TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling
|
|
- Snorre Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TRAS- Tidlig registrering av språkutvikling TRAS-sirkelen er en viktig del av observasjonsskjemaet. Tallene i sirkelen svarer til spørsmål knyttet til hvert område og til de 3 alderstrinnene. Hva er TRAS? Observasjon av 8 områder som er viktiger for utvikling av språk. Formål med TRAS: Gi fagpersoner som arbeider med førskolebarn større kunnskap om språklig utvikling. Målgruppe: Barn i alder 2-5 år. Tenkes brukt av førskolelærere i barnehager. Bruksområder: kontinuerlig observasjon- følge med i barns utvikling observasjon av barnet i samspill med omgivelsene bruk over tid konkrete forslag til tiltak Nytteverdi ved: faglige drøftinger med samarbeidspartnere utarbeiding av individuelle opplæringeplaner internt samarbeid samtale med/informasjon til foreldre og foresatte faglig egenutvikling Synliggjør: hva barnet mestrer/ikke mestrer hva en bør arbeide videre med framgang- utvikling Materiellet består av: TRAS observasjonsskjema håndbok med: omtale av de spesiefikke områdene forslag til tiltak veiledning i bruk av skjemaet.
2 Faresignaler barnehagen bør være oppmerksom på Barn mellom 3 og 5 år dersom barnet: Produserer få ytringer på 3 ord eller lengre har problemer med å forstå sptåk. Dette kan vise seg ved at barnet ikke oppfatter språk som blir formidlet i stor gruppe, og at det hovedsaklig støtter seg til kjente rutinesituasjoner og gjør det som de andre barna gjør. Uttrykker seg usammenhengende og har problemer med å få frem meningen i det det vil si. Har uttalevansker slik at andre barn ikke forstår hva barnet ønsker å uttrykke viser problemer med å lære nye ord og/eller ført glemmer ord til tross for at det er ord som barnet ofte hører viser liten interesse for bøker og det å bli lest for har vanskeligheter med å lære alt som kommer i rekkefølge, som ukedager, måneder, fødselsdager viser liten interesse for sosialt samspill med andre barn og voksne iser liten interesse for og/eller tar lite inititiv til lek med andre barn, har vanskelig for å få adgang til lek sammen med andre, eller stadig får tildelt underordnede roller i lek stadig kommer i konflikter med andre barn Tips til arbeid med barn med språkvansker Sikre øyekontakt med barnet når man vil formidle noe språklig bruk enkle formuleringer, korte setninger, snakk langsomt, ikke still for mange spørsmål- barnet føler da et språklig kra det ofte ikke er i stand til å innfri gunstig med mindre grupper med faste rammer og rutiner for å bidra til at barnet blir mer oppmerksomt og konsentrert viktig å bli «sett» i samlingsstund bidra til mestringsopplevelser styrking a barnets selvtillit «fortelle» en bok mens man ser på bildene med barnet nyttig med bruk av bilder og symboler (evt. Tegn-til tale) spille spill sammen med barnet mens den voksne forklarer og forteller gi rom for samhandling og le med jevnaldrende. Voksne kan være med som støtte og delta i samtale språk tilegnes og utvikles i sosiale relasjoner med andre mennesker
3 Hvordan kan vi hjelpe barnet med å utvikle samspill? Gi voksenstøtte, vær klar og ydelig voksen, sette ord på hva dere gjør, hva som skjer. Vær oppmerksom på barnet- gi støttende respons på barns utspill og initiativ. Eks: «Så fint at du gikk til Per for å leke med ham. Det ble han nok glad for». Være i interaksjon med barnet over tid- ikke i korte, tilfelidige øyeblikk. Lær barnet å leke- hjelp barnet å være med på «late-som»-lek ved at du som voksen selv går inn i en «late-som»-rolle sammen med barnet. Det gir trygghet for barnet at den voksne er til stede og kan hjelpe barnet ut av rollen dersom det blir for vanskelig. Gi hjelp som bidrar til at barnet får være med i leken. Ta f.eks. Barnet i hånden og hjelp det inn i samspill med andre barn. Hjelp barnet til å fange andres oppmerksomhet ved å gi det en interessant gjenstand som kan tilføres i leken. Dette kan øke barnets status i gruppen. Lær barnet verbale ytringer det kan bruke i ulike situasjoner. Eks: «Kan jeg være sammen med dere?» «Se hva jeg har!» «Jeg vil ikke at du skal gjøre det» «Jeg vil heller...» «Nå er det min tur». Delta i leken for på den måten å sikre at den ivaretar alle barns muligheter for å være med. Se til at leken ikke begynner for avansert, at barn tildeles roller de kan mestre, at gruppestørrelsen er passe og at sammensetningen er god, dvs. At barna som deltar har samme referanserammer.
4 Hvordan kan i stimulere kommunikasjonsmestring hos barn? Å lese for barnet virker stimulerende for barns språkutvikling, og utvikling og utvidelse på barnets forestilling om verden. Innholdet i det som blir lest blir felles stoff og opplevelse, som kan være et godt emne for kommunikasjonshandlinger. Lek er viktig for utvikling av kommunikativ kompetanse, både i forhold til voksne og i forhold til andre barn. Gjennom leken tilegner barnet seg ny kunnskap, og utvikler evne til desentrering (det å ta andres perspektiv). Barnet lærer gjennom erfaringer, både på det motoriske, det interpersjonelle og dermed på det kommunikative området. Gjennom «late-som»-leker kan barnet skaffe seg nye forestillinger om den voksne verden som det enda ikke kan ta del i. I imaginære situasjoner kan barnet sammen med andre barn få oppleve og få trening i det viktige med å forstå andre og selv bli fortsått. «Fantasireiser» er både billige og givende! Mange barn liker godt å fortelle selv. Det er viktig at den voksne er en god lytter og lever seg inn i den verdenen som barnet skildrer gjennom fortellingen sin. Passende kommentarer som viser at «jeg er med deg i det du forteller», vil nok barnet sette pris på. Etter hvert som barnet bli eldre, vil det gradvis utvikle interesse for gåter, vitser, rim og regler. Denne begynnende interessen for formsiden av språket kan være en del av innfallsporten til den tidlige lese- og skriveopplæringen. «Å leke med språket» på denne måten vil kunne stimulere til interesse og forståelse for hvordan språket er bygd opp, kanskje etter hvert helt på lydnivå (fonemnivå) Til slutt: barnet trenger mye tid. Å gi tid til barnet er grunnleggende for alle stimuleringstiltak den voksne ellers måtte komme på!
5 Hvordan kan vi hjelpe barn til bedre oppmerksomhet? Svaret på dette spørsmålet vil avhenge blant annet av barnets alder, og av årsaken til at barnet har vansker med oppmerksomhet. Rent generelt gjelder det at jo yngre barnet er, jo lettere vil det bli forstyrret av omgivelsene. I slike situasjoner må barnet skjermes slik at det kan bruke sine ressurser på det som er viktig. Dette gjelder både når barnet har vansker med å velge hva det skal konsentrere seg om, men også når barnet har vansker med å rette oppmerksomheten mot noe over tid. Det er viktig å huske at barn følger en helt annen dagsrytme enn voksne. De blir fortere trette og trenger oftere (og lengre) hvileperioder. Når barnet er trett, vil oppmerksomheten naturlig nok være dårlig, og det er derfor viktig å velge det rette tidspunktet på dagen når man skal holde på med oppmerksomhetskrevende aktiviteter. Barn blir lett påvirket av den situasjonen det er i. Om de er sammen med en gruppe jevnaldrende eller om de er alene med en voksen, vil kunne bety mye for deres evne til å konsentrere seg. Når man skal hjelpe barnet i gang med en ny ferdighet, kan det derfor ofte være en fordel å starte i en «en-til-en»- situasjon, for deretter å fortsette i gruppesituasjon. Barns oppmerksomhet blir lett fanget av det som er fargerikt, overraskende, støyende og iøyenfallende. En må derfor passe på at viktig informasjon er tydelig og synlig, og ikke «overdøves» av unødvendig «støy» og «staffasje». At oppmerksomheten glipper, kan også skyldes at barnet trenger lengre tid til å bearbeide informasjon før det er klar for noe nytt. I slike situasjoner er det viktig å gi barnet den tiden det trenger. Oppmerksomheten kan også bli forstyrret av situasjoner som vekker til live konkurrerende ønsker og behov. Da kan det være en hjelp å forberede barnet ved å lære det å bruke sine kognitive skjema til å kontrollere sin oppmerksomhet (f.eks. Minne seg selv på «det som det må huske» når det vet at noe blir vanskelig). I sammensatte ferdigheter vil automatisering av delferdigheter (gjennom trening) frigi oppmerksomhet som kan brukes på de kognitivt krevende delene av aktiviteten (først når syklingen går automatisk, kan barnet konsentrere seg om trafikken, først når avkodingen er automatisert, kan barnet konsentrere seg om innholdet i det den leser). Barn som har fått gode kognitive skjema som inneholder mye informasjon, blir mindre forvirrede i nye situasjoner. Et godt kognitivt skjema gjør at barnet lettere ser mye som allerede er «kjent», og barnet vil lettere kunne rette sin oppmerksomhet mot det som er nytt og trenger bearbeiding. Barns oppmerksomhetsfunksjon vil variere mye i løpet av en dag. Selv barn som har problemer med oppmerksomhet og konsentrasjon, vil ha perioder der
6 de er mer oppmerksomme og utholdende. Det er viktig at voksne viser barnet at de ser disse periodene. Dette viser barnet at det faktisk «kan», og at det som den voksne maser om, faktisk er mulig. Dette er viktig fordi den vanlige måten å «forberede» barns oppmerksomhet på, er ved stadig å minne dem om at de nå ikke følger med. Effekten av dette blir litt at barn (og voksne) tror at dette er slik barnet alltid er.
7 Hvordan kan vi hjelpe barn med å utvikle språkforståelse? Gi barnet rik anledning til «førstehåndserfaring». De må se, røre, gjøre og høre. Bevar barnas nysgjerrighet. Lytt til barna. Vær sensitiv for barnets bidrag. Sorg for å ha barnas oppmerksomhet når du vil formidle noe. Snakk med barna om det de opplever i enkle, korte setninger. Husk kroppsspråkets betydning. Svar utdypende på det er spør om, ikke bare ja og nei. Delta og gi fornyelse til barnas lek. Utnytt rolleleken. Forbered barna på ny opplevelse og bearbeid den også språklig i etterkant. Brukt høytlesning, sanger, bevegelsesleker, rim og regler i forhold til barnas utviklingsnivå. Hjelp barna til å sette ord på sine følelser. Gi oppmuntring og ros!!! Da gir du barna tillit til dem selv og deres egen språkkompetanse. Hvordan kan vi hjelpe barn til større språklig bevissthet? Anvend sangleker og barnesanger som barna lærer utenat og kan gjennomføre med stor sikkerhet. Anvend regler, f.eks. Telleremser, som barna lærer utenat og kan gjennomføre med stor sikkerhet. Lek med rimord. Lek med rytmen i ord.
8 Hvordan kan vi stimulere til god uttale hos barn? Barnehagen skal ikke «behandle» barns uttaleproblemer, men kan gjøre mye i form av tilrettelegging av miljøet i gruppen, slik at alle barn får både mulighet for og lyst til å bruke språket. Å danne små grupper er fint for å skape sosial trygghet som bakgrunn for språklig utfoldelse. I store grupper kan noen barn føle seg sosialt og språklig usikre, selv om det er utfordrende og utviklende i den forstand at det medfører mange sosiale muligheter og opplevelser. En viktig del av barnehagens målsetting må være å gi barn som strever med språket, muligheter til å fungere best mulig til tross for sine vanskeligheter. Barn med uttaleforsinkelser vil også ha glede og nytte av: at noen leser for dem. Det vil være nyttig å samtale om hva boka handlet om og i de tilfeller hvor det anses nødvendig, bør man gi barnet en forforståelse av innholdet i det man ønsker å formidle. Det er fint å bruke bilder som understøtter fortellingen. Å drive med spill sammen med andre barn og voksne. I den sammenheng formuleringer, som f.eks. «dette er en katt- hvem har en katt?» å leke med rim og regler (fra 3-4 år). F.eks. Er det morsomt å leke med «tullerimord», leke med rytmen i ord eller klappe stavelser. Å holde på med lytteleker, som å høre forskjell på ulike ord. Hører vi forskjell på ordene «bil» og «pil»? (fra 4-5 år). Her er det viktig å bruke visuell støtte, som f.eks. Bilder. Barn med slapp munnmotorikk kan ha nytte av å holde på med «blåseleker»; blåse bort en fjær eller papirkule som ligger i hånden, blåse med sugerør i vann eller lignende. Dette vil bedre dirigeringen avluftstrømmen ut gjennom munnen.
9 Hvordan kan vi stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn? Barnehagen bør bevisst stimulere ordlæring og begrepsdybde hos barn, og der fins mange måter å gjøre det på: La barnet oppleve nye ord med så mange sanser som mulig og la all språklæring være gøy! Morsom ordlæring kan skje ved hjel av dataprogram og flanellograftavler, eller en kan bruke språkposer, kurver med stoff over og annet. Her er det bare fantasien som setter grenser- hovedsaken er å fange barnets nysgjerrighet! Språkposene kan være «sangposer», «begrepsposer», «eventyrposer» o.l. Og oppi posene ligger de begrepene og ordene barna skal øve på. Hjelp barnet til å bygge opp hierakier av over- og ungerbegrep. Bruk f.eks. Kurver, poser, flanellograftavler o.l. Les mye og les variert. Pass på at eventuelle bilder i boka underbygger og klargjør handlinga, og ikke forvirrer. Samtal med barnet om tingdere har opplevd, om bøker dere har lest, om filmer dere har sett. Samtalen er generelt et godt utgangspunkt for ordlæring; snakk med barna, ikke bare til, og snakk om varierte enmer. Sjekk at barnet har forstått, og let systematisk etter områder der barnet mangler ord eller har liten grad av fotståelse. Det kan være lusrt å begynner med ganske dagligdagse områder som klær, mat, familie o.l, for problemene er ofte hvor man minst venter det. T ai bruk sanger, regler og bevegelsesleker- dette er morsomme og kontaktskapende aktiviteter, samtidig som det musiske er med og støtter språkinnlæringa. Hjelp barnet til å sette ord på abstrakte fenomen (som følelser, hendelser o.l.) interesser deg for det barnet sier, og korriger ved å utvide (typen «...fotene..» åh, er du kald på føttene dine, stakkar, ja da skal vi ta på strømper?!). Vær likevel ikke redd fro, om anledningen byr seg og barnet er interessert, for å snakke med barnet om språk, om hva vi sier og ikke sier, hva ord og navn betyr o.l. Utnytt barnets glede ved å lage nye ord. Utnytt barnets interesse for hva ord og navn betyr. La barnet leke med å dele opp sammensatte ord; ved hjelp av bilder, assosiasonsleker (finn 5 ord som inneholder baby), og leker som «Mitt skip er lastet med..» Gi barnet mange førstehåndserfaringer. Vi kan forklare et barn at et «gartneri» er et sted hvor man dyrker og selger blomster og trr og andre planter. Slike beskrivelser og forklaringer av or vil ofte bli langt mer diffuse enn å ta barnet med til gartneriet og lar barnet selv få se og ta på alle plantene, gå i drivhusene, kjenne lukta, se folk og velge seg ut planter til hagen eller huset. Slike
10 førstehåndserfaringer gir nettverk av assosiasjoner og gir ordene mer «liv». I ordlæringen er det derfor viktig å gi barn så mange førstehåndserfaringer som mulig. Er en fattig på erfaringer, er ikke språkforståelse lett! Oppmuntre til rollelek. I rollelek er det språket som bærer leken, og som forteller hvorvidt leken regisseres eller hvorvidt man er i fiksjonen. I rolleytringene snakker barn ofte annerledes (dialekter), mens i regiytringer går barna tilbake til å snakke med «egen stemme». Mens rolleytringene foregår i presens, kjennetegnes regiytringene av utsagn som «du var mammaen min som lå på sykehuset og så ble jeg født». Rollelek er krevende bruk av språket på mange måter. Barna må blant annet kunne bruks språket situasjonsavhengig, de må kunne høre etter hva de andre siser, gi relevante svar, samt holde fast på emnet for rolleleken over tid, og de må kunne desentrere (formulere rolleytringene slik at andre forstår). Rolleleken kan også by på mange fordeler når det gleder begrepsutvikling og ordforråd. Barna kan bruke ord de har hørt og kan gjøre dem til sine egne- forutsatt at de kjenner innholdet i rollene (de kan leke lege, lærer, konduktør- og må bruke språket deretter). Våg å delta aktivt i barns språkutikling!
Skjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerSosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerTras i barnehagen og LeseLos i skolen
Tras i barnehagen og LeseLos i skolen sett med en pedagogs øyne PEDAGOGER SOM ARBEIDER MED 4 8 ÅRINGER Samling 30. og 31. august 2012 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole PEDAGOGER SOM ARBEIDER
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerSpråkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage
Språkplan for Stella Maris Kultur barnehage Innhold Innledning... 2 Bruk av språk i alle hverdagssituasjoner gjennom hele barnehagedagen.... 3 Barneintervju... 3 Filosofiske samtaler... 5 Barnehagens rom,
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerBARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE
SPRÅKPLAN BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE Revidert Mai 2019 1 SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN Uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter. 7 12 mnd. Barnet
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerÅrsplan for Trollebo
Årsplan for Trollebo Hei alle sammen Dette året har vi en litt annerledes sammensatt gruppe på Trollebo. Fordi vi ikke hadde mulighet til å flytte alle overflytterne i fjor høst så får vi en 1-4 års avdeling.
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerMuntlighet i begynneropplæringen. Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018
Muntlighet i begynneropplæringen Christian Bjerke og Ronny Johansen Stavanger 19.mars 2018 Utgangspunktet Begynneropplæring i norskfaget (Bjerke og Johansen 2017) En bok om å starte opp med norskfaget
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerNesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.
Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,
DetaljerSPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE
SPRÅKPLAN FOR MYRA BARNEHAGE Å UTVIKLE ET SPRÅK ER NOE AV DET MEST BETYDNINGSFULLE SOM SKJER I ET BARNS LIV. SPRÅKET GIR IKKE BARE IDENTITET OG TILHØRIGHET TIL ET FELLESSKAP. VED HJELP AV SPRÅKET LÆRER
DetaljerSosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende
DetaljerÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017
ÅRSPLAN FOR LUNTA 2016/2017 1 Velkommen til et nytt barnehageår i Dynamitten barnehage. Vi gleder oss til et fint og lekende år! På Lunta har vi vi barna: Albert, Liana, Tiril, Magnus, Max Emil, Isabelle,
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerHvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh
Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016/2017
Årsplan for Trollebo 2016/2017 Hei alle sammen Denne høsten så blir vi 9 barn og 3 voksne på Trollebo og det gleder vi oss til. Når man er færre barn på avdelingen så får vi mer tid til det enkelte barn
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerMÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE
Vedlegg 1 MÅL FOR ELEVENES SOSIALE KOMPETANSE Målene for elevenes sosiale kompetanse tar utgangspunkt i en utviklingstrapp med 4 trappetrinn. Målene innenfor de 4 trappetrinnene kan elevene arbeide med
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerForeldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder
Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,
DetaljerÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE
ÅRSPLAN FLADBYSETER BARNEHAGE 2019 Lek og glede - voksne tilstede Lek er barnas viktigste aktivitet, og har stor betydning for alle sider av barnets utvikling. Personalet skal sørge for lek i et positivt
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerLokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
DetaljerOppgaver knyttet til filmen
Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerLytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.
PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerArbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.
PERIODEPLAN PÅ KNALL HØSTEN 2017 Tema: Å skape/bygge gode relasjoner Dagsrytme; NÅR HVA 07.15-07.30 Lunta åpner Knall og Lunta 07.30-08.30 Frokost og frilek 09.30-08.45 Rydding 08.45-09.00 Samling 09.00-09.30
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
DetaljerMÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!
TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:
DetaljerKommunikasjon, språk og tekst på Landvind.
Noen ideer Kommunikasjon, språk og tekst på Landvind. Tema 1: Min bokstav og lyd Målet er at alle barna skal kjenne til sin bokstav (sin bokstav = barnets første bokstav/lyd) og bokstavens lyd. På veggen
DetaljerVURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO
VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
Detaljersamspill Alder 2-3 år Alder 3-4 år Alder 4-5 år Hole kommune språkprosjekt
samspill Viser barnet interesse for å leke sammen med andre? Ønsker barnet å hjelpe til med ulike gjøremål? Tar barnet initiativ til positiv kontakt med andre? Kan barnet følge regler i lek som blir ledet
DetaljerHalvårsplan Høsten 2010
Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal
DetaljerHOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!
HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter! Fagområde som vektlegges spesielt i denne planen : Kommunikasjon, språk og tekst. Mål: Vi
DetaljerSiste år i barnehagen
Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til
DetaljerPlan for elgene. Januar og februar 2015
Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.
DetaljerNÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN
NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å
DetaljerVESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012. Et lite samfunn som arena for lek, samhold og læring i nære og trygge omgivelser
VESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE ÅRSPLAN 2012 Et lite samfunn som arena for lek, samhold og læring i nære og trygge omgivelser VESTRE JAKOBSELV BARNEHAGE Vestre Jakobselv barnehage ble åpnet 1. november 1991.
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerSPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING
SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
DetaljerKonnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!
Konnerud BARNEHAGE Vi skaper gyldne øyeblikk! Drammen kommunale barnehagers visjon: «Vi vil gjøre hver dag verdifull» Innhold 5-åringen... 4 5 4-åringen... 6 7 3-åringen... 8 9 2-åringen... 10 11 1-åringen...
DetaljerFra sang til språk. Nora B. Kulset. Institutt for musikk, NTNU. Kunnskap for en bedre verden
Fra sang til språk Nora B. Kulset Institutt for musikk, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden 2 Hvorfor har vi musikk? synkronisering kommunikasjon glede Kunnskap for en bedre
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerSosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2013 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13
DetaljerProgresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)
(Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen
DetaljerMånedsplan for januar, februar og mars
Månedsplan for januar, februar og mars Vi ser tilbake på desember: Advent: Tusenfrydklubben hadde en koselig formiddagstur til kirka i starten av desember. Der var vi med på adventsamling og sang julesanger.
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerNettvett Danvik skole. 4. Trinn 2011
Nettvett Danvik skole 4. Trinn 2011 Målet med å vise nettvett Mindre erting og mobbing Trygghet for voksne og barn Alle tar ansvar og sier i fra Personvern kildekritikk Digital mobbing Er e så nøye, a?
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
Detaljer- et godt sted å være - et godt sted å lære
- et godt sted å være - et godt sted å lære AUGUST DESEMBER 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 11
Detaljer