BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer Fagnotat Saksnr.: /20 Saksbeh.: KBUL Emnekode: EBYGG-5210 Til: Byrådsavd. for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato: Åsane, gnr 214, bnr 23, Jordalsveien 155 klage på avslag på søknad om tre dispensasjoner fra kommuneplanen for oppføring av ny hytte 1. Hva saken gjelder Saken gjelder søknad om dispensasjon fra tre byggeforbud i kommuneplanens arealdel slik at det kan gis tillatelse til å rive en eksisterende hytte og oppføre en ny. Byggeforbudene følger av at eiendommen i følge plankartet ligger i et LNF område, og av bestemmelsene om vassdrag og nedbørsfelt for drikkevann. Hytten ligger i Jordalsveien, på det nærmeste ca 16 m fra Jordalsvannet. Eksisterende hytte er på 38 m 2. Ny hytte vil bli på 55 m 2. Tiltakshaver har beregnet at tomteutnyttelsen blir på 9,3 %. Tiltakshaver er Per Guddal Michelsen. Det ble gitt avslag i vedtak datert Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver ved brev datert Hovedtemaene i klagen er at oppføring av ny hytte vil medføre forbedring med tanke på hyttens landskapstilpasning og avløpssystem, og at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Eiendommen er i kommuneplanens arealdel vist som LNF-område. For øvrig er eiendommen uregulert. Saken skal behandles etter lov nr. 71 om planlegging- og byggesaksbehandling (pbl.). Tiltaket krever dispensasjon fra arealformålet LNF i kommuneplankartet og kommuneplanens bestemmelser i pkt. 29 om vassdrag og pkt. 32 fjerde ledd om restriksjonssoner/meldepliktssoner, nedbørsfelt for drikkevann. Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i pbl og det er ikke registrert noen merknader i saken. Grønn etat har avgitt positiv uttalelse i saken. Vann- og avløpsetaten har avgitt en sterkt negativ uttalelse. Saken er blitt vurdert på nytt basert på innkommet klage og øvrige opplysninger, uten at det er funnet grunnlag for å ta klagen til følge.

2 2. Forslag til vedtak: Vedtak datert opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER Petter Wiberg byggesakssjef Trygve Sæle seksjonsleder 3. Klage: Klager gjør i hovedsak gjeldende at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Det vises til at Pbl sier bla. at ved dispensasjon fra loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse og miljø. VA-etaten ønsker at for å redusere forurensningspotensialet fra eiendommen bør hytten kobles til offentlig avløpsanlegg, slik det er tilrettelagt for. Imidlertid har eksisterende hytte en planløsning og ett grunnplan som gjør det vanskelig å tilrettelegge for å knytte seg til det offentlig vannog avløpsanlegget. Men den nye hytten vil bli koblet opp til det offentlig vann- og avløpsanlegget. Denne hytten er den eneste i Jordalen hvor det er lagt opp eget stikk for vann og avløp i forbindelse med avløpssaneringen i Jordalen i Det kan derfor ikke komme tilsvarende søknader om utvidelse/oppgradering av hytter i Jordalen på samme grunnlag. Utvidelsen på 17 m 2 er ikke en vesentlig økning i areal, jf. bestemmelsen om unntak fra byggeforbudet i KPA pkt. 26. Det er et åpent gangfelt bak dagens hytte. Når grunnflaten økes bakover vil det ikke være nevneverdig behov for utfylling og graving. Deler av dagens grunnmur som er i solid stein vil også benyttes. Dette taler for å innvilge dispensasjon fra KPA pkt. 29. Tiltaket vil hjelpe til med å begrense videre forurensing av drikkevannet. Dette taler for å innvilge dispensasjon fra KPA pkt. 32. Hytten har blitt brukt av slekten i alle år siden den ble overtatt i 1968, og dette vil slekten fortsette med. Persontrafikken vil ikke endres av at det settes opp et nytt bygg. Det vises for øvrig til klagen i sin helhet. 4. Merknader/vurderinger - dispensasjoner Tiltaket består i å rive en eksisterende hytte på 38 m 2 og bygge opp en ny på 55 m 2. Begge hyttene går over to plan. Tiltaket krever dispensasjon fra de tre byggeforbudene som følger av at eiendommen i følge KPAs plankart ligger i et LNF-område og av bestemmelsene i kommuneplanens arealdels pkt. 29 om vassdrag kulepunkt 3 og pkt. 32 fjerde ledd om restriksjonssoner/meldepliktssoner nedbørsfelt for drikkevann, første punktum. 2

3 Bestemmelsene sier: «29 Vassdrag Innenfor følgende vassdragsbelter* er det forbud mot tiltak som nevnt i PBL 86a og 93, og mot sprenging, utfylling og graving: 10-metersbeltet langs vassdrag i kommuneplanens senterområder, 20-metersbeltet langs vassdrag i kommuneplanens øvrige byggeområder iht. PBL 20-4, 1. ledd nr 1, 50-metersbeltet langs vassdrag i LNF-områder unntatt Osvassdraget, 100-metersbeltet langs Osvassdraget. Unntak: Naturvennlig tilrettelegging for å ivareta allmenne friluftsinteresser og landbruk, og som forutsetter kryssing av eller adkomst til vassdrag, unntas fra forbudet. Langs vassdrag skal det legges spesiell vekt på å unngå spredning av forurensede masser, og innenfor 100-metersbeltet langs alle vassdrag i Bergen er det forbud mot deponering av tilkjørte masser. Dette gjelder ikke for regulerte massedeponier.» «32 Restriksjonssoner/meldepliktssoner - Nedbørsfelt for drikkevann Innenfor nedbørsfelt for drikkevann er det forbud mot tiltak som kan forurense drikkevann.». Dispensasjon kan innvilges dersom vilkårene i pbl annet ledd er oppfylt. Pbl annet ledd sier: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler». Pbl tredje og fjerde ledd er relevant for dispensasjonsvurderingene i denne saken. Pbl tredje og fjerde ledd sier henholdsvis: «Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.» I følge Ot. prp. nr. 32 ( )( plandelen) s 242 er dispensasjonsadgangen, ved pbl. 19-2, strammet inn. Det vil normalt ikke være dispensasjonsadgang når hensynene bak bestemmelsene det skal dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det er videre ikke lengre tilstrekkelig med alminnelig interesseovervekt. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Om adgangen til å dispensere fra planer, sier Ot.prp.nr.32 ( ) (plandelen) på s 242 at det ikke skal være en kurant sak å fravike en gjeldende plan. Planene fastsetter arealbruken i planområdene med rettsvirkninger. De er utarbeidet gjennom en omfattende prosess og er vedtatt av kommunens høyeste organ, bystyret. Dispensasjoner må heller ikke undergrave 3

4 planer som avgjørelses- og informasjonsgrunnlag. På bakgrunn av hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planer ikke skjer ved dispensasjoner, men blir behandlet etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Nedenunder følger fagetatens vurdering av om vilkårene for å innvilge dispensasjon fra de tre byggeforbudene i kommuneplanens arealdel er oppfylt. Vår konklusjon er at det isolert sett kan være grunnlag for å dispensere fra de byggeforbudene som følger av at tiltaket ligger i et LNF-område og innenfor 50 meters grensen mot vassdrag. Imidlertid er det klart at vilkårene for å dispensere fra byggeforbudet som følger av at tiltaket ligger i et nedslagsfelt for drikkevann, ikke er oppfylt i denne saken og at avslaget derfor må opprettholdes. 4.1 Vurdering av om det kan dispenseres fra arealformålet landbruk, natur og friluft (LNF) i plankartet til kommuneplanen Klager anfører han at unntaket i KPA pkt. 26 første ledd annet punktum kommer til anvendelse, slik at tiltaket ikke rammes av byggeforbudet i LNF-områder. Klager viser til at tiltaket ikke innebærer en vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse, da ny hytte kun er 17 m 2 større enn eksisterende hytte. Det første spørsmålet blir om tiltaket er omfattet av unntaket fra byggeforbudet i LNF områder i KPA pkt. 26 første ledd annet punktum. Det andre spørsmålet er om det er grunnlag for å innvilge dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-områder Spørsmålet om unntaket i KPA pkt. 26, første ledd annet punktum kommer til anvendelse på tiltaket Bestemmelsen i KPA pkt. 26 første ledd, sier: «26 Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder) I LNF-områdene tillates ikke spredt utbygging av boliger, hytter eller næringsbygg som ikke er tilknyttet stedbunden næring. Vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse er ikke tillatt». Fagetaten bemerker kort at det å rive en eksisterende hytte for så å oppføre en ny, ikke er det samme som å utvide bestående fritidsbebyggelse. Tiltaket er på denne bakgrunn ikke omfattet av unntaket i KPA pkt. 26 første ledd annet punktum. Byggeforbudet i LNF-området gjelder derfor for dette tiltaket. Anførselen har ikke ført frem Spørsmålet om det er grunnlag for å dispensere fra byggeforbudet i LNF områder i denne saken. Det er to formelle vilkår i pbl annet ledd som må være oppfylt for at dispensasjon kan innvilges. Vilkårene behandles nedenfor. 4

5 1. Det første spørsmålet er om en dispensasjon innebærer en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak arealformålet LNF, og formålsbestemmelsen i pbl. 1-1, jf annet ledd, første punktum. Arealformålet landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) definerer at bruken av eller funksjonen til disse arealene er LNF. Dette betyr at området i det vesentlige skal være ubebygget, eller bare bebygget i tilknytning til landbruket, jf. Ot. prp. nr. 32 ( ) (plandelen) s 215. Hensynet bak arealformålet er langsiktighet og forutsigbarhet knyttet til hvilke arealer som skal nyttes til landbruksproduksjon slik at det skapes trygge rammer for fortsatt drift, hensynet til å sikre sammenhengende landbruksområder og sammenhengende natur og friluftsområder, hensynet til sikring av biologisk, landskapsmessig og geologisk mangfold, hensynet til opprettholdelse av økologiske prosesser og artsbestanden i området, hensynet til lett tilgjengelige naturområder som igjen er en sentral forutsetning for friluftsliv. Friluftsliv er igjen et fellesgode som skal sikres som kilde til god livskvalitet, økt trivsel, bedre folkehelse og bærekraftig utvikling 1. Formålet med reglene i plan- og bygningsloven, er i følge formålsbestemmelsen i 1-1 bla. bærekraftig utvikling, vern av ressurser, langsiktige, helhetlige og samordnete løsninger. Grønn etat har uttalt at de ut fra grøntfaglige vurderinger er positive til at det innvilges dispensasjon. De begrunner dette med at ettersom det allerede står en hytte på den aktuelle eiendommen finner de det akseptabelt at det reises en ny, dersom dette medfører forbedring med tanke på estetikk, landskapstilpasning og avløpssituasjonen. Fagetaten er kommet til at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak arealformålet LNF eller pbl For det første vises det til at det allerede står en liten hytte på eiendommen. Tiltaket består i å erstatte denne hytten med en ny liten hytte. Utvidelsen er på 17 m 2 fordelt på to plan. Hytten skal gjenreises delvis på eksisterende grunnmur. Etter fagetatens vurdering innebærer tiltaket derfor ikke en omdisponering av arealet, det fragmenterer ikke LNF-området og hensynene til naturområdene og friluftslivet settes ikke vesentlig til side. For det andre vises det til at grønn etat ikke har innvendinger mot at en dispensasjon innvilges. Fagetaten konkluderer derfor med at dette dispensasjonsvilkåret er oppfylt. 2. Det andre spørsmålet er om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf annet ledd, annet punktum. Fordelene ved tiltaket er at avløpssystemet forbedres og at den forurensing som kan komme fra eksisterende hytte begrenses. Dette kunne nok også vært oppnådd ved en rehabilitering av eksisterende hytte, men gjennomføring av tiltaket vil uansett forbedre avløpssystemet. Hytten vil videre få en bedret landskapstilpasning, hyttens bruksverdi vil bli forbedret og den vil få en oppgradering i tråd med samfunnsutviklingen og dagens krav. 1 Jf. Ot. prp. nr. 32 ( )( plandelen) s og planrapporten til kommuneplanens arealdel av , s

6 Ulempene ved å tillate tiltaket er at en ny, større og oppgradert hytte kan medføre øket bruk av hytten. Dette kan innebære en viss økning av den privatisering som eksisterende hytte representerer og en øket bruk av hytten gjennom året. Imidlertid er det fagetatens oppfatning at en hytte på 55 m 2 uansett er for liten til at persontrafikken kan bli nevneverdig stor. Siden hyttens avløpssystem oppgraderes, antas det også at en eventuell økning av bruk gjennom året, uansett ikke vil påvirke omgivelsene negativt i nevneverdig grad. Fagetaten konkluderer på denne bakgrunn med at dette dispensasjonsvilkåret er oppfylt. På bakgrunn av ovenstående kan det være grunnlag for isolert sett å dispensere fra byggeforbudet i LNF-områder i denne saken. 4.2 Vurdering av om det kan dispenseres fra KPA pkt. 29 Vassdrag Klager anfører at det er et åpent gangfelt bak dagens hytte. Når grunnflaten økes bakover vil det ikke være nevneverdig behov for utfylling og graving. Deler av dagens grunnmur i solid stein vil bli benyttet. Klager mener at dette taler for at det innvilges dispensasjon fra bestemmelsen. 1. Det første spørsmålet er om en dispensasjon innebærer en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bestemmelsen om vassdrag i KPA pkt. 29 og i formålsbestemmelsen i pbl. 1-1, jf annet ledd, første punktum. Hensynene bak byggeforbudet i 50-metersbeltet fremgår blant annet av planrapport til kommuneplanens arealdel av , kapittel 7. I punkt 7.1 heter det: «Den blågrønne strukturen veven av naturpregete områder i byen Den blågrønne strukturen består både av store og små naturområder og kulturlandskap mellom, omkring og utenfor bebyggelsen. Eksempler er parker og friområder, naturområder langs kystsonen og vassdragene, byfjellene, skogene og jordbruksområdene. For å sikre sammenhengen i denne strukturen er ivaretakelse av grønnkorridorene viktige, herunder vassdragene og vassdragsnære områder ( ). Foruten betydning for ferdsel, er korridorene viktige fordi de kan ha stor økologisk, lokalklimatisk og landskapsestetisk betydning.» I punkt 7.3 vises det til Forvaltningsplanen for vassdragene i Bergen av På s 10 fremgår: «Vann og vassdrag er viet økende oppmerksomhet de senere år. Til grunn for dette ligger økt samfunnsmessig forståelse for vann og vassdrags betydning i ulike sammenhenger. Vassdragene er viktige i økologisk sammenheng, som drikkevannsressurs, som rekreasjonsressurs, som estetisk element i landskapet, som kulturbærer, for stedsidentitet, og som grunnlag for næringsvirksomhet. Mange vassdrag er forurenset. Derfor har Bergen kommune over lengre tid arbeidet systematisk for å kartlegge og rydde opp i kilder til forurensning av vann og vassdrag. ( ) Vannressursene med kantvegetasjon og tilgrensende arealer må forvaltes slik at de er mest mulig til glede og nytte for befolkningen, og slik at ressursene og det biologiske 6

7 mangfoldet søkes ivaretatt.» Formålet med reglene i plan- og bygningsloven, er i følge formålsbestemmelsen i 1-1 bla. bærekraftig utvikling, vern av ressurser, langsiktige, helhetlige og samordnete løsninger. Grønn etat har uttalt at de ut fra grøntfaglige vurderinger er positive til at det innvilges dispensasjon. De begrunner dette med at ettersom det allerede står en hytte på den aktuelle eiendommen finner de det akseptabelt at det reises en ny, dersom dette medfører forbedring med tanke på estetikk, landskapstilpasning og avløpssituasjonen. Fagetaten er kommet til at tiltaket ikke vesentlig tilsidesetter hensynene bak vassdragsbestemmelsen i KPA pkt. 29 eller pbl For det første står det allerede en liten hytte på eiendommen. Tiltaket består i å erstatte denne hytten med en ny liten hytte. Utvidelsen er på 17 m 2 fordelt på to plan. Hytten ligger 16 m fra Jordalsvannet. Tiltaket anses ikke å påvirke vassdraget, ferdselsmuligheter langs vannet eller omkringliggende omgivelser, natur og økosystemer negativt. Tiltaket vil sikre forbedring av de sanitære forholdene ved at hytten blir koblet til det offentlige vann- og avløpsnettet. Dette antas å avhjelpe den forurensing av vassdraget som kan følge av bruk av eksisterende hytte som har utedo og henter vann fra egen brønn. For det andre har Grønn etat avgitt positiv uttalelse, da grøntfaglige vurderinger ikke taler mot dispensasjon. Fagetaten konkluderer derfor med at tiltaket er så lite at det ikke vesentlig vil tilsidesetter hensynene bak byggeforbudet i vassdragssonen. Det første vilkåret for å dispensere er derfor oppfylt. 2. Det andre spørsmålet er om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf annet ledd, annet punktum. Ulempene ved tiltaket er at en ny, større og oppgradert hytte kan medføre øket bruk av hytten. Dette kan øke den privatisering som eksisterende hytte representerer, en øket bruk av hytten gjennom året, og derved gi en viss risiko for økning av hyttens forurensingspotensial. Imidlertid er ulempene etter fagetatens vurdering små. Det står allerede en liten hytte på tomten. Tiltaket består i å rive denne og bygge en ny liten hytte. Tiltaket må karakteriseres som lite. Tiltaket er plassert 16 m fra vannet på det nærmeste, og antas derfor å være for langt unna vannet til at det kan påvirke det negativt i nevneverdig grad. Økosystemer og det biologiske mangfoldet antas å være uberørt av tiltaket. Det vises også til at det er opplyst at det ikke vil være nevneverdig behov for utfylling og graving fordi det er et åpent gangfelt bak dagens hytte som skal benyttes. Også deler av dagens grunnmur i solid stein vil benyttes. Fordelene ved tiltaket er at avløpssystemet forbedres og at den forurensing som kan komme fra eksisterende hytte blir begrenset. Dette kunne muligens også vært oppnådd ved en rehabilitering av eksisterende hytte, men gjennomføring av tiltaket vil uansett forbedre avløpssystemet. Denne begrensningen av hyttens forurensingspotensial, antas å oppveie den forurensing som muligens kan følge av øket bruk. Hytten vil videre få en bedret landskapstilpasning, hyttens bruksverdi vil bli forbedret og den vil få en oppgradering i tråd med samfunnsutviklingen og dagens krav. 7

8 Etter en helhetsvurdering konkluderer fagetaten med at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene. Det andre formelle vilkåret for dispensasjon er derved oppfylt. På bakgrunn av ovennevnte kan det isolert sett være grunnlag for å dispensere fra byggeforbudet i vassdragsbeltet i denne saken. 4. Vurdering av om det kan dispenseres fra KPA pkt. 32 fjerde ledd Restriksjonssoner/meldepliktssoner - Nedbørsfelt for drikkevann Klager anfører at tiltaket vil hjelpe til med å begrense videre forurensing av drikkevannet. Videre anføres det at hytten har blitt brukt av slekten i alle år siden den ble overtatt i 1968, og dette vil slekten fortsette med. Persontrafikken vil ikke endres av at det settes opp et nytt bygg. 1. Det første spørsmålet er om en dispensasjon innebærer en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak bestemmelsen om restriksjonssone i nedbørsfelt for drikkevann i KPA pkt. 32 og i formålsbestemmelsen i pbl. 1-1, jf annet ledd, første punktum. Hensynet bak restriksjonssonen i nedbørsfelt for drikkevann er å sikre forsyning av drikkevann av tilfredsstillende mengde og kvalitet, og å forhindre at drikkevannet blir forurenset. Forurenset drikkevann kan påføre befolkningen alvorlige helseskader. Tiltak som kan forurense drikkevannet er derfor forbudt. Formålet med reglene i plan- og bygningsloven, er i følge formålsbestemmelsen i 1-1 bla. bærekraftig utvikling, vern av ressurser, langsiktige, helhetlige og samordnete løsninger. VA-etaten har uttalt seg sterkt negativt til tiltaket. De viser for det første og i hovedsak til at omsøkte eiendom er klausulert med et absolutt byggeforbud hva gjelder fritidsbebyggelse. For det andre vises det til at Jordalsvannet er den av våre drikkevannskilder som er mest forurensingsbelastet. For det tredje vises det til at hensikten med klausuleringen er å begrense nybygg og ikke legge til rette for øket ferdsel og aktivitet i nedbørsfeltet til drikkevannskilden. Oppføring av en ny og større hytte kan gi potensial for øket bruk, øket antall personer/persontrafikk, samt gi potensial for helårsbolig. For det fjerde mener de at også eksisterende hytte kan koble seg til det offentlige vann- og avløpsnettet. Det vises for øvrig til uttalelsen i sin helhet, jf. bilag 8. Fagetaten er kommet til at tiltaket vesentlig tilsidesetter hensynene bak bestemmelsen. Det vises til vårt avslag av , som har lagt avgjørende vekt på VA-etatens uttalelse og slår fast at tiltaket kommer i strid med eiendommens klausulering. Denne vurderingen tiltres i klageomgangen med følgende presisering. Jordalsvannet er den drikkevannskilden som er mest forurensingsbelastet. Dette tilsier at det utøves en særskilt varsomhet i området. Det har således, med utgangspunkt i drikkevannsforskriften 14, vært behov for å klausulere området og den omsøkte eiendommen med et byggeforbud for å forhindre videre forurensing av drikkevannet. Byggeforbudet er absolutt hva gjelder fritidsbebyggelse. Byggeforbudsklausulen bygger på en konkret vurdering av dette drikkevannsområdet, og kommer til tillegg til det generelle 8

9 forbudet i KPA pkt. 32. Dette tilsier at en rive/byggetillatelse i strid med klausulen, vesentlig vil tilsidesette hensynet om å forhindre forurensing. Videre kan en ny, større og oppgradert hytte med innlagt vann og forbedrede sanitærforhold innebære øket persontrafikk til og fra hytten, og gi potensiale for bruk til helårsbolig. En byggetillatelse kan derfor legge til rette for øket ferdsel og aktivitet i nedbørsfeltet til drikkevannskilden, noe man søkte å forhindre gjennom klausuleringen for å begrense forurensingen av drikkevannet. Også dette taler for at en dispensasjon vesentlig tilsidesetter hensynet bak bestemmelsen. Vi viser også til pbl tredje og fjerde ledd hvor det heter at det skal legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse og miljø, samt at det ikke bør innvilges dispensasjon når en berørt myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. På bakgrunn av ovennevnte, anser fagetaten også at tiltaket heller ikke fremmer en bærekraftig utvikling eller legger grunnlag for vern av ressurser og langsiktige, helhetlige og samordnete løsninger. Derfor blir også formålsbestemmelsen i pbl. 1-1 vesentlig tilsidesatt, dersom dispensasjon innvilges. Fagetaten konkluderer på denne bakgrunn med at tiltaket vesentlig tilsidesetter hensynene bak restriksjonssonen i nedbørsfelt for drikkevann og pbl. 1-1, og at dette dispensasjonsvilkåret ikke er oppfylt. 2. Det andre spørsmålet er om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf annet ledd, annet punktum. Fordelene ved tiltaket er en forbedring av avløpssystemet og derved mindre forurensing av vassdraget. Dette kan imidlertid også oppnås ved at eksisterende hytte kobles til det offentlige vann- og avløpsnettet. Andre fordeler ved tiltaket er at hytten får en bedret landskapstilpasning, hyttens bruksverdi vil bli forbedret og den vil få en oppgradering i tråd med samfunnsutviklingen og dagens krav. Ulempene er at det ikke kan utelukkes at tiltaket kan forurense en allerede sårbar drikkevannskilde, hvilket kan påføre befolkningen alvorlige helseskader. Tiltaket er i strid med byggeforbudsklausulen på eiendommen. Klausulen skal sikre at slik forurensing ikke skjer og ivareta varsomhets- og føre-var-prinsippene. I tillegg kan en rive/byggetillatelse skape presedensvirkninger. Slike virkninger kan komme på tross av klagers opplysning om at hans hytte var den eneste i Jordalen hvor det ble lagt opp eget stikk for vann og avløp i forbindelse med avløpssaneringen i Jordalen i Fagetatens konklusjon er at ulempene ved å gi dispensasjon er klart større enn fordelene. Dette dispensasjonsvilkåret er ikke oppfylt. Anførselen har ikke ført frem. På bakgrunn av ovenstående anbefales klagen ikke tatt til følge. Trykte vedlegg: 1. Situasjonskart 2. Situasjonsplan 3. Tegninger 9

10 4. Bilder 5. Oversiktsfoto 6. Klage av Avslag av Uttalelse fra Vann- og avløpsetaten av Uttalelse fra Grønn etat av