INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI"

Transkript

1 INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI En evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed Roald Sand Torstein Nesheim NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001

2 Tittel Forfattere NTF-rapport : 2001:7 : INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI. En evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed : Roald Sand og Torstein Nesheim ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1442 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeidere Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Evaluering av InnoMed : Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet : Roald Sand : Per Morten Schiefloe : Torstein Nesheim, Marianne Hedlund, Roald Lysø, Olav Kvitastein Solrun F. Spjøtvold : Rapporten omhandler bakgrunn, metode og resultater fra en evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed etter knapt fire års av senteret. : Norsk Dato : November 2001 Antall sider : 203 Pris : 200, Utgiver : evaluering, innovasjon, helsesektor : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD SINTEF Unimed har i snart fire år hatt gjennomføringsansvar for "Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren", heretter forkortet som InnoMed. Det skal nå vurderes om InnoMed skal videreføres/ forbedres, og oppdragsgiver for InnoMed, Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD), besluttet å gjennomføre en evaluering for å få et bedre grunnlag for å vurdere effekter og arbeidsprosesser ved InnoMed. Våren 2001 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i oppdrag å evaluere InnoMed, og denne rapporten er resultatet av denne evalueringen. Evalueringen er gjennomført i perioden 15. juni til 31. november Ved gjennomføringen har vi fått bistand fra InnoMed-medarbeiderne som under ledelse av Merete Rørvik, har stilt opp på intervju og utarbeidet prosjektoversikter etc. Vi har fått betydelige bidrag fra oppdragsgivers referansegruppe hvor Jan Erik Furunes, direktør ved Rana sykehus, Morten Staude, forsker i STEP-gruppen, Petter Planke, adm.dir. i Nordisk terapi AS, Jon Nisja, adm.dir. i Møller Vital AS og Tor Mühlbradt, avd.dir. i SND, har vært medlemmer. Kontaktpersonene hos oppdragsgiver, Thomas Neby Baardseng, rådgiver i SHD og Sigrid Helland, rådgiver i NHD, har deltatt som observatører i referansegruppen. Vi har hatt to møter med referansegruppen i løpet av evalueringsperioden i tillegg til et oppstartmøte med oppdragsgiver. Vi vil takke alle disse for en konstruktiv dialog underveis i evalueringen. Evalueringsteamet har bestått av Torstein Nesheim og Olav Kvitastein fra SNF, Marianne Hedlund, Roald Lysø, Per Morten Schiefloe (prosjektrådgiver) og Roald Sand fra NTF. Solrun F. Spjøtvold, Gunnar Nossum, Åse Sandberg og Frank Christiansen, alle fra NTF, har bidratt med ulike former for bistand knyttet til datainnsamling og/eller redigering av rapporten. Vi takker alle for innspill og verdifull bistand. De mangler/feil rapporten har til tross for de ovennevnte bidrag, står for forfatternes regning. Dette gjelder spesielt prosjektleder som har hatt hovedansvar for utforming av rapporten. Steinkjer, november 2001 Roald Sand (prosjektleder)

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii vii viii ix 1. INNLEDNING Bakgrunn Kort beskrivelse av InnoMed Mål og problemstillinger for evalueringen Rapportens oppbygging 6 2. EVALUERINGSMETODE OG GJENNOMFØRING Ulike typer evaluering Valg av evalueringsdesign Gjennomføring av undersøkelsen 8 3. DATAINNSAMLING OG ANALYSE Dokumentanalyse Datainnsamling med spørreskjema/intervju og analyse Intervjuer av InnoMed-medarbeidere Spørreskjema og supplerende telefonintervju overfor bedrifter Telefonintervju overfor helsesektor Telefonintervju overfor andre aktører Case-studier Relasjonsanalyse Datakvalitet styrke og svakheter Samlet vurdering BAKGRUNN FOR OG UTVIKLING AV INNOMED Forhistorien til InnoMed Utviklingen av InnoMed Oppsummering 28

6 iv 5. ARBEIDSOPPGAVER OG AKTIVITETER Arbeidsoppgaver Aktiviteter: Prioritering fra InnoMeds side Helseregion Nord Helseregion Midt-Norge Helseregion Vest Helseregion Sør og Øst Oversikt over prosjekter Oppsummering ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STYRING Arenaer og roller i InnoMed Programrådet Programsjef, sekretariat og prosjektmedarbeidere i SINTEF Unimed Regionale koordinatorer Koordinatorforum Programrådets rolle og funksjon Formalisering, rutiner og prosedyrer Behandling av henvendelser og prosjekter Fokus i utviklingsprosjektene Kompetanse og kompetanseoverføring Dobbeltroller og habilitet i InnoMed Oppsummering SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER SND Norges forskningsråd Norges Eksportråd Samarbeid med "Næringsutvikling i sykehussektoren" (NÆRUS) Samarbeid med NFHK (Norsk forum for helseteknologi) Samarbeid med næringsliv og helsesektor Samarbeid med fylkeskommuner Samarbeid med forskningsmiljø Samarbeid med internasjonale miljø Samarbeid med andre miljø 68

7 v 7.11 Oppsummering av samarbeidsrelasjoner RESULTATER I UTVIKLINGSPROSJEKTER Innledning Bedrifter Trekk ved deltakerbedriftene Trekk ved prosjektene Bedriftenes vurdering av prosjektbistand/-rådgiving fra InnoMed Bedriftenes vurdering av suksessfaktorer i utviklingsprosjektene Intervju av bedriftsrepresentanter for utviklingsprosjekter som ikke støttes av InnoMed Intervju av kontaktpersoner eller kunder i helsesektoren Utvalg og respons Kjennskap til InnoMed og ide til prosjektet Status i prosjektene Hemmende eller fremmende faktorer for utviklingen i prosjektet Bistand fra InnoMed Utviklingsprosjekter fra både bedrifts- og helsesiden Deltakere i utviklingsprosjekter sitt syn på behovet for InnoMed Hva har InnoMed utløst? Oppsummering INNOMED I ET INNOVASJONSPERSPEKTIV Innovasjonsprosessen InnoMeds forankring i nyere innovasjonsteori Oppsummering DRØFTING OG KONKLUSJON Innledning Effekter i helsemarkedet og måloppnåelse Arbeidsprosesser og organisering Forbedringspotensiale for InnoMed Forslag til oppfølging for SHD/NHD 125

8 vi 10.6 Forslag til oppfølging til FoU-miljø 128 LITTERATURLISTE 131

9 vii FIGURLISTE Figur side 1.1: Geografisk plassering av forskningsstiftelsene i InnoMed 3 2.1: Tradisjonelt evalueringsdesign (Sandvin 1996) 9 3.2: Relasjoner i InnoMed : Kvalitetssikringsprosess- arbeidsmåte i InnoMed : Relasjoner i InnoMed : Eksterne virkninger og addisjonalitet 99

10 viii TABELLER Tabell side 1.1: InnoMeds langtidsbudsjett fra 1998, faktiske bevilgninger og årlige regnskap(mill. NOK) 3 3.1: Oversikt over antall i utvalg og svarprosent for informantutvalgene : Budsjett og regnskap i år : Plan for 2000-budsjett fra opptrappingsplan fra 1998, løpende budsjett og regnskap i år 2000 ( i hele tusen NOK) : SND prosjekter gjennom InnoMed i perioden (1.august 2001) : Aktivitetsoversikt (kilde: InnoMeds årsrapporter) : Svarbedriftenes geografiske lokalisering : Etableringsår : Svarbedriftenes forventede omsetning i : Etableringsår, omsetning, overskudd og antall ansatte : Idéinnehaver til prosjektene : Status for prosjektene : Grad av kontakt og samarbeid i prosjektene ( N = 32) : Viktigheten av kontakt/samarbeid i prosjektene (N = 32) : Betydningen av ulike eksterne miljø i prosjektene : Vurderinger av suksess i utviklingsprosjektene ( N = 32) : Vurdering av bistand og resultat av denne (N = 32) : Vurdering av ulike typer bistand fra InnoMed (N = 32) : Utvalg og antall intervju fordelt på region : Vurdering av bistand og resultat av denne (N = 13) : Hvor viktig er InnoMed? : Grad av utløsende effekt og suksess i prosjektene ( N = 37) 101

11 ix SAMMENDRAG Rapporten inneholder resultater fra en evaluering av InnoMed (Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren). Rapporten viser at InnoMed har en viktig rolle for innovasjon og næringsutvikling i det norske helsemarkedet, spesielt i forhold til å bygge tillitsfulle relasjoner mellom norsk helseindustri og helseinstitusjoner og å bidra til å kvalitetssikre prosjekter som det søkes om finansiering til i SND. Rapporten viser også at arbeidsprosesser og organisering bør forbedres på flere områder, men at InnoMed har vist evne til å forbedre seg over tid. På dette grunnlaget konkluderes det med at InnoMed bør videreføres og forbedres i tråd med de foreslåtte forbedringstiltak. Innledning SINTEF Unimed fikk i 1998 i oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) å etablere, drive og lede InnoMed med en intensjon om å styrke verdiskaping og konkurransekraft i norsk helseindustri samt forbedre helsevesenet ved å bidra til at det produseres flere, bedre og billigere produkter og tjenester for helsesektoren. For å realisere disse målene skulle InnoMed skape prosesser og arenaer for innovasjon, være kontaktformidler mellom oppfinnere/idehavere, næringsliv, helsesektor, FoU-miljø, virkemiddelapparat, etc. og drive med innovasjonsbistand overfor utviklingsprosjekter hvor disse partene kunne delta. Alle helseregionene er med i utviklingsarbeidet ved at InnoMed er organisert som et nettverkssamarbeid mellom Medinnova SF ved Rikshospitalet, Innovest ved Haukeland sykehus, NORUT Medisin og Helse AS ved Regionsykehuset i Tromsø og SINTEF Unimed. Våren 2001 fikk Nord-Trøndelagsforskning og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i oppdrag å evaluere InnoMed fra SHD og NHD. Denne rapporten er resultatet av denne evalueringen. Nedenfor går vi kort gjennom mål, problemstillinger, metode og resultater i evalueringen.

12 x Mål og problemstillinger i evalueringen Hovedmålet med evalueringen har vært å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for en beslutning om videreføring av InnoMed etter fire års drift. Siden fire års drift er kort tid i forhold til det langsiktige arbeid det er å arbeide med kommersielle utviklingsprosjekter i helsesektoren, er det fokusert på teoretisk forankring og forventede så vel som faktiske resultater. To overordnede problemstillinger med fokus på hhv. resultater og forbedringspotensiale, vært styrende for arbeidet: i hvilken grad har InnoMed medført eller forventes å medføre at det norske næringslivet utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester overfor nasjonal og internasjonal helsesektor? bør arbeidsprosessen i InnoMed eventuelt endres for å nå de overordnede mål på en mer hensiktsmessig/effektiv måte? Datagrunnlag i evalueringen Det ble innhentet og analysert informasjon fra de mest sentrale aktørene som InnoMed samarbeider med. Informasjonen ble innhentet ved: innsamling av sentrale dokumenter og møtereferat ved InnoMed intervju med dagens 9 InnoMed-medarbeidere spørreskjema med svar fra 32 bedriftsrepresentanter telefonintervju med 13 bedriftsrepresentanter telefonintervju med 13 representanter for helsesektoren telefonintervju med 11 representanter for samarbeidsorganisasjoner. Utvalget av prosjekter og bedrifter som fikk spørreskjema var ikke tilfeldig, men ble trukket fra en gruppe av prosjekter som skulle ha kommet godt i gang og som InnoMed rapporterer å ha gitt betydningsfull bistand/rådgiving. Utvalg for telefonintervju ble bestemt ut fra kjennskap til aktører som kunne ha god kunnskap om InnoMed og de prosjekter som bedrifter fikk tilsendt spørreskjema for. Svarprosenten i utvalgene var over 75 %. Sammen med bruk av ulike metoder (dokumentanalyse, kvalitative og kvantitative metoder, case-studier, etc.), kan dette begrunne at datagrunnlaget er godt nok til å trekke slutninger om InnoMed etter knapt fire års drift.

13 xi Bakgrunn, arbeidsoppgaver og aktiviteter i InnoMed Med bakgrunn i bl.a. en offentlig satsing på å få norske bedrifter til å bli interessert i å satse på helsesektoren, SINTEF Unimeds kompetanse og nettverk innen helsemarkedet og et prøveprogram for næringsutvikling i helsesektoren fra , ble InnoMed etablert i InnoMeds arbeidsoppgaver ble formulert i avtalen med SHD fra 1998, og det ble bestemt at SHD og NHD (SND fra 1999) skulle finansiere aktiviteten. InnoMed skulle bl.a. bygge opp regionale nettverk og kompetanse i helseregionene, etablere møteplasser og arenaer, identifisere utviklingsbehov i helsesektoren og yte faglig råd og veiledning i alle faser av innovasjonsprosessen. Tiltakets formål er dermed i stor grad knyttet til å stimulere og utvikle nettverk mellom virkemiddelapparat, leverandører og kunder i helsesektoren. De årlige offentlige bevilgninger til InnoMed ligger mellom 7 og 11,3 mill. i perioden Omlag 47 % av de bevilgede midler er brukt til innovasjonsbistand med vekt på vurdering av prosjektideer, kontaktformidling mellom bedrifter og helsesektor, samt øvrige bidrag til å planlegge utviklingsprosjekter og søke SND om finansiering. Omlag 19 % av midlene er brukt til generelle innovasjonsfremmende tiltak (bistand til regionalt tilpassede prosjekt, arrangement av møteplasser/konferanser, håndtering av mindre henvendelser, større kartlegginger av behov, aktuelle bedrifter, etc.), mens resten av midlene er brukt på sentral og regional administrasjon, ledelse og markedsføring (omlag 30 %) og kompetanseoppbygging (3 %). InnoMed har samlet sett i perioden , fått bevilget ca 59 % av beløpet som lå til grunn i SINTEF Unimeds tilbud fra Denne endringen i rammebetingelsene medførte at bl.a. profilering og markedsføring av InnoMed, frikjøp av helsepersonell, jobbing direkte for bedrifter og oppfølging av prosjekter i alle faser av innovasjonsprosessen, ble nedprioritert i , mens InnoMed i stor grad valgte å bygge opp organisasjonen som planlagt. Dette er noe av bakgrunnen for at andelen av ressursene som har gått til administrasjon av InnoMed har vært relativt høy. InnoMed har hatt lite rapportering fra vurdering av prosjektideer og ikke utviklet systematisk oversikter over enkeltprosjekter. Den informasjon vi har hatt tilgang til, tyder på at prosjektaktiviteten i InnoMed er relativt høy totalt sett, mens det er noe variasjon i aktivitet mellom regionene. Aktivitetene i de

14 xii ulike regionene synes å avspeile både koordinatorens kompetanse og tilgangen på relevante ressurser i området. I Nord har man vektlagt telemedisin og IT med en god del bidrag utover egen region, mens det i Vest er fokusert på kommersialisering av medisinsk forskning. I Sør/Øst har man arbeidet bredt i forhold til bedrifter, helsesektor og fylkeskommuner og utløst mange prosjekt der en rekke ulike eksterne miljø bidrar. I Midt-Norge er aktiviteten preget av videreføring av prosjekter fra prøveperioden, bidrag til en rekke relativt små regionale prosjekt og SINTEF Unimeds ansvar for fler-regionale og/eller nasjonale prosjekt med noe høyere verdiskapingspotensiale og risiko enn mange av de regionale prosjektene. InnoMeds organisering og styring Som organisasjon kan InnoMed betraktes som et prosjektbasert nettverk. Prosjektet er forankret hos SINTEF Unimed, programsjef og sekretariat er ansatte i SINTEF Unimed, og de aktuelle personene er fysisk lokalisert her. I tillegg til disse lederfunksjonene har InnoMed fem regionale koordinatorer. Disse er også ansatt i moderbedriftene, men er avgitt til å jobbe for InnoMed. Koordinatorene ble i stor rekruttert på basis av faglig komplementær kompetanse. Det er opprettet et Programråd for virksomheten. Hovedfunnene når det gjelder organisering er: Programrådet har fungert som et rådgivende organ, og har hatt en relativt passiv rolle i virksomheten. Styringen fra oppdragsgiverne (NHD og SHD) er preget av å være tillitsfull med liten vekt på målstyring, kontroll og oppfølging av virksomheten. Det er satset på en fleksibel, flat og lite byråkratisk organisering av virksomheten i InnoMed. Koordinatorforum er det sentrale samordnings- og kompetanseoverførende organet i InnoMed. Dette organet synes generelt å fungere godt, men har kun delvis lykkes med å ta i bruk enkeltmedarbeidernes kompetanse utover egen region. Spørsmålet om habilitet og dobbeltroller har vært mye diskutert i driftsperioden. Disse utfordringene ligger i stor grad innebygd i måten man har valgt å organisere tiltaket.

15 xiii Samarbeidsrelasjoner og teoretisk forankring Ved siden av næringslivet/helseindustrien, framstår SND som InnoMeds viktigste samarbeidspartner, bl.a. gjennom koblingen til OFU-ordningen. Samarbeidet med helseinstitusjoner synes å være svært varierende, ofte med liten grad av kontakt mellom brukermiljø og InnoMed. Samarbeidet med fylkeskommuner på mer overordnet nivå, er også variabelt og er blitt mindre prioritert over tid. Samarbeidet med NÆRUS, forskningsparker, inkubatorer, og andre mer regionalt tilpassede overgripende prosjekt har samlet sett fått økt betydning over tid. Samarbeidet med private investorer har hittil vært begrenset i InnoMed. Samarbeidet med FoU-miljø (Norges forskningsråd, og eksterne forskningsmiljø) er også blant de relasjoner som det er mangler ved eller som hittil ikke har hatt stor betydning i de fasene av innovasjonsprosessen som InnoMed har gitt bistand til. Nyere teori om innovasjon og innovasjonssystemer tar på alvor at relasjonsbygging, kunnskapsoverføring og -utvikling har stor betydning for innovasjons- og konkurranseevnen. Her går vi gjennom viktige funn i forhold til om InnoMed har etablert et innovasjonssystem i det norske helsemarkedet: InnoMed synes å ha god samlet kompetanse og nettverk, inkl. internasjonale relasjoner, og har forsøkt å bli en sentral node i et innovasjonssystem i det norske helsemarkedet InnoMed har greid å få til interesse for innovasjon i helsesektoren gjennom satsing på innovasjonsstimulering, støtte til regionalt forankrede større prosjekt og direkte innovasjonsbistand i konkrete utviklingsprosjekt i ulike regioner av Norge InnoMed har spesielt bidratt til å skape tillitsfylte relasjoner mellom næringsliv og hhv. helsesektor og SND InnoMed synes å ha mangler i forhold til oppfølging i dynamiske og usikre innovasjonsprosesser. Det kan ha sammenheng med at oppfølging er hittil lite vektlag, og at det gjennomgående er liten innovasjonsgrad og teknologisk/økonomisk risiko i prosjektene InnoMed og innovasjonssystemet synes å ha mangler i relasjonene til (enkelte deler av) helsesektoren, investormiljø og FoU-miljø.

16 xiv Effekter i helsemarkedet og kundetilfredshet I evalueringen har vi konsentrert oss om å analysere informasjon fra utviklingsprosjekter InnoMed har gitt betydelig bistand til og vi har gjennomført en god del intervju med sentrale samarbeidspartnere for InnoMed. Av områder hvor InnoMed synes å lykkes, kan nevnes: i InnoMed jobbes det i samsvar med nyere innovasjonsteori, spesielt det å stimulere og utvikle nettverk mellom SND, helseindustri og kunder i helsesektoren InnoMed har bidratt til å få norsk næringsliv og en del aktører i helsevesenet og andre organisasjoner til å bli interessert i innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed har i stor grad bidratt til at mange bedrifter har etablert relasjoner og nettverk av betydning for deres konkurranseevne InnoMed har bidratt til å utløse, kvalitetssikre og/eller forbedre en rekke utviklingsprosjekter som forventes å oppfylle behov og krav fra helsevesenet og lønnsomhetskrav for norsk helseindustri. Dette inkluderer også eksportrettede prosjekter aktører som har fått bistand i utviklingsprosjekter og som har deltatt aktivt i disse prosjektene, er gjennomgående fornøyd med InnoMed og mener de har hatt god nytte av den bistand InnoMed har gitt de mer overordnede samarbeidspartene til InnoMed er i stor grad fornøyd med måten InnoMed arbeider på som et komplement til øvrige virkemidler og tiltak for næringsutvikling i helsesektoren InnoMed har vist evne til å lære over tid. I de siste par årene er det iverksatt eller planlagt iverksatt flere tiltak som synes å øke programmets forankring i forhold til å være en sentral node i et innovasjonssystem for det norske helsemarkedet. Forbedringspotensiale Av områder hvor vi har avdekket mangler og det er behov for interne forbedringstiltak, finner vi at bør InnoMed vurdere å utarbeide et kostnadseffektivt opplegg som bedrer oversikten over egne aktiviteter både fortløpende og gjennom mer periodevis gjennomgang/evaluering. En bedre oversikt vil

17 xv gjøre det lettere å utnytte de interne ressursene i InnoMed, bl.a. i forhold til følgende sentrale forbedringstiltak: økt profilering og stimulering for å øke tilfanget av gode ideer økt vekt på informasjon og forankring i forhold til helsesektoren prioritere bistand til prosjekter med høy innovasjonsgrad, høyt verdiskapingspotensiale og høy potensiell nytte for helsevesenet siden en slik prioritering kan øke den teknologiske/økonomiske risikoen i prosjektene, vil det bli svært viktig at InnoMed i større grad enn før følger opp prosjektene og tilfører kompetanse i alle fasene av usikre og dynamiske innovasjonsprosesser utnytte egen kompetanse på en bedre måte koble på aktuelle eksterne miljø (investorer, FoU-miljø og andre med komplementær kompetanse) i prosjektene for å lettere å koble ulike miljø på de aktuelle prosjektene, bør InnoMed styrke overordnet relasjonsbygging i forhold til de miljø som er mest relevante for aktuelle utviklingsprosjekter. Konklusjon og anbefaling Alt i alt kan vi konkludere med at InnoMed arbeider i tråd med sine intensjoner ved å styrke verdiskaping og konkurransekraft i norsk helseindustri på ulike felt, samt at prosjektene er rettet inn mot å forbedre helsevesenet. Samtidig avslører antallet forbedringstiltak at InnoMed ikke har lykkes godt nok på alle områder. I så måte blir InnoMeds evne til læring over tid avgjørende for evnen til å realisere intensjonene. Samlet sett anbefaler vi at InnoMed videreføres og forbedres i tråd med våre forslag til forbedringstiltak. Ved en videreføring, anbefaler vi at den løse, fleksible nettverksorganisasjon InnoMed har, suppleres med et styrelignende organ som kan ivareta hensyn til en klar, krevende og forpliktende overordnet styring.

18

19 1 1. INNLEDNING Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed - ble etablert i 1998 og får årlige bevilgninger fra Sosial- og helsedepartementet (SHD), Nærings- og Handelsdepartementet (NHD)/ Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). Denne rapporten er resultatet av en evaluering av InnoMed. Hovedmålet med evalueringen har vært å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for en beslutning om videreføring av InnoMed etter fire års drift. I dette kapitlet gir vi en innledende beskrivelse av bakgrunn for og trekk ved InnoMed, samt mål og problemstillinger for evalueringen og en oversikt over rapportens oppbygning. 1.1 Bakgrunn Helse-Norge kjøper årlig inn varer og tjenester for opp mot 20 milliarder kroner, men bare en liten del av det som kjøpes inn er utviklet og produsert i Norge. På slutten av 80-tallet begynte norske myndigheter å se på helsesektoren som et aktuelt marked for norsk næringsliv. På 90-tallet ble det satt i gang flere tiltak som hadde som målsetting å øke de nasjonale leveransene til helsesektoren og å gi denne sektoren bedre og billigere produkter, tjenester og løsninger. Med bakgrunn i sin kompetanse i helsemarkedet, hadde SINTEF Unimed ansvar for: "Program for innovasjon i helsesektoren" i Helseregion Midt- Norge i perioden Før dette som ofte kalles prøveprogrammet til InnoMed ble avsluttet, ble det i slutten av 1996 satset på prosjektet: "Næringsutvikling i Sykehussektoren" (NÆRUS) som utbyggingsorganisasjonen RIT 2000 fikk gjennomføringsansvar for. 2 Samtidig jobbet SINTEF Unimed med å utforme et større nasjonalt program for næringsutvikling i helsesektoren. I 1998 vedtok Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og 1 2 Programmet ble finansiert av fylkeskommunene i Midt-Norge, SND og SHD. SND og Sør-Trøndelag fylkeskommune finansierer NÆRUS.

20 2 handelsdepartementet en slik satsing gjennom støtten til Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed. 1.2 Kort beskrivelse av InnoMed SINTEF Unimed fikk i oppdrag å etablere, drive og lede InnoMed med en intensjon om å styrke verdiskaping og konkurransekraft i norsk helseindustri, samt forbedre helsevesenet ved å bidra til at det produseres flere og bedre samt evt. billigere produkter og tjenester for helsesektoren. InnoMed skulle innrettes til å bli et komplementært tiltak i forhold til eksisterende tiltak og virkemidler. InnoMed skulle ikke gi direkte økonomisk bistand til bedrifter og idéinnehavere, men bidra til finansiering gjennom sitt samarbeid med finansieringskilder som 'Statens nærings- og distriktsutviklingsfond', 'Norsk Eksportråd', ' Norges forskningsråd' og 'Statens veiledningskontor for oppfinnere', samt private investorer. For å realisere de ovennevnte intensjonene skulle InnoMed skape prosesser og arenaer for innovasjon, være kontaktformidler mellom næringslivet, brukerne i helsesektoren, virkemiddelapparatet og regionale innovasjonsmiljøer og drive med generell innovasjonsbistand/rådgiving overfor bedrifter og helseinstitusjoner i alle faser av utviklingsprosjektene. InnoMed skulle sikre bruk og videreutvikling av eksisterende nettverk og kompetanse for å bidra til stimulering, vurdering og utvikling av ideer og konkrete prosjekter, inkludert utprøving av ideene/prosjektene i aktuelle brukermiljø. Dette medførte også mer spesifikt at InnoMed må ha et omfattende nettverk innen helseinstitusjoner, norsk helseindustri, kompetansemiljøer, virkemiddelapparat og andre aktuelle organisasjoner. Siden InnoMed skulle bygge et nasjonalt innovasjonssystem i helsemarkedet, ble det viktig å trekke med alle helseregionene i arbeidet. Ut fra kjennskap til kompetanse og nettverk med relevans for innovasjon i helsemarkedet, ble InnoMed organisert som et nettverkssamarbeid mellom Medinnova SF, Innovest, NORUT Medisin og Helse AS og SINTEF Unimed, jf figur 1.1.

21 3 Figur 1.1: Geografisk plassering av forskningsstiftelsene i InnoMed Tabellen nedenfor beskriver InnoMeds opprinnelige opptrappingsplan/-budsjett fra 1998 og faktisk ressursbruk i mill. kr i perioden Tabell 1.1: InnoMeds langtidsbudsjett fra 1998, faktiske bevilgninger og årlige regnskap(mill. NOK) Opptrappingsplan fra 1998 Faktiske statlige bevilgninger 1 Regnskap totalt NHD SHD totalt NHD/SND SHD totalt ,0 2,3 4,7 7,0 2,3 4,7 9, ,5 9,1 7,4 9,0 2,0 7,0 8, ,4 11,4 8,0 10,3 2,0 8,3 9, ,0 12,4 8,2 11,3 3,0 8, ) Budsjettall bygger på faktisk bevilgede statlige midler for de ulike årene. En rekke av utviklingsprosjektene i InnoMed har fått offentlig støtte fra SND, fylkeskommuner eller NFR. I tillegg har fylkeskommuner stilt personell til disposisjon for arbeid med InnoMed. Timekostnadene til disse perso-

22 4 nene skulle ideelt sett vært med i oversikten, disse beløpene er imidlertid relativt små. SINTEF Unimed planla å bygge opp InnoMed gradvis over tid slik at programmet ble i full drift fra og med Midlene fra NHD (SND) er først og fremst benyttet som timebetaling for innovasjonsfremmende bistand til bedrifter i forbindelse med akkvisisjonsarbeid for SND, mens midlene fra SHD først og fremst er benyttet til infrastruktur, dvs. etablering og drift av InnoMed og regionale koordinatorer, generell innovasjonsstimulerende aktivitet, samt noe arbeid med ulike typer henvendelser om utviklingsprosjekt. Samlet sett ser vi at fordelingen mellom midler til innovasjonsbistand og infrastruktur er blitt en annen enn det som lå til grunn for etableringen av InnoMed. De årlige regnskapene viser at InnoMed brukte ca 9,5 mill. i 1998, siden de dette året fikk en god del midler fra fylkeskommuner og private bedrifter. I 1999 og 2000 brukte InnoMed ikke opp hele bevilgningen fra statlig side. Dette gjaldt spesielt midler til bistand i utviklingsprosjekt. 1.3 Mål og problemstillinger for evalueringen Fra oppdragsgivers ståsted er det selvfølgelig et hovedmål med evalueringen å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for en beslutning om videreføring av InnoMed. Med bakgrunn i oppdragsgivers ønsker, overordnede mål for InnoMed og tidligere evalueringer formuleres her mål og problemstillinger for evalueringen. InnoMed skal først og fremst arbeide med å skape prosesser og arenaer for innovasjon i helsesektoren. Nyere forskning har langt på vei gått bort fra ideen om lineære, sekvensielle innovasjonsprosesser. Det er heller slik at innovasjon er resultat av læring som følge av kompleks og interaktiv samhandling mellom aktører som er bærere av ulik, men utfyllende kompetanse. Dette perspektivet har viktige implikasjoner for offentlig næringspolitikk, og peker bl.a. på kunnskapsspredning, utvikling av nettverk og møteplasser for idéutveksling som viktige virkemidler. En slik tilnærming finner vi også i intensjonene og arbeidsoppgavene for InnoMed i forhold til kontaktformidling mot næringsliv og helsesektor, rådgivning til bedrifter og helseinstitusjoner og bygge opp nettverk og kompetanse. I evalueringen vil det

23 5 være viktig å belyse nærmere denne teoretiske forankringen til programmet så vel som de virkninger tiltaket faktisk har hatt for innovasjon i helsemarkedet. Et viktig mål med evalueringen er dermed å undersøke om intensjonene knyttet til InnoMed faktisk er blitt realisert. I oppdragsgivers beskrivelse i anbudsdokumentene for evalueringsoppdraget, pekes det på fire temaer for evalueringen: effekter av InnoMed og aktivitetsmåling organisering av InnoMed og kundetilfredshet. Disse temaene er dels er knyttet til måloppnåelse, dels til organisering og arbeidsprosesser ved InnoMed. InnoMed har i perioden satt i verk en rekke aktiviteter og tiltak for å nå sine overordnede mål. Vi vil forvente at en del av disse tiltakene har hatt effekt og f.eks. gitt utslag i at bedrifter og evt. andre aktører har utviklet nye produkter som er forsøkt solgt til helsesektoren. Samtidig er det slik at InnoMed kun har vært i drift i 3,5 år. Dette betyr at de største effektene av tiltakene i InnoMed ligger noe fram i tid. Det betyr at en bør vurdere både faktiske og forventede resultater. På dette grunnlaget formuleres den første overordnede problemstillingen: i hvilken grad har InnoMed medført eller forventes å medføre at det norske næringslivet utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester overfor nasjonal og internasjonal helsesektor? Dette betyr at det er viktig å belyse i hvilken grad InnoMed viser resultater i forhold til måloppnåelse, både ved at InnoMed bidrar til å utvikle norsk næringsliv og at InnoMed bidrar til å gi norsk helsesektor bedre/billigere produkter og tjenester. Det impliserer at det er viktig å belyse InnoMeds "addisjonalitet", dvs. om InnoMed har bidratt til innovativ aktivitet i helsemarkedet som ellers ikke ville skjedd i samme omfang eller tempo. Arbeidsprosessen i InnoMed, dvs valg av tiltak og måten disse tiltakene blir gjennomført på (organisering, relasjonsbygging, kunnskapsutvikling og andre arbeidsmetoder), vil påvirke hvilken effekt den samlede aktiviteten til InnoMed har. Ulike tiltak kan forventes å ha ulik effekt. Det er derfor viktig å vurdere om de tiltak InnoMed har satt i verk, synes hensiktsmessige i forhold til de overordnede mål for senteret. Ulike måter å gjennomføre tiltak på

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016 *Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen

Detaljer

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år?

Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfond hva har vi lært etter fire år? Regionale forskningsfonds årskonferanse Kristiansand 4.-5. juni 2014 Olav R. Spilling Gratulerer med fire gode år i Regionale forskningsfond! Temaer

Detaljer

Kliniske utprøvinger. SINTEF Unimed som samspillpartner

Kliniske utprøvinger. SINTEF Unimed som samspillpartner Kliniske utprøvinger SINTEF Unimed som samspillpartner SINTEF Unimed en samspillpartner SINTEF Unimeds aktiviteter omfatter forskning, utvikling og rådgiving innen helsesektoren. Hovedsete ligger i Trondheim.

Detaljer

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør

Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør Ideer hva så? Stein Vaaler, viseadministrerende direktør 2 Er vi for lite flinke til å utnytte og videreutvikle ny teknologi i forhold til andre land og næringer? Paradoksene Vi jobber i en hverdag av

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad

Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner. 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Evaluering av Innovasjon Norge hovedkonklusjoner 16. august 2010 Econ Pöyry, Agenda og Damvad Innovasjon Norge forvalter en unik og bred portefølje av virkemidler Etablert 1. januar 2004 som en fusjon

Detaljer

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN

TILTAK 2006 (kroner) 2007 (kroner) Sum (kroner) Bukkerittet KIBIN Evaluering gjort av Tone Ibenholt Davoteam Davinci 6. SIVA 6.1. Organisering og aktiviteter i SIVA SIVA deltok med en ekstern konsulent i forprosjektgruppen fra oppstarten i 2006 og fram til våren 2007.

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon

RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Forslag til revidert 06.10.10 RSK 001 Standard for forvaltningsrevisjon Innhold Avsnitt Innledning 1-5 Krav til revisor 6-9 Bestilling 10-11 Revisjonsdialogen 12-17 Prosjektplan 18-19 Problemstilling(er)

Detaljer

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST

Sak: Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak HS-møte 13.06.12 Dato: 2012 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-16/12 Satsing på fleksible videreutdanningstilbud ved HiST Saksbehandler/-sted:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater

Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Evaluering av Husbankens kommunesatsning Hovedfunn, erfaringer og resultater Arne Backer Grønningsæter (Fafo) Lars-Erik Becken (Proba) Disposisjon Hovedspørsmål og metode Noen bakgrunnsmomenter Noen hovedfunn

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................................................. 11 Kapittel 1 Praktiske undersøkelser: spørsmål, spekulasjoner og fakta......... 13 1.1 Hva er poenget med empiriske undersøkelser?............................

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret

Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet

Detaljer

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul

I dag. Problemstilling. 2. Design og begreper. MEVIT januar Tanja Storsul 2. Design og begreper MEVIT 2800 24. januar 2012 Tanja Storsul I dag Problemstilling Forskningsdesign Enheter, variabler, verdier Reliabilitet og validitet Univers, utvalg og generalisering Kvalitative

Detaljer

Nye Kirkenes sykehus. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dialogkonferanse, Tromsø 31. mars Foto: Jo Michael

Nye Kirkenes sykehus. Nasjonalt program for leverandørutvikling. Dialogkonferanse, Tromsø 31. mars Foto: Jo Michael Foto: Jo Michael Nye Kirkenes sykehus Dialogkonferanse, Tromsø 31. mars 2014 Nasjonalt program for leverandørutvikling Nasjonale utfordringer krever nye løsninger Offentlige anskaffelser må utnyttes på

Detaljer

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ]

ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s ] 30.10.2012 ALPROLED Gruppe_1: Spørsmål 1: Hva skiller et prosjekt fra andre typer arbeidsformer? [s. 38-39] Den skiller seg fra det rutinemessige. Mål og rammer kan angis for den. Den er ofte tverrfaglig.

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse

Evaluering av Husbankens kommunesatsning. Litteraturhuset Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse Evaluering av Husbankens kommunesatsning - Litteraturhuset 05.02.15 Hovedfunn, erfaringer og resultater Ved: Lars-Erik Becken i Proba samfunnsanalyse 2 Hovedtrekk ved Husbankens kommunesatsing Startet

Detaljer

InnoMeds strategi

InnoMeds strategi InnoMeds strategi 2015-2017 Dette er InnoMed: Nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgssektoren. InnoMeds oppdrag: Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet:

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Strategitips til språkkommuner

Strategitips til språkkommuner Strategitips til språkkommuner Om Strategi for språk, lesing og skriving Språkkommuner, skal med grunnlag i analyse av status og lokale målsettinger lage en strategi for arbeidet med språk, lesing og skriving.

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG. TF-rapport nr. 382 Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag BENT ASLAK BRANDTZÆG TF-rapport nr. 382 2016 Tittel: Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag TF-rapport nr: 382 Forfatter(e):

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/5477-4 11.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Sentralstyret Sakspapir

Sentralstyret Sakspapir Sentralstyret Sakspapir Møtedato 05.12.2015 Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST3 06.11-15/16 Gjelder Utredning av NSOs faglige komiteer 1 2 3 Vedlegg til saken: 1. Mandat for adhockomite for utredning

Detaljer

Foredrag for overordnet samarbeidsorgan (OSO) barnevern Nord-Norge. Tromsø den Assisterende direktør Aud Lysenstøen

Foredrag for overordnet samarbeidsorgan (OSO) barnevern Nord-Norge. Tromsø den Assisterende direktør Aud Lysenstøen Kartlegging av kommunenes tilfredshet med Bufetats inntak til institusjon og formidling av fosterhjem Foredrag for overordnet samarbeidsorgan (OSO) barnevern Nord-Norge. Tromsø den 8.12.16 Assisterende

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt Rapport it arena - kartleggingsprosjekt It arena har gjennomført et kartleggingsprosjekt blant IKT bedrifter i Drammensregionen (Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Svelvik og Sande). Prosjektet søkte

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

«Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i Oslo kommune, 2017»

«Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i Oslo kommune, 2017» Bilag 1 «Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten i Oslo kommune, 2017» Kundens beskrivelse av oppdraget Bakgrunn Helseetaten, heretter kalt oppdragsgiver, har fått i oppdrag å gjennomføre en brukerundersøkelse

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Våren Prosjektstyring mm Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt mer om prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2013 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 15/11. I samsvar med fylkesrådmannens innstilling fattet fylkesutvalget slikt enstemmig

Fylkesutvalget har behandlet saken i møte sak 15/11. I samsvar med fylkesrådmannens innstilling fattet fylkesutvalget slikt enstemmig OPPLAND fylkeskommune Arkivsak.200904852 ArkivkodeArkivKode Saksbehandler Bjørn Mæhlum Saks an F Ikesutval et MøtedatoSaknr 01.02.201115/11 EVALUERING AV INNOVASJON NORGE (IN) - HØRING Fylkesutvalget har

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter

Evaluering av byregionprogrammet. Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter Evaluering av byregionprogrammet Survey februar 2017 Foreløpige resultater og forventede effekter IRIS NIBR Spørsmål i surveyen (avkryssing, tekst) Hovedmål, Delmål, Tiltak (1-3) Resultater prosjektet

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Kommu nikasjo nsplan

Kommu nikasjo nsplan Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4

Detaljer

PLP - eller ProsjektLederProsessen:

PLP - eller ProsjektLederProsessen: PLP - eller ProsjektLederProsessen: er et begrepsapparat basert på systematikk fra utviklingsprosjekter gjennomført i næringslivet og offentlig sektor. Begrepsapparatet er utviklet til bruk i konkrete

Detaljer

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester

Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes) NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

Detaljer

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren

Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Strategisk samarbeid vedrørende kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling knyttet til behovsdrevet innovasjon i helsesektoren et samarbeidsprosjekt mellom InnoMed v/helsedirektoratet, Helse Midt-Norge

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser

Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser Universell utforming og funksjonshemmedes reiseopplevelser Hvorfor ble bussen «gruset»? En del teknisk sett dårlige løsninger ga behov for assistanse for å utføre vanlige reiser Klare interessekonflikter

Detaljer

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge

Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2015 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale

Detaljer

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten

Kravspesifikasjon. Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten Kravspesifikasjon Konkurranse for kjøp av gjennomgang av organisering, strukturer og rutiner i Velferdsetaten 1 Organisasjonen Velferdsetaten ble opprettet 1.1. 2012, etter en sammenslåing av Rusmiddeletaten,

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Arkivsak-dok. 09/03385-30 Saksbehandler Kenneth Andresen Saksgang Fylkesutvalget Fylkestinget Møtedato 8.02.2011 22.02.2011 REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN Fylkesrådmannens

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Helse Bergen HF Tjenestens innhold: Tjenestens innhold er klart

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM

UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM UNIVERSITETET I OSLO HELSEØKONOMISK FORSKNINGSPROGRAM Skriftserie 2000: 2 En bred kartlegging av sykehusenes økonomiske situasjon Vedlegg 7 Forholdet mellom budsjett og regnskap -perioden 1997 til 2000

Detaljer

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER... 1 1 MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Rammer... 3 2 ORGANISERING... 4 3 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER... 4 3.1 Beslutningspunkter... 4 3.2 Oppfølging... 4 3.3 Milepæler...

Detaljer

En innovasjon blir til: Digital støttespiller

En innovasjon blir til: Digital støttespiller Foto: Jo Michael En innovasjon blir til: Digital støttespiller Dialogkonferanse Digital støttespiller, Trondheim 14. mai 2014 St. Olavs hospital, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin og Stavne Arbeid

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Atferdsretta tiltak på barnetrinnet 1 Januar 2009 1- Innledning Atferdsretta tiltak for barnetrinnet ble vedtatt som prosjekt i sak 15/2007. Prosjektet ble vedtatt

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon

Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Kravspesifikasjon for utvikling av digitale selvbetjeningsløsninger for mobilisering til forskningsbasert innovasjon Bakgrunn Forskningsrådet har de siste årene utviklet og oppgradert flere tjenester som

Detaljer

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter

Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Innovasjonstjenestens betydning for små og mellomstore bedrifter Adm.dir. Gunn Ovesen, Innovasjon Norge. LO Miniseminar Regjeringens arbeid med ny Innovasjonsmelding. 16. august 2007 Verden er ett marked!

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011

Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte tilstander Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger

Forord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet. Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer