Anleggsplan for svømmeanlegg

Transkript

1 Anleggsplan for svømmeanlegg Mars 2008

2 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 2 En svømmeanlegg er et idrettsanlegg, som i tillegg til å dekke den organiserte svømmeidrettens behov, også skal gjøre det mulig for befolkningen å drive egenorganisert fysisk aktivitet og dermed gi begrepet Idrett for alle et reelt innhold. Norges Svømmeforbunds motto: Enhver nordmann en svømmer, enhver svømmer en livredder Innhold 1 - Innledning 2 - Brukergrupper 3 - Anleggsmessige utfordringer i nær fremtid 4 - Typer svømmeanlegg 5 - Vurderingsgrunnlag for bassengbehov 6 - Konkurranseanlegg 7 - Lokalisering av konkurranseanlegg

3 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 3 1. Innledning 1.1 Idrett har spilt og spiller en stor rolle i den norske hverdag. Idrettsmiljøet er meget omfattende og består av mange idrettsgrener og spesialiteter. Felles for alle er at de trenger et sted å utøve aktiviteten på eller i. Dette spenner fra den enkleste løkke til store og kompliserte anlegg. De aktivitetene som svømmeidretten, med aner tilbake til vikingtiden, kan tilby har det til felles at de krever vann % av Norges befolkning bor innen ½ times kjøring fra sjø eller vann. Det vil si at det er nesten umulig å bevege seg i Norge uten å støte på vann i en eller annen form. Dette avspeiles også i Læreplanen for grunnskolen 2006 hvor svømming er en del av kroppsøvingsfaget, og hvor hensikten er at alle barn skal lære å svømme og bli fortrolige med og i vannet. 1.3 Med det klima vi har i Norge er det et meget begrenset tidsrom i året aktivitetene kan utøves ute i sjø og vann, hvis i det hele tatt. Det er derfor et landsomfattende behov for innendørsanlegg som kan innby til aktiviteter i vann uavhengig av klimaet og årstiden. 1.4 Behovet for fysisk aktivitet i den norske befolkning er stort, og vil øke i årene som kommer. Det er derfor av stor betydning at forholdene legges til rette for at befolkningen, barn, ungdom og voksne, lett kan utøve egenorganisert fysisk aktivitet i tillegg til den organiserte idretten. 1.5 Anlegg er et prioritert satsingsområde i Norges Svømmeforbund. Mangelen på anlegg, spesielt i de større byene, begrenser både aktivitetene og rekrutteringen. En bedre anleggsdekning gir større aktivitet.

4 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 4 2. Brukergrupper 2.1 Et svømmeanlegg ivaretar følgende aktiviteter: Opplæring: Svømmeopplæring for barn og voksne gjennom NSFs klubber og skoleverket ved grunnskolen, videregående skoler, idrettslinjer, høgskoler og universitet. Idrett: Svømming, stup, synkronsvømming, og vannpolo med trening og konkurranser for barn, unge og eldre som vil ha svømming som idrett. Egenorganisert fysisk aktivitet: Svømming, vanngymnastikk, ballspill, rekreasjon, mosjon Alle funksjonshemmede: Alle med fysiske og psykiske funksjonshemminger, kronisk syke, rehabilitering av fysiske skader 2.2 Et svømmeanlegg med tilstrekkelig dybde er også egnet til trening av padlere, dykkere, undervannsrugby og til sikkerhetskurs i forbindelse med offshorevirksomhet o.l. 2.3 For å kunne tilfredsstille de behov alle brukergruppene har, er det nødvendig med svømmeanlegg som har kapasitet om kan gi et bredt tilbud. 3. Anleggsmessige utfordringer i nær fremtid % av svømmeanleggene i Norge er bygget før Bygningstakten for nye svømmeanlegg har gått ned fra rundt 40 i året på sekst- og syttitallet til en reell nullvekst de siste ti årene når vi ser på antall nye anlegg og stengte anlegg. Hovedtyngden av den eksisterende bygningsmassen er over tjuefem år gammel. Mange kommunene har valgt å spare penger på vedlikehold og har heller ikke avsatt midler til fremtidige nyinvesteringer. 3.2 Svømmeanlegg er dyre å bygge og pusse opp. Den eksisterende bygningsmassen må enten erstattes eller rehabiliteres. Dette vil være så kostnadskrevende at det er tvilsomt om kommunene som anleggseiere kan makte utgiftene uten at Staten trer støttende til ut over de rammene som gjelder for tildeling av spillemidler i dag. 3.3 Norges Svømmeforbund har som mål at tilskuddene fra spillemidlene til vedlikehold og nybygg av svømmeanlegg skal økes, slik at det blir lettere for kommunene å ta på seg det løft det er å bygge et funksjonelt godt svømmeanlegg.

5 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 5 4. Typer svømmeanlegg 4.1 Til trening og konkurranser i svømmeidretten benyttes det to typer anlegg: Kortbaneanlegg med basseng på 25 x 15 1/2 meter med 6 baner Langbaneanlegg med basseng på 50 x 25 meter med to baner Alle anlegg må ha komplette stupinstallasjoner. Forskjellen mellom trenings- og konkurranseanlegg ligger i at konkurranseanleggene i tillegg til konkurransebassenget må ha basseng for oppvarming og utsvømming, tribuner samt en del støttefunksjoner som ikke er nødvendig i treningsanleggene. 4.2 Kravene til anleggene finnes i Norges Svømmeforbunds Spesifikasjon for svømmeanlegg. Denne er tilgjengelig på NSFs hjemmesider: Velg Svømmeanlegg i venstremenyen på forsiden, og deretter Spesifikasjon. Illustrasjonene til spesifikasjonen er ikke integrert i teksten, men finnes som vedlegg på menyen. 4.3 Opplæringsbasseng på 12 ½ og 16 2/3 meter er meget funksjonelle basseng for grunnleggende svømmeopplæring og innføring i de forskjellige svømmearter og fungerer som inngangsportal for unge som vil bruke svømming som idrett. Bassengene har imidlertid meget begrenset kapasitet og egner seg ikke til trening og offentlige bruk som svømmeanlegg, bortsett fra i meget små kommuner. 4.4 Badeanlegg eller badeland er lekeplasser basert på vann, og omfattes ikke av NSFs spesifikasjon, og heller ikke av anleggsplanen. Det forkommer imidlertid en unyansert bruk av betegnelsen badeland som en fellesbetegnelse på bade- og svømmeanlegg. Dette er negativt for svømmeidretten, bl.a. fordi betegnelsen bad har flere betydninger, og svømmeidrett er ikke bading. 4.5 NSF har ikke noe imot at konkurranse- og/eller treningsanlegg kombineres med et "badeanlegg" for å gi et bredere tilbud til befolkningen, forutsatt at kravene som er fastlagt i NSFs spesifikasjon for svømmeanlegg blir tilfredsstilt når det gjelder svømmeanlegget.

6 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 6 5. Vurderingsgrunnlag for bassengbehov 5.1 Svømmeanleggene har en helt annen brukerprofil enn andre idrettsanlegg, i og med at de har fire distinkte brukergrupper: Publikum, skolen, funksjonshemmede og idretten, og kan praktisk talt benyttes av alle, uansett alder og førlighet. På landsbasis er publikum den desidert største brukergruppen, deretter kommer skoleverket, mens den organiserte svømmeidretten får minst tid med under 10 % av tilgjengelig tid. Dette betyr at utøverne i svømmeidretten ikke får nok trening, og at idretten derfor hemmes sterkt i sin utvikling på grunn av anleggsmangel. 5.2 Det er ingen svømmeklubber som makter den finansielle belastning det er å bygge og drive et svømmeanlegg. Alle svømmeanlegg som bygges må derfor være planlagt for både offentlig bruk og for svømmeidretten. 5.3 Det foreligger ikke noen offentlig standard for hvor mange m² vannflate pr. innbygger det bør være i en kommune, og det er vanskelig å fastsette en helt objektiv faktor for å beregne bassengbehovet i den enkelte kommune. Det er mange forskjellige faktorer som må tas med i betraktning, som f. eks antall innbyggere i kommunen og det nære omland, Kommunens geografiske utstrekning og kommunikasjonsforholdene. Et godt hjelpemiddel ved vurdering av bassengbehovet er NSFs Strategidokument Bruk, bygging og forvaltning av svømmeanlegg. Dette finnes på NSFs hjemmesider eller: For at alle grener av svømmeidretten (svømming, stup, synkronsvømming og vannpolo) skal kunne drives og utvikles på en forsvarlig måte, samtidig som befolkningens behov for fysisk aktivitet tilfredsstilles, er det nødvendig med en kraftig økning i antall tidsmessige svømmeanlegg for trening og konkurranser. Alle kommuner med over 4000 innbyggere bør derfor ha tidsmessige treningsanlegg i et antall og størrelse som er tilpasset befolkningens størrelse. 5.5 Rundt storbyene har det utviklet seg områder med stor befolkningstetthet.. I disse regionene finner vi også våre universiteter og større høgskoler. Dette har ført til at behovet for svømmeanlegg er blitt ytterligere forsterket. En konsekvens av dette er at det har utkrystallisert seg et behov for større anlegg i disse områdene som kan defineres som regionanlegg. Regionanleggene må være langbaneanlegg som vil gi et utvidet tilbud til både befolkningen og svømmeidretten i området. Ut fra et idrettspolitisk standpunkt er dette også viktig, da det vil være med på å motvirke at mange utøvere slutter som ellers ikke kunne kombinere høyere utdanning med trening. For å få et utgangspunkt for å beregne det antall basseng som vil dekke totalbehovet for basseng i en kommune eller et distrikt, kan man dele antall innbyggere med Dette vil gi det antall 25 meters basseng som vil dekkebehovet. Fire 25 meters basseng tilsvarer ett 50 meters basseng. Alle kommuner med over 4000 innbyggere bør derfor ha tidsmessige anlegg i et antall som er tilpasset befolkningens størrelse.

7 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side Flere undersøkelser har vist at svømmeferdigheten i det norske folk er meget dårlig. Bare ca 50 % kan svømme 200 meter. Det er derfor nødvendig at det er opplæringsbasseng i alle svømmeanlegg. Dette vil også ivareta behovet til mennesker med forskjellig funksjonshemming. 6. Konkurranseanlegg 6.1 Konkurranseanlegg er anlegg for avvikling av norske mesterskap og internasjonale konkurranser på kort- og langbane. Dette kan være kortbaneeller langbaneanlegg, avhengig av kommunens størrelse. Alle konkurranseanlegg må ha fullverdige stupinstallasjoner i eget basseng på 20 x 25 meter. (Se NSFs Spesifikasjon for svømmeanlegg.) Dette bassenget vil også fungere som oppvarmings- og utsvømmingsbasseng under konkurranser. 6.2 Alle langbane konkurranseanlegg må være utstyrt med bevegelig delebrygge, slik at bassenget kan omstilles til kortbanebasseng. 6.3 Anlegg som ikke tilfredsstiller kravene til konkurranseanlegg (se NSFs Spesifikasjon for svømmeanlegg) klassifiseres som treningsanlegg, men dette forhindrer ikke at det kan arrangeres andre konkurranser enn norske mesterskap der. MERK: Inntil dekningen av nye, tidsmessige anlegg er tilfredsstillende, kan forbundsstyret i en overgangsperiode gi midlertidig autorisasjon av eldre anlegg som konkurranseanlegg.

8 Anleggsplan for svømmeanlegg mars 2008 side 8 7. Lokalisering av konkurranseanlegg 7.1 For tiden er det ingen av de eksisterende 25 og 50 meters anlegg som tilfredsstiller kravene til moderne konkurranseanlegg bl.a. på grunn av utilfredsstillende oppvarmings- og utsvømmingsmuligheter, for smale baner, ikke tilpasset sekretariatfunksjon og utilfredsstillende tribunekapasitet. 7.2 For at svømmeidretten skal få vilkår som gjør at den kan utvikle seg i internasjonal sammenheng er det behov for nye, fullverdige langbane konkurranseanlegg i områdene med stor befolkningstetthet. Anleggene må ha stillbar(e) delebrygge(r), slik at også kortbanemesterskapene kan avvikles der. Anleggene må ha komplette stupinstallasjoner, i eget basseng, som også vil tilfredsstille behovet for oppvarmings- og utsvømmingsbasseng og dermed gjøre anlegget til et fullverdig konkurranseanlegg. Se vedlegg 1 i NSFs spesifikasjon for svømmeanlegg. 7.3 Det er et mål å få konkurranseanlegg på følgende steder: Oslo Bærum Romerike Kristiansand Stavanger Bergen Tromsø Dette er ikke til hinder for at kommuner som ønsker det, kan bygge kortbane konkurranseanlegg. 7.4 Ved siden av å tilfredsstille svømmeidrettens behov vil disse anleggene også være en utmerket arena for egenorganisert fysisk aktivitet for befolkningen, i og med at konkurransebassenget kan deles inn i forskjellige aktivitetssoner og dermed gi tilbud til flere ulike grupper av brukere samtidig.