Årsmelding og regnskap forretningsår

Transkript

1 Årsmelding og regnskap forretningsår

2 Styrets årsberetning for var det året da finanskrisen kom til Norge. Omslaget fra en høykonjektur til nedgangstider slo til for fult, både i norsk og internasjonal økonomi. Styringsrenta fra Norges Bank steg flere ganger i løpet av året og endt opp på 5.75 % i juni, og gikk så ned til tre prosent i desember. Rentenedgang vil få stor betydning for at lånekunder kan betjene sine lån. Vegårshei Sparebank merket finanskrisen først og fremst med at det ble vanskeligere og til dels umulig å få lånt penger i markedet. Dersom man kunne få lånt penger, var rentebetingelsene så høye at det ikke var mulig å låne ut til kunder til slike betingelser på sikt. Banken hadde som policy at fornyelsene skulle gjøres i god tid før forfall, derfor har banken hatt kontroll på likviditeten gjennom hele året og sikret seg fornyelse av obligasjonslånet i I tillegg har banken bare i liten grad gjort seg nytte av Norges Banks låneadgang. Finanskrisen har også medført at banken har vært mer restriktive med å ta inn nye lånekunder. Bankens virksomhet drives i all hovedsak i Vegårshei og Tvedestrand kommuner, og virksomheten har hovedvekt på sparing, finansiering og betalingstjenester. I tillegg formidler vi forsikring, eiendomsformidling, leasing og plassering i aksjer og fonds. Aktiviteten på Vegårshei og Tvedestrand har vært høy gjennom hele året, med finansiering av et forholdsmessig stort antall nye boliger og noe industri. Tilgangen på nye boligtomter har vært forholdsvis liten på Vegårshei, men vi har forventninger til at nye boligfelt snart skal være klare. Alle Terrabankene har også vært med på en kundeundersøkelse utført av Handelhøyskolen BI. Vegårshei Sparebank kom veldig godt ut av undersøkelsen i år som i fjor og ble på nytt en av de beste bankene i hele landet. Styret er også godt fornøyd med utviklingen av vår avdeling i Tvedestrand som har hatt en jevn økning av nye kunder. Banken har totalt 3745 kunder, herav 562 i Tvedestrand kommune. Selvstendig Sparebank Som selvstendig og selveiende sparebank, har vi ingen eiere som skal ha del i bankens overskudd. Etter at størrelsen på hva banken skal dele ut til gaver er bestemt, legges overskuddet til bankens fond og virker til beste for banken og lokalsamfunnet. Banken har som målsetting å være en lokalbank for Vegårshei og Tvedestrand og ha imøtekommende og dyktige medarbeidere som kan gi god rådgivning og god etisk standard. Gjennom vårt eier- og medlemskap i Terra- Gruppen A/S, har banken som målsetting å være totalleverandør av finansielle tjenester for privatkunder og mindre bedrifter innen bankens markedsområde. Terra-Gruppen bankallianse og finanskonsern Finanskonsernet Terra Gruppen AS eies av 78 selvstendige og lokalt forankrede norske sparebanker, deriblant Vegårshei Sparebank. Gruppen har som målsetting å ivareta Terrabankenes interesser på områder der den enkelte bank ville hatt begrensede muligheter til å produsere eller framskaffe tilfredsstillende løsninger eller betingelser på egen hånd. Siden etableringen i 1997 har Terra Gruppen AS hatt en kraftig vekst og fremstår i dag som en ledende gruppering i norsk sparebankvesen. Stordriftsfordeler for de små Terra Gruppen AS arbeider for at Vegårshei Sparebank og de andre Terrabankene oppnår gode rammevilkår for effektiv drift. På bankenes vegne framforhandler Gruppen løsninger som med stordriftsfordeler gir bankene strategiske og økonomiske gevinster. Gjennom alliansen får Terrabankenes kunder tilgang til konkurransedyktige finansielle produkter og tjenester som den enkelte lokale sparebank ville hatt problemer med å produsere og tilby alene. De enkelte Terrabankene tilbyr dermed det et flertall av kundene etterspør: et bredt spekter av konkurransedyktige, finansielle tjenester og produkter - og en bank med sterk lokal kunnskap og forankring. Stor og solid kundemasse Aksjonærbankene har samlet en betydelig distribusjonskapasitet med 190 bankkontorer i 105 kommuner. Dette distribusjonsnettet kombinert med en stor og solid kundemasse og gode produkter, gir muligheten til kostnadseffektivt salg av et bredt produktspekter. 1

3 Totalleverandør av produkter og banktjenester Gjennom sine produktselskaper tilbyr Terra- Gruppen en lang rekke konkurransedyktige produkter. De viktigste er boliglån gjennom Terra Boligkreditt, debet- og kredittkort fra Terra Kort, skade- og livsforsikring fra Terra Forsikring, fond og obligatorisk tjenestepensjon fra Terra Fondsforvaltning, samt leasing og salgspantlån fra Terra Finans. I tillegg til den forretningsmessige driften i produktselskapene har Terra-Gruppen ansvar for å utføre en rekke fellesoppgaver på vegne av Terrabankene. Dette gjelder blant annet innkjøp av tjenester og produkter innenfor IT og betalingsformidling, prosjektstyring, opplæring og kompetanseutvikling, samt fellestjenester som merkevarebygging, kommunikasjon og å ivareta bankenes næringspolitiske interesser. I tillegg tilbyr Terra-Gruppen bankene felles økonomi og regnskapsservice. Eiendomsaktør Terra-Gruppen har to eiendomsmeglerkjeder: Terra Eiendomsmegling og Aktiv Eiendomsmegling. De to forretningskonseptene rendyrkes som to forskjellige kjeder. Mens Aktiv Eiendomsmegling har sin virksomhet konsentrert om de store byene, er Terra Eiendomsmegling en stor aktør i mindre byer. Bankens markedsområde Bankens hovedarbeidsområde er Vegårshei og Tvedestrand kommuner. Vegårshei er en kommune med et innbyggerantall på ca På grunn av det lave folketallet i kommunen, etablerte banken seg i 2006 med et avdelingskontor i Tvedestrand hvor mulighetene til nye kunder er mye større. Banken har i sin målsetning definert at privatmarkedet skal være hovedsatsingsområdet og at bedriftsmarkedet skal betjenes på en forsiktig måte. Det er også en målsetning at banken skal arbeide for å beholde nåværende kunder, selv om de av ulike årsaker flytter ut av bankens arbeidsområde. Lokale forhold Finanskrisen har også gjort seg gjeldende i det lokale bedriftsmarkedet. Dette har resultert i at det er blitt vanskeligere å selge kapitalvarer som igjen medfører at enkelte bedrifter har solgt mindre av sine varer, og at inntjeningen derfor har blitt dårligere. Finanskrisen har også resultert i at det ikke er like stor etterspørsel etter fritidseiendommen som tidligere. De fleste andre bedriftene i kommunen, har i 2008 hatt god inntjening, stor ordreinngang, og er stadig i god utvikling. Vegårshei er en god kommune å bo i. Det er lite arbeidsledighet, gode muligheter for rikt friluftsliv sommer som vinter, og rikelige muligheter for jakt og fiske. Kommunen har også en god barne- og ungdomsskole, full barnehagedekning og et godt utbygd helsevesen. Vegårshei er ellers kjent for lite kriminalitet og et rikt foreningsliv, spesielt for barn og unge. Banken gir hvert år betydelig økonomisk støtte til lag og foreninger i bygda. Hvert år arrangerer banken tur for bankens kunder og stokke-fest for bygdas pensjonister, begge arrangementene med god oppslutning. Bankens plass i samfunnet Banken har ved årsskifte 11 ansatte, herav 10 personer i full stilling, fordelt på 10,6 årsverk. Bankens forvaltningskapital er på 841,2 millioner kroner. Til tross for at banken i nasjonal målestokk er liten, er vi en aktiv medspiller og tilrettelegger for å utvikle samfunnet vi arbeider i. Bankens kunder stiller stadig større krav til banken angående økonomisk rådgivning. Banken arbeider derfor kontinuerlig med å bedre kompetansen til alle ansatte. Bankens organisasjonsplan Forstanderskap Kontrollkomité Styret Revisor Banksjef Utlån/ plassering Regnskap / Drift Ekspedisjon/forsikring 2

4 Forvaltningskapitalen Bankens forvaltningskapital var ved utgangen 2008 på 841,2 mill. kroner. Dette ga en vekst på 161,9 mill. kroner eller 23,8 %. Banken har tatt opp et obligasjonslån med tanke på å innfri et annet obligasjonslån på kr 40 millioner med forfall i februar Dette medfører en kortsiktig økning av forvaltningskapitalen med 40 millioner. Økningen skyldes ellers i hovedsak økning i utlån og fordringer på kunder og fordringer på sentralbanken på eiendelssiden, og innlån fra kunder og kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer på gjeldssiden, og at egenkapitalen har økt. Utlån Banken har økt renten fire ganger i løpet av Den samlede utlånsporteføljen er nå på 657,3 millioner kroner som er en økning på 47,5 millioner kroner eller 7,8 %, mot en økning på 17,2 % i fjor. I tillegg har banken formidlet lån fra Terra Boligkreditt på kr. 88,9 millioner totalt. Av dette beløpet er kr. 45,5 millioner formidlet i Banken har også formidlet 1 leasingavtaler til en verdi av kr Bankens samlede garantiansvar pr er på kr mot kr i fjor. Av dette utgjør garantier direkte mot kunder. I tillegg er det stillet lånegarantier for kr , saksgarantier for kr og tapsgarantier for kr til Terra Boligkreditt. Av samlet utlån er 578,2 millioner kroner til privatmarkedet, 0,3 millioner til det offentlige og 78,8 millioner kroner til bedriftsmarkedet. Samlet utlån til ansatte er kr 8,6 millioner og til bankens tillitsvalgte 4,8 millioner kroner. Tap på utlån Banken har risikovurdert alle vesentlige lån og har foretatt nedskrivninger av utlånsporteføljen. Tapsvurderingene er foretatt ut fra objektive bevis for varige verdifall. Ut fra disse tapsvurderingene, har styret valgt å tapsføre 1,7 millioner kroner. Banken har pr nedskrevet individuelle utlån med kr ,-. Det er også foretatt nedskriving på grupper av utlån på kr ,-. Banken hadde 13,3 millioner i misligholdte lån pr. utgangen av Innskudd Innskudd fra publikum har i 2008 var på kr mill. kroner en økning med kr 71,1 millioner eller 16,0 %, mot en økning på 12,6 % i fjor. Styret er fornøyd med denne veksten og mener at banken har hatt en riktig fastsettelse av rentebetingelsene. Banken har i tillegg innskudd fra Kredittforeningen for Sparebanker på kr 55 millioner, hvorav kr 10 millioner forfaller i Banken har også innskudd fra DnB NOR på kr 20 millioner som løper fram til , og et fra Bank2 på kr 20 millioner som løper i 3 måneder. Banken har i 2008 tatt opp F-lån i Norges Bank på kr 10 millioner. Dette lånet forfaller Innskuddsdekning i prosent av utlån er på 79,0 %. Banken har et obligasjonslån på 40 millioner kroner med forfall i februar 2009, og et på 40 millioner kroner med forfall i desember 2011, og et på 63 millioner med forfall i august Alle lånene har tre års løpetid og flytende rente. Banken har gjennom hele året hatt en kontrollert og god likviditet. Innskuddsutviklingen fordeler seg slik: Folio Lønnskonti/Skattetrekk Sparekonti Kapitalkonti Spesielle vilkår Boligsparing for ungdom IPA

5 Resultatregnskap Konkurransen i finansmarkedet er stor, og presset på rentemarginen fortsetter. Styret har derfor valgt å benytte seg av Terra Boligkreditt AS til å finansiere boliger. Dette gjør at vi kan tilby 60 % finansiering av boliger til konkurransedyktige rentebetingelser via Terra Boligkreditt AS. Banken har greid å opprettholde en bra rentemargin på 2,46 %, mot 2,40 % i Utbytte av anleggsaksjer er i hovedsak utbytte av aksjer i Terra-Gruppen AS. Utbyttet er noe lavere enn året før. Provisjonsinntektene og inntekter av banktjenester har hatt en økning fra i fjor på kr. 0,6 millioner og har sammenheng med en generell større aktivitet i bankmarkedet. Provisjonskostnadene har også økt fra i fjor, men ikke så mye som provisjonsinntektene har økt. Dette er positivt og har sammenheng med at stadig flere av kundene bruker nettbank som genererer mindre gebyrer enn manuelle tjenester. Banken har ved årsskifte omløpsaksjer for en bokført verdi på kr Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, utgjør lønn og administrasjonsutgifter 1,29 % som er en nedgang fra i fjor hvor prosenten var på 1,32. Det er totalt utbetalt kr. 5,8 millioner i lønn til ansatte, herav kr til banksjef. Honorar til styret var på kr ,- herav kr ,- til styreleder. Det er i 2008 ikke gjort store innkjøp av maskiner eller utstyr, slik at ordinære avskrivninger er på samme nivå som i fjor. Banken kjøpte i slutten av året næringsbygget som Ubergsmoen Trafikksenter driver sin virksomhet i. Styret har i 2008 utgiftsført 1,7 millioner kroner til tap på lån. Dette er 0,3 % av brutto utlån. Banken har i løpet av 2008 flyttet obligasjonsporteføljen over fra anleggsmidler til omløpsmidler. Denne omklassifiseringen medførte en kostnad på kr Øvrige kostnader på kr ,51 gjelder tap ved salg av aksjer og obligasjoner som lå i anleggsporteføljen. I 2007 var denne kostnaden på kr 0,9 millioner. Det er for 2008 beregnet en skattekostnad på kr ,-. Resultat av ordinær drift etter skatt er kr ,26. Hele resultatet overføres sparebankens fond. Etter årets resultat, er bankens kapitaldekning 13,38 %. Banken har i 2008 innbetalt kr i avgift til bankenes sikringsfond. I fjor var banken fritatt for slik innbetaling. Styret er fornøyd med den underliggende driften av banken, men er ikke fornøyd med sluttresultatet. Dette skyldes i hovedsak nedskrivning av verdipapirer. En vesentlig del av det som er ført som tap og nedskrivninger på verdipapirer får vi tilbake ved å holde verdipapirene til forfall. Dersom vi korrigerer for nedskrivninger på verdipapirer, ville vi hatt et bra driftsresultat for banken. Styret mener derfor at det fortsatt er et godt grunnlag for å drive Vegårshei Sparebank som en lokal og selvstendig bank i mange år. Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Slik styret ser det, er det etter regnskapsavslutningen ikke inntrådt forhold som bør kommenteres ytterligere. Banken har ingen pågående tvistesaker. Utvikling av noen av bankens nøkkeltall Netto rentemargin Provisjonsinntekter Driftskostnader Tap og nedskrivning Ordinært driftsresultat før skatt Brutto utlån Innskudd fra kunder Egenkapital Forvaltningskapital Antall årsverk 7,50 8,80 9,10 10,60 10,60 Kapitaldekning 14,78 18,01 15,97 14,65 13,38 Kostnader i prosent av innt. 57,68 67,10 63,20 65,54 66,70 4

6 Det er ikke andre opplysninger som skulle få noen innvirkninger på bankens status. Verdipapirer Banken hadde ved utgangen av 2008 en verdipapirportefølje bokført med 88,0 millioner kroner. Av dette er 64,4 millioner plassert i obligasjoner. Disse har flytende rente. Obligasjoner og aksjer kan enten føres som omløpsmidler eller anleggsmidler. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Bankens aksjebeholdning på kr 24,6 millioner (medregnet eierinteresser i tilknyttede selskaper) består av verdipapirfond, bokført med kr 14,4 millioner, aksjer definert som anleggsmidler bokført med kr 8,6 millioner, og aksjer definert som omløpsmidler bokført med kr 1,1 millioner og andeler i et KS bokført med kr 0,5 millioner. Banken har iflg. sparebankloven lov til å investere 4 % av forvaltningskapitalen i aksjer. Vegårshei Sparebank har en samlet aksjebeholdning på 10,2 millioner kroner som utgjør 1,2 % av forvaltningskapitalen. Bankens aksjer som er bokført som anleggsmidler, er kjøpt som strategisk plassering i selskaper hvor banken har interesser. Banken handler ikke med derivater. Styrets arbeid Styret har avholdt tolv styremøter i 2008 og behandlet nitti saker. Styreleder har deltatt i fellesmøte med andre styreledere i regi av Terra Gruppen, og har også deltatt på fellesmøter sammen med banksjefene i Terrabankene i Agder. I 2008 har styret vært spesielt opptatt av bankens likviditet og at banken har kunnet betale sine forpliktelse ved forfall. Likviditet har vært et fast tema på alle styremøter. Som i tidligere år, har styret også vektlagt oppfølging av engasjement med dårlig rating, fortsatt sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer samt arbeidet med å bedre intern kontroll og risikostyring. Styret har også lagt vekt på at banken skal være miljøbeviste og har prøvd og ta dette med i vurderingen i hver enkel sak styret har behandlet. Banken ønsker å framstå som en bedrift som tar miljøet på alvor. Styret er i 2008 utvidet til fem medlemmer etter vedtektsendring som er godkjent av Kredittilsynet. Tillitsvalgt har fått innkallelse til alle styremøtene og har uttalelsesrett i saker av betydning for de ansatte. I tillegg til banksjef, har ass. banksjef møtt i alle styremøtene. Styret har hver måned fått månedsregnskap som viser bankens inntjening, utvikling (lån og innskudd) og likviditetsutvikling. Styret har også hver måned fått bankens status på aksjebeholdning og aksje utvikling. Bankens har i 2008 byttet revisor fra Ernst & Young AS, Porsgrunn til BDO Noraudit Mandal DA. Intern kontroll og risikostyring Operasjonell risiko Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell adferd. Banken har utpekt en som er ansvarlig for antihvitvasking. Kombinasjonen av egne erfaringer og data fra erfaringsdatabaser tilsier at eventuell svikt i ITløsninger sannsynligvis er den største operasjonelle risiko for en bank av vår type. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som moderat. Kredittrisiko Bankens utlån er klassifisert og banken baserer overvåkning og tapsvurdering på klassifiseringen. Klassifiseringen utføres på grunnlag av nøkkeltall fra kundenes siste reviderte årsregnskap. Næringskunder blir klassifisert i fem risikoklasser (A-E) på grunnlag av økonomi og sikkerhet. Klassene er fordelt på hovedgruppene lav risiko(a), normal risiko (B;C) og høy risiko (D;E). Privatkunder klassifiseres ut fra økonomi og sikkerhet og fordeles i samme grupper som næring. Samlet volum innenfor høy risiko er 8,5 % av bankens samlede utlån Dette er en endring siden sist på 5,3 %. Banken har i 2008 endret hvordan økonomi vektlegges på privatkunder. Dette har vært en medvirkende årsak til at flere kunder har fått en lavere risikovekt enn de ville ha fått uten denne endringen. Banken hadde i 2008 en samlet tapskostnad på 1,7 millioner. Dette utgjør 0,3 % av brutto utlån. Gruppevise nedskrivninger er i 2008 på 2,8 millioner som utgjør 0,4 % av samlet utlån. Risikoengasjementer med tapsavsetning har regelmessig oppfølgning. Hovedfokus på gjennomførte kontroller er dokumentasjon av 5

7 kundens betalingsevne og verdisetting av sikkerheter. Samlet sett vurderes dokumentasjonen, oppfølgningen og kontrollen av vår utlånsportefølje å være god, og det synes ikke å foreligge risiko for større tap i porteføljen, enn det som framkommer i nedskrivningene. Videre har det vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko. Det er også foretatt en gjennomgang av alle lån større enn en halv million kroner for å prøve å avdekke lån med dårlig sikkerhet. Den siste tids finanskrise har derimot påvirket våre kunder i en viss negativ grad. Det er derfor styrets oppfatning at den samlede kredittrisiko er noe høyere i 2008 enn tidligere. Bankens samlede kredittrisiko anses som moderat. Finansielle risikoer Dette kapitlet er ment å dekke alle risikoer for banken unntatt kredittrisiko og operasjonell risiko. Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/rentefølsomhet, dvs. endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Det vanlige er å beskrive renterisiko med hvor stort beløp man taper gitt at renten går ned eller opp med 1 %. Banken har gjennom hele året hatt flytende rente både på innskudd og utlån. Banken har kun noen få lån med fast rente. Det vil si at rentene kan endres raskt og derved kan banken tilpasse seg den renten som markedet/norges Bank bestemmer. Alle obligasjonene har flytende rente. Bankens renterisiko vurderes som lav. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er dette den nest største risiko innenfor bankdrift. De fleste konkurser i bank er (trusler om) likviditetskonkurser, som igjen bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med resultat at prisen på likviditet blir høy og det blir vanskelig med tilgang på innskudd fra privatmarkedet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er solid og driften går med overskudd. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som stabil finansieringskilde. Når en banks finansieringsgrad (forholdet mellom innskudd og utlån) går under 100 %, får banken i tillegg behov for å ta opp ulike lån i pengemarkedet. Dette øker likviditetsrisikoen. Vi har i dag en innskuddsdekning i forhold til utlån på 78,4 %. Banken har derfor vedtatt en likviditetspolicy med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Det er derfor et mål at obligasjonslån og andre innlån fra marked, har forskjellige løpetid og at innlånene ikke forfaller på samme tid. Finanskrisen gjorde til at det var vanskelig å få lånt penger i markedet til en forsvarlig kostnad. Banken hadde tre obligasjonslån. Et med forfall i februar 2009, et med forfall i desember 2011, og et med forfall i august Styret mener derfor at banken har en god og langsiktig funding. Banken har en ubenyttet trekkrettighet i DnB NOR på 33 MNOK og en kommitert trekkrettighet i DnB NOR på 20 MNOK. Bankens likviditetsrisiko vurderes som moderat. Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp av salg av valuta er kun knyttet til våre kunders kjøp og salg av reisevaluta og vi har ikke garantier i valuta. Bankens valutarisiko vurderes som lav. Markedsrisiko (kursrisiko) Bankens beholdning av aksjer, grunnfondsbevis og enkelte obligasjoner kan utsettes for kurssvingninger som gir verdifall og som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Styret har vedtatt grenser for eksponering pr. selskap, samlet eksponering og hvilke typer selskap det kan eksponeres i. Oppfølging av dette rapporteres til styret på månedsbasis. Som en konsekvens av det urolige aksjemarkedet den siste tiden har styret bestemt at vi ikke skal være eksponert i aksjemarkedet med handelsportefølje inntil videre. Markedsrisikoen vurderes som moderat. Soliditetsrisiko Med soliditetsrisiko forstår vi risikoen for at bankens egenkapital blir så lav at tilsynsmyndigheter og/eller finansmarkedet ikke lenger har tiltro til bankens soliditet. Lovens minstekrav for egenkapitalprosent i banker er 8 % kapitaldekning, men for en bank av vår størrelse 6

8 antar vi at denne grensen i praksis praktiseres på %. Banken har pr utgangen av 2008 en kapitaldekning på 13,38 %. Styret hadde som mål i 2008 at kapitaldekningen skulle styrkes. Bankens inntjening ble derfor høyere i 2008 enn den noen gang tidligere har vært. Men på grunn av store nedskrivinger på verdipapirer som følge av finanskrisen økte ikke bankens egenkapital så mye som forventet. Kapitaldekningen har derfor blitt redusert noe i Styret vil derfor øke fokuset på inntjening i 2009, i tillegg til å legge opp til en meget restriktiv vekst. Selv om kapitaldekningen har gått noe ned, anser styret at den ligger et stykke over det som vil være et minimumskrav. Styret legger likevel opp til at kapitaldekningen skal bli høyere i 2009 enn den var i Bankens soliditetsrisiko vurderes som moderat. Store engasjement Store engasjement kan i seg selv utgjøre en risiko særlig om de utgjør en betydelig del av bankens samlede portefølje og/eller er konsentrert om enkelte bransjer eller næringer. Banken har 2 store engasjementer til en samlet verdi av kr. 14,0 millioner. Engasjementene hører til forskjellige bransjer. Innskudd Det er ingen begrensninger i hvor store enkeltinnskudd en bank kan ta imot, men store enkeltinnskudd medfører en viss likviditetsrisiko. Vi legger vekt på å ha en diversifisert innskuddsportefølje og ønsker primært ikke enkeltinnskudd over 15 % av samlet innskudd. Unntak kan gjøres for kunder som over mange år har hatt et etablert kundeforhold til banken og som vi har spesialavtale med. Banken har avtale med Vegårshei Kommune som har plassert mer enn 15 % av samlet innskudd i banken. Bankens vurdering av konsentrasjonsrisiko innenfor innskudd vurderes som lav. Tap Det foretas tapsvurderinger hvert kvartal på alle engasjementer. Styret vurderer tapene i 2008 som moderate. Styret forventer at tapene de nærmeste årene vil ligge på 0,20 % av brutto utlån. Banken har i 2008 konstatert tap på lån på til sammen kr ,03. Egenkapital og nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er bokført med kr ,- og nedskrivninger på grupper av utlån med kr ,-. Banken har avsatt kr ,- som årets betalbare skatt. Etter at årets overskudd er tillagt Sparebankens fond, utgjør dette nå kr ,57. Pensjonsordning Bankens pensjonsforpliktelser er dekket gjennom kollektiv pensjonsforsikring i Vital forsikring. Banken har i 2007 låst den ytelsesbaserte pensjonsavtalen og alle nye medarbeidere får innskuddsbasert pensjonsavtale. Forpliktelsene framgår av regnskapet i samsvar med reglene i norsk regnskapsstandard om pensjonskostnader. Personal- og arbeidsmiljø, likestilling og ytre miljø Banken har ved utgangen av året ti personer i full stilling og en person på deltid. Til sammen utgjør dettet 10,6 årsverk. Rengjøringshjelp kommer i tillegg. Banken har en ledergruppe på tre personer, hvorav en er kvinne. Styret består av fem personer, hvorav tre er kvinner og forstanderskapet består av 16 personer, hvorav 9 er kvinner og 7 menn. Banken har kollektiv pensjonsforsikring i Vital og innskuddsbasert ordning gjennom Terra og ulykkesforsikring i Gjensidige Forsikring for sine ansatte. Som tidligere år er det gjennomført legeundersøkelse av alle ansatte. Det er registrert et sykefravær i 2008 på 2,84 %. De ansatte har gjennomgått bankens sikkerhetsrutiner og alarmutstyret er blitt testet etter reglementet. Det har ikke vært personskader eller materielle skader i løpet av året. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø. Samarbeidet med de ansatte har vært godt, og arbeidsmiljøet må betegnes som tilfredsstillende. Utsiktene for kommende år Styret forventer at kampen om kundene vil fortsette i 2009 og at presset på rentemarginen vil fortsette. Dette medfører krav om økte andre inntekter og at vi har en så kostnadseffektiv drift som mulig. Automatiseringen vil fortsette og kundene blir mindre avhengige av banklokalene. Kravet til styret, ledelsen og de ansatte vil bli større. Vegårshei Sparebank er klar til å ta disse utfordringene og banken har derfor de siste årene satset på salgstrening og kompetanseheving for de ansatte. Banken legger opp til en moderat vekst på alle foretningsområder, men har i budsjettet for 2009 prioritert inntjening framfor vekst. Styret legger til grunn at mesteparten av utlånsveksten vil bli formidlet til TBK, slik at presset på likviditeten ikke vil bli unødig stort. 7

9 Styret mener at banken er med på å utvikle lokalsamfunnet på en god måte. Dette skjer ved at kredittgiving går til lokale prosjekter og ved å yte banktjenester med gode konkurransemessige betingelser. Banken vil også i 2009 bidra med økonomiske midler til lokalsamfunnet både gjennom forskjellige sponsoravtaler og gaveutdelinger til lag og foreninger. Takk Styret vil takke både gamle og nye kunder for den tillit de har vist banken ved å bruke Vegårshei Sparebank til sine forretninger. Styret vil rette en spesiell takk til våre ansatte for ekstra god innsats i året Vegårshei, / Styret i Vegårshei Sparebank Lars Espeland Kari Mo Thygesen Marit Hauge Torp styreleder nestleder styremedlem Nils Mo Ingunn L. Rønningen Øyvind Tveide styremedlem styremedlem banksjef 8

10 RESULTATREGNSKAP Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende inntekter Andre renteinntekter og lignende inntekter Sum renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Andre rentekostnader og lignende kostnader Sum rentekostnader og lignende kostnader I. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning Sum utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon Andre gebyrer og provisjonsinntekter (note 9) Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto verdiendr. og gevinst/tap på valuta og verdip. som oml.midl. 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater Sum netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter II Netto andre driftsinntekter III Sum driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 8.1 Lønn m.v Lønn (note 13 og 15) Pensjoner Sosiale kostnader Administrasjonskostnader Sum lønn og generelle administrasjonskostnader Avskrivning m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger (note 16) Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader faste eiendommer Andre driftskostnader (note 17) Sum andre driftskostnader IV Sum driftskostnader V Driftsresultat før tap Tap på utlån, garantier m.v Tap på utlån (note 4) Tap på garantier m.v. (note 4) Kredittap på sertifikater, obligasjoner (note 4) Sum tap på utlån, garantier m.v Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 12.1 Nedskriving/reversering av nedskrivning (note 6) Gevinst / tap (note 6) Sum nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler Skatt på ordinært resultat (note 18) VI Resultat av ordinær drift etter skatt VII Resultat for regnskapsåret Overføringer og disponeringer 17.2 Disponeringer Overført til sparebankens fond (note 19) Overført til gaver - - Sum disponeringer

11 Vegårshei Sparebank BALANSE (Beløp angitt i hele kroner). EIENDELER 1 Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist (note 7) sum utlån og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter Byggelån Nedbetalingslån Sum utlån før individuelle og gruppevise tapsavsetninger Individuelle nedskrivninger på utlån Gruppevise nedskrivninger på utlån Sum netto utlån og fordringer på kunder (note 4) Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 6.1 Utstedt av det offentlige Sertifikater og obligasjoner Utstedt av andre Sertifikater og obligasjoner Sum sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning (note 6) Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 7.1 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis Andeler i ansvarlige selskaper, komandittselskaper Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning (note 8) Eierinteresser i tilknyttede selskaper 8.2 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper (note 8) Immaterielle eiendeler 10.2 Utsatt skattefordel (note 18) Andre immaterielle eiendeler (note 16) Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler 11.1 Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger og andre faste eiendommer Sum varige driftsmidler (note 16) Andre eiendeler 12.2 Andre eiendeler Sum andre eiendeler Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatt inntekter 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter Overfinansiering av pensjonsforpliktelser (note 14) Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter SUM EIENDELER

12 Vegårshei Sparebank BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL GJELD: 14 Gjeld til kredittinstitusjoner 14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist Sum gjeld til kredittinstitusjoner (note 5) Innskudd fra og gjeld til kunder 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid Sum innskudd fra og gjeld til kunder (note 5) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 16.3 Obligasjonsgjeld Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 5) Annen gjeld 17.3 Annen gjeld (note 5) Sum annen gjeld Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 19.1 Pensjonsforpliktelser (note 14) Utsatt skatt (note 18) Spesifiserte avsetninger på garantiansvar Sum avsetn. for pål. kostnader og forpliktelser Ansvarlig lånekapital 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum ansvarlig lånekapital (note 5) SUM GJELD EGENKAPITAL: 22 Opptjent egenkapital 22.2 Sparebankens fond (note 19 og 20) SUM GJELD OG EGENKAPITAL POSTER UTENOM BALANSEN 23 Betingede forpliktelser 23.1 Garantier Andre forpliktelser Sum betingede forpliktelser (note 11) Vedtatt i forstanderskapet Vegårshei, 31. desember februar 2009 Lars Espeland Kari Mo Thygesen Marit Hauge Torp Styreleder Nestleder Nils Mo Ingunn L. Rønningen Øyvind Tveide Banksjef 11

13 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Note 1 Regnskapsprinsipper Alle tall er oppgitt i 1000 kr dersom det spesifikt ikke er angitt noe annet. Årsregnskapet er utarbeidet etter regnskapslovens regler, samt årsregnskapsforskriften for bank og gjeldende norske regnskapsstandarder og forskrifter. Regnskapsprinsippene er benyttet konsistent i alle presenterte perioder. Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Gebyrer som er en direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de erverves. Gebyrer for etablering av låneavtaler tas til inntekt i samsvar med kostnadene som påløper ved lånebehandlingen. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader ved årslutt periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke betalte inntekter tas til inntekt og føres som fordring i balansen. Aksjeutbytte inntektsføres i det året de mottas. Valuta; Utenlandske sedler er stilt i NOK etter midtkurs per Når regnskapsposter vurderes til virkelig verdi, i motsetning til anskaffelseskost, benyttes observerte markedsverdier eller verdi fastsatt av uavhengig tredjepart. Note 2 Fordeling av inntekter på geografisk område Banken har sine primære markedsområder i kommunene Vegårshei og Tvedestrand. Utlånene er fordelt med 49,3 % (47,7 %) til Vegårshei kommune, 18,0 % (19,0 %) til Tvedestrand kommune og 21,3 % (22,7 %) til resten av Aust-Agder og 11,4 % (10,6 %) til landet forøvrig. Garantier til kunder er fordelt med 57,5 % (18,1 %) i Vegårshei kommune, 2,7 % (0,8 %) i Tvedestrand kommune, 25,0 % (5,9 %) til resten av Aust-Agder og 14,8 % (75,3 %) til landet forøvrig. Garantier til Terra Boligkreditt utgjør 86,1 % (75,2 %) av totalt garantiansvar. (Tallene i parentes gjelder for 2007, se note 4 for flere detaljer). Note 3 Finansiell risiko Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke kan innfri sine betalingsforpliktelser ved forfall. Banken styrer sin likviditetsrisiko gjennom måltall for kundeinnskudd i forhold til brutto utlån til kunder, andel langsiktig kapitalmarkedsfinansiering og krav til egenkapital, samt krav til lengden på den tidsperioden hvor banken skal være uavhengig av ny finansiering fra markedet. I praksis skjer likviditetsstyringen gjennom likviditetsprognoser, valg av løpetid på bankens innlån og inngåelse av avtaler om trekkrettigheter. Tabellen nedenfor viser likviditetsrisikoen målt ved restløpetid til forfall på de ulike balansepostene. Den er satt opp ihht årsoppgjørsforskriftens krav og gir ikke uten videre et fullstendig bilde av bankens likviditetsrisiko. Bl.a. må det tas hensyn til: at hoveddelen av kundeinnskuddene er plassert i det korteste løpetidsintervallet, til tross for at innskuddsmassen samlet sett er en av bankens mest stabile finansieringskilder at også hovedtyngden av sertifikater og obligasjoner kan omgjøres til likvider langt raskere enn hva forfallstidspunktene på papirene tilsier at reell gjenstående løpetid på nedbetalingslån er kortere enn de formelle avdragsplanene pga ekstraordinære innbetalinger, med mer inngåtte avtaler om trekkrettigheter i andre banker Innskuddsdekningen var ved utgangen av året på 79,0 % mot 73,3 % på samme tid i fjor. Det blir fra bankens side aktivt jobbet med at innskuddsdekningen opprettholdes. Likviditetssituasjonen må derfor kunne karakteriseres som tilfredsstillende for banken. 12

14 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Pr hadde banken følgende avtalte trekkrettigheter: Type Låneadgang/ramme Herav trukket beløp Forfall på trekkramme Trekkrettigheter andre banker Fornyes årlig Trekkrettigheter andre banker Likviditetsrisiko restløpetid for hovedpostene i balansen. Inntil 1 mnd. 1 3 mnd. 3 mnd. - 1 år 1 5 år Over 5 år Uten restløpetid Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Nedskrivninger Obligasjoner og sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Øvrige eiendeler Sum eiendeler Sum Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet v/utstedelse av verdipapirer Ansvarlig lånekapital Øvrig gjeld Egenkapital Sum gjeld og egenkapital Renter av ikke balanseførte finansielle derivater Netto likviditetseksponering Renterisiko Renterisiko oppstår som følge av at de enkelte eiendels- og gjeldsposter har ulik rentebindingstid. Vegårshei Sparebank styrer renterisikoen mot et ønsket nivå gjennom rentebindingen på utlån, plasseringer og innlån, samt ved bruk av rentederivater. Videre foretas det fortløpende analyser for å avdekke bankens renterisiko. Bankens balanseposter er nærmest uten renteeksponering (normal varslingstid) med unntak av beholdningen av obligasjoner og sertifikater. Beholdningen av obligasjoner og sertifikater har en gjennomsnittlig durasjon/varighet på 0,5 år. Dette gir en rentefølsomhet ved 1 % renteendring på kr 0,3 millioner ved årets slutt. I løpet av året har det kun blitt foretatt mindre endringer i bankens obligasjonsbeholdning, noe som medfører at det heller ikke er endringer i renterisikoprofilen. Banken har egen kassebeholdning med valuta. Beholdningen pr var nok ,99, og beholdningen er bokført til virkelige kurser Finansielle derivater Formål og beskrivelse av inngåtte avtaler Banken har inngått renteswapavtaler for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning på poster innenfor balansen. Avtalene er rene sikringsforretninger. Avtalene er derivater for sikring av kundeinnskudd med avkastning basert etter utvikling i ulike markedsindekser (BMA og BMB innskudd). For sikring av disse innskuddene er det inngått egenkapitalrelaterte derivater. Derivatene gir banken opsjon på avkastning på forfallsdagen og benyttes i de tilfelle indeksutviklingen har vært positiv. Som motytelse betaler banken flytende rente frem til forfall på det underliggende verdipapir. Regnskapsmessig behandling - regnskapsprinsipper Avtaler som er inngått for å redusere bankens eksponering overfor svingninger i rente/avkastning av balanseposter, er definert som sikringsforretning. Finansielle derivater som er sikringsforretninger verdsettes etter samme prinsipper som den sikrede post. Det fremkommer således ikke noen isolerte gevinster eller tap på disse. Netto resultat av rentebytteavtalene er ført mot rentekostnader og renteinntekter. Kundeinnskudd med indeksbasert avkastning som ikke er sikret i form av opsjonsavtaler eller hvor opsjonsavtalene av ulike årsaker har blitt terminert, balanseføres til pålydende med tillegg av urealisert avkastning i de tilfelle avkastningen er positiv. 13

15 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Virkelig verdi - markedsverdi Verdievalueringen er basert på indikativ gjennomsnittspris (av kjøp og salg) og forutsetter av bytteavtalen løper fram til forfall. Vurderingen er ment for evalueringsformål for det aktuelle tidspunkt og er ikke nødvendigvis sammenfallende med den verdi kontrakten ville hatt dersom denne hadde blitt omsatt i markedet på dette tidspunkt. Nominelt beløp * Virkelig verdi ** Egenkapitalrelaterte derivater: Sikring av innskudd med variable avkastning Sum * Nominelt beløp tilsvarer det referansebeløp (hovedstol) som er avtalt i bytteavtalene og som er grunnlag for beregning av renter. ** Virkelig verdi på derivatene tilsvarer det beløpet man ville motta/betale hvis derivatene ble videresolgt til markedsverdi pr (Eventuell negativ markedsverdi er markert med minus foran beløpet) Note 4 Utlån og tap på utlån Utlån og garantier er bokført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, herunder ny utlånsforskrift fastsatt 21. desember 2004 med ikrafttredelse 1. januar Utlån til kunder er pr vurdert til amortisert kost. Med amortisert kost menes historisk kost justert for mottatte avdrag samt nedskrivninger for tap. Etableringsgebyrer som belastes kunden ved låneopptak, inntektsføres direkte. Alle engasjementer blir fulgt opp ved månedlig gjennomgang av restanse-, overtrekkslister og nedenfor nevnte risikoklassifiseringssystem. Misligholdte og tapsutsatte lån: Et engasjement anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalte terminer på utlån innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt eller innskuddskonti ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten eller kontoen ble overtrukket. Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdte, men hvor kundenes økonomiske stilling innebærer sannsynlighet for tap på et senere tidspunkt. Bokføring av renter: Når det er foretatt nedskrivning på et engasjement skal det vurderes om renter utgjør deler av den forventede kontantstrømmen. I de tilfeller der det ventes at kunden helt eller delvis ikke vil betale renter, vil inntektsføringen bli stoppet, og beregnede renter vil bli ført som opptjente ikke mottatte inntekter i balansen. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, stadfestet gjeldsnemnd, tvangspant som ikke har ført fram, rettskraftig dom eller inngått avtale. Der de vurderte sikkerheter åpenbart ikke dekker engasjementet, blir det alltid vurdert nedskrivning ved mislighold. I slike tilfeller blir nedskrivningen alltid foretatt når mislighold har lengre varighet enn 90 dager. Når det gjelder vurdering av sikkerheter på panteobjekter ved individuelle nedskrivninger, verdsettes disse til antatt virkelig verdi på antatt tidspunkt for realisasjon eller egen overtagelse av sikkerheter. Nedskrivning på enkelte lån og grupper av lån foretas i de tilfeller det foreligger objektive bevis for verdifall. Verdifallet må være et resultat av en eller flere hendelser inntruffet etter første gangs bokføring. Nedskrivningen beregnes som differansen mellom utlånets bokførte verdi og nåverdien av estimerte framtidige kontantstrømmer, neddiskontert med utlånets opprinnelige effektive rentesats. Dersom banken har bevilget flere lån til en og samme kunde, vil en engasjementsvurdering være å betrakte som en individuell vurdering. Vurdering av om det foreligger objektive bevis for verdifall skal foretas enkeltvis av alle utlån som anses som vesentlige. Utlån som er vurdert individuelt for nedskrivning og hvor nedskrivning er gjennomført skal ikke medtas i gruppevurdering av utlån. Banken fordeler sine utlån på PM lån til personmarkedet og BM lån til bedriftsmarkedet. Disse lånegruppene er inndelt i ulike risikoklasser i samsvar med bankens risikoklassifiseringssystem, som er beskrevet nærmere nedenfor. Med utgangspunkt i risikoklassene innenfor PM og BM samt tilhørende relevant statistisk materiale er gruppevise nedskrivninger beregnet. Overtatte eiendeler som overtas i forbindelse med inndrivelse av engasjementer og som er ment for rask realisasjon, bokføres i balansen som omløpsmidler. Eiendelene vurderes til antatt realisasjonsverdi på overtakelsestidspunktet. Eventuelle tap/gevinster ved avhendelse eller revurdering av verdi på slike eiendeler føres som tap/reduksjon i tap på utlån. 14

16 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Tabell over risikofordelt utlånsportefølje pr Bankens risikoklassifiseringssystem deler inn klasser fra A til E. Karakterene forteller kundens kvalitet, hvor A er best og E er dårligste karakter. Risikomatrise: Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Individuelle Nedskrivninger Risiko E 0,9 % 1,2 % 4,6 % 3,1 % 1,6 % 0,9 % 2,7 % 3,0 % Risiko D 7,6 % 2,0 % 17,1 % 1,2 % 12,2 % 3,1 % 31,5 % Risiko C 25,1 % 12,7 % 25,6 % 34,5 % 34,1 % 16,5 % 52,7 % 97,0 % Risiko B 38,1 % 33,0 % 22,6 % 14,8 % 30,5 % 20,7 % 13,1 % Risiko A 27,8 % 49,7 % 28,0 % 36,1 % 21,4 % 58,3 % Ikke klassifisert 0,5 % 1,4 % 2,1 % 10,3 % 0,2 % 0,6 % Sum % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Beløp i kr Ved utgangen av regnskapsåret 2008 har vi risikoklassifisert ca. 99,5 % av bankens utlånsportefølje. Det er en forskyvning fra risikoklasse A til B og C. Dette har en sammenheng med bedre risikoklassifisering av næringsengasjementer, samt at ved overgang til Terra Boligkreditt vil risikoprofilen svekkes noe. Selv om det er noen forskyvninger mellom de forskjellige risikoklassene anses ikke dette av stor betydning for bankens totale kredittrisiko. Kundeengasjementene er risikoklassifisert etter en fordeling med 50 % økonomi og 50 % sikkerhet. Økonomi består av årsinntekt for privatkunder og årsregnskap for næringskunder. Hvert næringsengasjement graderes etter disse to kriteriene med hver sin bokstavkode. Ved totalvurderingen av utlån- og kredittporteføljen trekkes disse bokstavgraderingene opp til en overordnet klassifisering. Den overordnede klassifiseringen består av utlån og kreditter med hhv risikoklasse A, B, C, D og E. Banken vektlegger risiko ved prising av engasjementer. Normalt vil det derfor være en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. De lån som har lavest rente har også tilsvarende lav risiko. Overvåking av kredittrisiko og oppfølging av tapsutsatte engasjementer tillegges stor vekt i banken. Kredittrisiko overvåkes bl.a. gjennom misligholdsrapportering, restanserapportering og risikoklassifisering. Ettersom bankens system for risikoklassifisering er relativt nytt, foreligger det ingen fullgod historikk for å predikere gjennomsnittlig forventet tapsnivå for hver risikogruppe. Basert på erfaringstall og den sammensetning banken har i næringslivsporteføljen, antas forventet gjennomsnittlig årlig tap å utgjøre mindre enn 0,30 % for perioden Størstedelen av tapene vil forventes å komme i høy og middels risikoklasse. Tapsnivået i person- og næringslivsmarkedet har generelt vært lavt i flere år, og man forventer noe høyere tap på bakgrunn av forventninger om et høyere rentenivå. I tillegg har høy utlånsvekst de senere årene bidratt til høyere tapsrisiko, da erfaringer i bransjen viser at sterk utlånsvekst fører til økt tap de påfølgende år. Banken fører en forholdsvis konservativ linje med hensyn til sikkerhetskrav knyttet til utlån. Risikoen for tap på utlån kan bl.a. avhjelpes hvis banken utfører et godt håndverk ved kredittvurderingen, aktiv bruk av risikoklassifiseringssystem, oppfølging av hvert enkelt problemengasjement og gode inkassorutiner. Antatte forventede tap i personmarkedet antas å være marginale i forhold til renteinntekter. Dette vil også gjelde for næringslivsengasjementer i risikogruppene A, B og C, mens tap i risikogruppene D og E forventes å være betydelig mindre enn gruppens renteinntekter. Engasjementenes rente og avdragsbetingelser Bankens rente- og avdragsbetingelser reflekterer i store trekk de avgitte sikkerheter og den økonomi som foreligger på det enkelte engasjement. Banken har standardisert sine betingelser i en prisliste som er tilgjengelig for våre kunder. Utgangspunktet er at et lån med en lavere risiko prises lavere enn et lån med en høyere risiko. Derfor vil lån med pant i bolig innenfor 60 % av verdien prises lavere enn lån med dårligere sikkerhet. Tabell over utlån og garantier fordelt etter sektor Utlån Garantier Sektor Offentlig sektor Næringsdrivende Personmarkedet Sum

17 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Geografisk fordeling Ingen del av bankens utlån eller garantier for 2008 eller 2007 anses ytet til spesielle geografiske risikoutsatte områder. Det vises til bankens oversikt over utlån og garantier fordelt på geografiske områder. Tabell over utlån og garantier fordelt etter geografisk område Utlån Garantier Geografisk område Vegårshei Tvedestrand Resten av Aust-Agder Øvrig Sum Diverse fordeling på viktige næringer Brutto utlån Garantier Trekkfasiliteter Misligholdte engasjement Tapsutsatte engasjement Individuelle nedskrivninger Personkunder Offentlig forvaltning Viktige næringer: Primærnæringer Industri Bygg, anlegg Handel, hotell og rest Transport/kommun Eiendomsdrift, fin.tj.ytelse Div næringer Totalt Oversikt over øvrige tapsutsatte garantier Øvrige tapsutsatte garantier Brutto tapsutsatte garantier individuelle nedskrivninger =Netto tapsutsatte garantier Banken har ikke misligholdte garantier. Oversikt over totale misligholdte og øvrige tapsutsatte utlån Misligholdte lån: Brutto misligholdte lån individuelle nedskrivninger =Netto misligholdte lån Øvrige tapsutsatte lån: Brutto tapsutsatte lån individuelle nedskrivninger =Netto tapsutsatte lån Av de misligholdte låna utgjør 6,2 millioner lån der man venter på oppgjør fra hussalg. Disse engasjementene blir da friskmeldte. Ytterligere 1,8 millioner er refinansiert i annen finansieringsinstitusjon etter årets utløp. 16

18 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Oversikt over individuelle nedskrivninger Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Garantier Totalt Individuelle nedskrivninger pr Periodens konstaterte tap, hvor tidligere er foretatt individuelle nedskrivninger Økte individuelle nedskrivninger i perioden Nye individuelle nedskrivninger i perioden Tilbakeføring av individuelle nedskrivninger i perioden = Individuelle nedskrivninger Oversikt over gruppevise nedskrivninger Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner Utlån til og fordringer på kunder Garantier Totalt Gruppevise nedskrivninger pr Periodens endring i gruppevise nedskrivninger = Gruppevise nedskrivninger pr Oversikt over kostnadsførte tap på utlån, garantier og kredittap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer Kostnadført på utlån Kostnadsført på garantier Kostnadsført på sertifikater, andre rentebærende verdipapirer Periodens endring i individuelle nedskrivninger Periodens endring i gruppevise nedskrivninger periodens konstaterte tap som tidligere er avsatt som ind. Nedskriving periodens konstaterte tap som tidl ikke er avsatt som ind. Nedskriving periodens inngang på tidligere perioders kostnadsført tap = Periodens tapskostnad (inntekt) Note 5 Gjeld Gjeld er bokført til opptakskurs. Renter blir løpende kostnadsført i regnskapet. Gjeld til kredittinstitusjoner: Særlige vilkår Gj.snitt rentesats: Lån/innskudd fra kredittinst. u/avtalt løpetid ,05 % Lån/innskudd fra kredittinst. m/avtalt løpetid ,41 % Det er fra tidligere år tatt opp lån fra Kredittforeningen for Sparebanker på henholdsvis kr 10 mill. den med løpetid på 3 år, kr 20 mill. den med løpetid på 5 år og kr 10 mill. den med løpetid 3 år. Banken tok også opp et lån i DnBNOR på kr 20 mill. den med 3 års løpetid. I 2008 ble det tatt opp et lån i Kredittforningen for Sparebanker den på kr 15 mill. med løpetid 2 år, og et lån i Bank2 på kr 20 mill. med 3 måneders løpetid. I tillegg tok banken opp et F-lån i Norges Bank på kr 10 mill. med løpetid 2 år. Alle disse lånene er avdragsfrie med flytende rente. Gjennomsnittlig rente er beregnet av gjennomsnittlig saldo og tid. Innskudd fra og gjeld til kunder Særlige vilkår Gj.snitt rentesats: Innskudd fra og gjeld til kunder u/avtalt tid ,64 % Innskudd fra og gjeld til kunder m/avtalt tid ,33 % Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Isin NO Opptatt år Forfall Nominell rente Gj.sn. rente Gjeld pr Obligasjonslån ,06 % 6,55 % 40 mill. Obligasjonslån ,49 % 6,60 % 40 mill. Obligasjonslån ,36 % 7,59 % 63 mill. 17

19 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 Obligasjonslånet pålydende kr 63 mill. er notert på Oslo ABM. Alle lånene har flytende rente. Over-/underkurs i forbindelse med utstedelse av obligasjoner periodiseres over obligasjonens løpetid og resultatføres som en justering av obligasjonens løpende rentekostnad. Fondsobligasjonslån (beløp i 1000 kr.) Årets Gjennomsnitts Lånebeløp rentekostnad rente Forfall Valuta Fondsobligasjonslån utstedt ,05 % Evigvarende NOK Rentebetingelser på fondsobligasjonslånet er i dag 3 mnd. NIBOR pkt. Det er en klausul i låneavtalen som tilsier at lånet kan innløses i Dersom lånet forlenges etter dette, økes rentebetingelsene til 3 mnd. NIBOR pkt. Gjennomsnittlig rente er beregnet som et gjennomsnitt for balansepostene fra til Fondsobligasjonslånet er oppført i balansen til pålydende verdi fratrukket gjenværende underkurs på balansetidspunktet. Underkurs kostnadsføres planmessig som en justering av de løpende rentekostnader frem til forfall. Direkte kostnader ved opptak kostnadsføres på opptakstidspunktet. Annen gjeld 2008 Bankremisser 278 Advisert giro 10 Betalbar skatt Skattetrekk 264 Merverdiavgift 124 Leverandørgjeld 319 Forvaltningslån ikke avregnet 139 Diverse 91 Sum annen gjeld Note 6 Obligasjoner, sertifikater og andre rentebærende verdipapirer Bankens beholdning i obligasjoner og sertifikater mv ble reklassifisert til omløpsmidler i En obligasjon beholdes som anleggsmidler. En obligasjon er omklassifisert til Holde til forfall. Banken har deponert obligasjoner i Norges Bank som sikkerhet for eventuelle låneopptak. Totalt er det deponert obligasjoner med en bokført verdi på 39,7 millioner. OMLØPSMIDLER Pålydende Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Obligasjoner utstedt av det offentlige Obligasjoner utstedt av andre Sum omløpsmidler Obligasjoner er vurdert som omløpsmidler i en portefølje til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Virkelig verdi er ligningskurs pr Alle verdipapirene er i NOK. Gjennomsnittlig effektiv rente utgjør 6,55 %, og er beregnet av gjennomsnittlig saldo i året. BEHOLDNINGSENDRINGER GJENNOM ÅRET AV OBLIGASJONER SOM ER VURDERT SOM OMLØPSMIDLER 2008 Inngående balanse Tilgang i året Avgang i året /- Reklassifiseringer Nedskrivninger i året Reversering av tidligere års nedskrivninger Utgående balanse

20 NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET 2008 ANLEGGSMIDLER Virkelig verdi er siste kjente verdi. Pålydende Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Sparebanken Vest 07/ Sum anleggsmidler Da obligasjonen er en langsiktig investering hvor avkastningen er knyttet til en aksjeindeks, er obligasjonen regnskapsmessig vurdert som en anleggsportefølje sammen med bankens anleggsportefølje av aksjer. Dette medfører at verdipapiret ikke nedskrives med mindre virkelig verdi på hele porteføljen er lavere enn total anskaffelseskost. HOLDE TIL FORFALL Virkelig verdi er siste kjente verdi før årsavslutningen Pålydende Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Umoe ASA 06/ Sum holde til forfall Note 7 Ansvarlig lånekapital i andre foretak Ansvarlig lånekapital i Kredittforeningen for Sparebanker Samlet ansvarlig lånekapital Note 8 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning ØVRIGE OMLØPSMIDLER Antall aksjer/andeler i vårt eie Eierandel i % Anskaffelseskost Virkelig verdi Bokført verdi Andeler i fond: Terra Bankinnskudd *) Terra Sparebank *) German Property *) Sum verdipapirfond Aksjer: Terra Eiendomsinvest *) Sameieinvest AS 5 *) Delling Group *) Sum aksjer Sum øvrige omløpsmidler *) Ubetydelige eierandeler. Bankens beholdning av fond og børsnoterte aksjer er klassifisert som øvrige omløpsmidler, og vurdert som en portefølje til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Ved fastsettelse av virkelig verdi er børskurs pr lagt til grunn. Bankens andeler i Terra Sparebank er pantsatt i Norges Bank. Dette betyr at banken har en samlet deponering av obligasjoner og verdipapirfond i Norges Bank til en bokført verdi på 53,0 millioner. ANLEGGSMIDLER Antall aksjer/andeler i vårt eie Eierandel i % Anskaffelseskost Virkelig verdi **) Bokført verdi Terra-Gruppen A/S *) Spama A/S 50 *) Aust-Agder Næringsselskap 10 *) Nordito A/S *) Vaaje Industribygg A/S , Agder Spar A/S , Norgesinvestor Opportunities, A-aksjer 320 *) Norgesinvestor Opportunities, B-aksjer *) Sameieinvest KS *) Sum anleggsmidler Sum aksjer, grunnfondsbevis og fond