TALLBEGREP. 1-1 korrespondanse. - Kan barnet telle?
|
|
- Aase Kristine Løkken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TALLBEGREP 1-1 korrespondanse. - Kan barnet telle? Det er forskjell på kunne si en tallremse, og det å forstå at tallene svarer til en mengde. Først når det er samsvar mellom hånd som teller og munn som snakker, kan barnet telle. Hvor mange i en mengde? sortering og oppdeling Fra kaos til orden: Det er vanskelig å anslå selv en liten mengde, når det er kaos og man bare får se på mengden i et lite øyeblikk. Men så fort det blir et kjent system, er det lett å se. Deltakerne ble bedt om å gjette antall brikker i følgende mengde: Hvis denne mengden blir vist i et kort glimt er det vanskelig å anslå hvor mange det er, men hvis den samme mengden er sortert slik, ser alle med et lite øyekast at det er 15 brikker. Fra kaos til orden II: Hver gruppe får en haug med kvadratiske brikker som de blir bedt om å sortere. Alle sorterer etter farge.
2 Oppdrag: Hvilken farge er det flest av? Hvilken er det færrest av? Her legger gruppene farger i ulike former for søylediagram. Ingen teller. Det ville vært interessant å se hva barna ville ha gjort 10-TALLSYSTEMET Tallene blir ikke bare brukt for å angi størrelse på mengder. Det blir brukt som ordenstall gir oss ALLE tall. Hvorfor er det vanskelig?
3 Vårt posisjonssystem, 10-tallsystemet, er ikke på noen måte opplagt og enkelt. Det er ikke lett for et barn som skal introduseres for dette for første gang å forstå at noen ganger betyr for eksempel 2 egentlig 20, noen ganger 200, og noen ganger bare 2. Det avhenger av hvor det 2- tallet er plassert! Det er forvirrende i begynnelsen at 25 og 52 betyr så forskjellige tall. Og hvis vi setter en 0 bak eller mellom, blir tallene annerledes, men hvis vi setter 0 foran, betyr det ingenting. Vi pleier å kalle 0 for en plassholder. Den er genial, for det er den som gjør at vi klarer oss med ni siffer. Spill: Posisjonssystemet. Utstyr: En kortstokk der man har fjernet alle bildekortene samt alle 10-ene. Esset teller som en. Alternativ 1: Det kan være så mange spillere som helst. Ta bort 10-erne og billedkortene fra kortstokken. Alle tegner omrisset av to kort på hvert sitt hvite ark. Skriv enere til høyre og tiere til venstre. Førstemann trekker ett kort og legger det på enten 10-erplassen eller 1-erplassen. Nestemann gjør det samme. Når turen kommer til første spiller, legges neste kort på den plassen som er ledig. Vinneren er den som har fått fram det største tallet. Alternativ 2: Gjør plass til to 2-sifrede tall. Trekk til sammen 4 kort. Vinneren er den som får sum nærmest 100. Alternativ 3: Gjør det samme med 3-sifrede tall, og lag omrisset av et kort som skal være på 100-plassen. a) om å gjøre å få det største tallet b) lag plass til tre tresifrede tall. Mål: å få sum nærmest 1000.
4 TALL PÅ MANGE MÅTER Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i - Tall som antall/mengde (kardinaltall) Mange barn vi tror kan å telle til 100 har egentlig bare lært seg en tallremse. Vi må øve på å koble tallene til mengder. Aktivitet: - Ark med et ukjent antall symboler deles ut. Hvor mange er det? Hvordan kan vi telle for å finne ut hvor mange de er? Noen peker på hvert objekt og teller, noen teller to og to, andre setter et merke ved siden av objektet for å markere at dette er tatt med. Relativt raskt ser kursdeltakerne at dette er 16 objekter. - Nytt ark med mange smilefjes deles ut (kopioriginal kan lastes ned). Hvor mange smilefjes er det? Her er det så mange objekter at det er verre å holde oversikten. En må prøve å lage seg et system for å systematisere. Mang tok linje for linje, skrev opp tallene på siden, og summerte til slutt (dette har vi aldri sett i en gruppe med småskolebarn!). Noen valgte å dele i grupper på 4 og 4, andre valgte å gruppere 5 og 5. Det var også noen som valgte å dele inn objektene i mengder med 10. Siden det ikke var noe system i hvordan smilefjesene var plassert på arket, er det ingen opplagt og enkel måte. Ungene må få gjøre dette på sin egen måte, vi skal ikke påtvinge dem vår måte å gruppere på. Vi skal stille spørsmål for å få dem til å forklare hvordan de tenkte, og få dem til å forklare sin måte. Sammen kan vi diskutere strategier for telling og gruppering, og se på andre fremgangsmåter og vurdere om de er mer effektive. Ved opptelling av gjenstander, vil vi erfare at grupper med 10 i hver, vil lette opptellingen siden vi bruker et 10-tallssystem. Denne erfaringen vil vi gi barna før vi begynner å sette fokus på posisjonssystemet. - Tall som nummer i en rekkefølge (ordinaltall, ordenstall) Ordenstall, rekkefølge Vi kan bruk tallene til å beskrive nummer i en rekkefølge, datoer, plassering i konkurranser osv. Eksempel: 1. Fem personer står i kø. Plasseringen i køen kan beskrives med ordenstall: Første plass, andre plass osv. Dette er ordenstallene. Elevene skal lære at vi skriver dette som tall med punktum etter: 1., 2. osv. Sen ny person sniker seg inn på 3. plass i køen. Dette vil ikke gjøre noe med rekkefølgen til de to første i køen, men hun som stod på 3. plass vil bli på 4. plass, 4. plass vil bli til 5.plass osv. Så er det en som sniker. Hva skjer da? Noen blir lei av å vente og går ut av køen. Hva har det å si for rekkefølgen?
5 OPPFORDRING: Still spørsmål til barna, og gjør det moro å stå i kø!! Bruk situasjoner i hverdagen, for eksempel i skiheisen, i bilkø, i matkø, i kinokø, i betalingskø osv. Si ordenstallene og skriv dem på riktig måte med punktum etter tallet. 2. Plassering i konkurranser. Noen ganger i idrett opplever vi at det blir delt 2. plass. Da er det ingen som får bronsemedalje. Noen barn synes dette er ulogisk. Men det skal være 3 foran 4. plassen, og det er oppfylt dersom det er 2 på 2. plass og 1 på 1. plass, derfor blir det ingen på bronseplass i disse tilfellene. 3. Kalenderen Kalenderen er full av ordenstall. Vi ser på dagen i dag, 9. februar. Det er den 4. dagen i uka, den 6. uka i året. Oppgaver: - Hvilken dag i året er den 9. februar? - Hvilken dag i året er bursdagen din? Andre eksempler: - 2. juledag er 26. desember. Da er 24.desember referansen dag jul tar vi juletreet. Hvilken dato er det? - Tall som navn (på hus, måneder, identitetsnummer osv) Hvilke eksempler har vi på dette? Forslag fra foreldrene: - identifikasjonsnummer - navn på buss (mange busser med samme nummer. Her er bussrutene nummerert etter hvor bussen kjører) - husnummer - bilnummer - ID-kort og koder - fødselsnummer Noen av numrene er unike og hemmelig, andre er nummer som alle kan se. De blir brukt til å gjenkjenne ulike ting. OPPSUMMERING: Det er viktig at barn får møte med tall i ulike sammenhenger. Barn er naturlig nysgjerrige og lærevillige, derfor vi må bruke situasjonene rundt oss og være undrende sammen med dem. Det er viktig for bevisstgjøringen at barna får møte tall på ulike måter i ulike sammenhenger. Vi må gjøre øvelsene om igjen og om igjen for å få trening og erfaring, helt til det sitter under huden på barna! Det er ikke bestandig vi voksne har noe svar på spørsmålene, men vi kan undre oss sammen med dem, og prøve å finne ut av det! Lek med tall og tallsymboler, spill kort og lek med terninger. La ungene regne sammen poengene selv. De må få tid til å tenke selv og regne selv! SPILL: A) Memory med vanlig kortstokk på ulike måter. Bruk en vanlig kortstokk. 2-4 spiller sammen. Legg alle kortene utover på bordet, med baksida opp. Spiller 1 starter med å snu to kort. Man ser på kortene, husker hvilke tall det
6 er og snur kortene. Hvis de to kortene en har snudd viser samme tallverdi får man dette som et par. Så er det nestemann sin tur. Det er om å gjøre å samle flest par. Alternativ regel: Hvis man har snudd en 10-er og en 2-er må man prøve å finne ei dame eller en 8-er. Dette blir et sett, for da er = 12 og 8+2=10. B) Kasino Dette er et spill for 2-4 personer. Kortene deles ut på en bestemt måte: 2 kort til hver av spillerne, så to kort på bordet med tallverdiene opp. Dette gjøres to ganger slik at hver av spillerne har 4 kort på hånden, og det ligger 4 kort på bordet. Etter at de 4 kortene er brukt opp, deles 4 nye kort ut til hver spiller, men denne gangen legges det ingen nye kort på bordet. Regler: Mål: Det er om å gjøre å samle flest poeng. Du får poeng ut fra hvilke kort du klarer å ta inn fra bordet. Flest kort: 1 poeng Flest spar: 2 poeng Store kasino (ruter 10): 2 poeng Lille Kasino (spar 2): 1 poeng Ess: 1 poeng for hvert ess Sisten (du får siste stikk i hele spillet, og dermed resten av kortene på bordet): 1 poeng Tabbe (at du tar alle kortene fra bordet): 1 poeng Dette telles opp når alle omganene er over (ingen flere kort i bunken). For å samle poeng skal kortene fra handa brukes til å ta kort fra bordet. Ett kort på handa skal gi samme verdi som ett eller flere kort på bordet. Da tas kortene på bordet med kortet på handa og alt legges i spillerens egen kortbunke. Hvis en har to kort på handa med samme verdi, kan man legge på det ene og si dobbel. Da skal kortene ligge til neste gang spilleren har tur (med fare for at noen andre kan ta dem ). Det er lov å bygge fra handa også. Hvis det for eksempel ligger en 3-er og en 6- er på bordet, og du har en 5-er og et ess på handa, kan du ta sammen 3 og 6, legge på 5-eren og si du bygger til ess. Da skal kortene ligge til neste gang spilleren har tur (med fare for at noen andre kan ta dem ). Det er lov å bygge videre på andres bygg. Disse reglene gjelder når man skal samle kort: - Ess teller 14 på handa, men 1 på bordet. - Spar 2 (lille kasino) teller 15 på handa, men 2 på bordet. - Ruter 10 (store kasino) teller 16 på handa, men 10 på bordet. - Knekt teller 11, dame 12 og konge 13, både på handa og på bordet.
7 Når vi skal spille Kasino med barna er det viktig at vi ikke stresser for mye med alle reglene i starten. Etter hvert som vi har spilt en stund legger vi til flere og flere regler. En god ide, kan være å spille med åpne kort til å begynne med. Men ikke fall for fristelsen å regne for barna! - Telle videre oppover og nedover fra et vilkårlig tall innenfor det tallområdet eleven er trygg på (eks: , og ) Det er viktig å jobbe grundig med tallbegrepet slik at barna blir trygge. Et godt tallbegrep er grunnlaget for videre matematikklæring. Vi må leke med tall og øve på strategier. Måter vi kan gjøre det på er: Starte på et vilkårlig tall og telle oppover (forøvelse til addisjonsstrategier) Starte på et vilkårlig tall og telle nedover (forøvelse til subtraksjonsstrategier) Kaste to terninger. Øv på å si summen og differansen uten å telle. Telle med et bestemt antall i gangen. For eksempel osv, osv, osv. Tell både med og uten bruk av konkret gjenstander. Bruk regler og remser, syng sanger og lag egne sanger/vers for å gjøre dette på en morsom måte. AKTIVITET: En gruppe på 3-6 personer jobber sammen. Den ene starter med å si et tall, nestemann sier et tall som for eksempel er 4 mindre eller for eksempel 10 større (det er denne personen som bestemmer regelen, men skal ikke si regelen, bare tallet). Tredjemann skal finne ut hvilket tall som kommer etterpå ved å bruke samme regel. Slik skal det fortsette minst to runder rundt bordet. Hvilket tall endte vi med? Hvordan kan dette tallet regnes ut ved hjelp av det første tallet og regelen som ble brukt? Det kan hende det blir negative tall etter hvert. Da kan det bli en spennende diskusjon. Hva skjer når vi har kommet til 3 og skal si et tall som er 4 mindre? Noen sier at det ikke går an, at det blir null, at det blir en for lite, eller at det blir minus 1. Alt er fint og riktig, avhengig av alder og hvordan man tenker. TELLEMASURKA Dette er et stev, der vi synger tallene fra Vi synger tallene først for å lære sangen og melodien. 1 og 2 og 3 og 4 (fir) og 5 og 6 og 7 og 8(ått) og 9 og 10 og 11 (synges to ganger) 12 og 13, 14,15 16 (synges to ganger) 17, 18 o-og 19, 20, sa n! Deretter legger vi inn at vi skal klappe på tallene i 2-gangen. Etterpå legger vi til at vi skal trampe på tallene i 3- gangen. Helt til slutt tar vi med at vi skal huke oss ned på tallene i 5- gangen. Vi oppdager at vi både klapper og tramper på 6, 12 og 18. Vi både huker oss ned og klapper på 10 og 20, og vi huker oss ned og tramper på 15.
8 Dette er en morsom måte å øve på tallene på. Telling med 2, 3 og 5 i gangen er dessuten et forstadium til to-, tre-, og fem-gangen. Syng tall i stedet for tekst på andre melodier, og lag liknende regler. Moro i bursdager og andre selskap! Også for voksne! Gjennom arbeidet med tallene, skal elevene bli presentert for, og øve på å skrive og si tallsymboler knyttet de ulike situasjonene det tallene forekommer. Elevene skal erfare og lære hvordan man kan - Bygge mengder opp til 10 (0 10, 1 9, 2 8, 3 7, 4 6, 5 5 ), og utrykke tallstørrelser på varierte måter (forskjellige egenskaper ved tall, eks 6+1+3=2+3+5=12-2 osv, skriftlig/muntlig, med og uten hjelpemidler) DEMO/AKTIVITET Vi bruker cuisenairestaver. Det er staver med lengder fra 1 til 10. Den minste staven, enheten er 1cm lang, og de andre stavene er bygd opp av 2 til 10 slike enere. - Bli kjent med stavene. Bygg litt med dem, lag mønster. - Den hvite staven er 1. Finn tier-staven. - Sett sammen to staver med forskjellig lengde slik at de til sammen blir like lange som tier-staven. Hvor mange sånne par kan du lage? Finn alle. - Er det samme som 8 + 2? Tallparene 1+9, 2+8, 3+7, 4+6 og 5+5 kalles for tiervenner. Når en jobber med cuisenairestavene er det viktig å vise symbolbruken samtidig. Skriv tallene og regnestykkene sammen med stavene. Da får man inn symbolbruken på en naturlig måte når barna synes det er spennende. På denne måten kommer symbolene etter hvert som det er naturlig. Ofte venter vi med symbolene til det blir altfor mange på en gang. I 3. og 4. klasse kommer de for fullt, og da blir det for mye for mange barn. SPILL: TIERVENNER Lag spillebrettet selv ved å tegne en slange på et blankt ark. Del slangen inn i 30 like deler, og skriv på tallene fra 1 og opp til 30. Spillet er for 2 eller flere spillere. Etter tur kaster spillerne en tier-terning, men i stedet for å flytte tallverdien skal spilleren flytte tiervennen til tallverdien. Viser terningen 3, skal spilleren flytte 7, osv. Det er om å gjøre å komme først til mål. Det er morsomt at barna kan lage spillebrettet og reglene selv. De kan tegne en blomst ved alle tallene i 5-gangen, sette en ring rundt tallene i 2- gangen osv.
9 - Telle sikkert med 10 om gangen (10, 20, 30 ) - Oppdage at 10 tiere er til sammen Bygge opp posisjonssystemet med 1-ere, 10-ere og 100-ere, og bevisstgjøres i hva som skjer om siffer bytter plass i et tall (for eksempel: hva er det største og minste tallet man kan lage med sifrene 4, 7, 2?) Vi kan jobbe med 10-tallssymet på mange forskjellige måter. Base 10: Består av 1-ere, 10 er-staver, 100-brett og 1000-kube. Penger (start med bar 1-kroner, 10-kroner og 100-kroner) Pinner, 1-er pinner, 10-er-bunter og 100-poser bestående av ti 10 er-bunter. Perler. Sette sammen 10 og 10 i samme farge. Abakus (kuleramme) Bruk konkretene til å telle med 10 om gangen, og til å erfare at 10 tiere er 100 til sammen. Når en gjør aktiviteter med slike konkreter er det viktig å skrive symbolene samtidig slik at ungene blir klar over symbolbruken. Hvilket tall får vi hvis vi har 4 hundrere, 2 tiere og 3 enere? Si tallet og skriv det. Hva hvis vi bytter om tiere og hundrere? AKTIVITETER 1) Gruppene har plassverdiark med båser for 100, 10 og 1. - Hva er det største tallet vi kan lage med sifrene 2, 4 og 1? - Hva er det minste tallet vi kan lage med sifrene 2, 4 og 1? - Hva skjer hvis vi ikke har noen 10 ere? Hvordan skal vi skrive det da? Det er veldig viktig å poengtere betydningen av 0 som plassholder. Hvis vi ikke har noen tiere må vi bruke 0 som plassholder, hvis ikke får vi 41 i stedet for 401. Lek videre med sifrene og tallsymbolene 2) Kims lek og kims motsatte lek. Vi jobber videre med konkretene. To spiller sammen, og spiller 1 legger noen konkreter på bordet. Den andre sier hvilket tall det er, og skriver det. Spiller 2 snur seg bort, mens spiller 1 legger til eller fjerner flere konkreter fra mengden. Hva er det nye tallet? Si det og skriv det. Hvor mye er tatt bort eller lagt til? - Sammenligne tallstørrelser. Større enn, mindre enn, anslå antall. Bruke symboler og skrive tallene DEMO/AKTIVITET På overheaden legger vi fram to mengder i to ringer. (sett inn bilde) Hvilken mengde er størst? Få med begreper som større enn, mindre enn, mest, flest og det å anslå mengder. Bruk symboler og skriv tallene. < betyr større enn. Eksempel 13 > 4 < betyr mindre enn. Eksempel 4 < 13
10 BRØK OG DESIMALTALL Hva kommer først? Hvorfor er det vanskelig? og HVA er vanskelig? Selv om elevene har opparbeidet forståelse for posisjonssystemet for naturlige tall, kan de ha problemer med desimaltallene. Det blir en ny måte å tenke på, som faktisk avhenger av at de har fortått brøk. Vi har en tendens til å oppfatte brøk som vanskelig og desimaltall som lett. Her tror jeg vi tar feil. Vi må se hva som er vanskelig. Selv ganske små barn kan forstå begrepet brøk. De kan raskt få en forståelse av hva 1/3 og 1/5 er, for eksempel, og hvorfor 1/3 er større enn 1/5. Men mange barn har problemer med å avgjøre hva som er størst av tallene: 0,099 0,162 0,4 0,52 0,31 Når det gjelder regning med brøk og desimaltall er det imidlertid omvendt. Mange kan regne riktig med desimaltall uten å forstå det ordentlig, men regnereglene for brøk er mye mer komplisert. Aktivitet: Å skrive brøk. Her trenger man en kortstokk der alle bildekortene samt alle 10-erne er tatt ut. Tegn en lang brøkstrek, og omrisset av to kort i telleren og to kort i nevneren. Man trekker et kort av gangen og plasserer på 1-er eller 10-er plassen i teller eller nevner. Vinneren er den som får det høyeste tallet når brøken er ferdig. Desimaltall - Forstå desimaltall og posisjonssystemet for desimaltall som tideler, hundredeler, tusendeler osv, og kunne plassere disse på tallinja Hvilke tall finnes mellom 0 og 1? Hvordan deler vi opp? Vi tar utgangspunkt i brøk som del av en hel. For å konkretisere bruker vi tall-linja:
11 Det finnes mange tall mellom 0 og 1. Negative tall - Utvide tallområdet og kunne regne med både positive og negative tall. Finnes det noen tall mindre enn 0? Dette er et interessant spørsmål å stille barn. Hva tror de? På barnetrinnet er det ikke mange praktiske situasjoner der negative tall inngår. Men vi kan benytte oss av temperaturskalaen med varmegrader og kuldegrader for å konkretisere. Eksempel: Det er 3 varmegrader en dag, og neste dag er det 4 kuldegrader. Hvor stor var temperaturforskjellen? Pek på tall-linja og tell antall streker. Temperaturforskjellen var 7 grader. Med tallsymbolene: 3 (-4) = 7 Da får vi samtidig konkretisert at minus minus blir pluss. Overslag - Gjøre overslag og vurdere om beregningene gir for store eller små verdier, og innenfor hvilke intervaller det eksakte svaret ligger. Trene på hurtighet.
12 Hvorfor skal vi lære overslagsregning? Vi må være bevisste på hensikten med overslagsregning, og vi må lage regnestykker som gjør at elevene ser det hensiktsmessig å skulle regne overslag. En forutsetning for å kunne gjøre overslag er at en behersker eksakt regning. Sentrale spørsmål: - Når vi gjør overslag, hvordan avgjøre hvor langt unna riktig verdi vi er? - Når lønner det seg å runde oppover, og når lønner det seg å runde nedover? Statistikk Logiske brikker og venndiagram A) 3 og 3 arbeider sammen. Hver gruppe har et sett med logiske brikker og 3 mengderinger. I) Legg ut den gule ringen, og plasser alle de gule brikkene inni denne. Be gjerne elevene om å beskrive brikkene. Det er trekanter, kvadrater, rektangler, sekskanter og sirkler i to ulike tykkelser. Få dem til å beskrive kjennetegnene til de ulike formene. A: Gule B: ikke gule A B II) Legg den røde mengderingen slik at han overlapper den første. Brikkene i denne ringen skal være kvadratiske. Betingelsen om gule brikker i den gule ringen skal fortsatt være bevart. Plasser brikkene i riktig felt, og sett navn på de ulike områdene. A C D
13 A: Gule B: ikke gule, ikke kvadratiske C: gule, kvadratiske B D: kvadratiske B III) Legg den blå mengeringen slik at han overlapper begge de to andre ringene. Brikkene inni denne ringen skal være tynne. De betingelsene for de to andre ringene skal fortsatt være bevart. Plasser brikkene i riktig felt, og sett navn på de ulike områdene. A: gule B: ikke gule, ikke kvadratiske, ikke tynne C: gule, kvadratiske A F C G H D E D: kvadratiske, ikke gule E: tynne, ikke gule, ikke kvadratiske F: gule, tynne, ikke kvadratiske G: gule, kvadratiske, tynne H: kvadratiske, tynne, ikke gule B B) 2 og 2 arbeider sammen og bruker 2 mengderinger som overlapper hverandre. Den ene lager en regel som hun skriver ned. Den andre velger en og en brikke og holder den opp. Den som har laget regelen sier i hvilket område brikken skal plasseres i. Det er om å gjøre å avsløre hvilke egenskaper brikkene er sortert etter. Tell opp antall brikker og finn ut hvor mange gjett du brukte. Bytt roller. Hvem trengte færrest brikker for å finne reglene?
GRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI. Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i
GRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI TALL PÅ MANGE MÅTER Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i - Tall som antall/mengde (kardinaltall) Mange barn vi tror
Detaljer6. kurskveld Ila, 7. juni - 06 Statistikk og sannsynlighet
. kurskveld Ila, 7. juni - 0 Statistikk og sannsynlighet Sannsynlighet og kombinatorikk Sannsynlighet er noe vi omgir oss med nesten daglig. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner.
Detaljer3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?
3. kurskveld Gjennomgang av hjemmeleksa Hvilke tall tenker jeg på? Læreren tenker på to etterfølgende tall mellom 1 og 10. To elever får en lapp med hvert sitt av de to tallene. Elev A: Jeg vet ikke hvilket
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy
Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?
DetaljerMatematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter?
Introduksjon Viktige spørsmål om skolematematikken: Hvorfor skal alle lære matematikk? Hvor MYE (og hva slags) matematikk skal ALLE lære? Hvor LENGE skal alle lære den SAMME matematikken? Matematikken
DetaljerKompetansemål Innhold Læringsmål Kilder
Års Tall telle til 50, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergruppe telling oppover fra et et vilkårlig tall i tallområdet 1-50 telling nedover fra et et vilkårlig tall i tallområdet
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerForslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007
Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 6. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 6. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Multisjablong Denne plata inneholder maler til mangekanter, alt fra tre- til tolv-kanter. Malen legges
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Geobrett Hvor mange forskjellige kvadrater kan du finne? Hvor mange kvadrater av ulik størrelse kan du
DetaljerÅrsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015
Antall timer pr : 4 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer og Elise G. Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Oppgavebok 1 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2014-2015
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN 2017-18 Skoleåret: 2017/18 Faglærer: Annette Kjoshaug
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 2. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 2. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Sauen Erik Du trenger 50 tellebrikker som skal være sauene foran Erik i køen. Oppgave: Sauen Erik skulle få klippet
DetaljerMoro med regning 3. 4. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med regning 3. 4. trinn 90 minutter Moro med regning er et skoleprogram hvor elevene får bruke sin egen kropp til utforsking av tall-området 1 100, samt å addere
DetaljerHva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring
Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og
DetaljerHvordan gi hjelp? Nesten 10 - Vurdering. Lag 21 -Vurdering. Faktoriseringsspillet. Desimallabyrint Nesten 10
24.09.2018 2018 Blended learning Digital læring Bjørnar Alseth Aktiviteter Lek, spill Utforsking, grubliser Samarbeid Prosjektarbeid Klassesamtale 9-kort-spillet To elever spiller sammen, med 9 tallkort,
DetaljerÅrsplan i matematikk - 1. klasse
Antall timer pr uke: 4 timer Lærere: Gro Åkerlund og Elise Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 1A og 1B + Multismartøving Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk - 1. klasse 2016-2017
DetaljerRegler for: - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
Regler for: getsmart Kids - Regning med tall! Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.
DetaljerBegynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse
07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider
DetaljerUke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.
Årsplan MATEMATIKK 1. TRINN 2016/2017 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett Jeg kan nevne alle dagene i en uke. - Bruke kalender
DetaljerDe fire regningsartene
De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene
DetaljerTRINN 1: HVA ER ET SET?
ALDER: 8 år til voksen ANTALL SPILLERE: 2 til 4 FORMÅL MED SPILLET: Å skåre flest poeng. Skår poeng ved å lage SET med din terning og de som allerede er på brettet. Jo flere SET du lager, jo flere poeng
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerTall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY)
Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY) Oslo, 16.-17.10.14 Astrid Bondø 19-Nov-15 Bygda Alvfjord Eksamen har i dag 5000 innbyggere. 2P 2014 Man regner med at innbyggertallet vil
DetaljerMoro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Moro med matematikk 5. - 7. trinn 90 minutter Moro med matematikk er et skoleprogram i matematikk hvor elevene får jobbe variert med problemløsingsoppgaver, spill
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:
DetaljerForenklet bridge (f-bridge)
Forenklet bridge (f-bridge) Marianne Harding og Sven-Olai Høyland 14. mai 2007 Dette ble først skrevet i forbindelse med bridgekurs for barn i alderen 9 13 år, men vi tror deg egner seg som en introduksjon
DetaljerÅrsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016
Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016 Mål for faget Elevene elsker matematikk og gleder seg over hver time de skal ha i faget. Elevene skal kjenne tallsymbolene fra 0 til 20. Elevene skal beherske å skrive
DetaljerTERNINGER. - variasjon i matematikkundervisningen. Astrid Bondø NSMO. 18-Aug-13
TERNINGER - variasjon i matematikkundervisningen Astrid Bondø NSMO 18-Aug-13 Siffer blir tall Lamis skriftserie: Et ess i ermet Bruk en vanlig 6-er terning eller en 0-9 terning. Kast terningene. Du får
DetaljerRegler for: Ungdomstrinnet. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
(x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Ungdomstrinnet 8 _ (x²) 1 2 4 (x²) 1 2 _ (x²) 1 2 _ 4 _ 8 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk
DetaljerRegler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
(x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at
DetaljerVi anbefaler at elevene blir introdusert for likninger via en praktisk problemstilling. Det kan for eksempel være:
Likninger og algebra Det er større sprang fra å regne med tall til å regne med bokstaver enn det vi skulle tro. Vi tror at både likninger og bokstavregning (som er den algebraen elevene møter i grunnskolen)
DetaljerHvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse
Hvorfor blir det tull med tall? - grunnleggende tallforståelse Ny GIV videregående skole Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen 16-Oct-13 Grunnleggende tallforståelse Mange elever sliter med å klare matematikken
DetaljerDesimaltall FRA A TIL Å
Desimaltall FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side Innledning til desimaltall D - 2 2 Grunnleggende om desimaltall D - 2 2. Tideler, hundredeler og tusendeler D - 6 3 Å regne
DetaljerMisoppfatninger knyttet til brøk
Misoppfatninger knyttet til brøk 17.04.18 Olav Dalsegg Tokle, Astrid Bondø og Roberth Åsenhus MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 NEVNER REPRESENTERER ANTALL DELER - UAVHENGIG
Detaljer1.2 Posisjonssystemer
MMCDXCIII. c) Skriv som romertall: 1) Ditt fødselsår 2) 1993 3) År 2000. 1.2 Posisjonssystemer Vi ser her nærmere på begrepet plassverdi og ulike posisjonssystemer. Utgangspunktet er at en vil beskrive
DetaljerDesimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness
Desimaltall og standard algo ritmen for divisjon med papir Elise Klaveness Figur 1. Standardalgoritme for divisjon. Jeg underviser i matematikk for lærerstudenter og opplever år etter år at de færreste
DetaljerTall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter
Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Astrid Bondø NSMO 17-Sep-08 Hvordan gjøre oppgavene rikere? Oppgave A Regn ut svaret: a. 985 67 b. 897 65 c. 875 96 d. 586 97 addisjon subtraksjon
DetaljerTelle med 15 fra 4. Mål. Gjennomføring. Telle i kor Telle med 15 fra 4 Planleggingsdokument
Telle med 15 fra 4 Mål Generelt: Søke etter mønster og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerRegler for: getsmart Grønn. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
-6 Regler for: getsmart Grønn Hele tall 3 4 Hele tall 8-6 -6 3-6 3 8 Hele tall Hele tall 3 4 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk
DetaljerVEILEDNING HALVÅRSPRØVE. Bjørnar Alseth Ann-Christin Arnås Henrik Kirkegaard Mona Røsseland INNHOLD
Bjørnar Alseth Ann-Christin Arnås Henrik Kirkegaard Mona Røsseland HALVÅRSPRØVE VEILEDNING INNHOLD Gjennomføring side Veiledning oppgave for oppgave side Fasit med poengberegning side 4 Gjennomføring av
Detaljer5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri
5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse 2014-15
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid K Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettstedet: www.gyldendal.no/multi Årsplan i matematikk 2. klasse 2014-15 Tidsplan- Innhold
DetaljerSpilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill. Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder
Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder 1. Match brikkene i grupper på to, tre eller fire: Brikkene
DetaljerHalvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019
Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019 Periode Uke 34-37 Høstuke uke 36 Uke 38-40 Høstferie 04.-05.10 Kompetansemål Eleven skal kunne tier grupper opp til 100 og dele tosifra tall i
Detaljer04.01.2015. Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?
Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk? Haugalandsløftet 26. januar 2015 Tine Foss Pedersen 4-Jan-15 Dagsoversikt Læring basert på forståelse Ulike måter å regne på basert
DetaljerKapittel 1 Tall og tallregning Mer øving Oppgave 1 Hva er verdien av hvert av sifrene i tallene? a 123,45 b 305,29 c 20,406 d 0,235
Kapittel 1 Tall og tallregning Mer øving Oppgave 1 Hva er verdien av hvert av sifrene i tallene? a 123,45 b 305,29 c 20,406 d 0,235 Oppgave 2 Skriv tallene med sifre a To hundrere, en tier, fem enere og
DetaljerSpill om kort 1) Førstemann som har samlet inn et avtalt antall kort (f.eks 10 stk) uansett tema og vanskegrad, har vunnet.
Spillevarianter Basis spillevarianter er presentert i elevboka, Tema B tall side 54. Her finner du også spillebrettet. I elevboka er spillet knyttet til desimaltall, men ved bruk av spillekortene kan man
DetaljerVurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse
Kompetansemål 1.trinn Mål for opplæringen er at Eleven skal kunne: 1. Telle til 50, dele og sette sammen mengder opp til 10 2. Gjøre overslag over mengder, telle opp, sammenligne tall og tallstørrelser
DetaljerTrekanter på geobrettet. - oppgavene er hentet fra ressurspermen til Ingvill M. Stedøys Matematiske koffert
G E O B R E T T Innledende tips- differensiering Når dere jobber med geobrettet kan det være fint å bruke bare en liten del av brettet, for at det ikke skal bli for vanskelig til å begynne med. Sett på
DetaljerOppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn
Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U
DetaljerTallinjen FRA A TIL Å
Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen
DetaljerGODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012
Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke
DetaljerHva er det største tallet du kan lage med disse sifrene?
Hva er det største tallet du kan lage med disse sifrene? Hvor mange tall tror du det er mellom 0 og? Tall og tallforståelse MÅL I dette kapitlet skal du lære om ulike typer tall plassverdisystemet og tall
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerDette opplegger er primært basert på Addisjon / Legge sammen.
Ferdigheter og øvelser Dette oppsettet kan brukes både for noenlunde kartlegging av elevenes forståelse og kompetanse og som suksessive øvelser. Ved å starte øvelse 1 og arbeide seg nedover (krysse av
Detaljer2012-2013. Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012/2013 Klasse:1. trinn Lærer: Mari Saxegaard og Anne Karin Vestrheim Uke Årshjul Hovedtema Kompetanse mål Delmål / Konkretisering
DetaljerPlassverdisystemet for tosifrede tall
side 1 Detaljert eksempel om Plassverdisystemet for tosifrede tall Dette er et forslag til undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål på 2. årstrinn i hovedområdet Tall og algebra. Kompetansemål etter
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Adeleid Kornmo Amundsen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Multi Smart Øving Nettsteder: Årsplan i matematikk 2. klasse 2017-18 Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter
DetaljerSå kaster neste spiller og gjør det samme. Den som kommer nærmest får 1 poeng. Er begge like nært får ingen poeng.
REGNING DE FIRE REGNINGSARTENE: Når tallbegrepet er godt innarbeidet, og elevene forstår posisjonssystemet, begynner arbeidet med de fire regningsartene: sum (+), differens (-), multiplikasjon ( ) og divisjon(:).
DetaljerRegelhefte for: getsmart Kids: Opp til 10
Regelhefte for: getsmart Kids: Opp til 10 Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.
DetaljerGjett tre kort. Symboler. Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon 08.09.2014. Matematikkundervisningens to dimensjoner
Gode regningsstrategier i addisjon og subtraksjon Ann-Christin Arnås ann-christin.arnas@gyldendal.no Gjett tre kort Utstyr En kortstokk Regler Et spill for 2 3 spillere eller for en stor gruppe En person
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 4. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Penta-blokker Bygg noe fint med penta-blokkene. Se om du klarer å bygge noen av de store klossene ved å
DetaljerÅrsplan i matematikk for 2. trinn
Årsplan i matematikk for 2. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktivitet, metoder og læringsressurser Hele Jeg kan bruke tallinja til å vise året: ulike tallstørrelser. Tallinje Dager, måneder, år,
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Maria Grossmann, Lillian Iversen Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Oppgavebok 2 Nettsteder: Årsplan i matematikk 2. klasse 2016-17 Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter
DetaljerÅrsplan i matematikk 2. klasse
Antall timer pr uke: 5 Lærere: Gro Åkerlund og Elise Gjerpe Solberg Læreverk: Multi Gyldendal Grunnbok 2A og 2B + Multi Smart Øving Nettsteder: Multi nettoppgaver Årsplan i matematikk 2. klasse 2018-19
DetaljerMatematikk i 1. klasse
Matematikk i 1. klasse Bergen kommune 3. og 4. juni 2009 Anne Kari SælensmindeS 08.06.2009 1 tall siffer mengder antall doble sirkler ruter kanter posisjoner tiere mønster 08.06.2009 2 Mål l for denne
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerØvingshefte. Tall tallsystemet vårt
Øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt Copyright Grieg Multimedia AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Tall tallsystemet vårt 1 Tall tallsystemet vårt Seksjon 1 Oppgave
DetaljerOppgave 1.20 Hvordan kan man stimulere til matematisk tenkning ved å lese om Pippi og/eller Ole Aleksander?
Ekstraoppgaver Kapittel 1 Oppgave 1.18 Finn andre eksempler på regler og sanger som egner seg i arbeidet med tall og telling i barnehagen. Drøft hvilke matematiske erfaringer barn får ved å delta i disse
DetaljerMATEMATIKK. September
MATEMATIKK Periode Hovedområde Kompetansemål Innhold / metode August Tall og algebra Sette sammen og dele opp tiergrupper Gjenkjenne, samtale om og videreføre September strukturer i enkle tallmønstre Bruke
DetaljerRegler for: getsmart Gul og Blå. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!
Regler for: getsmart Gul og Blå 6 Diagram Brøk Diagram 6 Brøk Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! Sjekk hjemmesiden for flere powerpoint-presentasjoner.
Detaljer3 x 3 ruter. Hvilke matematiske utfordringer finnes det i et spillebrett på 3x3 ruter? Her er noen eksempler på spill og problemløsningsoppgaver
3 x 3 ruter Hvilke matematiske utfordringer finnes det i et spillebrett på 3x3 ruter? Her er noen eksempler på spill og problemløsningsoppgaver som kan brukes i matematikktimene. Magisk kvadrat Du har
DetaljerTelle med 120 fra 120
Telle med 120 fra 120 Mål Generelt: Søke etter mønstre og sammenhenger. Gi grunner for at mønstrene oppstår. Lage nye mønstre ved å utnytte mønstre en allerede har funnet. Utfordre elevene på å resonnere
DetaljerÅrsplan matematikk 3. trinn
Årsplan matematikk 3. trinn Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele Jeg vet hva symbolet er for de året fire regneartene. Utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon
DetaljerFull fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter
Lærerveiledning Passer for: Varighet: Full fart med funksjoner, prosent og potens Vg1T, TY, P, PY og Vg2P 75 minutter Full fart med funksjoner, prosent og potens er et skoleprogram hvor elevene går fra
DetaljerPlassere positive og negative tall på tallinjen KOPIERINGSORIGINAL 2.1. Navn: KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse. Oppgave 4a. Oppgave 4b.
KOPIERINGSORIGINAL 2.1 KAPITTEL 2 Tall og tallforståelse Plassere positive og negative tall på tallinjen Navn: Oppgave 4a 0 1 Oppgave 4b 40 0 40 Oppgave 4c 20 0 20 Oppgave 5a 6 3 0 1 4 Oppgave 5b 2 1 0
DetaljerMattemoro! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den. Oversikt. Spill til hjelp i automatiseringen av
Mattemoro! Mona Røsseland, R som har tenkt å gjøre et forsøk! Går r det virkelig an å leke seg til ferdigheter i matematikk? Hva kjennertegner den gode lærer? l Entusiasme og engasjement. Kjennskap til
DetaljerKompetansemål etter 2. trinn
Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag
DetaljerTiervenner erteposegjemsel
Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp
DetaljerI Spillet Mathable er et spill basert på matematiske likninger som må være dannet på spillbrettet. For å gjøre dette, må spillerne gjøre bruk av et spillebrett med normale ruter(hvite), ruter med en begrensning
DetaljerVeiledning til Fonologisk Vendespill
Veiledning til Fonologisk Vendespill FV 13 brukes i arbeidet med fonologisk oppmerksomhet; å lytte og å skille lyder, men er også egnet til arbeid med mer generell språklig oppmerksomhet, i forhold til
DetaljerForeldrene betyr all verden
Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes
DetaljerLengdemål, areal og volum
Lengdemål, areal og volum Lengdemål Elever bør tidlig få erfaring med å vurdere ulike avstander og lengdemål. De kommer ofte opp i situasjoner i hverdagen hvor det er en stor ulempe å ikke ha begrep om
DetaljerEN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE
EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE OPPIGARD Eline Solheim Styrer STØTTENDE OG UTFORSKENDE LÆRINGSMILJØ Bakgrunn for prosjektdeltagelse Hovedfokuset vårt for barnehageåret 2012 13 er Støttende og utforskende
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerAlle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerPresentasjon av Multi
Presentasjon av Multi Mellomtrinnet Eksempler på Multi i praktisk bruk Faglig fokus og tydelige læringsmål Nettstedet Tilpasset opplæring Ulike oppgavetyper og aktivitetsformer Faglig fokus og tydelige
DetaljerTall Vi på vindusrekka
Tall Vi på vindusrekka Tall og siffer... 2 Dekadiske enheter... 3 Store tall... 4 Avrunding... 5 Tverrsum... 8 Partall og oddetall... 9 Primtall... 10 Sammensatte tall... 11 Faktorisering... 13 Negative
DetaljerSamle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og
Årsplan for 1. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2017/2018 Aktiviteter Aktiviteter som blir brukt i matematikk i skoleåret 2017/2018 høst vil være: - Muntlig telling - Opptelling med tellestreker - Kategorisere
DetaljerGod matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt
God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..
DetaljerArbeid med geometriske figurer på 1. trinn
Bjørg Skråmestø Arbeid med geometriske figurer på 1. trinn På 1. trinn har vi jobbet med geometriske figurer på forskjellige måter. Vi har lagt vekt på at barna skulle få bli kjent med figurene gjennom
DetaljerKONGSVINGER 08.11.13 NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF
KONGSVINGER 08.11.13 NY GIV - REGNING Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Mattelæreren God regning For å legge til rette for elevenes utvikling i regning som grunnleggende
DetaljerStorsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.
Balsfjord kommune for framtida Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida. Skoleåret: 2017/2018 Faglærer: Charlotte Nyheim Lambela ÅRSPLAN I MATEMATIKK Emne/
DetaljerDybdelæring begrepene brøk og desimaltall
Dybdelæring begrepene brøk og desimaltall APRIL 2019 Susanne Stengrundet, Anne-Mari Jensen og Ingunn Valbekmo NTNU Innholdsfortegnelse INNLEDNING... BRØK... HVOR LIGGER PROBLEMET?... Brøk som del av en
DetaljerHjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)
Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?
Detaljer