Økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2014-2017"

Transkript

1 Arbeidsversjon pr

2 2

3 INNHOLD KOMMUNESTYRETS VEDTAK... 5 RÅDMANNENS INNLEDNING... 7 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 9 VISJON OG SATSINGSOMRÅDER HOVEDMÅL OG STRATEGIER ØKONOMISK HANDLEFRIHET GREP 1 OMSTILLING AV TJENESTETILBUD OG ORGANISASJON-BEDRE OG BILLIGERE Helse - fra omsorg til mestring Utdanning - fra undervisning til læring Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning Organisasjon - styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen-tilgjengelig fra dag til døgn GREP 2 INNTEKTER-UTVIDET EIENDOMSSKATT GREP 3 UTARBEIDE EN FINANSSTRATEGI ØKONOMISKE OVERSIKTER-DRIFTSBUDSJETTET BUDSJETTSKJEMA 1A KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD SKATT PÅ EIENDOM ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM MOMSKOMPENSASJONSORDNINGEN KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (SKOLEBYGG OG KIRKE) INTEGRERINGSTILSKUDD UTBYTTE FRA AGDER ENERGI FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET ORDINÆRE AVSKRIVNINGER RENTEUTGIFTER AVDRAG PÅ LÅN TIL UBUNDNE AVSETNINGER DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2013 TIL ØKONOMIPLAN INVESTERINGSBUDSJETTET TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE TJENESTEOMRÅDE TEKNISK TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST TJENESTEOMRÅDE HELSE OG VELFERD KOMMUNALE FELLESOMRÅDER KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN VEDLEGG: VEDLEGG KS 070/13-BUDSJETTVEDTAK ENDRINGER MELLOM ADMINISTRASJONENS FORSLAG OG ENDELIG VEDTAK GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN

4 UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE FORSLAG I STATSBUDSJETTET PRISLISTE ULIKE STRATEGIER FOR BARNEHAGESTRUKTUR EIENDOMSSKATT OPPSUMMERING FORMÅL BAKGRUNN KILDER BUDSJETT:

5 KOMMUNESTYRETS VEDTAK KS-070/13 VEDTAK: 1. Formannskapets forslag til økonomiplan for og årsbudsjett 2014 med tilhørende driftsbudsjett og investeringsbudsjett for 2014 og forutsetningene i pkt vedtas, inkludert administrasjonens forslag til inndekning iht statsbudsjettets tilleggsprop 1 og budsjettforliket, vedtas. 2. Skatt Skatteøren settes til 11,4 %. a. Forskudd på skatt for 2014 utskrives med de maksimalsatser som Stortinget bestemmer for både formue og inntekt. b. Eiendomsskatt på verker og bruk utskrives med 7 promille. Eiendomsskatt på øvrige eiendommer utskrives med 4 promille etter et bunnfradrag på kr Eiendomsskattegrunnlaget for boligeiendommer skal basere seg på formues grunnlag og tilhørende sentralt fastsatt reduksjonsfaktor, slik den nye takstfastsettingsmetoden gir adgang til. 3. Barnehage a. To satser for foreldrebetaling av barnehageplass fra , 80% sats og 100% sats. 4. Skole 5. Helse a. Kommunale kretsgrenser utredes tidlig i planperioden med virkning fra august b. Det innføres fem dagers skoleuke for alle elever i Birkenes kommune med virkning fra august a. 7 sykehjemsplasser omgjøres til omsorgsboliger i 2014 b. Korttidsplasser økes fra 4 til 6 i løpet av Folkeboksamlingen på Herefoss avvikles fra 1. januar Folkeboksamlingen i Vegusdal avvikles fra 1. april Fra justeres økningen fra 4% til 5% på de kommunale gebyrer, leiepriser m.m. som vist i vedlagte prisliste. Unntatt er vann/avløp og andre selvfinansierende poster, samt barnehage som begrenses av max satser. 8. I 2014 opptas lån for kr.17,8 mill.(reduksjon 15,2mill), hvorav 6 mill. gjelder startlån. Spesifikasjon vedlagt. 9. Administrasjonen reduserer kostnader i 2014 tilsvarende kr. 8,1 millioner i hht vedlagt spesifikasjon. 10. Administrasjonen utreder følgende med tanke på privatisering/annen driftsform/eget selskap: Vaktmestertjenestene 5

6 Vask/rengjøring Oppmåling Næringsutvikling Tveide næringspark Kommunal eiendomsmasse/boligmasse Sommervedlikehold kommunal vei 11. Administrasjonen pålegges videre å utrede salg av kommunale aktiva inklusive investeringsfond, for å nedbetale gjeld. 12. Rådmannen, og de som er delegert budsjettmyndighet, påser at de budsjetterte beløp til de forskjellige formål strekker til, jf. Kommuneloven 47. Av likviditetshensyn plikter de budsjettansvarlige å fordele utgiftene så jevnt som mulig utover i året. 13.Administrasjonen rapporterer status og utvikling på økonomi til hele kommunestyret månedlig. Administrasjonens merknader, ajourført : Pkt1: I vedtaket av administrasjonens forslag til inndekning iht. statsbudsjettets tilleggsprop 1 og budsjett forliket er noen av innsparingene de samme som i pkt. 9, det gjør at inndekningen blir kr 1,3 mill. i stedet for kr 1,5 mill. Pkt7: Administrasjonens forslag til prisjustering var i hovedsak 4 % i forhold til 2013, unntatt enkelte priser som er begrenset av maks satser eller økt mere av andre årsaker. 5 % prisøkning er derfor i fht. fjorårets priser, vann og avløp er holdt til 4% økning. Pkt8: Vedtatt brutto endring i fht. administrasjonens vedtak er kr 19,7 mill.(se vedlegg). På grunn av en mindre andel av mva. blir reelt låneopptak kr 16,2 mill.(reduksjon kr 16,8 mill.). Pkt9: Reduserte kostnader i hht. vedlegg blir reelt sett noe mindre pga at når prisøkningen beregnes blir denne litt lavere en kr 0,1 mill.(se vedlegg). Videre gjør videreføring av kommunale barnehager i stedet for privatisering at kostnadene øker noe. 6

7 RÅDMANNENS INNLEDNING Ingen vei utenom store endringer i praksis og inntekter Kommunens økonomi kan sies å være en av de dårligste blant norske kommuner. Vi er inne i vårt 3. år med underskudd på tross av stram styring, flere innsparingstiltak, opprydning i drift og videreutvikling av praksis. Enkelt sagt vokser kommunens utgifter mer og raskere enn inntektene kommunen har til rådighet. Dette betyr at større grep med raskere effekt må til, for å løse det underliggende problemet på minst kr 20 mill pr år. Forhold som ligger bak en slik situasjon er mange og komplekse, deriblant kan nevnes: Høy gjeld og økende pensjonsforpliktelser Kommunens tjenestetilbud er ikke bærekraftig Vekst i tjenestebehov som verken er finansiert eller planlagt Organisasjonens evne og mulighet til å levere tjenester iht. beste praksis og til å omstille seg Rammebetingelser: systematisk underfinansiering av kommunal sektor og stadig nye oppgaver og rettigheter Budsjettforskriften krever realistisk budsjett, og kommuneloven krever balanse mellom inntekter og utgifter hvert år og hele økonomiplanperioden. Manglende budsjettbalanse fører til at kommunen blir underlagt betinget godkjenning og kontroll (ROBEK). Disse forhold gjør at rådmannen ser seg nødt til å legge frem et forslag til budsjett og økonomiplan for med innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med Økt eiendomsskatt kan ikke anses som en garanti for å unngå ROBEK i planperioden pga. høy risiko. Med dagens rammebetingelser er det også administrasjonens oppfatning at den eneste måten å sikre nødvendig fondsavsetning og gjeldsnedbetaling i planperioden er gjennom økt eiendomsskatt. Dette er likevel ikke nok til både å redusere gjeld og bygge opp fremtidige fond, siden kommunen er i vekst. Det må derfor utarbeides en strategi for best mulig tilpasning i forholdet mellom eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader.. Det aller viktigste er likevel å omstille tjenestetilbud og organisasjon til beste praksis og dermed dempe utgiftsveksten. Vi bruker nær kr 300 mill. på tjenester til innbyggerne som har økende tjenestebehov. Alt tyder på at kommunen må gjøre seg i stand til å dekke flere og mer komplekse behov med færre ressurser. Vi er altså nødt til å dekke behovene på en smartere måte enn vi gjør i dag, dvs. bedre og billigere tjenester. Dette vil kreve en varig endring av struktur og kultur, hvor driften kjennetegnes av målrettet ressursinnsats, aktiv tilpasning til krav og rammer, fokus på brukernes faktiske behov, smarte arbeidsmetoder, samhandling på tvers, virkemidler som faktisk virker, kontinuerlig forbedringer, tidsriktig kompetanse og felles læring. Tjenestetilbudet og organisasjon må få større mulighet og styrke sin evne til en slik omfattende omstilling. Nøkkelen til å lykkes med omstilling ligger i hvordan selve omstillingsprosessen gjennomføres. De beste løsningene krever bred medvirkning, felles kunnskapsløft, risikovilje og en klar retning. Situasjonen krever at prosessen er så rask som mulig, men så lang som nødvendig for at tjenestene blir bedre og billigere tidligst mulig. Hvert enkelt tjenesteområde vil utarbeide og gjennomføre en konkret handlingsplan for forbedringer, slik at vi på slutten av planperioden utøver beste praksis. Denne snuoperasjonen lykkes kun gjennom en formidabel innsats fra alle og kvalitet i alle ledd. 7

8 Administrasjonens forslag til budsjett og økonomiplan inneholder tre hovedgrep: Styrket omstilling av tjenestetilbud og organisasjon gir raskere og bedre resultater oppdrag «bedre og billigere» Eiendomsskatt sikrer driftsbalanse, en stabilisering av gjeld og oppbygging av fond. Finansstrategi: best mulig tilpasning av eiendeler, gjeld, inntekter og kostnader 8

9 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN Kommuneloven Gjennom kommunelovens 44 pålegges kommunene å utarbeide og vedta en rullerende økonomiplan. Kommunen kan ikke vedta andre planer som har vesentlig betydning for kommunens handlefrihet uten at de økonomiske konsekvenser er vurdert i forhold til de rammer som er vedtatt i økonomiplanen. Økonomiplan skal være i balanse i 4 årsperioden. ØKONOMIPLANEN- DEN KORTSIKTIGE DELEN I Birkenes er kommuneplanens kortsiktige del og økonomiplanen etter kommuneloven slått sammen til ett dokument og kalles økonomiplan. Den gjelder for fire år av gangen og revideres årlig gjennom budsjettbehandlingen. HANDLINGSPROGRAMMET (BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN) Kommuneplanens langsiktige del er en oversiktsplan som består av langsiktige målsettinger for samfunnsutvikling og kommunen som organisasjon. Målsettingene må følges opp av hver enhet i årsplaner og kommunens økonomiplan (budsjett med handlingsprogram). I handlingsprogrammet skal målsettingene vurderes i forhold til tilgjengelige ressurser med sikte på realistiske løsninger. Handlingsprogrammet må legge inn delmålene som er gjennomførbare i kommende 4-årsperiode. Handlingsprogrammet skal også legge rammer for samfunnsutviklingen med grunnlag i kommuneplanen. Hvordan kommunens tjenesteyting og forvaltning påvirker utviklingen av samfunnet skal være en del av vurderingene i handlingsprogrammet. RESULTATRAPPORTERING De årlige resultatrapportene skal gjøre rede for måloppnåelse, helst gjennom utvalgte indikatorer. Som oppfølging av kommuneplanen skal det velges ut et sett indikatorer som er relevante i forhold til målsettinger i kommuneplanen. Jfr. flytskjema vedr. kommuneplanen side 10. STATLIGE FORUTSETNINGER FOR KOMMUNALFORVALTNINGEN Stortinget fastsetter totalrammen for kommunens inntekter ved behandling av statsbudsjettet. Inntektene kommer i hovedsak fra tre kilder; skatt på inntekt og formue, overføringer fra staten og brukerbetalinger. Kommunen kan selv vedta endringer for egenfinansiering, slik som for eksempel innføring av eiendomsskatt. Gjennom fastsetting av skattøre, størrelsen på rammetilskudd og øremerkede tilskudd har staten kontroll med størsteparten av kommunens inntekter. Det betyr at kommunens handlefrihet i stor grad er avhengig av hva de sentrale myndigheter beslutter om det økonomiske opplegget. 9

10 VISJON OG SATSINGSOMRÅDER Ny visjon med nye mål og strategier vil fremkomme våren 2014 som følge av ny samfunnsdel i kommuneplanen. Kommunestyret vedtok kommuneplanen for Planen beskriver bla. Kommunens visjon og strategiske hovedmål som fremkommer nedenfor. HIT VIL VI! Visjonen skal realiseres gjennom utarbeiding av klare mål og strategier. Det går en rød tråd fra visjonen, via mål og strategier, til årlige handlingsprogram og budsjetter. Trygghet og trivsel for alle innbyggerne Langsiktig forvaltning av ressursene Som bygger på Privat og offentlig sikkerhetsnett Respekt for individets menneskeverd og evne til selv å ta ansvar Opplevelse av lokal identitet og stolthet Livsutfoldelse og medvirkning i lokalsamfunnet HOVEDMÅL OG STRATEGIER Målene er formulert som en beskrivelse av den ønskede situasjonen Birkenes kommune skal opprettholde og videreutvikle. Etter hvert hovedmål følger strategier innen utvalgte områder. 1. Birkenes skal være en attraktiv og svært god kommune å bo i 2. Barn og unge er sikret vekst og utvikling både faglig, sosialt og fysisk 3. Hele befolkningen skal ha et tidsmessig og helhetlig helse- og omsorgstilbud sosialt og fysisk 4. Birkenes skal være kjent som kulturkommunen 5. Arbeidsplassene skal være attraktive, gode og framtidsrettede 6. Areal- og naturressursene skal forvaltes og brukes på en bærekraftig måte 10

11 7. Birkenes kommune skal være en organisasjon med godt lederskap, stor imøtekommenhet og effektiv gjennomføring. 11

12 ØKONOMISK HANDLEFRIHET For at kommunen skal oppnå god økonomisk handlefrihet sier statlige myndigheter at netto driftsresultat bør være på minst 5 % av driftsinntektene, dvs. kr 16,9 mill. basert på budsjetterte driftsinntekter i I tillegg bør bufferfond iht. finansreglementet utgjøre minimum 2 ganger årlig avkastning; dvs. kr 6-8 mill. Med dette burde Birkenes kommune ha frie fond på totalt kr 25 mill. ved utgangen av Dette vil ikke være mulig å oppnå, men det må være et økonomisk mål for kommunen å bli sunn og bærekraftig på sikt. Birkenes kommune har gjennom en årrekke hatt en meget stram økonomi. Brutto driftsresultat har vært negativt mange år tilbake. Det betyr at det ikke har vært balanse mellom rene driftsinntekter og driftsutgifter. Netto driftsresultat har i perioden vært positive, men med små marginer. I 2011 og 2012 var netto driftsresultat negativt. Års prognose for 2013 viser at netto driftsresultat også vil bli negativt i I perioden har kommunen mottatt momskompensasjon på kr. 60 mill. Av disse er kr. 20 mill. tilbakeført til investeringsprosjekter. I ble ca. kr 10 mill. avsatt til disposisjonsfond, mens kr 30 mill. er brukt direkte i driften. Fra 2014 skal 100% av momskompensasjonen fra investeringer tilbakeføres til investeringsprosjekter, og ikke lenger finansiere driften. I mange år har kommunen, med denne ordningen, i praksis lånt penger til finansiering av drift. Ved inngangen til 2013 har kommunen kun kr. 3,3 mill. i frie fond; det vil si at med et forventet negativt driftsresultat i 2013 har vi ikke noe handlingsrom. Utgangspunktet for alt vi gjør er oppdraget med å levere tjenester til kommunens innbyggere basert på regulerte rettigheter og forsvarlighetsprinsippet. Dette krever forutsigbarhet og en viss konsistens i tjenesteleveransene. Og nettopp forutsigbarhet for våre innbyggere er hele årsaken til at kommunens økonomi må være sunn og bærekraftig over tid, hvilket også kommunen er forpliktet til gjennom Kommuneloven. Hva kan så kommunen gjøre for å sikre en bærekraftig økonomi over tid? Enkelt sagt må kommunen gjøre tre ting: 1. Omstilling av tjenestetilbud og organisasjon-bedre og billigere 2. Øke inntektene 3. Utarbeide finansstrategi 12

13 GREP 1 Omstilling av tjenestetilbud og organisasjon - bedre og billigere Helse - fra omsorg til mestring Innen helse & velferd forventer man seg flere brukere i årene som kommer. Statistikken viser en utflating/nedgang i eldre over 80 år i de nærmeste årene, mens det er en betraktelig vekst i aldersgruppen år. Tjenesteområdet har vært noe topptunge i sitt tjenestetilbud. Kommunen har forholdsvis mange sykehjemsplasser ut fra antall eldre over 80 år. Det foreslås derfor en avhjemling av noen sykehjemsplasser til en innsparing ca kr 0,3 mill. Dette gjøres også som et strategisk tiltak, for å bruke hverdagsrehabiliteringstanken til å fremme mestring. For å kunne møte et økt antall brukere, satser tjenesteområdet mer midler på mestring. På denne måten kan vi nå flere tjenestemottagere med færre ressurser. Utdanning - fra undervisning til læring Skole: Oppdaterte tall viser at det høsten 2013 er 12,6 % av elevene som mottar spesialundervisning. I tillegg til tiltak igangsatt 2014 planlegges det å redusere spesialundervisningen i skolen med ca. 2,5 % i planperioden, anslagsvis vil dette gi innsparinger på ca. kr 2,5 mill. i året. Dette skal gjøres ved kvalitativt og systemrettet arbeid i skolen for å få til en dreining fra spesialundervisning til tilpasset opplæring. Styrking av PP-tjenesten med 1 årsverk er en viktig brikke i dette arbeidet, det er også midlene som er avsatt til kompetansebygging i skolen utover i planperioden. Med middels befolkningsvekst(ssb,) forventes det flere barn i skolealder i 2017/2018. Kommunen må derfor starte planlegging av utvidet skolekapasitet på Birkeland skole. Barnehage: Kommunen har pr i dag vanskelig, for å redusere kostnadene sine nok til å konkurrere med de statlige. Når kommunen har egne barnehager, skal tilskuddssatsen til de private barnehagene regnes ut fra den gjennomsnittlige budsjettkostnaden kommunen har pr barn. Kommunen skal tilpasse seg slik at den gjennomsnittlige budsjettkostnaden blir lik eller lavere enn gjennomsnittet i resten av landet som ligger til grunn for de statlige satsene. Teknisk drift - fra forfall til sunn verdiforvaltning Teknisk sektor har lenge drevet med brannslukking og har dermed et etterslep på vedlikehold og øvrige oppgaver. Budsjettet i 2014 er fortsatt stramt. For å ta igjen etterslep og bevare kommunens verdier i eiendom og vei, må budsjettrammene økes i planperioden. Tidligere har utgifter som ligger på grensen mellom vedlikehold og investeringer vært utgiftsført som investeringer, for i det hele tatt å kunne gjennomføre det mest nødvendige. Det er ikke ønskelig å låne til utgifter som strengt tatt er vedlikehold og dermed øke gjelden. Investeringer bør fortrinnsvis bidra til å øke kapasiteten i tjenestetilbudet. Det er derfor nødvendig å øke vedlikeholdsbudsjettet som et ledd i å bevare kommunens verdier uten å øke kommunens gjeld. Kulturtilbudet i kommunen er i stor grad basert på frivillige lag og foreningers innsats for felles goder. Revisor har påpekt at kapitaltilskudd til foreninger og lag ikke kan føres som investeringer i kommunen, ettersom kommunen ikke blir eier av enm eventuelt 13

14 bygging/utbedring. Tilskuddene i vedtatt kulturplan er derfor innarbeidet i driftsbudsjettet i planperioden, for å gi kulturlivet gode rammebetingelser. Organisasjon - styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen-tilgjengelig fra dag til døgn I planperioden vil IT-drift og support inngå som en del av et nyopprettet kommunalt selskap som skal levere tjenester til Songdalen, Lillesand, Iveland, Kristiansand og Birkenes. Formålet er å bygge et robust fagmiljø som kan møte fremtidens utfordringer på både drift og utvikling I planperioden vil kommunen se på muligheter for å søke samarbeid med en eller flere kommuner innen administrative tjenester. Dette for å skape større fagmiljøer og bedre forutsetninger for å drifte effektivt og legge til rette for tilstrekkelig tid og ressurser til utvikling. Det arbeides med å få ut flere publikumstjenester på nett for å kunne gi økt service og bedre tilgjengelighet for innbyggerne i kommunen. I lys av at kommunene blir pålagt stadig flere oppgaver, forventer administrasjonen flere ressurskrevende tjenester i planperioden anslått til ca. kr 3 mill. Vi har også mottatt signaler om at amortiseringstiden på premieavvik er halvert anslått til å koste oss kr 1,6 mill. GREP 2 INNTEKTER-UTVIDET EIENDOMSSKATT Analyser og utredninger gjennomført i 2013, viser at det ikke er mulig å få tilstrekkelig balanse i driften med bare å kutte kostnader. Kommunen må både øke driftsinntektene og redusere driftskostnadene og i tillegg utarbeide en strategi for å redusere gjeld. Det er helt nødvendig å øke frie inntekter betydelig. Budsjettet inneholder derfor innføring av eiendomsskatt i hele kommunen med virkning fra Med forslaget som foreligger vil denne inntektsgruppen øke fra kr 5,5 mill. i 2012 opp til kr 14,9 mill. i 2014, og videre opp til kr 16,8 mill. i GREP 3 UTARBEIDE EN FINANSSTRATEGI Som påpekt flere steder i plandokumentet, har kommunen uforsvarlig høy gjeld I fht. inntektene. I planperioden er det foreslått en raskere nedbetaling enn minimumsavdrag i 2016 og Dette er imidlertid ikke nok for å få en bærekraftig balanse mellom kommunens inntekter og gjeld når Birkenes som vekstkommune må foreta en del investeringer i årene som kommer. Kommunen har langsiktige plasseringer på kr 65 mill. I tillegg har kommunen et eierskap i Agder Energi på 1,26 %. Administrasjonen vil utarbeide en finansstrategi som vil belyse hvordan vi best bør innrette oss innen området fremover. 14

15 ØKONOMISKE OVERSIKTER-DRIFTSBUDSJETTET Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

16 BUDSJETTSKJEMA 1A Skjema 1A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) Andre generelle statstilskudd Momskomp fra investeringer 5.1.Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekomp. Skolebygg Rentekomp. Kirkebygg Investeringskomp. reform Integreringstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kortsiktig likviditet Renteinntekter fra startlån Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi Renteinntekter VAR Kalk. avskrivninger - VAR Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) 11 Til bundne avsetninger 12 Bruk av tidligere års regn.messig minreforbruk 13 Bruk av ubundne avsetninger 14 Bruk av bundne avsetninger 15 Overført til investeringsbudsjettet (moms) Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" Disponert i drift 1B Netto

17 KOMMENTARER TIL BUDSJETTSKJEMA 1A SKATT OG RAMMETILSKUDD Prognose fra Telemarksforsking, basert på forslaget til statsbudsjett 2014 og anslag/forventninger for statens kommuneopplegg utover i planperioden: Prognose Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd effekt av forventet realvekst utover i planperioden (satt til 1,0 % årlig i kommuneopplegget for ) Sum Forutsetninger for skatt og rammetilskudd i planperioden Administrasjonen har i budsjettpremissene for den delen av rammetilskuddet som kalles inntekts-utjevnende tilskudd, lagt til grunn at den framtidige innbyggertallsutviklingen i Birkenes kommune blir prosentvis lik utviklingen på landsbasis dvs. utgjøre en årlig vekst på rundt 1,2 %. En slik forutsetning innebærer f.eks at innbyggertallet i kommunen skal være svært tett opptil ved det kommende årsskiftet. Kommunens skatteinngang i år er antatt å bli på rundt 89,6 mill. kr, og nominelt øke med nærmere 3,4 % (tilsvarende den forventede skatteveksten for kommunene samlet) inn i Birkenes kommune har lave skatteinntekter per innbygger sammenliknet med landsgjennomsnittlig nivå. For alle inntektssvake kommuner fungerer inntektsutjevningsordningen slik at kommunens egen (særegne) skatteinntektsutvikling bare har en effekt på 5 %; dvs. at hvis Birkenes kommune har eller får en skatteinntektsvikling per innbygger som er høyere/sterkere enn utviklingen på landsbasis, blir 95 % av økningen avkortet mot rammetilskuddet og motsatt blir 95 % kompensert over rammetilskuddet hvis kommunen har eller får en skatteinntektsutvikling per innbygger som er svakere enn utviklingen for kommunene samlet. Hvordan skatteinntektsutviklingen på landsbasis utvikler seg, har derfor vesentlig mer å si for utviklingen i kommunens frie inntekter enn egen skatteinntektsutvikling. I budsjettforutsetningene er det lagt inn en realvekst i statens kommuneopplegg også for perioden Det er her lagt til grunn 1 % årlig realvekst, mens den sammenlignbare veksten (fra Stoltenberg II-regjeringen) er 1,7 %. Administrasjonen er for øvrig av den oppfatning at vi burde ha reservert deler av den anslåtte realveksten for som en buffer/generell avsetning på utgiftssiden, for å kunne imøtekomme demografikostnader og andre føringer som ofte vil være knyttet til et kommuneopplegg fra staten. Det er det imidlertid ikke funnet salderingsmessig rom for. SKATT PÅ EIENDOM Kommunestyret kan velge mellom følgende alternativer for utskriving av eiendomsskatt: a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen 17

18 b) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk d) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk og annen næringseiendom e) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk f) Eiendomsskatt på faste eiendommer innenfor et klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på alle verk og bruk og annen næringseiendom g) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom Det er Takstnemnd for eiendomsskatt som fastsetter takstene. Birkenes kommune har pr. i dag eiendomsskatt på alternativ c) Eiendomsskatt kun på alle verk og bruk. Skattetaksten er 7 promille, og prognosen i 2013 er en skatteinntekt for kommunen på kr 5,5 mill. For å imøtekomme fremtidige behov med tilhørende utgiftsvekst, er økte inntekter helt nødvendig for å komme i driftsbalanse, nedbetale gjeld og avsette til fond. Eiendomsskatt er den eneste sikre inntekten som kommunen kan innføre uten tilsvarende kostnad. I 2013 er det gjort en utredning om eiendomsskatt. Denne ble lagt frem for utvidet formannskap i møte 5. juni. I etterkant er verdigrunnlaget på boligene i kommunen kvalitetssikret mot Skatteetatens database. I budsjettet for 2014, og for de øvrige år i planperioden, foreslår a å utvide eiendomsskatt til å gjelde alle faste eiendommer i hele kommunen; dvs. basere seg på alternativ a) Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen. Ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, kan vi velge om vi vil ha ny takst på verk og bruk. Administrasjonen foreslår at verk og bruk, som ble omtaksert i 2010, ikke omtakseres. Det betyr at de nye eiendomsskatteobjektene takseres etter samme takseringsprinsipper og legger seg på samme takstnivå som ved forrige taksering i Dette gjelder ikke for formuesgrunnlag (ligningsverdi) på boligeiendommer. Boliger og fritidseiendommer Boligenes verdi fastsettes på bakgrunn av ligningsverdi (=formuesverdi). Opplysninger om antall boliger og ligningsverdi hentes fra Skattedirektoratet. Ligningsverdi reduseres med obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,67 (som må leses som 33 % reduksjon) i 2014 og en obligatorisk reduksjonsfaktor på 0,8 i perioden Antall fritidseiendommer er forutsatt å være 600 stk. og ha en gjennomsnittsverdi på kr Fritidseiendommer forutsettes fysisk taksert innen 1. april Boliger og fritidseiendommer foreslås beskattet etter et bunnfradrag på kr , og med 4 promille. For en gjennomsnittsbolig betyr det en skatt på kr i 2014, som øker til kr i 2015 og resten av planperioden. Med disse forutsetningene vil eiendomsskatt på boliger utgjøre kr 8 mill. og fritidseiendommer kr 0,6 mill., totalt kr 8,6 mill. i Et scenario med bunnfradrag på kr og beskatning på 2 promille, vil for boliger bety en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr i 2014, og som øker til kr i resten av planperioden. Med disse forutsetningene vil eiendomsskatt på boliger utgjøre kr 3,7 mill. og fritidseiendommer kr 0,3 mill., totalt kr 4,0 mill. i Verker, bruk og næringseiendom Ved å utvide eiendomsskattegrunnlaget til å gjelde alle eiendommer, vil også næringseiendommer beskattes på lik linje med verker og bruk. Det er i 18

19 budsjettforutsetningene lagt til grunn at kommunen opprettholder samme beskatning på verker og bruk som er gjeldene pr. i dag, dvs. med 7 promille. Eiendomsskatt på verker og bruk er budsjettert med kr. 5,6 mill. hvert år i planperioden. Antallet næringseiendommer er i budsjettforutsetningene forutsatt å være 60 stk. og ha en snittverdi på kr. 2,0 mill. Dette vil gi en eiendomsskatt på kr. 0,8 mill. pr. år i planperioden. Totalt vil eiendomsskatt på verker, bruk og næringseiendom derfor utgjøre kr 6,4 mill. i I planperioden er det forutsatt økt eiendomsskatt fra 2016 som følge av planlagt ferdigstillelse av Hanefoss kraftverk etter at det er ferdig rehabilitert i Vegusdal kraftverk planlegges ferdigstilt i 2017, og er ikke forutsatt eiendomsskatt på i denne planperioden. Det er heller ikke forutsatt eiendomsskatt i planperioden på eventuell vindmøllepark. ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER (KONSESJONSAVGIFT) Budsjettert inntekt fra konsesjonskraftfondet forutsettes å ligge på samme nivå som i 2012, kr 0,8 mill. i hele planperioden. INVESTERINGSKOMPENSASJON REFORM -97 Overføring til dekning av kapitalutgifter i forbindelse med skolereformen er ført opp med kr 0,3 mill. i 2014 og forventes å ligge på dette nivået størstedelen av planperioden. Tilskuddet er avhengig av rentenivået per 1. juli. MOMSKOMPENSASJONSORDNINGEN Fra 2014 faller ordningen med å inntektsføre momskompensasjon fra investeringsutgifter i driftsregnskapet, bort i sin helhet. Det betyr at heretter skal moms knyttet til investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet. KAPITALTILSKUDD HANDLINGSPLAN ELDREOMSORG OG ØVRIGE RENTEKOMPENSASJONER (skolebygg og kirke) I forbindelse med investering i nytt sykehjem mottar vi årlig kapitaltilskudd (rente- og avdragsrefusjon) beregnet av Husbanken. For 2014 budsjetteres det med kompensasjoner på vel kr 1,5 mill. Dette inkluderer rentekompensasjon for kirkebygg og skolebygg/-anlegg. INTEGRERINGSTILSKUDD Årstall Integreringstilskudd i hele Tabellen over viser integreringstilskudd i 4 år framover. Beregningene bygger på de nye satsene i forslaget til statsbudsjett for Integreringstilskuddet er beregnet ut fra gjeldene vedtak som forutsetter at vi i perioden bosetter ca. 12 personer i året, dvs. 36 personer totalt. Med bosetting fordelt ut over året og utvidet forståelse for at bosetting er en felles kommunal oppgave, vil det i perioden være mulig med bosetting i tråd med kommunestyre-vedtaket. I 2014 er det beregnet å bosette 10 personer, hvorav 7 vil være i introduksjonsordningen, 3 voksne og 1 barn bosettes i løpet av våren, resten i løpet av høsten. 19

20 UTBYTTE FRA AGDER ENERGI Birkenes kommune har en eierandel på 1,26 % i Agder Energi AS. I budsjettet for 2014 har vi, på bakgrunn av signaler fra eiermøte, forutsatt et årsresultat (i 2013) på kr 800 mill. hvorav utbyttegrunnlaget forutsettes å være kr 680 mill. (= 100 % utbytte av første kr 500 mill., deretter 60 % utbytte av overskytende resultat). Med Birkenes kommunes eierandel, blir dette et budsjettert utbytte på kr 8,6 mill. Administrasjonen har for øvrig lagt til grunn et noe høyere utbyttegrunnlag enn kr 680 mill. for kommunens antatte utbytteinntekt i 2015, og dessuten en ytterligere økning fom FINANSAVKASTNING OBLIGASJONER OG AKSJER Birkenes kommune har en portefølje på kr 65 mill. plassert langsiktig. I 2014 budsjetteres en avkastning på gjennomsnittlig 4,8 %. Det utgjør kr 3,1 mill. ekskl. kostnader knyttet til avtalene vedrørende finansrådgivning. Ifølge anbefalinger fra revisjonsfirmaet som kvalitetssikret finansreglementet, ble det anbefalt et bufferfond på 2 ganger årlig avkastningen, dvs. et bufferfond på kr 6-8 mill. RENTEINNTEKTER AV BANKINNSKUDD I 2014 er det budsjettert med renteinntekter på kr 1,4 mill. på bankinnskudd og likvide midler. Dette forutsetter at nye låneopptak gjøres i 1. kvartal og plasseres kortsiktig. RENTEINNTEKTER OG KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER VA OMRÅDET VA-området skal være et selvfinansierende område. Rente- og avdragsberegninger på investeringer i VA-området går inn i kommunens totale rente- og avdragsbeløp. Budsjettet må derfor korrigeres med en tilbakeføring (inntekt) i budsjettet. For år 2014 er dette beregnet å utgjøre kr 1,6 mill. i avskrivninger og renter. ORDINÆRE AVSKRIVNINGER Faste eiendommer og anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler avskrives lineært i henhold til anbefalte avskrivningssatser. For 2014 er avskrivninger estimert til kr 12,6 mill.. Avskrivningsbeløpet føres som utgift i driftsregnskapet og som motpost (inntekt) under eksterne finanstransaksjoner. Det er avdragsutgiften som påvirker netto driftsresultatet i et kommuneregnskap/-budsjett, ikke avskrivninger. RENTEUTGIFTER Finanskostnadene er budsjettert med kr 14 mill. i Det er beregnet en gjennomsnittlig lånerente på 3,5 % i 2014 og 2015, og 4,0 % i 2016 og Det forutsettes videre at ca. 60 % av gjeldsporteføljen er bundet i fastrente. I budsjettet for 2014 er det forutsatt et låneopptak på kr 16,2., hvorav kr 6 mill. gjelder startlån. AVDRAG PÅ LÅN Kommuneloven sier at lånene skal avdras jevnt og planmessig. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. (Kommuneloven 50 nr. 7). Rådmannen har i første del av planperioden lagt til grunn en profil som er tilnærmet minimumsavdrag, mens budsjetterte avdrag utover i planperioden ligger høyere enn minimumsavdrag med ca. kr. 2 mill. i 2016 og ca. 5 mill. i

21 Kommunens utvikling i langsiktig gjeld, renter og avdrag Renter og avdrag på lån til videre utlån skal i hovedsak dekkes av låntaker, og er inkludert i beregningene. OVERSIKT OVER GARANTIFORPLIKTELSER Birkenes kommune hefter for 32.35%, kr av Libir IKS s samlede forpliktelser. UTVIKLING LANGSIKTIG GJELD OG RENTER Beløp i 1000 kr B-2014 B-2015 B-2016 B-2017 Langsiktig gjeld Avdrag Låneopptak Langsiktig gjeld Renter Renter + avdrag Rente 3,50 % 3,50 % 4,00 % 4,00 % TIL UBUNDNE AVSETNINGER Gjenstående disposisjonsfond på kr 3,3 mill. (ved inngangen til 2013) forventes å måtte brukes til å inndekke prognostisert merforbruk i Årsprognose rapportert per 2. tertial tilsier at Birkenes kommune vil få et udekket merforbruk i 2013 på kr 3,8 mill. Det legges opp til i budsjettet at et slikt eventuelt merforbruk vil måtte dekkes inn i 2014 og 2015 med kr 1,9 mill. hvert år. Det vil si at kr 1,9 mill. av den budsjetterte avsetningen til disposisjonsfond på rundt kr 2,8 mill. i 2014, kan være «låst» og bundet opp til inndekning av halvparten av det prognostiserte, udekkede merforbruket i 2013 og tilsvarende at også kr 1,9 mill. av den budsjetterte avsetningen til disposisjonsfond på rundt kr 2,6mill. i 2015, kan være bundet opp til inndekning av den resterende halvparten av det anslåtte merforbruket i Fylkesmannen anbefaler at disposisjonsfond bør utgjøre 5 % av driftsinntektene. Basert på budsjettet for 2014 utgjør dette kr 16,9 mill. I planperioden er det, etter å ha dekket inn forventet udekket merforbruk i 2013, budsjettert med å bygge opp fondet til kr 5,7 mill. innen utgangen av Frie fond vil gjøre oss mere robuste til å tåle uforutsette hendelser, det være seg reduserte inntekter eller økte utgifter. Oppbygging av frie fond vil også gjøre at kommunen i fremtiden vil bygge opp egenkapital til å kunne delfinansiere nye investeringsprosjekter. 21

22 DRIFTSBUDSJETT FORDELT PÅ TJENESTEOMRÅDENE 1B TEKNISK Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO SKOLE OG OPPVEKST Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO HELSE OG VELFERD Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO KOMMUNALE FELLESOMRÅDER Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO KIRKEN INKL. ANDRE TROSSAMFUNN Sum andre kostnader NETTO Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO RAMMEOMRÅDER

23 Driftsbudsjettet prosentvis fordelt på tjenesteområdene. 1,4 % 9,3 % 31,1 % 46,1 % Skole og oppvekst Teknisk Helse og velferd Kommunale fellesområder Kirken inkl. andre trossamfunn 12,1 % Fordelingen er nokså uendret siden budsjett Skole og oppvekst hadde da en andel på 46 %, mens helse og velferd hadde en andel på 29 %, sammen med NAV som da var et eget område hadde de 31%. Kommunale fellesområder hadde en andel på 5 % i 2013, i år er deler av service og kultur som hadde en andel på 6% inkludert i dette området og har gått litt ned, mens den andre andelen er overført til teknisk som hadde en andel på 11 % i Kirke og andre trossamfunn har hatt en reduksjon siden 2013, da de hadde en andel på 2 %. 23

24 ENDRINGER I DRIFTSBUDSJETTET Skjema 1-A Endring Kommentar Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Innføring av eiendomsskatt Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Bl annet Mva Sum frie disponible inntekter Finans Økte renter og avdrag og reduserte finansinntekter Til ubundne avsetninger Referanse statlige refusjoner skjema B-netto 1940 Investerings mva Reduserte budsjetterte avsetninger Til fordeling drift Skjema 1-B Estimert lønnsvekst inkl. sos. Lønnsøkning Kostnader Økning av pensjonskostnader, KLP fra 16-19% av lønn og beregning av pensjon uansett hvor liten Pensjonskostnader stillingsbrøk. Ekskls. Bhg. Økte utgifter til kveld, helg og Tilleggskostnader helse helligdager Introduksjonsstødnad 950 økning av motag av flyktinger i Flere insparingstiltak i 2014, gjeldende Innsparingstiltak årsverk, 0,96 ligger inklusiv i bhg. Strøm -300 Innsparing av strømkostnader Opplæring, kurs, fagmøter Bilgodgjørelse -338 Reduskjon i kursaktivitet -200 Innspring i bilgodgjørelse Kontigenter, komm avg. 590 Økt til realistisk nivå gjeldende 2014 Økte rammer for vedlikehold vei og for lovpålagte oppgaver eiendom. Vedlikehold Brøyting/vintervedlikehold Service/vedlikeholdsavtaler Innleid hjelp 80 Økning av brøytebudsjett 480 IT-drift av systemer 560 sykehjemmet Kjøp fra staten 260 Barnevernstjenesten 350- skoleplaser i andre kommuner,- 230 kjøp av bhg plasser i andre Kjøp fra kommuner 460 kommuner, 425 -legevaktsordningen Brannvesen 170, knutepunktet 130, Samarbeidskostn. Knutepunkt Sørlandet 300 feiervesnet 50 Kjøp av tjenester fra andre (private) boveileder Kjøp fra interkomm. selskaper 300 AAIKS tilskudd/medlemskap Styrking av helsestasjon mm., ferdigstillelse av internkontrollsystem, Taksering for eiendomsskatt og Spesialtiltak uforutsette utgifter Overført kommuner & andre 400 Sosialtjenesten har fått redusert Bidrag sosial omsorg -380 ramme til sosialkostnader Reduserte husleieinntekter, reduserte Brukerbetalinger 660 inntekter kartforretninger Overgang fra kommunal til privat bhginklusiv økninger pensjonskostnad og reduksjon av stillinger på 96 % Barnehage årsverk. Økte driftskostnader

25 Investerings moms kan fra 2014 ikke lengere inntektsføres i driften. Netto utgjør dette en inntektsreduksjon for kommunen på kr 1,9 i fht til budsjett 2014 Forventet lønnsøkning gir isolert sett en kostnadsøkning på kr 6,7 mill i budsjett 2014 inklusiv sosiale avgifter. I tillegg har kommunen økte pensjonskostnader på ca kr 3,5 mill, dette er resultatet av at pensjonspremie i KLP har økt med 3 % siden fjoråret og at det nå også skal innbetales premie for små stillingsbrøker. Økninger i barnehagekostnadene er her tatt ut av denne beregningen. Helse & Velferd har fått den største økningen i KLP. Utover det har de forsøkt å budsjettere mer realistisk gjeldende husleieinntekter, ferieavvikling og lønnstillegg(natt/helg/helligdager) i Tjenesteområdene har redusert bemanningen i løpet av 2013 og har ytterligere planer om reduksjoner på til sammen ca 7,2 årsverk, da er bemanningsreduksjonen som følge av privatisering av to barnehager i 2013 tatt ut. Dette skulle ha gitt en kostnadsreduksjon på ca kr 4-4,5 mill. i budsjettet 2014, men i stedet står selve lønnskostnaden omtrent på stedet hvil når vi korrigerer for privatiseringen av Birkenesparken og Herefoss barnehage gjennomført i Budsjettet 2013 var for lavt i fht til stillingshjemler oppgitt i budsjettet 2013, særlig innen skolen. Introduksjonsstønad øker med kr 0,95mill., det er en følge av at kommunen har vedtatt å bosette flere flyktninger pr år i Det er vedtatt en ytterligere reduksjon av 8 stillinger totalt i kommunen, innsparingen er foreløpig lagt på arten innsparingstiltak, økningen gjeldende innsparingstiltak fra 2013 er 1,3 mill ekskl. barnehagene som er lagt sammen totalt for seg. En rekke driftskostnader er redusert slik som strøm med kr 0,3mill, opplæring og kurs med kr 0,3 mill., bilgodtgjørelse med 0,2 mill. Det satses på å innføre enøktiltak for å få til strømbesparelsen. Budsjettene er økt til vedlikehold. Det er en konsekvens av at man tidligere har lagt en del av vedlikeholdet i investering. Det er også en del lovpålagte oppgaver som bør prioriteres. Det er i hovedsak bygninger og veivedlikehold som har fått økte rammer. Kommunens budsjett i 2013 har vært for lave gjeldende en del driftskostnader. I 2014 har vi forsøkt å legge inn realistiske tall gjeldende kommunale avgifter og kontingenter, men det er fortsatt ikke tatt full høyde for prisstigning. Posten for spesialtiltak er økt i årets budsjett. Denne skal bl a. dekke taksering av eiendom til skatt, videreføring av internkontrollprosjekt og styrking av helsestasjon/barnevern. Sosialtjenesten(NAV) har fått redusert sin ramme til utbetaling av sosialstønad, mens flyktningetjenesten har fått økt sin ramme i tråd med flere flyktninger. Kostnadene i barnehagene øker i budsjettet 2014 fordi vi har flere barn i private barnehager og fordi kostnadene i våre egne barnehager har økt pga bla økte pensjonspremier. Det er lagt inn innsparingstiltak på nesten 1 årsverk i de kommunale barnehagene totalt sett. Ellers er det budsjettert med et nivå for antall barn i barnehagene tilsvarende 2013 gjeldende både private og kommunale barnehager. 25

26 ENDRING AV STILLINGSHJEMLER FRA 2013 TIL Endring fra Teknisk inkl kultur 44,5 43,3 1,2 Skole og oppvekst 178,8 151,2 27,7 Helse og omsorg, inkl nav 108,6 107,4 1,1 Komm. Fellesomr. Inkl IT, servicetorv 17,9 17,9 0,0 349,7 319,7 30,0 Av stillingsreduksjonene her skyldes ca 22,8 årsverk privatisering av Birkenesparken og Herefoss barnehage, resterende 7,2 er andre reduksjoner, dette er sannsynligvis ikke helt reelt og det må tas høyde for feilmarginer i beregningen I 2014 planlegges nedbemanning på ytterligere 8 årsverk i forhold til tabellen. 4 av disse skal reduseres i skole og oppvekst, 2 innen helse og omsorg og 2 årsverk innen teknisk. 26

27 ØKONOMIPLAN Fellesområde Teknisk Skole/ Oppvekst Helse og velferd Komm. felles områder, stab Kirka Budsjett Tiltak 2015 Drift Digerhaug Økte liseneskostnader programvare Reduksjon statlige refusjoner Ekstra klasse Birkeland skole Ressurskrevende tjenester Avhjemling av sykehjemsplasser Etterslep vedlikehold vei og eiendom Redusert spesiaundervisning, 0,5% Kompetansebygging skole Tilskudd private kultur Redusert tid amortisering premieavvik pensjon Valg kommune/fylke Innføring av eiendomsskatt(konsulent) Økning i mottak av antall flyktinger Innspasringstiltak Netto rammer Tiltak 2016 Ikke valg kommune/fylke Redusert spesiaundervisning, 1,0% Ressurskrevende tjenester Etterslep vedlikehold vei og eiendom Tilskudd private kultur Netto rammer Tiltak Hverdagsrehabilitering Etterslep vedlikehold vei og eiendom Tilskudd private kultur 0 0 Ressurskrevende tjenester Redusert spesiaundervisning, 1,0% Valg storting Netto rammer Oversikten vil normalt være ufullstendig. Utvikling og vekst må følges tett av alle tjenesteområdene. 27

28 INVESTERINGSBUDSJETTET Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Investeringsbudsjetter tar ikke opp i seg alle endringer ifht. økte befolkningsprognoser og investeringer som kan komme. Momskompensasjonen for investering går 100% til reduksjon av investeringskostnader i budsjettet for Momskompensasjonen føres under «Mottatte avdrag på utlån og refusjone PROSJEKTER Natveitåsen boligområde og Tveide næringspark Dette er selvfinansierende prosjekter, dvs. utgiftene legges til prosjektene, og dekkes inn ved salg av tomter. Prosjektene skal ikke innvirke på kommunenes ordinære drift. Tveide næringspark. Arbeidet med å tilrettelegge Tveide næringspark videreføres i Det skal utarbeides en plan som sikrer områdets grønne profil ( plan for beplantning, grøntanlegg mm). Det skal også lages en skiltplan som også er basert på områdets profil og logo. Prosjektering av felt C og D startes opp for å få frem kostnadsbildet her. Natveitåsen boligområde Det har vært stor interesse for boligområdet og det er solgt 48 tomter pr Prognoser for salg i Natveitåsen boligfelt Kr Kr Kr

29 Prosjektnr Investeringsbudsjett Fra 2013 til Bygningsrelaterte investeringer-inkl. moms Oppgradering Birkeland Barneskole Vidar Branntiltak div. bygninger Vidar Boliger tilrettelagt for leietakere med spesielle behov-4 enheterse på anbud Vidar Prosjektleder Kommentarer bud Oppgradering/rehab avgammelt skolebygg Herefoss skole må det skiftes glass til brannglass på grunn av brannsmitte mellom 2 stk brannceller pluss at det må lages en rømningsvei ut av det ene klasserommet. Det er krav om brannalarm på Herefoss skole Boliger for 4 personer med behov (2014)- og for 2 nye i Husbanktilskudd Vidar 40 % tilskudd finansiering fra husbanken Videre utbygging boliger Digerhaug Vidar Tilskudd husbanken Digerhaug Vidar Planlagt ferdigstillelse av 2 boenhetr høsten 2014resten i % tilskudd finansiering fra husbanken Birkeneshallennytt gulv -240 Vidar/wench Sprinkling av sykehjemmet og serviceboligertekst i økonomiplan Vidar Oppgraderingspel efjellveien Vidar Salg av kommunale eneboliger (3 500) (2 000) (2 000) (2 000) Vidar Kjøp av kommunale leiligheter Vidar Utstyr og vedlikeholdsarbei der kantine og kommunehuset 510 Kenneth Refusjoner av spillmidler vil ankomme i 2014 en gang 1/3 av investering i 2013 Krav fra KBRl-forprosjekt i 2014, utføring i 2015 Hele boenheten trenger renovering etter hard bruk over lengre tid. Salg av eneboliger for kjøp av leiligheter Salg av eneboliger for kjøp av leiligheter Behov for oppgradering og økt fleksibilitet i kantine. Beboere service skal begynne og spise der. Møterom " Lille Heimdal" flyttes. Prosjektet var planlagt gjennmoført 2013, men utsatt til januar 2014 da det er behov for økt ramme Skolebygg og kulturarena Jo Eskil Ventilasjoner 550 Vidar Bytting av kryssvekslere til roterende vekslere på ventilasjonen på sykehjemmet og kommunehuset 525 Vidar Garasje til nytt nødaggregat 140 Vidar Ombygging av Engesland skole 100 Vidar Birkeneshallenlys- ny vegg og skifting av vinduer med råte 682 Vidar Funksjonelle tilpasninger knyttet til driften Ventilasjoner diverse byggninger. Bytting av kryssvekslere til roterende på sykehjemmet se : Anbefales å gjøres for å få ned energibruken i kommunen.bytte ut kryssvekslerene på ventilasjonsanleggene på Sykehjemmet til roterende varmegjenvinner. Der er det lang driftstid på anleggene. Flere har døgndrift. Tiltaket spares inn på 1-2 år. Det kommer an på hvilken energipris som legges til grunn. Dette gjelder anlegg i C og D- bygg. Kryssveksleren blir da byttet ut med en RotorX fra Covent. Det er kjøpt inn nytt nødaggregat som trenger en ny garasje slik at det alltid er beredt Skolen er i dag underdimensjonert i fht grupperom, garderober, spesialrom, administrasjonen er lite hensiktsm. Det må settes inn flere dører og vegger må tettes. Etter lux målinger i Birkeneshallen er det klart at man trenger å bytte ut de gamle armaturene med nye. Ny lettvegg vil gjøre at hallen kan brukes av flere. Det er råte rundt vinduer, disse må skiftes. 29

30 Prosjektnr Investeringsbudsjett Fra 2013 til Investeringer i uteareal og tomtebygging Prosjektleder Kommentarer bud Kultur Wenche Spesifikasjoner i gjeldende kulturplan Tilskudd kultur Wenche Tilskudd midler til kultur investeringer 9338 Sansehagen 330 Vidar 9460 Lekeapparater (lekeplasser i kommunen) Arild S Oppgradering av Sansehagen, nødvendig for at brukerne skal kunne ha nytte av den Rullerende oppgradering av lekeplasser Myrane trafikkareal, kjøp av tomt, fradeling og opparbeidelse Arild S Planfaglig vurdering, nye utbyggingsområd er-sjekkes Arild S Forprosjekt kommunal bygningsmasse Birkeland sentrum 100 Arild S Kommunal planstrategi Oppfølging av vedtatt kommuneplanoverført fra 2013 Oppfølging av vedtatt sentrumsplan. Oppstart 1.kvartal 2014 og vedtak 4. kvartal 2014 Investeringer i vei & samferdsel Trafikksikkerhets tiltak Arild S Diverse pågående prosjekter Bruinspeksjoner + oppgradering Rune Slettene bru (intensjonsavtale ) 98 Rune 9659 Landbruksplan 100 Arild S Egenandel kommunen, signaler gitt til Agder energi om at de må bære kostnadene selv. Intensjonsavtale mellom venner av slettene bro og kommunen på 150. Brua skulle lellers vært revet med høyere kostnad. Landbruksplaner inneholdr statistikk, mål for utvikling, sasingsområder, virkemidler og prioritering Vegnavnskilting - Adressering 150 Ole Andreas Nødvendig skilting Skogbruksplaner, eiendomsgrenser 300 Ole Andreas Oppretting av eiendomsgrenser Investeringer bil/maskiner/utstyr Nye maskiner og utstyr til renhold 170 Vidar Utstyr uteseksjonen traktor og tilhenger 800 Rune Gulvvaskemaskin Dersom kommunen skal holde drift må en nå oppgradere maskinparken med traktor og tilhenger. Det planlegges å kjøpe brukt utstyr. IKT-investeringer Bil til Steinar N Investeringsramme IKT hjemmesykepleie Regelmessig rotasjon bil n Gjøran hjemmesykepleien Planmessig utskifting møbler og inventar Gjøran/skoleSkole, sykehjem mm 9183 Investeringer Kirken Investeringsramme Vann og avløp(eksl mva) Kabling av høyspentlinje Smedens Kjerr 350 Rune 9192 Sanering Birkeland 53 Rune 30 Prosjektnr 9183 i Grunnet gunstig anskaffelse er midlene ubenyttet i Men det er setningsskader i kommunal vei i Smedens Kjerr. Mistanken er dreneringsproblemer også relatert til arbeidet utført med kabling av høyspent. Sanering av slamavskillere. Utført over mange år men enda noen som gjenstårttes 9194 Engesland vannverk Rune Egesland vannverk-prosjekt Investeringsbehov på kort sikt i forbindelse med utvikling på Engesland VA-plan Engesland 150 Rune VA-området. Mollestadbrua og Mollestadbrua og kirka 9154 kirka Rune 9155 Hovedplan for vann og avløp Rune Fortsettelse av arbeidet som er startet opp i Hovedplanen skal svare på utviklingsbehov i forhold til fremtidig utvikling i kommunen Pumpestasjon Herefoss 70 Rune Utvidelse av renseanlegget 9627 Ny Bioreaktor Herefoss RA 70 Rune Ny bioreaktor 9640 Høydebasseng Natveitåsen boligområde Rune Sørge for tilstrekkelig vannforsyning også på de høyeste delene av ledningsnettet

31 Prosjektnr Investeringsbudsjett Fra 2013 til Prosjektleder Kommentarer bud VA-anlegg i g/s vei FV 402 Speiderfeltet - Jordbruna Rune Vannledning høydebassengvannledning i gs vei FV Rune Sanering vannledning Speiderfeltet - Morhomkrysset 600 Rune Oppgradering/sa nering av vann og avløp 200 Rune VA-ledninger i fylkeskommunal g/svei ut til Tveide næringspark. Prosjektering vinteren 2013/2014. Byggestart høst Ledningsnett inngår i Statens vegvesen sitt konkurransegrunnlag. Ny vannledning mellom nytt høydebasseng Natveitåsen og ny vannledning i g/s-veien til Tveide Næringspark. Blir sannsynligvis et brudd snart Sanering av VA-ledning fra Rennehaven til Berse Flytting av vannledning strøget 500 Rune Flytting av vannledning strøget (250) Rune Grunneiers andel Vannledning parallelt med Rv 41 må flyttes til fortau grunnet planlagt utbygging. I dag går ledningen i private hager et stykke fra riksvegen. Det antas et økonomisk bidrag fra grunneiere, ca 50%. Dette må avtales nærmere. VAoppgraderinger Rune Uforutsette oppgraderinger VA ledninger til Bufjell boligområde Rune Opptak startlån 9920 Opptak startlån Tom Høydebasseng på sikt 1,6 bare ledninger Behovsprøvd låneordning som tilbys personer som er dårlig utrustet økonomisk. Renter og avdrag skal dekkes av låntakerne Diverse investering: 9102 Geodata/kartlegg ing geovekstprosjekt Steinar Aas Ajourføring og nykartleggein. Telrettelegging av godata for interne og eksterne brukere. Samarbeid med statens kartverk som dekker halvparten av kostnadene Kjøp av tomt Homlegårsheia 100 Vidar Forprosjekt utrede behov for utviklingsselskap (næring, turisme mm) 100 Arild S Forprosjekt utrede behov for utviklingsselskap (næring, turisme mm) sjekk ubundne fond -100 Arild S Kjøp av tomt på Herefoss for etablering av privat bhg. Dekkes av ubundne investeringsfond og 50 fra næringsforum Dekning av utredning utviklinsselskap 5015 Egenkapitalinnskudd KLP Tom Årlig innskudd i KLP som en del av selskapets eiere som eierkapital 5015 Bruk av ubundne investeringsfond (500) (525) (550) (575) Tom Egenkapitalinnskudd dekkes av ubundne investeringsfond 9654 Lån til museumsbygg Grasham Tom Salg av tomter u/mva Stiftelsen har søkt kommunen om støtte for oppføring av nytt bygg 9110 Natveitåsen Tekn.sjef/Tom/Ivar Estimert til markedspriser Noen kostnader og rest saldo lån 9110 Natveitåsen Tekn.sjef/Tom/Ivar knyttet il utvikling av boligområdet. Utvikling og salg av næringstomter: 9120 Tveide Næringspark Arild S 9120 Tveide Næringspark Arild S Momskompensasjon SUM Lånebehov investeringer Grøntareal og skilting i 2014, felt c og d i følgende år. Skal kvalitetssikres.prosjektering og grøntareal må prioriteres som A.

32 TJENESTEOMRÅDENE - AVDELINGENE Oppdrag: Bedre og billigere Mål: Best i lag For neste planperiode vil det utarbeides oppdaterte utfordringer, mål og tiltak gjennom ulike prosesser hvor ansatte, politikere og brukerorganisasjoner involveres. Nedenfor følger punktvis utfordringer med tilhørende tiltak i planperioden Utfordringer Omstilling av tjenestetilbudet for å dempe utgiftsveksten og få kontroll på kostnadsdrivere Videreutvikle og gjennomføre strategiene som er påbegynt i 2013 Felles forståelse av både utfordringene og hvordan vi løser dem Høy gjeld, lave inntekter, befolkningsvekst og økt tjenestebehov Tilpasse driften til økonomiske rammer innenfor norsk lov og forsvarlighetsprinsippet Ta igjen etterslep av oppgaver, forbedre praksis og sørge for en forsvarlig drift samtidig med både vekst i tjenestebehov og varig kutt i utgifter Utvikle et systematisk internkontroll-system for betryggende kontroll og kontinuerlig forbedring av praksis Forfall av kommunens eiendeler og etterslep av vedlikehold samtidig med for høy gjeld Skape varig praksisendring tilpasset dagens og fremtidens behov innenfor stramme økonomiske rammer Effektiv problemløsning i fellesskap og på tvers av fag og struktur smarte løsninger Å mobilisere endringskapitalen i organisasjonen Tiltak Strukturomlegging av tjenestetilbudet for å sikre et forsvarlig tjenestetilbud med færre ressurser Utarbeide handlings-/tiltaksplaner for forbedringer, som sikrer prioritering av de riktige tingene Tilrettelegging for privatisering av tjenester Målrettet ressursinnsats med virkemidler som virker Videreføring av kontinuerlig forbedring (Lean)som arbeidsmetode Tidsriktig og systematisk kompetanseutvikling i tråd med strategi 32

33 Realistisk, enkel og robust oppgaveløsning og arbeidsdeling Bred medvirkning og en klar retning Utvikle en læringskultur felles verdier og kulturuttrykk gjennom bred prosess Styrke lederstøtte og strategiske stabsfunksjoner (personal og økonomi), for å legge til rette for effektiv oppgaveløsning og læring i hele organisasjonen Rendyrke lederrollen og støttefunksjoner gjennom større enheter Tydeliggjøre og rendyrke rolle, ansvar og oppgave Utvikle lederplattform i fellesskap som ender opp som ledertreningsprogram Utarbeide og gjennomføre tiltak innenfor satsningsområdene i organisasjonsstrategien: o Rekruttere og beholde o Kompetanse o Lederskap Kunnskapsbasert problemløsning gjennom grundige og kreative analyser i fellesskap 33

34 34

35 Tjenesteområde TEKNISK Fra forfall til sunn verdiforvaltning Vannverket på Birkeland leverer noe av det beste vannet på Sørlandet, folk kjører gjerne milevis for å sikre seg noen liter til husholdningen utenfor kommunen. Finn Landås kontrollerer at vannet er krystallklart og godt. 35

36 36

37 TJENESTEOMRÅDE TEKNISK Antall årsverk: 44,5 (2013) 43,3 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner Reg Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO Økning i nettoramme både som følge av økte kostander og reduksjon i inntekter. Marginal økning av totale personalkostander. Reduksjon i stillinger utjevner i stor grad generell lønnsvekst og økte pensjonskostnader. Reduksjon i stillinger kommer som følge av privatisering av Birkenesparken barnehage gjeldende renhold og at stilling tiltenkt prosjektleder i 2013 er tatt ut av årets budsjett. Teknisk skal redusere med ytterligere 2 årsverk i løpet av Andre kostnader øker med 0,6 mill. totalt fra 2013 til 2014 Kostnader til vedlikehold av infrastruktur, tekniske anlegg, bygg og eiendom er økt med 1,1 mill. En del av økningen skyldes at enkelte vedlikeholdskostnader tidligere ble ført i investeringsbudsjettet. Utgifter til vedlikehold er holdt på et minimum og begrenset til påkrevde/pålagte oppgaver. Man vil så langt som mulig prioritere tiltak som kan begrense uforutsette driftsutgifter som følge av uhell og uforutsigbare hendelser. Vegvedlikehold er økt med 0,4 mill. Dette er mindre enn det som anses som nødvendig for å holde en god nok standard. Budsjettet har ikke rom for å redusere vedlikeholdsetterslepet Energikostnader har vært underbudsjettert. Det har i 2013 blitt utført analyser basert på generelle råd om forventet prisvekst på elektrisitet. Det er også gjennomført tiltak for å redusere energibruk. Investeringene kan forsvares med reduserte driftsutgifter i løpet av 2-3 år. Det er satt av midler til å fortsette arbeidet i Det vil likevel ta tid å gjennomføre endringene blant annet på skolebygg som har betydelige strømforbruk. Total reduksjon lagt inn for strømkostnader i 2014 er kr 0,3 mill. Det forventes mindre aktivitet i bygge og anleggsbransjen i Det er budsjettert med 1,35 mill. i reduserte inntekter fra nye tilkoblinger for Vann og avløp, gebyrer for oppmålingstjenester og for plan- og byggesaker. Kommunen må sikre at kostnader til utvikling og drift av vann og avløpstjenester skjer etter selvkostprinsippet. Det vil bli utført nærmere analyser som grunnlag for fastsetting av avgiftsnivå. På kultur er budsjett holdt på nivå med 2013 bortsett fra en liten økning i utgifter til idrettsanlegg og til løypekjøring. Det er redusert kostnader ved blant annet å ta bort tilskudd til kapitalformål til lag og foreninger ( ). Stillingen Kultur og samfunnsutvikler er overført fra kultur til planavdelingen i og med at mesteparten av stillingen går på næring- og stedsutvikling. Det er også lagt til grunn begrensede leieinntekter som følge av flere brukere under 18 år som er vedtatt at ikke skal betale leie. Tjenesteområdet har i 2013 blitt organisert med tre nye avdelinger for vei, vann og avløp, plan- og utvikling, bygg og eiendom. For å få full effekt av denne endringen er det avgjørende å ha stort fokus på rolle- og ansvarsfordeling for å optimalisere samhandling og effektivitet. Forutsigbarhet og god styring av kostnadsnivå krever planmessig tilnærming til prioritering av oppgaver. Tiltak som gir reduserte kostander frem i tid må prioriteres. Det er lagt til grunn at det i 2014 skal utarbeides hovedplan for vann og 37

38 avløp, plan for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, samt overordnet kommuneplan med strategiske arealdisponeringer. Tjenesteområdet er ansvarlig for flere store investeringsprosjekter. God styring er avgjørende for å nå målsetninger og begrense kostnader. Prioriterte oppgaver er å styrke bestillerfunksjon, samt øke kompetanse for å følge opp egne leveranser og leverandører leveranser slik at tjenester leveres til rett tid, med riktig kvalitet og til avtalt pris. Mål Bidra til å nå mål for samfunnsutvikling i vedtatt kommuneplan. Levere kommunale tjenester til riktig tid og riktig nivå bedre og billigere. Sikre at ansatte leverer de tjenester som innbyggerne har krav på. Forvalte kommunes infrastrukturkapital (vei og VA) på tilfredsstillende nivå. Ivareta lovbestemte kvalitetskrav og opprettholde standard på kommunale bygg og anlegg. Sikre kommunens interesser ved nye bygge- og anleggstiltak. Sikre at innkjøpte tjenester leveres med avtalt kvalitet, til avtalt pris og på rett tid. Effektiv gjennomføring av oppgaver. Forutsigbar økonomisk situasjon. Utfordringer Begrensede økonomiske rammer innenfor flere kjerneområder. Generasjonsskifte - rekruttering av nødvendig fagkompetanse. Begrensede ressurser på flere kjerneområder og personer med mange ansvarsområder Vanskelig å levere service til innbyggerne med forventet kvalitet til rett tid. Stort vedlikeholdsetterslep på infrastruktur, bygg og anlegg. Vanskelig driftssituasjon på flere områder på grunn av dårlig vedlikehold. Begrenset utstyrsnivå. Koordinering av tjeneste og infrastrukturbehov ved utvikling av nye næringsog boligområder. Manglende kapasitet og kompetanse til oppfølging av større investeringsprosjekter. Mye ressurser går med til «brannslokking». Samordnet planlegging for å hensynta driftskonsekvenser. Tiltak Tiltaksplan/handlingsplan for forbedringer. Tydeliggjøre rolle- og ansvarsfordeling. Definere kjerneoppgaver. Etablere rutiner, kravspek. og maler for gjennomføring av arbeidsprosesser. Effektivisere og bygge opp kompetanse gjennom samarbeid med andre kommuner. Målrettet kompetansesøk ved nyansettelser. Styrke bestiller rollen. Innføre system for tilbakemelding fra kunder forbedringsprosess. Langsiktig investerings- og vedlikeholdsplanlegging (hovedplan VA, FDV planer). Mer effektiv bruk av digitale hjelpemidler, programvare mm. Definere rutine for koordinering av alle fag ved store utviklingsprosjekter. Styrke kompetanse på kontrakts utarbeidelse og oppfølging. Levere aktuelle tjenester i henhold til selvkostprinsippet. 38

39 Kommuneplan med forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig økonomisk planlegging. Kultur Mål Opprettholde aktivitet og service innenfor området kultur Utfordringer Reduksjon i stilling på kulturfeltet og reduksjon i tilskudd til frivillige skaper store utfordringer ifht. å opprettholde samme nivå som tidligere på dette felt - Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Landbruksadministrasjon 1,45 1, Myndighetsutøvelse, behandling etter jordloven, konsesjonssaker, tilskuddsordninger, forvaltningsoppgaver innen jord- og skogbruk 1131 Viltnemnd 0,15 0, Myndighets og forvaltningsoppgaver, bla a jaktkvoter Kommunalt viltfond Administrasjon av bundet driftsfond til viltformål etter retningslinjer vedtatt av Kommunestyret Beredskap 0,1 0, Utarbeiding av beredskapsplaner og tiltakskort slik at kommunen er best mulig forberedt på en eventuell krisesituasjon. Valstrand kulturarena tilrettelegges som beredskapssentral for Birkeland i økonomiplanen. Det er gjort bytte av beredskapskoordinator og tatt høyde for nødvendig kursing i denne forbindelse Brannvesen Kommunens andel av utgifter til interkommunalt selskap, KBR, som har ansvaret for brannslukking, redningsoppdrag, brann- og redningsberedskap, tilsyn og forebygging. Utgifter beregnes årlig i henhold til selskapsavtalen. Kostnader fordeles etter andel av innbyggertall blant medlemskommunene Feiervesen 0,05 0, Inngår i KBR som har drifts- og gjennomføringsansvaret. Kommunen administrerer fakturering av gebyr Miljøfyrtårn Det er ikke satt av midler til oppfølging av miljøsertifisering i Dette er ikke lovpålagte oppgaver og blir ikke prioritert kommende år Kommuneplanlegging 0,55 0, Oppfølging av kommunal planstrategi. Det viktigste arbeidet i 2014 vil være ferdigstillelse av kommuneplanens samfunnsdel og oppstart av revidering av kommuneplanens arealdel. Her inngår også arbeid med områdeplanlegging for Birkeland sentrum som vil avklare sentrumsnære boligområder samt næringsarealer og områder for offentlige formål. Det er avsatt midler i investeringsbudsjettet for innkjøp av nødvendige tjenester i forbindelse med sentrumsplan. Det er lagt inn i driftsbudsjett til innkjøp av tjenester i forbindelse med arealdelen av kommuneplanen. Ansvaret inkluderer 60% av stilling til avdelingsleder plan- og utvikling Kalking Stigselva Kalking av Stigselva er et samarbeidsprosjekt med Lillesand kommune. Det påløper noe kostander til innkjøp av kalk som ikke dekkes av refunderinger Kalking Tovdalselva 0,55 0, Birkenes kommune deltar i det nasjonale kalkingsprosjektet i Tovdalsvassdraget sammen med 5 andre kommuner. Staten bidrar med prosjektmidler. Det er oppnådd tilfredsstillende Ph-verdi i lakseførende del av elva som holder de mål som er satt. Birkenes kommune forutsettes som tidligere å ha ansvaret for drift av kalkingsprosjektet i Tovdalselva. Beregnede utgifter og forventet refusjonsnivå gir en nettorammeinntekt i Teknisk kontor 1,6 0, Det har vært budsjettert med en prosjektlederstilling her i Stillingen er ikke besatt og er valgt å ta ut for Prosjektlederrollen skal likevel styrkes og vil i første omgang løses med interne omprioriteringer innenfor eksisterende stillinger på teknisk. Det er lagt til grunn i budsjetterte tall at av lederlønn kan aktiveres på prosjekt Plan- og bygning 1,45 1,

40 - Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Behandling av plan- og byggesaker i tråd med kommuneplan og overordnede planer som areal- og transportplan for knutepunktkommunene, ATP. Det settes fokus på interne rutiner for saksbehandling for å sikre arbeidsflyt, definere krav til leveranser av byggesaker, plansaker mm til kommunen og fokus på tverrfaglig arbeid for å ivareta kommunens samlede interesser. Plan og byggesaksgebyrer er justert opp noe, men det er total lagt inn en liten reduksjon i inntekter fra gebyrer. Dette som følge av noe forventet lavere aktivitet i Oppmåling 2,35 2, Det jobbes intensivt med å redusere etterslepet kommunen har hatt på midlertidige kartforretninger. Det er for 2013 kjøpt inn oppmålingstjenester for å sikre kommunen kapasitet til å redusere etterslepet, noe som har hatt god virkning. Ferdigstillelsen av dette arbeidet vil skje i 2014 og det er budsjettert med midler til innkjøp av tjenester for å kunne ha kapasitet til å komme ajour med de midlertidige kartforretningene Geodata 0,8 0, Oppgaver med geografiske informasjonssystemer og kart- og plandata. Oppgaver som gir inntjening prioriteres så langt mulig Parker og friområder 0,2 0, Ansvaret omfatter Berse, Tobias jorde, Strøget, samt tilsyn med lekeplasser i kommunen Sentrale tilt. Vannfors. 1,5 1, Drift av tre kommunale vannverk i kommunen, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. Alle disse er grunnvannsverk. Boligfelt på Mjølemoen og Grødum får vannforsyning fra Drangsholt vannverk, som ligger i Kristiansand. Dette er et privat vannverk. Kommunen leverer vann av god kvalitet til sine innbyggere. Arbeidet med Hovedplan VA er igangsatt og skal sluttføres i Dette er hovedprioritet innen VA. Hovedplanen vil legge strategier og gi prioriteringer for fremtidig utvikling og oppgradering/vedlikehold av vannverk, renseanlegg, samt vann og avløpsnett. Vedlikeholdskostnader er holdt på et minimum av det som ansees nødvendig for å ivareta vannleveranser. Videre arbeid med utbedringer av kjente svakheter i ledningsnettet avklares gjennom hovedplan VA Vannledninger 0,95 1, Kommunale avgifter for vann inntektsføres samlet på vannledningsnett, ansvar Samlet skal ansvar 1410 og 1411 gå ut i null. Det arbeides med å gjennomgå selvkostprinsippet i kommunen i økonomiplanperioden i forhold til det kostnadsnivået som forventes for utvikling av nettet Avløpsrenseanlegg 2,03 1, Kommunen har tre kommunale renseanlegg, ett på Birkeland, ett på Herefoss og ett på Engesland. I tillegg har man et mindre infiltrasjonsanlegg på Mjølemoen. Renseresultatene er gode ved anleggene. Renseanlegget på Herefoss er oppgradert i 2013, noe rest arbeider gjenstår. Dette er hensyntatt i budsjettet. Utover sluttføring av påbegynte oppgaver er andre driftsutgifter svært begrenset. Det er også gjort en reduksjon i behov for kjøp av kjemikalier Avløpsledninger 1,5 1, Kommunale avgifter for avløp inntektsføres samlet på avløpsledningsnett, ansvar Samlet skal ansvar 1420 og 1421 gå ut i null. Det arbeides med å gjennomgå selvkostprinsippet i kommunen i økonomiplanperioden i forhold til det kostnadsnivået som forventes for utvikling av nettet Kommunale veier 1,1 1, I tillegg til kommunale veier inkluderer dette vedlikehold av øvrige kommunale anlegg som overvann, gang- og sykkelveier og plasser. Vinterdriften er konkurranseutsatt og deler av veivedlikeholdet for øvrig er også konkurranseutsatt. Det har over tid bygget seg opp et betydelig forfall på de kommunale veiene. Uteseksjonen har 1,1 årsverk og begrenset kapasitet til å følge opp og utføre nødvendige oppgaver. Drift og vedlikeholds situasjonen på vei er nå uavklart og i ferd med å bli alvorlig. Med dagens nivå på fagområdet er vegkapitalen, som en vei representerer, redusert betraktelig. På kort sikt, dvs i 2014, benyttes derfor kontrakt på veivedlikehold til å redusere veksten i forfallet.. Det må fremover tas også andre grep for å stanse og redusere videre forfall. Andel av stilling til avdelingsleder plassert her (0,4) Vei- og gatelys Drift og vedlikehold av kommunale vei- og gatelys er konkurranseutsatt. Det er behov for oppgradering og utskifting av store deler av kommunens vei- og gatelys Næringsarbeid 1 0, Reduksjon i stilling etter ønske om nedtrapping til 80%. Del av stilling fra 1402 kultur og samfunnsutvikling vil inngå i dette ansvaret, men er ikke flyttet hit (stillingen fremgår i sin helhet på 1402). Det vil også bli gjort inntektsføring her som følge av prosjektinntekter til dekning av stilling som overføres fra

41 - Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Miljøadministrasjon 0,4 0, Kommunen har satt i gang flere ENØK tiltak og det planlegges flere. Det er også et større ENØK prosjekt som igangsettes i regi av Knutepunktet. Ansvaret dekker oppfølging og administrasjon samt planlegging av kommunens ENØK arbeid inkludert mulige støtte og tilskuddsordninger fra eksempelvis ENOVA. Til ansvaret ligger også generelt klimaarbeid samt forvaltningsoppgaver og saksbehandling etter miljølovverket (forurensingsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven mm) Miljøsertifisering tilligger også ansvaret Fiskeforvaltning Administrasjonsbygg 6,55 7, Økning i hjemler skyldes intern opprydning innenfor området bygg og eiendom. Totalt er det en reduksjon i stillingshjemler på 0,68 innenfor vaktmester/ renholdstjenester. Det er lagt inn en begrenset sum til bruk av sommerhjelp til å bla ta seg av plen klipping og blomster bedd på kommunen, pluss skoleungdom i sommerferien i Det er noe økning innenfor lovpålagte kurs for vaktmestere og renholdere som er ivaretatt i budsjett. Midler til vedlikehold er økt i driftsbudsjettet. Økningen skyldes at flere vedlikeholdsoppgaver er flyttet fra investering til drift etter innspill fra revisor. Det er ikke satt av midler til vedlikehold utover lovpålagte oppgaver og påkrevd daglig drift. Budsjettet gir ikke rom for øvrig vedlikehold eller utbedring av vedlikeholdsetterslep. Typiske lovpålagte oppgaver som belaster budsjettet er for eksempel tiltak ift RADON som har en kostnadsramme på i budsjettet hvilket utgjør omtrent halve vedlikeholdsbudsjettet. Andre lovpålagte tiltak er eksempelvis rømningsvei for NAV, branntiltak med mer. Det er lagt inn midler i investeringsbudsjettet i 2014 for bytting av kryssvekslere til roterende i kommunehuset. Tiltaket forventes å gi besparelser i strømutgifter. Investeringen vil være spart inn i reduserte driftsutgifter i løpet av 2-3 år Drift av alle typer boliger 0, Det er i budsjettet gjort en analyse for kostander til strøm og avgifter. Disse kostandene har vært underbudsjettert i tidligere budsjetter. Avviket for ansvaret skyldes i stor grad disse kostnadene. Kostnader for vedlikehold er holdt på et minimum av det som er nødvendig for å opprettholde påkrevd standard ved utleie. Kommunen har i flere år justert opp sine leiepriser mer enn det husleieloven gir rom for. Det er lagt inn et beløp på ,- for tilbakebetaling av for mye betalt leie. Kommunen har justert sine leiepriser 1602 Fjernvarmeanlegget Kostnader til serviceavtaler og nødvendig vedlikehold for å opprettholde drift og leveringssikkerhet Birkeneshallen Utgifter primært til strøm og noe vedlikehold. Birkeneshallen har stort behov for oppgradering. Dette vil bli arbeidet med i eget prosjekt som tenkes gjennomført i Samfunnshus 0,18 0, Utgifter til strøm og renhold i fritidsklubb/gamle Valstrand Skolebygg 11,32 11, Drift av kommunens 4 skoler. Det er i budsjettet gjort en analyse for kostander til strøm og avgifter som har medført en økning i budsjetterte utgifter. Kostander til flis og gass i flisfyringsanlegget var tidligere belastet Disse kostandene ( ,-) er nå flyttet til ansvar 1605 skolebygg. I budsjettet er det tatt høyde for renholds sone på Valstrand (35 000,-) som forventes å gi besparelser i utgifter til renhold. Budsjettet ivaretar også pålagte brannteknisk vurdering ved Engeslan (80 000,-) 1606 Bygg voksenopplæring 0,64 0, Redusert budsjett skyldes flytting av kostander for strøm til ansvar 1605 skole Barnehagebygg 3,42 2, Reduksjon i hjemler skyldes intern opprydning innenfor området bygg og eiendom for vaktmestere/renholdere. Reduksjon i leieutgifter etter at Birkenesparken er gått over til privat drift.leieinntekter for festeavgift Homlegardsheia og Stoppedalsmyra er lagt til ansvaret. Tidligere postert på 1605 skole. 41

42 - Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Sykehjemsbygg 0,6 0, Reduksjon i strømutgifter på grunn av bytting av kryssvekslere til roterende på deler av ventilasjonen i Ytterligere bytting er planlagt som investering i Investeringen vil være spart inn i reduserte driftsutgifter i løpet av 2 år Flisfyringsanlegg Kostander overført til 1605 skolebygg Kulturadministrasjon 1,3 1, Ble redusert 20 % i 2012 og overflyttet 30 % til 4201 kultur og samfunnsutvikling. I dette ansvar ligger kulturleder samt 20 % til utleie kulturarena og hall, 5 % til kulturskolerektor for adm av den kulturelle skolesekken og 5 % til innleie av hjelp ifht. kulturoppgaver 4201 Kultur- og samfunnsutvikling Deler av stillingen kultur og samfunnsutvikler skal flyttes til ansvar 1450 Næring- steds- og bygdeutvikling da mesteparten av oppgavene til denne stillingen nå går på næring- og stedsutvikling. 10 % beholdes til kulturoppgaver som 17.maioppfølging og enkelte arrangement Kulturarrangementer Birkelandsdager, UKM, allsang på jordet, ung scene, kulturfest, jul m fl. Noe reduksjon her som følge av reduksjon i stilling på kultur Tiltaksmidler kultur Kulturformål - tilskudd Gjelder stort sett tilskudd lag og foreninger. Er redusert de siste årene med kr i 2014 og 4207 kapitaltilskudd er nullet helt ut. Den var tidl på Kommunen får mye igjen for et lite tilskudd til disse anleggene i og med at de fleste får statlige spillemidler og mye arbeid blir utført på dugnad. Økningen på kr skyldes en intern overføring fra investering til drift. Dette er beløp som har stått i investeringsbudsjettet til kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Iflg revisor kan ikke tilskudd til nybygg av andre idrettsanlegg enn kommunenes egne lenger stå på investering og 17. mai arrangement Valstrand kulturarena 0,1 0, Er lagt inn en liten reduksjon i utleie ut fra erfaringer i Idrettshall Er lagt inn en reduksjon i utleie fordi mer og mer av hallens utleie nå skjer til barn og unge under 18 år og som er vedtatt tidligere skal ha gratis halleie. Også lagt inn en liten reduksjon på utstyr Andre idrettsanlegg Dette er tilskudd til anlegg som de frivillige drifter og eier (bla Birkenesparken) Her ligger også drift lysløyper og turstier/friluftsområder. Denne posten ble redusert med i 2012 og 2013 men er nå foreslått tatt inn igjen Subsidiert leie B.hallen Kun en intern overføring for å synliggjøre gratis halleie til barn og unge Løypelag Dette er tilskudd til frivillige lag som driver løypekjøring vinterstid. (Øynaheia løypelag, Birkenes IL, Gry Il og Herefoss IL)I fjor fikk de innvilget en ekstrasøknad på kr Bibliotek Birkeland 0,95 0, Lagt inn økt husleie med kr 7000 jmf kontrakt. Hovedfilialen har kjøpt inn bøker også til filialene. Redusert bokinnkjøp med kr Ingen økning på andre poster enn lønn Fritidsklubben Joker 0,7 0, Ingen økning på andre poster enn lønn 4241 Musèer og museumsdrift Tilskudd til Birkenes bygdemuseum(kr 200`) og Vegusdal og Iveland museum.(kr 40`) 4262 Samfunnshus Gjelder tilskudd til private grendehus. Denne posten var tidligere på

43 Skole og oppvekst Tjenesteområde Fra undervisning til læring De nye interaktive tavle/prosjektor-løsningene i skole/barnehage gjør at lærerne kan ta i bruke et vidt spekter av elektroniske undervisningsmidler samtidig som elevene blir mer engasjert i læringen. Her er det elev Maren Katrine Skåre og lærer Eivind Gjerde Hansen gir liv til nye statistikk kunnskaper i klasse 5B på Birkeland skole. 43

44 44

45 TJENESTEOMRÅDE SKOLE OG OPPVEKST Antall årsverk: 178,9 (2013) 151,2 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner Reg Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO Organisering Skole- og oppvekst omfatter alle grunnskolene, voksenopplæring, de kommunale barnehagene, helsestasjonen, barnevernstjenesten, flyktning tjenesten og kulturskolen (sammen med Lillesand kommune) Enhetene ledes av avdelingsledere med ansvar for fag, personal og økonomi som rapporterer direkte til skole- og oppvekstsjef. Ledergruppene består av rektormøtet, barnehagestyrermøtet og ledermøtet for Tjenester for Barn og Unge.( TB&U ) i tillegg til egne felles ledermøter knyttet til økonomi og arbeidsgiverspørsmål. I tillegg består skole- og oppvekst av PPT, SLT, spesialpedagog for barnehage og barnehagefaglig rådgiver og skolefaglig/tverrfaglig rådgiver. Organiseringen bør evalueres i lys av nye endringer og fremtidige utfordringer. Generelt om budsjett 2014 Området har en nedgang i årsverk pr hjemmel fra 178,80 i 2013 til 151,15 for Den store nedgangen i antall årsverk skyldes hovedsakelig reduksjon med nesten 22 årsverk etter at Herefoss barnehage og Birkenesparken barnehage ble privat fra august Den øvrige reduksjonen på nesten 6 årsverk skyldes hovedsakelig innsparingstiltak i skolen der spesielt Valstrand og Voksenopplæringa har en reduksjon i antall årsverk. Reduksjonen i kostnader er likevel ikke reelt sett så stor pga feilmargin i beregninga for 2013, bruk av hjemler til spesialpedagogiske tiltak i barnehagene og midlertidige stillinger knyttet til elever med spesielle behov. Skole og oppvekst skal redusere med ytterligere 4 årsverk i løpet av Tjenesteområdet har nådd en grense for hva som er mulig gjennom generell innstramming, selv om man alltid må ha et fokus på dette for å hindre en ukontrollert vekst i kostnader. Reelle innsparinger som monner må i fortsettelsen komme gjennom strukturelle grep i form av barnehage og skolestruktur og i form av redusert spesialundervisning. Spesielt for å sikre dette siste kan det ikke forsvares med ytterligere nedskjæringer i tjenesteområdets budsjetter. Det er krevende for en organisasjon å gjennomføre kvalitativt utviklingsarbeid, store endringer og forsvarlig drift samtidig som kostnader kuttes kraftig. Det må derfor sikres tilstrekkelige ressurser i organisasjonen, slik at ikke endrings- og handlingskraften svekkes. Den største usikkerhetsfaktoren er knyttet til elever og barn i barnehager i andre kommuner. Det er kostnader som vi hovedsakelig ikke har styring med. Det er tatt høyde for noe økning i antall elever i 2014, men dette er usikre tall som også har sammenheng med tiltak som iverksettes av barnevernet. Skysskostnadene stiger i 2014 som følge av elever i andre kommuner. Antall lærlinger/lærekandidater er lavt. Dette er et problem både pga kommunens generelle ansvar for slike plasser og fordi det reduserer voksentettheten i skole og barnehage. 45

46 Private barnehager: Av private barnehager har vi nå Hampehaugen barnehage med 68 barn, Kulturbarnehaven Grasham med 33 barn og fra er Herefoss barnehage/fus Herefoss med 19 barn og Birkenesparken barnehage/fus Birkeland med 72 barn overtatt av den private aktøren Trygge Barnehager AS. Kvennehaugen familiebarnehage med 9 barn ble lagt ned i Målsetting knyttet til strategisk planarbeid. Det er naturlig å knytte områdets målsettinger opp mot de føringer som er lagt gjennom det strategiske utviklingsarbeidet som er gjennomført i 2013 i barnehage og skole. Strategidokumentene ble presentert for kommunestyret i juni 2013, og ligger til grunn for videre drift og utvikling. Barnehage: Foreløpig utkast til overordnet målsetting: En god barndom varer hele livet Forslag til delmål: I Birkenesbarnehagen: - skal alle barn oppleve trygghet, trivsel og glede - skal alle barn oppleve at de mestrer, og de skal lære å tro på egne evner og muligheter - skal innholdet preges av omsorg, lek, læring og vennskap - skal barna møte tilstedeværende og engasjerte voksne med god kompetanse og som er mange nok til å ivareta alle barn på en god måte Strategi-/satsningsområder som videreføres: - voksenrollen - språk kartlegging tiltak - med særlig vekt på flerspråklige barn - tidlig innsats - kognitiv, psykososial utvikling hos barn i alderen 0 til 4 år Forslag til nye strategi-/satsningsområder: Skole: - ledelse - uteliv, natur, motorikk - IKT Foreløpig utkast til overordnet målsetning: «Birkenesskolen er en trygg læringsarena som gjennom tidlig innsats og gode lærere, gir hver enkelt elev et størst mulig læringsutbytte ut fra elevens forutsetninger.» Forslag til strategi på pedagogisk utviklingsarbeid: - Ledelse på alle nivåer - Vurdering for læring - Tidlig innsats 46

47 Forslag til strategi på prosess og struktur - UTARBEIDE EN HANDLINGSPLAN/KVALITETSPLAN PÅ GRUNNSKOLENS OMRÅDE - OPPRETTE FAST ARBEIDSGRUPPE FOR SKOLEUTVIKLING - UTVIKLE ET NÆRT SAMARBEID MED POLITISK REFERANSEGRUPPE - BRUKE REKTORMØTENE SOM ARENA FOR ERFARINGSUTVEKSLING - NÆRT SAMARBEID MED VEILEDERKORPSET I DEN TIDEN DE ER TILGJENGELIG FOR KOMMUNEN - UTARBEIDE EN MEDIESTRATEGI Endelige planer med mål, tiltak og kjennetegn for måloppnåelse er planlagt ferdig våren 2014, og budsjett og økonomidokumentet vurderer derfor utfordringer og tiltak i lys av dette. Det innebærer også at disse planene vil konkretisere tiltak utover det som nevnes her i budsjettdokumentet. Øvrige tjenester i skole og oppvekst For de øvrige tjenester videreføres fjorårets målsetting om å utvikle og praktisere best mulige tjenester etter prinsippet «Tidlig Innsats». Utfordringer: Hele tjenesteområdet har utfordringer av ganske lik karakter knyttet til etterslep gjennom lang tid knyttet opp til alle utfordringer i forbindelse drift og utvikling i en vekstkommune med svært høy prosentandel barn sammenlignet med landet totalt. Utfordringene kan konkretiseres slik: - Behov for å få på plass gode internkontrollsystemer - Fullføre utviklingsarbeid frem mot gode kvalitetsplaner for å møte morgendagens utfordringer - Yte forsvarlig tjenesteproduksjon mht. kvantitet og kvalitet i en vekstkommune. - Stor sårbarhet knyttet til uforutsette utfordringer og kostnader. - Skape handlingsrom for forsvarlig drift innenfor økonomisk trange rammer Tiltak: Overordnet Tjenesteområdet har stor aktivitet og et vidt spenn av ulike fagfelt. Det er grunnlag for en evaluering området i lys av hvordan nye utfordringer best mulig kan møtes. Ny organisering må gi større handlekraft og mer effektiv drift i en krevende tid. Administrasjonen anser det som nødvendig med strukturelle endringer utover en ren organisasjonsendring. Det foreslås nedleggelse av folkeboksamlingene i Vegusdal og Herefoss.Det vurderes også som riktig å foreslå innføring av 5 dagers skoleuke for alle elever i Birkenes kommune fra august Begrunnelsen for dette er spesielt behovet for å fordele fagene norsk, engelsk og matematikk utover hele uka. Administrasjonen vurderer dette som et godt tiltak for å øke elevenes læringsutbytte og dermed også bidra til redusert spesialundervisning. Primæroppgaven vår er å gi gode tjenester til våre brukere. Tjenester som er forutsigbare og som følger et forsvarlighetsprinsipp i forhold til lover og rettigheter. Dette ligger i bunn i forhold til både drift og utviklingsarbeid. Arbeidet med handlings og 47

48 tiltaksplaner ( også ofte omtalt som kvalitetsplaner ) er hovedpilaren i dette arbeidet. Dette henger igjen sammen med kommunens overordnede arbeid mht kommuneplan, arbeidsgiver/organisasjonsstrategi og internkontrollarbeid. Det er i denne sammenheng avgjørende at planarbeidet koordineres i forhold til hverandre slik at den ene hånda vet hva den andre gjør. Internkontrollarbeidet i kommunen utvikles overordnet i et eget prosjekt. I tillegg til dette har alle avdelinger og enheter plikt på seg til å ha et forsvarlig system. Vi ser i alle tilsyn at her påpekes det mangler både på avdelings- og overordnet nivå. Skolene har i løpet av 2013 innført et eget forsvarlig system ( Moava ) og må nå bruke tiden fremover til å gjøre dette til daglig drift. Utviklingsarbeidet er godt i gang i hele tjenesteområdet. Det er egne arbeidsgrupper både innenfor barnehage og skole som arbeider med strategi og handlingsplan. Dette støttes også opp gjennom nasjonalt veilederkorps og er forankret hos politisk barnehage og skoleeier. Sentralt i planer er målsettinger og kriterier for vurdering av måloppnåelse og kvalitet. Vi vil understreke betydningen av at de prosesser som nå er igangsatt må gjennomføres slik at dynamiske kvalitetsplaner blir gode redskaper for å utvikle og forbedre dagens praksis. Spesielt vil vi peke på at Tidlig Innsats prosjektet sluttføres med et godt resultat slik at dette som et overordnet prinsipp blir en del av hele kommunens ordinære drift. Et annet svært viktig område her er målretta kompetanseutvikling, i denne sammenheng gjennomføres det flere kompetanseløp og her vil vi spesielt trekke frem det tverrfaglige samarbeidet mellom helsestasjon, ppt og barnehage for å gi et kompetanseløft for alle ansatte i barnehage og helsestasjon mht kognitiv utvikling. Tiltaket er svært vellykket, og har inspirert til et lignende tiltak innenfor skolen. I trange økonomiske tider er det fort å ty til innsparinger på kompetanse. For å målrette bruken av kompetansemidler ble alle midler samlet i 2013 på en felles post. Dette tiltaket videreføres i 2014, men vi anser økt spesialpedagogisk kompetanse som den største utfordringen innenfor de nåværende rammer. Et gjennomgående trekk er større vekt på interkommunalt samarbeid. Det ser vi på overordnet nivå og mellom tjenesteområder. Innenfor skole og oppvekst vil vi spesielt trekke fram oppvekstsamarbeidet i Knutepunkt Sørlandet og samarbeidet med andre kommuner i regi av Fylkesmannen. Dette samarbeidet er viktig og må videreføres. Det må også pekes på utredningsarbeidet som er igangsatt mht økt interkommunal barneverssamarbeid. Dette er en konsekvens av økende oppgavetildeling til kommunene fra sentrale myndigheter. Vi opplever ofte et trykk inn fra siden i forhold til spennende prosjekter/tiltak som vi kan være med på. Kommunen må ha en bevisst og ganske restriktiv holdning til deltagelse i alle slike gode tiltak. I Birkenes kommune har vi noen gode eksempler på at tiltak og prosjektmidler passer inn i våre behov. Nasjonalt veilederkorps, skjønnsmidler til Tidlig innsats og prosjektmidler til Kognitiv utvikling ( ppt, helsestasjon og barnehage ) viser at effekten kan være god når innspill utenfra passer inn i våre strategiske mål. Birkenes kommune har også i 2013 blitt med i et forskningsprosjekt i regi av helsedirektoratet og utdanningsdirektoratet. Prosjektet heter Skolen som arena for barn og unges psykiske helse, og vil gi oss tilskuddsmidler i fire år innenfor et område vi likevel må arbeide mye med. Det gode planverktøyet som bidrar til endret og forbedret praksis er nøkkelen til all utvikling, drift og for å lukke de etterslep og avvik som fortsatt finnes. Dette arbeidet må derfor prioriteres og skjermes selv i våre krevende økonomiske tider. 48

49 Tjenester for barn og unge (TB&U ): ( Helsestasjonen, Barnevernstjenesten, PPT, SLT ) Det viktigste tiltaket for disse tjenestene er å styrke bemanning. Dette er igangsatt allerede gjennom at PPT er tilført et nytt årsverk fra januar Gjennom økt kapasitet og kompetanse vil dermed PPT bidra til raskere saksbehandling og bedre veiledning og systemisk arbeid. Dette er et viktig skritt for å forbedre tilpassa opplæring i skolen, og dermed også redusere bruken av spesialundervisning. Det er også i budsjettet foreslått midler til å styrke bemanningen ved helsestasjonen og i barnevernet. For begge tjenestene er det nødvendig med en styrking både av den merkantile kapasiteten og økt kapasitet på primæroppgavene. Helsestasjonen prioriteres i 2014 for å lukke oppståtte avvik pga manglende kapasitet. I forbindelse med bemanningsøkning bør man gjennomgå organisering av tjenesten i et større perspektiv. Det er videre avgjørende at TB&U viderefører og videreutvikler det gode tverrfaglige arbeidet både internt i TB&U og ut i hele organisasjonen. Det er en helt nødvendig forutsetning at alle medarbeidere i hele organisasjonen Birkenes kommune øker sin kompetanse kontinuerlig. Det gjennomføres flere viktige kompetansehevingstiltak i regi av og i samarbeid med TB&U. Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse innenfor denne tjenesten er derfor viktig både av hensyn til brukere direkte og pga. den betydning de har for kvalitetsutvikling i andre tjenester. Barnehage: Det viktigste tiltaket i Birkenesbarnehagen er å fullføre arbeidet med strategidokumentet fram til et dynamisk kvalitetsplanverktøy. Det er spesielt viktig at man får til et godt samarbeid med de private barnehagene slik at ønsket kvalitet sikres i hele barnehagesektoren. Kommuneplanen må tilrettelegge for nødvendig barnehageutbygging i økonomiplanperioden basert på oppdaterte behovsanalyser. Det er vanskelig å se for seg at kommunen kan forsvare å opprettholde drift av de nåværende kommunale barnehagene som grunnlag for beregning av driftstilskudd til private barnehager med det kostnadsnivået barnehagene har nå. Barnehagene må tilstrebe et lavere kostnadsnivå. Skole: Kvalitetsplanen vil konkretisere de fleste tiltak innenfor skole, og i påvente av dette virker strategidokumentet styrende for skolenes drift og utviklingsarbeid. Alle analyser forteller at skolestrukturen gir en dyrere skoledrift enn nødvendig og at kommunen må vurdere om resultatene står i stil til en slik ressursbruk. Resultater og konsekvenser har rekkevidde utover det skolefaglige, men her vurderes primært det skolefaglige. Skolestrukturutredningen fra Telemarksforskning peker på et innsparingspotensial i kommunen på ca. 4 mill. kr pr år ved å samle all skoledrift på Birkeland. Samtidig fraråder de å gjøre dette før kapasiteten på sentrumsskolen er stor nok i et langsiktig perspektiv. De viser også til at kvalitetsaspektet i seg selv ikke peker i retning av store eller små skoler. Kommunen anbefales også en samlet tjenesteenhet for skole under en felles ledelse. Hovedargumentet for dette er den handlekraft det innebærer å kunne disponere ressurser innenfor en samlet enhet. Ikke minst anses dette som viktig for å kunne styre ressurser strategisk og hurtig for å kunne redusere bruken av spesialundervisning. Vi har en fortsatt økning av spesialundervisning i kommunen og må derfor prioritere en organisering som best mulig bidrar til bedre praksis og bedre resultater. En endret organisering av «Birkenesskolen» innebærer ikke praktiske endringer for elevene, og tiltaket bør derfor være utredet og gjennomført i løpet av

50 Det forutsettes for de foreslåtte strukturtiltak tilstrekkelig prosess som avdekker fordeler og ulemper og som sikrer en tjeneste som er til elevenes beste. Kompetansetiltakene forsetter basert på strategidokumentet, og med hovedvekt på nødvendig kompetanse til mange og strategisk kompetanse til få der det er nødvendig. I denne sammenheng pekes det spesielt på å øke kommunes kompetanse innenfor feltet spesialpedagogikk i arbeidet med å øke kvaliteten på generell tilpassa opplæring. Det foreslås i budsjettet at folkeboksamlingene på Herefoss og Engesland legges ned og omgjøres til skolebibliotek. Eventuelle tilbud utover dette organiseres i frivillig sammenheng. Det store strategiske grepet i skole er forbedret tilpassa opplæring ( TPO ) og dermed redusert spesialundervisning. Dette er hovedtiltaket både mht kvalitet og økonomi. Kommunen har beredt grunnen gjennom målretta kompetanseutvikling med vekt på ledelse, utviklingsarbeid i egen regi og ikke minst i samarbeid med nasjonalt veilederkorps, strategisk samarbeid i Knutepunkt Sørlandet og med Fylkesmannen i Aust Agder og KS, styrking av PPT, deltagelse i forsknings og utviklingsprosjekter og vi anser at man nå skal kunne forvente målbare resultater. Det er fortsatt viktig med stor tålmodighet, men det er nå realistisk å kunne budsjettere med færre elever og også lavere kostnader til spesialundervisning utover i økonomiplanperioden. Det er for tidlig å angi konkrete tall, men utgangspunktet er ferske GSI tall som viser at over 12 % elever mottar spesialundervisning og en kostnad på mill kr. Kostnad og prosent vil aldri komme i null, men hver prosent ned kan anslagsvis gi en innsparing på ca 1 mill kr. Det dreier seg i første omgang om å frigjøre ressurser for å skape en bedre praksis med bedre resultater for elevene. Det er iverksatt konkret arbeid for å synliggjøre tiltak som virker og som gir resultater. Dette vil presenteres i en egen tiltaksrapport for bedre TPO/redusert spesialundervisning. Tiltakene vil videre bli behandlet i forbindelse med arbeidet med Tidlig innsats og kvalitetsplan for Birkenesskolen. Det er likevel allerede nå spesiell grunn til å peke på forsterket innsats med den grunnleggende begynneropplæringen i småskolen som helt sentral for en videre positiv utvikling. 50

51 Kulturskolen: Kulturskolen vil i hovedsak ta sikte på å videreføre sin aktivitet neste skoleår, men tar sikte på å omdisponere/avvikle noe innenfor kulturskoletimen. Budsjett 2014 i utgangspunktet satt opp med videreføring av aktivitetsnivået slik det er nå. Likevel er det en økning utover normalen i utgiftene i begge kommuner. Dette skyldes i hovedsak den nye pensjonsordningen. Denne slår ekstra ut i kulturskolen pga mange små stillinger. I tillegg kommer økte lønnskostnader. På grunn av tidligere økt bevilgning fra Lillesand kommune, har aktivitetsnivået blitt senket noe i Birkenes som følge av krav til innsparinger. Kulturskoletimen er tatt ut av årets budsjett. Kulturskoletimen var et frivillig gratis tilbud fra 1-4 klasse. Det blir ikke overført penger over statsbudsjettet til kommune til dette tilskuddet i 2014 Stillinger kulturskolen totalt, und Birkenes Lillesand Administrasjon Totalt 2170 ord und 310,35 % 142,43 % 167,92 % 62,00 %* 372,35 % 2171 Korps Lillesand 89,43 % 0,00 % 89,43 % 7,00 % 96,43 % 2172 Korps Birkenes 5,14 % 5,14 % 0,00 % 5,14 % 2173 Blikkbåks 30,78 % 15,39 % 15,39 % 4,00 % 34,78 % 2174 Dans 25,64 % 7,69 % 17,95 % 5,00 % 30,64 % 2180 Kulturskoletimen 33,40 % 15,08 % 18,31 % 4,00 % 37,40 % Totalsummer: 494,74 % 185,73 % 309,00 % 82,00 % 576,74 % *Inklusiv kontorhjelp, 18% stilling og 10% dekket av Arendal kulturskole (Lørdagsskoleadm.) Pr kommune totalt inkl adm: Birkenes: 219%, Lillesand: 358% Det er totalt ansatt 19 personer i kulturskolen. Ingen i full stilling. Elevplasser og venteliste Elevtall totalt: 248 elever Birkenes: 85 elever totalt. Herav: Instrumental/sang: 54, Dans 15, Krusedull: 11, Blikkbåks: 5 Lillesand: 162 elever Herav: Instrumental/sang: 83, dans 35, Blikkbåks 4, Korps 24, Kulturskoletimen 16 Venteliste totalt: 84 elever, Venteliste Birkenes: 23 elever Venteliste Lillesand: 61 elever Ventelistene er hovedsakelig til instrumentalundervisning (piano, gitar m.m.), men det er også venteliste på danseundervisningen. Ventetiden er fortsatt lengst til intrumentalundervisning i Lillesand. 51

52 Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Grunnskoletiltak 2 og 2 lærlinger Nettoramma har økt pga elever i andre kommuner, skyss og lisenser/avgifter. Dessuten ligger det ikke inne krav om innsparing. ( kr i 2013 ) 2030 Ungdom og medbestemmelse Kulturskolen ord. undervisning 2,2 2, Økte utgifter pga endringer i pensjonskostnader Kulturskolen Korps Li Kulturskolen Korps Bi Kulturskolen Blikkbox Kulturskolen Ballett Kulturskolen Strykeopplæring Kulturskolen Mor og Barn Kulturskolen Prosj./folkemusikk Kulturskoletime Barnehagefaglige tiltak 1,4 2, Endring i årsverk pga. spes.ped. Ramma har økt kraftig fordi to kommunale barnehager er blitt private, det medfører økt tilskudd til private barnehager Engesland barnehage 6,6 6, barn. Økte kostnader til lønn og pensjon kompenseres av redusert stilling Herefoss barnehage 5, Privat 2214 Natveitåsen Barnehage 15,4 15, barn. Økning i ramma pga økte kostnader til lønn og pensjon 2216 Birkenesparken barnehage 16, Privat 2217 Birkeland barnehage 10 9, barn. Økning i ramma pga økte kostnader til lønn og pensjon. Delvis kompensert av reduksjon i stilling 2400 Tjenester for barn/unge - Fellestiltak 0,6 0, Ansvaret omfatter merkantil tjeneste for hele området, men den er lokalisert til Helsestasjonen. Den er foreslått styrket i budsjettet pga nødvendig tiltak i barnevernet og helsestasjonen. 52

53 Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Helsestasjonen 4,2 4, Helsestasjonen samler nå helsesøstertjenesten, jordmor, flyktningesykepleier og psykisk helse for barn og unge. Helsestasjonen må styrkes pga økende arbeidsmengde og for å unngå avvik i henhold til lovkrav. Kostnaden til økning synliggjøres annet sted i budsjettet Barneverntjenesten En har sett et økende antall bekymringsmeldinger ved siden av flere tunge saker. Barnevernet er uforutsigbart i forhold til at omfang og kompleksitet varierer fra år til år, men generelt sett så kan man si at mengden er økende. Kostnadene ved kjøp av tjenester er økende, og tiltak velges ut ifra behov. Det utredes utvidet interkommunalt samarbeid. Økning i ramme skyldes behov for lovpålagte tiltak PP-kontoret Er styrket med en stilling og vil dermed i enda sterkere grad bidra til en positiv utvikling i barnehage, skole og i tverrfaglig sammenheng. Logopedtjenesten er blitt dyrere enn tidligere SLT-midler 0,6 0, Helt nødvendig tverrfaglig stilling Birkenes Voksenopplæring 2, Ansvarsområdet dekker kommunens lovpålagte tjenester ut fra 4A-1, 4A-2 og 4A-8 i opplæringsloven. Det blir også brukt mht. oppdrag, prosjekt og andre opplegg som blir refundert. Det europeiske Grundtvig prosjektet, Tools for empowering through Language, blir inntekts- og utgiftsført her. Rammene fra 2013 er vanskelige å sammenligne pga av redusert bemanning og fordi undervisningsstillingene brukes både på 2510 og Pr. oktober 2013 er det 17 deltakere med rettigheter etter 4 A Voksenopplæring flyktning 9,52 10, Årsverk for 2510 og 2520 er her samlet under 2520 Ansvarsområdet blir brukt til oppgaver der det er statlige refusjonsordninger eller som gjelder bosatte flyktninger og dekker kommunens lovpålagte tjenester ut fra: -Opplæringsloven: grunnskole for voksne, samt særskilt norskopplæring og annen grunnleggende opplæring i mottaksklassene på ungdomstrinnet. -Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere: opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere og norskopplæring for asylsøkere, samt oppfølging av deltakere i introduksjonsordningen. Personer som ikke er omfattet av retten til gratis opplæring, betaler for kurs. Pr. oktober 2013 er det 4 elever som får grunnskoleopplæring for voksne. Det er 5 elever i innføringsgruppa. Pr. oktober 2013 er det 71 minoritetsspråklige deltakere Flyktningeadministrasjonen 0,7 0, Budsjettet bygger på at det blir bosatt 36 flyktninger i perioden Endring er vedtatt i kommunestyret Deltakere i introduksjonsprogrammet får stønad tilsvarende 2G. Kostnader og inntekter endre seg i takt med progresjon i bosetting. I 2014 er det beregnet å bosette 10 personer, hvorav 7 vil være i introduksjonsordningen, 3 voksne og 1 barn bosettes i løpet av våren, resten i løpet av høsten. Det er beregnet en økning i årsverk til en hel stilling fra høsten Flyktningemottak 0,05 0, Birkenes får vertskommunekompensasjon ut fra antall beboere på SANA Birkeland statlige mottak for asylsøkere. Midlene skal gå til lovpålagte utgifter til helse-, barnevern- og tolketjenester, samt administrasjon Birkeland skole - undervisning 41,86 41, elever, 154 skysselever, Økning i ramme skyldes økte lønns og pensjonsutgifter, høyere skysskostnader og lavere refusjoner fra andre kommuner og staten 2610 Birkeland skole - SFO 2,89 2, barn. Reduksjon i ramma skyldes at kommunen vil nærme seg selvkost i beregningen av pris for brukerne av tilbudet Valstrand skole - undervisning 28,24 25, elever, 56 skysselever. Her kompenseres økte kostnader til lønn og pensjon, skyss og lavere refusjoner fra andre 53

54 Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 kommuner med innsparingstiltak Nettoramme 2013 Nettoramme Engesland skole - undervisning 15,32 14, elever, 40 skysselever. Skolen vil i en periode fremover få særlige utfordringer knyttet til elever med spesielle behov. Dette vil utløse kostnader basert på rettigheter, men det iverksettes tiltak for å kompensere dette Engesland skole - SFO 0,28 0, barn. Reduksjon i ramma skyldes at kommunen vil nærme seg selvkost i beregningen av pris for brukerne av tilbudet 2830 Vegusdal folkeboksamling 0, Foreslås nedlagt 2900 Herefoss skole - undervisning 5,28 4, elever, 11 skysselever. Reduksjon i ramma pga redusert bemanning 2910 Herefoss skole - SFO 0,93 0, Redusert tilbud ut skoleåret 13/14 pga. få barn Herefoss folkeboksamling 0, Foreslås nedlagt 54

55 Tjenesteområde Helse og velferd Fra omsorg til mestring Rådmann, ordfører og mange nåværende og tidligere ansatte, frivillige og deltakere var tilstede da Aktivitetssenterets feiret sine første 20 år i kommunehuset i

56 56

57 TJENESTEOMRÅDE HELSE OG VELFERD Antall årsverk: 108,6 (2013) 107,4 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner Reg Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO Tjenesteområde Helse og velferd har en økning i nettoramme som i all vesentlighet skyldes økninger i lønnskostnader, slik at rammen for disse er i tråd med reelle utgifter. KLP og arbeidsavgift alene, utgjør en økning på 4,6 millioner kroner. Tjenestebehovet innenfor rammeområdet vil alltid være uforutsigbart. Selv med betydelig økning i nettoramme er budsjettet for 2014 et stramt budsjett i forhold til å kunne møte vesentlige økninger som følge av nye tjenestemottagere. Området skal redusere med 2 årsverk i 2014 i fht. ovenstående. Innenfor tjenesteområdet er det i 2013 gjennomført analysearbeid som får konsekvenser for strategiarbeidet fremover. De nedsatte arbeidsgruppene har jobbet med hjemmetjenester/omsorgstrapp, institusjonstjenester, fremtidig boligmasse, og folkehelse. Målet med arbeidet som er gjort, er å endre praksis, i samsvar med nye behov, samt å redusere kostnader. Dette innebærer å jakte på de gode løsningene, slik at vi leverer riktig kvalitet til riktig kostnad. Løsningene skal være langsiktige/fremtidsretta, helhetlige, kunnskapsbaserte, systematiske og effektive. Erfaringer tilsier at riktig tjenesteyting krever god intern samhandling. Slik avdelingen er organisert i dag, er ikke samhandlingen optimal. Det er derfor igangsatt et arbeid med tanke på fremtidig organisering. Det er nødvendig med en organiseringsform som bedre fremmer tjenesteyting i tråd med målene. Det er også nødvendig at disse endringene trer i kraft så snart det lar seg gjøre, men innenfor en forsvarlig tidsramme. Mål: Helse og velferdstjenesten bidrar til å styrke enkeltmenneskets evne til å mestre eget liv Kommunens helse og velferdstjeneste gir rett tjeneste på rett sted til rett tid Tjenesteområdet i sin helhet, ønsker å bruke hverdagsrehabiliteringstanken i forhold til å fremme mestring: Fra sen innsats til tidlig intervensjon Fra behandling til tidlig oppsporing Fra pleie til forebygging Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring Fra passivisering til aktivisering Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Handlingsplan Tjenesteområdet har vurdert potensielle omstillings og effektiviseringstiltak for i større grad å kunne møte økende utfordringer. Disse fremkommer i handlingsplanen som følger. 57

58 Utfordring Tiltak Merknad Tidsintervall for gjennomføring «Topptung omsorgstrapp» Sykehjemsplasser blir omsorgsboliger betjent av hjemmesykepleien, Økt fleksibilitet if.t botilbud Vi tilpasser oss fremtidens virkelighet. Innen Styrke hjemmetjenesten Ta i bruk multidosesystem i medisinhåndteringen, Frigjør tid til pasientrettede oppgaver. Første halvår 2014 Legedekning i sykehjem Økning legehjemler - fra 32 til 40 % Samsvarer med reell tidsbruk. Fra Fremme mestring Hverdagsrehabilitering Økning av kommunal fysioterapeut, 0,3 årsverk. Første kvartal 2014 Riktig tjenestekvalitet Gode rutiner, tydelig ledelse Være tydelige på lederoppdraget Arbeid med lederplattform i 2014 Stadig behov for økt kompetanse Målrettet kompetanseutvikling Utarbeide kompetanseplan Innen februar 2014 Kommunal øyeblikkelig hjelp innen Tiltaket planlegges og utvikles i samarbeid med Kristiansand og Lillesand kommuner. Statlige tilskudd finansierer ordningen Oppstart Forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller Tenke helse i alt vi gjør Helsestatus for Birkenes: overrepresentasjon av overvekt og fedme, psykisk sykdom, tobakksrelatert sykdom Prosjekt «Røykfri kommune» 1.halvår Frisklivssentralen har målrettede tilbud Demensomsorg Tilpassede og koordinerte tjenester til demente Det foreslås 0,2 årsverk til demenskoordinatorstilling. Vår 2014 Ressursen finansieres ved omdisponering av årsverk fra serviceboligene Ferieavvikling Vurdere nye/annerledes løsninger for gjennomføring av forsvarlig ferieavvikling. Satt av midler til innleie av sykepleiere Arbeid pågår. Ytterligere styrke hjemmetjenesten/ gjøre tjenesteytingen fleksibel Overføre korttidsplasser til hjemmetjenesten Hensiktsmessig at hjemmetjenesten betjener pas både hjemme og ved korttidsopphold Denne endringen krever noe tilrettelegging av bygg. Høst 2014/vår 2015 Behov for økt frivillighet Kommunen medvirker til å fremme økt frivillighet Samarbeid igangsatt. Stille kontor og utstyr til disp. Vår 2014 Intern samhandling rus/psykisk helse Plan for god intern samhandling Arbeid igangsatt Ferdigstille plan vår 2014 Flyten fra boligsøknad til kontrakt/vedtak må bedres Plan for saksbehandling og arbeidsflyt Boligmassegruppas arbeid videreføres Igangsatt rutiner på plass vår 2014 Tilstrekkelig kompetanse hos NAV Rett kvalitet på kompetanse - m/fokus på tidlig innsats Sikret fast ansettelse av rett kompetanse i f.t veiledningssenter og tilstrekkelig kompetanse i oppfølging Fra

59 De tiltakene i handlingsplanen som foreslås nye i 2014, med unntak av demenskoordinatorstilling, er tenkt finansiert av samhandlingsmidler. Dette begrunnes i at tiltakene som iverksettes, bidrar til bedring av kommunens omsorgstjenester, i form av tidlig innsats, slik at innleggelser kan forhindres, og at utskrivningsklare pasienter kan komme når de blir meldt fra sykehuset. Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Omsorg Fellestiltak 1,8 1, Økte lønnskostnader til lønn engasjementer, er hovedårsak til økning på ansvaret. Kommunen er meldt om økt tjenestebehov i forhold til enkeltsak, og det er satt av til dette formålet. I tillegg er det omdisponert midler, tilsvarende 0,2 årsverk fra serviceboligene, som skal brukes til koordinering av tjenester til demente. (demenskoordinator) Disse føres her, inntil det foreligger en konkret løsning på hvor funksjonen skal plasseres. De opplæringsmidler tjenesteområdet har til disposisjon er ført her. Opplæringsmidler som tidligere har vært ført på enkeltansvar, er tatt bort Diagnose/behandling/legevakt Økning på ansvaret skyldes økning i kjøp fra andre kommuner. Her har det tidligere vært budsjettert for lavt i f.t legevaktsamarbeidet. Driftstilskudd leger har tidligere været fordelt på to ansvar. Disse er nå i sin helhet samlet her Legetjenester offentlig 1,3 1, ,15 legehjemmel tilhørende helsestasjonen, ble i begynnelsen av 2013 overført til dette ansvaret, for å samle legetjenester i et tjenesteområde. Dette gir en bedre oversikt, og større mulighet til å styre ressursene hensiktsmessig Hjemmesykepleie 17,57 17, I 2013 ble gruppesykepleierfunksjonen fast. Denne økningen ble ikke lagt inn i hjemmelsoversikten. I praksis er derfor ikke antall hjemler økt i F.o.m 2014, er hjemmesykepleien og serviceleiligheter m/ omsorgstjenester samlet på et ansvar 3200 hjemmesykepleie. Økningen i nettoramme skyldes økte kostnader i f.t KLP, arbeidsgiveravgift og andre variable lønnskostnader Serviceleil. m/omsorgstjenester Ansvaret er overført til Trygdeboliger Inntektene på utleie av trygdeboliger er noe redusert. Dette skyldes hovedsakelig svikt i utleie i Aldersbustaden på Herefoss. Det arbeides med å få denne boligen ut av kommunens portefølje Hjemmehjelp/omsorgslønn m.m. 4,36 3, Det reduseres med 0,37 årsverk på hjemmehjelp. Rammen for omsorgslønn er økt, i tråd med vedtak som er iverksatt. Det vil bli satt i gang et arbeid i f.t å vurdere lavere omsorgslønnsatser Personlig assistent 4,95 5, ,44 årsverk er tatt bort. Samtidig er 0,5 årsverk økt opp, pga endrede behov for ressurskrevende tjenester. Det er gjort en grundig beregning i forhold til statlig tilskudd gjeldende ressurskrevende tjenester, og inntekter i forhold til BPA føres i sin helhet her Ambulerende vaktmester Beredskapsgodtgjørelsen til ambulerende vaktmester er økt. Vedlikeholdsavtale trygghetsalarmer er redusert i tråd med regnskap. Utover dette videreføres drift Annen hjelp Støtte til pensjonisttreff, pensjonistlag m. m, og innkjøp av emballasje til matombringing, og tilhørende salgsinntekter føres her. På sikt kan vi få en reduksjon på utgifter til emballasje, dersom det blir slik at kantina rustes opp, og i økt grad kan brukes til servering av mat til hjemmeboende Fotpleie 0, Fotpleieordningen avvikles i dagens form. Det overføres midler i størrelsesorden til sykehjemmet, for kjøp av tjenester til brukere kommunen har en lovmessig forpliktelse overfor. Det er ønskelig å leie ut nåværende lokaler til privat drift. Prosess igangsatt Sykehjem 44,6 43, Sykehjemmet har redusert bemanningen med 1 årsverk i I tillegg er gruppesykepleierfunksjonen tatt bort. Av økningen i ramme, er over 2 mill økt KLP og arbeidsgiveravgift. Variable lønnskostnader er justert i forhold til faktisk kostnad. Det planlegges å redusere antall sykehjemsplasser i løpet av planperioden. Første trinn blir en avhjemling av gruppe 6, i løpet av Dette innebærer at driften av denne gruppa overflyttes til hjemmetjenesten, og at en andel ansatte ved sykehjemmet blir organisert inn i hjemmetjenesten. I tillegg til at dette synses riktig i f.t tjenesteyting på riktig nivå, vil det på sikt gi en økonomisk gevinst på omkring 0,5 mill årlig. Ytterligere reduksjon av 59

60 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Ansvar Årsverk årsverk i 2014 er lagt til dette ansvaret Kantinedrift Det ligger inne forslag på investeringsbudsjett, om oppjustering/ombygging av kantina. Det er målet at dette blir kommunens «Allrom», og at det skal føre til økt bruk, både fra beboere, ansatte og innbyggere. Inntjeningen er justert ned i henhold til regnskapstall. Ved ombygging antas det at økt bruk vil føre til økte inntekter Kjøkken 2, Kjøkkendriften videreføres i I tillegg til 2,75 årsverk, har kjøkkenet en lærlingehjemmel Vaskeri Driften av vaskeriet videreføres Boveiledertjenesten - Fellesområde 1,2 1, Aktiviteten på ansvaret videreføres i Birke Dagsenter 1,84 1, Dagsenteret gir tilbud til voksne med utviklingshemming. For 2014, er den årlige Danmarks-turen tatt ut. Man ikke finner mulighet for å kunne gjennomføre denne typen aktivitet pga en presset økonomisk situasjon Boveiledning - Smedens Kjerr 12 5, Boveiledningen i Smedens Kjerr har 4 boenheter. Driften videreføres i Serviceleiligheter utvikl.h 2, Serviceleiligheter for utviklingshemmede har en boenhet. Økningen i nettoramme skyldes reduserte statlige tilskudd, og økning lønnskostnader Digerhaug 4, Digerhaug har 4 boenheter og 1 avlastningsenhet. 1. september 2014, skal første del av byggetrinn 2 stå klart. Økning i nettoramme skyldes justering av lønnskostnader i forhold til regnskap, og økning av drift Støttekontakt/avlastning 0, I forhold til ramme 2013, er omsorgslønn barn og unge overført til dette ansvaret i løpet av året. Videre har man gjort justeringer i tråd med faktisk bruk på de ulike arter. Det er stor pågang av søknader på støttekontakt, og det er enklere å rekruttere støttekontakter nå enn tidligere. Det arbeides med muligheten for å bruke gruppetilbud i større grad enn tidligere Helse/Rehab - Fellestiltak Drift videreføres i 2014, inntil det blir klart hvordan forslag til endring av organisering av tjenesteområdet endelig vil bli Fysio- og ergoterapi 2, Det er ønskelig å styrke arbeidet med å endre omsorgskulturen til en mestringskultur. Rehabiliteringsavdelingen har en sentral rolle i arbeidet med hverdagsrehabilitering. På grunn av endring i fysioterapitjenesten i løpet av året, er der mulighet til å endre på struktur. Konkret vil 50 % privat tilskudd og 50 % kommunefysioterapi bli delt. På den måten kan det søkes fastlønnstilskudd på kommunedelen. Dette gir en relativt stor økning (30 %) for liten kostnad Aktivitetssenteret 1, Driften av aktivitetssenteret videreføres. Å drive aktivitetssenter er ikke en lovpålagt tjeneste. Allikevel fremkommer det ikke forslag om å legge ned tilbudet. Målgruppen for aktivitetssenteret er hjemmeboende eldre, og beboere i sykehjem og kommunens utleieboliger. Det å kunne komme til aktivitetssenteret bidrar i stor grad til å forebygge ensomhet, hindre redusert aktivitetsnivå, og dermed forebygge nedsatt funksjonsevne, for så å utsette langtidsopphold i institusjon. Om kommunen ikke hadde hatt et tilbud som dette, hadde presset økt høyere oppe i omsorgstrappa. Hjemmesykepleien hadde måtte øke andel tilsyn, og i sykehjemmet hadde de ansatte fått nødvendig frigjort tid til andre oppgaver som ivaretas når beboerne er i aktivitetssenteret Psykiatrisk sykepleie 3, Psykisk helse har redusert nettoramme. Dette skyldes justeringer på arter i henhold til regnskap. Tjenesten for psykisk helse står foran store utfordringer i forhold til samhandling med 2.linjetjenesten.. En pågående prosess skal resultere i samarbeidsavtaler mellom forvaltningsnivåene. Det er vanskelig å se for seg hvordan kommunene skal kunne overta mye av det som frem til i dag har lagt i spesialisthelsetjenesten, uten at det følger med finansiering Sosialkontor - Fellestiltak 3, NAV sosial opplever for tiden betydelig press; brukerantallet er stort og til dels økende både innen økonomisk sosialhjelp, kvalifiseringsstønad, økonomisk rådgivning og edruskapsvern. I tillegg skal ansvarsområdet administrere Husbankens bostøtteordning.. Antall brukere som søker om stønad til bolig for vanskeligstilte, er jevnt høyt. Innen gjeldsrådgivning deltar vi i et veiledningsnettverk etablert av Knutepunkt Sørlandet. Dette betaler vi en årlig premie for, beregnet etter kommunens størrelse. For å øke brukerservicen er det etablert et Brukerutvalg for NAV i Birkenes. Utvalget er etablert sammen med NAV i Lillesand, og videreføres i Økonomisk sosialhjelp 0, Utgifter til sosialhjelp og sosiale utlån er alltid vanskelig å budsjettere. For 2014 er budsjettet justert ned med Reduksjonen er basert på regnskapstall for 2012 og Sosialhjelpssatsene justeres årlig og ligger på det nivået som Stortinget har anbefalt overfor kommunene. Under ansvaret økonomisk sosialhjelp føres også kvalifiseringsstønaden, den nye NAV stønaden som skal brukes til å få spesielle grupper som ikke har andre rettigheter, ut i arbeid og aktivitet. Tidligere har NAV fått et årlig tilskudd fra staten til kvalifiseringsstønaden, dette beløpet skulle dekke deler av kommunens kostnader ved stønadsordningen. Fra 2011 er statens bidrag til kvalifiseringsstønad lagt inn i rammetilskuddet til kommunen. Det er ikke budsjettert med noen økning på dette 60

61 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Ansvar Årsverk 2013 området i Edruskapsvern Det er utfordrende å budsjettere utgifter til edruskapsvern. Utgangspunktet er at det behandlingstilbudet som finnes innenfor helseforetakene benyttes så langt det er mulig. De kommunale utgiftene blir da de pliktmessige utgiftene som kommer i tillegg til de statlige tiltakene. I 2014 er det ikke budsjettert med noen økning her. Under dette kapittelet budsjetteres også de løpende kostnadene som kommunen har til kontroll med de skjenkeløyver som er gitt i kommunen. Dette beløpet er økende. I tillegg til de utgifter som påløper til skjenkekontroll av de faste serveringsstedene som nevnt, kommer skjenkekontroll med alle de bevillingene som gis til enkle anledninger/utendørsarrangement Andre sosiale formål Utgifter til tjenester kommunen kjøper av andre, reduseres i forhold til Den største utgiften her er betaling til arbeidsmarkedsbedriftene BiVa AS og Avigo AS (kommunens bidrag her er 25 % mens staten yter 75 %, alt regnet av en fast tilskuddssats pr varig tilrettelagt arbeidsplass). I tillegg kommer utgifter til spesialtransport (Birkeland Busser AS). Birkenes har de senere år hatt et stabilt antall brukere som trenger disse tilbudene. Det er en ønsket politikk fra kommunen at våre funksjonshemmede brukere skal ha gode dagtilbud gjennom opplegget med varig tilrettelagt arbeid. Under dette kapitlet er det tidligere ført kommunens årlige bidrag til organisasjoner som Støttesenter for seksuelle overgrep og Mental helse med flere. Denne posten er nå flyttet til ansvar omsorg fellestiltak. 61

62 62

63 Kommunale fellesområder Styrket gjennomføringsevne i hele organisasjonen Tilgjengelig fra dag til døgn Det nye Servicetorvet fremstår som lyst og åpent med en «velkommen atmosfære». Samtidig er arealene brukt mer effektivt slik at både saksbehandling og klientmøter kan foregå uforstyrret og uten frykt for «lydlekkasjer». Gunn Ebba Raen bak skjermene er en av de som har vært lengst ansatt i Servicetorvet. 63

64 KOMMUNALE FELLESOMRÅDER Antall årsverk: 17,9 (2013) 17,9 (2014) Budsjettbeløp i hele tusen kroner Reg Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO Kommunale fellesområder består av tjenestene: Organisasjon/personal Servicetorvet/arkiv IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) Økonomi Hvert område har beskrevet et mål, og hvilke utfordringer og tiltak som en ser for seg i planperioden Organisasjon/personal: Mål: Birkenes kommune er en lærende organisasjon med ansatte som har framtidsrettet kompetanse og leverer resultater med avtalt kvalitet gjennom systematisk og målrettet arbeid. Utfordringer: Bruke personalressursene mer effektivt Ta en større del av medarbeidernes kompetanse i bruk Være en attraktiv arbeidsplass for kompetente medarbeidere Bedre lederstøtte Tilstrekkelig internkontroll Sikre framtidsrettet kompetanse Finne beste praksis Tiltak: Utforming og vedtak av organisasjonsstrategi Representanter for ansatte velger felles verdier som skal prege all tjenesteleveranse Innføring av kvalitetssystem Lederopplæring Fokus på arbeidsmiljøgruppene Digitalisering og automatisering av arbeidsprosesser Strategisk kompetansestyring God tilrettelegging for medarbeidere i nye roller Opplæringspakke for nyansatte Kurs i administrasjon for ledere/merkantile Servicetorvet/arkiv: 64

65 Mål: God og rask innbygger og kundeservice. Effektiv elektronisk saksbehandling. Videreutvikle virksomheten i samarbeid med fagavdelingene, for å gi bedre service, økt tilgjengelighet (24/7) og høyere kvalitet. Utfordringer: Effektiv drift og utvikling i forhold til egen og organisasjonens kompetanse og ressurser. Tiltak: Vedlikeholde og videreutvikle et operativt intranett og websiden for Birkenes, i samarbeid med fagavdelingene Forenkling av saksbehandling - innføring av nytt brukergrensesnitt i saksbehandler systemet (Fokus WebSak) Rullering Arkivplan Felles postmottak i 2014 Opplæring av egen organisasjon i fagsystemer Servicetorv/Arkiv har ansvar for Jobbe smartere innføring av LEAN i avdelingen Tettere samarbeid med tjenesteområdene vedr oppgaveløsning av kommunale tjenester rettet mot innbyggerne, eksterne og interne kunder. IKT (informasjon, kommunikasjon og teknologi): Mål: Informasjonsteknologi skal fremme en god, effektiv og sikker forvaltning og tjenesteyting i Birkenes kommune Utfordringer: Sammenslåing av flere kommunale IKT-avdelinger til det nye interkommunale selskapet Kristiansandsregionens IKT-tjenester Etablere beste praksis i bestillerkompetanse på IKT Være oppdatert på utviklingen innen velferdsteknologi Tiltak: Være en konstruktiv samarbeidspartner ved etablering og utvikling av Kristiansandsregionens IKT-tjeneste Overføring av eget personell og utstyr til nytt selskap Kvalitetssikre stabil drift og vedlikehold av systemer, maskiner, nettverk og telefoni Utrede utfasing av fasttelefon i første del av planperioden Være pådriver, rådgiver/prosjektleder ved implementering av teknologi i tjenesteområdene, og gjennomføre IKT-prosjekter i henhold til handlingsplanen 65

66 Økonomiavdelingen Mål: Levere konkurransedyktige økonomitjenester med god kvalitet til ledere og ansatte i Birkenes kommune Utfordringer: Lite og sårbart fagmiljø I perioder stort arbeidspress Det er ikke tilstrekkelig kapasitet til utvikling innen fagområdene lønn, regnskap Opplæring av ledere i bruk av økonomiske støttesystemer er ikke god nok Innkjøp; liten kapasitet, lav kompetanse og liten grad av struktur og styring Tiltak: Etablere felles enhet innen lønn-regnskap med Lillesand kommune (trinn 1) Etablere beste praksis innen lønn-regnskap, og avklare grensesnitt mot andre fagområder som personal, innkjøp og eiendomsskatt i felles enhet (trinn 2) Utarbeide innkjøpsstrategi og innføre e-handels løsning i samarbeid med KnpS Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme Stab 4,0 4, Staben består av rådmann, økonomisjef, personalsjef og Controller. Økte pensjonskostnader og generell innsparing i budsjettet for 2013 på kr 0,15 mill. forklarer endring i netto ramme Fellestiltak Det er budsjettert med kr 6,7 mill. for å dekke neste års hovedoppgjør. Dette er en fellespott som fordeles til tjenesteområdene i løpet av året. Det er budsjettert med et premieavvik på kr -4,2 mill. basert på budsjettforslag fra KLP og Statens Pensjonskasse (SPK). Kommunen tilbyr nå elektronisk faktura til både bedrifter og privatpersoner. Vi forventer at dette vil redusere volumet på papirfakturaer. Det budsjetteres med en inntekt på kr 0,3 mill. i fakturagebyr på papirfakturaer. Det er budsjettert med totalt kr 2,4 mill. i spesialtiltak som skal dekke forventet behov for kapasitetsøkning på Helsestasjon, utvikling og drift av kvalitetssystem 3. tertial, taksering av fritids- og næringseiendommer og midler til uforutsette behov/hendelser Personaltiltak 421 Ansvaret inneholder blant annet bedriftshelsetjeneste, velferdsmidler og juridisk hjelp. Samme nivå som tidligere Hovedtillitsvalgt 1,1 1, Frikjøp av hovedtillitsvalgte fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Norsk Sykepleierforbund. Hovedavtalens regler ligger til grunn Hovedverneombud 0,2 0, Frikjøp av hovedverneombud i 20 % stilling. Dette er et minimumsnivå Omstilling og opplæring Prosjektstilling på 0,7 årsverk avsluttes For å ivareta nødvendig fokus på strategi og sikre vellykket innføring og drift av kvalitetssystem, avsettes det midler tilsvarende en halv stilling på ansvar 6200 Fellestiltak Det er satt av kr. 0,2 mill. til kompetanseutvikling. Midlene blir prioritert av rådmannen i henhold til behov framkommet i organisasjonen, og vurderes som nødvendige å bruke for at organisasjonen skal kunne utvikles til å møte fremtidige krav til tjenesteleveranser Økonomikontoret 3,65 3,

67 Ansvar Årsverk 2013 Årsverk 2014 Nettoramme 2013 Nettoramme 2014 Økonomikontoret har 3,65 årsverk. Økte pensjonskostnader og en liten økning i utgifter til kjøp av arbeidsgiverkontroll og skatteoppkrevertjenester, samt husleie i fbm. Nytt økonomikontor forklarer endring i nettoramme for ansvarsområdet. Det er fortsatt stor etterspørsel etter Startlån. Administrasjon av dette er budsjettert med 0,2 årsverk. Funksjonen vil organisasjonsmessig bli overført til Servicetorvet Administrasjon 192 Ansvarsområdet er avviklet. Aktivitet blir ivaretatt på ansvar 6100 Stab 4300 Kommunestyre, utvalg m.m. 1,0 1, Budsjettet er basert på samme aktivitetsnivå som i Godtgjørelse basert på stortingsrepresentantenes grunnlønn (4% fra 2013). Økt aktivitet som følge av avvikling ansvar Lønnskostnadene er redusert med 2 % som følge av innsparingstiltak Valg 150 Ikke aktuelt i Tilfeldige utgifter 53 Ansvarsområde avviklet. Budsjettposter 2014 flyttet til Kontrollutvalget I henhold til budsjettforslag fra kontrollutvalget og forventet økning som følge av omorganisering av denne tjenesten på fylkesnivå. Lønnskostnadene er redusert med 2% som følge av innsparingstiltak Servicetorv 3,15 3, Økning i ramme primært som følge av avvikling ansvar Sentralbord 0,5 0, Samme aktivitetsnivå som Andre felles sentrale tiltak 376 Aktiviteten på dette ansvarsområde er overført til IT-virksomhet 3,0 3, Kostnader knyttet til etablering av ny felles IT-enhet i Kristiansand er forutsatt dekket av budsjettert kostnadsramme på dette ansvarsområde. 2 årsverk + en lærling vil bli overført til nyetablert enhet, mens et årsverk vil være igjen i Birkenes kommune for å ivareta bestiller- og prosjektleder/rådgiverrollen. Budsjettet for 2014 har en betydelig økning i lisenser. Dette skyldes to ting: 1. Våre brukere tar i bruk stadig flere programmer for å levere bedre tjenester samtidig som kommunikasjonskostnadene øker nå når Herefoss og Engesland ila 2013 kommer på fiber. 2. Våre leverandører har i stor grad tilpasset seg en fremtidig tilværelse hvor skytjenester blir mer aktuelt enn drift på egne datarom. Dette betyr at fremtidige investeringer blir lave innenfor IT fordi behovet for maskinvare (servere etc) og konsulenttimer faller bort. Ulempen med slike ordninger er at driftskostnadene (lisensutgiftene) blir høyere. Vi har håp om at en styrt prosess fra en felles IT-driftsavdeling med en viss størrelse skal kunne fjerne investeringskostnadene, redusere opplæringskost og få de laveste driftskostnadene mulig som storkunde Arkiv 1,3 1, Det er økning i overføringene til Aust-Agder kulturhistoriske senter jmf. nybygg depotarkiv 4320 Overformyndere 55 0 Aktiviteten og ansvaret er overført til Fylket fra Distriktsrevisjon Kostnadsrammen for 2014 er basert på budsjettforslag fra distriktsrevisjonen 67

68 KIRKEN OG ANDRE TROSSAMFUNN Budsjettbeløp i hele tusen kroner Reg-2013 Sum netto driftsutgift Netto Budsjett 2014 Overføringer kirken Andre trossamfunn 291 Det er ikke budsjettert med investeringer i kirken

69 VEDLEGG: VEDLEGG KS 070/13-BUDSJETTVEDTAK Endringer i budsjettvedtak pkt 8-Endring i låneopptak og investeringer: Ansvar 9233 Forprosjekt Birkeland Barnskole Oppgradering Birkeland Barneskole Skyves ett år Rammen justeres ned til fra 25 til 20 mill 9467 Utstyr+vedlikehold kantine, K-huset 510 Skyves ett år 9338 Sansehagen 330 Skyves ett år 9646 Bruer, inspeksj+oppgradering 380 Skyves ett år 9658 Traktor og tilhenger 800 Skyves ett år 9336 Bil hjemmesykepleien 200 Skyves ett år IKT 1200 Skyves ett år Investeringer i Kirken 800 Skyves ett år 9640 Høydebasseng Natveitåsen 3550 Skyves ett år Gjennomgang av behovet før igangsetting Moms Redusert låneopptak Spesifikasjon kuttforslag drift: Andelsmessig fordelt på ansvar Ansvar Art Budsjett Kutt Rev.budsjett R Rengjøringsmateriell Porto Opplæring, kurs Kurs og fagmøter Bilgodtgj. Oppg.pliktig Strøm Kontingenter Møbler og utstyr Vedlikehold Brøying og vintervedlikehold Vedlikeholdsavtaler EDB Konsulenttjenester Innleid hjelp Kjøp fra interkomm. Selskap Entrepriser Sakkyndig bistand Spesialtiltak Tilskudd kirkelig fellesråd Bruker bet SFO Brukerbet. Kulturskolen SUMMER

70 Kutt lønn/stillinger Inntekter kultur- og samf.utv Vakant stilling 3 måneder Aktivitetssenteret Økning prislista fra 4-5% -100 Voksenopplæring, 1 stilling Skole, 4 årsverk Inkl.voksenoppl. Og spes.undervisn. Helse 2 årsverk Inkl akt.senteret Teknisk, 1 årsverk -600 Landbruk -600 landbruk samarbeid med andre komm fellesområder -200 politikergodtgjørelser Spart avsetning takst SUMMER Alle kutt totalt ,

71 Nytt budsjettforslag fra administrasjonen med innarbeidet proposisjon, budsjettforlik og ekstra kostnader i fbm. Statlige satser barnehage. Budsjettskjema 1 A Skjema 1A Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonsavg.) Andre generelle statstilskudd Momskomp fra investeringer 5.1.Komp.tilskudd sykehjem/omsorgsboliger Rentekomp. Skolebygg Rentekomp. Kirkebygg Investeringskomp. reform Integreringstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteinntekter kortsiktig likviditet Renteinntekter fra startlån Renteinntekter fra ansvarlig lån 7.4 Utbytteinntekter fra Agder Energi Renteinntekter VAR Kalk. avskrivninger - VAR Gevinst finansielle instrumenter (aksjer, obligasjoner) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Renteutgifter på eksisterende gjeld (ekskl. startlån) Renteutgifter på ny gjeld (inkl. låneramme for 2013) 9.3 Renteutgifter på startlån Avdrag på lån Avdrag på eksisterende gjeld Avdrag på ny gjeld (inkl. låneramme for 08) 10.1 Avdrag på eksisterende gjeld Avdrag på ny gjeld (inkl. låneramme for 2013) 12 Netto finansinntekter/-utgifter Til ubundne avsetninger Til dekning av tidligere års merforbruk (underskudd) 11 Til bundne avsetninger 12 Bruk av tidligere års regn.messig minreforbruk 13 Bruk av ubundne avsetninger 14 Bruk av bundne avsetninger 15 Overført til investeringsbudsjettet (moms) Netto avsetninger Til fordeling drift "driftskaka" Disponert i drift 1B Forslaget inneholder reduserte rammeinntekter på ,-. Administrasjonen antar at minimumsavdragene på lån vil øke noe, men samtidig kan vi sannsynligvis forvente noe mer i utbytteinntekter fra Agder energi. Reduksjonen på inntekter fører til at vi må redusere driftskostnadene med kr 1 mill. i 2014 og 1 til i Det som står igjen til ubundne avsetninger i 2014 og 2015 går dermed med til å dekke forventet underskudd i Innsparingene er innarbeidet i skjema 1B. Med disse endringene øker risikoen for avvik ift budsjett, fordi foreslåtte rammer allerede anses som stramme. 71

72 Budsjettskjema 1B TEKNISK Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO SKOLE OG OPPVEKST Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO HELSE OG VELFERD Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO KOMMUNALE FELLESOMRÅDER Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO KIRKEN INKL.ANDRE TROSSAMFUNN Sum andre kostnader NETTO Sum personalkostnader Sum andre kostnader Sum inntekter NETTO RAMMEOMRÅDER Forslag til budsjettreduksjoner i 2014 er som følger: Ansvar Tiltak Beløp 4201 Inntekter kultur og samfunnsutvikler Reduksjon kompetansemidler Møbler og utstyr Birkeland skole-dekkes over investering Vakant stilling 3 måneder Tilnærming selvkost SFO Uspesifisert utfordring til helse & velferd Totalt: I tillegg er driftsbudsjettet korrigert i fht til innsparinger som kan gjøres i fht. til stortingsproposisjon, budsjettforlik og økte statlige satser barnehager. Reduksjonene blir gjort på respektive områder: 72

73 2014 Reduksjon ramme: Frukt og grønt Innsparing økt kontantstødnad Kulturskolen maks innsparing Økning barnehagekostnad Administrasjonen må komme tilbake til hvordan innsparingen på enda 1. mill fra 2015 og utover skal fordeles og hvilke tiltak som gjøres. I dette budsjettet er det lagt inn med en forholdsvis fordeling. Teknisk Skole & oppvekst Helse & velferd Kommunale fellesområder Kirken Sum I tillegg er det innarbeidet helårseffekter utover i perioden gjeldende endringer i fht stortingsproposisjonen og økte kostnader tilskudd barnehage. Budsjett regjering Barnehagekostnad

74 ENDRINGER MELLOM ADMINISTRASJONENS FORSLAG OG ENDELIG VEDTAK. Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Kommunestyrets vedtak Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak Rammetilskudd Vedtak flyktinger Integreringstilskudd Eiendomsskatt Renter - investeringslån Avdrag - investeringslån Avsetn. disposisjonsfond Sum skjema 1 A Skjema 1 B Fast lønn (standard) Fast lønn lærere Fast lønn assistenter Fast lønn vaktmestre Fast lønn renholdere Vikar for fast ansatte Fast lønn vikarer Lør-og søndagstillegg Kvelds-og natttillegg Helge- og høytidstillegg Vikarer ferie Vikarer ved kurs Vikarer skole Reservert lønnsjusteringer Ekstrahjelp Lønn engasjementer Overtidslønn Forskjøvet arbeidstid Annen lønn og tr.pl.godtgj Lønn avlastning Fosterhjemsgodtgj Omsorgslønn Lønn lærlinger Eksamenshonorar Beredskapsgodtgj Leirskole Støttekontakt Lønn tilsyn Andre tr.pl.utg.godtgj Godtgjørelse folkevalgte Tapt arbeidsfortjeneste

75 Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Kommunestyrets vedtak Godtgj. Ordfører Godtgj. utvalgsledere/varaordf Godtgj. folkevalgte ad-hoc Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak Vedtak flyktinger Introduksjonsstønad Pensjonsinnsk. KLP Pensjonsinnsk. STP Kollektiv ulykke-gr.fors Premieavvik KLP Premieavvik SPK Amortisert premieavvik KLP Amortisert premieavvik SPK Arbeidsgiveravg Kontormatriell Papir og blanketter Tidsskrifter, aviser o.l Faglitteratur Undervisningsmatr. (stand) Bøker til skolebiblioteket Lærebøker Leker/arb.materiell Medisinsk forbruksmatr Medikamenter Matvarer og bevertning Innkjøp av mat Andre driftsutgifter Kjøp av kjemikalier (tekn) Innkjøp av varer for salg Arbeidsklær Papir og plast Kjøp av kalk Rengjøringsmateriell Velferdstiltak Innsparinger Porto Telefon og telefax Mobiltelefon Leie av telelinjer Annonser og kunngjøringer Informasjon Gaver Opplæring, kurs Kurs og fagmøter Etter- og videreutdanning

76 Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Utg., godtgj. for reiser - oppg.pl Reise/diett, oppgavepl Kommunestyrets vedtak Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak Bilgodtgjørelse, oppg.pl Utgiftsdekn. - støttekontakt Utgiftsdekn. - fosterhjem Utgiftsdekn. - besøkshjem Kvalifiseringsstønad Uniformsgodtgjørelse Telefongodtgjørelse Leie transportmidler Drivstoff Rep./vedlh. egne transp.m Reiseutg., ikke oppg.pl Vedtak flyktinger Div. transportutgifter Strøm til oppvarm./belysn Tingforsikring Annen forsikring Leie av lokaler Leie av grunn og plasser Andre leieutgifter Div. gebyrer og avgifter Kontingenter Kommunale avgifter Lisenser dataprogram Møbler og utstyr Kjøp av trygghetsalarmer Utstyr til kjøkken og hvitevarer Utstyr aktiviteter Innkjøp EDB-utstyr Materiell Leie/leasing av transportmidler Leie/leasing av kontormaskiner Vedlikehold Vedlikeh. innvendig Vedlikeh. utstyr Brøyting og vintervedlikehold Driftskontroll Vedlh. hageanlegg Serviceavt. og rep Vedlh.avtaler EDB Vedlh.avtale heiser Serviceavt. kontorutstyr Vedlh.avtale tyverialarm

77 Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Vedlh.avtale trygghetsalarm Renhold, vaskeri og vaktmester Kommunestyrets vedtak Konsulenttjenester (ikke lønn) Innleid hjelp Internkjøp Internkjøp kost Kjøp fra staten Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak Vedtak flyktinger Kjøp fra kommuner Samarbeidskostn. Knutepunkt Sørlandet Bet. til Støleheia Kjøp av tjenester fra andre (private) Kjøp fra interkomm. selskaper Driftstilskudd private barnehager Driftstilskudd leger Driftstilskudd fysioterap Entrepriser Sakkyndig bistand Innlosjering og skyss Momskomp. - driftsregnskapet Overført til fylkeskomm Overført til kommuner Overført til andre (private) Bruk av SLT midler Spesialtiltak Minoritetsspråklige barn Bidrag barnehageopph./sfo Bidrag sosial omsorg Bidrag husleie Tilskudd til kirkelig fellesråd Tilskudd org./lag/foreninger Tilskudd barn m/spes.behov BH Leirskole/skoleidr. m.m Brukerbet. komm. tjenester Brukerbet. institusjon Brukerbet. turnuslege Brukerbet. skolefritid Brukerbet. trygghetsalarm Brukerbet. barnehage Brukerbet. Kulturskolen Betaling for kost Søskenmoderasjon barnehage Avg.fritt salg av varer/tjenester

78 Art Skjema 1 A 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Endring Kommunestyrets vedtak Leieinnt. utstyr, avg.fritt Kursvirksomhet - inntekter Turer, arrangementer - inntekter Bet. for kjøring Salg kantine/kjøkken Salg matvarer Utpantingsgebyr Gebyr kartforretning Behandlingsgebyr Gebyr tinglysning Avgiftsfrie billettinntekter Husleieinntekter Husleieinntekter inkl. strøm Utleie lokaler Leieinnt. festetomter Tilknytningsavg. vann Tilknytningsavg. avløp Årsavgift vann Årsavgift avløp Avgift etter måler - vann Avgift etter måler - avløp Gebyr feiing Annet avg.pl. salg av varer og tjen Deponering av industriavfall Fordelte utg. - bil Administrasjonens forslag tilleggsprop og budsjettforlikvedttak Vedtak flyktinger Refusjoner fra staten Refusjoner fra NAV Ref. lønnstilskudd SLT-midler Momskomp. - driftsregnskap Refusjoner fra Fylkeskommuner Refusjoner fra kommuner Refusjoner fra andre Interne prosjekter invest Intern fordeling SUM driftskostnader

79 Investeringer: 2014/adm. Forslag 2014/KS vedtak Netto endring Brutto investeringskostnader Finansiering Annet varer og tjenester Avgifter, gebyrer, lisenser Inventar og utstyr Kjøp av transportmidler Kjøp av anleggsmaskiner Kjøp av edb maskiner Ombygn./nybygg/nyanlegg Entreprenørarbeider Andre installasjoner Utendørs arb Konsulenttjenester Kjøp av grunn/tomt Kjøp av bygning Momskomp. - investering Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Salg av fast eiendom Momskomp investeringsregnsk Refusjoner fra andre Overf. fra fylkeskomm Bruk av lån Bruk av ubundne inv.fond Sum investeringer

80 GENERELLE PLANFORUTSETNINGER BEFOLKNINGSUTVIKLINGEN I 1665 bodde det personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. Den femte i 2012 Det ble født levende barn i Norge i 2012 som er noe flere enn i Tallet på fødsler tilsvarer at hver kvinne i gjennomsnitt føder 1,85 barn i løpet av livet. På midten av 1980-tallet varierte tallet mellom 1,66 og 1,75. Det økte til 1.95 i 2010 før det i 2011 gikk noe ned. For årene var snittet på 1,80. Norske kvinners fruktbarhet er blant de aller høyeste i Europa. Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år. Økningen er særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn. I 2012 kunne nyfødte jenter forvente å leve i vel 83,4 år og nyfødte gutter i 79,4 år. I 1996 år siden var de tilsvarende tallene 79,5 og 73 år Omtrent 26,7 prosent av befolkningen i landet er under 20 år. Vel 60 prosent av de bosette her i landet ved siste årsskiftet var i alderen år, omtrent 9 prosent var år. De på 80 år og over utgjorde 4,4 prosent av folkemengden. Tallet på utenlandske statsborgere vokser i 2012 med personer, til nærmere Det svarer til 63 prosent av den totale folketilveksten på i fjor. Dette er den største økningen i utenlandske statsborgere noen gang: større enn i Det var tallet på polske statsborgere som økte mest i 2012, slik det har vært hvert år siden Økningen på i 2012 var om lag lavere enn i Ved årsskiftet bodde det personer med polsk statsborgerskap i Norge, og de utgjorde den største gruppa med utenlandsk statsborgerskap. I alt var det 50,2 prosent menn og 49,8 prosent kvinner i Norge pr 1. januar De eldste befolkningstallene fordelt på kjønn er fra folketellingen i Pr 1. januar 2011 var det for første gang registrert flere bosatte menn enn kvinner i Norge, i 2013 var overskuddet i alt Overgangen fra et kvinneoverskudd til et mannsoverskudd er et resultat av ulike samvirkende demografiske forhold de siste hundre årene. Det blir hvert år født 4-6 prosent flere gutter enn jenter og dette bidrar jevnt til å redusere kvinneoverskuddet. Videre har vi helt siden 1997 hatt den spesielle situasjonen at det har dødd flere kvinner enn menn, noe som henger sammen med at det nå er flere kvinner enn menn i de aldersgruppene det dør flest. Dette kommer av de sterkt fallende fødselstallene de første 15 årene etter 1920, og at disse kvinnene lever omtrent 6-7 år lenger enn mennene. Det klart viktigste forholdet bak denne overgangen til et mannsoverskudd er likevel flyttingene fra og til utlandet, som etter 2005 har bidratt med omtrent til mannsoverskuddet i folkemengden. Sammen med statlige føringer i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet er befolkningsutviklingen i Birkenes kommune viktige forutsetninger for økonomiplanen

81 Med befolkningsutvikling menes endringer både i totalt innbyggertall og fordelingen på aldersgrupper. Fra til økte befolkningen med 1,1% fra til 4 964, altså med 50 personer. Birkenes har en høy andel barn og unge under 22 år, 33,34 % mot et landsgjennomsnitt på 28,63 % pr Befolkningsframskrivinger i Birkenes kommune: Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 0 år Kilde: SSB, med utgangspunkt i basisår 2012 Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) 1-5 år år år år år år år år eller eldre SUM Befolkningsframskrivingen utarbeidet av SSB viser en kraftig vekst i kommunen fram til 2020, det er særlig blant barn og aldersgruppen år veksten forventes. 81

82 BIRKENES kommune Økonomiplan Beregning av utgiftsbehov - tillegg/trekk i kroner for år 2014 (utgiftsutjevnede tilskudd) prisnivå år 2014 HELE LANDET Vekt Antall Antall BIRKENES Bruk av folketall Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,1540 0,08 % år 0, ,2734 3,45 % år 0, ,1742 4,94 % år 0, ,0987 0,20 % år 0, ,9381-0,57 % år 0, ,1948 0,04 % år 0, ,9759-0,01 % år 0, ,8985-0,07 % år 0, ,9631-0,18 % år 0, ,8036-1,38 % over 90 år 0, ,8301-0,77 % Basistillegg 0, ,3899 3,10 % Sone 0, ,8816 1,13 % Nabo 0, ,0525 1,35 % Landbrukskriterium 0, ,8673 0,25 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,4553 0,37 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,6415-0,03 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,6953-0,14 % Dødlighet 0, ,9040-0,42 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,8437-0,18 % Lavinntekt 0, ,6694-0,20 % Uføre år 0, ,7872 0,35 % Opphopningsindeks 0, ,4472-0,74 % Urbanitetskriterium 0, ,6388-0,62 % PU over 16 år 0, ,2814 1,23 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,7964-0,84 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,1550 0,46 % Innbyggere med høyere utdanning0, ,6945-0,57 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,23 % (Tillegg/trekk kr pr innb.) Alle tall i 1000 kr 2 Tillegg/trekk (omfordeling) for kommunen i 1000 kr Nto.virkn. statl/priv. skoler Sum utgiftsutj. mm (2+3) Gjennomsnittlig beregnet utgiftsbehov i kr pr innbygger: Kolonnen utgiftsbehovet Birkenes viser faktisk utgiftsbehov for kommunen innen de ulike grupperingene. Indeksen for landet totalt er tilsvarende 1,0. Birkenes øker utgiftsutjevningen fra 13 til 14 noe dvs. framstår som en relativt sett vesentlig tyngre kommune å drive 82

83 0,9 %-poeng opp, fra en samlet utgiftsbehovsindeks på 1,0929 i 13 til 1,10231 for 14 Økt utgiftsutjevnende tilskudd på rundt 2,9 mill. kr fra 13 til 14 Se beregning av utgiftsbehov for 2014 ovenfor (hvor alderskriteriene alene gjør store utslag). Det er i de ungealdersgruppene kommunen har størst behov. UTVIKLING I KOSTRA-RAPPORTERINGEN RESSURSBRUKEN I KOMMUNEN KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjonen om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder blir registrert og sammenstilt for å gi relevant informasjon til beslutningstakere både nasjonalt og lokalt. Basert på: Antall innbyggere, bundne kostnader, frie inntekter kan en sammenligne med andre kommuner i samme økonomiske situasjon. Birkenes kommune er også i år plassert i kommunegruppe 02. Det er 62 kommuner på ca. lik størrelse som sammenlignes. De som ligger nærmest oss er Froland, Gjerstad og Lindesnes. Tall publisert i KOSTRA pr viser et netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for kommunesektoren samlet på 2 prosent. En økonomisk balanse på driftssiden går ved ca. 3 prosent. Dersom netto driftsresultat ligger under 3 prosent betyr dette at verdiene i sektoren forringes. Årsakene til dette er at avdragene på lån ligger inne i kommuneregnskapene, og ikke avskrivningene som i private regnskaper. Dette innebærer at et 3 prosent netto driftsresultat tilsvarer et nullresultat i privat virksomhet. 0,8 % utgjør det netto driftsresultatet i prosent av inntektene som Birkenes kommune har budsjettert i 2014 dvs. kr 2,8 mill. Finansielle nøkkeltall etter KOSTRA-oppstillingen i 2012 pr Reviderte tall per Birkenes Birkenes Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Aust- Agder Gj.snitt alle kommuner Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -3,1-2,4 1,7-0,9 2 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter -0,9-0,3 2,2 1,2 2,7 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 238,5 233,6 201,4 216,5 189,5 Arbeidskapital i prosent av brutto driftsinntekter 35,5 24,9 20,5 15,9 19,8 Frie inntekter i kroner per innbygger Netto lånegjeld i kroner per innbygger

84 Reviderte tall per Birkenes Birkenes Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Aust- Agder Gj.snitt alle kommuner Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass 88,7 86,1 89,4 89,2 90,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,5 11,5 10,7 10,5 8,5 Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten 10 11,4 12,4 10,3 9,9 Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten 9,1 9,3 9,6 8,9 8,8 Andel mottakere av hjemmetjenester over 67 år 54,

85 Reviderte tall per Birkenes Birkenes Gj.snitt kommunegruppe 02 Gj.snitt Aust- Agder Gj.snitt alle kommuner Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner ,3 99,4 93,5 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 23,4 19,3 15,4 14,7 14,1 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggerne år 2,1 2 : : 3,6 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år 4,9 5,4 : : 4,8 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Årsverk i brann- og ulykkesvern pr innbyggere 0,5 0,7.. 0,8 0,7 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, spesialskoler, skolelokaler og skoleskyss (202, 214, 222, 223), per elev Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 13,1 12,8 12,5 15,8 14,7 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner (kalenderdager) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretning (kalenderdager) Brutto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate Lovanvendelse Andel søknader om motorferdsel i utmark innvilget Andel dispensasjonssøkn. for nybygg i 100-m beltet langs saltvann innvilget

86 ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV I BIRKENES KOMMUNE Industri- transport- og håndverksnæringen. 3B Fibreglass Norway as er kommunens hjørnesteinsbedrift med ca. 170 ansatte. Det erogså flere andre industribedrifter som er lokalisert til Birkelandsområdet. Det er Uldal as, Scanflex as, Foss Fabrikker as, Birkeland Trykkeri as, Aanesland Fabrikker as og Biva as. Det er gledelig at Birkeland Trykkeri as i år fusjonerte med trykkeribedriften Bjorvand og Skarpodde i Kristiansand og sam lokalisert virksomheten i sine lokaler på Birkeland. De har fått nytt navn som er Synkron Media as avd. Birkeland Trykkeri. Sysselsettingen i industrien i Birkelandsområdet er på vel 400 personer. Antall sysselsatte i industrien har vært svært stabile siste årene. Som ellers i landet har også arbeidsledigheten i vår kommune vært lav, gjennomsnittlig 2,5 2,8% av arbeidsstyrken. De økonomiske usikkerheten i Europa gjør situasjonen usikker i tida som kommer også for industrien i vår kommune. Og vår industri er også avhengig av vår egen kjøpekraft. Det er en betydelig transportnæring i kommunen både relatert til bygge- og anleggssektoren og til flis- og tømmertransport. Bygge - og håndverkervirksomheten har også et betydelig omfang og sysselsettingen innenfor denne bransjen har vært stabil og noe økende de siste årene. Handels og Servicenæringen. Det er fire dagligvarebutikker i kommunen, flere håndverksbedrifter, kiosker, noen spesialforretninger, bilverksteder, bank - og regnskapsvirksomhet, overnattingsbedrifter, gartneri, frisør og hudpleie, treningssenter, sykkelverksted, gavebutikk, gartneri og blomsterbutikk, apotek, restaurant, hotell m.fl. Det er en prioritert oppgave å styrke Birkeland sentrum som handels og kommunesenter for på den måten å demme opp for handelslekkasjen til Sørlandsparken og bysentrene i Grimstad, Lillesand og Kristiansand. Ny E 18 har imidlertid medført økt konkurranse i forhold til de store handelssentrene. Det er kort vei både i tid og avstand til handelssentrene i Grimstad, Lillesand og i Kristiansandsområdet. Turisme og Reiselivsnæringen. Det er de siste årene etablert flere tilbud innen reiselivet i kommunen. Disse har også i 2013 hatt en relativ positiv utvikling. Det er også et par reiselivsdestinasjoner i nær tilknytning til Tovdalselva. Det er behov for å øke denne virksomheten. I 2013 ble det fisket kg laks fordelt på 543 fisk og 87 kg sjøørret. Til sammenligning nevnes at det i 2006 ble fisket ca. 1,5 tonn laks, 1,1 tonn i 2007, 1,5 tonn i 2008, 1,6 tonn i 2009, 1,23 tonn i 2010, 2,9 tonn i 2011 og 1,9 tonn laks i Sesongen 2013 ble forlenget fram til også fordi fangsttallet var lavt. Kultiveringstiltakene de siste årene har gitt resultater for laksefisket. Aktiviteten knyttet til elva er svært gunstig for økt næringsutvikling i kommunen. Elva har et potensiale til utvikling av næringsrelatert virksomhet. Det er et satsingsområde for kommunen. Primærnæringene. Når det gjelder det lokale tradisjonelle landbruk er det under press. Men det er fortsatt flere som driver med melk - og kjøttproduksjon. Enkelte har også investert mye i moderne fjøs. Aktiviteten i skogbruket har det siste året vært god. Birkenes Næringsforum forprosjekt om utviklingsselskap. Birkenes Næringsforum som ble etablert i 1992 har bidratt til god kontakt og et godt samarbeid mellom vårt lokale næringsliv og den politiske og administrative ledelsen i kommunen. Formålet med næringsforumet har vært å bidra til økt kontakt mellom kommunen, enkeltbedrifter, håndverkerforeningen, sentrumsforeningen og primærnæringene. 86

87 Forumet kan også ha kontakt med tilsvarende bedrifter og organisasjoner i andre kommuner. I forbindelse med budsjett 2013 var det et ønske om å utrede behovet for et utviklingsselskap (næring, turisme m.m.) og vurdere om det skal etableres et utviklingsselskap i kommunen. Det ble bevilget kr ,- til dette arbeidet og Birkenes Næringsforum bevilget tilsvarende sum. Samtidig ble aktiviteten i næringsforumet stilt i bero. Et forprosjekt er etablert og det er planen at en foreløpig tilbakemelding vil foreligge primo 2014 for politisk behandling. Dette arbeidet er også knyttet opp mot en næringsstrategi som del av ny kommuneplan. Birkenes Turistkontor. Destinasjon Sørlandets turistkontor var i perioden lokalisert til Storkiosken Birkeland og vel 1200 turister besøkte kontoret. De fleste av disse turistene er tysktalende. Men det er selvsagt også mange dansker, nederlendere m.fl. som er innom turistkontoret. Det er en prioritert oppgave å få disse til å være lengst mulig i kommunen blant annet ved å tilby dem overnatting, turforslag, bespisning og ulike opplevelser. Resten av året er turistkontoret lokalisert til kommunens Servicetorv. Felles bo og arbeidsmarked. Mange personer bosatt i Birkenes pendler til arbeidsplasser i våre nabokommuner. De har sitt arbeid innenfor forskning og undervisning, IT - industrien, energibransjen, konsulent og rådgivningstjenestene, bygg- og anleggsbransjen, oljeindustrien, varehandelen osv. Dette er en etablert situasjon som vil fortsette idet Knutepunkt Sørlandet er et felles bo- og arbeidsmarked. Avstandene i regionen er jo heller ikke store. Birkenes har imidlertid også en relativ omfattende innpendling både til industrien vår og til offentlig virksomhet m.m. Den samlede offentlige sektor har selvsagt stor betydning for den generelle virksomhet og verdiskapning og dermed for den totale sysselsettingen i kommunen. Vi gleder oss over at tettstedene Herefoss og Engesland har en positiv utvikling og at folketallet på disse stedene øker noe. Det er i løpet av året etablert Herefoss Utvikling i tillegg til at Vegusdal / Engesland fortsatt har sitt Vegusdal Ve og Vel (VVV). På Engesland foreligger det planer om et eget sentrumsbygg. Knutepunkt Sørlandet. Birkenes kommune har et utstrakt samarbeid med de andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet. (Songdalen, Søgne, Vennesla, Lillesand, Kristiansand og Birkenes). Dette samarbeidet er særlig de siste par årene utvidet til flere tjenesteområder. Arbeidet i Næringsutvalget som består av de næringsansvarlige i kommunene er p.t. stilt i bero. Aktiviteten skal styres slik det går fram av Strategisk Næringsplan for Kristiansandsregionen. Etablerersenteret Vest Agder - EVA senteret - tilbyr nyetablerere gratis innføringskurs og flere aktuelle oppfølgingskurs hvor egenandelen er svært beskjeden. Dette er et konkret tiltak innenfor næringsarbeidet som ny etablerere fra vår kommune i flere år har hatt god nytte av. Det er en prioritert oppgave å videreføre dette tilbudet. I 2013 har 14 personer pr fra Birkenes deltatt i disse innføringskursene. For Lillesands del var tallet 8. Næringsarealer, Regionalt Næringsfond og Usikre internasjonale konjunkturer. Tveide næringspark ble etablert i 2013 med salgstart i mai og ferdigstillelse av arealene i oktober. I byggetrinn 1 er det tilrettelagt ca. 60 da opparbeide arealer hvorav det meste nå er solgt. Det planlegges å prosjektere et byggetrinn 2 som består av del c og eller del d på til sammen ca. 54 da. En egen prosjektgruppe styrer dette arbeidet. Kommunen deltar aktivt i Regionalt Næringsfond for kommunene Iveland, Lillesand og Birkenes hvor Fylkeskommunen deltar med ca 40 % av midlene i fondet. Resten fordeles påde tre kommunene. Hovedsaken for fondet er å gi tilskudd til etablering av nye arbeidsplasser,fokus på kvinnearbeidsplasser og å videreutvikle eksisterende 87

88 arbeidsplasser. I en krevende tid er dette viktig næringsutvikling. I 2012 ble det gitt tilskudd til Nils Gunnar Kylland for økte melkekvoter, til Per Erik Stoveland til hogstmaskin / lassbærer, Marikken as ved Maria Håkedal Tveite, Annelinn Flakk til kurs i hudpleie. I 2013 er det gitt tilskudd til Tom Lølandfor økte melkekvoter, etablering av økologisk ysteri (under behandling) hos Ruth og JørnMartinsen, tilskudd til markedsføring av Hagestad Gard Hyttegrend ved Eva og SteinSvendsen m. fl. Det var 276 bedrifter i Birkenes i Det er 28 flere enn for 5 år siden. Økningen tilsvarer 11,3 %. For Lillesands del var denne økningen på 9,9%. Telemarksforskning utarbeider hvert år NHO s nærings NM basert på bedriftenes lønnsomhet. I 2012 kom bedriftene i vår kommune som nr. 144 mens Lillesand kom på 303 plass. Vår kommune har et arbeids- og næringsliv som drives godt. Og det er vårt inntrykk at næringslivet er godt rustet til å møte økt konkurranse og krav til ny teknologi. Hovedutfordringen er imidlertid fortsatt lønnsomme bedrifter som kan beholde den høye sysselsettingen og dermed en fortsatt lav arbeidsledighet i en tid med urolige internasjonalekonjunkturer. Hovedmålet for kommunens næringsarbeid er fortsatt å bidra til trygghet for arbeid og inntekt for alle kommunens innbyggere. 88

89 FORSLAG I STATSBUDSJETTET 2014 «Statsbudsjett-rundskriv» fra Telemarksforsking hentet fra KRDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2014 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for Forslaget er basert på den avgåtte regjeringens forslag til statsbudsjett som ble lagt frem 14. oktober. Sittende regjering kommer med en tilleggsproposisjon 8. november. Administrasjonen vil utarbeide et tilleggsnotat på eventuelle konsekvenser som følge av dette i forkant av politisk behandling. Nye anslag for kommunesektorens inntekter og utgifter i 2013 I revidert nasjonalbudsjett 2013 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått til 4,9 mrd. kroner, hvorav 2,4 mrd. kroner var knyttet til frie inntekter. Veksten ble regnet fra nasjonalbudsjettet Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunesektorens skatteinntekter i 2013 vil kunne bli 1,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2013 (deflator) anslås til 3,0 pst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslås etter dette til 5,2 mrd. kroner, tilsvarende 1,9 pst. For de frie inntektene anslås det en realvekst på 4,2 mrd. kroner, også tilsvarende 1,9 pst. Kommuneøkonomien i 2013 ligger derfor an til å bli styrket sammenliknet med forutsetningene i saldert budsjett Selv om anslaget på skatteinntektene var uendret i revidert nasjonalbudsjett, er skatteanslaget oppjustert med 1,8 milliarder i statsbudsjettet. Av dette er 1,450 mrd. knyttet til (primær-)kommunene slik at skattevekstanslaget (for kommunene samlet) i 2013 nå er på 6,18 % nominelt (mot 4,96 % i RNB) Effekten av denne siste oppjusteringen av skatteinntektsanslaget er anslått slik for Agder-kommunene: (Det ligger her til grunn samme relative skatteendring for alle kommuner i 2013). Oppjusteringen av skatteanslaget (sammenlignet med «RNB-nivået») er på vanlig måte å oppfatte som en engangsinntekt, og som dermed ikke videreføres til Anslaget på pris- og lønnsvekst på 3,0 % er det samme som anslaget i RNB I nasjonalbudsjettet 2013 var anslaget på 3,3 %. Nedjusteringen skyldes lavere anslag på lønnsveksten (fra 4,0 % til 3,5 %). Innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester foreslås prisjustert til kr. Dette nivået vil da måtte legges til grunn ved inntektsføringen av kommunenes krav i regnskap I tillegg foreslås det en reduksjon i kompensasjonsgraden fra 80 prosent til 77,5 prosent fra Dette vil påvirke kommunenes inntektsføring allerede i 2013 pga. anordningsprinsippet. 89

90 Kommuneopplegget for 2014 I kommuneproposisjonen ble det på vanlig måte presisert at den varslede inntektsveksten i 2014 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2013, dvs. det nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. I kommuneproposisjonen la Regjeringen opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6,5 mrd. kroner, hvorav realvekst i frie inntekter på mellom 5 og 5,5 mrd. kroner. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 anslås i forslaget til statsbudsjett til 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Veksten er 1,2 mrd høyere enn varslet i kommuneproposisjonen for Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. på kommunene og 0,9 mrd. på fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst i frie inntekter på 1,7 pst. Veksten er vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett Skatteanslaget for 2013 for kommunesektoren samlet er som nevnt oppjustert med vel 1,8 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i kommuneproposisjonen/rnb Det innebærer at inntektsveksten i 2014 blir lavere når den regnes fra nåværende anslag for Veksten i samlede inntekter i 2014 blir 5,9 mrd. kroner når den regnes fra nåværende anslag på regnskap for Tilsvarende blir veksten i frie inntekter 3,3 mrd. kroner i 2014 når den regnes fra nåværende anslag på regnskap Tabellen nedenfor viser anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2013 og Inntektene i 2013 er anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Det betyr at oppjusteringen av skatteanslaget i 2013 med 1,8 mrd. kroner (fordelt med 1,450 mrd. på kommunene og 0,350 mrd. på fylkeskommunene) er medregnet. Kommunenes og fylkeskommunenes frie inntekter (i mill. kr) Nominelle priser 2 Kommunene 1 Fylkeskommunene 1 Kommunesektoren i alt Pst. endr Pst. endr Pst. endr. Skatter i alt , , ,5 Herav skatt på inntekt og formue , , ,6 Rammetilskudd , , ,8 Sum frie inntekter , , ,1 1 Pris- og lønnsveksten i kommunesektoren i 2014 (deflator) er anslått til 3,0 pst. 2 Oslo er delt i en kommunedel og en fylkeskommunedel. 90

91 3 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer, jf. tabell 3.16 under programkategori Omfatter ikke midler bevilget på kap. 571, post 21 Spesielle driftsutgifter. *Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 4,1 pst. i 2014, regnet fra anslag på regnskap for Med anslått prisvekst i kommunesektoren i 2014 på 3 pst. tilsvarer det en realvekst på 1,1 pst. Dette utgjør vel 3,3 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at skatteinntektene for 2013 er oppjustert med 1,8 mrd. kroner. Hva dekker de frie inntektene? Demografi. Den delen av kommunesektorens merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen som må dekkes av de frie inntektene anslås til 2,8 mrd. kroner. Pensjonskostnader. I 2013 forventes kommunesektorens pensjonskostnader å øke med om lag 1,75 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. Høy lønnsvekst, lavt rentenivå og økt levealder har over tid bidratt til økte pensjonskostnader. Samtidig strammer departementet inn beregningsforutsetningene for pensjonskostnadene neste år ved å reduserer forholdstallet mellom diskonteringsrente og lønnsvekst med 0,1 fra 1,1 til 1,0 og redusere forventet avkastning på pensjonsmidlene med 0,35 %-poeng. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Det må understrekes at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. Fylkesveier. Av veksten i frie inntekter i 2014 er 500 millioner kroner av midlene til fylkeskommunene begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Dette er en konsekvens av Nasjonal Transportplan hvor det ble varsla en satsing på fylkesveiene på 10 milliarder. Siden midlene kommer som frie inntekter er de ikke øremerka til veiformål. Helsestasjon- og skolehelsetjeneste. 180 millioner av de frie inntektene til kommunene er begrunna med en særskilt styring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Midlene fordeles særskilt med en bunnplanke på til hver kommune (tilsvarer 20 % stilling) og antall innbyggere i alder 0-19 år. Deltids brannpersonell. 27 mill. kroner av veksten er knyttet til etterutdanning av deltids brannpersonell i kommunene. Deflator I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet fokuseres det på reelle endringer i kommunesektorens inntekter. Dette innebærer at man i statsbudsjettet prisjusterer kommunesektorens inntekter for anslått lønnsvekst og anslått prisvekst på varer/tjenester før man legger til realveksten. Deflatoren for kommunesektoren utarbeides i Finansdepartementet (FIN) i forbindelse med statsbudsjettet. Deflator består av en delindeks for lønnsvekst og en delindeks for kjøp av varer og tjenester. Lønnsvekst teller knapt 2/3 av deflatoren. Andelen har vært stabil over tid. 91

92 Følgende kostnadselementer er ikke dekket av deflatoren: o o o Rentekostnader Pensjonskostnader er dekket i budsjettdeflatoren den grad de øker i takt med lønnsveksten. Dersom pensjonskostnadene øker mer (eller mindre) enn lønnsveksten, fanges ikke dette opp av budsjettdeflatoren. Demografikostnader Disse kostnadselementene må således dekkes av veksten i frie inntekter. I kommuneopplegget for 2013 er deflatoren anslått til 3,0 pst. I dette anslaget ligger inne en anslått lønnsvekst på 3,5 prosent. Kommunesektoren er på vanlig måte kompensert for anslått pris- og lønnsvekst innenfor de foreslåtte inntektsrammer for Realvekst defineres da som vekst utover denne lønns- og priskompensasjonen. I 2014 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd mv. For nærmere omtale av endringene, se Prop. 1 S ( ). I rammetilskuddet for 2014 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut (i 2014-kroner) Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene. I 2014 er det flere korreksjoner i innbyggertilskuddet knyttet til barnehage: Nominell videreføring av maksimalpris i barnehager i 2013 Reell reduksjon i maksimalprisen i barnehager i 2013 Økt likeverdig behandling av kommunale og ikkje-kommunale barnehager Opptrapping mot to barnehageopptak Valgfag i ungdomsskolen: I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Meld St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter) ble det varslet at regjeringen ville innføre valgfag på ungdomstrinnet og tok sikte på å gjøre dette gradvis over tre år frå høsten Høsten 2012 ble to timer valgfag innført for 8. trinn og høsten 2013 ble ordningen innført for 9. trinn. Regjeringen foreslår å innføre valgfag på 10.trinn fra og med høsten I statsbudsjettet for 2014 er kommunene foreslått kompensert for helårsvirkning av endringen i 2013 med 95,7 mill. kroner, og halvårsvirkningen av endringen i 2014 med 68,3 mill. kroner. Kulturskoletilbud i skole/sfo: Stortinget vedtok ved behandlingen av statsbudsjettet for 2013 å innføre en uketime med frivillig og gratis kulturskoletilbud i SFO-tida fra høsten I statsbudsjettet for 2014 foreslås det at kommunene blir kompensert for helårsvirkning av tiltaket med en økning i rammetilskuddet på 106,2 mill. kroner. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner: I statsbudsjettet for 2014 foreslår regjeringen å øke den kommunale egenandelen ved plassering i 92

93 statlige barnevernsinstitusjoner med en tredel, til om lag kroner per barn per måned fra og med 1. januar Kommunene blir foreslått kompensert med en økning i rammetilskuddet på 160,2 mill. kroner. Statlig tilsyn med barn i fosterhjem: Ved behandling av Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven sluttet Stortinget seg til regjeringen sitt forslag om å endre barnevernsloven slik at dagens ordning for tilsyn med barn i fosterhjem blir erstattet med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Kommunenes merutgifter er anslått til 15 mill. kroner som er foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Samvær under tilsyn: Stortinget vedtok i juni 2013 en endring i barnevernsloven som gir kommunene ansvar for beskyttet tilsyn med samvær mellom foreldre og barn inntil 16 timer per år. Kommunene er foreslått kompensert ved en økning i rammetilskuddet på 2,3 mill. kroner. Som følge av at elevtalet i statlige og private skoler øker er kommunene sitt rammetilskudd redusert med 80,2 mill. kroner. Vergemålsreformen: Ny vergemålslov trådte i kraft 1. juli Fra samme tidspunkt ble ansvar og oppgaver på vergemålsområdet overført frå kommunene til fylkesmannsembetene. Det er lagt til grunn at kommunene årlig brukte 103 mill. kroner til vergemål. Kommunene ble i 2013 trukket 38,5 mill. kroner, det vil si mindre enn halvårseffekten, på grunn av at de ville ha noe mer- og etterarbeid etter 1. juli For 2014 blir det foreslått å trekke ut de resterende 66,4 mill. kroner fra rammetilskuddet. Som en del av samhandlingsreformen er det planlagt en plikt for kommunene til å etablere et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Oppbygging og drift av døgntilbud i kommunene blir finansiert gjennom overføring fra Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og direkte bidrag fra de regionale helseforetakene. I forbindelse med oppbygging av tilbud om øyeblikkelig hjelp i 2014, er det foreslått et uttrekk 86 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene. Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Helse- og omsorgstjenesten Omsorgsplan 2015 Tilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens Regjeringen opprettet i 2012 et øremerket stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innlemme tilskuddet i inntektssystemet og å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Regjeringen foreslår også at det legges til rette for etablering av 1200 nye dagaktivitetsplasser for personer med demens i Nødvendig opptrapping av 93

94 årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet om årsverk innen 2015 i Omsorgsplan Investeringstilskudd til kommunene til heldøgns omsorgsplasser Regjeringen vil gi investeringstilskudd til bygging og fornying av heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 (Omsorgsplan 2015), og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 101 mill. kroner til 2000 heldøgns plasser i Grensene for maksimal anleggskostnad for beregning av tilskudd økes fra 2,8 mill. kroner til 2,885 mill. kroner. Tilskuddssatsene er uendret, 40 pst av maksimal anleggskostnad på sykehjem og 30 pst av maksimal anleggskostnad for omsorgsboliger. Utviklingshemmede For å styrke kunnskapen og kompetansen i tjenestene til utviklingshemmede, foreslår regjeringen å bevilge 13 millioner kroner til opplæring og kunnskapsutvikling. Omsorgsplan 2020 Regjeringen la våren 2013 fram stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg. Her legger en opp til en videre satsing på omsorgstjenestene i kommunene etter omsorgsplan 2015 som kalles omsorgsplan I statsbudsjettet for 2014 legger regjeringen fram følgende satsninger som gjelder kommunene: - 34 millioner kroner til program for utvikling og implementering av velferdsteknologi millioner kroner til et eget innovasjonsprogram som skal støtte og stimulere kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på helse- og omsorgsfeltet. -10 millioner kroner til program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk Tiltakene skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og gi økt likestilling og mer fleksibilitet. 17 millioner kroner til tiltak for å styrke det frivillige arbeidet i sektoren i millioner kroner til faglig omstillingsarbeid med fokus på hverdagsrehabilitering, aktivitet, sosialt nettverksarbeid og miljøbehandling. Samhandlingsreformen I 2012 ble det lagt inn vel 5 mrd. kr til kommunal medfinansiering og 560 mill. kr til utskrivningsklare pasienter. Disse midlene ligger innenfor rammetilskuddet til kommunene og er prisjustert i Den særskilte kompensasjonen på 305 mill. kr til kommuner som tapte på reformen, er prisjustert i Fordelingen mellom kommunene er den samme som i Det er varslet at kompensasjonen skal ligge fast i tre år ( ). Det øremerkede tilskuddet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp-tilbud som kom i 2012 (HODs budsjett kap. 762, post 62), trappes videre opp med 280 millioner i Finansieringen av tilbudet skjer ved halvparten fra det øremerkede tilskuddet, den andre halvparten er midler fra regionalt helseforetak etter en samarbeidsavtale mellom kommune og helseforetaket. Utbyggingen av tilbudet, med tilsvarende opptrapping av tilskudd, er planlagt over fireårsperioden Kommunenes utgifter til etablering og drift av fullt utbygd tilbud er anslått til vel 1 mrd kr. I 2016 blir tilbudet en plikt for kommunene, samtidig som pengene innlemmes i rammetilskuddet. 94

95 Etter hvert som øyeblikkelig hjelp-tilbudet trappes opp, innebærer det en avlastning av kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. For at kommunene ikke skal dobbeltfinansieres, trekkes det i 2014 ut 86 mill. kr av rammetilskuddet. Ressurskrevende tjenester På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten foreslår regjeringen en viss innstramming i ordningen ved at kompensasjonsgraden reduseres fra 80 pst. til 77,5 pst. Dette innebærer at statens refusjon av kommunenes utgifter isolert sett reduseres med om lag 215 mill. kr. Kommunene vil på vanlig måte få etterskuddsvis refusjon fra staten i Kommunene skal som kjent inntektsføre refusjonen det året utgiftene oppstår, altså i Den underliggende veksten i ordningen antas fortsatt å være sterk. Budsjettforslaget for 2014 bygger på en økning i antall tjenestemottakere på 4,2 pst. og en realøkning av utgiftene per tjenestemottaker på 0,8 pst. Innslagspunktet er foreslått prisjustert opp på vanlig måte med anslått lønnsvekst på 3,5 pst. fra kr til kr. Ved kommunens budsjettering av tilskuddet for 2014 bør en ta høyde for et innslagspunkt på kr. Skolehelsetjeneste/helsestasjon Regjeringen la våren 2014 fram st. mld. 34 ( ) Folkehelsemeldingen, hvor det ble varsla økt satsing på skolehelsetjenesten og helsestasjon. Det er satt av 180 millioner til formålet i 2014, midlene kan benyttes til stillinger eller andre forebyggende tiltak. De 180 mill. kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten inngår som en del av veksten i kommunenes frie inntekter. Midlene foreslås fordelt til kommunene basert på antall innbyggere i alderen 0-19 år, men slik at alle kommuner får minst kroner. Skole Valgfag i ungdomsskolen Kunnskapsdepartementet la våren 2011 fram Meld. St. 22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen på ungdomstrinnet skal være mer praktisk, variert og utfordrende. I meldingen ble det varslet at det tas sikte på å innføre valgfag på ungdomstrinnet gradvis over tre år. Valgfag på 8. trinn ble innført høsten 2012 og valgfag på 9. trinn ble innført høsten Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre valgfag på 10. trinn fra høsten Det foreslås 1,5 time, hvor 1 time er omfordeling innenfor eksisterende timetall og 0,5 time er ny tid. Rammetilskuddet økes med om lag 68 mill. kroner (halvårsvirkning for høsten 2014) for å kompensere for kommunenes merutgifter. I tillegg øktes rammetilskuddet med 96 millioner for å kompensere kommunene for helårsvirkningen av tiltaket i Innføring av kulturskoletilbud i skole/sfo Regjeringen innførte én uketime frivillig og gratis kulturskoletilbud i skole eller SFO-tiden på barnetrinnet (1.-4. trinn) fra høsten Et gratis og kvalitativt godt kulturskoletilbud vil nå ut til alle elever som ønsker det, og vil kunne medvirke til økt mangfold og inkludering, blant annet ved at flere minoritetselever får ulike uttrykks- og språkarenaer. Kommunene kompenseres med ytterligere 106 millioner i rammetilskuddet for å dekke helårsvirkningen av tiltaket i Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kroner over en åtteårsperiode. Fra 2009 til 2012 er til sammen 10 mrd. kroner faset inn i budsjettet. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kroner med en budsjetteffekt på 20 mill. kroner (kap. 582, 95

96 post 60). Ordningen forvaltes av Husbanken. Kirke Rentekompensasjonsordeningen for kirkebygg Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg foreslås utvidet med en investeringsramme på 500 mill kroner, noe som gir en budsjetteffekt på 0,3 millioner kroner i Ordningen forvaltes av Husbanken. Barn og unge Maksimal foreldrebetaling i barnehage Det er et mål for regjeringen at foreldrebetalingen i barnehagen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass. Regjeringen har et mål om en maksimalpris på kroner, og for å nå dette foreslår de en reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i Den settes til kroner per måned. Det foreslås å øke rammetilskuddet med om lag 246 mill. kroner i 2014 knyttet til dette formålet. Det er fordelt på 81,5 mill kr til kompensasjon for helårsvirkningen av nominell videreføring av maksimalprisen i 2013, og 163 millioner til reell reduksjon i maksprisen fra høsten To barnehageopptak Kunnskapsdepartementet la våren 2013 fram Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage. Der varsles det at regjeringen på sikt ønsker å innføre to barnehageopptak i året. Regjeringen sender på høring i forbindelse med statsbudsjettet et forslag om at barn som fyller 1 år i september og oktober neste år gis rett til barnehageplass. Dette gir rom for etablering av flere barnehageplasser. Det foreslår å øke rammetilskuddet med 241 mill. kroner i 2014 til dette formålet. Videreføring av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager Regjeringen vil sikre ikke-kommunale barnehager gode driftsvilkår i en rammefinansiert sektor. I RNB ble minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager økt fra 92 til 96 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering fra 1. august Det foreslås ikke ytterligere økning i 2014, men rammetilskuddet økes med 170 millioner i 2014 for å dekke helårsvirkningen. Kommunalt barnevern Regjeringen foreslår å styrke det kommunale barnevernet med ytterligere 85 mill. kroner i Som tidligere år skal midlene i hovedsak gå til stillinger, men kan og brukes til kompetansetiltak og etablering av interkommunalt samarbeid. Fylkesmannsembetene behandler søknadene fra kommunene. Sammen med satsingen i vil til sammen om lag 585 mill. kroner være øremerket det kommunale barnevernet Tilsyn med barn i fosterhjem Regjeringen la fram ny barnevernlov våren 2013 (Prop 106 L ( ) Endringer i barnevernloven), hvor det ble varslet at dagens tilsyn med barn i fosterhjem erstattes med et mer profesjonalisert og tydeligere kommunalt forankret tilsyn. Lovendringen trer i kraft 1. juli 2014, og rammetilskuddet økes med 15 millioner i 2014 for å dekke inn halvårsvirkning av tiltaket. Økt kommunal egenandel for opphold i barnevernsinstitusjon Regjeringen foreslår at den kommunale egenandelen for plassering av barn i barneverninstitusjon økes med en tredjedel til om lag kroner per måned fra 1. januar Egenandelen vil dermed i større grad speile de faktiske kostnadene ved institusjonsplassering. Målet med dette er å legge til rette for barnevernfaglige vurderinger i valget mellom ulike tiltak og bedre samhandlingen mellom kommunalt og 96

97 statlig barnevern. Kommunesektoren kompenseres for økt egenandel ved en økning i rammetilskuddet på 160 mill. kroner i Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom Regjeringen foreslår en ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom som har som mål å gi flere fattige barn og unge muligheter til å delta i ferie- og fritidsaktiviteter. Ordningen retter seg mot alle landets kommuner og vil bli regulert i rundskriv. I statsbudsjettet foreslås det en bevilgning på 96 mill. kroner til ordningen. Bosetting/integrering av flyktninger Integreringstilskuddet Regjeringen foreslår å øke integreringstilskuddet med 250 millioner i Integreringstilskuddssatsene framgår i BLDs budsjettproposisjon. Tilskudd til utleieboliger Tilskuddet til utleieboliger til vanskeligstilte foreslås styrket med 67 mill. kroner, og den totale rammen for tilskuddet vil da være 572 mill. kr i Tilskuddet ble også styrket i inneværende år. Kommunal medfinansiering på statlig refusjon av barnevernstiltak Regjeringen foreslår å innføre en kommunal medfinansiering på 10 pst. av utgiftene over innslagspunktet ( kroner per barn per måned i 2014) for statlig refusjon av utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere. Det anslås at dette vil kunne innebære en reduksjon i refusjonsutbetalingene på 120 mill. kroner. Bakgrunnen for at en går bort fra 100 % statlig finansiering over innslagspunktet er sterk utgiftsvekst i ordningen, og manglende insentiver for kostnadskontroll. Brannpersonell Utdanning av deltids brannpersonell For å legge til rette for å øke utdanningen av deltidsbrannpersonell foreslås det at 36 mill. kroner av rammetilskuddet fordeles særskilt til kommuner med deltidsbrannvesen. Midlene fordeles med utgangspunkt i antall deltidsbrannpersonell i hver kommune fordelingen er vist i tabell C-k i Grønt hefte. Der det er vertskommunesamarbeid om brannvesen, blir midlene fordelt til vertskommunen. Det legges til grunn at vertskommunene sørger for at midlene kommer alle kommunene i samarbeidet til gode. Det er i dag en overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheten av den særskilte fordelingen vil bli vurdert i sammenheng med denne overgangsordningen og den videre behandlingen av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Samferdsel Fylkesveier Regjeringen foreslo i st. mld.26 ( ) Nasjonal Transport Plan en satsing på fylkesveiene på til sammen 10 milliarder. I 2014 er det foreslått 500 millioner til formålet. Midlene fordeles etter frie inntekter over budsjettet, men som særskilt fordeling. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene 97

98 Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Det foreslås det å sette av 945 mill. kroner til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyområdene, dette er en økning på 40 prosent fra I 2014 er det i første rekke lagt opp til å fordele tilskuddsmidlene til byområder som har eller kommer til å ha fireårsavtaler om tildeling med staten: Oslo/Akershus, Bergensregionen, Trondheimsregionen, Grenlandsregionen, Kristiansandsregionen, Stavangerregionen og Nedre Glommaregionen. 98

99 PRISLISTE Prisliste Kommunale avgifter m/mva Renovasjon og slam innkreves av Libir IKS Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Årsavgift for renovasjon (Libir) år 8 % Årsavgift for hytterenovasjon (Libir) år 8 % Årsavgift for slamtømming, 2 årig (Libir) år 17 % Årsavgift for slamtømming, 3 årig (Libir) år 17 % Årsgebyr består av forbruksgebyr og abonnementsgebyr - Forbruksgebyr for vann 11,0 10,6 pr m3 4 % Forbruksgebyr for avløp 18,2 17,5 pr m3 4 % Abonnementsgebyr : - Brukerkategori 1: Bolig med inntil 2 boenheter - vann år 4 % Brukerkategori 1: Bolig med inntil 2 boenheter - avløp år 4 % Brukerkategori 2: Bolig med mer enn 2 boenheter - vann år 4 % Brukerkategori 2: Bolig med mer enn 2 boenheter - avløp år 4 % Brukerkategori 3: Næring/offentlig bygg med inntil 2 bruksenheter vann år 4 % Brukerkategori 3: Næring/offentlig bygg med inntil 2 bruksenheter avløp år 4 % Brukerkategori 4: Næring/offentlig bygg med mer enn 2 bruksenheter vann år 4 % Brukerkategori 4: Næring/offentlig bygg med mer enn 2 bruksenheter avløp år 4 % Årsavgift for feiing, satser utarbeidet av regionalt brannvesen.tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe år 5 % Årsavgift for feiing 2 piper og flere, satser utarbeidet av regionalt brannvesen. Tilsyn hvert 4. år, feiing utføres ved behov, pr. pipe år 5 % Tilknytningsavgifter: Tilknytningsavgift for vann for alle bygg pr tilkobl. 4 % Tilknytningsavgift for avløp for alle bygg pr tilkn. 4 % Gebyr Gebyr for arbeid etter matrikkelloven (kart og oppmåling) Se eget gebyrregulativ Betalingsregulativ for plan og byggesaker 2.1 tiltak etter PBL , bokstav a og b:bygg m/boenheter Enebolig (inkl. fritidsbolig/hytte) Enebolig m/sekundær boenhet Rekkehus, kjedehus, to-mannsboliger, leilighetsbygg med mer - per boenhet Tilbugg/påbygg/ombyggiing annet med bruksareal større enn 50 kvm % % % % 99

100 Prisliste Tilbygg/påbygg/ombygging annet med bruksareal mindre enn 50 kvm Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % % 2.2 Tiltak etter PBL 20-1, bokstav a og b: Andre typer bygg (Næring/industri/lager/garasjer//offentlig mv.) Gjelder nybygg/tilbygg/påbygg/ombygging For de første 50 m2(bra) % For de neste m2(bra) pr kvm % For de neste m2(bra) pr kvm % For den neste m2 (BRA) pr kvm % For de neste over 400 m2 (BRA) pr kvm % 2.3 alle andre søknadspliktige tiltak etter PBL 20-1 og % Eks: Endring av tillatelser, bruksendreing(*), riving, veier, parkering, terrenginngrep,støtemurer, gjerder, innhengninger, fasadeendring, brygger, bassenger, fyllinger, støyskjermer, heis, piper, skilt, ventilasjonsannlegg og endre tekniske installasjoner, VA-anlegg. *for ombygging/tilbygg/påbygg i forbindelse med bruksendring kommer gebyr for dette i tillegg 2.4 Godkjenning av ansvarsrett (PBL2008 Kap 22 og 23) Søknad om ansvarsrett for foretak uten sentral godkjenning Søknad om ansvarsrett som selvbygger Søknad om ansvarsrett for foretak med sentral godkjenning 2.5 Ferdigattest Utstedelse av ferigattest 6 år etter ignasettelse eller 2 år etter midlertidlig brukstillatelse 2.6 delingssaker etter PBL 20-1, bokstav m Fradeling av areal pr parsell 2.7 Dispansasjonssøknad etter PBL og 19-3 Søknad om dispensasjon For byggetiltak i tilknytning til eksisterende bebyggelse på bebygd einedom, i henhold til PBL , 20-3 og 20-4(jfr SAK10 kap 3 og 4) utenom 100-meters beltet langs vann og vassdrag, gis gebyrfritak på dispensasjonssøknad fra LNF-formålet og fra plankrav i kommunepllanen for områder avsatt til utbyggingsformål % % % % % 2.8 Avslag Det beregnes halvt behandlingsgebyr uavhengig om søknad godkjennes eller avslås. 3 PLANSAKER Gebyret gjelder reguleringsplaner etter PBL , og er delt i ett grunngebyr og ett arealgebyr. 3.1 Grunngebyr Det betales faor å bringe et forslag til plan/planendring fram til 1. gang behandling % 100

101 Prisliste 3.2 Annonse og materiellgebyr- ved utlegging til offentlig ettersyn 3.2 Arealgebyr Arealgebyret beregnes utelukkende etter det som i planforslaget foreslås regulert til nye byggeformål jfr. PBL nr 1, med avgrensing av gebyrsummen oppad og nedad. Det beregnes et arealgevbyr på kr 8,-/BRA. BRA beregnes etter NS Arealgebyret har en minimumsgrense på og en maksimumsgrense på Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % % 3.3 Gebyrreduksjoner Små reguleringsendringer etter PBL (dlegert til adm.) Unntas arealgebyr og betaler kun 1/4 av grunngebyret Saker etter PBL , betaler 1/3 gebyr av grunngebyret(innbetalt gebyr etter dette pkt. kommer til fradrag for sak som føres videre til politisk behandling for mindre reguleringsendringer etter PBL , andre avsnitt, første punktum beales 1/3 gebyr(av grunngebyr og arealgebyr) % 4 Forurensing 4.1 Søknad om utslipp Søknad om tillatesle til utslipp etter Forurensningsforskriftens 12-5 Til og med 5 pe Over 5 pe 4.2 Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider etter forurensinsforskriften kap 2. Saksbehandling ved innsending av tiltaksplan % % % Gebyr konsesjonssaker (maks ifht. lov) Gebyr delingssaker etter jordloven sak sak Øvrige priser er ikke momspliktige Kommunale bygg og leiligheter Trygdeboliger Birkeland, 1-12(u/strøm) mnd 5 % Trygedboliger Smedens Kjerr 60-66(u/strøm) mnd 5 % Hybelleilighet mnd 5 % Herefoss Aldersboliger mnd 5 % Leiligheter o/50m2 med strøm mnd 5 % Smedens Kjerr 50, 4 Leiligheter med strøm mnd 5 % Bofellesskap i kommunehuset m/strøm mnd 5 % Smedens Kjerr Digerhaug/Under 80 m mnd 5 % Smedens Kjerr mnd 5 % Smedens Kjerr 99-under 80m2-ekslusiv strøm mnd 5 % Spelefjellveien under 80 m2 u/ strøm mnd 5 % Spelefjellveien u/strøm under 80 m mnd 5 % 101

102 Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Havane m/strøm mnd 5 % Serviceleiligheter tilknyttet sykehjemmet m/strøm mnd 5 % Nye Digerhaug Markedspris mnd 5 % Leiligheter Smedens Kjerr Digerhaug m/strøm stor mnd 5 % Lille Tømmeråsen Markedspris mnd 5 % Boliger m/strøm under 80m mnd 5 % Boliger over 80 m2- inkl Strøm mnd 5 % Boliger over 80m2-eksl strøm mnd Markedspris Enebolig Engesland-over 80 m2-ekskl. strøm mnd 5 % Utleiepriser møtelokaler - kommunehuset-pris fra 2013 var eksklusiv vasking Heimdal + Lille Heimdal dag 1/2 Heimdal + Lille Heimdal dag/kveld Heimdal dag 1/2 Heimdal dag/kveld Lille Heimdal dag 1/2 Lille Heimdal dag/kveld Anretningskjøkken dag/kveld Audiovisuelt utstyr dag/kveld Flakksvann dag 1/2 Flakksvann dag/kveld Himmelsyna dag 1/2 Himmesyna dag/kveld Datatillegg: Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Pc med trådløst internet stk 5 % Tilkobling trådløst internett til egen pc stk 5 % Data kurs priser ihht avtale Utleiepriser Birkeneshallen og Tobias jorde Alle under 18 år - gratis Leie hel hall innenbygdslag time 5 % Leie 2/3 hall innenbygdslag time 5 % Leie 1/3 hall innenbygdslag time 5 % Dagsleie første dag innenbygds Dagsleie påfølgende dag dag 5 % dag 5 % Leie hall ferie minstepris dag 5 % Leie miljørommet dag 5 % leie miljørommet Leie miljørommet kveld time kveld 5 % 5 % 102

103 Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Leie hel hall utenbygdslag time 5 % Leie 2/3 hall utenbygdslag time 5 % Leie 1/3 hall utenbygdslag time 5 % Dagsleie første dag utenbygdslag dag 5 % Dagsleie påfølgende dag dag 5 % Leie hall ferie minstepris dag 5 % Forretningsarr. hel dag (messe osv) dag 5 % Forretningsarr. pr. time time 5 % Kulturarrangementer første time time 5 % Kulturarrangementer påflg. time time 5 % Tobias jorde, for bygdas frivillige lag og foreninger Gratis Tobias jorde, kommersielle arr.(inkl noe praktisk hjelp fra kommunen) pr arr. 5 % Valstrand kulturarena Prisene inkluderer vask av lokalet. Leietakerne har ansvar for opprydding, sette på plass møbler slik de sto osv. Egen instruks for leie av kjøkken. Dersom leietakere ønsker å vasek selv blir det reduksjo i pris. Ved leie av fullt utstyr lys og lyd må leietaker selv leie inn godkjent tekniker. 1/2 dag er leie fra 1 tom 5 timer. Hel dag fra 6 timer. Frivillige foreninger FASTE TREN/ØVELSER alle under 18 år gratis gymsal time 5 % blackboks time 5 % musikkavdeling time 5 % kantine time 5 % ENKELTARRANGEMENT: Kantine-priser fra 2013 u/vask kantine - halv dag 900 halv dag kantine - hel dag hel dag kantine m/kjøkken - halv dag halv dag kantine m/kjøkken - hel dag hel dag blackboks: uten utstyr-halv dag 800 halv dag uten utstyr-hel dag hel dag m/amfi -halv dag halv dag m/amfi-hel dag hel dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor-halv dag halv dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor-hel dag hel dag Gymsal Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask 103

104 Budsjett Budsjett Prisliste Enhet Endr. i % gymsal- halv dag 800 hel dag Ny pris inkl vask gymsal-hel dag halv dag Gymsal og Blackboks uten utstyr-halv dag halv dag uten utstyr-hel dag hel dag m/amfi-halv dag halv dag m/amfi-hel dag hel dag m/amfi og enkelt utstyr halv dag m/amfi og enkelt utstyr hel dag m/fullt utstyr lys og lyd halv dag m/fullt utstyr lys og lyd hel dag Utenbygds foreninger, private, kommersielle ENKELTARRANGEMENT: Kantine-priser fra 2013 u/vask kantine-halv dag halv dag kantine-hel dag hel dag kantine m/kjøkken - halv dag halv dag kantine m/kjøkken - hel dag hel dag blackboks: uten utstyr halv dag uten utstyr hel dag m/amfi halv dag m/amfi hel dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor halv dag m/amfi, enkel lyd, prosjektor hel dag Gymsal gymsal halv dag gymsal hel dag gymsal m/amfi uten utstyr halv dag uten utstyr hel dag m/amfi m/amfi halv dag m/amfi hel dag Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask Ny pris inkl vask 104

105 Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % m/amfi og enkelt utstyr halv dag Ny pris inkl vask m/amfi og enkelt utstyr hel dag Ny pris inkl vask m/fullt utstyr lys og lyd halv dag Ny pris inkl vask m/fullt utstyr lys og lyd hel dag Ny pris inkl vask Alle kommunalt ansatte skal betale for leie av kommunens lokaler (kommunehus, Valstrand Kulturarena, gymsaler, idrettshall) på lik linje med lag og foreninger. Kommunale avdelinger som normalt ikke tilhører bygget skal betalte leiepris som lag og foreninger. Barnehagesatser (søskenmoderasjon 30 %) 100% - 5 dager/uke-statlig sats mnd 80% - 4 dager/uke mnd 5 % 60 %- 3 dager/uke-tilbudet faller ut fra høsten mnd 5 % Skolefritidsordning (søskenmoderasjon 20 %) Timesats pr time/uke mnd 5 % Minstesats 5 t/u mnd 5 % Besøkssats mnd 5 % Heldagstilbud i skolenes ferier time 5 % Matpenger dag 5 % Kulturskolen (søskenmoderasjon 20 %) Individuell undervisning år 4 % Aspirantopplæring år 4 % Gruppeundervisning år 23 % Ballett/dans år 4 % Blikkbox år 4 % Leie strykeinstrument år 17 % Makspris familie (2,5 ganger full egenandel) kurs 4 % Hjemmebaserte tjenester Leie trygghetsalarmer - analog pr år 5 % Leie trygghetsalarmer - mobil (NY) % Husleie korttidshybler de første tre uker døgn 5 % Husleie korttidshybler etter tre uker døgn 5 % Pårørende rom pr døgn inkl 1 stk middag døgn 5 % Middagsombringing stor porsjon pr måltid 5 % Middagsombringing liten porsjon pr måltid 5 % Frokost/kveldsmat pr måltid 5 % Bruk av vaskemaskin div. utleieboliger pr gang 5 % Fotterapi (konsultasjon/behandl.) pr gang 5 % Inntektsgrunnlag: Inntekt inntil 2 G, pris pr time % Inntekt 2 G t.o.m. 3 G, pris pr time % 105

106 Prisliste Budsjett 2014 Budsjett 2013 Enhet Endr. i % Inntekt 3 G t.o.m. 4 G, pris pr time % Inntekt 4 G t.o.m.6 G, pris pr time % Inntekt over 6 G, pris pr time % Maksimal betaling pr. mnd. 25 timer x timepris. Maximalsatser reguleres av de statlige vederlagsforskriftene, for inntekt inntil 2 G vil det si 175 pr måned gjeldende Korttidsopphold institusjon maks døgnpris er lik statlig definerte maksimalpriser- gjeldende 2013 har dette vært kr 137,- pr døgn, eller kr 72,- pr dag eller natt. Andre avgifter Alkoholavgifter: Avgiftene er i henhold til alkohollovens forskrifter 106

107 ULIKE STRATEGIER FOR BARNEHAGESTRUKTUR Bakgrunn: Rettslig utgangspunkt: «Kommunen skal sørge for at godkjente ikke-kommunale barnehager i kommunen behandles likeverdig med kommunale barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd til ordinær drift. Kommunen skal dokumentere at tildeling skjer i samsvar med formskriften»(ref.: Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager). Eiere av ikke-kommunale barnehager rapporterer hvert år antall barn, alder og oppholdstid i barnehagen, dette er grunnlaget for utmålingen året etter. Kommunen kan bestemme at slike rapporteringer gjøres flere ganger i året. Dersom kommunens regnskap viser at forbruket i de kommunale barnehagene avviker fra det som lå til grunn for fastsettelsen av tilskuddssatsen, skal kommunen i forbindelse med kommunestyrets årlige fastsettelse av årsregnskapet fatte vedtak om etterjustering av tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunens forpliktelse gjeldende 2013 er minimum 93,67 % 1 av hva tilsvarende kommunale barnehager har fått i gjennomsnitt. Året 2010 danner grunnlaget for minimumsdekning for den enkelte barnehage, dekningsandelen skal ikke være lavere enn året før. Det beregnes egne satser for barn under 3 år og for barn over 3 år. Det skal også være egne satser for ordinære barnehager og for familiebarnehager. Når kommunen ikke har egne tilsvarende barnehager skal nasjonale satser brukes, det var tilfellet for Kvennehaugen familiebarnehage i Birkenes. Det skal gis påslag for 4 % administrasjon. Kommunen skal gi tilskudd til kapitalkostnader i godkjente ikke-kommunale barnehager pr heltidsplass. Det er valgfritt om kommunen vil beregne egne satser eller bruke nasjonale satser, i beregningene nedenfor er det brukt nasjonale satser. Økonomiske estimat gjeldende barnehagene i Birkenes kommune: Kommunen har problem med å holde seg innenfor de vedtatte budsjettene i 2013, og det forventes at situasjonen forverrer seg i 2014, samtidig har kommunen plikt til å tildele barnehageplass til barn med rett til det. «Barnehagelovven 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen, jf. 12a. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. 12a. Rett til plass i barnehage Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.» I praksis betyr dette at selv om ikke kommunen er barnehageeier så har kommunen plikt til å tilby plass til de barna som har krav på det. Estimering av kostnader 2013 & 2014: Estimatet bygger på forutsetninger om en viss lønnsvekst i 2013 og på antagelse av at barnehagene i hovedsak klarer å holde de individuelle budsjettene, det er allerede registrert budsjettsprekk gjeldende driftskostnader for barnehagebygningene estimert til ,- med hhv ,- underbudsjetterte strømkostnader og ,- i husleie gjeldende Birkeland barnehage, dette er medtatt i beregningen. De kommunale barnehagene har forsøkt å tilpasse seg barneantall og barnas oppholdstid i barnehagen. Det har resultert i at Engesland barnehage kan redusere med 0,45 % årsverk, Birkeland barnehage med 0,20 % 1 Høsten 2013 ble satsen økt til 96 %, denne satsen beholdes i statsbudsjettet gjeldende

108 årsverk, mens Natveitåsen øker med 1 årsverk, dette har 5-månederseffekt i 2013, men er lagt inn som helårseffekt i Tilskudd til de private barnehagene er beregnet med utgangspunkt i antall barn i barnehagene i 2013, samme sammensetning og antall er brukt i helårprognosen 2014, denne er ikke justert for deflator. Tall i 1000 Budsjett 2013 Prognose 2014 (helårseffekt av 2013) Prognose 2013 Regnskap 2012 Differanse prognose 2013/regnskap 2012 Differanse budsjett 2013/regnsk ap 2012 Tilskudd private barnehager Netto kostnader kommunen,- 15 barn SANA i Birkenesparken bhg Kostnader kommunale barnehager Byggningskostnaderkostnader-drift (funksjon 221) Totalt For lite utbetalt i , For mye utbetalt i For mye avsatt Netto kostnader Tabell: Estimat av kostnadsbildet for barnehagene 3 Beregningene har resultert i en reell underdekning i 2013 som for inneværende år dekkes av at det i regnskapet gjeldende 2012 både ble avsatt og utbetalt for mye tilskudd til de private barnehagene. 4 Overrerdekning ordinær drift 2013: 342 Differanse fjoråret (merutgift 2013 vs. 2012) Underdekning prognose 2014-budsjett Differansen i gjeldende prognosen 2013 fht fjoråret forklares i hovedsak slik: Total kostnad Herefoss & Birkenesparken(funksjon 201) Driftskostnader bygninger Herefoss & Birkenesparken Kostnad Herefoss & Birkenesparken(funksjon 201) dersom privat i hele Differanse Halvårs-effekt ca (5/12) drift 797 NB! Økte driftskostnader bygninger kostnader som følge av Birkeland BHG 7/ Pris effekt-private barnehager(høyere tilskuddssatser) Volumeffekt tilskudd til private barnehager(flere barn i private barnehager) 240 Økt dekningssats Hampehaugen 175 Andre endringer Totalt forklart differanse prognose 2013/regnskap ekstra årsverk var planlagt våren 2013 pga antall barn, dette er reversert per dd, men barnehagen ligger fortsatt an til å ha et visst merforbruk av personalkostnader slik at bildet som tegner seg i denne analysen forblir uendret. 3 Kostnaden gjeldende prognosen 2013 har økt noe. Tabell ligger vedlagt. 4 Kommunen kan pr dags dato ( )ikke regne med å få inn igjen de ,- de utbetalte for mye i

109 Resten kan forklares med lønnsjusteringer i de kommunale barnehagene og justering av antall ansatte mellom 2012 og Sana barn Birkeland- mottak for asylsøkere: Birkenes kommune har hatt et samarbeid med Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser(ks 031/12). I dag er det Birkenesparken barnehage som tar i mot disse barna, det er holdt av ca 15 plasser i året, det er imidlertid ikke alltid plassene er fylt opp. Det blir holdt av omtrent 5 60 % plasser til små barn og % plasser til 4-5-åringene, forholdet kan variere. Kommunens administrasjon har for høsten 2013 besluttet at ordningen med at barna får plass Birkenesparken fortsetter selv om denne barnehagen blir privat fra august Kunnskapsdepartementet har vurdert retten til barnehageplass for barn i mottak. Diskusjonen går på om barnet er bosatt eller ei. Det er ikke konkludert i saken, så inntil videre har barn i mottak ikke rett på plass i barnehage. Udi skriver ( )«Alle asylsøkerbarn i alderen 4-5 år i asylmottak skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Asylmottakene må i søknad om barnehageplass spesifisere at søknaden gjelder et asylsøkerbarn.» Kommunen mottar et månedlig tilskudd til 4 og 5 åringer som skal dekke foreldrebetaling og kostnader med plassen. Det eksisterer ikke et tilsvarende tilskudd for de mindre barna, men SANA gir et lite tilskudd til kommunen pr plass. Kostnadene for disse barna i kommunen er beregnet til: Avtale med SANA, med kostnaden i kommunal barnehage: Tilskudd pr måned Antall måneder Inntekter fra UDI 10 barn 4-5 år Leker, mat og matriell Lønnskostnader 2 årsverk årslønn Netto inntekt Inntekter fra UDI 5 barn 1-3 år Leker, mat og matriell 5 barn Lønnskostmader 1,3 årsverk Netto kostnad pr år Når vi overfører barna til en privat barnehage ser regnestykket ganske annerledes ut: Avtale med SANA, tilskudd til privat barnehage: Alder Tilskudd pr måned Antall måneder Sum året Inntekter fra UDI 10 barn 4-5 år Tilskudd barnehagebetaling 10 barn Tilskudd dekning av kostnader private barnehager 10 barn Netto utgift kommunen Tilskudd pr måned Antall måneder Sum året Inntekter fra UDI 5 barn 1-3 år Tilskudd barnehagebetaling 5 barn Tilskudd dekning av kostnader private barnehager 5 barn Netto utgift kommunen Netto kostnad kommunen

110 Som vi ser øker kommunens kostnader betraktelig som følge av at barna begynner i privat barnehage. Tallene er ikke helt sammenlignbare, i tilskudd til kostnadsdekning fra kommunen ligger driftskostnader bygninger, kapitalkostnader og et administrasjonspåslag på 4 %, det gjør det ikke i det første eksempelet der barna går i kommunal barnehage. I den beregningen der barna går i kommunal barnehage tar vi som utgangspunkt at kommunen har lokaler til disposisjon og allikevel må ha en viss grad av administrasjon, kostnadene i det eksemplet uttrykker marginalkostnaden/grensekostnaden ved 15 barn. I Birkenes kommunes tilfelle kunne man kanskje ha presset disse barna inn i kommunal barnehage, da ville gjennomsnittskostnaden pr barn ha gått ned i kommunal virksomhet, nettopp fordi kostnader til drift av bygninger sannsynligvis ikke ville ha steget. I valg av hvor barna går i barnehagen har det vært avgjørende at barnehagen ligger sentralt da mange av foreldrene til disse barna ikke disponerer noen bil og transport blir vanskelig. En burde kanskje vurdere transport av denne gruppen barn til en kommunal barnehage i stedet for å ha dem i privat barnehage. Sammenligninger av ulike driftsformer I sammenligningene er det tatt utgangspunkt i antall barn i barnehagene i 2013, med helårseffekt, dvs et estimert For å få til sammenlignbare tall er det i beregning av tilskudd til private barnehager brukt 100 % dekning av kommunale kostnader. Kostnadene blir slik sett litt overestimert i eksemplene hvor det er kommunale barnehager, men med tanke på hvordan barnehagevirksomheten bør innrettes framover gir det mer sammenlignbare tall. Som utgangspunkt for analysene er tilskuddssatser til private barnehager sammenlignet mellom de kommunale barnehagene, gitt at det var den barnehagen det satsene skulle ha vært beregnet fra. Tilskuddssatser til de private barnehagene blir beregnet ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene delt på oppholdstimer til barna i den kommunale barnehagen. Kostnadene justeres med forholdet 1,8 mellom barn over og under 3 år. Kapitalkostnader er beregnet til 4 % av investeringer. Natveitåsen Barnehage Natveitåsen Engesland Birkeland & Engesland Gjennomsnittlig sats Statens satser Små barn Store barn Det er helt tydelig at de kommunale barnehagene sliter med kostnadene i barnehagene, Satsene i Birkenes barnehage ligger godt over den statlige beregnede satsen som er basert på et inflasjonsjustert gjennomsnitt av alle kommunale barnehager i Norge i Tall i 1000 Tabell: Estimat barnehagekostnader Helårskostnad dagens situasjon: Helårskostnad med kun Natveitåsen kommunal: Helårskostnad med Engesland & Natveitåsen kommunal: Full privatiseringingen barnehager kommunale Tilskudd private barnehager høst Tilskudd private barnehager vår Netto kostnader kommunen 15 SANA barn Kommunale barnehager Sum driftskostnader Driftskostnader eiendom Kapitalkostnader Natveitåsen & Engesland bhg: Kommunal overhead kostnad v/drift av barnehager Total kostnad Natveitåsen er den barnehagen som klarer å holde kostnadene noenlunde nede. Det kommer av at det er fleksibel stor barnehage hvor det er mulig å hente ut stordriftsfordeler. Differansen mellom to barnehager som Natveitåsen og Engesland og tre barnehager hvor Birkeland barnehage også er med i grunnlaget kommer av at desto flere oppholdstimer med en ugunstig gjennomsnittssats det blandes inn, desto høyere gjennomsnittskostnad. Ingen av alternativene gir oss en drift som kostnadsmessig ligger på dagens nivå med ca MNOK 37, nærmest er alternativet med full privatisering. I Birkenes barnehagene har man en bemanning i barnehagene med lavere antall oppholdstimer gjeldende barna enn gjennomsnittet for landet. Dette tilsvarer omtrent en grunnbemanningsnorm med 3 voksne pr 18 barn over 3 år eller 3 voksne pr 9 barn under 3 år, i tillegg kommer 5 I forslag til budsjett(foreløpig)2014 blir kostnadene noe høyere, samtidig er estimatet for full privatisering også betraktelig høyere, differansen mellom de to ulike alternativene blir nokså likt. 110

111 styrer. Sammenlignet med gjennomsnittet ser dette ut til å være mer enn vanlig selv om en del andre kommuner ligger likt med Birkenes. KOSTRATALL 2012: Songdal 1018 EAK Froland Birkenes en Søgne Landet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 82,6 81,7 90,2 86,1 94,6 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Tabellen viser korrigerte oppholdstimer pr årsverk. Korrigerte oppholdstimer er timer barn i barnehagen oppholder seg der etter, årsverk gjelder alle årsverk i barnehagen. Jo høyere tallet er desto mer produktivitet, lav produktivitet i Birkenes sammenlignet med andre skyldes nok i høy grad mange deltidsbarn i barnehagen. Gjeldende driftsutgifter kommer imidlertid barnehagene ganske greit ut i 2012 med 49 kr pr oppholdstime. «Til barnas beste»(nou 2012:1) er grunnlaget til utarbeidelse til ny lovgivning gjeldende barnehager. Det bekreftes at denne bemanningen er ønskelig, men poengterer at bemanningen skal være tilstrekkelig. Det er foreslått et bemanningskrav på 1:3 for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år. Det foreslås et pedagogkrav på 1:6 for barn under tre år og 1:12 for barn over tre år. Det vurderes at det er realistisk å innføre et slikt krav fra Primært har det vært vanskelig å få tak i nok pedagoger til barnehagene i Birkenes. Ved en omregning til totale kostnader ser vi helt klart at det rimeligste alternativet her er ikke å ha noen kommunale barnehager i det hele tatt, alternativet er 3,2 MNOK rimeligere enn helårskostnaden med dagens situasjon, det er imidlertid en del risiko forbundet med dette alternativet som vi skal drøfte i neste avsnitt. Det nest rimeligste alternativet er kun å beholde Natveitåsen kommunal, 1, 6 MNOK er det å spare på det i året gitt dagens situasjon nesten 11,3 MNOK de nærmeste 7 år. I tillegg regner vi med en vekst i behov for barnehageplasser på ca 62 plasser fram til 2020, vi vil da snakke om ca 11,9 MNOK totalt sett i perioden. Disse tallene er kun et estimat for hvor mye et strategisk valg mellom ulike alternativ kan utgjøre, antall barn i barnehagene i forhold til kostnadene er det avgjørende. Risiko og barnehagedekning I følge SSBs befolkningsframskrivinger(2012), vil Birkenes kommune ha følgende antall barn i barnehagealder de neste årene: Totalt år år år Barnehagebarn Antall barn i barnehage Middels vekst er lagt til grunn og antall barn i barnehage er beregnet ut fra den dekningsgraden av barn i barnehage kommunen har pr i dag ca 87 %. Vi vil sannsynligvis ikke ha noen særlig økning av barn i barnehager før i 2015 Barnehageplasser i Birkenes kommune: Små barn Store barn Nye2013/ 2014 Totalt Hampehaugen Grasham Birkenesparken Natveitåsen Birkeland Engesland Herefoss Totalt Det blir totalt 400 barnehageplasser fram mot 2014 av disse er 316 i Birkeland der det går 295 barn i barnehage høsten 2013, det vil si en overdekning på 21 plasser som sannsynligvis ikke vil fylles opp før i 2015 i 111

112 følge prognosene. I 2017 vil kommunen sannsynligvis ha behov for omtrent 20 plasser til i følge prognosene. Det anses at Engesland og Herefoss har nok kapasitet fremover. Prognosene er selvfølgelig bare et estimat og dekningsgraden av barn i barnehage kan både bli høyere og lavere i årene som kommer. Vi har beregnet at det klart rimeligste alternativet for kommunen er å privatisere barnehagesektoren fullstendig for å få til lavere kostnader totalt sett. Risikoen i dette alternativet ligger imidlertid nettopp barnehagedekningen. Kommunen er barnehagemyndighet og er den som skal sikre at alle barn med rett til barnehageplass får det. Når det ikke er private aktører som er interessert i å drive barnehagene og f. eks bestemmer seg for å legge ned barnehagen, eller når de plutselig blir en uventet vekst av barnehagebarn plikter kommunen å gi disse barna en barnehageplass. Det kan skje nokså fort i det at en del av barna vil ha rett allerede i året etter at de er født uten noen særlig planleggingstid. Kommunen vil ha behov for å ha kompetanse for å klare å få på plass et barnehagetilbud fort, det kan fort bli både dyrt og vanskelig dersom man skal belage seg på privat virksomhet. Birkenes kommune kommer sannsynligvis til å ha en overdekning av barnehageplasser de nærmeste to årene. Allerede i år har de kommunale barnehagene opplevd nedgang i søknader til barnehagene, det gjør i stor grad at man har sett seg nødt til å ta imot en del barn som går deltid og men får dermed en dårlig kapasitetsutnyttelse. Natveitåsen er den mest økonomiske barnehagen å drive fordi den er fleksibel når den er så stor. Det vil dessuten være potensiale for å drive den mer effektivt når den blir mer innarbeidet. Dersom kommunen velger å beholde denne barnehagen og forsøker å få en privat interessent til Engesland og Birkeland barnehage vil dette gi muligheter til stabil og oversiktlig drift av barnehageområdet i kommunen framover. Kommunen vil kunne ha fokus på å drifte en barnehage med muligheter og kompetanse til å ta svingninger i etterspørselen i kommunen. For at kommunen skal kunne konkurrere med alternativet privatisering økonomisk må barnehagen gjøre en kostnadsreduksjon på ca pr år 6, det tilsvarer et % årsverk. Barnehagen ligger da bemanningsmessig over gjennomsnittet i Norge. Risikoen ligger i at kommunen har overdekning av barnehageplasser og lett vil kunne bli taper gjeldende barn i det at vi ikke vil ha nok barn til alle barnehageplassene i kommunen før i Det er ikke usannsynlig at en privat aktør som ønsker å overta Birkeland barnehage synes den er for liten og sikter på å utvide til i minimum 72 plasser, overdekningen blir da enda større med 27 plasser til, som det i realiteten ikke vil være et behov for før fram i 2017/2018. Det er mulig at man da må se på stenging av avdelinger i kommunale barnehager som alternativ. Det siste alternativet vil være å forsøke å slå sammen Birkeland barnehage og Natveitåsen og forsøke å effektivisere driften på Engesland ved å samkjøre den i større grad med skolen på Engesland. Dette vil være en kortsiktig løsning de nærmeste årene før man virkelig må ha en ny barnehage i Birkenes i 2020 en gang. For at dette alternativet skal konkurrere økonomisk med privatisering av alle barnehagene må kostnadene i de to kommunale barnehagene reduseres med ,-. Det tilsvarer ca 1,5-1,6 årsverk 7. Birkeland barnehage har pr i dag 11 små barn og 34 store barn. I prinsippet vil det være plass til 24 av de store barna eller 12 små barn i en av de private barnehagene på Birkeland og man står da igjen med ca 11 små barn og ca 10 store barn eller ca 34 store barn som må få plass et annet sted. Natveitåsen er imidlertid ikke stor nok til å ta imot så mange barn og vil bare ha plass til 7-8 barn mer enn de har i dag. Det har vært diskutert om det kan være aktuelt å opprette ute gruppe i Natveitåsen barnehage på ca 18 store barn. Arealmessig innendørs vil det være en mulighet, men barnehagen har små uteareal. Veiledende norm gjeldende uteareal er at det skal være 6 ganger så stort som inne arealet, unntatt parkeringsplasser tilkjøringsvei ol, utearealet er 1950 kvadratmeter i Natveitåsen hvilket tilsvarer en barnehage på 325 kvadratmeter. Dette tilsvarer omtrent 81 store barn. Det er kanskje en mulighet for å utvide uteområdet slik at det blir stort nok. Selv om den gruppen opprettes ville vi ha stått igjen med et antall barn som det ikke er plass til i Natveitåsen. Alternativet vil være midlertidig å opprette et tilbud på gamle Valstrand for opp til ca barn. Det er ikke noe godt langsiktig alternativ, men vil avhjelpe situasjonen i et par år. Kravet til å opprette en midlertidig barnehage er at det bygges en ny barnehage, i dette tilfellet vil det være aktuelt med både en privat aktør og at kommunen selv bygger en barnehage. 6 Behovet for reduksjon i fht. budsjettforslag 2014 er ca ,-, eller ta inn et barntil uten ekstra kostnader. 7 Nye tall ikke beregnet her 112

113 Vedlegg: nytt estimat regnskapsåret 2013 pr 2. tertial Budsjett 2013 Prognose 2014 (helårseffekt av 2013) Prognose 2013 Regnskap 2012 Differanse Differanse prognose budsjett 2013/regnskap 2012 ap 2013/regnsk 2012 Ny prognose regnskap 2013 Nyprognose 2014(helårseffkt av 2013) Tilskudd private barnehager Netto kostnader kommunen,- 15 barn SANA i Birkenesparken bhg Kostnader kommunale barnehager Byggningskostnaderkostnader-drift (funksjon 221) Totalt For lite utbetalt i , For mye utbetalt i For mye avsatt Netto kostnader

114 114

115 EIENDOMSSKATT Birkenes kommune Eiendomsskatt Notat til Formannskapet

116 Innhold OPPSUMMERING EKSEMPLER PÅ UTREGNING FORMÅL GENERELT BAKGRUNN BUDSJETTVEDTAK EIENDOMSSKATT I BIRKENES KOMMUNE ET KORT TILBAKEBLIKK TALL FOR EIENDOMSSKATTEN SPESIELT FOR BIRKENES SATSER I ANDRE KOMMUNER INNHENTET FRA HJEMMESIDENE NYTT FRA 2014 ER BRUK AV LIGNINGSTAKST PÅ BOLIG BEGREPER HVA SKATTEETATENS FORMUESGRUNNLAG BYGGER PÅ OVERFØRING AV EIENDOMSDATA VIA PORTAL REDUKSJONSFAKTOR OG BUNNFRADRAG BESTEMT AV KOMMUNESTYRET KLAGE ENDRING AV TAKSERINGSMETODE AVVIKENDE TAKSTNIVÅ MELLOM BOLIGER OG ANDRE EIENDOMMER BOLIGER SOM IKKE OMFATTES AV ORDNINGEN JURIDISK RAMMEVERK OMRÅDER FOR EIENDOMSSKATT SKATTEPLIKTIGE EIENDOMMER OBLIGATORISK FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FRIVILLIGE FRITAK FRA EIENDOMSSKATT SKATTEGRUNNLAGET HJEMMEL FOR OMTAKSERINGEN VERDSETTELSESPRINSIPP SKATTESATSER DIFFERENSIERTE SKATTESATSER OPPTRAPPINGSREGLER FOR SKATTESATSENE GJENNOMFØRING AV OMTAKSERING ANSVAR KJØP AV TAKSERINGTJENESTER FORPROSJEKT KILDER:

117 Oppsummering Utvidelse Dersom Kommunestyret vedtar at fra 2014 skal eiendomsskatt utvides til også å gjelde boliger, fritidseiendommer og næring i tillegg til verker og bruk, blir det et stort prosjekt som skal gjennomføres i løpet av få måneder. Fritak Kommunestyret kan gi fritak for eiendommer til stiftelser eller institusjoner som tar sike på å gagne det offentlige. Eks. idrettsanlegg, folkehøyskole. Fritak kan også gis til bygninger som har historisk verdi. Nytt fra 2014 ligningsverdi (= formuesverdi) Nytt fra skatteåret 2014 er at ligningsverdi som her er det samme som markedsverdi kan brukes som eiendomsskattegrunnlag. Kommunen kan laste ned opplysninger fra skattedirektoratet via en portal som planlegges åpnet 15. november En må benytte obligatorisk reduksjonsfaktor av ligningstakst, som i vil være 0,67 i ,8 i 2015 I tillegg kan kommunestyret vedta: Reduksjonsfaktor for samtlige eiendommer og Bunnfradrag kun for boliger og fritidseiendommer Klage på skattetakst hentet fra ligningstakst skal rettes til skatteetaten. Kommunen er ikke part, men kan være behjelpelig med opplysninger. Endring av takseringsmetode Dersom Birkenes kommune velger å utvide eiendomsskatteområdet fra for eksempel 2014, kan vi velge om vi vil ha ny takst på verk og bruk. Hvis vi velger at verk og bruk (som ble omtaksert i 2010) ikke skal omtakseres, må de nye områdene takseres etter samme takseringsprinsipper og legge seg på samme takstnivå som ved forrige taksering (2010). Dette gjelder ikke for formues grunnlag (ligningsverdi), kun kommunens egne takster! Ligningstakstene må brukes akkurat slik de er, de kan ikke justeres på noe som helst vis. Og uansett når det første gang tas i bruk formuesgrunnlagene enten det skjer i forbindelse med en taksering av andre eiendommer eller ikke, så skal formuesgrunnlagene brukes slik de er. Her må altså ikke nivået på formuesgrunnlaget harmoneres med takstnivået på de eiendommer som kommunen takserer/har taksert selv. Ergo legger loven her opp til en forskjellsbehandling mellom boliger (formuesgrunnlag) og øvrige eiendommer (kommunal takst). Satser 117

118 Det er vanlig at en begynner med 2 promille ved innføring av eiendomsskatt, men siden vi allerede har eiendomsskatt på verker og bruk kan vi ved utvidelse av eiendomsskatten benytte samme eller lavere sats. Verker og bruk (vindmøllepark) og næring skal ha samme sats (Vi har 7 promille) Boliger og fritidshus kan benytte lavere sats. Metode Før selve takseringsarbeidet starter, må man velge metode. Selv om en velger å benytte ligningstakstene på boliger må også besiktigelsestakst brukes på fritidseiendommer, næring, ubebygde tomter og våningshus på gårdsbruk. Det vanligste er at kommunene velger metode som bygger på data fra matrikkelen Da er det viktig at matrikkelen er mest mulig korrekt. Dette betyr i praksis at man går gjennom byggesaksmapper, og oppdaterer arealet derfra i matrikkelen. Det er opplyst fra ingeniør ved oppmålingsavdelingen i Birkenes kommune, at grunnlagsdata for takstene i kommunens matrikkelregister inneholder store kvalitetsmangler for de variablene som brukes. Det blir dermed et betydelig forarbeid med å gjennomføre en kvalitetsheving av opplysningene før disse kan brukes som grunnlag for eiendomstaksering. Ved ufullstendige opplysninger i grunndata blir resten av takseringen også ufullstendig. Det vil ta minimum et år med fullt fokus for å få det ajour. Retningslinjer for taksering Sakkyndig nemnd skal utarbeide foreløpige rammer og retningslinjer for takseringen. Dette vil si kvadratmeterpriser, etasjefaktorer, veiledning for bruk av indre og ytre faktor osv. Disse rammene og retningslinjene er foreløpige, og offentliggjøres ikke før offentlig ettersyn starter. Dette er fordi at nemnda skal ha mulighet til å endre de underveis. Endring underveis er helt vanlig og gjøres for å tilpasse eiendomsskattetakstnivået til det reelle takstnivået. Etter at nemnda har vedtatt foreløpige rammer og retningslinjer skal eierne ha varsel om takseringen. Folk skal ha mulighet til å melde seg på til besiktigelse. Flere kommuner har utarbeidet retningslinjer for skattetaksering av eiendommer som kan være til hjelp ved utformingen. Gjennomføring Ved å benytte eget personell sammen med ekstern fagkompetanse, tilegner kommunen seg ny kompetanse som beholdes i organisasjonen etter endt prosjekt. Ved grundig forarbeide vil medføre at kommunens eiendomsopplysninger senere vil være av høy kvalitet. Dette har betydning for klagebehandlingen og oppfølging av takseringsobjektene. Eksempler på utregning Ved bruk av ligningstakst med obligatorisk reduksjonsfaktor, 3 promille på boliger og fritidseiendommer og 7 promille verker og bruk og næring. Verdi på vindmøller er ikke tatt med. Antall eiendommer er bygget på grunnlag av tall fra kommunens oppmålingsavdeling. Regnearket er laget slik at forutsetninger og tall enkelt kan endres og sum skatt blir oppdatert. 118

119 Eiendomsskatt - Eksempel Birkenes kommune (tall i 1000 kr) Eksempel med ligningsverdi Formuesverdi (ligningsverdi) Obligatorisk reduksjonsfaktor 0,67 0,80 Eiendomsskattetaksten Oppjustert 0 % (Kontormessig oppjustering 8A-A Reduksjonsfaktor 0 % Bunnfradrag - Promille b/f 3,0 Promille n/vb 7,0 Antall Boenhe ter Snitt verdi Bolig Fritid Næring Verk og bruk Vindmøller Bolig Fritid Næring Verker og bruk Vindmøller Sum verdi Sum bunnfradrag Sum reduksjon Kontormessig oppjustering Takstgrunnlag Beregnet skatt bolig Beregnet skatt fritid 630 Beregnet skatt næring 840 Beregnet skatt verk og bruk Beregnet skatt vindmøller - Sum skatt Økonomiplanen bruker antall boliger hentet fra skatteetaten som er lavere enn estimatet brukt i eksempelet. Det er også brukt andre forutsetninger gjeldende bunnfradrag og promille(ref økonomiplan) 119

120 Formål Eiendomsskatt er en viktig måte for kommunene til å skaffe penger til de mange tjenestene som innbyggerne får. Dette er den eneste skatten som i sin helhet går til kommunene, og som kommunene selv har full styring med. Det betyr at alle som eier tomt, bolig, fritidsbolig og næringsbygg må betale eiendomsskatt til kommunen. Eiendomsskatten er en viktig inntektskilde for kommunen for å opprettholde gode kommunale tjenester som skole, barnehage, pleie - og omsorgstjenester - og andre tilbud som, kino, bibliotek, vedlikehold av veier, parker osv Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt. Det er også opp til den enkelte kommune å bestemme utformingen av eiendomsskatten innenfor rammene fastsatt i eigedomsskattelova Eiendomsskatteloven gir en del muligheter og begrensninger for hvordan eiendomsskatteordningen kan gi den ønskede fordelingseffekten. Hva som er ønskelig er noe kommunestyret selv må ta stilling til ut fra en gjennomgang av lovgrunnlaget vurdert opp mot lokale forhold. Vedlagte excel eksempler viser økonomiske virkninger ved ulike forutsetninger og estimater, og også sammenligninger med nabokommunene. (Lillesand, Vennelsa, Grimstad og Åmli). Generelt I 2011 benyttet 316 av Norges 430 kommuner eiendomsskatt. Av disse hadde 163 kommuner eiendomsskatt i hele kommunen, mot 145 kommuner året før. Kommunene fikk til sammen 7,6 milliarder i inntekter fra denne skatten i Dette utgjør en økning på 6,4 prosent fra Blant disse var det 193 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger og inntekten av det var til sammen 3,1 milliarder. De 316 kommunene med eiendomsskatt fikk i 2011 i gjennomsnitt 24 millioner kroner i inntekter når vi ser bort fra størrelser som skattesats, kommunestørrelse og i hvilken type områder kommunene har innført eiendomsskatt. I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær ett kommunesenter omkring kroner i eiendomsskatt i 2011, mot rundt kroner året før. Høyeste rapporterte skattebeløp på en slik eiendom i 2011 var kroner, og det laveste var 200 kroner. I 2011 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mer eller mindre tilsvarende nivået i Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 65 kommuner valgte å benytte muligheten til å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 64 av kommunene som har slik differensiering, oppgir å gi en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for resten av eiendommene. 86 kommuner valgte et bunnfradrag for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 73 kommuner i

121 Bakgrunn Budsjettvedtak I økonomiplanen for årsbudsjett 2013 vises til følgende: «For å imøtekomme fremtidig behov med tilhørende utgiftsvekst, er økte inntekter nødvendig. Eiendomsskatt er den eneste sikre inntekten som kommunen kan innføre uten tilsvarende kostnad. I løpet av 2013 vil kommunens muligheter tydeliggjøres gjennom konsekvensutredning av vindmøllepark. Videre vil det gjøres en vurdering rundt eiendomsskatt knyttet til de ulike alternativene som vist i punkt a) til g). Dagens beskatningsmodell kan også virke negativt inn på kommunens inntekter gjennom salg av næringstomter. En vurdering av profil som vil gi mer inntekter og samtidig er mer næringsvennlig vil være nødvendig.» Eiendomsskatt i Birkenes kommune et kort tilbakeblikk Birkenes kommune innførte eiendomsskatt første gang i Eiendomsskatten omfattet verker og bruk i hele kommune. Hovedintensjonen med innføringsvedtaket var å hente skatteinntekter fra Hanefoss kraftverk, hvor grunnlaget blir endret hvert år ved melding fra skattedirektoratet. Det var totalt 9 objekter som ble taksert og inntekten i 1982 var 0,25 mill kr. I 1992 ble det foretatt en fullstendig gjennomgang av alle kraftlinjer. Det fremgår av lov at alminnelig taksering skal foregår hvert 10. år. I sak 09/275 vedtok kommunestyret at det skulle foretas en kontormessig oppjustering av satsene siden det var gått langt over 10 år siden forrige taksering. I ny sak 013/10 ble det satt ned et utvalg som skulle se på omtaksering av verker og bruk i Birkenes. Ekstern takstmann ble innleid og taksering foretatt. I 2013 ble det foretatt taksering av masseuttak. For verker og bruk ble skattesatsen opptrappet fra 2 promille til høyeste sats på 7 promille. Satsen har siden da lagt på maksimum som er 7 promille. I 2008 ble vi informert fra Statnett om at ledningsnettet som gikk gjennom Birkenes, Froland og Åmli ble oppgradert fra 132 kw til 420 kw, og Birkenes kommune økte sitt takstgrunnlag. I økonomiplanen for 2008 fremmet rådmannen forslag om å utrede konsekvenser ved innføring av eiendomsskatt, noe som ble nedstemt av politikerne. Eiendomsskatteloven blitt endret flere ganger, nå sist januar Tall for eiendomsskatten I 2012 utgjør eiendomsskatt verker og bruk 5,5 mill kr.av kommunens inntekter, eller 1,7% av samlede inntekter. 121

122 Eiendomsskatt i kr. fra Diagrammet under viser fordeling i kr. pr. gruppe av verker og bruk og utgjør samlet 5,5 mill kr. i inntekt til Birkenes kommune.. Fordelingen i antall takstobjekter er: 8 næringseiendommer 3 strømlinjer 6 telenett 1 kraftverk 3 masseuttak Fordeling av verker og bruk i kr Næring Strømlinjer Telenett Kraftverk Masseuttak Spesielt for Birkenes Birkenes kommune har pr totalt innbyggere. På opplysning fra Gab registret i Birkenes (v/fagansvarlig) har hele kommunen boligbygg, stipulert 2700 boenheter og 672 hytter. Det må presiseres at grunnlagsdata for takstene i kommunens matrikkelregister inneholder store kvalitetsmangler for de variablene som brukes. Det blir dermed et betydelig forarbeid 122

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 13.911.154,48 14.782.800,00 14.782.800,00 14.412.285,68 Andre salgs- og leieinntekter 20.146.090,02

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 030/14 Eldrerådet PS 24.11.2014 054/14 Tjenesteutvalget PS 25.11.2014 038/14 Formannskapet PS 26.11.2014 089/14 Kommunestyret PS 11.12.2014 005/14

Detaljer

Formannskapet. Møteprotokoll 27.11.2013

Formannskapet. Møteprotokoll 27.11.2013 Birkenes kommune Formannskapet Møteprotokoll 27.11.2013 034/13 Godkjenning av møteprotokoll 30.10.2013 og 19.11.2013 035/13 Meldinger 036/13 Kommunal barnehagedrift 037/13 Økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

1 Birkenes kommune (2013) - År/Periode 2013 1-12 31.03.2014. Bruker: BINO Klokken: 10:08 Program: XKOST-A1 Versjon: 14

1 Birkenes kommune (2013) - År/Periode 2013 1-12 31.03.2014. Bruker: BINO Klokken: 10:08 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 Bruker: BINO Klokken: 10:08 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1 Prosjekt: 5015 Egenkapitalinnskudd KLP 052900 Kjøp av aksjer og andeler 519.974 480.000 39.974 094800 Bruk av ubundne inv.fond 0-480.000 480.000

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019

Birkenes kommune. Saksframlegg. Årsbudsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato Arbeidsmiljøutvalget PS 053/15 Formannskapet PS 02.12.2015 125/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 060/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 003/15 Fellesråd

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER

BUDSJETTSKJEMA 1A. Oppr. budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018. Regnskap 2013 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER BUDSJETTSKJEMA 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Skatt på inntekt og formue -85 730 240-86 200 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000-87 555 000 Ordinært

Detaljer

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2016 FEDJE KOMMUNE Versjon 214 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas.

Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til revidert økonomiplan for 2016 2019 vedtas. Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2015/4070-5 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 92/15 07.12.2015

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Formannskapet SAKSLISTE. 109/11 Godkjenning av møteprotokoll 30.11.2011 110/11 Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan 2012-2015

Formannskapet SAKSLISTE. 109/11 Godkjenning av møteprotokoll 30.11.2011 110/11 Årsbudsjett 2012 og Økonomiplan 2012-2015 Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til ekstra møte tirsdag 13.12.2011, kl. 18:00 i Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 109/11 Godkjenning av møteprotokoll 30.11.2011

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Innhold ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK...4 RÅDMANNENS INNLEDNING...5 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 10 VISJON...

Innhold ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK...4 RÅDMANNENS INNLEDNING...5 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 10 VISJON... 2 Innhold ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK...4 RÅDMANNENS INNLEDNING...5 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 10 VISJON... 11 Visjon, mål, strategier og handling... 11 ØKONOMISK UBALANSE... 13 GREP

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283

Kommunerevisjon IKS. Regnskapssammendrag for 2009. Lønn m.v. inkl. sosiale utgifter 2 651 000 2 378 656 2 411 283 Kommunerevisjon IKS apssammendrag for 29 Driftsregnskap Driftsinntekter: Budsjett inkl. endr ap Sist avlagte regnskap Salgsinntekter -3 87 5-2 642 598-2 814 94 Refusjoner -6 33-1 59 Sum salgsinntekter

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen Hildegunn Simonsen, Jan Harald Jansen Berg kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 20.11.2012 Tid: 12.00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Guttorm Nergård, Roar Jakobsen, Unni Antonsen

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

KS 070/13-Investeringsbudsjett 2014

KS 070/13-Investeringsbudsjett 2014 Bruker: LIDA Klokken: 14:30 Program: XKOST-A1 Versjon: 14 1 Prosjekt: 5015 Egenkapitalinnskudd KLP 052900 Kjøp av aksjer og andeler 500 480 468 094800 Bruk av ubundne inv.fond -500-480 -400 097000 Overføring

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYAP

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sølvi Jensen Leder LYAP Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 20.11.2013 og 21.11.13 Tidspunkt: 09:00 15.00 og 09.00 13.20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10

RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 RØMSKOG KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2011 2014 Rømskog er kjent for liv og vekst Vedtatt i Kommunestyret 16.12.10 1 Innhold: 0. KOMMENTARER TIL ØKONOMIPLAN 2011-2014... 3 1. MÅL FOR RØMSKOG KOMMUNE... 3 Hovedmål:...

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn

DRIFTSREGNSKAP. Høyland sokn DRIFTSREGNSKAP Driftsinntekter og driftskostnader Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note 2014 2014 2014 2013 36100 Betaling fra deltakere 47 205 61 050 109 800 84 870 36110 Deltakerbetaling

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014

Overhalla kommune. Saksframlegg. Sentraladministrasjonen. Årsbudsjett 2014 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2013/7148-3 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsbudsjett 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 118/13 02.12.2013 Overhalla

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018

Økonomiplan 2015-2018 1 2 INNHOLD ADMINISTRASJONENS FORSLAG TIL VEDTAK... 5 RÅDMANNENS INNLEDNING... 6 FORUTSETNINGER FOR ØKONOMIPLANEN... 7 VISJON OG SATSINGSOMRÅDER... 8 HOVEDMÅL OG STRATEGIER... 8 ØKONOMISK HANDLEFRIHET

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009

Nordkapp Havn KF REGNSKAP 2009 REGNSKAP 2009 1 Innholdsfortegnelse 2 Kommentarer 3 Resultatoversikt drift 4 Balanseregnskapet 5 Oversikt inntekter/utgifter driftsregnskapet 6 Detaljert balanseregnskap 7 Note 1 Spesifikasjon overføringer

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47

Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013. Hjemmel: Kommuneloven 47 Arkivsaksnr.: 13/868-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre BUDSJETTJUSTERINGER 1. TERTIAL 2013 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per

Detaljer

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015

LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen. Økonomiplan 2015-2018, budsjett 2015 LINDESNES KOMMUNE Økonomiavdelingen SAKSMAPPE: 2014/1049 ARKIVKODE: LØPENR.: SAKSBEHANDLER: Sign. 14091/2014 Karl Bjørnar Ballestad UTVALG: DATO: SAKSNR: Formannskapet 20.11.2014 82/14 Kommunestyret 11.12.2014

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIRDAL KOMMUNE BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 VEDTATT KOMMUNESTYRET 12.12.13 Arne Eiken 06.01.2014 1 Sirdal kommune Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 14624/2013-2013/286

Detaljer