NORSVIN ÅRSMELDING 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSVIN ÅRSMELDING 2006"

Transkript

1 Årsmelding 2006 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

2 2 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

3 Innhold STYRELEDER 4 Et år i ubalanse 4 Srukturgrisen 4 Stor framgang 4 DIREKTØREN 6 Ny testingsstasjon 7 Eksporten finansierer 40 % av avlsarbeidet 7 Helse i verdensklasse 7 Norsvins arbeid på svinefag gir resultater 7 Hanngris 8 Satsning på Bioteknologi 8 Personalet en av Norsvins mange 9 konkurransefordeler! STYRETS BERETNING 10 Styrets arbeid 11 Markedssituasjonen 11 Import av sæd/pmws-situasjonen i Norden 12 Jordbruksoppgjøret Korn- og kraftfôrgruppa 13 Organisasjonsprosessen 13 FoU 14 Rånesmaksprosjektet 14 Brokkprosjektet 14 Produktkvalitetsprosjektet 14 Delprosjekt: Funksjonelle genomstudier 15 Økonomiske vekter 15 Beregning av genetiske parametere 15 Utvikling og implementering av kurver basert 15 på daglige registreringer av vekt og fôropptak i avlsarbeid på gris Avl for bedre helse hos gris 16 Optimalisering 16 Innavlsstyring 16 Fôring av purker 16 Kjønnssortering av rånesæd 16 Ny metode for konservering av sæd 17 BIOINN 17 Visjon 17 Hovedmål 17 BioBank AS 17 AVL OG SEMIN 18 Viktige milepæler i Foredlingsbesetningene 18 Avlstiltak 19 Beste landsvinråne Beste durocråne Avlsweb 21 Avlsframgang 21 Landsvin 23 Duroc 23 Fenotypisk utvikling 24 Semin 24 Omfanget av sædproduksjon 24 Eierinseminasjon 24 Nye sædtyper 25 Norsvin i internasjonal medvind 25 Baltikum 26 Norsvin USA 26 Norden 27 Royalty 27 FAG 28 Norsvinskolen 28 Dagskurs - Ventilasjon 28 Dagskurs - Ventilasjon 28 Studiekurs 28 Dyrevelferd 28 In-Gris 29 Drift 29 Utvikling 29 Bruk av data fra In-Gris sentralt lager 30 Skolene 30 Økonomihjelp 30 Hybrid 30 ORGANISASJONS- OG INFORMASJONSARBEID 32 Medlemmene 32 Årsmøtet 32 Ledermøte 33 Høringer 33 Regionsamlinger 33 Sekretærfunksjonen i fylkeslaga 33 Politikerpakka 33 Ny hjemmeside Dyrevelferd 33 Norsvins hjemmesider 34 Utstillinger 34 PERSONALET 35 Kompetansetungt mannskap i Norsvin 35 Utmerkelser 35 Likestillingsarbeidet 35 Norsvin Bedriftsbarnehage 35 SVIN 36 Jubilant 36 Opplag 36 Økonomi 36 Nettsatsing 36 REGNSKAP 37 Innledning 37 Kommentarer til regnskapet 37 Arbeidsmiljø 37 Likestilling 37 Årsregnskap 38 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

4 Styreleder Et år i ubalanse Markedssituasjonen har opptatt alle innenfor svinenæringa i Vi gikk inn i året med et stort lager (2.300 tonn) og en prognose om tonn overskudd. Det tilsvarer produksjonen fra vel 10 % av purkene i landet. Styret har fulgt situasjonen nøye og oppfordret produsentene til å støtte opp om reguleringstiltakene og å verne om markedsordningen. I tillegg har vi diskutert situasjonen med politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet, markedsregulator og faglagene. Det har vært et stort engasjement ute blant produsentene og forslagene til løsning har vært mange. Konkurransen mellom de ulike delene av kjøttbransjen har tilspisset seg veldig i året som har gått. Det ble konkurrert på vekt og pris. Det har blitt en større utfordring å kombinere rollen som markedesregulator og aktør i markedet. I november gikk markedsregulator til avtalepartene og bad om hjelp. Ved utgangen av året er lagrene betydelig redusert og det er gledelig men det har kostet svineprodusenten flesk! Strukturgrisen Norsvin har vært veldig opptatt av at vi må ta vare på den norske grisen med norsk struktur, dyrevelferd og geografisk spredt produksjon. Begrepet strukturgrisen er innført. Grisen er viktig for å opprettholde et landbruk i hele landet og en viktig forbruker av norsk korn, og en viktig del av den norske landbrukspolitikken. Markedsordningen er også en del av dette. Forsvinner mottaksplikten vil det bli veldig vanskelig å nå disse politiske målsettingene. Konsesjonsregelverket har fått mye fokus i områder av landet, der en opplever at produsenter driver langt større enn intensjonen i regelverket tilsier. Det virker demoraliserende når vi alle må betale dyrt for overskudd av kjøtt i markedet. Spørsmålet har stått på dagsordenen både i Norsvin og Norges Bondelag. Stor framgang Avl og semin er kjernevirksomheten til Norsvin. Avlsframgangen når stadig nye høyder og blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Vi er i stand til å fortsette den tunge satsingen på FoU fordi det internasjonale markedet bringer midler tilbake til å finansiere det. Det kommer alle de norske svineprodusentene til gode i form av et topp avlsmateriale som spres til alle gjennom sæddosene. Vi jobber i et nådeløst marked internasjonalt. Det settes store krav til genetisk og helsemessig kvalitet. Nettopp derfor valgte styret en ekstra karantene for import av svensk yorkshire og hampshire som skal inn på seminstasjonen. Avlsbesetningene i Norge utfører et uvurderlig arbeid som ligger i bunnen for Norsvins suksess på avl. Det er mye langsiktig arbeid og nøyaktig innsamling av data som kommer fellesskapet til gode. Formeringsbesetningene blir stadig viktigere for framgangen med alle sine innrapporterte data på moregenskaper. Bra! «men det har kostet svineprodusenten flesk!» NORSVIN ÅRSMELDING 2006

5 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

6 Direktøren 2006 har vært et begivenhetsrikt år i grise-norge. For medlemmene våre har det vært et turbulent år med overproduksjon av svinekjøtt og historisk lave priser. Norsvin vil også huske dette året, fordi det var i 2006 vi virkelig brøt gjennom som en internasjonal aktør innenfor svineavl. Norsvins genetikk er nå representert i vel 6 mill slaktegris verden over. Vi fikk langsiktige kontrakter i USA, og Norsvin ble etablert som det klart ledende svineavlsselskapet i de fire nordiske land Sverige, Finland, Island og Norge. Vi er også en ledende aktør i Baltikum, og er på full fart inn i Polen. Styret i Norsvin vedtok å bygge en ny stor testingsstasjon basert på ny teknologi og legge ned de tre gamle stasjonene. Ikke minst ble In-Gris web klar for markedet både nasjonalt og internasjonalt! 6 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

7 året da Norsvin ble et internasjonalt avlsselskap! «Vårt landsvin har satt seg i respekt i USA» Ny testingsstasjon En historisk beslutning i Norsvins avlsarbeid ble tatt i 2006, da Nortura og Norsvin ble enige om sammen å bygge en ny sentral testingsstasjon på Bjørke utenfor Hamar. Dette er den største investering i Norsvins historie. Nortura er hovedbidragsyter til finansieringen. Stasjonen skal ta i bruk datatomograf rutinemessig, og alle levende testråner skal gjennom tomografen. Det betyr at vi kan teste individets kroppssammensetning, og ikke kun søsknene, slik som i dag. Denne testen betyr at vi kan øke avlsframgangen med opptil 30 % pr. år på viktige egenskaper for slaktegrisen. Vedtaket innebærer en sentralisering av dagens rånetest fra tre stasjoner til en, og at en av dagens søskentest vil bli avviklet etter første halvår av Planleggingen av den nye stasjonen er kommet godt i gang og bygging vil starte i løpet av våren Det at vi lykkes internasjonalt, gjør Norsvin i stand til å fortsette utviklingen av vårt avlsmateriale, slik at våre medlemmer er sikret en konkurransedyktig gris. Norske svineprodusenter kan med dette ha kontroll på sitt eget avlsmateriale. Vi kan styre hvilke egenskaper vi skal avle på, og vi kan sikre en god dyrehelse. Helse i verdensklasse Nok en gang konkluderer Veterinærinstituttet, etter sin overvåking av norsk husdyrhelse, med at vi har en svinehelse i verdenstoppen. Alvorlige sjukdommer er heller ikke påvist i Dette betyr mye for økonomien til norske svineprodusenter, og er avgjørende for at vi kan eksportere genetikken vår til utlandet. Dette var bakgrunnen for at Norsvin påla seg selv meget strenge importrestriksjoner, da vi etter en nøye faglig utredning startet import av yorkshiresæd fra Sverige. Eksporten finansierer 40 % av avlsarbeidet! Internasjonalt fortsetter framgangen for norsk gris. Vårt landsvin er spydspissen i Norsvins eksport, og 40 % av avlskostnadene på landsvin blir nå dekket av eksport. Norsk landsvin er nå enerådende i Sverige, og 80 % av produsentene i Finland bruker også vårt landsvin. Norsvin har nå avtaler med alle slakteriene i Sverige og de to største slakteriene i Finland. På det internasjonale marked for øvrig har vi forsterket vår tilstedeværelse i USA ytterligere gjennom avtalen med Genetiporc, som er et avlsselskap med store markedsandeler både i USA og Canada. Vårt landsvin har satt seg i respekt i USA og er nå under utprøvning hos flere av de andre store aktørene i amerikansk svineproduksjon. Norsvins arbeid på svinefag gir resultater Norsvin bruker kun to til tre årsverk på sitt faglige arbeid overfor medlemmene (i tillegg kommer 1.5 årsverk på drift av In-Gris), men resultatet er imponerende. Norsvinskolen og studieheftet er flaggskipene til Norsvins fagavdeling. Med 8 tradisjonelle modulkurs, 2 Cand.Pig kurs innen reproduksjon, fôringsseminar og svært stor oppslutning om regionale dagskurs med tema ventilasjon, hadde Norsvinskolen hele 474 deltagere i Videreutvikling av In-Gris web har vært et annet viktig arbeidsfelt dette året, og de første brukerne har nå tatt webløsningen i bruk. In-Gris web har vært en meget vanskelig sak de siste par årene. Utviklingsarbeidet har både blitt dyrere enn planlagt og tatt lengre tid enn forventet. Dette arbeidet hadde ikke kommet i gang hvis Norsvin ikke hadde fått midler fra Innovasjon Norge i tillegg til utviklingsmidlene fra omsetningsrådet. NORSVIN ÅRSMELDING 2006

8 «langt fram før vi kan avle fram en luktfri hanngris» Programmet vil bli et meget nyttig redskap i styringen av produksjonen i svinebesetningene, samtidig som vi raskt og effektivt kan bruke data til fellesskapets beste. Det vil være til nytte blant annet for avlsarbeidet og bedre prognoser. In-Gris web er også et meget nyttig og nødvendig verktøy for å hente inn avlsdata fra våre internasjonale avlsbesetninger. Det er også grunn til å trekke fram at ny Handlingsplan for dyrevelferd hos gris er utarbeidet og ble vedtatt i Norsvins styre Videre har fagavdelingen stått i spissen for at det ble enighet om et nytt felles energivurderingssystem for svinefôr. Hanngris Stortinget vedtok i 2002 at kastrering av gris skulle være forbudt i Norge fra 1. januar I 2003 ble det vedtatt å starte et forskningsprogram på hanngris, og dette ble satt i gang i Midlene til dette programmet kommer fra Forskningsrådet, jordbruksavtalemidler og forskningavgiften på næringsmidler. I tillegg har næringen brukt mye ressurser selv. Høsten 2006 ble de foreløpige resultatene evaluert. Norsvins to avlsprosjekter var av de med klart mest faglig spennende resultater. Det er påvist betydelig arvbarhet for både skatol og androstenon, og vi er kommet langt med å identifisere genetiske markører for rånelukt. Det er imidlertid lenge til vi kan avle fram en luktfri hanngris. Etter at hanngrisprosjektet startet i 2003 er det også startet spennende forskning på kjønnsseparering av sæd. Her er Norsvin med på et internasjonalt prosjekt. Det er oppnevnt en internasjonal komité som skal gi anbefalinger for videre forskning innenfor hanngris. Komiteen var imponert over den norske forskningsinnsatsen som allerede er blitt lagt merke til internasjonalt. Konklusjonen på seminaret i september er at selv om avlsprosjektene viser spennende resultater, er det langt fram før vi kan slutte å kastrere gris. Det er derfor helt klart at iverksettelsen av kastreringsforbudet fra 2009 må utsettes. Dette har Norsvin spilt inn til de politiske myndigheter. Satsning på Bioteknologi Gjennom sitt forskningsarbeid innenfor avl og semin har Norsvins medarbeidere bygd opp god kompetanse innenfor bioteknologi. Denne kompetansen er viktig for å oppnå resultater innenfor et moderne internasjonalt avls- og seminarbeid, men kan også nyttes for å skape inntjening innenfor andre områder. Norsvin har derfor vært initiativtaker til flere felles datterselskaper, for å utnytte kompetansen enda mer effektivt. Datterselskapene har også regionalt i Hamar fått stor oppmerksomhet, og det gis mye regional næringsstøtte som kommer både husdyrnæringen og regionen til gode. Disse selskapene er blant annet BioBank AS, Geninova AS, Team Semin BA og Norsvin Fagutvikling. De bidrar til at Norsvin kan hente inn ekstern støtte til vårt forskningsog utviklingsarbeid. Denne støtten er vi helt avhengige av for å kunne ligge i tet innen vår kjernevirksomhet. NORSVIN ÅRSMELDING 2006

9 Flemming Støldal Personalet en av Norsvins mange konkurransefordeler En av hovedårsakene til at Norsvin har lykkes så godt i den beinharde internasjonale konkurransen de siste åra er at vi har medarbeidere som er utrolig dyktige, engasjerte og lojale! Norsvins medarbeidere på alle plan og i alle deler av vår organisasjon har en utrolig innsatsvilje, og ikke minst kreativitet i sitt arbeid. De er løsningsorienterte og framtidsrettet i sin tankegang, og alltid på vei framover for å finne bedre løsninger. Norsvin er kjent for å være en spydspiss innen sine områder, og raske til å snu seg rundt når det gjelder. Holdningene som medarbeiderne i Norsvin har til sine oppgaver gjør også at vi har et godt arbeidsmiljø preget av fleksibilitet og ja-kultur. Det er stor stabilitet i arbeidsstokken i Norsvin, det er sjelden noen slutter, og vi har mange medarbeidere som har arbeidet i Norsvin i nesten hele sitt yrkesaktive liv. Mange har etter hvert fått gullklokka for 25 års innsats, og i år er det hele 4 medarbeidere som får denne utmerkelse, hvorav 3 ennå ikke er fylt 50 år! «et godt arbeidsmiljø preget av fleksibilitet og ja-kultur» NORSVIN ÅRSMELDING 2006

10 Styrets beretning Styret har i beretningsåret hatt følgende sammensetning: Kristin Ianssen (leder), Willy Finnbakk (nestleder), Anders Østby, Johan Arnt Dahlen, John Olav Husabø (Nortura), Wenche Helseth (ansatt) og Håvard Tajet (ansatt). På årsmøtet ble Kristin Ianssen, som ny i styret, valgt direkte inn som styreleder. Willy Finnbakk ble valgt til ny nestleder, mens Anders Østby tok gjenvalg som styremedlem for 2 nye år. Wenche Helseth var ny som valgt fra de ansatte. Egil Norheim ble valgt til neste årsmøtes ordfører. 10 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

11 «Norsvins styre har brukt svært mye energi på markedssituasjonen» Styrets arbeid Styret har i løpet av året avholdt 11 styremøter, hvorav 1 telefonmøte. Det er behandlet totalt 89 saker. Styret har gjennomført et kurs i styrearbeid og et internseminar om korn/kraftfôr. En rekke svært viktige saker er behandlet. Markedssituasjonen har på mange vis preget styrearbeidet siste år. Også utfordringene rundt import av sæd fra Sverige, med fokus på mulige helsemessige konsekvenser, har preget året. De viktigste sakene er utdypet senere, mens en del andre behandlede saker kun nevnes i stikkordsform; Ny Handlingsplan Dyrevelferd Utbygging av teststasjonen på Bjørke Feil i seminstatistikk Nye sædprodukter Konsesjonsloven og utnyttelse av regelverket Veterinær vaktordning Etablering av nytt destruksjonsanlegg nær Norsvinsenteret Økonomien i foredlingsbesetningssystemet Framtidig organisering av In-Gris Omorganisering av avlsrådet Revidert avtale om HT-svin Norsvin 50-år i 2008 Markedssituasjonen Året startet med et reguleringslager på hele tonn og en markedsprognose som tilsa et overskudd på tonn svinekjøtt i Semintallene for de første månedene av året tilsa etter hvert at produksjonen skulle øke med ytterligere tonn. Med andre ord var det totalt ca tonn markedsregulator skulle angripe. Markedssituasjonen førte også til at målprisen ikke kunne bli tatt ut. For å øke konsumet lå engrosprisen kr 1,45 under målprisen det første halvåret. Målprisen ble så satt ned med 1 krone pr. kg, men engrosprisen lå likevel kr. 1,10 pr. kg under dette nye nivået siste halvår Norsvins styre har brukt svært mye energi på markedssituasjonen, og situasjonen har blitt drøftet på de aller fleste styremøtene. Styret gikk tidlig ut og ba medlemmene støtte opp om de tiltak som markedsregulator satte i verk, og være lojale når det gjaldt slakting av lett gris og reduksjon i slaktevekter. Dette virket, og både leverandører til samvirke og uavhengige slakterier fulgte opp. Diskusjonen toppet seg etter at de første prognosene for 2007 ble klare, med et overskudd på tonn. Svært mange av Norsvins medlemmer var utålmodige og forlangte mer langsiktige handlinger, som både kunne redusere og stabilisere produksjonen. Norsvins styre gikk systematisk gjennom alle tenkelige tiltak, som både på kort og lang sikt kunne stabilisere markedssituasjonen. De landet etter hvert på en pakkeløsning, som ble presentert for ledelsen i Gilde Norsk Kjøtt og Norges Bondelag. Pakkeløsningen ble ikke offentliggjort, da styret ønsket å gi markedsregulator arbeidsro og ikke gi råd via media. NORSVIN ÅRSMELDING

12 Import av sæd/pmws-situasjonen i Norden I følge avtalen med det svenske avlsselskapet Quality Genetics skulle Norsvin allerede fra 2006 importere yorkshiresæd til vår egen karantenebesetning. Importen ble utsatt da det ble kjent at svinesjukdommen PMWS spredte seg raskt i Sverige. Det manglet tilstrekkelig kunnskap om hvordan denne sjukdommen spres, og om smitten kunne overføres med sæd. Denne usikkerheten førte også til at Norsvin utsatte å ta inn hampshireråner til Norsvinsenteret. Disse rånene var et resultat av tilsvarende sædimport fra Sverige. Det ble engasjert en internasjonal ekspert til å utføre en nøytral risikoanalyse. Analysens hovedkonklusjon var at det kunne være en viss risiko for at PCV2 viruset kunne følge med sæden, men at denne risikoen ville fjernes dersom det ble utviklet en spesiell test som kunne påvise viruset i sæden. PCV2 virus kan være en mulig årsak til PMWS. En slik test ble etter hvert utviklet i Sverige. På slutten av året godkjente så KOORIMP import av sæd fra Sverige. Norsvins styre besluttet at i tillegg til virustest av importert sæd, skulle rånene fra importbesetningene inn i en egen 18-ukers karantene før de ble satt inn på Norsvins seminstasjon. I Norge ble to besetninger med diagnosen PMWS slaktet ned i Det mangler imidlertid dokumentasjon på situasjonen her i landet. Stammer av cirkovirus har vi i de fleste besetninger, men sjukdommen PMWS har ikke blitt registrert. Norsvins styre ba derfor om en grundig undersøkelse i Norge. HT-svin gjorde en glimrende jobb og foretok en undersøkelse i de 29 største foredlingsbesetningene. Ingen av disse hadde sjukdommen, og det er satt i gang videre undersøkelser i bruksbesetninger med dårlig tilvekst på smågrisen. Jordbruksoppgjøret I innspillet til jordbruksoppgjøret ønsket Norsvin uendret målpris og ekstraordinære tiltak som skulle sikre at vi fortsatt har svineproduksjon i hele landet. Det ble foreslått økning i produksjonstillegget på kr 1000 for de første 30 purkene i spesielt utsatte områder, og kr 300 for de 30 første avlspurkene i resten av landet. Mens forhandlingene foregikk valgte Norsvins tillitsvalgte og administrasjon å fokusere på to hovedpunkter; kamp for distriktsgrisen og kampen for at satellitter i purkering ikke skulle miste mulighetene for tilskudd til avløsning og purker. Jordbrukets forhandlingsutvalg hadde som krav at målprisen skulle ned 1 krone. Dette ble også det endelige resultatet. Etter sterkt press fra Norsvin, ble det enighet om at satellitter og purkeringer skal få avløsertilskudd i Fram til neste forhandling skal imidlertid SLF utrede bestemmelsene om tildeling av tilskudd til purkeringer. Avtalen ga ingen endringer som ville gi reduksjoner i kostnadsnivået i svineproduksjonen. Det mest positive for svinenæringa var at produksjonstillegget for de første 35 avlspurkene økte med 156 kroner pr. purke. Dette var et tydelig tegn for å kunne utligne noe av strukturulempene i svinenæringa. 12 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

13 «viktig at Norsvin engasjerer seg for å sikre næringa kraftfôr av rett kvalitet til rett pris» Korn- og kraftfôrgruppa Norsvins styre bestemte i februar at Norsvins Korn- og kraftfôrgruppe skulle legges ned. Styret mente det fortsatt var viktig at Norsvin, både sentralt og lokalt, har fokus på kraftfôrkostnader og kvalitet. Mandatet til den nedsatte gruppe omfattet hele markedsordningen for korn, og styret mente overvåkningen av dette systemet vil være for stor oppgave for Norsvin. Nedleggelsen ble kritisert på årsmøtet og saken ble diskutert på nytt på ledermøtet med fylkeslagslederne i juni. Dette møtet konkluderte med at det fortsatt er svært viktig at Norsvin engasjerer seg for å sikre næringa kraftfôr av rett kvalitet til rett pris. er i ferd med å tynnes ut. Må fylkes- og lokallagene være organisert på en annen måte, eller må de arbeide annerledes? Parallelt med dette hadde Gilde Norsk Kjøtt gitt klar beskjed om at de ikke lenger ville ivareta sekretærfunksjonen i fylkeslaga, og at dette måtte løses på en annen måte. Årsmøtet ble oppstarten på en organisasjonsprosess som ble gjennomført i lagsapparatet i løpet av høsten. Administrasjonen produserte et arbeidsnotat med mye bakgrunnsstoff og en rekke spørsmål til diskusjon. Det kom inn svar fra 14 fylkeslag og 4 lokallag og prosessen fortsetter videre både i fylkeslag og i styret. Styret bestemte at temaet skulle gis økt fokus i styret og drøftes i et årlig styreseminar. Det første styreseminaret ble avholdt sammen med Norske Felleskjøp. Seminaret omfattet en grundig og god gjennomgang av oppbyggingen av norsk korn- og kraftfôrpolitikk; blant annet markedsreguleringsordningen, danning av kraftfôrprisen, hvordan prisnedskrivningen og de ulike fraktordningene virker, hvordan råvareprisen gjenspeiles i kraftfôrprisen. Det ble også en grundig gjennomgang av utviklingen i bytteforholdet mellom fôrkorn- og kraftfôr. Styret konkluderte med nødvendigheten av økt kvalitetssikring og endret kvalitetsbetaling for norsk fôrkorn, - for både å sikre bedre fôrkvalitet og utnyttelse av de norske kornarealer. Organisasjonsprosessen Styret initierte nødvendigheten av at medlemsorganisasjonen Norsvin foretok en intern prosess, for å være bedre rustet til å møte framtida. Svinenæringa er i rivende utvikling og en rekke miljø NORSVIN ÅRSMELDING

14 FoU Norsvins forsknings- og utviklingsarbeid innen genetikk blir utført gjennom selskapet Geninova AS, og innen fag er det selskapet Norsvin Fagutvikling AS som utfører arbeidet. Forsknings- og utviklingsarbeidet innen semin blir utført gjennom Team Semin BA. Det jobbes aktivt med fjernfinansiering av FoU-prosjekter både i Norsvin og i våre datterselskaper. Midler hentes inn fra Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Kjøttbøndernas forskningsfond (Sverige), Skattefunnordningen og det regionale virkemiddelapparatet. Om lag 50 % av de faktiske forskningskostnadene fjernfinansieres. Rånesmaksprosjektet, Genetics of Boar Taint Prosjektets hovedmål er å forstå det komplekse genetiske systemet som kontrollerer rånesmak, og bruke denne kunnskapen i praktisk avl for å redusere rånesmak. For å gjøre dette mulig kombineres bruk av metoder fra tradisjonell husdyravl (kvantitativ genetikk) og ulike molekylærgenetiske tilnærminger. I tillegg til å bekrefte genekspresjonsforskjeller i tidligere studerte gener, ble det funnet flere gener som er involvert i biokjemiske reaksjonsveier som ikke tidligere har vært kjent å ha betydning for utvikling av rånesmak. Prosjektet blir gjennomført med midler fra Norges forskningsråd og er et samarbeid mellom Norsvin, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges veterinærhøgskole (NVH). Brokkprosjektet, Fine mapping and molecular characterisation of quantitative trait loci (QTL) affecting hernia in pigs Hovedmålet i dette prosjektet er å finkartlegge og identifisere funksjonelle mutasjoner med effekt på pung- og navlebrokk hos gris, og bruke denne kunnskapen i praktisk avl for å redusere brokk i svinepopulasjonen. Det er også etablert samarbeid med Danmark, der det er planlagt å bekrefte genetiske funn i den danske populasjonen. Prosjektet startet opp i 2006, og det første målet var å samle inn biologisk materiale fra den norske landsvinpopulasjonen. Dette arbeidet har pågått i store deler av Det gjenstår en del prøver før vi har samlet inn det antallet som er målet, og som er nødvendig for å kunne gå videre med genetiske analyser av materialet. Prosjektet blir finansiert gjennom midler fra Norges forskningsråd, og er et samarbeid mellom Norsvin og UMB. Produktkvalitetsprosjektet, Program for forbedret svinekjøtt og fettkvalitet gjennom fôr og genetikk Delprosjekt: Avl for bedre produktkvalitet Indirekte analyser av intramuskulært fett med foodscan-utstyr skjer nå rutinemessig, og denne nye registreringsmåten ble inkludert i det operative avlsarbeidet i løpet av Den nye metoden reduserer avlskostnaden med ca. kr ,- pr. år. Metode for rutinemessig registrering av drypptap er også etablert. Foreløpige resultater viser at egenskapen er sterkt arvelig, og korrelasjonen til slutt-ph er høy. Når det gjelder fettkvalitet har analyserutiner for fettsyresammensetning blitt etablert, og det jobbes nå med kalibrering av apparatur. Prosjektet blir finansiert gjennom fondsmidler, og er et samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura. 14 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

15 M8 Arild Kristiansen Delprosjekt: Funksjonelle genomstudier Hovedmålet i prosjektet er å se på hvordan uttrykket av gener i muskel og fett påvirkes i forhold til ulike fettsammensetninger i fôr, og kjønnsforskjeller med hensyn til dette. I tillegg skal vi studere kjente regulatoriske gener som er involvert i fettmetabolismen, med hensyn på variasjon i fettkvalitet og fettsyresammensetning. Økonomiske vekter Arbeidet med å beregne nye økonomiske vekter for å bestemme profilen på avlsframgangen for de ulike egenskapene ble påbegynt høsten Hensikten er å få en vekting av egenskapene i avlsmålet som i størst mulig grad reflekterer den reelle økonomien i svineproduksjonen. Arbeidet bygger på bruk av profittligninger, og resultatet blir at man får den marginale verdien av å endre en egenskap med en enhet. Beregning av genetiske parametere Det er ei målsetting at genetiske parametere (arvbarheter og genetiske korrelasjoner) skal reberegnes hvert år. Dette er gjort høsten 2006 og resultatene vil bli implementert i begynnelsen av Det som er nytt i dette arbeidet er for landsvin at egenskapen vekt ved tre uker utnyttes som informasjonskilde i forhold til tilvekst og ikke bare som en morsegenskap. Arvbarheten er lav, men informasjonsmengden er meget stor. Egenskapen vil vektes i forhold til den tilvekstmessige betydning, men også med tanke på betydningen av spedgrisens tidlige tilvekst i forhold til overlevelsesevne. For landsvin er også intramuskulært fett inkludert i avlsverdiberegningene. Egenskapen har høy arvbarhet og er sterkt ugunstig korrelert til kjøttprosent. Egenskapen vil også vektes inn i avlsmålet. Utvikling og implementering av kurver basert på daglige registreringer av vekt og fôropptak i avlsarbeid på gris Dette prosjektet startet høsen Formålet med prosjektet er å undersøke de avlsmessige forskjeller i vekstkurvene, og avlsmessige sammenhenger mellom tilvekst og andre egenskaper i avlsmålet. Det er innvilget midler fra Norges forskningsråd og prosjektet er et samarbeid mellom Norsvin, UMB og Felleskjøpet Fôrutvikling. NORSVIN ÅRSMELDING

16 Avl for bedre helse hos gris I 2006 innvilget Norges forskningsråd midler til det 4-årige prosjektet Avl for bedre helse hos gris. Formålet med prosjektet er å framskaffe ny kunnskap om avl på helseegenskaper hos gris. Dette er et brukerstyrt prosjekt hvor Norsvin har prosjektansvaret, og i arbeidet er forskere fra UMB, University of Georgia (USA) og University of Wisconsin-Madison (USA) involvert. Prosjektet starter formelt 1. januar Det er likevel påbegynt et arbeid for å utvikle enkle modeller for avlsverdiberegninger i 2006, slik at Norsvin kommer i gang med en seleksjon så raskt som mulig. Mer avanserte modeller vil bli tatt i bruk som resultat av FoU-prosjektet når prosjektet avsluttes. Optimalisering I prosjektet er det beregnet verdi for avlsarbeidet på landsvin av å investere i ny testingsstasjon med datatomograf. Konsekvensene for avlsframgangen er betydelige. Det er forventet at framgangen for landsvin vil øke med 15 % med en slik investering. Sammen med tidligere, tilsvarende beregninger for duroc har dette ført til at det er vedtatt å investere i ny teststasjon. Innavlsstyring Utvalgskriteriet ved seleksjonen i Norsvin har tradisjonelt vært dyrenes avlsverdier. Dersom disse brukes ukritisk, vil en imidlertid få problemer med ukontrollert innavlsøkning. Vi har tidligere hatt retningslinjer for å unngå en slik ukontrollert utvikling. I løpet av 2006 har vi forbedret innavlsstyringen ved at vi har tatt i bruk metodikk som sikrer maksimal avlsframgang med en kontrollert innavlsøkning. I tillegg har vi introdusert seleksjonsverdier som inkluderer både avlsverdier og slektskap. Disse brukes nå aktivt i purkeseleksjonen. Fôring av purker Gjennom fôringsforsøk på rekrutteringspurker og purker i dieperioden, er målet å skaffe bedre kunnskap om hvordan fôringa kan bidra til å sikre fortsatt framgang når det gjelder holdbarhet, reproduksjon og avvenningsvekter. Prosjektet er et samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura. Oppstarten av prosjektet (2005) ble finansiert gjennom midler fra Innovasjon Norge og finansieres videre fra Norges forskningsråd for perioden I løpet av 2006 har en fått på plass mer detaljerte planer for fôringsforsøkene og forsøket med fôring av rekrutteringspurker vil etter planen starte opp i januar Kjønnssortering av rånesæd Sommeren 2006 inngikk Norsvin en samarbeidsavtale med Dansk Svineproduksjon (DSP - tidligere Danske Slagterier), om utvikling av en metode for kjønnssortering av rånesæd. DSP og Norsvin finansierer et forskningsprosjekt som utføres ved universitetet i Cardiff, UK, i regi av firmaet Ovasort Ltd. I prosjektet prøver en å finne kjønnsspesifikke overflateproteiner på rånespermier for så å lage antistoffer mot disse proteinene. Dersom en lykkes vil en på en relativt enkel måte kunne filtrere fra de spermiene som en ikke ønsker å benytte (f.eks. spermier som inneholder Y-kromosomet og som dermed gir råneavkom). Norsvins engasjement i dette prosjektet skyldes forbudet mot kastrering som er planlagt innført fra 1. januar Ved å kunne bruke kjønnssortert sæd vil en redusere antall råner som blir født. 16 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

17 Ny metode for konservering av sæd I samarbeid med to av miljøene ved SINTEF har Norsvin sammen med Geno, gjennom Team Semin, deltatt i et stort prosjekt med tanke på blant annet å forlenge holdbarheten på sæddosene med opp til to døgn ekstra. I forbindelse med dette er det gjort inseminasjonsforsøk i Norsvins besetning på Stolpestad. Den metoden som var undersøkt i samarbeid med SEFAS-miljøet ble avsluttet i løpet av 2006, fordi det ikke viste seg å gi lang nok lagringsdyktighet. Den andre metoden har derimot vist meget lovende resultater. Her er en søknad om internasjonal patent igangsatt, og det er også søkt om og innvilget forlengelse av prosjektet i et trinn 2. Finjustering av blant annet prepareringsmetodikk for sæddosene, samt forberedelse av tilpasning til en eventuell storskalaproduksjon i framtida, er sentrale punkter som er i fokus før og etter årsskiftet 2006/07. BIOINN Sammen med avlsorganisasjonene Geno og AquaGen, planteforedler Graminor, Hedmark fylkeskommune, Hamar kommune, med støtte fra Innovasjon Norge har Norsvin stiftet den bioteknologiske næringsklyngen BIOINN. Stiftelsens formål er å bidra til ny verdiskapning for næringsklyngen innenfor bioteknologi i Hamarregionen og derigjennom til samfunnet som helhet. Stiftelsen skal bidra til økt innovasjon, styrking av bedriftenes konkurranseevne og utvikle et miljø som gjør det attraktivt å etablere ny virksomhet. Dette gjøres blant annet ved å styrke det nasjonale og internasjonale nettverket, og ved å utvide kontaktflaten mellom bedriftene, Kunnskapsparken Hedmark, kompetansemiljøet på Høgskolen i Hedmark samt grunnforskningsmiljøene. Stiftelsen skal kontinuerlig arbeide for å initiere og koordinere samarbeids- og utviklingsprosjekter for aktørene, samt iverksette tiltak for kompetanseheving og bevisstgjøring om nye muligheter. Stiftelsen kan arrangere og bekoste tiltak, og etter søknad utdele midler til tiltak som gjennomføres av aktørene i tråd med formålet. Gjennom sin virksomhet skal stiftelsen stimulere det regionale næringslivet samt det offentlige virkemiddelapparatet til å bidra med kapital til videre verdiskaping i næringsklyngen BIOINN. Stiftelsen har en kapitalbase på ca. 5,0 mill. kroner. Visjon Næringsklyngen BIOINN skal være et internasjonalt ledende kompetansemiljø innen anvendt bioteknologi i blå-grønn sektor basert på husdyr-, laks- og ørretavl. Hovedmål Videreutviklingen av BIOINN-klyngen skal bidra til ny verdiskapning basert på informasjons- og kunnskapsbasene fra husdyr, laks, ørret og planter, og kommersiell utnyttelse av disse. BioBank AS Selskapet BioBank AS som er eid av Norsvin, Geno og AquaGen er nå etablert i Biohuset på Hamar. Etter ett år med stor fokus på utvikling av databasesystemer, er selskapet nå klar til å utføre tjenester innen lagring av biologisk materiale, tilby databasetjenester for systematisering og logistikkføring av det lagrede materiale, samt analyseresultater for både eierne og eksterne kunder. Hilde Ulvatne Marthinsen er ansatt som daglig leder fra NORSVIN ÅRSMELDING

18 Avl og Semin Beretningsåret 2006 har vært et aktivt og godt år for kjerneområdet avl og semin. Vi er nå godt i gang med å realisere de strategier og mål som er trukket opp i strategiplanen. Det er en visjonær plan med høye ambisjoner og klare mål. Utgangspunktet for å kunne realisere målene i denne planen har aldri vært bedre. Gjennom de siste årene har vi utviklet et enda mer profesjonelt avlsbesetningssystem, og tatt i bruk ny kunnskap og teknologi som er tilpasset morgendagens krav og utfordringer. Samtidig har vi styrket innsatsen innen FoU ytterligere. I tillegg til eksisterende prosjekter har vi i beretningsåret fått eksternfinansiert og satt i gang ett nytt avlsprosjekt, avl for bedre helse. Å utvikle og ta i bruk egenskaper innen helse er historisk i Norsvin. Internasjonalt viser vårt avlsmateriale stadig økt konkurransekraft. Dette gjør at farten i utvikling av nye internasjonale marked øker. For å sikre nødvendig oppfølging av internasjonale marked har vi måttet frigjøre mer faglige ressurser. Dette vil på sikt øke, og det er nå viktig å sette fokus på kompetanse og ressursutvikling for å kunne betjene disse kundene ut ifra deres forventninger. Internasjonalt blir Norsvins genetikk stadig mer etterspurt. Totalt er nå genetikken representert i vel 6 mill. slaktegris. Import av yorkshiresæd fra Sverige Prosjekt Defekter (brokk) Prosjekt Avl for forbedret produktkvalitet Prosjekt Implementering av Gencont Prosjekt Avl for bedre helse hos gris Utvikling og implementering av kurver basert på daglige registreringer av vekt og fôropptak i avlsarbeid på gris. Foredlingsbesetningene Ved årets foredlingsbesetningsoppgjør ble 55 besetninger poengbedømt (45 landsvinog 10 durocbesetninger). Det ble kjørt to foredlingsbesetningsoppgjør i 2006; et for duroc og et for landsvin. Beste duroc foredlingsbesetning for oppgjørsåret 2005 ble Kari og Thore Eggum, Fenstad, mens beste landsvin Viktige milepæler i 2006 Styret vedtok i beretningsåret å bygge ny moderne råneteststasjon med bruk av datatomografi for registrering av slaktekvalitet på den enkelte råne. Vedtaket innebærer også en sentralisering av dagens rånetest fra tre stasjoner til en, og en avvikling av dagens søskentest etter første halvår av Planleggingen av den nye stasjonen er kommet godt i gang og bygging vil starte i løpet av våren Det nasjonale markedet er stabilt med en økning på 2,5 % solgte doser totalt. 18 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

19 «høye ambisjoner og klare mål» foredlingsbesetning ble Hvam videregående skole, Årnes. De mottok prisen på Avlsbesetningsmøtet Avlstiltak Rånetest I 2006 ble det ferdigtestet råner. Dette er en nedgang på 50 i forhold til Det er testet 83 færre landsvinråner i forhold til 2005, mens det er testet 33 flere durocråner enn året før. Målsettingen var råner hos begge raser. Ved nærmere analyse av prestasjonene ute på stasjonene ser man at fôrforbruket hos landsvin har gått opp fra 2,22 til 2,25 FEg fôr/kg tilvekst, mens tallene for duroc har gått opp fra 2,38 til 2,42 FEg fôr/kg tilvekst. Fenotypisk har tilveksten i gram pr. dag gått ned med 25 gram pr. dag hos landsvin og 7 gram pr. dag hos duroc i testperioden. Ryggspekket har gått ned fra 6,0 til 5,7 millimeter hos landsvin, mens det hos duroc har gått ned fra 8,1 til 7,5 millimeter. Rangering av de fem beste duroc fordelingsbesetningene for oppgjørsåret 2005 Rangering av de ti beste landsvin fordelingsbesetningene for oppgjørsåret 2005 NORSVIN ÅRSMELDING

20 Halvsøskentest I 2006 ble det i halvsøskentesten skåret ned totalt dyr. Dette er 80 dyr færre enn året før. Av disse var det landsvin og 961 duroc. Hos landsvin har tilveksten økt med 10 gram pr. dag, mens den hos duroc har økt med 14 gram pr. dag. Slakteprosent har økt med 0,2 enheter hos landsvin og 0,1 enheter hos duroc. Poeng for sidekvalitet har gått ned med 0,12 hos landsvin, mens den er uendret på 2,80 hos duroc. GPII-kjøttprosent har hatt en svak økning, mens beregnet kjøttprosent har gått svakt ned hos begge raser. Kjøttkvalitetsegenskapen ph viser en svak reduksjon hos begge raser. Osteochondrose på fram- og bakbein viser en beskjeden oppgang i frekvens av dyr som har hatt tendens til lidelsen hos nedskjærte dyr av begge raser. Dette er en forventet utvikling da det i 2005 ble kjørt et kurs der man kvalitetssikret bedømmingen av osteochondrose, som resulterte i en riktigere variasjon for egenskapen. Figuren nedenfor synliggjør den fenotypiske utviklingen for nedskjæringskjøttprosent de siste seks årene. Kullstørrelse og, tre-ukervekt hos Landsvin Avlsmålsegenskapen levendefødte er over lengre tid sterkt vektlagt hos landsvin som et mål for kullstørrelse. I de siste 6 årene har antall levendefødte hos førstekullspurker som har fått rene landsvinkull økt fra 11,15 til 11,66, mens hos andrekullspurker er økningen fra 12,20 til 12,59. Tredjekullspurkene som får landsvinkull har hatt en økning fra 12,38 til 13,00. Treukersvekten har hatt en positiv utvikling de siste to årene på ca. 100 gram/grisunge/år. Vi må kunne si at tallene indikerer at avlsarbeidet for bedre morsegenskaper begynner å virke. Beste landsvinråne 2006 Norsvins avlsstatuett for beste landsvinråne i 2006 gikk til Pelle med avlsverdi 137. Far var Perfekt og morfar Donald. Oppdretter 20 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

21 er Hvam videregående skole, Årnes i Akershus. Den ble født 15/ og sto i rånetest på Bjørke. Pelle var 61 dager v/25 kg, hadde en daglig tilvekst på 968 gram pr. dag og et fôrforbruk på 1,89 FEg fôr/kg tilvekst i perioden kg levendevekt. Videre var ryggspekktykkelsen på 4,53 mm, og den oppnådde 3 i helhetspoeng i eksteriør. Dette er en råne som er spesielt sterk genetisk for styrke/helse og kjøttkvalitet, men også godt over middelet for de fleste andre egenskapene. Pelle ble far til 106 kull. Beste durocråne 2006 Norsvins avlsstatuett for beste durocråne i 2006 gikk til Gussi med avlsverdi 137. Far var Grynt og morfar Elim. Oppdretter er Johnny Hjelmtvedt, Revetal i Vestfold. Den ble født 7/ og sto i rånetest på Bjørke. Gussi var 60 dager v/25 kg, hadde en daglig tilvekst på 1054 gram pr. dag og et fôrforbruk på 2,14 FEg fôr/kg tilvekst i perioden kg levendevekt. Videre var ryggspekktykkelsen på 7,93 mm, og den oppnådde 3 i helhetspoeng i eksteriør. Dette er en råne som er spesielt sterk genetisk for produksjon og slaktekvalitet. Gussi ble far til 42 kull. Avlsweb Avlsweb har blitt fullstendig oppgradert dette året. Vi har utvidet muligheten til at utenlandske seminstasjoner kan styre sine egne seminråner som ligger i Norsvins avlsdatabank på en rasjonell måte. Samtidig er det nå mulighet til å publisere rapporter enten i Excel-format eller pdf-format. Avlsweb har blitt firespråklig. Man kan velge norsk, svensk, finsk eller engelsk. Brukergrensesnittet er på fire nivåer: foredlingsbesetning, formeringsbesetning, superbruker avlsbesetning (avlskonsulentene med flere) og seminstasjon utland. Avlsframgang Avlsframgangen i tabellen nedenfor er beregnet som et gjennomsnitt for de siste to årene. Tallene presenteres som økonomisk endring pr. slaktegris/år. NORSVIN ÅRSMELDING

22 «Avlsframgangen har økt med tre kroner fra i fjor» 22 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

23 Landsvin Avlsframgangen har økt med tre kroner fra i fjor, hvilket indikerer at seleksjonsprogrammet fungerer godt. Når det gjelder de ulike egenskapskategoriene har vi hatt en demping i framgangen på produksjonsegenskapene. Dette gjelder spesielt tilvekst. Dette kommer av at tilvekst er ugunstig korrelert med mors- og reproduksjonsegenskaper hvor vi har hatt betydelig trykk. Vi har hatt en dreining i framgang fra kullstørrelse til treukers vekt. Dette er i tråd med ønsker hos svineprodusentene, og den biologiske helheten ivaretas bedre. Totalt sett er utviklingen tilfredsstillende og vi ser klart effekten av endringene som ble gjort i Vi ønsker å forskyve noe av framgangen fra kjøttprosent over på tilvekst. Her kommer det tiltak i begynnelsen av Duroc Norsvin utfører avl på duroc på oppdrag fra Nortura. For duroc har vi hatt en moderat økning i avlsframgang. Produksjonsegenskapene har forbedret seg mye, og da spesielt tilvekst. Målet er å beholde den gode kjøttkvaliteten på duroc, og avlsframgangen for disse egenskapene er slik sett litt i overkant av målsetningen. Dette har gått noe på bekostning av kjøttprosent. Årsaken til dette er at de endringene som er gjort i avlsverdiberegningene ikke har rukket å virke enda. Totalt sett er avlsframgangen sterkt økende om dagen og vi regner med å se gode resultater av den økte satsingen i årene framover. NORSVIN ÅRSMELDING

24 «I 2006 ble det totalt solgt sæddoser» Fenotypisk utvikling Den fenotypiske utvikling gjenspeiler i stor grad det som avlsframgangen viser. Framgangen for alder ved 100 kg for landsvin har stoppet noe opp de siste årene. Dette har sammenheng med den framgangen som har vært oppnådd på kullstørrelse. For duroc ser vi en markert framgang for tilvekst til tross for at populasjonen fortsatt er under oppbygging, det vil si at seleksjonen ikke har vært så hard som den vil bli. Det er en reduksjon i antall dager mellom avvenning og bedekning fra 6,81 dager i 2001 til 6,19 dager i Inngrisingsalderen er sterkt korrelert til egenskapen alder ved første bedekning. Inngrisingsalderen er i dette tidsrommet redusert med nærmere 10 dager. Semin Omfanget av sædproduksjon I 2006 ble det totalt solgt sæddoser. Dette var en økning på 2,5 % i forhold til året før. I 2006 ble det totalt sendt ut doser fra Norsvinsenteret. Dette er alt som sendes ut til depoter, veterinærer, teknikere og eierinseminører. Dette gir et svinn på 10 %, noe som er det laveste i historien. Før overgangen til 5-dagers holdbarhet på sæden hadde vi et svinn på nær 20 %. Fordelingen mellom ulike sædtyper vises i figuren på neste side. Der er en liten nedgang i avlssæd på yorkshire, mens de andre sædtypene har en økning. 56 % av de solgte dosene er LD-sæd (Edelsæd), mens 27 % er LL-sæd (smågrissæd) og 10 % er yorkshire. Eierinseminasjon 86,6 % av dosene ble solgt til svineprodusenter som inseminerer selv. Året før var tilsvarende andel 84,2 %. I 2006 ble det i alt holdt 5 eierinseminasjonskurs, med i alt 44 deltakere. 24 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

25 «to nye sædtyper, LL pluss og LD pluss» Solgte doser pr måned Nye sædtyper Fra 1. juni innførte vi to nye sædtyper, LL pluss og LD pluss. Dette er sæd fra den tidelen av henholdsvis L- og LD-rånene som har høyest s-verdi (avlsverdi for slaktegrisegenskaper). Slaktegrisegenskapene som det blir selektert spesielt for er fôrforbruk, tilvekst, kjøttprosent og kjøttkvalitet. Det er flere krav til bestilling, og blant annet må sæden forhåndsbestilles. Den produseres kun i et begrenset antall og kun på mandager. Det ble solgt doser med LD pluss og 731 doser med LL pluss i Norsvin i internasjonal medvind Omfanget av Norsvins virksomhet i utlandet økte ytterligere i Da Norsvin er ansvarlig for avlsframgang og oppfølging hos Norsvin Internationals samarbeidspartnere og kunder, øker timeantallet Norsvin bruker på dette. Fokus på kvalitet i alle ledd preget arbeidet opp mot samarbeidspartnere og NORSVIN ÅRSMELDING

26 «I Norge, Sverige, Finland og Island ble det i 2006 slaktet ca. 3,5 millioner gris med Norsvins avlsmateriale» kunder i Fagavdelingen har gitt opplæring og utført brukerstøtte til NIs besetninger i Litauen og USA. Det er gjennomført In-Gris Web kurs for NIs kunde Christensen Farms i USA. Avdelingen har også bidratt med faglige råd til NIs besetninger i utlandet og bidratt med data fra In-Gris ved behov. for fremfôring av mer dyr til unggrismåling. Bygningen tar totalt dyr. I tillegg ble også en ny fôrmølle tatt i bruk. Baltikum Norsvin Lietuva har utvidet sin seminstasjon og solgte i doser og livdyr. Norsvin Lietuva har brukt første halvår til å bedre resultatene i egen besetning, og andre halvdel til å forberede seg på å ta skrittet fullt ut og bli en fullverdig Norsvin avlsbesetning. Som følge av dette ble det ansatt en ny avlsansvarlig i Norsvin Lietuva i november. Norsvin Polska ble operativ i 2006, og selskapet arbeider med å etablere selskapet, kartlegge markedet og kontakte potensielle kunder. I 2006 solgte Norsvin Polska ca doser og to råner inn til Polen, godt hjulpet av avl og semin i Norsvin og Norsvin Lietuvas produksjonsapparat. Norsvin USA For Norsvin USA har 2006 vært et innholdsrikt år. Tre større hendelser har preget driften: 1) APP prosjektet. For å fremstå som sterke på helse i det amerikanske markedet må Norsvins populasjon i USA være fri for APP. Arbeidet med å bli fri for bakterien pågår ut i ) Nytt testanlegg Cedar Ridge. For å sikre et best mulig utvalg av råner, og samtidig et tilstrekkelig antall, bygde Norsvin USA i 2006 et nytt testanlegg 26 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

27 3) Avtalen med Genetiporc. Norsvin USA og Genetiporc inngikk i 2006 en avtale som sier at Genetiporc kan benytte Norsvins avlsmateriale for å produsere et nytt livdyr. Genetiporc er et av USAs største livdyrselskaper, og gjennom denne avtalen får Norsvin tilgang til et nytt marked. Norden I Norge, Sverige, Finland og Island ble det i 2006 slaktet ca. 3,5 millioner gris med Norsvins avlsmateriale. Avlsmessig har vi aldri hatt et bedre nivå i Avelspoolen enn nå, noe som også reflekteres gjennom økt kullstørrelse og kjøttprosent hos Avelspoolens kunder. Avelspoolen solgte i 2006 totalt sæddoser og livdyr. I tillegg har avtalen med Quality Genetics i Sverige ført til at alt landsvin som benyttes i Sverige nå er Norsvin landsvin. Norsvins aktivitet i Finland har i stor grad vært fokusert på oppbyggingen av landsvin foredlingsbesetninger. Fortsatt foregår forsendelsen av ny genetikk fra Norge til Island via livdyr, men det blir nå jobbet med Islandske myndigheter for å åpne for import av sæd. Royalty I Norsvins strategiplan er målsettingen at i 2010 skal 70 % av våre samlede FoU-kostnader innenfor avl og semin finansieres fra eksportvirksomheten i Norsvin International AS. Som figuren nedenfor viser er det i 2006 blitt overført nærmere 10 mill. kroner til finansiering av FoU og avlsarbeidet. Dette utgjør vel 45 % av kostnadene med FoU og avlsarbeidet i Dette betyr at vi er på god vei til å nå målet om minimum 15 millioner kroner. Skulle Norsvin ha opprettholdt ambisjonsnivået på FoU uten bidrag fra eksportvirksomheten, betyr det at hver enkelt semindose ville ha kostet ca. 22 kroner mer for svineprodusentene. Med dagens press på de økonomiske marginene ville denne prisøkningen ikke kunne forsvares. NORSVIN ÅRSMELDING

28 Fag Norsvins fagavdeling skal bidra til å sikre Norsvins kunder et optimalt driftsopplegg. Viktige oppgaver for avdelingen er formidling av fagkunnskap gjennom Norsvinskolen og drift og utvikling av In-Gris har vært preget av høy aktivitet på kursfronten og stor innsats for å få In-Gris web klar for lansering. Norsvinskolen Det satses fortsatt på de tradisjonelle modulkursene innen smågrisproduksjon, slaktegrisproduksjon og driftsledelse og vi har fortsatt med tilbudet om regionale dagskurs. I løpet av året har det vært hele 474 deltagere på ordinære og mer spesielle kurs og seminar i Norsvinskolens regi. Dette er en økning fra fjoråret og dermed rekordstort antall deltagere i løpet av ett år for Norsvinskolen. Dagskurs - Ventilasjon I januar ble det i løpet av ei uke arrangert 4 dagskurs med tema ventilasjon i Nord-Trøndelag, Rogaland, Vestfold og Hedmark. Kursene bla arrangert av Norsvin sentralt i samarbeid med fylkeslagene. Det ble hele 158 deltagere på disse kursene. Oppslutningen var spesielt stor i Trøndelag med 69 deltagere på kurset på Mære. Dagskurs - Ventilasjon I desember ble det arrangert et 2-dagers kurs for nye svineprodusenter. Det var bare 11 deltagere, men til gjengjeld en meget aktiv og engasjert gjeng. De fikk innføring i en rekke områder innen svineproduksjon, fra grisens atferd, reproduksjon og fôring til rammebetingelser, økonomi, avl og Norsvin som organisasjon. Studiekurs Hekta på vekta Årets studiekurs ble utviklet i samarbeid med Gilde Team Gris og FKØV. Studiekurset Hekta på vekta tar opp viktige områder for å nå målet for Superpurka 2010, dvs. hvordan en skal oppnå holdbare purker med god fruktbarhet og melkeproduksjon, samt friske avvente smågriser med høye vekter. Det ble solgt 258 studiehefter i løpet av høsten/vinteren Utvikling av studiekurset ble støttet av kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket. Kompetansebevis Kursopplegget Dyrevelferd hos gris som fører fram til kompetansebevis, ble lansert høsten De fleste studiekursene innen dette temaet ble gjennomført i løpet av 2004/2005, men også i 2006 har det vært aktivitet. Det er nå solgt totalt studiehefter (117 i 2006) og totalt har 898 svineprodusenter fullført kurs og fått utstedt kompetansebevis (218 i 2006). Dyrevelferd Styringsgruppa for Handlingsplan for dyrevelferd hos gris arbeidet i løpet av høsten 2005 fram et forslag 28 NORSVIN ÅRSMELDING 2006

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR

Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA

SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere

Detaljer

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu.

Tirsdag 14. februar kl på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Hedmark Bondelag Tirsdag 14. februar kl. 10.00 på Blæstad, 2. etg i hovedbygningen, Høyvangvn. 40, 2322 Ridabu. Fylkesstyret avsetter 2 timer til dette kontaktmøte, og vi beregner 10 minutter (maks 15

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon

Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2013

Norsvin SA Årsberetning 2013 Norsvin SA Årsberetning 2013 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015

Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Forretningsplan/ Hovedaktiviteter 2015 Budsjett KPI er 2015 Marked: Norge Hovedstrategier Opprettholde salgsvolum KPI Budsjett 2015 Antall solgte semindoser 428.000 KPI Budsjett Opprettholde salg av avlssæd

Detaljer

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet.

Generelle vilkår som gjelder for prosjektet, vil framgå av tilsagnsbrevet. Saknr. 2505/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie STIFTELSEN BIOINN - SØKNAD OM TILSKUDD FOR 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling

Detaljer

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Norsvin SA vil på vegne av svineprodusentene kreve følgende:

Norsvin SA vil på vegne av svineprodusentene kreve følgende: Jordbrukets forhandlingsutvalg Norges Bondelag Norges Bonde- og småbrukarlag Hamar 5/3-2018 Innspill til; JORDBUKSOPPGJØRET 2018 Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF

Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til

Detaljer

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?

Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER INNEN NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI - SØKNAD OM VIDEREFØRING 2010

STIPENDPROGRAM FOR MASTERSTUDENTER INNEN NÆRINGSRETTET BIOTEKNOLOGI - SØKNAD OM VIDEREFØRING 2010 Saknr. 3564/09 Ark.nr. 243 &83. Saksbehandler: Turid Lie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet finner at Stipendprogram for masterstudenter i næringsrette

Detaljer

Regional medfinansiering gjesteprofessorat Høgskolen i Hedmark

Regional medfinansiering gjesteprofessorat Høgskolen i Hedmark Saknr. 12/12436-1 Ark.nr. Saksbehandler: Espen Køhn Regional medfinansiering gjesteprofessorat Høgskolen i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Protokoll styremøte 26.april 2019

Protokoll styremøte 26.april 2019 Protokoll styremøte 26.april 2019 Til stede fra: Styre: Erling Gresseth, Ann Kristin Nes, Torill Helgerud, Per Øyvin Sola, Per Ivar Laumann, Kristian Hovde, 1. varamedlem Mari Østbye Adm: Oddbjørn Flataker.

Detaljer

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Når forskning og bedriftutvikling gir suksess Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005 Et prosjekt med fremdrift og entusiasme Deltakere i LAP-prosjektet Brukerbedrifter: Forskningsinstitusjoner

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Smittebeskyttelse av grisehus

Smittebeskyttelse av grisehus Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN 2014 2018 for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2014

Norsvin SA Årsberetning 2014 Norsvin SA Årsberetning 2014 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd.

Sammendrag. 3 Forskning for å sikre selvforsyningsgraden Etablering av et satsingsprogram innen områder som sikrer mattrygghet og dyrevelferd. Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2015 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Kullstørrele fordelt på kullrase

Kullstørrele fordelt på kullrase Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Norsvin SA Årsberetning 2015

Norsvin SA Årsberetning 2015 Norsvin SA Årsberetning 2015 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 9039/08. Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn PLAN FOR INNOVASJONSSTRUKTUR I HEDMARK. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 9039/08 Ark.nr.. Saksbehandler: Espen Køhn Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar plan for innovasjonsstruktur

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd

Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Organisasjonsutviklingsprosjektet «BÆrekraft» Ås, 22. februar Ken Lunn

Organisasjonsutviklingsprosjektet «BÆrekraft» Ås, 22. februar Ken Lunn Organisasjonsutviklingsprosjektet «BÆrekraft» 22.02.2019 Ås, 22. februar Ken Lunn Organisasjonsutviklingsprosjekt i NSG «BÆrekraft» Prosjektbeskrivelse Bakgrunn: Styret i Norsk Sau og Geit har bedt Generalsekretæren

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014

Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Jordbrukets Forhandlingsutvalg Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Hamar 27. februar 2014 Innspill til: JORDBRUKSOPPGJØRET 2014 Sammendrag Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den

Detaljer

Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen"

Prosjekt Næringsutvikling i Fjellregionen Saknr. 14/8894-2 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad Prosjekt "Næringsutvikling i Fjellregionen" Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet Næringsutvikling i Fjellregionen er forenlig med

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av 12.11.2012 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Høring om avlsarbeidet i NSG 1. Innledning, bakgrunn 2. Organisasjonsmessige problemstillinger

Detaljer

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens

Detaljer

Til: Produsenter av smågris

Til: Produsenter av smågris Til: Produsenter av smågris Omsetningsrådet har vedtatt en retningslinje om utkjøpsordning med tilskudd til produsenter som slutter med svinehold. Formålet med denne utkjøpsordningen er at vi får redusert

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Protokoll styremøte mars 2019

Protokoll styremøte mars 2019 Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011

dyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011 4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

23/03/2007. Innovasjon og strategi i styret. Loen 22. mars 2007 Jan Ove Helle. Innovasjon og strategi

23/03/2007. Innovasjon og strategi i styret. Loen 22. mars 2007 Jan Ove Helle. Innovasjon og strategi i styret Loen 22. mars 2007 Jan Ove Helle Vanligvis dukker revisor opp på styremøtet som behandler årsregnskapet, oppgaven er å gi uttrykk for at det er en ren revisjons beretning. Rollen er seremoniell.

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

Regionalt forskningsfond Midt-Norge

Regionalt forskningsfond Midt-Norge Regionalt forskningsfond Midt-Norge Bårdshaug 25. september 2013 Speialrådgiver Arild Egge, NTFK REGIONALE FORSKNINGSFOND SKAL Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling. Mobilisere

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer