INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI"

Transkript

1 INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI En evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed Roald Sand Torstein Nesheim NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001

2 Tittel Forfattere NTF-rapport : 2001:7 : INNOVASJON I NORSK HELSEINDUSTRI. En evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed : Roald Sand og Torstein Nesheim ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1442 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Prosjektrådgiver Medarbeidere Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : Evaluering av InnoMed : Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og handelsdepartementet : Roald Sand : Per Morten Schiefloe : Torstein Nesheim, Marianne Hedlund, Roald Lysø, Olav Kvitastein Solrun F. Spjøtvold : Rapporten omhandler bakgrunn, metode og resultater fra en evaluering av Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed etter knapt fire års av senteret. : Norsk Dato : November 2001 Antall sider : 203 Pris : 200, Utgiver : evaluering, innovasjon, helsesektor : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD SINTEF Unimed har i snart fire år hatt gjennomføringsansvar for "Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren", heretter forkortet som InnoMed. Det skal nå vurderes om InnoMed skal videreføres/ forbedres, og oppdragsgiver for InnoMed, Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD), besluttet å gjennomføre en evaluering for å få et bedre grunnlag for å vurdere effekter og arbeidsprosesser ved InnoMed. Våren 2001 fikk Nord-Trøndelagsforskning (NTF) og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i oppdrag å evaluere InnoMed, og denne rapporten er resultatet av denne evalueringen. Evalueringen er gjennomført i perioden 15. juni til 31. november Ved gjennomføringen har vi fått bistand fra InnoMed-medarbeiderne som under ledelse av Merete Rørvik, har stilt opp på intervju og utarbeidet prosjektoversikter etc. Vi har fått betydelige bidrag fra oppdragsgivers referansegruppe hvor Jan Erik Furunes, direktør ved Rana sykehus, Morten Staude, forsker i STEP-gruppen, Petter Planke, adm.dir. i Nordisk terapi AS, Jon Nisja, adm.dir. i Møller Vital AS og Tor Mühlbradt, avd.dir. i SND, har vært medlemmer. Kontaktpersonene hos oppdragsgiver, Thomas Neby Baardseng, rådgiver i SHD og Sigrid Helland, rådgiver i NHD, har deltatt som observatører i referansegruppen. Vi har hatt to møter med referansegruppen i løpet av evalueringsperioden i tillegg til et oppstartmøte med oppdragsgiver. Vi vil takke alle disse for en konstruktiv dialog underveis i evalueringen. Evalueringsteamet har bestått av Torstein Nesheim og Olav Kvitastein fra SNF, Marianne Hedlund, Roald Lysø, Per Morten Schiefloe (prosjektrådgiver) og Roald Sand fra NTF. Solrun F. Spjøtvold, Gunnar Nossum, Åse Sandberg og Frank Christiansen, alle fra NTF, har bidratt med ulike former for bistand knyttet til datainnsamling og/eller redigering av rapporten. Vi takker alle for innspill og verdifull bistand. De mangler/feil rapporten har til tross for de ovennevnte bidrag, står for forfatternes regning. Dette gjelder spesielt prosjektleder som har hatt hovedansvar for utforming av rapporten. Steinkjer, november 2001 Roald Sand (prosjektleder)

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii vii viii ix 1. INNLEDNING Bakgrunn Kort beskrivelse av InnoMed Mål og problemstillinger for evalueringen Rapportens oppbygging 6 2. EVALUERINGSMETODE OG GJENNOMFØRING Ulike typer evaluering Valg av evalueringsdesign Gjennomføring av undersøkelsen 8 3. DATAINNSAMLING OG ANALYSE Dokumentanalyse Datainnsamling med spørreskjema/intervju og analyse Intervjuer av InnoMed-medarbeidere Spørreskjema og supplerende telefonintervju overfor bedrifter Telefonintervju overfor helsesektor Telefonintervju overfor andre aktører Case-studier Relasjonsanalyse Datakvalitet styrke og svakheter Samlet vurdering BAKGRUNN FOR OG UTVIKLING AV INNOMED Forhistorien til InnoMed Utviklingen av InnoMed Oppsummering 28

6 iv 5. ARBEIDSOPPGAVER OG AKTIVITETER Arbeidsoppgaver Aktiviteter: Prioritering fra InnoMeds side Helseregion Nord Helseregion Midt-Norge Helseregion Vest Helseregion Sør og Øst Oversikt over prosjekter Oppsummering ORGANISASJONSSTRUKTUR OG STYRING Arenaer og roller i InnoMed Programrådet Programsjef, sekretariat og prosjektmedarbeidere i SINTEF Unimed Regionale koordinatorer Koordinatorforum Programrådets rolle og funksjon Formalisering, rutiner og prosedyrer Behandling av henvendelser og prosjekter Fokus i utviklingsprosjektene Kompetanse og kompetanseoverføring Dobbeltroller og habilitet i InnoMed Oppsummering SAMARBEID MED ANDRE AKTØRER SND Norges forskningsråd Norges Eksportråd Samarbeid med "Næringsutvikling i sykehussektoren" (NÆRUS) Samarbeid med NFHK (Norsk forum for helseteknologi) Samarbeid med næringsliv og helsesektor Samarbeid med fylkeskommuner Samarbeid med forskningsmiljø Samarbeid med internasjonale miljø Samarbeid med andre miljø 68

7 v 7.11 Oppsummering av samarbeidsrelasjoner RESULTATER I UTVIKLINGSPROSJEKTER Innledning Bedrifter Trekk ved deltakerbedriftene Trekk ved prosjektene Bedriftenes vurdering av prosjektbistand/-rådgiving fra InnoMed Bedriftenes vurdering av suksessfaktorer i utviklingsprosjektene Intervju av bedriftsrepresentanter for utviklingsprosjekter som ikke støttes av InnoMed Intervju av kontaktpersoner eller kunder i helsesektoren Utvalg og respons Kjennskap til InnoMed og ide til prosjektet Status i prosjektene Hemmende eller fremmende faktorer for utviklingen i prosjektet Bistand fra InnoMed Utviklingsprosjekter fra både bedrifts- og helsesiden Deltakere i utviklingsprosjekter sitt syn på behovet for InnoMed Hva har InnoMed utløst? Oppsummering INNOMED I ET INNOVASJONSPERSPEKTIV Innovasjonsprosessen InnoMeds forankring i nyere innovasjonsteori Oppsummering DRØFTING OG KONKLUSJON Innledning Effekter i helsemarkedet og måloppnåelse Arbeidsprosesser og organisering Forbedringspotensiale for InnoMed Forslag til oppfølging for SHD/NHD 125

8 vi 10.6 Forslag til oppfølging til FoU-miljø 128 LITTERATURLISTE 131

9 vii FIGURLISTE Figur side 1.1: Geografisk plassering av forskningsstiftelsene i InnoMed 3 2.1: Tradisjonelt evalueringsdesign (Sandvin 1996) 9 3.2: Relasjoner i InnoMed : Kvalitetssikringsprosess- arbeidsmåte i InnoMed : Relasjoner i InnoMed : Eksterne virkninger og addisjonalitet 99

10 viii TABELLER Tabell side 1.1: InnoMeds langtidsbudsjett fra 1998, faktiske bevilgninger og årlige regnskap(mill. NOK) 3 3.1: Oversikt over antall i utvalg og svarprosent for informantutvalgene : Budsjett og regnskap i år : Plan for 2000-budsjett fra opptrappingsplan fra 1998, løpende budsjett og regnskap i år 2000 ( i hele tusen NOK) : SND prosjekter gjennom InnoMed i perioden (1.august 2001) : Aktivitetsoversikt (kilde: InnoMeds årsrapporter) : Svarbedriftenes geografiske lokalisering : Etableringsår : Svarbedriftenes forventede omsetning i : Etableringsår, omsetning, overskudd og antall ansatte : Idéinnehaver til prosjektene : Status for prosjektene : Grad av kontakt og samarbeid i prosjektene ( N = 32) : Viktigheten av kontakt/samarbeid i prosjektene (N = 32) : Betydningen av ulike eksterne miljø i prosjektene : Vurderinger av suksess i utviklingsprosjektene ( N = 32) : Vurdering av bistand og resultat av denne (N = 32) : Vurdering av ulike typer bistand fra InnoMed (N = 32) : Utvalg og antall intervju fordelt på region : Vurdering av bistand og resultat av denne (N = 13) : Hvor viktig er InnoMed? : Grad av utløsende effekt og suksess i prosjektene ( N = 37) 101

11 ix SAMMENDRAG Rapporten inneholder resultater fra en evaluering av InnoMed (Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren). Rapporten viser at InnoMed har en viktig rolle for innovasjon og næringsutvikling i det norske helsemarkedet, spesielt i forhold til å bygge tillitsfulle relasjoner mellom norsk helseindustri og helseinstitusjoner og å bidra til å kvalitetssikre prosjekter som det søkes om finansiering til i SND. Rapporten viser også at arbeidsprosesser og organisering bør forbedres på flere områder, men at InnoMed har vist evne til å forbedre seg over tid. På dette grunnlaget konkluderes det med at InnoMed bør videreføres og forbedres i tråd med de foreslåtte forbedringstiltak. Innledning SINTEF Unimed fikk i 1998 i oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet (SHD) og Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) å etablere, drive og lede InnoMed med en intensjon om å styrke verdiskaping og konkurransekraft i norsk helseindustri samt forbedre helsevesenet ved å bidra til at det produseres flere, bedre og billigere produkter og tjenester for helsesektoren. For å realisere disse målene skulle InnoMed skape prosesser og arenaer for innovasjon, være kontaktformidler mellom oppfinnere/idehavere, næringsliv, helsesektor, FoU-miljø, virkemiddelapparat, etc. og drive med innovasjonsbistand overfor utviklingsprosjekter hvor disse partene kunne delta. Alle helseregionene er med i utviklingsarbeidet ved at InnoMed er organisert som et nettverkssamarbeid mellom Medinnova SF ved Rikshospitalet, Innovest ved Haukeland sykehus, NORUT Medisin og Helse AS ved Regionsykehuset i Tromsø og SINTEF Unimed. Våren 2001 fikk Nord-Trøndelagsforskning og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning i oppdrag å evaluere InnoMed fra SHD og NHD. Denne rapporten er resultatet av denne evalueringen. Nedenfor går vi kort gjennom mål, problemstillinger, metode og resultater i evalueringen.

12 x Mål og problemstillinger i evalueringen Hovedmålet med evalueringen har vært å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for en beslutning om videreføring av InnoMed etter fire års drift. Siden fire års drift er kort tid i forhold til det langsiktige arbeid det er å arbeide med kommersielle utviklingsprosjekter i helsesektoren, er det fokusert på teoretisk forankring og forventede så vel som faktiske resultater. To overordnede problemstillinger med fokus på hhv. resultater og forbedringspotensiale, vært styrende for arbeidet: i hvilken grad har InnoMed medført eller forventes å medføre at det norske næringslivet utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester overfor nasjonal og internasjonal helsesektor? bør arbeidsprosessen i InnoMed eventuelt endres for å nå de overordnede mål på en mer hensiktsmessig/effektiv måte? Datagrunnlag i evalueringen Det ble innhentet og analysert informasjon fra de mest sentrale aktørene som InnoMed samarbeider med. Informasjonen ble innhentet ved: innsamling av sentrale dokumenter og møtereferat ved InnoMed intervju med dagens 9 InnoMed-medarbeidere spørreskjema med svar fra 32 bedriftsrepresentanter telefonintervju med 13 bedriftsrepresentanter telefonintervju med 13 representanter for helsesektoren telefonintervju med 11 representanter for samarbeidsorganisasjoner. Utvalget av prosjekter og bedrifter som fikk spørreskjema var ikke tilfeldig, men ble trukket fra en gruppe av prosjekter som skulle ha kommet godt i gang og som InnoMed rapporterer å ha gitt betydningsfull bistand/rådgiving. Utvalg for telefonintervju ble bestemt ut fra kjennskap til aktører som kunne ha god kunnskap om InnoMed og de prosjekter som bedrifter fikk tilsendt spørreskjema for. Svarprosenten i utvalgene var over 75 %. Sammen med bruk av ulike metoder (dokumentanalyse, kvalitative og kvantitative metoder, case-studier, etc.), kan dette begrunne at datagrunnlaget er godt nok til å trekke slutninger om InnoMed etter knapt fire års drift.

13 xi Bakgrunn, arbeidsoppgaver og aktiviteter i InnoMed Med bakgrunn i bl.a. en offentlig satsing på å få norske bedrifter til å bli interessert i å satse på helsesektoren, SINTEF Unimeds kompetanse og nettverk innen helsemarkedet og et prøveprogram for næringsutvikling i helsesektoren fra , ble InnoMed etablert i InnoMeds arbeidsoppgaver ble formulert i avtalen med SHD fra 1998, og det ble bestemt at SHD og NHD (SND fra 1999) skulle finansiere aktiviteten. InnoMed skulle bl.a. bygge opp regionale nettverk og kompetanse i helseregionene, etablere møteplasser og arenaer, identifisere utviklingsbehov i helsesektoren og yte faglig råd og veiledning i alle faser av innovasjonsprosessen. Tiltakets formål er dermed i stor grad knyttet til å stimulere og utvikle nettverk mellom virkemiddelapparat, leverandører og kunder i helsesektoren. De årlige offentlige bevilgninger til InnoMed ligger mellom 7 og 11,3 mill. i perioden Omlag 47 % av de bevilgede midler er brukt til innovasjonsbistand med vekt på vurdering av prosjektideer, kontaktformidling mellom bedrifter og helsesektor, samt øvrige bidrag til å planlegge utviklingsprosjekter og søke SND om finansiering. Omlag 19 % av midlene er brukt til generelle innovasjonsfremmende tiltak (bistand til regionalt tilpassede prosjekt, arrangement av møteplasser/konferanser, håndtering av mindre henvendelser, større kartlegginger av behov, aktuelle bedrifter, etc.), mens resten av midlene er brukt på sentral og regional administrasjon, ledelse og markedsføring (omlag 30 %) og kompetanseoppbygging (3 %). InnoMed har samlet sett i perioden , fått bevilget ca 59 % av beløpet som lå til grunn i SINTEF Unimeds tilbud fra Denne endringen i rammebetingelsene medførte at bl.a. profilering og markedsføring av InnoMed, frikjøp av helsepersonell, jobbing direkte for bedrifter og oppfølging av prosjekter i alle faser av innovasjonsprosessen, ble nedprioritert i , mens InnoMed i stor grad valgte å bygge opp organisasjonen som planlagt. Dette er noe av bakgrunnen for at andelen av ressursene som har gått til administrasjon av InnoMed har vært relativt høy. InnoMed har hatt lite rapportering fra vurdering av prosjektideer og ikke utviklet systematisk oversikter over enkeltprosjekter. Den informasjon vi har hatt tilgang til, tyder på at prosjektaktiviteten i InnoMed er relativt høy totalt sett, mens det er noe variasjon i aktivitet mellom regionene. Aktivitetene i de

14 xii ulike regionene synes å avspeile både koordinatorens kompetanse og tilgangen på relevante ressurser i området. I Nord har man vektlagt telemedisin og IT med en god del bidrag utover egen region, mens det i Vest er fokusert på kommersialisering av medisinsk forskning. I Sør/Øst har man arbeidet bredt i forhold til bedrifter, helsesektor og fylkeskommuner og utløst mange prosjekt der en rekke ulike eksterne miljø bidrar. I Midt-Norge er aktiviteten preget av videreføring av prosjekter fra prøveperioden, bidrag til en rekke relativt små regionale prosjekt og SINTEF Unimeds ansvar for fler-regionale og/eller nasjonale prosjekt med noe høyere verdiskapingspotensiale og risiko enn mange av de regionale prosjektene. InnoMeds organisering og styring Som organisasjon kan InnoMed betraktes som et prosjektbasert nettverk. Prosjektet er forankret hos SINTEF Unimed, programsjef og sekretariat er ansatte i SINTEF Unimed, og de aktuelle personene er fysisk lokalisert her. I tillegg til disse lederfunksjonene har InnoMed fem regionale koordinatorer. Disse er også ansatt i moderbedriftene, men er avgitt til å jobbe for InnoMed. Koordinatorene ble i stor rekruttert på basis av faglig komplementær kompetanse. Det er opprettet et Programråd for virksomheten. Hovedfunnene når det gjelder organisering er: Programrådet har fungert som et rådgivende organ, og har hatt en relativt passiv rolle i virksomheten. Styringen fra oppdragsgiverne (NHD og SHD) er preget av å være tillitsfull med liten vekt på målstyring, kontroll og oppfølging av virksomheten. Det er satset på en fleksibel, flat og lite byråkratisk organisering av virksomheten i InnoMed. Koordinatorforum er det sentrale samordnings- og kompetanseoverførende organet i InnoMed. Dette organet synes generelt å fungere godt, men har kun delvis lykkes med å ta i bruk enkeltmedarbeidernes kompetanse utover egen region. Spørsmålet om habilitet og dobbeltroller har vært mye diskutert i driftsperioden. Disse utfordringene ligger i stor grad innebygd i måten man har valgt å organisere tiltaket.

15 xiii Samarbeidsrelasjoner og teoretisk forankring Ved siden av næringslivet/helseindustrien, framstår SND som InnoMeds viktigste samarbeidspartner, bl.a. gjennom koblingen til OFU-ordningen. Samarbeidet med helseinstitusjoner synes å være svært varierende, ofte med liten grad av kontakt mellom brukermiljø og InnoMed. Samarbeidet med fylkeskommuner på mer overordnet nivå, er også variabelt og er blitt mindre prioritert over tid. Samarbeidet med NÆRUS, forskningsparker, inkubatorer, og andre mer regionalt tilpassede overgripende prosjekt har samlet sett fått økt betydning over tid. Samarbeidet med private investorer har hittil vært begrenset i InnoMed. Samarbeidet med FoU-miljø (Norges forskningsråd, og eksterne forskningsmiljø) er også blant de relasjoner som det er mangler ved eller som hittil ikke har hatt stor betydning i de fasene av innovasjonsprosessen som InnoMed har gitt bistand til. Nyere teori om innovasjon og innovasjonssystemer tar på alvor at relasjonsbygging, kunnskapsoverføring og -utvikling har stor betydning for innovasjons- og konkurranseevnen. Her går vi gjennom viktige funn i forhold til om InnoMed har etablert et innovasjonssystem i det norske helsemarkedet: InnoMed synes å ha god samlet kompetanse og nettverk, inkl. internasjonale relasjoner, og har forsøkt å bli en sentral node i et innovasjonssystem i det norske helsemarkedet InnoMed har greid å få til interesse for innovasjon i helsesektoren gjennom satsing på innovasjonsstimulering, støtte til regionalt forankrede større prosjekt og direkte innovasjonsbistand i konkrete utviklingsprosjekt i ulike regioner av Norge InnoMed har spesielt bidratt til å skape tillitsfylte relasjoner mellom næringsliv og hhv. helsesektor og SND InnoMed synes å ha mangler i forhold til oppfølging i dynamiske og usikre innovasjonsprosesser. Det kan ha sammenheng med at oppfølging er hittil lite vektlag, og at det gjennomgående er liten innovasjonsgrad og teknologisk/økonomisk risiko i prosjektene InnoMed og innovasjonssystemet synes å ha mangler i relasjonene til (enkelte deler av) helsesektoren, investormiljø og FoU-miljø.

16 xiv Effekter i helsemarkedet og kundetilfredshet I evalueringen har vi konsentrert oss om å analysere informasjon fra utviklingsprosjekter InnoMed har gitt betydelig bistand til og vi har gjennomført en god del intervju med sentrale samarbeidspartnere for InnoMed. Av områder hvor InnoMed synes å lykkes, kan nevnes: i InnoMed jobbes det i samsvar med nyere innovasjonsteori, spesielt det å stimulere og utvikle nettverk mellom SND, helseindustri og kunder i helsesektoren InnoMed har bidratt til å få norsk næringsliv og en del aktører i helsevesenet og andre organisasjoner til å bli interessert i innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed har i stor grad bidratt til at mange bedrifter har etablert relasjoner og nettverk av betydning for deres konkurranseevne InnoMed har bidratt til å utløse, kvalitetssikre og/eller forbedre en rekke utviklingsprosjekter som forventes å oppfylle behov og krav fra helsevesenet og lønnsomhetskrav for norsk helseindustri. Dette inkluderer også eksportrettede prosjekter aktører som har fått bistand i utviklingsprosjekter og som har deltatt aktivt i disse prosjektene, er gjennomgående fornøyd med InnoMed og mener de har hatt god nytte av den bistand InnoMed har gitt de mer overordnede samarbeidspartene til InnoMed er i stor grad fornøyd med måten InnoMed arbeider på som et komplement til øvrige virkemidler og tiltak for næringsutvikling i helsesektoren InnoMed har vist evne til å lære over tid. I de siste par årene er det iverksatt eller planlagt iverksatt flere tiltak som synes å øke programmets forankring i forhold til å være en sentral node i et innovasjonssystem for det norske helsemarkedet. Forbedringspotensiale Av områder hvor vi har avdekket mangler og det er behov for interne forbedringstiltak, finner vi at bør InnoMed vurdere å utarbeide et kostnadseffektivt opplegg som bedrer oversikten over egne aktiviteter både fortløpende og gjennom mer periodevis gjennomgang/evaluering. En bedre oversikt vil

17 xv gjøre det lettere å utnytte de interne ressursene i InnoMed, bl.a. i forhold til følgende sentrale forbedringstiltak: økt profilering og stimulering for å øke tilfanget av gode ideer økt vekt på informasjon og forankring i forhold til helsesektoren prioritere bistand til prosjekter med høy innovasjonsgrad, høyt verdiskapingspotensiale og høy potensiell nytte for helsevesenet siden en slik prioritering kan øke den teknologiske/økonomiske risikoen i prosjektene, vil det bli svært viktig at InnoMed i større grad enn før følger opp prosjektene og tilfører kompetanse i alle fasene av usikre og dynamiske innovasjonsprosesser utnytte egen kompetanse på en bedre måte koble på aktuelle eksterne miljø (investorer, FoU-miljø og andre med komplementær kompetanse) i prosjektene for å lettere å koble ulike miljø på de aktuelle prosjektene, bør InnoMed styrke overordnet relasjonsbygging i forhold til de miljø som er mest relevante for aktuelle utviklingsprosjekter. Konklusjon og anbefaling Alt i alt kan vi konkludere med at InnoMed arbeider i tråd med sine intensjoner ved å styrke verdiskaping og konkurransekraft i norsk helseindustri på ulike felt, samt at prosjektene er rettet inn mot å forbedre helsevesenet. Samtidig avslører antallet forbedringstiltak at InnoMed ikke har lykkes godt nok på alle områder. I så måte blir InnoMeds evne til læring over tid avgjørende for evnen til å realisere intensjonene. Samlet sett anbefaler vi at InnoMed videreføres og forbedres i tråd med våre forslag til forbedringstiltak. Ved en videreføring, anbefaler vi at den løse, fleksible nettverksorganisasjon InnoMed har, suppleres med et styrelignende organ som kan ivareta hensyn til en klar, krevende og forpliktende overordnet styring.

18

19 1 1. INNLEDNING Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren - InnoMed - ble etablert i 1998 og får årlige bevilgninger fra Sosial- og helsedepartementet (SHD), Nærings- og Handelsdepartementet (NHD)/ Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). Denne rapporten er resultatet av en evaluering av InnoMed. Hovedmålet med evalueringen har vært å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for en beslutning om videreføring av InnoMed etter fire års drift. I dette kapitlet gir vi en innledende beskrivelse av bakgrunn for og trekk ved InnoMed, samt mål og problemstillinger for evalueringen og en oversikt over rapportens oppbygning. 1.1 Bakgrunn Helse-Norge kjøper årlig inn varer og tjenester for opp mot 20 milliarder kroner, men bare en liten del av det som kjøpes inn er utviklet og produsert i Norge. På slutten av 80-tallet begynte norske myndigheter å se på helsesektoren som et aktuelt marked for norsk næringsliv. På 90-tallet ble det satt i gang flere tiltak som hadde som målsetting å øke de nasjonale leveransene til helsesektoren og å gi denne sektoren bedre og billigere produkter, tjenester og løsninger. Med bakgrunn i sin kompetanse i helsemarkedet, hadde SINTEF Unimed ansvar for: "Program for innovasjon i helsesektoren" i Helseregion Midt- Norge i perioden Før dette som ofte kalles prøveprogrammet til InnoMed ble avsluttet, ble det i slutten av 1996 satset på prosjektet: "Næringsutvikling i Sykehussektoren" (NÆRUS) som utbyggingsorganisasjonen RIT 2000 fikk gjennomføringsansvar for. 2 Samtidig jobbet SINTEF Unimed med å utforme et større nasjonalt program for næringsutvikling i helsesektoren. I 1998 vedtok Sosial- og helsedepartementet og Nærings- og 1 2 Programmet ble finansiert av fylkeskommunene i Midt-Norge, SND og SHD. SND og Sør-Trøndelag fylkeskommune finansierer NÆRUS.

20 2 handelsdepartementet en slik satsing gjennom støtten til Nasjonalt senter for innovasjonsbistand og næringsutvikling i helsesektoren InnoMed. 1.2 Kort beskrivelse av InnoMed SINTEF Unimed fikk i oppdrag å etablere, drive og lede InnoMed med en intensjon om å styrke verdiskaping og konkurransekraft i norsk helseindustri, samt forbedre helsevesenet ved å bidra til at det produseres flere og bedre samt evt. billigere produkter og tjenester for helsesektoren. InnoMed skulle innrettes til å bli et komplementært tiltak i forhold til eksisterende tiltak og virkemidler. InnoMed skulle ikke gi direkte økonomisk bistand til bedrifter og idéinnehavere, men bidra til finansiering gjennom sitt samarbeid med finansieringskilder som 'Statens nærings- og distriktsutviklingsfond', 'Norsk Eksportråd', ' Norges forskningsråd' og 'Statens veiledningskontor for oppfinnere', samt private investorer. For å realisere de ovennevnte intensjonene skulle InnoMed skape prosesser og arenaer for innovasjon, være kontaktformidler mellom næringslivet, brukerne i helsesektoren, virkemiddelapparatet og regionale innovasjonsmiljøer og drive med generell innovasjonsbistand/rådgiving overfor bedrifter og helseinstitusjoner i alle faser av utviklingsprosjektene. InnoMed skulle sikre bruk og videreutvikling av eksisterende nettverk og kompetanse for å bidra til stimulering, vurdering og utvikling av ideer og konkrete prosjekter, inkludert utprøving av ideene/prosjektene i aktuelle brukermiljø. Dette medførte også mer spesifikt at InnoMed må ha et omfattende nettverk innen helseinstitusjoner, norsk helseindustri, kompetansemiljøer, virkemiddelapparat og andre aktuelle organisasjoner. Siden InnoMed skulle bygge et nasjonalt innovasjonssystem i helsemarkedet, ble det viktig å trekke med alle helseregionene i arbeidet. Ut fra kjennskap til kompetanse og nettverk med relevans for innovasjon i helsemarkedet, ble InnoMed organisert som et nettverkssamarbeid mellom Medinnova SF, Innovest, NORUT Medisin og Helse AS og SINTEF Unimed, jf figur 1.1.

21 3 Figur 1.1: Geografisk plassering av forskningsstiftelsene i InnoMed Tabellen nedenfor beskriver InnoMeds opprinnelige opptrappingsplan/-budsjett fra 1998 og faktisk ressursbruk i mill. kr i perioden Tabell 1.1: InnoMeds langtidsbudsjett fra 1998, faktiske bevilgninger og årlige regnskap(mill. NOK) Opptrappingsplan fra 1998 Faktiske statlige bevilgninger 1 Regnskap totalt NHD SHD totalt NHD/SND SHD totalt ,0 2,3 4,7 7,0 2,3 4,7 9, ,5 9,1 7,4 9,0 2,0 7,0 8, ,4 11,4 8,0 10,3 2,0 8,3 9, ,0 12,4 8,2 11,3 3,0 8, ) Budsjettall bygger på faktisk bevilgede statlige midler for de ulike årene. En rekke av utviklingsprosjektene i InnoMed har fått offentlig støtte fra SND, fylkeskommuner eller NFR. I tillegg har fylkeskommuner stilt personell til disposisjon for arbeid med InnoMed. Timekostnadene til disse perso-

22 4 nene skulle ideelt sett vært med i oversikten, disse beløpene er imidlertid relativt små. SINTEF Unimed planla å bygge opp InnoMed gradvis over tid slik at programmet ble i full drift fra og med Midlene fra NHD (SND) er først og fremst benyttet som timebetaling for innovasjonsfremmende bistand til bedrifter i forbindelse med akkvisisjonsarbeid for SND, mens midlene fra SHD først og fremst er benyttet til infrastruktur, dvs. etablering og drift av InnoMed og regionale koordinatorer, generell innovasjonsstimulerende aktivitet, samt noe arbeid med ulike typer henvendelser om utviklingsprosjekt. Samlet sett ser vi at fordelingen mellom midler til innovasjonsbistand og infrastruktur er blitt en annen enn det som lå til grunn for etableringen av InnoMed. De årlige regnskapene viser at InnoMed brukte ca 9,5 mill. i 1998, siden de dette året fikk en god del midler fra fylkeskommuner og private bedrifter. I 1999 og 2000 brukte InnoMed ikke opp hele bevilgningen fra statlig side. Dette gjaldt spesielt midler til bistand i utviklingsprosjekt. 1.3 Mål og problemstillinger for evalueringen Fra oppdragsgivers ståsted er det selvfølgelig et hovedmål med evalueringen å utvikle kunnskap som kan brukes som grunnlag for en beslutning om videreføring av InnoMed. Med bakgrunn i oppdragsgivers ønsker, overordnede mål for InnoMed og tidligere evalueringer formuleres her mål og problemstillinger for evalueringen. InnoMed skal først og fremst arbeide med å skape prosesser og arenaer for innovasjon i helsesektoren. Nyere forskning har langt på vei gått bort fra ideen om lineære, sekvensielle innovasjonsprosesser. Det er heller slik at innovasjon er resultat av læring som følge av kompleks og interaktiv samhandling mellom aktører som er bærere av ulik, men utfyllende kompetanse. Dette perspektivet har viktige implikasjoner for offentlig næringspolitikk, og peker bl.a. på kunnskapsspredning, utvikling av nettverk og møteplasser for idéutveksling som viktige virkemidler. En slik tilnærming finner vi også i intensjonene og arbeidsoppgavene for InnoMed i forhold til kontaktformidling mot næringsliv og helsesektor, rådgivning til bedrifter og helseinstitusjoner og bygge opp nettverk og kompetanse. I evalueringen vil det

23 5 være viktig å belyse nærmere denne teoretiske forankringen til programmet så vel som de virkninger tiltaket faktisk har hatt for innovasjon i helsemarkedet. Et viktig mål med evalueringen er dermed å undersøke om intensjonene knyttet til InnoMed faktisk er blitt realisert. I oppdragsgivers beskrivelse i anbudsdokumentene for evalueringsoppdraget, pekes det på fire temaer for evalueringen: effekter av InnoMed og aktivitetsmåling organisering av InnoMed og kundetilfredshet. Disse temaene er dels er knyttet til måloppnåelse, dels til organisering og arbeidsprosesser ved InnoMed. InnoMed har i perioden satt i verk en rekke aktiviteter og tiltak for å nå sine overordnede mål. Vi vil forvente at en del av disse tiltakene har hatt effekt og f.eks. gitt utslag i at bedrifter og evt. andre aktører har utviklet nye produkter som er forsøkt solgt til helsesektoren. Samtidig er det slik at InnoMed kun har vært i drift i 3,5 år. Dette betyr at de største effektene av tiltakene i InnoMed ligger noe fram i tid. Det betyr at en bør vurdere både faktiske og forventede resultater. På dette grunnlaget formuleres den første overordnede problemstillingen: i hvilken grad har InnoMed medført eller forventes å medføre at det norske næringslivet utvikler konkurransedyktige produkter og tjenester overfor nasjonal og internasjonal helsesektor? Dette betyr at det er viktig å belyse i hvilken grad InnoMed viser resultater i forhold til måloppnåelse, både ved at InnoMed bidrar til å utvikle norsk næringsliv og at InnoMed bidrar til å gi norsk helsesektor bedre/billigere produkter og tjenester. Det impliserer at det er viktig å belyse InnoMeds "addisjonalitet", dvs. om InnoMed har bidratt til innovativ aktivitet i helsemarkedet som ellers ikke ville skjedd i samme omfang eller tempo. Arbeidsprosessen i InnoMed, dvs valg av tiltak og måten disse tiltakene blir gjennomført på (organisering, relasjonsbygging, kunnskapsutvikling og andre arbeidsmetoder), vil påvirke hvilken effekt den samlede aktiviteten til InnoMed har. Ulike tiltak kan forventes å ha ulik effekt. Det er derfor viktig å vurdere om de tiltak InnoMed har satt i verk, synes hensiktsmessige i forhold til de overordnede mål for senteret. Ulike måter å gjennomføre tiltak på

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON

Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 20/11/08 SAK NR 119-2008 FORSKNINGSSTRATEGIEN I HELSE SØR-ØST - HANDLINGSPLAN FOR INNOVASJON Forslag til vedtak: 1. Styret tar handlingsplan

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Helse, Innovasjon, Teknologi

Helse, Innovasjon, Teknologi Helse, Innovasjon, Teknologi -erfaringer med næringsutvikling knyttet til IKT i helse og omsorg gunn-hilde.rotvold@telemed.no Nasjonalt Senter for Telemedisin Kompetansesenter for telemedisin i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen

TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar 2000. Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen TEFT - effekter hos bedriftene og forskerne 1 til 2 år etter teknologiprosjektet pr januar Av Knut Aarvak og Siri Bjørgulfsen OR.4. Fredrikstad RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.4. ISBN nr: 82-75-393-7 ISSN

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Kliniske utprøvinger. SINTEF Unimed som samspillpartner

Kliniske utprøvinger. SINTEF Unimed som samspillpartner Kliniske utprøvinger SINTEF Unimed som samspillpartner SINTEF Unimed en samspillpartner SINTEF Unimeds aktiviteter omfatter forskning, utvikling og rådgiving innen helsesektoren. Hovedsete ligger i Trondheim.

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Regionale Forskningsfond Innlandet

Regionale Forskningsfond Innlandet Regionale Forskningsfond Innlandet Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU-innsats i regionene Bidra

Detaljer

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik

Søknad. Innovasjonsprisen. Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap. Utviklingsprogram Narvik Søknad Innovasjonsprisen Søker er Futurum AS, Narvik kommune sitt næringsselskap Utviklingsprogram Narvik Utviklingsprogram Narvik er basert på en samhandlings- og mobiliseringsstrategi. Næringslivet i

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011

DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENT Norsk Designrad Norsk Design- og Arkitektursenter Hausmannsgate 16 0182 OSLO Deres ref Vår ref Dato 07.02.2011 Tilskuddsbrev 2011 1. INNLEDNING Nærings- og

Detaljer

Svar fra kompetansesentrene på spørsmål 1-7. Svar fra tillitsvalgte på spørsmål 1-7. Delsvarene(Alternativ) 1 2 3 4 5 6 7

Svar fra kompetansesentrene på spørsmål 1-7. Svar fra tillitsvalgte på spørsmål 1-7. Delsvarene(Alternativ) 1 2 3 4 5 6 7 Svar fra tillitsvalgte på spørsmål 1-7 Delsvarene(Alternativ) 1 2 3 4 5 6 7 Svaralternativ 1 6 15 4 11 0 1 18 Svaralternativ 2 6 9 14 3 2 10 8 Svaralternativ 3 4 0 5 2 12 10 2 Svaralternativ 4 2 0 2 11

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger.

Brukerundersøkelse for sykehjemmene er nå gjennomført og resultat foreligger. Dato: 16. august 2004 Byrådsak /04 Byrådet Brukerundersøkelse i sykehjem KJMO BHOS-4430-200410514-1 Hva saken gjelder: Byrådet gjorde i møte 18.02.04 sak 1106-04, vedtak om at det skulle gjennomføres en

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji

Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Økonomisk rapport for utviklingen i duodji Oppdragsgiver: Sámediggi /Sametinget Dato: 20.august 08 FORORD Asplan Viak AS har utarbeidet økonomisk rapport for utviklingen i duodji for året 2007. Rapporten

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet

Nytt mål- og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge. Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Nytt - og resultatstyringssystem for Innovasjon Norge Econa 12. november 2013 Nicolai Seip, underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet Fire steg til bedre styring 1 Evaluering Hvor står Innovasjon

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen

Bidrar til vekst. Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Bidrar til vekst Innovasjon Norges kundeeffektundersøkelse 2014 - Førundersøkelsen Desember 2015 Oppdragsgiver Innovasjon

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt

Rapport it arena - kartleggingsprosjekt Rapport it arena - kartleggingsprosjekt It arena har gjennomført et kartleggingsprosjekt blant IKT bedrifter i Drammensregionen (Drammen, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Svelvik og Sande). Prosjektet søkte

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune

Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid. Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Fylkeskommunen som tilrettelegger for kommunenes arbeid Prosjektleder Liv Snartland Wilson Hedmark Fylkeskommune Målsetting Forenkle etablerernes og bedriftenes møte med de offentlige myndigheter i Hedmark

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater

Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Resultatrapportene hvordan lese de? - en liten veileder til tolkning av resultater Hva er viktig ved tolking av resultatene? Tall fra spørreskjemaundersøkelser må alltid tolkes når informasjonen baserer

Detaljer

Risikostyring Intern veiledning

Risikostyring Intern veiledning Risikostyring Intern veiledning Versjon 1.0 Dette dokumentet er basert på «Risikostyring i staten, håndtering av risiko i mål og resultatstyringen», desember 2008 og «Risikostyring og intern kontroll i

Detaljer

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes) NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 17. september 2015 TID: 14:30 STED: KomRev Trøndelag IKS sine kontorer i Stjørdal (Kjøpmannsgata 13, vis a vis Quality Airport Hotel Værnes)

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF

MalemaL Liv: UTK. Rapport 4/2015. Revisjon av Sykehusapotekene HF MalemaL Liv: UTK Rapport 4/2015 Revisjon av Sykehusapotekene HF Konsernrevisjonen Helse Sør-Øst 27.03.2015 Rapport nr. 4/2015 Revisjonsperiode Desember 2014 til mars 2015 Virksomhet Sykehusapotekene HF

Detaljer

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater

4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater 4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi

Detaljer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer

SAMMENDRAG LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM. Kompetansesenter for distriktsutvikling. Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer LANGTIDSEFFEKTER AV OMSTILLINGSPROGRAM SAMMENDRAG Kompetansesenter for distriktsutvikling Akersgata 13 0158 Oslo Ogndalsveien 2 7713 Steinkjer Telefon: 22 00 25 00 Telefon: 48 16 82 80 E-post: post@innovasjonnorge.no

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune

Evaluering av. Trygge lokalsamfunn i Vestfold. Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Evaluering av Trygge lokalsamfunn i Vestfold Oslo 24.april 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune Vestfold fylke 238 000 innbyggere 14 kommuner 8 byer Landets minste fylke i areal TL-kommuner som deltok

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M.

Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram. Elin M. Utviklingsprosjekt: Hva karakteriserer god ledelse i sykehus som er spredt på mange lokasjoner? Nasjonalt topplederprogram Elin M. Skei Skien, 4.11.2011 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet

Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet Direktøren Styresak 129-2015 Evaluering av styrets underutvalg for kvalitet og pasientsikkerhet Saksbehandler: Svein Blix Saksnr.: 2010/1702 Dato: 08.12.2015 Dokumenter i saken: Trykt vedlegg: Spørreskjema

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn

Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget. Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn Bilag 2: Oppdragstakers spesifikasjon av oppdraget Prosjektbeskrivelse: Personer med funksjonsnedsettelse med samisk bakgrunn 1 1. SAMMENDRAG Etter avtale med Bufdir i Norge har Nordens Välfärdscenter

Detaljer

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge

Evalueringer i barnevernet. Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Evalueringer i barnevernet Gardermoen, 2. september 2011 Ekspedisjonssjef Oddbjørn Hauge Hvorfor evalueringer? Et ledd i å skaffe et kvalifiserte beslutningsgrunnlag, som Ledd i kunnskapsbasert tjenesteproduksjon

Detaljer

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI

TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing

Detaljer

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling

Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Forslag til oppstart av Forskningsbasert kompetansemegling Dette notatet gir litt bakgrunn samt noen konkrete opplysninger og tips til hvordan Forskningsbasert kompetansemegling kan etableres som prosjekt

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT?

HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? HVA ER DET SOM SÆRPREGER DET Å ARBEIDE MED PROSJEKT? Felles forståelse for prosjekt som metode - en kritisk faktor for prosjektets suksess! Spesialrådgiver Bjørg Røstbø, Prosjektledersamling 20.08.08 Kompetanseutvikling

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012

Vurdering av Innovasjonsprosjekt. Juni 2012 Vurdering av Innovasjonsprosjekt Juni 2012 Innovasjonsprosjekt i næringslivet Innovasjon = verdiskapende fornyelse Innovasjonen FoUprosjektet Innovasjonsprosjekt i næringslivet skal utløse FoU-aktivitet

Detaljer

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt.

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra www.helse-midt. K V A L I T E T S S T R A T E G I F O R H E L S E M I D T - N O R G E 2 0 0 4 2 0 0 7 Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet

Detaljer

Avtale. Senter for fremragende forskning

Avtale. Senter for fremragende forskning Endelig avtaletekst pr 03.02.26 Avtale om Senter for fremragende forskning 1 Avtalens parter 1.1 Denne avtalen, SFF-avtalen, er inngått mellom Norges forskningsråd og.. (vertsinstitusjonens navn) som vertsinstitusjon

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Ambulansetjenesten på anbud En evaluering av anbudsprosessen i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag fylkeskommune

Ambulansetjenesten på anbud En evaluering av anbudsprosessen i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag fylkeskommune Ambulansetjenesten på anbud En evaluering av anbudsprosessen i ambulansetjenesten i Nord-Trøndelag fylkeskommune Roald Sand Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2001 2 Tittel Forfatter

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring.

«Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. «Nå vet vi bedre hva vi gjør» Evaluering av hjelpetiltak i barnevernet med tiltaksplaner som praktisk forankring. Veslemøy Hellem, prosjektleder Veslemoy.hellem@ks.no +47 92623733 Deltakere i prosjektet

Detaljer

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger

6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4 Delmål 4: IN skal bidra til næringsutvikling basert på regionale forutsetninger 6.4.1 Arbeidsområde 4A - Utvikling og utnyttelse av regionale fortrinn og muligheter IN skal bidra til lokal og regional

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002

EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002 ÅRSRAPPORT FRA EVALUERINGEN AV BRUKEN AV SIVILE VERNEPLIKTIGE TIL VOLDSFOREBYGGENDE TJENESTER I REGI AV SIVILTJENESTE- ADMINISTRASJONEN PÅ DILLINGØY (SAD) I 2002 Utarbeidet av Knut Aarvak Stiftelsen Østfoldforskning

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer