Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise I

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise I"

Transkript

1 Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise I Samplan Lillehammer Bent Sofus Tranøy Professor Høgskolen i Hedmark/Markedshøyskolen

2 Er det én periode som skiller seg ut? (fra Reinhart og Rogoff 2009) Historisk hyppighet av bankkriser for et utvalg av 35 land Andel av landene som har opplevd en bankkrise siste 3 år

3 Noen eksempler på kriser Gjeldskrisen tidlig på 1980-tallet (Latin-Amerika) Sparebankkrisen i USA ved overgangen Sammenbruddet i markedet for junkbonds samme tid Valuta (og bank)krisene i Europa ved inngangen til 90- tallet Fast kurs-høye renter-bankkrise-valutakrise Krisen i Mexico (tequila-krisen) i 1994 Asia-krisen Fast kurs-lave renter-boom-valutafall-høye renter-bankkrise IKT-krisen i 2001 Finanskrisen i 2008/2009

4 Samtidsdiagoser Risikosamfunnet Kunnskapssamfunnet Europeisering Globalisering Rettsliggjøring/audit culture Finansialisering

5 Financialiszation (Palley) Financialization is a process whereby financial markets, financial institutions, and financial elites gain greater influence over economic policy and economic outcomes. Financialization transforms the functioning of economic systems at both the macro and micro levels.

6 Amerikansk finanssektor enorm vekst som andel av BNP, (Kilde: Greta Krippner 2005)

7 Størst er veksten målt i andel av nasjonal profitt: (Kilde: Greta Krippner 2005)

8 Tre kanaler finansialisering virker gjennom changes in the structure and operation of financial markets Større, mer kjøp og salg, mindre tradisjonelle tjenester changes in the behavior of nonfinancial corporations, Alt fra lederlønninger til tidshorisonter and changes in economic policy Rettet inn mot vekst eller stabilisering av aktivaverdier

9 Finansialisering på én slide Større andel av overskuddet havner i finanssektoren Og finansielle investeringer blir relativt viktigere også forbedrifter som hører til i produksjonssfæren. Økonomien blir mer forgjeldet Økende bruk av og handel med verdipapirer Megling og salg blir viktigere sammenlignet med tradisjonelle banktjenester Et mer globalisert finansmarked tettere sammenvevd gjennom både verdipapirhandel og innlån/utlån En mer spekulativ økonomi Tilhørende kulturell endring Børskurser refereres som sentrale fellesanliggende (bankenes) sjeføkonomer seiler opp som de viktigste kommentatorene

10 Gjeld blir stadig viktigere

11 To (makro)økonomiske doktriner Nyklassisk og ny makro Rasjonalitet og framsyn gir en harmonisk økonomi så framt vi har frie markeder Keynesianisme: Frykt og grådighet gir svingninger, påleggger staten et ansvar gjennom finanspolitikken

12 Det nyklassiske verdensbildet Verken informasjon eller rasjonalitet er særlig begrenset Verden er preget av risiko, ikke usikkerhet Pris er et signal som bidrar til selvstabilisering Mekanisme: markeder tilpasser seg endrede forhold mht tilbud og etterspørsel Finansmarkedet er som andre markeder mht prisdannelse Speiler realøkonomien, driver den ikke Gir god allokering av ressurser Enkel aggregering er en dominerende analysemetode Disponerer for Debt as a morality play

13 Aktuelle policyimplikasjoner 1) Økonomisk politikk bør overlates til/begrenses av teknokratier som følger enkle regler om inflasjon/underskudd mv 2) Staten bør ikke bry seg med handelsunderskudd 3) Privat gjeld er ikke noe problem, statsgjeld derimot 4) I en krise gjelder det å gjenvinne troverdigheten hos de private aktørene markedet Slik at aktørenes risikokalkyler justeres i optimistisk retning 5) I tillegg burde finansinstitusjoner ta tap og få lov til å gå konkurs I praksis blir det fort til at hensyn #4 kludrer til for hensyn #5

14 Det Keynesianske verdensbildet Vi handler under grunnleggende usikkerhet om framtiden Det gir en framtredende plass for animal spirits (mennesket er sosialt og påvirkbart) Priser tolkes ulikt avhengig av stemning animal spirits igjen Finansmarkedet kan anta sitt eget liv gjennom spekulasjon Selvforsterkende bobler Kan gi elendig allokering av ressurser Halen logrer med hunden Fallacy of composition og lav normativ ladning i analysen

15 Aktuelle policyimplikasjoner Varige strukturelle ubalanser i handel er et legitimt politisk tema, angripes best ved koordinert valuta- og finanspolitikk Vi må redde systemviktige banker for å hindre panikk og at långivingen tørker ut Vi må redde realøkonomien ved statlige låneopptak om nødvendig, finanspolitikken må innrettes etter konjunkktursykelen

16 To Keynesianere: Minsky/Kindleberger modellen 1: Displacement endrer forventninger og en mani(a) fødes 2: Prosyklisk kreditt gir opptur 3: Smitte og spredning 4: Eufori 5: Kritisk øyeblikk distress 6: Panikk 7: Crash

17 8 forhold ved 2008-krisen De rike låner av de fattige Lave renter i oppgangstider Troen på The great moderation og markedet som selvstabiliserende Frikobling av kredittbeslutning og ansvar Overdreven finansiell innovasjon Moralsk forfall i finanssektoren Finansnæringens politiske makt Stadig skjevere fordeling

18 De rike låner av de fattige Kina, Sør-Korea, Japan, OPEC (og Norge) har lånt til USA Asia-krisen ga et motiv for sparing aldri mer 9 april -logikk i enkelte asiatiske land Et skjebnefellesskap mellom eksportører og deres viktigste eksportmarked Holde egen valuta nede Holde kundens kjøpekraft oppe Redd for verdien av egen finansformue

19 Lave renter i oppgangstider Dobbel Kina-effekt Importert disinflasjon i form av billige varer gjør at sentralbankene setter lavere (korte)renter enn de ellers ville gjort Billige lån fra Kina gir kortere (lange) renter Lave renter medfører også problemer: Øker risikovilje Fyrer opp spekulative bobler Gir råmateriale til kapitalismens mer outrerte institusjoner Hedgefond og enkelte typer private equity

20 The great moderation pluss markedsfundamentalisme Legitimerte: Svekkede kapitaldekningskrav og økende innslag av selvregulering Uregulert kredittforsikring/swaps (CDS) Nye mark to market baserte regnskapsregler Ideen om at man kan prise (og beskytte seg mot) risiko på oversiktlige måter Undervurdert systemisk risiko

21 Frikobling av kredittbeslutning og ansvar I Den som gjør kredittvurdering er frikoblet fra ansvaret hvis lånet ikke betjenes (han har solgt lånet videre) Tidligere bilselgere begynner å selge lån, provisjonslønn Manipulasjon Lokkerenter: Basert på løfte om refinansiering siden boligen jo skal stige i verdi I verste fall negative avdrag de første årene Gjerne uforståelig satt opp

22 Man spilte på flere mekanismer vi kjenner fra nyere atferdsforskning Kortsiktighet Kollektiv optimisme alle andre gjøre det så da må det være lurt? Folk velger minste motstands vei: De resignerer og signerer stoler på selgeren, Og det er opportunt når det spiller sammen med ønsketenkning de vil jo gjerne ha den nye boligen

23 Frikobling av kredittbeslutning og ansvar del 2 Verdipapirisering Muliggjør frikobling av ansvar og beslutning gjennom hele kjeden gjennom stadige videresalg Verdensmestre i risikoberegning, trodde de kunne forstå og dermed prise risiko =>kompliserte, trancherte papirer Provisjonsinntekter hver gang et salg gjøres Bankene begynte også å selge til seg selv! Bruk av skatteparadiser for å skjule at de fortsatt eide papirer de lot som om de hadde solgt Uregulert marked for kredittforsikring AIG solgte bokstavlig talt sin troverdighet AAA stempel

24 Det var ikke bare bilselgerene som hadde perverse incentiver Fondsforvaltere lønnet i henhold til volum under forvaltning Credit rating agencies betalt av de som legger fram produkter til vurdering Fungerte også som konsulenter i bankene Problemstilling: Hvordan få dette papiret opp på AAA-nivå?

25 Overdreven finansiell innovasjon Teknikker oppfunnet med tanke på forsikring Hver forsikringsavtale er også et veddemål, gir anledning til spekulasjon Spekulasjonsmotivet har overtatt Tre problemer: Gir mulighet for å aksle mer risiko pr investert krone Gir fantastiske muligheter til å shorte dvs tjene på fallende markeder Mistanker om at enkelte aktører spekulerte i forlenge boomen nettopp for å kunne tjene på fallet de så komme Mange instrumenter er så kompliserte at det er et problem i seg selv: Vis-a-vis vanlige forbrukere Institusjonene i mellom

26 Vekst i global handel med derivater, på børs og OTC. Indeksert, 1998=100. (Kilde: Financial Developments 2012)

27 Moralsk forfall i finanssektoren Strukturen i bonusordningene Relativ størrelse Store beløp gjør folk villige til å gjøre seg til skurk Eller bare self serving bias because I deserve it? Periodisering: Bonusen kommer med en gang eller i løpet av året, hvis engasjementet går med tap kan det gå lang tid før det blir klart. Nøkkelen er uansett: Hva slags incentiver gir dette mht privat gevinst og bedrifts og/eller samfunnsmessige kostnader? En to-nivå moral hazard

28 Finansnæringens politiske makt Wall Street har enorm lobbymakt: Sørger for skatte og reguleringshull til seg selv Særlig problematisk i USA republicans for a day Kan også tydelig avleses av måten redningsaksjonen er gjennomført på AIG, Goldman Sachs og naked positions i CDSmarkedet

29 Stadig skjevere fordeling Bretton Woods ble designet med velferdsstaten for øyet USA Mangler velferdsstat for store grupper, svake fagforeninger Ingen vesentlig vekst i medianinntekt siden midten av 70-tallet Når underklassen og middelklassen ikke ble rikere, så lånte de (med sikkerhet i bolig) i stedet. Velferdsutbygging i USA og Kina ville bidratt til å stabilisere verdensøkonomien fordi det ville sikret mer effektiv etterspørsel.

30 Productivity vs average wage and vs average income of top 1%, Takk til Herman Schwartz

31 US Income inequality, details Huge absolute and relative gains for top 1% Next 9 % (90-99 th %ile) had some gains, mostly in the top 5% Next 10% (80-90 th %ile) was flat lined Bottom 80% lost income relatively (in some cases absolutely) Takk til Herman Schwartz

32 Utviklingen i fordeling av inntekt over tid (Piketty) Et likt mønster på tvers av mange rike land De øverste 10 prosentene går fra rundt 40-50, ned til 30 og opp igjen Vendepunktene er 30-talls krisa og Reagan-Thatcher revolusjonene En U-formet kurve fra 20 til 5% og tilbake for den rikeste ene prosenten Forklarer mesteparten av variasjonen hos topp 10 Et klart skille mellom de anglosaksiske og de kontinentale landene mht farten den ene prosenten drar fra med

33

34 Fire trekk ved den nye verdensøkonomien IKT, vekst og fordeling Kulturell globalisering Urbanisering Finansialisering

35

Aten Madrid. Europa i Krise. Lisboa. Bent Sofus Tranøy Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen

Aten Madrid. Europa i Krise. Lisboa. Bent Sofus Tranøy Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen Aten Madrid Lisboa Europa i Krise Bent Sofus Tranøy Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen Disposisjon Hvordan beskrive krisen i Europa Hvordan forklare den To rammeverk å tolke den innenfor Hvorfor dece

Detaljer

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld Oversikt Del 1 Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser utenlandsgjeld Gjeldskriser innenlandsgjeld Statsgjeldskriser

Detaljer

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE? I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM LAND? IV. NÆRMERE OM FORHOLDENE I

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Introduksjonsforelesning makroøkonomi Introduksjonsforelesning makroøkonomi Steinar Holden Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar o individer, bedrifter, staten, andre forklare hvorfor økonomiske teorier

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk.

Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Krakknytt og gammelt. Et historisk tilbakeblikk. Hva har skjedd siste år? 0 % -10 % -20 % -30 % -40 % -50 % -60 % -70 % Verden Europa Vekstmarked er Fra Topp til bunn -40 % -46 % -47 % -57 % -58 % -59

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover

Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover 1 Finanskrise, incentivsystemer og økonomien framover Erling Røed Larsen, seniorforsker, Statistisk sentralbyrå Foredrag, Lønnsdag 2009, 3. desember 2009 2 Dagens tekst Finanskrisens årsaker Incentivstrukturenes

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON? Julius Caesar: Men freely believe that which they desire I. BAKGRUNN II. KAMPEN MOT INFLASJON III. KRISER I KØ? IV. FOKUS FOR NESTE REVOLUSJON I. BAKGRUNN Revolusjon i vitenskapen

Detaljer

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27.

Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. 1 Finanskrisen og utsiktene for norsk og internasjonal økonomi - Er krisen over? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå Norsk stål, 27. oktober 2009 1 Amerikansk økonomi har vokst på stadig flere finansielle

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER Eiendomsverdis bank og finansdag 2014 Hotell Bristol, 30. oktober 2014 LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER arne jon isachsen 2 1. Lang, lang tid 2. Lange renter har sunket over alt 3. Vil ikke ha finansielle

Detaljer

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene

Detaljer

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse

Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: HANDELSHØYSKOLEN BI. Økonomisk historie. MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse HANDELSHØYSKOLEN BI MAN 2832 2835 Anvendt økonomi og ledelse Navn: Stig Falling Student Id: 0899829 Publisert: 03.01.2010 Økonomisk historie Forord I denne oppgaven skal det svares på to spørsmål: a) Hvordan

Detaljer

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken

Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Finans- og gjeldskriser lærdommer for pengepolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Valutaseminaret 3. februar Lærdommer Fleksibel inflasjonsstyring fungerer godt

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Andre mikroøkonomiske modeller

Andre mikroøkonomiske modeller Andre mikroøkonomiske modeller Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 14. november, 2013 Arne Rogde Gramstad (UiO) Andre mikroøkonomiske modeller

Detaljer

Trender i energimarkedet

Trender i energimarkedet SpareBank 1 SR-Bank Markets Trender i energimarkedet Februar 2015 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom, SpareBank 1 SR-Bank - 1 - - 2 - - 3 - - 4 - En lang, utadrettet og volatil historie - 5 - Energiforbruket

Detaljer

T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R

T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R Investeringsrådgivning Kapitalforvaltning Regnskapstjenester Det beste fra norske og internasjonale finanshus og forvaltere samlet

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Finansforskning i kriseperspektiv

Finansforskning i kriseperspektiv Finansforskning i kriseperspektiv Aksel Mjøs Stavanger Næringsforening 2. november 2011 www.snf.no Hvorfor forske på finanskriser? To sett av spørsmål: -Om krisen: Hva skjedde, hvordan forhindrer vi slike

Detaljer

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09.

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen, 24.09. ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Ti temaer i tiden: Verdens finansmarkeder i ferd med å kollapse? Spennende

Detaljer

Du er herved advart: du kan låne penger!

Du er herved advart: du kan låne penger! Du er herved advart: du kan låne penger! Regulering av kredittmarkedet ved bruk av dulting Christian Poppe, Unni Kjærnes, Jo Helle Valle Statens institutt for forbruksforskning Hushold i regulering av

Detaljer

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015

Valuta og valutamarked. ECON 1310 2. november 2015 Valuta og valutamarked ECON 1310 2. november 2015 Hvorfor bry seg? Endringer i valutakursen påvirker hvor mye vi betaler i butikken Hvorfor bry seg? Og hvor vidt dere har jobb etter studiene Disposisjon

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger

gylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Steng kasinoøkonomien ATTACs erklæring om finanskrisa og demokratiske alternativer

Steng kasinoøkonomien ATTACs erklæring om finanskrisa og demokratiske alternativer Steng kasinoøkonomien ATTACs erklæring om finanskrisa og demokratiske alternativer Attac Norge, Solidartitetshuset Osterhausgate 27 0183 Oslo Telefon:22989304/22989305 www.attac.no De rike landene er nå

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8.

Mer om mikroøkonomi. Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.no. 8. Mer om mikroøkonomi Mankiw & Taylor, kapittel 22 ++ Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 8. mai, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 8. mai, 2014 1 / 21 Innledning

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http://www.umb.no/handelshogskolen/ Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB http:///handelshogskolen/ Finanskrisa strukturelle forhold? 2 Finanskrisa (saue)flokkmentalitet?

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio.

Mer om mikroøkonomi. Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad. Universitetet i Oslo. a.r.gramstad@econ.uio. Mer om mikroøkonomi Bl.a. kap. 12 Mankiw og Taylor (ikke pensum) Arne Rogde Gramstad Universitetet i Oslo a.r.gramstad@econ.uio.no 10. november, 2014 Arne Rogde Gramstad (UiO) Mer om mikroøkonomi 10. november,

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene?

Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Hvordan påvirker adferden til de ulike aktørene prisene i finansmarkedene? Finansmarkedsfondet ga i 2004 støtte til et prosjekt som skulle gi i ny innsikt i hvordan adferden til aktørene i finansmarkedene

Detaljer

Markedsrapport. Februar 2010

Markedsrapport. Februar 2010 Markedsrapport Februar 2010 Utvikling i Januar Januar Oslo børs: -4,6% S&P 500: -3,7% FTSE All World: -4,3% FTSE Emerging: -3,6% Oljepris: -8,6% NORCAP Aksjefondsport: -0,2% Den mye omtalte Januareffekten

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

GLOBALE UTFORDRINGER

GLOBALE UTFORDRINGER GLOBALE UTFORDRINGER Seminar med Storebrand Med øyne mot fremtiden Roma i april 1. Hva har hendt de siste uker og måneder? 2. Hva har vi globale finansmarkeder for? 3. Nærmere om USAs unike posisjon 4.

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? 1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? I årene mellom første og andre verdenskrig ble det norske finanssystemet alvorlig rystet. 1 Det som skjedde var ganske naturlig og forfulgt av

Detaljer

Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise II

Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise II Finanskrise, Eurokrise og Fordelingskrise II Samplan Lillehamer 17.09.14 Bent Sofus Tranøy Professor Høgskolen i Hedmark/Markedshøyskolen Youth unemployment Public Policy: Bent Sofus Tranøy Noen hovedpoeng

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014 Markedsutvikling November så lenge ut til å bli en bli en måned uten store hendelser i finansmarkedene. Mot slutten av måneden ga imidlertid Oslo Børs etter for trykket

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN Seminar for Elektroforeningen, torsdag 3. desember 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN 1. Finanskrisen 2. Globale ubalanser 3. Vil det likevel gå bra

Detaljer

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007

Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere. Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Hvordan trekke til seg industrielle samarbeidspartnere Finmarkskonferansen Jens Ulltveit-Moe Umoe AS 4 september 2007 Mitt hovedkrav Forstå den nye globaliserte verden Suksess i fremtiden kommer fra andre

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finanskrisen i historisk perspektiv Finanskrisen i historisk perspektiv 19.05.2009 Ola H Grytten Professor NHH Hva er en finansiell krise? Signifikant reduksjon i finansielle nøkkelstørrelser, som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger,

Detaljer

INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet

INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20. Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet INTERNASJONAL FINANSREGULERING ETTER G20 Seminar Universitetet i Agder 19.juni 2009 Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet G20 EN POLITISK OVERBYGNING FOR EN NY INTERNASJONAL FINANSREGULERING? Hvem ville

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Beskrivelse av handel med CFD.

Beskrivelse av handel med CFD. Side 1 av 5 Beskrivelse av handel med CFD. Hva er en CFD?...2 Gearing... 3 Prising.... 4 Markeder som stiger.... 5 Markeder som faller... 5 Side 2 av 5 Hva er en CFD? CFD er en forkortelse for Contract

Detaljer

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE BAKGRUNN Vanskelige temaer i tiden: Verdens

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

DEN INTERNASJONALE GJELDS- OG VALUTAKRISEN

DEN INTERNASJONALE GJELDS- OG VALUTAKRISEN KLP Kommunekreditt i Krutthuset Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI DEN INTERNASJONALE GJELDS- OG VALUTAKRISEN I. BAKGRUNN II. HVA SKJER I FREMVOKSENDE ØKONOMIER? III. HVA ER VITSEN MED GJELD MELLOM

Detaljer

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner Martin Henrichsen ODIN skaper verdier for fremtiden Man får betalt når pengene får svinge i verdi Irak invaderer Kuwait Bankkrise i Norge Asia-krisen IT-boblen

Detaljer

Risiko (Volatilitet % År)

Risiko (Volatilitet % År) Side 1 av 5 Din Risiko Toleranse profil Kunde James Bond Din risiko faktor er 3,72 på en skala fra 1 til 6. 1 betyr at du ikke bør har noen, eller veldig lite, risiko i din portefølje av investeringer.

Detaljer

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig?

Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Den norske modellen fremtidsrettet og konkurransedyktig? Kristin Clemet Stavanger, 2 6.4.2 0 1 3 Velstanden brer seg Verdens velstand pr capita 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1 101 201 301 401

Detaljer

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015

PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 PRIVATE BANKING AKTIV FORVALTNING Porteføljerapport desember 2015 Private Banking Aktiv Forvaltning Avkastning 2015 2015 ble et turbulent år for verdens finansmarkeder. Vi har i perioder av året hatt til

Detaljer

Graf 1: Oslo Børs Hovedindeks infoline for juli 2013. Kilkde: Reuters / Oslo Børs

Graf 1: Oslo Børs Hovedindeks infoline for juli 2013. Kilkde: Reuters / Oslo Børs Månedsrapport 8/13 Ny optimisme i volatile finansmarkeder Markedet Finansmarkedene har i juli vært preget av optimisme, til tross for nye usikkerhetsmomenter og til dels stor volatilitet. Både børs og

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider?

Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Indikatorer på økonomisk kriminalitet i nedgangstider? Sverre Lilleng, direktør, Markedsovervåking, Oslo Børs Sikkerhetskonferansen 09 Oversikt Kort om børsmarkedet / kontroll Kort om risikovurderingen

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Martin Mjånes Studid: 0854897. Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Martin Mjånes Studid: 0854897 Oppgave 1 Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin En økonomisk analyse av den finansielle strukturen Det finansielle systemet har en meget komplisert struktur og funksjon rundt

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. April 2010

NORCAP Markedsrapport. April 2010 NORCAP Markedsrapport April 2010 Utvikling i Mars Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. Mars 4,7% 4,8% 5,5% 6,1% 5,8% 9,27% Hittil i år 1,4% 4,9% 2,7% 3,4% 4,5%

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Norge. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Norge Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 105 0,00 % 100 95-5,00 % 90-10,00 % 85 80-15,00 % 75 70-20,00 % 65-25,00 % siden 28.2.11-1M FORTE Norge -20,14 % -4,92 % OSEFX -19,92 % -2,19 %

Detaljer

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter

Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Markedssyn, investeringsmyter og vedtatte sannheter Februar 2010 Lars Mikelsen Kilde: altomfond.no Den vedtatte sannheten HØY RISIKO = HØY AVKASTNING Dersom man har lang nok horisont vil det alltid lønne

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

En verden i endring Hva betyr dette for Norge?

En verden i endring Hva betyr dette for Norge? En verden i endring Hva betyr dette for Norge? Mjøskonferansen, 22. juni Konsernsjef Rune Bjerke Norsk økonomi er i en unik posisjon Stalig formue i prosent av BNP (2011) Statens pensjonsfond utland (basert

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

Månedsbrev 06/2013. Arne Jon Isachsen

Månedsbrev 06/2013. Arne Jon Isachsen 1 Ugreit Bør Norge med ta Euroland initiativet til en fdffdsfsf ny Marshallplan? ff Månedsbrev 06/2013 I v a r S t r o m p d a l A r c t i c F u n d M a n a g e m e n t Tiden synes moden for finansiell

Detaljer

Menneskebilder: Samarbeid, egoisme, individualisme og rasjonalitet

Menneskebilder: Samarbeid, egoisme, individualisme og rasjonalitet Menneskebilder: Samarbeid, egoisme, individualisme og rasjonalitet Tvilskonferansen, Bergen 11.09.14 Bent Sofus Tranøy, professor Høgskolen i Hedmark og Markedshøyskolen Min samfunnsvitenskapelige oppdragelse:

Detaljer

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? Sparebanken Hedmarks lederkonferanse Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina? 1. Finanskrisen er over oss 2. Noen gode nyheter 3. Kina siden1978 4. En dag med China Daily 5. Hva skjer

Detaljer

AKTØRADFERD I SERTIFIKATMARKEDET

AKTØRADFERD I SERTIFIKATMARKEDET NVEs vindkraftseminar 2015 AKTØRADFERD I SERTIFIKATMARKEDET Berit Tennbakk, Partner, NEMM NEW ELCERTIFICATE MARKET MODEL MOTIVASJON FOR NEMM-PROSJEKTET Tradisjonelle markedsmodeller forklarer ikke faktisk

Detaljer

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009

Kriser. Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Kriser Hva skjer og hvordan reagerer økonomien og menneskene? Roger Bjørnstad, Statistisk sentralbyrå KD, 21. januar 2009 1 Årsakene til finanskrisen 2 Årsaken er oppgangen før finanskrisen! Selvforsterkende

Detaljer

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition

av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition The Economics of Money, Banking and Financial Markets av Frederic S. Mishkin Sammendrag av kapittel 12: Banking Industry: Structure and Competition Sammendrag av Erik demora Historisk utvikling av bank

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer