SKAGEN Tellus. Døråpner til globale renter. Pr utgangen av november 2011 Porteføljeforvalter Torgeir Høien. Kunsten å bruke sunn fornuft

Transkript

1 Interior. Brøndums annexe. Ca Detail. Anna Ancher, one of the Skagen painters. The picture is owned by the Skagens Museum. Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Pr utgangen av november 2011 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Døråpner til globale renter

2 Hva er SKAGEN Tellus? SKAGEN Tellus (etablert i slutten av september 2006) er et aktivt forvaltet globalt obligasjonsfond med et bredt makro mandat som investerer i rentepapirer og i valutaer vi mener vil gi andelseierne best mulig risikojustert avkastning. Fondet, som har euro som basisvaluta, investerer kun i statspapirer. Porteføljen består av papirer utstedt av både utviklede og fremvoksende økonomier. Basert på egne analyser og utstrakt analytisk dekning av de globale markedene søker vi å finne papirer og valutaer vi anser å være feilprisede i de globale markedene. SKAGEN Tellus forvaltes av Torgeir Høien, som har vært forvalter i SKAGEN siden 2005.

3 Tallene i et nøtteskall SKAGEN Tellus steg 0,4 prosent i november. Referanseindeksen* økte med 2,5 prosent. Pr. 30. november har SKAGEN Tellus falt 3,4 prosent i 2011, mens referanseindeksen har steget 3,8 prosent. Ved slutten av november var fondets direkteavkastning 2,5 prosent. Porteføljens gjennomsnittlige durasjon var 3,0 år. Siden starten i september 2006 har fondet levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5,1 prosent, mens indeksen har levert en årlig gjennomsnittlig avkastning på 5,9 prosent. Volatilitet målt i standardavvik har vært 7,5 prosent for fondet de siste 5 årene. Referanseindeksen har hatt et standardavvik på 8,7 prosent i samme periode. Fondets Sharpe Ratio er 0,36 mot 0,45 for referansindeksen de siste 5 år. Fondets Information Ratio har vært -0,12. * Referanseindeksen er Barclays Global Treasury Index, 3-5 års durasjon.

4 Eurosonens statsgjeldskrise del I Driveren for de global obligasjonsmarkedene er den pågående statsgjeldskrisen i eurosonen. Beslutninger fattet av den europeiske sentralbanken og EU den 8. og 9. desember har til en viss grad klargjort hva som er i vente for Den 9. desember bestemte eurosonen seg for en ny pakt med veldig strenge regler for finanspolitikken i hvert enkelt medlemsland. Den foreslåtte finansielle regelen stiller krav om at strukturell offentlig underskudd ikke skal overstige 0,5 prosent av nominell BNP. ( Strukturell betyr justert for svingninger i økonomisk aktivitet). Hvis regelen gjennomføres vil den raskt kutte offentlig gjeld som andel av nominell BNP og føre de fleste, kanskje alle, eurosonens regjeringer får solide statsfinanser. Spørsmålene nå er om pakten signeres og deretter etterleves. Her er usikkerheten svært høy. Hva vil effekten av en slik finansiell regel være på den økonomiske aktiviteten? Det kommer an på hvordan den offentlige gjelden kuttes. Siden skattenivået allerede er så høyt i det meste av eurosonen, må det antas at fokus vil være på kutt i offentlige utgifter. Den kortsiktige effekten av slike kutt vil begrense økonomisk vekst. Eurosonens økonomi sank trolig noe i Q4 sammenlignet med Q3. En innstrammende finanspolitikken vil muligens forlenge og fordype resesjonen som allerede er i gang. I det lange løpet avhenger økonomisk vekst ikke av samlet etterspørsel, men av befolkningsvekst investeringer, økonomisk effektivitet og den avveiningen mellom arbeid og fritid som husholdningene foretar. Mindre offentlige utgifter og mer solide offentlig økonomi burde ikke begrense disse langsiktige vekstdriverne. Tvert imot vil kutt i sløsende offentlige utgifter og høyere pensjonsalder øke den langsiktige vekstraten.

5 Eurosonens statsgjeldskrise del II Den 8. desember besluttet den europeiske sentralbanken (ECB) å kutte styringsrenten fra 1,25 til 1,0 prosent. Sentralbanken reduserte også de krav den stiller til pant og den gi de rundt 8000 bankene i eurosonen billige lån i opptil 3 år. Intensjonen er todelt: Billigere finansiering det lettere for bankene å gjenoppbygge kapitalen gjennom økte inntekter. I tillegg vil mye av de nye låneopptakene brukes til å kjøpe europeisk statsgjeld. Et eksempel: italienske banker kan betale rundt 1 prosent rente til ECB for deretter å kjøpe 3-årige italienske statspapirer som for tiden har en direkteavkastning på nesten 6 prosent. Denne politikken bidrar dermed til økt likviditet i statsobligasjonsmarkedene. ECB vil også fortsette sitt program med å kjøpe opp statsgjeld på annenhåndsmarkedet. ECB har nå investert litt over 200 milliarder i slike obligasjoner. Programmet vil imidlertid være begrenset da ECB har uttalt at bankens ukentlige kjøp ikke skal overstige 20 milliarder. Hva skjer om tiltakene besluttet den 8. og 9. desember ikke er tilstrekkelige? Mario Draghi, ECBs president, har vært veldig klar på at ECB ikke kan garantere rentespreader uten å bryte EU-traktaten. Dermed fremstår denne muligheten, som ville ha åpnet for ubegrensede og direkte kjøp av statsgjeld, kun som en nødløsning Hva kan utløse en slik nødløsning? Hvis vi får en serie med mislykkede statsgjeldsauksjoner og utstrakt kapitalflukt fra noen av de større økonomiene, vil frykten for kollaps i eurosonen intensivere. Vi er ikke der ennå. Og forhåpentligvis kommer vi ikke dit neste år heller.

6 Effekten på rentespreadene har så langt vært beskjeden

7 Hva skjer hvis eurosonen blir oppløst? Vi anser det som lite sannsynlig at eurosonen blir oppløst, men risikoen er ikke lengre neglisjerbar. Et notat om konsekvensene av kollaps i eurosonen er publisert på SKAGENs nettside (på engelsk). Her er hovedpunktene: SKAGEN Tellus hadde per utgangen av november et lite negativt valutatrekk i euro. Statsobligasjonene er begrenset til finsk stat, slovakisk stat og irsk stat. Den finske statsobligasjonen har kort durasjon mens de slovakiske og irske statsobligasjonene har lengre durasjon. Fondet tar dermed renterisiko i Slovakia og Irland. Fondet har avtale med depotbanken om at enhver signifikant positiv eurobeholdning skal holdes i en tysk filial av depotbanken. Skulle Tyskland trekke seg ut av eurosamarbeidet, vil fondet mest sannsynlig ende opp med en posisjon i tyske mark i stedet for i euro. Ved oppløsning av eurosonen vil pengekrav mot de relevante statene bli renominert i nye nasjonale valutaer. Dvs. at fondets finske statsobligasjon i euro vil ble omdannet til en finsk statsobligasjon i markka. Hva som så vil skje med verdien til SKAGEN Tellus vil avhenge av hvordan disse nye nasjonale valutaene blir verdsatt i det globale valutamarkedet og også av hav som skjer med de lokale rentekurvene. På nåværende tidspunkt tror vi at en oppløsning av eurosonen kun vil ha en negativ effekt på den irske posisjonen. Formelt er SKAGEN Tellus denominert i NOK, men vi har alltid brukt EUR som referansevaluta. Skulle euroen forsvinne vil vi velge en ny valuta som referansevaluta. Dette er en teknikalitet som ikke har betydning for fondets verdi.

8 Porteføljeendringer i november Vi reduserte fondets eksponering mot euroen i november og pr. november utgjør fondets totale euro-denominerte posisjoner prosent av porteføljen. Hovedårsaken til denne endringen er en forventning om en mer ekspansiv pengepolitikk i eurosonen SKAGEN Tellus har p.t et lite negativt valutatrekk i euro. Statsobligasjonene er begrenset til finsk stat, slovakisk stat og irsk stat. Den finske statsobligasjonen har kort durasjon mens de slovakiske og irske statsobligasjonene har lengre durasjon I eurosonen tar fondet tar dermed renterisiko i Slovakia og Irland Vi har i tillegg økt fondets posisjoner i fremvoksende markeder som har solid offentlig økonmi og høye kort- og langsiktige rentenivåer. Her forventer vi en økning i obligasjonskursen etterhvert som styringsrentene kuttes som reaksjon på lavere global vekst og lavere kjerneinflasjon

9 De fleste fremvoksende økonomiene har solide offentlige finanser

10 Kjerneinflasjonen er på vei ned i de fleste fremvoksende markedene

11 Portefølje per 30 november 2011 side 1 av 2 Paper Maturity Yield S&P-rating Share Hong Kong Government % AAA 6.1% UK Government % AAA 6.0% Finnish Government % AAA 5.4% Norwegian Government % AAA 5.0% Irish Government % BBB+ 4.9% US Government % AA+ 4.8% US Government % AA+ 4.8% Canadian Government % AAA 4.7% Taiwanese Government % AA- 4.7% Slovakian Government % A+ 4.6% EBRD (CNY) % AAA 4.6%

12 Portefølje per 30 november 2011 side 2 av 2 Paper Maturity Yield S&P-rating Share South-African Government % A 4.4% Polish Government % A 4,3% Australian Government % AAA 4.0% Brazilian Government % BBB+ 3.8% Lithuanian Government (USD) % BBB 3.7% Mexican Government % A 3,7% Swedish Government % AAA 3.3% Colombian Government % BBB+ 3.0% Turkish Government % BB+ 2.8% Russian Government % BBB+ 2.8% Swedish Government % AAA 2.5% Net cash (mostly USD) 6.2%

13 Valutaeksponering per 30 november COP PLN MXN BRL TRY RUB EUR AUD CAD USD ZAR NOK SEK TWD CNY HKD GBP

14 Valutagevinst og -tap mot EUR i november Appreciation of local currency relative to EUR (Tellus gains) 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 Depreciation of local currency relative to EUR (Tellus looses) 1,00 0,00-1,00-2,00-3,00 USD GBP HKD TWD COP CNY SEK NOK ZAR CAD AUD BRL PLN MXN TRY RUB

15 Arbeidsmål for de neste 36 måneder Selv om direkteavkastningen har økt i det siste er den fremdeles ganske lav; 2,5 prosent per 30. november. Vi har satt et ganske moderat mål for de neste 36 månedene. Selv om det kortsiktige rentenivået vil begynne å normalisere seg i de store økonomiene tror vi det vil skje gradvis. Siden fondets samlede durasjon er lav grunnet lav durasjon i posisjonen i utviklede markeder, vil en økning i kortsiktig rentenivå raskt gi høyere avkastning i fondet. Vi forventer kapitalinntekter der vi har gått inn på den lange endene av rentekurven. Som forklart ovenfor er disse posisjonen hovedsakelig i fremvoksende markeder. Vi bør også kunne hente avkastning på valutaposisjonene. I sum er vår målsetting 5 prosent årlig avkastning over de neste 36 månedene. Man bør merke seg at SKAGEN Tellus er et globalt obligasjonsfond og dermed tar en god del risiko. Fondets NAV vil dermed være volatil og det kan være perioder med negativ avkastning slik vi har sett i Investorer bør ha en investeringshorisont på minst ett år.

16 Ønsker du mer informasjon? For mer informasjon, vennligst se: Siste Markedsrapport Informasjon om SKAGEN Tellus på våre nettsider Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning og forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. SKAGEN søker etter beste evne å sikre at all informasjon gitt i denne rapporten er korrekt, men tar forbehold for eventuelle feil og utelatelser. Uttalelsene i rapporten reflekterer porteføljeforvalternes syn på gitt tidspunkt, og dette synet kan bli endret uten varsel. Rapporten skal ikke forstås som et tilbud eller en anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. SKAGEN påtar seg intet ansvar for direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes bruk eller forståelse av rapporten. Ansatte i SKAGEN AS kan være eiere av verdipapirer utstedt av selskaper som er omtalt enten i denne rapporten eller inngår i fondets portefølje. * Effektiv rente (direkte avkastning) er uttrykk for den løpende rente som fondet mottar på sine renteplasseringer målt i prosent av fondets verdi. Effektiv rente er fratrukket fondets forvaltningshonorar. Fondets fremtidige avkastning vil være en funksjon av den løpende rente fondet mottar, kursgevinst og -tap fra fondets plasseringer i obligasjoner og rentesertifikater, samt eventuell kursgevinst og -tap på valutaeksponering knyttet på utenlandske plasseringer. Fondets fremtidige avkastning må derfor i betydelig grad forventes å være forskjellig fra effektiv rente i fondet.