Norsk mat- og kulturpris Kunnskap gir vekst. Slik skal norsk kornproduksjon økes. Presisjonslandbruk best for avlingsverdi og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk mat- og kulturpris 2013. Kunnskap gir vekst. Slik skal norsk kornproduksjon økes. Presisjonslandbruk best for avlingsverdi og miljø"

Transkript

1 Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2013 Slik skal norsk kornproduksjon økes SIDE 4-11 Presisjonslandbruk best for avlingsverdi og miljø SIDE YaraVita GRAMITREL nytt bladgjødslingsprodukt i korn SIDE Norsk mat- og kulturpris 2013 SIDE 34

2 2 YARA norge Nr. 1, Innholdsfortegnelse Innhold Side Leder, Knut Røed: Bærekraftig intensivering er nødvendig Side Hovedsak: Vår tids største agronomiske utfordring Side Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Side Hovedsak: Skandinavisk treff for Yara N-Sensorbrukere Side Intensiv drift best for miljøet Side Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng Side Hovedsak: Fôranalyser gir riktig gjødsling Side God agronomi gir økte avlinger i Afrika Side YaraVita GRAMITREL - nytt bladgjødslingsprodukt til korn Side Gjødselproduksjon i Norge viktig for norsk landbruk Side Norsk Mat- og Kulturpris Side Ny gjødselvanningsspesialist i Yara Gjødselaktuelt Redaktør: Håvar Valved Ansvarlig redaktør: Knut Røed Forsidefoto: Vigstein ved Gardermoen (Håvard Simonsen) Foto: Yara, Håvard Simonsen (Faktotum Informasjon AS), Ole Walter Jacobsen Grafisk produksjon: Digitalfabrikken AS Trykket av: Designtrykk AS Utgitt av: Yara Norge AS, april 2013 Har du spørsmål eller kommentarer til denne utgaven? Kontakt oss på e-post eller telefon Denne trykksaken er miljøvennlig og Svanemerket. Produkter merket er varemerker for Yara International ASA. Produkter merket er registrerte varemerker for Yara International ASA

3 YARA Nr. 1, norge Leder: Knut Røed 3 leder: knut røed Det er en målsetting å øke norsk kornproduksjon med 20 % i løpet av de neste 20 årene. Det er et ambisiøst mål, sett i lys av at det har vært en negativ utvikling i kornproduksjonen de senere årene. En ekspertgruppe nedsatt av Landbruks- og matministeren har nylig lagt fram en rapport med anbefalinger av tiltak som kan bidra til at man når målet. Bærekraftig intensivering er nødvendig Knut Røed er sivilagronom fra UMB, har arbeidet i Yara siden 1995, både i Norge og internasjonale markeder. stilling: Salg- og markedsansvarlig for Yaras virksomhet i Skandinavia. sak: En bærekraftig intensivering er nødvendig for å øke norsk matproduksjon. Det er mye interessant lesning i rapporten fra ekspertgruppen. De konkluderer blant annet med at arealproduktiviteten må økes betydelig og at en «bærekraftig intensivering» er nødvendig. Vi synes det er både positivt og helt rett når gruppen hevder at det ikke er noen motsetninger mellom et intensivt jordbruk og et miljøvennlig og bærekraftig jordbruk. En rekke forsøk både i Norge og i andre land viser at et intensivt jordbruk hvor man tar ut store avlinger også gir minst miljøog klimapåvirkninger per produsert enhet. Balansert gjødsling er i den sammenheng en forutsetning for å oppnå et høyt avlingsnivå, god kvalitet og minst mulig miljøbelastning. Det bidrar til en effektiv utnyttelse av tilgjengelige næringsstoffer i jorda og redusert tap av næringsstoffer til omgivelsene. Økt presisjon i agronomien er også viktig for å kunne oppnå en «bærekraftig intensivering» i kornproduksjonen. Et viktig hjelpemiddel i denne sammenheng er Yara N-Sensor, hvor man kan tilpasse gjødselmengden innen hvert skifte ut fra hva som er behovet. Som du kan lese mer om i denne utgaven av Gjødselaktuelt, har flere framtidsretta bønder i Norge valgt å investere i sensorteknologi de senere årene. Resultatet er økte avlinger med lavere forbruk av gjødsel, mindre legde, bedre kvalitet, jevnere modning og lavere tørkekostnader. Vi håper at ekspertgruppens rapport blir et viktig grunnlag i framtidige jordbruksforhandlinger, og at virkemiddelapparatet nå utformes slik at det stimulerer til økt produksjon og høy produktkvalitet. Som gruppen selv slår fast, er fundamentet for å oppnå økt kornproduksjon dyktige og motiverte bønder med framtidstro, og som oppnår en forsvarlig lønnsomhet i produksjonen.

4 4 YARA norge Nr. 1, Mer korn - en formidabel utfordring

5 YARA Nr. 1, norge Mer korn - en formidabel utfordring 5 Mer korn en formidabel utfordring TONN Skal produksjonen holde følge med befolkningsveksten, trengs det tonn mer korn per år. AREAL OG AVLING Økningen vil ikke være mulig uten både større kornareal og høyere avlinger. MANGE TILTAK Det må gjennomføres en rekke tiltak for å nå målet. Vi har sett på hvordan målrettet rådgiving kan hjelpe kornbøndene til større utbytte og økt lønnsomhet. nyhetsmelding: Det handler om ledelse på alle plan Skal vi klare å nå myndighetenes ambisjoner, må økt produksjon være hovedfokus i alle beslutninger som påvirker kornbøndenes muligheter. Det handler om ledelse på alle plan, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge. Han var med i ekspertutvalget bak rapporten «Økt norsk kornproduksjon utfordringer og tiltak». stor oppgave Det er en stor utfordring å øke kornproduksjonen i Norge med tonn i året, og det må gjennomføres en lang rekke tiltak for å nå målet, understreker Anders Rognlien.

6 6 YARA norge Nr. 1, Vår tids største agronomiske utfordring Vår tids største agronomiske utfordring Håvard Simonsen Det er summen av en lang rekke tiltak som vil kunne snu trenden. anders rognlien "Yara Vi står overfor vår tids største agronomiske utfordring, sier Anders Rognlien i Yara Norge. Utfordringen han sikter til er målet om å øke norsk kornproduksjonen med 20 prosent de neste årene. Rognlien var med i ekspertutvalget som i februar la fram sine forslag om hva som må til i rapporten «Økt norsk kornproduksjon utfordringer og tiltak». Langt på vei er det jo feil navn på rapporten. Det regjeringen egentlig har uttrykt ønske om, er å opprettholde norsk kornproduksjon i takt med befolkningsøkningen, altså i realiteten å bevare dagens situasjon, poengterer Rognlien. Vi har regnet ut at dette krever en økning på ca tonn korn i forhold til gjennomsnittet av norsk kornproduksjon de siste fem årene. Det høres kanskje ikke så mye ut, men bryter vi det ned, begynner vi å skjønne dimensjonene av dette. Ingen enkelttiltak kan løse dette, det er en lang rekke tiltak som må til, sier han, og viser til en oversikt over hvor stor meravling de mest aktuelle tiltakene kan gi (se tabell). en svært krevende utfordring Å øke norsk kornproduksjon med 20 prosent, eller med tonn i forhold til gjennomsnittet for perioden , blir svært krevende. Rognlien har laget en beregning av hvor stor meravling det er sannsynlig å få ut av de mest aktuelle tiltakene. Beregningen viser at tiltak for å øke arealproduktiviteten ikke er tilstrekkelig, og det må også føres en politikk for å øke kornarealet. Tiltak Avlingsøkning Kg pr. dekar Areal Dekar Avlingsgevinst Tonn Nydyrking Drenering Kalking Sortsforedling N-Sensor Økt høstkornareal Plantevern (sopp) Økt kornavling Ledelse Hva er viktigst for å snu utviklingen? Den kanskje viktigste enkeltfaktoren er ledelse, og da snakker jeg om ledere på alle plan. Dette kommer til å bli så krevende at økt produksjon må ha fokus i alle beslutningsprosesser. Her er kanskje den største utfordringen at det er så mange hensyn som skal tas underveis at fokuset på økt produksjon kan bli helt utvannet.

7 YARA Nr. 1, norge Vår tids største agronomiske utfordring 7 Landbruksdirektører skal balansere miljø og behovet for økt landbruksproduksjon. Vi har handlingsplaner som drar i stikk motsatt retning. Og det handler om driftsledelse på det enkelte bruk. Skal bonden ta ferie med familien eller være til stede i vekstsesongen? Dette er hele tiden prioriteringer som må gjøres. Er det mulig å nå målet om 20 prosent mer norsk korn? Ja, det tror jeg! Men vi klarer ikke å oppfylle alle ting samtidig. Hvis målene for økologisk landbruk og vannrammedirektivet med sine målsettinger blir viktigere enn norsk matproduksjon, handler dette om ledelse. Vi må lete etter de tiltak som ivaretar alle hensyn. Arealer og utfordrende struktur Det viktigste enkelttiltaket som vil snu utviklingen i betydelig grad, er en politikk for å få i gang igjen kornarealet vi har mistet. Da er vi i mål. For 20 år siden var det nesten dekar mer kornjord. Det er klart at dette har med lønnsomhet å gjøre, og da synes oppgaven straks verre. En oversikt som ekspertutvalget har fått utarbeidet, viser at 10 prosent av kornarealet her i landet er på skifter som er mindre enn 10 dekar, 20 prosent på skifter under 20 dekar og 30 prosent på skifter under 30 dekar Ski1estørrelse (Dekar) % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kilde: Skog og landskap EsPmerte verdier fra 3Qs 2. omdrev. Prosentandel av ski1estørrelse i ØsBold, Akershus, Hedmark og Nord- Trøndelag Må ta vare på små skifter:oversikt fra Skog og Landskap viser at 30 % av kornarealet dyrkes på skifter under 30 dekar. Skiftestrukturen setter grenser for hvor effektiv kornproduksjonen kan drives her i landet. Det er derfor viktig å ha en politikk for å ta vare på de små skiftene. De er truet i dagens virkelighet, men vi trenger dem for å nå totalmålet. Det er selvsagt en del stordriftsfordeler, men vår struktur skaper også stordriftsulemper, som utfordringer med å flytte maskiner fra skifte til skifte og holde kantvegetasjon nede, sier Rognlien. Rognlien tror det er vanskelig å stoppe utviklingen med at jordbruksareal forsvinner gjennom nedbygging og omdisponering. Myndighetenes har som mål å begrense nedbyggingen av dyrka og dyrkbar mark til dekar pr. år, men på tross av at vi de siste årene har satt økt fokus på jordvern er om lag dekar omdisponert til andre formål i perioden , hvorav ca dekar lå i de viktigste kornfylkene. Mange mener vi må satse på nydyrking, men det er et svært kostbart tiltak. Derfor foreslår ekspertgruppa en avgift på jordbruksjord som omdisponeres. Vi mener en slik avgift vil forsterke jordvernet, samtidig som vi vil at midlene skal gå til nydyrking og drenering. Med en avgift på kroner pr. dekar, slik vi foreslår, blir det 600 millioner kroner til disse formålene hvert år. Vi har også sagt at hvert dekar jordbruksjord som går ut, må erstattes med to dekar. Både bondelagslederen og landbruks- og matministeren har vært lunkne til forslaget? Jeg synes det er rart de avviser det så kontant. Man må ikke bli så prinsippfast rundt jordvern at man ikke klarer å utnytte en slik mulighet. En avgift som går inn i det vi har kalt et jordfond, er faktisk et grep som er så stort at det kan bidra til en betydelig finansiering av drenerings- og nydyrkingsbehovet i norsk landbruk, sier Rognlien. Vil endre tilskudd Leiejord utgjør nå over 40 prosent av det samlede jordbruksarealet. Ekspertutvalget har pekt på at dette skaper mye uklarhet rundt ansva-

8 8 YARA norge Nr. 1, Vår tids største agronomiske utfordring ret for å holde jorda i god hevd, som for eksempel kalking og drenering. Derfor har de foreslått at det oppnevnes en arbeidsgruppe som går gjennom leiejordsproblematikken. Et forhold jeg mener er viktig, er det faktum at kornarealet synker kraftig på Østlandet, men øker i Trøndelag. Jeg mener en viktig forklaring er arealtilskuddet. Det er i tilskuddsone 3 på Østlandet vi taper mest kornjord. Hvis vi flytter noe på sonene og gir de dårligste kornområdene på Østlandet samme tilskudd som i Trøndelag, tror vi en del ekstensivt drevne grasarealer vil gå tilbake til korn, sier Rognlien. Han ser også andre tilskuddsendringer som sentralt for bedre økonomien i kornproduksjonen. Jeg håper det er rom for å øke kornprisene, si 20 øre pr. kg, og AK-tilskuddet tilsvarende 20 øre pr. kg. I tillegg burde man kunne vri bruken av RMP- og SMIL-tiltak, slik at disse tilskuddene kan bidra til økt produktivitet og bedre økonomi. SMIL-midler burde for eksempel kunne disponeres til fjerning av kantvegetasjon. Hedmark Landbruksrådgiving har vist at avlingsnivået langs jordkantene er nede i 60 prosent av nivået inne på jordet. Midler fra RMP (regionale miljøplaner) bør kunne gå til dreneringstiltak der det er hensiktsmessig. Det vil ha både miljø- og produktivitetseffekt og være en vinn-vinn-bruk av midlene. Presisjonsjordbruk Da beveger vi oss over på arealproduktivitet, og hvordan kan avlingene økes med minst mulig miljøbelastning? Jeg tror en viktig forklaring på hvorfor vi ikke klarer å ta ut økte avlinger ligger i dagens dyrkingsteknikk. En av de store utfordringene er kravene til redusert jordarbeiding i kombinasjon med regnfulle år. Vi har jord som tørker opp ulikt, kort tid til å drive våronn og en maskinpark som øker i størrelse. Vi har kopiert mye fra nabolandene når det gjelder maskinstørrelse, men har helt andre forutsetninger for å drive jordarbeiding. I Sverige sår de mye høstkorn, men vi kjører med de samme maskinene i april og mai som svenskene bruker under som regel langt bedre forhold om høsten. Med mye leiejord blir det i tillegg et større og større problem at brukerne ikke kjenner jorda like godt, sier Rognlien. Som svar på dette foreslår vi å satse mer på teknologi og presisjon. Et tiltak er å pålegge bøndene å ta GPS-festede jordprøver. Jordanalysene gir da et rammeverk for å utvikle presisjonsjordbruk, for eksempel ved kalking. Dessuten vil nye brukere som ikke kjenner jorda, ha mye mer presis informasjon. I forlengelsen av dette får kalkbransjen en utfordring. Presisjonskalking må etableres som vanlig praksis uten høyere kostnader, sier Rognlien, som viser til at ekspertgruppa foreslår økt fokus på rådgiving rundt valg av maskiner og landbruksteknikk. Det enkelttiltaket som kanskje er enklest å gjennomføre, er riktigere bruk av plantevernmidler. Siste årenes forsøk viser kg meravling ved behandling mot sopp, mens Bioforsk sine tall viser at halvparten av byggarealet fortsatt ikke blir soppbehandlet, sier Rognlien. Miljøtilskudd til N-sensor Ekspertgruppa som har utredet økt norsk kornproduksjon, foreslår å gi tilskudd til bruk av N-Sensor gjennom RMPordningen (regionale miljøprogram). Hvis vi skal øke avlingene og samtidig redusere miljøbelastningen, må vi øke presisjonsgraden og ta hensyn til variasjonene på skiftet. Her kan vi oppnå forbedringer, sier agronom Anders Rognlien i Yara. N-sensoren varierer tildelingen av gjødsel ut fra hva som er mest hensiktsmessig ut fra vekstenes tilstand og behov. Om få år vil 15-20% av kornbøndene drive 50 % av kornarealet. Ved at disse tar i bruk N-sensoren kan vi oppnå forbedringer på store arealer. N-sensoren har stor kapasitet. Med hundre sensorer på Østlandet vil de ha kapasitet til å dekke dekar. Lager vi en politikk som stimulerer til å kjøre over store arealer, oppnår vi mye med ganske begrensede ressurser, sier Rognlien, og viser til at Ekspertgruppa foreslår at midlene ikke gis som investeringstilskudd, men knyttes opp mot kjørt areal. Hva annet kan Yara bidra med? Vi bestreber oss hele tiden på å finne optimale gjødslingsråd for å balansere avling og klima. Det store forbedringspotensialet ligger på jordet gjennom å jevne ut forskjeller, slik vi gjør med presisjonskalking og presisjonsgjødsling. Dette tar gjødsling til et nytt nivå i forhold til der vi er i dag. Her ønsker Yara å spille en rolle ved å utvikle kompetanse og serviceapparat, og motivere gårdbrukere til å ta kunnskapen i bruk, sier Rognlien.

9 YARA Nr. 1, norge Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet 9 aktuell: jan Stappetorp Daglig leder: Romerike Landbruksrådgiving aktuell: lars kju us økonomirådgiver: Romerike Landbruksrådgiving Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Håvard Simonsen Romerike Landbruksrådgiving starter et nytt tilbud om grupperådgiving for kornprodusenter med både agronomi og økonomi i fokus. Målet er minst fem prosent høyere avlinger enn gjennomsnittet i fylket og lønnsomheten skal bedres med minst 50 kroner pr. dekar. Og som om ikke det var nok; det skal være moro, også! Det nye er at vi i tillegg til agronomi og dyrkingsråd trekker inn økonomi basert på driftsregnskap hos hver enkelt deltaker, forteller daglig leder Jan Stabbetorp og økonomirådgiver Lars Kjuus i Romerike Landbruksrådgiving. De står bak prosjektet som de håper skal bli et verktøy for rådgivingstjenesten over hele landet. Verktøyet er foreløpig døpt BAMSE, et akronym for Bedre, Agronomi, Målrettet, Sosialt og Eierstyring. Halv million ekstra Vi tror det er viktig at bøndene selv tar initiativ til gruppene og styrer hvilke temaer de ønsker å ta opp og hvordan gruppene skal fungere. Og det er viktig å ha det moro i tillegg til det nyttige, sier Stabbetorp, som legger til at det vil kreve litt raushet og åpenhet fra deltakerne for å lykkes. Nettopp et slikt initiativ tok en gruppe bønder på Nedre Romerike i Akershus allerede for mange år siden, da de dannet en markvandringsgruppe og spurte Romerike Landbruksrådgiving om assistanse. Nå blir romerikingene «første par ut» i det nye prosjektet. Vi er nysgjerrige og spente på hva dette kan gi oss, sier Ola Thorud og Bjørn Kvaal som begge er med i gruppa. Den består av rundt ti bønder med til sammen dekar korn. Oppnår de 50 kroner mer pr. dekar, vil gruppa sitte igjen med en halv million mer i lommeboka. Det er stor variasjon mellom deltakerne, fra relativt små enheter til grupperinger som driver veldig stort. Men alle ønsker at rådgiverne kommer til oss og gjør vurderinger ut fra våre lokale forhold, sier Thorud. Han har 350 dekar korn i Fet og driver tett samarbeid med en nabo som har et tilsvarende areal, og som også er med i gruppa. I tillegg har Thorud sitt eget regnskapsførerfirma. Det er en fordel å kjenne hverandre så godt at vi ikke bare skryter av det som har gått bra, men også kan fortelle om det som har gått galt, sier Kvaal. Han driver melkeproduksjon rett utenfor Lillestrøm med en kvote på 260 tonn. Han dyrker korn på ca. 700 av sine 1100 dekar. Grupper gir styrke Stabbetorp har god tro på gruppemodellen. Det blir en annen dynamikk i en gruppe enn ved individuell rådgiving. Jeg har tro på å skape et nettverk som man kan dra nytte av i mange sammenhenger. Folk har litt forskjellige egenskaper og muligheter, og vi kan lære av og hjelpe hverandre. Grupperådgiving er også mindre ressurskrevende enn individuell rådgiving. Det er jo bonden som skal betale, og dette blir rimeligere, sier Stabbetorp. Vi ser dessuten mange bønder som er ganske alene. Det er ingen drømmetilværelse, og den blir ikke endret med individuell rådgiving. Men når det er sagt, tror jeg vi kommer til å praktisere alle typer rådgiving overfor mange, for grupper og for enkeltpersoner, sier Stabbetorp. Større økonomisk bevissthet Rådgivingen vil på den ene siden fokusere på agronomiske tiltak for å forbedre avlingsmengde og kvalitet, og på den annen bruke bondens driftsregnskap for å identifisere sterke og svake sider i drifta.

10 10 YARA norge Nr. 1, Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Det agronomiske er godt i samsvar med målet om å øke kornproduksjonen og anbefalingene som landbruksministerens ekspertgruppe har kommet med. Samtidig er vi opptatt av å gå inn i også andre forhold ved drifta som kan bedre lønnsomheten. Det er store forskjeller i avlinger og kostnader mellom kornprodusentene selv om de har nokså like naturgitte forutsetninger. Alle, selv de beste, har noe å hente. Rådgivingen skal øke bevisstheten om økonomien i produksjonen, sier Stabbetorp og Kjuus. Ved oppstart vil rådgivere og deltakere gå gjennom hva som skal til for å få et godt driftsregnskap. Man vil blant annet benytte en standard for driftsregnskap som Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har utarbeidet, men Kjuus ser behov for visse modifikasjoner. Dette gir mulighet for å sammenligne driftsregnskap både internt i gruppa og med NILFs referansebruk. En utfordring med driftsregnskap er ofte at tallene er så forsinket at man ikke rekker å ta hensyn til dem før neste sesong. Vi vil derfor hente inn informasjon og tallmaterialet tidlig, for å kunne gjøre analyser og utnytte dem til endringer og forbedringer, sier Kjuus. For å arbeide med reelle økonomiske verdier, understreker han at det må brukes markedsverdi på jord, maskiner og annet utstyr. Det må også tas hensyn til reell brukstid på maskiner og bygninger, og foretas en fordeling av maskinkostnader mellom produksjoner. Havre-NM viste forskjeller Vi ser at marginene blir mindre og mindre, og det er vanskelig å holde oversikt over hva man tjener og ikke tjener penger på. Det blir bare viktigere å gjøre de riktige tingene. Selv fikk jeg en ahaopplevelse av fjorårets norgesmesterskap i havredyrking. Forskjellene i resultat var jo formidable til tross for at de fleste forutsetningene som dyrkingssted, sådato og jordarbeiding var de samme. Det var veldig interessant og forteller meg at vi har mye å hente. Verktøyet bør imidlertid ikke være for komplisert. For meg er det viktigste å kunne se utviklingen over tid. En av mine forventninger til prosjektet er at rådgiverne prater seg imellom i stedet for at jeg skal prate med hver og en av dem, sier Kvaal. Det skal bli spennende å lage en modell som passer for oss. Personlig tror jeg ikke den skal være for avansert, i hvert fall ikke i begynnelsen. Vi kan heller bygge den ut etter hvert som arbeidet i gruppa utvikler seg, eller det kan gis spesialrådgiving til de som er ekstra interessert. Jeg synes det Romerike Landbruksrådgiving nå legger opp til ser interessant ut, sier Thorud. Risiko og konsekvenser Økonomirådgiver Kjuus er enig i at rådgivingsverktøyet må være enkelt å forholde seg til for bøndene. Da når vi fram til flere. De som ønsker å ta et steg opp, kan eventuelt vurdere individuell rådgiving. Vi vil også vurdere hvor stor risiko den enkelte tar. I kornproduksjon er det ikke nødvendigvis slik at høyere risiko gir mer avkastning. Vi vil blant annet belyse de økonomiske konsekvensene valg av tidlige og sene sorter, innhøstingskapasitet, tørking og lagring. Her vil vi trekke veksler på flere rådgivere, sier Kjuus. Vi vil lage verktøy og kalkyler, så kan folk sette inn tallene de selv tror på, og enkelt se hvordan det slår ut på resultatet, sier Stabbetorp. Det er en arbeidsmetode Ola Thorud liker.

11 YARA Nr. 1, norge Nye råd skal gi høyere avling og økt lønnsomhet Dette er BAMSE Grupperådgiving for kornprodusenter i agronomi og driftsregnskap. Dere kan fortelle meg hva som lønner seg der og da. Noe av det viktigste er å få en bevissthet om hva ting koster. Men jeg vil selv ta de valg jeg ønsker for livet mitt, sier han. Mål Minst fem prosent avlingsøkning i forhold til fylkes gjennomsnittet. Minst 50 kr/daa i bedre lønnsomhet. Økt interesse, motivasjon og yrkesstolthet. Gjennomføring Fire samlinger i året: Oppstart: Praktisk orientering, planer for sesongen og krav til driftsregnskap. I vekstsesongen: Markvandring med vurdering av aktuelle tiltak som gjødsling og plantevern. Fokus på maskinpark og jordpakking, praktiske løsninger. Miljøplan og muligheter for RMP-tilskudd. Grillkveld med ledsagere. Etter vekstsesongen: Evaluere årets sesong, samt tidspunkt for kjøp og salg. Fra skatteregnskap til drifts regnskap. Strategisk diskusjon om hvordan drifta skal være om fem år. Siste samling før jul: Gå gjennom tallmaterialet og vurdere endringer. I samarbeid med regnskapsfører må driftsregnskapet for inneværende år foreligge. Lage driftsgrenanalyser og sammenligne regnskap og resultater. Vurdere sterke og svake sider og aktuelle tiltak. Planer for kommende sesong. Avslutning med måltid og sosialt samvær. Prisen er 1000 kroner pr. deltaker pr. år. Bransjeprosjektet «Økt norsk kornproduksjon» består av Felleskjøpet Agri, Norgesfôr, Fiskå Mølle, Norske Felleskjøp og Yara. Gruppen har stor tro på dette prosjektet. De støtter Romerike landbruksrådgiving med kroner i Prosjektleder Bioforsk vil bidra med faglige innspill i form av faktaark som kan benyttes videre i utviklingen av kursopplegget ,02: KLARE TIL START Såkornet står klart til bruk hos Bjørn Kvaal (t.v) og Ola Thorud (med lue). Denne sesongen skal rådgiverne Lars Kjuus (nr to f.v.) og Jan Stabbetorp følge dem og de andre i BAMSEgruppa på Nedre Romerike ekstra tett for at de skal oppnå bedre resultater på jordet og i lommeboka.

12 12 YARA norge Nr. 1, 2013 Skandinavisk brukertreff Skandinavisk brukertreff HOOK, SVERIGE: I mars møttes et 70-talls brukere av Yara N-Sensor fra Norge, Sverige og Danmark for å bli oppdatert foran årets vekstsesong. Samlingen viste at sensoren anvendes til stadig flere oppgaver i skandinavisk jordbruk.

13 YARA Nr. 1, norge Skandinavisk brukertreff 13 HERSKAPELIG: Hook Herregård dannet en herskapelig ramme om N-Sensorsamlingen. De norske deltakerne var f.v. Einar Høstbjør, Bjørn Tor Svoldal (Yara), Ole Petter Sæby, Svein E. Nilsen, Nikolai Omsted, Are Sætre, Svein Bovim, Anders Rognlien (Yara) og Rune Bjørnerud. N-sensoren får stadig nye bruksområder håvard simonsen Grovt forenkelt kan situasjonen beskrives slik: I Sverige brukes N-sensoren hovedsakelig til gjødsling. I Danmark har de kommet langt i å benytte sensoren også til sprøyting. Og i Norge er sensorbrukerne opptatt av begge deler. Dette var bakteppet da svenske Lantmännen og Yara inviterte til skandinavisk brukertreff på Hooks Herregård 2-3 mil syd for Jönköping. Bruken av Yara N-Sensor har vært langt mer omfattende i Sverige enn i Norge, noe som også preget forsamlingen. Nå er imidlertid antall N-Sensorer økende også her i landet, og sju norske brukere deltok på seminaret. Are Sætre fra Grue i Solør, som vi tidligere har presentert i Gjødselaktuelt, var en av bøndene som fortalte om sine erfaringer. Særlig oppmerksomhet fikk Sætres bruk av sensoren i potetdyrking, der gradert N-tildeling har gitt god og jevn avling med høy og jevn kvalitet. Miljø-tilskudd til sensoren Både i Danmark og Sverige er bruk av N-Sensor vurdert som et viktig miljøtiltak fordi sensoren tildeler gjødsel optimalt i tillegg til en større presisjon i plantevernmiddelbruken etter behov. I begge landene er det derfor gitt investeringstilskudd til kjøp av N-Sensor. I Sverige har tilskuddet vært 25 prosent, men det er ikke bevilget ytterligere midler etter at den opprinnelige potten er brukt opp. I Dan- mark gis det 40 prosent investeringstilskudd til grønn teknologi. Det var avsatt 215 millioner danske kroner til dette i Det har helt klart økt interessen for sensorer, forteller Jesper Juul-Ulnitz i Yara Danmark. Det går nå 58 sensorer i Danmark, og nesten halvparten av dem er solgt de to siste årene. Plantevern Myndighetenes begrensninger på bruk av nitrogengjødsel i Danmark, gjør i følge Juul- Ulnitz at de nå gjødsles med 15 prosent mindre nitrogen enn det som er økonomisk optimalt. Lavere N-nivå påvirker både avlinger og proteininnhold i kornet. Dansk landbruk har beregnet at dette koster næringen 3,3 milliarder danske kroner. Lavere interesse for optimal N-tildeling og sterkt fokus på miljø har ført til økende interesse for bruk av Yara N-Sensor i plantevern, fortelle Juul-Ulnitz. Her er tilskuddet på 40 prosent, som også gis til kjøp av sprøyter med sensorer, viktig. Ved bruk av sensoren til sprøyting, fastsettes en basisdose (target-rate) og et variasjonsområde på f.eks. pluss minus 25 prosent. Sensoren vil da styre doseringen av sprøytevæske innenfor dette området basert på biomassen som registreres i åkeren. Innstilling av basisdose kan gjøres på forskjellige måter, og det er fortsatt begrenset erfaring med hvor stort variasjonsområdet kan være. De foreløpig mest aktuelle bruksområdene er glyfosat-sprøyting, soppsprøyting i korn, vekstregulering i korn og nedsviing av potetris. Kjører dekar i året Anders Wolrath fra Navesta utenfor Uppsala er den som kanskje kjører størst areal med Yara N-Sensor i Sverige. I fjor manglet det bare litt på dekar, forteller han. N-sensoren har stor kapasitet, og i Sverige delgjødsles betydelige arealer ved leiekjøring med sensor. Flere av de som leiekjører er entreprenører eller maskinstasjoner, som etter hvert har fått solid erfaring med sensoren. En av dem er Kenneth Karlsson, som driver maskinstasjon i Enköping. Han kjører ca dekar i året. Karlsson har en sensor han bare kan kjøre med på dagtid.

14 14 YARA norge Nr. 1, 2013 Skandinavisk brukertreff 01: SVENSKE ERFARINGER Kenneth Karlsson (t.v.) og Anders Wolrath gjødsler til sammen dekar i året med Yara N-Sensor. Om lag to tredjedeler av arealet er høsthvete : NORSKE ERFARINGER Are Sætre delte sine erfaringer med bruk av Yara N-Sensor i potetdyrking med sine skandinaviske kolleger. 02 Wolrath derimot opplever fortsatt økende etterspørsel. Han startet opp rundt årtusenskiftet. Det var teknikk-interessen som fikk meg til å starte, sier Karlsson. Det samme gjelder Wolrath. I tillegg var et møte med Knud Nissen, ansvarlig for presisjonsteknikk i Lantmänen, sterkt medvirkende til at han begynte. Kjører etter råd I vekstsesongen er det som regel bøndenes rådgivere som gir sine anbefalinger om når det skal gjødsles. Da er det slutt klokka halv åtte om kvelden, og det passer veldig bra, ler han. Karlsson mener imidletid han fint ville hatt kapasitet til å kjøre dekar med sin sensor. Wolrath har en såkalt aktiv N-Sensor, som også kan benyttes om natten. Med dekar mener Wolrath han er nær det maksimale av kapasiteten. Vi er tre stykker som kjører sensoren på skift, og jeg tror ikke det er realistisk at vi kan rekke over så mye mer, sier han. Både Wolrath og Karlsson har gjødselspredere med maskimalt 24 meter spredebredde. Mest høsthvete Av de opp mot dekarene Wolrath gjødsler, utgjør høsthvete rundt dekar og vårhvete ca dekar. Resten er rug, havre og raps. Karlsson gjødsler ca dekar høsthvete, dekar vårhvete og resten bygg og raps. Ingen av dem har brukt N-sensoren til sprøyting. Karlsson sier arealet som maskinstasjonen kjører har stått nokså stille siden de startet opp i Jeg synes det har vært vanskelig å selge inn til bøndene. De ser vel at det fungerer uten N-Sensor, men de vet jo ikke hvordan det ville vært om de benyttet den, sier han. Vi merker godt når rådgiveren har vært på besøk i våre områder, og vi kommer som regel 1-2 dager etter at han har vært på besøk, sier Wolrath og Karlsson. De forteller at de fleste N-sensorene brukes i sentrale kornområder der det er mange rådgivere. Prisen på leiekjøring er fullstendig markedsstyrt og Karlsson og Wolrath sier de i hovedsak kjører for kroner pr. dekar i sine områder. Prisene kan imidlertid variere noe i forhold til dette. Siden 2010 har staten bidratt med en investeringsstøtte på 25 prosent til kjøp av N-Sensor i Sverige som en del av en ordning for miljøforbedrende tiltak i jordbruket. Pengene som ble satt av er imidlertid brukt opp, og det er foreløpig ikke bevilget mer penger til slik støtte.

15 15 Erfaringer hos de norske brukerne Sju nordmenn deltok på samlingen. Noen har allerede et par års erfaring med Yara N-Sensor, mens andre skal benytte den for første gang denne sesongen. Her er noen refleksjoner etter å ha møtt kolleger og hørt om erfaringene i våre naboland. Einar Høstbjør, Holleby Gods, Sarpsborg, N-Sensor 2011 (sammen med Svein E. Nilsen), 3200 dekar totalt Det er alltid nyttig å snakke med yrkesbrødre som driver under forskjellige forhold. Men når det gjelder opplæring i bruk av sensoren, må det gjøres i en til en-situasjon. Jeg har god erfaring med gjødsling, og i år skal vi også bruke den til sprøyting, der det synes å være innsparingsmuligheter. Vi har også kjøpt gjødselspreder med seksjonsstyring via GPS, og det blir spennende. Etter to vanskelige år, gleder jeg meg virkelig til å kjøre N-sensoren i høsthvete denne sesongen. Svein E. Nilsen, Grønli, Sarpsborg, N-Sensor 2011 (sammen med Einar Høstbjør), 3200 dekar totalt Jeg synes det mest interessante var tilpasning av N-sensoren til sprøyting ved hjelp av biomassekart. Det har vi ikke selv prøvd ennå. Det var også mye interessant rundt innstilling av sensoren. Noe av seminaret var mest tilpasset svenske forhold, som bruk i maltbygg. Det første året vi kjørte, var ikke forholdene optimale og N-sensoren sparte oss for en del gjødsel, som er bra både for miljøet og lommeboka. I fjor brukte jeg den først og fremst i vårhvete. Da tildelte den nok generelt litt for lite gjødsel. Svein Bovim, Hoel, Hobøl N-Sensor 2011 (sammen med Ole Petter Sæby), 1700 dekar totalt Det er alltid interessant å høre andres erfaringer, men for oss nordmenn var nok ikke alt like relevant. Noe av det mest spennende vi fikk høre om, er hvordan N-sensoren kan brukes til riktigere fordeling av plantevernmidler. Det skal vi selv prøve i år. Ellers må jeg si sensoren har innfridd forventningene. Åkeren er jevnere, og framstår med jevn og fin farge utover i sesongen. Vi har ikke brukt mindre gjødsel, men har fått igjen for bruken med noe økt utbytte og jevnere kvalitet. Det vil være artig om vi nå får et N-Sensor-miljø også i Norge, og kan ha våre egne samlinger. Ole Petter Sæby, Bøhler, Hobøl, N-Sensor 2011 (sammen med Svein Bovim), 1700 dekar totalt For det første er det hyggelig å møte og få snakke med andre brukere. Du får høre om andres erfaringer, blir oppdatert og får del i nye tanker. Selv er vi fortsatt i lærefasen. Vi har hovedsakelig brukt N-sensoren i bygg og hvete, og ut fra hva vi visuelt har kunne se, føler jeg at erfaringene er gode. Vi har fått jevne åkre uten særlig legde. Forhåpentligvis vil vi også knytte sprøyta til sensoren fra denne sesongen av. Are Sætre, Dal gård, Grue, N-Sensor 2011, 2500 dekar Samlingen var bra. Det er interessant å utveksle erfaringer med andre sensor-brukere. Det var også artig å kunne fortelle om våre egne erfaringer. Dette er en interessant teknologi som vi kommer til å fortsette å prøve ut. Så langt ser det lovende ut. Vi har brukt sensoren desidert mest i vårhvete, men også kjørt den i bygg, poteter og høstrug. Nikolai Omsted, Skara, Grue, N-Sensor 2013, 2200 dekar Det er moro å høre om andres erfaringer. Selv har jeg noe erfaring med bruk av N-Sensor fra Jarlsberg Hovedgård, stort sett i høsthvete. På samlingen har vi også fått høre om andre bruksområder. De danske forsøkene med bruk av N-Sensor til sprøyting var spesielt interessante. Vi skal forsøke å bruke den til både gjødsling og sprøyting i korn og poteter. Rune Bjørnerud, Eidsvoll Landbruk, N-Sensor 2013, 5000 dekar Alt er jo nytt for en «fersking». Seminaret viste at dette er en teknologi med mange, nesten ubegrensede, muligheter når en setter seg inn i den. Det er lite tvil om at dette er framtida. Det var mye teori, og vi trenger nok litt tid for å få på plass det praktiske. Vi skal ta i bruk N-sensoren i år og vil i første sesong konsentrere oss om gjødsling både i korn og poteter. Etter hvert ser vi for oss at vi også skal benytte den til sprøyting. For mer informasjon om Yara N-Sensor se yara.no

16 16 YARA norge Nr. 1, 2013 Intensiv drift best for miljøet Intensiv drift best for miljøet Håvard Simonsen Store avlinger i planteproduksjonen og høy avdrått i melk- og storfekjøttproduksjonen gir minst utslipp av klimagasser fra jordbruket. Det viser en omfattende studie som norske forskere har gjort av miljøeffekter og ressursutnyttelse i matproduksjonen. Forsker og prosjektleder Audun Korsæth ved Bioforsk Øst Apelsvoll sier høy arealavkastning og høyt avdråttsnivå gir trippelgevinst: Økt matproduksjon, i tråd med politiske målsettinger. Redusert miljøbelastning pr. produsert enhet. Økt lønnsomhet for bonden. Vi mener dette er svært interessant. Gjennom den kanskje mest grundige livssyklusanalysen som er gjort for å belyse miljøeffekter langs produksjonslinjene i matvarekjeden, har vi dokumentert at god agronomi er best for miljøet, sier Korsæth. I et 3-årig prosjekt (se faktaramme) har forskerne vurdert en rekke miljøindikatorer i kornproduksjon, melkeproduksjon og storfekjøttproduksjon. Da resultatene ble presentert på en avslutningskonferanse i mars, var det særlig fokus på utslipp av drivhusgasser, først og fremst karbondioksid, metan og lystgass. Mest omfattende analyse i Norden Dette prosjektet er den hittil største livssyklusanalysen innenfor matsektoren som er utført i Norden. Prosjektet har gått over tre år, , og er finansiert av Norges forskningsråd med en totalsum på 10,2 millioner kroner. Målet har vært å dokumentere summen av miljøeffekter, inkludert utslipp av drivhusgasser, fra råstoff til butikk for utvalgte brød, meieri- og storfekjøttprodukter.

17 YARA Nr. 1, norge Intensiv drift best for miljøet 17 Gjødsle riktig At høye avlinger gir minst utslipp av drivhusgasser pr. produsert kilo korn, betyr ikke at det er grunnlag for en generell oppfordring om å gjødsle mer. Målet vil fortsatt være å gjødsle mest mulig riktig i forhold til avlingsnivå. Men vi viser at det er store miljøgevinster å hente ved å ta ut maksimalt avlingspotensial, sier Korsæth. Det mest gunstige miljømessig vil være å ta ut hele avlingspotensialet i de nye og mer yterike sortene som stadig utvikles, uten økt bruk av innsatsfaktorer. Her er det blant annet snakk om å sørge for god drenering, regelmessig kalking og å unngå skadelig jordpakking. Med andre ord; god agronomi reduserer miljøeffektene, sier Korsæth. Melk og kjøtt I melk- og storfekjøttproduksjon er metan fra vomma den største kilden til klimagassutslipp. Da følger det ganske logisk at færre kyr med høyere avdrått reduserer utslippene pr. produsert liter melk, sier Korsæth. Færre melkekyr gir imidlertid færre kalver, som øker behovet for ammekyr og spesialisert storfekjøttproduksjon. Storfekjøttproduksjon basert på ammekyr er ikke analysert i dette prosjektet, men slik produksjon gir normalt høyere utslipp pr. produsert kilo kjøtt enn når kjøttet produseres som en del av melkeproduksjonen. Forskerne har også sett på hvordan sammensetningen av fôret påvirker klimagassutslippene. aktuell: Audun Korsæth Forsker og prosjektleder Bioforsk Øst Apelsvoll Korsæth sier det er en tilnærmet lineær sammenheng mellom økte avlinger og reduserte utslipp av klimagasser, forutsatt at det ikke brukes mer innsatsfaktorer. Øker avlingen ti prosent, reduserer også klimagassutslippene pr. kilo korn med nesten ti prosent, sier han. Paradigmeskifte Innebærer større fokus på økt matproduksjon og forskningens påvisning av at intensiv drift og god agronomi faktisk er miljøvennlig at vi står i et paradigmeskifte for jordbruket? Jeg er på grensen til å trekke den konklusjonen, sier Korsæth. Selv merker han at det for første gang på et par tiår er mulig å argumentere for forskningsmidler til prosjekter som skal fremme økte avlinger i planteproduksjonen. Presisjonsjordbruk Korsæth har arbeidet med presisjonsjordbruk i mer enn ti år, og mener denne teknologien vil få stadig større betydning for å redusere skadelige miljøvirkninger i jordbruket. Med utgangspunkt i hvordan norsk fôrkorn og kraftfôr produseres, finner vi ingen vesentlig effekt av ulik kraftfôrandel i fôrrasjonen. Skal en øke avdråtten per ku, er det imidlertid viktig at kvaliteten av grovfôret er svært god, uansett kraftfôrandel, sier Korsæth. Økologisk Beregninger viser at økologisk kornproduksjon gir fem prosent lavere klimagassutslipp pr. produsert kilo korn sammenlignet med konvensjonell drift. Dette er innenfor feilmarginene. Dessuten er dette en direkte sammenligning der det ikke er tatt hensyn til at lavere avlingsnivå krever nesten 50 prosent større areal for å oppnå samme totalproduksjon. Mer areal innebærer at vi må dyrke opp skog eller myr, som vil ha en temmelig kraftig negativ effekt i forhold til klimagassutslipp. Ut fra norske forhold er økologisk kornproduksjon derfor ikke gunstig i forhold til klimapåvirkning, sier Korsæth. Presisjonsjordbruk, der innsatsfaktorene tilpasses vekstenes behov på en mye mer nøyaktig måte, er et riktig prinsipp og har et stort potensial for blant annet å redusere utslipp av drivhusgasser, sier han.

18 18 YARA norge Nr. 1, 2013 Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng aktuell: Oddbjørn Kval-Engstad Rådgiver Landbruk Nordvest aktuell: Bjørn Tor Svoldal Agronom Yara Norge Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng Oddbjørn Kval-Engstad (Landbruk Nordvest) og Bjørn Tor Svoldal (Yara Norge) En treårig forsøksserie initiert av Norsk Landbruksrådgiving og støtta av Yara Norge har vist både avlingsøkning og gunstigere mineralsammensetning med rett valg av mineralgjødseltillegg til husdyrgjødsel, og at dette ikke minst er viktig ved slått på tidlig morfologisk stadium. Rikelig mengder kvalitetsgrovfôr er en av de viktigste pilarene for et godt økonomisk resultat i grovfôrbaserte produksjoner. Best mulig utnyttelse av husdyrgjødsla supplert med rett type mineralgjødsel er et viktig tiltak for å produsere nok og godt grovfôr. Forsøksresultatene viser at valg av rett mineralgjødseltype til supplering av husdyrgjødsla senker fôrenhetskostnadene. I tillegg til nitrogen er svovel viktig supplement, men også kalium på kaliumfattig jord med store nedbørsmengder langs kysten. Dette til tross for 5 tonn storfegjødsel årlig som grunngjødsling. Dette var utgangspunktet for en 3-årig forsøksserie i gras med grunngjødsling med 2,5-3 tonn storfegjødsel gitt både om våren og etter 1.slått, supplert med ulike mineralgjødseltyper som i sum ga kg N/daa fordelt på 2 slåtter. Forsøksserien ble startet med initiativ fra flere enheter i Norsk Landbruksrådgiving som også gjennomførte forsøksarbeidet. Kvalitetsanalysene og mineralanalysene ble betalt av Yara. Materiale og metoder Denne omtale bygger på foreløpige resultater som blir bearbeidd videre før Bioforsk-konferansen Forsøksserien omfatta i utgangspunktet flere felt i et større geografisk område, men her omtaler vi bare felt med 2-3 forsøksår. Omtalte feltforsøk er lokalisert i Rogaland, Agder, Oppland og Nordland. Forsøksplanen er som følger: Grunngjødsling med blaut storfegjødsel: 2,5-3 tonn/daa, spredd både vår og etter 1.slått, med utgangspunkt i 7 % tørrstoff i gjødsla og mengdekorrigering for målt tørrstoffinnhold. Husdyrgjødsel spredd av feltvert. Supplerende gjødseltyper: Ingen mineralgjødsel, YaraBela OPTI-KAS , OPTI-NS (4S), YaraMila Fullgjødsel , Fullgjødsel og OPTI-NK (OPTI-NK ) i henholdsvis ledd 1-6. Mengde tilsvarende 10 kg N/daa om våren og 6-7 kg N/daa etter 1.slått (tilpassa lokale forhold). Det ble tatt sikte på å høste engfeltene på et tidlig utviklingsstadium, med en energikonsentrasjon på om lag 0,88-0,90 FEm/kg tørrstoff. Av ulike årsaker ble enkeltfelt og slåtter høstet noe senere enn dette stadiet. Felta er anlagt i engår for å begrense evt ettervirkning av store husdyrgjødselmengder i gjenlegg samt varierende/ stor andel kløver. Utførte noteringer viste lite kløver i de fleste felta.

19 YARA Nr. 1, norge Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel i eng 19 figur 1, Avlingsresultater Avlinger i kg tørrstoff/ daa med ulike typer mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel. Gjennomsnitt av 9 felt. I tillegg til avlingsregistreringer er tatt ut leddvise prøver til kvalitetsanalyser: Vanlig fôrkvalitetsanalyse med NIR-metoden hos Eurofins og kjemiske mineralanalyser hos Yara Hanninghof Research. Mineralanalysene gir en oversikt over behovsdekking til dyra, men også som en mulig korreksjon til gjødslingsplan. Kg tørrstoff/daa Uten Opti-KAS Tilleggsgjødsel, type Opti-NS Fullgjødsel Fullgjødsel Opti-NK / slått 2. slått Det er tatt prøver til jordanalyse i forbindelse med anlegg i mange av felta. Resultatene viser at mange felt ligger på jord med begrensa kaliumreserver i jorda, klassifisert med lågt til middels kaliuminnhold. I tillegg til hurtiganalyse ved anlegg er det utført kjemisk husdyrgjødselanalyse tilknytta en del felt. Avlingsresultater Denne omtale omfatter ett toårig felt på Agder, to toårige felt i Rogaland, tre toårige felt i Oppland og to toårige og ett treårig felt i Nordland, dvs. i alt 19 årshøstinger. Ikke uventa er det avlingsøkning for tilleggsgjødsling med kg N/daa (Figur 1). Avlingsøkningen synes å være like stor i begge slåtter. Sjøl om forskjellene er små, er det også sikker forskjell mellom ulike typer tilleggsgjødsel. Vi ser først en gevinst for tilførsel av svovel, som lett betaler seg med dagens gjødselpriser. Dernest er det i gjennomsnitt for felta en liten avlingsøkning for tilførsel av litt kalium i tillegg til husdyrgjødsla. Det er ingen avlingsforskjell mellom Fullgjødsel og Opti-NK , så i disse felta har fosfortilskuddet vært unødvendig m.h.t. avlingseffekt. Se Yara.no for fôrkvalitetsresultatene og mineralanalyser. Konklusjon Med supplerende mineralgjødsel til husdyrgjødsel, bør det tilføres svovel både i 1. og 2. slått, spesielt der fôrrasjonen er sterkt grovfôrdominert. N/S-forholdet bør ikke overstige for optimalt grovfôropptak Litt kalium i mineralgjødsel ga avlingsøkning både i felt med låg og moderat kaliumtilstand, tross 5 tonn storfegjødsel/daa På tross av variasjonen i forsøksmaterialet og noe varierende slåttetidspunkt og andre abiotiske variasjoner mellom felt, gir forsøksserien likevel grunnlag for å konkludere. Som suppleringsgjødseltype til eng som har fått en grunngjødsling med 2 x 2,5-3 tonn blautgjødsel er det en tydelig meravling med 16 kg N/daa i mineralgjødsel OPTI-KAS Ytterligere meravling med å bruke en svovelholdig mineralgjødseltype OPTI-NS (4S). En meravling som resulterte i en lavere FEm-kostnad sammenlignet med OPTI-KAS med dagens prisbilde. Der en hadde lav kaliumstatus i jordanalyser gav det i middel ytterligere meravling med å ha med kalium i mineralgjødseltypene Fullgjødsel og OPTI-NK. I tillegg til meravling er det viktig med en god mineralbalanse for husdyra. Spesielt kan en vise til i litteraturen at N/S-forholdet ikke bør bli for høyt for et optimalt grovfôropptak. Britisk norm (14-15) og amerikansk norm (10-12) i tillegg til norsk norm er det som bør danne grunnlaget for anbefalinger i gjødslingsplanen. I forsøkene ga alle ledd god dekning av svovel bortsett fra supplering med ensidig nitrogengjødsling(opti-kas ). Forsøkene tyder på at svovelgjødslingen er desto viktigere om en slår på et tidlig morfologisk stadium, for eksempel begynnende skyting. Balanse av de øvrige mineralene kan ha avgjørende betydning for helsestatus til husdyra. Ubalansert mineralforsyning gjennom grovfôret kan rettes opp med mineraltilskudd, men i praksis fordrer dette at en følger opp kvalitetsanlysene også med mineralanalyser for en fullstendig kartlegging. I tillegg gir dette verdifull informasjon for evt. korrigering av gjødslingsplanen.

20 20 YARA norge Nr. 1, 2013 Fôranalyser gir riktig gjødsling VALG: Ragnhild Borchsenius vil ha en diskusjon om Leif Anders Wold og Stine Storengen skal satse mer på kvalitet i stedet for kvantitet i sin grovfôrproduksjon.

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov. 2013 Hans Stabbetorp Vektlegging i ulike perioder 1950 1975 1950 1995 Kanaliseringspolitikk

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon Nils Vagstad Ekspertgruppe for økt kornproduksjon Mandat Gi Statsråden anbefalinger om hvilke tiltak som kan vurderes for å øke norsk kornproduksjon Vi har

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11.

Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. Medlemsblad for Norsk Landbruksrådgiving Salten Besøksadresse: Moloveien 18, 3. etg i Bodø Postadresse: Boks 494, 8001 Bodø Nr 1/2014 11. februar Innkalling til årsmøte 27/2 i Bodø Fra Våronnmøtet på Halsa

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011- Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Mauritz Åssveen & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll Prosjekt: Økt norsk kornproduksjon Oppdragsgivere:

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer

Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Kost effektvurderinger av tiltak mot fosfortap fra jordbruksarealer Valborg Kvakkestad (NILF) Karen Refsgaard (NILF) Seminar om jordarbeiding 27. november 2014, Ski Bakgrunn Krav om bedre vannkvalitet

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre

Medlemsmøte 2013. Gjør bonden bedre Medlemsmøte 2013 Program Effektiv og god dyrkingsplan Korntørking - økonomi og sortsvalg NM Havredyrking nyttige erfaringer Pause Grøfting - planlegging og tilskudd Nytt Regionalt miljøprogram (RMP) Nyheter

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Vinnere av fotokonkurransen. Kunnskap gir vekst. Lønnsomt med kvalitetsgrovfôr. Viktig med gode forsøk. Økt norsk kornproduksjon SIDE 42 SIDE 4-13

Vinnere av fotokonkurransen. Kunnskap gir vekst. Lønnsomt med kvalitetsgrovfôr. Viktig med gode forsøk. Økt norsk kornproduksjon SIDE 42 SIDE 4-13 Kunnskap gir vekst Nr. 2, 2012 Lønnsomt med kvalitetsgrovfôr SIDE 4-13 Viktig med gode forsøk SIDE 16-27 Økt norsk kornproduksjon SIDE 28-35 Vinnere av fotokonkurransen SIDE 42 2 YARA NORGE Nr. 2, 2012.

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Transport og grovfôrkostnader.

Transport og grovfôrkostnader. Transport og grovfôrkostnader. Strukturutvikling Jordleie Transportkostnad i grovfôrproduksjon 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD

Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Nr 1 2013 Årgang 16 INNHOLD Leder: side 2 Referat årsmøtet side 3 Innspill til jordbruksforhandlingene side 4 Hvordan oppnå bedre kornøkonomi side 6 Verv en kollega side 8 Leder Kornøkonomien kan sikres

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn Rolf Langeland 1 Prinsipper for vurdering av jord i konsesjonssammenheng Inntekten i jordbruket politisk bestemt, men utgiftene følger markedet Rolf Langeland

Detaljer

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan

Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Uttak av jordprøver med koordinater i Jordplan Innhold Jordprøver med koordinater Historisk tilbakeblikk Slik tar du prøvene idag Sist oppdatert April 2013 Side 1 av 12 JORDPRØVER MED KOORDINATER... 3

Detaljer

Hva er Jordplan? Rolf A. Hillestad, rhi@jordplan.no LinkedIn: http://no.linkedin.com/in/rolfahillestad/

Hva er Jordplan? Rolf A. Hillestad, rhi@jordplan.no LinkedIn: http://no.linkedin.com/in/rolfahillestad/ Rolf A. Hillestad, rhi@jordplan.no LinkedIn: http://no.linkedin.com/in/rolfahillestad/ Hva er Jordplan? Twi$er: h$p://twi$er.com/jordplan Facebook: h$ps://www.facebook.com/jordplan Blogg: h$p://jordplan.blogspot.no

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike

Mauritz Åssveen Bioforsk Øst. Jæren, SørØst, Romerike, Namdal. Bioforsk Jord og Miljø. Bioforsk Jord og Miljø. SørØst, Viken, Romerike Prosjekter innen korn, olje- og proteinvekster i rådgivingsenhetene 2011 Per 20.nov 2011 Prosjekt Prosjektmål Rådgivingsenhet/er Prosjektleder Tlf Finansiering Eie/SP* Varighet NLR SørØst Polysakarider

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

Kunnskap gir vekst. Avlingskamp for mer og bedre grovfôr. Økt proteininnhold i mathvete. Lykkes med høstraps. Ett tonn større potetavling SIDE 4-9

Kunnskap gir vekst. Avlingskamp for mer og bedre grovfôr. Økt proteininnhold i mathvete. Lykkes med høstraps. Ett tonn større potetavling SIDE 4-9 Kunnskap gir vekst Nr. 1, 2014 Avlingskamp for mer og bedre grovfôr SIDE 4-9 Økt proteininnhold i mathvete SIDE 14-19 Lykkes med høstraps SIDE 20-23 Ett tonn større potetavling SIDE 30-35 2 3 Innholdsfortegnelse

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Vikens kornproduksjon Når vi målet? Landbrukets Utredningskontor Vikens kornproduksjon Når vi målet? Anne Bunger Eivinn Fjellhammer Chr. Anton Smedshaug Notat 2 2012 Forord Norsk kornproduksjon er kjernen i dagens norske landbruksmodell.

Detaljer

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no

ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer