TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling"

Transkript

1 TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling TRAS-sirkelen er en viktig del av observasjonsskjemaet. Tallene i sirkelen svarer til spørsmål knyttet til hvert område og til de 3 alderstrinnene. Hva er TRAS? Observasjon av 8 områder som er viktiger for utvikling av språk. Formål med TRAS: Gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig utvikling. Målgruppe: Barn i alder 2-5 år. Tenkes brukt av førskolelærere i barnehager. Bruksområder: kontinuerlig observasjon- følge med i barns utvikling observasjon av barnet i samspill med omgivelsene bruk over tid konkrete forslag til tiltak Nytteverdi ved: faglige drøftinger med samarbeidspartnere utarbeiding av individuelle opplæringeplaner internt samarbeid samtale med/informasjon til foreldre og foresatte faglig egenutvikling Synliggjør: hva barnet mestrer/ikke mestrer hva en bør arbeide videre med framgang- utvikling Materiellet består av: TRAS observasjonsskjema håndbok med: omtale av de spesiefikke områdene forslag til tiltak veiledning i bruk av skjemaet.

2 Faresignaler barnehagen bør være oppmerksom på Barn mellom 3 og 5 år dersom barnet: Produserer få ytringer på 3 ord eller lengre har problemer med å forstå sptåk. Dette kan vise seg ved at barnet ikke oppfatter språk som blir formidlet i stor gruppe, og at det hovedsaklig støtter seg til kjente rutinesituasjoner og gjør det som de andre barna gjør. Uttrykker seg usammenhengende og har problemer med å få frem meningen i det det vil si. Har uttalevansker slik at andre barn ikke forstår hva barnet ønsker å uttrykke viser problemer med å lære nye ord og/eller ført glemmer ord til tross for at det er ord som barnet ofte hører viser liten interesse for bøker og det å bli lest for har vanskeligheter med å lære alt som kommer i rekkefølge, som ukedager, måneder, fødselsdager viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og voksne iser liten interesse for og/eller tar lite inititiv til lek med andre barn, har vanskelig for å få adgang til lek sammen med andre, eller stadig får tildelt underordnede roller i lek stadig kommer i konflikter med andre barn Tips til arbeid med barn med språkvansker Sikre øyekontakt med barnet når man vil formidle noe språklig bruk enkle formuleringer, korte setninger, snakk langsomt, ikke still for mange spørsmål- barnet føler da et språklig kra det ofte ikke er i stand til å innfri gunstig med mindre grupper med faste rammer og rutiner for å bidra til at barnet blir mer oppmerksomt og konsentrert viktig å bli «sett» i samlingsstund bidra til mestringsopplevelser styrking a barnets selvtillit «fortelle» en bok mens man ser på bildene med barnet nyttig med bruk av bilder og symboler (evt. Tegn-til tale) spille spill sammen med barnet mens den voksne forklarer og forteller gi rom for samhandling og le med jevnaldrende. Voksne kan være med som støtte og delta i samtale språk tilegnes og utvikles i sosiale relasjoner med andre mennesker

3 Hvordan kan vi hjelpe barnet med å utvikle samspill? Gi voksenstøtte, vær klar og ydelig voksen, sette ord på hva dere gjør, hva som skjer. Vær oppmerksom på barnet- gi støttende respons på barns utspill og initiativ. Eks: «Så fint at du gikk til Per for å leke med ham. Det ble han nok glad for». Være i interaksjon med barnet over tid- ikke i korte, tilfelidige øyeblikk. Lær barnet å leke- hjelp barnet å være med på «late-som»-lek ved at du som voksen selv går inn i en «late-som»-rolle sammen med barnet. Det gir trygghet for barnet at den voksne er til stede og kan hjelpe barnet ut av rollen dersom det blir for vanskelig. Gi hjelp som bidrar til at barnet får være med i leken. Ta f.eks. Barnet i hånden og hjelp det inn i samspill med andre barn. Hjelp barnet til å fange andres oppmerksomhet ved å gi det en interessant gjenstand som kan tilføres i leken. Dette kan øke barnets status i gruppen. Lær barnet verbale ytringer det kan bruke i ulike situasjoner. Eks: «Kan jeg være sammen med dere?» «Se hva jeg har!» «Jeg vil ikke at du skal gjøre det» «Jeg vil heller...» «Nå er det min tur». Delta i leken for på den måten å sikre at den ivaretar alle barns muligheter for å være med. Se til at leken ikke begynner for avansert, at barn tildeles roller de kan mestre, at gruppestørrelsen er passe og at sammensetningen er god, dvs. At barna som deltar har samme referanserammer.

4 Hvordan kan i stimulere kommunikasjonsmestring hos barn? Å lese for barnet virker stimulerende for barns språkutvikling, og utvikling og utvidelse på barnets forestilling om verden. Innholdet i det som blir lest blir felles stoff og opplevelse, som kan være et godt emne for kommunikasjonshandlinger. Lek er viktig for utvikling av kommunikativ kompetanse, både i forhold til voksne og i forhold til andre barn. Gjennom leken tilegner barnet seg ny kunnskap, og utvikler evne til desentrering (det å ta andres perspektiv). Barnet lærer gjennom erfaringer, både på det motoriske, det interpersjonelle og dermed på det kommunikative området. Gjennom «late-som»-leker kan barnet skaffe seg nye forestillinger om den voksne verden som det enda ikke kan ta del i. I imaginære situasjoner kan barnet sammen med andre barn få oppleve og få trening i det viktige med å forstå andre og selv bli fortsått. «Fantasireiser» er både billige og givende! Mange barn liker godt å fortelle selv. Det er viktig at den voksne er en god lytter og lever seg inn i den verdenen som barnet skildrer gjennom fortellingen sin. Passende kommentarer som viser at «jeg er med deg i det du forteller», vil nok barnet sette pris på. Etter hvert som barnet bli eldre, vil det gradvis utvikle interesse for gåter, vitser, rim og regler. Denne begynnende interessen for formsiden av språket kan være en del av innfallsporten til den tidlige lese- og skriveopplæringen. «Å leke med språket» på denne måten vil kunne stimulere til interesse og forståelse for hvordan språket er bygd opp, kanskje etter hvert helt på lydnivå (fonemnivå) Til slutt: barnet trenger mye tid. Å gi tid til barnet er grunnleggende for alle stimuleringstiltak den voksne ellers måtte komme på!

5 Hvordan kan vi hjelpe barn til bedre oppmerksomhet? Svaret på dette spørsmålet vil avhenge blant annet av barnets alder, og av årsaken til at barnet har vansker med oppmerksomhet. Rent generelt gjelder det at jo yngre barnet er, jo lettere vil det bli forstyrret av omgivelsene. I slike situasjoner må barnet skjermes slik at det kan bruke sine ressurser på det som er viktig. Dette gjelder både når barnet har vansker med å velge hva det skal konsentrere seg om, men også når barnet har vansker med å rette oppmerksomheten mot noe over tid. Det er viktig å huske at barn følger en helt annen dagsrytme enn voksne. De blir fortere trette og trenger oftere (og lengre) hvileperioder. Når barnet er trett, vil oppmerksomheten naturlig nok være dårlig, og det er derfor viktig å velge det rette tidspunktet på dagen når man skal holde på med oppmerksomhetskrevende aktiviteter. Barn blir lett påvirket av den situasjonen det er i. Om de er sammen med en gruppe jevnaldrende eller om de er alene med en voksen, vil kunne bety mye for deres evne til å konsentrere seg. Når man skal hjelpe barnet i gang med en ny ferdighet, kan det derfor ofte være en fordel å starte i en «en-til-en»- situasjon, for deretter å fortsette i gruppesituasjon. Barns oppmerksomhet blir lett fanget av det som er fargerikt, overraskende, støyende og iøyenfallende. En må derfor passe på at viktig informasjon er tydelig og synlig, og ikke «overdøves» av unødvendig «støy» og «staffasje». At oppmerksomheten glipper, kan også skyldes at barnet trenger lengre tid til å bearbeide informasjon før det er klar for noe nytt. I slike situasjoner er det viktig å gi barnet den tiden det trenger. Oppmerksomheten kan også bli forstyrret av situasjoner som vekker til live konkurrerende ønsker og behov. Da kan det være en hjelp å forberede barnet ved å lære det å bruke sine kognitive skjema til å kontrollere sin oppmerksomhet (f.eks. Minne seg selv på «det som det må huske» når det vet at noe blir vanskelig). I sammensatte ferdigheter vil automatisering av delferdigheter (gjennom trening) frigi oppmerksomhet som kan brukes på de kognitivt krevende delene av aktiviteten (først når syklingen går automatisk, kan barnet konsentrere seg om trafikken, først når avkodingen er automatisert, kan barnet konsentrere seg om innholdet i det den leser). Barn som har fått gode kognitive skjema som inneholder mye informasjon, blir mindre forvirrede i nye situasjoner. Et godt kognitivt skjema gjør at barnet lettere ser mye som allerede er «kjent», og barnet vil lettere kunne rette sin oppmerksomhet mot det som er nytt og trenger bearbeiding. Barns oppmerksomhetsfunksjon vil variere mye i løpet av en dag. Selv barn som har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil ha perioder der

6 de er mer oppmerksomme og utholdende. Det er viktig at voksne viser barnet at de ser disse periodene. Dette viser barnet at det faktisk «kan», og at det som den voksne maser om, faktisk er mulig. Dette er viktig fordi den vanlige måten å «forberede» barns oppmerksomhet på, er ved stadig å minne dem om at de nå ikke følger med. Effekten av dette blir litt at barn (og voksne) tror at dette er slik barnet alltid er.

7 Hvordan kan vi hjelpe barn med å utvikle språkforståelse? Gi barnet rik anledning til «førstehåndserfaring». De må se, røre, gjøre og høre. Bevar barnas nysgjerrighet. Lytt til barna. Vær sensitiv for barnets bidrag. Sorg for å ha barnas oppmerksomhet når du vil formidle noe. Snakk med barna om det de opplever i enkle, korte setninger. Husk kroppsspråkets betydning. Svar utdypende på det er spør om, ikke bare ja og nei. Delta og gi fornyelse til barnas lek. Utnytt rolleleken. Forbered barna på ny opplevelse og bearbeid den også språklig i etterkant. Brukt høytlesning, sanger, bevegelsesleker, rim og regler i forhold til barnas utviklingsnivå. Hjelp barna til å sette ord på sine følelser. Gi oppmuntring og ros!!! Da gir du barna tillit til dem selv og deres egen språkkompetanse. Hvordan kan vi hjelpe barn til større språklig bevissthet? Anvend sangleker og barnesanger som barna lærer utenat og kan gjennomføre med stor sikkerhet. Anvend regler, f.eks. Telleremser, som barna lærer utenat og kan gjennomføre med stor sikkerhet. Lek med rimord. Lek med rytmen i ord.

8 Hvordan kan vi stimulere til god uttale hos barn? Barnehagen skal ikke «behandle» barns uttaleproblemer, men kan gjøre mye i form av tilrettelegging av miljøet i gruppen, slik at alle barn får både mulighet for og lyst til å bruke språket. Å danne små grupper er fint for å skape sosial trygghet som bakgrunn for språklig utfoldelse. I store grupper kan noen barn føle seg sosialt og språklig usikre, selv om det er utfordrende og utviklende i den forstand at det medfører mange sosiale muligheter og opplevelser. En viktig del av barnehagens målsetting må være å gi barn som strever med språket, muligheter til å fungere best mulig til tross for sine vanskeligheter. Barn med uttaleforsinkelser vil også ha glede og nytte av: at noen leser for dem. Det vil være nyttig å samtale om hva boka handlet om og i de tilfeller hvor det anses nødvendig, bør man gi barnet en forforståelse av innholdet i det man ønsker å formidle. Det er fint å bruke bilder som understøtter fortellingen. Å drive med spill sammen med andre barn og voksne. I den sammenheng formuleringer, som f.eks. «dette er en katt- hvem har en katt?» å leke med rim og regler (fra 3-4 år). F.eks. Er det morsomt å leke med «tullerimord», leke med rytmen i ord eller klappe stavelser. Å holde på med lytteleker, som å høre forskjell på ulike ord. Hører vi forskjell på ordene «bil» og «pil»? (fra 4-5 år). Her er det viktig å bruke visuell støtte, som f.eks. Bilder. Barn med slapp munnmotorikk kan ha nytte av å holde på med «blåseleker»; blåse bort en fjær eller papirkule som ligger i hånden, blåse med sugerør i vann eller lignende. Dette vil bedre dirigeringen avluftstrømmen ut gjennom munnen.

9 Hvordan kan vi stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn? Barnehagen bør bevisst stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn, og der fins mange måter å gjøre det på: La barnet oppleve nye ord med så mange sanser som mulig og la all språklæring være gøy! Morsom ordlæring kan skje ved hjel av dataprogram og flanellograftavler, eller en kan bruke språkposer, kurver med stoff over og annet. Her er det bare fantasien som setter grenser- hovedsaken er å fange barnets nysgjerrighet! Språkposene kan være «sangposer», «begrepsposer», «eventyrposer» o.l. Og oppi posene ligger de begrepene og ordene barna skal øve på. Hjelp barnet til å bygge opp hierakier av over- og ungerbegrep. Bruk f.eks. Kurver, poser, flanellograftavler o.l. Les mye og les variert. Pass på at eventuelle bilder i boka underbygger og klargjør handlinga, og ikke forvirrer. Samtal med barnet om tingdere har opplevd, om bøker dere har lest, om filmer dere har sett. Samtalen er generelt et godt utgangspunkt for ordlæring; snakk med barna, ikke bare til, og snakk om varierte enmer. Sjekk at barnet har forstått, og let systematisk etter områder der barnet mangler ord eller har liten grad av fotståelse. Det kan være lusrt å begynner med ganske dagligdagse områder som klær, mat, familie o.l, for problemene er ofte hvor man minst venter det. T ai bruk sanger, regler og bevegelsesleker- dette er morsomme og kontaktskapende aktiviteter, samtidig som det musiske er med og støtter språkinnlæringa. Hjelp barnet til å sette ord på abstrakte fenomen (som følelser, hendelser o.l.) interesser deg for det barnet sier, og korriger ved å utvide (typen «...fotene..» åh, er du kald på føttene dine, stakkar, ja da skal vi ta på strømper?!). Vær likevel ikke redd fro, om anledningen byr seg og barnet er interessert, for å snakke med barnet om språk, om hva vi sier og ikke sier, hva ord og navn betyr o.l. Utnytt barnets glede ved å lage nye ord. Utnytt barnets interesse for hva ord og navn betyr. La barnet leke med å dele opp sammensatte ord; ved hjelp av bilder, assosiasonsleker (finn 5 ord som inneholder baby), og leker som «Mitt skip er lastet med..» Gi barnet mange førstehåndserfaringer. Vi kan forklare et barn at et «gartneri» er et sted hvor man dyrker og selger blomster og trr og andre planter. Slike beskrivelser og forklaringer av or vil ofte bli langt mer diffuse enn å ta barnet med til gartneriet og lar barnet selv få se og ta på alle plantene, gå i drivhusene, kjenne lukta, se folk og velge seg ut planter til hagen eller huset. Slike

10 førstehåndserfaringer gir nettverk av assosiasjoner og gir ordene mer «liv». I ordlæringen er det derfor viktig å gi barn så mange førstehåndserfaringer som mulig. Er en fattig på erfaringer, er ikke språkforståelse lett! Oppmuntre til rollelek. I rollelek er det språket som bærer leken, og som forteller hvorvidt leken regisseres eller hvorvidt man er i fiksjonen. I rolleytringene snakker barn ofte annerledes (dialekter), mens i regiytringer går barna tilbake til å snakke med «egen stemme». Mens rolleytringene foregår i presens, kjennetegnes regiytringene av utsagn som «du var mammaen min som lå på sykehuset og så ble jeg født». Rollelek er krevende bruk av språket på mange måter. Barna må blant annet kunne bruks språket situasjonsavhengig, de må kunne høre etter hva de andre siser, gi relevante svar, samt holde fast på emnet for rolleleken over tid, og de må kunne desentrere (formulere rolleytringene slik at andre forstår). Rolleleken kan også by på mange fordeler når det gleder begrepsutvikling og ordforråd. Barna kan bruke ord de har hørt og kan gjøre dem til sine egne- forutsatt at de kjenner innholdet i rollene (de kan leke lege, lærer, konduktør- og må bruke språket deretter). Våg å delta aktivt i barns språkutikling!

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Skjema for egenvurdering

Skjema for egenvurdering Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og

Detaljer

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen

Tras i barnehagen og LeseLos i skolen Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål

Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan

Detaljer

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08

Sosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08 ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017

ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 1 Velkommen til et nytt barnehageår i Dynamitten barnehage. Vi gleder oss til et fint og lekende år! På Lunta har vi vi barna: Albert, Liana, Tiril, Magnus, Max Emil, Isabelle,

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE

SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE

MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo 2016/2017 Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der. PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt

samspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet

Detaljer

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Beskrivelse av avdelingen

Beskrivelse av avdelingen Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017

PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017 PERIODEPLAN FOR AUGUST 2017 Velkommen til et nytt barnehageår! Velkommen til barnehageåret 2017/2018! En ekstra velkommen til nye barn og foreldre! Etter en god sommerferie, er vi nå klare og ser fram

Detaljer

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Siste år i barnehagen

Siste år i barnehagen Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12

Oslo kommune Bydel Bjerke. Språkbading. bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen. Sigrunn Skretting og Marit Sivertsen 10.05.12 Språkbading bruk av barnelitteratur og hverdagssamtalen Oslo kommune Kartleggingsverktøy for ett- og flerspråklige barn På norsk og på morsmål Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen

Detaljer

VESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012. Et lite samfunn som arena for lek, samhold og læring i nære og trygge omgivelser

VESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012. Et lite samfunn som arena for lek, samhold og læring i nære og trygge omgivelser VESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012 Et lite samfunn som arena for lek, samhold og læring i nære og trygge omgivelser VESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE Vestre Jakobselv barnehage ble åpnet 1. november 1991.

Detaljer

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

TOMMELITEN November 2016

TOMMELITEN November 2016 TOMMELITEN November 2016 Oktober på Tommeliten Mye har skjedd på avdelingen denne måneden. Ikke minst blant barn og voksne. Ishan har begynt, Margrethe har sluttet og Liv er ny pedagogisk leder. De nye

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Samtaleguide om barnets morsmål

Samtaleguide om barnets morsmål Samtaleguide om barnets morsmål Til foreldresamtaler i barnehagen Fotograf Jannecke Jill Moursund Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Når et barn lærer flere språk samtidig, vil språkene

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post: ÅRSPLAN 2010-2011 SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt. 1 3060 Svelvik Telefon 33772332 e-post: svelvik.barnehage@svelvik.kommune.no VISJON For virksomheten Tømmerås skole og Svelvik barnehage: SAMMEN FOR GOD

Detaljer

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk! Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011) (Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen

Detaljer

Liste over trinn i opplæring

Liste over trinn i opplæring Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

Hvis dine ører henger ned!

Hvis dine ører henger ned! 2016 Hvis dine ører henger ned! Fokus på voksenrollen Bakgrunn for valg av prosjekt Da vi satte oss ned for å diskutere mulige prosjekter, startet vi med å se tilbake på hvilke prosjekter vi har hatt tidligere,

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind.

Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL: 1 2 år Utvikle sin begrepsforståelse ved bruk av det verbale og kroppslige språket. Bli kjent med rytme og sanger

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE Kommunikasjon, språk og tekst 0-3 år Barna skal forstå hverdagsord Barna skal forstå enkle instrukser Barna skal kunne henvende seg verbalt på eget initiativ Barna skal

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

Språkglede i en mangfoldig barnehage

Språkglede i en mangfoldig barnehage Språkglede i en mangfoldig barnehage Prosjekt 2009 2010 Storetveit barnehage Vi ser deg med hjertet 1 Kommunikasjon, språk og tekst Rammeplan s. 35 Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning

Detaljer

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!

Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste! Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste! Materiell: Være sammen Du og jeg og vi to, Truls og Trine Fantorangen Draco og Drusilde Bø og Bæ o.l. Gjennom benevning er

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer