Styrets beretning OLF Oljeindustriens Landsforening OLF Oljeindustriens Landsforening. - et hav av muligheter

Transkript

1 Styrets beretning OLF Oljeindustriens Landsforening OLF Oljeindustriens Landsforening Styrets Styrets beretning beretning et hav av muligheter

2 2 Styrets beretning 2009 En av de store utfordringene ligger i økende usikkerhet rundt innfasingen av fremtidige investeringer

3 Styrets beretning Styrets beretning har vært et år med rekordhøyt aktivitetsnivå i oljeog gassektoren. Denne tendensen ser også ut til å gjelde for tiden som kommer. En av de store utfordringene ligger i økende usikkerhet rundt innfasingen av fremtidige investeringer. Industrien knytter derfor store forhåpninger til politiske avklaringer som vil komme i løpet av 2010 i form av revidert forvaltningsplan for Lofoten, Vesterålen og Barentshavet, samt Petroleumsmeldingen regjeringen har lovet i Soria Moria II.

4 4 Styrets beretning 2009 Svak funnutvikling utgjør både på kort og lang sikt en betydelig utfordring for Norges mest verdiskapende næring

5 Styrets beretning Aktivitetsnivå Et rekordhøyt aktivitetsnivå på norsk sokkel har bidratt til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi gjennom finanskrisen. Aktivitetsnivået ser fortsatt ut til å kunne holde seg høyt, men usikkerheten knyttet til innfasing av framtidige investeringer har blitt større. En vedvarende svak funnutvikling utgjør både på kort og lang sikt en betydelig utfordring for Norges mest verdiskapende næring. Det er nærliggende å se denne utviklingen i sammenheng med at det de siste 15 årene ikke har vært åpnet nye arealer for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Høy letevirksomhet få store funn I 2008 ble det ferdigstilt 49 letebrønner (36 undersøkelsesbrønner og 13 avgrensningsbrønner), som er det høyeste antallet letebrønner ferdigstilt på norsk sokkel i et enkeltår. På tross av fallet i oljeprisen har letevirksomheten tatt seg ytterligere opp gjennom Ved utgangen av september var 54 letebrønner ferdigstilt, mens 8 brønner var under boring. Den sterke økningen i letevirksomheten har så langt gitt begrenset utbytte i form av nye, drivverdige funn. Funnraten på norsk sokkel har generelt vært høy, og vi har det siste tiåret gjort funn i mer enn halvparten av undersøkelsesbrønnene som er boret. Den gjennomsnittlige størrelsen på funnene har imidlertid blitt stadig mindre. Trenger nye leteområder Petroleumsnæringen er en svært langsiktig næring. Det tar ofte 15 år fra et nytt område åpnes, til produksjon fra funn i dette området starter opp. Med dagens utbyggingsportefølje vil vi kunne stå overfor et betydelig fall i petroleumsinvesteringene rundt midten av neste tiår. Skal vi unngå at fallet blir så stort at Norges viktigste kompetansemiljø på energi forvitrer, må næringen raskest mulig gis tilgang til nye og attraktive letearealer.

6 6 Styrets beretning 2009 På norsk sokkel har Stortinget så langt åpnet for petroleumsaktivitet i mesteparten av Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet Sør. Oljedirektoratet anslår at uoppdagede ressurser fordeler seg noenlunde likt mellom de tre havområdene, men da er hele Barentshavet, også nord for Bjørnøya med i grunnlaget. Det gjenværende potensialet i Nordsjøen ligger i kjente petroleumsprovinser nær eksisterende infrastruktur, mens potensialet desto lengre nord vi kommer ligger i letemodeller og petroleumsprovinser som ikke er påvist. I forvaltningsplanen for Norskehavet åpnet regjeringen for konsekvensutredning av områdene på norsk side av Jan Mayen. Vi vet lite om prospektivitet i disse områdene, og det vil ta lang tid før man eventuelt kan være i gang med aktivitet her. Fortsatt stor interesse for TFO-ordningen Oljedirektoratet anslo ved utgangen av 2008 de samlede utvinnbare ressursene på norsk sokkel til 13,4 milliarder Sm3 o.e. Så langt er 5,1 milliarder Sm3 o.e. produsert, mens om lag en fjerdepart av de forventede ressursene ennå ikke er funnet. Det gjenværende potensialet i Nordsjøen og sørlige deler av Norskehavet ligger i kjente petroleumsprovinser nær eksisterende infrastruktur. Modningen av ressursene og tilgangen til infrastruktur generelt blir mindre desto lengre mot nord vi kommer. De såkalte TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder) har vært et viktig redskap for å sikre at ressursene hentes ut innenfor infrastrukturens levetid. Samtidig har ordningen vært viktig som innsteg for nye selskaper på norsk sokkel. Det har vært seks tildelingsrunder gjennom TFO-ordningen siden oppstarten i I årets utlysning har myndighetene valgt å ikke utvide søkbart areal sammenliknet med 2008 (I fjor var 215 blokker eller deler av blokker søkbare). Ved søknadsfristens utløp 15. september hadde Olje- og energidepartementet mottatt søknader fra 44 selskaper, mot 47 selskaper året før. Interessen for ordningen må derfor fortsatt karakteriseres som stor.

7 Styrets beretning Forventninger til regjeringen de neste fire årene Forutsigbarhet i petroleumspolitikken har vært en sentral forutsetning for aktørene på norsk sokkel siden virksomheten startet opp for 40 år siden. Det kanskje mest illevarslende gjennom de siste årene har likevel vært mangelen på oljepolitikk og klare politiske styringssignaler. Premissene for oljenæringens utvikling har av skiftende regjeringer vært lagt gjennom oljemeldinger til Stortinget, som regel med et par års mellomrom. Nå er det imidlertid gått hele seks år siden siste oljemelding. Stoltenberg II-regjeringens politiske plattform for kommende stortingsperiode (Soria-Moria II) legger regjeringen i sin omtale av energipolitikken vekt på å opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Det vises også til at oljeindustrien må få tilgang til interessante letearealer. Med sikte på å sikre statens inntektsgrunnlag, sysselsettingen og en bærekraftig utvikling, og for å bidra til Europas energisikkerhet, varsler regjeringen en gjennomgang av petroleumspolitikken i en egen stortingsmelding. OLF ser fram til at oljepolitikken igjen settes på den politiske agendaen. De samlede signaler som gis for energipolitikken i Soria-Moria II bidrar likevel til fortsatt usikkerhet om fremtidens petroleumspolitikk når det vises til at i Norge er energipolitikken både velferdspolitikk og klimapolitikk. Samtidig vises det til at regjeringens energipolitikk skal bygges på at miljø- og klimamålene vil bestemme produksjonsomfanget. Regjeringens konkrete beslutninger vedrørende petroleumsvirksomheten knytter seg til at en ikke vil åpne for petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen i denne stortingsperioden, og vil ta stilling til hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning for petroleumsvirksomhet i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i Håndtering av forvaltningsplanen viktig for adgang til nye områder Regjeringen skal i 2010 legge frem en redigert Helhetlig Forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (HFB). Kunnskapshullene om sjøfugl, havbunn og undergrunnsforhold som ble påvist i forvaltningsplanen, er nå i ferd med å fylles. Det er viktig ar dette arbeidet er ferdig til revidering av planen i Regjeringen fortsetter arbeidet med MAREANOprogrammet over statsbudsjettet Oljedirektoratets har avsluttet innsamlingen av seismikk utenfor Lofoten og Vesterålen, og resultatene ventes i mars OLF ønsker at resultatene skal offentliggjøres. Dette vil være viktig før revidering av forvaltningsplanen, en revidering som bør legge til rette for åpning av disse områdene for petroleumsvirksomhet.

8 8 Styrets beretning 2009 Eksport av norsk gass er sentralt i et miljøperspektiv med tanke på å redusere bruk av kullkraft i Europa

9 Styrets beretning Klima en global utfordring Gjennom målrettet miljøarbeid har olje- og gassnæringen på norsk sokkel utviklet seg til å bli internasjonalt ledende med hensyn til miljøvennlig produksjon. Dette er en posisjon næringen har som ambisjon å styrke ytterligere, gjennom kontinuerlig forbedrede miljøresultater. FNs klimapanel har fastslått at utslipp av klimagasser må reduseres vesentlig for å unngå alvorlige konsekvenser for miljø og samfunn. Reduksjon av CO 2 -utslipp har vært på den norske politiske agendaen siden slutten av 80-tallet. Norge har forpliktet seg til ambisiøse klimamål gjennom nasjonale og internasjonale avtaler. Norges Kyoto-forpliktelse skal oppnås gjennom en kombinasjon av tiltak både på hjemmebane og internasjonalt. For øvrig har Norge, utover Kyoto-forpliktelsen, ambisiøse mål for ytterligere utslippsreduksjoner. Basert på Klimaforliket skal de årlige norske utslippene av klimagasser ned med millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen Samtidig kan klimaforhandlingene i København i desember 2009 bli en viktig veiviser for verdenssamfunnets videre klimaarbeid. Klimautfordringen er global, noe som tilsynelatende ofte er glemt i den norske debatten. Fokus blir dessverre alt for ofte satt utelukkende på utslippsreduksjoner hjemme, selv om større kutt og bedre miljøløsninger kunne vært oppnådd ved å løfte blikket ut over landets grenser. For eksempel tar enkelte til orde for å redusere aktiviteten på norsk sokkel, mens det faktisk er slik at eksport av norsk gass er sentralt i et miljøperspektiv med tanke på å redusere bruk av kullkraft i Europa. Kullkraft har mer enn dobbelt så høyt utslipp per produsert energienhet som gasskraft. KonKraft-rapport 5 om petroleumsnæringen og klimaspørsmål ble lagt frem våren Her kommer det frem at under forutsetning av at 75 prosent av gassen som eksporteres erstatter kull i kraftgenerering, betyr dagens leveranser på 100 milliarder standard kubikkmeter gass per år unngåtte utslipp på om lag 230 millioner tonn CO 2.

10 10 Styrets beretning 2009 Tiltak som virker Olje- og gassektoren står for om lag en fjerdepart av de norske klimagassutslippene. Sektorens andel av landets samlede verdiskaping målt ved BNP er av samme størrelsesorden. Dermed blir olje- og gassektoren en viktig del av klimaløsningen. Det foreligger i dag ikke et eksplisitt krav til petroleumsnæringens bidrag for å nå målene i Klimaforliket. Her er det viktig at tiltak også blir vurdert ut fra kostnadseffektivitet. I KonKraft-rapport 5 blir det gjort rede for hva som er gjort for å redusere utslippene på norsk sokkel samt hvilke tiltak som er planlagt for fremtiden. Den norske petroleumsnæringen erkjenner klimautfordringen og har lenge arbeidet for å redusere sine utslipp. Resultatet er unngåtte CO 2 -utslipp på 40 millioner tonn i perioden Over sin fulle levetid vil tiltakene ha en total effekt på mer enn 130 millioner tonn CO 2. Det tilsvarer nesten tre ganger Norges årlige utslipp, således et betydelig bidrag. Tiltakene har resultert i at Norsk petroleumssektor er den mest CO 2 -effektive globalt. Videre har petroleumsnæringen nylig identifisert rundt 40 nye tiltak som kan medføre ytterligere utslippsreduksjoner på totalt tonn CO 2 årlig innen Dette kan realiseres gjennom kostnadseffektive tiltak innen energieffektivisering og fakling. Ytterligere potensial forventes også å kunne realiseres frem mot 2020 og Konkrete tiltak foreligger ikke i dag, men næringen vil arbeide med å utrede hvilke muligheter som finnes. Petroleumsnæringen vil med andre ord arbeide aktivt videre for ytterligere å redusere utslipp av klimagasser gjennom energieffektivisering, vurdering av elektrifisering av nye felt, utvikling av fornybar kraft samt fangst og lagring av CO 2. Næringen vil på årlig basis gjennomgå og konkretisere mulige fremtidige tiltak for kommende tre- til femårsperiode. Hovedtyngden av gjenværende tiltak i petroleumsnæringen er imidlertid relativt kostbare. Hvilke tiltak som bør gjennomføres fremover, må vurderes ut ifra et helhetlig nasjonalt perspektiv med vekt på kostnadseffektivitet. I denne sammenheng kan øremerking av CO 2 -avgiften fra petroleumsnæringen, for tiden rundt to milliarder kroner årlig, være en løsning for å realisere samfunnsøkonomisk gode tiltak også i andre sektorer. Nå pågår også diskusjoner blant de viktigste næringsorganisasjonene under NHO-paraplyen, for å sondere muligheten for å opprette et karbonfond. Dette er etterlengtet og får olje- og gassindustriens fulle støtte. Effektivt NO X -fond Miljøavtalen om NO X som er inngått mellom Miljøverndepartementet og 14 næringsorganisasjoner, viser at en fondsløsning kan være en effektiv og kostnadsriktig måte å redusere utslipp til luft. 542 virksomheter har så langt sluttet seg til avtalen alle operatørselskap på norsk sokkel er med. Fondet skal i første omgang vare ut 2011, og vil i perioden disponere ca 1,8 milliarder kroner til gjennomføring av tiltak. Det største bidraget er fra olje- og gassvirksomheten, som står for ca to tredeler av midlene. Basert på kostnadseffektiviteten i tiltakene går fondsmidlene i første rekke til tiltak på skip og i fiskeflåten. Tiltak i olje- og gassvirksomheten har gjennomgående en høyere tiltakskostnad. Dersom alle omsøkte tiltak blir gjennomført som forutsatt, vil næringsorganisasjonene med stor sannsynlighet oppfylle den samlede utslippsreduksjonsforpliktelsen. Det er all grunn til å merke seg resultatene NO X -fondet har å vise til halvannet år etter opprettelsen. Statens forurensningstilsyn (SFT) har bekreftet at forpliktelsen i 2008 er oppfylt. Ifølge miljøavtalen skulle de årlige NO X -utslippene

11 Styrets beretning reduseres med 6000 tonn i løpet av 2008 og 2009, mens det til nå er gitt støtte til tiltak som tilsvarer en reduksjon på mer enn tonn. Dette bidrar sterkt til at Norge kan nå sine internasjonale utslippsforpliktelser i Gøteborg-protokollen, og viser samtidig at fondsideen fungerer pengene blir satt inn i tiltak som gir mest mulig miljøgevinst. Storsatsning på oljevern Olje- og gassindustrien legger stor vekt på å videreutvikle en robust, effektiv og troverdig oljevernberedskap. I løpet av de siste fem årene har NOFO, næringens oljevernorganisasjon, investert nær 300 millioner kroner i nytt og bedre oljevernutstyr. I løpet av det siste året er i tillegg en rekke nye tiltak for å styrke beredskapen iversksatt. Teknologiutviklingsprogrammet Oljevern 2010 har tiltrukket seg interesse langt ut over landets grenser, og høsten 2009 ble de første utviklingsavtalene signert. Pengestøtten fra oljenæringen til den interkommunale oljevernberedskapen er det siste året økt med mer enn 50 prosent. Samtidig blir det stilt klarere krav til kvalitet på leveransene samt kortere responstid fra kommunenes beredskapsapparat. Med dette er en sentral bit i arbeidet som skal sikre en best mulig oljevernberedskap i kyst- og strandsonen på plass. Høsten 2009 ble også et spesialteam for beredskap for kyst- og strandsone formelt etablert. Teamet består av 50 spesialtrente personer og vil stå klart til å rykke ut på kort varsel over hele landet. Det offentlige vil også kunne benytte seg av teamet, som på denne måten vil ha positiv betydning for den totale, nasjonale oljevernberedskapen. I tillegg har NOFO inngått en avtale om tilgang til tre spesialfartøy til bruk i strandsonen langs hele norskekysten, avtale med Redningsselskapet om tilgang til redningsskøyter til bruk i oljevernberedskapen samt avtale om tilgang til Hercules-fly til å bekjempe oljesøl. Avtalene bidrar til å øke robustheten og forsterke oljevernet på norsk sokkel. Overvåker havmiljøet nøye Olje- og gassindustrien gjennomfører en omfattende miljøovervåking for å undersøke mulige effekter av sine utslipp til sjø. Overvåkingen blir utført av uavhengige forskere etter retningslinjer utarbeidet av myndighetene, og blir kvalitetskontrollert av en uavhengig ekspertgruppe nedsatt av SFT. Miljøovervåking er systematisk innsamling av data ved hjelp av etterprøvbare metoder, for å dokumentere miljøtilstanden og utviklingen av denne i tid og rom. Overvåkingen viser ikke effekter av betydning verken på havbunnen eller i vannmassene. For aktivitet i nord er ikke driftsutslipp til sjø en relevant problemstilling. Her har olje- og gassindustrien akseptert myndighetenes krav om ingen utslipp, verken under leting eller produksjon. Dette er selvsagt et krav industrien følger til punkt og prikke. Olje- og gassindustrien har de siste årene investert milliarder for å redusere utslippene til sjø. Nullutslippsmålet er allerede nådd for tilsatte kjemikalier. Det har også norske myndigheter bekreftet. Nå arbeider en samlet industri konsentrert for å redusere oljemengden som slippes ut sammen med produsert vann. Selv om oljekonsentrasjonen i utslippene er betydelig lavere enn myndighetenes krav, er målet kontinuerlig forbedring også her. Derfor er ny renseteknologi for produsert vann på plass på flere innretninger. Så langt er resultatene lovende.

12 12 Styrets beretning 2009 Næringen har satt seg konkrete mål for den neste fireårsperioden for å komme nærmere det langsiktige målet om null skader, null ulykker, null arbeidsrelatert sykdom og null uønskede hendelser

13 Styrets beretning Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Olje- og gassindustrien har gjennom OLF slått fast at næringen skal være verdensledende innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS) i sektoren. Næringen har satt seg konkrete mål for den neste fireårsperioden for å komme nærmere det langsiktige målet om null skader, null ulykker, null arbeidsrelatert sykdom og null uønskede hendelser. Å arbeide mot et slikt mål er krevende all den tid virksomheten oftest foregår langt til havs, under krevende værforhold og med operasjoner som har potensielt høy risiko om de ikke håndteres riktig. Like fullt kan ikke næringen sette seg lavere mål. Sikker drift med gode HMS-resultater gir også en mer effektiv drift. Redusert risikonivå sterkt fokus Over flere år har Petroleumstilsynets årlige rapport, Risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet RNNP, vist at risikonivået i olje- og gassvirksomheten går ned. Rapporten viser også at stadig færre blir skadet på jobb offshore. Utviklingen er selvsagt gledelig, men for næringen er det krystallklart at det hele tiden skal arbeides for stadig å bli bedre innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. I OLFs strategi for er HMS øverst på agendaen. I bunn ligger nullfilosofien, og næringen har satt seg konkrete mål for å redusere hendelser innen en rekke områder. Gasslekkasjeprosjektet som ble startet i 2003 har gitt en betydelig reduksjon i antall gasslekkasjer på norsk sokkel. I 2009 har fokuset vært på å få på plass læreplaner og kvalifikasjonskrav til ansatte som arbeider med gassførende utstyr. Årsaken er at kompetanse hos den enkelte, kombinert med ledelsesfokus og gode systemer, vil bidra til å redusere antall gasslekkasjer ytterligere.

14 14 Styrets beretning 2009 Fritt-fall-livbåter Etter at det i 2005 ble oppdaget feil med fritt-fall-livbåtene på norsk sokkel har næringen gjennom OLFs Livbåtprosjekt arbeidet målrettet for å utbedre feilene og gjøre livbåtene trygge i bruk. Arbeidet i OLF-regi har resultert i at fritt-fall-livbåtene på norsk sokkel er blitt betraktelig sikrere å bruke på grunn av strukturelle forbedringer, økt passasjersikkerhet og en ny standard for framtidens firtt-fall-livbåter. Høsten 2009 ble fritt-fall-delen av Livbåtprosjektet formelt avsluttet. Operatørene fortsetter arbeidet med å tilpasse funnene fra prosjektet til hver enkelt båt på hver enkel installasjon. Skip på kollisjonskurs Næringen arbeider målrettet for å hindre at skip kolliderer med installasjonene. Siden 2000 er det registrert en klar nedgang i hendelser der båter har vært på kollisjonskurs med innretningene. Nedgangen er ikke minst et resultat av OLFs og Norges Rederiforbunds retningslinje for sikkerhet i samhandling mellom innretning, base og offshore servicefartøy. I tillegg har en partssammensatt arbeidsgruppe under Samarbeid for Sikkerhet (SfS) utarbeidet utkast til felles sjekkliste for offshore servicefartøyers entring av 500 m sikkerhetssonen. Saken vil fortsatt ha prioritet i OLFs arbeid. Fallende gjenstander Gjenstander som faller har potensial i seg til å forårsake skader på både mennesker og utstyr. Uhell med fallende gjenstander er en vesentlig årsak til personskader på plattformene. Utviklingen er dessverre ikke tilfredsstillende og fortsatt fokus er nødvendig. Kjemisk eksponering OLF samarbeider med Norsk Industri, Norges Rederiforbund og fagforbundene om å utbedre mangler og tette kunnskapshulene omkring kjemisk eksponering. Den overordnede målsettingen for prosjektet er å sikre at risiko relatert til kjemikaliebruk i olje- og gassindustrien, offshore og landbasert, er identifisert, vurdert og kontrollert., og flere prosjekt som skal bidra til å nå målsettingen er iverksatt. Regelverk Alle aktører, også myndighetene, skal forvalte ressursene på en slik måte at dette kommer hele samfunnet til gode. Næringen har registrert en uheldig utvikling både i arbeidet med å endre regelverket og i sammenheng med håndheving og tilsyns ved at hensynet til god ressursforvaltning ikke i tilstrekkelig grad blir blitt ivaretatt. For OLF er det sentralt at kravene til et høyt, forsvarlig HMS-nivå også må ses i sammenheng med de hensyn som Petroleumsloven krever til god ressursforvaltning, økonomiske og administrative konsekvenser, hensynet til virksomhetens egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger. I 2009 har OLF gitt innspill til revideringen av regelverket for petroleumsvirksomheten. I høringsrunden har vi også lagt vekt på at samspillet mellom ressursforvaltning og høyt HMS-nivå best blir ivaretatt under et funksjonelt regelverksregime. Det funksjonelle regelverket gir næringen anledning til å kunne etterleve kravene med nødvendig fleksibilitet og kostnadseffektivitet. God skjønnsutøvelse og ryddighet i alle deler av saksbehandlingen er i tillegg helt avgjørende hos alle aktører ved bruk av et funksjonelt regelverk

15 Styrets beretning Standardisering Standardisering av for eksempel arbeidsmetoder og tekniske løsninger er også et svært viktig arbeid i HMS-arbeidet. Den norske petroleumsindustriens sterke internasjonale posisjon bidrar til at standarder utviklet i Norge også blir gjeldende internasjonalt. Samtidig sikrer deltakelse i internasjonale fora at den norske petroleumsklyngen får lærdom fra andre lands olje- og gassvirksomhet. Driftsforbedringer Gode resultater innen helse, arbeidsmiljø og sikkerhet henger nøye sammen med driften av virksomheten. OLFs levetidsprosjekt har utarbeidet en retningslinje som beskriver hvordan søknad for bruk av innretning utover levetid bør forberedes og organiseres. Prosjektet har også utarbeidet forslag til standarder og sjekklister som kan benyttes i de vurderinger og analyser som bør foretas før en levetidsforlengelse.

16 16 Styrets beretning 2009 OLF gjennomfører hvert år en rekke informasjons- og rekrutteringsaktiviteter rettet mot elever og studenter

17 Styrets beretning Arbeidsliv og kompetanse Arbeidsmarkedet er mindre stramt enn for et år siden. Det er fremdeles høy aktivitet i petroleumsindustrien, men i deler av leverandørindustrien er det økende bekymring for ordresituasjonen. Det vil i årene som kommer fremdeles være et stort behov for realister og teknologer. OLF arrangerer derfor en rekke informasjons- og rekrutteringstiltak for å bidra til at flere velger utdanninger innenfor disse områdene. Tariffoppgjøret 2009 Tariffoppgjøret i 2009 var et mellomoppgjør der det ble forhandlet mellom hovedorganisasjonene. I de sentrale forhandlingene ble det enighet om et tillegg på kr 1 per time i generelt tillegg. Det ble også avtalt å gi ytterligere kr 1 på en del overenskomster med relativt lav gjennomsnittslønn. Det ble i mai også forhandlet i OLF om tillegg på sokkeloverenskomstene (operatør, boring, forpleining) og oljeserviceavtalen (oljeservicebedrifter). Sokkeloverenskomsten gjelder medlemmer i fagforeningene Industri Energi, SAFE og Lederne. IndustriEnergi er part i oljeserviceavtalen. Ved oppgjøret i OLF var det bare Lederne som hadde konfliktrett, da IndustriEnergi er en del av LO og SAFE som er med i YS, hadde streikeadgangen knyttet til det sentrale oppgjøret mellom hovedorganisasjonene. Resultatet fra forhandlingene var at satsene på sokkelavtalene ble justert med kr 7000 per år inklusive det som var avtalt sentralt. I tillegg ble satsene for boring og forpleining økt med kr på årsbasis, som et etterslepstillegg fra året før. Satsene på oljeserviceavtalen inklusive det sentrale tillegget økte med 1,1 prosent.

18 18 Styrets beretning 2009 Større usikkerhet Det petroleumsrelaterte næringslivet har bidratt til å dempe tilbakeslaget i norsk økonomi. Usikkerheten rundt utviklingen i petroleumsnæringen har imidlertid økt, og fra leverandørindustrien meldes det for tiden om sviktende ordreinngang og permitteringer. Flere bedrifter i leverandørindustrien har i løpet av 2009 sett seg nødt til å justere bemanningen. Det er i første rekke den delen av industrien som jobber med nye prosjekter dette har rammet. Investeringsnivået i næringen er høyt, men mye er rettet mot leting, vedlikehold og utvikling av eksisterende felt. Over hele landet Ifølge SSBs sysselsettingsapport arbeidet det i fjerde kvartal 2008 i overkant av personer i petroleumsnæringene. Dette er en økning på åtte prosent fra året før og hele 34,1 prosent siden SSBs rapport gir et konservativt anslag for hva som er petroleumsnæringen i Norge. Den direkte sysselsettingen i petroleumsvirksomheten, inkludert leverandørindustrien, anslås til i størrelsesorden personer, og har vært klart økende de siste årene. En kartlegging av hvor de ansatte i petroleumsnæringene bor, viser at de aller fleste av landets kommuner er representert. I hele 413 av landets 430 kommuner bor det petroleumsarbeidere. Det er en liten nedgang i Rogaland, mens økningen fortsetter i Oslo/Akershus og i Nord-Norge. Kompetanse Olje- og gassindustrien er avhengig av kvalifisert arbeidskraft i årene fremover. For å kartlegge sysselsettingssituasjonen og behovet for arbeidskraft i tiden fremover gjennomførte OLF på forsommeren 2009 en undersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Undersøkelsen viser at det har blitt noe lettere å rekruttere arbeidskraft, og at det fremdeles er optimisme i bransjen. 70 prosent av selskapene som svarte på undersøkelsen opplyste at de skal ansette det samme eller flere enn de ansatte i Populær bransje Bedrifter i olje- og gassindustrien har i mange år vært sett på som populære arbeidsplasser og mange studenter opplyser at de ønsker seg til bransjen. I selskapet Universums undersøkelse blant 5480 studenter innen fagene økonomi, jus, data/it og teknologi, kommer petroleums- og leverandørindustrien høyt på listen over studenters ønskejobber. Også den årlige Synovateundersøkelsen bekrefter dette. Resultatene viser hele 84 prosent av ungdommene som er spurt oppgir at de har et ganske godt eller meget godt inntrykk av olje- og gassindustrien i Norge. Behov for realister og teknologer Det er imidlertid en bekymringsfullt lav interesse for real- og teknologifagene, som får konsekvenser også for petroleumsindustrien. Tall fra Samordnet opptak viser at denne trenden vedvarer. Ved dette årets inntak var det en kraftig vekst i det totale antallet søkere til høyere utdanning, fra til over hundre tusen søkere. Økningen kom imidlertid ikke real- og teknologifagene til gode i særlig grad, som i mange år har holdt seg stabilt rundt ti tusen søkere. For å sikre næringen tilgang til fremtidig kompetanse, er det derfor viktig å fokusere på denne problemstillingen i aktiviteter rettet mot studenter og skoleungdom.

19 Styrets beretning Rekrutteringsaktiviteter OLF gjennomfører hvert år en rekke informasjons- og rekrutteringsaktiviteter rettet mot elever og studenter. OLF deltar sammen med representanter fra selskapene på alle de store yrkesmessene i landet. Dette er en viktig arena for å gjøre bransjen kjent for tusenvis av elever like før de skal ta sine studie- og yrkesvalg. I forbindelse med dette brukes også nettstedet UTOG.no aktivt. UTOG.no er OLFs informasjonsside for elever og skolerådgivere om hvilke utdanningsretninger som leder inn i olje- og gassindustrien. OLF har også produsert en samling faktahefter direkte rettet mot ungdom og deres utdanningsvalg. I år arrangeres den interaktive oljesimuleringskonkurransen PetroChallenge for femte år på rad. Gjennom PetroChallenge får 1500 elever fra store deler av landet et grundig innblikk i hvordan oljeleting foregår. Spillet går over to dager og gir elevene faglig utbytte i real- og teknologifagene, samfunnsfagene og engelsk. PetroChallenge er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og OLF. Spillet gir også omtale i lokalmedier hvor konkurransene avholdes. I tillegg arrangerer OLF en rekke andre møteplasser mellom industri, skoleverk og elever. Blant disse er geofagdag, som arrangeres i samarbeid med Oljedirektoratet og Oljemuseet, offshore maritime dager, som er en møteplass mellom 10. klassinger og fremtidige arbeidsgivere, og det årlige realfagstorget. OLF arbeider også med informasjonstiltak overfor skolerådgivere. Blant annet arrangerte vi i samarbeid med Maritimt Forum en rådgiversamling for rådgivere i ungdoms- og videregående skole i Stavanger i mai. Hensikten med arrangementet er å øke rådgivers kunnskap om offshorerettet og maritim utdanning, og si noe om trender og behov i næringen i tiden fremover. Det er også viktig med tiltak overfor ansatte som allerede befinner seg i petroleumsnæringen. For å bedre kjønnsbalansen i næringen arrangeres OLF Female Future, som er et karriereutviklingsprogram for kvinner i olje- og gassindustrien. Målet med dette er å bidra til å få opp kvinneandelen i olje- og gassindustrien og få flere kvinner inn i ledelse og styrer. Årets program har 20 deltakere fra ulike bedrifter i olje- og gassindustrien. Det planlegges også for første gang i år en nettverkskonferanse for unge ansatte i petroleumsnæringen. Ung Energi finner sted 19. november og forventes å samle rundt 200 deltakere. Åpning av nye områder i fokus 2009 har vært et aktivt år i arbeidet rundt revideringen av den helhetlige forvaltningsplanen for områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Etter støy rundt innsamlingen av seismikk i 2008, har det i 2009 gått med mye tid på å bringe fakta inn i debatten rundt eventuell petroleumsaktivitet utenfor Loften og Vesterålen. I løpet av første halvår 2009 ble KonKraft-rapportene ferdigstilt. Rapportene var et viktig bidrag i å bringe verdiskapningselementet inn i debatten om olje- og gassvirksomhet i nye områder.

20 20 Styrets beretning 2009 OLFs årskonferanse - et viktig møtepunkt OLFs årskonferanse 2009 ble avholdt 15. oktober på Oslo Plaza. Årets tittel var Et hav av muligheter, og naturlig nok ble petroleumsindustriens ferd mot nord grundig belyst fra flere sider. Samtidig ble det tatt et historisk tilbakeblikk for å vise utviklingen fra funnet av Ekofisk i 1969 og frem til energinasjonen Norge slik vi kjenner den i dag. Konferansens røde tråd var næringens enorme bidrag til fellesskapet, blant annet i form av sysselsetting og statlige inntekter, og viktigheten av tilgang til nytt og attraktivt letearel for å videreføre dette. Årskonferansen er et viktig møtepunkt for politikere, presse og sentrale representanter fra petroleumsindustrien, både når det gjelder faglig påfyll og nettverksbygging. Budskapene fra konferansen er toneangivende og setter tydelig fokus på viktige anliggender som angår hele næringen. Årets konferanse hadde rekordoppslutning med over 300 gjester, mange av disse var stortingspolitikere. I følge en spørreundersøkelse som ble foretatt i etterkant av konferansen, går det klart frem at de som var til stede var svært fornøyd med innhold, formidling og teknisk gjennomføring av arrangementet. Kontakt og dialog OLF har i 2009 videreutviklet sin kontakt- og dialogvirksomhet med Stortinget, regionale og lokale politikere og andre samfunnsaktører. Dialog- og kontaktmøtene er viktige arenaer for deling av kunnskap, erfaringer og synspunkter. Kontakten og dialogen mellom næringen og de politiske miljøene er betydningsfull i det i næringspolitiske arbeidet med konkrete saker og saksfelt i energipolitikken. Dialogmøtene kommer i tillegg til saksspesifikk kontakt med Stortinget, regjeringsapparatet og ulike departementer. I 2009 var det dialogmøter i Stokmarknes og Florø. Møtet i Stokmarknes belyste petroleumsaktivitet og næringsutvikling i Nord-Norge. Dagen før var det et eget arrangement i Fiskebøl. Der deltok OLFs styre og ledelse, fylkesrådsleder, ordfører i Hadsel kommune og andre med tilknytning til næringsliv og politikk. Kontaktmøtene om petroleumsaktivitet og næringsutvikling i nord arrangeres i samarbeid med fylkeskommunene i Nord-Norge. Det tematiske blikket på nordområdene fram mot 2010 er sentralt på møtene. Kontaktmøtene er viktige for industrien og for nærings- og kompetanseutviklingen i regionene. Nettverkene fra de ulike kontakt- og dialogfora aktiviseres i aktuelle næringspolitiske saker. Dialogmøtet i Florø ble arrangert i samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Bakgrunnen for møtet var forventninger industrien og næringslivet i området har til petroleumsaktiviten, ambisjoner som de deler med politikerne i Sogn og Fjordane og særlig interesse knyttet til Gjøa-utbyggingen, som sammen med Vega, for tiden er det største utbyggingsprosjektet i Nordsjøen. Det var omtrent 70 deltakere begge dagene. Innovasjonskonferansen med temaet Er vi forberedt på den asiatiske bølgen? ble arrangert høsten 2009 av Abelia, Norsk Industri og OLF. Gjennom året ble det avholdt Petroleumsdager på Universitetene i Oslo, Bergen, NTNU, Tromsø og Stavanger og på Høgskolen i Oslo. Hensikten er å vise studenter mangfold og muligheter for en framtidig karriere i olje- og gassindustrien og gi informasjon om utviklingen i Petroleumsindustrien. OLF arrangerer Petroleumsdagene i samarbeid med det enkelte universitet, Norsk Industri, OG21 og NPF.

21 Styrets beretning OLFs styre 2009 Steinar Våge (styreleder) ConocoPhillips Øystein Michelsen Statoil Øyvind Grotmol Baker Hughes David Loughman Norske Shell AS John Vemmestad Talisman Energy Norge AS Jorunn Sætre Halliburton AS Harald Vabø Wintershall Øyvind Mikaelsen Acergy Norway AS Rolf M. Leknes Weatherford Norge AS

22 22 Styrets beretning 2009 Våre medlemsbedrifter OLF binder sammen 47 olje- og gasselskaper og 57 leverandørbedrifter på norsk sokkel. Medlemsbedriftene representerer omlag ansatte. Olje- og gassselskaper Aker Exploration Bayerngas Norge BG Norge Limited BP Norge Bridge Energy Centrica Energi Chevron Norge Concedo ConocoPhillips Norge Dana Petroleum Norway Det norske oljeselskap Discover Petroleum DONG E&P Norge Edison International Norway Eni Norge E.ON Ruhrgas Norge Esso Norge Faroe Petroleum Norge Gassco GDF SUEZ E&P Norge Genesis Petroleum Norway Hess Norge Idemitsu Petroleum Norge LOTOS Expl. and Production Norway Lundin Norway Marathon Petroleum Company Maersk Oil Norway Nexen Exploration Norge Norske AEDC Norske Shell North Energy Norwegian Energy Company OMV (Norge) Petoro Petro-Canada Norge PGNIG Norge Premier Oil Norge Rocksource RWE Dea Norge Spring Energy Norway StatoilHydro Svenska Petroleum Exploration Talisman Energy Norge Total E&P Norge VNG Norge VNG Norge (Operations) Wintershall Norge Undervannsentrepenører Acergy Norway NUI Oceaneering Subsea 7 Norway Technip Norge Forpleiningsbedrifter ESS Support Services Universal Sodexho Norway

23 Styrets beretning Borings- og brønnservicebedrifter Andre bedrifter Aker Subsea Aker Well Service Baker Atlas Baker Hughes Drilling Fluids Baker Hughes INTEQ Baker Hughes Centrilift Baker Oil Tools Norway BJ Process & Pipeline Services BJ Services Geoservices Halliburton IOS Tubular Management Intertek West Lab KCA Deutag Drilling Norge M-I Swaco Norge M-I EPCON Prosafe Schlumberger Norge Smith International Norway Specialised Petr.Serv.Int. Norge VetcoGray Scandinavia Weatherford Norge Weatherford Laboratories WellDynamics Norge Welltec Norway AGR EmiTeam Benor AS Landmark Graphics Nosefo Tau Falck Nutec Falck Nutec Bergen Falck Nutec Bergen, avd Stavanger Falck Nutec Bergen, avd Sotra Falck Nutec Trondheim Franks International AS Ramco ResQ Securitas SGS Norge Scan Mudring TWMA Norge Teekay Shipping Norway AS Forsyningsbaser ASCo Norge Helgelandsbase Coast Center Base Mongstadbase NorSea Polarbase Saga Fjordbase Vestbase Styrets beretning 2009 er utgitt av OLF - Oljeindustriens Landsforening Uforming: Finnestad AS s.2, foto: OLF/ Thomas Brekke

24 24 Styrets beretning 2009 Utforming: FINNESTAD AS HOVEDKONTOR OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 8065, 4068 Stavanger Besøk: Vassbotnen 1, Sandnes Telefon Telefaks KONTOR OSLO OLF Oljeindustriens Landsforening Postboks 1949 Vika, 0125 Oslo Besøk: Haakon VII s gate 1, Oslo Telefon Telefaks firmapost@olf.no