Høstmøte 16. sept Kan momsen bidra til rettferdige rammevilkår for mobilknusing av næringstomter og pukkverksdrift?

Transkript

1 Høstmøte 16. sept 2015 Kan momsen bidra til rettferdige rammevilkår for mobilknusing av næringstomter og pukkverksdrift? av Øyvind Karlsen

2 Takk for utfordringen,. Pukk og grus Møteleder: Vetle Houg Betraktninger vedrørende mobil-, entreprenør- og stasjonær knusing Roy Holth, Gunnar Holth Grusforretning AS Kan momsen bidra til rettferdige rammevilkår for mobilknusing av næringstomter og pukkverksdrift? Øyvind Karlsen, Skolt Pukkverk AS Valg av knuseutstyr: Stasjonært

3 Dette er virksomhetene som drives i Skolt konsern og kort om min bakgrunn Bakgrunn Bergteknikk(2012)(G)eoteknikk(2014), (J)uss(1997), (ØK)onomi(1989) og, såkalt Bæ rg gjøk Livets skole Forsvaret (2år), Finans/bank(10 år), Offshore (5 år) Skolt konsern (14 år) Verv Styremedl. Norsk Bergindustri, Samt en del andre styreverv i selskaper i og utenfor Skolt konsern

4 Problemstillinger som berører pukkverk når overskuddsmasser oppstår Etablerte pukkverk i lokale markedsområder får sterk konkurranse fra forbigående utsalg av overskuddsmasser når disse annonseres ut eller overtas av entreprenørkunder som til vanlig kjøper pukk i sitt lokale pukkverk. Offentlige ønske om samfunnsutvikling til vei og jernbane (i noe grad) Næringstomt opparbeidelse ( i veldig stor grad) Bolig, hyttetomt opparbeidelse ( i noe grad)

5 En senior i bransjen som har erfaringer og sterke meninger om dette

6 Forbruk pr. innbygger: 11.8 tonn årlig Dette stemmer ikke helt med mine beregninger Dette tilsvarer 900 tonn pukk og grus gjennom et helt liv, jeg tror det er mer, men kanskje ikke så personlige tonn..!

7 Jeg har stilt meg noen spørsmål knyttet til hvem som har den reelle oversikt? Masser Ressurser langs langs E16 i Mjøsa sommer Hvem har oversikt over hvor mye fjell som flyttes. Kanskje rapporteres det ikke riktig volum benyttet pr. innbygger i statistikken? Vegvesenet fortalte at de ved reguleringsplanenes utarbeidelse har med volumer av fjell som berøres. Dette som opplysning til entreprenør, hva som evt. finnes av slike ressurser i linja, før jobben skal beregnes oppgis, men det samles ikke opp hvor mye fjell som berøres det føres ingen statistikk. Jernbaneverket (ref. Follo tunellen) fremgår det 12 mill. tonn med stein som kommer ut av TBM prosjektet, det diskuteres ennå hvordan disse massene skal håndteres, dvs. liten planlegging fra våre myndigheter. Jeg påstår at det er ingen ennå i Norge, som har en fullstendig total god oversikt over det som flyttes av fjell i alle fall er det til pukkverkenes «huevæ rk» å stadig observere drivere og utsalg av pukk som ikke har samme rammevilkår. Tja, kanskje sprengstoffleverandørene i Norge kan si litt. Det er relativ streng håndtering av slikt sprengstoff, og jeg tror ikke så mye kommer på avveie

8 Masser i Østfold i helga som var.

9 Kan det være så store volum?? I offentlig regi er det fokus på massebalanse, eller deponering Dersom en entreprenør får «hånd om massene» som følge av en forutgående kontrakt vil de oftest operere som «pukkverksentreprenører» i en periode i alle fall er det slik det oftest blir Ut fra min vurderingsevne foreligger det ingen eksakt oversikt, selv ikke NGU eller den enkelt kommune, region, eller fylke har oversikt som man burde ha Tenker på kortreist bærekraftig stein support.

10 DIALOG MED ORICA Etter en datainnsamling via vår samarbeidspartner Kjell Foss pukkverksprengning as fikk vi opplyst at bransjen for salg av sprengstoff i Norge oppgir at det årlig benyttes ca tonn sprengstoff, av disse benyttes tonn underjordisk. Dersom dette er sant er det store mørketall i forhold til den offentlige tilgjengelige statistikken fra NGU. gj.sn. densitet 2,75 Sprengsstoff pr. m3 antall kg antall kubikkmeter antall tonn dagbrudd 0, underjordsdrift 1, Antall innbyggere i Norge Antall tonn pr. innbygg 57 tonn

11 For et lokalt pukkverk er virkningen som følger Redusert aktivitet må vente til kanskje flere år, alt avhengig av volumet overskuddsmasser. Man venter til det «går over» altså til at det midlertidige uttaket ferdigstilles. Vår erfaring er at det tar veeeeeldig mange år. Det verste er etter min oppfatning en stor urettferdighet i rammevilkårene. Myndighetene sover i timen, følger ikke med, DIRMIN har ikke sjanse til å henge med, kommunene er oppmerksomme men har ikke lyst til å gripe inn, konsekvensene er minimale for de som velger slikt..ser det ut til.

12 Nærmere om Næringstomter Moss pukkverk på en god dag Oftest planlegges dette på «hard grunn» hvilket er bra i seg selv grunnet at man verner jordsmonnet og dyrkbar mark. Eksempler Østlandet som her på Rudskogen? Klargjøring av Deli Skogfranærings område et pukkverk over 10 Næringspark ientreprenør Våler blir fort kubikkmeter fjell og etter knusing et Ny næringspark inoen HOBØL ca.en500 dekar ille mange år industritomt En eiendomsutvikler/utbygger og ser begge at år, det jo er. pukkverk. formed mye fjell er en ressurs. Hvilket stein. Men ikke konsekvens utredet for langsiktig midlertidighet av pukkverk Kommunen er mest opptatt av reguleringsplanen og byggehøyder, ofte søker tiltakshaverne å gå å dybden for å benytte «bygningsrommet» best mulig og at klargjøring av næringsområder skjer over laaaang---tid er gunstig for entreprenøren (må ikke skyndte seg) samt for samfunnet slik at det skapes muligheter for arbeidsplasser senere Entreprenøren får beskjed av grunneier om du tar hånd om fjellet og således får tilgang til bergressursen bør jeg ikke ha betalt, det er vel en verdi det??

13 Mineralloven av 2009 er etter min oppfatning noe «tannløs» overfor slike «midlertidige uttak» loven sier nærmest ingenting om salg..men er fokusert på UTTAK Så her er det «nesten» fritt frem, dessverre Virking for all mineralske UTTAK over m3 totalt. Det kreves Bergteknisk kompetanse, samt driftskonsesjon (etter søknad) bankgaranti for opprydding om driveren går konkurs osv. (kapitalkrevende) Tilsyn fra DSB, Planmyndigheten DIRMIN, Fylkesmann, KFA, Kontrollrådet, og selvfølgelig de grønne hatter (unnskyld uttrykket)

14 KAP 30 kjenner nok de fleste til nå FOKUS PÅ STØV STØY Når myndighetene og politikerne oppfatter hva som fremgår av Kap 30, som i prinsippet er en automatisk utslipps tillatelse som gis til drivere av masseuttak, ønsker de av miljøhensyn i noe tilfeller i tillegg be om Fylkesmannens enkeltvedtak for å redusere støvutslipp på 5g til for eksempel 3gram slik det er blitt for Moss Pukkverk. Det er særdeles stort fokus på støy og rystelser, driftstider og mye mer. Men det gjelder ikke overskuddsmasser fra anlegg, her rekker ikke myndighetene å følge med før uttaket er skjedd og omsetningen av varene avsluttet

15 Og nå ennå en kontroll greie for bransjen.

16 Sverige kaller det Samfunnsplanlegging

17 Svenskene kaller det Samfunnsplanlegging, det er ikke vanlig her på «bæ rget»

18 Svenskene har også forstått dette poenget og kartlegger dette nærmere..

19 Fortsetter slike virksomheter må vi ty til andre tiltak vi som er registrerte pukkverksvirksomheter Vi har vurdert om det å iverksette barne arbeide, kan være det som gjør at etablerte pukkverk kan opprettholde lønnsomheten når omstreiferne kommer forbi

20 Planmyndighetene? Sett fra pukkverksvinkelen Kommunene er nok mest opptatt av den generelle utvikling og har etter vår erfaring vært lite opptatt av hvor det genereres overskuddsmasser, Kommunen er mer opptatt av trafikkmønstret omkring en registrert pukkverksaktører når man ønsker en endret regulering, i stedet for å observere lastebiltransport av såkalte overskuddsmasser både på kryss og tvers av kommune grenser og regioner til alle åpningstider.. Kommunene tenker etter min oppfatning 2D og maks byggehøyder i stedet for å tenke ressursutnyttelse av det bæ rget som genereres av de forskjellige byggetiltak

21 Planmyndighetene forts. Hvor bør denne steinen som genereres nå kunne anvendes best mulig? Bør den deponeres, eller bli offer for ulovlig omsetning?. Et eksempel fra Fr.stad

22 En planprogram uten midler.. Og finansiering siden 60-tallet

23 Det vi ofte ser av pressen er skudd fra hofta fra en eller annen politiker

24 Steinvolum på tonn som var ønsket benyttet av politikere til annet prosjekt, men dårlig plansynkronisering

25 I LOKALPRESSA FREMGÅR FØLGENDE Typisk uttalelse og egentlig kanskje litt på kanten at også kommunen ser for seg å tjene penger på ting som favnes av mineralloven.??

26 Byggherrene?? Sett fra pukkverksvinkelen Jeg tror de er mest opptatt av LØNNSOMHET! Hvilket er naturlig Dette innebærer rimeligst mulig opparbeidelse og mest mulig utnyttelse etter reguleringsplan tenker 3D og kan maksimere bygghøyder om terrenget senkes noen meter Dermed oppstår oftest mye masser til overs som enhver entreprenør av litt størrelse setter stor pris på å benytte i sin øvrige anleggsvirksomhet.

27 Entreprenørene sett fra pukkverksvinkelen Som følge av ethvert byggeoppdrags overskuddsmasser setter enhver lokal eller regional anleggsentreprenør pris på å få hånd om fjell ressursene for å benytte disse på andre nærliggende prosjekter. Evt. deponere dem langsiktig, eller midlertidig for å vente på neste prosjekt som måtte være i pipe line Dette styrker konkurranseevnen ved neste prosjekt. Det som ikke er OK er at omstreifende entreprenører henger opp skilt og annonserer PUKK OG SINGEL TIL SALGS i etablerte pukkverks nabolag! Vi lever med det, men liker det ikke og synes vel at lovverket er TANNLØST, det handler kun om uttak og ikke om salg, distribusjon

28 Myndighetene tenker på Bæ rg myndighetene har får virkemidler.. Men skattemyndighetene er litt tøffere.. Dette gjelder når man bytter bort en entreprenørtjeneste for å motta fjellressurser uten å sende faktura. Dette er nemlig mva pliktig og myndigheten er nok svært interessert i de byggherrene som har fått tomter opparbeidet og en verdi tilført uten at man har beregnet merverdi avgift. Reglene er slik at når en tomt opparbeides for utvikling til en annen tilstand vil det ikke være fradragsrett for byggherren med mindre tomta har fått en mva pliktig leietaker som skal etablere seg her er det nok mange mørketall

29 TIPS TIL SAMFUNNET Etabler en «FJELLBANK» som til enhver tid gir samfunnet en oversikt og tilgjengelige, regulerte (fra pukkverk) masseoverskudd fra tomter, fra infrastrukturelle prosjekter slik at man kan planlegge «kortreistheten..» En slik fjellbank vil myndigheter tiltakshavere og planleggere kunne planlegge etter og forholde seg til mht. ønske om kortreist stein. Dersom alle tiltakshavere må melde inn til kommunen(som igjen melder til DIRMIN) at sin tomt berøres av et uttak på mer enn 10000m³ så er vi i gang. Det er også viktig at JBV og SVV også melder inn sine «fjellressurser.) Det er bærekraftig at man frakter stein så kort som mulig. Det er eksempler på det motsatt fordi det er billig..

30 VI TROR PÅ At det skal lønne seg å drive lovlig på sikt. til nå kan det se ut som om det motsatte er tilfelle Alle medlemmer i Norsk Bergindustri ønsker vel å drive innenfor det som er samfunnets regelverk, eller er det ikke slik?

31 Dersom man ikke sørger for en oversikt Fortsetter tungtransporten på kryss og tvers av vår kommuner, fylker, regioner med «rimelig stein» på salg som ingen får stoppet. Tiltakshavere av fjøstomter næringstomter sørger for at tunge lastebiler raser gjennom boligfelt, forbi barnehaver og opererer i tettbebygd strøk uten noen form for konsekvens (utredninger ) eller vurderinger. Det er kun registrerte pukkverk som får trøbbel»!

32 Det har begynt å skje noe

33 Fokus på det vi etterspør

34 Vet ikke hvor dette æ r men det var en vanvittig pen avslutning

35 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN