TENS Transkutan elektrisk nervestimulering. Anne Grethe Paulsberg fysioterapispesialist Seksjon for smertebehandling og palliasjon HUS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TENS Transkutan elektrisk nervestimulering. Anne Grethe Paulsberg fysioterapispesialist Seksjon for smertebehandling og palliasjon HUS"

Transkript

1 TENS Transkutan elektrisk nervestimulering Anne Grethe Paulsberg fysioterapispesialist Seksjon for smertebehandling og palliasjon HUS

2 Historie 4000 år siden: Scribonius Largus: «For alle typer gikt skal en levende Torpedo Marmorata plasseres under foten på pasienten som bør stå på en fuktig havstrand. Pasienten skal stå der til hele foten og leggen har dovnet bort. Dette fjerner smerten!»

3 Den første prototypen på TENS kom på 1700 tallet (Stillings 1975) Det fysiologiske rasjonale for den elektroanalgetiske effekten i 1965 (Melsack og Wall, Science 1965) Brukt til å predikere effekt mtp ryggmargsstimulering (Shearly 1974)

4 Hva er TENS? Nevromodulerende teknikk for å stimulere kroppens egne smertehemmende mekanismer Elektrisk stimulering av nerver via overflateelektroder Smertelindrende, kvalmestillende, spasmedempende, kløestillende

5 Mekanismer for smertelindring Kortikal hemming (placebo) Aktivering av endogene opioider gir desenderende inhibisjon Sympaticusinhiberende effekt (vasodilatasjon, indirekte smertedemping) Presynaptisk inhibering (Portteorien)

6 Postulerte virkningsmekanismer Kortikal hemming (Placebo) Aktivering av endogene opioider gir decenderende inhibisjon Sympaticusinhiberende effekt (vasodilatasjon, indirekte smertehemming) Presynaptisk inhibering (Portteorien) for TENS

7 Stimuleringsintensiteten er avgjørende Systematisk oversikt, eksperimentell smerte, 43 RCT Høyere intensitet og høyfrekvent stimulering bedre hypoalgetisk effekt, men ingen effekt på ischemisk smerte. Lavfrekvent TENS entydig ingen evidens på effekt (Claydon m fl Clin J Pain 2011

8 Stimuleringsvarighet N=179 HF TENS i det smertefulle området. NRS % mer enn 50% smertereduksjon 75% smertereduksjon innen 30 min 95% smertereduksjon innen 60 min Etter avsluttet stimulering: 51% hadde smertereduksjon inntil 30 min 30% hadde smertereduksjon i mer enn 60 min 20% hadde smertereduksjon i mer enn 2 t (Textbook of pain, Johnson et al. 1991) 8

9 Stimuleringstid Rask smertelindring oppnås etter min ved akutte ryggsmerter. (Bertalaniffy 2005) Optimal effekt etter 40 min ved kneartrose (Cheing 2003) Effekten reduseres raskt etter avsluttet stimulering i løpet av 30 min (Chesterton Pain 2002)..

10 Evidens Systematic reviews ofte inkonklusive Dyreforsøk viser god evidens for bruk av TENS Kliniske forsøk er mindre overbevisende Nødvendig med studier for å dokumentere effekt.

11 TENS ved nevropatisk smerte TENS regnes å være førstehånds behandling ved langvarige perifere nevrogene smertetilstander. Textbook of pain 2006

12 Peripheral neuropathic pain EFNS guidelines on neurostimulation for neuropathic pain. HF TENS harmless and better than placebo. Dose is crucial. (Cruccu 2007) Review. TENS Effective for painful diabetic neuropathy. (Dubinsky and Miyasaki 2010) Review. Viser korttidseffekt og få bivirkninger. (Lofthus and Allen 2006)

13 TENS ved CRPS N=13. Pilot studie, Prospektiv forløpstudie. To investigate if there are positive change in Quality of life, pain and function for CRPS patients with symptoms in one upper extremity after use of TENS. Results: Korttidseffekt. Reduserte gjennomsnittssmerten og den verste smerten, men ikke den minste smerten Økt fysisk funksjon målt med kroppsspesifikt funksjonsskjema, men ikke med generisk (SF-36). Ingen endring av mental helse (SF-36) Positiv endring i pasientenes egen opplevelse av funksjon, smerte. 13

14 Sterk placeboeffekt RCT Effektstudie, 1 års oppfølging. N= 165, langvarige smerter. TENS 80Hz, stimulering hele dagen Effektmål: Pasientens tilfredshet og ønske om å fortsette behandlingen, smerte, behov for smertestillende medikamenter. Samme langtidseffekt (1 år) i placebo og i aktiv gruppe. Pasienter som var fornøyd med behandlingen hadde bedre smertelindring etter et år Ingen reduksjon i effekt i løpet av 1 år 70 % i sham TENS trodde de mottok behandling. I behandlingsgruppen 93%. Oosterhof Pain Practice 2012

15 Verstefallstenking påvirker ikke utfall av TENS Sammenheng mellom smertens opprinnelse og tilfredshet med behandlingen. Smertereduksjon var avhengig av smerteadferd og opplevd kontroll over smerten.

16 Tilnærmet kunnskapsbasert Målet er å basere tilbudet til smertepasientene på evidence fra klinisk forskning. Men den kliniske forskningen som finnes om TENS er for svak for å trekke konklusjoner. Absence of evidence is not evidence of absence

17 Smertediagnostikk hva kjennetegner nociseptive smerte? hva kjennetegner nevropatiske smerter? hva er resten?

18 TENS behandling Smertemekanismebasert? Diagnosebasert?

19 Smerteanalyse Nevropatiske smerter: skade eller patologiske forandringer av det perifere eller sentrale nervesystem. Beskrevet som.. Lindres av antiepileptika(lyrica, Neurontin) og tricykliske antidepressiva (Sarotex) OG TENS

20 Smerteanalyse forts. Nociceptive smerter: mekanisk, termisk eller kjemisk eksitasjon eller skade på perifert vev. Beskrevet som.. Opioider og vanlige analgetika. OG TENS

21 Smerteanalyse Utbredelse Referert, projisert Sensibilitet (allodyni, hypoestesi) Smerteutløsende faktorer Motivasjon, redsel Type smerte (nevropatisk eller nociceptiv, ofte blanding)

22 Kontraindikasjoner Pacemaker Graviditet første trimester Demens Obs dårlige erfaringer med elektrisitet Compliance Obs hud

23 Frekvenser HI - Høyfrekvent, kontinuerlig, conventional(c) Hz HI MO: Modulert høyfrekvent LF- Lavfrekvent, burst(b), akupunkturlignende (AL-TENS)1 4 Hz Low frequency TENS 1-10 Hz kontinuerlig MF- blandningsfrekvens Høyintensiv stimulering

24 Høyfrekvent Stimulering Jo sterkere strøm, jo bedre effekt, men under smertegrensen Rask effekt Ved behov, ubegrenset (obs hud) Mer overfladisk virkning Eks. Skjelett, nevropatiske- og post op.smerter, fødselsmerter, angina og menstruasjonssmerter

25 Elektrodeplassering HI TENS Grunnregel: Stimuleringen skal gi parestesier i det smertefulle området (Johnson M et al. 1991) I og rundt smerteområdet. Unntak: nevropatiske smerter Over perifer nerve som forsyner smerteområdet

26 Elektrodeplassering forts. I dermatom Paravertebralt, unilateralt Over triggerpunkter Hver side av ledd Amplitude under smertegrensen, ingen muskelkontraksjoner

27 Nevropatiske smerter HI/MO/smal pulsbredde På frisk side av nerven OBS allodyni Proksimalt for smerteområde I smertefullt område I dermatom proksimalt for smerten/ skaden

28 Lavfrekvent stimulering kan virke smertestillende på hele kroppen større sirkulatorisk effekt smertelindring i dypere strukturer som muskulatur og sener bedre ved forandret hudsensibilitet og dyp verkende smerte

29 Behandling LO Strømstyrken økes gradvis til smertetoleranse. Ofte høyere enn høyfrekvent Må være synlige muskelkontraksjoner 45 min flere ganger daglig (obs kan gi treningsverk) Tregere effekt, start 20 min etter begynt stim. Effekten kan vare etter stimulering

30 Elektrodeplassering LO TENS Grunnregel: Stimulering skal gi synlige muskelkontraksjoner (M.Johnson 1998) Over muskel i det smertefulle området Annen muskel i tilsvarende myotom Over trigger eller akupunkturpunkter

31 Kvalme: negative elektroden tre fingerbredder proksimalt for håndleddet: 5 15 Hz, 5 15 minutter flere x daglig. Menstruasjonssmerter: en elektrode på hver side av midtlinjen distalt på magen. Høyintensiv HF, 1 minutt eller vanlig HF TENS

32 Sentrale smerter etter hjerneslag Elektroder i eller rundt smertefullt område Over store nervegrener HI (eks. n.medianus axillen og håndleddet) LO (eks. m.triceps, håndleddsekstensorer)

33 APPARATET

34

35

36 Elektroder

37 «Hjemmesnekra»

38 Elektroder: jo mindre elektroder, jo sterkere kjennes stimuleringen en stor og en liten elektrode gir sterkere stimulering under den lille elektroden

39 Suksesskriterier Stimulering testes ut når pasienten har vondt (TENS virker ikke smerteforebyggende). Stimulering minimum 1 time flere ganger daglig for å sikre evt. effekt, ingen øvre grense for bruk. Utprøvningsperiode på minimum 2-4 uker før TENS seponeres eller kontinueres. Pasienten er med på å bestemme plassering. Pasienten er med på å bestemme stimuleringsparametre. Stimulering i eller nærmest mulig smerteområdet. Så høy intensitet som mulig under smertegrensen.

40

41 Ansiktssmerter 80 Hz 60 microsek.pulsbredde Små elektroder

42

43

44

45

46

47

48 48

49 49

50 Enkel å bruke, for de fleste Ikke invasiv. Liten og bærbar. Relativt ufarlig med få bivirkninger. Kan brukes i ro og under aktivitet. Kan brukes i kombinasjon med medikamentell behandling. Påvirker ikke kognisjonen

51 Vanskeligheter, for noen Vanskelig å applisere elektroder Kabler i veien Apparatet i veien Elektrodene løsner Ulempene kan overstige effekten

52 Forslag til evaluering Evaluering skjer i behandlingsperioden eller umiddelbart etter. Meningsløst å måle effekt av TENS etter at effekten har opphørt. Effekten måles i både smerte, funksjon, livskvalitet, medikamentforbruk og pasientens generelle opplevelse av endring. (Bennet MI, Pain 2011)

53 Når bruke høyfrekvent? Når bruke lavfrekvent?

54 1.Akutte lave ryggsmerter. Intense krampelignende smerter lumbosacralt ut i nates bilateralt. Smertediagnose? TENS? 2. RA. Smerter h.håndledd i hvile og ved belastning. Ingen aktiv inflammasjon. Smertediagnose? TENS?

55 3. Nakkesmerter og hodepine. Bruker 8 P.F. i døgnet. Sover dårlig. Smerter uavhengig av belastning. 4. Innsatt totalprotese i h. hofteledd for 2 uker siden. Smerter ved belastning. Tåler ikke analgetika pga ulcus.

56 5. Generell osteoporose. Kompresjonsfraktur L1. Smerter i thoracolumbalcolumna uten utstråling. 6. CRPS i venstre overekstremitet. Allodyni overarm Og hånd. Type 1? 2? TENS?

57 7. Ung kvinne med sterke menstruasjonssmerter. Verst i magens nedre del. 8. Eldre mann med polynevropati. Brennende smerter begge legger, verst ventralt. Har pace-maker.

58 9. Kvinne med MS. Spastiske pareser, mest i v.u.eks. Brennende smerter under begge føtter. Flekkvis bortfall av sensibiliteten distalt for hoftene. 10. Kvinne operert for gyn.kreft. Påvist metastaser til plexus sacralis. Lynende smerter i venstre u.eks. Invalidiserende allodyni.

59 11. Ung mann, opr. H. ankel.smerter i arrområdet, område med ubehag ved berøring dorsalside forfot. Smertene øker ved gange. 12. Ung kvinne, sterke menstruasjonssmerter, mest i magen.

60 13. Eldre mann, postherpestisk nevralgi Th 6/7.

61 Referanser Johnson MI. AL-TENS. Phys Ther Rev 1998; 3: Walsh DM. TENS Clinical Applications and Related Theory. Churchill Livingstone Bjordal JM. Elektroterapi.Kan elektroterapi redusere smerte ved muskel og skjelett lidelser? Fysioterapeuten 1999;2: Moran F et al. Hypoalgesia in response to transcutaneous electrical nerve stimulation depends on stimulation intensity. J of pain Vol Transcutaneous electrical nerve stimulation for the management of painful conditions focus on neuropathic pain. Expert rev. Neurother 2011

62 Referanser forts. Lofthus A., Allen SM. Kan transcutan elektrisk nervestimulering lindre nevropatisk smerte? Fysioterapeuten 2006; 5: Mac Millan C., Dundee J. The role of transcutenous electrical stimulation of Neiguan antiatemic acupuncture point in controlling seekness after cancer Physiotherapy 1991; 7, Vol 77

TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER

TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Dikt om smerte Rekk meg din hånd Gi meg din smerte La meg ta det verste La oss dele på det Du har jo så vondt

Detaljer

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte

Detaljer

BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED KVALME. TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering

BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED KVALME. TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED KVALME TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering 1 Bruk av TENS ved kvalme Hva er kvalme? Kvalme (nausea) er et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. Hvordan forløper

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

TENS ved sårtilheling

TENS ved sårtilheling BEHANDLINGSVEILEDER TENS ved sårtilheling TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Hva er sår? Sår kan i hovedsak kategoriseres som akutte og kroniske sår. Akutte sår gror forholdsvis raskt mens kroniske

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

TENS/TEMS ved artrose i knær

TENS/TEMS ved artrose i knær BEHANDLINGSVEILEDER TENS/TEMS ved artrose i knær TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering TEMS: Transkutan Elektrisk Muskelstimulering Hva er artrose? Artrose, også kalt slitasjegikt eller degenerativ

Detaljer

TEMS ved skuldersmerter etter hjerneslag

TEMS ved skuldersmerter etter hjerneslag BEHANDLINGSVEILEDER TEMS ved skuldersmerter etter hjerneslag TEMS: Transkutan Elektrisk Muskelstimulering Skuldersmerter etter hjerneslag Skuldersmerter er en vanlig komplikasjon etter hjerneslag. Dette

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet

Smertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall

Detaljer

Bruk av elektrostimulering og EMG biofeed-back relatert til diagnoser/indikasjoner og valg av riktig apparat

Bruk av elektrostimulering og EMG biofeed-back relatert til diagnoser/indikasjoner og valg av riktig apparat Bruk av elektrostimulering og EMG biofeed-back relatert til diagnoser/indikasjoner og valg av riktig apparat APPARATER FOR ELSTIM / BIO NeuroTrac MyoPlus Pro Kombinert elektrostimulator / EMG biofeedback

Detaljer

Sara Maria Allen. Masteroppgave ved seksjon for Helsefag Det Medisinske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Sara Maria Allen. Masteroppgave ved seksjon for Helsefag Det Medisinske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO Smerte, funksjon og livskvalitet før og etter Transkutan Elektrisk Nervestimulering (TENS) for pasienter med Komplekst Regionalt Smertesyndrom (CRPS): En pilotstudie. Sara Maria Allen Masteroppgave ved

Detaljer

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur

Fysioterapi og MeDisiNsK akupunktur Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur

Detaljer

NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI

NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Smerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist

Smerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NeuroTrac TENS Labour

BRUKERVEILEDNING NeuroTrac TENS Labour BRUKERVEILEDNING NeuroTrac TENS Labour Avansert TENS-apparat mot bekkenrelaterte smerter Enkelt og brukervennlig apparat for SMERTELINDRING QUINTET Innhold Kjære bruker av NeuroTrac TENS... 5 Anvisninger

Detaljer

Begreper i smertemedisin

Begreper i smertemedisin Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte

Detaljer

NeuroTrac SPORTS. Inneholder en beskrivelse av alle apparatets 21 program. Enkelt og brukervennlig apparat fra QUINTET

NeuroTrac SPORTS. Inneholder en beskrivelse av alle apparatets 21 program. Enkelt og brukervennlig apparat fra QUINTET NeuroTrac SPORTS Inneholder en beskrivelse av alle apparatets 1 program Enkelt og brukervennlig apparat fra QUINTET Kundeservice: Vi er glade for alle henvendelser vedr. SPORTS, og vi vil hjelpe deg på

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper

CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper Anne Grethe Paulsberg Tone Høivik Seksjon smertebehandling og palliasjon KSK November 2013 CRPS: Complex Regional Pain Syndrome RSD: Reflex sympathetic dystrophy

Detaljer

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir

Detaljer

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.

Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Multimodal smertebehandling

Multimodal smertebehandling Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Palliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi

Detaljer

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus

Smerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?

Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer

Detaljer

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.

WWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Klinisk kommunikasjon

Klinisk kommunikasjon Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.

Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon

Detaljer

Kasuistikk: Nevropatisk smerte. Egil Fors dr med Nidaroskongressen 22. oktober 2013 St Olavs hospital/ism NTNU

Kasuistikk: Nevropatisk smerte. Egil Fors dr med Nidaroskongressen 22. oktober 2013 St Olavs hospital/ism NTNU Kasuistikk: Nevropatisk smerte Egil Fors dr med Nidaroskongressen 22. oktober 2013 St Olavs hospital/ism NTNU Kasuistikk: Smerter scrotum/perineum 58 år gammel mann Gift, 2 døtre, 2 barnebarn. Arbeid:

Detaljer

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists

Fødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder

Detaljer

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Vurdering og behandling av smerte ved kreft Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab

Nakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter Etiologi og utredning Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter 30 % befolkning Nest etter ryggsmerter Høyere andel av vedvarende plager Høyere andel av kvinner Pasientens nakkeproblemer

Detaljer

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose

Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende

Detaljer

Brygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø

Brygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø Brygga Klinikken Fysioterapeut Kim André Talgø 1. Presentasjon Kim André Talgø. Fysioterapeut, etablert på Brygga Klinikken i Fredrikstad sentrum. Jeg tilbyr allmenn fysioterapi, og kan tilby fysioterapeutisk

Detaljer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,

Detaljer

"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"

Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter? "Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger

Detaljer

Smertefulle blæretilstander

Smertefulle blæretilstander Smertefulle BEHANDLINGSVEILEDER blæretilstander Smertefulle blæretilstander Kombinasjonsbehandling med NeuroTrac PelviTone eller NeuroTrac Continence og NeuroTrac Obstetrics. Instruksjon for både pasient

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen

Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

BRUKERVEILEDNING NEUROTRAC TENS OBSTETRICS

BRUKERVEILEDNING NEUROTRAC TENS OBSTETRICS BRUKERVEILEDNING NEUROTRAC TENS OBSTETRICS Versjon 1-2015 BR BRUKERBVEILEDNINBRG TENS mot bekkenrelaterte smerter kenrelaterte smerter TE N S m ot b ek Innhold Kjære bruker av NeuroTrac TENS Obstetrics...

Detaljer

MS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen

MS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i

Detaljer

SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE?

SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE? SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE? Innledning 100% driftstilsskudd Hva er en manuellterapeut? Hvorfor fascinert av smerte? Kontekstualisering

Detaljer

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..

Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere

Detaljer

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14

FYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015

Medikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015 Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?

Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som

Detaljer

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen

Detaljer

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Smerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist

Smerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Hvor mange oppsøker/blir henvist til fysioterapeut pga smerter?? Hva slags smerter?? Muskel- og skjelettsmerter, plager flest og koster

Detaljer

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell

Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell 1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader

Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:

Detaljer

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund

Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner

Detaljer

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast

Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres

Detaljer

NeuroTrac MultiTENS BRUKERVEILEDNING. Brukerveiledning NeuoTrac MultiTENS

NeuroTrac MultiTENS BRUKERVEILEDNING. Brukerveiledning NeuoTrac MultiTENS Brukerveiledning NeuoTrac MultiTENS BRUKERVEILEDNING NeuroTrac MultiTENS TENS TRANSKUTAN ELEKTRISK NERVESTIMULERING TEMS TRANSKUTAN ELEKTRISK MUSKELSTIMULERING 1 Innhold Kjære bruker av NeuroTrac MultiTENS

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Medikamentell behandling ved kronisk smerte

Medikamentell behandling ved kronisk smerte Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)

Detaljer

Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering

Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Roar Jensen, PhD manuellterapeut førsteamanuesis MMT- UiB Historikk manipulasjonsbehandling Hippokrates (460-377 f.k) Peri arthron i Corpus Hippokrateus

Detaljer

Medikamentell behandling ved langvarige smerter

Medikamentell behandling ved langvarige smerter Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)

Detaljer

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?

Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten

Detaljer

Spesialfysioterapeut i Pediatri Fysioterapiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge. Norge UNN - Tromsø. Kasuistikk

Spesialfysioterapeut i Pediatri Fysioterapiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge. Norge UNN - Tromsø. Kasuistikk Betina Thomsen Spesialfysioterapeut i Pediatri Fysioterapiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge Norge UNN - Tromsø Kasuistikk Gutt 13 år henvist pga: Komplekst regionalt smertesyndrom ( 1 (CRPS Anamnese

Detaljer

Osteoporotiske brudd i ryggsøylen. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling

Osteoporotiske brudd i ryggsøylen. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling Osteoporotiske brudd i ryggsøylen Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling Osteoporose Fra ca 30 års alder reduseres beintettheten Reduksjon av antall, tykkelse og sammenbinding mellom trabeklene Bone density

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

BRUKSANVISNING NORSK

BRUKSANVISNING NORSK 82 82 BRUKSANVISNING NORSK FØR DU BRUKER STIMULATOREN 1. INTRODUKSJON... 84 2. MEDISINSK BAKGRUNN... 85 3. FORSIKTIGHETSREGLER... 86 USER INFORMATION 4. OVERSIKT... 87 FUNKSJONSKNAPPER... 87 SYMBOLENE

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer