1 Vi selger vår framtid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 Vi selger vår framtid"

Transkript

1 13 1 Vi selger vår framtid Fra tid til annen går jeg tilbake og leser om tidligere sivilisasjoner som forfalt og brøt sammen, for å prøve å forstå hvorfor det gikk som det gikk. I de fleste tilfeller er forklaringen sviktende tilgang på mat. Når det gjelder sumererne, førte økende saltinnhold i jorda, på grunn av svakheter ved vanningsmetodene deres, til at hvete og byggavlingene skrumpet inn, og til sist brøt selve sivilisasjonen sammen. Når det gjelder mayafolket, er den sannsynlige forklaringen at jorderosjonen økte gjennom flere intense tørkeår, og at hele deres matforsyning og sivilisasjon dermed ble undergravd. Også for andre tidlige sivilisasjoner som har gått under, er forklaringen ofte jorderosjon og sviktende avlinger. 1 Står vår sivilisasjon overfor en lignende skjebne? Inntil nylig virket det svært lite sannsynlig. Jeg har selv avvist tanken om at matmangel kunne føre til sammenbrudd i vår globale sivilisasjon i det 21. århundret. Men vi mislykkes i å snu miljøtrendene som ødelegger verdens matforsyning. Det tvinger meg til å konkludere med at hvis vi fortsetter som før, er et sammenbrudd ikke bare mulig, men også sannsynlig. 2 Den rekordhøye økningen i kornprisene i de siste få årene viser alvoret i situasjonen. Fra sommeren 2006 til sommeren 2008 ble prisene på hvete, ris, mais og soyabønner omtrent tredoblet, og var de høyeste noensinne. Det var ikke før den globale økonomiske krisen oppsto i 2008 at kornprisene gikk noe ned igjen. Men også da var de langt høyere enn tidligere. 3 Verden har opplevd store svingninger i kornprisene i etterkrigstida, men aldri noe som ligner disse. De tidligere prisøkningene fant sted på grunn av spesielle hendelser. Uteblitt monsunregn i India, alvorlig tørke

2 14 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 i Sovjetunionen eller en hetebølge i Midtvesten i USA kunne føre til at kornet visnet bort. Prisøkningene var midlertidige, og prisene stabiliserte seg vanligvis igjen etter neste kornhøst. Den rekordhøye stigningen i kornprisene i årene er annerledes. Den skjer på grunn av trender. Det innebærer at hvis vi skal finne en vei ut av denne matkrisen, må vi makte å snu de trendene som har forårsaket den, det vil si jorderosjon, synkende grunnvannsnivå og økende karbonutslipp. De økte matprisene gjør at sulten sprer seg. Ett av FNs tusenårsmål er å redusere omfanget av sult og feilernæring. Midt i 1990-årene hadde antallet underernærte mennesker gått noe ned, til 825 millioner. Men så økte tallet igjen og nådde 915 millioner ved utgangen av I 2009 økte det til over en milliard. Hvis vi skal fortsette som før, med vekst i folketallet, mer bruk av korn til drivstoff for biler, mindre tilgang på vann til jordbruksvanning og andre trender av samme alvorlige karakter, vil antallet underernærte mennesker stige til 1,2 millioner eller flere innen Stigende matpriser og økende antall underernærte er blant de tidlige tegnene på en strammere global matsituasjon. I ei tid når framgang nærmest blir sett på som en naturlov, er dette nylige tilbakeslaget et forstyrrende trekk. Mer og mer synes maten å være det svake leddet i vår sivilisasjon, på samme måte som den var det for de tidlige sivilisasjonene som arkeologene studerer. Maten, det svake leddet Verden har som mål at alle mennesker skal få nok mat, men bøndene står overfor mange og store utfordringer. Når det gjelder etterspørselen etter mat, er de tre viktigste utfordringene befolkningsvekst, økende forbruk av dyreproteiner fra kornbasert matproduksjon, og i de siste årene også en omfattende bruk av mais til drivstoff for biler. Når det gjelder tilgangen på mat, gjør de mange miljø og ressursproblemene det stadig vanskeligere å øke matproduksjonen raskt nok. Blant disse problemene finner vi jorderosjon, tapping av grunnvann, hetebølger som ødelegger avlinger, smeltende isdekker og stigende havnivå, og smelting av isbreer som gir vann til store elver og vanningssystemer. I tillegg kommer tre ressursspørsmål som reduserer tilgangen på mat, at matjord blir tatt i bruk til andre formål, at byer

3 Vi selger vår framtid 15 legger beslag på vann som tidligere har vært brukt til jordbruksvanning, og at tilgangen på olje snart vil bli mindre. Den første trenden vi må ta hensyn til, er altså befolkningsveksten. Hvert år blir det 79 millioner flere mennesker ved matbordet. Og dessverre kommer det store flertallet av disse i land som mister mye matjord, og der grunnvannet synker og brønner går tomme. Hvis vi ikke klarer å bremse befolkningsveksten, tyder mye på at vi heller ikke klarer å utrydde sulten. 5 Samtidig med at folketallet øker raskt, er det ca. tre milliarder mennesker som prøver å komme seg oppover i næringskjeden på den måten at de spiser mer kornbaserte husdyrprodukter. Øverst på lista over land som benytter mat høyt oppe i næringskjeden, står USA og Canada, der innbyggerne i gjennomsnitt forbruker 800 kilo korn i året, det meste indirekte i form av storfekjøtt, svinekjøtt, kylling, melk og egg. Nær bunnen av denne rankingen befinner India seg. Innbyggerne der bruker mindre enn 200 kilo korn hver. De spiser nesten alt sammen direkte; svært lite blir omdannet til animalske proteiner. 6 I tillegg kommer det at eierne av verdens 910 millioner personbiler ønsker å opprettholde sin mobilitet, og de fleste av dem synes ikke å bekymre seg mye over om drivstoffet til bilene kommer fra en oljekilde eller fra en maisåker. Etter orkanen Katrina i 2005 steg bensinprisen i USA til 0,8 dollar (4 kroner) literen, og det førte til en investeringsorgie i etanoldestillerier. Mens årlig vekst i verdens kornforbruk før lå på omtrent 20 millioner tonn, økte veksten til mer enn 40 millioner tonn både i 2007 og i 2008, og konkurransen mellom korn til biler og korn til mennesker hardnet til. Jorderosjon reduserer den naturlige produktiviteten til ca. 30 prosent av verdens kornjord. I enkelte land, som Lesotho og Mongolia, er kornavlingene blitt halvert eller redusert enda mer i de siste tre tiårene. For femti år siden satset Sovjetunionen på et enormt korndyrkingsprosjekt, Ubrukt jord, i Kasakhstan. Etter 1980 har de måttet gi avkall på 40 prosent av åkerarealet igjen. Veldige sandstormer i Afrika sør for Sahara, Nord- Kina, det vestlige Mongolia og Sentral-Asia minner oss om at tapet av matjord ikke bare fortsetter, men øker. 8 Mens matjord gikk tapt allerede fra historiens første hvete og byggåkrer, er synkende grunnvannsnivåer et forholdsvis nytt fenomen,

4 16 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 rett og slett fordi det først er i løpet av de siste tiårene pumpekapasiteten er blitt så stor at grunnvannsbassenger blir tømt. Nå synker grunnvannet i land med til sammen halvparten av verdens innbyggere. Når overuttaket av vann fra grunnvannsforekomster fortsetter, går brønner og borehull etter hvert tomme. Saudi-Arabia har kunngjort at fordi deres største akvifer (d.e. grunnvannslomme, bergart eller sediment som kan gi fra seg betydelige vannmengder, overs. anm.), som er fossil og altså ikke-fornybar, er i ferd med å tømmes, vil de måtte legge ned sin hveteproduksjon for godt i En undersøkelse fra Verdensbanken viser at 175 millioner mennesker i India får sin mat takket være overuttak av grunnvann. I Kina gjelder dette 130 millioner. 9 Matsikkerheten er også truet av klimaendringer. Høye temperaturer reduserer jordbruksavlingene. For hver grad temperaturen stiger over det normale i vekstsesongen, kan bøndene regne med at avlingene av hvete, ris og mais minker med 10 prosent. Siden 1970 har klodens gjennomsnittstemperatur økt med 0,6 grad. Det internasjonale klimapanelet IPCC spår at temperaturen vil stige med opptil 6 grader i løpet av dette århundret. 10 Etter hvert som temperaturen stiger, smelter isbreer verden over. Ingen steder er dette mer bekymringsfullt enn i Asia. Issmelting fra breer i Himalaya og på Tibet-platået gir vann til de store elvene i India og Kina, og dermed til jordbruksvanning fra disse elvene i den tørre årstida. I Asia er både hvete og rismarkene avhengige av dette vannet. Kina er verdens største hveteprodusent, India nest størst (USA kommer på tredjeplass). Kina og India er også verdens største risprodusenter. Nedgang i hvete og risavlingene i de folkerike landene Kina og India vil påvirke matprisene verden over. At isbreene som de to landene er avhengige av, smelter, utgjør trolig den største trusselen mot matsikkerhet menneskeheten noensinne har stått overfor. 11 Ifølge den nyeste informasjonen om akselererende smelting av isen på Grønland og i Vest-Antarktis vil issmelting, sammen med at havene utvider seg når de blir varmere, føre til at havnivået stiger med opptil to meter i løpet av dette århundret. Alle elvedeltaene i Asia der det dyrkes ris, er truet av dette. Selv én meter høyere havnivå vil ødelegge risavlingene i Mekong-deltaet, der mer enn halvparten av risen i Vietnam, verdens nest største riseksportør, dyrkes. Et kart fra Verdensbanken viser at en

5 Vi selger vår framtid 17 stigning av havnivået på én meter vil føre til at halvparten av rismarkene i Bangladesh, der 160 millioner mennesker bor, kommer under vann. Framtida for hundretalls millioner mennesker som er avhengige av risavlingene i elvedeltaer og lavlandsområder i Asia, er således nøye forbundet med hvordan det går med de store ismassivene. 12 Etter hvert som presset på landbaserte matkilder økte etter andre verdenskrig, vendte verden seg mot havområder for å skaffe seg animalske proteiner. Fra 1950 til 1996 økte verdens fiskefangster fra 19 millioner tonn til 94 millioner. Men da stoppet veksten opp. Havets grenser ble nådd før landjordas grenser. Etter 1996 har veksten i verdens forsyning av sjømat så å si utelukkende kommet fra oppdrett. Den raskt økende etterspørselen etter fôr til oppdrettsfisken, i første rekke i form av korn og soyabønner, fører til enda større press på verdens jord og vannressurser. 13 Ørkener vokser på grunn av overbeiting, overpløying og avskoging og trenger unna åkerland i Sahara-landene i Afrika, i Midtøsten, i Sentral- Asia og i Kina. Voksende ørkener i det nordlige og vestlige Kina har ført til at landsbyer med jordbruksland i omegnen helt eller delvis er blitt forlatt. I Afrika vandrer Sahara sørover og sluker åkerland i Nigeria. I nord invaderer ørkenen hveteåkre i Algerie og Marokko. 14 Bønder mister matjord og vann til andre formål. Det skjer i stort omfang i Kina, India og USA. Trolig er omfanget størst i Kina, der det foregår en rask utbygging av industri og boligområder, og av veier, motorveier og parkeringsplasser for en stadig større bilpark. I USA legger utbygging av forsteder beslag på store arealer med jordbruksjord. Når det i mange land ikke finnes nye vannkilder, kan byenes tørst bare tilfredsstilles ved at man tar vann som bøndene bruker til jordbruksvanning. Tusentalls bønder i California har kommet til at de tjener på å selge vannet de tidligere brukte til jordbruk, til byene Los Angeles og San Diego, og la åkrene ligge brakk. I India selger landsbyer brønnvannet sitt til storbyer i nærheten. Også Kinas bønder mister vann til landets raskt voksende byer. 15 Bak dette ligger også sannsynligheten for at oljeforbruket vil falle, enten fordi produksjonen minker, eller på grunn av tiltak for å redusere CO 2 -utslippene eller kanskje en kombinasjon av de to faktorene. Tredoblingen av verdens kornavlinger i løpet av det siste halve århundret

6 18 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 er nært knyttet til forbruk av olje. I dag spiller oljen en viktig rolle i jordbruket når det gjelder jordbearbeiding, vanning og høsting. Så snart produksjonen av olje går ned, vil land begynne å konkurrere om de minkende tilgangene i håp om å holde egen matproduksjon på et høyt nivå. Mens det var nok olje og oljen var billig, var det relativt enkelt å øke verdens matproduksjon. Det blir mye vanskeligere når oljeprisen stiger og produksjonen blir lavere. 16 Til tross for det store behovet for ny teknologi som kan øke matproduksjonen, blir tilgangen på ny landbruksteknologi mindre og mindre. I land med moderne landbruk benytter bøndene så å si all tilgjengelig teknologi for at jorda skal bli mest mulig produktiv. Og landbruksforskerne finner ikke lenger mange nye måter å øke avlingene på. I Japan, som var tidligst ute med en varig økning i kornavlingene per hektar, øker ikke risavlingene lenger. Det har de så å si heller ikke gjort i de siste 14 årene. Også i Kina er den raske økningen i risavlingene nå historie. I Frankrike og Egypt, som har blant verdens høyeste hveteavlinger, har avlingene stått på stedet hvil i omtrent et tiår. For verden som helhet økte kornavlingene per arealenhet med 2,1 prosent i året fra 1950 til 1990 og med 1,3 prosent i året fra 1990 til Enkelte kommentatorer peker på genmodifiserte planter som veien ut av denne knipa. Dessverre har ikke genmodifiserte kornsorter ført til vesentlig økte avlinger. Det er heller ikke sannsynlig at det kommer til å skje. Forskere som benytter konvensjonelle metoder for å forbedre plantene, har allerede utnyttet det meste av det genetiske potensialet for økende avlinger. 18 Bak dette ligger det faktum at etter hvert som plantene nærmer seg de innebygde grensene for effektivitet som fotosyntesen setter, blir det stadig vanskeligere å forbedre dem. Disse grensene utgjør taket for klodens biologiske produktivitet, og er det som til sjuende og sist avgjør hvor mange mennesker det er plass til på kloden. 19 Etter hvert som verdens bønder forsøker å få større avlinger, kommer de stadig oftere i den situasjon at utviklingstrekk som påvirker produksjonen negativt, overskygger framskrittene i teknologi. Spørsmålet nå er om miljøskadene i verdens landbruk før eller seinere totalt kommer til å overskygge framskrittene ved bruk av mer avansert teknologi, slik det allerede har skjedd i Saudi-Arabia og Jemen, der vannmangelen fører

7 Vi selger vår framtid 19 til minkende kornavlinger, og i Lesotho og Mongolia, der jorderosjon reduserer avlingene. 20 Spørsmålet på kort sikt er ikke om verdens kornavlinger vil fortsette å vokse, men om de vil vokse raskt nok til å holde tritt med den stadig økende etterspørselen. Å fortsette som før er ikke lenger et realistisk valg. Hvis ikke ledende land i fellesskap mobiliserer for å stabilisere befolkningen, klimaet og grunnvannet, stoppe erosjon, hindre nedbygging av matjord og begrense bruken av korn til drivstoff for biler, vil matsikkerheten bli mer og mer svekket. Politikk for matmangel Nå når verdens matsikkerhet svekkes, vokser en farlig geopolitikk fram, der enkelte land forsterker negative trender ut fra snevre egeninteresser. Det begynte høsten 2007, da hveteeksporterende land som Russland og Argentina begrenset eller forbød eksport i et forsøk på å bekjempe prisstigningen på mat i eget land. Av samme grunn forbød Vietnam eksport av ris i flere måneder. Også flere andre mindre eksportører vedtok forbud mot eller restriksjoner på eksport. Tiltakene beroliget innbyggere i eksportlandene, men de skapte panikk i mange land som importerer korn. 21 På det tidspunktet, da prisene på korn og soyabønner var blitt tredoblet, innså myndighetene i land som importerte korn, brått at de ikke lenger kunne ha tillit til markedet. Derfor prøvde noen land å inngå langsiktige, bilaterale handelsavtaler som kunne sikre dem framtidig tilgang på korn. Filippinene, som er blant de største risimportørene, forhandlet fram en treårig avtale med Vietnam som garanterte dem 1,5 millioner tonn ris hvert år. En delegasjon fra Jemen, som nå importerer mesteparten av sin hvete, dro til Australia for å forhandle fram en langsiktig avtale om hveteimport. Egypt har inngått en langsiktig avtale med Russland om å importere mer enn 3 millioner tonn hvete i året. Andre importland har prøvd å forhandle fram lignende avtaler. Men i dette selgernes marked var det få som lyktes. 22 Problemene med å få til langsiktige handelsavtaler førte til en helt ny type reaksjoner blant mer velstående, matimporterende land. De prøvde å kjøpe eller inngå langsiktige leieavtaler for store jordbruksarealer i andre

8 20 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 land. Etter hvert som tilgangen på mat minker, er vi vitne til et regelrett kappløp om jord på tvers av nasjonale grenser. Libya, som importerer 90 prosent av sitt korn og er svært bekymret for framtidig kornimport, var blant de første. Etter mer enn et års forhandlinger lyktes de i å inngå en avtale om å bruke hektar jord i Ukraina for å dyrke hvete for egen befolkning. Denne jordervervelsen er representativ for de mange som nå har bidratt til å skrive et nytt kapittel i den globale politikken som dreier seg om mat. 23 Det som overrasker, er hvor mange avtaler om jordervervelse som er blitt eller er i ferd med å bli forhandlet fram. International Food Policy Research Institute (IFPRI) har utarbeidet ei liste med nesten 50 avtaler, i hovedsak basert på gjennomgang av rapporter i aviser. I og med at det ikke finnes noen offisiell registrering av disse transaksjonene, er det ingen som kan si sikkert hvor mange avtaler som er inngått. Men det vi kan si, er at denne massive ervervelsen av jord for å dyrke mat i andre land er et av de største geopolitiske eksperimentene som noen gang er blitt gjennomført. 24 Myndighetenes rolle i jordervervelsen varierer. I noen tilfeller er det statseide selskaper som skaffer seg kontroll over jorda. I andre tilfeller er kjøperne private selskaper, mens myndighetene i investeringslandene bruker sine diplomatiske ressurser for å få forhandlet fram avtaler i favør av investorene. De fleste land som kjøper jord, er land som har brukt opp egne jordog vannressurser. Blant dem er Saudi-Arabia, Sør-Korea, Kina, Kuwait, Libya, India, Egypt, Jordan, De forente arabiske emirater og Qatar. Saudi-Arabia er i ferd med å kjøpe eller leie jord i minst elleve land, blant dem Etiopia, Tyrkia, Sudan, Kasakhstan, Filippinene, Vietnam og Brasil. 25 Land som selger eller leier bort jord, er oftest land med små inntekter, og ofte land der kronisk sult og feilernæring er utbredt. Noen av dem er avhengige av Verdens matvareprogram (WFP) for å skaffe seg mat. Financial Times skrev i mars 2009 at saudierne feiret ankomsten av den første skipslasten med ris fra jord de hadde ervervet i Etiopia, et land der Verdens matvareprogram nå arbeider for å skaffe mat til 4,6 millioner innbyggere. Også i Sudan har saudierne og flere andre kornimporterende land skaffet seg store landområder ironisk nok det landet der Verdens matvareprogram legger ned mest arbeid for å bekjempe sult. 26

9 Vi selger vår framtid 21 Indonesia har akseptert å gi saudiske investorer tilgang til 2 millioner hektar jord, i hovedsak for å dyrke ris. Den saudiske Binladin-gruppa forhandlet samtidig om å ta i bruk hektar jord til risproduksjon i Papua-provinsen i Indonesia, men dette ser ut til å ha blitt utsatt på grunn av problemer med finansieringen. 27 Størst omfang har de kinesiske investeringene. Det kinesiske selskapet ZTE International har skaffet seg adgang til 2,8 millioner hektar i Den demokratiske republikken Kongo. Her vil de produsere palmeolje, som kan brukes enten til matlaging eller til biodiesel. Vi ser at konkurransen mellom mat og drivstoff også gjelder jordervervelsene. Dette kan sammenlignes med de 1,9 millioner hektar som Kongos 66 millioner innbyggere bruker for å produsere mais, som er deres basismatvare. På samme måte som Etiopia og Sudan er Kongo avhengig av hjelp fra Verdens matvareprogram. Kina forhandler også om 2 millioner hektar i Zambia, der de ønsker å produsere jatropha, en flerårig vekst med oljeholdige frø. Kina har også ervervet jord, eller har planer om det, blant annet i Australia, Russland, Kasakhstan, Myanmar (Burma) og Mosambik. 28 Sør-Korea er blant verdens største kornimportører og en betydelig investor i mange land. Med inngåtte avtaler for om lag hektar i Sudan for dyrking av hvete er Sør-Korea blant de ledende i dette kappløpet. Til sammenligning tilsvarer dette nesten tre fjerdedeler av de hektarene Sør-Korea nå bruker i eget land for å produsere ris, som er deres basismatvare. Koreanerne er også interessert i Russlands østlige områder, der de planlegger å dyrke mais og soyabønner. 29 Til nå har det vært fokusert lite på at erverv av jord også er erverv av vann. Uansett om jorda får væte fra regnvann eller ved hjelp av irrigasjon, så legger den beslag på vannressurser i vertslandet. Jorderverv i Sudan, der man baserer seg på vann fra Nilen, som allerede blir utnyttet maksimalt, kan rett og slett innebære at Egypt får mindre vann fra elva og blir enda mer avhengig av importert korn. 30 Disse bilaterale kjøps og leieavtalene reiser mange spørsmål. Mens forhandlingene pågår, er det vanligvis umulig å få innsikt i forhandlinger og avtaleutkast. Det vanlige er at et fåtall høytstående embetsfolk er involvert, og at vilkårene blir holdt hemmelige. Mange av dem som berøres, for eksempel bøndene i området, sitter ikke ved forhandlingsbordet. De hører ikke en gang om avtalene før de er inngått. Og fordi det vanligvis

10 22 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 ikke finnes ledig, produktiv jord i landene der jord blir kjøpt eller leid, innebærer avtalene at mange lokale bønder rett og slett blir tvangsflyttet. Jorda deres kan bli konfiskert, eller den kan bli kjøpt fra dem til en pris som de ikke har noen innvirkning på. Dette er med på å forklare hvorfor folk flest i vertslandene vanligvis er fiendtlig innstilt til ordningen. For eksempel inngikk Kina en avtale med Filippinene om å leie over en million hektar jord, og avlingene skulle skipes hjem. Da informasjon om dette lekket ut, ble reaksjonene sterke, særlig fra filippinske bønder, og myndighetene ble tvunget til å utsette avtalen. En lignende situasjon oppsto på Madagaskar, der det sørkoreanske Daewoo Logistics prøvde å få hånd om mer enn en million hektar jord, et område like stort som halve Belgia. Dette bidro til å utløse et politisk opprør som førte til regjeringsskifte, og avtalen ble kansellert. Kina har møtt sterk motstand mot sitt forsøk på å få hånd om 2 millioner hektar i Zambia. 31 Dette reiser også spørsmålet om arbeidsplasser. I hvert fall to av landene, Kina og Sør-Korea, planlegger i enkelte tilfeller å la egne jordbruksarbeidere drive jorda. Og de tenker uten tvil på å innføre stordriftslandbruk med høy grad av mekanisering. Men er det det disse landene, med høy arbeidsledighet, har behov for? 32 Vil investeringslandet være i stand til å sende kornet ut dersom matprisene stiger i vertslandet? Eller må de leie sikkerhetsstyrker for å sikre at avlingene blir fraktet hjem? Myndighetene i Pakistan, som prøver å selge eller leie ut hektar, er klar over dette problemet og tilbyr derfor en sikkerhetsstyrke på mann for å forsvare jorda og interessene til investorene. Hvem vil de forsvare investorene mot? Sultne pakistanere? Eller kanskje mot lokale bønder som opplever at jorda deres blir konfiskert gjennom det omfattende salget til investorer utenfra? 33 Et annet problem med mange av investeringene i jord er at de finner sted i land som Indonesia, Brasil og Den demokratiske republikken Kongo. I disse landene vil ny åkerjord vanligvis innebære rydding av tropisk regnskog, der enorme mengder karbon er lagret. Utfallet blir at globale karbonutslipp øker, og med det også klimatrusselen mot verdens matsikkerhet. Japanske myndigheter, IFPRI og andre har foreslått internasjonale avtaler for å regulere jorderverv, avtaler som respekterer både rettighetene til dem som bor i vertslandene og rettighetene til investorene.

11 Vi selger vår framtid 23 Verdensbanken, FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) og Den afrikanske union har tydeligvis en oppgave foran seg. 34 Voksende usikkerhet om verdens matforsyning er således et varsel om en ny global politikk bygd på at matmangel er en realitet, der konkurranse om jord og vannressurser krysser nasjonale grenser. Mange av jordervervene finner sted i land som plages av sult og har for lite jord. Det fører til at det blir enda mindre jord å produsere mat på for befolkningene som bor der. Det er stor fare for at dette vil føre til økt sult og politisk ustabilitet og enda flere sammenbrutte stater. Ikke noe land er immunt mot virkningene av knappere mattilgang på kloden, ikke en gang USA verdens kornkammer. Hvis for eksempel Kina vender seg mot verdensmarkedet for å kjøpe store mengder korn, slik landet nylig har gjort når det gjelder soyabønner, vil de uunngåelig forvente å kunne kjøpe fra USA, som dominerer korneksporten. For USAs innbyggere er ei framtid der de må konkurrere om maisen med 1,3 milliarder kinesiske forbrukere med raskt økende inntekter, et skremmende scenario. 35 I en slik situasjon vil det være fristende for USA å innføre restriksjoner på eksport, slik de gjorde det med korn og soyabønner i 1970-årene, da innenlandske matpriser steg raskt. Men er dette en mulighet overfor Kina, som allerede har mer enn 1000 milliarder dollar til gode fra USA? På de månedlige auksjonene over statsobligasjoner fra USA, som finansierer landets økende underskudd, er ofte Kina den ledende, internasjonale kjøperen. I realiteten er Kina blitt USAs banksjef. Vi kan like det eller ei, men USAs forbrukere vil bli tvunget til å dele sitt korn med kinesiske forbrukere, uansett hvor høye matprisene blir. 36 Globale pyramidespill 1 Vår vanstyrte verdensøkonomi har mange likhetspunkter med et pyramidespill. I et pyramidespill hentes penger inn fra mange investorer, og av disse innbetalingene betales det «utbytte». Det skaper illusjonen om at 1 Forfatteren bruker begrepet Ponzi-schemes, etter italienskfødte Charles Ponzi ( ). Ponzi er en av de mest kjente svindlerne og eventyrerne i USAs historie. Han dannet et firma der forretningsideen var å kjøpe svarbrevkuponger i land der disse var billige, og så veksle dem inn til høyere summer i USA. Fra nye investeringer betalte han «utbytte» til de første investorene. De trodde således at han drev svært inntektsbringende forretninger, og dermed investerte de mer. Aktiviteten var selvsagt dømt til å bryte sammen før eller seinere, når tilgangen på nye investorer tok slutt. Overs. anm.

12 24 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 investeringene gir høy avkastning etter briljante investeringsbeslutninger, mens realiteten er at de uimotståelig høye gevinstene er et resultat av at investorene «spiser» av investeringskapitalen. Et investeringsfond av dette slaget kan vare bare så lenge tilgangen på nye investeringer er tilstrekkelig til å dekke de høye «utbyttene» som blir betalt til de første investorene. Når dette ikke lenger er mulig, bryter systemet sammen, slik Bernard Madoffs 65 milliarder dollar store investeringsfond gjorde i desember Selv om analogien mellom den globale økonomien og et pyramidespill halter på noen punkter, finnes det mange urovekkende paralleller. For ikke lenger siden enn rundt 1950 fungerte verdensøkonomien i hovedsak etter evne; verden konsumerte den bærekraftige produksjonen uten å bryte ned natursystemene den var basert på. Men så fordoblet verdensøkonomien seg, først en gang, så en gang til og så en tredje gang, slik at den alt i alt ble åttedoblet. Den bærekraftige avkastningen var ikke stor nok, og vi begynte å tære på grunnkapitalen, jordas ressurser. Ei forskergruppe ledet av Mathis Wackernagel konkluderte i en rapport, utgitt i 2002 av U.S. National Academy of Sciences, med at menneskenes samlede uttak for første gang oversteg jordas fornyingskapasitet omkring år I dag overskrider de globale uttakene fra økosystemene naturens bærekraftige kapasitet med nesten 30 prosent. Dette innebærer at vi møter dagens behov ved å forbruke klodens lagerressurser, og at vi således legger opp til forfall og sammenbrudd av samme type som ved et pyramidespill. 38 I dag (sommeren 2009) er vannuttaket for stort i nesten alle de store grunnvannsbassengene på kloden. Vi bruker, i ekte pyramidespillstil, mer vann til vanning i landbruket enn det kommer nytt. Det gir oss en følelse av at vi driver godt landbruk, mens realiteten er at omtrent 400 millioner mennesker nå får sin mat ved hjelp av overuttak av vann, noe som nødvendigvis må være kortvarig. Når grunnvannsbassengene er tømt, vil denne vannbaserte tilgangen på mat ta slutt. 39 En lignende situasjon har vi når det gjelder smelting av isbreer. Når smeltingen først starter, blir vannmengdene i elvene og vanningskanalene større enn før. Men etter ei tid, når de mindre breene forsvinner og større breer skrumper inn, reduseres issmeltingen, og elvevannet minker. Vi har således to vannbaserte pyramidespill gående samtidig i landbruket. Og det finnes flere. Etter hvert som det blir flere mennesker og flere

13 Vi selger vår framtid 25 husdyr i omtrent samme takt overskrider behovet for husdyrfôr beitemarkenes bærekraftige avlinger. Resultatet blir at gras blir borte, og jorda blir liggende utbeskyttet og kan bli til ørken. Til sist vil buskapene av utmagret fe kollapse. I dette pyramidespillet blir dyreholderne tvunget til å basere seg på mathjelp utenfra, eller de må flytte til byene. I tre fjerdedeler av verdens havfiskeområder er uttaket nå like stort som eller større enn tilveksten, eller uttaket må holdes lavt etter tidligere overfiske. Hvis vi fortsetter som før, vil mange av fiskebestandene bryte sammen. Overfiske betyr, enkelt uttrykt, at vi tar fisk fra havet raskere enn den kan reproduseres. Torskefisket utenfor kysten av Newfoundland i Canada er ett eksempel på hva som kan skje. Lenge var dette et av verdens fremste fiskerier. Tidlig i 1990-årene brøt det sammen, og det vil kanskje aldri hente seg inn igjen. 40 Paul Hawken, som har skrevet boka Blessed Unrest, uttrykker det treffende: «Vi stjeler vår framtid, selger den i nåtida og kaller det brutto nasjonalprodukt. Vi kunne hatt en økonomi som var basert på å forbedre framtida, i stedet for å forverre den. Vi har valget mellom å skape verdier for framtida og å ta verdier fra framtida. Det ene valget kalles gjenoppbygging, det andre rovdrift.» 41 Det store spørsmålet er hvor lenge det vil ta før pyramidespilløkonomien bryter sammen hvis vi fortsetter med overuttak av vann, overbeiting, overpløying, overfiske og overbelastning av atmosfæren med karbondioksid. Ingen vet svaret. Vår sivilisasjon har aldri vært i en lignende situasjon før. Til forskjell fra Bernard Madoffs pyramidespill, som ble satt i verk med full kunnskap om at det til slutt ville bryte sammen, ligger det ikke slik, bevisst kunnskap om et framtidig sammenbrudd bak vår globale pyramidespilløkonomi. Den er på vei mot sammenbrudd på grunn av markedskrefter, støtteordninger som virker mot sin hensikt, og misvisende målestokker for framgang. Vi baserer oss på markedet fordi det på så mange måter er en fantastisk institusjon. Det fordeler ressurser med en effektivitet som ingen sentral planleggingsetat kan matche, og det balanserer uten vansker tilbud og etterspørsel. Og likevel har markedet noen fundamentale, kanskje fatale, svakheter. Det tar ikke hensyn til naturens grenser for bærekraft. Det favoriserer det kortsiktige framfor det langsiktige og bryr seg dermed ikke om

14 26 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 interessene til kommende generasjoner. Det innarbeider ikke i prisene de indirekte kostnadene ved å produsere varer. Resultatet er at vi ikke får de nødvendige signalene om at vi er fanget i et pyramidespill. I tillegg til at vi bruker av våre ikke-fornybare verdier, har vi også utviklet fiffige teknikker for å fjerne kostnader fra regnskapsbøkene, omtrent på samme måte som det utskjelte og konkursrammede energiselskapet Enron i Texas gjorde for noen år siden. Når vi for eksempel bruker elektrisitet fra et kullfyrt kraftverk, får vi en månedlig regning fra kraftleverandøren. Den dekker kostnadene ved å utvinne kull, transportere kullet til kraftverket, brenne det, produsere elektrisiteten og levere elektrisiteten hjem til oss. Men regningen dekker ikke kostnadene ved klimaendringer når det brukes kull. Den regningen vil komme seinere, og mottakerne vil sannsynligvis være våre barn. Mye tyder på at deres regning for vår bruk av kull vil bli større enn vår. 42 Da den tidligere sjefsøkonomen i Verdensbanken Nicholas Stern høsten 2006 la fram sin banebrytende rapport om hva klimaendringene vil koste i framtida, snakket han om markedets store nederlag. Med det mente han at markedet ikke har lyktes i å innlemme klimaendringene i kostnadene ved forbrenning av fossile brensler. Kostnadene kan måles i tusentalls milliarder dollar, sa han. Forskjellen for samfunnet mellom markedsprisene på fossile brensler og prisene dersom miljøkostnadene blir tatt med, er enorm. 43 Som økonomiske beslutningstakere er vi alle avhengige av markedet for å skaffe oss informasjon, enten vi er forbrukere, samfunnsplanleggere, politikere eller investorer. For at markedene skal fungere i det lange løp og aktører ta fornuftige beslutninger, må markedene gi oss korrekt informasjon, inkludert hva den fulle kostnaden er for de varene vi kjøper. Når markedet i dag gir oss ufullstendig informasjon, blir resultatet at vi fatter uheldige beslutninger. Et av de tydeligste eksemplene på dette dramatiske markedshavariet ser vi i USA, der bensinen sommeren 2009 kostet 0,80 dollar per liter. Men denne prisen dekker bare kostnadene ved å finne oljen, pumpe den opp til overflata, raffinere den til bensin og levere bensinen på stasjonen. Prisen inkluderer ikke kostnadene ved at klimaet forandres, heller ikke samfunnets subsidiering av oljeindustrien, for eksempel støttetiltak når oljekildene tar slutt, eller de raskt stigende militære kostnadene ved å

15 Vi selger vår framtid 27 sikre USA tilgang til olje i det politisk ustabile Midtøsten, og ikke helseomkostningene ved å pleie de som får luftveisproblemer av å puste inn forurenset luft. 44 Av en rapport fra International Center for Technology Assessment går det fram at disse omkostningene nå utgjør mer enn 3 dollar per liter bensin brukt i USA. Om denne summen hadde vært lagt til de 0,80 dollar bensinen koster per liter, måtte bilistene ha betalt nesten 4 dollar per liter ved pumpa. I realiteten er det således svært dyrt å bruke bensin, men markedet forteller oss at det er billig. Markedet gjenspeiler ikke den reelle økonomiske strukturen. 45 På samme måte er det med mat. Hvis vi betalte hele kostnaden ved å produsere maten, inkludert den reelle prisen for å produsere oljen som går med til å lage maten, framtidas kostnader ved at grunnvannsbassenger tømmes, ødeleggelsen av jord gjennom erosjon og utslippene av karbon ved dyrking av ny jord, ville maten kostet langt mer enn det vi nå betaler for den i butikken. Ikke nok med at markedet ignorerer de indirekte kostnadene, det forstår heller ikke å verdsette naturens tjenester. Dette viste seg svært så tydelig sommeren 1998, da Chang-bekkenet i Kina, der det bor nesten 400 millioner mennesker, ble hjemsøkt av noen av de verste flommene i historien. Skadene beløp seg til 30 milliarder dollar, mer enn verdien av landets årlige risavlinger. 46 Etter flere uker med oversvømmelser vedtok myndighetene i Beijing forbud mot tømmerhogst i Chang-bekkenet. De grunnga dette med at trær på rot er tre ganger så mye verdt som felte trær, eller med andre ord at det flomvernet som skogene utgjør, er langt mer verdifullt enn virket fra trærne. I realiteten utgjorde altså markedsprisen bare en tredjedel av de reelle kostnadene. 47 Markedet tar ikke hensyn til naturens tåleevne. Hvis for eksempel en fiskebestand blir utsatt for overfiske over lang tid, vil fangstene bli mindre og prisene stige. Det oppmuntrer til kjøp av flere trålere. Det uunngåelige resultatet blir rask nedgang i fangstene og til slutt at fiskebestanden bryter sammen. Vi behøver sårt et realistisk syn på forholdet mellom økonomien og miljøet. Vi behøver også, mer enn noensinne, politiske ledere som kan se det store bildet. Og siden økonomene er politikernes viktigste rådgivere,

16 28 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 behøver vi enten økonomer som kan tenke økologisk noe Nicholas Stern og Herman Daly, en pioner i økologisk økonomi, er sjeldne eksempler på eller vi behøver økologer som rådgivere for politikerne. Måten markedet oppfører seg på, ute av stand til å inkludere de indirekte kostnadene knyttet til produksjon av varer og tjenester, til å verdsette naturens egne tjenester og til å respektere grensene for bærekraft, ødelegger naturgrunnlaget. Dette er vårt eget pyramidespill. Vi når et tidspunkt der konfliktene mellom økonomien og naturen blir en politisk belastning og fører til at stater bryter sammen. Økende påkjenninger, sammenbrutte stater Etter at siste halvdel av 1900-tallet var preget av at det oppsto nye stater av tidligere kolonier, og av sammenbruddet av Sovjetunionen, er det internasjonale samfunnet i dag opptatt av stater som bryter sammen. Begrepet «failing states» («sammenbrutte stater» eller «ikke-fungerende stater») har gått inn i vår språkbruk først i løpet av det siste tiåret, men disse landene er allerede blitt viet stor oppmerksomhet i internasjonal politikk. Som det står i en artikkel i tidsskriftet Foreign Policy: «Sammenbrutte stater har gjort en bemerkelsesverdig odyssé fra periferien og rett inn i sentrum av global politikk.» 48 I tidligere tider var politiske ledere bekymret over maktkonsentrasjonen i enkelte land, som i Nazi-Tyskland, det tidligere japanske imperiet og Sovjetunionen. I dag er det ikke-fungerende stater som utgjør den største trusselen mot global orden og stabilitet. Som Foreign Policy skriver: «En gang bekymret verdens ledere seg over de som bygde opp sin makt, nå bekymrer de seg over fravær av makt.» 49 En stat bryter sammen når myndighetene i landet mister kontrollen med deler av eller hele sitt landområde og ikke lenger er i stand til å sikre innbyggernes personlige trygghet. Når myndighetene mister sin overordnede makt, begynner lov og orden å gå i oppløsning. Når myndighetene ikke lenger kan sikre grunnleggende tjenester, som undervisning, helseomsorg og matsikkerhet, mister de sin legitimitet. En regjering i en slik situasjon er ofte heller ikke i stand til å samle inn nok skatter til å kunne finansiere en effektiv myndighetsutøvelse. Samfunn kan gå opp i liminga og ikke lenger være i stand til å fatte beslutninger. Når stater bryter sammen, blir det ofte borgerkrig. Når krigførende

17 Vi selger vår framtid 29 grupper kjemper om makta, blir de også ofte en trussel mot naboland, slik folkemordet i Rwanda spredte seg til Den demokratiske republikken Kongo, der en pågående borgerkrig har ført til at mer enn 5 millioner mennesker har mistet livet siden Det store flertallet av disse dødsfallene skyldes ikke direkte krig, men sult, lungesykdommer, diaré og andre sykdommer som en følge av at millioner av mennesker er blitt fordrevet fra sine hjem. På lignende vis er det med Sudan, der krigshandlingene i Darfur raskt spredte seg til Tsjad. Som Economist skrev: «På samme måte som en alvorlig forstyrret person er en sammenbrutt stat ikke bare en fare for seg selv, men også for omgivelsene.» 50 Sammenbrutte stater utgjør mulige øvingsområder for internasjonale terrorister, som i Afghanistan, Irak og Pakistan, eller de er baser for pirater, som i Somalia. De kan være leverandører av narkotika, som Myanmar (Burma) og Afghanistan (som sto for 92 prosent av verdens forsyning av opium i 2006, mye av det omdannet til heroin). Fordi landene ikke har et helsevesen som fungerer, kan de også bli spredningsområder for smittsomme sykdommer, slik Nigeria og Pakistan er blitt når det gjelder poliomyelitt, noe som har ført til at arbeidet med å utrydde den skremmende sykdommen er blitt forsinket. 51 Blant de mest iøynefallende kriteriene på at stater ikke lenger fungerer, er at lov og orden bryter sammen, og at innbyggerne derfor mister sin personlige sikkerhet. På Haiti behersket væpnede menn gatene inntil en fredsbevarende styrke fra FN kom i Etter det har sikkerheten blitt noe bedre, men fortsatt blir innbyggere som er så heldige at de tilhører de 30 prosentene som har arbeid å gå til, kidnappet med krav om løsepenger. I Afghanistan er det de lokale krigsherrene og ikke myndighetene som har kontroll over landsbygda utenfor Kabul. Somalia, som nå eksisterer bare på kartet, blir styrt av stammehøvdinger. Hver enkelt av dem gjør krav på sin del av det som en gang var et land. I Mexico får narkotikakarteller stadig større makt, et varsel om at USA i framtida kan få en sammenbrutt stat ved sin sørgrense. 52 Ulike nasjonale og internasjonale organisasjoner setter opp oversikter over stater som er svake, er i ferd med å bryte sammen eller allerede har kollapset. Det mest systematiske arbeidet blir gjort i et samarbeid mellom Fund for Peace og tidsskriftet Foreign Policy, i en indeks som blir oppdatert årlig og publisert i juli/august-utgavene av Foreign Policy. Dette

18 30 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 uvurderlige arbeidet bygger på flere tusen informasjonskilder fra hele verden. Det gir en viktig innsikt i de endringene vår verden gjennomgår, og hvilken vei utviklingen går. 53 I denne analysen blir 60 land rangert etter «sårbarhet i forhold til voldelige, indre konflikter og samfunnsmessig forfall». Basert på tolv sosiale, økonomiske, politiske og militære kriterier havnet Somalia øverst på lista over sammenbrutte stater i 2008, fulgt av Zimbabwe, Sudan, Tsjad og Den demokratiske republikken Kongo. Tre oljeeksporterende land er blant de tjue øverste på lista: Sudan, Irak og Nigeria. Pakistan, som nå er nummer 10 på lista, er det eneste landet med atomvåpen. Nord-Korea, nummer 17 på lista, er i ferd med å utvikle atomvåpen. (Se tabell 1 1.) 54 Tabell sammenbrutte stater, 2008 Rangering Land Poeng 1 Somalia 114,7 2 Zimbabwe 114,0 3 Sudan 112,4 4 Tsjad 112,2 5 Den demokratiske republikken Kongo 108,7 6 Irak 108,6 7 Afghanistan 108,2 8 Den sentralafrikanske republikk 105,4 9 Guinea 104,6 10 Pakistan 104,1 11 Elfenbeinskysten 102,5 12 Haiti 101,8 13 Myanmar (Burma) 101,5 14 Kenya 101,4 15 Nigeria 99,8 16 Etiopia 98,9 17 Nord-Korea 98,3 18 Jemen 98,1 19 Bangladesh 98,1 20 Øst-Timor 97,2 Kilde: Se sluttnote 54.

19 Vi selger vår framtid 31 Poengene for hvert enkelt land, rangert fra 1 til 10, blir summert til en landindikator, Failed States Index. Om et land får den maksimale poengverdien, 120, betyr det at landet har mislyktes etter alle mål. I den første oversikten i Foreign Policy, basert på data fra 2004, hadde sju land 100 poeng eller mer. I 2005 økte antallet til ni. I 2008 ble 14 land tildelt over 100 poeng, altså en fordobling på fire år. Vi vet selvsagt ikke om dette er en varig trend, men både økningen i poeng for land nær toppen og fordoblingen av antallet land med poeng på 100 eller mer gir grunn til å anta at utviklingen akselererer. 55 Rangeringen i tabell 1 1 er nært knyttet til sentrale demografiske og miljømessige nøkkeltall. 17 av de 20 hardest rammede statene har svært rask befolkningsvekst, mange nær 3 prosent i året, som utgjør en tjuedobling på hundre år. I fem av disse 17 statene får kvinnene i gjennomsnitt mer enn seks barn. I alle unntatt seks av de 20 landene med flest poeng er minst 40 prosent av innbyggerne under 15 år. En så stor andel unge innbyggere blir ofte tolket som et signal om ei politisk ustabil framtid. Unge menn uten sjanse til utdanning blir lett misfornøyde, og de rekrutteres lett til opprørske grupperinger. 56 Mange av landene som har bak seg flere tiår med rask befolkningsvekst, lider av «demografisk stress». De er ikke i stand til å håndtere en reduksjon i jordarealet per kapita og knapphet på ferskt vann, eller å bygge skoler raskt nok for stadig større årskull med barn. 57 Sudan er et klassisk eksempel på et land fanget i ei demografisk felle. Landet har utviklet seg raskt nok til å redusere dødeligheten, men ikke til å redusere fertiliteten i tilsvarende tempo. Kvinnene får i gjennomsnitt fire barn, mens det er tilstrekkelig med to for å holde folketallet stabilt. Befolkningen, i dag 41 millioner, vokser med over to tusen om dagen. Under dette presset er Sudan, som så mange andre land, i ferd med å bryte sammen av de 20 landene som ligger øverst på lista over sammenbrutte stater, sitter fast i denne demografiske fella. Det er urealistisk å tro at de er i stand til å bryte ut av den på egen hånd. De har behov for hjelp utenfra ikke bare spredte hjelpeprosjekter, men systematisk støtte for å bygge opp landene igjen. Hvis ikke, vil den politiske situasjonen bare bli forverret. 59

20 32 Lester R. Brown: Plan B 4.0 Boksmia 2010 De fleste av de 20 landene er i ferd med å tape kappløpet mellom matproduksjon og befolkningsvekst. Nesten halvparten av dem er avhengige av matforsyninger fra Verdens matvareprogram. 60 Matmangel kan føre til et intenst press på myndigheter. I mange land begynte den sosiale ordenen å rakne da matprisene steg og sulten spredte seg i Matopprør og uro fortsatte i mange land i 2008, fra tortilla-protestene i Mexico til kamp for brød i Egypt og tempe-protester i Indonesia (tempe eller tempeh er en type brød bakt av soyabønner eller korn, overs. anm.). Protestene viser desperasjonen blant folk som er fanget i fella mellom lave inntekter og stigende matpriser. På Haiti bidro stigende matpriser til at regjeringen måtte gå av. 61 I Pakistan, der prisen på hvetemel er blitt fordoblet, måtte en væpnet soldat eskortere hver lastebil med korn, så den ikke ble stjålet eller brukt til illegal hvetetransport over grensa til Afghanistan. I Kandahar i Afghanistan ble selgere på markedet ranet av bevæpnede tyver som dro av gårde med kornsekkene. I Sudan i 2008 ble 110 lastebiler med mat fra Verdens matvareprogram kapret før de nådde fram til flyktningleirene i Darfur. 62 Et annet kjennetegn på sammenbrutte stater er at den fysiske infrastrukturen veier, kraftverk, vann og kloakksystemer bryter sammen. Folk som kjemper for å overleve, viser heller ikke nødvendig omsorg for naturen. Skoger, beitemarker og matjord forfaller, og det fører til en nedadgående økonomisk spiral. Et resultat av forfallet er også at utenlandsinvesteringer tørker inn, og som følge av det at arbeidsløsheten stiger. I mange land prøver FN og andre internasjonale organisasjoner å sikre fred, men ofte uten suksess. FN har således fredsbevarende styrker i Tsjad, Den demokratiske republikken Kongo og Elfenbeinskysten. Andre land med flernasjonale, fredsbevarende styrker er Afghanistan, Haiti og Sudan. Altfor ofte er disse styrkene bare symbolske, store nok til å unngå umiddelbart sammenbrudd, men ikke tilstrekkelige til å sikre den stabiliteten som trengs for langsiktig utvikling. 63 Land som Haiti og Afghanistan overlever i dag fordi de er omfattet av internasjonalt hjelpearbeid. Økonomisk hjelp, ikke minst matforsyninger, er vesentlige bidrag. Men de får ikke tilstrekkelig hjelp til å komme over de selvforsterkende forfallstrendene de opplever, og erstatte dem med

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad

Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen. Aksel Nærstad Utfordringer for klima og matproduksjon i den tredje verden: Småbrukere som en del av klimaløsningen Aksel Nærstad Klimaproblemene kan ikke isoleres Klimaproblemene er alvorlige veldig alvorlige MEN, de

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden FNS BÆREKRAFTSMÅL Utrydde alle former for fattigdom i hele verden I 1990 levde 36 prosent av verdens befolkning i ekstrem fattigdom. Siden den gang har andelen ekstremt fattige blitt mer enn halvert. 767

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig?

Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? Mat, miljø og klima er utviklinga bærekraftig? ved Arild Vatn, UMB Innlegg på jubileumskonferansen 28. mai 2009 Innledning Temaene mat miljø klima henger nært sammen Matproduksjonen avhenger av miljøet/klimabetingelsene

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi.

Klimaendringer og klimatiltak. Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer og klimatiltak Av Svein Guldal Prosjektleder for klima og energi. Klimaendringer er mer enn vær Det er ikke tilstanden et bestemt år eller bestemt sted som er viktig. Det er summen av alle

Detaljer

Framtidsscenarier for jordbruket

Framtidsscenarier for jordbruket Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Et utgangspunkt «Maximum sustainable yield» bærekraftig uttak i en fiskebestand. Brundtlandkommisjonen (1987) så miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. En utvikling

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

H V O R B O R M E N N E S K E N E?

H V O R B O R M E N N E S K E N E? BOSETTING H V O R B O R M E N N E S K E N E? OPPGAVE Se på bilde/oversikten på side 156 hva kan du lese ut fra dette bildet/oversikten? Hva har vært viktig for folk når de skal bosette seg en plass? HVOR

Detaljer

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha Thomas Cottis Høgskolelektor, bonde og klimaekspert Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer

Detaljer

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS

Svensk annonsekampanje for frukt og grønt. Du har bara en kropp! SES Consulting AS Svensk annonsekampanje for frukt og grønt Du har bara en kropp! Skönhet kommer inifrån Den nye tiden fortsetter Vår globale samvittighet Sterk vekst innen helseriktige produkter Vekst for økologiske produkter

Detaljer

Geografi. Grunnskole

Geografi. Grunnskole Geografi Grunnskole Oseania Oseania Problemstilling: Hvordan påvirker de rike landenes overforbruk og forurensning levekårene på øyene i Oseania? Oseania Den minste verdensdelen, Bestående av 14 selvstendige

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

2017" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!"AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL"!"" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' '

2017 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' '!AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL! ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2017" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2017' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del1:Verdensmilitæreforbruk Hvaermilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål:

Undervisningsopplegg og filmvisning dekker følgende kompetansemål: FN-film fra Sør: Amazonia Lærerveiledning Undervisningsopplegget med forberedelse i klasserommet og visning av filmen Amazonia med kort presentasjon fra FN-sambandet, vil lære elevene om hva en regnskog

Detaljer

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE?

HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? HVA MÅ GJØRES MED KLIMAUTFORDRINGENE? En rapport fra norske barn laget av Barnas Klimapanel 2015 BARNAS KLIMAPANEL HOVEDKONKLUSJONER Basert på alle innspillene som har kommet inn, så er kravet fra Barnas

Detaljer

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser

Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Hass and Associates Cyber Security Hvorfor Google ikke vokser Google-sjef Larry Page kan bli tilgitt for å være i dårlig humør denne helgen. På hans selskapets Q1 2014 inntjening samtale, hans folk leverte

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018

Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Nye handelskonflikter mens EUs fellesinstitusjoner er under press. Ola Storeng GEORISK Partnerforum 10. april 2018 Riskofaktorene i verdensøkonomien De neste tiårene blir preget av: Kina økende økonomiske

Detaljer

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25

Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Forord... 11 Forkortelser.... 15 Kapittel 1 Vil jordbruket lykkes?... 17 Utfordringen i dag... 19 Problemstillingene... 23 Kapittel 2 Tilbud og etterspørsel av jordbruksvarer... 25 Hvor dyrkes hva?...

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6 5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk april 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 464 personer i april 2017. Av disse var 165 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mai 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 452 personer i mai 2017. Av disse var 179 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28. Mai 2015 Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 1 Det

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk september 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i september 2017. Av disse var 172 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned?

Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Given title: Hvorfor må eventuelt kretsløpene kortes ned? Årsaker Fordeler - Ulemper 1 Enkelte kretsløp kan vi ikke gjøre så mye med 2 Det hydrologiske kretsløpet Den globale oppvarmingen gir: Kortere

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk juni 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 461 personer i juni 2017. Av disse var 198 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk februar 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 430 personer i februar 2017. Av disse var 155 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold

Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold Kostrådene og FNs bærekraftmål som rammer for arbeidet med norsk kosthold NHO Mat og Drikke 26. april 2017 Helle Margrete Meltzer i samarbeid med Bærekraftgruppen i Nasjonalt råd for ernæring Lancet-rapporten

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig -

CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - CARITAS NORGE - En verden uten sult er mulig - Foto: Paul Jeffrey / Caritas Internationalis Foto: Fajardo, Sara A. / CRS CARITAS NORGE BEKJEMPER SULT Å utrydde sult og ekstrem fattigdom er Caritas Norges

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk november 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 417 personer i november 2017. Av disse var 146 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk oktober 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 416 personer i oktober 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk desember 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 412 personer i desember 2017. Av disse var 166 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk juli 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 447 personer i juli 2017. Av disse var 163 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 541 personer i mars 2017. Av disse var 197 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det nasjonale

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk august 2017: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 404 personer i august 2017. Av disse var 178 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

Detaljer

Matjord i et beredskapsperspektiv

Matjord i et beredskapsperspektiv Truet jord 2013 matsikkerhet for en økende befolkning Matjord i et beredskapsperspektiv Nils Vagstad Beredskap Innrette seg slik i dag at en makter å håndtere framtidige utfordringer, krav og behov; Det

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst

Fremtidens økonomiutdanning. Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Fremtidens økonomiutdanning Oslo 6/2-12 Lars Kjuus, økonomirådgiver NLR Øst Ulike typer bønder Storbonden Nye næringer bonden Hva gjør de? Tradisjonell bonde Deltidsbonden Hobbybonde Strukturrasjonalisering

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer