Spillet om lovgiverne JURIST KONTAKT. Hvem styrer? Tariffoppgjøret: Det meste forhandles. Balkan roper på rettsvern. Bør menneskerettighetene

Transkript

1 JURIST KONTAKT Tariffoppgjøret: Det meste forhandles lokalt SIDE 20 Balkan roper på rettsvern SIDE 14 Hvem styrer? Bør menneskerettighetene grunnlovsfestes? SIDE 30 Spillet om lovgiverne SIDE 8 MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR. 5/ ÅRGANG

2 SEMINAR OM INTERNASJONAL VOLDGIFT 10. september 2002 Den norske avdeling av Det internasjonale handelskammer (ICC) inviterer til seminar om internasjonal voldgift. Seminaret tar sikte på å gi deltakerne øket innsikt i internasjonal voldigft. Det vil bli gitt praktiske råd til kontraktsforhandlinger, utforming av voldgiftsklausul, samt en gjennomgang av forslaget til ny voldgiftslov, jfr NOU 2001:33. Formannen for ICCs internasjonale voldgiftsdomstol i Paris vil innlede. I tillegg kommer representanter for ICCs norske komite for internasjonal voldgift. Målgruppe: Jurister og representanter fra næringslivet som arbeider med internasjonale handelsforhold og transaksjoner. Sted og tid: Hotel Continental, Oslo, tirsdag 10. september 2002 Språk: Seminaret avholdes på engelsk og norsk. Påmelding: Til Anne Marie Holtedahl, advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech (anne.marie.holtedahl@wiersholm.no eller tlf ) Påmeldingsfrist: 5. august 2002 Deltageravgift: NOK 3900,- Godkjenning: Kurset vil bli godkjent som etterutdanning for advokater. PROGRAM VELKOMST Formann i Den norske komiteen for internasjonal voldgift Anders Ryssdal VOLDGIFT VED DET INTERNASJONALE HANDELSKAMMER (ICC) Presentasjon av ICCs voldgiftssystem sentrale elementer, kostnadseffektivitet, fremdrift og fordeler ved verdensomspennende håndhevelse Formann Robert Briner, ICCs internasjonale voldgiftsdomstol Fremdrift og praktisk opplegg av en internasjonal voldgiftssak Saksøkers perspektiv: Anders Ryssdal (Wiersholm, Mellbye & Bech) Saksøktes perspektiv: Helge Jakob Kolrud (Haavind Vislie) Møteleder: Sigvard Jarvin (Jones, Day, Reavis & Pogue) Lunsj SENTRALE VALG VED UTFORMING AV VOLDGIFTSKLAUSUL Lovvalg, valg av sted for voldgift, valg av voldgiftsinstitutt, betydningen av preseptorisk vs. deklaratorisk rett. Giuditta Cordero Moss (Lindh Stabell Horten) NORSK REGELVERK OM VOLDGIFT Forslaget om UNCITRAL modellov NOU 2001:33 vs. gjeldende rett Thomas Svensen (Regjeringsadvokaten) HVORDAN BEST PROSEDERE FOR ET INTERNASJONALT VOLGIFTSTRIBUNAL Panel av voldgiftsdommere: Robert Briner, Gunnar Nerdrum, Sigvard Jarvin, Helge Jakob Kolrud, Anders Ryssdal Slutt

3 NNHOLD Lederen Klart for neste tariffrunde! Det er resultatet av langsiktig tariffarbeid fra Norges Juristforbund og vår hovedorganisasjon Akademikerne som blir stående etter at tariffoppgjøret er ferdig for de største av våre medlemsgrupper i stat og kommune. Rekordstor lokal pott i statlig sektor og utelukkende lokale forhandlinger i kommunesektoren er en viktig seier. Arbeidsgiversiden har erkjent at kompetanse er noe man må kjøpe, ikke ta for gitt. Men vi er bare halvveis. Veien videre mot et lønnsnivå som står i forhold til kompetansen, er like lang som den strekningen vi allerede har trasket. Og vi må begynne med én gang. Nå er det klart for lokale forhandlinger, og våre medlemmer må engasjere seg på egen arbeidsplass. Selv om vi ikke når alle mål i første runde, må vi tenke langsiktig. Likevel er det soleklart at vi må få ut solide tillegg allerede i år. I kommunesektoren, der alt skal tas ut lokalt, har vi lagt frem et krav på 6 7 prosent i snitt. Men vi er ikke mange på hvert sted, så her må juristene slå seg sammen med kolleger fra de andre forbundene innenfor Akademikerne. Nå får vi virkelig se verdien av å tilhøre en familie av organisasjoner for høyt utdannede arbeidstakere. Også i statlig sektor er det viktig å bruke det verktøyet som en stor lokal pott utgjør. Her utgjør juristene en stor og sterk gruppe som må vise hvor avhengig arbeidsgiver er av vår kompetanse. Sammen med andre akademikere dekker vi en meget stor andel av nøkkelfunksjonene, noe som må komme klart frem under de kommende forhandlingene. Det sier seg selv at sekretariatets forhandlingsledere ikke kan følge opp lokale forhandlinger på det store antall arbeidsplasser der jurister har sitt virke. Men de lokale tillitsvalgte vil kunne søke råd hos både ansatte og sentrale tillitsvalgte i seksjonene NJ-S og NJ-K. Stå på videre! Leif Lie Leder av hovedstyret i Norges Juristforbund Hvem lager egentlig lovene? På skolen lærte vi om de tre statsmakter den lovgivende, utøvende og dømmende. Stortinget skal lage de lovene som Regjeringen skal sette ut i livet og domstolene skal dømme etter, forklarte en myndig lektor med universitetsstudier som alibi. I noen korte blaff av ungdomstiden trodde man vel på den historien at stortingsrepresentantene sitter på sine plasser foran maleriet av sine forgjengere på Eidsvoll og pønsker ut nye paragrafer. Snart sto det klart at faglig kompetente byråkrater i kulissene i stor grad bidro med utkast og bakgrunnsmateriale. Men det tok litt tid før vi skjønte at spekteret av offisielle og ikke minst uoffisielle aktører var bredt i det politiske spillet om lovgivningen. Lobbyister blir de kalt, de som på egne eller andres vegne søker å påvirke de politiske beslutningene. Ikke minst utformingen av lovverket. Fenomenet er gammelt, men de siste årene har vi sett en markant spredning av lobbyistenes oppdragsgivere og spillearenaer, først i utlandet og senere i stigende grad her hjemme. Organisasjoner og bedrifter, Regjering og Storting, forvaltning og pressgrupper figurerer både som målgrupper og oppdragsgivere for en stadig mer profesjonalisert stand av påvirkere. Påvirkning av politiske beslutningstakere kan absolutt være et stuerent bidrag til en demokratisk prosess, så lenge kanalen er åpen for alle aktuelle aktører. Men er den det? Eller er det størrelsen på lommeboken som teller? Media har pekt på utvekslingen av personer mellom lobby- og politikermiljøene, men det er merkelig at vi ikke har sett noen bred debatt om de politiske beslutningsprosessene i sin helhet. Så vi spør: Hvem lager egentlig lovene? Jan Lindgren Redaktør Siden sist 4 Hvem har hendene på spillekontrollen? Med Stortinget som Playstation 8 Balkan etter krigenes tiår: Ropet på rettsvern 14 Tariffoppgjøret: Historisk i kommunesektoren: Alt skal forhandles lokalt 20 Staten satset på kompetanse: Både i pose og sekk 22 Klart svar: Konfliktbasert trakassering på arbeidsplassen 24 Sivilombudsmannen: Hva er «faglig forsvarlig» medisinsk behandling? 26 Høyesterettsjustitiarius: Fra menneskerettsloven til grunnlovsfesting av menneskerettigheter 30 NJ Forum 45 Kurs for tillitsvalgte 48 Meninger: Åpent spørsmål om kontraktsmedhjelperansvaret 50 Nytt karaktersystem på jus: Bokstavelig talt trøbbel 53 Jurister 54 Kryssord 58 Etter flere år med tøft arbeidsmarked: Endelig opptur for juristene 59 Kronprinsbryllup i Stockholm 1823: Fra grunnlovsfaderens reisedagbok 60 Bokhyllen 61 På tampen: Hallo, er det hos Dusteforbundet? 62

4 Siden sist Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Ansv. redaktør: Erik Graff Redaktør: Jan Lindgren Journalist: Ole-Martin Gangnes Layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik MediaFokus Telefon: Telefaks: Abonnement Kr 390,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 27. mai 2002 Forsidefoto: Ole-Martin Gangnes Norges Juristforbund Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo Internett: E-post: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Postgiro: NJ-akutten: Telefon: E-post: Fransk inspirasjon Vi bør trekke ut det beste fra den franske loven og la dette være en inspirasjonskilde når norsk vergemålsrett skal revideres. Kristin Ryan skriver dette i avhandlingen «Beskyttelse av voksne, en fremstilling av fransk rett og en sammenligning mellom fransk og norsk rett». Arbeidet inngår i det såkalte vergemålsprosjektet, hvor målet er en revisjon av dagens regelverk på området. Belyser historien via bestefar Steinar Bugge skriver om sin egen morfar i arbeidet «Raseideologi og juristliv». Morfaren var en tysk advokat av jødisk hærkomst med egen praksis i Berlin. Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 begynte en utrenskning av jøder fra det tyske rettsvesenet, og det er dette temaet som behandles gjennom morfarens historie. Avhandlingen viser hvordan nazistene gradvis endret systemet og hvilke teknikker de benyttet. Sexforbrytere på nett I den danske byen Værløse advarte nylig borgermesteren, i brevs form, tusen skolebarn og deres foreldre mot en ukjent mann som forsøkte å lokke til seg barn med løfter om godterier og penger. Tiltaket vakte oppsikt i politiet, men foreldrene var glad for advarselen, melder dansk TV2. I USA er imidlertid slike advarsler satt i system og tatt mye lenger. Seksten stater har nå lagt ut detaljerte opplysninger om dømte sexforbrytere på Internett. Dette inkluderer foto, navn og adresse. I flere av statene må man møte opp hos politiet for å få tilgang til nettsidene, mens det andre steder er lagt rett ut uten noen passord. Personene står registrert på livstid. Menneskerettighetsgrupper og andre er kritiske. Prikken som setter deg på trikken Regjeringen går inn for å innføre en ordning med prikkbelastning av førerkortet. Følgende typer overtredelser vil føre til prikkbelastning: Fartsovertredelser, kjøring på rødt lys, ulovlig forbikjøring og overtredelser av vikepliktsregler. Overtredelser skal i hovedsak registreres med to prikker. Dersom en person foretar flere overtredelser samtidig, vil vedkommende bli registrert med summen av antall prikker som er angitt for de enkelte overtredelsene. Man skal bli varslet av politiet når man har oppnådd seks prikker. Førerkortet vil bli inndratt for seks måneder når en fører er registrert med åtte prikker eller mer i løpet av en treårsperiode. Treårsperioden blir regnet fra tidspunktet for hver enkelt overtredelse. Juristforsikringen: Telefon: E-post: juristforsikringen@vital.no Adresse- og stillingsendringer: E-post: medlemsarkiv@jus.no Hovedstyret: Leif Lie (leder) Kari Østerud (nestleder) Nina Sandborg Stephensen Ansten Klev (NJ-S) Karl Marthinussen (NJ-A/DNA) Jan Erling Berg (NJ-P) Per Ragnar Bronken (NJ-Stud) Liselotte Aune Lee (NJ-K) Svein Kristensen (NJ-D/DnD) Fung. generalsekretær: Erik Graff

5 Siden sist Skjønner ikke hvor lite de skjønner Domstolene har et problem med regnskapsrett, og Høyesterett skjønner ikke engang hvor lite de skjønner. Rettslig overprøving av ligningsvedtak er derfor et lottospill, sier professor Ole Gjems-Onstad til Finansavisen. Han mener Elf-saken fra 1997 viser dette. I den saken var regnskapet enkelt å forstå, men domstolene, inkludert Høyesterett, ser ut til å mene at opplysninger som fremkommer klart av tallene, er ufullstendige hvis de ikke ledsages av en verbal forklaring, sier Gjems-Onstad. Han legger skylden på et juridisk studium der regnskapsregler er tatt ut av obligatorisk pensum. Dessuten synes han lovgiver lar det gå inflasjon i skjønnsbestemte formuleringer. Vi lever i en tidsepoke der forutberegnelighet ikke nødvendigvis settes høyest, sier professoren. Ser etter nye jaktmarker Advokatbransjen har vært en lukket bransje i årtier. Nå er det på tide å bryte gamle mønstre, sier siviløkonom Marianne Smith Magelie til Finansavisen. Hun har begynt som markedsdirektør i advokatfirmaet Simonsen Føyen og ser bransjen med andre øyne enn advokatene selv. Tidligere har hun jobbet mange år i reiselivsnæringen. Aktivt salg og markedsføring har blitt uglesett og tatt som et tegn på at man har lite å gjøre. Det må vi bort fra, sier hun. Magelie tror rammeavtaler vil bli viktig etter hvert. Det er viktig å opprette et kundeforhold allerede før kunden egentlig har bruk for oss. På dette området henger advokatbransjen ti år etter, mener hun. For dårlig opplæring i avhør Politispesialist Asbjørn Rachlew synes opplæringen av politifolk som skal foreta avhør, er for dårlig. Han er selv en av pionerene i Norge når det gjelder metodeutvikling innenfor dette feltet. I et intervju med bladet Politipost etterlyser han en sentralisert opplæring. Det har vært brukt manipulative teknikker fjernt fra lovverk og mellommenneskelig etikk. Dette er en utvikling som blant annet skyldes mangel på kvalitetssikring. Slike teknikker i en setting med varetektsfengsling og isolasjon kan fort føre til falske tilståelser, advarer han. Han mener nye avhørsmetoder skiller seg vesentlig fra de gamle ved å fokusere mer på samarbeid og tillit. Oslo politidistrikt har sitt eget utdanningsopplegg for etterforskerne og har blant annet tatt i bruk videoopptak av avhørene. Uforsvarlig politikjøring Det er rett og slett ikke forsvarlig å sette nyutdannede polititjenestemenn til å kjøre forfølgelse, sier Sintef forsker Lillian Fjerdingen til bladet Politipost. En Sintef-rapport slår nemlig fast at dagens kjøreutdanning i politiet er for dårlig. To ukers undervisning i løpet av tre skoleår er alt som blir gitt av kjøreopplæring. Det er heller ingen systematisk opplæring under praksisperioden. Rapporten er laget på oppdrag fra Politidirektoratet og følger en analyse av 44 biljakter som alle endte med personskader eller død. I rapporten anbefales det at Politihøgskolen utvikler en spesialutdanning i mer avansert bilkjøring som forfølgelse, eskorte og spaning. Juristkontakt

6 Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: eller på faks: Familien under lupen Verdenskonferansen «Family Life and Human Rights» avholdes delvis i Oslo og delvis i København august. Familien og det juridiske rammeverket, samt menneskerettighetene i forhold til alle aspekter av familieliv, vil bli diskutert. Det kommer deltakere fra hele verden. Carsten Smith, Lucy Smith, Hans Danelius, John Eekelaar, Morten Kjærum, Göran Lambertz, Marie Therese Meulders-Klein og Richard G. Wilkins er blant innlederne. Mer informasjon på Bedre køller til politiet Politiet får nye køller, melder bladet Politipost. Det er en ny teleskopisk batong som nå erstatter den gamle, korte gummikølla. I følge politiførstebetjent Anders Snortheimsmoen i beredskapstroppen er de gamle køllene altfor uforutsigbare med tanke på skader de kan påføre folk. Gummikølla er myk og har innstøpt bly i tuppen. Det gjør at den kan få meget stor hastighet. I tillegg er den for kort, påpeker han. Den nye batongen er sammenleggbar, og fullt utslått skal den være lang nok til å avvæpne personer med kniv. Det er en trygghet å kunne ha en kølle lett tilgjengelig, sier Snortheimsmoen. Billige lån i vekst Statens Pensjonskasse er i ferd med å bli en av landets største banker. På litt over ett år er utlånene doblet til nesten 12 milliarder. Et statsansatt par kan nå låne til sammen 1,5 millioner billige kroner i SPK. De kan spare over kroner per år på boliglånet. Likevel er det bare 13 prosent av de statsansatte som har slike boliglån, skriver Aftenposten. Hvis halvparten av de statsansatte får øynene opp for lånemuligheten, vil SPK bli en bank på størrelse med Nordea. Renten på statslånene er 6,5 prosent. Det er rundt 1,5 prosentpoeng billigere enn i DnB, en annen bank der staten er tungt inne. Høyesterett snur Høyesterett har avgjort at norske skattebetalere ikke lenger kan ilegges tilleggskatt og samtidig dømmes for skatteunndragelser. Dette er stikk i strid med det Høyesterett tidligere har avgjort. Det er Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) som har seiret over årelang norsk rettspraksis, skriver Aftenposten. To direktører ble ilagt tilleggsskatt fordi de ikke oppga skattefordeler de hadde fått ved tildeling av aksjeopsjoner. Begge ble i tillegg tiltalt for overtredelse av ligningsloven. Høyesterett slår nå fast at dersom det foreligger en endelig avgjørelse om å ilegge tilleggsskatt, er det ikke adgang til å reise straffesak for det samme forholdet. Tilleggskatt på fem millioner kroner slipper også fiskeeksportøren fra Ålesund som tidligere er dømt til fengsel og tilleggsskatt etter skattesnusk. Årsaken til at han ikke får tilleggsskatt, er at Høyesterett i en enstemmig dom sier at en skattyter ikke kan ilegges forhøyd tilleggsskatt etter en endelig domfellelse eller frifinnelse i straffesak. Kommer bistandspengene frem? Korrupsjon er tema for et seminar Juristforeningens Humanitæraksjon arrangerer i Oslo 3. september. Korrupsjon og hvitvasking i norsk næringsliv, samt i internasjonale relasjoner skal debatteres av foredragsholdere og i ulike panel. Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnsen er invitert for å snakke om hvorvidt norske bistandspenger kommer dit de skal, og justisminister Odd Einar Dørum skal snakke om hvilke midler staten har for å bekjempe korrupsjon generelt. Økokrimsjef Einar Høgetveit og den tidligere forhørsdommeren Eva Joly er også invitert. NY VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. PRIS: kr ,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: Oslo 6 Juristkontakt

7 Siden sist «Deep Throat» avslørt? Mannen som hjalp USAs medier med å felle president Richard Nixon var en forbigått politimann som ønsket hevn. Den anonyme kilden kalt «Deep Throat» var Martin Felt, påstår avisen The Guardian. «Deep Throat» er amerikansk politisk journalistikks mest berømte anonyme kilde. Denne personen forsynte reporterne Bob Woodward og Carl Bernstein med innside-informasjon under Watergatekrisen i Martin Felt bor nå i California, der Bob Woodward skal ha besøkt ham så sent som for tre år siden. I 1972 var han nummer tre i USAs føderale politi FBI. Han ble forbigått da sjefsposten skulle besettes etter den legendariske Edgar J. Hoovers død. Fra fire til fem store Årets utgave av den europeiske advokatfirmaoversikten «European Legal 500» har fem norske advokatfirmaer på sin liste. Nykommer av året er advokatfirmaet Schødt AS. «De fire store», det vil si BA-HR, TKGL, Wiersholm, Mellbye & Bech samt Wikborg, Rein & Co, har dermed blitt til «De fem store». «The signs are that the traditional stronghold of the Big Four has been broken», heter det om markedet i Norge. Rangeringen skjer etter intervjuundersøkelser blant advokater og kjøpere av advokattjenester. Oversikten viser at Schødt nå er det største firmaet i forhold til antall ansatte, med 145 advokater. Wikborg, Rein & Co og TKGL er de neste, med henholdsvis 139 og 133 advokater. Offentlig overmot Bevisstheten og kunnskapen om kriserisiko og beredskap er dårlig innen offentlig forvaltning. Det konkluderer Direktoratet for sivilt beredskap etter en undersøkelse blant toppledere i kommuner, direktorater og tilsyn. Nesten halvparten av rådmennene mener det er lite eller ikke sannsynlig med en krise i kommunen som følge av svikt i tele-, dataeller strømsystemene. 43 prosent av statlige ledere tror det er lite sannsynlig at deres ansvarsområde skal rammes av kriser etter sabotasje, hacking og lignende. Overmotet blant statlige og kommunale ledere er større enn risikoen skulle tilsi, sier avdelingsdirektør Arthur Gjengestø i Direktoratet for sivilt beredskap. Kildene beskyttes En TV2-journalist nektet å fortelle politiet hvem som var hans kilde. Nå får han støtte av Høyesterett. Under en SEFO-etterforskning av politilekkasjer nektet journalisten å oppgi hvem som var hans kilde, til tross for han ble pålagt det av Oslo forhørsrett. Han påkjærte forhørsrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som ga journalisten medhold. Påtalemyndigheten påkjærte så saken videre til Høyesterett, som slår fast at «det skal vektige grunner til for at utgangspunktet om kildevern skal fravikes». Ny stilling eller adresse? Fyll ut kupongen og send den til Norges Juristforbund. Medlemsnummer (se adressen på Juristkontakt): Navn: Juridisk embetseksamen år: Tlf. arbeid (direkte): E-post: Mobil tlf: Gammelt arbeidssted: Nytt arbeidssted: Ny tittel: Fra dato: Medlem i Den Norske Advokatforening: Ja Nei Ny privat adresse: Vil nevnes under ansettelser i Juristkontakt: Ja Nei For offentlig ansatte: Trekk i lønn? Ja Nei Norges Juristforbund Kristian Augusts gate Oslo Faks E-post: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt

8 Spillet om lovgiverne Hvem har hendene på spillekontrollen? Med Stortinget som Playstation Det moderne demokratiet er et informasjonssamfunn. I det kompliserte nettet av politikere, lobbyister og andre maktmennesker gjelder det å trykke på de rette knappene hvis du skal nå frem med en sak. Hvem lager egentlig lovene våre, og hvem påvirker hvem? Og hvem har kontroll over maktmenneskene? Internasjonalt begynner også de regjerende politikerne å utnytte informasjonssamfunnets påvirkningsmuligheter. Av Ole-Martin Gangnes Er Stortinget blitt en Playstation for profesjonelle påvirkere? Og hvem holder på spillekontrollen pressgrupper eller håndlangere for organisasjoner og bedrifter eller kanskje regjeringens «spindoktorer»? (Foto: Ole-Martin Gangnes). 8 Juristkontakt

9 «All makt i denne sal», sa parlamentarismens far Johan Sverdrup om Stortinget. Den lovgivende forsamlingen møter imidlertid et annet samfunn nå enn da parlamentarismen fikk sitt gjennombrudd i Ekspertvelde Profesjonelle informasjonsrådgivere, økende internasjonalisering, teknologisk utvikling og et helt annet informasjonssamfunn har gjort bildet mer utydelig. Begrepet «lovgiver» er da heller ikke noe entydig. Mange enkeltpersoner, grupper og komiteer har normalt vært delaktige i en lovs tilblivelse, og påvirkningsmulighetene er mange. Det skal det da også være i et demokratisk samfunn. Men vet vi nok om de prosessene som foregår i komiteer og gjennom uformelle bånd? En undersøkelse utført av Geelmuyden.Kiese forteller at nesten 90 prosent av landets stortingsrepresentanter lar seg påvirke av lobbyistene. 95 prosent av stortingsrepresentantene ser på lobbyister som en ressurs. Så mye som 97 prosent av de spurte representantene svarer at de kontaktes av lobbyister én gang i uken eller oftere. Sosiolog Erling Berrum har sett på fenomenet i sin hovedfagsoppgave og slår fast at det også mot departementene foregår en utbredt lobbyvirksomhet. Ofte henvender politikerne seg til nettopp et departement for å innhente uavhengig informasjon. Dessuten møter politikerne en mengder av informasjon i sakene og mener de trenger hjelp til å forenkle og sette den inn i sammenhenger. Slik sett har det foregått en byråkratisering av politikken, mener han. Politikerne slår tilbake Samtidig med at den profesjonelle informasjonsbransjen har vokst, har de politikerne som styrer oss, funnet måter å slå tilbake på. I alle fall om vi ser utenfor Norges grenser. «Spindoktor» er et begrep som har gått inn i politisk dagligtale i Storbritannia, men også i Danmark. De kaller seg gjerne politiske rådgivere, pressekontakter eller noe annet. Det dreier seg ofte om informasjonsrådgivere som har skiftet side. Her handler det om å hjelpe til med å mestre det politiske spillet, ikke minst gjennom å bruke media. Eller ved å få en sterkere politisk kontroll over embetsverket. Fenomenet har ikke tatt av på samme måte i Norge, men også hos oss er det mange som mener at embetsmannsrollen er utfordret. Tanken om et departement som et politisk sekretariat har slått mer rot, selv om få hittil har beskyldt et departement for å komme med regjeringsbestilte svar på faglige spørsmål. Mange mener for øvrig at det er en styrke for demokratiet om politikerne får større kontroll over departementene. Stortingsmakt Og når lovene først er vedtatt; hvor god kontroll har Stortinget med den utøvende makt? Her er det skjedd en stille revolusjon de siste årene. Det har presset seg fram mer åpenhet på flere felter, kanskje som et forsøk på å bøte på manglende åpenhet på andre. Gjenom 90-tallet har det kommet en rekke kontrollreformer. Kontrollinstansene tar fatt i stadig flere saker. Også dette kan ses på som et forsøk fra Stortinget på å vinne tilbake makt. Trond Helleland (H), leder av Stortingets justiskomité, mener at stortingsrepresentantene må ha en kritisk holdning til sine kilder (Foto: Ole-Martin Gangnes). Politikeren: Forsøker å få uavhengige råd Lobbyvirksomhet blir et problem hvis du er en ukritisk mottaker, sier Trond Helleland, leder av Stortingets justiskomité. Det er to måter å takle lobbyvirksomhet på. Enten som ukritisk mottaker av informasjon og synspunkter eller som en kilde du bruker for å avveie saken. Jeg tror de fleste her på Stortinget har den siste holdningen, mener Trond Helleland (H). Lovgivning er politikk Noe som imidlertid veier tungt er departementets forarbeid. Og det er noe de som jobber med å påvirke, vet om. Når de vanskelig tilgjengelige lovene skal behandles, blir det som oftest dette forarbeidet som avgjør. Vi som er politikere, er jo heller ikke fagpersoner, sier Helleland. Han er ikke selv jurist, men har tilgang til juridisk kompetanse for rådgivning. Dessuten har også partiet et nettverk av kompetanse jeg drar nytte av. Men det er viktig å huske at lovgivning er politikk. Det politiske miljøet er på mange måter snudd. Vi sender de generelle signalene, og ekspertene lager lovene. Men noen ganger får dette utilsiktede konsekvenser. Et eksempel er at vi har vedtatt en plan- og bygningslov som ikke virker i praksis, sier han. Sammenbrudd på mailsystemet Han føler at det er veldig forskjellig fra sak til sak i hvilken grad Stortinget styrer lovgivningen. Ser vi på EU- og EØS-innflytelsen, er påvirkningen marginal fra vår side. I andre saker varierer det. Straffelovkommisjonen hadde en tung juridisk kompetanse, men når det kommer til stykket, blir det en politisk avgjørelse til slutt. Jeg tenker på forslaget om å forandre narkotikalovgivningen, sier Helleland. Han mener derfor at den politiske prosessen fortsatt er avgjørende og at Stortinget har en reell makt til å påvirke. Men i den prosessen sitter vi selvfølgelig ikke isolert fra verden utenfor. Det kommer innspill fra både lobbyister, privatpersoner og i høringsuttalelser. Presseoppslag og TV-programmer virker også inn. Slik sett har e- post vært både en velsignelse og en forbannelse. Enkelte ganger bryter hele mailsystemet sammen, forteller han. Alle vil lovreguleres Helleland ser at lovgivning er noe som brer om seg på alle felter i samfunnet, med særlig fokus på rettighetslovgivning. En slags jusifisering. Flere og flere grupper påvirker for å få sitt område lovregulert. Det har nok med å gjøre at dersom du får lovregulert det din interessegruppe holder på med, gir det aksept i samfunnet og kanskje statsstøtte. Det er i alle fall den oppfatningen mange har. Derfor er det interessant å se på den retorikken som er rundt dette med å kutte i antall lover. Det er jo ikke akkurat den veien det går, mener han. Skal vi tro lederen av justiskomiteen, ser det dermed ut til at de som forsøker å påvirke lovgiveren, enten det er politikere eller departementer, kan få nok oppdrag i framtiden. Juristkontakt

10 Spillet om lovgiverne Advokat Fredrik Sejersted har forsket på Stortingets styrking av kontrollen med Regjeringen og hvilke saker som har utløst denne prosessen (Foto: Ole-Martin Gangnes). Forskeren: Stortinget fører sterkere kontroll En rekke små og store skandaler har tvunget frem en sterkere kontroll av den utøvende makt, sier advokat Fredrik Sejersted. Det har i realiteten skjedd en konstitusjonell reform i Norge. En rekke nye kontrollreformer som utviklet seg på 90-tallet, får samlet denne effekten, mener advokat Fredrik Sejersted. I boken «Kontroll og konstitusjon» gjennomgår han de politiske skandalene som førte til en stille revolusjonen av Stortingets muligheter for å føre kontroll. 10 Juristkontakt

11 Spillet om lovgiverne Det havarerte fusjonsforsøket mellom Telenor og Telia er blant de enkeltsakene som Fredrik Sejersted mener har bidratt til Stortingets skjerpede kontroll med Regjeringen. Skandaleliste Det Sejersted kaller den andre kontrollbølgen, fant sted etter at klimaet for å kontrollere den utøvende makt hardnet til mot slutten av 80-tallet. Det hadde sammenheng med at opposisjonen, i mangel på reelle regjeringsalternativer, begynte å rendyrke sin rolle som nettopp opposisjon og vaktbikkje. Mange av kontrollfunksjonene vokste frem etter konkrete enkeltsaker. Skandalelisten fra perioden 1990 til 2000 er lang og førte til flere større parlamentariske granskinger. Norges Bank-bygget, Uni Storebrands Skandia-raid, Mossad-saken, Moland-saken, ny direktør på Rikshospitalet, norsk våpeneksport, Televerkets kryssubsidiering, Winix- og Tress-sakene om feilslått offentlig IT satsning, støtten til ungdomsorganisasjonene, Lund-rapporten, Furre-saken, bankkrisen, kostnadene for Nordhordlandsbroen og fastlandsforbindelsene til Magerøya og Nordkapp, barnepikesaken og adopsjonssaken hvor statsråder grep inn i ordinær saksbehandling, Gardermoenprosjektet, Telianorfusjonen, overskridelsene i Nordsjøen og utbyggingen av Rikshospitalet er noen av de største. Både statsråder og embetsmenn ble satt på «tiltalebenken», og hoder rullet. Ikke minst fikk de åpne høringene mye å si. Stille revolusjon De viktigste kontrollfunksjonene som kom, var Kontroll- og konstitusjonskomiteen og det nye samspillet denne fikk med Riksrevisjonen. Tidligere sendte Riksrevisjonen én rapport i året til Stortinget, men nå oversender den enkeltrapporter om særlig viktige granskinger. Oppfølgingen av Riksrevisjonen er dermed kraftig utvidet. Samtidig fikk den nye komiteen stor betydning, både i kraft av sin egen virksomhet og ved å være katalysator for andre prosesser. Det er når man ser den samlede oversikten over kontrollreformene, det blir tydelig at det har skjedd en total reform og en relativt stille revolusjon, sier Fredrik Sejersted, som arbeider hos Regjeringsadvokaten. I tillegg til Kontroll- og konstitusjonskomiteen og Riksrevisjonens nye rolle har det kommet flere kontrollinstanser. Kontrollutvalget for de hemmelige tjenester (EOS-utvalget) som blant annet leverte rapporten om overvåkingen av Berge Furre og felte både statsråd og embetsmenn, EØS-utvalget som driver parlamentarisk kontroll med Europa-politikken, flere parlamentariske granskningskommisjoner (tidligere ble slike kommisjoner utpekt av Regjeringen), innføring av åpne, TV-overførte høringer, innføring av spontanspørretimen, en endring av Sivilombudsmannens rolle mot å kunne drive mer systematiske undersøkelser og lage særskilte rapporter, samt åpne høringer i komiteene. Mer skjønn enn jus Dette har fått rettslige og politiske konsekvenser som jeg mener er på sin plass. Alt bråket som har vært rundt en rekke saker, er helt utmerket fordi det ansvarliggjør Regjeringen. Kontroll er tross alt en kjernefunksjon i alle parlamenter, sier Sejersted. Han understreker at det må dreie seg om å kontrollere i etterkant og avviser at dette kan smake av Stortingsregjereri. Kontroll er egentlig det motsatte av nettopp dette og forutsetter at det er et skille i arbeidsfordelingen mellom Regjering og Storting, påpeker Sejersted. Han tror heller ikke at dette kan føre til at det blir mer jus enn politikk på Stortinget. Det var mer av det på 1800-tallet. På 1900-tallet ble det mindre, men jussen gir seg heller utslag i kriteriene for kontroll. Spørsmålet blir ofte om en statsråd har gjort noe ulovlig eller om det er gjort noe som er dumt. Det er selvfølgelig ikke sikkert det er gjort noe som er klokt, selv om det ikke er juridisk feil. Heldigvis etterprøver Stortinget mer etter skjønn og ser mindre på jussen i en sak. Men det er klart at et juridisk argument har stor gjennomslagskraft og brukes som et våpen både defensivt og offensivt, sier han. Hvem styrer embetsverket? «Stortinget kjenner bare statsråden» er en velkjent frase i politikken. Utgangspunktet er at Stortinget ikke skal føre kontroll med embetsmenn, men i praksis kommer også disse i søkelyset når fokus settes på en statsråd. I vårt naboland Danmark har det pågått en debatt om embetsmannens rolle en stund. Når departementer fremstår mer som politiske sekretariater, kan skillene mellom politikere og embetsmenn oppfattes som uklare. I Storbritannia er det påstander om at politiske rådgivere forsøker å påvirke embetsverket i stor grad. Her hjemme har embetsverket kommet mer i fokus etter flere granskinger. Mest kjent er hendelsene etter Furre-saken i 1997, men også i en del andre saker har embetsmenn måtte forklare seg på Stortinget. Fredrik Sejersted mener det er en noe sterkere kontroll fra Stortinget også direkte mot embetsverket. Diskusjonen om embetsmannsrollen er veldig gammel, men har ligget i ro hos oss en stund. Det kan nok være nyttig å ta den opp også her i landet, sier han. ap ro pos [translatørbyrå] Et av Norges største og ledende translatørbyråer Bred juridisk kompetanse - 2 fast ansatte jurister 17 ansatte medarbeidere, hvorav 6 statsautoriserte translatører Rask levering Rutiner for kvalitetssikring Rammeavtaler med flere store bedrifter Apropos Translatørbyrå AS Karl Johans gate 16 B Postboks 266 Sentrum 0103 Oslo Telefon (+47) Telefaks (+47) E-post: apropos@apropos-translator.no Internett: Juristkontakt

12 Spillet om lovgiverne Spindoktoren: Begrav nyheten nå Det er ikke alltid et forsøk på å begrave dårlige nyheter lykkes. Særlig ikke mens tusenvis av mennesker dør på TV. I Danmark og Storbritannia debatteres det nå om politiske rådgivere har fått for stor makt over forvaltning og embetsverk. Det er de såkalte «spindoktorene» det settes søkelys på. Til egen fordel Det dreier seg om politiske strateger og mediarådgivere som forsøker å påvirke opinionen ved å utnytte presse og kringkasting. Utrykket «spindoctor» kommer av forestillingen om at nyheter og motstanderes utspill kan settes i spinn og vendes til egen fordel. Sannheter kan virvles bort i en strøm av halvsannheter, og ubehagelige eller upassende historier begraves effektivt ved passende timing. Dessuten spinner de et effektivt nett av gode kontakter og styrte lekkasjer. Utøverne kjenner media godt og vet å utnytte muligheter og bekjentskaper. Kritikerne mener de er en fare for demokratiet og skaper populisme. Rådgiverne selv hevder de er med på å nyansere politiske saker som havner i pressen. God timing I Storbritannia er det en pliktoppfyllende rådgiver i Samferdselsdepartementet, Jo Moore, som har satt fart i debatten. Tirsdag 11. september i fjor, klokken 14.55, sendte hun ut følgende interne mail til sine medarbeidere: Denne dagen egner seg for å offentliggjøre nyheter vi vil begrave. Hva med utgifter til rådgivere? Dette var bare 40 minutter etter at World Trade Center hadde blitt truffet av det andre terrorangrepet, men likevel skjønte Moore at hun kunne snu tragedien til noe positivt for seg selv og arbeidsgiveren. Tolv minutter etter at mailen var sendt, raste det første tårnet sammen. Rådgiveren ville begrave dårlig PR i den enorme ruinhaugen. Dobbel begravelse Problemet var at mailen ble lekket til pressen av personer som neppe ville Jo Moores beste, og reaksjonene på rådgiverens kaldblodighet lot ikke vente på seg. Det kom også frem at den tidligere lederen av departementets informasjonsavdeling, Alun Evans, hadde blitt forflyttet fordi han nektet å sette i gang en svertekampanje mot en av ministerens politiske motstandere. Samferdselsminister Stephen Byers ble selvfølgelig dratt inn i saken, og det hele utviklet seg til en virvel av anklager, presselekkasjer og motlekkasjer. I månedene som fulgte, kom det hele ut av kontroll. Departementets nye pressesjef, Martin Sixsmith, påstod blant annet at Jo Moore hadde forsøkt å få ham til å bruke prinsesse Margareths begravelse til å begrave dårlig nytt. Beskyldningen ble avvist av Moore, men flere og flere ble trukket inn i saken. Vil lovregulere En heksejakt for å finne illojale tjenestemenn fulgte, før det hele endte i februar i år med at både Moore og Sixsmith fikk sparken. Ti av 16 informasjonsfolk i departementet har også sluttet. Samferdselsminister Stephen Byers så lenge ut til å klare seg gjennom skandalen, men anklager om løgn underveis i prosessen, samt sterk kritikk for tilstanden på den britiske jernbanen, ble for mye. I slutten av mai trakk han seg. Regjeringen Blair ønsker nå å lovregulere rådgivernes virksomhet og makt. Rådgiverne må ikke oppføre seg upassende eller be embetsmenn om det, heter det. Det er også kommet ønsker om å sette begrensninger på antallet spindoktorer en regjering kan ansette. Det har aldri vært flere ansatt enn det er under New Labour-regimet. Mistenkeliggjøring I Danmark avviser regjeringen at det er behov for å lovregulere dette, men også her har debatten rast. Utgangspunktet er en pressesekretær ved navn Carsten Møller Jensen. Han forsøkte tidligere i år, via en journalist i avisen Berlingske Tidende, å mistenkeliggjøre en embetsmann som var kritisk til nedskjæringer i det statlige mattilsynet. Statsråden har nå presisert at de vanlige reglene for taushet og saklighet også gjelder for pressesekretæren. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har etterpå uttalt at det ikke skal spres villedende opplysninger, men vil ikke lovregulere maktgrensene til rådgiverne. Med politisk fasit Det danske folketinget ba imidlertid allerede i fjor om en presisering av grensene, og et utvalg uttalte følgende: Det har skjedd en økning i embetsverkets medvirkning i aktiviteter som tidligere ble ivaretatt av de politiske partiene. At embetsmenn deltar i partipolitiske oppgaver, undergraver deres troverdighet. 12 Juristkontakt

13 Lobbyisten: Det er klart at pengene regjerer Noen har råd til profesjonell hjelp, andre ikke. Det er slik det er her i verden, sier informasjonsrådgiver Rune Gerhardsen. Gerhardsen pleide å være politiker, men har de siste årene gjort som mange av sine politikerkolleger blitt informasjonsrådgiver. Sist ute er tidligere handelsminister Grete Knudsen. Rune Gerhardsen jobber nå i byrået Geelmuyden.Kiese. Han garanterer at hans bransje er kommet for å bli. Den virksomheten vi holder på med, er i ferd med å bli en helt normal del av den demokratiske beslutningsprosessen, sier han. Best å være rik og frisk Gerhardsen mener informasjonsbransjen er en styrke for demokratiet og at den fører til mer folkelig påvirkning der avgjørelsene tas. Men det er klart at det koster å benytte de profesjonelle rådgiverne. Det er fortsatt slik her i verden at det er bedre å være rik og frisk enn fattig og syk, påpeker den gamle arbeiderpartipolitikeren. For at det nytter å trenge gjennom med et budskap, er han overbevist om. Den gangen jeg var byrådsleder i Oslo, satte jeg pris på å få besøk av mennesker som hadde fått profesjonell hjelp til å legge frem sin sak. Mange som kom, hadde ikke det, og jeg kunne ergre meg over dårlig fokus og elendige argumenter som ikke var sortert, forteller han. Gerhardsen tror det samme gjelder for representantene på Stortinget. Også de forteller at de kan merke når personer har fått profesjonell hjelp på forhånd og setter stor pris på det. Man skal heller ikke undervurdere politikernes innsikt. Hemmelige kundelister Visjonen om en politiker som er upåvirket av andre, er en veldig dårlig visjon. Da er i alle fall ikke det en politiker som interesserer seg for velgerne, sier han. Rune Gerhardsen synes ikke det spiller noen rolle om politikeren ikke vet at et bestemt byrå står bak informasjonen. Det er uinteressant hvor personen eller organisasjonen har fått hjelp. Det er ikke dette som er det viktige, mener han. Samtidig tror han det må bli en større åpenhet rundt informasjonsbransjen. Hos oss diskuteres det om vi skal offentliggjøre kundelister, men det kan jo også være forretningshemmeligheter det må tas hensyn til. Jeg har ikke sett noen advokater som forteller om kundene sine, sier han. De mektige menneskene under Big Ben vurderer å sette grenser for hvor mange profesjonelle påvirkere den britiske regjeringen skal få omgi seg med. Folketinget ba den gang om en redegjørelse fordi det kom beskyldninger om at Finansdepartementet bedrev ren propaganda for den da sittende regjeringen. Embetsmenn skulle ha blitt presset til å levere bestilt arbeid, beregninger og analyser hvor den politiske fasiten allerede forelå. Et etisk regelverk kom derfor på plass, og det ble presisert hvor grensen gikk. Den siste episoden med mattilsynet har imidlertid igjen satt fart i debatten. Monopol på kunnskap Gerhardsen ser imidlertid én betenkelig side ved den store fremveksten av PR-bransjen. Faren er at det kan samles opp for mye kunnskap i profesjonelle selskaper, noe som fører til en monopolisering av kunnskap. Det vil kunne bli uheldig, mener han. For øvrig er han opptatt av at bransjen må få legitimitet. Se på advokater. De stiller ofte opp for sin klient i en beslutningsprosess, uten at noen reagerer på det. Det kommer av de har en eldre historie og større legitimitet i beslutningsprosessen. Vår bransje er forholdsvis ung. Politisk budskap Han tror ikke det vil vokse frem et stort marked for informasjonsbyråer blant politiske partier, men innrømmer at det er et kontroversielt tema i bransjen. Vårt selskap har bestemt seg for ikke å involvere seg i politikk, men det er ikke alle som tenker på den måten. For øvrig kunne jeg godt tenke meg å gi råd til mitt gamle parti som privatperson. Det er akkurat de samme teknikkene som kan benyttes i politikken, sier Rune Gerhardsen. Juristkontakt

14 Balkan etter krigenes tiår: Ropet på rettsvern Balkan sto i brann det meste av forrige tiår. Mange hundretusener av mennesker ble etnisk renset, måtte flykte eller ble fordrevet fra sine hjem. Disse kan i svært liten grad påberope seg det rettsvern som de nye statene har stadfestet for sine fastboende innbyggere. Journalist Terje Marøy har besøkt regionen og kan fortelle om et akutt behov for juridisk bistand. Tekst og foto: Terje Marøy Flyktninger trenger rettshjelp Fredsavtalene etter krigene på Balkan sikrer flyktningene rett til å vende hjem. På papiret er reglene bra, men de obstrueres hver eneste dag, hevder bergensjuristen Halvor Gjengstø. Han bidrar til å fjerne juridiske hindringer for at serbiske flyktninger skal klare seg selv, enten de vender hjem eller vil starte på ny i Serbia. Flyktningene på Balkan har sine juridiske rettigheter i behold på papiret. Rettigheter opparbeidet i det gamle Jugoslavia er videreført i de nye statsdannelsene. I praksis obstrueres derimot rettighetene hver eneste dag, både i Bosnia, Kosovo, Kroatia og Serbia, der Flyktningerådet har sitt juridiske kontor. Borett for fastboende Borett er gjennomgående problem. I salige Titos tid hadde alle bolig, men boretten var knyttet til at familien oppholdt seg i boligen. Ved fravær på mer enn seks måneder, ble leieretten overdratt til andre. En slik regel fungerer ikke for mennesker på flukt. Både menneskerettighetskonvensjonene, Dayton-avtalen og nasjonale overgangsregler skal sikre flyktningene retur. Likevel klarer de ulike statene på Balkan å byråkratisere flyktningenes rettigheter på en slik måte at deres hjemkomst forpurres, forteller bergensjuristen Halvor Gjengstø. Han leder Flyktningerådets rettshjelpskontor i den autonome republikken Vojvodina i Serbia, mot grensen til Ungarn. Novi Sad er Vojvodinas hovedstad. Donau renner gjennom dette vakre jordbrukslandskapet, og Novi Sad var kjent for sine mange og vakre broer. Alle broene i byen ble sprengt. Halvor Gjengstø er Norsk Flyktningeråds representant i Novi Sad. Her ved bredden av Donau, der hver eneste av byens broer ble sprengt under krigshandlingene. 14 Juristkontakt

15 en løsning for én familie ett sted kan gi løsninger for to-tre andre familier som kan flytte tilbake til sine hjem etterhvert som de blir frigjort, forteller han. Ljubisa Rajic fra Beograd er professor i historie. Han mener at serbere ikke er mer ondskapsfulle enn andre folkeslag, men satt med mest makt under krigene på 90-tallet. Regionale boligløsninger For flyktningene i Vojvodina er vestorienterte Kroatia problemet. I regionen som helhet opptrer de ulike regimer nokså likt. Byråkrater fra en etnisk gruppe diskriminerer de andre, forteller Gjengstø. Målet med hans arbeid er å hjelpe flyktningene med å dokumentere sine borgerlige rettskrav, enten det dreier seg om dokumentasjon for arbeid og opparbeidet pensjon, eiendomsrett eller borett. Flyktninger må ha tak over hodet, og derfor okkuperer de ofte ledige boliger i de områdene de flykter til. Mange av de serbiske boligene i Kroatia er okkupert av kroatiske flyktninger fra Bosnia. Derfor er vårt prosjekt organisert i nær kontakt med tilsvarende prosjekter over landegrensene. Når en kroat, som okkuperer en serbisk bolig, får vende hjem til Bosnia, som følge av at hans okkuperte bolig i Bosnia er frigjort, vil en serber herfra kunne vende tilbake til sitt hjem. I vårt arbeid ser vi at Glemte serbiske flyktninger Halvor Gjengstø ser daglig resultater av sitt arbeid. For hver sak som finner en løsning, blir livet lettere for en familie. Det er en oppmuntring og motivasjon, selv om flyktningeproblemet som sådant er enormt. I kjølvannet av de ulike parters krigsforbrytelser har mennesker flyktet i hopetall på Balkan. Mer enn av de omlag serbiske flyktningene fra Kroatia, Bosnia og Kosovo oppholder seg i Vojvodina. En stor del av dem kom i 1995; neste store bølge kom etter Kosovo-krigen i Disse flyktningene har fått opphold i et land utarmet av krig og vanstyre, med enorm arbeidsledighet og stor fattigdom. Den utskjelte republikken Serbia, som er en del av Jugoslavia, har dermed vist langt større omsorg for mennesker på flukt enn søkkrike Vest-Europa. Kosovoserberne er internflyktninger, mens de øvrige er flyktninger fra andre Balkan-stater. Det virker som om verden har glemt dem. Det er ikke annen forskjell på disse flyktningene og andre enn at de er serbere, reflekterer Gjengstø stille. Europas nye syndebukker Europa har fått nye syndebukker. Mennesker som aldri har gjort noe galt, blir stemplet for sitt etniske slektskap med serbiske krigsforbrytere. Ja, det er utvilsomt serbere som har begått flest krigsforbrytelser på Balkan på 90-tallet. Det skyldes ikke at serbere er verre enn andre, men at serberne har hatt mest makt. Vi har også adskillige eksempler på at bosniakker, kroater og albanere begikk grusomme forbrytelser da anledningen bød seg, sier den serbiske historieprofessoren Ljubisa Rajic. Han huskes for sine dagbøker i Dagbladet under bombingen. Behov for jurister Vi trenger flere jurister som vil skaffe seg internasjonal erfaring i deler av sin karriere, forteller Pål Nesse i Flyktningerådet. Flyktningerådet har i mange år gitt fri rettshjelp til flyktninger og internt fordrevne. I øyeblikket har vi jusprosjekter på Balkan og i Columbia. Vi vurderer å utvide arbeidet til Uganda, Georgia og Afghanistan, forteller Pål Nesse ved Flyktningerådets kontor i Oslo. Nesse skulle ønske at flere norske jurister hadde vært interessert i å skaffe seg slik internasjonal erfaring i deler av sin karriere. Vi trenger en blanding av internasjonale og lokale jurister på våre utekontorer. De lokale med kjennskap til nasjonal lovgivning gjør det meste av det daglige juridiske arbeidet. De internasjonale juristene sørger for kontakt over landegrensene, samt arbeid av mer menneskerettslig karakter. Dessuten møter lokale jurister ofte motbør fra miljøer som av ulike politiske grunner misliker deres arbeid. Derfor gir vår tilstedeværelse både beskyttelse og er en døråpner for de lokale juristene. Flyktningerådet driver beredskapsstyrkene Norstaff og Nordem, som begge har behov for jurister. Deltakerne i Norstaff skal drive praktisk hjelpearbeid på ulike områder og trenger tilgang på en rekke mennesker av ulike fagkategorier. Nordem arbeider med valg og demokratibygging. Beredskapspersonellet blir fordelt til ulike humanitære organisasjoner og FN etter behov. Juristkontakt

16 Etnisk renset og glemt Tekstilarbeideren Nena Vukasin ble etnisk renset i Kroatia. Nå bor hun på syvende året sammen med ektefelle og to barn i en gymnastikksal i en nordserbisk landsby. Serbere er feil type flyktninger som er etnisk renset, og verden har glemt dem. Nena Vukasin tar i mot på de kvadratmetrene som utgjør familiens hjem gjennom de siste 6-7 årene i en gymsal sammen med 88 andre flyktninger. En av de etnisk rensede serberne er tekstilarbeideren Nena Vukasin fra Drnis i Kroatia. Dayton-avtalen sikrer Kroatia- og Bosnia-flyktningene rett til å vende hjem, men det har så langt ikke hjulpet Nena og hennes familie. 10 kvm i gymsal I landsbyen Sremski Karlovci, like utenfor Novi Sad, utgjør 2100 flyktninger rundt 30 prosent av befolkningen. Her er serbiske familier innlosjert på små rom i private hjem, eller i såkalte kollektivsentre. Ett av kollektivsentrene er skolens gymnastikksal. Salen er delt opp med lettvegger i avlukker på kvm. Ett slikt avlukke er tildelt familien Vukasin, som foruten Nena består av to barn og ektemann. Mannen var metallarbeider før flukten fra Drnis. Med to industriinntekter klarte familien seg bra og hadde eget hus. Den kroatiske hæren fullførte sin offensiv i august I løpet av en snau time måtte vi flykte fra alt. Mannen min var en av de siste som dro. Han fikk med seg en bag, bl.a. med noen familiebilder, forteller Nena. Hun tar imot i det knøttlille hjemmet, der sønnen Stevo er innom før fotballtreningen sammen med søskenbarna sine. Fra Drnis ble vi fraktet til en oppsamlingsleir i Sremska Mitrovica, før vi et par måneder senere fikk et krypinn her i landsbyen. I gymsalen bor også hennes far og søster med familie. I alt er 10 personer fra den nære slekten innkvartert her. Psykisk hardt Til tross for seks år uten annet enn tak over hodet, er Nena kvikk og energisk. Hvordan går det an? Du vet, barna trenger jo at jeg henger med. Når det blir for ille, hiver jeg innpå en pille. Det er imidlertid et trasig liv. Vi har ingen egen økonomi. På seks år er det økonomiske bidraget et engangsbeløp på 10 dollar fra kirken. Jeg har klart å tjene 16 Juristkontakt

17 Det krigsskadde gymsalen ved skolen i Sremski Karlovci har vært hjemmet til 92 flyktninger i snart 7 år Lettvegger gjennom gymsalen skiller familiene fra hverandre. Med årene har dette blitt deres permanente hjem dinarer (ca. 300 kroner) på denne tiden. Mannen min ser seg jo stadig rundt etter arbeid. I løpet av disse årene har det blitt noen småjobber hist og her, men ingenting å leve av. Mangel på arbeid er det største problemet. Dermed faller ungene utenfor. Penger til blyanter og skrivebøker til skolearbeid har vi problemer med å skaffe. Selv om vi er optimister, er vi i realiteten umyndiggjort. Hun er langt mer bekymret for guttene enn seg selv. De har mistet sin barndom. De var henholdsvis fem og syv år da de flyktet og de må belage seg på å tilbringe deler av tenårene som flyktninger. Jeg registrerer at de er svært ivrige etter å lære engelsk, i håp om at det språket skal åpne noen dører for dem senere i livet. Konstant redsel Familiens ønske er å starte på nytt i Drnis. Huset deres har vært okkupert, men står i øyeblikket ledig. Jeg er redd. En mann som vendte tilbake, opplevde at det ble kastet en bombe inn første natten. Likevel er ikke landsbyen helt tom noen gamle har kunnet reise hjem. Nena er offer for kroatiske myndigheters uthalingsstrategi. På dette senteret får vi juridisk hjelp av NRC (Flyktningerådet) for å skaffe den nødvendige dokumentasjon på at vi har rett til å bo i huset vårt. Men slike prosesser tar lang tid. 92 mennesker I mellomtiden forblir kollektivsenteret deres hjem. Her deler 92 mennesker ett dusjrom og én vaskemaskin, med dertil hørende kø. Dusjingen skjer til alle døgnets tider, når det måtte finnes en skvett varmtvann. For øvrig er beboerne lei journalister som tramper inn, spør og graver, mens deres situasjon forblir fortiet i verden utenfor. Noen flyktninger blir visstnok sett på som likere enn andre. I dagens Europa hører ikke serbere til blant dem. Juristkontakt

18 Demokrati er hovedsaken Offentlig og privat korrupsjon og innslag av mafiaøkonomi sinker gjenreisningen på Balkan. Demokratibyggingen blir hemmet. Det rammer flyktninger spesielt hardt. Serbias flyktninger og internt fordrevne mennesker lever i et samfunn som selv herjes av krigsfølger, fattigdom, korrupsjon og ekstrem arbeidsledighet. Derfor evner samfunnet i liten grad å løse problemene for sine flyktninger. Manglende investeringer Det vil ta lang tid før vi på egenhånd kan ta hånd om våre flyktninger på en verdig måte, eller fullt ut integrere dem i det jugoslaviske samfunn, sier forbundsleder Milan Simic. Han leder det sterkt voksende kommuneforbundet GSJKPS Nezavisnost med medlemmer i Jugoslavia. Forbundet organiserer de fleste yrkesgrupper innen kommunal sektor, inkludert offentlig transport. Manglende investeringer er et fundamentalt problem hos oss. Til tross for høyt utdanningsnivå og bred kompetanse, vil få investere. Jugoslaviamafiaen og politisk korrupsjon stjeler av landets framtid. Vi står foran store og nødvendige omstillinger i den offentlige og private økonomien. Ett av våre krav til lovverket er opprinnelsesgaranti for all kapital som investeres. Vi ønsker ikke at våre arbeidsplasser skal benyttes til å hvitvaske penger fra organisert kriminalitet, sier Milan Simic. Maktmenneskenes ansvar Milan Semic undervurderer ikke de sår de etnisk pregede krigene på Balkan har etterlatt. Det er ingen tvil om at serbiske sivile og militære makthaverne har begått grusomheter i sin etniske tilhørighets navn, Norges Flyktningeråd Nye stillinger i Flyktningerådet, som kan søkes av personer både i og utenfor beredskapsstyrken, kunngjøres regelmessig på Flyktningerådets givertelefon har nummer Bidrag kan også sende Flyktningerådet, postboks 6758, St. Olavs plass, 0130 Oslo, bankgiro Forbundsleder Milan Simic i det jugoslaviske kommuneforbundet mener kamp for arbeid og investeringer også vil bedre flyktningenes liv. slik også andre grupper på Balkan har gjort. For oss er det viktig å individualisere ansvaret for dette, slik at ikke hele folkegrupper rammes. Etnisk tilhørighet var ikke noe problem før politiske maktmennesker begynte å kreere etniske motsetninger for å nå sine personlige maktambisjoner. Disse motsetningene hindrer i dag gode løsninger for flyktningene, fremfor alt retten deres til å vende hjem. Hele Balkan syder av hat etter etniske rensninger og massakre. Det tar også Simic på alvor. Vår fagforening er tuftet på multietnisk respekt. Selv føler jeg mye mer nærhet til en albansk bussjåfør enn en serbisk krigsprofitør, sier serberen Simic. Forbundet har fått god hjelp fra vestlig fagbevegelse i oppbyggingen av sin organisasjon. Denne støtten trenger vi fortsatt. En sterk og demokratisk fungerende fagbevegelse er helt avgjørende for dette landets demokratibygging, sier han. Og han lar seg ikke skremme av at han selv, hans medlemmer og tillitsvalgte er blitt truet på livet. 18 Juristkontakt

19 Vital Link MasterFund investorer har det bedre enn andre investorer - dynamisk fondssparing du kan slappe av med. MasterFund - suksess fra Vital Link Den nye måten å spare i fond på ble lansert av Vital Link i mai Fra da av har store deler av våre solgte fond vært et MasterFund. Du kjøper et aktivt forvaltet fond som består av en rekke andre fond. Enkelt og trygt. MasterFund Offensiv MasterFund Balanse MasterFund Trygg Reklamebyrået AG2 Vital Links fondsunivers består av 48 fond og investeringsprofiler. Fra dette universet velger fondsforvalteren fond som er i tråd med den risikoprofilen du ønsker på ditt MasterFund. En aktiv fondsforvaltning gir deg best mulig avkastning på sparepengene dine. Skulle du ønske å endre risikoprofil underveis, kan du gjøre dette uten at det koster deg noe. Som MasterFund investor har du dermed kanskje enda større muligheter til å ta del i børsens oppturer, og til å styre unna eventuelle nedturer. En dynamisk fondssparing du kan slappe av med. MasterFund er et Unit Linked-produkt som du kan få enten som livrente eller som en individuell pensjonsavtale, IPA. Dette gir deg mulighet til langsiktig sparing med gode skattefordeler. Det er ingen garantert avkastning knyttet til sparing i MasterFund. Verdiutviklingen bestemmes utelukkende av utviklingen i de valgte fond. Vital Link tar intet ansvar for verdiutviklingen i fondene. Se for fullstendige opplysninger eller ta kontakt med oss. Ring DnB Direkte 04800, Vitals kundesenter eller Juristforsikringen Brosjyren som forteller deg alt om MasterFund får du hos Vital, DnB og ledende finansrådgivere. Vital Link - Norges største Unit Linked selskap

20 Tariffoppgjøret Historisk i kommunesektoren: Alt skal forhandles lokalt Forhandlingene med Kommunenes Sentralforbund endte med et historisk gjennombrudd. Norges Juristforbunds og Akademikernes mangeårige målsetting om lokal lønnsdannelse er en realitet. At lønnen for NJs medlemmer i kommunene nå utelukkende skal forhandles lokalt, betyr at akademisk kompetanse verdsettes på et helt annet nivå enn tidligere. Samtidig får kommunene bedre muligheter for å rekruttere og beholde høyt utdannet nøkkelpersonell. Av Jan Lindgren Akademikerne Kommune og Kommunenes Sentralforbund ble natt til 1. mai enige om en ny hovedtariffavtale. Avtalen innebærer at lønnsfastsettelsen for Akademikernes medlemmer i kommunesektoren utelukkende skal skje i lokale forhandlinger mellom partene. Grunnlag for bedre lønn Med denne avtalen er det lagt et grunnlag for markant bedre lønnsutvikling for akademiker-gruppene enn vi har sett i offentlig sektor i senere år. Akademikerne Kommune har da også krevd at årets tariffoppgjør gir en gjennomsnittlig lønnsvekst for akademikere i KS tariffområde på 6 7 %. Alle stillinger i lønnsstruktur 3 omfattes automatisk av den nye avtalen, sammen med radiografer og (NITO-)ingeniører. I tillegg er det besluttet at medlemmer som befinner seg i stillinger innenfor lønnsstruktur 2 skal overføres til den nye avtalen lokalt. Klart for lokale forhandlinger Virkningstidspunktet for de lokale forhandlingene er satt til 1. mai. Det betyr at resultatet av de lokale forhandlingene gir tilbakevirkende kraft fra denne datoen. I praksis kan forberedelsene starte umiddelbart, men det er foreløpig ikke fastsatt når de lokale forhandlingene skal være avsluttet. Den lokale forhandlingsretten ligger hos den enkelte medlemsforening i Akademikerne. Akademikerne Kommune har imidlertid anbefalt at det etableres lokalt samarbeid mellom Akademiker-foreningene i forbindelse med de lokale forhandlingene. Er det lagt noen føringer for de lokale forhandlingene? Ingen klare føringer I utgangspunktet er det ikke lagt noen føringer for forhandlingene. I avtalen sies det imidlertid at det ved lønnsregulering skal tas hensyn til lønnsutviklingen i tariffområdet og kommunen/fylkeskommunen/bedriftens totale situasjon, herunder økonomi og krav til effektivitet. Det sies også at ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til den enkeltes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Ved forhandlinger kan det gis både generelle og individuelle tillegg. Lønn skal fastsettes som årslønn, og lønnstabellen er fjernet. Hva om man ikke blir enige? Det er ikke streikerett i lokale lønnsforhandlinger i kommunesektoren. Akademikerne ser heller ikke streik som et egnet våpen i lokale oppgjør. Ved uenighet kan tvisten bringes inn for organisatorisk behandling eller voldgift. Det første alternati- 20 Juristkontakt