«Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» Jon Robert Dohmen 4. mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» Jon Robert Dohmen 4. mars 2015"

Transkript

1 «Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» Jon Robert Dohmen 4. mars 2015 Teknas lokaler

2 Jon Robert Dohmen Utdanning Master of Mangement Strategi & ledelse, BI Erfaring Sivilingeniør IKT / teknologi Ingeniør Telekom. / elektronikk Etterretnings- tjenesten

3 Sogn og Fjordane Romfartsklyngen SIREN VRI Vestfold: VRI Troms / Troms fk: Tidl. SFT / KLIF Forsvarets etterretningshøgskole (FEH) tidl. FSES

4 Eiríkur Ingólfsson Cand.oecon, Islands Universitet Master of management, BI FAVEO prosjektledelse scenarier, strategi- og planprosesser Studentsamskipnaden i Trondheim /SiT bolig AS Trondheim kommune, næringslivsavdelingen Diverse lederstillinger Island Strategi- og planprosesser i kommuner og fylkeskommuner i Norge Sammenslåings- og omstillingsprosesser i offentlig sektor (Island) Utviklingsselskap og private bedrifter (Norge og Island)

5 Anne Katrine Sjøholt Samfunnsviter Cand. mag. statsvitenskap Prosjektleder og rådgiver miljø i Faveo siden 2009 Miljøstrategi, miljøledelse og styringssystemer for offentlige og private virksomheter p- leder, rådgivning i Miljøfyrtårn, ISO 14001, EMAS og Svanen Ulike nettverk på miljøområdet, holder kurs og opplæring Tidligere 12 år i GRIP Grønt i praksis som miljørådgiver: Lokal Agenda 21- arbeidet Grønn stat- prosjektet Utviklet miljøkurset NaturligVis

6 Program 09:00 Velkommen ZERO Jenny Skagestad / Dagfrid Forberg 09:05 Oppsummering av WS1 Mind2Mind Jon Robert Dohmen 09:20 Innlegg fageksperter Egil Mollestad, ZEM-Energy Holger Schlaupitz, NNV Lars Erik Nybø Simen Knudsen DNV GL ZERO / flere Jenny Skagestad 10:00 Gruppearbeid scenarioer M2M / ZERO ZERO bordverter 12:00 Lunsj 13:00 Plenumsdiskusjon gruppearbeid Mind2Mind Jon Robert Dohmen 13:45 Forts. gruppearbeid scenarioer Mind2Mind ZERO bordverter 15:15 Avslutning ZERO 15:30 Slutt «Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» 4. mars 2015

7 Framtidstenkning med scenarier

8 Budskap: Felles forståelse enighet handling

9 Felles forståelse enighet handling Fysisk virkelighet A Mottar Informasjon Mottar B Tolker Kommunikatør A Psykologisk virkelighet Forstår Mener Handler Felles handling Felles enighet Felles forståelse Tolker Handler Mener Forstår Sosial virkelig Kommunikatør B Psykologisk virkelighet

10 Hendelser Trender Drivkrefter Isfjellmetafor Drivkrefter

11 Kunst? Møbler? Protese? Bil? Bygninger? Våpen? 3D printing Kortreist produksjon

12 Big Data

13 Flere former for religion og fanatisme Litt for stor tro på teknologi?

14 BRICs Brazil Russia India China South Africa (fra 2010)

15 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 15

16 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 16

17 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» X variable drivkrefter X bakgrunnsstoff? avgjørende! sikre/sannsynlige 17

18 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 18

19 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen

20 Program 09:00 Velkommen ZERO Jenny Skagestad / Dagfrid Forberg 09:05 Oppsummering av WS1 Mind2Mind Jon Robert Dohmen 09:20 Innlegg fageksperter Egil Mollestad, ZEM-Energy Holger Schlaupitz, NNV Lars Erik Nybø Simen Knudsen DNV GL ZERO / flere Jenny Skagestad 10:00 Gruppearbeid scenarioer M2M / ZERO ZERO bordverter 12:00 Lunsj 13:00 Plenumsdiskusjon gruppearbeid Mind2Mind Jon Robert Dohmen 13:45 Forts. gruppearbeid scenarioer Mind2Mind ZERO bordverter 15:15 Avslutning ZERO 15:30 Slutt «Transportlab 0/2030 workshop 2 scenarioer» 4. mars 2015

21 ZERO ~ ?

22 Elektrisk bil ?

23 Tog ?

24 Dubai ?

25 Shanghai ?

26 Printer ?

27 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» 27

28 Rangering av drivkrefter «Transportsystemet i 2030» X variable drivkrefter X bakgrunnsstoff? avgjørende! sikre/sannsynlige 28

29 Sikre & sannsynlige drivkrefter normativ fremskrivning som er med i alle scenarier (et bakteppe) D2: Forskyvning av økonomisk, politisk og kulturelt tyngdepunkt - Det økonomiske, politiske og kulturelle tyngdepunkt skyves fra USA og Europa til land som Kina, India og Brasil, samt fremvoksende økonomier i Afrika. - I disse landene vil kraftig befolkningsvekst, urbanisering og megabyer tvinger frem gode løsninger for transport. D10: Forbukerbaserte forretningsmodeller - De nye forretningsmodellene innenfor transportsektoren utvikles etter forbrukernes behov. - IKT-teknologi og nettbaserte applikasjoner muliggjør fleksibilitet, tilgjengelighet og tidsbesparelse for forbrukerne gjennom digitale reiseplanleggere, sømløs reising, samkjøring og bildeling. D14: Fornybarindustrien vokser - Fornybarindustrien utvikler nullutslippsløsninger og bygger opinionskapasitet for en sterkere klimapolitikk og raskere omlegging til fornybart. - Fornybarindustrien vokser og er konkurransedyktig. Befolkningen ser at det finnes fremtid og sikre arbeidsplasser i fornybart, og kan fullt og helt støtte en politikk som faser ut det fossile. D19: Befolkningsvekst og økende ressursknapphet - Energietterspørselen går kraftig opp som følge av befolkningsvekst og velstand, og med dette vil det også bli ressursknapphet. - Ressursknapphet vil stimulere til ressurseffektivitet og innovasjoner - noe som vil ha stor betydning for omlegging til utslippsfri transportsektor. D21: Byene vokser og leder an med klimatiltak - Økt urbaniseringen i Norge og globalt, og byene har man en trippel motivasjon for å kutte transportmengden: Å kutte klimagassutslipp, å kutte lokal luftforurensing og å spare verdifullt areal. - Byene er mer handlekraftige og kreative med klimatiltak enn nasjonalstatene. Internasjonale bynettverk presser på for en ambisiøs klimaavtale i FN, men venter ikke på global enighet før de bygger lavutslippssamfunnet. NY4: Ekstremvær øker Ekstremvær er i seg selv en drivkraft. Folk føler det på kroppen. Enorme kostnader som følge av ekstremvær, samt utfordringer med å drive samfunnet og økonomien som normalt. NY8: Endringer i arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet vil i årene frem mot 2030 endre seg mye. Her er noen tendenser som vi ser konturer av i dag og som kan bli viktige: - Ytterligere automatisering av arbeid både innen industri, verksted, service og håndtverksyrker men etterhvert også storstilt digitalisering av kontorjobber gir færre arbeidsplasser. - Aktiviteten i olje- og gasssektoren synker og sysselsetter færre. - Folk lever lenger og har bedre helse, må stå lengre i arbeidslivet. Avanserte digitale hjelpemidler og enklere nettverksbygging vil gjøre at eldre i økende grad deltar i samfunnet som en viktig ressurs. - En voksende klasse med arbeidsføre som ufrivillig ikke får faste jobber. - Økende trend med sosialt entreprenørskap, der arbeidsplasser skapes gjennom å utvikle nye, kreative løsninger på sosiale, miljø- og samfunnsmessige problemer uten at hovedformålet er økonomisk gevinst.

30 «Transportsystemet i 2030» Scenarioer D20: Oljepris (lav/høy?) D5: Sterkt og varig grønt skifte ny4: Ekstremvær øker D10: Forbrukerbaserte forretningsmodeller «Transportsystemet i 2030» T1: POLITIKK T2: TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI T3: PERSONREISER/ KOMMUNIKASJON T4: GODSTRANSPORT / LOGISTIKK / VAREDISTRIBUSJON T5: NORSK INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING Gruppe 1 30

31 «Transportsystemet i 2030» Scenarioer D20: Oljepris (lav/høy?) D5: Sterkt og varig grønt skifte ny4: Ekstremvær øker D10: Forbrukerbaserte forretningsmodeller «Transportsystemet i 2030» Politikerne vedtok i 2025 å bygge jernbane i hele Norge. Dette som en følge av de nye miljøavgiftene på flydrivstoff (Norwegians norske avdeling gikk konkurs i 2017). På grunn av vedvarende incentivordning for elbiler utgjorde elbilsalget 83% i Inspirert av Hyperloop-banen i Texas, samt ny produksjonsteknologi som tillot å bygge ekstremt billige togsett ved hjelp av 3D-printing ble det vedtatt å kjøpe inn togsettene omtalt som Norgesbanen Feriereiser med fly er i 2025 for dyrt for de fleste familier. Flere pensjonister har valgt å bosette seg i Spania (der de lever godt på norsk pensjonsordning). Spanjolene har lagt til rette for pensjonsinnvandring etter finanskrisen som startet i Norges maritime flåte er den reneste i verden, men vedtaket om å bygge jernbane i hele Norge var også for å få gods over på tog. Gods på vogntog fikk en drastisk miljøavgift i 2019, slik at utenlandske operatører ikke hadde I 2020 råd ble til å det kjøre på innført norske krav veier. om felles distribusjonsordninger, samt utnyttelsesgrad på 85% på alle godsevkvivalenter. Internasjonalt er tendensen at maritime skipsflåten fornyer seg, og eksporten av gassog elmotorsystemer fra Kongsberg og Rolls-Royce har økt med 240% siden T1: POLITIKK T2: TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI T3: PERSONREISER/ KOMMUNIKASJON T4: GODSTRANSPORT / LOGISTIKK / VAREDISTRIBUSJON T5: NORSK INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING Gruppe 1 31

32 Stil om framtiden...

33 «If I had an hour to solve a problem and my life depended on the answer, I would spend the first 55 minutes figuring out the proper questions to ask. For if I knew the proper questions, I could solve the problem in less than 5 minutes.» Albert Einstein Bruk 5 min: Gjør deg noen refleksjoner om hvordan du tror 2030 blir!

34 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen

35 T1: POLITIKK Internasjonal/nasjonal/lokal politikk, demokrati/ styringsformer, graden av grønn politikk, politiske strømninger, andre sterke politiske drivere enn klima. Hvilket handlingsrom har politikerne og hva slags type virkemidler er mest gjennomførbare/virker best i dette scenariet (feks direkte regulering/økonomiske incentiver/avgifter/offentlige prosjekter)? Infrastruktur og samfunnsplanlegging: store og små utbygginger, utbyggingsstrategier, investeringsgrad, privat og offentlig, nye forretningsmodeller. T3: PERSONREISER/ KOMMUNIKASJON Nye transportmidler og nye måter og reise på Vekst i persontransport eller ikke? Tilgang til transport vs eierskap Hverdagsreisen, arbeidsreisen Arbeidsdagen, grad av fleksibilitet mht tid og sted Fritidsreisevaner Langdistansereiser med fly/bane/bil T2: TRANSPORT- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI State of the art kjøretøy: bil, sykkel, skip, fly, varebil, lastebil, buss og tog. Kommunikasjonsteknologi, nye løsninger og muligheter for effektivisering av transport. Materialteknologi. Konkurranseflater mellom teknologier. Uløste teknologispørsmål, pris- og kostnadsutvikling, teknologiske gjennombrudd. T4: GODSTRANSPORT / LOGISTIKK / VAREDISTRIBUSJON Nye transportkonsepter og forretningsmodeller for langtransport og bydistribusjon Typer gods/vare-kjøretøy skip, tog, bil og drivstoff Vekst i forbruk og godstransport eller ikke? Modalskift, overflyttingsgrad T5: NORSK INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING Norsk innovasjon i produkter, prosesser, systemer Forretningsmodeller, nye næringer eller næringsmuligheter Potensial for eksport/internasjonal utrulling av nye løsninger innen utslippsfri transport 1. GCE NODE / 2. GCE Blue Maritime / 3. NCE Aquaculture / 4. NCE Instrumentation / 5. NCE Tourism - Fjord Norway / 6. NCE Subsea / 7. NCE Culinology / 8. NCE Raufoss / 9. NCE Oslo Cancer Cluster / 10. NCE Systems Engineering Kongsberg / 11. NCE Micro- and Nanotechnology / 12. NCE Smart Energy Markets / 13. NCE Maritime CleanTech / 14. NCE Media

36 Scenario 1 Nathalie D20: Oljepris (lav?) Oljeprisen har mye å si for hvor mange nye oljefelt som åpnes og om det er attraktivt å jobbe i oljesektoren. Den har også mye å si for fornybarindustriens konkurransekraft. Med høye oljepriser kan fornybar energi bli billigere enn olje - noe som øker lønnsomheten i fornybarindustrien. Samtidig gjør høye oljepriser at mye arbeidskraft bindes opp i oljesektoren, og at mye av innovasjonen rettes mot denne industrien. Det reduserte investeringsnivået i oljesektoren fra 2014 har i første omgang resultert i mange tusen oppsigelser i leverandørindustrien. Staten får også langt lavere oljeinntekter. Og energi fra fornybar energi taper konkurransekraft, og blir dermed ny4: Ekstremvær øker Ekstremvær i seg selv en drivkraft. Folk føler det på kroppen. Enorme kostnader som følge av ekstremvær, samt utfordringer med å drive samfunnet og økonomien som normalt. D5: Sterkt og varig grønt skifte Etter stortingsvalget i 2013 har klima i økende grad blitt en del av det offentlige ordskiftet. Flere av de større politiske partiene har kommet frem til at klima vil være viktig i tiden fremover, og at det er et område ingen har «råd» til å neglisjere. Grønn skattekommisjon, debatt om klimalov og et nytt tredje klimaforlik er sentralt. Klima er høyere oppe på agendaen og kan gi utslag i mer ambisiøse politiske tiltak for å redusere klimautslippene. Denne utviklingen skyldes blant annet at klima er et av de områdene med mest politisk spenning på grunn av sentrumspartienes vippeposisjon. Arbeiderpartiet har også evaluert etter valget i 2013 at klima var en tapssak for dem. I tillegg ser stadig flere aktører i næringslivet forretningsmuligheter i D10: Forbrukerbaserte forretningsmodeller Den tradisjonelle forretningsmodellen for en rekke bransjer er toppstyrt fordi den ble etablert i en tid da man måtte være en stor aktør med midler for å kunne investere i dyre maskiner/ utstyr, og det var begrenset med informasjon om hvor kundene var og hva de ønsket. Musikk- og filmbransjens toppstyrte monopol ble utfordret da privatpersoner begynte å dele musikk og film på nettet. Etter noen års motstand, konkurser og omstillingsprosess svarte bransjen med Spotify og Netflix. Hotellbransjen fikk konkurranse fra privatpersoner som leier ut rom via nettet og apper som Airbnb. Taxibransjen i Norge er styrt av offentlige utdelte løyver og blir utfordret av nye former for app-baserte bestillingsreiser som Haxi og

37 Scenario 2 Kari D7: Gjennombrudd for hydrogen som energibærer Fornybare energikilder er mer problematiske å utnytte enn fossile ressurser fordi behovet sjelden er i balanse med tilgangen. Energiselskapene kan ikke styre når vinden skal blåse eller når solen skal skinne, og det er derfor avgjørende for det grønne skiftet i energiproduksjonen at man får etablert solide storskala løsninger for lagring av fornybar energi. Hydrogen er en av de aktuelle løsningene. Hydrogen har blitt et satsingsområde i flere deler av verden, og det kan se ut som at hydrogen vil få et gjennombrudd de D5: Sterkt og varig grønt politisk skifte Etter stortingsvalget i 2013 har klima i økende grad blitt en del av det offentlige ordskiftet. Flere av de større politiske partiene har kommet frem til at klima vil være viktig i tiden fremover, og at det er et område ingen har «råd» til å neglisjere. Grønn skattekommisjon, debatt om klimalov og et nytt tredje klimaforlik er sentralt. Klima er høyere oppe på agendaen og kan gi utslag i mer ambisiøse politiske tiltak for å redusere klimautslippene. Denne utviklingen skyldes blant annet at klima er et av de områdene med mest politisk spenning på grunn av sentrumspartienes vippeposisjon. Arbeiderpartiet har også evaluert etter valget i 2013 at klima D6: Batterirevolusjon ladeteknologi / induktiv lading Batterikostnaden og batteriets egenskaper som energikilde i biler har forbedret seg kraftig de siste årene. Litiumionteknologien innebar et stort gjennombrudd for elbilen, både med hensyn til rekkevidde, levetid og kostnader. De siste årene har lagringskapasiteten i litium-ionbatteriene økt jevnt og trutt, mens batterikostnaden raser. Ulike framskrivninger av batterikostnaden tyder på at elbilen med litium-ionbatteri kan bli fullt ut konkurransedyktig med forbrenningsmotor mellom 2025 og D22: Knutepunktsutvikling og fortetting En stadig større del av verdens befolkning bor i byer. Befolkningsvekst og urbanisering byr på utfordringer for miljøet. I Norge legger Nasjonal transportplan opp til at vekst i persontransport i storbyområdene skal tas av sykkel, gange og kollektivtrafikk. For å legge grunnlag for lavt reisebehov, lavt energiforbruk, effektiv kollektivtransport og mer gange og sykling blir fortetting og høyhus i bymessige strøk et viktig prinsipp. En annen viktig føring er at boliger og arbeidsplasser skal legges i transportknutepunkter med gang- og sykkelavstand til

38 Scenario 3 Jenny D21: Byene vokser og leder an med klimaløsninger Over en tredjedel av Norges befolkning bor i og rundt de fire største byene, og økt urbaniseringen er en tydelig trend i Norge som i resten av verden. I byene har man en trippel motivasjon for å kutte transportmengden: Å kutte klimagassutslipp, å redusere lokal luftforurensing som gir store helseskader og for tidlig død, og å spare verdifullt areal når veiene ikke er fylt opp av halvtomme biler. På den globale arenaen viser byene seg mer handlekraftige og kreative med klimatiltak enn nasjonalstatene. Ambisiøse, D12: 3D-printing 3D-printere er maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. Den første 3D-printede bilen er nettopp lansert, arkitektkontorer printer ut modeller av landskap og bygg, og når du bestiller deksel til mobiltelefonen Fairphone fra Nederland, kan du velge hvilken 3D-printerhub i ditt nabolag du ønsker å benytte. 3D-printere har sunket kraftig i pris og de er nå tilgjengelig for hjemmebruk. Stadige fremskritt i teknologien de siste årene D18: ITS / (+ IKT / digitalisering) Tiden der mennesket tar en avgjørende og aktiv del i avviklingen av trafikken kan være ved å gå mot slutten. Sjåførassisterende systemer tar over stadig flere av de oppgavene mennesket tradisjonelt har tatt hånd om, både i vei-, sjø-, bane- og lufttransporten. På sikt vil vi kunne bli plassert i passasjersetet for godt. Utviklingen drives fremover av samfunnets ønske om en tryggere og mer effektiv transportsektor, samt ønske om en forbedret brukeropplevelse fra kollektiv- og personbilbrukere. Intelligente transportsystemer (ITS) og informasjonsteknologi innfrir disse ønskene etterhvert som det i stadig større grad D17: Grønt holdningsskifte Klimaendringer blir mer merkbare for folk flest. Befolkningen i de rike landene begynner i større grad å stille spørsmål ved vekstjag og forurensning. Miljø settes foran økonomi, grønt foretrekkes og går foran andre alternativer. Folk foretrekker å gå, sykle og ta bussen i stedet for bil. De vil leie fremfor å eie, og velger kortreist mat. Mange vil jobbe mindre, ha fleksibilitet med hjemmekontor og prioritere opplevelser og samvær fremfor forbruk. Tid verdsettes høyt: Vi ser en tendens til at folk blir boende i byen, eller flytter til mindre bysentra, når de får barn - ofte begrunnet med at det reduserer behovet for reising når arbeidsplassen og alle ny5: Økt folkehelsefokus Fokus på folkehelse gjør at folk sykler og går mer. Et mangfold av små, fleksible transportmidler tas i bruk og kombineres: Sykkel, elsykkel, sparkesykkel, transportsykler. Dette fører til mer levende byer.

39 Scenario 4 Ingvild (nerdebordet) D12: 3D-printing 3D-printere er maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. Den første 3D-printede bilen er nettopp lansert, arkitektkontorer printer ut modeller av landskap og bygg, og når du bestiller deksel til mobiltelefonen Fairphone fra Nederland, kan du velge hvilken 3D-printerhub i ditt nabolag du ønsker å benytte. 3D-printere har sunket kraftig i pris og de er nå tilgjengelig for hjemmebruk. Stadige fremskritt i teknologien de siste årene ny10: Eksponentiell vekst og kryssvekst Den eksponentielle utviklingen innen kunstig intelligens er en følge av økt lagrings- og regnekapasitet. Det er anslått at rundt år 2025 vil én prosessorchip ha like mye regnekraft som en menneskelig hjerne, og i år 2045 like kraftig som alle menneskelige hjerner i hele verden til sammen! Den totale mengden digitale data i 2013 var 3,5 Zettabyte (3,5 milliarder Terabytes), og i 2020 vil verden generere 40 Zettabyte data årlig (tilsvarer en million fotograffier eller1500 HD-filmer for hver eneste person på planeten). Tilnærmet eksponentiell vekst gjelder for super-datamaskiner, antall søkte patenter, kunstig intelligens (AI), Internet of things (IoT), BigData, etc. ny9: Robotisering Utformingen av og evnene til roboter har utviklet seg svært raskt de siste fem årene. Alt fra industri- til underholdningsroboter får de stadig mer reell innflytelse i hverdagen vår. Robotene utfører også oppgaver vi mennesker ikke kan; fly (drone/uav), manøvrere på dypt vann (ROV), i ekstreme omgivelser på land (UGV), i verdensrommet og andre planeter og lignende. En 3D-printer er en enkel, men betydningsfull robot for framtiden, spesielt når forbrukerne får Spotify of things som gjør det mulig å lage avanserte ting & tang lokalt, med lokale råmaterialer. D8: Gjennombrudd for biodrivstoff / bioøkonomi Biodrivstoff får økende oppmerksomhet internasjonalt, på grunn av alle lands behov for en sikrere desentralisert/ nasjonal ressurstilgang, bedret forsyningssikkerhet og økt oljeuavhengighet, nye muligheter for verdiskapning og arbeidsplasser, samt klimahensyn. I Norge er fokuset på biodrivstoff også økende, drevet frem av nedgangen i papirmarkedene og nedleggelser i norsk skogsindustri, klimamål og behovet for å utvikle ny industri som ikke er knyttet til oljeindustrien. Aktører som Viken Skog

40 Scenario 5 Bjørnar og Dagfrid D11: Forbrukernær / kortreist produksjon Tradisjonelt har mye makt vært konsentrert hos de store, multinasjonale selskapene. Nå muliggjør ny teknologi og nye forretningsmodeller en desentralisering av maktstrukturer og produksjon gjennom tettere kobling mellom produsent og konsument. Vi ser vekst i etterspørselen etter forbrukernær produksjon av mat og energi, og kretsløpsøkonomi. Mer lokalproduksjon og kutting av mellomledd gir mindre transportbehov. Andelsgårder vokser frem som en ny trend, sammen med bevegelser for lokal matproduksjon med fremvekst av D17: Grønt holdningsskifte Klimaendringer blir mer merkbare for folk flest. Befolkningen i de rike landene begynner i større grad å stille spørsmål ved vekstjag og forurensning. Miljø settes foran økonomi, grønt foretrekkes og går foran andre alternativer. Folk foretrekker å gå, sykle og ta bussen i stedet for bil. De vil leie fremfor å eie, og velger kortreist mat. Mange vil jobbe mindre, ha fleksibilitet med hjemmekontor og prioritere opplevelser og samvær fremfor forbruk. Tid verdsettes høyt: Vi ser en tendens til at folk blir boende i byen, eller flytter til mindre bysentra, når de får barn - ofte begrunnet med at det reduserer behovet for reising når arbeidsplassen og alle D12: 3D-printing 3D-printere er maskiner som ut fra en forhåndsbestemt oppskrift legger eller smelter sammen plast, metall eller andre materialer i millimeterpresise lag oppå hverandre, til man står igjen med et håndfast produkt. Den første 3D-printede bilen er nettopp lansert, arkitektkontorer printer ut modeller av landskap og bygg, og når du bestiller deksel til mobiltelefonen Fairphone fra Nederland, kan du velge hvilken 3D-printerhub i ditt nabolag du ønsker å benytte. 3D-printere har sunket kraftig i pris og de er nå tilgjengelig for hjemmebruk. Stadige fremskritt i teknologien de siste årene gjør at mange spår store muligheter: 3D-printing kan åpne for D20: Oljepris (lav?) Oljeprisen har mye å si for hvor mange nye oljefelt som åpnes og om det er attraktivt å jobbe i oljesektoren. Den har også mye å si for fornybarindustriens konkurransekraft. Med høye oljepriser kan fornybar energi bli billigere enn olje - noe som øker lønnsomheten i fornybarindustrien. Samtidig gjør høye oljepriser at mye arbeidskraft bindes opp i oljesektoren, og at mye av innovasjonen rettes mot denne industrien. Det reduserte investeringsnivået i oljesektoren fra 2014 har i første omgang resultert i mange tusen oppsigelser i leverandørindustrien. Staten får også langt lavere D19: Befolkningsvekst og økende ressursknapphet Alle tegn tyder på at energietterspørselen vil gå kraftig opp på grunn av befolkningsvekst og velstandsøkning. Samtidig er det knapphet på så og si alle ressurser - også på energiressurser og råvarer til klimavennlige formål. Dette taler for «ressursrevolusjon» der vi frakobler økonomisk vekst fra behovet for stadig nye energiressurser og råmaterialer. Produksjonen blir sirkulær ved at produkter gjenbrukes eller benyttes som innsatsfaktorer i nye produkter, for eksempel gjennom gjenvinning av gamle bildeler, og gjennom biologisk

41 Scenario 6 Thor-Arne (negativt, dystert scenario) D17: Grønt holdningsskifte Klimaendringer blir mer merkbare for folk flest. Befolkningen i de rike landene begynner i større grad å stille spørsmål ved vekstjag og forurensning. Miljø settes foran økonomi, grønt foretrekkes og går foran andre alternativer. Folk foretrekker å gå, sykle og ta bussen i stedet for bil. De vil leie fremfor å eie, og velger kortreist mat. Mange vil jobbe mindre, ha fleksibilitet med hjemmekontor og prioritere opplevelser og samvær fremfor forbruk. Tid verdsettes høyt: Vi ser en tendens til at folk blir boende i byen, eller flytter til mindre bysentra, når de får barn - ofte begrunnet med at det reduserer behovet for reising når arbeidsplassen og alle ny2: Uro / terror / ekstremisme (krig) Skumle understrømmer i Europa: antisemittisme, nazisme, ekstreme høyre-/venstrepartier vinner valg etter valg. Fremmedkrigere vokst opp i vesten. Forsvarets krav om selvforsynthet er sterk driver i energipolitiken. Forsvaret er samtidig en storforbruker av energi og naturressurser. I tillegg er muligheten for krig er en usikkerhet som kan endre mye av terrenget og påvirke farten i klimapolitikken. Store omveltninger kan redusere utslipp for en periode. Men som vi så under finanskrisa får ikke det dem ned permanent. D15: Finanskriser og paradigmeskifte Det finnes flere økonomiske teorier på at finanskriser kommer stadig hyppigere i overgangen mellom to såkalt teknoøkonomiske paradigmer. Nå faller oljeprisen og noen ser tegn på at vi er på slutten av oljeparadigmet og på vei over i et grønt paradigme basert på fornybar energi. Vil det komme nye, sterke finanskriser før dette? Finanskriser byr på mange store utfordringer, men kan på sikt også gi muligheter. En økonomisk krise i oljebransjen vil føre til konkurser for bedrifter og få ringvirkninger i mange D18: ITS / (+ IKT / digitalisering) Tiden der mennesket tar en avgjørende og aktiv del i avviklingen av trafikken kan være ved å gå mot slutten. Sjåførassisterende systemer tar over stadig flere av de oppgavene mennesket tradisjonelt har tatt hånd om, både i vei-, sjø-, bane- og lufttransporten. På sikt vil vi kunne bli plassert i passasjersetet for godt. Utviklingen drives fremover av samfunnets ønske om en tryggere og mer effektiv transportsektor, samt ønske om en forbedret brukeropplevelse fra kollektiv- og personbilbrukere. Intelligente transportsystemer (ITS) og informasjonsteknologi innfrir disse ønskene etterhvert som det i stadig større grad

42 Jon Robert Dohmen Skype: jrdohmen

TRANSPORTLAB /2030. Strategiske spørsmål mot 2030: - Vi legger veien mot et norsk transportsystem uten klimagassutslipp i 2030

TRANSPORTLAB /2030. Strategiske spørsmål mot 2030: - Vi legger veien mot et norsk transportsystem uten klimagassutslipp i 2030 TRANSPORTLAB /2030 - Vi legger veien mot et norsk transportsystem uten klimagassutslipp i 2030 Strategiske spørsmål mot 2030: Hva er de langsiktig smarte klimaløsningene for transportsektoren - og hva

Detaljer

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Veien til en utslippsfri transportsektor

Veien til en utslippsfri transportsektor Veien til en utslippsfri transportsektor I. Nullutslippsscenarier for 2030 Sol og batterier løser i økende grad energiforsyningen i verden. God solforsyning er et energipolitisk fortrinn som gir fordeler

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk sluttkonferanse 17.-18.6.2014, Forskningsparken, Oslo Vibeke Nenseth, Transportøkonomisk institutt Urbanisering som klimapolitikk? Urbanisering

Detaljer

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde Oversikt Bakgrunnsbilde Innovasjon er nøkkelen Hvordan kunne så mange økonomer ta så feil så lenge? Vi trenger også samfunnsmessig læring Vi må tenke innovasjon og global anvendelse Bakgrunnsbilde Eksplosiv

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016

Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 Informasjonsmøte om programmets utlysning 2016 21.01.2016 Jointly owned by AGENDA 1. Introduksjon formålet med møtet 2. Klyngeprogrammets formål og tilbud 3. Utlysningen for 2016: Krav og kriterier 4.

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg!

Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Teknologisk fremsyn over norsk infrastruktur 2040 Vi vil gjerne ha noen synspunkter fra deg! Tekna ønsker å bli en stadig mer synlig aktør i norsk samfunnsdebatt. Som et ledd i dette arbeidet gjennomfører

Detaljer

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015

KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 KS Bedrifts innspill til energimeldingen 9. desember 2015 Kristin H. Lind, mobil 91603694 www.ks-bedrift.no Energi avfall, transport og klimapolitikk KS Bedrifts medlemmer vil ta del i verdiskapning og

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS

Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS Ruter 2020: Ambisiøs satsing stort forretningspotensial? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS Ruter er den operative bestiller av kollektivtrafikken i hovedstadsregionen Kontrakter Samarbeidsavtale Infrastruktur

Detaljer

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet

Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet Nye klimatiltak fra Arbeiderpartiet På klimatoppmøtet «COP21» ble Paris-avtalen vedtatt 12. desember 2015. Avtalen ble et vendepunkt for internasjonalt klimasamarbeid. Det overordnede målet for avtalen

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning

Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Rogaland på høyden i en flat verden om kunnskapsbedrifter, innovasjon og utdanning Paul Chaffey, Abelia Hvordan har det gått? Gigantisk redningsoperasjon med skattebetalerpenger Island er konkurs og

Detaljer

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012

HH utredning og NTP høring. Alf S. Johansen 10.02.2012 HH utredning og NTP høring Alf S. Johansen 10.02.2012 BAKGRUNN FOR NTP 2014-2023 Nasjonale mål for transportsektoren Perspektivanalyser trender og drivkrefter Konkurranseflater og grunnprognoser for person-

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess

Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Innovasjon er nøkkelen til klimasuksess Jan Bråten 1 Denne artikkelen har fire hovedbudskap for klimapolitikken: (1) Vi har et enormt behov for innovasjon hvis vi skal klare å begrense global oppvarming

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til?

Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Grønn Økonomi i Norge: Hva er det og hvordan få det til? Konferansen Grønn Økonomi i Norge Hotel Continental, 28 februar, 2012 Av Rasmus Reinvang Head of Sustainability Services Innhold 1. Hva er Grønn

Detaljer

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014

Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Oslo kommune Klima- og energiprogrammet Prosjektet: Klima- og energistrategi for Oslo Presentasjon for OREEC Holmsbu, 18.-19.11. 2014 Klima- og energiprogrammet Øystein Ihler Oslo en smart by i endring

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene

Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Varedistribusjon i Oslo sentrum om 10 år Oslo kommune i samarbeid med bransjene Sjefingeniør Helge Jensen/Utviklingsdivisjonen i Bymiljøetaten Bidrag fra SINTEF, TØI, Samarbeidsgruppen for Varelevering

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014

Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Hvorfor satse på klynger? Divisjonsdirektør Hans Martin Vikdal NCE Smart Energy Markets workshop 31. oktober 2014 Innovasjon Norge - 2013 Realiserer verdiskaping i hele landet 6 000 000 000 kroner årlig

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til?

Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til? Eit blømande og levande Vestland i 2050: Kva må til? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Vestlandsk Vidsyn Sola Strand Hotell, 17.09.2014 Tre Globale Megaslag 1. Klima 2. Ressurser 3. Menneskesinnene

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup

Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet Ellen Stenslie, NORSKOG Fakta om EUs Fornybardirektiv Del av EUs energi- og klimapakke Målsetninger: Redusere klimagassutslipp, forsyningssikkerhet,

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik

Næringskonsulentsamling. Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Næringskonsulentsamling Brekstad 17. og 18. mars 2010 Vigdis Harsvik Innovasjon Norge - ett fokus Utløse bærekraftige innovasjoner som gir økt konkurransekraft og attraktive arbeidsplasser Foto: Siv Nærø

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008

Teknas teknologiske fremsyn. Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Teknas teknologiske fremsyn Elevsamling Langnes ungdomsskole Tromsø 4. september 2008 Hva skal vi frem til, hva skal vi gjøre, hvordan og HVORFOR? Vi skal snakke om fremtiden og 2040. I 2040 er det dere

Detaljer

Verden i 2050: Når du blir voksen

Verden i 2050: Når du blir voksen Verden i 2050: Når du blir voksen Scenario 1: Høyteknologi, fortsatt høyt forbruk Miljø Selv om bilene stort sett er utslippsfrie, fortsetter CO2-mengden i atmosfæren å øke. Det skyldes at mange land fortsetter

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden

Ozonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. It's possible» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner

Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Forskningsseminar: Høgskolen i Ålesund: 05.04.2013 Fra Smart Grid, til Smarte Regioner Harald Yndestad Smartere Byer Hva er motivet? 1 Urbanisering - Vekst av megabyer: ->50% i 2013, -> 70% i 2050 - Samtidig:

Detaljer

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte.

Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november. Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Innlegg for Virkes hovedstyre, 27. november Kjære hovedstyre, kjære bransjeledere, kjære engasjerte og dyktige Virkeansatte. Virke jobber seriøst med klima og miljø som del av arbeidslivspolitikken. Dere

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no

velkommen som elbilist! NORSTART NORSTART 1 www.elbil.no velkommen som elbilist! NORSTART www.elbil.no NORSTART 1 Velkommen som medlem i Norstart Enten du vil kjøre elbil fordi det gir deg mange praktiske fordeler, økonomiske besparelser, du ønsker å ta miljøhensyn

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! Slide 1 ZERO utfordrer miljøbedrifter Marius Holm, daglig leder i ZERO Steffen Waal, adm. dir i ABB Norge «Vi ønsker å

Detaljer

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner

Videregående skole i Telemark. Dialogkonferanse 15.12.2011. Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Dialogkonferanse 15.12.2011 Hva ser vi på radaren? Observasjoner, refleksjoner Videregående skole i Telemark Eleven og hoppbakken VGS horisontene valgsituasjon i nåtid, valgets

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Ind. Biotek og Bioøkonomi

Ind. Biotek og Bioøkonomi Ind. Biotek og Bioøkonomi -eksempler fra TINE SA FoU sjef Forskning Johanne Brendehaug, TINE SA Nasjonalt Seminar Industriell Bioteknologi, 6. juni 2013 Hvorfor bioøkonomi og Ind. bioteknologi? Knyttet

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015

TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til

The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til The Hydro way VÅR MÅTE Å DRIVE VIRKSOMHET PÅ ER BASERT PÅ ET SETT MED PRINSIPPER: Formål - grunnen til at vi er til Talenter - hva vi er virkelig gode til som selskap Verdier - retningsgivende for hvordan

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bilavgiftene fra kjøp til bruk

Bilavgiftene fra kjøp til bruk Bilavgiftene fra kjøp til bruk BILs forslag til en mer trafikksikker og miljøvennlig bilpolitikk At forurenser skal betale for sine utslipp, er riktig og viktig. Dessverre er ikke det norske bilavgiftssystemet

Detaljer

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk

Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Innovasjon Norge som støttespiller for utvikling av klynger og nettverk Arktisk Marint Forum, Tromsø 03.02.2015 Olav Bardalen, Innovasjon Norge olbar@innovasjonnorge.no Jointly owned by Innovasjon Norges

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist

Velkommen til oss! Denne brosjyren inneholder: Ladenøkkel Informasjon om gratis. medlemskap. Praktiske råd til deg som er ny elbilist Husk å registrere deg for GRATIS medlemskap første året på elbil.no Denne brosjyren inneholder: Velkommen til oss! Ladenøkkel Informasjon om gratis medlemskap Praktiske råd til deg som er ny elbilist 1

Detaljer