Godkjenning av innkalling og dagsorden. Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Godkjenning av innkalling og dagsorden. Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner."

Transkript

1 Godkjenning av innkalling og dagsorden 1/15 Valg av representantskap /15 Karbonavgift til fordeling (KAF) 3/15 Oversendte saker fra årsmøtet i Akershus SV 4/15 Landsmøtet Eventuelt Alle som ønsker det kan bli med ut etter møtet for hygge og diskusjoner.

2 Bakgrunn: Konstituering av representantskapet ble oversendt første møtet i representatnskapet. Under foreligger en oversikt over de innsendte navnene. Ikke alle lokallag har avholdt årsmøtet ennå, og navn fra disse lokallagene må suppleres på neste møte. Lag Nr. Delegater Fylkesstyret 1 Rannveig Kvifte Andresen 2 Gjermund Skaar 3 Brit Østby Fredriksen 4 Frode Åkenes-Johnsen 5 Marianne Moltke-Hansen 6 Anders Ekeland 7 Liv-Tone Ruud 8 Preben Rostgaard Kise Asker 9 Edvard Bjørnson 10 Marit Røgeberg 11 Joel Ene Aurskog-Høland Bærum 14 Anne E. Braaten 15 Kjersti Marie Stensrud 16 Sheida Sangterash-Velde 17 Tine Lillemoen Asklund Eidsvoll 18 Torleif Hamre 19 Linn Hexeberg Enebakk 20 Kjell Sterner 21 Kjell Hovde Fet 22 Daniella Wennberg 23 Kåre Steinsland Frogn Gjerdrum Hurdal Lørenskog 30 Fredrik Myran Winsnes 31 Hedda Hellum Jamtli Nannestad Nes 34 Morten Tvethaug 35 Oddbjørg Reset

3 Nesodden Nittedal Oppegård 41 Rolf Erik Johansen 42 Mari Ann Berg Rælingen 43 Dagfinn Halvorsen 44 Lene Haanshus Skedsmo Karim Allahweysi 47 Seyed Masoud Naseri Ski 48 Inger Cathrine Kann 49 Jon Heikki Aas Sørum 50 Steinar Dalbakk 51 Rolf Reikvam Ullensaker 52 Johanne Østeng 53 Jo Gjessing Vestby Ås 56 Kristine Lien Skog 57 Espen Gregersen 58 Håvard Steinsholt Akershus SU Observatører Fylkessekretær Fylkestingsgruppa Stortingsrepresentant Fylkestingsgruppa 91 Ronja Andresen 92 Ruth Birkeland 93 Bård Vegar Solhjell 94 Andreas Halse Bakgrunn: Årsmøtet i Akershus SV vedtok at uttalelsene om Karbonavgift til fordeling (KAF) skulle oversendes representantskapet for grundigere debatt. Vi har fått to innledere som skal innlede om temaet, Ola Skaalvik Elvevold og Anders Ekeland. Deretter åpnes det for debatt.

4 Vi vet at det er sendt inn uttalelser om temaet til årsmøtet, og representantskapet kan her gi innspill til sin landsmøtedelegasjon i denne saken. Fylkesstyret innstiller på at representantskapet gjør et prinsippvedtak i saken og at det ikke gjøres uttalelsesvedtak. Fylkesstyrets innstilling til vedtak: 1) Et prinsippielt vedtak for eller imot KAF Bakgrunn: Det ble oversendt 6 uttalelser fra årsmøtet i Akershus SV. Alle disse er vedlagt her. Fylkesstyret legger ikke opp til en konkret behandling av uttalelsene på dette møtet, men en drøfting av hvordan behandlings-prosessen bør legges opp. Noen av uttalelsene omhandler KAF (sak 2/15 og kan regnes som innspill i den saken). I klimapolitikken er det ingen mangel på faresignaler fra naturvitenskapen og klimaet selv. Det som mangler er en politikk som tar disse faresignalene på alvor. Siden sammenbruddet i de internasjonale klimaforhandlingene i København i 2009 er det blitt klart for alle at maktelitene ikke makter å komme fram til en felles strategi. Deres profitt, makt og jet-set-liv er viktigere for dem enn klimaet. Bare et massivt press nedenfra, kan gi håndfaste resultater i Paris. SV mener Norge må fremme følgende forslag til tiltak på Paris-toppmøtet i desember: Innføre karbonavgift til fordeling Det legges en avgift på alt fossilt brensel som blir produsert eller importert. Avgiftsinntektene betales tilbake med en lik andel til alle innbyggere. Halv sats for personer under 18 år. Avgiften stiger jamt og trutt. Dette må til for å fase ut fossilt brensel og starte en kraftig reduksjon av CO2-utslippene. Import fra land uten en tilsvarende avgift blir ilagt toll basert på karboninnhold. De som eksporterer til markeder uten avgift får refusjon for å kunne konkurrere på like vilkår. SV mener at en slik karbonavgift til fordeling må være helt sentral for Grønn skattekommisjon. En slik ordning krever minimalt med administrasjon og vil fungere som en progressiv skatt. Innføre karbonavgift på internasjonal transport CO2-utslippene fra internasjonal skips- og flytransport er større en hele Tysklands samlede utslipp. Altså på femteplass i verden og øker raskt og er utenfor Kyotoregimet. Skattlegging av fossilt brensel brukt i internasjonal flytransport vil ikke skape vesentlig økning på import, men på grunn av det enorme omfanget gi store avgiftsinntekter som kan brukes til grønn vekst og utvikling. Avgiften kan starte på 25 USD per tonn CO2, og bør øke med en dollar i måneden. Dermed vil en på en veldig enkel måte kunne støtte grønn utvikling og få has på en veldig viktig utslippskilde. Alle som mener at noe bør gjøres internasjonalt, bør i det minste støtte karbonskatt på internasjonal transport.

5 SVs klimamål nullutslippssamfunnet Den viktigste saken på de siste klimatoppmøtene har vært å få landene til å forplikte seg til utslippsreduksjoner. Men siden reduksjoner som virkelig tar føre-var-prinsippet på alvor, truer maktelitene i verden, vil de fortsatt motsette seg slike forpliktelser. Derfor må miljøbevegelsen, religiøse og humanistiske organisasjoner og fagbevegelsen være drivkreftene for å sette rettferdige mål. SV mener at Norge med sine vannkraftsressurser børe være et foregangsland. SV mener at Norge bør ha faset ut all bruk av fossilt brensel i SV mener at innenlandsk transport skal være fossilfri i Både karbonavgift til fordeling og bilavgiftssystemet kan innrettes slik at disse målene nås. I et føre-var- perspektiv er det mye viktigere å ta utgangspunkt i hvor raskt et samfunn kan bli fossilfritt og gjennomføre det, enn en endeløs diskusjon av hvor mye hvert land har rett til å slippe ut siste år i oljealderen! Før eller siden vil oljealderen ta slutt. Klimaet krever at det blir så fort som mulig. Det er mulig å konvertere oljebransjen til å produsere andre ting i løpet femten år. Havvind, høyhastighetstog, plusshus, fossilfrie skip osv. osv. Dagens CO2-avgift må stige jamt og trutt, og finansiere omleggingen som må være planmessig og forutsigbar. Fagbevegelsen må ha en nøkkelrolle i å utforme en realistisk plan. Karbonavgift til fordeling (KAF) er et tiltak som kan innføres både nasjonalt og internasjonalt, som et effektivt og sosialt riktig klimatiltak. Det kan både komme i tillegg til og istedenfor klimakvoter, og størrelsen kan tilpasses situasjonen i hvert enkelt land. Det fungerer som en flat avgift på alle karbon- eller klimagassutslipp fra (helst) ikke-fornybare kilder. Den kreves inn på samme måte som andre CO2-avgifter, men deles deretter ut igjen likt fordelt på innbyggerne i landet der avgiften er betalt inn. Fordeling mellom land er også mulig, f.eks. som støtte til bærekraftig energiproduksjon og infrastruktur. Ved import fra land som ikke har slike eller tilsvarende avgifter, eller for lavt nivå på dem, kan avgiften legges på som en importavgift. Slik reduseres også problemet med «karbonlekkasje», at produksjon som gir store utslipp flyttes til land med lave avgifter. KAF løser et av de viktigste problemene ved karbonavgifter. Dette problemet er at karbonavgiftene ikke kan settes så høyt som det trengs for å skape endringer, fordi dette vil føre til uakseptable sosiale konsekvenser da mange fattige ikke vil ha råd til å betale. Med KAF vil de med lavt forbruk kunne gå i pluss, de får utbetalt mer enn de har betalt inn i avgifter, og kan derfor lettere bære de økte kostnadene som avgiftene medfører. En kan også redusere subsidiene som trengs for å fase inn fornybar energi, fordi KAF gjør de fornybare alternativene mye mer attraktive. KAF-satsene kan settes slik at fornybare alternativer er konkurransedyktige, og utslippene kan reduseres så fort som disse alternativene bygges ut. Dermed gjør KAF også at omleggingen til null/lavutslippssamfunn blir mye mindre avhengig av politiske hensyn enn den er i dag.

6 KAF kan både komplettere og erstatte klimakvoter som klimatiltak. Klimakvotene har vist seg uegna og upålitelig som eneste tiltak for å drive fram de nødvendige omleggingene fort nok, men de kan være hensiktsmessige hvis det er vesentlig å sette et tak for samlede utslipp. KAF gjør avgifter til redskap for omfordeling, dette prinsippet kan også brukes på andre områder, f.eks. El-avgifter. Norge har gjort sin framtidige velferd delvis avhengig av verdiutviklingen/avkastningen til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland), og trolig kan avkastningen i en lang periode bli langt mindre enn de 4% som har vært forutsatt. Med lavere forventa avkastning, blir det også forretningsmessig riktig å gå inn på investeringer med relativt lav, men desto sikrere og mer langsiktig, forventa avkastning. Prosjekter innen fornybar energi er ofte av denne typen. Ved prosjekter som bruker kjente teknologier er risikoen for store tap ofte minimal, men investeringsnivået høyt i forhold til årlig avkastning, og en kan ikke forvente høy profitt på kort sikt. For det norske samfunnet er det økonomisk sett mye bedre med en akseptabel og sikker avkastning over lang tid, enn med en mer usikker avkastning som kan svinge fra høy til meget lav. Ved å utnytte den gode tilgangen på billige lån som nå gjelder over store deler av verden, for eksempel ved å garantere for lånefinansiering av fornybarprosjekter en er medeier i, kan Oljefondet få en relativt høy avkastning på sine egne investerte midler. Et europeisk solkraftverk som over tid gir 6% avkastning på investert kapital kan for eksempel tenkes finansiert med 80% lån til 2% rente og 20% egenkapital. Da blir avkastningen på egenkapitalen hele 22%. Dette er meget gunstig, men likevel er slike prosjekter erfaringsmessig ofte vanskelige å finansiere, fordi investorene ønsker raskere og større avkastning. Som eiere av Oljefondet, er slike kortsiktige hensyn av mindre betydning for oss, og dermed er det sammenfall mellom vårt behov for sikker langsiktig avkastning og verdens behov for finansiering av fornybarprosjekter. En mulig handlingsregel for fornybarinvesteringer kan være at fondet årlig investerer minst 4% (tilsvarende ønsket avkastning) i fornybar energi, i form av store og langsiktige eierandeler i miljøsertifiserte prosjekter. Dette vil over tid omforme Oljefondet til Fornybarfondet. Det vil også et stykke på vei sikre nødvendig kapitaltilførsel for å øke takten i overgang til fornybar energi i store deler av verden. Dette fordi fondet er stort i forhold til investeringene som gjøres i fornybar energi, og derfor kan en oppnå merkbare effekter uten å binde mye av fondet til slike formål. For eksempel vil 150 milliarder kroner investert i fornybar energi svare til 5-10% av de samlede årlige globale investeringene i fornybar energi, og 20-35% av de samlede årlige europeiske investeringene. En kapitaltilførsel i denne størrelsesorden vil derfor ha betydning for tempoet i verdens nødvendige fornybarovergang. I praksis integreres kommunenes lovpålagte og ikke lovpålagte oppgaver, slik at de utgjør en enhet ved utformingen av politikk. Men i prinsippet må det gjøres et klart

7 skille, for de lovpålagte oppgavene må til enhver tid fullfinansieres. Det er statens ansvar at for eksempel sviktende skatteinngang ikke fører til at lovpålagte oppgaver forsømmes. Det må også være budsjettert for et visst omfang av ikke lovpålagte oppgaver, slik at kommunene ikke er helt henvist bare til egne inntekter som blant annet eiendomsskatt. Disse prinsippene må også gjelde for finansiering av infrastruktur som skoler, aktivitetsanlegg, omsorgsboliger, sykehjem mv. Kommunene får stadig større utfordringer på omsorgs- og helseområdet, men politikken står ikke på trygg grunn. Samhandlingsreformen overfører eller pålegger en rekke oppgaver uten å være fullfinansiert. Særlig er midlene som er tenkt til forebygging så små at de ikke gir noen muligheter til å oppfylle oppgavene. Dermed kan riktige og nødvendige satsinger føre til alvorlige økonomiske problemer, og usikkerheten gjør det umulig for lokalpolitikerne å satse offensivt og langsiktig. Det samme gjelder for omsorgstjenestene. Disse må utformes ut fra lokale behov og muligheter, dermed kan løsningene variere. Men alle trenger vilkår som gjør at de kan prioritere ut fra hva som er faglig riktig, ikke ut fra hva som er budsjettmessig trygt. «Verdighetsgarantien» har vist seg å ha temmelig lite innhold. Den må erstattes av reelle garantier for tilbud og behandling som uavhengige instanser kan gå god for. For eksempel bør de over 90 være garantert sykehjemsplass dersom helsefaglige grunner tilsier det. Det nåværende inntektssystemet er ikke godt nok for å sikre helse- og omsorgsfinansiering som svarer til behovene. Norge har en altfor svak og defensiv energipolitikk. Ved å stille absolutte krav om kalkulert lønnsomhet har svært mange gode tiltak blitt lagt til side eller underdimensjonert, og gang på gang viser det seg i ettertid at det burde vært gjort mer og at dette over tid også ville vært lønnsomt. Det bør legges mye mer vekt på hva som er teknisk og miljømessig riktig, og hva som gir god energieffektivitet. Norges svar på EUs energi- og klimamål for 2030 bør være: - Minst 50% reduksjon i CO2-utslippene - Minst 87% andel fornybar energi - Minst 35% økt energieffektivitet Disse målsetningene kunne og burde vært enda mer ambisiøse, men det er viktigere å sette omforente mål og arbeide raskt mot dem, enn høye mål som ikke blir fulgt opp. For raskere innfasing av fornybar energi, er det viktigere med gunstige

8 låne/finansieringsordninger med garantert lav rente i år, enn mye direkte støtte. Dette fordi de aktuelle prosjektene vil være lønnsomme over tid, men ofte gi for lav garantert avkastning til å være særlig attraktive som investeringsprosjekter. Ikke minst vil dette gjelde for utnyttelsen av solenergi i Norge både til oppvarming og strømproduksjon. Produksjon av norsk 2. og 3. generasjons biodrivstoff vil både kunne bidra til karbonnøytralitet, gi bedre utnyttelse av skogressursene og bedre økonomi i primærnæringene. For å kunne bygge ut fornybar energi i større skala, er det viktig at en samarbeider med den energiforedlende industrien som kan garantere avsetning. Produksjon av metaller og silisium på rein norsk energi kan gi et stort bidrag til å redusere verdens samlede utslipp. Den rollen Norge har spilt og spiller med å muliggjøre innfasing av fornybar energi i Danmark og på kontinentet, bør videreføres og utvikles på en offensiv og forretningsmessig gunstig måte. Bakgrunn: Rannveig orienterer om landsmøtet. Sakspapirene som så langt er sendt ut ligger vedlagt.

Årsmøtet ble avholdt på Sørmarka kurs- og konferansesenter 7.-8. februar 2015.

Årsmøtet ble avholdt på Sørmarka kurs- og konferansesenter 7.-8. februar 2015. Årsmøtet ble avholdt på Sørmarka kurs- og konferansesenter 7.-8. februar 2015. Tilstede Delegater: Rannveig Kvifte Andresen, Gjermund Skaar, Brit Østby Fredriksen, Anders Ekeland, Marianne Moltke-Hansen,

Detaljer

... 12 ... 13 ... 14 ... 15 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10 ... 11

... 12 ... 13 ... 14 ... 15 ... 6 ... 8 ... 9 ... 10 ... 11 ... 2... 3... 4... 5... 6... 8... 9... 10... 11... 12... 13... 14... 15 1 Forslag til uttalelse fra Brit Fredriksen (Frogn SV) Regjeringen bestående av Høyre og Frp med støtte fra Krf og Venstre har i

Detaljer

Protokoll Akershus SVs årsmøte 2014

Protokoll Akershus SVs årsmøte 2014 Årsmøtet ble avholdt på Thon hotell Triaden i Lørenskog 8-9. februar 2014. Tilstede Delegater: Rannveig Kvifte Andresen, Gjermund Skaar, Brit Østby Fredriksen, Vilde Folland, Marianne Moltke-Hansen, Hanne

Detaljer

Totalt 35 delegater fra 16 lokallag. Representantskapet var med det vedtaksdyktig.

Totalt 35 delegater fra 16 lokallag. Representantskapet var med det vedtaksdyktig. Akershus SVs representantskap Mandag 10. mars kl. 1800 Fylkestingssalen, Galleri Oslo Delegater til stede: Rannveig Kvifte Andresen, Brit Østby Fredriksen, Eskild Gausemel Berge, Marianne Moltke-Hansen,

Detaljer

Akershus SVs representantskap 3. september, kl. 18:00 Galleri Oslo, fylkestingssalen

Akershus SVs representantskap 3. september, kl. 18:00 Galleri Oslo, fylkestingssalen Akershus SVs representantskap 3. september, kl. 18:00 Galleri Oslo, fylkestingssalen Til stede: Rannveig Kvifte Andresen, Gjermund Skaar, Brit Østby Fredriksen, Marianne Moltke-Hansen, John Harald Sand,

Detaljer

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referatet fra møtet 20. mai

Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referatet fra møtet 20. mai Dagsorden Akershus SVs representantskap 3. september, kl. 18:00 Fylkestingssalen, Galleri Oslo Til behandling: Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av referatet fra møtet 20. mai 11/14 Uttalelse:

Detaljer

Protokoll fra Akershus SVs årsmøte 2011

Protokoll fra Akershus SVs årsmøte 2011 Protokoll fra Akershus SVs årsmøte 2011 Dato: 05.02.2011-06.02.2011 Sted: Sørmarka, Kurs og konferansesenter Åpning Åpning og velkommen ved fylkesleder Rannveig Kvifte Andresen Sak 1: Konstituering 1.4

Detaljer

Forslag fremmet i debattene

Forslag fremmet i debattene Vedlegg 2 til protokollen: Forslag fremmet i debattene Innstillingene er fra redaksjonskomiteen på årsmøtet. Sak 5 budsjett - forslag Forslag B.1 Fylkessekretær Stryk andre føring av «regnskap»: Kr 15

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk Vista Analyse AS for Akershus fylkeskommune Tor Homleid Vivian Almendingen

Detaljer

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013. - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Totalt 38 representanter fra 16 lokallag. Representantskapet var med det vedtaksdyktig.

Totalt 38 representanter fra 16 lokallag. Representantskapet var med det vedtaksdyktig. Akershus SVs representantskap Mandag 10. mars kl. 1800 Fylkestingssalen, Galleri Oslo Delegater til stede: Rannveig Kvifte Andresen, Gjermund Skaar, Brit Østby Fredriksen, Eskild Gausemel Berge, Marianne

Detaljer

Diskusjonsnotat: Karbonavgift til fordeling (KAF) April 2016 Fra miljøpolitisk utvalg i SV

Diskusjonsnotat: Karbonavgift til fordeling (KAF) April 2016 Fra miljøpolitisk utvalg i SV Diskusjonsnotat: Karbonavgift til fordeling (KAF) April 2016 Fra miljøpolitisk utvalg i SV 1. Bakgrunn SV-landsmøtet i 2015 vedtok å kreve utredet ulike modeller for en karbonavgift til fordeling i forbindelse

Detaljer

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater

Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Tannhelsetjenesten 2013 - Måloppnåelse og resultater Innhold Personell 3 Tabell 1 Personell i den offentlige tannhelsetjenesten pr. 31.12.2013 3 Tannhelsedata 3 Tabell 2a Omfanget av den offentlige tannhelsetjenesten

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50

1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50 FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger

Detaljer

1/1 Godkjenning av innkalling. 1/2 Saksliste. 1/3 Godkjenning av dagsorden

1/1 Godkjenning av innkalling. 1/2 Saksliste. 1/3 Godkjenning av dagsorden 1/1 Godkjenning av innkalling Alle innkallinger ble sendt innen fristene fastsatt i vedtektene. Innkalling ble godkjent. 1/2 Saksliste 1. Konstituering 2. Fylkesprogrammet 2015-2019 3. Beretning 4. Landsmøte

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter

Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Klimaspor - forretningsmessige risikoer og muligheter Mot et lavutslippssamfunn - klimaspor en viktig brikke i arbeidet, Seminar 26. mai 2011 Narve Mjøs Director of Services Development Climate Change

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000

Hvor mange er vi Oslo 623000, Akershus 566000 INNLEDNING Presentere oss og arbeidsfordelingen oss imellom. Rapporteringstallene fra dere brukes som grunnlag for Fylkesmannens oppfølging av kommuner og bydeler. Rapporteringstallene videresendes til

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Bosted Bedrift Besøk

Bosted Bedrift Besøk Bosted Bedrift Besøk Andel av Norge % Endring andel % Folketall Årlig vekst % 600 000 500 000 400 000 Årlig vekst Folketall 4,5 4,0 3,5 3,0 300 000 200 000 100 000 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0 2011 2007 2003

Detaljer

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene. Reisefordeling og korreksjon for gjennomgangstrafikk 3,00 2,50 Eksterntrafikk Til/fra Øvre Romerike Til/fra Nedre Romerike

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Navn Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post

Navn Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post Postadresse Postnummer Poststed Telefon E-post Asker bibliotek Postboks 370 1372 Asker 66909656 bibliotek.info@asker.kommune.no Aurskog-Høland bibliotek 1940 Bjørkelangen 63852590 biblioteket@ahk.no Bærum

Detaljer

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking

Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Telemarksforsking Er Skedsmo/Lillestrøm attraktiv? Knut Vareide Telemarksforsking 5,0 54 000 0,03 1,2 Årlig vekst Endring andel 4,0 Folketall 49 000 44 000 0,03 0,02 Andel av Norge 1,0 3,0 39 000 0,02 08 0,8 2,0 34 000

Detaljer

Olje i bakken et godt miljøtiltak?

Olje i bakken et godt miljøtiltak? Olje i bakken et godt miljøtiltak? NAEE høstseminar om petroleum i nordområdene 12. november 2009 Haakon Vennemo Problemstilling Er det et godt miljøtiltak å la norsk olje&gass ligge i bakken dersom togradersmålet

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold -

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tor Håkon Skomsvold - Informasjon om statsbudsjettforslaget for 2015 Tor Håkon Skomsvold - samordningsstaben 1 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert

Detaljer

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger

Tilstandsvurdering av regionalnett kraftledninger Tilstandsvurdering av regionalnett 1 Hafslunds nettområder Hurdal Eidsvoll Luftledning totalt 12 200 km Nannestad Ullensaker Jordkabel 17 000 km Nittedal Gjerdrum Nes Nettstasjoner Transformatorstasjoner

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse

Årsrapport 2013. Tannhelse. Tannhelse Årsrapport 2013 58 59 Årsrapport 2013 58 59 tjenesten driver helsefremmende og forebyggende arbeid og gir gratis tannbehandling til prioriterte grupper, som unge, eldre og rusmiddelmisbrukere. Vår hovedoppgave

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus Kartleggingsrapport Kommunereform i Akershus September 2015 Status for arbeidet med kommunereformen i Akershus Kommunene i Akershus har svart på en enkel spørreundersøkelse om status for arbeidet med kommunereformen.

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken.

Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. Sosialistisk Venstreparti (SV) og klimapolitikken. SV avholder for tiden sitt landsmøte i Bergen og vil gjøre Klimakrisen til en fanesak i sin valgkamp, og vil sikkert fortsatt bruke en mengde penger til

Detaljer

SViPosten - medlemsblad for Ski SV

SViPosten - medlemsblad for Ski SV SViPosten - medlemsblad for Ski SV DEL GODENE NR. 1 - MARS 2015 Utgiver: Ski SV v/ronja Andresen, V.åsen 7, 1405 Langhus ronja.andresen@gmail.com INNHOLD: - Nominasjons- og programmøte - Studiesirkel -

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4. Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA 1 Paris 4. april 2008 Hafslund Nett Norges største netteier med: 533 000 kunder

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13. DEN NORSKE KIRKE KM 12/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Kristiansand, 11-16 april 2013 Referanser: Agder og Telemark bispedømmeråd 117/12, MKR/AU 12/13, KR 05/13, MKR 15/1, KR 18/13.

Detaljer

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi

http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms?kapi Hovedtall om arbeidsmarkedet.. En måned (1) Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

26.11.2012 14:02 QuestBack eksport - Lokal Brukerundersøkelse NAV Akershus Høsten 2012

26.11.2012 14:02 QuestBack eksport - Lokal Brukerundersøkelse NAV Akershus Høsten 2012 Lokal Brukerundersøkelse Høsten 2012 Publisert fra 23.10.2012 til 28.12.2012 128 respondenter (2 unike) Sammenligning: : Filter: NAV Vestby "NAV-kontor" = "NAV Vestby" Filter på tid: høst 2012 Fra 29.10.2012

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll

Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll Nedre Romerike brann- og redningsvesen IKS Møteprotokoll Utvalg: Årsmøte for interkommunalt utvalg mot akutt forurensning region 2 Møtested: Olavsgaard hotell, Skjetten Dato: Tid: 10:00 Medlemmer som møtte:

Detaljer

NOMINASJON TIL FYLKESSTYRET. fra lokallag:

NOMINASJON TIL FYLKESSTYRET. fra lokallag: NOMINASJON TIL FYLKESSTYRET fra lokallag: Vedlegg til sak 12 Nominer kandidater til de forskjellige verv på bakgrunn av kunngjøringslisten Hvis dere ikke setter inn noe navn blir det sett på om dere ikke

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012

Oslo Venstres Årsmøte 18. - 19. februar 2012 ÅM 0 POLITISKE UTTALELSER Redaksjonskomiteens innstilling Redaksjonskomiteen innstiller på at Oslo Venstres årsmøte behandler uttalelser. Redaksjonskomiteens innstiller på at følgende uttalelser behandles:

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Akershus. En måned Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/om+statistikken+-+arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014

NORD-ODAL KOMMUNE NORD-ODAL KOMMUNES BUDSJETT 2014 NORD-ODAL KOMMUNE Saksnr.: Utvalg Møtedato Kommunestyret Utvalg for næring Utvalg for helse og omsorg 007/13 Administrasjonsutvalget 19.11.2013 078/13 Formannskapet 19.11.2013 027/13 Utvalg for oppvekst

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011

Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Arbeidsmarkedet i Akershus August 2011 Registerte arbeidssøkere, faktiske tall Tabell 1. Arbeidsledige, personer på arbeidsmarkedstiltak, delvis ledige og personer med nedsatt arbeidsevne ved utgangen

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Sak nr. Sak Møtedato 29/2014 Budsjett for kontroll - og tilsynsvirksomheten2015. 8.9.14

Sak nr. Sak Møtedato 29/2014 Budsjett for kontroll - og tilsynsvirksomheten2015. 8.9.14 KONTROLLUTVALGET I EIDSVOLL KOMMUNE Særutskrift Sted: Eidsvoll rådhus, møterom 317. Tid: Mandag 8.9.14 kl. 18.00 20:45. Tilstede Hans Chr. Wilberg (leder) medlemmer Ståle Melby (nestleder) Gunn Elin Blakkisrud

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Skog og Tre 2014 Gardermoen, 28. mai 2014 CenBio- utsikter for bioenergi i Norge Odd Jarle Skjelhaugen Nestleder CenBio Bioenergirelevante foresights Forskningsrådet 2005 Energi 2020+ Energieffektivisering,

Detaljer

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 1 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 02.10.2011:

Detaljer

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Energi, klima og marked Topplederkonferansen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Topplederkonferansen, 27. mai 2009 Agenda Energisystemet 2050 Energi

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond

How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige

Detaljer