Møtebok LUIs FAKULTETSSTYREMØTE. 18. juni 2015 kl Journ.mappe 14/ Sted: Scandic Solli Hotel

Transkript

1 Møtebok LUIs FAKULTETSSTYREMØTE 18. juni 2015 kl Journ.mappe 14/08341 Sted: Scandic Solli Hotel Til stede: Eksterne Loveleen Rihel Brenna, styreleder Repr. for studentene Mari Tønnesen Flåtåmo Repr. for UF-personalet Leif Askland Hanne Christensen Grete Haaland (delvis) Bjørn Smestad Repr. for TA-personalet Petter Lindstad Sekretariat Knut Patrick Hanevik Cecilie Wilberg Hilde Doksrød Forfall: Rolf Aslaksrud Kristiansen Philip Stampe FAST 15/25 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vara var innkalt for Rolf Aslaksrud Kristiansen samt Grete Haaland for deler av møtet, men kunne ikke stille. Philip Stampes fravær var meldt samme dag. Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Det var ingen saker til Eventuelt. Vedtakssaker FAST 15/26 Kunstnerisk arbeid ved LUI Dekan innledet med sakens forankring i styrevedtak i 2014 knyttet til LUIs resultatbaserte FoUtidsordning, og hvilke typer av arbeid som skal gi uttelling. Han berømmet arbeidet til Arbeidsgruppe for kunstnerisk arbeid og de gjennomarbeidede forslagene, som også er rettet mot nasjonalt arbeid. Han anerkjente ambisjonsnivået som gruppen har lagt seg på og sluttet seg til at det må lages en ordning med eksterne som bedømmer, ikke selve arbeidet, men hvilke offentliggjøringer som skal gi uttelling, slik det ble presisert senere i møtet. Han viste til også synspunkter fra tjenestemannsorganisasjonene (møtebok fra 15. juni, referatsak til dagens møte). Dekan la fram problematiseringer som ligger i saken sett fra et overordnet ståsted. Den ene problemstillingen er knyttet til om fakultetet kan gi full uttelling for kunstnerisk resultat sett i forhold til målsettinger om NVI-produksjon. Problemstillingen angår også hvor mye LUI kan være «alternativ» i forhold til gjeldende systemer. Dette ligger bak forslaget om å gi en prosentvis redusert uttelling for kunstnerisk resultat i LUIs NVI+ ordning som skal gjelde førstestillinger, for å vise at det også må produseres tellende innenfor NVI. Han innrømmet at prosenttallene i forslaget kan gjennomtenkes bedre, han hadde vært mest opptatt av prinsippet. 1

2 Den andre viktige problemstillingen angår om uttelling for kunstnerisk resultat skal være avgrenset til tilsatte som arbeider innenfor kunstneriske fagområder, eller om også tilsatte innen andre fagområder kan få uttelling for kunstnerisk resultat. Også styremedlemmer ga uttrykk for at vurderingene ikke er enkle. Bjørn Smestad trakk fram at forslag til vedtak i pkt. 2, dvs. den første problemstillingen, ikke gir fullt likeverd. Samtidig måles en på publiseringspoeng. Han formulerte spørsmål om fakultetet har noe anslag på hvor mange publikasjonspoeng det kan utgjøre for fakultetet som helhet. Til problemstilling to viste han til innspill i LUIs personalmøte 17. juni, om at det må være et skille uttelling må ha relevans for eget arbeidsfelt. Hanne Christensen støttet perspektivene til Smestad. I forlengelsen formulerte hun spørsmål om tilsatte som produserer kunstnerisk resultat, nasjonalt og internasjonalt, også produserer innenfor NVI. Dette bør klargjøres nærmere. Hun støttet arbeidsgruppens forslag om et kunstnerisk råd på institusjonsnivå. Hun mente pkt. 2 burde utgå fra vedtaket for heller å fokusere på det prinsipielle. Dekan viste til at fakultetets utgangspunkt for hvem som kan få uttelling for kunstnerisk resultat, er de som er knyttet til kunstfaglige områder, slik NRKU i UHR definerer dette. Han viste til saksnotatets s. 2: «Kunstneriske fagområder omfatter ifølge Nasjonalråd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) i UHR arkitektur, design, film, kunstnerisk stipendiatprosjekt (sluttresultat), musikk, scenekunst, skjønnlitteratur/skrivekunst og visuell kunst.» Han mente dette må ligge til grunn for vedtak. Leif Askland uttrykte at han kunne se saken fra begge sider at arbeidsgruppen og andre ikke ønsker begrensningen i vedtaksforslag 2, mens dekans anliggende er knyttet til mål og strategier. Askland dreide diskusjonen inn på om det ville være aktuelt å stille krav om at deler av det kunstneriske arbeidet bør ha refleksjon knyttet til seg. Han var som øvrige enig i at tilsattes uttelling for kunstnerisk arbeid gjelder de som arbeider innenfor kunstfagene. Petter Lindstad støttet Asklands tanker om skriftlig refleksjon rundt verk, siden det også vil komme studenter til gode. Askland bemerket at den første perioden for uttelling av kunstnerisk arbeid i LUIs NVI+ system bør være underlagt en vurdering. Vedtaksprosess Den refererte vedtaksprosessen viser endringsforslag til vedtak fram mot endelig styrevedtak. Opprinnelig forslag til vedtak fra dekan, slik det sto i saksnotat: Forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved LUI gir tilslutning til arbeidsgruppens innretting av og framgangsmåte for tildeling i NVI+ systemet for kunstnerisk resultat for fagpersoner i tilsatt i de aktuelle fagene 2. Fakultetsstyret ber om at det lages et system der inntil 75 % av NVI+ kravet for stillingskategori førstelektor/førsteamanuensis og 60 % av NVI+ kravet for stillingskategori dosent/professor kan oppnås via kunstnerisk resultat 3. Typer, kriterier og uttelling i arbeidsgruppens forslag/rapport gjennomgås av prodekan for FoU sammen med arbeidsgruppen med tanke på innarbeiding i nåværende Annet FoU-arbeid / NVI+ og legges fram for dekan innen desember Fakultetet utarbeider og gjennomfører plan for å bidra til at kunstnerisk resultat gir likeverdig uttelling i NVI systemet Endringsforslag Innkomne, skriftlige endringsforslag: Leif Askland: Tillegg til nåværende pkt. 2: «Det resterende kan være kunstnerisk resultat med eksplisitt refleksjon eller annen akademisk dokumentasjon.» 2

3 Bjørn Smestad: Nytt pkt.: «Systemet skal vurderes innenfor nåværende FoU-periode.» Endringer i pkt.1: «tilsatt i de aktuelle fagene» erstattes med «knyttet til de kunstneriske fagområdene nevnt i saksframlegget» Endring, pkt. 2: «Pkt. 2 strykes.» Hanne Christensen: Nytt pkt.: «Fakultetet utreder hvordan forholdet er mellom kunstneriske resultater og FoU-arbeid som gir uttelling i dagens NVI-system». Knut Patrick Hanevik: Nytt pkt.: «Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen følge opp saken og vurdere utviklingen i de kunstneriske fagene, med referanse til definisjonen, sett opp mot fakultetets samlede resultatkrav til NVI-poeng.» Revidert forslag til vedtak Nytt utkast til vedtak var basert på at Askland trakk sitt forslag til tillegg i pkt. 2. Øvrige endringsforslag ble stående med noen få språklige justeringer. Revidert forslag til vedtak: 1. Fakultetsstyret ved LUI gir tilslutning til arbeidsgruppens innretting av og framgangs-måte for tildeling i LUIs NVI+ system for kunstnerisk resultat for fagpersoner knyttet til de kunstneriske fagområdene definert i saksnotatets s Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen følge opp saken og vurdere utviklingen i de kunstneriske fagområdene definert i notatet, sett opp mot fakultetets samlede resultatkrav til NVI-poeng. 3. Typer, kriterier og uttelling i arbeidsgruppens forslag/rapport gjennomgås av prodekan for FoU og legges fram for dekan innen desember Systemet for uttelling for kunstnerisk resultat skal evalueres innenfor nåværende FoU-periode. 5. Fakultetet utreder hvordan forholdet er mellom kunstneriske resultater og FoU-arbeid som gir uttelling i dagens NVI-system. 6. Fakultetet utarbeider og gjennomfører plan for å bidra til at kunstnerisk resultat gir likeverdig uttelling i NVI-systemet. Konklusjon Vedtaket var enstemmig. I forkant hadde dekan foreslått at en omforent løsning framfor avstemming i saken var å foretrekke. Dekan fikk fakultetsstyrets fullmakt til å slå sammen pkt. 2 og 5 i revidert utkast til vedtak og til at rekkefølgen kan endres. 3

4 Vedtak i FAST 15/26 Kunstnerisk arbeid ved LUI av 18. juni 2015, reformulert av dekan: 1. Fakultetsstyret ved LUI gir tilslutning til arbeidsgruppens innretting av og framgangsmåte for tildeling i LUIs NVI+ system for kunstnerisk resultat for fagpersoner knyttet til de kunstneriske fagområdene definert i saksnotatets s. 2.* 2. Fakultetsstyret ber fakultetsledelsen følge opp saken blant annet gjennom a. å vurdere utviklingen i de kunstneriske fagområdene definert i notatet, sett opp mot fakultetets samlede resultatkrav til NVI-poeng b. å utrede hvordan forholdet er mellom kunstneriske resultater og FoU-arbeid som gir uttelling i dagens NVI-system 3. Typer, kriterier og uttelling i arbeidsgruppens forslag/rapport gjennomgås av prodekan for FoU og legges fram for dekan innen desember Systemet for uttelling for kunstnerisk resultat skal evalueres innenfor nåværende FoUtidsperiode. 5. Fakultetet utarbeider og gjennomfører plan for å bidra til at kunstnerisk resultat gir likeverdig uttelling i NVI-systemet. *Kunstneriske fagområder omfatter ifølge Nasjonalt råd for kunstnerisk utviklingsarbeid (NRKU) i UHR: Arkitektur, design, film, kunstnerisk stipendiatprosjekt (sluttresultat), musikk, scenekunst, skjønnlitteratur/skrivekunst og visuell kunst. FAST 15/27 Rapport for 1. tertial 2015 med prognose for LUIs budsjett for 2015 Fakultetsdirektøren gjorde innledningsvis kort rede for rapportens form og oppbygging. Spørsmål fra fakultetsstyret som gjaldt indikatoren «Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner» s. 2 og økt FoU-tid blant tilsatte på BLU s. 6 ble forklart. Fakultetene skal rapportere på tilsatte som disputerer ved andre institusjoner, og økningen på BLU er uttrykk for ressurser avsatt til personer som har fått opprykk. En problemstilling som kom opp dreide seg om samarbeid som UF-tilsatte ved LUI har med SVA og SPS. UF-tilsatte legger inn sin FoU-tid i f.eks. NFR-finansierte prosjekter, skriver/produserer, mens det tilsynelatende i mindre grad hentes ut refusjoner/inntekter. Det systemiske nivået ble etterspurt forhandling, refusjonskrav mv. På den positive siden samarbeid med sentrene er en fordel siden de har god kompetanse på å utarbeide søknader. Økt samarbeid med sentrene kan bidra til å heve aktiviteten i lys av tertialrapportens informasjon om redusert virksomhet i bidrags- og oppdragsvirksomheten. Andre positive effekter er læring, en styrke for f.eks. lærere som ønsker å utnytte FoU-tiden bedre. Dekan mente dette var nyttige innspill som må følges opp. Vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten til etterretning. Vedtaket var enstemmig. 4

5 FAST 15/28 Rapport om internasjonal virksomhet 2014 Kristin Merete Bugge ga en introduksjon til rapporten. Det har vært vanskelig å imøtekomme fakultetsstyrets anbefaling fra i fjor om å inkludere FoU-samarbeid mer i rapporten. Hun forsikret om at dette perspektivet er med i prosessene, og blant annet i forbindelse med inngåelse av internasjonale samarbeidsavtaler. De to siste årene har det vært gjennomgang av partnerskapsavtaler som har potensial for å inkludere FoU-siden i tillegg til utdanningssiden. LUIs internasjonale team understøtter slike prosesser, men det er krevende å utnytte partnerskapsavtalene full ut. Bugge trakk fram at fakultetsstyret har ønsket økt samarbeid innad i Norden. Dette er gjort ved at danske UCC (University College Capital) og Göteborgs universitet har blitt prioriterte partnere i Avtalene tilrettelegger også for ut- og innreise for administrativt tilsatte. Høsten 2015 skal LUI blant annet ha et felles forskningsseminar med UCC. Statistikken så langt i år viser at studenter i større grad begynner å søke seg til prioriterte partnere. I 2015 skal fakultetet ha fokus på samarbeid med europeiske land utover Norden. Styreleder anbefalte å få fram et par cases i neste rapport, som viser hvordan en har lyktes med samarbeid og partnerskap. Hun anbefalte også mer fokus på å synliggjøre læringsutbytte. Andre meldinger fra styret var at det er viktig at informasjon om avtaler når fram til personalet. Lærerne har også behov for å vite hvilke studenter som benytter seg av utveksling. Det ble etterlyst bedre dokumentasjon av studenters utenlandsopphold, og at rapporten inneholder mer fyllestgjørende informasjon om dette heretter. Det må være obligatorisk for studentene å fylle ut informasjonsskjemaet som er i bruk. Siste del av stipendet bør f.eks. ikke utbetales før skjemaet er besvart. Til dette svarte Bugge at dokumentasjon/tilbakemelding er satt på dagsorden for hele høgskolen. Slik systematisk tilbakemelding er ikke del av kvalitetssystemet i dag, men det settes i gang arbeid med dette høsten Styret mente rapporten er bedre enn før. Det kom konkret forslag om at rapporten / LUIs virksomhet på området kan være informasjon til inspirasjon i LUIs personalmøte el. lign. Det ble opplyst at LUIs personalseminar 14. august har internasjonalisering av utdanning og FoU som tema, med eksempler fra instituttenes virksomhet. Vedtak: Fakultetsstyret tar rapporten Internasjonal virksomhet 2014 for Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier til orientering. Rapporten tas med i videre planlegging av og arbeid med internasjonalisering. Vedtaket var enstemmig. Innspills- og drøftingssaker FAST 15/29 LUIs utvalg f.o.m , mandater og sammensetning Dekan viste til at mandat og beskrivelser for utvalg og fakultetsråd foreligger for ny styringsstruktur fra 1. august. FAST har ikke vedtaksmyndighet i saken, men innspill er ønsket. Han viste til møteboken fra IDF 15. juni (dagens sak 15/35B), hvor det går fram at saken legges fram for IDF i august. Deretter vedtar dekan. Spørsmål fra Hanne Christensen gjaldt eventuell prolongering av nåværende utvalg. Petter Lindboe trakk fram utredning om organisering av fellesadministrasjonen, om den er i tråd med utvalg på institusjonsnivå og om prolongeringer har sammenheng med at det ikke er fattet beslutninger. Dekan redegjorde. LUIs nåværende studie-, FoU-utvalg og DGU-utvalg er ikke prolongert, men det er mulig at det kan bli aktuelt og prolongere fram til NOKUTs besøk medio september. Deretter er det viktig 5

6 å komme i gang med nye utvalg. Dette kan passe med at drøfting i IDF er avtalt i august. På institusjonsnivå er utvalg prolongert fram til 1. januar 2016, samtidig som de utreder utvalg for dette nivået. Han mente institusjonsprosessen ikke er grunn for å utsette iverksetting på fakultetsnivå. LUI har utformet mandater og sammensetning av nye utvalg og har gjennomført valg til fakultetsråd. Det som gjenstår er en veloverveid prosess med utnevninger. Spørsmål og kommentarer fra Mari Flåtåmo og Leif Askland gjaldt studieutvalg. Dekan redegjorde for at ny oppgave med å forvalte masterporteføljen gir implikasjoner for sammensetningen av nytt studieutvalg både når det gjelder student- og tilsatte-representanter. Dette er tatt hensyn til i utforming av mandat og sammensetning. Kjønnsbalanse gjelder generelt. Leif Askland utdypet med at studieutvalget bør ha med personer som har erfaring med å utarbeide fagplaner, studieplaner etc. for å kunne kvalitetssikre og vurdere. Dette er krevende oppgaver. På spørsmål fra Askland om studieutvalgets oppgaver med å gi i råd i større grad kunne vært overlatt til fakultetsråd pga. utvalgets mange driftsoppgaver, mente dekan at kompetansen utvalget vil ha, er viktig å bruke også til råd. Underveis og avslutningsvis ble det rettet kommentarer til fakultetsråd og avvikling av fakultetsstyrer. Bjørn Smestad var interessert i om fakultetsstyrer oppfattes som vedtatt. Dekan opplyste at dette ikke var en sak i høgskolestyrets møte 17. juni. Smestad ga innspill til endring i fakultetsrådsmandatet om at det holdes suppleringsvalg, dersom valgte medlemmer faller fra i funksjonsperioden. Dekan vil vurdere slik endring. Hanne Christensen så ikke problemer med framlagte mandater eller sammensetning for utvalg og råd, men fremmet at det bør være gode prosesser rundt oppnevning av medlemmer blant tilsatte. Hun kunne heller ikke se så stor forskjell på styre og råd slik mandatet foreligger og uttrykte at hun var overrasket over innspillene i IDF som gjaldt nedlegging av fakultetsstyrer. Hun stilte spørsmål ved hva som kan komme ut av en ev. juridisk utredning av lovligheten av høgskolestyrets vedtak i ettertid. Dekan gjorde det klart at han ikke ønsker en situasjon gjennom høsten uten et rådsorgan og forholde seg til. Slik saken er klargjort fra høgskoledirektøren, kan LUI oppnevne råd eller ikke opprette råd, og LUI ønsker råd. Han mente enhver utsetting tar tid fra å komme i gang i ny struktur og uttrykte at han står sterkt på at prosessen skal gjennomføres. Om høgskolestyret skulle komme til å omgjøre tidligere vedtak, vil fakultetet forholde seg til vedtatte endringer. For oppfølging: - Innspill om suppleringsvalg av tilsatte valgt til fakultetsråd ved frafall i funksjonsperioden. - Innspill om det bør stå noe om kompetanse for UF- og TA-representanter i studieutvalget. - Innspill til om det skal være to representanter for stipendiatene i doktorgradsutvalget, dvs. i organ som skal fatte vedtak. Styreleder oppsummerte med at saken er godt drøftet og innspill er gitt. Innspillene skal refereres i møteboken. FAST 15/30 Fakultetsstyrets innspill til langtidsplan mht.: A. Engelskspråklige tilbud B. Mangfoldsperpektivet C. Søknadsordninger o.a. i EU av relevans for LUI 6

7 Oppsummering av pkt. A. Engelskspråklig tilbud Utgangspunktet for saken var at fakultetet har få engelskspråklige tilbud i forhold til målsettinger om internasjonalisering. Spørsmålet er blitt aktualisert ved at BLU, som har flest tilbud og dels tilbud som mange målgrupper kan søke på, er i prosess med innsparing. Saken er ment som bakgrunn for FAST til å gi innspill til ny langtidsplan. Fakultetsstyrets diskusjon kunne oppfattes lite entydig. På den ene siden ble det sagt at det er viktig med engelskspråklige tilbud, på den andre siden kan slike tilbud være vanskelig å innpasse i undervisningen, dels fordi rammeplaner for lærerutdanning er «norske» og ikke nødvendigvis egnet for å undervise både norske og utenlandske studenter (internasjonalisering hjemme). Krav til omfang (minimum 15 studiepoeng), studentenes engelskkunnskaper, pensum i forhold til norsk skolekontekst, det prinsipielle og økonomiske ved å bruke studieplasser ment til lærerutdanning for å ta inn utenlandske studenter i tillegg, eller i stedet for, var blant dilemmaene som ble reist. Diskusjonen gikk inn på hvordan norsk og engelsk kan, eller ikke kan, kombineres i undervisning og oppgaveskriving. Minoritetsspråkliges språkkunnskaper ble også trukket inn som et forhold å ta hensyn til. Likeså er det viktig å ivareta og utvikle norsk fagspråk og terminologi. Framkomne kommentarer var rettet en del mot fakultetets kartlegging/rapport og noe mindre mot det som lå i notatene fra instituttene. Dekan ønsket å kople diskusjon i FAST mot innspill til langtidsplanen og stilte direkte spørsmål til hva studentene mente. Studentparlamentet på høgskolen har gått inn for engelskspråklige tilbud, Mari Flåtåmo støttet beslutningen. Hun mente det er viktig å beherske engelsk, og at de fleste norske studenter ikke har problem med å forstå eller lese. På samme tid er det viktig at fakultetet informerer når en søker studier, slik at de kommende studenter er kjent med at det også blir undervist på engelsk. Innspill fra Hanne Christensen rettet seg inn mot om LUI kan tilby engelskspråklige kurs, som er attraktive for utenlandsstudenter, ut fra å dekke flere fag. Som eksempel nevnte hun friluftsliv knyttet til det norske, og generelt noe en må være i Norge for å kunne studere. Hun foreslo at dette kan utredes sammen med hvordan oppbyggingen kan være med hensyn til studiepoeng, og for å gjøre tilbudet attraktivt også for «vanlige» studenter. Underveis oppsummerte styreleder tosidigheten i dilemmaene. Med tanke på globalisering, global konkurranse og internasjonalisering er det fremtidsrettet og viktig å beherske engelsk. Men det er også et viktig dilemma og mangle engelskkunnskaper eller norskkunnskaper. Hun mente fakultetet bør ta for seg hvordan virkeligheten ser ut og tenke modeller for undervisning i forhold til det. Styreleder oppfordret til å vurdere engelskspråklig kompetanse blant tilsatte. Oppsummering av pkt. B. Mangfoldsperspektivet Mangfoldsperspektivet er sak som fakultetsstyret selv har fremmet. Det forelå innspillsnotater fra instituttene. Bjørn Smestad etterlyste svar fra fakultetsadministrasjonen og ba om redegjørelse i møtet, som fakultetsdirektøren ga. Smestad syntes verken notatene eller den muntlige redegjørelsen svarte på bestillingen fra fakultetsstyret. Blant annet var det brede mangfoldsbegrepet om kjønn, funksjonsevne, alder mv. lagt til grunn i liten grad. Han mente det forteller oss at mangfold som begrep ikke kommuniserer godt nok, vi må være mer konkrete. Han savnet også ressursperspektivet, som var del av bestillingen. Smestad påpekte at HiOAs handlingsplan for mangfold handler om HiOA som arbeidsplass og mangler en klar strategi for mangfold knyttet til utdanning, forskning og formidling. 7

8 Styreleders mening var at HiOAs dokument og LUIs dokumenter burde få fram forskjellighet, og hvordan denne ekstra dimensjonen er en ressurs som kan gi fortrinn. Hun mente svakheten ligger i at det er for liten problematisering, det stopper ved rekruttering, undervisning og programmer om mangfold. Dette bidrar ikke til å gjøre oss unike, og hun skulle ønske vi var kommet lenger. Perspektiver hun har fremmet i styremøter er for å ta tak i dette. Å ikke se mangfold og forskjeller i bred forstand bidrar ifølge styreleder til å opprettholde utenforskap. Hun mente organisasjonen som system henger fast i en tellekultur og savnet synlig kompetanse på hvorfor vi skal ha mangfold og mangfold som en framtidsrettet ressurs. Hanne Christensen savnet også det større perspektivet og samfunnsperspektivet. Hun reagerer på terminologi som etnisitet og ulik kulturell bakgrunn. Hun formulerte spørsmål om hvordan LUIs utdanninger kan bidra til å påvirke og være en stemme utad, som en mulig strategi. Hun viste til at vi har forskere som kan bidra. Alle må ha perspektivet, det er ikke slik at noen få skal ha ansvar for mangfold. Leif Askland mente også perspektivene fra tidligere drøftinger fortsatt mangler i notater og i forslag til langtidsplan. Mangfold er knapt nevnt, og han støttet at det er tellemangfold som praktiseres, og ikke ressursperspektivet som styret har fremhevet. Han gjentok sitt forslag fra FAST i april om at mangfold må inn i sammenhenger som gjelder vår praksis, og at dokumenter og planer får fram hva vi må gjøre og hvordan. Dekan kom i møte på at problematikken ikke er godt nok ivaretatt, og at forespørsel fra styret ikke er besvart godt nok fra institutter og fakultetsadministrasjon. Til dette mente styreleder at administrasjonen i betydning ledelse må ha kompetansen. Mangfold er normalen og må på dagsorden, fordi det utfordrer vår virkelighet, vår arbeid etc. Spennvidden utvikler seg hele tiden det kan være forskjellig fra klasserom til klasserom, vi må utdanne for at lærere har kunnskap om hvordan få til likeverd. Mangfold er i situasjoner som oppstår, hva gjør det med oss, hvordan kan styrker og svakheter ses i sammenheng, hvordan lærer vi studentene og bruke mangfoldet. Hun minnet om verktøyene hun har etterlyst for å få det til. Som utdanningsinstitusjon bør HiOA ligge langt foran, i dag er institusjonen for svak. Notater og planer må få en klar forankring i langtidsplanen, det må skapes fokus i underliggende dokumenter. Som Smestad og Askland mente hun at institutter og administrasjon ikke har svart på utfordringen. Smedstad og Christensen brakte inn samfunnets normer, forskjellighet i forhold til det, og behov for å vurdere normer i egen organisasjon. Christensen refererte til stortingsmeldingen om ungdomstrinnet, som reiser spørsmål om motivasjon, mestring osv. Hun trakk fram at studenter kan være i tvil om læreryrket, fordi de ikke syns de oppfyller normen for å være lærer. Vi må bli flinkere til å se utenforskap i egen virksomhet. Gry Lutro, sjef for LUIs HR-seksjon, syntes diskusjonen er interessant i et HR-perspektiv; HR kan være bidragsyter i diskusjonen. Hun hadde merket seg innspillene til Smestad og Christensen om normer og holdninger, som er viktig som leder og lærer. Hun mente LUI og HiOA har et godt stykke igjen. Samtidig trodde hun at de som underviser gjør mer enn vi er klar over, men at det ikke hentes klart nok fram i dokumentene våre. Styreleder mente framkomne innspill angående praksis, kompetanse, begrepsbruk og holdninger ønskes gjenspeilet i langtidsplan for Hun oppfordret LUI til å løfte saken mer enn i dag og også opp på institusjonsnivå. Hun støttet et normkritisk perspektiv og kompetansebygging generelt. Pkt. C Søknadsordninger o.a. i EU av relevans for LUI Punktet ble ikke behandlet siden Rolf Aslaksrud Kristiansen, som skulle delt sine kunnskaper og erfaringer, hadde meldt forfall. FAST 15/31 LUIs langtidsplan Innspill fra fakultetsstyret til langtidsplanen for er systematisert som følger: 8

9 UTDANNING Utdanning på bakgrunn av region og samfunnsmessige forhold: - Fakultetet bør gi utdanning som responderer på utfordringer som regionen har, basert på befolkningsvekst, sammensetning og andre forhold, som ufaglærte barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte i skole, slik vi har satset på kvalifisering av ufaglærte i barnehage, og lederutdanning (det ble sagt at 1/3 av pedagogiske ledere i Oslo er på dispensasjon). - Lærerutdanning og kurs kan også innrettes i forhold til et ettermarked, f.eks. rettet mot unge som ønsker å «toppe» andre høgskolestudier for å gjøre seg mer aktuelle på arbeidsmarkedet. Dette indikerer at fakultetet bør vurdere å tilby utdanning utover de mer sementerte løpene. Det bør være mulig å innhente forskningsmidler rundt dette. Også tverrfaglige studieprogrammer kan vurderes. Fakultetet bør ha en proaktiv holdning i disse spørsmålene. Tilpasning av studier i forhold til målgrupper: - Er vi i takt med de unges utdanningsønsker? Er vi i takt når det gjelder organisering av undervisningen? Eksempel: Problemer med gjennomstrømming. Mange studenter på heltidsstudier agerer som om å de skulle følge deltidsstudier. Bør det tilbys flere deltidsstudier? - Økt fleksibilitet og andre måter å innrette studier på enn nå bør vurderes. Det kan gjøres også i modell med femårig grunnskolelærerutdanning. - Realkompetansevurdering og systemer for dette innenfor opptakskvalitet og tilpasning av studier. Samfunnsmandatet: Punktene over handler om fakultetets forståelse av verden rundt sett mot samfunnsmandatet, og mulighetene som ligger i profil som profesjonsuniversitet. Konkretisert: Hovedutfordringer i skissen til langtidsplan kan suppleres med punkt om bredde og fleksibilitet i tilbudene, sett i forhold til samfunnet rundt og samfunnsmandatet. På tiltakssiden: Tiltak/tilbud rettet mot formalisering av utdanning og typer av utdanning som skolene ønsker. Dekan ville ha ført til referatet at det er formålstjenlig og bruke begreper og terminologi fra Djupedals- og Ludvigsen-utvalget i langtidsplanen. FOU Framkomne innspill: - Det er behov for å klargjøre og spisse profil. Fakultetet kan bygge seg som merkevare ved å fremheve utvalgte FoU-områder, inkludert breddeforskning. - FoU i samarbeid med arbeidslivet som ikke gir uttelling eller blir underkjent dette er en problemstilling fakultetet bør jobbe videre med. Orienteringssaker FAST 15/32 Organisasjonsendringer: utredning av administrative funksjoner m.v., muntlig orientering ved dekan Dekan orienterte om Høring om administrativ organisering i ny ledelsesmodell, som er i gang (høringsfrist 1. september). Høringen gjelder hvordan fellesadministrasjonen på HiOA skal være 9

10 organisert i ny styringsmodell med tilsatt rektor og tilsatte prodekaner med ansvar for hhv. FoU og studier. Som nevnt i tidligere FAST-møter skal det også være utredning av om prodekaner på HiOAs fakulteter skal ha administrativt ansvar for FoU og studier, slik de tilsatte prorektorene har det. Utredningen pågår og skal etter planen sendes på høring i organisasjonen primo september med høringsfrist primo november. Høgskolestyret skal beslutte i desember. Dekan mente utredningene henger sammen siden begge gjelder administrasjon og styring. De angår også styringslinjer gjennom organisasjonen. Fakultetsledelsens meninger så langt er at prodekaner på fakultetsnivå ikke nødvendigvis trenger å speile institusjonsledelsens organisering, også fordi fakultet drifter annen virksomhet. Det er ikke nytt at prodekaner på fakultet forholder seg til enhetlig ledelse, dekan, slik har det vært gjennom mange år. FAST 15/33 Rapport fra LUIs praksisadministrasjon om studieåret Rapporten viser forskjellene mellom instituttene i forhold til variabler som antall studenter i praksis, antall praksislærere, praksisbudsjett mv. Seksjonsleder Annegrete Møller-Stray orienterte om behov for systemiske tiltak som å øke forankring av praksisutplassering på eiernivå for skolene, sikre kvalitet i avtaleverk og kompetanse på avtaleinngåelse, tilrettelegge for likebehandling av studenter og praksisbevissthet på HiOA-nivå. Framkomne kommentarer og innspill fra fakultetsstyret: - Forslag om å vurdere om YLU-studenter med praksis i ungdomsskolen og tredje års GFUstudenter kan ha praksis sammen for å berike hverandre. - Oppfordring til å spre rapporten til alle som har å gjøre med praksis. Rapporten kan være utgangspunkt for å vurdere seg selv i forhold til hvordan andre institusjoner jobber med praksis. - Påpeking av at få praksislærere i forhold til totalt antall praksislærere har veilederkompetanse og spørsmål om hvilke krav som stilles til slik kompetanse. Det ble kommentert fra Møller-Stray at veilederkompetanse tilsvarende 15 studiepoeng er et krav i nasjonale retningslinjer. GFU tilbyr i dag kurs med 15 studiepoeng og BLU 30 studiepoeng. Hun poengterte at det er en viktig oppgave å øke antall kvalifiserte. For å få til dette må det utvikles mer fleksible opplæringstilbud som kan nå fram til flere. Dekan pekte på forbedringsarbeidet som er gjort som følge av at Seksjon for praksisadministrasjon ved LUI ble opprettet i begynnelsen av Praksis utgjør en stor ekstern virksomhet for fakultetet og har et samlet forbruk i størrelsesorden ca. 45 millioner årlig ekskl. interne driftskostnader. Praksis må fortsatt styrkes på HiOA-nivå som et viktig strategisk område. FAST 15/34 Rapport om oppdragsvirksomheten Rapport om BOA (bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet) er utarbeidet av LUIs seksjon for oppdragsvirksomhet. Fakultetsdirektøren uttrykte at fakultetet er stolt av seksjonens omfattende virksomhet i samarbeid med instituttene, en virksomhet som per i dag er langt større enn det øvrige fakulteter har på HiOA. Framkomne kommentarer og innspill fra fakultetsstyret: - Det ble etterlyst status for samarbeid med Region Oslo Nord, Høgskolen i Lillehammer, Norges Musikkhøgskole og LUI, som har relevans i forhold til Ludvigsen-utvalgets nylige rapport. - Det ble spurt om LUI har grunn til bekymring i forbindelse med tilsyn fra NOKUT i forbindelse med samarbeid med Folkeuniversitetet. 10

11 Til det første meldte dekan at han vil avklare LØST (Ledelse ØST) og Oslo Nord. (LØST er et konsortium som driver styrer- og rektorutdanning.) Ambisjonen er å knytte GFU nærmere til samarbeidet. For typer av samarbeid som med Folkeuniversitetet, må LUI ha oppmerksomhet på studier som vi har ansvar for, men som undervises utenfor vår institusjon. Det er særlig instituttene YLU og IST, som har denne typer studier. Fakultetsstyret tok sakene 15/32-15/34 til orientering. FAST 15/35 Referatsaker A. Referat fra LAMU Det var ingen kommentarer til referatet. B. Møtebøker fra IDF-møtet Det var ingen kommentarer til møtebøkene. FAST 15/16 Eventuelt Det var ingen meldte saker. Møtet 18. juni var det siste fakultetsstyremøtet på fakultet LUI. Styreleder Loveleen Brenna takket alle for de fire årene i styreperioden. Hun framhevet at alle involverte kan være stolte over innsatsen; administrasjon og styre har jobbet godt sammen, og arbeidet har blitt lagt positivt merke til. Hun takket for en god og givende reise og ønsket fakultetet lykke til videre. Oslo, Loveleen Rihel Brenna styreleder Knut Patrick Hanevik dekan 11