SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 28 NR

Transkript

1

2 spa book Page 171 Monday, August 29, :00 PM SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 28 NR Innhold Artikler 173 MARIANNE NORDLI HANSEN Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning 190 JON ERIK DØLVIK Krise og velferdskutt i Europa utfordringer for de nordiske modellene 212 OSCAR AMUNDSEN, LEIF JARLE GRESSGÅRD, KÅRE HANSEN OG TONE MERETHE AASEN Medarbeiderdrevet innovasjon en kunnskapsstatus 232 KARIN JOHANNE JACOBSEN Gavmilde sykepleiere og grådige eiendomsmeglere? 244 MARIANNE RØED, BERNT BRATSBERG OG PÅL SCHØNE Bidrar innvandring til å «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet? Søkelys på Norden 265 MARIANNE SUNDSTRÖM Hur påverkar giftermål kvinnors och mäns inkomster?

3 spa book Page 172 Monday, August 29, :00 PM

4 spa book Page 173 Monday, August 29, :00 PM Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning Marianne Nordli Hansen Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. m.n.hansen@sosgeo.uio.no Spørsmålet som reises er hvilken sammenheng det er mellom sosial klasse og karakterer, på den ene siden, og oppnådd utdanning på den andre. Dette besvares ved hjelp av data om fødselskullene Analysene viser at det er store klasseforskjeller i både videregående og høyere utdanning, selv når de som har like karakterer sammenlignes. Selv om begrepet om talentreserven er fraværende både i offentlig debatt og i politikken er det ikke utdatert. Et spørsmål som ofte reises både innenfor samfunnsfag og i offentlig debatt, er i hvilken grad det er en sammenheng mellom evner og hva slags utdanning folk får. I tiårene etter andre verdenskrig ble det ofte uttrykt bekymring for om tilstrekkelig mange talentfulle personer fra lavere sosiale klasser tok høyere utdanning. Utdanning og kunnskap ble sett på som viktig for utvikling og økonomisk vekst. Derfor ville samfunnet lide tap hvis det fantes en talentreserve i lavere klasser som ikke ble brukt. Også i våre dager er sosial ulikhet i oppnåelse av utdanning på dagsorden i offentlig debatt og i politikken. Men ideen om at det skulle være en ubrukt reserve av talent i lavere klasser synes forlatt. I stedet settes fokuset på den problematiske mangelen på talent i lavere sosiale klasser, spesielt talent som kreves for å prestere godt i skolen. Dette fokuset har blant annet kommet til syne i debattene om sosial ulikhet i utdanningssystemet, ikke minst i forbindelse med PISA-studiene. I fjorårets debatt etter TV-programmet «Hjernevask» ble det også hevdet at når de sosiale ulikhetene i utdanningssystemet fortsatt er så store i Norge, på tross av likhet i muligheter, er dette fordi ulikhetene har grunnlag i medfødt intelligens. Er dette et riktig bilde? Er det slik at rekrutteringen til høyere utdanning stort sett reflekterer fordelingen av evner i befolkningen? Spørsmålet som reises i denne artikkelen, er hvilken sammenheng det er mellom, på den ene siden, om man får høyere utdanning og eventuelt hvilken, og på den andre siden sosial bakgrunn og karakterer. Er det de mest talentfulle blant oss, de som får de beste karakterene, som går til universiteter og høyskoler? Er det slik at det kun er evner og talent som avgjør hva man oppnår, eller er det sosiale forskjeller blant dem på samme evnenivå? Hvor store er eventuelt forskjellene? En grunn til å stille slike spørsmål er effektivitetshensyn, som vektlegges med begrepet om talentreserven. Hensynet til effektivitet er ikke minst viktig fordi S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG Universitetsforlaget

5 spa book Page 174 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN samfunnet subsidierer dem som tar høyere utdanning i form av overføringer til universiteter og høyskoler. I tillegg gis den enkelte student studiestøtte i form av lån og stipend. Det er viktig at denne støtten går til dem som er best egnet til å dra nytte av utdanningen. Dette peker også mot hensynet til rettferdighet. Mønsteret av sosial ulikhet innebærer økonomiske overføringer fra familier som ikke tar høyere utdanning til familier som tar utdanning. Begrunnelsen for at dette er rettferdig, er nettopp at det er til fordel for alle at utdanning støttes av samfunnet. Systemet vil fremstå som mindre rettferdig dersom rekrutteringen til høyere utdanning ikke reflekterer fordelingen av evner i befolkningen. Spørsmålene om rekruttering til høyere utdanning besvares gjennom å studere ungdom i fødselskullene Oppnådde karakterer etter niende klasse i disse kullene sammenholdes med hva de har oppnådd av utdanning som unge voksne, ved alder 22. Det kan innvendes at karakterer ikke direkte måler medfødte evner. Karakterer er uansett et mål på i hvilken grad man besitter den form for evner og talent som belønnes i skolesystemet. Karakternivået er også i stor grad bestemmende for hvilke muligheter en har i det høyere utdanningssystemet, for eksempel når det gjelder adgangen til høyere utdanning. Utdanning og prestasjoner Bekymringen for mangelen på talent og derfor lavt prestasjonsnivå i lavere sosiale klasser kommer blant annet i den siste stortingsmeldingen om ulikhet i utdanning og ingen sto igjen (St.meld. nr. 16, ). Der foreslås det en rekke tiltak som inngår i «regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning» (s. 8). Dette er blant annet å bedre allmennlærerutdanningen, språkstimulering i førskolealder, full barnehagedekning, utvidelse av skoledagen, leksehjelp og tidlig innsats mot læringsproblemer. Felles for disse politiske tiltakene er at de er rettet mot å motvirke sosial ulikhet i skoleprestasjoner gjennom å heve nivået blant elever fra lavere sosiale klasser. Dermed skal skolesystemet bidra til sosial utjevning. Kun ett av regjeringens forslag har et annet siktemål enn å endre prestasjonsnivået i lavere sosiale klasser, det er å bedre rådgivningen i forbindelse med utdanningsvalg. Når tiltak for å påvirke skolekarakterer vektlegges så sterkt, må dette bunne i ideer om at sosialisering i hjemmet, og spesielt den tidlige sosialiseringen, har konsekvenser for barnas evner og prestasjoner. Det betyr at barn og ungdom fra lavere sosiale klasser ikke fullt ut får utviklet sine medfødte evner. Slike ideer har også har stått sterkt i samfunnsfag. Det har for eksempel blitt understreket at foreldre kan overføre kulturell kapital til barna i form av hjelp med skolearbeid, tillæring av gode arbeidsvaner, innsatsvillighet i forhold til skolearbeid og interesse for bøker og lesing (f.eks. Lareau 1987; Farkas 2003; De Graaf, De Graaf & Kraykamp 2000). Foreldre med høy utdanning vil ha spesielt mye av denne typen ressurser, 174 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

6 spa book Page 175 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? og barn fra hjem hvor foreldrene har høy utdanning, vil derfor ofte lykkes i skolen og få gode karakterer. De politiske tiltakene som regjeringen foreslår, er tenkt å bidra til at barn fra lavere sosiale klasser skal tilføres ressurser som barn i høyere sosiale klasser oppnår gjennom sosialisering i hjemmet. Ulikheter i valg Den sterke vekten på betydningen av sosialisering for ulikhet i utdanningssystemet har også møtt kritikk. Et hovedargument i denne kritikken er at de sosiale ulikhetene i oppnådd utdanning kun delvis kan forklares av forskjeller i evner og talent. Sosial ulikhet i oppnådd utdanning skyldes også at ungdom med ulik klassebakgrunn velger forskjellig utdanning, selv om de har like evner og likt karakternivå. Betydningen av evner for rekruttering til høyere utdanning overvurderes dersom valgforskjellene ikke tas i betraktning. Dette er støttet av en omfattende forskning, som har vist at elever som har samme prestasjonsnivå i grunnskolen, men ulik klassebakgrunn, ofte velger forskjellig videregående utdanning. De som har høy klassebakgrunn, har større sannsynlighet for å velge studieforberedende linjer, mens de med lavere bakgrunn oftere velger yrkesfaglig, og forskjellene etter klassebakgrunn er store (Micklewright 1989; Erikson & Jonsson 1996; Breen & Jonsson 2000; Hansen 2005b; Jackson et al. 2007). Kunnskapen om veien videre i det høyere utdanningssystemet er mindre systematisk enn for overgangen fra grunnskole til videregående skole. Men det er vist at det både i videregående skole og på universitetsnivå skjer en viss «omstokking», på den måten at de som har valgt utradisjonelt i forhold til sin bakgrunn, har en større tendens enn andre til å velge seg tilbake til den banen som er typisk for deres sosiale miljø (Breen & Jonsson 2000; Mastekaasa & Hansen 2005). Dette kan for eksempel være at ungdom med høy klassebakgrunn som har valgt yrkesfaglig, senere går over til allmennfaglig linje. Frafallet i videregående skole er også større blant elever med lav enn høy sosial bakgrunn, både i allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning (Hansen & Mastekaasa 2010). Eksempler fra høyere utdanning kan være at studenter med høy klassebakgrunn som har valgt høyskoleutdanning, senere går over til universitetene, eller først samler poeng på de relativt åpne universitetsfagene for så å gå over til lukkede profesjonsstudier (jf. Hansen 2005a). Hvorfor velger ungdom med ulik sosial bakgrunn forskjellig, selv om de skulle ha like evner? I forskningstradisjonen som har kartlagt ulikheter i utdanningsvalg, antas det at ungdom og deres foreldre vurderer kostnader og belønninger forbundet med ulike handlingsalternativer (Boudon 1974; Erikson & Jonsson 1996; Breen & Goldthorpe 1997). Hovedmønsteret er at folk velger rasjonelt, men valgene varierer likevel fordi det sosiale utgangspunktet er forskjellig. Familier har for eksempel ulik økonomisk situasjon. Økonomiske kostnader vil ha betydning S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

7 spa book Page 176 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN fordi velstående familier lettest kan dekke utgiftene forbundet med langvarig utdanning. Det er ikke kun økonomiske kostnader og belønninger som vektlegges i denne forskningstradisjonen: En annen viktig belønning knyttet til høyere utdanning for dem med høy klassebakgrunn, er at de unngår sosial degradering. Hvis far eller mor er lege eller advokat, for eksempel, så vil det oppleves som nødvendig å ta høyere utdanning for ikke å skyves nedover på samfunnets rangstige. Valg av yrkesfaglig studieretning i videregående skole vil vanskeliggjøre mulighetene til å begynne på universitetsutdanning senere. Derfor unnlater gjerne elever fra øvre sosiale klasser å ta yrkesfaglig studieretning selv om de skulle ha et lavt eller middels prestasjonsnivå. Det vil være spesielt viktig å unngå «feil» valg dersom familien over lang tid har tilhørt samfunnets toppsjikt. Da vil det sosiale «fallet» være spesielt stort. Data og klassifisering Datamaterialet omfatter alle som tilhører fødselskullene Informasjon om disse er hentet fra ulike typer registre, blant annet Norsk utdanningsdatabase (NUDB). NUDB inneholder informasjon om utdanning i hele befolkningen tilbake til midten av 1970-tallet. Opplysninger om grunnskolekarakterer er imidlertid ikke tilgjengelig før 2001, da 1985-kullet gikk ut av grunnskolen. Derfor er dette det eldste kullet som er inkludert i analysene. Karakterer måles som elevenes gjennomsnittskarakter i 11 fag på en skala fra 1 til 6. En stor fordel ved å bruke grunnskolekarakter er at de aller fleste går ut av grunnskolen med karakterer. Dermed kan prestasjonenes betydning beregnes for hele årskull i en situasjon hvor alle skal ha gjennomgått en felles opplæring gjennom 9 år. Det gjøres to analyser. I den første skal vi studere hvordan ungdom velger videregående utdanning etter grunnskolen, i henholdsvis 2001, 2002 og 2003 for de tre fødselskullene i datamaterialet. Fokuset rettes mot om de velger allmennfaglig linje, som gir tilgang til høyere utdanning, eller om de velger yrkesfaglig linje. De svært få som ikke velger noen form for videregående utdanning, grupperes sammen med dem som velger yrkesfaglig linje. Den andre analysen er av hva slags høyere utdanning de har begynt på ved 22- årsalder, i henholdsvis 2007, 2008 eller 2009, for medlemmene av de tre årskullene. I analysen av høyere utdanning skilles det mellom ulike typer høyere utdanning, da disse har forskjellig attraktivitet. Kortvarige høyskoleutdanninger er lettere tilgjengelige og gir mindre belønninger i form av høy lønn og status enn profesjonsutdanninger og en del langvarige universitetsutdanninger. Det som studeres, er derfor om de har begynt på (1) en høyskoleutdanning, (2) en universitetsutdanning i samfunnsfag, naturvitenskap eller humaniora eller (3) en profe- 176 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

8 spa book Page 177 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? sjonsutdanning. (4) En fjerde mulighet er at de ikke har begynt i noe høyere utdanning. Det hadde også vært interessant å undersøke om de har fullført utdanningene, men det er for tidlig å undersøke dette da kun de som har valgt kortvarige utdanninger har hatt tid til å fullføre så langt. 1 Figur 1. ORDC-klasseskjema med eksempler på yrker og andeler (prosent) i klasse, (andeler besteforeldre i parentes) S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

9 spa book Page 178 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN For å måle foreldrenes klasseposisjon brukes klassifikasjonen Oslo Register Data Class Scheme (ORDC), som deler inn befolkningen i 13 klasser (jf. Hansen, Flemmen og Andersen 2009). Ideen bak dette klasseskjemaet er å skille mellom klasser som hovedsakelig baserer sin posisjon på økonomisk kapital, som bedriftsledere, på kulturell kapital, som akademikere, eller har en symmetrisk kapitalsammensetning, som profesjonene (jf. Bourdieu 1984). Arbeiderklassen har lite av både økonomisk og kulturell kapital og befinner seg dermed lavt på samfunnets rangstige. Posisjonen til de forskjellige klassene på de midtre nivåene vil variere blant annet etter om deres yrkesutøvelse foregår i offentlig eller privat sektor, og om de er selvstendig næringsdrivende. Det er i tillegg skilt ut en klassekategori som i hovedsak baserer sin posisjon på økonomiske overføringer, bestående av dem som har overføringer som hovedinntektskilde gjennom en treårsperiode. 2 Utgangspunktet for klassifikasjonen er yrkesklassifiseringen STYRK, som brukes i forbindelse med arbeidsgiveres rapportering av lønnsutbetalinger til myndighetene. I tillegg brukes yrkeskodene i offentlig sektor, i Oslo kommune og Maritimt register. Inntektsopplysninger fra skattemyndighetene brukes for å bestemme klasseplasseringen av selvstendige i og utenfor primærnæringene. Klasseskjemaet, med eksempler på yrker og andelen foreldre i de ulike klassene, er vist i figur 1. Det finnes opplysninger om både mors og fars klasse, men for å unngå for mange klassekategorier er familiens klasseposisjon basert på en av foreldrene den som har høyest posisjon i klasseskjemaet. Hvis foreldrene har lik horisontal posisjon, avgjøres familiens klasseposisjon av den som har mest kulturell kapital (jf. fig. 1). Hvis mor tilhører kultureliten, mens far er bedriftsleder, vil for eksempel familiens posisjon baseres på mor. Denne fremgangsmåten er valgt fordi det er suksess i utdanningssystemet som studeres, et system hvor kulturell kapital kan ses som å dominere over økonomisk kapital. Dette betyr for eksempel at du ikke kan kjøpe deg gode karakterer, mens det å være oppdratt i et hjem med mye kulturell kapital vil kunne ha stor betydning for karakternivået. I tillegg til foreldrenes klassebakgrunn brukes informasjon om besteforeldre fra folketellingene i 1970 og Det finnes svært lite forskning om betydningen av besteforeldrenes klasse, men det at ens sosiale bakgrunn har betydning for ens klassesituasjon, er et velkjent tema i sosiologi, blant annet i diskusjoner om «klassereiser». Mer allment, i skjønnlitteratur og dagligtale, har det blitt argumentert for at det er forskjeller på «nye» penger og «gamle» penger i næringslivet, og på akademikere eller jurister med lange familietradisjoner i slike yrker og de som er den første i familien som har oppnådd høyere utdanning. I den grad dette medfører riktighet, vil også barnas oppnåelse av utdanning kunne variere, ikke kun etter hva deres foreldre er, men også etter besteforeldrenes egenskaper. Barn har to sett med besteforeldre. Analysene ville bli svært komplekse hvis man skulle skille ut så mange kategorier blant disse som blant foreldrene. Det er derfor brukt en enklere klassifikasjon av besteforeldre enn foreldre, hvor hoved- 178 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

10 spa book Page 179 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? vekten legges på å skille ut dem med elitebakgrunn og arbeiderklassebakgrunn, enten gjennom ett sett av besteforeldre eller to. De med besteforeldre i øvre middelklasse skilles også ut fra den lavere middelklassen. Besteforeldrenes klasseposisjon baseres på farfar eller morfar fordi svært mange kvinner ikke hadde langvarige yrkeskarrierer i besteforeldregenerasjonen. Men hvis det ikke finnes opplysninger om farfar og morfar, benyttes opplysninger om farmor og mormor. Tabell 1. Variabler Videregående skole Prosent N Yrkesfaglig, ingen 54, Allmennfaglig 45, Sum 100, Høyere utdanning Ingen 53, Høyskole 21, Universitet 19, Profesjonsfag 6, Sum 100, Kjønn Kvinne 48, Mann 51, Sum 100, Kull , , , Sum 100, Region Oslo/Akershus 18, Vestland 10, Sørvest 16, Indre Østland 34, Trøndelag 8, Nord-Norge 10, Sum 100, Gj.snitt Stand. avvik Antall søsken 1,9 1,2 Mors alder ved 12 år 39,5 5,0 Fars alder ved 12 år 42,5 5,7 Karakter 4,0,8 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

11 spa book Page 180 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN I datasettet som er tilgjengelig, finnes det opplysninger om besteforeldre til en majoritet av elevene (54 prosent), men da kun de som har foreldre som er født 1955 og senere. Det er foretatt analyser for å sjekke om disse med yngre foreldre skiller seg ut fra de som har eldre foreldre, med hensyn til effekter av sosial bakgrunn og karakterer. Hovedkonklusjonen er at resultatene er forholdsvis like for alle i fødselskullene som er med i analysen og i utvalget bestående av dem hvor besteforeldrene er registrert, men at klasse betyr noe mer i sistnevnte kategori (jf. tabell 2). I tillegg til de sentrale variablene som er nevnt, inkluderes noen kontrollvariabler i analysen. Det er kjønn, geografisk bakgrunn, antall søsken og mors og fars alder (se tabell 1). I analysene benyttes logistisk regresjon. I analysen av videregående utdanning er den avhengige variabelen binær, slik at effektene av de uavhengige variablene beregnes for allmennfaglig linje versus det å velge yrkesfag eller ingen videregående utdanning. I analysen av høyere utdanning benyttes multinomisk logistisk regresjon. Effektene av de uavhengige variablene for hver type høyere utdanning, høyskole, universitet eller profesjonsfag, beregnes versus det å ikke ha begynt på noen form for høyere utdanning. Valg av studieretning i videregående skole Klasseskjemaet som er beskrevet i figur 1, er tidligere brukt for å analysere karakterforskjeller. Det er vist at grunnskolekarakterer varierer både etter vertikale og horisontale skillelinjer: Jo høyere klassebakgrunn elevene har, jo bedre karakterer. På samme vertikale nivå er det de som har foreldre med mest kulturell kapital, som får de beste karakterene (Andersen 2009). Barn av medlemmer av kultureliten får for eksempel bedre karakterer enn barn av den økonomiske eliten, det samme mønsteret finnes i den øvre og nedre middelklassen. Spørsmålet som reises her, er imidlertid hva klassebakgrunn betyr for hva man oppnår av videregående og høyere utdanning når man sammenlikner personer med like karakter. Analysen av valg av videregående utdanning er vist i vedlegg 1, for hele utvalget først, og så for dem som har opplysninger om besteforeldrene registrert. Resultatene tyder på at det er store forskjeller i valg av videregående etter klassebakgrunn, også kontrollert for karakternivå. 3 Forskjellene er i hovedsak på vertikalt nivå, kategorier på samme horisontale nivå, som barn av kultureliten og økonomieliten, fremstår som forholdsvis like. Mønsteret er relativt likt både for hele utvalget og for utvalget med besteforeldre, men klasseforskjellene er noe sterkere blant dem med besteforeldre, som har de yngste foreldrene. En mulig forklaring er at betydningen av klasse øker over tid, en annen er at det har å gjøre med alderen til foreldrene. I modellen hvor besteforeldrenes klasse er inkludert, ser vi at besteforeldrenes 180 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

12 spa book Page 181 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? egenskaper har stor betydning for valg av videregående utdanning. De som har begge foreldre med elitebakgrunn, har spesielt høy sannsynlighet for å velge allmennfaglig linje, uavhengig av foreldrenes egen klasse. Hvis begge foreldrene har bakgrunn i arbeiderklassen, er sannsynligheten for å velge allmennfaglig studieretning lavest. Disse resultatene er illustrert i figur 2. I figuren vises ytterkategoriene på den ene siden de som har tilhørt en av elitegruppene i minst to generasjoner, og på den andre siden de som i minst to generasjoner har tilhørt arbeiderklassen. Alle andre kategorier vil ligge mellom disse. I figuren vises også beregninger for dem som har bakgrunn i eliten, men hvor besteforeldrene kommer fra arbeiderklassen, eller som har tilhørt den øvre middelklassen over to generasjoner. Vi ser at med et gjennomsnittlig karakternivå på 4 er sannsynligheten for å velge allmennfag cirka tre ganger så høy blant andre generasjons elitebarn som blant andre generasjons arbeiderbarn (75 prosent versus 25 prosent). Det er også interessant å merke seg hvor store forskjellene er mellom dem som har foreldre i samme sosiale klasse, men som varierer med hensyn til besteforeldrenes klasse. Blant dem som har foreldre i eliten, men besteforeldre fra arbeiderklassen, velger cirka 50 prosent med gjennomsnittlig karakter allmennfaglig, mot 75 prosent blant dem med både foreldre og besteforeldre i eliten. Figur 2. Andel allmennfag etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg 1, utvalg modell 3. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

13 spa book Page 182 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN Høyere utdanning I vedlegg 2 vises analysen av utdanningsoppnåelse ved alder 22. Som tidligere beskrevet beregnes sannsynlighet for å ha begynt i en av tre forskjellige typer høyere utdanning, høyskole, universitet eller profesjonsfag, versus det å ikke ha begynt i høyere utdanning. Resultatene viser for det første at klassebakgrunn har sterk effekt på om man har begynt på høyere utdanning, også kontrollert for karakterer i grunnskolen. Dette gjelder både klassen til foreldre og til besteforeldre. For det andre kommer det også til syne klare forskjeller mellom de forskjellige typene høyere utdanning klasse betyr minst for rekrutteringen til høyskole, mer for rekruttering til universitet, men mest for rekrutteringen til profesjonsfag. Resultatene illustreres i figurene 3, 4 og 5. Figur 3 viser rekrutteringen til høyskole. I alle kategoriene ser vi en kurvilineær tendens: Andelen med høyskolefag øker med karakternivået, for så å avta. Men både andeler og karakternivået når andelene begynner å avta, varierer etter klassebakgrunn. De laveste andelene som velger høyskolefag, finner vi blant dem med andre generasjons elitebakgrunn. Med karakter rundt 3,5 4,0 velger cirka 20 prosent av disse høyskolefag, og andelen avtar med høyere karakterer enn dette. Blant dem med andregenerasjons arbeiderbakgrunn er andelene høyere, og vendepunkt når andelene med høyskole begynner å avta, er over gjennomsnittet, på 4,5. Et siste poeng er at vi også her ser store forskjeller mellom dem som har foreldre i eliteposisjoner, men som har forskjellige besteforeldre, som vi ser av linjene som illustrerer resultater for første og andre generasjons elitebakgrunn. Figur 3. Andel høyskole etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

14 spa book Page 183 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? Figur 4. Andel med universitet etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg 2. Figur 5. Andel med profesjonsfag etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg 2, høyskole. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

15 spa book Page 184 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN Når andelene som velger høyskolefag avtar med stigende karakternivå, skyldes dette selvsagt at andre former for høyere utdanning blir både attraktive og lettere tilgjengelige. I figur 4 ser vi mønsteret i rekruttering til relativt åpne universitetsfag. Vi ser at rekkefølgen etter klassebakgrunn er snudd i forhold til høyskoleutdanningene. Mens høyskole er mest populært blant dem med lav klassebakgrunn, er universitetsutdanningene mest populære blant dem med andregenerasjons elitebakgrunn. Men dette gjelder kun til et visst karakternivå. Med høyere karakter enn rundt 4,5 avtar andelen blant dem med elitebakgrunn. Andelen som velger universitet med andregenerasjons arbeiderbakgrunn, er langt lavere fram til karakterer rundt 5,5. Også når det gjelder universitetsfag er det relativt store forskjeller mellom dem som er like med hensyn til foreldres klasse, men som har besteforeldre på ulikt nivå. I figur 4 ser vi at rekrutteringen til profesjonsfag er svært lav når grunnskolekarakteren er lavere enn fire, for så å øke kraftig på de høyere karakternivåene. I tillegg er det et tydelig mønster av klasseforskjeller, hvor de som har andregenerasjonstilhørighet i de øvre klassene, skiller seg ut med de høyeste andelene. Med karakteren 5, for eksempel, er andelen med profesjonsfag med andregenerasjonstilhørighet i den økonomiske eliten fem ganger så stor som andelen med andregenerasjons tilhørighet i arbeiderklassen. Forskjellen mellom første og andre generasjon er også betydelig andelen blant dem som har foreldre i den økonomiske eliten, men besteforeldre i arbeiderklassen, er cirka halvparten av det vi finner når også besteforeldrene tilhører eliten (10 prosent med karakternivå 5 versus 20 prosent). Blant dem på det aller høyeste karakternivået, opp imot 6, ser vi betydelige forskjeller. Andelen med andregenerasjons arbeiderbakgrunn og toppkarakterer som befinner seg i profesjonsfag, er på nivå med det vi finner blant elitebarn med karakterer på godt under 5. Diskusjon og konklusjon I innledningen ble det reist spørsmål om i hvilken grad evner og talent avgjør hva man oppnår av utdanning, og i hvilken grad andre forhold, som klassebakgrunn, spiller en rolle for hva man oppnår. I analysene er karakterer fra grunnskolen brukt som et mål på evner og talent. Vi har sett at det helt klart ikke er slik at ungdom med like karakterer, men ulik bakgrunn gjør de samme valgene i videregående skole eller oppnår samme type høyere utdanning. Karakterer har stor betydning for hva slags utdanning man oppnår, men det har også elevenes sosiale klassebakgrunn. Og det er ikke bare foreldrenes klasseposisjon som har betydning, men også besteforeldrenes sosiale posisjon. Vi har for eksempel sett at det er store forskjeller mellom de som kun har førstegenerasjonstilknytning til elitegrupper, som har foreldre som har hatt en oppadstigende klassereise, og de som har besteforeldre som også hører til i elitegruppene. Forskjellene blant dem med like karakterer er betydelige. Vi har for eksempel sett at 75 prosent av dem med andregenerasjon tilhørighet i eliten og gjennom- 184 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

16 spa book Page 185 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? snittskarakter velger allmennfaglig studieretning. Blant dem som har arbeiderklassebakgrunn i minst to generasjoner og samme karakternivå, er det 25 prosent som foretar det samme valget. Det er altså ikke slik at rekrutteringen til høyere utdanning er en refleksjon av fordelingen av evner og talent i befolkningen, tvert imot er det store forskjeller blant dem som skårer likt når det gjelder skoleprestasjoner. Ideen om talentreserven er altså ikke utdatert. At slike store forskjeller finnes, er likevel lite fremme i den offentlige debatten om skolesystemet og reflekteres heller ikke i politiske tiltak rettet mot sosial utjevning i skolesystemet. Foran er det lagt fram én forklaring på dette mønsteret: Forskjeller i valg oppstår fordi kostnader og belønninger varierer, avhengig av sosialt ståsted. Økonomisk situasjon og sosiale omkostninger ble brukt som eksempler. Jo rikere familie man kommer fra, jo lettere vil det være å bære omkostningene forbundet med å ta høyere utdanning. Jo høyere opp i samfunnshierarkiet familien befinner seg, jo dypere vil det sosiale fallet være dersom man ikke tar høyere utdanning. Derfor varierer valgene sosialt selv blant ungdom med like evnemessige forutsetninger. Denne forklaringen støttes ikke minst av at besteforeldrenes posisjon har så stor betydning for hva slags utdanning man får. Det kan tyde på at det føles spesielt nødvendig å beholde en høy sosial posisjon når familien har hatt den gjennom generasjoner. Kan det tenkes alternative forklaringer? Kan det for eksempel tenkes at de sosiale ulikhetene i oppnådd utdanning, men med like karakterer, skyldes forskjeller i medfødt intelligens? Det er lite trolig at ungdom med høy klassebakgrunn skulle være mer intelligente fra naturens side enn sine medelever med like karakterer, men med lav klassebakgrunn. Heller tvert imot er det sannsynlig at ungdom med lav klassebakgrunn oppnår lavere karakterer enn medelevene med like evnemessige forutsetninger men høy klassebakgrunn. 4 En grunn til dette er forskjeller i sosialisering, som det ble nevnt foran at regjeringens tiltak mot ulikhet i utdanning er tenkt å utjevne. Det er videre ikke uvanlig at velstående foreldre bruker ressurser på privatskole og privatundervisning, spesielt hvis de ser tegn til at barna henger etter på skolen. Det kan heller ikke utelukkes at det skjer en viss forskjellsbehandling i skolen. 5 Alt i alt er det vanskelig å finne støtte for at mønstrene vi har sett, skyldes sosiale forskjeller i intelligens. Det er heller trolig at forskjellene ville være større enn i illustrasjonene i figurene foran, dersom det var medfødte evner som var målt. Den alternative forklaringen som har stått sterkest i samfunnsvitenskapen, er at utdanning verdsettes ulikt: Mens utdanning har høy verdi i de høyere klassene, trakter man etter andre verdier i arbeiderklassen. Kanskje har man også dårlig evne til planlegging og problemer med å sette behovene i nåtid til side til fordel for fremtidige belønninger, for eksempel i form av en fullført høyere utdanning som gir tilgang til gode jobber (jf. Schneider & Lysgaard 1953). Derfor ønsker ikke ungdom med lav klassebakgrunn høyere utdanning, selv om de skulle ha de nødvendige evnemessige forutsetningene. Til dette kan man si at det er en rimelig oppfatning at verdier og holdninger varierer etter sosial klasse. Likevel er det van- S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

17 spa book Page 186 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN skelig å tro at arbeiderklasseforeldre ikke ville ønske at barna deres skal oppnå en høy utdanning, og spesielt ikke ønske dem en profesjonsutdanning som gir tilgang til ære og store økonomiske belønninger. I figurene foran har vi også sett at den store majoriteten arbeiderklasseungdom med høye karakterer har gått inn høyere utdanning, men bare ikke i de samme utdanningene som sine medelever med elitebakgrunn. Med en gjennomsnittskarakter på 5 fra ungdomsskolen har 4 prosent av arbeiderklasseungdommen begynt på en profesjonsutdanning, mens 35 prosent har begynt på en høyskole. For eliteungdom er det en omvendt tendens. Fem ganger så stor andel, 20 prosent, har begynt i en profesjonsutdanning mens 7 prosent har begynt på en høyskoleutdanning. Det er lite sannsynlig at dette mønsteret kan forklares med holdninger til høyere utdanning generelt. Å søke seg til høyskoler, for eksempel ta en lærerutdanning, vitner om en positiv holdning til utdanning og kunnskap. At arbeiderklasseungdom med høye karakterer sjelden havner i profesjonsutdanningene, er trolig ikke et resultat av at de ikke ville ønske slike utdanninger, men heller av at omkostningene er store og veien dit er usikker. Noter 1 Utdanning registreres i fire påfølgende år, 2004, 2005, 2006 og Den siste registrerte utdanningen brukes i klassifikasjonen kun dersom den er «høyere» enn den tidligere utdanningen. De tre retningene i høyere utdanning behandles hierarkisk på den måten at profesjonsfagene rangerer høyest, og høyskolefagene lavest. Begrunnelsen er at karakterkravene for det meste er høyest i profesjonsutdanningene og lavest i høyskoleutdanningene, selv om det finnes unntak fra dette. Folk som har begynt i en utdanning, men har sluttet, er også registrert med den påbegynte utdanningen. 2 Overføringer omfatter folketrygd, dagpenger, tjenestepensjon og sosialhjelp. De som tilordnes denne klassekategorien, har større overføringer i løpet av årene 2003 og 2005 enn samlet lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt i samme periode. 3 Karakter*3 er karakter opphøyd i tredje potens. 4 Se Svensson (1971) for forskning som viser dette. 5 Dette støttes blant annet ved at klasseforskjellene i karakterer er minst på anonyme skriftlige eksamener. De er større på standpunktkarakterer, og størst på muntlige eksamener hvor elever og sensorer møtes ansikt-til-ansikt (Andersen & Hansen 2011). Referanser Andersen, P.L. (2009), Sosial ulikhet i enhetsskolen. Betydningen av klasse og kulturell kapital for skoleprestasjoner. Masteroppgave. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. 186 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

18 spa book Page 187 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? Boudon, R. (1974), Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley. Bourdieu, P. (1984), Distinction. Cambridge. Mass.: Harvard University Press. Breen, R. & Goldthorpe, J.H. (1997), «Explaining Educational Differentials, Towards a Formal Rational Action Theory». Rationality and Society 9, Breen, R. & Jonsson. J.O. (2000), «Analyzing Educational Careers, A Multinominal Transition Model». American Sociological Review 65, De Graaf, N.D., De Graaf, P.M. and Kraykamp, G. (2000), «Parental cultural capital and educational attainment in the Netherlands, A refinement of the cultural capital perspective». Sociology of Education 73, Erikson, R. og Jonsson, J.O. (1996), «The Swedish context, Educational reform and longterm change in educational inequality». I: R. Erikson og J.O. Jonsson (red.), Can Educational Be Equalized? The Swedish Case in Comparative Perspective. Boulder, Colorado, Westview Press, Farkas, G. (2003). «Cognitive skills and noncognitive traits and behaviors in stratification processes». Annual Review of Sociology 19, Hansen, M.N. (2005a), «Den sosiale rekrutteringen til medisinstudiet». [Social recruitment to medical studies] Tidsskrift for Den norske legeforening 2005; 125: Hansen, M.N. (2005b), «Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering». Tidsskrift for ungdomsforskning 2005;Vol. 5(1):3 26. Hansen, M.N., Flemmen, M. og Andersen, P.L. (2009), The Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Final report from the classification procject. Memorandum No.1, Oslo: University of Oslo. Hansen, M.N. & Mastekaasa A. (2010), «Reform 94 et trendskifte i videregående utdanning?» Søkelys på arbeidslivet 2010, Vol. 27(3): Jackson, M., Erikson, R., Goldthorpe, J.H., Yaish, M. (2007), «Primary and Secondary Effects in Class Differentials in Educational Attainment: The Transition to A-level Courses in England and Wales». Acta Sociologica 50: Lareau, A. (1987), «Social-class differences in family-school relationships, The importance of cultural capital». Sociology of Education 60, Mastekaasa, A. & Hansen, M.N. (2005), «Frafall i høyere utdanning. Hvilken betydning har sosial bakgrunn?» Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse. Oslo: Statistisk Sentralbyrå, Micklewright, J. (1989), «Choice at sixteen». Economica 56: Schneider, Louis og Sverre Lysgaard 1953: «The deferred gratification pattern: a preliminary study», American Sociological Review, 18: 2, Stortingsmelding nr. 16 ( ), og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring [ and nobody was left behind. Early effort for life long learning]. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Svensson, A. (1971), Relative Achievement. School Performance in relation to intelligence, sex and home environment. Stockholm: Almqvist & Wiksell. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

19 spa book Page 188 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN Appendiks Vedlegg 1. Effekter av region, kull, kjønn, antall søsken, foreldres alder, klasse og karakter på valg av videregående utdanning (almennfag vs. yrkesfag/ingen). Logistisk regresjon 188 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

20 spa book Page 189 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? Vedlegg 2. Effekter av region, kull, kjønn, antall søsken, foreldres alder, klasse og karakter på Høyere utdanning (høyskole, universitet eller profesjonsfag vs. ingen). Multinomisk logistisk regresjon S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG