Byrådet foreslår et program for bruk av velferdsteknologi, fordelt over flere faser og områder.

Transkript

1 Byrådssak 109/13 Strategi for bruk av velferdsteknologi PEWA SARK Hva saken gjelder: Byrådet vil satse på flere typer velferdsteknologiske løsninger i pleie og omsorgstjenestene. Dette skal gi pasientene og brukerne større sikkerhet, økt fleksibilitet og tilgjengelighet til tjenestene. Satsing på velferdsteknologi skal ikke erstatte menneskelig kontakt, men være et supplement for at bruker og pasienter skal kunne bo hjemme lenger med sykdom og funksjonshemming. Byrådet foreslår et program for bruk av velferdsteknologi, fordelt over flere faser og områder. I første omgang vil dagens trygghetsalarmer bli skiftet ut med en type mobile alarmer, som kan bli utløst der hvor brukeren befinner seg. Det vil øke graden av selvstendighet og mestring og gi brukeren større frihet i å bevege seg fritt rundt. Alarmene vil ha flere muligheter enn i dag. De vil kunne utvides til å omfatte fall, styring av lys, temperatur, fuktighet, dører, vinduer, bevegelser m.v. Alarmene vil og gi mulighet for å lokalisere brukeren, og vil ha mulighet for å opprette to- veis tale med bilde. Alarmene vil bli rutet direkte til ansatte i tjenestene ute, pårørende eller andre etter avtale. Det skal og etableres prosjekter med bruk av lokaliseringshjelpemidler, rettet spesielt inn mot personer med demens. Som del av satsningen på velferdsteknologi forslåes verktøy for å bedre arbeidsprosessene. Dette gjelder håndholdte terminaler og elektroniske nøkler i hjemmetjenestene. Dette skal gi brukere bedre sikkerhet og sikre raskere hjelp. I det videre arbeid og utvikling av velferdsteknologien vil det bli vurdert bruk av telemedisinske løsninger, og andre løsninger med kommunikasjon mellom bruker og behandler. Dette skal særlig rettes mot det å øke aktivitet og sosial kontakt. Det skal og tilrettelegges for i større grad å følge opp bruker og pasienter ved hjelp av slike løsninger, bl. sikre at folk tar sine medisiner til rett tid, opplæring i enkle teknikker, observasjoner eller annet kontaktbehov. Utskiftningen og moderniseringen av alarmene er finansiert i gjeldende økonomiplanperiode, For å komme i gang med ytterligere utbygginger av velferdsteknologi foreslår en eksternt finansierte arbeid og pilotprosjekter, i samarbeid med andre kommuner, utviklingsmiljø og næringsliv. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyret vedtar overordnete planer for kommunens virksomhet. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar mål og strategier for bruk av velferdsteknologi slik det fremkommer i saken. 2. Bystyret ber byrådet: a. sikre at erfaringene med bruk av nye alarmer blir lagt til grunn for videre utvikling av velferdsteknologi som tjeneste b. prioritere verktøy for bedring av arbeidsprosessene i hjemmetjenestene 1

2 c. aktiv å medvirke til videreutvikling og prosjektdeltagelse innen ulike typer velferdsteknologi, herunder være oppsøkende i forhold til ekstern finansiering. Dato: 23. april 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg 2

3 Saksutredning: 1.0 Bakgrunn 1.1 Hva er velferdsteknologi? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som en støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. Det finnes ingen konkret standard over innholdet i velferdsteknologi det er et begrep som varierer, og som utvikles i takt med endringer i omgivelsene og teknologiske nyvinninger. Det er viktig å legge til at velferdsteknologi ikke nødvendigvis ikke handler om teknologi, men minst like mye om hvordan vi anvender teknologi overfor mennesker - enten det gjelder pasienter eller ansatte. De menneskelige faktorene og organisatoriske betingelse er derfor et vesentlig element i en videre bruk av velferdsteknologi. I Norge benyttes uttrykkene velferdsteknologi og omsorgsteknologi om hverandre, Vi vil i saken her bruke velferdsteknologi, da det ser ut til å bli mer brukt fremover, og er et mer dekkende begrep enn omsorgsteknologi. Ordet velferdsteknologi har trolig et dansk opphav, der en i stor grad bruker uttrykket «brugerorienterede teknologier». Det er til dels overlappende innhold i begreper som e-helse, IKT anvendelse, telemedisin og velferdsteknologi. Dette er alle systemer og metodikker for å kunne håndtere den informasjonen som bl. velferdsteknologi vil være en del av. Det kan være praktisk å gjøre et skille på ulike typer av velferdsteknologibegrepet; Trygghets og sikkerhetsteknologi (trygghetsalarm) Kompensasjons og velvære teknologi (hukommelse, funksjoner for å lette hverdagen, bevegelse m.v. ) Teknologi for sosial kontakt (eks bilde/tale, video) Teknologi for behandling og pleie (monitorering av pasientdata) Teknologi for styring av adm. av tjenester logistikk, automatisering av arbeidsprosesser). Det gjøres videre et skille i type alarmer; Aktive alarmer. (den trygghetsalarmen som nå er i bruk, og som utløses ved en aktiv handling fra bruker) Passive alarmer (alarmer som utløses etter en på forhånd definert hendelse eller aktivitet). 1.2 Nasjonale føringer Nasjonal helse og omsorgsplan (Meld St. 16, ) gir overordnete politisk kurs for sektoren. Samhandlingsreformen står sentralt her. Den nasjonale helseplanen knytter begrepet velferdsteknologi opp mot behovet for å satse på innovasjon og velferdsteknologi til fordel for brukere og ansatte i tjenestene. Det skal særlig legges vekt på ny teknologi, som gir brukerne nye muligheter til å leve selvstendig og meste hverdagen. Disse føringene er lagt til grunn i flere andre sentrale nasjonale dokumenter. Hagen- utvalgets innstiling NOU 2011: 11 «Innovasjon i omsorg» gir anbefalinger om satsing på velferdsteknolog som verktøy i de kommunale helse og omsorgstjenestene. Forskningsrådet, Innovasjon 3

4 Norge, de regionale foretakene, Innomed og Helsedirektoratet alle pekt ut som sentrale aktører i det videre arbeid. I stortingsmeldingen om velferdsutdanningene meld St.13, , nevnes velferdsteknologi som viktig i utdanningene fremover. Regjeringen lanserte i april 2012 et digitaliseringsprogram, der det sies om velferdsteknologi; «Regjerningen vil også bidra til at ny velferdsteknologi tas i bruk. Ny velferdsteknologi gir oss nye muligheter til å klare hverdagen bedre på egen hånd og holde kontakt med omverdenen til tross for sykdom og funksjonstap. Det kan dessuten gi økt trygghet for pårørende og frigjøre tid for helsepersonell. Velferdsteknologien vil sammen med telemedisin (hvor pasient og behandler er to forskjellige steder )og nye samarbeidsformer bidra til at flere viktige helse og omsorgstjenester kan inngå i hjemmetjenestetilbudet eller utføre lokalt i stedet for på sykehus. Sykehjem og omsorgsboliger som bygges eller moderniseres med finansiering fra Husbanken, skal være tilrettelagt for bruk av velferdstjenester og smarthusløsninger.» Utforming av velferdsteknologiske løsninger må også bygge på prinsipper om universell utforming. Det pågår p.t arbeider med standardisering av på området, og standarder for samspill mellom de ulike typer løsninger. Det foreligger p.t ikke noen nasjonale sentrale føringer for bruk av velferdsteknologi, sammenholdt med økonomiske føringer på området. Bruk av velferdsteknologi er ingen lovpålagt oppgave. Det er mest nærliggende å sammenligne tjenesten med den velkjente trygghetsalarmen, som er en kommunal tjenesteyting, og som er ulikt dimensjonert og organisert i de ulike kommunene. Det er heller ingen sentrale føringer for finansiering av velferdsteknologi. Det som er i drift så langt i dag i norske kommuner er basert på utprøving, prosjekter og forsøk/behovskartlegginger. Helsedirektoratets har i en rapport juni 2012 (IS 1990) foreslått at det etableres et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram ( ), knyttet til en økonomisk årlig ramme, og å ha en pådriverrolle. Det anbefales ikke et nasjonalt kompetansesenter, men at en satser på etablerte regionale miljøer. Det anbefales samtidig at det parallelt satses på tjenesteinnovasjon i kommunene. 1.3 Hvorfor satse på velferdsteknologi? Det synes å eksistere en bred enighet om at velferdsteknologi kan være ett av flere virkemidler i møte med fremtidens utfordringer innenfor helse og sosialtjenestene. De demografiske endringene og forventet knapphet på helsepersonell gir utfordringer med hvorledes behovet for tjenester skal dekkes med samme tildelingskriterier som i dag. Det pekes på slike viktige strategier i Hagen utvalgets innstilling: - Å gjøre det mulig at mennesker i større grad kan meste sitt eget liv og helse, slik at behovet for offentlige helse og sosialtjenester reduseres eller utsettes - Å bygge opp under målsettingen at tjenester i større grad skal ytes der brukerne bor (BEON prinsippet Beste Effektive Omsorgs Nivå - Å effektivisere oppgaveløsninger som kan bidra til at personellressurser flyttes fra administrative oppgaver til direkte tjenesteyting, og at ny måter å kommunisere på kan gi mer effektive tjenester og bidra til bedre arbeidsmiljø. Det er viktig å knytte bruk av velferdsteknologi til å understøtte de oppgavene og prosessene brukerne og ansatte har nytte av. Vellykket bruk av velferdsteknologi i tjenestene handler derfor ikke om kun teknologiske løsninger, men i langt større grad om hvordan teknologien innarbeides som verktøy i 4

5 tjenestene. Det er dette som kalles tjenesteinnovasjon. Skal en lykkes med tjenesteinnovasjon, må den starte med behovskartleggingen hos brukere/pasienter, (behovsdrevet innovasjon) 1.4 Etiske og juridiske betraktninger Kommunens ansvar for å yte helsehjelp er regulert av lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-1 og 3-2. Tjenestene skal ytes ut fra en konkret vurderinger avhengig av den enkeltes behov. Pasient og brukerrettighetshetsloven 2-1a gir pasienter og brukere rett til nødvendige helse og omsorgstjenester. Innenfor rammen av gjeldende lover kan kommunene selv avgjøre hvordan de vil organisere sine tjenester. Dette gir kommunene et visst rom for skjønn til selv å avgjøre hvilke tjenester som skal gis og hvorledes de skal tilbyes. Det innebærer at kommunene kan tilby velferdsteknologiske løsninger som del av tjenestene. Løsninger som innebærer et inngrep overfor enkeltmennesker som f.eks. velferdsteknologi, kan likevel bare gjennomføres på grunnlag av samtykke eller annet rettslig grunnlag. Det er foreslått endringer i gjeldende lover som gir muligheter for å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger for varsling og lokalisering, men avgrenset til personer uten samtykkekompetanse, og som ikke motsetter seg bruk av slik teknologi. De foreslåtte endringer gjelder ikke personer som direkte motsetter seg bruk av slik teknologi. Det arbeides for øvrig på sentralt hold for å klargjøre nærmere rammevilkårene på dette området. Bl. a har Helsedepartementet i oktober 2012 sendt ut et høringsbrev om endringer i lovverket. Dersom slike lovendringer blir vedtatt vil det åpne muligheter for at GPS/sporingsteknologi blir tatt i bruk for personer med demens, både i institusjoner og hjemmetjenestene. Velferdsteknologi som har til formål å bidra til trygghet for den enkelte, vil også inneholde et potensiale for overvåking, ved at det gis mulighet for å observere personer når de er alene, enten i eget hjem eller ute andre steder. Det kan her lett oppstå etiske dilemma og motsetninger, der en blir trukket mellom ulike hensyn. For å sikre riktig bruk må det gjøres en avveiing av de ulike hensyn, og gjøre nødvendig dokumentasjon. Forholdet til pårørende blir vesentlig. Uansett må det stilles krav om at teknologien skal være minst mulig integritetskrenkende og at bruken har er klart formål, og at bruken skal være forsvarlig. 2.0 Status andre prosjekter og arbeider 2.1 Undersøkelse om kommunenes bruk av velferdsteknologiske løsninger KS gjorde i 2011 en undersøkelse i omtrent halvparten av landets kommuner om bruk av omsorgsteknologi. 55 % av kommunene svarer at de har tatt i bruk velferdsteknologiske løsninger. Av disse svarer 99 % at det er trygghetsalarmer som tilbyes, mens ca. 30 % av kommunene oppgir å ha smarthusløsninger (styring av lys, varme, dører m.v.) Av de kommunene som oppgir å ha tatt i bruk teknologi, svarer omkring 60 % at brukere eller pårørende har vært delaktig i utforming av løsninger. 2.2 Status fra kommuner i Norge Fra Helsedirektoratets rapport om velferdsteknologi gir vi slik oversikt over noen pågående prosjekt i Norge; Oslo kommune har via GERIA arbeidet over flere år med velferdsteknologiske løsninger overfor personer med demens. Kommunen planlegger en visnings- og demonstrasjonsleilighet. Gjennom prosjektet Omsorg+ implementeres ulike velferdsteknologiske løsninger. Bærum kommune Velferdsteknologi for hjemmeboende Målsetningen med prosjektet er å prøve ut ulike teknologier («Trygghetspakke») som kan gjøre eldre mennesker i stand til å bo hjemme så lenge de vil. Prosjektet har mottatt finansiering på 7 mill. kr. Fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden. Prosjektet er basert på følgesforskning og målet er å skape et kunnskapsgrunnlag for innhold og utforming av trygghetspakker. I tillegg til Bærum deltar Drammen, Lørenskog, Skien og seks kommuner i Vestfold. Bærum kommune har også etablert en visningsleilighet. 5

6 Midt-Norsk pilotprosjekt innen velferdsteknologi Etter initiativ fra kommuner, KS og fylkesmennene i Møre- og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag er det etablert et prosjekt for utprøving av teknologiske løsninger i institusjoner og hjemme hos tjenestemottakere. Prosjektet vil bestå av inntil 10 delprosjekter med oppstart i Skien kommune Varslingssystemer for morgendagens institusjoner I samarbeid med bl.a. Program for leverandørutvikling har kommunen iverksatt en dialogprosess med potensielle leverandører av varslingssystemer for et nytt sykehjem. Kommunen har i samarbeid med SINTEF kartlagt behovene for varsling og samhandling på sykehjem. Trondheim kommune i samarbeid med andre kommuner Trondheim kommune har utarbeidet en handlingsplan for velferdsteknologi. Et av tiltakene er «Helse- og velferdsvakta», der det skal utvikles et helhetlig system og en organisatorisk modell for administrering og håndtering av mottak av alle typer henvendelser, både telefonalarmeringer og varslinger. Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal kommuner. Malvik kommune har utarbeidet en strategisk plan: «Strategi økt folkehelse ved hjelp av velferdsteknologi ». Helsenettverket Lister Nettverket fikk i 2011 midler fra Sørlandets kompetansefond til å gjennomføre et velferdsteknologiprosjekt. I samarbeid med flere aktører arbeides det med en ny design hvor eksisterende teknologi og delløsninger kombineres på en slik måte at det totalt sett gir en verdiøkning i form av bedre tjenester og bedre praksis. Prosjektet er gitt navnet «Lengre i eget liv». Lyngdal kommune og Kvinesdal kommune har etablert visningsbolig. Stavanger og Randaberg kommuner Regionalt forskningsfond Vestlandet har tildelt kommunen 2,1 mill. kr. til forskning på velferdsteknologi, der det skal utvikles og formidles kunnskap om implementering av velferdsteknologi. Lindås kommune Regionalt forskningsfond Vestlandet har tildelt Høgskolen i Bergen 2,2 mill. kr. for analyse av innføring av omsorgsteknologi i kommunesektoren. Prosjektet gjennomføres i Lindås kommune, der rundt 250 tjenestemottakere av hjemmetjenester skal teste ut teknologi. Oslo, Sarpsborg, Fredrikstad kommuner og Göteborg Stad e-senior Prosjektet skal prøve ut og vinne erfaringer med løsninger som kan gjøre hverdagen enklere og tryggere for eldre og omsorgstrengende i eget hjem. Utprøving skjer i 250 hjem i Fredrikstad, Sarpsborg, Oslo og Göteborg. Prosjektet er delfinansiert med EU-midler og har en ramme på 25 mill. kr. Prosjektet går over tre år frem til august Les mer på «Trygge spor» Drammen kommune i samarbeid med Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord gjennomfører et prosjekt som ser på GPS løsninger og tilhørende støttesystemer for fysiske aktive personer med demens. Oversikten viser at det er mange prosjekter på gang, både små og store, men liten koordinering av disse. Det er en stor del av prosjektene som er realisert ved samarbeid mellom flere kommuner. Det er tunge 6

7 forskningsprosjekter som ligger til grunn for noen av prosjektene, men resultatene ligger noe fremme i tid. 2.3 Rapporter fra forsknings og utviklingsmiljø Vi nevner her noen nye relevante rapporter; SINTEF Nye varslingssystemer i morgendagens sykehjem Innomed.pdf SINTEF Velferdsteknologi i boliger df SINTEF velferdsteknologi i pleie og omsorgstjenestene %20og%20omsorgstjenestene_Baerum.pdf SINTEF - Trygghetspakken Innomed%20forprosjekt%20juni% pdf Tromsø Telemedicine Consult rapport om beste praksis Andre sentrale aktører; NAV NAV ytelser er rettet mot enkeltpersoners deltakelse på ulike arenaer, og går derfor lenger enn det kommunale ansvaret for tjenester. Ulike typer velferdsteknologi kan være i grenseland mellom en NAV ytelse og det kommunale ansvaret for kommunikasjon mot det enkelte mennesket. Den vanlige trygghetsalarmen, spesialtilpasning til disse, og annet varslingsanlegg vil falle under kommunens ansvar. NAV vil i alle fall være en viktig aktør i den videre utvikling av hjelpemidler. Det er opprettet et eget kompetansesenter i NAV for å håndtere denne utviklingen. Innovasjon Norge Har kompetanse og virkemidler i forhold til velferdsteknologi som næringsutvikling. Det er endringer på gang for å øke bruken av OFU kontrakter offentlig sektor gjennom forprosjektordninger for kommuner innen helse og omsorg, for at de bedre skal kunne definere sine fremtidige behov som grunnlag for innovative anskaffelser og tjenesteutvikling. Husbanken Husbankens rolle innenfor utvikling og implementering av velferdsteknologi vil i første rekke være å ha oversikt over ulike løsninger til bruk i boliger, og formidle erfaringer fra vellykkete implementeringer av teknologien. Husbanken har bl. gitt støtte til et prosjekt som omfatter innstallering av» grunnpakke» av teknologi i nye boliger under bygging på Landås (ByBo). Norges forskningsråd. Forskningsrådet har en rekke programmer som gir viktige bidrag til et kunnskapsgrunnlag som er relevant for velferdsteknologi, og som finansierer prosjekter som er sentrale for utvikling av velferdsteknologiske løsninger. De regionale forskningsfondene inngår som del av virksomheten. Prosjektet om implementering av velferdsteknologi i Lindås kommune/høgskolen i Bergen har bl.a. fått støtte fra det regionale forskningsfondet, Vestlandet. 7

8 KS Har bl.a. i 2012 iverksatt FoU prosjektet _ Velferdsteknologi i pleie og omsorg kommunenes kunnskap, erfaringer og behov. Innomed Er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse og omsorgsektoren De skal utvikle løsninger som kan bidra til økt kvalitet og effektivitet i sektoren. Har bl.a. et tett samarbeid med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Regionale sentre for omsorgsforskning Det er opprette 5 slike sentre i landet, her ved Høgskolen i Bergen. Flere av sentrene har oppgaver i forhold til velferdsteknologi. Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentre finnes nå i alle fylker, opprettet etter nasjonal strategier fra Helsedirektoratet. (2010). Flere av sentrene har oppgaver innen velferdsteknologi. Senteret i Hordaland (Bergen kommune) deltagelse i flere fora og arbeider innen dette feltet, bla. a i teknologisatsningen i Lindås kommune. NHO Spiller en viktig rolle i utvikling av næringslivet innen velferdsteknologi. Bergen kommune v/ innkjøpsseksjonen og utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, har blant annet deltatt i et leverandørutviklingsprosjekt i NHO/KS regi om kravspesifikasjon for alarmer til personer med demens. Høyskoler og universitet Flere av høyskolene og universitetene har og virksomheter og aktiviteter rettet inn mot velferdsteknologi. Høgskolen i Bergen har bl. a et tett samarbeid mellom sykepleierutdanningen og ingeniørutdanningen, og har etablert en videreutdanning i velferdsteknologi. Høgskolen har og etablert en demoleilighet med velferdsteknologiske installasjoner. De står og for forskningen knyttet til satsingen på velferdsteknologi i Lindås kommune. 2.5 Internasjonalt Sverige Svenske kommuner har kommet lengre enn norske kommuner i å tilby velferdsteknologiske løsninger. Men det har vært mest fokus på produkter, og i mindre grad tjenesteinnovasjon. I Sverige har bl.a. 1/3av alle kommunene innført nøkkelfrie hjemmetjenester. Danmark Det har vært en større nasjonal satsning gjennom «Fonden for Anvendt Borgernær Teknologi ABT fonden». I perioden har det vært gjennomført en rekke prosjekter med utprøving, men fra 2012 vil satsingen endres til å omfatte større utrulling av vellykkete prosjekter. England Det er etablert en meget velutviklet telefonalarm, der befolkningen kan melde ulike spørsmål og problemstillinger til sentraler som er bemannet med helsearbeidere. England har en klar politikk på å tilby Telehealth, knyttet til klare mål i forhold til bruker og effekt på bruk av sykehustjenester. Det er sett av medisinske sensorer, og med hovedfokus på håndtering av sykdommer som KOLS, diabetes og hjerte/kar. Det er en utveksling av fysiologiske data mellom pasientens hjem og medisinsk personell. Skottland 8

9 Har etablert alarmtilbud gjennom store, sentraliserte alarmsentraler for den delen av befolkningen som benytter trygghetsalarmer (Telecare). Tjenesten er bygget opp rundt installasjon av basis trygghetsalarmer og er i noen grad videreutviklet til å motta tilleggsopplysninger fra andre mer avanserte sensorer. Det er en rekke politiske føringer og handlingsplaner som er lagt til grunn for en satsingen, og som skal utvikle innovative modeller som oppmuntrer og fremmer egenomsorg og mestring. Det er fokus på handlingsplaner som bl.a. skal føre til reduksjon av unødvendige innleggelser på sykehus og raskere utskrivinger fra sykehus. 3.0 Erfaringer og prosjekter i Bergen kommune Eksisterende trygghetsalarmer I Bergen kommune har vi lang erfaring med bruk av trygghetsalarmer. Det er nå ca trygghetsalarmer i bruk, og det er registrert en aktivitet på ca utløste alarmer årlig. Når en startet med alarmene var det ca i bruk, og med en aktivitet på ca utløste alarmer årlig. Det har således vært en voldsom vekst i antall alarmer. I snitt utløser hver pasient ca. 40 alarmer årlig. Databaser hvor alle pasientopplysningene ligger lagret er fra år 2000, og er vurdert til å være ustabil. Databasen ligger i eget system og er ikke koblet opp mot gjeldende pasientjournalsystem. Det er derfor etablert en del manuelle rutiner og sjekkpunkter for å holde opplysningene korrekte. Alarmmottaket går til Bergen Legevakt, som deretter foretar en vurdering og sender ut nødvendig ressurs (hjemmesykepleie, ambulanse eller annen definert ressurs). Legevakten får gjennom alarmen opprettet to- veis tale med bruker. For ca. halvparten av de utløste alarmene blir hjemmesykepleien kontaktet. Mange pasienter bruker alarmen for å purre på hjelp, på linje med et sykesignalanlegg. Det er satt inn tiltak i hjemmesykepleien for å bedre tilgjengeligheten. Det er avtale med privat leverandør om levering og vedlikehold av alarmene. Denne avtalen går ut i Mottaket av alarmene ligger i dag på Bergen Legevakt. Det er bygget på tidligere teknologi og trengs å skiftes ut. De eksisterende trygghetsalarmene er i dag bundet opp mot en fasttelefon. Denne vil bli faset ut fra Systemet for trygghetsalarmer og organiseringen av denne må uansett vurderes på nytt. Det vil også bli vurdert å rute alarmene direkte ut mot de ansatte i tjenestene, og med Bergen Legevakt, eller andre aktuelle aktører, for en back-up for hastealarmer og alarmer som ikke umiddelbart kan tas imot ute i tjenesten Nøkkelfrie hjemmetjenester I 2009/2010 hadde kommunen forarbeider til en satsing på den nøkkelfrie hjemmetjenesten. Det ville innebære enkle installasjoner i pasientens ytterdør (er), og som kan åpnes ved hjelp av en mobiltelefon som er koplet opp mot bestemte ansatte, og til bestemte tider. Dette ville gi en økt sikkerhet for pasient, og spare tjenesten for kjøretid for å hente/levere nøkler. En gikk den gangen ikke videre i prosjektet da en var usikker på effekten av tiltaket. Systemet med nøkkelfri hjemmetjenester er utbredt i mange svenske kommuner, mens bare noen norske kommuner er på gang med innkjøp/etablering av denne tjenesten. Logistikk og verktøy for arbeidsfordeling Parallelt med arbeidet med den nøkkelfrie hjemmetjenesten, ble det vurdert etablering av et bedre verktøy for utarbeiding av arbeidslister og logistikk i utførelse av oppdrag i hjemmetjenestene. Dette ble ikke realisert, men det er alternativt gjort andre forbedringer i eksisterende verktøy og rutiner. Strek kode systemer I 2009/2010 prøvde Bergen Hjemmetjenester KF ut penner/strek kodesystemer. Disse skulle brukes av personalet og ved å krysse ut for utførte oppdrag ved hvert oppdrag. Det skulle gi brukerne større grad av forutsigbarhet i oppdragene og at betalingsordningen ble forenklet og sikrere. Styret i Bergen Hjemmetjenester KF stoppet ordningen etter motforestillinger fra personalet som følte seg overvåket i arbeidssituasjonene. Alarmer til personer med demens 9

10 Gjennom leverandørutviklingsprosjektet i NHO ble det i 2011 av Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester avgitt en kravspesifikasjon av alarmer for personer med demens. Denne spesifikasjon er gjort tilgjengelig på NHO sine nettsider og kan brukes av andre ved evt. innkjøp av slike alarmer. Bergen kommune etablerer i 2013 et pilotprosjekt på dette området, og med bakgrunn i disse standardkravene. Andre initiativ og fora Bergen kommune har deltatt i «Bergen helseklynge». Det er et samarbeidsorgan for å utvikle felles strategier innen områdene ernæring, rus, omsorgsteknologi og e-helse. Det er representanter for Helseforetaket, Bergen kommune, Høgskolen i Bergen og næringslivet i Bergen. Siktemålet har vært å fremme felles gode prosjekter i samarbeid med andre partnere. Så langt er det ikke realisert noen større prosjekter gjennom dette forumet. ByBo. Det er satt i gang et arbeid med innstallering av en «basispakke» med velferdsteknologi i nye boliger i Bergen som er under planlegging/oppføring. Prosjektet er støttet av Husbanken. Det vil bli prøvd ut ny teknologi i boliger før et reelt behov for teknologi foreligger. Det er ledd i det at folk skal kunne bo hjemme lenger med sykdom og funksjonshemming. Det blir etablert en demoleilighet høsten 2013 i denne boligmassen. Utstyret som blir installert her skal være et ledd i en videre utbygging av velferdsteknologi, og skal være et «trinn 1» i en modell, der en i neste omgang skal kunne utvide bruken til andre og mer avanserte trygghetsteknologier/varslingssystemer. Smarthusteknologi/OmsorgPluss I den planlagte OmsorgPlussboligen/Gartnermarken vil det bli tilrettelagt funksjoner i forhold til smarthusteknologi og annen velferdsteknologi som gir beboerne større frihet og trygghet. Slik teknologi vil og blir installert i andre nye omsorgsboliger, og andre omlegginger til OmsorgPluss konseptet. Budsjett og økonomiplan I økonomiplan er det satt av 8,4 mill. til utskiftning av trygghetsalarmer. Det er i økonomiplanen ikke lagt til grunn andre spesifikke premisser eller føringer når det gjelder velferdsteknologiske løsninger. 4.0 Hvilke mål, strategier og tjenester skal Bergen ha? Det er allerede satt i gang et arbeid for å skifte ut dagens trygghetsalarmer. I dette arbeidet vil det bli tatt stilling til hvilke typer alarmer en bør gå for, og hvordan organisere et nytt mottakssystem. Utskifting av dagens trygghetsalarmer gir helt andre muligheter enn vi har hatt til nå, og både løsninger og organiseringen må tilpasses et fremtidig behov, særlig sett i forhold til samhandlingsreformen. Varsler skal kunne utløses ved flere situasjoner, og på den måten bidra til økt trygghet og raskere kontakt med helse og omsorgspersonell. Selv om det pr. i dag ikke foreligger spesifikke resultater eller forskning i Norge på effekten av velferdsteknologi i forhold til bruk av sykehustjenester, må en forvente en slik utvikling. Forarbeider til utskiftning av dagens trygghetsalarmer er allerede satt i gang. Dette arbeidet vil danne basis og skaffe oss erfaring for videre utvikling av velferdsteknologi. Mål for bruk av velferdsteknologi i Bergen: Sørge for at velferdsteknologi systematisk tas i bruk, for å gi brukerne av tjenestene et bedre tilpasset, trygt og variert omsorgstilbud der de bor. Som ledd i kommunen sitt ansvar for forebyggende virksomhet, skal kommunen aktivt medvirke og stimulere til at befolkningen/brukere får kjennskap til tilpassede trygghetsløsinger, der bruk av velferdsteknologi inngår. 10

11 Velferdsteknologi skal bidra til økt trygghet og mestring, for at bruker skal kunne bo hjemme lengst mulig Velferdsteknologien skal bidra til å opprettholde et selvstendig liv Strategier; Velferdsteknologi skal bidra til innovativ tjenesteyting og effektiv utnytting av gjeldende ressurser Brukerorganisasjoner skal være aktivt med i prosessene om bruk av velferdsteknologi Bruk av velferdsteknologi skal ha utgangspunkt i samtykkekompetanse, brukerbehov og samarbeid med pårørende En tar sikte på bruk av kjente teknologier med standardiserte løsninger Kostnader skal vurderes opp mot nytteverdi og hvilket problem som skal løses Kommunen skal søke samarbeid med kompetansemiljøer, andre kommuner, og næringsliv for utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger Kommunen skal initiere mindre pilotprosjekter i egen regi Handlinger; Byrådet ønsker at kommunen skal starte med ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. En må få noen erfaringer som kan gi grunnlag for videre veivalg. Valg av løsninger, produkter og tjenester skal ha utgangspunkt i de foreslåtte mål og strategiene. Organisering er den største utfordringen, og er nøkkelen til suksess. Samtidig må en vurdere de organisatoriske rammene for bruk av velferdsteknologien. Som der påpekt flere steder i Hagen utvalgets innstilling er teknologien og løsningen en relativ enkel sak, mens de store utfordringene er å få til en organisasjon som håndterer bruk av teknologien. Opplæring av ansatte, og kunnskap til ansatte, er et sentralt punkt. Tjenestene må få tilført personell som har kompetanse på området. Byrådet foreslår en gradvis satsing på velferdsteknologi, fordelt over flere faser; Fase 1 - Morgendagens alarmløsninger. Det er allerede startet arbeid om utskiftning av dagens trygghetsalarmer. Formålet med prosjektet er å utrede alternativer for ny alarmløsning (funksjonalitet, mottak, betjening og organisering) samt å avklare/definere hvilke funksjoner Bergen kommune skal ta i bruk i sine tjenester. Arbeidet skal lede frem til ferdigstillelse av kravspesifikasjon for anskaffelse av ny alarmløsning og utskiftning av gammelt anlegg i I tillegg skal det beskrives hvordan fremtidig mottak og betjening av utløste alarmer skal organiseres i kommunen, samt behov for finansiering. Leverte tjenester skal sikre bruker en høyere grad av trygghet både i og utenfor egen bolig, og ivareta kommunens fremtidige behov for alarmløsninger innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Viktige funksjonskrav i nye alarmer vil være; Mobile alarmer. De nye alarmene vil bli «mobile» alarmer, d.v.s. de skal kunne fungere på ulike steder, avhengig av hvor brukeren befinner seg. Dagens trygghetsalarmer er begrenset til å fungere i et svært begrenset område. 11

12 Påkobling av andre alarmer. Gjennom dette arbeidet skal en legge til rette for «påkobling» av ytterligere funksjoner av velferdsteknologi, avhengig av behov og individuell kartlegging. Passive alarmer. Det skal legges til rette for at alarmene også skal kunne utløses ved uønsket hendelser, basert på forhåndsdefinerte situasjoner og kartlegginger. Kobling til gjeldende journalsystem. Alarmene skal kunne loggføres i journalsystemet, med tanke på sikkerhet og effektuering. De mest aktuelle funksjonene tilknyttet alarmene, foruten det å kunne tilkalle hjelp, er; Varsling ved fall Bevegelse/mangel på bevegelse Stedsangivelse Temperatur Fuktighet Sensorer for ev. medisinske tilstander eller endringer. Det kan være aktuelt å utvikle ulike «pakker» av alarmløsninger tilpasset den enkelte. Organisering av mottak Et sentralt punkt er hvorledes alarmene blir mottatt og håndtert. Dagens trygghetsalarmer går til Bergen Legevakt, for deretter å bli kanalisert til hjemmesykepleie, ambulanse, eller annen relevant ressurs. En må regne med at volumet av antall utløste alarmer vil øke betydelig når en tar i bruk «passive» alarmer og alarmer for andre funksjoner enn det en har hatt i bruk til nå. Det er vanskelig å stipulere omfanget av en slik økning, ettersom det er ingen kommuner i landet som pr. d.d. har erfaring med en større ibruktaking av velferdsteknologi. Forløp av alarmer: Alarm utløsing Mottak Effektuering Skissen viser de 3 nødvendige elementene som skal til for å håndtere alarmene. De to elementene - mottak og effektuering - er de store utfordringene når en skal legge til rette for tjenester i et større omfang. Mottak av nye alarmer forutsettes å bli håndtert mer automatisert enn i dag, Det innebærer at et dataprogram håndterer og systematiserer de ulike alarmene, etter på forhånd oppsatte kriterier og prioriteringer. I det arbeidet som nå settes i gang omkring nye alarmer skal det tas stilling til hvor et slikt mottak skal være, og hvem som skal drifte det. For varslingsfunksjoner kan det benyttes internett, telenett eller mobilnett og det kan f.eks. gis varsel til smarttelefoner og lesebrett. 12

13 Mottak av alarmer er ikke bare en teknisk sak det er også et spørsmål om hvor de skal gå (ruting) i hvilken rekkefølge de skal gå til ulike instanser, og hvem som skal respondere/rykke ut. Norske kommuner har svært ulike ordninger for dette i dag, og variasjonene har sammenheng både med størrelsen på kommunene, og organisering av andre tilstøtende tjenester. Byrådet vil at organisering skal stå sentralt i den videre utvikling og satsing på velferdsteknologi. Organisering av tjenestene må være hensiktsmessig i forhold til mål, brukererfaringer, effekter, økonomi og rutiner. Prinsipielt har en slike alternativer; Desentralisert mottak. Dette kan innebære at alarmer blir rutet til ulike definerte instanser. Eksempelvis kan pårørende stå for mottak deler av døgnet, mens kommunen står for mottak på andre tider av døgnet, og det kan avtales variasjoner på ulike ukedager, helger, ferier m.v. Det kan og avtales at alarmer skal gå direkte til personalet i omsorgsboliger, i sykehjem, personalet i hjemmesykepleien, naboer eller andre. Dette krever at en lager et system for hver enkelt person med alarm, der en spesifiserer mottaket etter et bestemt oppsett, og som kan variere fra person til person. Fot å ivareta sikkerheten i et slikt system, må en legge inn en «sluttmottager» dersom noen av de definerte mottagerne ikke svarer eller responderer på utløste alarmer. Sentralisert mottak. Dette innebærer at alle alarmer i første instans går til en definert mottakssentral, som deretter tar kontakt med aktuell ressurs/instans for aktivt å respondere/rykke ut. Det er slik dagens trygghetsalarmer blir håndtert. Dagens teknologi gjør at en kan tenke kombinasjoner av et desentralisert og sentralisert mottak. Det avgjørende er å sikre tilgjengelighet, rask respons på utløste alarmer, og det å kunne bruke nærmeste ressurs til effektuering/rykke ut. I det videre arbeid vil en vurdere ulike muligheter, se på hvilke ressurser og instanser som kan være aktuelle, og hvorledes en kan samordne ulike ressurser. Eksempelvis bør en se på funksjonene til sonekontorene i hjemmesykepleien, legevakten, brannvakten, større sykehjem eller døgnåpne sentre/vaktstasjoner i kommunen ellers, eller nyopprettete enheter. Det er og mulig å skille ut alle oppgavene knyttet til alarmer, for deretter å foreta konkurranseutsetting av oppgavene, eller deler av oppgavene. Smarthusteknologi Dette er installering av sensorer i boligenheter, som gir varsel ved ulike definerte situasjoner. Sensorene kan sørge for overvåkning av funksjoner i boligen, varsle ved ulike situasjoner, eller utføre handlinger etter definerte kriterier. Smarthusteknologi er utviklet i flere boligkomplekser med omsorgsboliger (ligger bl.a. til grunn for OmsorgPluss), men kan like gjerne installeres i vanlige private hjem, eksempelvis det som nå gjøres i regi av ByBo/Husbanken i nye boliger på Landås, det planlagte Gartnermarken, og andre boliger som ligger til grunn for OmsorgPluss konseptet. De mest vanlig tenkte funksjoner er; Styring av lys og varme Styring av dører av vinduer Bevegelse/mangel på bevegelse Temperatur/fuktighet Brannvarsling Tilgjengelighet Det kan være aktuelt å utvikle ulike «pakker» av løsninger, tilpasset den enkelte. Lokaliseringshjelpemidler Lokaliseringshjelpemidler kan gi rom for økt bevegelsesfrihet og økt fysisk aktivitet, både for personer med demens og andre som kan ha nytte av det. Bruk av lokaliseringshjelpemidler gjør de mulig at man beveger seg fritt på tross av orienteringsvikt, og pasienter/brukere er lettere å finne igjen om de går ut 13

14 over definerte områder/grenser. For en type brukere med demens kan slike hjelpemidler gi økt trygghet både for den demente, og deres pårørende. Flere uheldige hendelser med enkeltpersoner som ikke har funnet tilbake til hjemmet sitt, gjør at det haster med å prøve ut nye løsninger. Byrådet vil derfor legge til rette for at slike hjelpemidler kan tas i bruk, ev. på prosjektbasis i første omgang. Et slikt prosjekt forutsetter finansiering ut over det som ligger inne i gjeldende økonomiplanperiode. Det forutsettes av slike hjelpemidler brukes i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet må være sikkerhet og beskyttelse av den aktuelle personen, og ikke sporing av aktivitet eller handlinger. Teknologi for å effektivisere arbeidsprosessene Elektroniske nøkler I sammenheng med anskaffelse av nye alarmer må en se på tilgjengeligheten til bruker. Det tidligere arbeidet om bruk av elektroniske nøkler bør tas opp igjen. Når det utløses alarm er det et viktig prinsipp å ha raskest mulig responstid, og kunne ha et system for å bruke nærmeste ressurs. Nøkler er i dag en fysisk hindring som gjør at effektuering av oppdrag kan ta lenger tid enn nødvendig. Dagens praksis er at hjemmesykepleien i mange tilfeller må fysisk inn på et kontor for å hente ut en fysisk nøkkel, etter at alarm er utløst. Dette kan løses ved bruk av spesielle installasjoner i eksisterende dører (ikke synlig) og bruk av kodete mobiltelefoner. Sikkerheten for bruker er vurdert til å være betydelig bedre ved bruk av elektroniske nøkler enn de tradisjonelle fysiske nøklene. Ved å ta i bruk elektroniske nøkler, oppnår en samtidig bedre planleggingsverktøy og oversikt over ansattes arbeidsoppdrag. Byrådet ønsker at det blir etablert et pilotprosjekt omkring bruk av elektroniske nøkler. Håndholdte terminaler Mange kommuner har innført håndholdte terminaler for personalet i hjemmetjenestene. Intensjonene med bruk av slike terminaler er at personalet skal kunne utføre oppslag og gjøre rapportering ute i tjenestene, slik at en blir mindre bundet av å gjøre dette på kontorene. Håndholdte terminaler kan føre til effektiv utnytting av ressursene om en samtidig foretar omlegginger av arbeidsprosesser og rutiner. Byrådet ønsker at hjemmetjenestene i Bergen skal starte opp med håndholdte terminaler, under forutsetning av at arbeidsprosessene blir gjennomgått og endret parallelt. Et prosjekt med bruk av håndholdte terminaler forutsetter finansiering ut over det som ligger inne i gjeldende økonomiplanperiode. Fase 2- Andre typer av velferdsteknologi Dette kan gjelde andre typer alarmer og sensorer som er knyttet til spesifikke funksjoner eller formål. Elektroniske medisindosetter Dette er metodikk for å varsle pasienter/brukere om å ta sine medisiner. Det kan være påminning om tidspunkt, sjekke at medisiner blir tatt ut, og varsle om medisinen ikke blir tatt. Dette kan være en metodikk som egner seg for en del brukergrupper, og et supplement til andre typer alarmer og varslingsanlegg. Bruk av elektroniske medisindosetter kan ev. knyttet til telemedisinske løsninger/bruk av TV/påminningstavler/automatiske meldesystemer eller andre sosiale media. Telemedisinske løsninger/bruk av TV/sosial kontakt Prosjekter har fra andre steder har vist at telemedisinske løsninger, eller andre løsninger med skype eller lignende funksjoner med kommunikasjon mellom bruker og behandler, kan bli mer utbredt fremover. Det kan være videokommunikasjon via telefon, data eller TV. Teknologien er kjent, og det er fullt mulig å bruke et vanlig eldre TV apparat hos bruker, sammenholdt med et mottak på behandlersiden. På denne måten kan en oppnå kontakt med bruker både med tekst, tale og bilde. Det kan anvendes bl.a. i forhold til påminning, ernæring, sosial kontakt, medisinske problemstillinger, veiledning, rehabilitering og trening, observasjoner m.v. For pasienter i hjemmesykepleien kan slike muligheter være et supplement til dagens virksomhet i form av avtalte besøk, og arbeidsmetodikk i tjenesten kan endres og varieres. Det er ingen større behovskartlegginger på området, og det som pågår av denne virksomheten er i form av mer begrensete forsøk/prosjekter. Bruk av telemedisinske tjenester kan og sees i sammenheng med andre 14

15 alarmer og sensorer. Byrådet mener prosjekter i denne retning ligger noe lenger fremme i tid, og en stiller seg derfor avventende i forhold til erfaringer fra andre prosjekter. Sensorer for medisinske formål Det pågår en rekke prosjekter og utvikling av utstyr for registrering av medisinske data hjemme hos bruker. Det kan være pulsmåling, blodtrykk, respirasjon, blodverdier m.v. Dette er en interessant utvikling også med tanke på samhandlingsreformen. Det er imidlertid ikke lagt opp til noe system eller metodikk for hvordan slik monitorering skal håndteres i et kommunalt apparat, ev. sykehus. Byrådet mener installering av slike sensorer ligger lenger fram i tid, men en må i planlegging og iverksetting av velferdsteknologi se at hjemmemonitorering kan bli mer utbredt i fremtiden. Robotteknologi Det er under utvikling flere typer robotteknologi for å oppnå sosial kontakt. Det mest kjente er tekniske kjæledyr (robotselen Paro) og kommunikasjonsroboter (Giraff roboten). Dette er instrumenter som reduserer uro og redusere bruk av beroligende medikamenter. Kommunen er avventende i forhold til erfaringer fra andre pågående forsøk og prosjekter. Hvordan faktisk komme i gang: Gjennom det påbegynte arbeidet med å skifte ut dagens trygghetsalarmer skaffer kommunen seg et godt grunnlag for å videreutvikle og utvide tjenesten i tråd med endrete behov og rammer. Erfaringene fra dette arbeidet vil danne et godt grunnlag for videre satsning og utpeke nye prosjektområder. Kommunen bør initiere prosjekter, og delta i prosjekter sammen med andre instanser, om utprøving og innstallering av velferdsteknologi. Kommunen bør søke ekstern finansiering til slike prosjekter i samarbeid med andre kommuner, utviklings og forskningsmiljø, og næringslivet. SINTEF og NOVA leverer i løpet av våren 2013 et arbeid til KS; "Velferdsteknologi i pleie og omsorg - kommunenes kunnskap, erfaringer og behov". Her er det utviklet et veikart for implementering av velferdsteknologi i kommunene. Disse resultatene skal spres ut regionalt og lokalt. Dette arbeidet kan også gi nye impulser til kommunen om håndteringen og utviklingen av velferdsteknologi som tjeneste. Handlingsplan i tabellarisk oversikt, og tiltak i prioritert rekkefølge: Fase 1 Program for utskiftning av dagens trygghetsalarmer og nye funksjonaliteter Foreta innkjøp og forberede organisatoriske endringer Nytt mottak Ta i bruk nye alarmer Evaluering og erfaringer Ta i bruk elektroniske nøkler Ta i bruk håndholdte terminaler Bedre verktøy for arbeidsfordeling Smarthusteknologi Kommentarer Omfatter alle alarmmottagere Innenfor gjeldende økonomiplan Vurdere alternativer for mottak av alarmer Avhengig av vurderinger som blir gjort Omleggingen ferdig i Ligger innenfor gjeldende økonomiplanperiode. Organisatoriske vurderinger Starte med begrenset prosjekt og innhente erfaringer før større utrulling Starte med begrenset prosjekt og innhente erfaringer før større utrulling. Forutsetter ekstern finansiering. Starte med begrenset prosjekt og innhente erfaringer før større utrulling. Forutsetter ekstern finansiering. Installasjoner i OmsorgPluss. Ligger innenfor 15

16 Teknologi i vanlig boligmasse Lokaliseringshjelpemidler gjeldende økonomiplanperiode. Demoleilighet og utprøving i ByBo prosjekt/husbanken Etablere prosjekt for et begrenset antall brukere i første omgang. Forutsetter ny finansiering. Fase 2 Medisindosetter /automatiske meldesystemer Sensorer for medisinske formål Sosiale medium/ telemed løsninger Roboteknologi Avvente erfaringer fra andre prosjekter. Forutsetter ny finansiering. Avvente erfaringer fra andre prosjekter. Forutsetter ny finansiering. Avvente erfaringer fra andre prosjekter. Forutsetter ny finansiering. Avvente erfaringer fra andre prosjekter. Forutsetter ny finansiering. 5.0 Administrative konsekvenser Personell De foreslåtte velferdsteknologiske løsningene gjelder primært hjemmetjenestene, og brukere av hjemmetjenestene. Utviklingen av dette feltet, og omlegging av tjenestene, vil kreve endringer i kompetansen og support til hjemmetjenestene. Det vil være behov for teknisk personale som kan bistå hjemmetjenestene med innstallering, utprøving, vedlikehold, brukerveiledning, flytting av utstyr, testing, programmering av ruting, endringer i oppsett, administrasjon av programvare m.v. Hjemmetjenestene har pr d.d. ikke personell med slik kompetanse. Dersom en skal satse videre på velferdsteknologi må tjenestene tilføres slik kompetanse. Dette vil bli lagt inn i fremtidige budsjett, økonomiplaner og organisasjonsendringer. Ny organisering av servicemannstjenesten og hjelpemiddelhuset kan bli viktige instanser i disse endringene. På generelt grunnlag er det og behov for at noen av personalet i hjemmetjenestene får kompetanse innen velferdsteknologi, Høgskolen i Bergen tilbyr nå slik videreutdanning, og flere andre høgskoler er i ferd med å starte opp tilsvarende opplegg. I vår region er det demoleilighet med velferdsteknologi flere steder: Høgskolen i Bergen ByBo på Landås fra årskiftet 2013/2014 Lindås kommune Gjennom disse leilighetene kan kommunens ansatte, bruker og pårørende få tilgang til muligheter til å prøve ut aktuelle teknologier og funksjoner. Organisasjon Omleggingen av alarmene må trolig føre til en annen organisering enn dagens ordning, der Bergen Legevakt har en sentral rolle i mottak og formidling. Siktemålet med organisatoriske endringer er å øke tilgjengeligheten til tjenestene og gi riktig og raskest mulig respons. Dette vil bli vurdert som del av det arbeidet som gjennomføres i forbindelse med omleggingen. Erfaringene en får må brukes til å vurdere organisering av tjenestene, og ev. foreta endringer i disse. 16

17 Rammevilkår og organisatoriske betingelser er de vesentligste faktorene som må være på plass for å lykkes. Teknologien er relativ kjent og utprøvd, men er ikke prøvd ut i stor skala i noen kommuner ennå. Brukerbetaling Det finnes ingen sentrale retningslinjer for brukerbetaling knyttet til velferdsteknologi, Inntil videre foreslåes å benytte de betalingsordningene som gjelder for bruk av dagens trygghetsalarmer. Økonomi I gjeldende økonomiplan er det lagt inn midler til fase 1- utskifting av dagens trygghetsalarmer. Det er i fase 1 lagt opp til satsinger på flere områder. Dette vil kreve ny finansiering, En bør søke å få i stand prosjekter knyttet til en eller flere av disse områdene, slik at en kan oppnå erfaringer. Kommunen bør være aktiv i prosjektutforming og søke muligheter for ekstern finansiering og støtte. 17