Godkjenning av innkalling og dagsorden. Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner.

Transkript

1 Godkjenning av innkalling og dagsorden 1/15 Valg av representantskap /15 Karbonavgift til fordeling (KAF) 3/15 Oversendte saker fra årsmøtet i Akershus SV 4/15 Landsmøtet Eventuelt Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner.

2 Bakgrunn: Konstituering av representantskapet ble oversendt første møtet i representatnskapet. Under foreligger en oversikt over de innsendte navnene. Ikke alle lokallag har avholdt årsmøtet ennå, og navn fra disse lokallagene må suppleres på neste møte. Lag Nr. Delegater Fylkesstyret 1 Rannveig Kvifte Andresen 2 Gjermund Skaar 3 Brit Østby Fredriksen 4 Frode Åkenes-Johnsen 5 Marianne Moltke-Hansen 6 Anders Ekeland 7 Liv-Tone Ruud 8 Preben Rostgaard Kise Asker 9 Edvard Bjørnson 10 Marit Røgeberg 11 Joel Ene Aurskog-Høland Bærum 14 Anne E. Braaten 15 Kjersti Marie Stensrud 16 Sheida Sangterash-Velde 17 Tine Lillemoen Asklund Eidsvoll 18 Torleif Hamre 19 Linn Hexeberg Enebakk 20 Kjell Sterner 21 Kjell Hovde Fet 22 Daniella Wennberg 23 Kåre Steinsland Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog 30 Fredrik Myran Winsnes 31 Hedda Hellum Jamtli Nannestad Nes 34 Morten Tvethaug 35 Oddbjørg Reset

3 Nesodden Nittedal Oppegård 41 Rolf Erik Johansen 42 Mari Ann Berg Rælingen 43 Dagfinn Halvorsen 44 Lene Haanshus Skedsmo Karim Allahweysi 47 Seyed Masoud Naseri Ski 48 Inger Cathrine Kann 49 Jon Heikki Aas Sørum 50 Steinar Dalbakk 51 Rolf Reikvam Ullensaker 52 Johanne Østeng 53 Jo Gjessing Vestby Ås 56 Kristine Lien Skog 57 Espen Gregersen 58 Håvard Steinsholt Akershus SU Observatører Fylkessekretær Fylkestingsgruppa Stortingsrepresentant Fylkestingsgruppa 91 Ronja Andresen 92 Ruth Birkeland 93 Bård Vegar Solhjell 94 Andreas Halse Bakgrunn: Årsmøtet i Akershus SV vedtok at uttalelsene om Karbonavgift til fordeling (KAF) skulle oversendes representantskapet for grundigere debatt. Vi har fått to innledere som skal innlede om temaet, Ola Skaalvik Elvevold og Anders Ekeland. Deretter åpnes det for debatt.

4 Vi vet at det er sendt inn uttalelser om temaet til årsmøtet, og representantskapet kan her gi innspill til sin landsmøtedelegasjon i denne saken. Fylkesstyret innstiller på at representantskapet gjør et prinsippvedtak i saken og at det ikke gjøres uttalelsesvedtak. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1) Et prinsippielt vedtak for eller imot KAF Bakgrunn: Det ble oversendt 6 uttalelser fra årsmøtet i Akershus SV. Alle disse er vedlagt her. Fylkesstyret legger ikke opp til en konkret behandling av uttalelsene på dette møtet, men en drøfting av hvordan behandlings-prosessen bør legges opp. Noen av uttalelsene omhandler KAF (sak 2/15 og kan regnes som innspill i den saken). I klimapolitikken er det ingen mangel på faresignaler fra naturvitenskapen og klimaet selv. Det som mangler er en politikk som tar disse faresignalene på alvor. Siden sammenbruddet i de internasjonale klimaforhandlingene i København i 2009 er det blitt klart for alle at maktelitene ikke makter å komme fram til en felles strategi. Deres profitt, makt og jet-set-liv er viktigere for dem enn klimaet. Bare et massivt press nedenfra, kan gi håndfaste resultater i Paris. SV mener Norge må fremme følgende forslag til tiltak på Paris-toppmøtet i desember: Innføre karbonavgift til fordeling Det legges en avgift på alt fossilt brensel som blir produsert eller importert. Avgiftsinntektene betales tilbake med en lik andel til alle innbyggere. Halv sats for personer under 18 år. Avgiften stiger jamt og trutt. Dette må til for å fase ut fossilt brensel og starte en kraftig reduksjon av CO2-utslippene. Import fra land uten en tilsvarende avgift blir ilagt toll basert på karboninnhold. De som eksporterer til markeder uten avgift får refusjon for å kunne konkurrere på like vilkår. SV mener at en slik karbonavgift til fordeling må være helt sentral for Grønn skattekommisjon. En slik ordning krever minimalt med administrasjon og vil fungere som en progressiv skatt. Innføre karbonavgift på internasjonal transport CO2-utslippene fra internasjonal skips- og flytransport er større en hele Tysklands samlede utslipp. Altså på femteplass i verden og øker raskt og er utenfor Kyotoregimet. Skattlegging av fossilt brensel brukt i internasjonal flytransport vil ikke skape vesentlig økning på import, men på grunn av det enorme omfanget gi store avgiftsinntekter som kan brukes til grønn vekst og utvikling. Avgiften kan starte på 25 USD per tonn CO2, og bør øke med en dollar i måneden. Dermed vil en på en veldig enkel måte kunne støtte grønn utvikling og få has på en veldig viktig utslippskilde. Alle som mener at noe bør gjøres internasjonalt, bør i det minste støtte karbonskatt på internasjonal transport.

5 SVs klimamål nullutslippssamfunnet Den viktigste saken på de siste klimatoppmøtene har vært å få landene til å forplikte seg til utslippsreduksjoner. Men siden reduksjoner som virkelig tar føre-var-prinsippet på alvor, truer maktelitene i verden, vil de fortsatt motsette seg slike forpliktelser. Derfor må miljøbevegelsen, religiøse og humanistiske organisasjoner og fagbevegelsen være drivkreftene for å sette rettferdige mål. SV mener at Norge med sine vannkraftsressurser børe være et foregangsland. SV mener at Norge bør ha faset ut all bruk av fossilt brensel i SV mener at innenlandsk transport skal være fossilfri i Både karbonavgift til fordeling og bilavgiftssystemet kan innrettes slik at disse målene nås. I et føre-var- perspektiv er det mye viktigere å ta utgangspunkt i hvor raskt et samfunn kan bli fossilfritt og gjennomføre det, enn en endeløs diskusjon av hvor mye hvert land har rett til å slippe ut siste år i oljealderen! Før eller siden vil oljealderen ta slutt. Klimaet krever at det blir så fort som mulig. Det er mulig å konvertere oljebransjen til å produsere andre ting i løpet femten år. Havvind, høyhastighetstog, plusshus, fossilfrie skip osv. osv. Dagens CO2-avgift må stige jamt og trutt, og finansiere omleggingen som må være planmessig og forutsigbar. Fagbevegelsen må ha en nøkkelrolle i å utforme en realistisk plan. Karbonavgift til fordeling (KAF) er et tiltak som kan innføres både nasjonalt og internasjonalt, som et effektivt og sosialt riktig klimatiltak. Det kan både komme i tillegg til og istedenfor klimakvoter, og størrelsen kan tilpasses situasjonen i hvert enkelt land. Det fungerer som en flat avgift på alle karbon- eller klimagassutslipp fra (helst) ikke-fornybare kilder. Den kreves inn på samme måte som andre CO2-avgifter, men deles deretter ut igjen likt fordelt på innbyggerne i landet der avgiften er betalt inn. Fordeling mellom land er også mulig, f.eks. som støtte til bærekraftig energiproduksjon og infrastruktur. Ved import fra land som ikke har slike eller tilsvarende avgifter, eller for lavt nivå på dem, kan avgiften legges på som en importavgift. Slik reduseres også problemet med «karbonlekkasje», at produksjon som gir store utslipp flyttes til land med lave avgifter. KAF løser et av de viktigste problemene ved karbonavgifter. Dette problemet er at karbonavgiftene ikke kan settes så høyt som det trengs for å skape endringer, fordi dette vil føre til uakseptable sosiale konsekvenser da mange fattige ikke vil ha råd til å betale. Med KAF vil de med lavt forbruk kunne gå i pluss, de får utbetalt mer enn de har betalt inn i avgifter, og kan derfor lettere bære de økte kostnadene som avgiftene medfører. En kan også redusere subsidiene som trengs for å fase inn fornybar energi, fordi KAF gjør de fornybare alternativene mye mer attraktive. KAF-satsene kan settes slik at fornybare alternativer er konkurransedyktige, og utslippene kan reduseres så fort som disse alternativene bygges ut. Dermed gjør KAF også at omleggingen til null/lavutslippssamfunn blir mye mindre avhengig av politiske hensyn enn den er i dag.

6 KAF kan både komplettere og erstatte klimakvoter som klimatiltak. Klimakvotene har vist seg uegna og upålitelig som eneste tiltak for å drive fram de nødvendige omleggingene fort nok, men de kan være hensiktsmessige hvis det er vesentlig å sette et tak for samlede utslipp. KAF gjør avgifter til redskap for omfordeling, dette prinsippet kan også brukes på andre områder, f.eks. El-avgifter. Norge har gjort sin framtidige velferd delvis avhengig av verdiutviklingen/avkastningen til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), og trolig kan avkastningen i en lang periode bli langt mindre enn de 4% som har vært forutsatt. Med lavere forventa avkastning, blir det også forretningsmessig riktig å gå inn på investeringer med relativt lav, men desto sikrere og mer langsiktig, forventa avkastning. Prosjekter innen fornybar energi er ofte av denne typen. Ved prosjekter som bruker kjente teknologier er risikoen for store tap ofte minimal, men investeringsnivået høyt i forhold til årlig avkastning, og en kan ikke forvente høy profitt på kort sikt. For det norske samfunnet er det økonomisk sett mye bedre med en akseptabel og sikker avkastning over lang tid, enn med en mer usikker avkastning som kan svinge fra høy til meget lav. Ved å utnytte den gode tilgangen på billige lån som nå gjelder over store deler av verden, for eksempel ved å garantere for lånefinansiering av fornybarprosjekter en er medeier i, kan Oljefondet få en relativt høy avkastning på sine egne investerte midler. Et europeisk solkraftverk som over tid gir 6% avkastning på investert kapital kan for eksempel tenkes finansiert med 80% lån til 2% rente og 20% egenkapital. Da blir avkastningen på egenkapitalen hele 22%. Dette er meget gunstig, men likevel er slike prosjekter erfaringsmessig ofte vanskelige å finansiere, fordi investorene ønsker raskere og større avkastning. Som eiere av Oljefondet, er slike kortsiktige hensyn av mindre betydning for oss, og dermed er det sammenfall mellom vårt behov for sikker langsiktig avkastning og verdens behov for finansiering av fornybarprosjekter. En mulig handlingsregel for fornybarinvesteringer kan være at fondet årlig investerer minst 4% (tilsvarende ønsket avkastning) i fornybar energi, i form av store og langsiktige eierandeler i miljøsertifiserte prosjekter. Dette vil over tid omforme Oljefondet til Fornybarfondet. Det vil også et stykke på vei sikre nødvendig kapitaltilførsel for å øke takten i overgang til fornybar energi i store deler av verden. Dette fordi fondet er stort i forhold til investeringene som gjøres i fornybar energi, og derfor kan en oppnå merkbare effekter uten å binde mye av fondet til slike formål. For eksempel vil 150 milliarder kroner investert i fornybar energi svare til 5-10% av de samlede årlige globale investeringene i fornybar energi, og 20-35% av de samlede årlige europeiske investeringene. En kapitaltilførsel i denne størrelsesorden vil derfor ha betydning for tempoet i verdens nødvendige fornybarovergang. I praksis integreres kommunenes lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver, slik at de utgjør en enhet ved utformingen av politikk. Men i prinsippet må det gjøres et klart

7 skille, for de lovpålagte oppgavene må til enhver tid fullfinansieres. Det er statens ansvar at for eksempel sviktende skatteinngang ikke fører til at lovpålagte oppgaver forsømmes. Det må også være budsjettert for et visst omfang av ikke lovpålagte oppgaver, slik at kommunene ikke er helt henvist bare til egne inntekter som blant annet eiendomsskatt. Disse prinsippene må også gjelde for finansiering av infrastruktur som skoler, aktivitetsanlegg, omsorgsboliger, sykehjem mv. Kommunene får stadig større utfordringer på omsorgs- og helseområdet, men politikken står ikke på trygg grunn. Samhandlingsreformen overfører eller pålegger en rekke oppgaver uten å være fullfinansiert. Særlig er midlene som er tenkt til forebygging så små at de ikke gir noen muligheter til å oppfylle oppgavene. Dermed kan riktige og nødvendige satsinger føre til alvorlige økonomiske problemer, og usikkerheten gjør det umulig for lokalpolitikerne å satse offensivt og langsiktig. Det samme gjelder for omsorgstjenestene. Disse må utformes ut fra lokale behov og muligheter, dermed kan løsningene variere. Men alle trenger vilkår som gjør at de kan prioritere ut fra hva som er faglig riktig, ikke ut fra hva som er budsjettmessig trygt. «Verdighetsgarantien» har vist seg å ha temmelig lite innhold. Den må erstattes av reelle garantier for tilbud og behandling som uavhengige instanser kan gå god for. For eksempel bør de over 90 være garantert sykehjemsplass dersom helsefaglige grunner tilsier det. Det nåværende inntektssystemet er ikke godt nok for å sikre helse- og omsorgsfinansiering som svarer til behovene. Norge har en altfor svak og defensiv energipolitikk. Ved å stille absolutte krav om kalkulert lønnsomhet har svært mange gode tiltak blitt lagt til side eller underdimensjonert, og gang på gang viser det seg i ettertid at det burde vært gjort mer og at dette over tid også ville vært lønnsomt. Det bør legges mye mer vekt på hva som er teknisk og miljømessig riktig, og hva som gir god energieffektivitet. Norges svar på EUs energi- og klimamål for 2030 bør være: - Minst 50% reduksjon i CO2-utslippene - Minst 87% andel fornybar energi - Minst 35% økt energieffektivitet Disse målsetningene kunne og burde vært enda mer ambisiøse, men det er viktigere å sette omforente mål og arbeide raskt mot dem, enn høye mål som ikke blir fulgt opp. For raskere innfasing av fornybar energi, er det viktigere med gunstige

8 låne/finansieringsordninger med garantert lav rente i år, enn mye direkte støtte. Dette fordi de aktuelle prosjektene vil være lønnsomme over tid, men ofte gi for lav garantert avkastning til å være særlig attraktive som investeringsprosjekter. Ikke minst vil dette gjelde for utnyttelsen av solenergi i Norge både til oppvarming og strømproduksjon. Produksjon av norsk 2. og 3. generasjons biodrivstoff vil både kunne bidra til karbonnøytralitet, gi bedre utnyttelse av skogressursene og bedre økonomi i primærnæringene. For å kunne bygge ut fornybar energi i større skala, er det viktig at en samarbeider med den energiforedlende industrien som kan garantere avsetning. Produksjon av metaller og silisium på rein norsk energi kan gi et stort bidrag til å redusere verdens samlede utslipp. Den rollen Norge har spilt og spiller med å muliggjøre innfasing av fornybar energi i Danmark og på kontinentet, bør videreføres og utvikles på en offensiv og forretningsmessig gunstig måte. Bakgrunn: Rannveig orienterer om landsmøtet. Sakspapirene som så langt er sendt ut ligger vedlagt.