I N D R E F I L E T E N

Transkript

1 12. årgang/2010 N o 4 / U K E 4 5 I N D R E F I L E T E N Heading Ingress S E R V E R E R S B E S T E B I F F E R H VA E R K L F F O R B O N D E N? PÅ S T U D I E T U R T I L D A N M A R K FOLK OG FE PÅ BJERKREIMSMARKEN F R A G I T I L

2 L E D E R E N K L F Fremmer lønnsomt landbruk Dag Henning Reksnes, leder for Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF), støtter opp om et landbruk som gir økt lønnsomhet for bonden gjennom innovasjon. Han trekker fram Jæren Smak som et godt eksempel på dette. Litt opp og litt ned! Nå i oktober ble carré-kotelett av Jæren Smak-gris kåret til å være Rogalands deltaker i kategorien landbaserte råvarer i konkurransen Det Norske Måltid Jakten på smaken av Norge. Nå i oktober ble carré-kotelett av Jæren Smak-gris kåret til å være Rogalands deltaker i kategorien landbaserte råvarer i konkurransen Det Norske Måltid Jakten på smaken av Norge. Det er vi selvsagt glade for og stolte av. Mest av alt er det en honnør til våre dyktige bønder som legger ned et tålmodig og systematisk arbeid for å få fram de rette råvarene. Hvordan det går i landsfinalen, vet vi ikke når dette skrives. Produktet vårt som vant, er i salg i Ultra- og Meny-butikkene i NorgesGruppen under deres varemerke Jacobs Utvalgte. Vi har stor vekst i slaktevolumet i Hittil i år har slaktevolumet økt med 13 prosent sammenlignet med i fjor. Det er mye, og selv om vi er optimister av natur, så er det mer enn forventet. Det betyr at flere bønder har tillit til oss. De ser at det lønner seg. Også salget vårt øker mer enn forventet. Dermed øker aktiviteten på skjæring og stykking av kjøtt tilsvarende. Også det er positivt. Økt slakting og bearbeiding betyr at vi får utnyttet anleggene våre bedre. Det gir oss muligheter til å redusere enhetskostnadene hvis vi gjør en god jobb. Likevel utfordrer det oss. Når salgsvolumet er dobbelt så stort som slaktevolumet, øker behovet for eksterne tilførsler. Det er i perioder krevende å skaffe tilstrekkelige mengder råvarer av riktig kvalitet. Våre leverandører er dyktige, men vi har ikke samme mulighet til å påvirke og styre verdikjeden i flere ledd. Vi ønsker å bygge videre på de kvaliteter og verdier som ligger i det lokale landbruket. Vi kommer til å satse videre på å utvikle kvalitetsvarer med utgangspunkt i Jæren og den kompetansen som er i det lokale landbruket. Jo flere som velger å levere slakt til oss, desto sterkere kan vi bygge de regionale merkevarene. Det vil alle tjene på. Dessuten er det vår bestemte oppfatning, at det vil gjøre oss bedre rustet til eventuell konkurranse med utenlandske varer. De fleste har vel fått med seg at vi har redusert vår satsing på kylling. Vi lyktes ikke slik vi forutsatte, og styret i Prima Kylling AS valgte i sommer å begrense risikoen og endre strategien. Prima Jæren ønsker fortsatt å ha kylling i varesortimentet for salg til nøkkelkunder innen industri og storhusholdning. I første del av 2011 vil vi stoppe slakting fra egne produsenter. Vi arbeider med levende dyr, slakt og ferskt kjøtt. Det er lite trolig at vi kan kontrollere og planlegge alt uten at det oppstår avvik og overraskelser. Men vi kan alltid bli bedre. Vi starter i disse dager opp arbeidsgrupper med våre svineprodusenter. Vi ønsker å få konstruktive innspill på hvordan vi kan forbedre våre tjenester og hva vi bør prioritere i samarbeidet med produsentene. Vi håper på aktive diskusjoner og tydelige meninger og konklusjoner. Mange nye produsenter av sau og lam, har valgt å levere til Prima Jæren i år. Selv om vi har et relativt beskjedent slaktevolum av småfe, så har økningen i år vært stor. Når sesongen er over, kan vi notere en økning i slakteantallet på mer enn 100 prosent. Vi har satset ekstra på dette i år, og det ser ut til å ha vært vellykket. Selv om vi er små på slakting av sau og lam, er vi relativt store når det gjelder bearbeiding av disse. På anlegget vårt på Vigrestad, Prima Fevang A S, går store volumer gjennom for stykking, skjæring og annen bearbeiding. Prima Jæren spiller en viktig rolle i avsetningen av sau og lam i Norge, og vi arbeider kontinuerlig for å styrke dette området som er så viktig for landbruket i Rogaland. Tre av landets fire største sauekommuner ligger i Rogaland. Vi ønsker å bidra til en best mulig verdiskapning for saueprodusentene og for kundene våre, og dermed for oss selv. Selv om markedet kan svinge mye fra år til år, tror vi det er mulighet for videre utvikling på disse produktene som er så sterkt sesongpreget. Vi tror flere kan ha glede av å bli med oss i dette arbeidet! P.S: Det skal svare seg å lage god mat! Ernst A. Eik Administrerende direktør Selv om KLF i år feirer 100-årsjubileum, har ikke organisasjonen blikket vendt bakover. Dag Henning Reksnes snakker gjerne om bakgrunnen for at KLF ble stiftet, men det er framtiden for norsk matindustri som opptar han daglig. Organisasjonen ble opprettet for å sikre like konkurransevilkår og å heve kompetansen hos de som skulle produsere og omsette kjøtt. Det er tema vi fremdeles jobber for. Den norske kjøttindustrien er avhengig av norsk landbruk. Vi vil at bonden skal ha muligheter til å skaffe seg gode inntekter uten at dette betyr å heve dagens råvarepriser, kommenterer Dag Henning Reksnes. Løsningen på å oppnå verdiskapning i landbruket, ligger ikke i et særnorsk høyt prisnivå på råvarer, men ved å fremme produsenter som vil satse på innovasjon og nytenkning, mener han. Det norske medlemskapet i WTO gjør at grensevernet er under stadig press. Vi ønsker å være ærlige på dette: Når tollvernet på norske råvarer blir svakere, må norsk landbruk omstille seg for å overleve. Det blir en tøffere konkurranse i framtiden, om vi liker det eller ikke. Ved bare å heve råvareprisene hele veien, lurer vi oss selv, slår Dag Henning Reksnes fast. Sats på innovasjon Hvis en økt inntjening til den norske bonden ikke kan ligge i høyere råvarepriser, må det ligge andre steder. Hvor mener KLF at bonden kan hente større inntjening? Det største potensialet ligger i utvikling av nye råvarer og produkter. Den norske bonden må satse på innovasjon. Her er samarbeidet mellom Prima Jæren og svineprodusentene som leverer slakt til Jæren Smak et godt eksempel. På grunn av den sterke satsingen på innovasjon, kan produsentene til Jæren Smak få bedre betalt for råvarer av ekstra god kvalitet fordi markedet er villig til å betale for det. Vi er veldig glade for at en medlemsbedrift i KLF er med å skape større lønnsomhet for bonden på en slik måte, kommer det fra Reksnes. Andre inntjeningsmuligheter ligger det naturligvis i økte overføringer fra staten gjennom landbruksoppgjøret. Reksnes trekker dessuten fram andre statlige virkemidler som gunstigere avskrivningsregler, økt skatteletter og endrede konsesjonsvilkår som andre alternativer for å bedre inntekten til bonden. Ønsker norsk kjøtt Han understreker at den norske kjøttbransjen henger sammen med det norske landbruket. Den økende importen er mer et utslag av at etterspørselen er større enn produksjonen her i landet. Det er naturlig at vi baserer vår produksjon på norske råvarer. Forbrukerne er bevisst på at de handler norske varer og har som regel en preferanse på sitt eget lands kjøttråvarer. Her ligger det sterke identitetstilknytninger, men vi skal ikke bli forledet til å tro at norsk alltid betyr kvalitet. Vi trenger produsenter og matindustribedrifter som vil satse på kvalitet og som er villige til å utvikle seg. Det er svært mye gode kjøttråvarer i andre land, men så lenge importvernet er så sterkt, er det nesten umulig å importere det. Slik vil det nødvendigvis ikke alltid være, minner Dag Henning Reksnes om. Han understreker at kjøttbransjen og det norske landbruket er gjensidig avhengig av hverandre. Norske bønder må også huske på at de er helt avhengige av en norsk konkurransedyktig matindustri for å komme ut i markedet. Vi er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes framover. Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) KLF er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge. Bonden er KLFs viktigste partner for å kunne produsere et mangfold av høykvalitetsmatprodukter i ulike prisklasser for den norske forbruker. Hvert år leverer 6000 bønder fast sine levende dyr til medlemsbedrifter i KLF. Prima Jæren er blant medlemmene i KLF. 2 3

3 S T O R F E T U R T I L D A N M A R K STORT STORFE: Gruppen fra Norge fikk nærkontakt med virkelig storfe i Danmark. FAGLIG: Danskene står fram som et tyngdepunkt når det gjelder produksjon av storfekjøtt i Europa. På jakt etter dansk marmor En gruppe fra Prima Jæren var i sommer på studietur til Danmark på jakt etter marmorert biff. De fant noen av svarene de lette etter, men ikke alle. Prima Jæren-gründer og eier Anbjørn Øglend har tidligere vært i USA, Japan og andre land for å hente inspirasjon til å heve spisekvaliteten på norsk storfekjøtt. I sommer gikk turen rett over dammen til Danmark sammen med en bred, faglig gruppe fra landbruket på Jæren. Anbjørn Øglend og rådgiver for storfeprosjektet til Prima Jæren, Georg-Fredrik Ueland, reiste sammen med doktor innen husdyrhold og fôring, Torger Gjefsen,og kjøtt- og melkeprodusent, Hallvor Egeland. Hensikten med besøket var å se på hva danskene gjør for å få et jevnt, marmorert biffkjøtt. Det er viktig å få innspill fra flere hold og se på hva andre gjør. Japansk kjøttproduksjon blir en ytterlighet i denne sammenhengen. Det er mer nærliggende å se på hva de gjør i Danmark. Selv om det er mange likhetstrekk mellom norsk og dansk storfeproduksjon, har vi mye å lære av dem. Det faktum at danskene eksporterer storfekjøtt til Sør-Europa, hvor nettopp marmorert biffkjøtt er etterspurt, tyder på det, mener Anbjørn Øglend. Ingen entydige svar Programmet for turen var satt opp i samarbeid med flere kjøttfaglige instanser i Danmark. Gruppen besøkte Forskningssenteret i Foulum, et kjøttpakkeri og tre utvalgte gårdsbruk. Det er mange produsenter som ønsker å fremme kvalitet på storfe i Danmark. Her blir det blant annet gjort forsøk med å få opp marmoreringen i kjøttet ved å tilsette mer fett i fôret. Vi fikk en del interessante innspill på turen til Danmark. Problemet når det gjelder storfe, er de store forskjellene mellom hvert dyr. Ved produksjon av gris og kylling, blir resultatet nokså likt. Vi vet rett og slett ikke hvorfor noen dyr får et marmorert kjøtt, mens andre ikke. Turen til Danmark ga ingen entydige svar på dette, men nå har vi opprettet en god kontakt og vil utveksle erfaringer underveis. Vi må drive forsøk videre og har mye å lære, trekker Hallvor Egeland fram. Én av mange inspirasjonskilder Torger Gjefsen, som til daglig jobber med fôr og husdyrhold ved Bioforsk på Særheim,understreker at den danske kjøttproduksjonen er allsidig. Det blir brukt mange ulike raser, produksjonsanlegg og fôringsopplegg. Vi fikk se produksjon av holstein, angus, limousine og dessuten wagyu, som blir brukt til Kobe-biff. Import av embryoer av wagyu til Norge bør være aktuelt hvis en har avtaler med restauranter og det er produsenter som er interesserte i å satse på dette. Dette med utmarksbeite for kastrater ville også vært interessant å gjennomføre i større omfang her til lands, men det er nokså tidkrevende. Da har jeg mer tro på feiting av utrangerte melkekyr før slakt som et tillegg til produksjonen. Forestillingen om at okse gir det beste kjøttet lever ennå, men faktum er at ku, kvige og kastrat gir det mest marmorerte kjøttet, framholder Torger Gjefsen. Hvilke tiltak som er mest aktuelt å jobbe videre med for Prima Jæren, er ikke bestemt. Vi jobber med å utvikle storfekjøtt på flere fronter. Dette er bare én av mange inspirasjonskilder, konkluderer Anbjørn Øglend. MARMORERT: Dansk storfekjøtt eksportertes i stor stil til Sør-Europa hvor denne type kjøtt er etterspurt. Saken er biff Prima Jæren er med i et produktutviklingsprosjekt kalt Saken er biff. Prosjektet tar sikte på å øke andelen biffkjøtt i en storfeskrott fra 11 til 15 prosent ved å ta i bruk et nytt skjæremønster. Nortura Totalmarked, som styrer innholdet i råvarehåndboka innen norsk kjøttbransje, har godtatt tre av musklene som er testet ut. Den reviderte utgaven av håndboka som kommer ut i januar, har dermed med beskrivelser av nye muskler for første gang på år. Bedriftene som har samarbeidet om prosjektet er Animalia, Prima Jæren, Helle Slakteri, Ådne Espeland AS, Nortura og Trondheim Slaktehus. STORFEFJOS: Prima Jæren er stadig på jakt etter inspirasjon til å utvikle et bedre storfekjøtt i Norge. 4 5

4 K U N D E B E S Ø K PØLSEMAKERMESTER: Spis Storkjøkken i Kristiansand har mange pølsemakere ansatt, men det er bare én pølsemakermester. Det er fabrikksjef Øyvind Løining. BIFFER: Spis Storkjøkken bruker mye biffkjøtt fra Prima Jæren. Fabrikksjef Øyvind Løining viser fram noen flotte eksemplar. Innmelding av slakt Innmelding av slakt bør skje to uker i forveien. Telefon Blir spist over hele landet Spis Storkjøkken bruker kjøtt fra Prima Jæren i sine biffer og fileter. Gjennom den kvalitetsbevisste grossisten i Kristiansand, står råvarene fra Prima Jæren på menyen hos de største hotell- og restaurantkjedene i landet. NB! Husk individnummer av storfe. Husk klubbing av gris og purker. Returordning Gjør avtale med R. Skretting på Varhaug. Oppgi femsifret produsentnummer. Telefon Kontaktperson Harald Reime Telefon , harald@prima.as Slakteweb Henvend deg til Reidun på for brukernavn og passord. Prima Jæren er den største eksterne leverandøren av råvarer til Spis Storkjøkken i Kristiansand. Spis Storkjøkken er ett av åtte anlegg i Grilstad-konsernet. Konsernet har eget slakteri og nedskjæringsavdeling i Trondheim, og kjøper mesteparten av råvarene til produksjonen sin internt. Salgs- og markedssjef ved Spis Storkjøkken, Sverre Jacobsen, regner med at mellom 10 og 20 prosent av den årlige produksjonen ved anlegget er basert på råvarene fra Jæren. Landbruket på Jæren leverer en jevn og god kvalitet. Våre kunder, som hovedsakelig er store kjeder innen hotell- og restaurantmarkedet, stiller høye krav til oss, og vi må derfor kreve mye av våre leverandører. Prima Jæren har vært en langvarig og god samarbeidspartner. De leverer mye biffene og filetene som vi leverer ut til våre kunder. Vi kjøper råvarer av storfe, gris og lam fra Prima Jæren, opplyser Sverre Jacobsen. At Grilstad-konsernet setter høye krav til kvalitet, ble nylig illustrert under Norgesmesterskapet i kjøttfag. Spis Storkjøkken ble premiert med flere valører for sine produkter. Kjente merkenavn Spis Storkjøkken får varelevering fra Prima Jæren et par ganger i uka. Noen av råvarene inngår direkte i produksjonen av steker, pålegg, pølser og videreforedlet kjøtt, mens biffer og fileter blir levert til kundene etter eventuell modning. Gjennom Spis Storkjøkken står råvarene fra Prima Jæren på menyen hos store aktører innen hotell, restaurant og kafé over hele landet. Sterke merkenavn som Choice, SAS, Rica, Hurtigruta og Egonrestaurantene serverer biffer og fileter som har sitt opphav hos produsentene til Prima Jæren. Spis Storkjøkken leverer også kjøttvarer til større kantinekjeder som ISS og Eurest Services og er dessuten representert hos internasjonale aktører som Statoil og Burger King. Vi leverer årlig fire millioner kilo med varer rundt til storkjøkken over hele landet, forteller Sverre Jacobsen. Det aller meste av produksjonen er basert på råvarer fra eget slakteri. Grilstad-konsernet er opptatt av å bruke norske råvarer. Norske råvarer har stor tillitt i markedet. Selv om du vil finne noe import i sortimentet vårt, er det aller meste norske råvarer, slår Jacobsen fast. 100 millioner i året Fabrikksjef og pølsemakermester ved Spis Storkjøkken, Øyvind Løining, har jobbet ved bedriften siden Han har vært med under skiftende faner i en bedrift som har røtter tilbake til Nå går ikke samarbeidet med Prima Jæren så langt tilbake, men Spis Storkjøkken er i dag blant de tre stør- ste kundene til Prima Jæren. Hovedavtalen mellom Grilstad-konsernet og Prima Jæren har en verdi på 100 millioner kroner i året. Halvparten av dette er til Spis Storkjøkken i Kristiansand, mens resten er fordelt på fem av de andre bedriftene i matkonsernet. Det er veldig bra å forholde seg til en så fleksibel og serviceinnstilt leverandør som Prima Jæren. Hvis vi trenger et parti med varer som er litt utenom det vanlige skjæremønsteret, fikser de det uten problemer. Prima Jæren er en foregangsbedrift når det gjelder utvikling av nye produkter og forsking på mat. Vi følger med på den videre prosessen med å få fram en kjøttproduksjon av kjøttfe når det gjelder storfe. Gjennom Grilstad-konsernet har også vi vært med på prosjektet som har ledet fram til at norsk råvarehåndbok inneholder nye biffer fra og med neste år. Dette er selvsagt veldig interessant for oss og en verdiøkning som vil komme alle til gode, mener Øyvind Løining. Spis Storkjøkken Spis Storkjøkken er en del av Grilstad-konsernet som omfatter åtte anlegg rundt om landet. Spis Storkjøkken omsetter for 500 millioner kroner i året og har 60 årsverk i produksjon og administrasjon. Bedriften leverer alle typer kjøttprodukter til storkjøkken rundt om i landet. Prima Jæren er den største leverandøren utenom Grilstad-konsernet som leverer råvarer til Spis Storkjøkken. WIENERPØLSER: Merete Venemyr sørger for at produksjonen av wienerpølser går som smurt. 6 7

5 B J E R K R E I M S M A R K E N STAND IN: Standen til Prima Jæren lå midt i Bjerkreimshallen og var godt besøkt under Marken. Her er Harald Reime og Georg-Fredrik Ueland i prat med den nye produsenten, Geir Nielsen. SAMLET VEKT: Georg-Fredrik Ueland avslørte ikke vekta på lamma før seint søndag ettermiddag. 123 kilo veide de to verlammene til sammen. Møtte folk og fe på Bjerkreimsmarken Prima Jæren hadde også i år egen stand under Bjerkreimsmarken. Satsing på sau og lam, beste pris til bonden og god service gjør at Prima Jæren får stadig flere produsenter også i Bjerkreim. PRIMA VARER: Hos Jonas Hegelstad i Fladene Spekemat AS fant vi igjen kjøttråvarene til Prima Jæren. - Det er ingen tvil om at Prima Jæren er best på service, smilte Jonas Hegelstad. Prima Jæren hadde minst to representanter på standen alle tre dagene Bjerkreimsmarken varte. Georg-Fredrik Ueland, som er Primas produsentkontakt for sau og storfe, var på plass på Vikeså gjennom hele helgen. Han var spesielt fornøyd med oppmøtet lørdag. Det var ikke så mange besøkende på fredag. Jeg tror dette henger sammen med at kåringen av verlam var gått ut på grunn av fotråte. Dette pleier å være en begivenhet som trekker mange produsenter. Bøndene kommer med sine verlam som de håper skal bli premiert med sløyfe. Selv om det altså var litt roligere på fredagen, var det mye folk innom standen vår på lørdag. Vi fikk truffet mange kjekke produsenter fra Tonstad i sør til Rennesøy i nord, forteller Georg-Fredrik Ueland. Lørdag ettermiddag var det noe lettere vær og mer folk både inne i utstillingshallen og ute på messeområdet. Bjerkreimsmarken er en viktig landbruksmesse. Alle de største aktørene innen landbruket i Rogaland er på plass. For oss er det selvskrevet å være her, smiler Georg- Fredrik Ueland. Økende interesse Både eksisterende produsenter av Prima Jæren og potensielt nye var innom standen. Prima Jæren har allerede noen av de største produsentene innen sau og lam i Bjerkreim i sin stall, men satser like sterkt på de små produsentene med tilrettelagt nabohenting. Ved å samle innmelding, kan de små få de samme fordelene som de store. Det er økende interesse for Prima Jæren i Bjerkreim. Mange lurer på hva som er fordelene med å levere slakt til Prima Jæren. Da pleier vi å trekke fram at vi er en liten og fleksibel organisasjon og kan yte bonden god service. Vi henter dyrene når det passer bonden og ikke når det passer oss. Det nye anlegget vårt i Kviamarka ligger sentralt på Jæren og har kort innkjøringstid også fra Bjerkreim. Vi har et mål om å være best på totaløkonomi for bonden. På grunn av en god jobb på salgssiden, startet vi lammesesongen tidligere enn vanlig og oppnådde enda bedre pris til bonden. Dette gjør at vi i løpet av en helg som Bjerkreimsmarken får en del navn på blokka. Noen vil vi følge aktivt opp, mens andre foretrekker å ta kontakt selv, sier Harald Reime, daglig leder i Prima Jæren Kjøtt. Mange gjettet på vekta I løpet av Bjerkreimsmarken tippet rundt 300 personer på den totale vekta av de to verlammene som Prima Jæren hadde stilt ut i dyrehallen. Konkurransen om å vinne et helt lam ferdig partert fra Prima Jæren fikk stor oppslutning. Mange hadde undervurdert tyngden på de to lammene. Folk hadde svart alt fra en samlet vekt på 50 til 180 kilo. Lammene som var utstilt, en norsk sau og islending blandet med spelsau, hadde mye ull på kroppen etter å ha gått ute hele sommeren. Det rette svaret var 123 kilo, eller 56,8 på den ene og 66,2 på den andre. To hadde svart riktig. Disse er: Ola Sigmund Skreå fra Tonstad og Helene L. Bårdsen fra Stavanger. Etter en formell trekning, ble Ola Sigmund Skreå trukket ut som vinner har fått et oppskjært lam. TIPPET VEKTA: Mange tippet vekta på verlamma som Prima Jæren hadde stilt ut, men bare to fikk rett svar. PÅ HESTERYGGEN: Hanne Skjæveland (13) og Stine Bjerkreim (9) fikk prøvd seg hesteryggen under Bjerkreimsmarken. LAFT OG SAFT: På Bjerkreimsmarken finner du alt fra laft til saft. UTSTILLING: Utstilling av landbruksmaskiner er bare en liten del av det som skjer under Bjerkreimsmarken. NYSGJERRIG: Bjerkreimsmarken er viktig å få med seg for alle som er nysgjerrige på hva som skjer, som for eksempel denne geita. INTERESSERT: Tor Refve i ATV-gården (t.v) fikk demonstrert fordelene med firhjuling for blant andre Magne Henning Grude. 8 9

6 N Y M A R K E D S S J E F N Y E P R O D U S E N T E R Nytt glis Det siste tilskuddet til bilparken hos J. B. Reime er en splitter ny MAN. Bak rattet sitter Herbjørn Haugland og gliser han også. Selve lastebilen er ny, men «skapet» bakpå er det samme. Herbjørn kan altså ikke hente flere dyr på en gang enn han allerede gjør, men dyrene blir definitivt hentet med mer stil nå enn før. BOBLER AV IDEER: Prima Jærens nye markedssjef, Anders Hellegaard, har mange nye ideer, blant annet for hvordan Prima Jæren skal slå igjennom i dagligvarehandelen. Markedssjef som bobler av ideer Den nye markedssjefen i Prima Jæren har alt begynt å koke på ideer om hvordan det beste kjøttet fra Jæren skal finne nye markeder. Anders Hellegaard kommer nemlig fra jobben som prosjektleder ved Gastronomisk Institutt. Anders Hellegaard har vært daglig leder ved Gastronomisk Institutt gjennom flere år. Den siste tiden har han vært prosjektleder ved GI. Dermed tar han med seg et enormt nettverk inn i jobben som markedssjef i Prima Jæren. Som daglig leder og prosjektleder de siste seks årene, har jeg vært borti alle prosjektene som GI har gjennomført. Hvert år gjennomfører vi noen hundre prosjekt. Det dreier som prosjekter om alt fra dagligvarer, restaurantmat, industrivarer, eksport, utviklingsprosjekt og så videre. Ingen dager er like. Når du jobber så bredt innenfor fagområdet mat, knytter du mange kontakter og lærer masse. Dette vil jeg ha med meg inn i rollen som markedssjef i Prima Jæren, kommer det fra Anders Hellegaard. Prima Jæren er én av de mange aktørene som Anders Hellegaard har hatt langvarig samarbeid med gjennom jobben i GI. Jeg har jobbet med Prima Jæren helt siden jeg begynte i GI. Derfor vet jeg veldig godt hva jeg går til. Det er nettopp den viljen som Prima Jæren har til å holde oppe kvaliteten gjennom hele verdikjeden som gjør at jeg gjerne vil bli med på laget, smiler Hellegaard. Kokkenes yndling Den nye markedssjefen i Prima Jæren er utdannet kokk og vet utmerket godt hvorfor alt kjøtt som blir kjøpt inn til GI kommer fra Prima Jæren. Det er helt uaktuelt for kokkene her å bruke noe annet enn kjøtt fra Prima Jæren. De har vært aktive og fleksible med kokkene. Når vi ringer og ber om 100 lam som har gått og beitet i fjæresteinene, så ordner de det. Prima Jæren sponser arrangementer på matfronten og er medeiere i matfaglige instanser som GI og andre. Dette blir lagt merke til blant kokkene. Du kan spør hvilken som helst kokk du vil: Alle har et godt forhold til Prima Jæren, slår Anders Hellegaard fast. GI i Stavanger er et eksempel på en dedikert kunde som Anders Hellegaard håper å skaffe enda flere av. Prima Jæren gjør allerede en fantastisk jobb. Jeg ønsker å komme inn og bygge opp under det gode ryktet. Målet er å få et økt salg, skape nye produkter og knytte gode kunderelasjoner. For å lykkes med dette, må vi få kundene med på prosessen, tenker Hellegaard høyt. Eierforhold til produktet Å involvere kundene på et tidlig stadium, er en oppskrift Hellegaard er vant med å jobbe etter. I stedet for å komme med et gitt utvalg varer, har jeg tro på spørre hva kundene ønsker. En restaurant- eller hotellkjede som er med å utvikle et produkt, har en større lojalitet til oss enn de som bare kjøper varene. I samarbeid med de som videreforedler varene fra Prima Jæren, kan vi tilby skreddersydde løsninger. I dagligvaremarkedet kan det være bedre å gå omveien gjennom et par utvalgte butikker før vi presenterer noe for hovedkontoret. Da kan vi si: «Dette har vi allerede prøvd ut i den og den butikken med stor suksess». Hvis kundene får et eierskap til oss som leverandør, slik som GI, har vi et mye bedre utgangspunkt til å utvikle samarbeidet. Det handler om å komme dit at kundene har et like dedikert forhold til råvarene fra Prima Jæren, som produsentene har det til dyra sine og de ansatte i Kviamarka har det til kjøttet de produserer, oppsummerer Hellegard. Til syvende og sist handler det om å fortelle den rette historien bak produktet. Historien til Prima Jæren handler om menneskene bak produktene, klimaet, kvaliteten, tradisjoner og utvikling. Flere gode ord til denne historien, vil jeg helt sikkert finne etter hvert, smiler Anders Hellegaard. Geir Nielsen (50), Løge: Når Geir Nielsen ikke er på jakt i Sør-Afrika eller på jobb som daglig leder i Bryne Landbruksservice, driver han gården på Løge. - Jeg har en melkekvote på liter og rundt 80 vinterfora sauer. Av dette blir det rundt 150 lam til slakt i året, i tillegg til sporadisk utskifting av storfe. Dette er det første året jeg har levert til Prima Jæren. Det har fungert bra til nå, med blant annet meget god klassifisering av lammene mine. Jeg har naboer som også leverer sau og lam til Prima Jæren og får dermed utnyttet puljetillegget godt. Dette opplegget synes jeg er veldig bra, smiler Geir Nielsen. Michael Klepp (18), Sele: Den unge tømmermannen overtok griseproduksjonen hjemme på gården i sommer. Han bestemte seg da for å gå over til Prima Jæren. - Det henger sammen med at jeg nå kan levere større griser enn før. Jeg har ikke spredeareal til å øke antall griser i produksjonen, men så lenge jeg kan levere større griser til slakt, blir det flere kilo av det. Det har fungert godt for meg, smiler Michael Klepp Fra gården på Sele, leverer han rundt 600 griser i året til slakt. Eirik Hinnaland (32), Erik (3), Nedre Time: Eirik Hinnaland har i et par år levert storfe til slakt hos Prima Jæren gjennom Time samdrift. Det nye i år, er at han også leverer lammene sine hos oss. Han har rundt 35 vinterfora sauer som det blir mellom 60 og 70 lam til slakt hver høst. - Det fungerer godt å levere til Prima Jæren. Ved å samle alt ett sted, trenger jeg bare å forholde meg til ett slakteri. Etter hva jeg har forstått, er det også bedre priser hos Prima Jæren, kommenterer Eirik Hinnaland

7 En betydelig aktør innen kjøttbransjen med 735 millioner kroner i omsetning og en markedsandel på 20 prosent i regionen P R I M A I N N O V A S J O N Rugekasse for spennende matideer av alle slag P R I M A F E V A N G Stykning av sau og lam K J Ø T T Stykning av storfe og gris S L A K T Slakt av gris, storfe og lam fra Jærregionen P R I M A K Y L L I N G Stykning og utbeining av kylling Heading Ingress Tåkeskyer over Jæren. Tekst og utforming: Bit Reklame AS Prima Jæren AS Næringsvegen Nærbø Tlf.: Faks: prima@prima.as