TENS Transkutan elektrisk nervestimulering. Anne Grethe Paulsberg fysioterapispesialist Seksjon for smertebehandling og palliasjon HUS
|
|
- Thoralf Christoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TENS Transkutan elektrisk nervestimulering Anne Grethe Paulsberg fysioterapispesialist Seksjon for smertebehandling og palliasjon HUS
2 Historie 4000 år siden: Scribonius Largus: «For alle typer gikt skal en levende Torpedo Marmorata plasseres under foten på pasienten som bør stå på en fuktig havstrand. Pasienten skal stå der til hele foten og leggen har dovnet bort. Dette fjerner smerten!»
3 Den første prototypen på TENS kom på 1700 tallet (Stillings 1975) Det fysiologiske rasjonale for den elektroanalgetiske effekten i 1965 (Melsack og Wall, Science 1965) Brukt til å predikere effekt mtp ryggmargsstimulering (Shearly 1974)
4 Hva er TENS? Nevromodulerende teknikk for å stimulere kroppens egne smertehemmende mekanismer Elektrisk stimulering av nerver via overflateelektroder Smertelindrende, kvalmestillende, spasmedempende, kløestillende
5 Mekanismer for smertelindring Kortikal hemming (placebo) Aktivering av endogene opioider gir desenderende inhibisjon Sympaticusinhiberende effekt (vasodilatasjon, indirekte smertedemping) Presynaptisk inhibering (Portteorien)
6 Postulerte virkningsmekanismer Kortikal hemming (Placebo) Aktivering av endogene opioider gir decenderende inhibisjon Sympaticusinhiberende effekt (vasodilatasjon, indirekte smertehemming) Presynaptisk inhibering (Portteorien) for TENS
7 Stimuleringsintensiteten er avgjørende Systematisk oversikt, eksperimentell smerte, 43 RCT Høyere intensitet og høyfrekvent stimulering bedre hypoalgetisk effekt, men ingen effekt på ischemisk smerte. Lavfrekvent TENS entydig ingen evidens på effekt (Claydon m fl Clin J Pain 2011
8 Stimuleringsvarighet N=179 HF TENS i det smertefulle området. NRS % mer enn 50% smertereduksjon 75% smertereduksjon innen 30 min 95% smertereduksjon innen 60 min Etter avsluttet stimulering: 51% hadde smertereduksjon inntil 30 min 30% hadde smertereduksjon i mer enn 60 min 20% hadde smertereduksjon i mer enn 2 t (Textbook of pain, Johnson et al. 1991) 8
9 Stimuleringstid Rask smertelindring oppnås etter min ved akutte ryggsmerter. (Bertalaniffy 2005) Optimal effekt etter 40 min ved kneartrose (Cheing 2003) Effekten reduseres raskt etter avsluttet stimulering i løpet av 30 min (Chesterton Pain 2002)..
10 Evidens Systematic reviews ofte inkonklusive Dyreforsøk viser god evidens for bruk av TENS Kliniske forsøk er mindre overbevisende Nødvendig med studier for å dokumentere effekt.
11 TENS ved nevropatisk smerte TENS regnes å være førstehånds behandling ved langvarige perifere nevrogene smertetilstander. Textbook of pain 2006
12 Peripheral neuropathic pain EFNS guidelines on neurostimulation for neuropathic pain. HF TENS harmless and better than placebo. Dose is crucial. (Cruccu 2007) Review. TENS Effective for painful diabetic neuropathy. (Dubinsky and Miyasaki 2010) Review. Viser korttidseffekt og få bivirkninger. (Lofthus and Allen 2006)
13 TENS ved CRPS N=13. Pilot studie, Prospektiv forløpstudie. To investigate if there are positive change in Quality of life, pain and function for CRPS patients with symptoms in one upper extremity after use of TENS. Results: Korttidseffekt. Reduserte gjennomsnittssmerten og den verste smerten, men ikke den minste smerten Økt fysisk funksjon målt med kroppsspesifikt funksjonsskjema, men ikke med generisk (SF-36). Ingen endring av mental helse (SF-36) Positiv endring i pasientenes egen opplevelse av funksjon, smerte. 13
14 Sterk placeboeffekt RCT Effektstudie, 1 års oppfølging. N= 165, langvarige smerter. TENS 80Hz, stimulering hele dagen Effektmål: Pasientens tilfredshet og ønske om å fortsette behandlingen, smerte, behov for smertestillende medikamenter. Samme langtidseffekt (1 år) i placebo og i aktiv gruppe. Pasienter som var fornøyd med behandlingen hadde bedre smertelindring etter et år Ingen reduksjon i effekt i løpet av 1 år 70 % i sham TENS trodde de mottok behandling. I behandlingsgruppen 93%. Oosterhof Pain Practice 2012
15 Verstefallstenking påvirker ikke utfall av TENS Sammenheng mellom smertens opprinnelse og tilfredshet med behandlingen. Smertereduksjon var avhengig av smerteadferd og opplevd kontroll over smerten.
16 Tilnærmet kunnskapsbasert Målet er å basere tilbudet til smertepasientene på evidence fra klinisk forskning. Men den kliniske forskningen som finnes om TENS er for svak for å trekke konklusjoner. Absence of evidence is not evidence of absence
17 Smertediagnostikk hva kjennetegner nociseptive smerte? hva kjennetegner nevropatiske smerter? hva er resten?
18 TENS behandling Smertemekanismebasert? Diagnosebasert?
19 Smerteanalyse Nevropatiske smerter: skade eller patologiske forandringer av det perifere eller sentrale nervesystem. Beskrevet som.. Lindres av antiepileptika(lyrica, Neurontin) og tricykliske antidepressiva (Sarotex) OG TENS
20 Smerteanalyse forts. Nociceptive smerter: mekanisk, termisk eller kjemisk eksitasjon eller skade på perifert vev. Beskrevet som.. Opioider og vanlige analgetika. OG TENS
21 Smerteanalyse Utbredelse Referert, projisert Sensibilitet (allodyni, hypoestesi) Smerteutløsende faktorer Motivasjon, redsel Type smerte (nevropatisk eller nociceptiv, ofte blanding)
22 Kontraindikasjoner Pacemaker Graviditet første trimester Demens Obs dårlige erfaringer med elektrisitet Compliance Obs hud
23 Frekvenser HI - Høyfrekvent, kontinuerlig, conventional(c) Hz HI MO: Modulert høyfrekvent LF- Lavfrekvent, burst(b), akupunkturlignende (AL-TENS)1 4 Hz Low frequency TENS 1-10 Hz kontinuerlig MF- blandningsfrekvens Høyintensiv stimulering
24 Høyfrekvent Stimulering Jo sterkere strøm, jo bedre effekt, men under smertegrensen Rask effekt Ved behov, ubegrenset (obs hud) Mer overfladisk virkning Eks. Skjelett, nevropatiske- og post op.smerter, fødselsmerter, angina og menstruasjonssmerter
25 Elektrodeplassering HI TENS Grunnregel: Stimuleringen skal gi parestesier i det smertefulle området (Johnson M et al. 1991) I og rundt smerteområdet. Unntak: nevropatiske smerter Over perifer nerve som forsyner smerteområdet
26 Elektrodeplassering forts. I dermatom Paravertebralt, unilateralt Over triggerpunkter Hver side av ledd Amplitude under smertegrensen, ingen muskelkontraksjoner
27 Nevropatiske smerter HI/MO/smal pulsbredde På frisk side av nerven OBS allodyni Proksimalt for smerteområde I smertefullt område I dermatom proksimalt for smerten/ skaden
28 Lavfrekvent stimulering kan virke smertestillende på hele kroppen større sirkulatorisk effekt smertelindring i dypere strukturer som muskulatur og sener bedre ved forandret hudsensibilitet og dyp verkende smerte
29 Behandling LO Strømstyrken økes gradvis til smertetoleranse. Ofte høyere enn høyfrekvent Må være synlige muskelkontraksjoner 45 min flere ganger daglig (obs kan gi treningsverk) Tregere effekt, start 20 min etter begynt stim. Effekten kan vare etter stimulering
30 Elektrodeplassering LO TENS Grunnregel: Stimulering skal gi synlige muskelkontraksjoner (M.Johnson 1998) Over muskel i det smertefulle området Annen muskel i tilsvarende myotom Over trigger eller akupunkturpunkter
31 Kvalme: negative elektroden tre fingerbredder proksimalt for håndleddet: 5 15 Hz, 5 15 minutter flere x daglig. Menstruasjonssmerter: en elektrode på hver side av midtlinjen distalt på magen. Høyintensiv HF, 1 minutt eller vanlig HF TENS
32 Sentrale smerter etter hjerneslag Elektroder i eller rundt smertefullt område Over store nervegrener HI (eks. n.medianus axillen og håndleddet) LO (eks. m.triceps, håndleddsekstensorer)
33 APPARATET
34
35
36 Elektroder
37 «Hjemmesnekra»
38 Elektroder: jo mindre elektroder, jo sterkere kjennes stimuleringen en stor og en liten elektrode gir sterkere stimulering under den lille elektroden
39 Suksesskriterier Stimulering testes ut når pasienten har vondt (TENS virker ikke smerteforebyggende). Stimulering minimum 1 time flere ganger daglig for å sikre evt. effekt, ingen øvre grense for bruk. Utprøvningsperiode på minimum 2-4 uker før TENS seponeres eller kontinueres. Pasienten er med på å bestemme plassering. Pasienten er med på å bestemme stimuleringsparametre. Stimulering i eller nærmest mulig smerteområdet. Så høy intensitet som mulig under smertegrensen.
40
41 Ansiktssmerter 80 Hz 60 microsek.pulsbredde Små elektroder
42
43
44
45
46
47
48 48
49 49
50 Enkel å bruke, for de fleste Ikke invasiv. Liten og bærbar. Relativt ufarlig med få bivirkninger. Kan brukes i ro og under aktivitet. Kan brukes i kombinasjon med medikamentell behandling. Påvirker ikke kognisjonen
51 Vanskeligheter, for noen Vanskelig å applisere elektroder Kabler i veien Apparatet i veien Elektrodene løsner Ulempene kan overstige effekten
52 Forslag til evaluering Evaluering skjer i behandlingsperioden eller umiddelbart etter. Meningsløst å måle effekt av TENS etter at effekten har opphørt. Effekten måles i både smerte, funksjon, livskvalitet, medikamentforbruk og pasientens generelle opplevelse av endring. (Bennet MI, Pain 2011)
53 Når bruke høyfrekvent? Når bruke lavfrekvent?
54 1.Akutte lave ryggsmerter. Intense krampelignende smerter lumbosacralt ut i nates bilateralt. Smertediagnose? TENS? 2. RA. Smerter h.håndledd i hvile og ved belastning. Ingen aktiv inflammasjon. Smertediagnose? TENS?
55 3. Nakkesmerter og hodepine. Bruker 8 P.F. i døgnet. Sover dårlig. Smerter uavhengig av belastning. 4. Innsatt totalprotese i h. hofteledd for 2 uker siden. Smerter ved belastning. Tåler ikke analgetika pga ulcus.
56 5. Generell osteoporose. Kompresjonsfraktur L1. Smerter i thoracolumbalcolumna uten utstråling. 6. CRPS i venstre overekstremitet. Allodyni overarm Og hånd. Type 1? 2? TENS?
57 7. Ung kvinne med sterke menstruasjonssmerter. Verst i magens nedre del. 8. Eldre mann med polynevropati. Brennende smerter begge legger, verst ventralt. Har pace-maker.
58 9. Kvinne med MS. Spastiske pareser, mest i v.u.eks. Brennende smerter under begge føtter. Flekkvis bortfall av sensibiliteten distalt for hoftene. 10. Kvinne operert for gyn.kreft. Påvist metastaser til plexus sacralis. Lynende smerter i venstre u.eks. Invalidiserende allodyni.
59 11. Ung mann, opr. H. ankel.smerter i arrområdet, område med ubehag ved berøring dorsalside forfot. Smertene øker ved gange. 12. Ung kvinne, sterke menstruasjonssmerter, mest i magen.
60 13. Eldre mann, postherpestisk nevralgi Th 6/7.
61 Referanser Johnson MI. AL-TENS. Phys Ther Rev 1998; 3: Walsh DM. TENS Clinical Applications and Related Theory. Churchill Livingstone Bjordal JM. Elektroterapi.Kan elektroterapi redusere smerte ved muskel og skjelett lidelser? Fysioterapeuten 1999;2: Moran F et al. Hypoalgesia in response to transcutaneous electrical nerve stimulation depends on stimulation intensity. J of pain Vol Transcutaneous electrical nerve stimulation for the management of painful conditions focus on neuropathic pain. Expert rev. Neurother 2011
62 Referanser forts. Lofthus A., Allen SM. Kan transcutan elektrisk nervestimulering lindre nevropatisk smerte? Fysioterapeuten 2006; 5: Mac Millan C., Dundee J. The role of transcutenous electrical stimulation of Neiguan antiatemic acupuncture point in controlling seekness after cancer Physiotherapy 1991; 7, Vol 77
TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER
BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Dikt om smerte Rekk meg din hånd Gi meg din smerte La meg ta det verste La oss dele på det Du har jo så vondt
DetaljerTibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse
Tibialisstimulering Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved Transkutan overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse tibialisstimulering To former for tibialisstimulering: Transkutan tibialisstimulering
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerBEHANDLINGSVEILEDER TENS VED KVALME. TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering
BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED KVALME TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering 1 Bruk av TENS ved kvalme Hva er kvalme? Kvalme (nausea) er et symptom som kan ha mange forskjellige årsaker. Hvordan forløper
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerTENS ved sårtilheling
BEHANDLINGSVEILEDER TENS ved sårtilheling TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Hva er sår? Sår kan i hovedsak kategoriseres som akutte og kroniske sår. Akutte sår gror forholdsvis raskt mens kroniske
DetaljerMuskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon
Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil
DetaljerTENS/TEMS ved artrose i knær
BEHANDLINGSVEILEDER TENS/TEMS ved artrose i knær TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering TEMS: Transkutan Elektrisk Muskelstimulering Hva er artrose? Artrose, også kalt slitasjegikt eller degenerativ
DetaljerTEMS ved skuldersmerter etter hjerneslag
BEHANDLINGSVEILEDER TEMS ved skuldersmerter etter hjerneslag TEMS: Transkutan Elektrisk Muskelstimulering Skuldersmerter etter hjerneslag Skuldersmerter er en vanlig komplikasjon etter hjerneslag. Dette
DetaljerSmerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerBruk av elektrostimulering og EMG biofeed-back relatert til diagnoser/indikasjoner og valg av riktig apparat
Bruk av elektrostimulering og EMG biofeed-back relatert til diagnoser/indikasjoner og valg av riktig apparat APPARATER FOR ELSTIM / BIO NeuroTrac MyoPlus Pro Kombinert elektrostimulator / EMG biofeedback
DetaljerSara Maria Allen. Masteroppgave ved seksjon for Helsefag Det Medisinske Fakultet UNIVERSITETET I OSLO
Smerte, funksjon og livskvalitet før og etter Transkutan Elektrisk Nervestimulering (TENS) for pasienter med Komplekst Regionalt Smertesyndrom (CRPS): En pilotstudie. Sara Maria Allen Masteroppgave ved
DetaljerFysioterapi og MeDisiNsK akupunktur
Fysioterapi OG MEDISINSK akupunktur Hva er medisinsk akupunktur eller bruk av nåler i fysioterapi? Medisinsk akupunktur er en terapeutisk modalitet hvor tynne nåler brukes i behandling. Medisinsk akupunktur
DetaljerNÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI
NÅLEBEHANDLING I FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
Detaljer1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»
SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON
DetaljerFYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR
FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode
DetaljerPaal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)
DetaljerBRUKERVEILEDNING NeuroTrac TENS Labour
BRUKERVEILEDNING NeuroTrac TENS Labour Avansert TENS-apparat mot bekkenrelaterte smerter Enkelt og brukervennlig apparat for SMERTELINDRING QUINTET Innhold Kjære bruker av NeuroTrac TENS... 5 Anvisninger
DetaljerBegreper i smertemedisin
Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte
DetaljerNeuroTrac SPORTS. Inneholder en beskrivelse av alle apparatets 21 program. Enkelt og brukervennlig apparat fra QUINTET
NeuroTrac SPORTS Inneholder en beskrivelse av alle apparatets 1 program Enkelt og brukervennlig apparat fra QUINTET Kundeservice: Vi er glade for alle henvendelser vedr. SPORTS, og vi vil hjelpe deg på
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerCRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper
CRPS Diagnostikk og behandlingsprinsipper Anne Grethe Paulsberg Tone Høivik Seksjon smertebehandling og palliasjon KSK November 2013 CRPS: Complex Regional Pain Syndrome RSD: Reflex sympathetic dystrophy
DetaljerNevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus
Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir
DetaljerEr det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15.
Er det vondt, mådu lindre! Om sykepleierens ansvar i smertelindringen Grunnkurs i palliasjon 22.5.15. Smerte er det pasienten sier at det er, og den er tilstede når pasienten sier det! Et symptom og et
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerMultimodal smertebehandling
Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,
DetaljerHvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com
Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.
DetaljerPalliativ smertebehandling Raymond Dokmo Lege, palliativt team NLSH Bodø Pasientkasus 78 år gammel mann Ca vesica urinaria 2007 Oktober -09 retrosternale smerter ved matinntak samt globusfølelse Gastroskopi
DetaljerSmerter hos eldre. Forekomst Kroniske smerter over halvparten av hjemmeboende eldre Ca 60-80% som bor i sykehjem Ca 50% av de som legges inn i sykehus
Behandling av smertetilstander hos eldre og spesielt de som lider av demens Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St Olavs hospital Smerter hos eldre Forekomst Kroniske smerter over
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2016 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerSmertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste?
Smertebehandling til rusmisbrukere Makter vi å gi et tilbud for denne helsevesenets pariakaste? Seksjonsoverlege Per Egil Haavik SUS. 050213 Man må skille mellom Akutt smerte Smerte ved avansert Cancer
DetaljerWWW.HARALDSPLASS.NO. Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon HDS. Nociseptiv smerte: smerte pga direkte påvirkning av smertereseptorer Nevropatisk smerte: Skade/dysfunksjon i perifere eller sentrale deler av nervesystemet.
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerKasuistikk: Nevropatisk smerte. Egil Fors dr med Nidaroskongressen 22. oktober 2013 St Olavs hospital/ism NTNU
Kasuistikk: Nevropatisk smerte Egil Fors dr med Nidaroskongressen 22. oktober 2013 St Olavs hospital/ism NTNU Kasuistikk: Smerter scrotum/perineum 58 år gammel mann Gift, 2 døtre, 2 barnebarn. Arbeid:
DetaljerFødeanalgesi. Behandling av smerter under fødsel. The American College ofobstetriciansand Gynegologists
Behandling av smerter under fødsel Leiv Arne Rosseland Oktober 2011 Skal smerter under fødsel behandles? Skal den fødende fåinformasjon om fordeler og ulemper? Hvem skal avgjøre hvilke invasivemetoder
DetaljerVurdering og behandling av smerte ved kreft
Vurdering og behandling av smerte ved kreft Meysan Hurmuzlu Overlege, PhD Seksjon for smertebehandling og palliasjon Haukeland Universitetssykehus 05.11.2013 E-post: meysan.hurmuzlu@helse-bergen.no 1 Smerte
DetaljerTverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter
Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!
DetaljerNakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab
Nakkesmerter Etiologi og utredning Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter 30 % befolkning Nest etter ryggsmerter Høyere andel av vedvarende plager Høyere andel av kvinner Pasientens nakkeproblemer
DetaljerSymptomatisk behandling ved multippel sklerose
Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende
DetaljerBrygga Klinikken. Fysioterapeut Kim André Talgø
Brygga Klinikken Fysioterapeut Kim André Talgø 1. Presentasjon Kim André Talgø. Fysioterapeut, etablert på Brygga Klinikken i Fredrikstad sentrum. Jeg tilbyr allmenn fysioterapi, og kan tilby fysioterapeutisk
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
Detaljer"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?"
"Er massasjeterapi relevant ved behandling av triggerpunkter?" Innledning I følge Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser har opptil 80 % av Norges befolkning ryggplager en eller flere ganger
DetaljerSmertefulle blæretilstander
Smertefulle BEHANDLINGSVEILEDER blæretilstander Smertefulle blæretilstander Kombinasjonsbehandling med NeuroTrac PelviTone eller NeuroTrac Continence og NeuroTrac Obstetrics. Instruksjon for både pasient
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerIsjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015. Anne Julsrud Haugen
Isjias EMNEKURS REVMATOLOGI 2015 Anne Julsrud Haugen Sykehistorie Mann 40 år Tidligere frisk, trener regelmessig Våknet på morgenen med smerter glutealt og utstrålende til leggen. Nummenhet, prikking.
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerBRUKERVEILEDNING NEUROTRAC TENS OBSTETRICS
BRUKERVEILEDNING NEUROTRAC TENS OBSTETRICS Versjon 1-2015 BR BRUKERBVEILEDNINBRG TENS mot bekkenrelaterte smerter kenrelaterte smerter TE N S m ot b ek Innhold Kjære bruker av NeuroTrac TENS Obstetrics...
DetaljerMS; Aktivitet, trening og deltakelse. Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen
MS; Aktivitet, trening og deltakelse Lokalsykehuskonferanse 2016 Spesialfysioterapeut Helene Christiansen ICF-modellen Innhold Innledning Fysisk aktivitet og trening Vanlige symptomer v/ms Svekkelser i
DetaljerSOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE?
SOLSTRANDKURSET 2017 Fysioterapeut og manuellterapeut Sigurd Mikkelsen HVA ER SMERTE OG HVORFOR BETYR DET NOE? Innledning 100% driftstilsskudd Hva er en manuellterapeut? Hvorfor fascinert av smerte? Kontekstualisering
DetaljerPersonnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:..
Registreringsskjema/HOFTE Initialer DEL 1; Protesepoliklinikk Personnummer: Henvisningsdato:.. Poliklinikkdato:.. Navn Kvinne Mann Høyde (cm). Vekt (kg). Operasjon Primæroperasjon Reoperasjon Antall tidligere
DetaljerVurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerFYSIOTERAPI VED PALLIASJON. Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14
FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Spesialfysioterapeut Elisabeth Brøttum Olsen 19.03.14 FYSIOTERAPI VED PALLIASJON Trenger pasientene virkelig fysioterapi når de snart skal dø? Når er snart?? Pasientens ønsker.
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte. RF Bell Nov 2015
Medikamentell behandling ved kronisk smerte RF Bell Nov 2015 Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter:
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
Detaljerfor å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan
FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerMOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens
MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Hvor mange oppsøker/blir henvist til fysioterapeut pga smerter?? Hva slags smerter?? Muskel- og skjelettsmerter, plager flest og koster
DetaljerTema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er
DetaljerKROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
DetaljerBehandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader
Behandling av akutte bløtdelsskader/idrettsskader Hans Petter Stokke Landslagslege Norges Skiforbund Akutte bløtdelsskader Traumatiske skader Belastningsskader Eksempler på akutte traumatiske skader: noen
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerVeileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag
Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerPrehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag. Karin Elvenes Bakkelund
Prehospital smertebehandling i Sør- Trøndelag Karin Elvenes Bakkelund Bakgrunn 50 % av pasienter som transporteres i ambulanse har smerter God smertebehandling er viktig, av medisinske og etiske grunner
DetaljerOpioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast
Opioider Bruk problematisk bruk Hvor går grensen? Akutt smertebehandling til pasienter som bruker opioider fast Definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres
DetaljerNeuroTrac MultiTENS BRUKERVEILEDNING. Brukerveiledning NeuoTrac MultiTENS
Brukerveiledning NeuoTrac MultiTENS BRUKERVEILEDNING NeuroTrac MultiTENS TENS TRANSKUTAN ELEKTRISK NERVESTIMULERING TEMS TRANSKUTAN ELEKTRISK MUSKELSTIMULERING 1 Innhold Kjære bruker av NeuroTrac MultiTENS
DetaljerTemadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus
Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med
DetaljerFibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter
Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):
DetaljerErfaring med bruk av smertevurderingsverktøy
Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerMedikamentell behandling ved kronisk smerte
Analgetika har begrenset effekt ved kronisk smerte Medikamentell behandling ved kronisk smerte Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs) Lave ryggsmerter: 80% (NSAIDs)
DetaljerFysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering
Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Roar Jensen, PhD manuellterapeut førsteamanuesis MMT- UiB Historikk manipulasjonsbehandling Hippokrates (460-377 f.k) Peri arthron i Corpus Hippokrateus
DetaljerMedikamentell behandling ved langvarige smerter
Medikamentell behandling ved langvarige smerter RF Bell Nov. kurs 2017 Analgetika har begrenset effekt ved langvarige smerter Vellykket behandling = 50% smertelindring 1 «Failure rates» Artroser: 70% (NSAIDs)
DetaljerSmertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten?
Smertepasienten i primærhelsetjenesten: Hva kan fastlegen gjøre og hvordan samhandle bedre med spesialisthelsetjenesten? Fastlege, Re Legegruppe Leder, faggruppe for smertemedisin Trygve Skonnord Smertepasienten
DetaljerSpesialfysioterapeut i Pediatri Fysioterapiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge. Norge UNN - Tromsø. Kasuistikk
Betina Thomsen Spesialfysioterapeut i Pediatri Fysioterapiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge Norge UNN - Tromsø Kasuistikk Gutt 13 år henvist pga: Komplekst regionalt smertesyndrom ( 1 (CRPS Anamnese
DetaljerOsteoporotiske brudd i ryggsøylen. Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling
Osteoporotiske brudd i ryggsøylen Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling Osteoporose Fra ca 30 års alder reduseres beintettheten Reduksjon av antall, tykkelse og sammenbinding mellom trabeklene Bone density
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerFysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi
Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og
DetaljerBRUKSANVISNING NORSK
82 82 BRUKSANVISNING NORSK FØR DU BRUKER STIMULATOREN 1. INTRODUKSJON... 84 2. MEDISINSK BAKGRUNN... 85 3. FORSIKTIGHETSREGLER... 86 USER INFORMATION 4. OVERSIKT... 87 FUNKSJONSKNAPPER... 87 SYMBOLENE
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerPalliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet
Palliativ enhet Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum 1.2.2012 Ørnulf Paulsen Palliativ enhet Kasuistikk Indikasjoner Bruk Engangsdosering Seponering Kendall, Reichstein og Hench: Nobelprisen 1950:
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
Detaljer