SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 28 NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 28 NR 3 2011"

Transkript

1

2 spa book Page 171 Monday, August 29, :00 PM SØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET ÅRGANG 28 NR Innhold Artikler 173 MARIANNE NORDLI HANSEN Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning 190 JON ERIK DØLVIK Krise og velferdskutt i Europa utfordringer for de nordiske modellene 212 OSCAR AMUNDSEN, LEIF JARLE GRESSGÅRD, KÅRE HANSEN OG TONE MERETHE AASEN Medarbeiderdrevet innovasjon en kunnskapsstatus 232 KARIN JOHANNE JACOBSEN Gavmilde sykepleiere og grådige eiendomsmeglere? 244 MARIANNE RØED, BERNT BRATSBERG OG PÅL SCHØNE Bidrar innvandring til å «smøre hjulene» i arbeidsmarkedet? Søkelys på Norden 265 MARIANNE SUNDSTRÖM Hur påverkar giftermål kvinnors och mäns inkomster?

3 spa book Page 172 Monday, August 29, :00 PM

4 spa book Page 173 Monday, August 29, :00 PM Finnes det en talentreserve? Betydningen av klassebakgrunn og karakterer for oppnådd utdanning Marianne Nordli Hansen Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Spørsmålet som reises er hvilken sammenheng det er mellom sosial klasse og karakterer, på den ene siden, og oppnådd utdanning på den andre. Dette besvares ved hjelp av data om fødselskullene Analysene viser at det er store klasseforskjeller i både videregående og høyere utdanning, selv når de som har like karakterer sammenlignes. Selv om begrepet om talentreserven er fraværende både i offentlig debatt og i politikken er det ikke utdatert. Et spørsmål som ofte reises både innenfor samfunnsfag og i offentlig debatt, er i hvilken grad det er en sammenheng mellom evner og hva slags utdanning folk får. I tiårene etter andre verdenskrig ble det ofte uttrykt bekymring for om tilstrekkelig mange talentfulle personer fra lavere sosiale klasser tok høyere utdanning. Utdanning og kunnskap ble sett på som viktig for utvikling og økonomisk vekst. Derfor ville samfunnet lide tap hvis det fantes en talentreserve i lavere klasser som ikke ble brukt. Også i våre dager er sosial ulikhet i oppnåelse av utdanning på dagsorden i offentlig debatt og i politikken. Men ideen om at det skulle være en ubrukt reserve av talent i lavere klasser synes forlatt. I stedet settes fokuset på den problematiske mangelen på talent i lavere sosiale klasser, spesielt talent som kreves for å prestere godt i skolen. Dette fokuset har blant annet kommet til syne i debattene om sosial ulikhet i utdanningssystemet, ikke minst i forbindelse med PISA-studiene. I fjorårets debatt etter TV-programmet «Hjernevask» ble det også hevdet at når de sosiale ulikhetene i utdanningssystemet fortsatt er så store i Norge, på tross av likhet i muligheter, er dette fordi ulikhetene har grunnlag i medfødt intelligens. Er dette et riktig bilde? Er det slik at rekrutteringen til høyere utdanning stort sett reflekterer fordelingen av evner i befolkningen? Spørsmålet som reises i denne artikkelen, er hvilken sammenheng det er mellom, på den ene siden, om man får høyere utdanning og eventuelt hvilken, og på den andre siden sosial bakgrunn og karakterer. Er det de mest talentfulle blant oss, de som får de beste karakterene, som går til universiteter og høyskoler? Er det slik at det kun er evner og talent som avgjør hva man oppnår, eller er det sosiale forskjeller blant dem på samme evnenivå? Hvor store er eventuelt forskjellene? En grunn til å stille slike spørsmål er effektivitetshensyn, som vektlegges med begrepet om talentreserven. Hensynet til effektivitet er ikke minst viktig fordi S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG Universitetsforlaget

5 spa book Page 174 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN samfunnet subsidierer dem som tar høyere utdanning i form av overføringer til universiteter og høyskoler. I tillegg gis den enkelte student studiestøtte i form av lån og stipend. Det er viktig at denne støtten går til dem som er best egnet til å dra nytte av utdanningen. Dette peker også mot hensynet til rettferdighet. Mønsteret av sosial ulikhet innebærer økonomiske overføringer fra familier som ikke tar høyere utdanning til familier som tar utdanning. Begrunnelsen for at dette er rettferdig, er nettopp at det er til fordel for alle at utdanning støttes av samfunnet. Systemet vil fremstå som mindre rettferdig dersom rekrutteringen til høyere utdanning ikke reflekterer fordelingen av evner i befolkningen. Spørsmålene om rekruttering til høyere utdanning besvares gjennom å studere ungdom i fødselskullene Oppnådde karakterer etter niende klasse i disse kullene sammenholdes med hva de har oppnådd av utdanning som unge voksne, ved alder 22. Det kan innvendes at karakterer ikke direkte måler medfødte evner. Karakterer er uansett et mål på i hvilken grad man besitter den form for evner og talent som belønnes i skolesystemet. Karakternivået er også i stor grad bestemmende for hvilke muligheter en har i det høyere utdanningssystemet, for eksempel når det gjelder adgangen til høyere utdanning. Utdanning og prestasjoner Bekymringen for mangelen på talent og derfor lavt prestasjonsnivå i lavere sosiale klasser kommer blant annet i den siste stortingsmeldingen om ulikhet i utdanning og ingen sto igjen (St.meld. nr. 16, ). Der foreslås det en rekke tiltak som inngår i «regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning» (s. 8). Dette er blant annet å bedre allmennlærerutdanningen, språkstimulering i førskolealder, full barnehagedekning, utvidelse av skoledagen, leksehjelp og tidlig innsats mot læringsproblemer. Felles for disse politiske tiltakene er at de er rettet mot å motvirke sosial ulikhet i skoleprestasjoner gjennom å heve nivået blant elever fra lavere sosiale klasser. Dermed skal skolesystemet bidra til sosial utjevning. Kun ett av regjeringens forslag har et annet siktemål enn å endre prestasjonsnivået i lavere sosiale klasser, det er å bedre rådgivningen i forbindelse med utdanningsvalg. Når tiltak for å påvirke skolekarakterer vektlegges så sterkt, må dette bunne i ideer om at sosialisering i hjemmet, og spesielt den tidlige sosialiseringen, har konsekvenser for barnas evner og prestasjoner. Det betyr at barn og ungdom fra lavere sosiale klasser ikke fullt ut får utviklet sine medfødte evner. Slike ideer har også har stått sterkt i samfunnsfag. Det har for eksempel blitt understreket at foreldre kan overføre kulturell kapital til barna i form av hjelp med skolearbeid, tillæring av gode arbeidsvaner, innsatsvillighet i forhold til skolearbeid og interesse for bøker og lesing (f.eks. Lareau 1987; Farkas 2003; De Graaf, De Graaf & Kraykamp 2000). Foreldre med høy utdanning vil ha spesielt mye av denne typen ressurser, 174 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

6 spa book Page 175 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? og barn fra hjem hvor foreldrene har høy utdanning, vil derfor ofte lykkes i skolen og få gode karakterer. De politiske tiltakene som regjeringen foreslår, er tenkt å bidra til at barn fra lavere sosiale klasser skal tilføres ressurser som barn i høyere sosiale klasser oppnår gjennom sosialisering i hjemmet. Ulikheter i valg Den sterke vekten på betydningen av sosialisering for ulikhet i utdanningssystemet har også møtt kritikk. Et hovedargument i denne kritikken er at de sosiale ulikhetene i oppnådd utdanning kun delvis kan forklares av forskjeller i evner og talent. Sosial ulikhet i oppnådd utdanning skyldes også at ungdom med ulik klassebakgrunn velger forskjellig utdanning, selv om de har like evner og likt karakternivå. Betydningen av evner for rekruttering til høyere utdanning overvurderes dersom valgforskjellene ikke tas i betraktning. Dette er støttet av en omfattende forskning, som har vist at elever som har samme prestasjonsnivå i grunnskolen, men ulik klassebakgrunn, ofte velger forskjellig videregående utdanning. De som har høy klassebakgrunn, har større sannsynlighet for å velge studieforberedende linjer, mens de med lavere bakgrunn oftere velger yrkesfaglig, og forskjellene etter klassebakgrunn er store (Micklewright 1989; Erikson & Jonsson 1996; Breen & Jonsson 2000; Hansen 2005b; Jackson et al. 2007). Kunnskapen om veien videre i det høyere utdanningssystemet er mindre systematisk enn for overgangen fra grunnskole til videregående skole. Men det er vist at det både i videregående skole og på universitetsnivå skjer en viss «omstokking», på den måten at de som har valgt utradisjonelt i forhold til sin bakgrunn, har en større tendens enn andre til å velge seg tilbake til den banen som er typisk for deres sosiale miljø (Breen & Jonsson 2000; Mastekaasa & Hansen 2005). Dette kan for eksempel være at ungdom med høy klassebakgrunn som har valgt yrkesfaglig, senere går over til allmennfaglig linje. Frafallet i videregående skole er også større blant elever med lav enn høy sosial bakgrunn, både i allmennfaglig og yrkesfaglig studieretning (Hansen & Mastekaasa 2010). Eksempler fra høyere utdanning kan være at studenter med høy klassebakgrunn som har valgt høyskoleutdanning, senere går over til universitetene, eller først samler poeng på de relativt åpne universitetsfagene for så å gå over til lukkede profesjonsstudier (jf. Hansen 2005a). Hvorfor velger ungdom med ulik sosial bakgrunn forskjellig, selv om de skulle ha like evner? I forskningstradisjonen som har kartlagt ulikheter i utdanningsvalg, antas det at ungdom og deres foreldre vurderer kostnader og belønninger forbundet med ulike handlingsalternativer (Boudon 1974; Erikson & Jonsson 1996; Breen & Goldthorpe 1997). Hovedmønsteret er at folk velger rasjonelt, men valgene varierer likevel fordi det sosiale utgangspunktet er forskjellig. Familier har for eksempel ulik økonomisk situasjon. Økonomiske kostnader vil ha betydning S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

7 spa book Page 176 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN fordi velstående familier lettest kan dekke utgiftene forbundet med langvarig utdanning. Det er ikke kun økonomiske kostnader og belønninger som vektlegges i denne forskningstradisjonen: En annen viktig belønning knyttet til høyere utdanning for dem med høy klassebakgrunn, er at de unngår sosial degradering. Hvis far eller mor er lege eller advokat, for eksempel, så vil det oppleves som nødvendig å ta høyere utdanning for ikke å skyves nedover på samfunnets rangstige. Valg av yrkesfaglig studieretning i videregående skole vil vanskeliggjøre mulighetene til å begynne på universitetsutdanning senere. Derfor unnlater gjerne elever fra øvre sosiale klasser å ta yrkesfaglig studieretning selv om de skulle ha et lavt eller middels prestasjonsnivå. Det vil være spesielt viktig å unngå «feil» valg dersom familien over lang tid har tilhørt samfunnets toppsjikt. Da vil det sosiale «fallet» være spesielt stort. Data og klassifisering Datamaterialet omfatter alle som tilhører fødselskullene Informasjon om disse er hentet fra ulike typer registre, blant annet Norsk utdanningsdatabase (NUDB). NUDB inneholder informasjon om utdanning i hele befolkningen tilbake til midten av 1970-tallet. Opplysninger om grunnskolekarakterer er imidlertid ikke tilgjengelig før 2001, da 1985-kullet gikk ut av grunnskolen. Derfor er dette det eldste kullet som er inkludert i analysene. Karakterer måles som elevenes gjennomsnittskarakter i 11 fag på en skala fra 1 til 6. En stor fordel ved å bruke grunnskolekarakter er at de aller fleste går ut av grunnskolen med karakterer. Dermed kan prestasjonenes betydning beregnes for hele årskull i en situasjon hvor alle skal ha gjennomgått en felles opplæring gjennom 9 år. Det gjøres to analyser. I den første skal vi studere hvordan ungdom velger videregående utdanning etter grunnskolen, i henholdsvis 2001, 2002 og 2003 for de tre fødselskullene i datamaterialet. Fokuset rettes mot om de velger allmennfaglig linje, som gir tilgang til høyere utdanning, eller om de velger yrkesfaglig linje. De svært få som ikke velger noen form for videregående utdanning, grupperes sammen med dem som velger yrkesfaglig linje. Den andre analysen er av hva slags høyere utdanning de har begynt på ved 22- årsalder, i henholdsvis 2007, 2008 eller 2009, for medlemmene av de tre årskullene. I analysen av høyere utdanning skilles det mellom ulike typer høyere utdanning, da disse har forskjellig attraktivitet. Kortvarige høyskoleutdanninger er lettere tilgjengelige og gir mindre belønninger i form av høy lønn og status enn profesjonsutdanninger og en del langvarige universitetsutdanninger. Det som studeres, er derfor om de har begynt på (1) en høyskoleutdanning, (2) en universitetsutdanning i samfunnsfag, naturvitenskap eller humaniora eller (3) en profe- 176 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

8 spa book Page 177 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? sjonsutdanning. (4) En fjerde mulighet er at de ikke har begynt i noe høyere utdanning. Det hadde også vært interessant å undersøke om de har fullført utdanningene, men det er for tidlig å undersøke dette da kun de som har valgt kortvarige utdanninger har hatt tid til å fullføre så langt. 1 Figur 1. ORDC-klasseskjema med eksempler på yrker og andeler (prosent) i klasse, (andeler besteforeldre i parentes) S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

9 spa book Page 178 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN For å måle foreldrenes klasseposisjon brukes klassifikasjonen Oslo Register Data Class Scheme (ORDC), som deler inn befolkningen i 13 klasser (jf. Hansen, Flemmen og Andersen 2009). Ideen bak dette klasseskjemaet er å skille mellom klasser som hovedsakelig baserer sin posisjon på økonomisk kapital, som bedriftsledere, på kulturell kapital, som akademikere, eller har en symmetrisk kapitalsammensetning, som profesjonene (jf. Bourdieu 1984). Arbeiderklassen har lite av både økonomisk og kulturell kapital og befinner seg dermed lavt på samfunnets rangstige. Posisjonen til de forskjellige klassene på de midtre nivåene vil variere blant annet etter om deres yrkesutøvelse foregår i offentlig eller privat sektor, og om de er selvstendig næringsdrivende. Det er i tillegg skilt ut en klassekategori som i hovedsak baserer sin posisjon på økonomiske overføringer, bestående av dem som har overføringer som hovedinntektskilde gjennom en treårsperiode. 2 Utgangspunktet for klassifikasjonen er yrkesklassifiseringen STYRK, som brukes i forbindelse med arbeidsgiveres rapportering av lønnsutbetalinger til myndighetene. I tillegg brukes yrkeskodene i offentlig sektor, i Oslo kommune og Maritimt register. Inntektsopplysninger fra skattemyndighetene brukes for å bestemme klasseplasseringen av selvstendige i og utenfor primærnæringene. Klasseskjemaet, med eksempler på yrker og andelen foreldre i de ulike klassene, er vist i figur 1. Det finnes opplysninger om både mors og fars klasse, men for å unngå for mange klassekategorier er familiens klasseposisjon basert på en av foreldrene den som har høyest posisjon i klasseskjemaet. Hvis foreldrene har lik horisontal posisjon, avgjøres familiens klasseposisjon av den som har mest kulturell kapital (jf. fig. 1). Hvis mor tilhører kultureliten, mens far er bedriftsleder, vil for eksempel familiens posisjon baseres på mor. Denne fremgangsmåten er valgt fordi det er suksess i utdanningssystemet som studeres, et system hvor kulturell kapital kan ses som å dominere over økonomisk kapital. Dette betyr for eksempel at du ikke kan kjøpe deg gode karakterer, mens det å være oppdratt i et hjem med mye kulturell kapital vil kunne ha stor betydning for karakternivået. I tillegg til foreldrenes klassebakgrunn brukes informasjon om besteforeldre fra folketellingene i 1970 og Det finnes svært lite forskning om betydningen av besteforeldrenes klasse, men det at ens sosiale bakgrunn har betydning for ens klassesituasjon, er et velkjent tema i sosiologi, blant annet i diskusjoner om «klassereiser». Mer allment, i skjønnlitteratur og dagligtale, har det blitt argumentert for at det er forskjeller på «nye» penger og «gamle» penger i næringslivet, og på akademikere eller jurister med lange familietradisjoner i slike yrker og de som er den første i familien som har oppnådd høyere utdanning. I den grad dette medfører riktighet, vil også barnas oppnåelse av utdanning kunne variere, ikke kun etter hva deres foreldre er, men også etter besteforeldrenes egenskaper. Barn har to sett med besteforeldre. Analysene ville bli svært komplekse hvis man skulle skille ut så mange kategorier blant disse som blant foreldrene. Det er derfor brukt en enklere klassifikasjon av besteforeldre enn foreldre, hvor hoved- 178 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

10 spa book Page 179 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? vekten legges på å skille ut dem med elitebakgrunn og arbeiderklassebakgrunn, enten gjennom ett sett av besteforeldre eller to. De med besteforeldre i øvre middelklasse skilles også ut fra den lavere middelklassen. Besteforeldrenes klasseposisjon baseres på farfar eller morfar fordi svært mange kvinner ikke hadde langvarige yrkeskarrierer i besteforeldregenerasjonen. Men hvis det ikke finnes opplysninger om farfar og morfar, benyttes opplysninger om farmor og mormor. Tabell 1. Variabler Videregående skole Prosent N Yrkesfaglig, ingen 54, Allmennfaglig 45, Sum 100, Høyere utdanning Ingen 53, Høyskole 21, Universitet 19, Profesjonsfag 6, Sum 100, Kjønn Kvinne 48, Mann 51, Sum 100, Kull , , , Sum 100, Region Oslo/Akershus 18, Vestland 10, Sørvest 16, Indre Østland 34, Trøndelag 8, Nord-Norge 10, Sum 100, Gj.snitt Stand. avvik Antall søsken 1,9 1,2 Mors alder ved 12 år 39,5 5,0 Fars alder ved 12 år 42,5 5,7 Karakter 4,0,8 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

11 spa book Page 180 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN I datasettet som er tilgjengelig, finnes det opplysninger om besteforeldre til en majoritet av elevene (54 prosent), men da kun de som har foreldre som er født 1955 og senere. Det er foretatt analyser for å sjekke om disse med yngre foreldre skiller seg ut fra de som har eldre foreldre, med hensyn til effekter av sosial bakgrunn og karakterer. Hovedkonklusjonen er at resultatene er forholdsvis like for alle i fødselskullene som er med i analysen og i utvalget bestående av dem hvor besteforeldrene er registrert, men at klasse betyr noe mer i sistnevnte kategori (jf. tabell 2). I tillegg til de sentrale variablene som er nevnt, inkluderes noen kontrollvariabler i analysen. Det er kjønn, geografisk bakgrunn, antall søsken og mors og fars alder (se tabell 1). I analysene benyttes logistisk regresjon. I analysen av videregående utdanning er den avhengige variabelen binær, slik at effektene av de uavhengige variablene beregnes for allmennfaglig linje versus det å velge yrkesfag eller ingen videregående utdanning. I analysen av høyere utdanning benyttes multinomisk logistisk regresjon. Effektene av de uavhengige variablene for hver type høyere utdanning, høyskole, universitet eller profesjonsfag, beregnes versus det å ikke ha begynt på noen form for høyere utdanning. Valg av studieretning i videregående skole Klasseskjemaet som er beskrevet i figur 1, er tidligere brukt for å analysere karakterforskjeller. Det er vist at grunnskolekarakterer varierer både etter vertikale og horisontale skillelinjer: Jo høyere klassebakgrunn elevene har, jo bedre karakterer. På samme vertikale nivå er det de som har foreldre med mest kulturell kapital, som får de beste karakterene (Andersen 2009). Barn av medlemmer av kultureliten får for eksempel bedre karakterer enn barn av den økonomiske eliten, det samme mønsteret finnes i den øvre og nedre middelklassen. Spørsmålet som reises her, er imidlertid hva klassebakgrunn betyr for hva man oppnår av videregående og høyere utdanning når man sammenlikner personer med like karakter. Analysen av valg av videregående utdanning er vist i vedlegg 1, for hele utvalget først, og så for dem som har opplysninger om besteforeldrene registrert. Resultatene tyder på at det er store forskjeller i valg av videregående etter klassebakgrunn, også kontrollert for karakternivå. 3 Forskjellene er i hovedsak på vertikalt nivå, kategorier på samme horisontale nivå, som barn av kultureliten og økonomieliten, fremstår som forholdsvis like. Mønsteret er relativt likt både for hele utvalget og for utvalget med besteforeldre, men klasseforskjellene er noe sterkere blant dem med besteforeldre, som har de yngste foreldrene. En mulig forklaring er at betydningen av klasse øker over tid, en annen er at det har å gjøre med alderen til foreldrene. I modellen hvor besteforeldrenes klasse er inkludert, ser vi at besteforeldrenes 180 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

12 spa book Page 181 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? egenskaper har stor betydning for valg av videregående utdanning. De som har begge foreldre med elitebakgrunn, har spesielt høy sannsynlighet for å velge allmennfaglig linje, uavhengig av foreldrenes egen klasse. Hvis begge foreldrene har bakgrunn i arbeiderklassen, er sannsynligheten for å velge allmennfaglig studieretning lavest. Disse resultatene er illustrert i figur 2. I figuren vises ytterkategoriene på den ene siden de som har tilhørt en av elitegruppene i minst to generasjoner, og på den andre siden de som i minst to generasjoner har tilhørt arbeiderklassen. Alle andre kategorier vil ligge mellom disse. I figuren vises også beregninger for dem som har bakgrunn i eliten, men hvor besteforeldrene kommer fra arbeiderklassen, eller som har tilhørt den øvre middelklassen over to generasjoner. Vi ser at med et gjennomsnittlig karakternivå på 4 er sannsynligheten for å velge allmennfag cirka tre ganger så høy blant andre generasjons elitebarn som blant andre generasjons arbeiderbarn (75 prosent versus 25 prosent). Det er også interessant å merke seg hvor store forskjellene er mellom dem som har foreldre i samme sosiale klasse, men som varierer med hensyn til besteforeldrenes klasse. Blant dem som har foreldre i eliten, men besteforeldre fra arbeiderklassen, velger cirka 50 prosent med gjennomsnittlig karakter allmennfaglig, mot 75 prosent blant dem med både foreldre og besteforeldre i eliten. Figur 2. Andel allmennfag etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg 1, utvalg modell 3. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

13 spa book Page 182 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN Høyere utdanning I vedlegg 2 vises analysen av utdanningsoppnåelse ved alder 22. Som tidligere beskrevet beregnes sannsynlighet for å ha begynt i en av tre forskjellige typer høyere utdanning, høyskole, universitet eller profesjonsfag, versus det å ikke ha begynt i høyere utdanning. Resultatene viser for det første at klassebakgrunn har sterk effekt på om man har begynt på høyere utdanning, også kontrollert for karakterer i grunnskolen. Dette gjelder både klassen til foreldre og til besteforeldre. For det andre kommer det også til syne klare forskjeller mellom de forskjellige typene høyere utdanning klasse betyr minst for rekrutteringen til høyskole, mer for rekruttering til universitet, men mest for rekrutteringen til profesjonsfag. Resultatene illustreres i figurene 3, 4 og 5. Figur 3 viser rekrutteringen til høyskole. I alle kategoriene ser vi en kurvilineær tendens: Andelen med høyskolefag øker med karakternivået, for så å avta. Men både andeler og karakternivået når andelene begynner å avta, varierer etter klassebakgrunn. De laveste andelene som velger høyskolefag, finner vi blant dem med andre generasjons elitebakgrunn. Med karakter rundt 3,5 4,0 velger cirka 20 prosent av disse høyskolefag, og andelen avtar med høyere karakterer enn dette. Blant dem med andregenerasjons arbeiderbakgrunn er andelene høyere, og vendepunkt når andelene med høyskole begynner å avta, er over gjennomsnittet, på 4,5. Et siste poeng er at vi også her ser store forskjeller mellom dem som har foreldre i eliteposisjoner, men som har forskjellige besteforeldre, som vi ser av linjene som illustrerer resultater for første og andre generasjons elitebakgrunn. Figur 3. Andel høyskole etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

14 spa book Page 183 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? Figur 4. Andel med universitet etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg 2. Figur 5. Andel med profesjonsfag etter karakter og klassebakgrunn Note. Beregnet på grunnlag av vedlegg 2, høyskole. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

15 spa book Page 184 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN Når andelene som velger høyskolefag avtar med stigende karakternivå, skyldes dette selvsagt at andre former for høyere utdanning blir både attraktive og lettere tilgjengelige. I figur 4 ser vi mønsteret i rekruttering til relativt åpne universitetsfag. Vi ser at rekkefølgen etter klassebakgrunn er snudd i forhold til høyskoleutdanningene. Mens høyskole er mest populært blant dem med lav klassebakgrunn, er universitetsutdanningene mest populære blant dem med andregenerasjons elitebakgrunn. Men dette gjelder kun til et visst karakternivå. Med høyere karakter enn rundt 4,5 avtar andelen blant dem med elitebakgrunn. Andelen som velger universitet med andregenerasjons arbeiderbakgrunn, er langt lavere fram til karakterer rundt 5,5. Også når det gjelder universitetsfag er det relativt store forskjeller mellom dem som er like med hensyn til foreldres klasse, men som har besteforeldre på ulikt nivå. I figur 4 ser vi at rekrutteringen til profesjonsfag er svært lav når grunnskolekarakteren er lavere enn fire, for så å øke kraftig på de høyere karakternivåene. I tillegg er det et tydelig mønster av klasseforskjeller, hvor de som har andregenerasjonstilhørighet i de øvre klassene, skiller seg ut med de høyeste andelene. Med karakteren 5, for eksempel, er andelen med profesjonsfag med andregenerasjonstilhørighet i den økonomiske eliten fem ganger så stor som andelen med andregenerasjons tilhørighet i arbeiderklassen. Forskjellen mellom første og andre generasjon er også betydelig andelen blant dem som har foreldre i den økonomiske eliten, men besteforeldre i arbeiderklassen, er cirka halvparten av det vi finner når også besteforeldrene tilhører eliten (10 prosent med karakternivå 5 versus 20 prosent). Blant dem på det aller høyeste karakternivået, opp imot 6, ser vi betydelige forskjeller. Andelen med andregenerasjons arbeiderbakgrunn og toppkarakterer som befinner seg i profesjonsfag, er på nivå med det vi finner blant elitebarn med karakterer på godt under 5. Diskusjon og konklusjon I innledningen ble det reist spørsmål om i hvilken grad evner og talent avgjør hva man oppnår av utdanning, og i hvilken grad andre forhold, som klassebakgrunn, spiller en rolle for hva man oppnår. I analysene er karakterer fra grunnskolen brukt som et mål på evner og talent. Vi har sett at det helt klart ikke er slik at ungdom med like karakterer, men ulik bakgrunn gjør de samme valgene i videregående skole eller oppnår samme type høyere utdanning. Karakterer har stor betydning for hva slags utdanning man oppnår, men det har også elevenes sosiale klassebakgrunn. Og det er ikke bare foreldrenes klasseposisjon som har betydning, men også besteforeldrenes sosiale posisjon. Vi har for eksempel sett at det er store forskjeller mellom de som kun har førstegenerasjonstilknytning til elitegrupper, som har foreldre som har hatt en oppadstigende klassereise, og de som har besteforeldre som også hører til i elitegruppene. Forskjellene blant dem med like karakterer er betydelige. Vi har for eksempel sett at 75 prosent av dem med andregenerasjon tilhørighet i eliten og gjennom- 184 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

16 spa book Page 185 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? snittskarakter velger allmennfaglig studieretning. Blant dem som har arbeiderklassebakgrunn i minst to generasjoner og samme karakternivå, er det 25 prosent som foretar det samme valget. Det er altså ikke slik at rekrutteringen til høyere utdanning er en refleksjon av fordelingen av evner og talent i befolkningen, tvert imot er det store forskjeller blant dem som skårer likt når det gjelder skoleprestasjoner. Ideen om talentreserven er altså ikke utdatert. At slike store forskjeller finnes, er likevel lite fremme i den offentlige debatten om skolesystemet og reflekteres heller ikke i politiske tiltak rettet mot sosial utjevning i skolesystemet. Foran er det lagt fram én forklaring på dette mønsteret: Forskjeller i valg oppstår fordi kostnader og belønninger varierer, avhengig av sosialt ståsted. Økonomisk situasjon og sosiale omkostninger ble brukt som eksempler. Jo rikere familie man kommer fra, jo lettere vil det være å bære omkostningene forbundet med å ta høyere utdanning. Jo høyere opp i samfunnshierarkiet familien befinner seg, jo dypere vil det sosiale fallet være dersom man ikke tar høyere utdanning. Derfor varierer valgene sosialt selv blant ungdom med like evnemessige forutsetninger. Denne forklaringen støttes ikke minst av at besteforeldrenes posisjon har så stor betydning for hva slags utdanning man får. Det kan tyde på at det føles spesielt nødvendig å beholde en høy sosial posisjon når familien har hatt den gjennom generasjoner. Kan det tenkes alternative forklaringer? Kan det for eksempel tenkes at de sosiale ulikhetene i oppnådd utdanning, men med like karakterer, skyldes forskjeller i medfødt intelligens? Det er lite trolig at ungdom med høy klassebakgrunn skulle være mer intelligente fra naturens side enn sine medelever med like karakterer, men med lav klassebakgrunn. Heller tvert imot er det sannsynlig at ungdom med lav klassebakgrunn oppnår lavere karakterer enn medelevene med like evnemessige forutsetninger men høy klassebakgrunn. 4 En grunn til dette er forskjeller i sosialisering, som det ble nevnt foran at regjeringens tiltak mot ulikhet i utdanning er tenkt å utjevne. Det er videre ikke uvanlig at velstående foreldre bruker ressurser på privatskole og privatundervisning, spesielt hvis de ser tegn til at barna henger etter på skolen. Det kan heller ikke utelukkes at det skjer en viss forskjellsbehandling i skolen. 5 Alt i alt er det vanskelig å finne støtte for at mønstrene vi har sett, skyldes sosiale forskjeller i intelligens. Det er heller trolig at forskjellene ville være større enn i illustrasjonene i figurene foran, dersom det var medfødte evner som var målt. Den alternative forklaringen som har stått sterkest i samfunnsvitenskapen, er at utdanning verdsettes ulikt: Mens utdanning har høy verdi i de høyere klassene, trakter man etter andre verdier i arbeiderklassen. Kanskje har man også dårlig evne til planlegging og problemer med å sette behovene i nåtid til side til fordel for fremtidige belønninger, for eksempel i form av en fullført høyere utdanning som gir tilgang til gode jobber (jf. Schneider & Lysgaard 1953). Derfor ønsker ikke ungdom med lav klassebakgrunn høyere utdanning, selv om de skulle ha de nødvendige evnemessige forutsetningene. Til dette kan man si at det er en rimelig oppfatning at verdier og holdninger varierer etter sosial klasse. Likevel er det van- S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

17 spa book Page 186 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN skelig å tro at arbeiderklasseforeldre ikke ville ønske at barna deres skal oppnå en høy utdanning, og spesielt ikke ønske dem en profesjonsutdanning som gir tilgang til ære og store økonomiske belønninger. I figurene foran har vi også sett at den store majoriteten arbeiderklasseungdom med høye karakterer har gått inn høyere utdanning, men bare ikke i de samme utdanningene som sine medelever med elitebakgrunn. Med en gjennomsnittskarakter på 5 fra ungdomsskolen har 4 prosent av arbeiderklasseungdommen begynt på en profesjonsutdanning, mens 35 prosent har begynt på en høyskole. For eliteungdom er det en omvendt tendens. Fem ganger så stor andel, 20 prosent, har begynt i en profesjonsutdanning mens 7 prosent har begynt på en høyskoleutdanning. Det er lite sannsynlig at dette mønsteret kan forklares med holdninger til høyere utdanning generelt. Å søke seg til høyskoler, for eksempel ta en lærerutdanning, vitner om en positiv holdning til utdanning og kunnskap. At arbeiderklasseungdom med høye karakterer sjelden havner i profesjonsutdanningene, er trolig ikke et resultat av at de ikke ville ønske slike utdanninger, men heller av at omkostningene er store og veien dit er usikker. Noter 1 Utdanning registreres i fire påfølgende år, 2004, 2005, 2006 og Den siste registrerte utdanningen brukes i klassifikasjonen kun dersom den er «høyere» enn den tidligere utdanningen. De tre retningene i høyere utdanning behandles hierarkisk på den måten at profesjonsfagene rangerer høyest, og høyskolefagene lavest. Begrunnelsen er at karakterkravene for det meste er høyest i profesjonsutdanningene og lavest i høyskoleutdanningene, selv om det finnes unntak fra dette. Folk som har begynt i en utdanning, men har sluttet, er også registrert med den påbegynte utdanningen. 2 Overføringer omfatter folketrygd, dagpenger, tjenestepensjon og sosialhjelp. De som tilordnes denne klassekategorien, har større overføringer i løpet av årene 2003 og 2005 enn samlet lønn, næringsinntekt og kapitalinntekt i samme periode. 3 Karakter*3 er karakter opphøyd i tredje potens. 4 Se Svensson (1971) for forskning som viser dette. 5 Dette støttes blant annet ved at klasseforskjellene i karakterer er minst på anonyme skriftlige eksamener. De er større på standpunktkarakterer, og størst på muntlige eksamener hvor elever og sensorer møtes ansikt-til-ansikt (Andersen & Hansen 2011). Referanser Andersen, P.L. (2009), Sosial ulikhet i enhetsskolen. Betydningen av klasse og kulturell kapital for skoleprestasjoner. Masteroppgave. Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Universitetet i Oslo. 186 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

18 spa book Page 187 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? Boudon, R. (1974), Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley. Bourdieu, P. (1984), Distinction. Cambridge. Mass.: Harvard University Press. Breen, R. & Goldthorpe, J.H. (1997), «Explaining Educational Differentials, Towards a Formal Rational Action Theory». Rationality and Society 9, Breen, R. & Jonsson. J.O. (2000), «Analyzing Educational Careers, A Multinominal Transition Model». American Sociological Review 65, De Graaf, N.D., De Graaf, P.M. and Kraykamp, G. (2000), «Parental cultural capital and educational attainment in the Netherlands, A refinement of the cultural capital perspective». Sociology of Education 73, Erikson, R. og Jonsson, J.O. (1996), «The Swedish context, Educational reform and longterm change in educational inequality». I: R. Erikson og J.O. Jonsson (red.), Can Educational Be Equalized? The Swedish Case in Comparative Perspective. Boulder, Colorado, Westview Press, Farkas, G. (2003). «Cognitive skills and noncognitive traits and behaviors in stratification processes». Annual Review of Sociology 19, Hansen, M.N. (2005a), «Den sosiale rekrutteringen til medisinstudiet». [Social recruitment to medical studies] Tidsskrift for Den norske legeforening 2005; 125: Hansen, M.N. (2005b), «Ulikhet i osloskolen: rekruttering og segregering». Tidsskrift for ungdomsforskning 2005;Vol. 5(1):3 26. Hansen, M.N., Flemmen, M. og Andersen, P.L. (2009), The Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Final report from the classification procject. Memorandum No.1, Oslo: University of Oslo. Hansen, M.N. & Mastekaasa A. (2010), «Reform 94 et trendskifte i videregående utdanning?» Søkelys på arbeidslivet 2010, Vol. 27(3): Jackson, M., Erikson, R., Goldthorpe, J.H., Yaish, M. (2007), «Primary and Secondary Effects in Class Differentials in Educational Attainment: The Transition to A-level Courses in England and Wales». Acta Sociologica 50: Lareau, A. (1987), «Social-class differences in family-school relationships, The importance of cultural capital». Sociology of Education 60, Mastekaasa, A. & Hansen, M.N. (2005), «Frafall i høyere utdanning. Hvilken betydning har sosial bakgrunn?» Utdanning 2005 deltakelse og kompetanse. Oslo: Statistisk Sentralbyrå, Micklewright, J. (1989), «Choice at sixteen». Economica 56: Schneider, Louis og Sverre Lysgaard 1953: «The deferred gratification pattern: a preliminary study», American Sociological Review, 18: 2, Stortingsmelding nr. 16 ( ), og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring [ and nobody was left behind. Early effort for life long learning]. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Svensson, A. (1971), Relative Achievement. School Performance in relation to intelligence, sex and home environment. Stockholm: Almqvist & Wiksell. S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

19 spa book Page 188 Monday, August 29, :00 PM MARIANNE NORDLI HANSEN Appendiks Vedlegg 1. Effekter av region, kull, kjønn, antall søsken, foreldres alder, klasse og karakter på valg av videregående utdanning (almennfag vs. yrkesfag/ingen). Logistisk regresjon 188 S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

20 spa book Page 189 Monday, August 29, :00 PM FINNES DET EN TALENTRESERVE? Vedlegg 2. Effekter av region, kull, kjønn, antall søsken, foreldres alder, klasse og karakter på Høyere utdanning (høyskole, universitet eller profesjonsfag vs. ingen). Multinomisk logistisk regresjon S ØKELYS PÅ ARBEIDSLIVET NR ÅRGANG

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo

Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Norsk velferdspolitikk problem eller ressurs i krisetider? Karl Evang-seminaret 2009 Tone Fløtten, Fafo Fra krise til velstand hvordan kom vi dit? Hvilke muligheter gir velferdspolitikken i den nåværende

Detaljer

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo

NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo NordMod 2030: Et nytt kapittel? Østfoldkonferansen 2016 14. januar 2016 Jon M. Hippe, Fafo FOTO: Sverre A. Børretzen / Aktuell / Scanpix Historien Triangelmodellen Konfliktpartnerskapet FOTO: Svend Gjørling/Scanpix

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

1 Takk til Gunn E. Birkelund og Mariann Stærkebye Leirvik for nyttige innspill.

1 Takk til Gunn E. Birkelund og Mariann Stærkebye Leirvik for nyttige innspill. Forklaringer på ulikhet i utdanningsvalg. Hvordan er de testet empirisk, og hvordan bør de testes? 1 Silje Noack Fekjær, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo Sosial ulikhet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Sitering av artikkelen i APA (6 th ): Fekjær, S. B. (2009). Utdanning: Et rasjonelt valg? Sosiologisk tidsskrift, 17(4), 291-309.

Sitering av artikkelen i APA (6 th ): Fekjær, S. B. (2009). Utdanning: Et rasjonelt valg? Sosiologisk tidsskrift, 17(4), 291-309. Open Access innebærer at vitenskapelige publikasjoner gjøres fritt tilgjengelig på web. Forfatter eller opphavsmann beholder opphavsretten til publikasjonen, men gir brukere tillatelse til å lese, laste

Detaljer

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013

Den norske modellen: Trender og endringer. NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Den norske modellen: Trender og endringer NTL - konferanse Tone Fløtten og Jon Hippe, Fafo Oslo 30. august 2013 Til tross for dystre spådommer De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Den norske velferdsstaten

Den norske velferdsstaten Den norske velferdsstaten Geir R. Karlsen, Professor, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Ideen bak Velferdsstaten Velferdsstaten som idé oppsto mot slutten av 1800-tallet på

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009

Dannelse i vår tid Statsråd Tora Aasland, Aftenposten 25. mai 2009 Samarbeid med arbeidslivet - Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning. Hva må ivaretas for å lykkes? Helge Halvorsen, seniorrådgiver NHO Avdeling Kompetanse Foto: Jo

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015

Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Arbeidsmigrasjon og flyktningeintegrasjon: «Sannhetens øyeblikk» for nordiske modeller? Jon Erik Dølvik Fafo Østforum 03.12.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 Kronikk, Klassekampen 4.10.2015 2 Innvandring

Detaljer

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe

NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030. SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe NORDMOD 2030 Forvitring eller fornying i Norden 2012-2030 SAMAKs årsmøte, 1/2 2012 Tone Fløtten og Jon M. Hippe Den nordiske modellen: Fra dystre spådommer til ny popularitet til?? 1970-tallet Modellen

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning

Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Tidligere skoleprestasjoner og rekruttering til og gjennomføring av allmennlærerutdanning Arne Mastekaasa Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten

De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske modellene og de som står utenfor Grenser for solidaritet? Fafos jubileumskonferanse, 15-16 februar 2007 Tone Fløtten De nordiske landene 1930-2007: en suksessreise fra nød og fattigdom til

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Funksjonshemming og arbeid:

Funksjonshemming og arbeid: Funksjonshemming og arbeid: politikk, forståelse, erfaringer og forskning i Norge Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utgangspunktet The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks,

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN

INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Landsorganisasjonen, Samfunnspolitisk avdeling ved Liv Sannes 26.04.10 INNSPILL TIL UTVALG SOM SKAL VURDERE ØKT MIGRASJON OG INTERNASJONAL MOBILITET KONSEKVENSER FOR VELFERDSMODELLEN Mandatet for utvalget

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Hvem blir lærere i Norge?

Hvem blir lærere i Norge? Hvem blir lærere i Norge? Mari Lande With, phd-stipendiat, Senter for profesjonsstudier Innlegg på SPS-konferansen 2013 Hvem blir lærere i Norge 5.12.2013 Rekruttering til læreryrket Studie av rekruttering

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget

ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 05/13 ET ARBEIDSMARKED I ENDRING - Bedre og høyere tall for innvandrerinnslaget 1. Ikke så lett å telle 2. Norge et innvandringsland

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm

På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden Christer Hyggen NOVA/ NORDBUK 5.11.2013 Korsholm På vei til jobb? Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden En tapt generasjon Politikk Omfang

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Noen trenger sosialhjelp i tillegg

Noen trenger sosialhjelp i tillegg Mottakere av foreløpig uførestønad: Noen trenger sosialhjelp i tillegg Foreløpig uførestønad er en behovsprøvd ytelse som nyttes av én av fem nye uførepensjonister. Nesten én av ti som mottar denne stønaden

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten

Detaljer

ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD

ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD ØKT SYSSELSETTING BLANT MOTTAKERE AV OVERGANGSSTØNAD Av Atle Fremming Bjørnstad Sammendrag Fra 1. januar 2012 ble aktivitetskravet for mottakere av overgangsstønad skjerpet, slik at det stilles krav til

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer