologier. Gassnova forvalter statens interesser i Teknologisenteret på Mongstad og fungerer som rådgiver for myndig hetene. Gassnova har videre mye erfaring med planlegging av fullskala CO 2 -håndtering fra de nå avsluttede prosjektene på Kårstø og Mongstad.

3 ÅRSMELDING VIKTIGERE Å LYKKES ENN NOEN GANG TEKNOLOGIUTVIKLING 10 BETYDELIG LÆRING OG VERDIFULLE ERFARINGER 12 MONGSTAD-PROSJEKTET HAR GITT VIKTIG LÆRING 14 DELER VIKTIG KUNNSKAP MED OMVERDEN 15 UTREDNING OM MULIGE NORSKE CCS-PROSJEKTER STYRETS BERETNING REGNSKAP BILDENE I DENNE ÅRSMELDINGEN: Forside: Helge Hansen Side 11: TCM DA Side 4, 15 og 16: Styrk Fjærtoft Trondsen Side 8: Norcem Side 5, 7, 13 og 20: istock.

4 4 FORORD: VIKTIGERE Å LYKKES ENN NOEN GANG TORE AMUNDSEN Administrerende direktør

5 ÅRSMELDING CO 2 -håndteringen er et klimatiltak som det er helt nødvendig å ta i bruk hvis verden skal nå sine klimamål. Teknologien er klar for fullskala demonstrasjonsanlegg. Gassnovas viktigste oppgaver er å bidra til at teknologien utvikles, forbedres og demonstreres i full skala. FNs klimapanel er klarere enn noen gang: Delrapporten fra september konkluderer med at den globale oppvarmingen er reell og menneskeskapt og at utslippene av klimagasser er hovedårsaken til at det blir varmere. Eksperter peker på CO 2 -håndtering som den viktigste enkeltteknologien for å redusere utslippene. Norge har satset bredt på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO 2. Som statens foretak for CO 2 -håndtering spiller Gassnova en viktig rolle medførte imidlertid betydelige endringer i Gassnovas oppgaver. 20. september kunngjorde regjeringen at fullskala prosjektet på Mongstad skulle avsluttes. Usikkerheten rundt fremtiden til raffineriet, og dermed også kraft varmeverket, var den viktigste grunnen til beslutningen. Samtidig er Norges ambisjon om å realisere fullskala CO 2 -håndtering innen 2020 bredere forankret enn noen gang tidligere. Gassnova har utredet mulige norske CCS-prosjekter, og arbeidet har vist at flere norske utslippskilder kan være relevante for fullskala CO 2 -håndtering og formålstjenlige for videre studier. Likevel mener Gassnova at det vil bli krevende å få dette til innen 2020, hovedsakelig fordi det vil ta tid å utvikle et lager. En mulighet kan være internasjonalt samarbeid: Slik kan Norge bidra til at et godt utenlandsk prosjekt blir realisert i løpet av de nærmeste årene samtidig som vi arbeider videre med en demonstrasjon i Norge. Realisering av fullskala CO 2 -håndtering på Mongstad ble mer komplisert enn mange så for seg da Gjennomførings avtalen ble signert i Regjeringen Solberg skal nå lage en ny strategi for CO 2 -håndtering. Her blir viktig å enes om hva som skal være hovedmålsettingen med satsingen, slik at ulike tiltak kan evalueres og vurderes opp mot hverandre. Satt på spissen har ikke utvikling og pilottesting noen verdi hvis teknologien ikke demonstreres i full skala. Først etter dette steget, vil teknologien kunne tas i bruk med akseptabel risiko. Det viktigste verktøyet Norge har til rådighet i arbeidet med å få frem effektive teknologier for CO 2 -fangst er Teknologisenteret på Mongstad (TCM). I sitt første sammenhengende driftsår bidro TCM til å modne frem nye, kommersielle leverandører av CO 2 -fangstteknolgi. Både Aker Solutions og Alstom har deltatt i teknologi kvalifiseringsprogrammet for Mongstad fullskala og brukt anleggene på TCM som sine kvalifiseringsanlegg. Begge aktørene har uttalt at testingen på TCM har vært verdifull og forbedret deres teknologier. For å skape konkurranse i markedet for førstegenerasjons fangstteknologier og bringe frem neste generasjon, må TCM videreutvikles og satses på i årene som kommer. Gassnova forvalter forskningsprogrammet CLIMIT sammen med Forskningsrådet. Gjennom CLIMIT-programmet støtter Gassnova en rekke teknologiutviklings- og demonstrasjonsprosjekter for fangst, transport og lagring. Et unikt pilotprosjekt for CO 2 -fangst fra sementfabrikken til Norcem i Brevik startet opp i juni med støtte fra CLIMIT. Norge må lykkes med sin innsats og bringe frem effektive teknologier for fangst og lagring av CO 2 slik at menneskeheten ikke gjør kloden ubeboelig for kommende generasjoner. Gassnova er den viktigste redskapen Norge har til rådighet.

6 6 TEKNOLOGIUTVIKLING: Potensielt banebrytende Vi har i dag fangstteknologier som er klare til å tas i bruk i fullskala demonstrasjonsanlegg for CO 2 -håndtering. Disse vil imidlertid aldri bli så rimelige at alle verdens land har råd til å ta dem i bruk. På Teknologisenteret på Mongstad forbedres fangstteknologier. Samtidig støtter Gassnova, gjennom CLIMIT-programmet, et bredt spekter med potensielt banebrytende løsninger. Mange vil mene at hovedmålet for den norske satsingen på CCS er å utvikle teknologier som kan kommersialiseres, det vil si teknologier som er kostnads effektive nok å bli etterspurt i et marked for utslippsreduserende løsninger. Dette vil naturligvis også avhenge av forhold utenfor teknologi utviklernes kontroll. Så lenge det er tilnærmet gratis å slippe ut CO 2, vil det aldri bli bedriftsøkonomisk lønnsomt å ta teknologien i bruk. CLIMIT-programmet omfatter Forskningsrådets støtteordning for forskning og utvikling og Gassnovas støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologier for CO 2 -håndtering. Det er et mål at CLIMIT skal bidra til kostnadsreduksjoner og bred internasjonal utbredelse av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2. Samtidig skal CLIMIT bidra til utnyttelse av nasjonale fortrinn og utvikling av ny teknologi med internasjonalt potensial. Gjennom CLIMIT-programmet støtter Gassnova en rekke teknologiutviklings- og demonstrasjonsprosjekter. Både prosjekter for fangst, transport og lagring er med i porteføljen. Fellesnevneren for prosjektene er at teknologiene testes ut i mindre skala. På denne måten får man mulighet til å prøve ut et bredt spekter med teknologier. Et viktig kriterium for å få støtte i denne fasen, er at teknologiene potensielt kan være banebrytende, det vil si at energiforbruket og kostnads profilen er betraktelig bedre enn for de modne teknologiene. Hvis resultatene i lab- og pilotskala er lovende, er teknologien klar til å testes ut i større anlegg. En oppskalering vil ikke alltid være vellykket. Flere teknologier faller fra på dette stadiet. Men muligheten for å finne en revolusjonerende løsning, er til stede, og derfor er det nødvendig å satse bredt. TEKNOLOGIUTVIKLINGSKJEDEN: Forskning og utvikling Pilottesting Demo: Lagring Demo: Fangst CLIMIT-programmet Teknologisentret (TCM)

7 ÅRSMELDING Kommersialisering? KOSTNADS EFFEKTIV CCS

8 8 TEKNOLOGIUTVIKLING: CLIMIT-prosjekt: Norcem I Brevik i nedre Telemark ligger sementfabrikken Norcem som eies av HeidelbergCement Group. Her har startskuddet gått for et unikt CO 2 -fangstprosjekt. Heidelberg har en visjon om at produktene deres skal være karbonnøytrale i et livssyklusperspektiv innen Karbonfangst- og lagring er et viktig virkemiddel for å nå denne visjonen. Sementfabrikken i Brevik er valgt ut som et egnet sted for testing, blant annet som følge av betydelig finansiell støtte fra CLIMIT-programmet. Norcem har et årlig CO 2 -utslipp på tonn, og røykgassen inneholder i snitt rundt 18 prosent CO 2. Ambisjonen er at resultatene som oppnås her, kan tas i bruk i andre sementfabrikker som Heidelberg eier. Prosjektet startet opp mai og skal pågå til Fangstanlegget består av tre enheter, og i alt fire teknologier skal prøves ut i første trinn: Aker Solutions aminteknologi, RTIs teknologi med faste adsorbenter, DNV GL/NTNU/Yodfat Engineers membran-teknologi og Alstoms teknologi med kalsiumsyklus. Testingen kan foregå parallelt og sammensetningen av røykgassen fra fabrikken kan varieres. Det blir også lagt til rette for at flere leverandører kan teste ut sine fangstteknologier.

9 ÅRSMELDING CLIMITdagene 2013 Målrettet satsing har sørget for at Norge på få år har fått frem forskning i verdensklasse innenfor CCS. På CLIMIT-dagene, som ble arrangert i februar, møttes nærmere 200 deltakere fra forskningsinstitusjonene, industrien og myndighetene for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. Konferansen ble for tredje gang arrangert på Soria Moria hotell- og konferansesenter i Oslo. Her møttes forskere, industrien og representanter fra myndighetene for å dele kunnskap og erfaringer med hverandre. For første gang hadde konferansen et internasjonalt tilsnitt med foredragsholdere og deltakere fra USA, Storbritannia, Sverige og Tyskland. - Det er et sterkt fokus på CO 2 -håndtering i Norge. Få land bruker så mye penger på CO 2 -håndtering som Norge, sa departementsråd i Olje- og energidepartementet Elisabeth Berge i sin åpningstale til forsamlingen. Deltakerne fikk blant annet høre om CO 2 -håndteringsaktivitetene i USA og Storbritannia. Energiselskapet EoN og teknologileverandør Alstom presenterte sine perspektiv på CO 2 -fangst, og Oljedirektoratet orienterte om lagringspotensialet på norsk sokkel. Resultatene fra CLIMIT-prosjektene ble presentert i to parallelle sesjoner. I tillegg var det rigget opp en poster-utstilling der i overkant av 60 CLIMIT-prosjekter var nærmere omtalt. Både innleggende og posterne holdt en høy standard, og bidro til å gi deltakerne en dypere innsikt i dette viktige fagfeltet. Etter et vel overstått arrangement og inspirerende dager, ser CLIMIT-sekretariatet frem til å arrangere CLIMITdagene på nytt i 2015.

10 10 Betydelig læring og verdifulle erfaringer TCM har lagt bak seg sitt første sammenhengende driftsår og bidratt til å modne frem nye, kommersielle leverandører av CO 2 -fangstteknolgi. Hensikten med TCM er å forbedre CO 2 -fangstteknologier og gjøre dem rimeligere, slik at de kan tas i bruk og bidra til at verden når sine klimamål. Driftserfaringen teknologileverandørene har fått på TCM har stor verdi. Utfordringene som oppstår og håndteres underveis i testprogrammene, er verdiskaping i praksis. Selv om både amin- og ammoniakkanlegget har støtt på utfordringer underveis, har det ikke oppstått problemer som ikke lar seg løse. Løsningene man kommer fram til bidrar til å bringe teknologiene videre. I dag har vi en unik erfaring med en klimateknologi verden må ta i bruk. MARKED FOR ULIKE TEKNOLOGIER Driftserfaringen leverandørene har fra TCM har uvurderlig verdi når de skal tilby sine teknologier til industrieiere med utslipp av CO 2. Å kunne vise til at teknologien fungerer i praksis på autentisk røykgass fra et gasskraftverk, vil være av avgjørende betydning for å redusere risikoen for teknologileverandørene og deres kunder. Det finnes i dag ingen andre testsentre for CO 2 -fangst i industriell skala hvor leverandørene kan undersøke hvordan deres fangstløsning fungerer på røykgass fra et gasskraftverk. I tillegg har fangstteknologiene blitt testet på røykgass fra raffineriet. Milestone Mongstad 2 TCM og deres teknologipartnere Aker Solutions og Alstom presenterte 17. september under Milestone Mongstad 2 lovende resultater fra testsenterets første år i drift. I overkant av 150 CCS-folk fra hele verden var samlet ved denne milepælen for TCM som ble arrangert i samarbeid med The IEA Greenhouse Gas R&D Programme (IEAGHG) i Bergen. Til høyre er noen av de tekniske fremskrittene administrerende direktør ved TCM Frank Ellingsen fremhevet i sitt foredrag: Utvikling av dokumenterte og overførbare erfaringer fra drift, oppstart, nedkjøring osv., som vil være til stor nytte ved bygging av fullskala-anlegg Utviklet og verifisert simuleringsverktøy for det totale anlegget basert på ammoniakk og aminer, som brukes i planlegging, drift og evaluering av daglige aktivitetene ved TCM Etablert en verktøykasse for analyser ved laboratoriet Operert med null skader og miljøpåvirkninger Utviklet en verktøykasse for prosessovervåking inkludert utslipp Omfattende forskning på mulige effekten av aminer. Mer enn 55 eksterne studier har blitt utført Etablert et testsenter-nettverk med nasjonale og internasjonale institutter og forskningsinstitusjoner

11 ÅRSMELDING På TCM har vi erfart at fangstteknologiene har forskjellige utfordringer med hensyn på de ulike røykgasskildene. Urenheter i røykgassen påvirker absorbentene forskjellig. Mange ulike røykgasskilder fra industri og kraftproduksjon må renses i fremtiden hvis verdenslederne tar klimaforpliktelsene på alvor. Derfor vil vi også trenge ulike fangstløsninger. GODE RESULTATER Både Aker Solutions og Alstom har deltatt i teknologikvalifiseringsprogrammet for Mongstad fullskala og brukt anleggene på TCM som sine kvalifiseringsanlegg. Aker fullførte kvalifiseringsprogrammet med gode resultater. Akers teknologi har hatt en markant utvikling i tiden den har testet på TCM fra å være et teknologiutviklingsprosjekt har den nå nådd et modenhetsnivå hvor teknologien er klar til første gangs storskala bruk. Når det gjelder ammoniakkanlegget har dette også gitt mye læring. Det er blant annet gjennomført to store modifikasjoner av anlegget for å øke energieffektiviteten. Alstom har oppnådd en høy CO 2 -fangstrate og lave utslipp når anlegget har vært i drift. Som følge av tekniske problemer har Alstom hatt mindre driftstid enn planlagt, og de endelige resultatene av testingen er foreløpig ikke klare. HÅNDTERBAR MILJØRISIKO Både CLIMIT-programmet, fullskalaprosjektet og TCM har lagt ned et betydelig arbeid med å tette kunnskapshull ved bruk av amin som fangstkjemikalie. Takket være dette arbeidet er den miljømessige risikoen med aminer i dag håndterbar og vi ser at utslippsreduserende tiltak fungerer. Kunnskapen er allerede overført til andre prosjekter. Verktøykassen som er utviklet for å overvåke utslippene, er tatt i bruk og har, i følge SaskPower, bidratt positivt for fullskala-anlegget Boundary Dam i Canada. Flere fangstteknologier er i dag klare til å tas i bruk i fullskala CO 2 -håndteringsanlegg. Disse førstegenerasjons-teknologiene tilhører alle samme teknologifamilie og er relativt kostnadskrevende. Fremover er det et mål for TCM å identifisere neste generasjon CO 2 -fangstteknologier. Målsettingen er å redusere kostnadene, noe som er avgjørende for at det store flertallet av utslippskilder til slutt skal ha mulighet til å ta teknologien i bruk. Administrerende direktør ved TCM Frank Ellingsen under Milestone Mongstad 2.

12 12 MONGSTAD- PROSJEKTET HAR GITT VIKTIG LÆRING Planleggingen av fullskala CO 2 - håndtering på Mongstad ble avsluttet høsten 2013 fordi regjeringen vurderte usikkerheten ved prosjektet som for stor. Arbeidet har imidlertid generert viktig kunnskap som andre og fremtidige fullskalaprosjekter kan dra nytte av. I oktober 2006 fikk Statoil utslippstil latelse for et nytt kraftvarmeverk på Mongstad. I den rødgrønne regjeringsplattformen fra Soria-Moriaerklæringen ble det slått fast at nye konsesjoner til gasskraft skulle basere seg på CO 2 -fjerning. En avtale mellom Staten og Statoil regulerte samarbeidet om CO 2 -håndtering på Mongstad. Som en del av denne avtalen leverte Statoil en masterplan for CO 2 -håndtering på Mongstad i februar KVALIFISERT FANGSTTEKNOLOGI OG TRYGG BRUK AV AMINER Arbeidet med planleggingen av fangstanlegget ble mer komplisert enn man først hadde sett for seg, og prosjektet ble utsatt to ganger. I første omgang ble tidspunktet for investerings beslutningen skjøvet på fra 2012 til 2014 etter en helhetlig vurdering av arbeidsomfang og risiko. Deretter ble investeringsbeslutningen utsatt til 2016 som følge av at Statoil høsten 2010 varslet om økt helse- og miljørisiko knyttet til bruk av amin og behovet for å gjennomføre et mer omfattende teknologikvalifiseringsprogram. Dette ledet til et bredt anlagt forskningsarbeid på helse- og miljøeffektene knyttet til aminteknologien. Ved utslipp av aminer til luft og vann kan nitraminer og nitrosaminer dannes. Før man startet forskningsarbeidet, var det mangelfullt med kunnskap om hvor helseskadelige disse stoffene var og hvor mye de ulike teknologiene slipper ut. Det er nå utviklet en «verktøykasse» av metoder og tester for å undersøke om hver enkelt aminteknologi er trygg. Vi vet også mer om skadepotensialet til stoffene. Det viktigste er imidlertid at vi nå kan fastslå at aminteknologi kan tas i bruk på en trygg måte. Parallelt med forskningsarbeidet på aminer, har fem leverandører av fangstteknologi vært gjennom et teknologikvalifiseringsprogram. I dag er flere av teknologiene på et modenhets-

13 ÅRSMELDING I dag er flere av teknologiene på et modenhetsnivå som gjør at man kan ta dem i bruk i et fullskala fangstanlegg nivå som gjør at man kan ta dem i bruk i et fullskala fangstanlegg. Flere modne teknologier gir konkurranse i et marked og normalt lavere pris. TRANSPORT OG LAGRING Gassnova har i flere år arbeidet med løsninger for transport og lagring av CO 2 både fra Kårstø og Mongstad. Foretaket har utredet flere lagringslokasjoner i Nordsjøen som har betydelig lagringspotensial. For fullskalaprosjektet på Mongstad ble Johansen-formasjonen ansett å være det best egnede lageret på grunn av sikkerhet, avstand og kapasitet innenfor prosjektets tidsramme. Per i dag er dette et av de best utredede lagrene på norsk sokkel. Sommeren 2010 ble det skutt seismikk på Johansen-formasjonen, og det antas at Johansen minst kan ta i mot 160 millioner tonn CO 2. I en utredningsfase vil det alltid være usikkerheter knyttet til lagringsformasjonens egenskaper. Usikkerheten vil ikke kunne reduseres betydelig før man for eksempel har data fra en boreoperasjon. For å være sikker på at det ville være et lager tilgjengelig for fangstanlegget på Mongstad når det var klart til oppstart, ble det besluttet å utrede et alternativt lager. Det ble bestemt å gå videre med Troll Kystnær. Sommeren 2011 ble det skutt seismikk på Troll Kystnær, og en rapporten ble ferdigstilt høsten TEKNISK HÅNDTERBART Teknisk er det fullt ut håndterbart å lagre CO 2 under havbunnen på norsk sokkel. Statoil har for eksempel lagret CO 2 fra Sleipner-feltet i Utsiraformasjonen siden Data og modeller fra transport- og lagringsprosjektene Gassnova har jobbet med har blitt stilt til rådighet for forskningsog utviklingsprosjekter i Norge og internasjonalt, og slik bidratt til videre teknologiutvikling. Norske myndigheter arbeider for tiden med å få på plass juridiske og kommersielle rammebetingelser for transport og lagring av CO 2. Gassnova har en viktig rolle i å rådgi Olje- og energi departementet i dette arbeidet.

14 14 NYTTIG KUNNSKAP FRA FULLSKALA- PROSJEKTET I september ble arbeidet med å planlegge fullskalaprosjektet på Mongstad stoppet. Til tross for at hovedmålet ikke ble nådd, har arbeidet på ingen måte vært forgjeves. Teknologikvalifiseringsprogrammet i regi av Mongstad fullskala har bidratt til å mode frem fem leverandørers fangstteknologier. Fullskalaprosjektet har gjort et betydelig arbeid når det gjelder å tette kunnskapshull innen helse og miljø. Stoffgruppen aminer, som brukes av majoriteten av dagens fangstleverandører, danner ved utslipp til luft nedbrytningsprodukter som i store mengder potensielt kan være kreftfremkallende. Fullskalaprosjektet har utviklet en verktøykasse for å overvåke utslippene. Kunnskapen fra fullskala-prosjektet gjøres tilgjengelig for omverden. Gassnova frigir rapporter, deltar på konferanser og samarbeider med ulike aktører på verdensbasis. Slik kan fremtidige prosjekter i inn og utland nyte godt av opparbeidet kunnskap og med større sannsynlighet lykkes med fullskala CO 2 -håndtering. Deler viktig kunnskap med omverden Teknologisenteret og fullskalaprosjektet på Mongstad har høstet erfaringer og utviklet kunnskap som Gassnova og samarbeidspartnerne ønsker å dele med omverden. Et fullskalaprosjekt i Canada har allerede dratt nytte av kunnskapen. Når ny teknologi skal utvikles og oppskaleres støter man ofte på utfordringer underveis. De fleste problemene er mulige å løse, men dette kan være tid- og kostnadskrevende. Derfor er det avgjørende at teknologimiljøene utveksler erfaringer og deler kunnskap med hverandre, slik at det ikke gjøres unødvendige feil. NI TESTSENTRE PÅ FØRSTE SAMLING TCM har tatt initiativ til å etablere et nettverk av store testsentre. Hensikten med CCS-testsenternettverket er kunnskapsdeling. På Carbon Sequestration Leadership Forums (CSLF) ministermøte i Washington DC i november ble USAs energiminister Ernest Moniz og Norges olje- og energiminister Tord Lien enige om å styrke samarbeidet mellom testsentrene for CO 2 -fangst og støtte CCS-testsenternettverket. Den første samlingen ble avholdt i Brussel noen uker senere. Her var representanter fra ni testsentre til stede samt en representant for EU-kommisjonen. Organisasjonene som deltok på nettverkets første kunnskapsdelingssamling var foruten TCM: NCCC - Southern Company fra USA, SaskPower fra Canada, ENEL Engineering og Research fra Italia, DOOSAN Power Systems fra Storbritannia, E.ON, RWE Group og EnBW fra Tyskland og Ciuden fra Spania.

15 ÅRSMELDING Statoil, Tog 1 og 2 Hammerfest Energi Longyearbyen lokalstyre Norcem Alcoa Ironman IKM Utredning om mulige norske CCSprosjekter Hydro Noretyl Norcem Yara Gassco Naturkraft I desember 2012 leverte Gassnova en statusrapport til Olje- og energidepartementet som pekte på fem norske utslippskilder som ble ansett som relevante for videre studier av fullskala fangst, transport og lagring av CO2. I 2013 inviterte Gassnova utslippseiere til å delta i en konkurranse om å få utredet CO2-håndtering ved sin virksomhet. Gassnova ble i november 2013 bedt om å avlyse anskaffelsen. Avslutningen av fullskala-prosjektet på Mongstad var med på å endre forutsetningene for Gassnova arbeidet i perioden med å utrede mulige norske CCSprosjekter. Hensikten med utredningen var å se på muligheten for fullskala CO2-håndtering i Norge utover prosjektet på Mongstad. Regjeringen Solberg har besluttet å utarbeide en ny strategi for CO2-håndtering og vil se det videre arbeidet med utredningen i sammenheng med strategien. utredningen, og den nye regjeringen ønsket også å se det videre arbeidet i sammenheng med ny strategi. Ifølge Sundvollen-erklæringen har regjeringen en ambisjon om å realisere minst ett fullskala CO2håndteringsanlegg innen Videre arbeid med utredning av mulige CCS-prosjekter i Norge vil være et viktig element i dette arbeidet.

16 16 Styrets årsberetning 2013 Sittende foran fra venstre: Endre Skjørestad og Einar Steensnæs (styreleder). Stående bak fra venstre: Gro Seim, Tore Amundsen (administrerende direktør), Liv Lønne Dille, Petter Eiken og Ellen Cathrine Rasmussen

17 ÅRSMELDING VIRKSOMHETEN Gassnova SF ble etablert som statsforetak i 2007 og er lokalisert i Porsgrunn. Gassnova er en statlig virksomhet med sektorpolitiske målsettinger, og skal ivareta statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO 2. Gassnova har ikke erverv som formål. Foretakets arbeid utføres i tett dialog med Olje- og energidepartementet (OED) som oppdragsgiver og eier. Gassnova skal bidra til å fremskaffe løsninger og resultater som kan gjøre CO 2 -håndtering (CCS) til et effektivt klimatiltak. Foretakets virkeområde er CO 2 - utslipp fra fossil kraftproduksjon og industrielle utslipp. Gassnovas hovedoppgaver omfatter forvaltning av statens interesser vedrørende CO 2 -håndtering og gjennomføring av de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Videre skal foretaket bistå Olje- og energidepartementet med faglig rådgivning i spørsmål om CO 2 -håndtering. Foretaket skal bidra til teknologiutvikling og kompetanseoppbygging gjennom konkrete CO 2 -håndteringsprosjekter og gjennomføring av forsknings- og utviklingsprogrammet CLIMIT. CLIMIT er et samarbeid med Norges forskningsråd, hvor Gassnova leder sekretariatet og administrerer demo-delen av CLIMIT-programmet. Foretaksmøtet, som er Gassnova SFs øverste myndighet, har besluttet at foretaket skal forvalte statens interesser i følgende CO 2 -håndteringsprosjekter:»» CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM)»» Transport og lagring av CO 2 fra Mongstad I tillegg er det i foretaksmøtet besluttet at Gassnova skal ivareta statens interesser under Steg 2 Utviklingsavtalen knyttet til fullskala CO 2 -fangst på Mongstad. Regjeringen meddelte 20. september 2013 at arbeidet med fullskala prosjektet på Mongstad skulle avvikles. Foretaksmøtet legger i denne sammenheng til grunn at Gassnova også skal forvalte statens interesser i perioden prosjektet er under avvikling. Gassnova skal videre være i stand til raskt å kunne bistå OED med råd og utføre oppgaver knyttet til formålene og prosjektene foretaket skal følge opp. Gassnova SF forvalter statens deltakerandel i CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM) på 75,12 %, og leder TCM DA selskapsmøte. Foretaket skal legge til rette for at statens deltakelse i teknologisenteret kan nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og teknologiutbredelse, slik at kostnader og risiko for fullskala CO 2 -fangst kan reduseres. Gassnova SF har også fått i oppdrag å gjennomføre en bred og oppdatert kartlegging av mulighetsområdet for realisering av fullskala CO 2 -håndtering utover prosjektet på Mongstad. HELSE, MILJØ, SIKKERHET OG KVALITET Gassnova har en målsetting om null skader på mennesker, miljø og materiell, og anser at alle skader kan forebygges. Helse, miljø, sikkerhet og kvalitet har høy oppmerksomhet i foretaket, både i arbeidet med foretakets ulike oppdrag og aktiviteter og med hensyn til den enkelte medarbeider gjennom foretakets friskvernprogram LYST. Foretaket har hatt gode HMS-resultater i 2013, og det er ikke registrert skader eller ulykker i direkte tilknytning til foretakets aktiviteter. Totalt sykefravær i foretaket i 2013 var på 269 dager, som utgjør 3,3 %. Styret legger til grunn at arbeidet med teknologiutvikling og utvikling av CCS som klimatiltak ikke skal medføre risiko for nye helse- og miljøutfordringer. Foretaket har gjennom teknologikvalifiseringsprogrammet i Mongstad fullskala prosjektet, CLIMIT-programmet og aktiviteten tilknyttet teknologisenteret på Mongstad fremskaffet betydelig kunnskap om helse- og miljøspørsmål ved bruk av aminer til CO 2 -fangst. Risiko knyttet til aminbasert fangstteknologi anses nå som håndterbar. Det er i denne sammenheng lagt betydelig vekt på kunnskapsdeling og samarbeid. Resultater fra arbeidet er tilgjengeliggjort i form av rapporter på foretakets hjemmeside, presentasjoner på konferanser og kontaktmøter og har i tillegg kommet til direkte anvendelse i arbeidet med fullskala demonstrasjonsprosjekter internasjonalt. Foretaket etablerte i 2012 et risikobasert kvalitetsledelsessystem, og har i 2013 hatt fokus på etterlevelse og kontinuerlig forbedring blant annet ved hjelp av gjennomføring av internrevisjoner. YTRE MILJØ Gassnova SF hadde ingen egne direkte utslipp som medførte negativ miljøpåvirkning i ARBEIDSMILJØ Styret har som målsetting at Gassnova skal være et foretak hvor den enkelte medarbeiders egenskaper og talent blir verdsatt, respektert og videreutviklet. Gassnova skal ha et godt og stimulerende arbeidsmiljø, hvor de ansatte løser foretakets oppgaver og oppnår resultater i fellesskap. Styret stiller krav til foretakets ledelse med hensyn til arbeidet med helse, miljø og sikkerhet, arbeidsmiljø og kompetanseutvikling. Ledelsen samarbeider med de tillitsvalgte, vernetjenesten og de ansatte gjennom Arbeidsmiljøutvalget (AMU), mens den enkelte medarbeiders kompetanse og utvikling følges opp gjennom foretakets system for medarbeiderutvikling. Det gjennomføres regelmessige arbeidsmiljø- og organisasjonsundersøkelser, hvor resultater og tiltaksplaner følges opp av styret.

18 18 LIKESTILLING OG MANGFOLD Kvinneandelen i Gassnova var i 2013 på 34 %, med 13 kvinner av totalt 38 ansatte. Andelen kvinner i foretakets ledelse var ved utgangen av året på 29 %. Kvinneandelen i styret i 2013 var 50 %, og på samme nivå som året før. Gassnova legger vekt på likestilling mellom kjønnene og likebehandling av alle medarbeidere, og er oppmerksom på dette når det gjelder rekruttering, mulighetene for faglig og personlig utvikling samt fastsettelse av lønn. Styret vil fortsatt fremme verdien av mangfold i den videre utvikling av foretaket, men har med bakgrunn i status i foretaket ikke funnet det nødvendig å iverksette spesielle tiltak med hensyn til likestilling. SAMFUNNSANSVAR Regjeringens forventninger til statlig eide selskapers arbeid med samfunnsansvar er nærmere beskrevet i St.meld. nr. 13 ( ) Aktivt eierskap norsk statlig eierskap i en global økonomi. Regjeringen legger til grunn en forståelse av samfunnsansvar som innebærer at bedrifter bør bidra til en positiv samfunnsutvikling gjennom verdiskaping, samt integrere sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i interaksjonen med sine interessenter. Styret betrakter kjernen i begrepet samfunnsansvar som ansvaret foretaket påtar seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten. Foretaket initierte våren 2013 et innledende arbeid for å utrede hvordan arbeidet med samfunnsansvar i Gassnova bør organiseres, samt hvilke områder som bør prioriteres ut fra foretakets utfordringer og hvilke områder foretaket kan ha en negativ påvirkning på samfunn og miljø. Styret vil med utgangspunkt i dette arbeidet etablere retningslinjer og strategi for arbeidet med samfunnsansvar i foretaket. Gassnova er en liten organisasjon, men opererer i et marked som kjennetegnes av store internasjonale aktører og betydelige pengestrømmer. Foretaket bør med bakgrunn i dette ha særlig fokus på forebyggende tiltak rettet mot anti-korrupsjon og habilitetsspørsmål, både gjennom holdningsskapende arbeid og mer åpenhet. Gassnova skal sikre forsvarlig anvendelse og kostnadskontroll av fellesskapets midler. Styret er således opptatt av at foretakets arbeid utføres med en høy etisk standard og faglig integritet, samt at alle ansatte i foretaket i sitt virke for Gassnova fremmer foretakets grunnleggende verdier. Det stilles også krav til leverandører med hensyn til klare standarder for HMS, etikk og samfunnsansvar. Foretakets styre har fastsatt interne retningslinjer og prinsipper for etikk, habilitet og varsling. STYRET Styret i Gassnova SF var i 2013 sammensatt som følger:»» Einar Steensnæs, leder»» Endre Skjørestad, nestleder»» Gro Seim»» Petter Eiken»» Ellen Cathrine Rasmussen»» Liv Lønne Dille, ansattvalgt styremedlem»» Svein Eggen, ansattvalgt observatør Det har vært avholdt 10 styremøter i beretningsåret. CO 2 Teknologisenter Mongstad (TCM) ble åpnet i mai 2012 og har siden åpningen etablert seg som en viktig arena for målrettet utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO 2 -fangst. Det er lagt ned store ressurser i de eksisterende testfasilitetene, samt tilretteleggelse for uttesting av nye, mer umodne teknologier på det ledige arealet ved teknologisenteret. Styret har vektlagt arbeidet med å sikre langsiktig aktivitet ved teknologisenteret utover de avtalefestede testperiodene, og har hatt en tett oppfølging av arbeidet med å etablere gode og kostnadseffektive rammer for driften av TCM. Styret har vært opptatt av at statens deltakelse i teknologisenteret nyttiggjøres best mulig blant annet gjennom kunnskapsspredning og erfaringsoverføring. Resultater og læring fra det første året med testing ved teknologisenteret ble presentert på et arrangement med bred internasjonal deltagelse i september Styret har hatt fokus på oppfølging av det forberedende arbeidet med fullskala CO 2 -håndtering ved kraftvarmeverket på Mongstad, frem til regjeringens beslutning om å avvikle prosjektet 20. september Styret har drøftet forhold knyttet til gjennomføring av prosjektets teknologikvalifiseringsprogram, prosessen vedrørende anskaffelse av fangstteknologilisens samt arbeidet med etablering av en transport- og lagringsløsning. Styret har i denne sammenheng vært opptatt av risiko- og ansvarsfordeling, insentivmekanismer og fremdrift i prosjektene slik at et samlet beslutningsunderlag for fangst, transport og lagring kunne ferdigstilles i Styret har hatt en tett oppfølging av arbeidet med kartlegging av mulighetsrommet for fullskala CO 2 -håndtering utover prosjektet på Mongstad. Styret har i sine drøftelser lagt særlig vekt på aktørbildet, gjennomførbarhet og kriteriene som skulle legges til grunn i vurderingen av de ulike prosjektene. Foretaket ble 1. november 2013 bedt om å avlyse prosessen vedrørende anskaffelse av mulighetsstudier, da regjeringen har behov for å se det videre utredningsarbeidet i sammenheng med etableringen av en ny CCS-strategi.

19 ÅRSMELDING Styret har i beretningsåret arbeidet med etablering av en ny strategiplan for foretaket. Selv om teknologiutviklingen har kommet så langt at første generasjons teknologi for CO 2 -håndtering kan tas i bruk, er det fremdeles mange barrierer som hindrer demonstrasjon og global utbredelse av CCS som klimatiltak. Hovedelementene i strategiplanen relaterer seg til behovet for fortsatt satsing på forskning og utvikling av mer kostnadseffektive teknologier, samt nødvendigheten av å utløse fullskala demonstrasjonsprosjekter. Styret har vært opptatt av implementeringen av ny CLIMIT-programplan som et hensiktsmessig virkemiddel for å realisere målene som er fastsatt i CLIMITstrategien for perioden Programplanen vektlegger behovet for utvikling av nye gjennombruddsteknologier, og norske aktørers muligheter for å bidra til å realisere de teknologiske ambisjonene som er formulert i den nye strategien. Styret har særlig drøftet programmets rammebetingelser og nødvendigheten av samarbeid med internasjonale aktører. Styret har lagt betydelig vekt på foretakets rolle som rådgiver, og behovet for å bygge opp intern kompetanse innen spesifikke fagområder for å ivareta foretakets fremtidige rolle og oppgaver. Styret har i denne sammenheng vært opptatt av at foretakets finansieringsmodell legger til rette for en fleksibel og kostnadseffektiv drift. Foretaket har en restriktiv ansettelsespolitikk og planlegger ikke å opprette nye stillinger i Tore Amundsen ble tilsatt i stillingen som administrerende direktør for Gassnova SF 5. mars 2013, etter å ha vært konstituert i stillingen fra 1. januar ÅRSRESULTAT Gassnova SF ble etablert med en innskuddskapital på 10 MNOK. Foretakets drift finansieres over statsbudsjettet. Foretaket har ikke erverv som formål. Gassnova SF fakturerer Olje- og energidepartementet for tjenester foretaket utfører for departementet, i tråd med avtalt budsjett. I tillegg har foretaket inntekter relatert til salg av tjenester, primært til TCM DA. Foretakets kostnader består hovedsakelig av lønn, innleie av personell og kjøp av eksterne tjenester, reisekostnader, husleie og øvrig kontorhold. Foretaket skal over tid gå resultatmessig i balanse. Det er derfor ikke fastsatt utbyttepolitikk for Gassnova SF ut over at årsoverskudd fra foretaket kan utbetales til staten som utbytte i samsvar med statsforetakslovens regler. Foretaksmøtet kan beslutte at eventuelle overskudd skal forbli i foretaket. I henhold til tildelingsbrev fra Olje- og energidepartementet beslutter foretaket selv anvendelse av oppsamlet driftsoverskudd. Året 2013 gav et overskudd på NOK mot et underskudd i 2012 på NOK. Den positive resultatutviklingen skyldes først og fremst reduksjoner i annen driftskostnad knyttet til konsulenttjenester og reisekostnader. Forskjellen mellom driftsresultat og netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter skyldes primært endring i balanseført pensjonsforpliktelse. Foretakets bankbeholding er ved utgangen av året 59,9 MNOK og den likviditetsmessige stillingen ansees som tilfredsstillende. Foretakets bankinnskudd, kundefordringer og kortsiktige gjeld er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. Risikoen knyttet til at debitorer ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser anses å være lav. Det benyttes ikke finansielle derivater og virksomheten er i begrenset grad eksponert for valutarisiko. Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at forutsetningen om fortsatt drift er til stede. Porsgrunn, den 4. mars 2014 Einar Steensnæs, styrets leder Endre Skjørestad, nestleder Ellen Cathrine Rasmussen, styremedlem Petter Eiken, styremedlem Gro Seim, styremedlem Liv Lønne Dille, ansattvalgt styremedlem Tore Amundsen, administrerende direktør

20 20 20 REGNSKAP ÅRSREGNSKAPET ER SATT OPP I SAMSVAR MED REGNSKAPSLOVEN OG GOD REGNSKAPSSKIKK.

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Resultatregnskap. Frivillighet Norge

Resultatregnskap. Frivillighet Norge Resultatregnskap Note 2007 2006 Salgsinntekter 2 7.400 42.000 Andre driftsinntekter 2 3.610.900 2.255.800 Sum driftsinntekter 2 3.618.300 2.297.800 Lønnskostnad 3,6 1.627.842 829.958 Avskrivning varige

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912

Årsregnskap 2013 for. Sparebankstiftelsen SMN. Foretaksnr. 897153912 Årsregnskap 2013 for Sparebankstiftelsen SMN Foretaksnr. 897153912 Årsberetning 2013 Styrets årsberetning 2013 Virksomhetens art Stiftelsens hovedformål er å forvalte de egenkapitalbevis som stiftelsen

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598

Note 2010 2009. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Basistilskudd 16 598 Aktivitetsbasert inntekt 1 83 537 6 000 Sum driftsinntekter 83 537 22 598 Varekostnad 12 5 981 535 Lønn og annen personalkostnad

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2014 CO 2 -HÅNDTERING FOR ET BEDRE KLIMA

GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2014 CO 2 -HÅNDTERING FOR ET BEDRE KLIMA GASSNOVA SF ÅRSMELDING 2014 CO 2 -HÅNDTERING FOR ET BEDRE KLIMA INNHOLD 3 VIKTIGE MILEPÆLER FOR CCS 4 BETYDELIGE BIDRAG GJENNOM TEKNOLOGIUTVIKLING 6 CO 2 TEKNOLOGISENTER MONGSTAD (TCM) BANER VEI FOR FULLSKALLA-UTBYGGINGER

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note Salgsinntekt 3 1 117 360 1 295 401 Medlemskontingenter, lisenser og serviceavgift 4 652 290 5 309 279 Startavgifter mesterskapsturneringer.m.

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 398 354 496 174 Annen driftsinntekt 105 152 129 372 Offentlig tilskudd 4 66 378 46 499 Sum driftsinntekter 569 884

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000

Resultatregnskap. Storsalen Menighet. Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2001 2000 Salgsinntekter 31.899 30.145 Gaveinntekter 2.831.948 2.182.463 Tilskudd IM 300.000 350.000 Husleieinntekter 446.440 500.104 Andre driftsinntekter

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2013 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Kontingenttilskudd 1 845 674 1 993 851 Driftskostnader

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484 Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen Halden Foretaksnr. 997534484 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader Lønnskostnad 1 868 512 754 838 Avskrivning på varige

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Årsregnskap. NOR Rating

Årsregnskap. NOR Rating Årsregnskap NOR Rating 2014 Resultatregnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 INNTEKTER Andre inntekter 2 529,856 531,017 Sum driftsinntekter 529,856 531,017 Lønns- og personalkostnader

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001.

Styret fastsetter det framlagte forslaget som Stiftelsen NINA*NIKU s årsregnskap for 2001. Stiftelsens finansregnskap for 2001 med noter Tallmaterialet er gjennomgått av revisor. Oppsummering av revisors arbeid vil komme i form av et brev til stiftelsen s styre, som vil bli framlagt i styremøtet.

Detaljer

Helge Stanghelle Jan Olav Røseng Kenneth Syversen Sigmund Ivar Bakke president visepresident styremedlem styremedlem

Helge Stanghelle Jan Olav Røseng Kenneth Syversen Sigmund Ivar Bakke president visepresident styremedlem styremedlem Norsk Bridgeforbund Resultatregnskap 2006 Note 2005 DRIFTSINNTEKTER: Salgsinntekter (1.015.518) 3 (866.400) Medlemskontingenter og lisenser (3.194.321) (3.095.975) Startavgifter mesterskapsturneringer

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810

Årsregnskap 2011 for. Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Foretaksnr. 986 512 810 Årsregnskap 2011 for Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Foretaksnr. 986 512 810 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Refusjonsinntekter 1

Detaljer

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012

FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011. Side nr. Dokument Dato 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 GE GE FORENINGEN FOR HELE BYGGENÆRINGEN ÅRSREGNSKAP 2011 1 buildingsmart Norge Årsregnskap 2011 22.02.2012 Virksomhetens art Medlemsforeningens virke består i å bidra til bæredyktig bygd miljø ved å utvikle

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 079 997 1 462 602 Annen driftsinntekt 0

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2015 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 210 528 5 796 681 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2014 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Fargen tilpasses designet Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap 01.01 31.12 Resultatregnskap Driftsinntekter 01.01 31.12 Tilskudd fra Jordbruksavtalen 52 940 000

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2012 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Kvik Halden Fotballklubb. Driftsinntekter og driftskostnader Regnskap 2014 Resultatregnskap Kvik Halden Fotballklubb Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 4 517 109 4 932 079 Annen driftsinntekt 2 194 218 2 116 665 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

ÅRSREGNSKAP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS

ÅRSREGNSKAP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS ÅRSREGNSKAP Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS 2007 Resultatregnskap Note 2007 2006 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Annen driftsinntekt 2 51 706 366 44

Detaljer

Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord

Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord Brunstad Kristelige Menighet Sandefjord 214 Organisasjonsnummer 981 366 69 -fusberetning -,Ärsregnskap -resultatregnskap -balanse -noter -Revisjonsberetning Brunstad Kristelige Menighet Sandefiord ÅnsnnnnrNrNc

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Medlemsinntekter 354 754 351 044 Stevne-/ arr. inntekter 3 856 514 3 782 582 Salgsinntekt 2 369 156 610 Inntektsbringende tiltak 245 650 178 800 Reklame/sponsorinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442

Årsregnskap. Norsk helse- og avholdsforbund. Org.nr.: 876 077 442 Årsregnskap 2012 Norsk helse- og avholdsforbund Org.nr.: 876 077 442 Resultatregnskap Norsk Helse- Og Avholdsforbund Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Subsidier 6 767 471 747 784 Annen

Detaljer

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad

Årsregnskap for 2013. Brunstad Kristelige Menighet Harstad 9402 Harstad Årsregnskap for 2013 9402 Harstad Årsberetning 2013 1. Virksomhetens art og lokalisering er en kristelig forsamling med basis i Harstad kommune og er uadskillelig knyttet til Brunstad Kristelige Menighet

Detaljer

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518

Årsregnskap. Holmen Idrettsforening. Organisasjonsnummer: 971568518 Årsregnskap 2013 Organisasjonsnummer: 971568518 RESULTATREGNSKAP HOLMEN IDRETTSFORENING DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note 2013 2012 Annen driftsinntekt 2 6 979 177 6 394 999 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Journalisten BA Årsberetning for 2001

Journalisten BA Årsberetning for 2001 Journalisten BA Årsberetning for 2001 Bedriften produserer Journalisten på papir og nett og er lokalisert i Torggt 5 i Oslo. Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede og er lagt til grunn for årsregnskapet.

Detaljer

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006.

6 ØKONOMI RESULTATREGNSKAP 31.12.2006. Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. 6 ØKONOMI Vedlagt følger resultatregnskap, balanse, og noter for Skollenborg Kraftverk DA for 2006. RESULTATREGNSKAP 31.12.2006 DRIFTSINNTEKTER Regnskap Regnskap Note 31.12.2006 31.12.2005 Energiomsetning

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2009 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 95 725 Driftskostnader Annen driftskostnad

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 201 112 225 676 Offentlig tilskudd 4 101 308 60 764 Sum driftsinntekter 302 419 286 440 Aktivitetskostnad 65 139 65

Detaljer

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2010 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 158 525 95 725 Driftskostnader

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Regnskap 2014 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Avvik 2014 mot budsjett Salgsinntekt 2 704 511 4 609 014 1 820 600 883 911 (medlemskontingent, treningsavgifter,

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer