Kommunestyret. Innkalles til møte tirsdag , kl. 16:30 på Engesland skole og grendehus

Transkript

1 Birkenes kommune Kommunestyret Innkalles til møte tirsdag , kl. 16:30 på Engesland skole og grendehus Møte starter med orientering om LISA-prosjektet v/prosjektleder Arild Tveide IT-strategi Birkenes kommune v/it-leder Steinar Nørstebø Samhandlingsreformen erfaringer og praktiske konsekvenser til nå v/helse og omsorgssjef Anne Stapnes Behandling av saker starter ca 18:00. Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 037/12 Godkjenning av møteprotokoll /12 Delegasjonssaker 039/12 Meldinger 040/12 Reguleringsplan for Strøget II. 2. gangs behandling. 041/12 Gummibåtfestivalen klage på administrativt vedtak om utvidet spilletid 042/12 Tertialrapport /12 IT-strategi for Birkenes kommune /12 Søknad om fornyet salgsbevilling /12 Søknad om fornyet skjenkebevilling /12 Høring Stasjonsstrukturprosjektet 047/12 Høringsuttalelse: Endring av fylkesgrensen mellom Aust- Agder og Vest-Agder Side 1 av2

2 048/12 Valg av lagrettemedlemmer, meddommere for tingrettsaker og jordskiftemeddommere /12 Godkjenning av lovpålagte samarbeidsavtaler med SSHF - samhandlingsreformen - nye avtaler juni ettersendes Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09: Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon Birkeland, Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann Side 2 av2

3 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /12 Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/1446 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

4 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /12 Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/1445 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 12/5035 I Fylkesmannen i Aust- Agder Opprettholdelse av vedtak av /5171 U Harry T. Møller Svar på henvendelse. Fravær i debatten om Bomavgift/Rushtidsavgift/ forbedret kollektivtilbud for innbyggerne i kommunen 3 12/4808 I Advokat Lars Rodvelt 4 12/5841 I Åmli kommune v/tanja Espeland Øverland Kopi av klage på Fylkesmannens omgjøringsvedtak av Rapport vesentlige spørsmål -Tovdal Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering.

5 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Planutvalget /12 Kommunestyret /12 Saksbehandler: Ivar Aanesland Arkiv/arkivsaksnr.:L12, 88/153 10/1822 Reguleringsplan for Strøget II. 2. gangs behandling. Saksopplysninger Detaljplanen med vedlegg er utarbeidet av Agderbygg AS og ViaNova Kristiansand AS på vegne av Kristin Mollestad. Området ligger i nordre del av Strøget, vest for rv 41 og er avsatt til boligbebyggelse og LNF-formål der friluftsliv er dominerende i kommuneplanen. Planutvalget behandlet planen i sak 07/ og vedtok at planen legges ut til offentlig ettersyn. Trykte vedlegg Detaljplan for gnr. 88 bnr Reguleringsbestemmelser. Klage på planen fra Anna Væting, dat Uttalelse fra Statens vegvesen dat og Uttalelse fra Agder Energi, dat Uttalelse fra Aust-Agder fylkeskommune dat Uttalelse fra Fylkesmannen i Aust-Agder, dat Utrykte vedlegg Planbeskrivelse Administrasjonens forslag til vedtak: Kommunestyret viser til viser til plan og bygningsloven og godkjenner reguleringsplanen for Strøget II med bestemmelser som fremlagt. PLANUTVALGET Avstemming: Enstemmig, 8 stemmer. PL-037/12 Vedtak: Kommunestyret viser til viser til plan og bygningsloven og godkjenner reguleringsplanen for Strøget II med bestemmelser som fremlagt.

6 Bakgrunn Detaljplanen med vedlegg er utarbeidet av Agderbygg AS og ViaNova Kristiansand AS på vegne av Kristin Mollestad. Området ligger i nordre del av Strøget, vest for rv 41 og er avsatt til boligbebyggelse og LNF-formål der friluftsliv er dominerende i kommuneplanen. Det primære formålet med detaljplanen er å tilrettelegge for oppføring av 7 leilighetsbygg samt å tilrettelegge for nødvendige tiltak i denne forbindelse. Arealet er på ca 7200 m 2. Planarbeidet ble varslet igangsatt juli Utnyttelse. Arealene i B1er planlagt bebygd med 2 stk leilighetsbygg med 8 leiligheter, 4 stk leilighetsbygg med 16 leiligheter samt 1 stk leilighetsbygg med 4 leiligheter i B3. Totalt 28 boligenheter. Til leilighetene vil det tilhøre felles parkering/carport-anlegg, felles atkomstareal og annet fellesareal. Det settes en utnyttelsesgrad på BYA=40% for delfeltene. Bebyggelse. Bebyggelsen kan oppføres som 4-mannsboliger i 2 etasjer + loft. Takform skal være felles for delfeltene. Takform kan være saltak eller pulttak med takfall mellom 9-25 grader og tekkes med ikke reflekterende takstein. Møne-/gesimshøyde skal ikke overstige 9 meter over ferdig gulv i 1. etasje. Atkomst / parkering. Atkomst finner sted fra hovedveien Rv. 41, via eksisterende avkjørsel. Parkering er løst ved felles utvendig parkeringsanlegg/carporter for hvert utbyggingsfelt. Det er satt av plass for 1,5 biler for hver boenhet. Hver boenhet har mulighet for 1 parkeringsplass i carport. Forhold for barn og unge. Syd i planområdet, er det avsatt plass for felles lekeplass for barn. Arealet er på ca. 270 m 2. Områdene opparbeides etter kommunale krav. Barnehage, skole og idrettsanlegg er etablert i nærheten og kan nås ved å anvende fortau/sykkelsti. Tilgjengelighet. Utvendig adkomst til 50 % av boligene og 100 % parkering utformes med tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Alle boenheter tilrettelegges for universell utforming av innvendig planløsning og det avsettes plass for fremtidig heis for alle bygg. Det er foretatt støyberegning og utarbeidet ROS-analyse. Planutvalget behandlet planen i sak 07/ og vedtok at planen legges ut til offentlig ettersyn. Det er kommet 1 innspill fra en nabo og 4 innspill fra offentlige etater til planen, Statens vegvesen har fremmet innsigelse til planen.. Anna Væting skriver: 2

7 - Lekeplassen vil være til stor sjenanse. - Veien vil komme betydelig nærmere min eiendom og trafikkbelastningen vil være til stor sjenanse. - Planen som omsøkt vil forringe eiendommens verdi. Agder Energi skriver: - Det må settes av plass til nettstasjon for forsyning av boligene. - Nettstasjonens plassering må gjøres i samråd med Agder Energi og må ha en minsteavstand på 5 meter til nærmeste bygningsdel. Aust-Agder fylkeskommune skriver: - På bakgrunn av antall boliger, områdets beliggenhet opptil et industriområde og nærhet til riksvei, vurderer de at det foreliggende forslag til detaljplan er noe lite utfyllende i forhold til å belyse planens virkning. - De støtter kommunens barnerepresentant som har påpekt at nærlekeplassen bør ligge på samme side av veien som boligene. Fylkesmannen i Aust-Agder skriver: - De anbefaler at det tas inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at det blir gjennomført støybegrensende tiltak. - Lekeplassen bør opparbeides før det gis ferdigattest til første leilighetsbygg. - Kommunen bør også vurdere å flytte lekeplassen til en mer sentral plass i planområdet. - De minner om at prinsippene i naturmangfoldloven skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Statens vegvesen har fremmet innsigelse til planen, de skriver: - Støyberegningen viser at område er støyutsatt. De ber om at det utarbeides støyvurdering før planområdet før planen legges frem for behandling. - Det bør gis en rekkefølgebestemmelse som sikrer at nødvendig støyskjerming etableres før det gis byggetillatelse til nye boliger. - Ut fra antall boenheter må avkjørselen utformes som kryss, slik at lastebil greit kan trafikkere den. - Av hensyn til trafikksikkerheten er det viktig at det sikres frisiktsoner til riksvei med fortau. - Innsigelsene kan frafalles når: o Det er gjennomført støyvurdering for planlagt bebyggelse og nødvendig skjermingstiltak er innarbeidet i plankart og bestemmelser. o Når avkjørsel er utformet som kryss og nødvendig frisiktsoner er med i planen. Planer og bestemmelsene er endret for å etterkomme innsigelsene fra Statens vegvesen. - Det er lagt inn følgende rekkefølge krav i 3 i bestemmelsene Lekeareal benevnt f_lek1 skal være opparbeidet før 3. boligbygg ferdigstilles Nødvendig støyskjerming skal være utført før første bolig innflyttes. - Frisiktsoner og støyskjerm er tegnet inn i planen og det er foretatt en støyvurdering. Endret plan med bestemmelser og støyvurdering ble oversend Statens vegvesen for å avklatre om innsigelse kan frafalles. Statens vegvesen skriver i sin uttalelse: - Vår innsigelse vedrørende vegtrafikkstøy, avkjørselsutforming og frisikt kan frafalles. 3

8 Vurdering / Anbefaling Nabo mener at vei og lekeplass er til sjenanse. En mener at det bør kunne aksepteres at lekeplass plasseres nær naboeiendom. Når området er utbygd vil det bli økt trafikk på felles vei, men en kan ikke se at trafikkbelastningen blir så stor at plan ikke bør godkjennes. Lekeplassen ligger på motsatt side av felles vei. En tror ikke at trafikkbelastningen blir så stor at denne bør plasseres på samme side som boligene. En tror at felles vei blir også en del av arealet beboere vil benytte som gangareal da området får en høy utnyttelse. Adkomsten er omarbeidet og frisiktsoner er sikret. Videre er bebyggelsen sikret slik at det er tilfredsstillende støynivå når skjermingstiltak er gjennomføres, støyskjerm mot Rv 41.. Barnerepresentanten hadde innspill til lekeplassen, det er ikke foretatt endring som etterkommer innspillet. Barnerepresentanten hadde følgende innspill til planen. Rikspolitiske retningslinjer (RPL) punkt.5b: I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Dette forutsetter bl.a at arealene: - er store nok og egner seg for lek og opphold - gir muligheter for ulike typer lek på ulike årstider - kan brukes av ulike aldersgrupper, og gir muligheter for samhandling mellom barn, unge og voksne. I RPR anbefales det at det avsettes nærlekeplasser på min.200 m2 hvor det etableres 5 eller flere boenheter. Alle boenheter skal innen gangavstand på 50m. ha en slik nærlekeplass. Max 20 boenheter kan være felles om en slik lekeplass. Alle boenheter bør også innen avstand på 150m ha tilgang på en områdelekeplass på min.1500 m2. I denne reguleringsplanen, er det kun avsatt 1 lekeplass på 7 leilighetsbygg m/ 28 boligenheter, og for noen av boligene vil det også være lenger enn 50 m i gangavstand til lekeplassen. Barnerepresentanten vil anbefale at det legges til 1 nærlekeplass på samme side av veien der boligene bygges( slik at den blir lett tilgjengelig og trygg for de minste), samt at den planlagte lekeplassen økes i areal, og dermed gjøres om til en områdelekeplass. Vurdering av tiltaket iht. naturmangfoldloven: 8. (kunnskapsgrunnlaget) IHT. DN s Naturbase har planområdet ingen registreringer av verneområder eller foreslåtte verneområdet, artsdata, naturtyper, viktige kulturlandsskaper og friluftslivsområder. 9. (føre-var-prinsippet) Det ansees at tiltaket innebærer liten risiko for skade på naturmangfoldet og at det foreligger tilstrekkelige opplysninger om området til å vurdere søknaden. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Samlet belastning på økosystemene i området er godt innenfor akseptable verdier. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) 4

9 Tiltaket ansees ikke å medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Det er ikke påkrevd med spesielle forebyggende tiltak. Dersom dette seinere viser seg nødvendig, må tiltakshaver bære alle slike aktuelle kostnader. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Det forutsettes at utbygger benytter vanlige driftsmetoder og teknikk for å opparbeide planområdet. Administrasjonen anbefaler at detaljplanen godkjennes som fremlagt. 5

10 !" # $ % &'( )* +, -./ : ; < = 34 >? CDEF 34 G H AJKEF LM NOPIJB ADJEF QR S T UVWXY Z [ \ ] ^ _` a DdKEFef g h i 34 j k lm n o p q rs t u vw xy z{ }~ { ƒ ˆ Š Œ Ž Œ Œ Ž š œ žÿ ª«ª ª ª «± ª ² «ª³ ²«µ ª ¹ º ª ª» ª ª ª «¼½¾½ ¾ÀÁ½à ÀÁĽ Åƽ ǾÀ ««ª ¹ «È» ± ª ÉÁ ÊËÌÁ Íξ ÉËÁÌ ÍÇÏÀÁ¾½Ï¾È ªÐ «µ¹ ««ª ² µñ Ò ª«Ò ¹ Ó» Ô¾À ǾÁ Å ÕÅÄ Å¾ÌÂÁ ª ª«Ö«µ ± Ô¾À ǾÁ ÅÏ ÅÄ Ï ØÙ¾ÁÌÈ ªÐ «µ µ «± ÚÍǾà ËÀÆ Ï Åƽ ÎÏ Çʽ Ù¾ Ö «µ Ð Û Á ÊÀ¾ ØËÌÂ½Æ Çž ؽ ÊÏ Ø¾Æ½ ǾÀ ª Ò ² «Ð µ µ ²± «µ ª µ ª

11

12

13

14

15

16

17

18

19 FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen Birkenes kommune Postboks Birkeland Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 10/ Sak nr. 2010/3475 / GGA REGULERINGSPLAN FOR STRØGET II, GNR/BNR 88/153 I BIRKENES KOMMUNE HØRING - MERKNAD Vi viser til brev av fra Birkenes kommune med vedtak om å legge forslag til reguleringsplan for Strøget II ut til offentlig ettersyn. Bakgrunn Formålet med planen er å legge til rette for oppføring av syv leilighetsbygg samt nødvendig infrastruktur i tilknytning til boligbebyggelsen. Status for området i kommuneplanens arealdel er boligformål og LNF-formål. Reguleringsformålet er i hovedsak i samsvar med kommuneplanen. Innspill fra miljøvernavdelingen Vi viser til miljøvernavdelingens uttalelse i meldingsfasen av Miljøvernavdelingen anbefalte at det ble utført en støyutredning i forbindelse med planarbeidet. Støyutredningen har blitt gjennomført av Vianova Kristiansand, og ut i fra støykartet fremgår det at alle boligene vil ligge i gul støysone. Miljøvernavdelingen anbefaler derfor at det tas inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at det blir gjennomført støybegrensende tiltak. Videre bør også lekearealet f_lek1 opparbeides før det gis ferdigattest til første leilighetsbygg, og ikke utsette dette til 3. leilighetsbygg som beskrevet i rekkefølgekravet 3.1. Kommunen bør også vurdere å flytte lekearealet til en mer sentral plass i planområdet, og ikke plassere det i utkanten langs en vei. Det bør også vurderes å øke størrelsen. Miljøvernavdelingen minner for øvrig om at prinsippene i naturmangfoldloven 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. naturmangfoldloven 7. Vurderingen skal fremgå av beslutningen. Innspill fra andre avdelinger ved embetet Landbruksavdelingen, utdannings- og familieavdelingen, sosial- og helseavdelingen og fylkesberedskapssjefen har ingen ytterligere merknader til planforslaget. Med hilsen Gry Gasbjerg rådgiver Maria Fremmerlid rådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Gry Gasbjerg Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: postmottak@fmaa.no Telefaks: Gry Gasbjerg 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg:

20 Kopi til: Statens Vegvesen, Region sør Postboks Arendal Aust-Agder fylkeskommune, Arealplan Postboks Arendal Side 2/2

21

22

23

24

25 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /12 Saksbehandler: Wenche Flaa Eieland Arkiv/arkivsaksnr.:C00 12/558 Gummibåtfestivalen klage på administrativt vedtak om utvidet spilletid Saksopplysninger Gummibåtfestivalen søkte i brev av om utvidet spilletid. De ønsker å holde konsert fram til kl 24:00 fredag 20.juli og kl 02 lørdag 21.juli. Det er innhentet vurderinger fra lensmann og kommuneoverlege ifht. utvidet spilletid. Begge anbefaler spilletid til kl på fredag og kl på lørdag. Administrasjonen fulgte anbefalingene fra lensmann og kommuneoverlege og vedtok dette administrativt , sak 12/558. Referert i Kommunestyret 8.mai. Gummibåtfestivalen har innsendt klage på vedtaket. Brevet er mottatt 14.mai Saken legges fram for kommunestyret til endelig politisk behandling. Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I Gummibåtfestivalen Søknad om utvidet spilletid 2 I Agder Politidistrikt Birkenes Lensmannskontor Uttalelse til søknad om konsert I Kommuneloverlege Georg Rigadis Kommunelegens uttalelse til søknad om konsert U Gummibåtfestivalen Søknad om utvidet spilletid 6 I Gummibåtfestivalen Klage på vedtak om utvidet spilletid 8 I Gummibåtfestivalen v/per Arne Botn Anmodning om bekreftelse på klage av I GummibåtFestivalen Nytt forslag - skjenking Trykte vedlegg dok 6 Utrykte vedlegg Dok 1, 2, 3 og 5 Administrasjonens forslag til vedtak: Klagen tas ikke tilfølge. Gummibåtfestivalen gis tillatelse til å spille til kl 24 fredag 20. og kl 24 lørdag 21.juli.

26 Festivalledelsen må legge fram skiftlige rutiner for å unngå ulemper i hht forskrift om miljørettet helsevern kap 3 9 punkter b) c) og d), samt rutiner for beredskap for å unngå drukningsulykker innen 20.juni.

27 Bakgrunn / Vurdering En vennegjeng har siden 2007 arrangert gummibåtturer nedover elva og fant etter hvert ut at det kunne vært moro å lage en festival. I 2010 ble Gummibåtfestivalen stiftet som organisasjon og den første Gummibåtfestivalen så dagens lys i Deltakerne driver ned Tovdalselva fra Birkeland og blir servert konkurranser og underholdning langs elvebredden. Hele arrangementet foregår over 3 dager med konserter på Fiane på Birkeland begge kveldene. Arrangøren har innhentet tillatelse fra grunneier på Fiane til å arrangere festivalen. Festivalcampen er på indre bane på travbanen, ca 200 m fra Fiane. I 2012 vil søndagen bli satt av til Ta sjansen og Barnas Gummibåtdag Ifølge arrangøren hadde festivalen i 2011 besøkende fra Oslo i øst til Sogn og Fjordane i vest og deltakerne var meget fornøyd med fjorårets festival. Det ble en unik og opplevelsesrik festival og arrangørene var meget fornøyd med gjennomføringen. Dessverre var det svikt i billettsalget ifht. budsjettert noe som sannsynligvis skyldes regnvær og at DDD hadde konsert i Lillesand samtidig. Arrangøren har nå gjort tiltak for å forhindre at slike kollisjoner skjer igjen. Gummibåtfestivalen er en ideell organisasjon. Gummibåtfestivalen søkte i brev av om utvidet spilletid. De ønsker å holde konsert fram til kl 24:00 fredag 20.juli og kl 02 lørdag 21.juli. Det er innhentet vurderinger fra Lensmann og kommuneoverlege ifht. utvidet spilletid. Begge anbefaler spilletid til kl på fredag og kl på lørdag. Lensmannen skriver også i sitt brev at de ikke mottok noen klager på festivalen i Kommuneoverlegen er også positiv til festivalen, men sier litt om klager fra fjorårets festival ifht. avfall. Han pålegger festivalen å lage skriftlige rutiner for avfallshåndtering og forebyggingstiltak ifht. skader og ulykker. Festivalledelsen gjør oppmerksom på følgende i sin klage av 14.mai. Fiane ligger ikke i umiddelbar nærhet av bebyggelse Det er snakk om et enkeltarrangement Lys show vil være en del av produksjonen og dette vil gi en bedre helhetsinntrykk i mørket. Tiden mellom og kl antas å være den perioden hvor de kan forvente størst inntjening. De har fått skjenkebevilling og er avhengig av disse inntektene for at festivalen skal gå rundt. Det er ikke mottatt klager på støy fra fjorårets festival. Rutiner for sikkerhet og helsevern vil bli fremlagt ihht. pålegg fra kommuneoverlegen i sak 12/558. Forsøplingen kommuneoverlegen henviser til i 2011 må være registrert før kl 12 3.juli. De startet oppryddingen da og mener ikke det kan ha vært så mye søppel som det antydes.

28 Administrasjonen berømmer ryddighet ifht. søknader og mener det er meget positivt at ungdom forsøker å skape en årlig festival. Det er viktig med arrangement i sommerhalvåret i Birkenes. Administrasjonen opprettholder sin tilrådning å følge anbefalingene gitt fra lensmann og kommuneoverlege.

29 Fra: GummibåtFestivalen Sendt: 14. mai :28 Til: Wenche Flaa Eieland Emne: RE: Søknad om utvidet spilletid Hei, og takk for nyttig informasjon. Vi ønsker å klage på vedtaket med følgende begrunnelse: Forsøpling på Fiane må ha vært registrert før 12:00 3.juli Dette var tidspunktet når vi begynte å rydde området og det kan ikke ha vært så store mengder søppel på området som det antydes fra kommunelegen. Dette bør heller ikke ansees som relevant for utvidet spilletid. Festivalen har sjenkebevilgning og perioden mellom 2400 og 0200 antas å være den perioden hvor vi kan forvente størst inntjening. I oppstartsfasen som festivalen er nå er vi derfor avhengige av å få inntektene denne perioden vil tilføre festivalen, og derav fortsette videre drift. Administrasjonen er enig i at Fiane ligger godt unna nærmeste bebyggelse. Det er ikke mottatt klager på støy ved tidligere arrangementer. Rutiner for sikkerhet og helsevern vil bli fremlagt iht. til pålegg fra kommunelege i sak 12/558. Viser ellers til tidligere argumenter i sak 12/558 Dersom kommunestyret/administrativt vektlegger tilbakemelding fra kommunelege og politi ber vi om avklaring om på hvilket grunnlag det anbefales å kun spille til Jeg kan ikke se at det foreligger argumentasjon i tilbakemeling fra politiet og kommunelegen. Vennligst bekreft at denne e-posten er mottatt. Med vennlig hilsen Per Arne Botn Festivalsjef GummibåtFestivalen " Juli 2012" F: < W: < T: M: post@gummibatfestivalen.no <mailto:post@gummibatfestivalen.no> Org.nr:

30 Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / UTVALG MØTEDATO SAKSNR Kommunestyret /12 Saksbehandler: Kjell Gunnar Olsen Arkiv/arkivsaksnr.:210 12/293 Tertialrapport Saksopplysninger Tertialrapport 1/2012 gir en samlet fremstilling av regnskap/budsjettsituasjonen basert på tjenestesjefenes rapporteringer, status fellesområdet pr og situasjon pr tertialet når det gjelder sentrale økonomiske nøkkeltall for kommunen.. Det rapporteres med utgangspunkt i disse grupperinger: Sum personalkostnader inneholder: lønn og sosiale utgifter. Sum andre kostnader inneholder: Forbruksvarer og tjenester, annet forbruksmateriell, kjøp av tjenester, overføringsutgifter og finansutgifter. Sum inntekter inneholder: Salgsinntekter, refusjoner, overføringsinntekter og finansinntekter og transaksjoner. Netto driftsutgifter (ramme): Sum personalkostnader og sum andre kostnader minus sum inntekter. Rapporten skal gi informasjon om faktisk nå-situasjon pr tertialet og innspill til hvordan avvik kan håndteres i løpet av budsjettåret. De enkelte tjenesteområder skal også gjøre administrative budsjettreguleringer og omdisponeringer innenfor deres respektive netto rammer da for å håndtere evt avvik på eget driftsområde. Administrasjonen har løpende gitt kommunestyret økonomiske månedrapporter for januar, februar og mars disse supplerer denne tertialrapporten. I tillegg vises det til separate økonomisaker behandlet av kommunestyret i k-sak 14/ og k-sak 23/ med detaljert budsjettregulering, som ga regnskapsmessig innstramning på totalt 2,6 mill kroner for Utrykte vedlegg Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 S Økonomirapport månedsrapport januar S Økonomirapport månedsrapport februar S Økonomirapport

31 månedsrapport mars S Innsparing lønn og andre driftsutgifter 2 mill. kr 10 S Inndekning tapt momskompensasjon jfr. K-sak 010/12 Trykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: 1) Eventuelle underskudd i år 2012 dekkes av disposisjonsfond. 2) Alle avdelinger tilstreber å redusere et evt underskudd ved kun å bruke de budsjettmidler som er nødvendig for å sikre forsvarlig drift. 3) Investeringsprosjektene Digerhaug (prosjekt 13), boliger for vanskeligstilte (prosjekt 8) og oppgradering Birkeland barneskole med vannbåren varme (prosjekt nr 2 og og 3) kan igangsettes og økonomisk totalramme for prosjektene avgjøres endelig i årsbudsjett Det engasjeres ved behov ekstern byggeledelse. 4) Tertialrapporten tas for øvrig til etterretning.

32 Bakgrunn / Vurdering / Anbefaling HELE KOMMUNEN Hele utvalget Grp.art 1 Regnskap BIE pr BIE pr helår (tusen) (tusen) (tusen) Forbruk Restbeløp i % av (tusen) helår 1 Sum personalkostnader ,05 2 Sum andre kostnader ,46 3 Sum inntekter ,96 T o t a l t ,00 Tjenesteområdene har også gått gjennom sine regnskaper pr og kommentert forbruk ift. periodisert budsjett. Både driftsregnskap og investeringsregnskap skal kommenteres ift mulige avvik. Rest disposisjonsfond for 2012 er ca 5,9 mill kr. inkl. 1 mill i rentefond etter at underskudd for regnskapsåret 2011 er dekket inn. For bedre å kunne håndtere en svært vanskelig økonomisk situasjon er det igangsatt utviklingsprosjekt rundt 4 hovedtema. - disse er: Tidlig innsats barn og unge 0-24 år Samhandlingsreformen fremtidens tjenestetilbud Lederstøtte effektive arbeidsprosesser Bygg og eiendom bærekraftig vedlikehold og effektiv areal- og ressursbruk Hensikten er å finne en mer effektiv driftsform i tillegg til å ruste kommunen for å møte utfordringer som framtiden bringer. Et delprosjekt under prosjekt Lederstøtte ansettelsesprosessen er allerede i implementeringsfasen for ordinær drift. Sykefravær: Fravær 1.tertial 2011 Fravær 1.tertial 2012 Hele kommunen 8,5 8,2 Teknisk 3,0 3,2 Skole og oppvekst 9,6 9,6 Helse og omsorg 9,4 8,3 Service & kultur 3,9 2,8 Nav x x Kommunale Fellesområder 3,9 2,2 Sykefraværet for 1.tertial for hele kommunen er på 8,2 %. En mindre nedgang ift fjorårets resultat på 8,5 %. Kommunen oppnådde ikke sitt mål i IA-planen om 6 % fravær pr Resultatet for 1. tertial bringer oss kun i liten grad nærmere vårt mål om reduksjon til 5,8 % ved utgangen av året. Kommunen har etablert et aktivt arbeid i forhold til sykmeldte.

33 Arbeid med å opprette arbeidsmiljøgrupper er i gang ved de ulike arbeidsplassene. Gruppene skal være partsammensatte og ta opp aktuelle arbeidsmiljøspørsmål ved arbeidsplassen. En av effektene av gruppenes arbeid kan være lavere sykefravær. Generelt: Gjennomføringen av kommunestyrets vedtak om reduksjon i stillinger har vært krevende. Det er funnet løsninger for de fleste ansatte som har måttet redusere sin stilling, men noen avklaringer gjenstår. Noen av tiltakene ligger også i henhold til kommunestyrets vedtak - noe lengre fram i tid. I perioden er det administrativt vedtatt ytterligere innsparinger - på teknisk område med 40 % st.ressurs og på biblioteket med 10 % st.ressurs, for å finne løsninger for alle ansatte. En fem dager lang serie med kurs/utvikling for ledere hadde sin siste dag i januar. Videre planlegges et opplegg med lederveiledning i gruppe, i første omgang innenfor tjenesteområdet skole og oppvekst. Ansettelsesstopp for faste stillinger gjelder fremdeles og unntak fra den søkes omplasseringsutvalget. For å sikre nødvendig endring, styring og kontroll, etableres det en stilling som controller og en prosjektstilling 70 % på personalområdet. Dette finansieres delvis ved bortfall av stillingen som ass.rådmann. I kommunestyrets siste møte kom det fram ønsker om endringer i rapporten bl a forslag om inndeling i langtids- og kortidsfravær og oppsplitting av tallmaterialet for skole- og barnehageområdet. Endringene iverksettes så snart som mulig. Det legges til grunn at tjenesteområdene i hovedsak skal håndtere de kjente driftsmessige utfordringer innenfor de gitte økonomiske driftsrammer. I særskilte enkeltsaker kan de driftsmessige konsekvensene føre til såpass store økonomiske virkninger at det må sees på i en helhetlig sammenheng. Denne type utfordringer kan vi informere mer om i senere rapporter. En stor andel investeringsprosjekt får senere oppstart enn planlagt dette gir både kortsiktige likvide utfordringer men også utsettelse i tid mht å kunne innfase øket kvalitet i virksomhetene. Det er nå utarbeidet nye rapporteringsrutiner og skjema for oppfølging av investeringsprosjekt. Det forventes at dette er gjennomgående på plass som ny prosjektrutine fra høsten. En sentral forklaring til utsatt oppstart av prosjekt er kapasitet og spesielt kritisk er mengden prosjekt tillagt teknisk kontor. Det må derfor gjøres en særskilt vurdering om det må leies inn ekstern byggeledelse til større investeringsprosjekt dette vil det bli rapport om så snart faglige vurderinger er utført. En del av de større prosjektene kan åpenbart igangsettes raskere ved å knytte til seg ekstern byggeledelse. Enkelte av prosjektene har i tillegg vokst i kompleksitet jf bl a prosjekt oppgradering av Birkeland barneskole. Her må det utover tidligere planer også investeres i nytt ventilasjonsanlegg for å ligge innenfor de krav som settes til luftkvalitet i skolelokaler viser her til k-sak 36/ der det ble informert om saken. Jfr også Arbeidstilsynets rapport vedr tilsyn på Birkeland skole, melding gitt til kommunestyret 8. mai. Kommunalt fellesområde

34 Grp. ansvar: 60 Kommunale Fellesområder Grp.art 1 Regnskap BIE pr BIE pr helår (tusen) (tusen) (tusen) Forbruk Restbeløp i % av (tusen) helår 1 Sum personalkostnader ,91 2 Sum andre kostnader ,14 3 Sum inntekter ,86 T o t a l t ,38 Sykefravær: Kommunale fellesområder har i 1. tertial 2012 hatt et sykefravær på 2,2 % Generelt: Tjenesteområdet må gjennomgås for å kvalitetssikre budsjettet. Det brukes minst mulig til konsulentkjøp, men noe må påregnes i en omstillingsfase og ved uforutsette hendelser. Resultatet av tariffoppgjøret og påfølgende lokal lønnseffekt kan gi en tydelig påvirkning på ansvarets og kommunens økonomi. Lokal effekt må beregnes før det kan rapporteres mer detaljert om konsekvensene av resultatene i kommunalt lønnsoppgjør. Pensjon er ssom kjent også en svært usikker post. Momskompensasjon Det er lagt til grunn at en 40 % andel av investeringsmomsen skal overføres som inntekt til driftsbudsjettet i år beregnet til ca kr I k-sak 23/2012 fant en inndekning for bl a bortfall mva til ny barnehage i Herefoss kr Innrapporteringer fra prosjektledere tilsier at vi ytterligere må ta høyde for at det blir redusert totalbeløp med momskompensasjon på grunnlag av investeringskostnader. Det er innmeldt en større andel ikke-påbegynte prosjekt og der det er realistisk med utsatt oppstart. Av større prosjekt nevnes oppgradering Birkeland skole kr overgang vannbåren varme Valetjønn øst mv og ballbinger ca kr i tillegg er det meldt inn flere andre ikkepåbegynte prosjekt. Dette betyr at vi må ta høyde for at momskompensasjon på grunnlag av investeringer vedtatt i årsbudsjett 2012 vil gi mindre kronebeløp overført til driftsregnskapet. I overkant av kroner i reduserte driftsinntekter kan bli resultatet beløpet dog svært usikkert pr dette tertialet. Det må også vurderes om et slikt bortfall av momskompensasjon delvis dekkes inn med 1) grunnlag i investeringer på Jordbruna næringsareal det er tidligere lagt til grunn at dette skal føres som et autonomt selvfinansierende prosjektregnskap og 2) ved prosjekt som er igangsatt senere enn planlagt; dvs overliggere fra tidligere budsjettår. Finansinntekter Totalporteføljen - avkastningsoversikten for perioden 1.tertial viser en god avkastning for kommunens portefølje. Totalporteføljen har hatt en avkastning 2,9 % for perioden noe som er 1 prosentpoeng sterkere enn sammenlikningsindeksen. Porteføljen har hatt en verdiøkning på 1,9 mill kroner pr og det er budsjettert med totalt kr 3,4 mill kroner for året som helhet. Mai måned viser en negativ trend pga. usikkerhet i markedet. Utbytte fra Agder Energi - det blir 650 mill i totalt utbytte fra Agder energi. Dette betyr for vår kommune kr i reduserte inntekter for inneværende år.

35 Renter og avdrag: Det må legges til grunn at vi må sette av større beløp for å nå krav om minstefradrag det legges pr dato til grunn minimum en økning på kr (etterregning regnskap 2011) Det vises til tidligere månedsrapport om samme sak. Inndekning vil en komme tilbake til ved neste tertial bruk av disposisjonsfond er svært sannsynlig. Rentenivået på lån er pr dato i snitt lavere enn lagt til grunn i budsjettet. Mulig besparelse tallfestes ikke pr dette tertial usikkerhet på årsbasis. Må også sees i sammenheng med motsatsen innskuddsrente holdes også lav over tid. Lønnsoppgjøret: Økonomiske konsekvenser ved endelige vedtatt ramme i lønnsoppgjøret må vi beregne nærmere. Lønnsoppgjøret i kommunal sektor kommer imidlertid høyere ut enn det som regjeringen la til grunn i revidert nasjonalbudsjett ca 0.3 prosentpoeng mer enn forventet. Det skal også gjennomføres lokale lønnsforhandlinger. Resultatene av disse er ikke kjent før til høsten. Skatt og rammetilskudd Siste tall fra revidert nasjonalbudsjett skulle tilsi at vi sannsynlig kan nå budsjettert beløp for En faktisk lavere befolkningsvekst enn det som var lagt til grunn ved vår beregning i budsjett påvirker inntektene negativt. Skatteinngangen for Birkenes og for landet er usikker helt til årets slutt. Eiendomsskatt 1.termin er beregnet. Utsendte krav tilsier at vi kan legge til grunn en økning på kr utover budsjett. Pensjon Det vises til tidligere rapportering vedr pensjonsutgifter og våre beregninger som viser at budsjettert beløp er for lavt jf økonomirapport for februar måned k-sak 22/ Faktisk nettoeffekt ift budsjett må administrasjonen komme tilbake til ved neste rapportering bruk av disposisjonsfond gir noe av svaret. Teknisk Grp. ansvar: 10 Teknisk Grp.art 1 Regnskap BIE pr BIE pr helår (tusen) (tusen) (tusen) Restbeløp (tusen) Forbru k i % av helår 1 Sum personalkostnader ,01 2 Sum andre kostnader ,02 3 Sum inntekter ,00 T o t a l t ,74 Alle kommentarene om økonomien relateres til regnskap og budsjett pr

36 Brannvesen - ansvar Helårsbudsjett er på kr ,- som betales til Kristiansand Brann og Regning (KBR). Betalingen deles opp i like store beløp kr ,- som betales hvert kvartal. I tillegg kommer utgiftene til ansvar 1146 Feiervesen med helårsbudsjett kr ,- som finansieres i sin helhet av gebyr feiing. Kalking Tovdalselva - ansvar Det er noe høyere beløp til innkjøp kalk pr I budsjettet opplyses at kommunens egenandel er kr ,- fordi kommunen har driftsansvaret for kalkingen. Staten dekker det overskytende. Fra desember 2011 har fylkesmannen utvidet rammen til 80 % stilling på kalk noe som samsvarer bedre med virkelig arbeidsinnsats. Samlet overføringer fra staten er budsjettert med kr ,- Plan og Bygning - ansvar Det er inntektsført noe mindre inntekter på behandlingsgebyr enn budsjettert pr Oppmåling - ansvar Det er inntektsført mindre inntekter på gebyr kartforretning ( vel 40 % ) av budsjett pr Det er tvilsomt om vi når budsjettert beløp Det arbeides målrettet for å øke inntektene. Vi nevner at avdelingen har store utfordringer med nettet. Vannforsyning - Ansvar 1410, Vannledninger - Ansvar 1411, Avløpsrenseanlegg - Ansvar 1420 og Avløpsledninger - Ansvar Inntekter på vann og avløp ligger over budsjett ( ca. 145 % av budsjettert beløp pr ). Det ventes ikke merforbruk på disse ansvarene sammenlignet med budsjett. Kommunale veier - ansvar En streng vinter har medført at midlene avsatt til vintervedlikehold er ca kr ,- over budsjett pr Dette har som tidligere blitt løst gjennom saldering av sommervedlikehold på vei. Kun det helt nødvendige har blitt tatt. Veiene i kommunen er nå i dårlig forfatning, og det bør settes av investeringsmidler årlig fremover til opprustning av de dårligste veiene iht. prioriteringsliste for vei det gjelder også rekkverk m.m. Det er stor slitasje på det kommunale veinettet. Det er for tidlig å antyde overforbruk mye avhenger av hvordan høsten og vinteren blir. Bygg og Eiendom - ansvar Det er noe større utgifter til renhold enn budsjett Vi antar at budsjett 2012 er satt noe for lavt for renhold. Det er videre noe lavere leieinntekter ( 75 % av forventet inntekt av budsjett pr ). Det siste skyldes i hovedsak 8 ledige boenheter i perioden. ( I løpet av mai er disse boenhetene nå utleid). - Hele tjenesteområdet. Personalkostnadene og andre kostnader er noe høyere enn budsjett pr Omstillingsprosessen i kommunen har slik effekt for vårt tjenesteområde: En stilling er inndratt fra teknisk uteområde fra 30.03, en 50 % saksbehandlerstilling på landbruk er inndratt fra og en prosjektlederstilling for LISA er inndratt fra Disse endringene påvirker tjenesteområdets personalkostnader i tillegg til at arealplanlegger begynner som er et senere oppstarttidspunkt enn budsjettert. Hva gjelder andre kostnader er det slik at de fleste samarbeidskostnadene ( ATP samarbeidet, Visit Kristiansand reiselivssamarbeid, Midt Agder Friluftsråd, Telemarksveien m. fl. ), service og vedlikeholdsavtaler ( YIT ventilasjonsanleggene, Slettebø as brannutstyr, Securitas sikkerhetstjenestene, Protector as forsikringstjenestene, Norsk Heiskontroll heiskontrollen m. fl. Disse utgiftene belastes regnskapet tidlig i budsjettåret med helårsvirkning. Teknisk Tjenesteområde har streng budsjettkontroll. Vi har som de andre tjenesteområdene regnskapskontroll hver måned. Imidlertid - kravene til vedlikehold av bygninger, veier og

37 parkeringsplasser, gang og sykkelveier, grøntarealer, renhold m.m. og riktig bemanning er betydelige og godt begrunnet. Skole- og oppvekst Grp. ansvar: 20 Skole og oppvekst Grp.art 1 Regnskap pr (tusen) BIE pr BIE helår (tusen) (tusen) Forbruk Restbeløp i % av (tusen) helår 1 Sum personalkostnader ,60 2 Sum andre kostnader ,96 3 Sum inntekter ,14 T o t a l t ,59 Tjenesteområdet viser for 1.tertial et forbruk på kr mot budsjettert kr Det gir et overforbruk på kr Dette innebærer at området ser ut til å være tilnærmet i balanse. Det er fortsatt enkelt områder som gjør at dette er usikre tall, men hovedinntrykket er at hele området har arbeidet hardt for å tilpasse seg til eksisterende budsjettrammer. Det knytter seg mest usikkerhet til: barnehagebarn og elever i andre kommuner skyss etterberegning av tilskudd til private barnehager for 2009, 2010 og 2011 Eventuelle nye spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole fra skolestart. Det er vanskelig å tallfeste disse usikre faktorene, men man må forvente at en eventuell etterbetaling til private barnehager p.g.a et flerårig etterslep er det som vil gi det største utslaget. Beregning av dette er iverksatt og vil bli kvalitetssikret gjennom Telemarksforskning. Tjenesteområdet har et kjent inndekningsbehov på kr som hovedsakelig foreslås inndekket innenfor eget budsjett. Administrasjonen vil arbeide med å kvalitetssikre tallene fortløpende, slik at eventuelle justeringer kommer fram så tidlig som mulig. Januar 2012 viste et overforbruk på ca 3,2 mill. Den viktigste delen av dette var at refusjoner fra NAV ikke var med og at kombinasjonen med etterslep fra desember og oppstart i et nytt budsjettår ga store utslag. Februar 2012 viste et overforbruk på ca 1,1 mill. Dette innebærer at NAV refusjoner er inne og at effekten av tiltakene begynner å virke. Den viktigste enkeltfaktoren som ligger bak overforbruket er at utbetaling til de private barnehagene for første kvartal allerede er utbetalt. Mars 2012 viste at tjenesteområdet ligger ca kr under budsjett. Dette bildet viser et for godt resultat, og det innebærer at tjenesteområdet fortsatt må ha fokus på budsjettdisiplin. Den største enkeltårsaken til at bildet lyver noe er utgifter til barnehagebarn og elever i andre kommuner som ikke er periodisert og som kommer til utbetaling senere i året. Virkemidlene for avdelingene er omorganiseringer, stram bruk av vikar, bruk av vakanser, kutt i stillinger og generelt stor forsiktighet i bruk av penger. Det vil alltid være variabelt med antall stillinger innenfor tjenesteområdet, og en del av dette knytter seg til endringer i forhold til enkeltbrukere med rettigheter som utløser ressurser. Det er likevel totalt sett generelt redusert med flere årsverk innenfor området.

38 Kjent overforbruk/økte kostnader er : Spesialpedagogiske tiltak i barnehage Det reelle overforbruket er større, men barnehagene har klart å dekke inn ca over eget budsjett. Ikke gjennomført deling av 8. klasse ved Valstrand skole Inndekningskrav i budsjettet IT kostnader Gjesteelever i andre kommuner, Helårseffekt for elever i Vennesla er lagt inn m.m. Ny lærling fra august Totalt Fakturaer fra andre kommuner for første halvår vedrørende barn i barnehager og gjesteelever kommer hovedsakelig i perioden mellom første og andre tertialrapport. Rapport pr 31. august vil derfor være sikrere mht denne kostnaden. Dersom administrasjonen er kjent med endringer før dette så vil oppdatert tallmateriale legges fram direkte i kommunestyremøtet 19. juni. Forslag til inndekning: Generelt budsjettkutt på 1% Midler fra Birkeland barnehage Refusjon sykepenger Prosjektmidler Gjesteelever Redusert bruk av andre driftsutgifter Foreløpig ikke inndekket Totalt Budsjettutfordringen innenfor hele området er tatt på alvor og rapporten viser at hver enkelt avdeling gjennomfører tiltak og utviser budsjettdisiplin. Den største utfordringen ligger nå i kostnader som kommer uforutsett og til dels tilført utenfra kommunen. Dette er en utfordring som tjenesteområdet ikke har kapasitet til å takle på egenhånd. Det er spesielt områder som barnevernet, flyktningtjenesten, spesialpedagogiske tiltak og kostnader knyttet til barn i andre kommuner som er alltid vil ha en uforutsigbarhet knyttet til seg og der det er rettigheter som utløser økte kostnader. Tjenesteområdet arbeider hardt for å produsere tilstrekkelige tjenester med god kvalitet, samtidig som vi har et etterslep på systemer og kontroll og et stort behov for å gjennomføre utviklingsarbeid både innenfor hver enkelt avdeling og tverrfaglige utviklingsarbeider. Det er her spesielt grunn til å nevne den store satsningen på Tidlig innsats som hele området på en eller annen måte er involvert i. Det er også satt ned en egen gruppe som skal arbeide med å videreutvikle tilpassa opplæring og spesialpedagogiske tiltak både i skole og barnehage. Vi har forventninger til at dette resulterer i bedre tjenester med lavere kostnader. Målsettingen er mer tidlig målretta undervisning, basert på god kartlegging, i avgrensede perioder. Dette har vi stor tro på i forbindelse med undervisning, men det vil trolig være et økende behov for voksentetthet både i barnehage og skole. Dette er voksne som ikke skal faglig undervise barna, men som trengs der av sosialpedagogiske og andre årsaker. Det er også satt ned en egen gruppe med representanter for både skole og teknisk som skal utrede behovet for areal og plass for skoleutvikling i et langsiktig perspektiv på Birkeland. Dette er spesielt viktig i forbindelse med den forestående oppgraderingen av Birkeland barneskole, og fordi kommunen er i dialog med Aanesland fabrikker vedrørende framtidig

39 utvikling av dette området. Perspektivene er økte barnekull i årene som kommer selv om disse varier ganske sterkt fra år til år. Tall fra SSB tilsier at vi er en av kommunene i Norge med høyest prosentandel av befolkningen i førskolealder. Det er viktig at den planlagte oppgraderingen av Birkeland skole sees i et langsiktig perspektiv slik at investeringen blir kostnadsoptimal, men det påpekes at dersom planlagte investeringer i 2012 ikke gjennomføres etter planen så får det konsekvenser for driftsbudsjettet pga manglende mva overføring fra investering til drift. Det vises også til pålegg fra arbeidstilsynet som må bakes inn i det totale prosjektet. Administrasjonen tar sikte på at en behovsanalyse med påfølgende forslag til undervisningsmessig arealplan er klar til kommunestyrets møte den 11. september. Med tanke på byggeprosjektets totale størrelse er det lite trolig at arbeidet kommer i gang i inneværende år. Det er så langt ikke foretatt bestilling av nye smartboard til ungdomsskolen, men planen er at de skal være på plass til skolestart. Det må også påpekes at det ligger store utfordringer knyttet til å gjennomføre initiativ som kommer fra stat og partene i arbeidslivet. Her vil vi spesielt peke på nye arbeidstidsavtaler både innenfor barnehage og skole, og behovet for videreutvikle ungdomsskolen først gjennom nye valgfag og så i neste omgang over i en mindre teoretisk retning. Dette er tiltak som krever ressurser og som det er ekstra krevende å gjennomføre når rammene blir trangere. Helse- og omsorg Grp. ansvar: 30 Helse og omsorg Grp.art 1 Regnskap pr (tusen) BIE pr BIE helår (tusen) (tusen) Restbeløp (tusen) Forbruk i % av helår 1 Sum personalkostnader ,66 2 Sum andre kostnader ,92 3 Sum inntekter ,59 T o t a l t ,32 Sykefraværet i perioden for hele tjenesteområdet: 8,3 % For samme tidsrom i 2011, hadde Helse og omsorg et sykefravær på 9,4 %.. Generelt for tjenesteområdet: Et fremskrevet regnskap for Helse og omsorg i 2012, synliggjør utfordringer i forhold til overforbruk. Dette kommenteres nærmere under de enkelte ansvarsområder. Fellesområde - ansvar 3000 Det fremkommer et relativt stort overforbruk på arten for internkjøp. Dette gjelder kjøp av tjenester fra IT-avdelingen, og er faste utgifter. Det må gjøres en vurdering i forhold til reduksjon av antall pc er i tjenesteområdet. Dersom det ikke er mulig, skal det fremkomme forslag til inndekning i en samlet vurdering av tjenesteområdets merforbruk. Utgiftene til medfinansiering av sykehustjenester føres på dette ansvaret, og er enda ikke budsjettjustert. Diagnose/behandling/legevakt og legetjenester offentlig - ansvar

40 Kommunens inntekt i forhold til turnuslegeordningen avhenger av pasientens egenandel og ref. fra NAV. Det er umulig å si noe sikkert om dette så tidlig på året. Pr 1. tertial gir ikkeperiodiserte inntekter og utgifter et ufullstendig bilde av situasjonen. Åpen tjeneste - ansvar Åpen tjeneste ser samlet sett ut til å balansere i forhold til budsjett. Innenfor ansvarsområdene fremkommer variasjoner i forhold til å holde seg innenfor rammen av budsjettet. Spesielt må hjemmesykepleie og Sørvisleiligheter sees i en sammenheng. Når det gjelder posten for omsorgslønn under ansvar 3230, er det ønskelig å dele den økonomiske ressursen på to ansvar, slik at det skilles mellom utbetalinger i forhold til dem som er under og over 18 år. Åpen tjeneste har fått meldt ny bruker fra medio august. Det er usikkert hvor store kostnader dette vil medføre, men økt ressurs i hjemmesykepleien alene vil utgjøre for 2012, med helårs effekt fra I tillegg kommer andre utgifter som ennå ikke er tallfestet. Sykehjem - ansvar 3300 Pr. april er regnskapet godt innenfor budsjettet, men flere forhold kan føre til overskridelser fremover. Sykehjemmet har behov for å leie inn ekstra ressurser pga spesielle utfordringer. Dette utgjør ca pr mnd, uvisst hvor lenge. På overtid kan det fremkomme et merforbruk utover budsjett på Både v/ekstrainnleie og i vakante stillinger må det til tider bemannes med fagfolk, enten sykepleier eller helsefagarbeider. Her er utløses raskt overtid, da det er få personer å ta av. Det kan være en fare for budsjettoverskridelser med opp mot ,- Det er svært usikkert, og avhengig av hvor mye og hvor lenge det må leies inn ekstra personale, og hvor mye overtid som må brukes. Det kan påventes noe merinntekt på oppholdsbetaling, men dette er også usikkert. Kantinedrift - ansvar 3610, Kjøkken og Vaskeri Ansvarsområdene er under kontroll. Gjennom året vil det fremkomme merforbruk og mindreforbruk på de ulike ansvar og arter, som slik det ser ut pr. i dag, balanserer ved årets slutt. Dette på tross av at fastlønn kjøkken er noe underbudsjettert i forhold til budsjett pr hjemmel. Boveiledertjenesten - ansvar I boveiledertjenesten er det de døgnbemannede boligene i Smedens kjerr og på Digerhaug som har størst utfordringer i forhold til budsjett. Dette skyldes urealistisk budsjettering i forhold til bevegelige tillegg, og utfordringene som oppstår når beboerne må være hjemme fra ordinære dagtilbud. Dette skjer ved sykdom, eller når bevegelige helligdager kommer på ukedager. Til sammen kan dette dreie seg om ca Avlastning / støttekontakt - ansvar 3750 På grunn av liten tilgang på oppdragstakere til avlastning og støttekontakt, fremkommer et mindreforbruk i forhold til budsjett. Dette kan imidlertid endre seg raskt. Helse og rehabilitering - ansvar Budsjettet er i balanse, med overforbruk på enkelte arter som kan dekkes inn på respektive ansvarsområder.

41 Ekstraordinære utgifter - ferieavvikling Det er for året 2012 satt av til ekstra utgifter i forbindelse med ferieavvikling. Målet om å holde seg innenfor rammen av avsatt beløp, ser ut til å være oppnåelig. Men systemet er sårbart, og det er umulig å si sikkert på nåværende tidspunkt. Sammendrag; Første tertial avdekker utfordringer for året totalt sett. Sykehjemmet og boveiledertjenesten varsler overskridelser på opptil Ny bruker i hjemmetjenesten og høye utgifter på internkjøp kommer i tillegg. Dette skjer på tross av streng budsjettdisiplin. Det er urealistisk pr i dag å si, at vi skal klare å dekke inn dette overforbruket ved å henstille alle avdelingene til eksempelvis ytterligere å måtte ta ned budsjettet med 2 %. Tjenesteområdet trenger noe tid på å finne disse løsningene i fellesskap. Investeringsprosjekter Prosjekt Videre utbygging av boliger Digerhaug prosjektleder Ivar Aanesland Det skal settes opp 4 enheter, med oppstart juli/august Det er økonomiplan satt av totalt til prosjektet, Husbanken gir 30 % tilskudd pr enhet, med et tak på , maks pr enhet. I følge nye beregninger fremkommer en total kostnad på , hvorav tilskudd Låneopptaket kan dermed forventes å øke med i 2012, og i Endelig anbud vil vise reelle kostnader. Prosjekt 9430 Helsenett samordning kommunikasjon mellom forvaltningsnivåene prosjektleder Anne Stapnes Prosjektet overføres fra 2011 og har en total budsjettramme på Pr står det igjen på budsjettet, noe som ser ut til å kunne bli ca for knapt. Dette kan dekkes inn ved overføring av midler fra driftsbudsjett, som er øremerket meldingsutveksling. Service- og kultur Grp. ansvar: 40 Service Grp.art 1 Regnskap pr (tusen) BIE pr BIE helår (tusen) (tusen) Restbeløp (tusen) Forbruk i % av helår 1 Sum personalkostnader ,29 2 Sum andre kostnader ,89 3 Sum inntekter ,82 T o t a l t ,17 Tjenesteområdet kan melde om et aktivitetsnivå som er tilpasset de økonomiske rammer som er gitt etter de vedtatt innstramninger som følger etter k-sak 14/2012 og 23/2012. I tillegg er det gjort administrativt vedtak om budsjettregulering med totalbeløp kr for å håndtere økte pensjonskostnader jf tjenesteområdets melding om dette i k-sak 18/ og k- sak 22/ Økte pensjonsutgifter gir tilsvarende reduksjon på andre arts- og virksomhetsområder.