Les og forstå 1 Lærerens bok med fasit

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Les og forstå 1 Lærerens bok med fasit"

Transkript

1 Les og forstå 1 Lærerens bok med fasit Bokmål GAN Aschehoug Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in1 1 10/25/07 2:01:05 PM

2 Innhold Innledning 4 Tekstutvalg 4 Oppslag og sjanger 5 Oppgaver 5 De fire oppgavetypene 5 Hvordan arbeide med Les og forstå 6 Forslag til arbeidsmetoder 6 Differensiering 7 Lesestrategier 8 Om fasiten 8 Litteraturliste 9 Fasit GAN Aschehoug, Oslo ISBN Bokmål 1. utgave/4. opplag 2011 Forlagsredaktør: Kristin Hide Illustrasjon: Thor W. Kristensen Grafisk design: Mediehuset GAN Trykk: Webergs Printshop Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in2 2 10/25/07 2:01:06 PM

3 «Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og samfunnet.» (Fra Kunnskapsløftet Å kunne lese i norsk) Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in3 3 10/25/07 2:01:06 PM

4 Innledning Å kunne lese er framhevet som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Foruten en satsning på begynneropplæringen i lesing forutsetter læreplanen i norsk også en aktiv leseopplæring på trinn, trinn og i videregående opplæring. Slik leseopplæring etter at lesekoden er knekt, blir ofte kalt den «andre» eller «viderekomne» leseopplæringen. Det er med god grunn at dette blir vektlagt. Gode leseferdigheter er vesentlig for at elevene skal kunne ta del i kunnskapssamfunnet og for at de skal lykkes både i videre utdanning og i arbeidslivet. Les og forstå 1 og Les og forstå 2 er først og fremst utviklet for å styrke leseforståelsen hos elever på trinn. Bøkene vil også være velegnet for elever i videregående opplæring som har behov for å arbeide spesifikt med leseforståelse og sjangerbevissthet. Hensikten med bøkene er å trene elevene til å bli funksjonelle og aktive lesere. Det betyr lesere som både kan finne fram til relevant informasjon, tolke og forstå det de har lest, og som kan trekke rimelige slutninger. For å kunne teste hvor mye eleven har skjønt av teksten, må spørsmålene være konstruert slik at eleven må søke etter svarene i teksten og begrunne ut fra den, noen ganger også kombinert med egne erfaringer. Leseforståelse innebærer i disse bøkene alt fra å finne informasjon og se sammenhenger i teksten, til å tolke og gjøre selvstendige vurderinger. Les og forstå-bøkene kan benyttes som en ressurs for å øve sjangerbevissthet generelt og leseforståelse spesielt en ressurs for å differensiere undervisningen et supplement til læreverkene elevene ellers bruker et læremiddel i tilvalgsfaget fordypning i norsk et læremiddel i sidemålsundervisningen et læremiddel i videregående opplæring rettet mot elever som trenger tilrettelagte tekster og oppgaver Tekstutvalg Tekstene i Les og forstå 1 og 2 spenner vidt når det gjelder både sjangrer og tema. Elevene møter for eksempel sjangere som leserinnlegg, blogg, artikkel, anmeldelse, nyhetsmelding, novelle og intervju. Begge bøkene har flere eksempler på sammensatte tekster, for eksempel kart og statistikk. Vi har lagt vekt på at tekstene skal passe for aldersgruppen, og at de skal motivere ungdommene til å lese. Et flertall av tekstene er autentiske saktekster. Ved å ha en overvekt av saktekster får elevene mye øving i å lese og arbeide med sjangrer som de ofte støter på i hverdagen. Les og forstå 1 inneholder 26 tekster (56 sider) både saktekster, sammensatte tekster og skjønnlitterære tekster. 4 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in4 4 10/25/07 2:01:06 PM

5 Oppslag og sjanger Hvert oppslag omhandler en sjanger i form av en eksempeltekst og tilhørende oppgaver. Eksempelteksten står på venstre side av oppslaget og oppgavene på høyre side. Inndelingen i én side tekst og én side oppgaver gir en oversiktlig arbeidsmengde. Nederst på hver side er det angitt hvilken sjanger teksten tilhører. Dette er viktig informasjon siden hver sjanger/teksttype har sine særmerker. Alle tekstene er illustrert. Leseren må søke informasjon i både ord og bilder for å finne svar på spørsmålene. I Les og forstå 1 møter eleven et mangfold av sjangrer. Vi har valgt å fokusere på teksttyper som er relativt korte, og som eleven vil få bruk for å kunne. På den måten skapes motivasjon for lesing og læring. Det er de færreste som ender opp som romanforfattere, mens flertallet vil ha nytte av sjangrer som matoppskrifter, instruksjonsbøker, kart, nettsider, anmeldelser og artikler. Elever som trenger lesetrening på dette nivået, liker ofte tekster som de rent praktisk ser en nytteverdi av. De vil også lettere kunne motivere seg for lesingen dersom de møter tekster med emner som interesserer dem. I og med at flere av sjangrene er teksttyper eleven vanligvis møter i andre skolefag enn norsk, har vi lagt til rette for en tverrfaglig bruk av Les og forstå. Oppgaver Oppgavene er ordnet i fire faste kategorier;,, Spørsmål til diskusjon og Aktivitetsoppgaver. Spørsmålene i tilknytning til teksten er laget slik at elevene får vist ulike aspekter ved leseforståelse. Målet med oppgavene er at elevene skal kunne finne informasjon i teksten forstå og tolke hensikten og hovedtrekkene i teksten kunne dra rimelige slutninger på bakgrunn av informasjon i teksten, kombinert med egen forkunnskap og egne erfaringer kunne vurdere og reflektere over form og innhold i teksten kunne bruke eksempler fra teksten og egne erfaringer/kunnskap som støtte for stand punkt i diskusjoner forstå at ulike tekster skal leses på forskjellige måter (sjangerbevissthet) fordype seg i ulike sjangrer og temaer gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter De fire oppgavetypene Dette er oppgavetypen med lavest vanskegrad. Spørsmålene er konkrete, og eleven finner svaret direkte i tekstene. På denne måten får eleven øving i å søke i en tekst og å finne opplysningene som det blir spurt etter. Som tekst regnes også tabeller, grafer, illustrasjoner, bilder og bildetekster. 5 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in5 5 10/25/07 2:01:06 PM

6 Disse spørsmålene er på et høyere nivå og krever mer av elevene fordi de må fordype seg i form og innhold. Svarene finnes ikke direkte i teksten, og spørsmålene krever at elevene selv formulerer svaret. Spørsmålene er dermed av en mer åpen karakter. Elevene må se etter ledetråder på ulike steder i oppslaget og på den måten se sammenhenger. De må lese mellom linjene, forklare ord og begreper, forstå og tolke budskapet. Spørsmålene krever en viss evne til å trekke slutninger som støtter seg på egne erfaringer og på tilegnet kunnskap fra teksten. Spørsmål til diskusjon Dette er spørsmål som inspirerer til diskusjoner, i par eller gruppe. Spørsmålene er knyttet til tema og problemstillinger som omhandles i tekstene, og man kan velge ett spørsmål eller alle, avhengig av tid og interesse. Flere av spørsmålene gir elevene anledning til både å reflektere, til å komme med egne meninger og til å gjøre vurderinger. I noen av oppslagene kan det være lurt å gi elevene noe tid til å forberede seg før diskusjonen. Aktivitetsoppgaver I aktivitetsoppgavene får elevene mulighet til å fordype seg i sjangeren eller temaet de nettopp har arbeidet med. De får sjansen til å være kreative og til å lage både muntlige og skriftlige produkter. Siktemålet er at elevene skal få en bedre forståelse av sjangrene og problemstillingene som tekstene tar opp. Det er meningen at elevene, i samråd med lærer, velger én av aktivitetsoppgavene. Oppgavetypene gir en naturlig veksling mellom lesing, skriving og muntlige aktiviteter. De ulike språklige funksjonene forsterker og utfyller hverandre gjensidig samtidig som vekslingen er med på å gjøre læringsprosessen mer helhetlig. Hvordan arbeide med Les og forstå Les og forstå kan brukes i hele elevgruppa, i mindre grupper eller i individuelt arbeid. Les og forstå kan brukes når elevene skal arbeide spesifikt med leseforståelse. når elevene skal fordype seg i bestemte sjangrer. når elevene skal fordype seg i et bestemt tema. Det forutsetter at læreren har dannet seg en oversikt over hvilke temaer som dekkes i Les og forstå-bøkene. som et fast innslag i norskunder - visningen ved at elevene arbeider med en tekst per uke eller annenhver uke. som tekstsamling og oppgavebank i sidemålsundervisningen. Forslag til arbeidsmetoder En forberedelse til arbeidet med det enkelte oppslaget kan være at elevene ser på teksten og diskuterer ut fra et førsteinntrykk spørsmål som blant annet: Hva slags tekst er dette? Hva vet du om emnet fra før? 6 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in6 6 10/25/07 2:01:07 PM

7 En diskusjon i samlet elevgruppe vil være til støtte for alle. Gjennomgang av oppgavetyper. Inndelingen i faste oppgavetyper med symbol og overskrift antyder for elevene hva slags strategi han eller hun må bruke for å finne svar på spørsmålene. Likevel er det viktig med en felles gjennomgang av oppgavetypene før elevene begynner. Eventuell gjennomgang og oppsummering av teksten i fellesskap. Elevene arbeider hver for seg med lesing og oppgavene under Hva står det i teksten? og. Læreren har her muligheten til å tilpasse undervisningen ved å ta stilling til om enkelte elever bare skal jobbe med de enkleste spørsmålene, og om oppgavene til Hva står det i teksten? skal besvares skriftlig eller muntlig. De første gangene elevene arbeider med Les og forstå, kan det være lurt at læreren trekker fram noen eksempler og tydelig viser hvor i teksten svaret finnes, og hvordan ledetråder i teksten kan sees i sammenheng for å gi mening. Gjennomgang av oppgaver i fellesskap. Hvilke erfaringer skal til for å trekke slutninger som fører til rimelige svar? Videre arbeid med tema og problemstillinger fra teksten i Spørsmål til diskusjon. Læreren bør komme med oppfølgingsspørsmål til elevdiskusjonen for å bevisstgjøre elevene på bestemte sider ved temaet eller for å få dem til å begrunne synspunktene sine ytterligere. Fordypning i sjanger og tema ved at elevene velger én av aktivitetsoppgavene. Læreren må vurdere om det er tid til både Spørsmål til diskusjon og Aktivitetsoppgaver. Differensiering Les og forstå egner seg godt til differensiering. Ettersom oppgavetypene er nivådelte og knyttet til ulike aspekter ved leseforståelse, kan elevene avansere fra lette til vanskeligere oppgavetyper eller fra Les og forstå 1 til Les og forstå 2. Les og forstå 1 er beregnet på de elevene som trenger spesiell oppfølging når det gjelder lesetrening. Tekstene er gjennomgående kortere og noe enklere enn i Les og forstå 2, og skriften er større. Det er også lagt vekt på at illustrasjonene skal støtte opp om informasjonen teksten gir. Les og forstå 2 er beregnet på de normalt sterke leserne. De fleste tekstene er på én A4-side, men noen tekster strekker seg over to sider. Generelt er tekstene og oppgavene noe mer krevende enn i Les og forstå 1. Blant annet er det lagt større vekt på at elevene må forklare mer avanserte ord og begreper på selvstendig grunnlag. Inndelingen av sjangrer i de to bøkene er bevisst gjort slik at elevene finner de samme sjangrene på de samme sidene i de to bøkene. For eksempel er første 7 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in7 7 10/25/07 2:01:07 PM

8 sjanger i hver av de to bøkene reiseblogg, den neste sjangeren i begge bøker er intervju. Ofte er også tema og problemstillinger noenlunde sammenfallende i de to bøkene. Dette gjør det mulig å arbeide med Les og forstå 1 og Les og forstå 2 i samme undervisningsøkt. Lesestrategier Arbeidet med de enkelte tekstene kan også lett kombineres med systematisk øving i ulike lesestrategier. Her følger noen forslag til hva elevene kan gjøre før, under og etter lesingen: Før elevene går i gang med teksten, kan de diskutere følgende spørsmål: Hva forteller overskriften oss? Hvilken sjanger tilhører teksten? Hva vet dere allerede om emnet i teksten? Hva tror du teksten handler om? Dette er spørsmål som aktiviserer forkunnskapen til elevene og som foregriper og forbereder den videre lesingen. Underveis og etter at elevene har lest teksten, kan det være hensiktsmessig å spørre hvilke nye ord, begreper og vendinger som elevene møter i teksten. Dette kan være med på å øke ord- og begrepsforståelsen, og elevene får mulighet til å finne ut både hva ord betyr, og hvordan de fungerer. Særlig svake lesere kan lett henge seg opp i ord de ikke forstår. Å gjøre det til en fast øving å diskutere og å slå opp nye og vanskelige ord, vil være til stor hjelp for mange elever. Derfor er det lurt å ha ordbøker tilgjengelig i undervisningsrommet. På Internett er Bokmålsordboka og Nynorskordboka fritt tilgjengelige på Språkrådet sine sider; Elevene kan bevisstgjøres på å overvåke egen lesing. Forstår jeg det jeg leser nå? Gir teksten mening? Når elevene har lest teksten, kan de trene seg på å oppsummere den. De kan prøve å trekke ut det viktigste i innholdet eller å antyde hva budskapet i teksten er. I oppsummeringen kan det også være rom for å vurdere ulike sider ved form og innhold. Forslagene over er en forenkling av noen vanlige lesestrategier. Vi anbefaler at læreren setter seg nærmere inn i dem. De fleste nyere læreverkene i norsk til Kunnskapsløftet har med en egen bolk om lesestrategier. I tillegg er det skrevet flere veiledningshefter og bøker om emnet. Litteraturlisten nedenfor gir tips til videre fordypning. Om fasiten I fasiten formulerer vi forslag til svar på spørsmålene under de to første oppgavetypene. Under den første oppgavetypen,, innebærer spørsmålstypen at enkelte svar er mer korrekte eller sannsynlige enn andre. For den andre oppgavetypen, 8 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in8 8 10/25/07 2:01:07 PM

9 , foreslår vi et mulig svar, men her er det enkelte steder flere mulige løsninger. Vi prøver å vise «kjernen» i svaret, men fasitsvarene er ikke nødvendigvis formulert slik eleven bør svare. Fasiten kan være en hjelp til læreren for å kontrollere elevens leseforståelse, uten at man som lærer må se seg blind på fasitsvarene. Dette gjelder spesielt tolkningsoppgavene. Til enkelte spørsmål er det ikke formulert svar i det hele tatt, ettersom svarene vil kunne variere fra leser til leser. Dette er markert med «Eget svar» i fasiten. Vi har ikke laget noen fasit for de to siste oppgavetypene, men gir noen råd og tips om arbeidsmetoder og kildehenvisninger som kan brukes ved behov. Litteraturliste Hefter og tidsskrift Lesesenteret (2005): Perlejakten på sporet av gode leseprosjekter i skolen Lesesenteret (2006): Bok i bruk på femte til sjuende trinn Lesesenteret (2007): Bok i bruk på åttande til tiande trinn Lesesenteret (2007): Bok i bruk for videregående skole Lesesenteret (2007): Fagbok i bruk Norsklæraren nr Tema: Lesing Bøker Allard, Rudqvist og Sundblad (2006): Den nye LUS-boken En bok om leseutvikling, Cappelen Akademisk Forlag Bjorvand, A.M. og Tønnesen, E.S. (2002): Den andre leseopplæringa, Universitetsforlaget. Elbro, C. (2004): Forsøg med læsning aktiviteter til læsning og læseundervisning, Gyldendal Elbro, C. (2001): Læsning og læseundervisning, Gyldendal Kulbrandstad, L. (2003): Lesing i utvikling. Teoretiske og didaktiske perspektiver, Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning. Løvland, A. (2007): På mange måtar, Landslaget for norskundervisning, Fagbokforlaget Schwebs, T. og Otnes, H. (2001): tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier, Landslaget for norskundervisning, Cappelen Skaftun, A. (2006): Å kunne lese, Fagbokforlaget. 9 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in9 9 10/25/07 2:01:08 PM

10 Fasit Reiseblogg Astrids reiseblogg s De er trøtte i beina fordi de har gått rundt i Barcelona sentrum i flere timer. 2 Jonas kjøper en Barcelona-trøye der det står «Ronaldinho» på ryggen. 3 Astrid blir imponert av en hiphoper som gjør baklengs salto og står på hendene. 4 Benicàssim ligger ved kysten nær Valencia. 5 De er glade for de tykke madrassene fordi teltplassen er så dårlig. 1 De tre vennene er på ferie i Spania. 2 Mulig svar: Astrid synes kanskje at de brukte mye tid på ingenting. 3 Jonas blir kalt «fotballgal» av to grunner: Han må ha en trøye med fotballaget Barcelona, og han måtte ta den på med en gang han kom ut av butikken. 4 Mulig svar: Hun kan skrive blogg fordi hun oppsøker en internettkafé eller kobler seg til et trådløst nettverk med en bærbar PC. 5 Eget svar. Til spørsmål til diskusjon 2: Et mulig oppfølgingsspørsmål er å spørre om hva som er greit å skrive i andres blogger, og hva som ikke er greit å skrive, med andre ord en mulighet til å diskutere nettvett. Til aktivitetsoppgave 1: I denne oppgaven kan elevene få trening i å skrive korte kommentarer. Bloggen kan skrives i et tekstbehandlingsprogram, eller elevene kan opprette en gratis blogg på for eksempel Eventuelt kan elevene legge ut teksten på en læringsplattform, for eksempel Fronter. Da kan de i tillegg få trening i å svare på og kommentere hverandres innlegg fortløpende. Til aktivitetsoppgave 2: I aktivitetsoppgave 2 kan intervjuet med ungdommene gjøres med en eller flere medelever for å gjøre intervjusituasjonen mer autentisk. Intervju Siamesisk s Jentene deltok i TV-programmet «Dansefeber» (vinteren 2007). 2 Forbildet til jentene er den amerikanske hiphop-/r&b-artisten Missy Elliott. 3 Mona fikk ikke med seg det dommerne så fordi hun hadde falt og ødelagt kneet sitt. 4 Moren til Mona er fra Marokko, mens moren til Alexandra er fra Cuba. 5 Hiphop-dansen har blitt nedprioritert fordi den kommer fra gata. 10 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:08 PM

11 1 Mulig svar: Mona tenkte kanskje at karrieren var over, og at hun aldri fikk oppfylt drømmen om å bli en av danserne til Missy Elliott. 2 Hiphop-dansen er ett av flere uttrykk for en subkultur som ofte forbindes med ungdom som bruker gata som oppholdssted. 3 Mulige svar: Ballett har en lengre tradisjon i Norge enn hiphop. Det er ballettskoler i mange av de større tettstedene og byene. Ballett har av mange blitt sett på som det ypperste innen dans. Derfor har ballett også fått mye pengestøtte. Mona knytter pengestøtten til sosial klasse og hevder at ballett har fått mye penger fordi det er mange «rike piker» som har drevet med det. 4 Red.anm. betyr redaksjonens anmerkning, at redaksjonen gjør oppmerksom på noe. 5 Bruken av ordet «siamesisk» i overskriften er mest sannsynlig en forkortelse for «siamesisk tvilling». Ordvalget er et bilde på at Mona og Alexandra er nære venner og tilbringer svært mye tid sammen. Til spørsmål til diskusjon 1: Et mulig oppfølgingsspørsmål til diskusjonen kan være hvor sunt det er med idoldyrking og å strebe etter å bli berømt. Til aktivitetsoppgave 1: Når det gjelder aktivitetsoppgave 1, kan elevene lett finne informasjon om hiphop-dans eller andre dansestiler, på Internett. I tillegg kan det være lurt å bruke engelske ord i en søkemotor for å få flere relevante treff. Elevene kan også legge til korte filmsnutter av hiphopdans i PowerPoint-presentasjonene sine. Navnespalte Oppkalt etter en hund s Siri Wålberg er oppkalt etter hunden til besteforeldrene sine. 2 Siri har musikkutdannelse fra folkehøgskolen Trøndertun og Paul McCartney-skolen LIPA i Liverpool. 3 I 2005 vant hun Spellemannprisen i kategorien beste kvinnelige artist kvinner heter Siri i Norge per juni er navnedagen til Sigrid, Siri og Sigfrid. 1 Hun synes nok det er stas fordi besteforeldrene var veldig glade i hunden. I tillegg var det en flott hund. 2 Hun valgte seg Sissy Wish fordi hun ville bruke noe annet enn det vanlige navnet sitt. I tillegg tenkte hun på bokstavrim og melodisk klang. 3 Det ble født flest jentebarn med navnet Siri i midten av 1980-årene. 4 På det meste har 0,8 prosent av kvinnene i Norge hatt navnet Siri. 11 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:08 PM

12 5 Mulig svar: Fra 1900 til 1930 var det få jentebarn som fikk navnet Siri. I 1930-årene begynte det å bli stadig flere, og populariteten økte jevnt og trutt helt fram til midt i 1980-årene. Etter det har antallet barn som har fått navnet Siri, vært kraftig synkende. Til spørsmål til diskusjon 1: Spørsmål til diskusjon 1 gir også en mulighet til å diskutere om det er ulike navnetradisjoner i ulike kulturer. I Norge er det ganske vanlig å kalle opp barn etter besteforeldre hvordan er det i andre land? Til spørsmål til diskusjon 2: Når det gjelder spørsmål til diskusjon 2, kan det nevnes at navneloven ble revidert og myket opp i Det er nå mye lettere å få tillatelse fra Folkeregisteret til å hete det man vil. Det mest kjente eksempelet på navnebytte er trolig programlederen Espen Thoresen som skiftet navn til Espen Thoresen Hværsaagod og senere til Espen Thoresen Hværsaagod-Takkskalduha. Fortsatt er det begrensninger på hva man kan hete. Navn som 200 eller færre personer i Norge har som etternavn, er beskyttet. Andre kan bare ta et slikt navn dersom alle som allerede har dette etternavnet, samtykker. Navn som kan tenkes å bli til plage for et barn, kan også avvises. Som regel kan man bare skifte navn én gang hvert tiende år. Statistisk sentralbyrå har egne nettsider om navnestatistikk, se Aftenposten har en egen navnespalte i del 2 hver dag. Når det gjelder hva et fornavn betyr (etymologi), er det gitt ut flere bøker/navneleksikon om dette. Også på Internett er det flere egne navnesider på både norsk og engelsk. Holdningskampanje 1 Vi har en tulle med øyne blå s Ifølge teksten er gjennomsnittsalderen for å begynne å drikke alkohol i Norge 14,4 år. 2 Foreldre blir oppfordret til å sette grenser og å snakke med barna sine om alkohol. 3 Mulig svar: Jenta på bildet virker beruset. Blikket er sløvt, og kroppen er lent framover, som om hun er nær ved å falle. 4 Opplysningskampanjen heter «Vent! Utsett barnas alkoholdebut». 5 Det er Rusmiddeldirektoratet som har laget kampanjen. 1 Virkemidler i tittelen kan være: Store og fete skrifttyper, ordet «tulle» er gjort ekstra stort, tittelen spiller på en kjent sang og det å være naiv/ha blå øyne. I tillegg er det brukt rim. 2 Mulig svar: Slike ord brukes for å skape oppmerksomhet hos målgruppen. Det er sterke ord som kanskje mer tilhører barnas ord- 12 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:09 PM

13 sjargong enn foreldrenes. 3 Symbolet minner om et forbudsskilt. Hensikten med symbolet er at foreldre skal sette tydelige grenser og på den måten utsette barnas alkoholdebut. 4 Mulig svar: Budskapet er at foreldre må bry seg, snakke med barna sine om alkohol og ikke «lukke øynene» og være naive når det gjelder barnas alkoholvaner. 5 Å være blåøyd er det samme som å være naiv, troskyldig. Plakaten på oppslaget var en del av kampanjen «Vent! Utsett barnas alkoholdebut» som varte fra 1999 og fram til Målet var å heve ungdommenes debutalder for bruk av alkohol og bevisstgjøre foreldre om at de ikke måtte være langere/servere alkohol til barna sine. Alternative spørsmål til diskusjon kan være: Er det greit om en 15-åring får ett glass vin til middagen av foreldrene? Begrunn svaret. Er det for lett for ungdom å få kjøpt alkohol i dagligvarebutikkene? Begrunn svaret. Hvordan kan alkoholbruken blant ungdom reduseres? Hvorfor bør Staten prøve å redusere alkoholbruken i Norge? Nyttige nettsteder for mer informasjon om alkohol og andre rusmidler kan være: (Statens institutt for rusmiddelforskning) (Forbundet mot rusgift) (Juvente ungdomsorganisasjonen mot rusgift) (IOGT i Norge en av de eldste avholdsorganisasjonene i landet vårt) (Landsforbundet mot stoffmisbruk) (Ungdom mot narkotika) Utdrag fra novelle Helt sant s Hedda og Christian er vitner til en ulykke der en bil og en sykkel kolliderer. 2 Hedda kjente hjertet hamre, og hun skalv i beina. 3 På sykkelstyret henger det en bærepose. 4 Det må ha vært et kraftig sammenstøt fordi sykkelen var slengt opp på fortauet. 5 Jordbærsyltetøy flyter rundt i veien. 1 Mulig svar: En gammel mann triller sykkelen sin ned fra fortauskanten, og sjåføren, som kanskje kjører for fort, ser ikke sykkelen før det er for sent. 13 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:09 PM

14 2 Mulig svar: Folk vil nok se hvordan det går med den gamle mannen på sykkelen og sjåføren i bilen. De er nysgjerrige. 3 Hedda vil helst ikke se, mens Christian vil gå nærmere. Hedda synes kanskje det er ubehagelig med slike synsinntrykk. 4 Mulig svar: Jordbærsyltetøyet kan være et bilde på blod fordi det har vært en alvorlig ulykke. 5 Mulig svar: I teksten er det skildringer av følelser og stemninger, og det er brukt flere språklige bilder. Språket i en nyhetsrapport er nøkternt og mest mulig saklig. Til spørsmål til diskusjon 1 og 3: En oppfølging av spørsmål til diskusjon 1 og 3 kan være å undersøke statistikken for veitrafikkulykker. Den oppdateres jevnlig av Statistisk sentralbyrå, se Til aktivitetsoppgave 2: Hvis elevene velger å skrive en fortsettelse på novellen, kan det være lurt å samtale med dem på forhånd om typiske kjennetegn for novelle-sjangeren som at handlingen foregår over et kort tidsrom og at den har et tydelig vendepunkt/ høydepunkt. Til aktivitetsoppgave 3: I veiledningsheftet Bok i bruk på åttande til tiande trinn (2007), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, er novellesamlingen Søtt, surt og salt omtalt som et eksempel på en egnet og god bok for uerfarne lesere. Utdrag fra omtalen s. 14: «Hverdagsopplevelser som det er mulig å identifisere seg med, går igjen som tema i flere av tekstene. ( ) Gjennom seks korttekster svinger stemningen mellom lyst/lett og sårt/ettertenksomt akkurat som tittelen på boka antyder.» Bok i bruk på åttande til tiande trinn er for øvrig en svært god hjelp til å finne informasjon om og forslag til ny barne- og ungdomslitteratur. Les mer: Artikkel 1 Innvandring til lufts, til vanns og på fire bein s Dyret som ser ut som en blanding av grevling og hund, heter mårhund. 2 Minken kommer opprinnelig fra Nord- Amerika. 3 Moskusen er et gjeninnført dyr fordi den levde i Norge før siste istid. Arten døde ut før den ble fraktet hit fra Grønland på 1930-tallet. 4 Kongepingvinen ble satt ut på Røst på 1930-tallet. 5 Dvergmusa har innvandret til Norge fra Sverige. 1 Fremmede dyr kan ødelegge artsrikdommen, spre sykdommer og fortrenge arter som finnes i naturen 14 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:09 PM

15 fra før. På denne måten er fremmede dyr en trussel for artsmangfoldet i norsk natur. 2 Mulig svar: De tålte ikke klimaet, de ble tatt av andre dyr, de klarte ikke å formere seg. 3 Nye dyrearter kan komme til Norge via luften, vannet, ved å vandre over grensen, bli med mennesker i bagasjen eller i varetransporter. Noen arter blir også satt ut av mennesker. 4 Nye dyrearter kan bli satt ut fordi noen vil jakte på dem (det gjelder for eksempel fasan og hvitkinngås) eller fordi mennesker eller organisasjoner vil gjeninnføre bestemte arter. Noen dyr blir satt ut av privatpersoner som ikke klarer å ta seg av dem. 5 Et «fremmed dyr» i denne sammenhengen er et dyr som aldri naturlig har vært en del av Norges artsrikdom. Til spørsmål til diskusjon 1 og 3: Miljøvernministeren lanserte i mai 2007 en handlingsplan for å hindre innførsel og spredning av fremmede arter som truer økosystemer i Norge. Se artikkel i Aftenposten torsdag 31. mai 2007: «De truer Norge skadearter skal vekk». I samme oppslag står det eksempler på typiske svartelistede arter som kanin, mink, vaskebjørn, stillehavsøsters, amerikansk hummer, kongekrabbe, hagelupin, rynkerose, stikkelsbærdreper, gjedde og regnbueørret. Media har flere ganger de siste årene laget saker om ulovlig importerte dyr (for eksempel nesebjørner og vaskebjørner) som har rømt, og som det jaktes på. Ellers er iberiasneglen (mordersneglen) et eksempel på en uønsket fremmed art som mange elever kjenner til. Se ellers Turistbrosjyre Lofoten s Lofoten Opplevelser tilbyr aktiviteter som havørnsafari og snorkling. 2 Lofoten Opplevelser har telefonnummer (+47) Lofoten Explorer tilbyr turer i tidsrommet 12/06 20/08 for sommeren Prisen for en tur til Trollfjorden er 400 kr for voksen og 200 kr for barn under 15 år. 5 På nettadressen kan du få vite mer om snorkling i Lofoten. 1 Mulig svar: bildeoppsett i høyde/ bredde, bruk av fete/uthevede skrifttyper, mindre tekst i Lofoten Opplevelser-annonsen, flere opplysninger og bilder i annonsen til Lofoten Explorer. 2 Mulig svar: Korte setninger er lettere å huske, og budskapet kommer tydeligere fram. Det er viktig i salgsannonser. 15 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:09 PM

16 3 Booking betyr bestilling. 4 Mulig svar: Annonsene gir inntrykk av at Lofoten har flott natur, et rikt dyreliv, og at det er mulig å oppleve sjøliv. Dessuten er Lofoten godt egnet for ekstremsport av ulikt slag. 5 Mulig svar: Det er brukt en blanding av norsk og engelsk for å gi annonsen et internasjonalt preg. Mange engelske ord har blitt vanlige i turistbransjen fordi den i stor grad retter seg mot utenlandske turister. Til aktivitetsoppgave 1: Annonsene eller brosjyrene elevene lager i aktivitetsoppgave 1, kan for eksempel henges opp på veggen i undervisningsrommet. Elevene kan sammenligne sitt eget arbeid med ekte annonser eller brosjyrer. Hvordan skiller deres egne produkter seg fra de ekte annonsene/brosjyrene? Leserinnlegg I USA ut av Irak! Alle fortjener respekt s Ungdom i USA har lov til å kjøre bil når de er 16 år gamle. 2 Caroline vil arbeide for å bedre kårene til afrikanske flyktninger. 3 Caroline skulle ønske at all ungdom i verden hadde like mange privilegier, og at alle hadde like muligheter. Hun skulle også ønske at de amerikanske styrkene kunne trekkes ut av Irak. 4 I São Paulo bor det 17 millioner mennesker. 5 Guiliano syntes det var bra at foreldrene skilte seg, fordi de kranglet så mye. 6 USA, England og Tyskland har mye makt, ifølge Guiliano. 1 Guilianos familie hører nok til blant de velstående fordi de har stort hus og hushjelp. 2 Mulig svar: De få landene i verden som kan kalles rike, har også mye makt. 3 Mulig svar: Caroline vil kanskje føle at hun gjør nytte for seg. Hun er opptatt av at all ungdom i verden skal få de samme mulighetene som hun selv har. 4 Mulig svar: Caroline er prinsipielt mot krig. Hun synes ikke at amerikanerne klarer å bidra til fred ved å ha soldater i Irak, det gjør bare situasjonen i landet verre. Til aktivitetsoppgave 1: Diskuter gjerne med elevene hva som er typisk for leserinnlegg før de går i gang med å løse aktivitetsoppgave 1. Kjennetegn ved leserinnlegg er at de skrives i førsteperson, at det kommer tydelig fram hva man mener og vil med innlegget, at det ikke er for langt. Til aktivitetsoppgave 2: I aktivitetsoppgave 2 henvises det til FN-nettstedet Infonation. Det finner man i venstre meny på adressen: 16 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:10 PM

17 På Infonation kan man sammenligne opptil seks land om gangen innen hovedområder som befolkning, helse, økonomi, teknologi og miljø. Fortelling Frosken og musa s De bandt sammen framlabbene sine for å kunne gjøre alt likt og være sammen for evig og alltid. 2 Da de hadde bundet sammen alle fire labbene, kunne de ikke springe særlig godt lenger. 3 Frosken ville først bare binde sammen ett bakbein fra hver av dem fordi han ikke var sikker på om ideen var så lur. 4 Med begge bakbeina sammenbundet kunne ikke frosken svømme, og musa kunne ikke rote i jorda. 5 Til slutt levde de et elendig liv og så døde de. 1 Mulig svar: Ekte kjærlighet overvinner alle hindringer. 2 Det er kanskje ikke lurt å gjøre seg så avhengig av en annen. 3 De fant ut at de ville gjøre ulike ting og at de egnet seg til ulike ting. 4 Mulig svar: De kan være et symbol på mennesker, for eksempel et kjærestepar som blir altfor opptatt av hverandre og dermed mister friheten til å leve egne liv. 5 Eget svar. Til aktivitetsoppgave 1 og 3: Boka Perfekte par av Erna Osland, Samlaget 2005, har flere gode fortellinger om utypiske par, lykkelig og ulykkelig kjærlighet; blant annet legger en padde sin elsk på en farlig orm mens en mus er vilt begeistret for en verdensberømt danser. Artikkel II Pastaens historie s Italia produserer mest pasta i dag. 2 Italienerne spiser i gjennomsnitt 28 kg pasta hver i året. 3 Pasta består av en blanding av mel og vann. 4 Man trodde lenge at det var Marco Polo som brakte med seg pastaen til Italia fra reisene sine i Asia. 5 Noen kjente pastatyper er spagetti, tagliatelle og makaroni. 1 Mulig svar: Pasta er godt, lettvint å lage og det er billig. I tillegg passer pasta fint sammen med ulike sauser. 2 Tagliatelle er båndspagetti. Makaroni er små, avlange og krumbøyde «rør». 3 Pasta er «ferdig» bearbeidet og trenger bare å kokes i vann for å bli spiseklar. 4 En mathistoriker er en som er opptatt av historien til ulike matretter og matvarer. 17 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:10 PM

18 5 Den medførte store forandringer fordi pastaproduksjonen gikk fortere og man sparte arbeidskraft og dermed lønnsutgifter. Trolig ble også prisen på pasta lavere med de nye pastamaskinene. Til spørsmål til diskusjon 2: En variant av dette spørsmålet er å si at det ikke er lov å ta med pizza, pasta og hamburger. Da vil det trolig være en enda større variasjon av matretter som blir stemt fram. En annen løsning er å lage en avstemning over den beste norske matretten. Da bør det først avklares hva som menes med norske matretter, for det er sikkert ulike meninger om dette. Til aktivitetsoppgave 1 og 2: Før elevene går i gang med aktivitetsoppgave 1 eller 2, kan det være greit å samtale om hva som kjennetegner henholdsvis brosjyrer og oppskrifter. Til aktivitetsoppgave 3: Et informativt nettsted om krydder er: html. Ellers er dette en grundig bok om krydder: Fægri, K.: Krydder: på kjøkkenet og i verdenshistorien. Cappelen, 1996, 2. utgave. Matoppskrift Kyllingform med tomater s For å lage denne retten trenger man en halv kylling. 2 Du trenger salt, pepper, basilikum og gressløk. 3 Retten skal stekes i form på 180 grader i 30 minutter. 4 Kyllingen skal ligge nederst i formen. 5 Til denne retten kan du servere tomater, ris eller pasta, salat og brød personer, litt avhengig av hvor mye personene spiser, og hva som er tilbehøret. 2 «Ildfast form» betyr at formen tåler høy temperatur og dermed kan brukes i en stekeovn. 3 Det er spesielt viktig å steke kyllingen godt for å drepe eventuelle bakterier som kan gi magesmerter eller andre sykdommer. Kylling bør stekes på minst C. 4 Symbolet står for grader Celsius. Til spørsmål til diskusjon 2: Temaet for spørsmål til diskusjon 2 var aktuelt i media vinteren 2007, og det bør være lett for elevene å finne støtte for synspunkter ved å søke i dagsavisenes nettarkiver. 18 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:10 PM

19 Alternative spørsmål til diskusjon: Bør skolekantinen bare ha sunn mat? Begrunn svaret. Bør varer med mye sukker, som f.eks. brus og sjokolade, bli mye dyrere enn de er i dag? Til aktivitetsoppgave 1: Dersom elevene velger aktivitetsoppgave 1, kan det være greit å snakke med dem på forhånd om oppsett og kjennetegn på en oppskrift. Kortfilmmanus Bare kødd! s Kortfilmen heter Bare kødd!. 2 Den gamle damen er gammeldags kledd, ufiks og krumbøyd. Hun går med trillebag. 3 Den gamle damen har vært i butikken. 4 «Erru space a, eller?» er det første de sier til henne. 5 Hun sier at hun heter Spaca Kuranisjov. 1 Mulig svar: «Vent til hun kommer nærmere.» «Hun der skal få så det svir.» «Ha, ha, gleder meg, jeg.» «Vær helt stille!» «Vi kødder med den kjerringa der, a.» 2 Det som kanskje er mest overraskende, er at hun svarer «ja» og virker like rolig. 3 Mulig svar: Rar, unormal, annerledes, outsider, skiller seg ut, m.m. 4 Mulig svar: Fordi hun vil overraske guttene og kanskje sette dem på plass. 5 Mulig svar: Filmen har den tittelen fordi den handler om det å erte, plage eller tulle med hverandre. Dessuten er ikke handlingsforløpet i filmen slik man skulle forvente. Manuset Bare kødd! var en av vinnerne i manuskriptkonkurransen «Slyngelfilm» på midten av 90-tallet. I forbindelse med konkurransen ble det laget et studiehefte som tar for seg tre kortfilmer beregnet på ungdommer på år. Studieheftet gjør det mulig å kunne studere filmmanuskripter knyttet til ferdige filmer. Heftet kan bestilles fra Filmbutikken hos Norsk Filminstitutt i Oslo, telefon og Internett: Bare kødd! er også å få kjøpt på VHSsamlingen Bare barn er barn og den som har n har n (kr 119,-) hos Norsk Filminstitutt. En annen god kortfilmsamling er DVD-en Norsk Stil, en samling med 22 norske kortfilmer gjennom 15 år, blant annet en av de andre Slyngelfilmene fra det nevnte studieheftet. En enkel og brukervennlig innføring i det å lage film er DVD-en Lær deg film, utgitt av GAN Aschehoug. Se også for stoff om filmundervisning i grunnskolen. 19 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:11 PM

20 Kart Ålesund s Dette kartet viser Ålesund bysentrum og omlandet rundt byen. 2 Skateflukaia ligger i rute D2. 3 Fiskerimuseet i Ålesund ligger i rute B3. 4 Symbolet betyr hotell. 5 Hotellsymbolet finnes i rutene: F3, E1, D1, D5, C4, C3. 6 Fra Byparken og opp til Fjellstua er det 418 trappetrinn. 1 For å få informasjon om byen kan du gå til Turistinformasjonen på Skateflukaia (i rute D2). 2 Båten kan fortøyes langt inne i Ålesundet, nedenfor Rådhuset. Der er det en gjestehavn, jf. symbolet. 3 Mulig svar: For å komme deg fra Skateflukaia til Jugendstilsenteret må du følge Skansegata og ta til høyre inn Notenesgata. Den går inn i R. Rønnebergs gate og videre over Hellebroa. Da har du Jugendstilsenteret foran deg. 4 Det finnes et eget symbol for oppbevaring av bagasje. Se første kolonne til venstre nederst. Til aktivitetsoppgave 1: Mange av elevene vil nok velge Akvariet i Ålesund som et egnet sted for en familieaktivitet. Ellers er det flere museer og sportsaktiviteter som kan friste en familie. Se også Til aktivitetsoppgave 2: Når det gjelder aktivitetsoppgave 2, kan det være greit å samtale med elevene på forhånd om målestokken for kartet. Instruksjon Kontroll og vedlikehold av mopeden s Hjulet består av fem deler; hjulnav og lager, felg, eiker, slange og ventil, dekk. 2 Hvis eikene er slakke, kan det oppstå kast, og kjøreegenskapene blir dårligere. 3 Kravet til mønsterdybde er 1,6 mm. 4 Hvis du kjører med slitte dekk, øker risikoen for vannplaning og punktering. 5 Tennpluggen skal antenne bensinblandingen. 1 Kontrollere ventilen, sjekke lufttrykket, se etter rifter og holde godt øye med mopeden. 2 Dekkenes kontaktflate er den delen av dekket som treffer eller er i kontakt med veien. 20 Les og forsta _1BM_2.opptrykk.in /25/07 2:01:11 PM

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1

Forord. Dagens digitale samfunn. Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Barn og unges mediebruk en arena for læring? 1 Forord Denne oppgaven var ikke så lett å skrive. Jeg tror det er fordi det er den første oppgaven i faget og stoffet er ganske nytt. Jeg har slitt med å finne

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål

Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W. Kristiansen. Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen. Tusen millioner. Bokmål Anne-Lise Gjerdrum Elisabet W Kristiansen Illustrasjoner: Anne Holt og John Thoresen Tusen millioner B Grunnbok Bokmål Tusen millioner barn kan være venner tusen millioner fra nær og fjerne strender venn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST. Førlesing og underveislesing som fokus Vi skal arbeide mer

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst

Sandefjordskolen. LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE 8. - 10. trinn. Utforsking av språk og tekst Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I ENGELSK FORDYPNING BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE. -. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne Utforsking av språk og tekst LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven

Detaljer

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk 10 015/016 Hege B. Knudsen fordypning Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn

Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier

Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese

Detaljer

Fagplan i norsk 3. trinn

Fagplan i norsk 3. trinn Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Årsplan norsk fordypning 2015/2016

Årsplan norsk fordypning 2015/2016 Årsplan norsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Norsk fordypning 9 015/016 Åshild A. Asmussen Læreverk: Kontekst fordypning i norsk + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Hvordan og hvorfor vi skriver. Tekstbinding. Nynorske ord og skrivemåter Uke 10] Skrive ulike typer tekster etter Jeg reflekterer over hvorfor jeg KURS 3.1 HVORFOR VI SKRIVER - HENSIKT mønster av eksempeltekster

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Førebuing/ Forberedelse

Førebuing/ Forberedelse Førebuing/ Forberedelse 22.05.2015 SAM3016 Sosialkunnskap Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid Hjelpemiddel Førebuingstida varer éin dag. På førebuingsdagen er alle hjelpemiddel

Detaljer

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning

Sandefjordskolen. Kjennetegn for måloppnåelse: sammenligne like tekster på engelsk og norsk og kunne identifisere forskjeller i betydning Sandefjordskolen Periode 1: UKE 33 - UKE 35 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK FORDYPNING 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 33- UKE 35 eksperimentere med enkle oversettelser mellom norsk og engelsk, skriftlig eller

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Del II, Øvelser, er

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?

Detaljer

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, Månedene august./september er i regelen periodeplan 1, oktober er periodeplan 2 osv. på periodeplaner.

1) tydeliggjøres kunnskapsmål, Månedene august./september er i regelen periodeplan 1, oktober er periodeplan 2 osv. på periodeplaner. Lese og læringsstrategi-skjemaer 169 Årsplan Fag: Norsk, vg1 Lærer: 3 Lærestoff/læremidler 4 Arbeidsmåter/organisering av Tidsplanen justeres i april/mai. Mål spesifiseres. Lærestoff som brukes hele året:

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Zeppelin språkbok, Zeppelin arbeidsbok til språkbok, Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok til lesebok, småbøker, stavskrift

Detaljer

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din

Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Astrologiske lykketreff Finn drømmepartneren din Janne Hansen: Astrologiske lykketreff. Finn drømmepartneren din Schibsted Forlag AS, 2015 Elektronisk utgave 2015 Første versjon, 2015 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse NORSK 4.trinn KOMPETANSEMÅL Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse IDEBANKEN 1. Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner.

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 Jobbsøking Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 1. Stillingsannonser... 2 Hvorfor lese stillingsannonsen grundig?... 2 Hva må jeg se etter i annonsen?... 2 2. Slik finner du de ledige jobbene...

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn

Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Årsplan «Engelsk fordypning» 2015-2016 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Lærebok: Måns Bodemar On the Move2, Cappelen Damm, Bromseth og Mydland Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G

KNUT GEORG ANDRESEN M A N N E N S O M V I L L E D Ø LY K K E L I G KNUT GEORG ANDRESEN MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Knut Georg Andresen MANNEN SOM VILLE DØ LYKKELIG Fair Forlag AS Copyright Fair Forlag AS 2012 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: MAD

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Formålet med Ka skal vi gjømme på?

Formålet med Ka skal vi gjømme på? Formålet med Ka skal vi gjømme på? Prosjektet har som målsetning å skape refleksjon blant elever i videregående skole over hva kulturminner er, bevisstgjøre dem om deres betydning og hvorfor det er viktig

Detaljer

Tusen millioner. Grunnbok A Grunnbok B Oppgavebok. B ok m ål

Tusen millioner. Grunnbok A Grunnbok B Oppgavebok. B ok m ål An n e R as ch-h alv o rs e n O d d v ar Aa s e n Tusen millioner Fasit Grunnbok A Grunnbok B Oppgavebok B ok m ål CAPPELEN DAMM AS, 0 ISBN 98-8-0--. utgave,. opplag 0 Materialet i denne publikasjonen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer