Porsanger kommune. Formannskapet. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00

Transkript

1 Porsanger kommune Møteinnkalling Formannskapet Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Porsanger rådhus Dato: Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon , eller pr e-post: Offentlig servicekontor sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Lakselv Knut-Roger Hanssen Ordfører (sign.) Gunnar Lillebo Rådmann

2 SAKSLISTE Saksnr Innhold Lukket PS 43/15 PS 44/15 PS 45/15 Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 10/15 Orienteringer PS 46/15 Møteplan Formannskapet og Kommunestyret - Høsten 2015 PS 47/15 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsanger kommune PS 48/15 Bosetting av flyktninger PS 49/15 PS 50/15 PS 51/15 Søknad om skjønnsmidler- Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune Etablering av næringshage i Indre-Finnmark Budsjett 2016 økonomiplan for Porsanger kommune PS 52/15 Tertialmelding PS 53/15 Årsregnskap og årsmelding 2014 til godkjenning - Porsanger kommune

3 PS 43/15 Godkjenning av innkalling PS 44/15 Godkjenning av saksliste PS 45/15 Godkjenning av protokoll fra forrige møte. RS 10/15 Orienteringer

4 Porsanger kommune Administrasjonsavdelingen Arkivsak: 2014/ Arkiv: 033 Saksbeh: Silvia Annette Siri Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Formannskapet Kommunestyret Møteplan Formannskapet og Kommunestyret - Høsten 2015 Saksutredning De ulike styrer, råd og utvalg har fått faste ukedager når møtene skal avholdes slik at de ikke kolliderer hvis datoene flyttes på. Følgende dager er satt av til følgende styre/råd/utvalg: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag NRFU, Sektorstyret for næring, forvaltning og kommunalteknikk Oppvekst og kultur Sektorstyret for helse og omsorg Kommunestyret, Formannskapet, Planutvalget, Klagenemda og valgstyret Øvrige styrer, råd og utvalg har møter etter behov og må derfor tilpasse seg etter de fastsatte datoene i møteplanen. Vurdering Konstituerende kommunestyremøte må avholdes i løpet av oktober ihht kommuneloven 17 det foreslåes derfor at konstituerende kommunestyremøte avholdes 22 oktober. Formannskapet og kommunestyret behandler budsjettet på det siste møtet i Disse datoene er foreslått: 26 november budsjettbehandling formannskapet 17 desember budsjettbehandling kommunestyret Viktige datoer: 13 og 14 september kommunestyre- og fylkestingsvalg Rådmannens innstilling Formannskapet vedtar følgende møteplan høsten 2015: 27 august 5 november 26 november

5 3 desember Kommunestyret vedtar følgende møteplan høsten oktober 19 november 17 desember Det tas forbehold om endringer i møtedatoer

6 Porsanger kommune Arkivsak: 2015/206-2 Arkiv: X20 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 47/15 Formannskapet Kommunestyret Risiko- og sårbarhetsanalyse for Porsanger kommune Saksutredning Samfunnssikkerhet er altomfattende og innebærer blant annet å ivareta og beskytte viktige funksjoner i samfunnet, verne om borgernes liv og helse, samt avgrense skader påført samfunnet grunnet utilsiktede hendelser. I en slik sammenheng er en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) en metode for å kartlegge, vurdere og analysere risiko i samfunnet. Kommunene er pålagt å gjennomføre en slik analyse og vurdere denne jevnlig. Siste ROS analyse ble foretatt i Vurdering En ROS analyse er et viktig verktøy for utarbeidelse av planer og forebyggende tiltak i alle avdelingene/enheter. Analysen vil kunne ivareta følgende: Gi en oversikt over sannsynlige utfordringer som kan true Porsanger kommune, som angår samfunnssikkerhet Gi en mental handlingsberedskap og bevissthet for kommuneadministrasjonen i forhold som angår uforutsette hendelser, som kan true kommunen Gi et grunnlag for utarbeidelse av ROS analyse på side og underordnet nivå. Gi et plangrunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseberedskap Gi kommunens innbyggere og samarbeidspartnere en trygghet og innsikt i beredskapssikkerhet i kommunen. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte ROS analyse, som kommunens overordnede analyse på risikoog sårbarhet i Porsanger kommune

7 Oppdatert dato 20. april 2015 ROS analyse Porsanger kommune 1 Innledning Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er blant de viktigste instrumentene for en kommunes risikostyring. ROS-analyse gjennomføres for å finne frem til de mulige hendelsene som virksomheten kan bli rammet av. Ulike hendelser må vurderes ut fra sannsynligheten for at de oppstår og konsekvensen dersom de skulle inntreffe. Hvor sårbare er vi når uønskede hendelser oppstår? Kan vi planlegge oss bort fra usikkerhet og ukjente risikoer? Et samfunn fritt for farer og påkjenninger er ikke mulig, men vi kan gjøre noe for å minske farene for at noe uønsket skal inntreffe. Vi kan også gjøre noe for å redusere konsekvensene av slike hendelser. Vi bør derfor ha en oversikt over hvilke farer vi kan stå overfor og en vurdering av vår egen sårbarhet. Risiko- og sårbarhetsanalyser med de ulike tiltak og forventet effekt vil kunne tjene som et godt beslutningsgrunnlag for strategisk ledelse. ROS analysen er en vurdering av sannsynlige hendelser som kan inntreffe ved spesielle omstendigheter. Risiko- og sårbarhetsanalysene nyttes i beslutningsprosesser som både har til hensikt å forebygge uønskede hendelser og forberede håndtering av uønskede hendelser, slik at tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier kan unngås og/eller bli så små som mulig. En risiko- og sårbarhetsanalyse bør inngå som en del av en helhetlig risikovurdering, og bør derfor omfatte både planlegging, risiko- og sårbarhetsanalyse og risikoevaluering. Gjennomføring av en risiko- og sårbarhetsanalyse må planlegges og vurderes med hensyn til hvilket formål den skal tjene, som for eksempel om den skal nyttes som et beslutningsgrunnlag på et mer overordnet nivå, eller om den skal ligge til grunn for løsning av detaljerte eller spesifikke risikoproblemer. 1.1 Prinsipper/definisjoner En analyse som gir en grov identifikasjon og oversikt over risikoforhold kan egne seg som grunnlag for beslutninger som skal tas på et overordnet nivå. Grovanalyse kan også ligge til grunn for vurdering av videre arbeid og gjennomføring av mer detaljerte analyser. Diverse definisjoner: Risiko gir uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko kan uttrykkes ved sannsynligheten for, og konsekvensene av, en hendelse (Justis- og politidepartementet, 2000). Uønsket hendelse er en hendelse som kan medføre tap av liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. Sannsynlighet sier noe om i hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe og kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi. Frekvens kan brukes i stedet for sannsynlighet ved estimering av risiko. Konsekvens beskriver mulig følge av en uønsket hendelse, som for eksempel tap av liv og helse, og uttrykkes med ord eller som tallverdi.

8 Sårbarhet er utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. Sårbarhet er knyttet opp til mulig tap av verdier (Justis- og politidepartementet, 2000). Begrepene sårbarhet og konsekvenser er altså tett innvevd i hverandre. Risiko handler om en usikker framtid, uansett om vi uttrykker risikoen i ord eller tall. Det er viktig å understreke at det av den grunn alltid er knyttet usikkerhet til vurderinger av sannsynlighet for at en hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser hendelsen vil få. Vurderingene vil også romme elementer av skjønn og være preget av hvem som har vært involvert i prosessen. Analyseobjekt er geografiske, tekniske, organisatoriske, miljømessige eller menneskelige faktorer som omfattes av risikovurderingen, herunder eksisterende forebyggende tiltak eller beredskap. Risiko- og sårbarhetsanalyse er et metodeverktøy og en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser og årsaken til og konsekvenser av disse Analyse Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske områder. Kommunene utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale beredskapen, og er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser. Lov om kommunal beredskapsplikt med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av beredskapsplaner er vedtatt i juni Forskriftsarbeid knyttet til en ny lov skal gjennomføres av DSB. Planer etter plan- og bygningsloven av 2009 skal kommunene fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. I arealplanleggingen skal risiko- og sårbarhetsanalyser være gjennomført for alle utbyggingsområder. Oppgaven innebærer å gjennomgå situasjoner som kan true liv, skade helse, miljø og viktig infrastruktur, mht å forebygge og ha beredskap på det uventede. 2 1 Kilde: Norsk Standard 5814: Modell for analyse av risiko (Kilde: DSB, 2013)

9 1.3 Målet for ROS analyse Målene for kommunens ROS analyse er: Gi en oversikt over sannsynlige utfordringer som kan true Porsanger kommune, som angår samfunnssikkerhet Gi en mental handlingsberedskap og bevissthet for kommuneadministrasjonen i forhold som angår uforutsette hendelser, som kan true kommunen Gi et grunnlag for utarbeidelse av ROS analyse på side og underordnet nivå. Gi et plangrunnlag for utarbeidelse av kommunens kriseberedskap Gi kommunens innbyggere og samarbeidspartnere en trygghet og innsikt i beredskapssikkerhet i kommunen. 1.4 Fylkesmannens forventninger til kommunens beredskapsarbeid FMFI utgir årlig et forventningsskriv til samfunnssikkerhetsarbeidet i kommunene. I skrivet datert 26. januar 2015, gir Fylkesmannen følgende forventninger: At kommunene innretter og følger opp arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i tråd med kravene i Lov om kommunal beredskapsplikt, med tilhørende forskrift herunder utarbeider/oppdaterer helhetlig ROS-analyse og at beredskapsplanverk er oppdatert og revidert. Følge opp avvik fra gjennomførte tilsyn i henhold til gitte frister og rapportere resultatene til Fylkesmannen. Utarbeide og følge opp ROS-analyser på alle nivå slik at samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige hensyn blir ivaretatt i all kommunal planlegging. Gjennomgå egen beredskap og i nødvendig utstrekning samordne beredskapsplaner med andre aktører. At kommunene avsetter ressurser for innføring av Nødnett i brannvesen, 110-sentraler og kommunehelsetjenesten. Kommunen vurderer muligheter for interkommunalt samarbeid innen beredskapsområdet Beredskapsadresser og varslingslister oppdateres fortløpende ved personell- eller organisasjonsendringer. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til aktivt å benytte DSB-CIM ved interne øvelser og varslingsøvelser for å opprettholde kompetanse og avdekke eventuelle svakheter. Kommunene anmodes om å ta kontakt med Fylkesmannen dersom det er ønskelig med råd eller veiledning innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. 1.5 Rullering av ROS analysen ROS analysen er ikke statisk og denne vil utvikle seg i takt med erfaring, teknologi, samfunnsendringer og behov. Derfor er det naturlig at analysen gjennomgås hvert år og

10 oppdateres med henblikk på endringer i forutsetningene. Dette gjenspeiles også i Fylkesmannens forventninger i kommunal ROS planlegging. 1.6 Samarbeidspartnere Ulike samarbeidspartnere er knyttet til en slik analyse. Dette både for å innhente kompetanse og samarbeid med tanke på planverk og beredskap. I en slik sammenheng er nabokommuner, Forsvaret, Sivilforsvar og Politi naturlige samarbeidspartnere, men også andre kan være aktuelle. Kraftlag, AVINOR, frivillige organisasjoner og andre statlige institusjoner/organisasjoner er slike aktuelle partnere. 2 Porsanger kommune og aktuelle rammeforutsetninger Porsanger kommune er langstrakt med om lag 5000 km 2 og har i underkant 4000 innbyggere. Det er spredt bosetning og mange tenkelige scenarioer. De rammefaktorene som vil påvirke valg av løsninger og beredskap antas å være følgende: Topografi kommunens beskaffenhet og utstrekning PK er svært langstrakt og med bosetning langs begge sider av Porsangerfjorden. Det er mange hundre km fra det ene ytterpunktet til det andre. Dette gir begrensninger i responstid og muligheter for å kunne hjelp eller støtte til fjerntliggende deler av kommunen. Det finnes ingen etablerte båtforbindelser over fjorden, men beredskapsavdelingen besitter en mindre båt (RIB) til bruk på sjøen. Demografi befolkningssammensetning og bosetning Bosetningen er spredt og det finnes 3 etablerte kommunesentre i PK. Disse er Lakselv, Børselv og Billefjord med kommunale tjenestetilbud. Ca 70 % av befolkningen bor i området rundt Lakselv. Øvrig bosetning er spredt fra Skoganvarre/Lavkavann i sør til Kjæs/Brenna og Olderfjord/Smørfjord i nord. Demografien er sammensatt, med 3 kulturer (norsk, samisk og kvensk). PK har en forskyvning i alderssammensetning, hvor befolkningen i utkantene blir eldre. Infrastruktur veier, kraftoverføring, kommunikasjonslinjer og muligheter. Det finnes veier på begge sider av fjorden og sydover. Ferdselsårene går nord syd og forbindelse øst vest med nabokommuner. Kommunikasjonsmessig er veinettet tilfredsstillende utbygd. Veiene er generelt av god beskaffenhet, med unntak av veien til Veidnes i Lebesby kommune. Av tunnelene som finnes i kommunen er Skarvberg tunnelen av svært dårlig standard og utgjør en risiko. Kommunen har en stor flyplass med svært god regularitet og tilhørende fasiliteter. Normalt har Lakselv 3-4 avganger pr dag. Kraftnettet er godt utbygd i PK. Det finnes samkjøringslinjer både øst vest og sydover. Iht Luostejok kraftlag er beredskapen god for kraftforsyning i PK. PK er noe sårbar for datakommunikasjon. Bredbånd er ikke tilgjengelig i hele kommunen. Ekstern støtte aktører og institusjoner i og utenfor kommunen Forsvaret er med sitt nærvær i kommunen en viktig aktør. Forsvaret besitter betydelig infrastruktur og kapasitet til nytte for kommunen om det skulle være nødvendig. Dette gjelder både med redningstjenesten og HV. Slikt sett er PK bedre stilt enn andre kommuner. AVINOR har en brann- og redningskapasitet som kan nyttes av kommunen om nødvendig. Det finnes etablerte avtaler som regulerer dette. Av andre instanser kan nevnes Sivilforsvaret, Røde kors hjelpekorps og andre frivillige organisasjoner etablert i Porsanger. I tillegg har kommunen en egen ambulanselinje etablert innenfor videregående skole. Miljøendringer endringer i klima og omgivelser De senere års varmere vintre og tidligere snøsmelting har medført endringer for kommunen. Det kan tenkes at dette vil vedvare med resultat i hyppigere ekstremvær og

11 skader i kommunen. Effektene er blitt påvist i jordbruket og på vegetasjonen. I en setting hvor klimaet endres kan dette virke inn på egen beredskap og hvilke utfordringer kommunen må møte. 3 Aktuelle scenarioer og forhold 3.1 Svikt i kritisk samfunnsinfrastruktur I denne sammenhengen kan det være aktuelt å se på forhold som: Kraftforsyning Tele- og datakommunikasjon Vann & avløp Veier og flyplass Vitale bygninger og anlegg Vurdering: Dette synes å være realistiske forhold, som kan svikte under gitte forhold. 3.2 Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner I denne sammenhengen kan det være aktuelt å se på svikt i funksjoner som: Helsefunksjoner (jf beredskapsplan for H&O) Sosial- og trygdeytelser (NAV) Politi/ordensmakt Ambulanse- og redningsressurser Brannberedskap Vurdering: Dette er funksjoner som kan svikte under gitte forhold. 3.3 Mulige hendelser som kan ramme kommunen Det er ikke mulig å forutse alle mulige typer hendelser som kan ramme kommunen. ROS analysen tar utgangspunkt i en sannsynlig vurdering om hva som kan inntreffe, bygd på erfaring og vurdering av beskrevne forhold. I tillegg kan også hendelser utenfor kommunens geografiske område påvirke og ha betydning for kommunen. Vurderte hendelser som mulige scenarioer: Klimatiske og vær fenomen med skade på viktige samfunnsstruktur og blokkerer viktige samfunnsfunksjoner Større ulykker med påfølgende skade på liv og helse Brann Naturkatastrofer Pandemi Dyresykdommer Miljøforurensning Atom ulykke Terrorhandlinger Sabotasje 3.4 Andre forhold (økonomi/ressurser) I et arbeid med å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap vil det være forhold som ressurser, økonomi og tid være styrende for dimensjonering og kapasitet. Dette må brukes i planleggingsgrunnlaget for utarbeidelse av nødvendige planer.

12 4 Sårbarhetsvurderinger Sannsynlighetsvurdering: Klassifisering av sannsynlighet: Begrep Frekvens Lite sannsynlig Inntreffer mindre enn en gang hvert 100. år Noe sannsynlig Inntreffer en gang mellom hvert 25 år og hvert 100. år Sannsynlig Inntreffer en gang mellom hvert 5. år og hvert 25. år Meget sannsynlig Inntreffer en til to ganger i en 5 årsperiode Svært sannsynlig Inntreffer mer enn en gang hvert år Konsekvensvurderinger: Noen hendelser har konsekvenser på alle tre områder, andre hendelser har kun konsekvenser for ett eller to områder. Konsekvensene presenteres i en 5-delt skala der A er laveste konsekvensgrad og E er høyeste. Skala Avgrenset (A) En viss fare (B Alvorlig (C) Kritisk (D) Katastrofalt (E) Skala Avgrenset (A) En viss fare (B) Alvorlig (C) Kritisk (D) Katastrofalt (E) Skala Avgrenset (A) En viss fare (B) Alvorlig (C) Kritisk (D) Katastrofalt (E) Beskrivelse av potensielle tap for LIV OG HELSE Få og små personskader eller sykdom. Flere alvorlige personskader eller syke. Mange alvorlig syke eller alvorlig skadde / dødsfall kan forekomme. Svært mange alvorlig syke eller skadde / mange døde. Omfattende antall syke eller alvorlig skadde / svært mange døde. Beskrivelse av potensielle tap for SAMFUNNSVIKTIGE FUNKSJONER Systemet settes midlertidig ut av drift. Ingen direkte skader, kun mindre forsinkelser. Ikke behov for reservesystemer. Systemet settes midlertidig ut av drift. Kan føre til skader dersom det ikke finnes reservesystemer. Driftsstans inntil ett døgn. Systemet settes ut at drift for lenger tid. Andre avhengige systemer rammes midlertidig. Hoved- og avhengige andre systemer settes permanent eller langvarig ut av drift. Beskrivelse av potensielle tap for MILJØ OG MATERIELL Ubetydelig skade på miljø og/eller materiell. Skade på miljø og/eller materiell som krever avgrensede tiltak. Miljø- og materiellskader som krever umiddelbare tiltak. Omfattende og langvarige skader på miljø og materiell. Svært alvorlige og varige skader på miljø og materiell. I kommune ROS en analyseres risiko- og sårbarhet for flere hendelser. Resultatet for hver analysert hendelse presenteres med en fargekode. Fargekoden kan sees som et uttrykk for om risikoen og sårbarheten er akseptabel eller ei. Begrepet risiko rommer også elementet sårbarhet. Rød illustrerer at risikoen vurderes ikke å være akseptabel og at det følgelig må settes inn forebyggende eller skadebegrensende tiltak, utover de tiltak som eventuelt allerede eksisterer. (Risiko: Høy.) Gul illustrerer at tiltak må vurderes, men at en kost/nyttevurdering må legges til grunn for beslutninger om tiltak. (Risiko: Middels.)

13 SANNSYNLIGHET Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Grønn illustrerer at risiko og/eller sårbarhet er akseptabel. (Risiko: Lav.) Det finnes ikke en omforent standard for hva som er akseptabel/uakseptabel risiko. En gitt vurdering vil alltid kunne vurderes på ulike måter, og konklusjonene er ikke absolutte. Dette innebærer at man må ha evne og vilje til å vurdere de enkelte slutningene og vurderingene i lys av erfaring og kunnskap. Fargekode grønn må ikke leses slik at forebyggende eller skadebegrensende tiltak er uten verdi. Gjennom tiltak kan risikoen reduseres ytterligere. KONSEKVENSER Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig RISIKO: Høy risiko (tiltak må iverksettes) Middels risiko (tiltak vurderes) Lav risiko (kan aksepteres) Noe sannsynlig 2 Lite sannsynlig 1 A B C D E 5 Risiko og sårbarhet i Porsanger Uønskede hendelser skjer i Porsanger kommune og i tilstøtende kommuner, hvor dette vil utgjøre en trussel eller fare for mennesker og omgivelser. Forhold som påvirker dette er blant annet: Klimaendringer Begrenset infrastruktur Lange avstander Knappe ressurser Kommunikasjonsmuligheter Det kan tenkes at flere ulykker inntreffer samtidig, men at den enkelte hendelse isolert sett ikke anses for å være kritisk, men samlet sett vil være alvorlig og kritisk. Derfor må ROS vurderingene ikke betraktes alene som en fullverdig konklusjon av konsekvensene i en hendelse. 6 Videre ROS arbeid Videre arbeid med Risiko- og sårbarhetsanalysen gjøres på enhets-, virksomhets- og avdelingsnivå. Nedenfor ligger det link til Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser som kan nyttes i det videre ROS-arbeidet. Denne er også å finne på hjemmesidene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Link direkte til veilederen:

14 SANNSYNLIGHET Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Samleskjema for vurdert risiko for Porsanger kommune Risiko- og sårbarhetsanalysen er ikke en fasit, men er uttrykk for vurderinger ut fra kunnskapen kommunen har på et gitt tidspunkt. KONSEKVENSER Svært sannsynlig * Stigning av havnivå 5 Meget sannsynlig * Ekstremvær 4 Sannsynlig * Stengte kom. muligheter * EKOM * Kraftforsyning 3 Noe sannsynlig * Flom * Pandemi * Svikt i tj lev fra PK * Stor brann i utmark * Større ulykker 2 Lite sannsynlig * Alvorlige smittsomme dyresykdommer * Evakuering * Akutte utslipp av miljøgifter * Demning brudd * Terrorhandlinger * Større jordskjelv * Radioaktivt nedfall 1 A B C D E

15 7 Skjema for vurdert risiko- og sårbarhet for Porsanger kommune Skjema for ROS: Generelt: Område: (hvilket område sorterer forholdet inn under, eks vis kommunikasjon, ulykke, brann, helse, miljø osv) Beskrivelse av (beskrivelse av hendelsen med ord) hendelse: Årsak til (ekstern eller intern årsak til hendelsen, dvs om hendelsen er tilsiktet eller hendelse: utilsiktet ut fra forhold som ikke kan tilskrives en aktiv handling) Sannsynlighet: (angis fra lite sannsynlig til svært sannsynlig) Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: (Beskrivelse av sannsynlighet og konsekvensene av dette. Det kan omfatte flere forhold) Forebyggende tiltak: (Tiltak som er iverksatt og gyldige ) Foreslåtte tiltak: (Ut fra en samlet vurdering hva som kan være mulig og gjennomførbart) Sted/dato/utsteder:

16 8 Vurdert risiko- og sårbarhet for Porsanger kommune Vær/klima/natur relaterte hendelser Område: Kraftforsyning Beskrivelse av Uvær eller annen fysisk påvirkning setter kraftforsyningen ut av spill over en hendelse: lengre periode. Mer enn 12 timer vinterstid. Årsak til Linjebrudd eller trafo havari, tilsvarende hendelse: Sannsynlighet: Mindre strømbrudd er meget sannsynlig i løpet av året, men fravær av strøm på mer enn 12 timer kan være sannsynlig. Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Primærnæringene rammes hardt. Dette fører til fare for dyrevelferd og matforsyning. Innbyggerne og servicenæringen har ikke strøm/varme og/eller operativ vann/avløp og/eller kommunikasjonssystemene ikke fungerer. Eksempelvis må de fleste butikkene stenge, samt skoler og barnehager. Tilgang på penger og transaksjoner hindres. Scenarioet er noe sannsynlig. Konsekvensene kan bli store, dersom dette inntreffer i den kalde delen av året og varer over en viss tid mer enn 12 timer. Erfaringen viser at fullstendige strømbrudd varer sjeldent mer enn 6 timer. En slik varighet kan samfunnet tåle. Forebyggende tiltak: Kommunens kriseberedskapsplan. Kraftselskapenes beredskapsplan er tilgjengelig. Beredskapsplan for vann/avløp. Viktige samfunnsfunksjoner (vannforsyningen, helse mv.) blir ivaretatt med alternative strømkilder. Foreslåtte tiltak: Månedlig gjennomgang av aggregater som PK har i sin besittelse. Aggregat på Helsetun skal prioriteres til egen enhet. Rådhuset må sikres strøm ved hjelp av eget aggregat. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

17 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Ekstremvær Beskrivelse av Unormal værfenomen med påfølgende skader med ekstremvær i form av vind, hendelse: regn eller temperatur, forårsaker enten tap av menneskelig eller store materielle skader Årsak til Årsaken er utilsiktet og skyldes forhold som ikke kan påvirkes hendelse: Sannsynlighet: Ekstremvær forekommer årlig, med spesielt kraftig vind. Meget sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Årlig inntreffer spesielle værfenomen med kraftig vind i kommunen. I tillegg kan det forekomme kraftig flom i de store vassdragene i kommunen grunnet hurtig snøsmelting. Nedbørsmessig er ikke kommunen et utsatt område, men kan ikke helt utelukkes at mye nedbør over lengre perioder kan skape forhold som blir vanskelig. PK er utsatt for ekstrem vind og dette har gitt tidligere materielle skader, men ikke tap av liv. Ekstremvær må påregnes som mer sannsynlig i framtiden. Konsekvensene med ekstremvær kan være blokkerte kommunikasjonsmuligheter. Samfunnet kan tåle dette for en kortere periode. En flom i de store vassdragene har et potensial til store materielle ødeleggelser. Dersom demningen ved Gaggavann skulle ødelegges vil dette sannsynligvis medføre katastrofale følger for Skoganvarre området, Lakselvdalen og tilstøtende områder. At dette skulle inntreffe regnes som lite sannsynlig. Rasfare grunnet ekstremvær vurderes til å være en viss fare for. Områdene som kan være rasutsatt er ikke fullt ut avdekket. Snøskred forekommer som følge av værmessige forhold. Områdene som er skredutsatt er i hovedsak utenfor bebygd område og dette gjelder også annen infrastruktur. Unntaksvis er snøskred årsak til stengte veier. Derimot vil det alltid være en viss risiko for personell som beveger seg i skredutsatte områder. Forebyggende tiltak: Kommunens kriseberedskapsplan og avdelings beredskapsplaner. NVE beregningsgrunnlag må framskaffes. Utlegging av framtidige boligtomter må vurderes i lys av dette. Flomsonekart er vesentlig i denne sammenhengen. Foreslåtte tiltak: Ny evakueringsplan ved demningsbrudd Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015 Vær/klima/natur relaterte hendelser:

18 Område: Jordskjelv Beskrivelse av Porsanger er i et område med jordskjelv. Disse inntreffer med noen års hendelse: mellomrom. Skjelvene kan være kraftige. Årsak til Hendelsen er et naturfenomen og ikke tilsiktet hendelse: Sannsynlighet: Mindre skjelv registreres i kommunen. Lite sannsynlig med et kraftig skjelv. Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynligheten for at større skjelv skulle oppstå regnes som lite sannsynlig. Sist målte skjev var på 2,27 etter Richters skala (jan 14). Skjelv over 3 på Richters skala har ikke vært målt i PK i nyere tid. Skjelv over 5 etter Richters skala som utgjør stor fare. Konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i et meget kraftig skjelv. Forebyggende tiltak: Ingen tiltak identifisert, beredskapsplan gir en viss beredskap. Foreslåtte tiltak: Ingen Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

19 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Flom i vassdrag Beskrivelse av Kraftig snøsmelting i kombinasjon av mye nedbør skaper stor vannføring i hendelse: alle vassdrag Årsak til Natur relatert hendelse hendelse: Sannsynlighet: Noe sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Mer nedbør og mildere vinter har medført endring i klimatiske forutsetninger. Det blir både varmere og våtere klima i PK. De mange vassdragene i PK gjør at kommunen kan være utsatt for flom, med stengte veier, oversvømmede jorder, vannfylte kjellere og skader på annen eiendom. Dette kan medføre en viss fare for samfunnet og funksjoner. Forebyggende tiltak: Egen beredskapsplan Foreslåtte tiltak: NVE og Luostejok kraftlag involveres i arbeidet med å kartlegge sårbare områder. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

20 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Stigning av havnivå Beskrivelse av Innlandsis som smelter grunnet global oppvarming hendelse: Årsak til Natur relatert hendelse hendelse: Sannsynlighet: Svært sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Endring i klimatiske forutsetninger, hvor innlandsisen smelter. Havnivået stiger og medfører endringer for de som er lokalisert nær havet. I snitt stiger havnivået med ca 2 mm pr år. En stigning av havnivået anses å ha få konsekvenser for kommunen, da infrastruktur og virksomheter i liten grad vil påvirkes i og langs fjorden. Forebyggende tiltak: Arealplan arbeidet tar hensyn til dette. Foreslåtte tiltak: Ingen Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

21 Vær/klima/natur relaterte hendelser:: Område: Infrastruktur skade Beskrivelse av Demningen på Gaggavann bryter sammen hendelse: Årsak til Svikt i damanlegget forårsaket av en ytre påvirkning hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: I 1997 var det registrert en tilnærmet 500 års flom i Lakselvvassdraget. Demningen ved Gaggavann ble utsatt for store påkjenninger og det var en viss risiko at demningen skulle delvis svikte. Utbedringer ble iverksatt etter denne hendelsen. Det vurderes som lite sannsynlig at demningen skulle bryte sammen. Konsekvensen av et demningsbrudd vil være størst for bygda Skoganvarre og eiendommer i Lakselvdalen. Antall eiendommer som vil bli berørt er begrenset. Siden det finnes to store vann i vassdraget vil dette kunne virke begrensende for de skadene som vil oppstå som følge av en slik hendelse. Forebyggende tiltak: Egen beredskapsplan. Arealplan arbeidet tar dette i betraktning. Foreslåtte tiltak: NVE og Luostejok kraftlag involveres i arbeidet med å kartlegge et eventuelt skadeomfang. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

22 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Kommunikasjon og samferdsel Beskrivelse av Veier og flyplass er stengt over tid. Kun varighet over døgn kan vurderes som hendelse: problematisk. Årsak til Værmessige årsaker eller annen grunn for stengte kommunikasjonsmuligheter hendelse: Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Dårlig vær, særlig vintertid, medfører ofte stengte fjelloverganger og lufttrafikk. Dette skjer noen ganger i løpet av året og er av relativt kort varighet. Sjelden mer enn ett døgn. Konsekvensene er begrenset og medfører neppe noen fare for samfunnet. Det kan være en viss fare for mennesker om PK må sende folk til sykehus grunnet akutte forhold. Forebyggende tiltak: Kommunens beredskapsplan Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

23 Vær/klima/natur relaterte hendelser: Område: Brann i utmark Beskrivelse av Brann i utmark som er relatert til ekstrem tørke og truer infrastruktur, eiendom hendelse: og mennesker Årsak til Årsak kan være både ekstern og intern. Brannen kan være påsatt eller oppstått hendelse: grunnet tilfeldigheter. Sannsynlighet: Vurderes til å være noe sannsynlig. Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Porsanger kommune har en beskjeden nedbørsmengde i løpet av året. En større brann i utmark er noe sannsynlig. Store områder er lite tilgjengelig og vanskelig å nå. En brann i skytefeltet har konsekvenser for slokkearbeid. Relativt ofte skjer det branner i skytefeltet grunnet bruk av pyroteknisk materiell. Foruten dette oppstår også branner i utmark pga. uvettig bruk av åpen ild. Konsekvensene av en brann vil avhenge av tilgjengelighet til brannstedet, vær og vind, samt omfanget. I skytefeltet er det en viss risiko å bevege seg inn i områder som betegnes som blindgjengerområder. Dersom brann oppstår i et slikt område vil det være vanskelig å slokke denne ved å bevege seg på bakken. Forebyggende tiltak: Gjeldende kriseberedskapsplan. Foreslåtte tiltak: Samarbeid med 330 skv og nabo kommuner. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

24 Større ulykker: Område: Større ulykke enten i luft, sjø eller på land med tap av menneskeliv Beskrivelse av En fly-, båt- eller landulykke med påfølgende tap av mange menneskeliv og hendelse: store skader. Årsak til Utilsiktet årsak som skaper katastrofale følger hendelse: Sannsynlighet: Scenariet anses som noe sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Større ulykker med tap av mange menneskeliv har ikke funnet sted i nyere tid i PK. Sannsynligheten for at dette skjer vurderes som liten. Dersom et passasjerfly, buss eller båt med mange mennesker om bord skulle forulykke vil dette være katastrofalt. Forebyggende tiltak: Eget kommunalt beredskapsplanverk, tankvogn og annet utstyr. Samarbeid og avtaler med 330 skv. brannvesen Avinor og nabokommuner. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

25 Større ulykker: Område: Akutt utslipp av miljøgifter i naturen Beskrivelse av Miljøgifter på avveie i naturen, grunnet et utilsiktet utslipp etter en ulykke hendelse: Årsak til Et utslipp forårsaket av en ytre hendelse hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det er ikke registrert tidligere utslipp av betydning. Det vurderes til å være lite sannsynlig for at en alvorlig ulykke kan skje med miljøgifter. Da i form av eksempelvis frakt av farlig gods etter vei, på kjøl eller med fly. Dersom dette skulle gå galt vil det avhenge av hvor dette inntreffer. Dersom utslippet skjer til en av store vassdragene eller i havet kan skaden være kritisk. I en slik sammenheng kan også drikkevannskildene være truet. Store utslipp av miljøgifter til vann, vassdrag og hav kan ha meget farlige følger for, fugler, fisk og dyr. Forebyggende tiltak: Godt vei vedlikehold og vern langs vei. IKS arbeid på akutt forurensning. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

26 Pandemi Område: Utbrudd av smittsomme sykdommer som overførbare til mennesker Beskrivelse av Pandemi, sykdom som rammer svært mange mennesker og brer seg ut over et hendelse: meget stort geografisk område, f.eks. flere verdensdeler. Pandemi er det samme som en omfattende epidemi. Ikke minst infeksjoner med influensavirus kan opptre som pandemier. Årsak til Kan variere og vanskelig å anføre årsak til dette hendelse: Sannsynlighet: Noe sannsynlig, men varierer i omfang og alvorlighets grad Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Dette vurderes som noe sannsynlig og epidemier oppstår med ujevne mellomrom. Svineinfluensa epidemien var et eksempel på dette. Noe av bakgrunnen til at man kan bli eksponert for slike forhold ligger i et hyppigere og mer utsatt reisemønster til utlandet. Det vurderes at konsekvensene med pandemi kan være alvorlig, hvor spesielt svake mennesker er utsatt. Denne gruppen omfatter eldre, barn/unge med nedsatt immunforsvar og andre med spesielle svakheter. I tillegg vil resistente bakterier kunne utgjøre en viss fare. Forebyggende tiltak: Egen pandemi og smittevernplan. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

27 Dyresykdommer: Område: Landbruk Beskrivelse av Alvorlig smittsom dyresykdom påvist i kommunen hendelse: Årsak til Utilsiktet og opphavet kan være ukjent hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det har ikke vært så langt PK kjenner til påvist alvorlige smittsomme dyresykdommer i nyere tid i kommunen. At dette skulle oppstå vurderes som lite sannsynlig. Om dette skulle oppstå vil konsekvensene være meget alvorlig for driftsutøvere. Dette med bakgrunn i ressurser og tilgjengelig hjelp. Driftsenhetene er relativt få og spredt og overføringsfaren er noe begrenset. Reindriftsaktiviteten er stor i Porsanger og et utbrudd innenfor denne næringen kan av meget alvorlige følger. Forebyggende tiltak: Tilstedeværende veterinær tjeneste i PK, kontroll av mattilsynet Foreslåtte tiltak: Fortsatt opprettholdelse av støtte til veterinærtjenesten i PK. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

28 Atom: Område: Radioaktivitet Beskrivelse av Utslipp av radioaktivt materiale som truer mennesker og miljø hendelse: Årsak til Uhell med kjernekraft anlegg eller annen hendelse som medfører utslipp av hendelse: radioaktivt materiale. Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det vurderes som lite sannsynlig at noe slikt skulle berøre PK. Sikkerheten på atomanleggene i Russland er blitt noe bedre og et utslipp har ikke funnet sted siden på 60 tallet. Det kan oppstå uhell med fartøyer som er drevet av kjernekraft. Eksempler på dette har skjedd i nyere tid (Kursk). Konsekvensene med et radioaktivt utslipp antas å være av katastrofal betydning både for mennesker og miljø. Forebyggende tiltak: Jod tabletter er lagret i PK Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

29 Terror: Område: Kriminalitet Beskrivelse av Mennesker utsettes for terror eller terrorlignende handlinger hendelse: Årsak til Oppmerksomhet og skape frykt blant innbyggere hendelse: Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/Annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Terror faren i PK vurderes som lite sannsynlig. Likevel kan ikke dette utelukkes, med bakgrunn i tidligere hendelser og det generelle trusselbildet i Norge. Terror er en kriminell handling som rettes mot mennesker. Eksempler i den anledning kan være skoleskytinger, gisseltakning, forgiftning av drikkevannskilder, skyting på offentlig steder med tilfeldige ofre mv. Hensikten er ofte å skape frykt og oppmerksomhet. Konsekvensene må betegnes som katastrofale for kommunen. Forebyggende tiltak: Beredskapsplaner i PK. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

30 Elektronisk kommunikasjon: Område: Tele- og datakommunikasjon Beskrivelse av Tele- og datakommunikasjon blir brutt til kommunen over tid hendelse: Årsak til Årsaken kan være fysisk (graving,ras mv), overbelastning eller feil. Datavirus hendelse: angrep Sannsynlighet: Sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Det forkommer brudd på tele- og datasystemene til PK. Slike brudd skjer årviss, men fører sjeldent til et totalt sammenbrudd. Tele- og datanettet er relativt robust, men samfunnet er svært avhengig av dette. Konsekvensene kan være alvorlige. Særlig med at mange systemer er avhengig av tilgang til tele- og datanettet. Eksempelvis er kommunale funksjoner som vann og avløp styrt av elektroniske systemer, og helsefunksjoner er koblet i nettverk. For samfunnsdrift vil et totalt brudd være alvorlig. Forebyggende tiltak: Kommunens beredskapsplaner og gode rutiner på datasikkerhet. Foreslåtte tiltak: Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

31 Annet: Andre forhold Område: Kommuneorganisasjon Beskrivelse av En hendelse har inntruffet som har rammet kommuneorganisasjonens evne til hendelse: å opprettholde normal virksomhet og tjenestetilbud Årsak til Ukjent, men kan være brann, skadet infrastruktur, personellmangel mv. hendelse: Sannsynlighet: Noe sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: Kommunen leverer livsnødvendige tjenester på helse, og viktig tjenester på oppvekstsektoren. Disse tjenestene er avhengig av infrastruktur, materiell og personell. Mange av brukerne er meget svake og alternativene til denne institusjonen er meget begrenset. En brann på Helsetun som gjør at bygningen ikke kan nyttes til dette formålet vil være alvorlig. Om skole eller en stor barnehage skulle settes ut vil dette medføre store utfordringer for samfunnet, men ikke fare for menneskeliv eller helse. Vinteren 2015 opplevde PK brann på Helsetun og tilløp til brann på Solbrått. Dette skjer heldigvis sjeldent og er ikke registrert tidligere. PK håndterte denne krisen meget godt og unngikk alvorlige konsekvenser av hendelsen. Evakuering av gamle og syke mennesker i vinterhalvåret er meget krevende og innebærer en betydelig risiko for liv og helse. PK evne til å opprettholde et tilfredsstillende nivå på tjenester og virksomhet er avgrenset, dersom dette rammer en vital del av organisasjonen enten infrastruktur eller fagpersonell. Forebyggende tiltak: Realistiske øvelser og trening. Foreslåtte tiltak: Kapasitet og ressurser hos andre institusjoner, Forsvaret, nabokommuner. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

32 Annet: Varsling/evakuering Område: Varsling og evakuering Beskrivelse av Innbyggere i Porsanger må varsles og/eller evakueres hendelse: Årsak til Ytre omstendigheter har forårsaket en hendelse som gjør at varsling er hendelse: påkrevet og evakuering er nødvendig Sannsynlighet: Lite sannsynlig Konsekvensvurdering Konsekvens for Avgrenset En viss fare Alvorlig Kritisk Katastrofalt Mennesker Miljø Økonomi Drift/produksjon Infrastruktur/annet Risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens: En påkrevet varsling til innbyggere om en uønsket hendelse kan være sannsynlig, men et forhold hvor det skulle være behov for evakuering regnes som mindre sannsynlig. Gitt at en større evakuering av PK befolkning skulle være påkrevet, ville dette være en oppgave som ikke bare ville involvere kommunen. Det kan tenkes situasjoner som krever en begrenset evakuering grunnet en ytre påvirkning som brann, flom eller vær relaterte forhold. Dette må kunne påregnes som noe sannsynlig. Konsekvensene av en varsling anses som avgrenset, men en evakuering vil kunne medføre konsekvenser for mennesker og virksomhet. Dette er vanskelig å vurdere, fordi dette vil være betinget av hva som forårsaker en evakuering. Forebyggende tiltak: Kommunens beredskapsplan. Kommunens varslingssystem til innbyggere (SMS system) Foreslåtte tiltak: Evakueringsforholdet tas opp i beredskapsrådet for drøfting. Sted/dato/utsteder: Lakselv 20. april 2015

33 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2013/ Arkiv: F30 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sektorstyre for helse og omsorg 48/15 Formannskapet Kommunestyret Bosetting av flyktninger IMDI (imigrasjon- og mangfoldsdirektoratet) har sendt en anmodning til Porsanger kommune om å bosette minst 20 flyktninger i I tråd med ankomstprognose for utlendingsforvaltningen, ber de samtidig om at 20 flyktninger får bosette seg i kommunen også i 2016 og Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDI anmoder om. Porsanger kommune har bosatt følgende; flyktninger (vedtak på 10 stk.) flyktninger (vedtak på 10 stk.) flyktninger (vedtak på 15 stk.) flyktninger (vedtak på 15 stk.) flyktninger (vedtak på 15 stk.) I tillegg ble det bosatt 15 på familiegjenforening. Det vil si at de gjenforenes med bosatte i Porsanger. Det teller ikke i bosettingstallet, og vi får tilskudd for kun tre år for denne gruppen. IMDI skriver i sin anmodning at det er behov for 4400 kommuneplasser, 700 av disse er barn i familier. IMDI anmoder kommunene i Norge om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og 9000 for hvert år i 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som bosettes i Norge vil holde seg stabil i årene som kommer. Anmodningstallene for hver kommune har IMDI kommet frem til i samarbeid med KS. I ettertid har det også kommet et stort behov for bosetting av syriske flyktninger. Saksutredning Porsanger kommune har nå drevet aktiv bosetting i fem år. Det viser seg at det er stor individuelle forskjeller i hvor raskt den enkelte bosatte blir selvhjulpen. Noen blir aldri selvhjulpen. Det meste av utgiftene ved de bosatte ligger i forhold til bemanning og styrking av og ulike tjenestene (flyktningetjenesten, skolene og helsetjenester) og introduksjonslønn/livsopphold og boutgifter til den enkelte flyktning. Tiltak for å sikre god og rask integrering (miljøarbeidere, aktiviteter) i lokalsamfunnet har vist seg å være et viktig virkemiddel for dette. Målsetningen er at hver enkelt bosatt skal være selvhjulpen økonomisk i løpet av kortest mulig tid. Og i alle fall innen fem årsperioden er over.

34 Porsanger kommune ser at det er fornuftig bruk av pengene å jobbe godt med norskopplæring via skole og arbeidspraksis, samt sosial integrering de første årene av en bosetting. Flyktningene blir da selvhjulpen økonomisk og ellers i dagliglivet langt raskere enn ved lav intensitet på integreringen. Porsanger kommune hadde vedtak om bosetting av 15 stk i Det ble bosatt 19, men da 15 av disse regnes som familiegjenforente telles kun fire av de bosatte. Porsanger kommune har derfor 11 stk igjen å bosette av fjorårets kvote. Det må også bemerkes at det var mer arbeid for kommunen å bosette familiegjenforente enn fra mottak da de gjenforente kom direkte fra flyktningeleir etc og måtte begynne med alt av helseundersøkelser, kartlegginger og undervisning som normalt ville vært igangsatte eller ferdig dersom de kom fra mottak. Tilskuddsordninger: Ved bosetting får kommunen integreringstilskudd for den enkelte. Det gis tilskudd i fem år, og det blir gradvis lavere. I tillegg får kommunen tilskudd til skole, og de regnes som innbygger i forhold til tilskuddene kommunen får basert på innbyggertallet. Ved utgifter utover det normale er det ulike refusjons- og tilskuddordninger kommunen kan søke på. Blant annet får kommunen refusjon på alle barneverntiltak utover kr ,- pr barn/ungdom. For 2015 er tilskuddene som vist i tabellen nedenfor: Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 (2015) Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettings år Sats År-1 (2015) kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldre tilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger *Personer regnes som voksne fra og med året de fyller 18 år. Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettingsog integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Økonomi/kostnader etter bosetting: Antall: Etableringstilskudd*: Klestilskudd: 2 voksne + 2 barn Kr ,- Kr. 3000,- pr pers 1 voksen + 2 barn Kr ,- Kr. 3000,- pr pers Enslig voksen Kr ,- Kr. 3000,- pr pers Enslig voksen i bofellesskap Kr ,- Kr. 3000,-

35 Tillegg pr barn Kr. 5000,- Kr. 3000,- pr pers Satsene er vedtatt av sektorstyret for helse og omsorg den Inntekt 2015 på eksisterende bosetting: Integreringstilskudd for de allerede bosatte. Det er ikke tatt med inntekter ved eventuell ny bosetting etter april i År 1: 2 stk ,- = ,- År 2: 3 stk ,- = ,- År 2: 1 stk ,- = ,- År 3: 14 stk ,- = ,- År 4: 12 stk ,- = ,- År 5: 5 stk ,- = ,- Sum ,- Integreringstilskudd for familiegjenforente ankommet i 2014: År 2: 11 stk ,- = ,- Totalsum bosatte og familiegjenforente ,- Bosetting av gjenværende kvote for 2014 på ni er ikke tatt med i beregning. Bosetting av ni stk tilsvarer kr ,- i inntekter. Introduksjonsprogrammet er et lovpålagt tilbud til den enkelte flyktning for å sikre rask integrering. Målgruppen er i hovedsak de som ikke er klar for grunnskole på grunn av språkkunnskap, eller bosatte som vil raskt ut i arbeid istedenfor skole. Programmet består av skole og praksisplass, men også kan inneholde andre aktiviteter og går over 37.5 timer pr uke. Kommunen betaler ut introduksjonsstønad til den enkelte. Introduksjonslønnen utgjør pr 2015: kr til deltakere under 25 år, og kr ,- til deltakere over 25 år. Barnetillegg er på kr. 594,- pr barn. Bostøtte: Deltakerne på introduksjonsprogrammet kan søke bostøtte fra Husbanken. Generelt kan alle med lav inntekt og høye boutgifter søke bostøtte. Grunnskoleelevene har krav på flyktningstipend fra statens lånekasse for utdanning i inntil tre år. Skoleåret 2011/2012 er dette stipendet på kr. 9080,-. Denne gruppen har også krav på bostøtte. Elever på videregående skole bruker også støtteordninger fra statens lånekasse for utdanning tilsvarende andre elever når årene med flyktningstipend er brukt opp og skal i utgangspunktet være selvhjulpen. Boligmarked: Boligmarkedet i Lakselv er presset. Pr i dag leier flyktningetjenesten fra Boligstiftelsen og private. Pr mai 2015 har Porsanger boligstiftelse tre ledige boliger forbeholdt flyktninger. Disse blir fylt opp før sommeren av fjorårets kvote. Det vil derfor være behov for ytterligere boliger ved vedtak om bosetting i Det vil være mulig å bruke det private boligmarkedet, men dette er allerede presset og det er tvilsomt om det vil være mulig å finne boliger til alle. Porsanger kommune og Porsanger boligstiftelse har boliger ledig i distriktene i Porsanger. Bosetting i distriktene vil kreve tilførte ressurser til både skole og flyktningetjenesten for å gi et godkjent introduksjonsprogram til disse.

36 Arbeidsmarked/praksisplasser/språkpraksis: Det er lav arbeidsledighet i Porsanger. Ved å bruke praksisplass kombinert med skole som læringsarena for norsk språk og arbeidsliv, vil flyktningene ha gode forutsetninger for å komme seg raskt ut i jobb. Vår erfaringer er at arbeidsgiverne har vært godt fornøyd, og ønsker å ta de inn i bedriften og på sikt ordinært arbeid. Det krever mye oppfølging og arbeid fra Porsanger kommune for å skaffe til veie, samt beholde språkplasser og praksisplasser. Dette gjøres i samarbeid mellom flyktningetjenesten og voksenopplæringen. De enkelte avdelingslederne i Porsanger kommune bør også legge til rette for å sette inn virkemidler for at Porsanger kommune kan ta inn flyktninger på språk- og praksisplasser. Det foreslås at det settes av kr ,- til hver av sektorene oppvekst og kultur, teknisk/drift og helse og omsorg for å sette inn virkemidler/tiltak for å gi ansatte muligheten til å følge opp de som er utplassert på avdelingene, f.eks fadderordning. Miljøarbeid/integrering: Pr i dag har Porsanger kommune en flyktningkonsulent i 100 % stilling, en konsulent i 20 % samt to miljøarbeidere på kontrakt i 50 % stilling ut Miljøarbeiderne arbeider i tillegg på timer etter behov. De arbeider i tilnærmet 100 % stilling pr mai I utgangspunktet var det planlagt to 100 % konsulenter samt en miljøarbeider, men på grunn av avvikling av permisjon er dette omgjort. Bemanningen er ikke tilstrekkelig til å bosette ytterligere i 2015 og må økes ved et nytt vedtak. Dersom det vedtas bosetting av 15, i tillegg til fjorårets kvote bør bemanningen økes med en miljøarbeider stilling, konsulentstillingen bør gjøres fast (engasjement i 2015) samt at Nav sosial bør styrkes med 40% saksbehandlingskapasitet for å styrke saksbehandling av det som faller inn under Lov om sosiale tjenester i Nav. Bemanning på Nav inkl sosiale- og flyktningetjenesten blir da: Sosialkonsulenter: 400% Flyktningekonsulenter: 200% Miljøarbeidere: 200 % Helsetilbud/forebyggende tjenester: Helsetilbudet i kommunen er dimensjonert for dagens befolkning, og bosetting av en beskjeden mengde flyktninger. De som er bosatt pr i dag benytter seg av kommunens helsetilbud på lik linje med kommunens øvrige befolkning men er mer krevende på grunn av språk, kulturforståelse og sykdomsbilde. Vi ser en markant økning av tidsbruk på de bosatte. Det tilkommer merarbeid og utgifter til tolk for legetjenesten, jordmor, helsestasjonen, fysioterapi, sosialtjeneste og barnevern. Helsestasjonen har fått tilført midler til 50 % stilling sykepleier med 6 mnd virkning jfr. vedtak fra kommunestyret /15. Dette er igangsatt Tiltaket er populært så langt og det antas å avhjelpe noe av pågangen til helsestasjon, legestasjon/legevakt og flyktningetjenesten. Stillingen bør videreføres ved vedtak om ytterligere bosetting som 100 % stilling. Ved vedtak om bosetting av ytterligere flyktninger bør det også tas høyde for økt mengde saker i barneverntjenesten. Dette kan legges inn i budsjett for Tolkebudsjett bør økes på helsestasjon, flyktningetjenesten, jordmor og legestasjonen. Oppvekstsektoren: Barn i grunnskole: Elever i grunnskolen har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Det gis et grunntilskudd i 10 mnd. pr barn på kr ,- Det er i dag 3 barn i grunnskolealder som går inn under denne ordningen.

37 Norskopplæring må ta utgangspunkt i elevenes alder, og det er umulig å gi en god norskopplæring til 1.,2. klassinger sammen med ungdomsskoleelever. Det bør opprettes en gruppe på LUS og en på LBS Hver gruppe må ha et minimum på 10 timer i uka med norsk i 1.året. Kostnadene på dette er ca pr år, og den statlige finansieringen dekker pr i dag ikke dette. Grunnskolen vil måtte ha en økt ramme på for å greie dette. Barnehage: Det er i dag bare Lakselv barnehage som i realiteten tar inn flyktningbarn i barnehagealder. Dette førere til at integreringsarbeidet blir vanskelig. Det er full barnehagedekning i Lakselv i dag, men det er ingen ledige plasser. Det betyr at tilflyttere til området ikke får barnehageplass. Dette vil på sikt føre til en slitasje i lokalsamfunnet i forhold til at etnisk norske barn ikke får barnehageplass mens flyktningbarn som har rett til barnehageplass får dette. Dette kan løses ved å øke bemanningen ved Lakselv barnehage, der en avdeling er stengt. Ved å ansette en assistent til vil en kunne ha 6 flere barn inn i barnehagen. Økt bemanning vil koste kr i året. Inntektssiden vil ha et potensiale på ca kr ,-. For å få dette til må ramma til barnehage økes med ,- Voksenopplæringa: En viktig del av tilbudet som gis innenfor introduksjonsprogrammet i Porsanger er norskopplæringa som gis på voksenopplæringa. Det har i de to siste årene vært gitt et grunnskoletilbud. I dag så vil voksenopplæringen ikke anbefale elevene å søke grunnskole, men å få et bedre tilbud i gjennom norskopplæring i språkgruppene. Ved å gi avkall pr grunnskolegruppa vil voksenopplæringen styrke VO-flykninger med tilsvarende del i kommende skoleår. Hva som skjer i skoleåret 2016/2017 vet vites ikke. Vurdering Porsanger kommune har i nyere tid jobbet med bosetting siden Vi har gjort oss en del erfaringer og fått kunnskap om hvordan vi best kan jobbe med integrering av flyktninger i Porsanger. Vi ser at det krever mer ressurser enn det ble antatt i form av miljøarbeidere, og veiledere på skole og praksisplass. Helhetsinntrykket er imidlertid at dette er positivt for kommunen både i forhold til innbyggertall, arbeidskraft, kulturell og økonomisk gevinst. I tillegg til de særlige tilskuddene vi får for bosetting, inngår de også i beregningsgrunnlaget for folketall i kommunen. Pr i dag synker innbyggertallet i kommunen, bosettinger kan derfor være med på å holde oppe folketallet i kommunen. Noe som er viktig med hensyn til kommuneøkonomien. Et vedtak av ytterligere bosetting forutsetter økt bemanning og budsjett for flyktningetjenesten og til andre avdelinger som har oppfølging av gruppen. En flyktning genererer ca. kr ,- i tilskudd i løpet av fem år. Dårlig oppfølging de første årene kan føre til stor kostnader på lang sikt. Det er derfor vesentlig at det bevilges tilstrekkelig penger til oppfølging dersom det fattes vedtak om ytterligere bosetting. Rådmannens innstilling Porsanger kommune vedtar å bosette inntil 15 flyktninger pr år i årene Ramme 4000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 4812 styrkes med kr ,- til lønn og sosiale utgifter 100 % konsulentstilling. Området styrkes videre med kr ,- til bosettingskostnader og økt sosialhjelpsforbruk årlig ved bosetting av 15 nye pr år i perioden Ramme 4800 styrkes med kr ,- til 40 % stilling Ramme 4610 styrkes med kr ,- på tolkebudsjett Ramme 4615 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett

38 Ramme 4620 styrkes med kr. 5000,- på tolkebudsjett og kr ,- til lønnsutgifter/drift av 100 % sykepleier fra Ramme 3000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme 3108 styrkes med kr ,- til styrking av norskopplæringen i grunnskolen Ramme 3501 styrkes med kr ,- for opprettelse av 6 nye plasser. Ramme 6000 styrkes med kr ,- årlig til virkemidler/tiltak/tilrettelegging for språk og praksisplasser på avdelingene. Ramme Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000, Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr. 5000,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr , Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- = Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,-

39 Porsanger kommune Helse- og omsorgsavdelingen Arkivsak: 2014/ Arkiv: 233 Saksbeh: Solveig Skarhol Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Sektorstyre for helse og omsorg 49/15 Formannskapet Kommunestyret Søknad om skjønnsmidler- Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune Saksutredning Målet med samhandlingsreformen er bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. I samsvar med kommunelovens prinsipper bygger helse- og omsorgstjenesteloven på at den enkelte kommune selv avgjør hvordan tjenesten skal organiseres ut fra lokale forhold og behov. Mennesker med rusproblemer og eller psykiske problemer har de samme pasientrettighetene på lik linje med alle andre pasientgrupper. Kommunene har et omfattende ansvar for tjenester til personer med rusproblemer og eller psykiske lidelser. Ansvaret følger av helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene kan omfatte rådgivning og veiledning, støtteopplegg, bolig og evnt oppfølging i bolig, oppsøkende arbeid, tiltak for sosial- og arbeidsrettet rehabilitering, arbeid med Individuell plan og oppfølging før, under og opphold i spesialisthelsetjenesten eller fengsel. Helse og omsorgstjenesteloven hjemler døgntilbud til personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Dette har imidlertid ikke trått i kraft enda, og helsedirektoratet har ikke gitt føringer for hva dette innebærer for den enkelte kommune. Kommunale ø-hjelpssenger innenfor somatikk ble innfaset i perioden

40 Det forventes at det vil komme føringer også innenfor rus og psykisk helse i løpet av Utprøving av poliklinisk og delvis døgntilbud ønskes utprøvd før det kommer statlige føringer. Det forventes at det vil følge virkemidler med en slik innfasing og at Porsanger kommune da vil kunne søke tilskudd til formålet. Det er ønskelig å søke skjønnsmidler på dette stadiet med bakgrunn i kommunens utfordringer på området, og det er nødvendig med en omstilling for å møte kommende utfordringer. SANKS/DPS i Porsanger skal legges ned i Porsanger kommune står derfor uten et døgntilbud og tilbud om brukerstyrtseng i kommunen. Porsanger kommune har en stabil bemanning av kommuneleger og høyskolepersonell med videreutdanning innen rus og psykisk helse. Det er derfor gode forutsetninger for å etablere et fagmiljø som kan omstille seg til å jobbe som ambulant team som trer sammen med behov, gruppebasert tilbud og en døgntjeneste med brukerstyrt seng i kommunen. Rus og psykiatritjenesten i Porsanger kommune har gjennom de siste 10 år registrert en merkbar økning i bruk av illegale stoffer hos brukere av tjenesten. Tidligere var bruk av illegale stoffer mer skjult i egen miljø, mens det nå kan virke som utviklingen har resultert i stadig flere blir oppfordret til bruk at stoff. Ansatte i hjelpeapparatet hører ofte utsagn som om at det «flyter av narkotika i bygda». I forbindelse med at det ble skrevet en Rusmiddel politisk handlingsplan for kommunen ble det foretatt en karlegging av rusmiljøet gjennom intervju. I følge de som var ansvarlig for disse intervjuene påpeker de i planen at holdningen til illegale rusmidler som hasj og piller er relativt liberal. Denne type rusmidler brukes ofte åpenlyst på hjemmefester, og brukeren blir ikke stigmatisert eller utstøtt fra ungdomsmiljøet. Holdninger og manglende involvering fra foreldre er en annen problemstilling som er nevnt av mange. Flere har inntrykk av at foreldre ofte aksepterer tidlig rusbruk(tobakk og alkohol) blant ungdommene, og at mange foreldre er dårlig på å sette grenser (Rusmiddel politisk handlingsplan Porsanger kommune ). Det er flere ulike samarbeidsteam i kommunen. Det er likevel et stort behov for å koordinere samarbeidet i forhold til det rus-kriminalitet og voldsforbyggende arbeidet. Porsanger kommune trenger også et tilbud til brukerne når akutte kriser oppstår i form at forsterket tjeneste gjennom døgnet, og i mange tilfeller en seng. Hovedmål for prosjektet: Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i kommunen. Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge. Prosjektbeskrivelse: Etablere en «kommunal seng» og et kommunalt team/psykiatrisklegevakt som kan benyttes etter faste kriterier til denne pasient gruppen. Kommunalt rus og psykiatriteam etableres når

41 behovet oppstår og følger opp pasienten inntil 5 dager. Teamet skal jobbe etter SLT-modellen. Porsanger kommune ansetter en kommunepsykolog som blant annet skal knyttes opp mot psykiatri tilbudet i kommunen. Pasienten kan også få oppfølging av teamet i eget hjem dersom man ser dette som meste hensiktsmessig. Det er også ønskelig å bruke tilbudet i forbindelse med avrusning både ved behov for akutt avrusning, og for avrusning i forkant av behandling. Teamet etableres av ansatte i eksisterende rus-psykiatritjeneste, men man søker om midler for å styrke tjenesten med 2,5 årsverk. Det ansettes en egen kommunepsykolog i kommunen. Porsanger kommune tilbyr ansatte utdanning i livsstyrke trening for å få en felles plattform i gruppebehandling. Det etableres en turnus ordning slik at det vil være en med videreutdanning innen rus /psykisk helse på jobb frem til kl onsdag til søndag, og på dagtid i helgene. Disse skal avlaste legevaktslege med en psykiatrisklegevaktstjeneste. Psykiatrisk legevakt skal også ha ansvar for å innkalle medlemmer i kommunalt kriseteam om det oppstår situasjoner der det blir behov for dette. Psykiatrisk legevakt skal også være viktige samarbeidspartnere i forbindelse med innleggelse av pasienter med rus/psykiatriske pasienter i spesialisthelsetjenesten. Sikring av måloppnåelse: Det etableres en styringsgruppe med representanter fra politisk og administrativ ledelse, og med en representant fra brukerorganisasjon. kommuneoverlege, kommune psykolog (dersom dette ansettes) helse og omsorgssjef, Leder psykiatrisk fagenhet, prosjektmedarbeider, brukerrepresentant og politisk representant Styringsgruppa skal behandle prosjektplan beslutte hovedtrekk om utførelsen (prioritere/velge delprosjekter) ansette/avskjedige og kontrollere prosjektleder løse problemer ut over daglig leders evne

42 rydde i resultatene Det skal også etableres en egen referanse gruppe i prosjektet. I referansegruppen skal det være representanter fra samarbeidspartnere som spesialisthelsetjenesten, kommuneoverlege, barnevernleder og eventuelt andre man representanter man ønsker uttalelser fra eller ønsker å stå seg godt med gjennom et åpent forhold. Prosjektleder Prosjektleder er prosjektets sjef. Prosjektleder får sine "rammer" fra styringsgruppen, og skal organisere og lede selve prosjektarbeidet innenfor disse. Det er beregnet en 50 % stilling til dette. Prosjektleders oppgaver er: planlegging av prosjektet organisering (hvem gjør og på hvilken måte) oppfølging av arbeidet informasjon opp, ned og på tvers i organisasjonen Utføre andre naturlige lederoppgaver. Kritiske suksess faktorer for prosjektet Fysiske rammer (lokale, organisering) Tydelige rammer for bruk av de ulike tjenestene (Vilkår og etter vedtak) Forankring av prosjektet i organisasjonen og blant brukere Kvalifisert personell Intern og ekstern rapportering Gerica brukes som registrerings- og saksbehandlingsverktøy. Gerica skal også brukes til kommunikasjon med pleie og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste og fastlege når systemet er klargjort for dette. Intern rapportering til styringsgruppe. Ekstern rapportering til fylkesmannen i Finnmark. Vurdering Porsanger kommune søker om skjønnsmidler for å sikre en bærekraftig og god tjeneste for innbyggere med rus- og eller psykiske lidelser. Det søkes om skjønnsmidler til å ansette en prosjektleder, psykiatrisk sykepleier og en psykolog. Porsanger kommune har fått tilskudd i 2015 til ansettelse av en kommune psykolog. Tilskuddet er ikke fullfinansiert av helsedirektoratet. Det søkes derfor om å få egenandelen dekket av som en del av prosjektet. Kommunal egenandel i prosjektet er drift av psykiatrisk fagenhet og en bemannet psykiatribolig. Boligen inngår i et boligkompleks med 16 omsorgsboliger, hvorav seks er forbeholdt psykiatri. Bemanningen på disse boligene skal også ha oppfølgingsansvar for prosjektet i lag med prosjektleder, psykiatri og styringsgruppe.

43 Lønnsutgifter m sosiale utgifter Prosjektleder Kr ,- Kr ,- Kommunepsykolog Kr ,- Kr ,- Psykiatrisk sykepleier Kr ,- Kr ,- Kompetanseheving Inventar/utstyr Publikasjoner Driftsutgifter og forbruksmateri ell Kr ,- Kr ,- Kr ,- Summert ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kr ,- Søknadsbeløp pr år: Kr ,- Porsanger kommune ønsker å øke kapasiteten, bedre kvaliteten og heve kompetansen for målgruppen. Å styrke det kommunale tilbudet er i tråd med regjeringens intensjoner om å prøve ut innovative tiltak i kommunehelsetjenesten. Det søkes om tilskudd til prosjektet i tre år. Dersom styringsgruppen vurderer at gjennomføringen og resultater er i tråd med målsetningen er det ønskelig å videreføre prosjektet. Det forventes at finansieringsmodeller til formålet er gitt av helsedirektoratet innen den tid. Eventuelt vil styringsgruppen og prosjektrapport da kunne gi en vurdering av om prosjektet bør implementeres helt eller delvis i daglig drift. Rådmannens innstilling Porsanger kommune søker om skjønnsmidler til gjennomføring av prosjektet: Styrking av poliklinisk og døgntilbud psykiatri/rus i Porsanger kommune, i henhold til beskrivelse og budsjett. Hovedmål for prosjektet: Få et mer effektivt og bedre tilbud til pasienter med rus og eller psykiske lidelser gjennom å etablere en brukerstyrt seng, og dreie tjenestetilbudet over til mer gruppebehandling i kommunen. Redusere antall innleggelser i spesialisthelsetjenesten både ved Hammerfest sykehus og Universitetssykehuset Nord Norge.

44 Porsanger kommune Arkivsak: 2015/239-3 Arkiv: U01 Saksbeh: Gunnar Lillebo Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 50/15 Formannskapet Kommunestyret Etablering av næringshage i Indre-Finnmark Saksutredning Eierkommunene i Indre Finnmark utviklingsselskap AS (IFU) er blitt invitert til en etablering av næringshage i Indre Finnmark. En ny næringshage er tenkt plassert i Tana. IFU har gjennom prosjektet «Nye IFU 2015» jobbet med ulike tilnærminger for å få til en mer robust næringsutvikling i Indre Finnmark. IFU har valgt å gå for en næringshage i Indre Finnmark. Styret i IFU anbefaler at Porsanger kommune tar stilling til følgende vedtak: 1. IFU omgjøres til Sápmi Næringshage AS, i hht. modell 2, forutsatt at næringslivet bidrar med sin andel. 2. Kautokeino kommune inviteres til å kjøpe seg inn i selskapet til en investering på minimum kr Porsanger kommune vil inngå samarbeidsavtale med Sápmi Næringshage AS, tilpasset kommunens behov. Selskapet omgjøres i generalforsamling når formalitetene er på plass. IFU har sett på to aktuelle modeller for å løse overgangen fra IFU til IFN: Modell 1: IFU består, men omdannes til et holdingselskap. IFN etableres som eget selskap der IFU blir medeier, der følgende prosedyre gjennomføres: Omdanne IFU til holdingselskap. IFU forblir 100 % eier av IFI Forutsatt at Kautokeino inviteres inn: Kautokeino inviteres som medeier i holdingselskapet til minimum samme inngangspris som de øvrige eierkommunene fikk ved etablering. Etablere Indre Finnmark Næringshage. Næringslivet inviteres til å etablere IFN sammen med IFU, som gjennom holdingselskapet blir aktiv eier av IFN. Næringslivet kjøper tjenester av IFN gjennom medlemsavgiften og målbedriftsavtalen. IFU kjøper forvaltningstjenester av IFN (videreføre management-avtale), både for forvaltningen av IFI fondet og forvaltningen av IFU. Samarbeidsavtaler med 4 (5) eierkommuner etableres direkte mellom IFN og kommuner. Det etableres samarbeidsavtaler mellom IFN, Sametinget og andre. Modell 2: IFU omgjøres til Sápmi/Indre-Finnmark Næringshage der følgende prosedyre gjennomføres:

45 Forutsatt at Kautokeino inviteres med: Aksjeemisjon der Kautokeino inviteres med. Aksjekapitalen nedskrives og overføres til egenkapital, slik at næringslivet kan matche eierskapet i IFN med 50 %. Ny aksjeemisjon der næringslivet inviteres med som medeier i selskapet minimum 50 %. IFN 100 % eier av IFI AS. Bruk av fondene reguleres fortsatt av egne vedtekter. Styret oppnevnes med representasjon fra eierne, både kommunene og næringslivet skal være representert. IFI AS kjøper tjenester av IFN gjennom management-avtale. Vurdering Porsanger kommune ser følgende muligheter ved en etablering av næringshage: Etablering av IFN AS vil styrke Porsanger kommune gjennom en større gjennomslagskraft som selskap og gjennom større deltakelse av private. Å samle krefter og kompetanse, skaper positive synergieffekter. En etablering av en næringshage vil gi tilgang på ressurser fra næringshageprogrammet. Lokal tilknytting til en næringshage kan gi utvikling for mindre virksomheter som ellers ville hatt store problemer med å overleve. I den sammenhengen vil det kunne være behov for et selskap som PIU. Et slikt foretak vil kunne være leverandør av node-tjenester til en næringshage. Her vil det være naturlig at IFN AS kjøper tjenestene tilsvarende Porsanger kommunes årlige andel. Porsanger kommune ser følgende utfordringer ved en etablering av næringshage: I en hardt presset kommuneøkonomi vil det trolig være vanskelig å prioritere både PIU og en næringshage. En forutsetning må være en tydelig rollefordeling mellom PIU sine forretningsområder og en eventuell næringshage, slik at man ikke konkurrerer mot hverandre. Det ville være dårlig utnyttelse av ressursene. Etableringen av næringshagen blir lagt til Tana. Distansen mellom Tana og Porsanger er relativ lang (250 km). Dette vil kunne hemme samhandling mellom næringshagen og næringslivet i Porsanger. For å opprettholde god samhandling er man avhengig av gode node-tjenester i tilknytning til næringslivet i kommunen og kan være et kostnadsspørsmål. Sannsynligvis vil en være avhengig av gode kommunikasjonsløsninger med lyd/bilde. PIU er av den oppfatning mht etablering av IFN at tiltaket synes å være av en positiv karakter. Det forutsettes at næringshagen evner å kunne samarbeide med PIU, og eventuelt kjøpe tjenester fra foretaket. Opprettelse av IFN AS forutsettes ikke å komme i konflikt med de tjenestene og grunnlaget for PIU. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Porsanger stiller seg positiv til etableringen av en næringshage i Indre-Finnmark, men ønsker en egen behandling av lokalisering av en slik virksomhet. Porsanger støtter styrets innstilling for modell 2 for etableringen av IFN AS. Det forutsettes en interesse i det private næringslivet i Porsanger for en slik etablering, noe som PIU pålegges å undersøke. Kommunestyret har ingen innvendinger til en utvidelse av deltaker kommuner og vil invitere Kautokeino med i dette samarbeidet. En samarbeidsavtale mellom PK og IFN er nødvendig, men kommunestyret vil ikke ta stilling til dette før en avtale foreligger til behandling.

46 Porsanger kommune Plan- og økonomiavdelingen Arkivsak: 2015/831-1 Arkiv: 151 Saksbeh: Helge Nicolaisen Dato: Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret 51/15 Formannskapet Sektorstyre for helse og omsorg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Sektorstyre for oppvekst og kultur Arbeidsmiljøutvalget Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsråd Eldrerådet Budsjett 2016 økonomiplan for Porsanger kommune Budsjettarbeidet er en omfattende prosess. Denne involverer mange personer både innenfor administrasjon og politikk, og det skal utarbeides en rekke hjelpedokumenter før endelig budsjett og økonomiplan blir vedtatt. God forankring av prosess og samarbeid med politisk og administrativt nivå, er avgjørende faktorer for å oppnå et godt resultat. Krav til prosess En god prosess vil bidra til at kommunestyrets budsjettvedtak oppleves som en forpliktende kontrakt mellom politikk og administrasjon. En dårlig plan- og budsjettprosess vil bidra til at prosessen blir forsinket og at unødvendig tid går til spille. Resultatet kan bli at administrasjonen føler at de får urimelige rammer fra politikerne, eller politikerne føler seg som sandpåstrøere i forhold til administrasjonens forslag. I begge tilfeller kan det føre til at en av partene føler liten forpliktelse i forhold til de vedtatte dokumenter, og styringsevnen svekkes. Aktivitetene i prosessen skal altså bidra til en gjensidig forpliktelse og forståelse mellom politikerne og administrasjonen. En prosess som fokuserer på omprioritering for å skape et finansielt rom for å løse nye behov, vil utfordre både produksjonsledd og tjenestebrukere. I PK tilfelle er den økonomiske situasjonen anstrengt og tidligere underskudd gjør utfordringene særlig store. Konsekvensjustert budsjett For kommunen er det viktig å ha kontroll med det økonomiske utgangspunktet, slik at besluttende organ får en oversikt over de økonomiske konsekvensene om driften fortsetter videre på dagens nivå. Regnskapet for siste år benyttes til å vurdere årets budsjett.

47 Det er viktig å dokumentere hvorfor driften har endret seg. Endringene oppsummeres og det konsekvensjusterte budsjettet legges fram for formannskapet til gjennomgang og godkjenning. I den videre prosess må det være enighet mellom politikere og administrasjon om at dette er utgangspunktet for det videre arbeidet. Det konsekvensjusterte budsjettet framskrives for de neste fire årene gitt samme aktivitetsnivå som i år. Det korrigeres for utviklingen i renter, avdrag og inntektsanslagene som kom ut av arbeidet med befolkningsframskrivningen. Det konsekvensjusterte budsjettet oppsummeres i et dokument der endringene og årsaken til endringene i budsjettet fra år til +1. Konsekvensjustert budsjett er årets drift (budsjett) overført til neste år, korrigert for: Lønnsøkning Prisstigning på varer og tjenester, samt inngåtte avtaler Lokale politiske vedtak med virkning for kommende år Andre dokumenterte endringer, eks. feilbudsjetteringer, endringer i forutsetninger etc. Budsjett årshjul Budsjettprosessen følger et fast mønster. Dette kan illustreres slik: Fase 1(analyse): I juni må de forberedende delene til budsjettarbeidet være klar. Dvs innspill og grunnlag for det konsekvensjusterte budsjettet avklares. I løpet av sommeren skal konsekvensjustert budsjett være klart. Denne gir svar på kostnadene med driften overført fra inneværende driftsår til kommende år. I dette grunnlaget er forventet pris og lønnsvekst lagt inn, samt kjente driftskostnader eller vedtatte tiltak i økonomiplanen. Det viktigste i denne prosessen er å få en omforent forståelse og godkjenning for det konsekvensjusterte budsjett. Fase 2 (styring): Politikere gir strategiske signaler til neste års budsjett, basert på finansielle analyser og kommuneproposisjonen fra mai. Konsekvensjustering av årsbudsjett og økonomiplan skal ferdigstilles medio juli. Fase 3 (oppdrag):

48 Neste milepæl er utredning av mulige tiltak for å bringe budsjettet i balanse. I denne fasen er det viktig å finne muligheter og løsninger, dvs. flere alternative forslag som muligheter for valg. Det må settes en frist for de tiltak som ønskes utredet av administrasjonen. Dette for å kunne gjøre en best mulig analyse og konsekvensvurdering av aktuelle tiltak. Frist for å melde inn tiltak for utredning settes til utgangen av september måned. Et slikt arbeid bør være avsluttet innen oktober måned. Fase 4 (forslag): I løpet av november legges rådmannens forslag til nytt driftsbudsjett/økonomiplan til formannskapet for behandling. Dette danner grunnlag for den videre politiske behandlingen. Formannskapet legger fram sin innstilling til kommunestyret og behandling av budsjettet med tilhørende økonomiplan skjer medio desember. Budsjettarbeid for 2016 økonomiplan for Uke 51 skal budsjettet for 2016 og økonomiplan for behandles av kommunestyret. Dette innebærer en oppstart av budsjettarbeidet juni. Bakgrunnen er å ivareta en god prosess og et forsvarlig arbeid med budsjettet og økonomiplanen. Prosessen vil nødvendigvis involvere politikerne og administrasjonen. For administrasjonens videre arbeid er det avgjørende at politiske prioriteringer og føringer kommer til uttrykk så tidlig som mulig i budsjettarbeidet. Dette for at administrasjonen skal kunne ha mulighet til å bearbeide innspillene. Følgende tentative tidsplan legges til grunn for utarbeidelse av budsjett og økonomiplan: Rådmannens innstilling Foreslåtte arbeidsprosess legges til grunn for budsjettering for 2016 og med tilhørende økonomiplan for perioden