Områdeutvikling i Anders Søyseths veg 2-8 Delprosjekt 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Områdeutvikling i Anders Søyseths veg 2-8 Delprosjekt 2"

Transkript

1 Boligenheten, mars 2008 Områdeutvikling i Anders Søyseths veg 2-8 Delprosjekt 2 Bomiljøkvalitet før og etter ombygging av Anders Søyseths veg 2-8

2 Forord Høsten 2004 søkte Trondheim kommune ved Boligenheten, Husbanken om økonomisk støtte til et dokumentasjonsprosjekt med følgende tittel: Ombygging og ombruk av eksisterende, utdaterte hybelbygg til ordinære boligbygg konsekvenser for boligkvalitet og bomiljøkvalitet Prosjektet er delt i to delprosjekter: Delprosjekt 1, som ble sluttrapportert av Boligenheten, vurderte boligkvalitet etter ombygging og mulige tap/gevinster for slike kvaliteter sammenlignet med å bygge nytt. Delprosjekt 2, som sluttrapporteres her tar for seg bomiljøkvalitet før og etter ombygging. Takk til Boligenhetens bomiljøarbeidere som har bidratt med kontinuerlig status av arbeidet i Anders Søyseths veg, og takk til informantene i Anders Søyseths veg som har stilt opp til samtaler. Delrapport 1 og 2 kan lastes ned på vår hjemmeside: Boligenheten Anne K. Dogger kst. boligsjef Lars Arne Bø prosjektleder

3 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Metode Metodisk fremgangsmåte, bomiljø før ombygging Metodisk fremgangsmåte, bomiljø etter ombygging Metodiske problemer Bomiljø i Anders Søyseths veg før ombygging Historikk Samtale med miljøarbeider i Anders Søyseths veg fra Flyktninger Erfaringer fra Boligenhetens tildelingsteam Klager før ombygging Oppsummering om bomiljø før ombygging Bomiljø i Anders Søyseths veg etter ombygging Organisering av beboere etter ombygging Samtale med Boligenhetens bomiljøarbeider Klager etter ombygging Samtale med visevert Samtale med beboerne Konklusjon / Anbefalinger Andre relevante prosjekter Vedlegg... 14

4 1.0 Innledning Anders Søyseths vei 2-8 er kommunalt eide utleieboliger i Trondheim. Det har vært vedvarende bomiljøproblemer i Anders Søyseths vei 2-8 i svært mange år. Med bomiljøproblemer menes her husbråk og rusproblemer som har ført til bråk som har skapt usikkerhet i beboermassen og blant naboene. Området har opparbeidet seg et vist ry i nabolaget. Husene har vært bolig til ulike målgrupper opp igjennom årene, og ulike bomiljøtiltak er blitt prøvd ut, uten at det ble oppnådd stabile forhold over tid. Felles i alle disse årene har vært en boligmasse med mange små leiligheter med en undermåls standard sett i forhold til å bo der over tid. Dette, kombinert med en uheldig konstellasjon av kommunens mest vanskeligstilte beboere, har gitt grunnlag for utvikling av bomiljøproblemer. Trondheim kommunes løsning på bomiljøproblemene har vært en ombygging av Anders Søyseths veg nr 4, 6 og 8. Ombyggingen foregikk i tidsrommet Hvert hus som hadde 26 hybler på 15 m2 og en to roms leilighet i hvert hus ble bygd om til 10 leiligheter, hvorav fire 3- roms og seks 2- roms. Det er i tillegg blitt gjennomført en beboerorganisering som det står mer om i kap 4,1. Dette arbeidet skal søke å se om en slik ombygging har gjort noe med bomiljøet i Anders Søyseths veg. Det er også et ønske at erfaringer fra arbeidet skal kunne brukes som hjelpemiddel når ombygging av andre kommunale boliger skal vurderes. 2.0 Metode 2.1 Metodisk fremgangsmåte, bomiljø før ombygging For å redegjøre for hvordan bomiljøet har vært i Anders Søyseths veg har det sentrale vært å innhente innformasjon fra de som kjenner forholdene der godt, for så å danne seg et bilde av situasjonen. - Boligenheten har vært tildeler av boliger og jobbet med bomiljøproblemer i Anders Søyseths veg over lang tid og kjenner godt til problemene som har vært der. Samtale med boligkonsulenter med god kjennskap til forholdene ved Anders Søyseths veg er gjennomført. - Helse-og velferdstjenesten har over flere år hatt en person ansatt som miljøarbeider ved Anders Søyseths veg. Her er flere tiltak blitt prøvd ut for å bedre forholdene. Samtale med tidligere miljøarbeider er gjennomført. - En gjennomgang av historikken er blitt gjennomført for å se hvordan Trondheim kommune har brukt husene. Historikken er basert på innstillinger til bystyrevedtak og eldre statusrapporter for Anders Søyseths veg til internt bruk ved Boligenheten. - I tillegg til den kvalitative tilnærmingen gir registrerte klager og klagenes innhold innsyn i omfanget av problemene. 2.2 Metodisk fremgangsmåte for å belyse bomiljøkvalitet etter ombygging sammenlignet med før ombygging For å få litt erfaringsbakgrunn måtte det ventes ca ett år fra siste ombygging (2006) for å kunne se hvordan miljøet har blitt. Følgende tilnærminger er blitt gjort for å belyse bomiljøkvalitet etter ombygging: - Boligtildelere og bomiljøarbeidere fra Boligenheten har fortalt om sine erfaringer med bomiljøet etter ombyggingen. 2

5 - Det er gjennomført samtale med visevert som har bodd i Anders Søyseths veg nr 2 siden Samtale med barnefamilier i 4,6 og 8 er blitt gjennomført for å høre hvordan de opplever å bo i Anders Søyseths veg. Dette vil være med å komplettere bildet av dagens situasjon. - Klagefrekvens etter ombygging som indikator. - Det er innhentet uttalelse fra Politiet hvor registreringer fra politiloggen sier noe om endringer over tid. 2.3 Metodiske problemer Problemet med å flytte en ensartet gruppe beboere ut (menn +/- 40 år) og flytte inn en betydelig mindre andel andre beboere (barnefamilier) er at det ikke har noen mening å sammenligne disse to gruppenes opplevde bomiljø kvantitativt. De har bare opplevd en side, enten før eller etter, samtidig som de er veldig ulike grupper med forskjellige behov. En barnefamilie har andre ønsker enn en enslig mann. Samtidig vil en reduksjon i leiligheter fra 81 til 30 i seg selv gi færre beboere, noe som mest sannsynlig vil gi færre klager. En direkte sammenligning av klager vil ikke gi noen sikre svar, men man kan danne seg et bilde av hvilken type klager som var mest gjeldende før og etter ombyggingen. 3.0 Bomiljø i Anders Søyseths veg 2-10 før ombygging. 3.1 Historikk Boliganlegget omfattet opprinnelig 5 like bygninger med 26 stk hybler og 1 stk. 2-roms leilighet i hver bygning. Hele anlegget omfattet 130 stk. hybler (15 m2) og 5 stk 2-roms (70 m2) leiligheter. Hybelanlegget ble i sin tid bygget av Trondheim kommune v/ Trondheim kommunale byggekomité og sto ferdig i Anlegget ble den gang organisert og driftet som et aksjeselskap under navnet A/S Dalsminde Hybelhus. Boligene ble bygget med sikte på å være et hybelhus for industriarbeidere, og bedrifter tegnet aksjer i selskapet, f. eks Ranheim fabrikker. De som jobbet der var gjerne sesongarbeidere som i tillegg reiste hjem i helgene. Boligstørrelse ble nok dimensjonert ut i fra behovene til en sesongarbeider som tilbrakte relativt lite tid i leiligheten. Trondheim kommune så tidlig egen bruksinteresse i byggene, og allerede samme år som anlegget sto ferdig ble en av de fem bygningene (Anders Søyseths veg 8) tilbudt kommunen v/sosialkontoret. I sin innstilling til sosialstyret om saken skriver sosialsjefen følgende per 19. april 1968: Som meddelt i styremøter er jeg av den oppfatning at hyblene med sine 15 m2, entre og wc inklusive, er for små som permanente boliger for trygdede. Så vidt jeg forsto sosialstyret var styret av samme oppfatning. Dette bekreftes også av det besøk på hybelbygget som sosialkontoret arrangerte med 3 kvinnelige og 1 mannlig trygdet som står for tur til å få trygdeleilighet for å se deres reaksjon. De kvinnelige trygdede var ikke villige til å flytte dit, mens den mannlige trygdede svært gjerne ville. Det var særlig kjøkkenet de kvinnelige trygdede savnet. Bystyret vedtok å kjøpe Anders Søyseths veg nr 8. Dette var boliger som egnet seg for hurtig plassering før man fikk en mer egnet bolig. Til tross for sosialsjefens oppfatning av hyblene som for små for trygdede over tid, ble Anders Søyseths veg nr 8 i mange år benyttet til enslige trygdede. Det ble etter hvert vanskelig å utnytte kapasiteten, og i perioden var 3

6 boligen en del av UFB prosjektet. UFB står for uten fast bopel. Kommunen brukte på den tiden store ressurser på midlertidige overnattingstilbud/hospits, og Anders Søyseths veg nr 8 var ett av flere tiltak for å redusere utgiftene til slike midlertidige tilbud. Huset hadde fast vaktmester, og sosialetatens miljøarbeidstjeneste arbeidet ambulerende der. Senere ble tjenesten utvidet med kontortid to ganger i uken for hjelp og veiledning. Kommunen fikk stadig tilbud fra aksjeselskapet om å overta/leie ledige boliger da de var vanskelig å leie ut på det private markedet. Kommunen hadde mangel på boliger og endte opp som hovedaksjonær og til sist eneaksjonær i hybelanlegget. Høsten 2004 ble A/S Dalsminde Hybelhus avviklet og eiendommen overdratt til Trondheim kommune ved Trondheim eiendom. Anders Søyseths veg 10 Eiendommen Anders Søyseths veg nr 10 ble fradelt og solgt i 2002 til siste private aksjonær i selskapet og senere solgt på ny i Samme år ble hyblene i denne bygningen lagt ut for salg som borettslagsleiligheter. En generell oppussing av leilighetene ble gjennomført, men størrelsen var fremdeles den samme. Ingen leiligheter ble solgt, og i dag er det utleie som før. Dette viser at selv i dagens marked er det vanskelig å selge ekstremt små leiligheter, særlig hvis de ikke ligger i eller i direkte tilknytting til sentrum. Anders Søyseths veg 2 I bystyresaken vedrørende ombygging av Anders Søyseths veg 4, 6 og 8 foreslo man å vente med en ombygging av Anders Søyseths veg 2 fordi man fryktet å miste for mange utleieboliger på kort tid, jf. også investeringsomfanget i saken. Anders Søyseths veg nr 2 er derfor beholdt som hybelbygg med 26 stk.1-roms hybler og 1 stk. 2-roms bolig. Anders Søyseths veg slik husene var før ombygging 4

7 3.2 Samtale med miljøarbeider ved Anders Søyseths veg fra Hvem bodde der og hva var problematisk med å bo der? Helse og velferdsetaten hadde en miljøarbeider ved Anders Søyseths veg fra Miljøarbeideren gjorde en kartlegging av 60 beboere i Anders Søyseths veg i Hensikten var å finne ut hvem det var som bodde der og hva de så på som problematisk med å bo i Anders Søyseths veg. Hun fant ut at fleste beboerne var enslige menn +/- 40 år, samt en del yngre med innvandrerbakgrunn i 20 års alderen. Det var få kvinner bosatt der. En stor del av beboerne hadde rus/psykiske problemer. Anders Søyseths vei ble oppfattet som et kortvarig tilbud til man fant noe annet. Problemet var at det ble et varig tilbud, noe som ga en følelse av håpløshet som preget både beboerne og miljøet generelt. Husene ble fort knyttet til ulike grupper. I Anders Søyseths veg nr 8 var det flest med sosiale problemer, her var rusmisbrukere og de som falt utenfor andre boligløsninger. I nr 6 var det for det meste innvandrere/flyktninger. Med bakgrunn i hva beboerne har svart under kartleggingen anser miljøarbeideren disse årsakene som viktigst i forhold til dårlig bomiljø i Anders Søyseths veg: - Skulle være første stopp, men ble siste, noe som ga en følelse av håpløshet. - Mange innvandrere og andre som hadde flyttet fra vanlige bomiljø pga tilpasningsvansker havnet der. - Mange kulturer presset sammen på liten plass. - Små leiligheter. Veldig lytt, man hører alt som foregår på naborommet. Umulig å ha privatliv. Med 15 m2 å boltre seg på er det liten plass til andre, det er ikke mulig å ha besøk på en anstendig måte, ta imot slekt, familie eller andre. Mange menn som var skilt, men hadde barn, mistet kontakten med barna, da det ikke var noe sted å ta imot dem eller innkvartere dem. Dette følte de som ekstra ydmykende/psykisk tungt. Se vedlegg 1 for tegning av hyblene. Miljøarbeidertjenesten Miljøarbeidertjenesten fungerte i hovedsak som et frivillig tilbud, hvor tanken var at den enkelte beboer frivillig skal oppsøke miljøarbeider for råd og hjelp. Miljøarbeidertjenesten rettet seg i første rekke mot personer med rusproblematikk. Samlingspunktet kjellerstua fungerte som et sted for nettverksbygging, samt at brukere av stua har hjulpet hverandre på bakgrunn av de erfaringer de selv har gjort. Kjellerstua fungerte bra frem til årsskiftet 2001/2002, men ble etter den tid lite brukt av beboerne. Miljøarbeideren opplevde i større grad at beboerne helst ville unngå kontakt med miljøarbeider. Miljøarbeideren tror en endring i beboergruppa kan være noe av årsaken til at det ble mindre kontakt både mellom beboere og miljøarbeider og beboerne selv. Denne endringen kan ha kommet av at Anders Søyseths veg var eneste hybelhus med ledig kapasitet etter ombygging og reduksjon av boenheter ved kommunens hybelhus i Valøyveien. Av den grunn ble det gitt botilbud til personer med utstrakt rusbruk og vansker med å passe inn andre steder. Dette er en krevende gruppe som har behov for mer grensesetting og oppfølging enn det miljøarbeidstjenesten kunne tilby. 3.3 Flyktninger/Innvandrere Parallelt med bruk av boligene til vanskeligstilte har kommunen også brukt Anders Søyseths veg til enslige flyktninger, som kommunen har politisk vedtak om å bosette. 5

8 Gjennom hele 90- tallet satte kommunen inn betydelige ressurser for å følge opp flyktningene. Ved bruk av flyktningemidler ble det innredet i kjelleren i Anders Søyseths veg nr 6 med samlingsrom og kjøkken. Ideen var at man kunne samles her og spille spill, se på tv/video eller bare slappe av og møte andre. Det ble også opprettet egne matgrupper som lagde mat fra sitt hjemland og serverte for de andre. Helse og velferdsetaten hadde også en bomiljinnsats her med miljøarbeider som var innom tre ganger i uken. I tilegg var boligkonsulenter fra Boligenheten ofte innom og informerte om boligspørsmål. Til tross for denne satsingen ble tilbudet i kjelleren avviklet etter ca tre år. Tildeling av boliger til flyktninger i Anders Søyseths veg har fulgt samme kriterier som gjelder for ordinær tildeling av kommunale boliger i Trondheim. Noen individuelle tilpasninger har likevel blitt gjort ved at enkelte nasjonale grupper som ikke har gått sammen (land i krig med hverandre), ikke har blitt plassert som nærmeste naboer. Årsaken til at så mange enslige flyktninger har fått bolig der har vært mangelen på små boliger i den kommunale boligmassen. Boligkonsulenten sier at boligene ofte ble tildelt enslige, mannlige flyktninger med familie i hjemlandet. Boligen ble sett på som midlertidig frem til de fikk en større bolig ved familiegjenforening. Mange av flyktningene hadde psykiske og helsemessige plager fra før, og integrering i et miljø med en stor andel rusmisbrukere og vanskeligstilte var ikke egnet til å bedre deres situasjon. Man kan heller si at de fikk nye problemer. Flere av innvandrerne har en kulturbakgrunn som gjør at rusbruk ikke er forenlig med deres kultur. 3.4 Erfaringer fra Boligenhetens tildelingsteam Tildelingsteamet ser mange likhetstrekk med Anders Søyseths og Olav Nygårds vei som er et annet av kommunens hybelhus. Husene har samme utforming, der hvert bygg består av 26 små ettroms hybler på 15 m2. Gjennom mange år har det i lange perioder vært bomiljøproblemer knyttet til disse adressene. Det er i dag vanskelig å finne leietakere blant våre søkere som ønsker seg et slikt boligtilbud, delvis fordi boligene er for små, og delvis pga bomiljøproblemer. Det er relativt få av kommunens boligsøkere som får vedtak om ettroms leilighet. Dersom de har vedtak om en ettromsleilighet, er det ofte presisert at det ikke skal være på Anders Søyseths eller Olav Nygårds vei. Det er hyppig skifte av leietakere i disse boligene. Når det gjelder små ettroms boliger, kan disse i følge tildelingsteamet være en god gjennomgangsbolig for noen av boligsøkerne. Dette kan være unge enslige flyktninger, de aller yngste boligsøkere, eller personer som kortvarig er i en vanskelig situasjon. Det presiseres at det da er i en overgangssituasjon og ikke en varig løsning. Hovedproblemet ligger i at mange slike små boliger er konsentrert på samme sted. Det gir sjelden et godt bomiljø. 3.5 Klager før ombygging Boligkonsulentenes arbeid med klager Trondheim kommune har etter 2002 ikke hatt noen fast bomiljøtjeneste ved Anders Søyseths veg. Boligenheten har blitt koblet inn når det er konkrete klager å jobbe med. Da ble det ofte problemløsning/brannslukking av forhold som hadde kommet relativt langt. Dette kunne roe situasjonen noe, men uten forebyggende arbeid har det vært en tendens til at forholdet blusser opp igjen. De aller fleste klagene omhandlet rus, husbråk/høy musikk og hærverk. 6

9 Klagefrekvens Det ble registrert ni klager i 2002, ni klager i 2003 og åtte klager i Dette kan virke som et relativt lavt antall klager, bomiljøproblemene tatt i betraktning. Dette kommer av at det er innrapporterte skriftlige klager som blir registrert. Kommunen vet at det var problematikk som ikke resulterte i formelle klager. Mange beboere fant det vanskelig å klage på naboen i et såpass tett miljø, og terskelen er høy for å sende inn skriftlig klage. Klagefrekvensen gikk ned da aksjeselskapet ble oppløst. Det skyldes at mange klager ble formidlet til styreleder som håndterte situasjoner som oppstod. Da boligene var organisert som et aksjeselskap, var det en vaktmester i hvert bygg, og disse mottok og håndterte også bomiljøklager. Da kommunen ble eier, ble antall vaktmestere redusert til en for alle byggene, noe som nok har bidratt til å begrense klagetilgangen. Svært mange av disse klagene/henvendelsene til vaktmester førte ikke til noen formelle klager i kommunenes protokoller. Boligkonsulentene fikk oftere bekymringsmeldinger enn klager, dvs at noen ringte og var bekymret for naboen sin og ba kommunen komme ut å sjekke om noe var galt. 3.6 Oppsummering av bomiljø før ombygging Anders Søyseths veg har vært et boområde med store bomiljøproblemer i mange år. Årsaken var en homogen boligsammensetting med en stor andel små hybler som kvalitetsmessig ikke gir et godt botilbud over tid. Dette har gitt en beboersammensetting med mange enpersonshusholdninger samlet på ett sted, samt mange personer med rus-, psykiske- og sosiale problemer. Kommunen skal hjelpe dem som er har det vanskeligst på boligmarkedet, og beboergruppen i Anders Søyseths veg må generelt sies å være blant disse. De har blitt tilbudt et boligtilbud som kvalitetsmessig ikke er godt nok. Erfaringsmessig fikk mange beboere flere eller nye problemer ved å bo der. 4.0 Bomiljø i Anders Søyseths veg etter ombygging 4.1 Organisering av beboerne etter ombygging Beboersammensetting etter ombygging Under ombyggingen ble alle de tidligere beboerne i Anders Søyseths veg 4,6 og 8 flyttet ut og fikk tilbud om ny bolig. Ønsket de seg tilbake, måtte de søke på ordinær måte. Ingen av de opprinnelige beboerne i 4,6 og 8 bor der nå. Noen av de som flyttet fra nr 4 og 8 ble flyttet til nr 2. Når det gjelder tildeling av leiligheter i de ombygde husene i Anders Søyseths veg, ble det ved første gangs tildeling lagt vekt på å få til en god beboersammensetting. De største leilighetene har blitt og blir fortsatt tildelt barnefamilier eller enslige med barn. Leilighetsfordelingen slik den er i dag har naturlig gitt en annen konsentrasjon av beboere enn tidligere. Fra å være 108 hybler bosatt hovedsaklig av menn fra 30 år og oppover er det nå 57 hybler/leiligheter der. Anders Søyseths veg nr 2 er som før med samme beboersammensetting, det vil si stort sett enslige menn. I de andre leilighetene bor det nå 12 barnefamilier, noe som innebærer en større andel kvinner enn tidligere. 7

10 Etter ombygging fikk hver hjørneleilighet egen inngang. Alternativ innflytting / beboerorganisering Boligenheten har drevet beboerorganisering flere steder i kommunale boområder hvor bomiljøet har vært ansett som problematisk. I følge husleieloven kan beboere i leide hus med flere enn fire leiligheter velge en tillitsvalgt. På bakgrunn av det blir kommunale leiegårder med mer enn fire boforhold prioritert for bistand til beboerorganisering. Beboerorganisering innebærer at kommunale leietakere velger en tillitsperson som skal være leietakernes representant overfor utleier, Trondheim kommune. Gjennom slik organisering kan leietakerne lettere påvirke og ta ansvar for sitt eget bomiljø, samtidig som de har møtepunkt og fast kommunikasjonskanal til kommunen som utleier. Kommunen på sin side får faste samarbeidspartnere i bomiljøet. Boligenheten bistår beboerne med å organisere beboermøter organisere samarbeidet mellom kommunen og beboerne holde kurs for tillitsvalgte En slik beboerorganisering ble også satt i gang ved Anders Søyseths veg etter ombygging. Det ble i tillegg brukt en alternativ metode for innflytting etter samme modell som brukes ved flyktningbosetting, for alle som flyttet inn i AS veg nr 4,6 og 8. Det ble brukt mer tid på visning av boligen og fellesarealer samt informasjon om nærområdet som butikk, kollektivtransport med mer. Også etter innflytting har det vært et oppfølgingsbesøk til hver enkelt beboer. Beboerne har ofte mange nye spørsmål etter å ha bodd en stund i sin nye leilighet, og et oppfølgingsbesøk har stor verdi. Målet var å knytte kontakt opp mot hver enkelt beboer. Da alle beboerne i hvert hus var innflyttet, ble det arrangert et møte hvor en beboerkontakt ble valgt. Beboerkontakten kan kontaktes av de andre beboerne og spørsmål blir tatt videre til en bomiljøarbeider ved Boligenheten. For å få til et godt bomiljø må alle beboere bidra. Kontaktpersonen har et samarbeid med kommunen der han/hun kan formidle ideer, spørsmål og problemer fra beboerne. 8

11 Kontaktpersonen skal i tillegg til å samarbeide med kommunen også på eget initiativ være med å planlegge fysiske og sosiale tiltak i miljøet. Dette kan for eksempel være rydding av boder, arrangere dugnader og grillfester. Kontaktpersonen skal ikke være megler i konflikter med beboerne, det er kommunen sin jobb. 4.2 Samtale med Boligenhetens bomiljøarbeider Bomiljøarbeideren har jobbet med utflytting og innflytting av beboerne i Anders Søyseths veg og drevet bomiljøarbeid der siden Bomiljøarbeideren har stort sett positive erfaringer med forholdene etter ombyggingen. Det har vært merkbart færre konflikter på området og færre klager. En årsak i tillegg til ombyggingen kan være at mange av de som skapte konflikter før, ble flyttet i forbindelse med ombyggingen. Ryktet til Anders Søyseths veg kan være et problem når man skal flytte inn nye beboere. Både blant kommunenes boligsøkere og hjelpeapparatet har Anders Søyseths hatt et dårlig rykte. Dette er fremdeles et problem, men det virker som det er en endring på gang i forhold til holdningene til Anders Søyseths veg. Før ombyggingen var forholdet til de private naboene problematisk, og det kan fremdeles forekomme konflikter. Men med en ny gruppe beboere ser dette ut til å gå bedre. På spørsmål om hvordan bomiljøarbeiderne ser på det å ha barn og tyngre rusmisbrukere på samme sted, var svaret at man alltid vil finne noe rusproblematikk. Nå som det er en satsing på barnefamilier, må man være særlig på vakt når man tildeler for å få til et godt miljø. Bomiljøarbeideren mener en ombygging også av Anders Søyseths veg nr 2 er fornuftig for å få en bedre boligstandard. Når det gjelder bråk, virker det ikke som de som bor i Anders Søyseths veg nr 2 er til stor plage for de andre. Blokka ligger litt i utkanten, og beboerne holder seg mest for seg selv. 4.3 Klager etter ombygging Interne klager registrert i Trondheim kommunes bolig- og eiendomsregister Det har vært registrert fem klager siden Tre av klagene omfatter de samme tema som før, festbråk og høy musikk. To av klagene tar opp i seg et nytt moment da bråk og sparking i dører fører til redde barn. Det har vært en klar nedgang i registrerte klager etter ombyggingen. Dette var også ventet da en reduksjon på 50% av beboerne naturlig bør føre til mindre støy. Det er likevel et inntrykk at det er færre klager med alvorlig innhold nå enn før. Dette inntrykket er også gjeldende blant bomiljøarbeiderne som har ansvaret for Anders Søyseths veg. Klager fra private naboer Det er kommet inn en skriftlig klage sommeren 2005 fra naboer som klaget på utendørs festbråk fra Anders Søyseth veg nr 4. Dette ble tatt opp med beboerne av bomiljøarbeider og har ikke vært et problem etter dette. Naboene har også klaget muntlig på bråk fra barn som lekte med lekeapparatene. Dette førte til at Trondheim Eiendom flyttet lekeapparatene. Dette førte igjen til misnøye blant de kommunale beboerne da de ikke mente de var spurt om flyttingen, og at lekeapparatene nå står på et mindre egnet sted. Beboermøte Det ble invitert til åpent beboermøte På møtet kom beboerne med innspill til hva som var viktig ved en oppgradering av uteområdene. Det ble også stilt spørsmål om hvordan de mente bomiljøet i Anders Søyseths veg var. Beboerne mente at bomiljøet i Anders 9

12 Søyseths veg 2-8 nå stort sett er bra. De er klar over at området fortsatt sliter med rykter om hvordan det har vært tidligere. De synes imidlertid at de private naboene på andre siden av gjerdet tar seg for mye til rette og klager urettmessig, noe som føles stigmatiserende. Politilogg En forespørsel ble sendt politiet den Her ble de stilt spørsmål om de på bakgrunn av sine logger kunne se en endring i bomiljøet. Politiet kan ikke gi et eksakt svar på utvikling i området da endringer også kan skyldes andre forhold enn de aktuelle beboerne. Politiet ser likevel en betydelig positiv utvikling de siste årene om en legger politiets statistikk for anmeldte forhold og klager til grunn. Politiet skriver avslutningsvis; Ut i fra våre tall kan det således konkluderes med at situasjonen i området har blitt betydelig bedre i Det er vel også grunn til å tro at dette kan ha sammenheng med endringene i beboersammensettingen i området, men det kan også være andre ukjente faktorer som spiller inn. 4.4 Samtale med visevert Visevert har vært beboer i Anders Søyseths veg 2 siden 1992 og fungert som visevert i alle disse årene. Han har særdeles god kjennskap til området og er den som kanskje best kan si noe om de endringene området har gått igjennom. Han mener konfliktnivået i Anders Søyseths veg har gått i bølger gjennom alle de årene han har vært visevert. Hvilke folk som har blitt tildelt boligene, er avgjørende for miljøet i området. En person som ikke passer inn kan være nok til at det blir utrivelig for alle andre. Viseverten ser at med færre beboere på området er det færre kilder til konflikter, men det er fremdeles nok med en person for å lage bråk. Når det gjelder forsøpling og annet forefallende arbeid på området, hadde viseverten forventet mer orden når det ble færre folk og flere barnefamilier. Overraskende nok ble det ikke slik. Det er vel så mye forsøpling, og store ting som settes utenfor søppelcontaineren burde vært kjørt på fyllinga. Viseverten mener kommunen har en jobb å gjøre når det gjelder opplæring og informasjon ved innflytting. Viseverten er positiv til en ombygging av nr 2 på samme måte som 4,6 og 8 og på peker at det nå er få som er interessert i å bo i små leiligheter på 15 m2, de fleste kunne nok tenkt seg noe større. Det vil uansett være en liten gruppe som trives på liten plass, men det er ikke mange. Lavere husleie kan og være en årsak til ikke å ha noe større, og dermed mer penger til andre ting. Viseverten er ikke fornøyd med det arbeidet som ble gjort ved ombyggingen. Ved en ombygging bør kommunen gjøre såpass bra arbeid at de etterisolerer og bytter ut vinduene som er i husene nå. Det ble bare byttet ut vinduer i nr 6 mens 4 og 8 gjenstår. Det trekker mye i leiligheten og det går mye i strømregning. Et annet eksempel på dårlig planlegging og oppfølging er vaskene som ble satt inn i alle de nye leilighetene. De var for grunne og det ble bestemt at de skulle skiftes. En av vaskene ble skiftet, men resten gjenstår. Ved oppgradering av uteområdet er det viktig ikke å legge opp til store samlingssteder som trekker til seg mange folk som kan føre til festing og bråk. Men utebord til nr 6 trengs, slik at alle kan ta med en kaffekopp utenfor sitt hus. De private naboene har generelt fått lett gjennomslag hvis de har hatt innvendinger. Lekeapparatene ble flyttet med en gang naboen klaget enda mange av naboens barn også lekte der. Det samme gjaldt da en nabo ytret innsyn pga en luftebalkong. Da ble den automatisk gjort mindre. Det var her snakk om lang avstand 10

13 til nabohuset, og det bør gjøres seriøse vurderinger før man endrer valgte løsninger. Deler av uteområdet til Anders Søyseths veg er solgt til naboen. Dette området kan bli en kilde til konflikt da det deler de to eiendommene. 4.5 Samtale med beboerne. Siden området ble bygget om særlig med tanke på å få barn til området, ble det naturlig å snakke med noen av barnefamiliene om hvordan de opplever å bo i Anders Søyseths veg. Det ble gjort intervju med fire barnefamilier hvorav tre hadde innvandrerbakgrunn og varierende norskkunnskaper. To var enslige med barn mens to var gift/samboere med barn. De hadde bodd der fra ett til tre år. Leilighetene, husene og området Barnefamiliene bor i 3-roms leilighetene som er lokalisert på hvert hjørne av huset. Hvert hus har fire slike leiligheter, to i hver etasje (Se rapport om boligkvalitet etter ombygging). De var generelt godt fornøyd med leilighetene som ble omtalt som lyse og praktiske. Det negative med leilighetene som flere nevnte, var at det trekker fra vinduene. Dette fører til høgt strømbruk, og ovnene står ofte på fullt i vinterhalvåret. Trappene burde vært overbygd og ikke sprinklet og gjerne utvidet litt, slik at de kunne fungert mer som balkonger. Barnevennlighet Beliggenheten er flott, og de trives godt på Ranheim. Området er i utgangspunktet barnevennlig og lite trafikkutsatt. Det at det er flere barnefamilier på samme sted gjør at det er stor aktivitet blant ungene, og de leker godt sammen. Dagens lekeapparater passer best til små barn. Leker og mulighet for ballspill for eldre barn savnes på området. Plassen som i dag er tiltenkt ballspill brukes til bilparkering. Dette gjør at barna er redde for å spille ball der da de kan komme bort i bilene. Bomiljøet og kontakt med naboene Flere nasjonaliteter og dårlige norskkunnskaper kan føre til mindre kontakt enn man ønsker, men stort sett ble bomiljøet sett på som bra. Barnefamiliene treffes ute på dagtid og blir kjent på den måten. Det er vel et inntrykk at de som bor i nr 2 holder seg mest for seg selv. Flere nevnte at det er enkeltpersoner som ødelegger miljøet etter uheldig tildelinger. Rusede personer som bråker om natten gjør ungene redde, og det har vært episoder hvor barna tisser på seg om natten. Skal man ha barnefamilier her, må man være ekstra påpasselig ved tildeling av boliger. 11

14 Barnefamilier har flyttet inn med sykler og trampoline. 4.0 Konklusjon / Anbefalinger Riktig steg mot bedre bomiljø Alt tyder på at ombyggingen av Anders Søyseths veg 4,6 og 8 har vært positivt for bomiljøet. Både en nedgang i registrerte klager på Trondheim kommunes bolig- og eiendomsregister og politiets vurdering av området som mindre belastet nå enn før, tyder på det. Det inntrykket er også det bomiljøarbeiderne og tildelerne sitter igjen med tre år etter første innflytting våren Noe av dette er en naturlig følge av å ha færre kommunale leiligheter på samme område da det naturlig fører til mindre konflikter. Kombinasjonen færre og større leiligheter samt endret beboersammensetting har gitt et løft for bomiljøet i Anders Søyseths veg. Tildelingsrutiner Samtaler med visevert og beboere gir grunn til å tro at bomiljøet er bedre enn tidligere år. Men bomiljø er sårbart, noe som påpekes av både beboere og vaktmester. Alt ordner seg ikke med større leiligheter og færre folk. En feil person er nok til å ødelegge bomiljøet, og Trondheim kommunes ansvar for bomiljøet gjennom boligtildelinger er veldig avgjørende. Det er ikke gitt at kommunen kjenner de som tildeles bolig godt nok til en hver tid, og feiltildelinger vil alltid forekomme. Når det første gang etter ombygging av nr 4,6 og 8 ble tildelt boliger, ble det gjort etter en modell som benyttes ved bosetting av flyktninger. Dette gikk blant annet ut på at alle som flyttet inn i Anders Søyseths veg nr 4,6 eller 8 ble det brukt ekstra tid på ved innflytting. Bomiljøarbeideren gikk gjennom leiligheten sammen med dem, knyttet kontakt opp mot hver enkelt beboer for å gi dem et forhold til området. Dette ble bare gjort ved første gangs innflytting. For å få den nødvendige stabiliteten på området og gjøre bomiljøarbeiderne kjent med fremtidige leieboere, burde denne modellen fortsatt også ved senere tildeling, selv om den er mer ressurskrevende. Det samme burde blitt gjort ved alle innflyttinger i Anders Søyseths veg nr 2 slik at alle beboerne får samme oppfølging fra Boligenheten og Trondheim eiendom. Barnefamilier Området egner seg godt til barnefamilier da det er landlig, åpent og har nærhet til sjø og friluftsområder. Ranheim har et aktivt lokalmiljø med idrettslag og foreninger samt at Ranheim skole har ry for å være en god skole. 12

15 Satsingen på barnefamilier i alle de større leiligheten har naturlig endret befolkningssammensettingen i Anders Søyseths veg. Området er ikke lenger kun bebodd av enslige menn og har fått en befolkningsstruktur ikke ulikt andre, mer ordinære boområder. Dette har nok vært positivt for bomiljøet, men har også gitt nye utfordringer. Tidligere har konfliktene internt vært mellom menn i ulike aldre. Nå er det barnefamilier som klager over bråk og støy fra berusede personer særlig kvelds og nattetid. Det er naturlig å stille spørsmål om barnefamilier og personer med rusproblemer bør lokaliseres på samme område. Anders Søyseths veg nr 2 En naturlig følge av en vellykket ombygging av nr 4, 6 og 8 er å bygge om Anders Søyseths veg nr 2. Anders Søyseths veg nr 2 har en utdatert struktur med små leiligheter som heller ikke er etterspurt av Trondheim kommunes leietagere. Anders Søyseths veg nr 2 danner ikke en naturlig nabo av 4, 6 og 8 slik den fremstår i dag. Dette bekreftes også av beboerne i de andre husene som opplever lite kontakt med beboerne i nr 2, og en ombygging vil da være naturlig for å få velfungerende naboskap. Er rykte et problem? Anders Søyseths veg sitt rykte kan være problematisk når man skal endre området. Det har vært et visst problem med at folk ikke vil ta den leiligheten de har blitt tildelt i Anders Søyseths veg, til tross for oppgradert standard. Vi har grunn til å tro at det er ryktet til Anders Søyseths veg som da spiller inn. Med en bevisst fokusering på omdømmebygging fra boligkonsulenter hos Helse og velferd og Boligenheten er det grunn til å tro at dette kan endres til det positive. Dette krever en ombygging av Anders Søyseths veg nr 2, en bevisst tildelingspolitikk og satsing på Anders Søyseths veg som et godt boområde. 5.0 Andre relevant prosjekter Forbedring av uteoppholdsarealet Ved ombygging av Anders Søyseths veg 4,6 og 8 ble uteområdet ikke prioritert. Dette er det planer om å gjøre noe med. Trondheim Eiendom og Boligenheten er i gang med et prosjekt for å få rustet opp utearealet i Anders Søyseths veg. Målet er å bli ferdig til våren Under prosjekteringen er det blitt samarbeidet med representanten for beboerne, og alle har fått sjansen til å komme med innspill gjennom beboermøte og beboerrepresentant. Flere av beboernes ønsker om møteplasser, økt belysning og lekemuligheter for større barn vil bli realisert. Prosjekt Hvordan går det nå? Et interessant spørsmål som kom opp i kjølvannet av flytting av beboerne, er om vi bare har flyttet problemet fra et sted til et annet. For å finne ut av dette startet vi prosjektet Hvordan går det nå?. Prosjektet skal i tillegg til å se på Anders Søyseths veg, også se på dem som måtte flytte fra Jarleveien 10. Driften av Jarleveien hybelhus ble av styret avviklet Gjennom dette prosjektet ønsker vi å finne ut hvordan det går med de som flyttet ut og hvordan de fungerer i sitt nye boområde. For å gjøre denne jobben har vi engasjert NTNU samfunnsforskning. Resultatet fra dette arbeidet skal foreligge i løpet av våren 2008 og vil kunne bli et fint supplement til denne rapporten. 13

16 6 Vedlegg 1. Plantegning over hybler før ombygging 2. Plantegning over leiligheter etter ombygging 3. Samtalemal beboere 4. Samtalemal visevert 14

17 Vedlegg 1: Plantegning over hybel i Anders Søyseths veg før ombygging 15

18 Vedlegg 2: Plantegning over nye 2 og 3 roms leiligheter i Anders Søyseths veg etter ombygging 16

19 Vedlegg 3: Samtalemal for beboere i Anders Søyseths veg 4,6 og 8 Spørsmål til barnefamilier i Anders Søyseths veg nr 4, 6 og Hvor lenge har dere bodd i Anders Søyseths vei? 2. Hvordan opplever du å være beboer i Anders Søyseths veg? (Hvordan er bomiljøet her, trives du, har du kontakt med naboene?) 3. Hvordan er området for barn/barnefamilier? 4. Hva er du mest/minst fornøyd med i Anders Søysets vei generelt og boligen din spesielt? 5. Noe annet du vil meddele vedrørende boligforholdene i Anders Søyseths veg? 17

20 Vedlegg 4: Samtalemal for visevert i Anders Søyseths veg Du som fungerer som visevert for alle fire husene; Ser du noen endring i klageomfanget etter ombyggingen? 2. Har forholdene endret seg her etter ombygging av nr 4,6 og 8? (Tenker da på miljøet, flere barn og familier, færre personer på samme området osv) 3. Hvordan ser du på en ombygging av nr 2 slik det er gjort med 4,6 og 8? 4. Tror du de som nå bor i nr 2 kunne ønsket seg en større leilighet? (Her må det selvsagt nevnes at husleien da blir høyere) 5.Ved en opprustning av utearealet, hvilke tiltak ser du på som viktige og hva bør man unngå på dette området? 6. Er det forhold du som visevert møter i din daglige jobb som du vil ta opp? 18

21 Adresse: Trondheim kommune Boligenheten 7004 Trondheim Layout og print: Grafisk senter, Trondheim byarkiv

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Saksframlegg. Tomgangstap i kommunale boliger hittil i Vanskelig utleibare boliger. Arkivsaksnr.: 10/36076

Saksframlegg. Tomgangstap i kommunale boliger hittil i Vanskelig utleibare boliger. Arkivsaksnr.: 10/36076 Saksframlegg Tomgangstap i kommunale boliger hittil i 2010. Vanskelig utleibare boliger. Arkivsaksnr.: 10/36076 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Saken tas til

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ENEBAKK KOMMUNE UTLEIER/UTBYGGER

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ENEBAKK KOMMUNE UTLEIER/UTBYGGER SAMARBEIDSAVTALE MELLOM ENEBAKK KOMMUNE UTLEIER/UTBYGGER 1. Formål Formålet med samarbeidsavtalen (SA) er å sørge for at utleieeiendommen utvikler seg til et stabilt, godt og trygt bomiljø for alle parter,

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger

Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger Prosjektrapport Barn og unge i kommunale utleieboliger 2016 2017 Sak nr. 2016/1905 1 Innhold 1. Innledning..Side 3 2. Organisering, målgruppe og mål Side 4 3. Trygghet i de kommunale utleieboligene...side

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Trygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø

Trygge, gode boliger og bomiljø for alle. Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø Trygge, gode boliger og bomiljø for alle Lise Henriette Rånes, Bodø kommune og Marit Iversen, Husbanken nord, Bodø Hva handler dette om? Jo, det handler blant annet om at vi må se boliger og bomiljø i

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland

Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bustadsosial konferanse 2014 i Hordaland Bergen kommune - Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing Ved seksjonssjef Trond Stigen, 3. april Utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken:

Detaljer

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER

ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE OKTOBER ALLE SKAL KUNNE BO OG BLI BOENDE ER DET MULIG? Hilde Stokkeland Terje Madsen BOLIGSOSIAL KONFERANSE 20. - 21. OKTOBER Hva fungerer i det boligsosiale arbeidet Eksempler fra Kristiansand Hva er utfordringene?

Detaljer

Saksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9

Saksbehandler: Beate Molden Tlf: Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN , TILTAK 9 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Beate Molden Tlf: 75 10 18 36 Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/56-1 SALG AV BOLIGER M.M. -BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-16, TILTAK 9 ::: Sett inn innstillingen under denne linja.

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

Anne Line Grimen Etat for boligforvaltning

Anne Line Grimen Etat for boligforvaltning Anne Line Grimen Etat for boligforvaltning Bakgrunn for områdesatsningen Boområde på Slettebakken med opphoping av lave levekår og bomiljøproblematikk. 470 kommunale utleieboliger relativt konsentrert

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014

Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 Boligsosialt arbeid i Drammen: Hvordan bli bedre? Rådmann Osmund Kaldheim Programkonferanse i Kristiansand 19. november 2014 1 Disposisjon: Fakta Velferd og verdier Økonomi Forbedring 2 Boligsosiale fakta

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Tiltak med småhus Bakgrunnen for etablering av småhus Fysisk

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Marianne Garvik, Thomas Hugaas Molden og Berit Berg Hvordan går det nå?

Marianne Garvik, Thomas Hugaas Molden og Berit Berg Hvordan går det nå? Marianne Garvik, Thomas Hugaas Molden og Berit Berg Hvordan går det nå? Analyse av flytteprosess og nyetablering av leietakere fra hybelhusene i Anders Søyseths veg og Jarleveien 2 Rapport TITTEL Avdeling:

Detaljer

Beboermedvirkning i kommunale utleiegårder i Oslo Leieboerforeningen november 2016

Beboermedvirkning i kommunale utleiegårder i Oslo Leieboerforeningen november 2016 Beboermedvirkning i kommunale utleiegårder i Oslo Leieboerforeningen november 2016 Bakgrunn for samarbeid Leieboerforeningen har i 2016 gjennomført prosjektet Bedre bomiljø i samarbeid med bydel Stovner

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger

Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Retningslinjer for tildeling av kommunale boliger Vedtatt i Skaun kommunestyre 21.03.07, sak 26/07 ESA: 07/135 Utleiebolig - retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling av kommunale

Detaljer

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no

Besøksadresse: Dragvoll Allé 38B Post: 7491 Trondheim Telefon: E-post: Web: samforsk.no Disposisjon Bakgrunn for «Boligen som integreringsarena for flyktninger» Boligen og nærmiljøets rolle for trivsel og integrering, eksemplet «Stolt beboer» (forløper til dette prosjektet) Bosetting: Politikk

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Sluttrapport for "sosialt arbeid" Svartlamon

Sluttrapport for sosialt arbeid Svartlamon Sluttrapport for "sosialt arbeid" på Svartlamon Sluttrapport for periode 14.04.08-14.12.09 Denne sluttrapporten er fra tidsperioden da undertegnede har arbeidet som sosialkoordinator ved Svartlamon Boligstiftelse.

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972

Saksframlegg. Trondheim kommune. Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 Saksframlegg Kommunal boligrådgivning Arkivsaksnr.: 10/39972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken om kommunens satsning på boligrådgivning

Detaljer

Tilvisningsmodellen. For Ringsaker kommune Selvaag Realkapital AS

Tilvisningsmodellen. For Ringsaker kommune Selvaag Realkapital AS Tilvisningsmodellen For Ringsaker kommune 17.11.2016 Om leiemarkedet Stor andel utleieboliger i markedet 100 000 boliger i Oslo er i utleie - ca. 32% av alle Oslos boliger På landsbasis ca. 20% Hvem er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Saksframlegg. Bosituasjonen for beboerne ved Heimdal statlige mottakssentral for asylsøkere Arkivsaksnr.: 06/41798

Saksframlegg. Bosituasjonen for beboerne ved Heimdal statlige mottakssentral for asylsøkere Arkivsaksnr.: 06/41798 Saksframlegg Bosituasjonen for beboerne ved Heimdal statlige mottakssentral for asylsøkere Arkivsaksnr.: 06/41798 Forslag til vedtak: Formannskapet tar rådmannens informasjon om oppfølgingen av bystyrets

Detaljer

Helse og omsorgstjenesten

Helse og omsorgstjenesten Helse og omsorgstjenesten Nøkkeltall for tjenestetildeling og helsetjenesten Utvikling og trender 2011 2014 - Hjemmebaserte tjenester - Institusjonstjenester - Samhandlingsreformen Bystyrekomitè Helse,

Detaljer

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling

3. Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandling TRONDHEIM KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Vedtatt av Trondheim bystyre 15.12.2011 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Områdeutvikling i Anders Søyseths veg 2-8 Delprosjekt 1

Områdeutvikling i Anders Søyseths veg 2-8 Delprosjekt 1 Boligenheten, november 2006 Områdeutvikling i Anders Søyseths veg 2-8 Delprosjekt 1 Ombygging og ombruk av utdatert hybelbygg - tap/gevinster for boligkvalitet sammenlignet med å bygge nytt Forord Høsten

Detaljer

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte

Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Young Creatives 2012 Dixi ressurssenter for voldtatte Brief Dixi ressurssenter for voldtatte ønsker mer kjennskap og flere henvendelser. Utfordring En vanlig reaksjon blant folk som har opplevd traumatiske

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann / enhetsleder TLM Arkiv: 613 &55 Arkivsaksnr.: 13/2718-1 SALG AV KOMMUNALE BOLIGER 2014 Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Advokatvurdering. (13/2718-2)

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven.

Ombudet konkluderte med at firmaet ikke bryter diskrimineringsloven. Sak 10/672 Lovanvendelse: diskrimineringsloven 4. Dato for uttalelse: 11. februar 2011. Sammendrag: Ombudet mottok tips om at et utleiefirma har en praksis hvor de ikke leier ut til andre enn svensker

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Rana kommune. Halvor Røberg, miljøterapaut Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Seksjon Boligsosialt arbeid Liengbakken bofelleskap.

Rana kommune. Halvor Røberg, miljøterapaut Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Seksjon Boligsosialt arbeid Liengbakken bofelleskap. Rana kommune Halvor Røberg, miljøterapaut Avdeling for psykisk helse og sosiale tjenester Seksjon Boligsosialt arbeid Liengbakken bofelleskap. Før Liengbakken bofelleskap. Tidligere prosjekter som i rustjenesten

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet

Detaljer

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia

Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune Formalia Skjema for halvårsrapportering i Tønsberg kommune 19.12.2014 1. Formalia Kommunens navn: Tønsberg kommune Programleder: Sten F. Gurrik Programstart: April 2014 Rapporteringsdato: 19.12.2014 Behandlet i

Detaljer

ETTERINNSTALLERING HEIS

ETTERINNSTALLERING HEIS ETTERINNSTALLERING HEIS ETTERINNSTALLERING AV HEIS I EKSISTERENDE BOLIG. Prosjektleder Torbjørn Sørensen, LABO LABO Stiftet 1946 Medlemmene eier oss. Demokratisk styrt medlemsorganisasjon som skaffer sine

Detaljer

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune

Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011. Sarpsborg kommune Brukerundersøkelse - skolefritidsordningen 2011 Sarpsborg Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Datainnsamling og gjennomføring....

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Barn i kommunale boliger

Barn i kommunale boliger Barn i kommunale boliger Erfaringer fra Barneombudets ekspertgruppe Innhold Bakgrunn... 3 Hva er en kommunal bolig?... 4 Barneombudets målsetting og metode... 5 Møter... 5 Ekspertenes råd og erfaringer...

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Rapport. Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010

Rapport. Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010 Rapport Beboerundersøkelse Vevelstadskogen sameie 7.April 2010 I denne undersøkelsen er N=184 respondenter intervjuet pr e-post og postalt. Svarprosent er ca 81 % og anses som meget god svarprosent. Flere

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig

Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig NAV STRAND STRAND KOMMUNE Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig Vedtatt av Strand kommunestyre 28.10.2009 sak 47/09 Utleiebolig retningslinjer Retningslinjer om søknadsbehandling ved tildeling

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY VURDERING AV BOTILBUDET NYE JARLEVEIEN Arkivsaksnr.: 10/16154

Saksframlegg. Trondheim kommune. NY VURDERING AV BOTILBUDET NYE JARLEVEIEN Arkivsaksnr.: 10/16154 Saksframlegg NY VURDERING AV BOTILBUDET NYE JARLEVEIEN Arkivsaksnr.: 10/16154 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Nye Jarleveien etableres med 45 boenheter fordelt på tre leilighetstyper.

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune

Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug kommune Retningslinjer Kommunale utleieboliger Alstahaug 1. Virkeområde Retningslinjene skal legges til grunn ved søknadsbehandling og tildeling av kommunalt disponerte utleieboliger i Alstahaug. 2. Formålet med

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

PROSJEKT TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda Arkivsaksnr: 2009/3490 Klassering: 233 Saksbehandler: Evy Bruheim PROSJEKT "TRYGGE PÅ FORTSETTELSEN" - OPPFØLGING AV VEDTAK GJORT I HUSNEMNDA

Detaljer

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1

Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner

Detaljer

Presentasjon for Formannskapet 16.04.15

Presentasjon for Formannskapet 16.04.15 Presentasjon for Formannskapet 16.04.15 Svein Marfi Styreleder er 100% eid av Lier kommune Selskapets styre: Styreleder Svein Marfi, nestleder Anne Kristine Westerheim, Børre Halvorsen, Johan Mølbach-Thellefsen

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1915 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2003/8 Klager: A Innklaget: Norse Securities ASA Postboks 1474 Vika

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT

RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT Boliger for RISK ER RUSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNES HELSE- OG SOSIALETAT RISK består av: Ambulerende boteam Rustjenesten Forebyggende team Lavterskel boliger Nattpatruljen Prosjekt livsglede Ansatte:

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE?

BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? BARN OG UNGES BOFORHOLD HVEM ER DE VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIENE OG HVA ER DE STØRSTE UTFORDRINGENE? INGRID LINDEBØ KNUTSEN Bolig for velferd 2014-2020: En særlig innsats ovenfor barnefamilier og unge

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april

Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen april Hva er Husbanken opptatt av? Husbankkonferansen 2018 23.-24.april Historien om Husbanken Gradvis dreining fra boligforsyning til boligsosialt arbeid Fra personmarked til kommune Fra boligbank til velferdsetat

Detaljer

Evaluering av Rossåsenprosjektet

Evaluering av Rossåsenprosjektet Arkivsak-dok. 011-18 Saksbehandler: Kristine N. Meinkøhn Behandles av: Møtedato: 23.01.2018 Sandnes Eiendomsselskap KF Evaluering av Rossåsenprosjektet Bakgrunn for saken: Rossåsenprosjektet er et boligsosialt

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Vedlegg IV Analyse av startlån

Vedlegg IV Analyse av startlån Vedlegg IV Analyse av startlån Prioritering av startlån til de varig vanskeligstilte Startlåneordningen ble etablert i 2003. Startlån skal bidra til å skaffe og sikre egnede er for varig vanskeligstilte

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNAL UTLEIEBOLIG I KVALSUND KOMMUNE Generelt Det er den enkelte innbyggers ansvar å skaffe bolig, men kommunen kan i noen tilfeller tilby kommunal utleiebolig til vanskeligstilte

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter

Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark - endring av vedtekter Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2012 11134/2012 2010/3173 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Formannskapet 07.03.2012 Leiligheter for funksjonshemmede i Østre skolepark

Detaljer

ETTERINNSTALLERING HEIS

ETTERINNSTALLERING HEIS ETTERINNSTALLERING HEIS ETTERINNSTALLERING AV HEIS, FRA IDE TIL FERDIG PROSJEKT EKSISTERENDE BOLIG. Prosjektleder Torbjørn Sørensen, LABO LARVIK BOLIGBYGGELAG Stiftet 1946 Medlemmene eier oss. Over 9000

Detaljer

Forklaringer på bostedsløshet

Forklaringer på bostedsløshet Forklaringer på bostedsløshet Regionalt kunnskapsmøte, Husbanken region Vest, 19.11.2013 Camilla Lied, Norsk institutt for by- og regionforskning Om rapporten Forklaringer på bostedsløshet Dagens tema:

Detaljer

Tilvisingsavtaler. v/birger Jensen

Tilvisingsavtaler. v/birger Jensen Tilvisingsavtaler v/birger Jensen Kommunal involvering Ulike boligpolitiske strategier Tilrettelegger Utøver Kommunen leier - private eier Boligpolitiske løsninger i tett samarbeid med private aktører-

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Utredning om kommunale boliger

Utredning om kommunale boliger Utredning om kommunale boliger Presentasjon for komiteene (Helse og omsorg, miljø og teknisk) 13.03.2014 Sigrid Hellerdal Garthe Mandat Det arbeides for mer effektiv utnytting av eksisterende kommunale

Detaljer

S A K S F R A M L E G G

S A K S F R A M L E G G Sak-Dok.nr.: 16/2753-1 Emnekode: Saksbehandler: Kristin Søhagen Nilsen S A K S F R A M L E G G NY KOMMUNEPLANBESTEMMELSE. OPPDELING AV HYBLER I BOLIG. Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan-

Detaljer