Rapport Mange flere vil

Transkript

1 Rapport Mange flere vil Historikk Mestringskurset "Å leve et friskere liv", ÅLFL, er en norsk utgave av Selvhjelpsprogram for kronisk syke og funksjonshemmede, utviklet ved Patient Education Research Center, Stanford University, California. I et 5-årig forskningsprosjekt ved Stanford University ble "Å leve et friskere liv" evaluert i en randomisert studie der mer enn 1000 personer deltok. Denne studien viste at de som gjennomgikk programmet, i motsetning til de som ikke deltok, fikk en bedre helseatferd (trening, psykologiske symptomer, mestring og kommunikasjon med leger), bedre helsestatus (selvrapportert helse, tretthet, uførhet, sosialt/rolleaktiviteter og helsebekymringer) og hadde færre dager på sykehus. Les mer. Kurset er vitenskapsbasert. Forskning over mange år viser positiv helseeffekt for deltakerne. Kurset ble tilrettelagt til norske forhold ved sykehuset Østfold. Flere aktører i Norge har lisens, blant annet FS. Se helsefilm - sykehuset Kristiansand. Det arrangeres årlig kurs rundt om i Norge og FS rapporterer til Standford. I ledet FS et nordisk samarbeidsprosjekt i samordning og utvikling av informasjons- og undervisningsmateriell og felles utdanning av instruktører i "Å leve et friskere liv" mellom Sverige, Danmark og Norge. Prosjektet ble finansiert av NordPlus Voksen. Våre samarbeidspartnere: Danmark Sverige. Kurset ble utviklet som nettbasert kurs i prosjektet «Lev et friskere liv i Midt-Norge». Dette var et samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Helse Midt-Norge ved Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring og MS-forbundet. Finansiering gjennom Sosial- og helsedirektoratet, Helse og rehabilitering, Helse Midt-Norge og Høgskulen i Volda. Gjennomføring av piloter i 2004/ 2005 var svært positive. Prosjektet ble avsluttet med gode erfaringer for ca 80 deltakerne. Evaluering viste at kurset nådde litt andre grupper enn de som deltar på ordinære kurs, men at resultatene samsvarte godt med de ordinære kursene. Les om Oppstartsprosjekt Dessverre ble prosjektet avsluttet uten å lykkes i få på plass et driftsapparat som førte til videre drift av nettkurset ÅLFL. I 2007 ble det opprettet kontakt mellom FS sentralt og LMS Sunnmøre som førte til at FS ble interessert i å se nærmere på materialet som var utviklet. FS vurderte kurset som så spennende at det ble bestemt å søke prosjektmidler for FS fikk midler, og vi satte i gang med å utdanne veiledere. Her fikk vi hjelp fra Norsk Nettskole og LMS Sunnmøre og to av veilederne de hadde brukt i sitt prosjekt. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 1

2 Erfaringer gjort i prosjektet I prosjektet "Mange flere vil" er det gjennomført 2 kurs i 2009 og 2 kurs i 2010 på den gamle plattformen, 1 pilot i ny plattform vår 2011og ett ordinært kurs høst Altså er det arrangert 6 avviklinger i prosjektperioden. Det betyr at over 100 deltakere har vært påmeldt i løpet av prosjektet til og med Prosjektet har høstet mange erfaringer. Brukererfaringene har vi fått fram gjennom tilbakemeldinger på e-post, gjennom QuestBack utført av Høgskolen i Volda og gjennom digitalt evalueringsskjema utviklet høsten Følgende oppfordringer er sendt alle deltakere fra FS som kursarrangør etter endt kurs: "Til deltakerne på Å leve et friskere liv på nett: Vel overstått kurs! Det var flott å se at så mange av dere ble med helt fram til slutt! Kursbevis er sendt til dere i posten. Vi lurer også på hvordan dere har opplevd nettkurset; hva var bra og hva kunne ha vært bedre? Vi har ikke noe fast evalueringsskjema, men setter stor pris på om dere, når dere har landet og ettertanken kommer, sender oss en mail om hvordan dere synes kurset har vært. Dere kan sende til meg på adressen elin@funkis.no Husk: Det er bare dere som kan gjøre kurset bedre! Så vil jeg ønske dere alle en riktig god og velfortjent påskeferie! Med vennlig hilse Elin Sollid rådgiver / nettredaktør Funksjonshemmedes Studieforbund Brukererfaringer skriftliggjort via e-post Se vedlegg 2 (Brukererfaringer via e-post) Med et så lite utvalg, skal vi være forsiktig med å konkludere. Det er likevel nyttig å ta vise refleksjoner gjort av deltakere for å danne seg et bilde av kompleksiteten i denne type kurs. Det er stor spredning med hensyn til opplevd nytteverdi av kurset, verktøyet de jobber med og kommunikasjon mellom aktørene i kurset. Brukererfaring presentert i tidsskrift for medlemsorganisasjon Se vedlegg 3. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 2

3 Questback Høgskolen i Volda har gjennomført en QuestBack med spørsmål til kursdeltakerne som har deltatt på den nye læringsplattformen. (se vedlegg 4). Også her skal en være forsiktig med å konkludere. Digitalt evalueringsskjema I det ordinære kurset "Å leve et friskere liv" ligger det i kurskonseptet et fast evalueringsskjema". Det er nå tilpasset og utviklet digitalt, og som vil bli brukt i framtidige nettkurs. Her kan kursarrangør på en effektiv måte følge deltakernes opplevelse av de arrangerte kurs og gjøre eventuelle tiltak for å forbedre kurset. Tilbakemeldinger og evalueringer fra kursdeltakere på nettkurset "Å leve et friskere liv" er i all hovedsak positive. Styrken i kurskonseptet "Å leve et tryggere liv" er nettopp det forskningsarbeidet som gjøres ved Stanford University i evaluering av målt helseeffekt hos kursdeltakere over tid. Sammenligninger gjort med nettbaserte - og ordinære kurs viser seg å gi tilnærmet lik effekt. Forskjellen er at de når ulike brukergrupper. Erfaringer med tilpasning til ny læringsplattform(lms) "Å leve et friskere liv på nett" er det første nettkurset Funksjonshemmedes Studieforbund sammen med medlemsorganisasjoner har arrangert. FS og organisasjonene jobber nå med å utvikle flere nettbaserte kurs og å etablere kunnskap i den enkelte organisasjon på feltet. FS har valgt Norsk Nettskole sin læringsplattform PedIt som kursene utvikles i. For prosjektet "Mange flere vil" har det hatt følgende konsekvens: læringsplattformen som kurset "Å leve et friskere liv" ble utviklet på i 2004/ 2005, er foreldet og vil ikke lenger være tilgjengelig. I søknaden tok vi ikke høyde for dette, da vi ikke forutså denne endringen. Vi har i prosjektet gjort en stor jobb både med å legge innholdet i kurset over i den nye plattformen, og utvikle nye funksjoner. Dette har også fått betydning for opplæring av instruktørene i kurset, da den nye plattformen har et helt annet brukergrensesnitt. Det betyr at vi i prosjektet har arrangert flere opplæringsøkter enn planlagt, først i gammel PedIT, deretter i ny. Prosjektet har gode erfaringer både med hensyn til at deltakerne er godt fornøyd med det nye brukergrensesnittet og at veilederne har vært motiverte og fornøyde med å ta den nye læringsplattformen i bruk. Utvikling av nye funksjoner I tillegg til ny plattform, der mye arbeid med å legge alle kursdeler og innhold på plass, har det også vært nødvendig med programmering av nye funksjoner som tilpasses den nye plattformen. 1. Handlingsplaner som en funksjon i den ordinære PedIT. Dette er en funksjonalitet som så langt har vært brukt bare i kurset "ÅLFL". Formålet med å programmere handlingsplaner inn i den ordinære plattformen, er at alt som skjer av videreutvikling av plattformen, vil være tilgjengelig for kurset og på en kostnadseffektiv måte sikre at nye funksjoner kan bli tatt i bruk. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 3

4 2. Kopieringsfunksjon. Med en målsetting om at FS/ organisasjonene skal avvikle "ÅLFL" med jevnlige mellomrom for sine medlemmer, må det være enkelt og sikkert å sette opp nye kurs. Det skal være enkelt og tidsbesparende, og ikke minst skal det være trygt i forhold til at det i oppsett av nye kurs ikke drar med seg spor av tidligere kurs med hensyn til personvernet. Deltakerlister og innspill i ulike fora blir automatisk sletta. For administrator i FS eller medlemsorganisasjoner er dette svært arbeidsbesparende. 3. Universell utforming av Forum. Prosjektet har leid inn eksternt fagmiljø til å teste hvor godt kurset er tilrettelagt for alle. Se vedlegg 5. Kurset kommer godt ut i rapporten, men det fokuseres spesielt på bruk av Forum. For at blinde og svaksynte skal kunne orientere seg i de ulike fora, var det nødvendig å gå inn å gjøre et programmeringsarbeid her. Dette er gjort i samarbeid mellom Norsk Nettskole og MediaLT med brukertesting i samarbeid med Norsk Blindeforbund. 4. Introduksjon til kurset For å gjøre inngangen til kurset så enkel som mulig for deltakerne, er det laget en introduksjon som viser den enkelte deltaker hvordan komme i gang. I tillegg er det utviklet elektronisk Kursbevis og Evalueringsskjema som gjør det enkelt for kursarrangør å følge opp disse rutinene. Nå er dette på plass og kurset framstår med tidsmessig brukergrensesnitt, tar bedre vare på personvernet til den enkelte deltaker og har gjort framskritt mot et bedre universelt design. FS har for 2012 fått tilstått midler fra Extrastiftelsen for videre arbeid med universell utforming av sine kurs. Dette vil ytterligere komme "ÅLFL" til gode. Endring av kultur og utvikling av ny kompetanse Nettkurs er en ny arena for FS og organisasjonene. "Å leve et friskere liv" er det første nettkurset FS har tilbudt. Prosjektet har på den måten vært med på å legge føringer for veien videre for nettkurs i FS og organisasjonene. I denne prosessen er det flere utfordringer vi har møtt i bruk av nettet som kursarena: store endringer krever at ledelsen er involvert krav til FS og organisasjonene om kompetanse økonomi Eierskap/ ledelse I søknaden var en del av målsetningen i prosjektet å gi ledere i FS sine medlemsorganisasjoner innsyn i det nettbaserte kurset Å leve et friskere liv med mål at de skulle få et eierforhold til konseptet. Dette med begrunnelse at vi i søknadsfasen mente det var viktig å ha med oss ledelsen i utvikling av nettbaserte kurs. Tidlig i prosjektet ble det i styringsgruppa drøftet om dette var en god strategi og fornuftig bruk av prosjektmidler. For mange aktører på banen kan lett skape dårlig oversikt og kontroll. Et annet argument var at det neppe var realistisk at ledere i organisasjonene ville prioritere bruk av tid på ett spesielt kurs som ikke var forankret i egen organisasjon. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 4

5 Kurset "Å leve et friskere liv" er lisensbasert og setter krav til godkjent kompetanse hos de som arrangerer. Mental Helse hadde allerede denne kompetansen. Det var naturlig å bygge videre på denne. Et annet viktig moment for ikke å involvere ledere fra flere organisasjoner, er kursets egenart. Det er ikke diagnosespesifikt. Det vil si at en enkelt arragør vil kunne betjene kursarrangering for alle interesserte organisasjoner med aktuelle deltakere. Om prosjektet ikke har involvert ledere fra mange organisasjoner, betyr det ikke at informasjon har vært fraværende. Å leve et friskere liv er godt kjent gjennom omtale og visning i mange ulike sammenhenger der organisasjonene møtes og informasjon mellom organisasjoner og FS deles. Kompetanseheving Ting tar tid. Dette ordtaket gjelder i høy grad når vi snakker om endring av kultur. Det gjelder kulturen i FS og organisasjonene som arrangører, det gjelder kulturen blant kursdeltakerne. Administratorkompetanse Når det gjelder etablering av nødvendig kompetanse i FS som arrangør/ administrator av nettkurset "ÅLFL", er det i prosjektet gitt kursering av Norsk Nettskole til to i sekretariatet. Prosjektleder har i tillegg bidratt til klargjøring og oppfølging av kurs. Vi er ikke ferdige med å bygge kompetanse her, men med stort fokus på bruk av nytt administrasjonsprogram og nettbaserte kurs både i FS og organisasjonene, vurderes ikke dette som store barrierer. Rutiner for klargjøring av nye kurs, utsending av nødvendig informasjon i ulike kanaler, registreringsrutiner, utsending av materiell, evalueringsrutiner, tildeling av kursbevis og oppsummering sammen med kursledere er ansvaret for kursarrangør. Likeledes å sende oversikt over antall deltakere hvert år til Stanford University som eier lisensen på kursinnhold. Dette er allerede innarbeidede rutiner. Administrator vil ikke trenge spesiell opplæring i forhold kurset "Å leve et friskere liv på nett". Altså vil kompetansen til administrator gjelde for alle nettkurs på plattformen PedIT. Men det vil være nødvendig med kompetanse fra leverandør av plattform med hensyn til løsning av tekniske problemer, innføring av nye funksjoner m.m. Det vil være mulig å se for seg et samarbeid med deling av kostnader mellom FS og organisasjoner som kjøper sin egen lisens eller inngår et samarbeid med FS. Det er avgjørende at kompetansen ikke bare sitter hos én person i FS eller i organisasjonene. Kurslederkompetanse Når det gjelder kursledere på nettkurset "Å leve et friskere liv", stilles de samme krav til dem som kursledere på de "ordinære" kurs. Det stilles krav til kompetanse for kursledere i lisensvilkårene: For det første må de ha brukererfaring. De må være medlem av en organisasjon. De må ha deltatt som deltaker på kurs, deretter fått godkjent kurslederkurs. For kursledere på nettkurset settes også krav til at før de får kurs i "Veilederkompetanse på nett" skal de også ha vært deltakere på nettkurset. Brukererfaring vurderes som helt avgjørende her. Prosjektets erfaringer med å utvikle den nødvendige kompetanse hos kursledere, er at de i utgangspunktet ikke trenger å være avanserte databrukere. Prosjektet har brukt god tid på å Funksjonshemmedes Studieforbund Side 5

6 bygge opp kompetansen både med regelmessige møter/ kurs og oppfølging over nett via Skype. Det har vært viktig at kurslederne har hatt en ressursperson i bakgrunn. Følgende stikkord på hva som er viktig som kursledere på nettkurset: ansvarsfull og engasjert, se hver enkelt deltaker, evnen til å få "svakere" deltakere til å føle seg på likefot med de andre, beherske skriftelig kommunikasjon (ikke perfekt grammatikk), bevisst på at det som er skrevet står hele kurset evne til å beklage om det skulle bli en misforståelse, ha deltakers presentasjon av seg selv i bakhodet når en kommenterer, ta deltaker på alvor, kursledere må være nøye med selv å følge opp hva en Handlingsplan består av. Det er i prosjektet "e-læring på vår måte" i samarbeid mellom FS, organisasjonene og Norsk Nettskole utviklet "Studie- og veilederkompetanse på nett". Dette vil i framtida bli tilbudt nye kursledere på alle nettkurs, og vil gi rom for drøfting og utvikling av spesialkunnskaper ved hvert enkelt kurs. Opplæring av kursledere er en viktig og helt nødvendig oppgave som FS sammen med ansvarlig organisasjon må ta ansvar for. Avgjørende viktig er at kurslederne er genuint interessert i kurset og er i en situasjon som gjør at de har tid til å følge kurset og være rask med tilbakemeldinger til deltakerne. Dette viser seg avgjørende for aktiviteten, og samstemmer godt med faglitteratur på feltet. I prosjektet "Å leve et friskere liv på nett" kurserte vi 6 veiledere for nettkurset som hadde den nødvendige bakgrunn. Prosjektet var usikre på hvor mange kursledere vi hadde bruk for. Innledningsvis hadde vi tro på at vi trengte et "korps". Etter hvert som vi fikk erfaring med å arrangere ett kurs hvert semester, ble det raskt klart at her er det viktig å styrke og følge opp de kurslederne vi har. De siste kursene har vi valgt å kjøre med kun to kursledere, og følge disse opp med samling før og etter kursavvikling. Dette har vist seg å fungere meget bra. Det skal ikke undervurderes at kursledere må praktisere regelmessig. Uten det glemmer de bruk av verktøyet. Og som en av kurslederne sier: "Det har blitt en del av min hverdag og identitet, og jeg synes det er utrolig givende å være kursleder". Ambisjonen om å bygge opp et stort korps av kursledere, konkluderer vi i prosjektet med som feil utgangspunkt. Nettkurs i småskala som det "Å leve et friskere liv på nett", trenger genuint interesserte kursledere som kjenner konseptet godt. I tillegg må kursarrangør ha en liten "reservetropp" som holdes varm gjennom informasjon og kursering. Å være observatør gjennom kurs er en måte vi har benyttet i denne sammenheng. Økonomi En hovedutfordring fra å gå fra prosjekt til ordinær drift, er samsvar mellom inntekter og utgifter. Under følger en oversikt over antatte utgifter, med 2 alternative modeller for drifting av kurset "Å leve et friskere liv på nett". Funksjonshemmedes Studieforbund Side 6

7 Læringsplattform. For å drive nettkurs er kursarrangør avhengig av en læringsplattform. I denne sammenheng snakker vi om Norsk Nettskole sin PedIT. Med småskalakurs som "Å leve et friskere liv på nett" er, vil det være dårlig økonomi å ha egen lisens for dette. ÅLFL på nett vil være ett av flere kurs, og altså dele utgifter med flere kurs. Et spleiselag mellom FS og organisasjonene vil være det mest økonomiske. I prosjektet "e-læring på vår måte" har vi en etablert en modell der FS er lisenseier og har administratorfunksjon. FS har sitt eget område med sine kurs, deltakende organisasjoner sine områder med respektive kurs og egne administartorer. Dette går altså under samme lisens. Pris for leie av læringsplattform vil da avhenge av hvor mange som er med på å spleise. Under følger utdrag av avtalen i prosjektet "e-læring på vår måte". Etter endt prosjekt må vi påregne en adskillig dyrere årlig lisens. Oppretting(eingongskostnad) for PedIT til bruk av FS sentralt, men med høve til å opprette kurs for medlemsorganisasjonane : kr 15000,- Lisens pr år: kr 8000,- Pr kursavvikling ut over 5 pr år: 1000,- pr avvikling med inntil 50 deltakarar. Deretter kr 20,- pr. deltakar. Oppretting av PedIT til kunden sine medlemsorganisasjonar (pris for oppretting): kr 4000,- Lisens pr år (pr medlemsorganisasjon):4000,- Pr kursavvikling i medlemsorganisasjon med eigen PedIT ut over 4 pr år: kr 1000,- med inntil 50 deltakarar. Deretter kr 20,- pr. deltakar. Tillegg: - Lydmodul: tillegg på 10% på samlet årlig lisensavgift. - Tilpassing / programmering av endringer av PedIT: kr 960,- pr time - Grafisk utvikling eller implementering av tilsendt design: kr 960,- pr time. Alle prisar er eks mva. FS har allerede opprettet lisens i PedIT og betalt for det. Forhandlinger med Norsk Nettskole ligger an til en årlig lisenskostnad på kr Dersom vi forutsetter i alternativ1 at 5 organisasjoner vil være med å spleise, og alle deler likt, vil FS komme ut med en årlig lisenskostnad på kr Blir det FS og 3 organisasjoner, vil årlig lisenskostnad bli kr FS og organisasjonene kan da arrangere kurs for 200 deltakere i året for denne prisen. Tillegg for deltakere ut over dette er kr. 10,- pr deltaker. Så langt har FS arrangert 4 kurs i året: 2 "Å leve et friskere liv på nett", 2 i "Studielederkompetanse". Dersom vi fordeler dette på hvert kurs, vil det innebære kr i årlig lisens i alternativ 1, kr kr i alternativ 2 i årlig lisenskostnad for ÅLFL på nett. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 7

8 Endelige avtaler vil forhandles mellom FS og Norsk Nettskole eller mellom organisasjonene og Norsk Nettskole. Rettighetshaver I kontakt med Kathe Lorig og Stanford University har FS fått et tilsagn på en lisenskostnad på kr. 5000,- fordelt over 3 år. 2 kurs hvert år med opptil 50 deltakere. Dette vil innebære ca kr. 1000,- for hver kursavvikling. Her kan det være grunnlag for å diskutere om FS skal betale lisens, da nettkurset og verktøyet er utviklet og finansiert utenom Stanford. FS betaler allerede lisens for det ordinære kurset. Materiellet der brukes også i nettkurset. Verktøyene som brukes i nettkurset gjennom PedIT, er utviklet og betalt i Norge. Det eies ikke av Stanford University. Plattformutvikling Her er det brukt mye midler i inneværende prosjekt for å få kurset over på ny plattform. Endringer i den digitale verden er hyppige. Det vil være umulig å anslå når neste generasjons verktøy vil kreve store innvesteringer. Det må inngå i en avtale med plattformleverandør at det er deres ansvar at kurs utviklet i eksisterende plattform skal gjøres kompatible i neste generasjons verktøy. Revidering av kursinnhold Dersom det kommer krav om endringer fra Stanford University, gjelder det innhold i lærebok og kurslederperm. Det vil i liten grad influere på nettkurset. Det kan eventuelt være endringer med hensyn til henvisninger til læreboka. Kostnader ved denne type arbeid er svært moderat og kan utføres av administrator. Kursavvikling Prosjektet har erfart at kursledere i "Å leve et friskere liv på nett" bruker mer tid i gjennomføring av kurset enn i de "ordinære" kurs. Prosjektet har betalt hver kursleder kr. 3000,- for hvert kurs. Hvert kurs har to kursledere. Altså en utgift på kr. 6000,-. Det vil være framtidig kursarrangør som avgjør godtgjøring til kursledere. En alternativ modell kan være godtgjøring pr deltaker i kurset. I tillegg vil det for kursarrangør bli et merarbeid for å klargjøre kurs, sende ut informasjon, registrere deltakere m.m. I noen tilfeller vil det være nødvendig å følge opp deltakere som ikke kommer i gang. Det er vanskelig å anslå bruk av tid, men med erfaringer fra de to siste kurs, 9 timer. Dersom denne funksjonen ikke er en del av stillingsinstruks, må kursarrangør beregne utgifter her. Oppfølging av kursledere I prosjektet er det klar tilbakemelding fra kurslederne at uten oppfølging i forkant og etterkant av kurs, frykter de at interesse og engasjement vil være krevende å opprettholde. Dette kan gjøres over Skype, eller noen ganger med fysiske møter. Ved fysiske møter vil dette medføre utgifter til reise og servering. Kursarrangør som avvikler flere ulike nettkurs, vil måtte påregne utgifter til samlinger av kursledere for de ulike kurs. Ikke minst vil det være behov for faglig påfyll med tanke både på bruk av verktøy og det å være kursleder på nett. Én dagsamling hvert semester vil medføre Funksjonshemmedes Studieforbund Side 8

9 kostnader til reiser, kurslokaler, mat og evt. foredragsholder. Kursarrangør kan sette en fast pris med egenandel fra organisasjonene. Beregner kr pr kursleder. Altså for ÅLFL på nett med to kursledere kr 2000,- pr kursavvikling. Kostnader alternativ 1 Innebærer samarbeid mellom FS og 5 organisasjoner. Inngå avtale med Stanford Univerity. Kursarrangør ikke avsatt tid til administrasjon. Utgifter til hver kursavvikling Avtale med Norsk Nettskole Lisens pr kurs Kr. 1500,- Avtale med Stanford University Lisens pr kurs Kr. 1000,- Lønn 2 kursledere a kr. 3000,- Kr. 6000,- Administrasjon kursarrangør 9 t a kr.500,- Kr. 4500,- Nettverksbygging kursledere på nett 1 dag 2 Kr. 2000,- kursledere Totalt Kr ,- Med 30 deltakere vil dette gå i balanse med en kursavgift på kr.500,- Alternativ 2 Innebærer samarbeid mellom FS og 3 organisasjoner. Ingen forpliktelser til Stanford. Kursarrangør avsatt tid til administrasjon. Utgifter til hver kursavvikling Avtale med Norsk Nettskole Lisens pr kurs Kr. 2000,- Lønn kr 100 pr deltaker minimum 30 a kr. 3000,- Kr. 6000,- deltakere Nettverksbygging kursledere på nett 1 dag 2 Kr. 2000,- kursledere Totalt Kr. 9000,- Med 30 deltakere vil dette gå i balanse med en kursavgift på kr.300,- Veien videre Det er flere alternative måter å tenke organisering av framtidig drifting av kurset "Å leve et friskere liv på nett": FS som sentral aktør Medlemsorganisasjon som sentral aktør Kommunene som sentral aktør FS som sentral aktør FS har lisens og lang erfaring med kurset "Å leve et friskere liv". FS har også lisens på plattformen PedIT som nettkurset er utviklet på. FS har gjennom prosjektet opparbeidet kompetanse i å arrangere og gjennomføre nettkurs. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 9

10 Kurset er ikke diagnosespesifikt. Det vil si at én sentral arrangør vil kunne betjene kurs for alle interesserte organisasjoner. Dette underbygger organisering med én sentral kursarrangør. Funksjonshemmedes Studieforbund som paraplyorganisasjon samler mange av de frivillige organisasjonene. I FS finnes det allerede informasjonsrutiner og verktøy som gjør det enkelt å nå alle. Avklaringer om FS tar denne rollen overfor medlemsorganisasjonene besluttes på styremøte i juni Medlemsorganisasjon som sentral aktør Mange av FS sine medlemsorganisasjoner har utdannet kursledere og har erfaring med gjennomføring av kurs. Mental Helse er den av FS sine medlemsorganisasjoner som har mest kompetanse på "Å leve et friskere liv". De har allerede en godt utviklet kultur for kurs og opplæring i organisasjonen. Les mer. Mental Helse har har allerede t-trainer og kursledere både for ordinære kurs og for nettkurs i sine rekker. Ikke minst har de mange som deltar på kurs, og som kan drive et godt spredningsarbeid. FS sin generalsekretær, Mental Helse sin t-trainer og to kursledere, en fra Mental Helse og en fra Revmatikerforbundet, drar sammen til København på konferanse i april (se vedlegg 6) hvor de blant annet drøfter framtidig drifting. Kommunene som sentral aktør Et tredje alternativ er å tenke kurset som et nasjonalt tilbud gjennom kommunene. I Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) beskrives både kommunale frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud. Grenseflaten mellom frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringstilbud er overlappende. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny lov om folkehelsearbeid trer i kraft 1. januar Lovene gir kommunene insentiver til å etablere helsefremmende og forebyggende tilbud for befolkningen, og samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner blir lovpålagt. Lærings- og mestringstilbud i kommunene blir trukket fram som gode tilbud for å «sikre mer tidlig intervensjon mot sykdomsutvikling, en bredere tilnærming til mestring av sykdom eller funksjonssvikt, og sikre at brukere over tid og gjennom tettere oppfølging i sitt nærmiljø får mulighet til å tilegne seg verktøy for å håndtere hverdagen på en bedre måte». Lærings- og mestringssentre skal fortsatt eksistere i helseforetakene. Lærings- og mestringssentre arbeider for at pasienter, brukere og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. Tiltakene utvikles i samarbeid mellom fagpersoner og brukere. Brukerne skal få utvidet innsikt i egen situasjon og bli styrket i å mestre hverdagen og kanskje unngå sykehusinnleggelse. Det er etablert 63 lærings- og mestringssentre i helseforetakene. Det finnes noen få kommunale lærings- og mestringssentre. Frisklivssentraler er kommunale tilbud for personer som trenger å endre levevaner. De har tilbud for ulike grupper, og følger dem opp med hensyn til mestring av egen helse, men har ikke fokus på diagnose i sin oppfølging. Det er etablert frisklivssentraler i over 100 kommuner, og at det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 10

11 Frisklivssentraler og kommunale lærings- og mestringssentre/tilbud henger nært sammen med hensyn til innhold og målgrupper. Det finnes ingen fasit for hvordan tjenestene skal organiseres i de ulike kommunene og i samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste og andre sektorer. Geografiske hensyn, helseutfordringer og eksisterende tilbud vil påvirke valg av modell. Det vil uansett være viktig med samarbeid mellom de ulike tjenestenivåene og frivillige organisasjoner for å skape helhetlige tjenester. Forpliktende samarbeidsavtaler er nødvendig. Flere ulike modeller prøves ut i forskjellige kommuner. Kommunene vil ha behov for en rekke ulike diagnoseuavhengige kurs for å oppfylle sin rolle i forhold til at pasienter og pårørende skal få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere langvarig sykdom og helseforandringer. I England er Å leve et friskere liv rulla ut i stor skal som et grunnleggende pasientopplæringskurs. En av grunnene til at noe lignende ikke har skjedd i Norge er spesialisthelsetjenestens fokus på diagnoser og at kommunene ikke har hatt et ansvar for pasientopplæring. Skal kommunene komme i gang med det vi kan kalle grunnleggende pasientopplæring må de ha noe ferdig og utprøvd å forholde seg til. "Å leve et friskere liv" er verdens mest utbredte pasientopplæringstiltak og sannsynligvis også det som det finnes mest forskning på. Det bør derfor være et godt utgangspunkt for kommunene av flere grunner: - Det er manualbasert - Det er bevist å fungere - Det er tilpassa norske forhold - Det er et godt og konkret tiltak for å skape samarbeide med brukerorganisasjoner - Det foreligger utdanningsprogram som krever forholdsvis liten opplæring for kursleder. - Det krever lite materiell - Det har ikke særskilte romkrav - Det passer for de fleste - Det er billig - Det finnes en nettbasert versjon som fungerer Den nettbaserte versjonen åpner for at små kommuner, folk med bevegelseshemminger eller andre problemer med å møtes fysisk på grunn av arbeid, avstander eller lignende også kan være med. Å leve et friskere liv fyller et behov som Norske kommuner har, det er ferdig og utprøvd og er derfor mulig å rulle ut i stor skala. Brukerorganisasjonene er sentrale i gjennomføringa siden minst en av kurslederne må være bruker. Og igjen, det er diagnoseuavhengig. Funksjonshemmedes Studieforbund Side 11

12 Med hensyn til nettkurset vil det være mulig for kommunene sentralt å samordne drifting av kurs. 30.mai og 1.juni skal det være en nasjonal erfaringskonferanse for kommunal lærings- og mestringsvirksomhet i Trondheim. Tankene blir løftet fram der. Det må understrekes at tankene om veien videre er prosjektleders. Styret i FS vil på styremøte i juni ta stilling til FS sin framtidige rolle når det gjelder "Å leve et friskere liv på nett". For ytterligere å underbygge viktigheten av at mestringskurset "Å leve et friskere liv" blir videreført, se følgende artikler: Den norske legeforening og selvhjelpsgrupper og mer fra legeforeningen. Også en svensk undersøkelse. Hilsen Jon Oddvar Eide Funksjonshemmedes Studieforbund prosjektleder Oslo, Funksjonshemmedes Studieforbund Side 12