«Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» Jon Robert Dohmen 4. mars 2015

Transkript

1 «Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» Jon Robert Dohmen 4. mars 2015 Teknas lokaler

2 Jon Robert Dohmen Utdanning Master of Mangement Strategi & ledelse, BI Erfaring Sivilingeniør IKT / teknologi Ingeniør Telekom. / elektronikk Etterretnings- tjenesten

3 Sogn og Fjordane Romfartsklyngen SIREN VRI Vestfold: VRI Troms / Troms fk: Tidl. SFT / KLIF Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) tidl. FSES

4 Eiríkur Ingólfsson Cand.oecon, Islands Universitet Master of management, BI FAVEO prosjektledelse scenarier, strategi- og planprosesser Studentsamskipnaden i Trondheim /SiT bolig AS Trondheim kommune, næringslivsavdelingen Diverse lederstillinger Island Strategi- og planprosesser i kommuner og fylkeskommuner i Norge Sammenslåings- og omstillingsprosesser i offentlig sektor (Island) Utviklingsselskap og private bedrifter (Norge og Island)

5 Anne Katrine Sjøholt Samfunnsviter Cand. mag. statsvitenskap Prosjektleder og rådgiver miljø i Faveo siden 2009 Miljøstrategi, miljøledelse og styringssystemer for offentlige og private virksomheter p- leder, rådgivning i Miljøfyrtårn, ISO 14001, EMAS og Svanen Ulike nettverk på miljøområdet, holder kurs og opplæring Tidligere 12 år i GRIP Grønt i praksis som miljørådgiver: Lokal Agenda 21- arbeidet Grønn stat- prosjektet Utviklet miljøkurset NaturligVis

6 Program 09:00 Velkommen ZERO Jenny Skagestad / Dagfrid Forberg 09:05 Oppsummering av WS1 Mind2Mind Jon Robert Dohmen 09:20 Innlegg fageksperter Egil Mollestad, ZEM-Energy Holger Schlaupitz, NNV Lars Erik Nybø Simen Knudsen DNV GL ZERO / flere Jenny Skagestad 10:00 Gruppearbeid scenarioer M2M / ZERO ZERO bordverter 12:00 Lunsj 13:00 Plenumsdiskusjon gruppearbeid Mind2Mind Jon Robert Dohmen 13:45 Forts. gruppearbeid scenarioer Mind2Mind ZERO bordverter 15:15 Avslutning ZERO 15:30 Slutt «Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» 4. mars 2015

7 Framtidstenkning med scenarier

8 Budskap: Felles forståelse enighet handling

9 Felles forståelse enighet handling Fysisk virkelighet A Mottar Informasjon Mottar B Tolker Kommunikatør A Psykologisk virkelighet Forstår Mener Handler Felles handling Felles enighet Felles forståelse Tolker Handler Mener Forstår Sosial virkelig Kommunikatør B Psykologisk virkelighet

10 Hendelser Trender Drivkrefter Isfjellmetafor Drivkrefter

11 Kunst? Møbler? Protese? Bil? Bygninger? Våpen? 3D printing Kortreist produksjon

12 Big Data

13 Flere former for religion og fanatisme Litt for stor tro på teknologi?

14 BRICs Brazil Russia India China South Africa (fra 2010)

15 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 15

16 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 16

17 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» X variable drivkrefter X bakgrunnsstoff? avgjørende! sikre/sannsynlige 17

18 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 18

19 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen

20 Program 09:00 Velkommen ZERO Jenny Skagestad / Dagfrid Forberg 09:05 Oppsummering av WS1 Mind2Mind Jon Robert Dohmen 09:20 Innlegg fageksperter Egil Mollestad, ZEM-Energy Holger Schlaupitz, NNV Lars Erik Nybø Simen Knudsen DNV GL ZERO / flere Jenny Skagestad 10:00 Gruppearbeid scenarioer M2M / ZERO ZERO bordverter 12:00 Lunsj 13:00 Plenumsdiskusjon gruppearbeid Mind2Mind Jon Robert Dohmen 13:45 Forts. gruppearbeid scenarioer Mind2Mind ZERO bordverter 15:15 Avslutning ZERO 15:30 Slutt «Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» 4. mars 2015

21 ZERO ~ ?

22 Elektrisk bil ?

23 Tog ?

24 Dubai ?

25 Shanghai ?

26 Printer ?

27 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 27

28 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» X variable drivkrefter X bakgrunnsstoff? avgjørende! sikre/sannsynlige 28

29 Sikre & sannsynlige drivkrefter normativ fremskrivning som er med i alle scenarier (et bakteppe) D2: Forskyvning av økonomisk, politisk og kulturelt tyngdepunkt - Det økonomiske, politiske og kulturelle tyngdepunkt skyves fra USA og Europa til land som Kina, India og Brasil, samt fremvoksende økonomier i Afrika. - I disse landene vil kraftig befolkningsvekst, urbanisering og megabyer tvinger frem gode løsninger for transport. D10: Forbukerbaserte forretningsmodeller - De nye forretningsmodellene innenfor transportsektoren utvikles etter forbrukernes behov. - IKT-teknologi og nettbaserte applikasjoner muliggjør fleksibilitet, tilgjengelighet og tidsbesparelse for forbrukerne gjennom digitale reiseplanleggere, sømløs reising, samkjøring og bildeling. D14: Fornybarindustrien vokser - Fornybarindustrien utvikler nullutslippsløsninger og bygger opinionskapasitet for en sterkere klimapolitikk og raskere omlegging til fornybart. - Fornybarindustrien vokser og er konkurransedyktig. Befolkningen ser at det finnes fremtid og sikre arbeidsplasser i fornybart, og kan fullt og helt støtte en politikk som faser ut det fossile. D19: Befolkningsvekst og økende ressursknapphet - Energietterspørselen går kraftig opp som følge av befolkningsvekst og velstand, og med dette vil det også bli ressursknapphet. - Ressursknapphet vil stimulere til ressurseffektivitet og innovasjoner - noe som vil ha stor betydning for omlegging til utslippsfri transportsektor. D21: Byene vokser og leder an med klimatiltak - Økt urbaniseringen i Norge og globalt, og byene har man en trippel motivasjon for å kutte transportmengden: Å kutte klimagassutslipp, å kutte lokal luftforurensing og å spare verdifullt areal. - Byene er mer handlekraftige og kreative med klimatiltak enn nasjonalstatene. Internasjonale bynettverk presser på for en ambisiøs klimaavtale i FN, men venter ikke på global enighet før de bygger lavutslippssamfunnet. NY4: Ekstremvær øker Ekstremvær er i seg selv en drivkraft. Folk føler det på kroppen. Enorme kostnader som følge av ekstremvær, samt utfordringer med å drive samfunnet og økonomien som normalt. NY8: Endringer i arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet vil i årene frem mot 2030 endre seg mye. Her er noen tendenser som vi ser konturer av i dag og som kan bli viktige: - Ytterligere automatisering av arbeid både innen industri, verksted, service og håndtverksyrker men etterhvert også storstilt digitalisering av kontorjobber gir færre arbeidsplasser. - Aktiviteten i olje- og gasssektoren synker og sysselsetter færre. - Folk lever lenger og har bedre helse, må stå lengre i arbeidslivet. Avanserte digitale hjelpemidler og enklere nettverksbygging vil gjøre at eldre i økende grad deltar i samfunnet som en viktig ressurs. - En voksende klasse med arbeidsføre som ufrivillig ikke får faste jobber. - Økende trend med sosialt entreprenørskap, der arbeidsplasser skapes gjennom å utvikle nye, kreative løsninger på sosiale, miljø- og samfunnsmessige problemer uten at hovedformålet er økonomisk gevinst.

30 «Transportsystemet i 2030» Scenarioer D20: Oljepris (lav/høy?) D5: Sterkt og varig grønt skifte ny4: Ekstremvær øker D10: Forbrukerbaserte forretningsmodeller «Transportsystemet i 2030» T1: POLITIKK T2: TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI T3: PERSONREISER/ KOMMUNIKASJON T4: GODSTRANSPORT / LOGISTIKK / VAREDISTRIBUSJON T5: NORSK INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING Gruppe 1 30

31 «Transportsystemet i 2030» Scenarioer D20: Oljepris (lav/høy?) D5: Sterkt og varig grønt skifte ny4: Ekstremvær øker D10: Forbrukerbaserte forretningsmodeller «Transportsystemet i 2030» Politikerne vedtok i 2025 å bygge jernbane i hele Norge. Dette som en følge av de nye miljøavgiftene på flydrivstoff (Norwegians norske avdeling gikk konkurs i 2017). På grunn av vedvarende incentivordning for elbiler utgjorde elbilsalget 83% i Inspirert av Hyperloop-banen i Texas, samt ny produksjonsteknologi som tillot å bygge ekstremt billige togsett ved hjelp av 3D-printing ble det vedtatt å kjøpe inn togsettene omtalt som Norgesbanen Feriereiser med fly er i 2025 for dyrt for de fleste familier. Flere pensjonister har valgt å bosette seg i Spania (der de lever godt på norsk pensjonsordning). Spanjolene har lagt til rette for pensjonsinnvandring etter finanskrisen som startet i Norges maritime flåte er den reneste i verden, men vedtaket om å bygge jernbane i hele Norge var også for å få gods over på tog. Gods på vogntog fikk en drastisk miljøavgift i 2019, slik at utenlandske operatører ikke hadde I 2020 råd ble til å det kjøre på innført norske krav veier. om felles distribusjonsordninger, samt utnyttelsesgrad på 85% på alle godsevkvivalenter. Internasjonalt er tendensen at maritime skipsflåten fornyer seg, og eksporten av gassog elmotorsystemer fra Kongsberg og Rolls-Royce har økt med 240% siden T1: POLITIKK T2: TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI T3: PERSONREISER/ KOMMUNIKASJON T4: GODSTRANSPORT / LOGISTIKK / VAREDISTRIBUSJON T5: NORSK INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING Gruppe 1 31

32 Stil om framtiden...

33 «If I had an hour to solve a problem and my life depended on the answer, I would spend the first 55 minutes figuring out the proper questions to ask. For if I knew the proper questions, I could solve the problem in less than 5 minutes.» Albert Einstein Bruk 5 min: Gjør deg noen refleksjoner om hvordan du tror 2030 blir!

34 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen

35 T1: POLITIKK Internasjonal/nasjonal/lokal politikk, demokrati/ styringsformer, graden av grønn politikk, politiske strømninger, andre sterke politiske drivere enn klima. Hvilket handlingsrom har politikerne og hva slags type virkemidler er mest gjennomførbare/virker best i dette scenariet (feks direkte regulering/økonomiske incentiver/avgifter/offentlige prosjekter)? Infrastruktur og samfunnsplanlegging: store og små utbygginger, utbyggingsstrategier, investeringsgrad, privat og offentlig, nye forretningsmodeller. T3: PERSONREISER/ KOMMUNIKASJON Nye transportmidler og nye måter og reise på Vekst i persontransport eller ikke? Tilgang til transport vs eierskap Hverdagsreisen, arbeidsreisen Arbeidsdagen, grad av fleksibilitet mht tid og sted Fritidsreisevaner Langdistansereiser med fly/bane/bil T2: TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI State of the art kjøretøy: bil, sykkel, skip, fly, varebil, lastebil, buss og tog. Kommunikasjonsteknologi, nye løsninger og muligheter for effektivisering av transport. Materialteknologi. Konkurranseflater mellom teknologier. Uløste teknologispørsmål, pris- og kostnadsutvikling, teknologiske gjennombrudd. T4: GODSTRANSPORT / LOGISTIKK / VAREDISTRIBUSJON Nye transportkonsepter og forretningsmodeller for langtransport og bydistribusjon Typer gods/vare-kjøretøy skip, tog, bil og drivstoff Vekst i forbruk og godstransport eller ikke? Modalskift, overflyttingsgrad T5: NORSK INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING Norsk innovasjon i produkter, prosesser, systemer Forretningsmodeller, nye næringer eller næringsmuligheter Potensial for eksport/internasjonal utrulling av nye løsninger innen utslippsfri transport 1. GCE NODE / 2. GCE Blue Maritime / 3. NCE Aquaculture / 4. NCE Instrumentation / 5. NCE Tourism - Fjord Norway / 6. NCE Subsea / 7. NCE Culinology / 8. NCE Raufoss / 9. NCE Oslo Cancer Cluster / 10. NCE Systems Engineering Kongsberg / 11. NCE Micro- and Nanotechnology / 12. NCE Smart Energy Markets / 13. NCE Maritime CleanTech / 14. NCE Media

36 Scenario 1 Nathalie D20: Oljepris (lav?) Oljeprisen har mye å si for hvor mange nye oljefelt som åpnes og om det er attraktivt å jobbe i oljesektoren. Den har også mye å si for fornybarindustriens konkurransekraft. Med høye oljepriser kan fornybar energi bli billigere enn olje - noe som øker lønnsomheten i fornybarindustrien. Samtidig gjør høye oljepriser at mye arbeidskraft bindes opp i oljesektoren, og at mye av innovasjonen rettes mot denne industrien. Det reduserte investeringsnivået i oljesektoren fra 2014 har i første omgang resultert i mange tusen oppsigelser i leverandørindustrien. Staten får også langt lavere oljeinntekter. Og energi fra fornybar energi taper konkurransekraft, og blir dermed ny4: Ekstremvær øker Ekstremvær i seg selv en drivkraft. Folk føler det på kroppen. Enorme kostnader som følge av ekstremvær, samt utfordringer med å drive samfunnet og økonomien som normalt. D5: Sterkt og varig grønt skifte Etter stortingsvalget i 2013 har klima i økende grad blitt en del av det offentlige ordskiftet. Flere av de større politiske partiene har kommet frem til at klima vil være viktig i tiden fremover, og at det er et område ingen har «råd» til å neglisjere. Grønn skattekommisjon, debatt om klimalov og et nytt tredje klimaforlik er sentralt. Klima er høyere oppe på agendaen og kan gi utslag i mer ambisiøse politiske tiltak for å redusere klimautslippene. Denne utviklingen skyldes blant annet at klima er et av de områdene med mest politisk spenning på grunn av sentrumspartienes vippeposisjon. Arbeiderpartiet har også evaluert etter valget i 2013 at klima var en tapssak for dem. I tillegg ser stadig flere aktører i næringslivet forretningsmuligheter i D10: Forbrukerbaserte forretningsmodeller Den tradisjonelle forretningsmodellen for en rekke bransjer er toppstyrt fordi den ble etablert i en tid da man måtte være en stor aktør med midler for å kunne investere i dyre maskiner/ utstyr, og det var begrenset med informasjon om hvor kundene var og hva de ønsket. Musikk- og filmbransjens toppstyrte monopol ble utfordret da privatpersoner begynte å dele musikk og film på nettet. Etter noen års motstand, konkurser og omstillingsprosess svarte bransjen med Spotify og Netflix. Hotellbransjen fikk konkurranse fra privatpersoner som leier ut rom via nettet og apper som Airbnb. Taxibransjen i Norge er styrt av offentlige utdelte løyver og blir utfordret av nye former for app-baserte bestillingsreiser som Haxi og

37 Scenario 2 Kari D7: Gjennombrudd for hydrogen som energibærer Fornybare energikilder er mer problematiske å utnytte enn fossile ressurser fordi behovet sjelden er i balanse med tilgangen. Energiselskapene kan ikke styre når vinden skal blåse eller når solen skal skinne, og det er derfor avgjørende for det grønne skiftet i energiproduksjonen at man får etablert solide storskala løsninger for lagring av fornybar energi. Hydrogen er en av de aktuelle løsningene. Hydrogen har blitt et satsingsområde i flere deler av verden, og det kan se ut som at hydrogen vil få et gjennombrudd de D5: Sterkt og varig grønt politisk skifte Etter stortingsvalget i 2013 har klima i økende grad blitt en del av det offentlige ordskiftet. Flere av de større politiske partiene har kommet frem til at klima vil være viktig i tiden fremover, og at det er et område ingen har «råd» til å neglisjere. Grønn skattekommisjon, debatt om klimalov og et nytt tredje klimaforlik er sentralt. Klima er høyere oppe på agendaen og kan gi utslag i mer ambisiøse politiske tiltak for å redusere klimautslippene. Denne utviklingen skyldes blant annet at klima er et av de områdene med mest politisk spenning på grunn av sentrumspartienes vippeposisjon. Arbeiderpartiet har også evaluert etter valget i 2013 at klima D6: Batterirevolusjon ladeteknologi / induktiv lading Batterikostnaden og batteriets egenskaper som energikilde i biler har forbedret seg kraftig de siste årene. Litiumionteknologien innebar et stort gjennombrudd for elbilen, både med hensyn til rekkevidde, levetid og kostnader. De siste årene har lagringskapasiteten i litium-ionbatteriene økt jevnt og trutt, mens batterikostnaden raser. Ulike framskrivninger av batterikostnaden tyder på at elbilen med litium-ionbatteri kan bli fullt ut konkurransedyktig med forbrenningsmotor mellom 2025 og D22: Knutepunktsutvikling og fortetting En stadig større del av verdens befolkning bor i byer. Befolkningsvekst og urbanisering byr på utfordringer for miljøet. I Norge legger Nasjonal transportplan opp til at vekst i persontransport i storbyområdene skal tas av sykkel, gange og kollektivtrafikk. For å legge grunnlag for lavt reisebehov, lavt energiforbruk, effektiv kollektivtransport og mer gange og sykling blir fortetting og høyhus i bymessige strøk et viktig prinsipp. En annen viktig føring er at boliger og arbeidsplasser skal legges i transportknutepunkter med gang- og sykkelavstand til

38 Scenario 3 Jenny D21: Byene vokser og leder an med klimaløsninger Over en tredjedel av Norges befolkning bor i og rundt de fire største byene, og økt urbaniseringen er en tydelig trend i Norge som i resten av verden. I byene har man en trippel motivasjon for å kutte transportmengden: Å kutte klimagassutslipp, å redusere lokal luftforurensing som gir store helseskader og for tidlig død, og å spare verdifullt areal når veiene ikke er fylt opp av halvtomme biler. På den globale arenaen viser byene seg mer handlekraftige og kreative med klimatiltak enn nasjonalstatene. Ambisiøse, D12: 3D-printing 3D-printere er maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. Den første 3D-printede bilen er nettopp lansert, arkitektkontorer printer ut modeller av landskap og bygg, og når du bestiller deksel til mobiltelefonen Fairphone fra Nederland, kan du velge hvilken 3D-printerhub i ditt nabolag du ønsker å benytte. 3D-printere har sunket kraftig i pris og de er nå tilgjengelig for hjemmebruk. Stadige fremskritt i teknologien de siste årene D18: ITS / (+ IKT / digitalisering) Tiden der mennesket tar en avgjørende og aktiv del i avviklingen av trafikken kan være ved å gå mot slutten. Sjåførassisterende systemer tar over stadig flere av de oppgavene mennesket tradisjonelt har tatt hånd om, både i vei-, sjø-, bane- og lufttransporten. På sikt vil vi kunne bli plassert i passasjersetet for godt. Utviklingen drives fremover av samfunnets ønske om en tryggere og mer effektiv transportsektor, samt ønske om en forbedret brukeropplevelse fra kollektiv- og personbilbrukere. Intelligente transportsystemer (ITS) og informasjonsteknologi innfrir disse ønskene etterhvert som det i stadig større grad D17: Grønt holdningsskifte Klimaendringer blir mer merkbare for folk flest. Befolkningen i de rike landene begynner i større grad å stille spørsmål ved vekstjag og forurensning. Miljø settes foran økonomi, grønt foretrekkes og går foran andre alternativer. Folk foretrekker å gå, sykle og ta bussen i stedet for bil. De vil leie fremfor å eie, og velger kortreist mat. Mange vil jobbe mindre, ha fleksibilitet med hjemmekontor og prioritere opplevelser og samvær fremfor forbruk. Tid verdsettes høyt: Vi ser en tendens til at folk blir boende i byen, eller flytter til mindre bysentra, når de får barn - ofte begrunnet med at det reduserer behovet for reising når arbeidsplassen og alle ny5: Økt folkehelsefokus Fokus på folkehelse gjør at folk sykler og går mer. Et mangfold av små, fleksible transportmidler tas i bruk og kombineres: Sykkel, elsykkel, sparkesykkel, transportsykler. Dette fører til mer levende byer.

39 Scenario 4 Ingvild (nerdebordet) D12: 3D-printing 3D-printere er maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. Den første 3D-printede bilen er nettopp lansert, arkitektkontorer printer ut modeller av landskap og bygg, og når du bestiller deksel til mobiltelefonen Fairphone fra Nederland, kan du velge hvilken 3D-printerhub i ditt nabolag du ønsker å benytte. 3D-printere har sunket kraftig i pris og de er nå tilgjengelig for hjemmebruk. Stadige fremskritt i teknologien de siste årene ny10: Eksponentiell vekst og kryssvekst Den eksponentielle utviklingen innen kunstig intelligens er en følge av økt lagrings- og regnekapasitet. Det er anslått at rundt år 2025 vil én prosessorchip ha like mye regnekraft som en menneskelig hjerne, og i år 2045 like kraftig som alle menneskelige hjerner i hele verden til sammen! Den totale mengden digitale data i 2013 var 3,5 Zettabyte (3,5 milliarder Terabytes), og i 2020 vil verden generere 40 Zettabyte data årlig (tilsvarer en million fotograffier eller1500 HD-filmer for hver eneste person på planeten). Tilnærmet eksponentiell vekst gjelder for super-datamaskiner, antall søkte patenter, kunstig intelligens (AI), Internet of things (IoT), BigData, etc. ny9: Robotisering Utformingen av og evnene til roboter har utviklet seg svært raskt de siste fem årene. Alt fra industri- til underholdningsroboter får de stadig mer reell innflytelse i hverdagen vår. Robotene utfører også oppgaver vi mennesker ikke kan; fly (drone/uav), manøvrere på dypt vann (ROV), i ekstreme omgivelser på land (UGV), i verdensrommet og andre planeter og lignende. En 3D-printer er en enkel, men betydningsfull robot for framtiden, spesielt når forbrukerne får Spotify of things som gjør det mulig å lage avanserte ting & tang lokalt, med lokale råmaterialer. D8: Gjennombrudd for biodrivstoff / bioøkonomi Biodrivstoff får økende oppmerksomhet internasjonalt, på grunn av alle lands behov for en sikrere desentralisert/ nasjonal ressurstilgang, bedret forsyningssikkerhet og økt oljeuavhengighet, nye muligheter for verdiskapning og arbeidsplasser, samt klimahensyn. I Norge er fokuset på biodrivstoff også økende, drevet frem av nedgangen i papirmarkedene og nedleggelser i norsk skogsindustri, klimamål og behovet for å utvikle ny industri som ikke er knyttet til oljeindustrien. Aktører som Viken Skog

40 Scenario 5 Bjørnar og Dagfrid D11: Forbrukernær / kortreist produksjon Tradisjonelt har mye makt vært konsentrert hos de store, multinasjonale selskapene. Nå muliggjør ny teknologi og nye forretningsmodeller en desentralisering av maktstrukturer og produksjon gjennom tettere kobling mellom produsent og konsument. Vi ser vekst i etterspørselen etter forbrukernær produksjon av mat og energi, og kretsløpsøkonomi. Mer lokalproduksjon og kutting av mellomledd gir mindre transportbehov. Andelsgårder vokser frem som en ny trend, sammen med bevegelser for lokal matproduksjon med fremvekst av D17: Grønt holdningsskifte Klimaendringer blir mer merkbare for folk flest. Befolkningen i de rike landene begynner i større grad å stille spørsmål ved vekstjag og forurensning. Miljø settes foran økonomi, grønt foretrekkes og går foran andre alternativer. Folk foretrekker å gå, sykle og ta bussen i stedet for bil. De vil leie fremfor å eie, og velger kortreist mat. Mange vil jobbe mindre, ha fleksibilitet med hjemmekontor og prioritere opplevelser og samvær fremfor forbruk. Tid verdsettes høyt: Vi ser en tendens til at folk blir boende i byen, eller flytter til mindre bysentra, når de får barn - ofte begrunnet med at det reduserer behovet for reising når arbeidsplassen og alle D12: 3D-printing 3D-printere er maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. Den første 3D-printede bilen er nettopp lansert, arkitektkontorer printer ut modeller av landskap og bygg, og når du bestiller deksel til mobiltelefonen Fairphone fra Nederland, kan du velge hvilken 3D-printerhub i ditt nabolag du ønsker å benytte. 3D-printere har sunket kraftig i pris og de er nå tilgjengelig for hjemmebruk. Stadige fremskritt i teknologien de siste årene gjør at mange spår store muligheter: 3D-printing kan åpne for D20: Oljepris (lav?) Oljeprisen har mye å si for hvor mange nye oljefelt som åpnes og om det er attraktivt å jobbe i oljesektoren. Den har også mye å si for fornybarindustriens konkurransekraft. Med høye oljepriser kan fornybar energi bli billigere enn olje - noe som øker lønnsomheten i fornybarindustrien. Samtidig gjør høye oljepriser at mye arbeidskraft bindes opp i oljesektoren, og at mye av innovasjonen rettes mot denne industrien. Det reduserte investeringsnivået i oljesektoren fra 2014 har i første omgang resultert i mange tusen oppsigelser i leverandørindustrien. Staten får også langt lavere D19: Befolkningsvekst og økende ressursknapphet Alle tegn tyder på at energietterspørselen vil gå kraftig opp på grunn av befolkningsvekst og velstandsøkning. Samtidig er det knapphet på så og si alle ressurser - også på energiressurser og råvarer til klimavennlige formål. Dette taler for «ressursrevolusjon» der vi frakobler økonomisk vekst fra behovet for stadig nye energiressurser og råmaterialer. Produksjonen blir sirkulær ved at produkter gjenbrukes eller benyttes som innsatsfaktorer i nye produkter, for eksempel gjennom gjenvinning av gamle bildeler, og gjennom biologisk

41 Scenario 6 Thor-Arne (negativt, dystert scenario) D17: Grønt holdningsskifte Klimaendringer blir mer merkbare for folk flest. Befolkningen i de rike landene begynner i større grad å stille spørsmål ved vekstjag og forurensning. Miljø settes foran økonomi, grønt foretrekkes og går foran andre alternativer. Folk foretrekker å gå, sykle og ta bussen i stedet for bil. De vil leie fremfor å eie, og velger kortreist mat. Mange vil jobbe mindre, ha fleksibilitet med hjemmekontor og prioritere opplevelser og samvær fremfor forbruk. Tid verdsettes høyt: Vi ser en tendens til at folk blir boende i byen, eller flytter til mindre bysentra, når de får barn - ofte begrunnet med at det reduserer behovet for reising når arbeidsplassen og alle ny2: Uro / terror / ekstremisme (krig) Skumle understrømmer i Europa: antisemittisme, nazisme, ekstreme høyre-/venstrepartier vinner valg etter valg. Fremmedkrigere vokst opp i vesten. Forsvarets krav om selvforsynthet er sterk driver i energipolitiken. Forsvaret er samtidig en storforbruker av energi og naturressurser. I tillegg er muligheten for krig er en usikkerhet som kan endre mye av terrenget og påvirke farten i klimapolitikken. Store omveltninger kan redusere utslipp for en periode. Men som vi så under finanskrisa får ikke det dem ned permanent. D15: Finanskriser og paradigmeskifte Det finnes flere økonomiske teorier på at finanskriser kommer stadig hyppigere i overgangen mellom to såkalt teknoøkonomiske paradigmer. Nå faller oljeprisen og noen ser tegn på at vi er på slutten av oljeparadigmet og på vei over i et grønt paradigme basert på fornybar energi. Vil det komme nye, sterke finanskriser før dette? Finanskriser byr på mange store utfordringer, men kan på sikt også gi muligheter. En økonomisk krise i oljebransjen vil føre til konkurser for bedrifter og få ringvirkninger i mange D18: ITS / (+ IKT / digitalisering) Tiden der mennesket tar en avgjørende og aktiv del i avviklingen av trafikken kan være ved å gå mot slutten. Sjåførassisterende systemer tar over stadig flere av de oppgavene mennesket tradisjonelt har tatt hånd om, både i vei-, sjø-, bane- og lufttransporten. På sikt vil vi kunne bli plassert i passasjersetet for godt. Utviklingen drives fremover av samfunnets ønske om en tryggere og mer effektiv transportsektor, samt ønske om en forbedret brukeropplevelse fra kollektiv- og personbilbrukere. Intelligente transportsystemer (ITS) og informasjonsteknologi innfrir disse ønskene etterhvert som det i stadig større grad

42 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen