EUROJURIS INFORMERER. Nr. 2/ årgang. Tema Næringsjuss

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROJURIS INFORMERER. Nr. 2/2014-20. årgang. Tema Næringsjuss"

Transkript

1 EUROJURIS INFORMERER Nr. 2/ årgang Tema Næringsjuss

2 Eurojuris Informerer Innhold Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 15 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Eurojuris Informerer omhandler denne gang aktuelle næringsjuridiske emner. Det rettslige rammeverk berører alle som eier og driver virksomheter. Parallelt med den industrielle og teknologiske utvikling, endres omfang av og kompleksitet i de regler som ansatte, medkontrahenter og det offentlige forutsetter etterleves. Kravene skjerpes derfor til de ansvarlige; ikke nødvendigvis til kunnskap om materielle regler, men til kunnskap om når man er på områder hvor kjøreregler må følges. Slik kunnskap vil i mange tilfeller være verdiskapende. Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold 4-8 Av advokat Per V. Mauritzen Styrets ansvar i aksjeselskaper en delvis innskjerping 9-15 Av advokat Kjetil Schonhowd Omorganisering og omplassering Av advokat Thomas Benson Tjenesteutsetting sett i lys av senere rettspraksis Av advokat Per Harald Gjerstad Konfliktløsning gjennom domstolene Av advokat Per V. Mauritzen og advokat Sindre Meling Projure Advokatfirma DA 35 De juridiske betraktninger krever innsikt og forståelse. Advokatene i Eurojuris rådgir og bistår næringsdrivende i ulike bransjer med de relevante problemstillinger. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer som deles i nettverket, og som benyttes til å ytterligere øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: terje.gundersen@eurojuris.no. Telefon: Faks: Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: Juni Eurojuris Informerer Innhold 3

3 Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold Av advokat Per V. Mauritzen De fleste som driver forretninger, vil før eller siden komme ut for en kunde som ikke kan eller vil gjøre opp for seg. Grunnene kan være ulike, alt fra ren forglemmelse eller slurv, til berettigede motkrav, for eksempel på grunn av mangler ved den solgte gjenstanden. Temaet for artikkelen er hvilke virkemidler kreditor har for hånden i de tilfellene der skyldneren ikke gjør opp for seg, og ikke har rett til å holde betalingen tilbake, dvs. de tilfellene hvor betalingen uteblir på grunn av manglende betalingsvilje eller betalingsevne hos skyldneren. 1. BETALING OG FORSINKELSESRENTER Pengekrav gjøres opp ved betaling hos kreditor, normalt ved at pengene er inne på hans bankkonto, innen avtalt forfallstid. Har ikke partene avtalt annet, har kreditor rett til, når som helst, å kreve at utestående krav gjøres opp umiddelbart, slik at betalingsplikten inntrer straks. Hindres betalingen av streik, pengemangel eller andre grunner partene ikke har kontroll over, er det debitors risiko at beløpet ikke er på konto til rett tid. Er betalingen forsinket, har kreditor krav på forsinkelsesrenter. Rentesatsen reguleres halvårlig, og per i dag er denne på 9,5 %. Renten løper enten fra avtalt forfallstidspunkt, dersom partene har en avtale om dette, eller 30 dager Per Våland Mauritzen er advokat i Projure i Stavanger, hvor han hovedsakelig jobber med forretningsjuridiske problemstillinger. Han har erfaring fra oljeindustrien og tre år som dommerfullmektig og konstituert tingrettsdommer i Stavanger tingrett, hvor han jobbet mye med konkurs og annen gjeldsproblematikk. etter at kreditor sendte skriftlig påkrav med krav om betaling, for eksempel en faktura. Forsinkelsesrenter er ikke noe tvangsmiddel i seg selv, men skal gjøre det lite attraktivt å misligholde et lån, og skal også kompensere kreditor for risikoen ved at han i realiteten gir ufrivillig og usikret kreditt til kunden. 2. INKASSO: TOMME TRUSLER? Et naturlig valg for mange næringsdrivende er å overlate inndrivelsen til et inkassobyrå, som administrerer inndrivelsen av fordringene på vegne av kreditor. Den videre prosessen består da av at inkassobyrået skriver brev til skyldneren med oppfordring til å betale, og det legges inkassogebyrer til kravet. Inkassobyrået har plikt til å vurdere rettmessigheten av kravet det skal inndrive, og dersom skyldneren kommer med begrunnede innvendinger mot kravet, skal inkassoen stoppe. Dersom kravet er omtvistet, har det derfor ingen hensikt å sende kravet til inkasso. Inkassoen gir ingen myndighet til å hente gjenstander eller på andre måter inndrive kravet ved tvang, selv om mange synes å tro det. Kanskje nettopp dette er inkassoens sterkeste kort, ved at mange tror at inkassobyrået har mulighet til å hente møbler og andre gjenstander, og betaler for å unngå en slik opplevelse. En mer reell sanksjon ved inkassoen er betalingsanmerkningene som blir registrert på de som har en inkassosak gående mot seg, og som blir et effektivt hinder for å få lån fra bankene. Betalingsanmerkningene slettes først etter fire år. Blir gjelden i mellomtiden betalt, slettes anmerkningen straks, slik at skyldneren dermed får en motivasjon til å innfri inkassokravet. 3. TVANGSINNDRIVELSE VED UTLEGGSPANT Muligheten for å bruke tvang overfor skyldneren i inndrivelsen av gjelden kommer først ved å bringe saken inn for namsmyndighetene. Inkasso kan ofte bli en forsinkende og fordyrende prosess uten mulighet til å tilføre kreditorene midler, mens namsmyndighetene har det nødvendige tvangsapparatet tilgjengelig. Det er ikke noe krav at saken først må ha gått til inkasso, slik at det er fullt mulig for kreditor å hoppe over inkassosak og bringe saken direkte inn for namsmannen. Inndrivelsesprosessen gjennom namsmyndighetene er todelt. Første del er å sørge for sikkerhet for gjelden gjennom et utleggspant. Gjelden vil dermed bli like sikret som annen pantesikret kreditt, i den grad det finnes tilgjengelige verdier å ta pant i. Utleggspantet gir ikke kreditor kontanter, men gir pantesikkerhet for kravet så langt det er mulig. Omkostningene er det vanligvis skyldneren som må dekke. Forutsetningen for å få utleggspant er at kreditor har et tvangsgrunnlag å vise til. En dom eller kjennelse fra en domstol på at skyldneren har plikt til å betale, er et sterkt grunnlag for utleggspant. Andre grunnlag, som ikke er like sterke, og som innebærer større risiko for innvendinger fra skyldneren, er for eksempel et gjeldsbrev med påtegninger om tvangsfullbyrdelse, eller en faktura. En vanlig faktura kan ofte være tilstrekkelig for å få utlegg hos namsmyndighetene. Når utleggspant er tatt, noe som forutsetter at namsmannen har funnet midler å ta pant i, vil skyldneren ikke kunne selge den pantsatte gjenstanden uten først å innfri kravet. Utlegget Kravet er ikke bedre enn størrelsen på lommeboken til skyldneren. 4 Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold 5

4 får virkning som et vanlig pant i en bolig, som gjør at eieren ikke kan selge boligen uten at pantegjelden er innfridd. Kravet er også beskyttet gjennom pantet dersom skyldneren går konkurs. 4. TVANGSSALG: PENGER INN PÅ KONTO Blir gjelden fremdeles ikke innfridd, kan kreditorer som har fått et utleggspant, begjære tvangssalg av den pantsatte eiendelen. Også her må skyldneren normalt dekke omkostningene ved tvangssalget. Kravet fremmes for namsmyndighetene, som står for den praktiske gjennomføringen av tvangssalget, enten selv eller gjennom en megler dersom det er fast eiendom eller aksjer som skal tvangsselges. Denne muligheten står åpen for alle kreditorer med pantesikret gjeld, enten pantet er stiftet gjennom utlegg eller ved frivillig avtalepant. All pantesikret gjeld som blir misligholdt, gir panthaveren rett til å begjære pantet tvangssolgt. En slik mulighet har ikke usikrede kreditorer. Etter at tvangssalget er gjennomført, fordeles inntektene fra salget mellom panthaverne i eiendommen. Den kreditoren med best prioritet for pantet, får dekning først. Det er først nå at kreditorene får kontanter i hende, dersom pantet hadde god nok prioritet. Det er med andre ord en lang vei å gå før gjelden er endelig gjort opp, dersom skyldneren lar være å samarbeide. 5. KONKURS: DYR GJELDSSANERING I noen tilfeller vil det være riktigere å begjære skyldneren konkurs. Dersom skyldneren er insolvent, dvs. er ute av stand til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller (illikvid), og har større gjeld enn verdien av eiendelene, er han ute av stand til å betjene gjelden, og det er ikke tilstrekkelig med midler til alle kreditorene. Løsningen er da å fordele de tilgjengelige midlene mellom kreditorene gjennom konkursbehandling. Fordelen ved konkurs er at kreditorene får en grundig gjennomgang av skyldnerens eiendeler for å lete etter tilgjengelige midler. Samtidig viser den praktiske erfaringen at det sjelden er tilgjengelige verdier å hente hos skyldneren, siden det meste allerede er pantsatt. Ulempen er først og fremst at dersom det ikke er tilstrekkelig med midler hos skyldneren til å dekke kostnadene ved bobehandlingen, er det den som fremmer konkursbegjæringen, som i stedet må dekke disse. Tingretten krever derfor kroner innbetalt som forskudd før konkursbegjæringen blir behandlet. Dermed kan en konkursbegjæring raskt få preg av å kaste gode penger etter dårlige. I stedet kan det lønne seg å sitte på gjerdet for å se om andre slår skyldneren konkurs, og deretter melde kravet i boet. 6. GODE AVTALER LØSER MANGE PROBLEMER Den beste måten å inndrive pengekrav på, er å sørge for klare reguleringer i avtalen i forkant, for å unngå at problemstillingen kommer på spissen. Klare bestemmelser om hvor mye som skal betales, til hvem, når og hvordan, ville ha forhindret mange konflikter. Selgere av varer på kreditt kan dessuten ofte sikre seg gjennom salgspant. I de tilfellene hvor dette er mulig, får selgeren god sikkerhet for kreditten, med mulighet til både forenklet tvangsinndrivelse og god beskyttelse ved konkurs. Vilkåret er at selgeren skriver inn en klausul om salgspant i avtalen, som må inngås senest ved overlevering av varen. En slik klausul kan settes opp på en rask og enkel måte. Ved avtaleforhandlinger er det ellers viktig å se sin motpart an. Hvis motparten er et AS, er ansvaret begrenset til det som er av midler i selskapet. Ved privatpersoner som motpart vil det på samme måte ikke være mer å hente av verdier enn det er formue hos motparten. Kravet er ikke bedre enn størrelsen på lommeboken til skyldneren. For å øke sikkerheten for eget krav kan kreditor sikres gjennom pant i fast eiendom, løsøre, verdipapirer eller andre verdier. Pantet gir god sikkerhet så lenge pantet ligger innenfor antatt markedsverdi på den pantsatte gjenstanden på misligholdstidspunktet. Pant i fast eiendom vil normalt gi en stabil sikkerhet med stigende priser. Pant i maskiner, biler eller andre gjenstander som synker raskt i verdi, må derimot antas å svekkes med tiden. 7. GARANTIER OG KAUSJONER Dersom skyldneren ikke har midler tilgjengelig å pantsette, kan et alternativ være å få garantier eller kausjoner fra en tredjemann. Bankgarantier gir en god sikkerhet, men koster mye og er derfor ikke alltid like praktisk. Morselskap kan også garantere for sine datterselskapers forpliktelser, men garantien bør da gi et klart grunnlag for å rette ansvar mot morselskapet, og ikke bare være en erklæring om at de vil forsøke å løse uenigheten uten å påta seg noe større ansvar. En konkursbegjæring kan raskt få preg av å kaste gode penger etter dårlige. 6 Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold 7

5 Styrets ansvar i aksjeselskaper en delvis innskjerping aksjonærer kausjonerer personlig for selskapets forpliktelser, slik at kreditorene begrenser risikoen for tap dersom selskapet går konkurs. Dermed utvannes en del av hensikten med å opprette et selskap, som nettopp er å begrense ansvaret til selskapsverdiene. Av advokat Kjetil Schonhowd ks@alver.as Advokat Kjetil Schonhowd er partner i Advokatfirmaet Alver AS på Lillehammer. Han arbeider hovedsakelig med insolvens, kontraktsrett og oppnevnes regelmessig som bostyrer i konkursboer hos flere tingretter. Han har bl.a. skrevet boken Konkurskarantene vilkår og virkning. 8. FORELDELSE: EN FARLIG FELLE En felle ved forhandlinger med selskap i et konsern, er at motparten fremstår som et solid selskap i konsernet, mens det egentlig er et allerede overbeheftet selskap uten mulighet til å dekke kravene dersom det oppstår en konflikt. Undersøk derfor alltid organisasjonsnummeret, for å se hvem som faktisk er motpart i avtalen. Søster- og morselskaper er ikke uten videre ansvarlige for krav mot andre selskaper i samme konsern, og dekningsmuligheten kan dermed bli begrenset ved en konflikt. Når et selskap skal stille sikkerhet (pant eller garanti) for et annet selskaps forpliktelser, må en dessuten være klar over at aksjeloven kan sette begrensinger for denne muligheten. Dersom aksjelovens vilkår ikke er oppfylt, kan konsekvensen være at denne sidesikkerhet ikke kan påberopes. Tredjemann kan også kausjonere for skyldnerens forpliktelser, enten ved å stille en personlig kausjon hvor de står personlig ansvarlig for gjelden, ved å stille pant i eiendom tilgjengelig gjennom en realkausjon, eller en kombinasjon av begge. Det blir mer og mer vanlig å kreve at Når kravet har oppstått, er det dessuten viktig å passe på foreldelsesfristene. Den alminnelige regelen er at kravet foreldes tre år etter at kreditor var i posisjon til å kreve oppgjør av skyldneren, uavhengig av når han faktisk velger å kreve oppgjør. Dersom kreditor ikke tar de nødvendige skrittene innen disse tre årene, er kravet tapt. Foreldelse avbrytes gjennom rettslige skritt, som stevning, forliksklage eller konkursbegjæring. Å sende en faktura er ikke tilstrekkelig, heller ikke å sende reklamasjon eller inkassovarsel. Erfaringen viser at veldig mange er påpasselige med å følge opp reklamasjonsfristene ved mangelskrav, men glemmer at de også må passe på foreldelsesfristen. Siden dette er to helt adskilte frister, som har ulik lengde, og som avbrytes på helt forskjellige måter, er det fort gjort å oversitte foreldelsesfristen. Reglene om foreldelse gjør ingen unntak for grov uaktsomhet eller ond tro slik reklamasjonsfristene gjør. Tvert imot beskytter reglene også illojale motparter som haler ut forhandlinger om betaling nettopp med sikte på at kravet skal bli foreldet mens forhandlingene pågår. Derfor er det ekstra viktig å være oppmerksom på foreldelsesreglene, slik at kravet ikke er tapt allerede før inndrivelse blir iverksatt. 1. INNLEDNING Lov om aksjeselskaper av 13. juni 1997 nr. 44, 17-1 lyder som følger: (1) Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamling, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende. (2) Selskapet, aksjeeier eller andre kan også kreve erstatning av den som forsettlig eller uaktsomt har medvirket til skadevolding som nevnt i første ledd. Erstatning kan kreves av medvirkeren selv om skadevolderen ikke kan holdes ansvarlig fordi han eller hun ikke har utvist forsett eller uaktsomhet. Bestemmelsen fastslår et uaktsomhetsansvar for handlinger begått i bl.a. en tillitsmannsfunksjon som nevnt i et aksjeselskap. Dette innebærer at i fall for eksempel et styremedlem deltar i en beslutning som påfører selskapet et økonomisk tap, kan det kreves erstatning av vedkommende hvis han har opptrådt uaktsomt. Unnlatelser likestilles med aktive handlinger. Denne artikkelen vil først og fremst ta for seg styremedlemmets ansvar. Ansvar for daglig leder, aksjeeier mv., vil ikke bli særskilt omtalt. Aksjeloven 17-1 fastslår at tre grunnleggende vilkår for erstatning må være oppfylt før dette blir aktuelt; det må foreligge et ansvarsgrunnlag, det må foreligge et økonomisk tap, og det må være adekvat/påregnelig sammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og det økonomiske tapet. Bestemmelsen suppleres av alminnelige betraktninger om erstatning for uaktsomme handlinger, det såkalte culpaansvaret. Mer presist kan det sies at bestemmelsen innebærer en fastsettelse av det generelle ulovfestede uaktsomhetsansvaret på styreansvarets område. Styreansvaret vil i særlig grad bli gjort gjeldende i en situasjon hvor det er åpnet konkurs, og hvor det ikke er noe å hente hos selskapet. For et styremedlem er det derfor svært viktig å kjenne innholdet i sine plikter. Dette gjelder i enda større grad i en vanskelig økonomisk situasjon i selskapet, hvor det kan være lett å ty til snarveier for å forsøke å berge verdiene i selskapet. 8 Sikring og inndrivelse av pengekrav ved betalingsmislighold Styrets ansvar 9

6 Pliktene er ikke statiske, dvs. de er under kontinuerlig utvikling. Spørsmålet er da om det de senere år er skjedd en innskjerping av styrets ansvar. Artikkelen er ikke uttømmende. Det kan således også tenkes ansvar med grunnlag i andre bestemmelser enn de som gjennomgås i det følgende. 2. STYRETS ANSVAR HVA KAN ET STYREMEDLEM BLI ANSVARLIG FOR? 2.1 Innledning Spørsmålet er så først: Hvilke handlinger eller unnlatelser kan et styremedlem bli erstatningsrettslig ansvarlig for? Det er i denne sammenheng naturlig å sondre mellom handlinger eller unnlatelser som innebærer brudd på aksjeloven, herunder aksjelovens særskilte bestemmelser, og handlinger eller unnlatelser som bryter med bestemmelser utenfor aksjeloven. Et eksempel på førstnevnte vil typisk være brudd på aksjelovens regler om kapitalforhøyelse. Dette rammer selskapskapitalen som sådan og dermed kreditorfellesskapet. Eksempel på handlinger eller unnlatelser utenfor aksjelovens område er brudd på kontrakt med en leverandør. Dette rammer den enkelte leverandør, og er således et ansvar overfor en særkreditor. Begge typer ansvar omfattes av aksjel Vi vil i den videre behandling sondre mellom disse typene handlinger, i det dette også har betydning i forhold til denne artikkelens tittel. Det er dog naturlig først å si litt om styrets grunnleggende plikter iht. aksjelovens regler. 2.2 Styrets ansvar Aksjel fastslår at styret har ansvar for forvaltningen av selskapet, herunder skal styret sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten. Dette innebærer bl.a. å fastsette planer, budsjetter og retningslinjer for virksomheten. Videre plikter styret å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og det plikter å sørge for at virksomheten, regnskap og formuesforvatning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret har selv ansvar for å foreta de undersøkelser en finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Videre fastslår aksjel at styret har et tilsynsansvar overfor selskapet. Det innebærer at styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. Det kan herunder fastsettes en instruks for daglig leder. I fall selskapet har flere aksjeeiere, skal alle avtaler mellom selskapet og den konkrete aksjeeier nedtegnes skriftlig. Til slutt har styret ansvar for informasjonen i selskapet, dvs. særlig ut mot kreditorer, offentlige myndigheter mv. Det viktigste punktet i denne sammenheng er den årsberetning styret har ansvaret for å fremlegge i tilknytning til avleggelsen av årsregnskapet, jf. Lov om årsregnskap (regnskapsloven) av 17. juli 1998 nr. 56, 3-1. Styret har videre ansvar for å fremlegge korrekt informasjon i de redegjørelser som skal utarbeides ved kapitalforhøyelser, aksjel. 10-3, og ved fisjon, aksjel Overtredelser av særbestemmelser i aksjeloven For et styremedlem er det viktig å være oppmerksom på bestemmelsene i aksjeloven, herunder særbestemmelsene om ansvar. Disse angir en del rammer for styremedlemmets plikter og ansvar overfor ikke bare aksjeselskapet, men også i forhold til kreditorer og offentlige myndigheter. Aksjeloven 2-19 fastslår styrets ansvar for at det er innbetalt korrekt aksjekapital til selskapet i forbindelse med stiftelsen av selskapet. Aksjeloven 10-9 (2) siste setning fastslår, ved en henvisning til 2-19, det samme ved senere kapitalforhøyelser. Styret skal ved hver slik stiftelse eller endring signere en melding til Foretaksregisteret. I meldingen må korrekt kapitalbeløp fremgå, i forhold til hva som er besluttet, og i forhold til hva som rent faktisk er innbetalt. Hvis det innbetalte beløp er lavere enn det som er vedtatt i generalforsamling, kan et styremedlem bli ansvarlig for mellomværendet. Dette ansvaret er så vidt klart at det i juridisk terminologi benevnes som et såkalt objektivt ansvar. Dette innebærer at et styremedlem blir ansvarlig uavhengig av hvorvidt vedkommende har opptrådt klanderverdig uaktsomt eller ei. Det er tilstrekkelig å konstatere at styret har oppgitt feil informasjon i meldingen til Foretaksregisteret, dvs. at den vedtatte aksjekapital ikke er innbetalt. Et styremedlem må således være nøye med sin gjennomgang og kontroll av denne typen dokumenter før de sendes til Foretaksregisteret. Videre fastslår aksjeloven 3-7 (2) at styret er ansvarlig for ulovlige utdelinger fra selskapet. Et eksempel på dette kan være et vedtatt utbytte, jf. aksjeloven kap. 8, som er så vidt høyt at det medfører at selskapet ikke lenger har en forsvarlig egenkapital, jf. kravet i aksjeloven 3-4. Et annet eksempel er tilbakebetaling av for Styret er ansvarlig for ulovlige utdelinger fra selskapet. 10 Styrets ansvar Styrets ansvar 11

7 høyt beløp til aksjeeier etter kapitalnedsettelse, aksjeloven kap. 12, eller uhjemlet tilbakebetaling ved oppløsning av selskapet, jf. aksjeloven kap. 8. Styret er iht. aksjeloven også ansvarlig for andre typer disposisjoner som kan påføre selskapet tap. Et eksempel på dette er avtaler mellom selskapet og nærstående, eksempelvis en aksjonær eller en aksjonærs øvrige selskap, jf. aksjel Et typisk eksempel på dette kan være eiendomsselskapet som overfor driftsselskapet med delvis samme eiere, og via en husleieavtale, har beregnet seg et altfor høyt vederlag for leide lokaler. Et slikt forhold kan rammes av aksjel. 3-8 som fastslår at en avtale mellom selskapet og en aksjeeier, et styremedlem, en daglig leder mv., ikke er gyldig uten behandling på generalforsamling hvis ytelsen fra selskapet har en reell verdi som overstiger 10 % av selskapets aksjekapital. Fra denne hovedregelen er det en del praktisk viktige unntak. Som eksempel nevnes arbeidsavtale for daglig leder, samt avtaler hvor ytelsen har en virkelig verdi som er lavere enn kr ,-, og hvor avtalen dessuten er godkjent i styret. Det praktisk mest viktige unntaket finner vi i aksjel. 3-8 (1) nr. 4. Bestemmelsen fastslår at det er unntak for avtaler som inngås som ledd i selskapets vanlige virksomhet og med pris og vilkår som er vanlige for slike avtaler. Formålet med bestemmelsen er å beskytte selskapskapitalen mot at de som sitter tett på selskapet, skal kunne begunstige seg på selskapets, og dermed kreditorenes, bekostning. For et styremedlem er det altså viktig å foreta en todelt vurdering; det må kontrolleres om den aktuelle avtale omfattes av lovens bestemmelser om avtaler mellom selskapet og nærstående, og det må vurderes hvorvidt avtalen inneholder pris og andre vilkår som er vanlige for slike avtaler. Styret vil videre kunne ha et ansvar i fall det fra selskapet ytes kreditt til en aksjeeier i strid med aksjel. kap. 8. Et eksempel på dette er i fall det ytes et så vidt stort lån til en aksjonær at selskapet ikke lenger har en forsvarlig egenkapital i samsvar med aksjel Eller at det ytes et lån i samsvar med reglene, men uten den betryggende sikkerhet som aksjel. 8-7 (1), krever. Aksjel (2) fastslår at ved kredittytelse i strid med reglene i kapittel 8, er den som har foretatt eller godkjent en slik kredittytelse, ansvarlig iht. aksjel. 3-7 (2). I førstnevnte tilfelle er det tale om en aktiv handling, dvs. det å gi kredittytelsen. I sistnevnte tilfelle er det snakk om en unnlatelse, dvs. det å ikke etablere en tilstrekkelig sikkerhet. Begge deler kan utløse erstatningsansvar for et styremedlem. Ytterligere en viktig bestemmelse er aksjeloven 3-4 om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette er en bestemmelse det syndes altfor ofte mot. I konkurssammenheng opplever vi regelmessig at et selskap kan ha en omsetning på noen titalls millioner, mens det har hatt en minimums eller svært lav aksjekapital. I tillegg kan det være tatt betydelige årlige utbytter, slik at egenkapitalen er for lav. Hvor stor egenkapitalen bør være, beror på et skjønn og må vurderes konkret i det enkelte tilfelle. Hvis styret ikke er trygge på hvilket nivå aksjekapitalen bør ligge på, anbefales det å ta kontakt med selskapets revisor og/eller juridiske rådgiver. Disse kan, under hensyntagen til virksomhetens type og risikobildet for virksomhetens bransje generelt, angi hvilket kapitalnivå som vil være forsvarlig. Aksjeloven 3-4 har med virkning fra 1. juli 2013 fått et tillegg. Dette innebærer et krav om forsvarlig likviditet i tillegg til kravet om forsvarlig egenkapital. Bestemmelsen er for øvrig likelydende i forhold til kravet om forsvarlig egenkapital. Dette innebærer at forsvarlighetsvurderingen skal gjøres ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Kravet om forsvarlig likviditet innebærer et økt krav til at styret følger den økonomiske utviklingen i selskapet tett gjennom hele året. Regelen om handleplikt ved tap av egenkapital jf. aksjeloven 3-5, er ikke gitt tilsvarende anvendelse ved manglende likviditet. Dette betyr ikke at styret ikke har ansvar for å følge opp en vanskelig likviditetssituasjon. Dette må gjøres fortløpende. En overtredelse av plikten til å inneha forsvarlig likviditet kan utløse erstatningsansvar for styret, jf. aksjeloven Til slutt har aksjeloven regler om styrets ansvar for ulovlig tegning av aksjer, jf. aksjel. 9-1, annet ledd, og ved ulovlig kjøp av egne aksjer, aksjel. 9-7, annet ledd. Vi går ikke nærmere inn på bestemmelsene i denne sammenheng. Aksjelovens øvrige regler kan også danne grunnlag for erstatningsansvar for et styremedlem, gitt at vilkårene iht. aksjeloven 17-1, jf. de alminnelige regler om erstatningsansvar for uaktsomme handlinger, er oppfylt. Vi går ikke nærmere inn på disse her. 2.4 Forsømmelser utenfor aksjelovens bestemmelser Et styremedlem kan bli erstatningsansvarlig for aktive handlinger eller forsømmelser også utenfor aksjelovens regler. Mens ansvarsreglene i aksjeloven har som sitt Et styremedlem kan bli erstatningsansvarlig for aktive handlinger eller forsømmelser også utenfor aksjelovens regler. 12 Styrets ansvar Styrets ansvar 13

8 primære siktemål å sikre kapitalinteressen i selskapet, og således kreditorfellesskapet, vil øvrige forsømmelser bære mer preg av å utgjøre overtredelser i det enkelte avtaleforhold, dvs. overfor den enkelte særkreditor. Styret har da ansvar for å beskytte den økonomiske interessen til vedkommende kreditor, i motsetning til kreditorfellesskapet. Et eksempel på dette kan være en konkret overtredelse av en pliktbestemmelse inntatt i avtale mellom selskapet og en leverandør knyttet til betaling av leveransen. I disse tilfellene må det foretas en konkret vurdering av hvorvidt vilkårene for erstatning iht. aksjel er oppfylt. Pliktbruddet i forhold til avtalens ordlyd vil i disse tilfellene utgjøre en viktig del av ansvarsgrunnlaget. Det er vanskelig å tenke seg begrensninger mht. hvilke typer pliktbrudd eller forsømmelser som kan oppstå utenfor aksjelovens regler. Dette beror som nevnt på en fortolkning av den konkrete avtale. For øvrig kan et styremedlem bli ansvarlig for tap som er pådratt selskapet eller kreditor i forbindelse med straffbare forhold. Som eksempel kan nevnes unnlatt avsetning av skattetrekk til skattetrekkskonto. Vi går ikke nærmere inn på denne typen krav her. Dette er erstatningskrav som vanligvis reises i tilknytning til straffesaken, og som oppstår som følge av en straffbar handling. 3. GÅR UTVIKLINGEN MOT EN SKJERPING AV STYREANSVARET? Det snakkes fra tid til annen om at styrets ansvar i aksjeselskaper er blitt skjerpet. Er dette korrekt? Svaret på dette er todelt, og det avhenger av hvilket ansvarsgrunnlag som foreligger for den aktuelle handling eller unnlatelse. De nye aksjelovene som kom i 1997, medførte i større grad enn tidligere plikter i forhold til styrets forvaltnings-, tilsyns- og informasjonsansvar. Dette betyr at styret i dag har et større ansvar for selskapets ve og vel enn tidligere. Disse pliktene danner grunnlag for vurderingen av den objektive del av ansvaret, dvs. om det objektivt foreligger en overtredelse av en konkret plikt. På dette området vil en derfor kunne fastslå at styrets ansvar iht. aksjel er skjerpet. Selve ansvarsgrunnlaget, dvs. den subjektive vurdering, er imidlertid den samme. Dette innebærer at det, i tillegg til en objektiv overtredelse av en pliktregel i aksjeloven, må kunne konstateres ansvarsbetingende uaktsomhet. Det må m.a.o. være noe å bebreide det aktuelle styremedlemmet. Utvidelsen mht. styrets plikter medfører utvilsomt en skjerping av styrets ansvar. En eventuell ytterligere skjerping på dette punkt avhenger av ytterligere skjerpelse av aksjelovens bestemmelser fra lovgivers side. For forsømmelser utenfor aksjelovens område, er bildet noe mer nyansert. Lovgiver har ikke signalisert noe ønske om å ville skjerpe styrets ansvar i aksjeselskaper generelt. Skjerpelsen av styrets ansvar knytter seg først og fremst til endrede og/eller nye bestemmelser i aksjeloven. Disse pålegger styret et særskilt, spesifisert ansvar for enkelte handlinger/unnlatelser. For øvrige tilfeller utenfor aksjelovens særskilte pliktbestemmelser, kan en ikke konkludere med en tilsvarende skjerping. Hvorvidt domstolene vil pålegge styret et skjerpet ansvar i disse tilfellene, er tvilsomt. Ansvaret vil i utgangspunktet bero på en fortolkning av det konkrete avtaleforholdet. Det vil nok fremdeles være slik at et styreansvar er lett å påberope, mens det er en noe lengre vei å nå frem med det. Samtidig ser vi stadig flere eksempler på at kreditorer ønsker å forfølge denne typen saker, og at det reises styreansvarssaker for domstolene for relativt små beløp. Ansvarsbetingende handlinger inntreffer ofte hvis et selskap er i en vanskelig økonomisk situasjon. Det kan i slike tilfeller lett være fristende å ty til snarveier for å forsøke å bringe selskapet ut av denne fasen, eksempelvis ved å betale en viktig kreditor fremfor en annen mindre betydningsfull kreditor. Samtidig vil nettopp kreditorer og andre aktører ha et særskilt kritisk fokus på selskapets disposisjoner i denne perioden Hvis det senere åpnes konkurs, må en påregne at konkursboet vil foreta undersøkelser omkring selskapets opptreden i de siste månedene frem mot konkursåpningen. Det er på denne bakgrunn svært viktig for det enkelte styremedlem å trå korrekt, både i sin omgang med aksjelovens bestemmelser, men også i forhold til offentlige myndigheter og øvrige kreditorer. I den grad en føler usikkerhet vedrørende dette, bør en søke kvalifisert juridisk bistand, slik at en unngår senere erstatningsrettslig forfølgning. Det er på denne bakgrunn svært viktig for det enkelte styremedlem å trå korrekt, både i sin omgang med aksjelovens bestemmelser, men også i forhold til offentlige myndigheter og øvrige kreditorer. 14 Styrets ansvar Styrets ansvar 15

9 Omorganisering og omplassering Av advokat Thomas Benson Thomas Benson er advokat og partner i Angell Advokatfirma og universitetslektor ved Universitetet i Nordland. Han har i en årrekke forelest i arbeidsrett ved Universitetet i Nordland og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Thomas Benson er forfatter av Arbeidsrettsboka og medlem av Advokatforeningens lovutvalg for arbeidsrett. for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. 3 Domstolene skal imidlertid ikke foreta noen generell overprøving av om arbeidsgivers beslutninger innenfor rammene for styringsretten er påkrevde eller optimale. Spørsmålet er om det foreligger misbruk av styringsretten. 4 Arbeidstakere flest må være forberedt på at innholdet i arbeidet kan endre seg over tid som følge av den teknologiske utviklingen, endrede markedsforhold, omstilling, rasjonalisering eller andre endrede forutsetninger. 1 Arbeidsgiver kan på visse vilkår foreta endring av arbeidsforholdet ved ensidig beslutning i kraft av styringsretten. I de senere år har samfunnsutviklingen hatt et høyt tempo, hvilket har ført til at flere arbeidsgivere har tatt betydelige forbehold om endringer av arbeidsoppgaver i arbeidsavtalen. Dersom arbeidsavtalen inneholder et slikt forbehold, vil dette være et vektig argument for at arbeidsgiver kan omplassere arbeidstakeren. Dersom endringene ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett, må arbeidstaker enten samtykke til endringen, eller så må arbeidsgiver gjennomføre en endringsoppsigelse. En endringsoppsigelse er en oppsigelse av den eksisterende arbeidsavtalen/stillingen, med et samtidig tilbud om fortsatt arbeid i virksomheten, men da med en ny avtale/stilling på andre vilkår. Ved endringsoppsigelse gjelder de samme reglene som for ordinær oppsigelse. 1. ORDINÆR OMPLASSERING Vi må skille mellom ordinær omplassering og ekstraordinær omplassering. Dersom arbeidsgiver skal foreta en ordinær omplassering, oppstilles to vilkår. For det første må det foreligge et saklig og forsvarlig grunnlag for omplasseringen. For det andre må omplasseringen skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått Saklig og forsvarlig grunnlag (Misbrukslæren) Det må foreligge en saklig og forsvarlig grunn for omplasseringen. Styringsretten begrenses av allmenne saklighetsnormer som stiller visse krav til saksbehandlingen. Det må foreligge et forsvarlig grunnlag Inspektørdommen 5 er illustrerende. Spørsmålet i saken var om en kommune rettmessig kunne beordre en undervisningsinspektør til en ny og noe endret stilling ved en annen skole. Begrunnelsen for beordringen var samarbeidsproblemer i ledelsen ved skolen. Undervisningsinspektør og assisterende rektor mente at rektor hadde en uformell og utydelig lederstil. Personalet var splittet og i allianse med ulike deler av ledelsen. Konflikten førte etter hvert til mistrivsel og sykmeldinger blant personalet. Rektor, assisterende rektor og undervisningsinspektør ble beordret til ulike skoler. Høyesterett kom til at omplasseringen var rettmessig. Samarbeidsproblemene ved skolen var store og hadde vart i mange år. Det var en konflikt som hadde gjennomsyret skolen. Høyesterett viste til at ved sammensatte og langvarige samarbeidskonflikter kan det være vanskelig for arbeidsgiver å finne fram til «den objektive sannhet» om hvem som har ansvaret for konflikten. I slike tilfeller, når en arbeidsplass i lang tid har blitt preget av konflikten, vil ofte det beste være å få inn en ny ledelse og sette strek over tidligere forhold, uten at arbeidsgiver må ta stilling til årsaksforhold og skyld. En kartlegging og fordeling av skyld ville kunne forsterke og forlenge konflikten istedenfor å løse den. I denne saken hadde områdedirektøren og en organisasjonspsykolog vært engasjert uten at det løste konflikten. Tillitsvalgt og hovedverneombud var også involvert og hadde gitt sin støtte til omplasseringene. Domstolene skal imidlertid ikke foreta noen generell overprøving av om arbeidsgivers beslutninger innenfor rammene for styringsretten er påkrevde eller optimale. Spørsmålet er om det foreligger misbruk av styringsretten. 16 Omorganisering og omplassering Omorganisering og omplassering 17

10 1.2 Innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått Arbeidsgiveren har i henhold til styringsretten rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, men omplasseringen må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått Tolkingen, utfyllingen og endring av avtalebestemmelser Ved tolkingen og utfyllingen av arbeidsavtalene må det blant annet legges vekt på stillingsbetegnelse, omstendighetene rundt ansettelsen, sedvaner i bransjen, praksis i det aktuelle arbeidsforhold, og hva som finnes rimelig i lys av samfunnsutviklingen. 7 Dersom arbeidsgiveren ikke har gitt særskilt avkall på styringsretten, må arbeidsgiveren i kraft av styringsretten innenfor de rammer som følger av lovgivning og tariffavtaler, kunne endre avtalebestemmelser som ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet Arbeidstaker: må finne seg i ikke ubetydelige endringer Arbeidstakere må derfor finne seg i ikke ubetydelige endringer i deres arbeidsoppgaver. Særlig hensynet til samfunnsutviklingen er tillagt ikke ubetydelig vekt i nyere rettsavgjørelser. 9 Nøkk-dommen 10 er illustrerende. Spørsmålet i saken var om to skipsmaskinister som var ansatt på Stavanger kommunes brannbåt, kunne integreres i kommunens hovedbrannstyrke. Høyesterett kom til at arbeidsgiver hadde adgang til å integrere maskinistene på brannbåten i kommunens hovedbrannstyrke, dette til tross for at det ville medføre ikke ubetydelige endringer i deres arbeidsoppgaver. Avgjørende for Høyesterett var imidlertid at hovedoppgaven til maskinistene fremdeles ville bestå i å være maskinister på brannbåten, likeledes beholdt de lønn og tittel som brannmestere. Det ble også lagt vesentlig vekt på at brannbåten var en spesialbåt som inngikk i kommunens brannberedskap, likeledes at mannskapets arbeidsoppgaver heller ikke tidligere hadde vært begrenset til oppgaver som knyttet seg til driften av båten. Yrkesfaglærerdommen 11 er også illustrerende. Lagmannsretten la til grunn at det lå innenfor rektors styringsrett å kunne bestemme hvilke klasser en lærer skal undervise i, hvilke fag og på hvilke tidspunkter. Lagmannsretten bemerket likevel at skolens håndtering av flyttingen av lærerens kontorplass fremsto som lite heldig. Arbeidsavtalens ordlyd kan ha stor betydning for omplasseringsretten. Arbeidsavtalen kan både begrense og utvide arbeidsgivers styringsrett. Lærerens pult ble ryddet og gitt til en ny lærer før arbeidstakeren fikk varsel og anledning til selv å klargjøre kontorplassen for ny bruker. Dette var en lite heldig fremgangsmåte, selv om skolen nok ikke mente å opptre uhøflig overfor arbeidstakeren. 1.5 Arbeidsavtalen: utvide og begrense arbeidsgivers styringsrett Arbeidsavtalens ordlyd kan ha stor betydning for omplasseringsretten. Arbeidsavtalen kan både begrense og utvide arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsavtalen kan utvide styringsretten ved at arbeidstaker gjennom avtalen forplikter seg til å akseptere endringer i arbeidsforholdet i forhold til innhold, tid, sted, stillingsbetegnelsen og/eller organisatorisk plassering. Inspektørdommen 12 er illustrerende. Høyesterett kom til at arbeidsgiveren innenfor styringsretten kunne omplassere en undervisningsinspektør fra en kombinert barne- og ungdomsskole til en barneskole. Høyesterett viste blant annet til arbeidsavtalen som slo fast at arbeidstakeren «for tiden» skulle tjenestegjøre ved skolen. Arbeidsavtalen åpnet med andre ord for at det kunne gjøres endringer i stillingens arbeids- og ansvarsområde. Arbeidstakeren ble overført til en stilling som avdelingsleder ved en ren barneskole, med ansvar for færre klassetrinn. Hun ble pålagt en undervisningsplikt på fem og en halv time i uken, mens hun på den tidligere skolen ikke hadde undervisningsplikt. Reiseveien økte med vel 50 minutter hver dag. Hun mistet også kontakt med sine gamle kollegaer og elever, en skole hun var nært knyttet til etter tjue års tjeneste. Høyesterett mente at selv om arbeidstakeren nok selv opplevde overgangen som stor, var ikke endringene større enn at en arbeidstaker måtte finne seg i dette. Dels dreide det seg om endringer i arbeids- og ansvarsområder som arbeidstakeren måtte ha akseptert selv om hun hadde fortsatt ved den tidligere skolen. Det samme gjaldt endringen av stillingens navn. 18 Omorganisering og omplassering Omorganisering og omplassering 19

11 Det var også på det rene at undervisningsinspektører ofte har undervisningsplikt. Den økte reisevei det var snakk om, kunne heller ikke være utenfor det arbeidstaker måtte finne seg i. Hun hadde fremdeles reelt sett en undervisningsinspektørstilling, med samme lønn og innenfor det geografiske området hvor hun opprinnelig var ansatt. Arbeidsavtalen kan likeså begrenses ved kontraktsmessige rettigheter og forventninger som arbeidsgiver ikke siden ensidig kan endre i kraft av styringsretten. En vesentlig endring i plasseringen av avtalt arbeidstid, vil normalt ligge utenfor arbeidsgivers styringsrett. 13 Seinvaktdommen 14 er illustrerende. Høyesterett kom til at kommunen i kraft av arbeidsgivers styringsrett ikke kunne pålegge sykepleierne en turnusordning som omfattet dagvakter. Det var avtalt «seinvakt». Det å endre en slik avtale til også å omfatte dagvakter, ville etter Høyesteretts mening være en så vesentlig endring av arbeidsforholdet at den normalt ikke kan gjennomføres i kraft av styringsretten. Det ble vist til at sykepleierne i arbeidssøknadene hadde oppgitt at de ønsket «seinvakt». De fremholdt under avtaleforhandlingene dette som meget viktig for dem. Riktignok hadde kommunens representant under forhandlingene nevnt at sykepleierne på sikt måtte påregne å gå noen dagvakter. Det ble imidlertid ikke sagt noe om hvordan en slik endring eventuelt skulle gjennomføres. Det var kommunen som var den profesjonelle part i avtaleforholdet, og dersom det var viktig for kommunen å sikre at vaktordningen skulle kunne endres uten oppsigelse, var det kommunen som hadde sterkest oppfordring til å sørge for at dette ble klargjort. Kursvertinnedommen 15 er likeledes illustrerende. Spørsmålet i saken var om et hotell innenfor styringsretten kunne omplassere en «Kursvertinne/Restaurantmedarbeider» til å arbeide ved frokostskiftet. En «Kursvertinne/Restaurantmedarbeider» ved et hotell kom tilbake etter avsluttet sykmelding og ferie. Hun fikk da beskjed om at hun heretter skulle arbeide ved frokostskiftet i restauranten idet det var ansatt en «Service Manager» som skulle overta hennes oppgaver knyttet til kursog konferansevirksomheten. Frokostskiftet var inndelt i tre vakter. Åpningsvakten startet kl. 05:00, den neste kl. 06:00 og den siste kl. 08:00. Lagmannsretten kom til at det forelå en urettmessig omplassering. Lagmannsretten fant det ikke tvilsomt at når arbeidstakeren ble tilsatt som kursvertinne, måtte det ha ligget en realitet i dette. Selv om dekketøy, bestikk og den mat og drikke som skulle serveres i forbindelse med kurs og konferanser, måtte hentes fra den samme anretning og det samme kjøkken som ble benyttet til servering av frokost for hotellets gjester, var det ikke grunnlag for å sidestille henne med frokostmedarbeiderne slik at hun kunne overføres fra kurs- og konferansearbeidet til frokostarbeid. Lagmannsretten la også vekt på at en slik overføring ville få en arbeidstid som for åpnings- En vesentlig endring i plasseringen av avtalt arbeidstid, vil normalt ligge utenfor arbeidsgivers styringsrett. 20 Omorganisering og omplassering Omorganisering og omplassering 21

12 vaktenes vedkommende var å betrakte delvis som nattarbeid. Dessuten medførte frokostskiftet helgevakter etter den turnus som gjaldt for frokostarbeidet. Likeså la lagmannsretten vekt på at selvstendighet og kundekontakt ble borte når arbeidstakeren ble overført fra arbeidet med kurs- og konferansevirksomheten til frokostarbeidet. Hun hadde også et klart mer selvstendig arbeid ved kurs og konferanser enn det hun ville ha når hun arbeidet ved frokostskiftet. 1.6 Fratakelse av arbeidsoppgaver og endringer i ledersjiktet En arbeidstaker må normalt akseptere at enkelte arbeidsoppgaver innenfor stillingen endres eller blir fratatt arbeidstakeren. Arbeidstakere i mellomleder- og lederstillinger må normalt også finne seg i at det i forbindelse med omorganiseringer skjer endringer i ledersjiktet, f.eks. ved at det innføres et nytt ledd og ansettes en ny medarbeider i høyere stilling som kommer mellom arbeidstakeren og det ledd i bedriftsledelsen vedkommende tidligere var underlagt og rapporterte til. 16 Organisatoriske endringer som innebærer tap av rang og status og reduserte muligheter for utvikling av lønn og stillingsopprykk o.l., vil normalt heller ikke innebære at arbeidstakeren vil få rettens medhold i at endringen må anses som en oppsigelse i arbeidsmiljølovens forstand. 17 En virksomhet i sterk vekst kan ha et særlig behov for endring og omorganisering av ledergruppen. Produksjonssjefdommen 18 er illustrerende. Spørsmålet i saken var om arbeidsgiver i et oppdrettsselskap i kraft av styringsretten kunne frata en produksjonssjef arbeidsoppgaver og Arbeidstakere i mellomleder- og lederstillinger må normalt finne seg i at det i skjer endringer i ledersjiktet. overlate dem til en ny, overordnet produksjonsdirektør. Produksjonssjefen ble blant annet fratatt produksjons- og resultatansvar, personalansvar og kontakt med driftslederne. Før produksjonsdirektørens tiltreden ble produksjonssjefen tilbudt stilling som prosjektdirektør på samme ledernivå som produksjonsdirektør. Produksjonssjefen takket nei til denne stillingen. Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at endringene lå innenfor rammen av arbeidsforholdet. Produksjonssjefen måtte akseptere at han ble underlagt en ny, overordnet leder; produksjonsdirektøren. Lagmannsretten la blant annet vekt på at oppdrettsselskapet hadde hatt en formidabel vekst fra arbeidstakere til ansatte på få år. Lagmannsretten hadde på denne bakgrunn ikke vanskelig for å se at det var nødvendig med organisatoriske grep for å føre bedriften over fra en oppstartsfase til en industriell fase. Produksjonssjefen kunne ikke ha noen berettiget forventning om at organisasjonsstrukturen og hans arbeidsoppgaver skulle være de samme uavhengig av hvordan selskapet vokste. Til tross for at det ikke nevnes direkte i dommen, kan det ikke ha vært uten betydning for lagmannsretten at produksjonssjefen, før produksjonsdirektørens tiltreden, ble tilbudt stilling som prosjektdirektør. En leders permisjon under en omorganiseringsprosess kan også føre til endrede arbeidsoppgaver etter permisjonen. Fengselsinspektørdommen 19 er illustrerende. En inspektør ved et fengsel hadde permisjon under en omorganiseringsprosess. Lagmannsretten kom til at fengslet ikke kunne unnlate å dekke nødvendige arbeidsoppgaver i påvente av at inspektøren skulle komme tilbake til arbeid. Inspektøren skulle få beholde tittel og lønn. Likeså skulle han ha en viktig stilling som inspektør også etter omorganiseringen. Tjenestemannen ble tilbudt flere relevante stillinger når han kom tilbake etter endt permisjon. Tjenestemannen måtte akseptere slike endringer. 22 Omorganisering og omplassering Omorganisering og omplassering 23

13 Ved en endringsoppsigelse har arbeidstaker følgende muligheter. Arbeidstakeren kan godta endringen, og trer umiddelbart inn i den endrede stillingen etter avtale med arbeidsgiver. Fotnoter: 1. Artikkelen er en forkortet del av kapitlet om Arbeidsgivers styringsrett i Arbeidsrettsboka 2. utgave. 2. Rt : Kårstø-dommen og Rt : Nøkk-dommen. 3. Rt : Kårstø-dommen. 4. Rt avsnitt 58: Inspektørdommen. Arbeidstaker godtar endringen, men velger å gå ut oppsigelsestiden i sin gamle stilling før arbeidstakeren tiltrer den nye stillingen. Arbeidstaker godtar ikke endringen, og velger å gå til sak mot arbeidsgiver og/eller avslutte arbeidsforholdet etter endt oppsigelsestid. 5. Rt avsnitt 57 flg. 6. Rt : Nøkk-dommen og Rt avsnitt 49: Inspektørdommen. 7. Rt : Nøkk-dommen og Rt avsnitt 49: Inspektørdommen. 8. Rt avsnitt 41: Seinvaktdommen. 9. Rt : Nøkk-dommen og Rt : Theatercafèdommen. 10. Rt Ungdomshjemsdommen 22 er illustrerende. 11. RG På den annen side står Flystyrmanndommen. 20 Høyesterett kom til at arbeidsgiver ikke ensidig kunne degradere en arbeidstaker fra flykaptein til flystyrmann. Høyesterett begrunnet sitt standpunkt med at vedkommende ikke lenger hadde kommandoen under flygningene. Det kom også til uttrykk overfor omverdenen ved at flygeren ikke lenger fikk ha fire kapteinstriper på uniformen. Det var også stor lønnsforskjell mellom en kaptein og en styrmann. Likeså er Vaktdommen 21 illustrerende. Saken gjaldt to vektere i et vaktselskap. I tillegg til å være vektere hadde de enkelte administrative oppgaver i egenskap av områdeledere i selskapet. Spørsmålet i saken var om arbeidsgiver i kraft av styringsretten hadde adgang til å frata vekterne funksjonen som områdeledere og pålegge dem å arbeide som vektere på heltid. Tingretten kom til at det lå utenfor arbeidsgivers styringsrett ensidig å frata vekterne funksjonen som områdeledere. Tingretten begrunnet sitt standpunkt med at endringen medførte at deres frihet til å bestemme over egen fritid ble betydelig begrenset. For den ene arbeidstakeren medførte det at han måtte gå flere nattevakter. Tingretten viste også til at arbeidstakerne ble fratatt et lønnstillegg de hadde hatt som områdeledere. Tingretten la også betydelig vekt på at arbeidsgiver, som hadde pålagt dem å bære uniform med distinksjoner, umiddelbart etter endringen hadde bedt dem om å innlevere sine striper som områdeledere, slik at det fremgikk at de nå bare var vektere. Tingretten mente at denne endringen fikk et særlig klart preg av degradering av vekterne overfor omverdenen. 2. IKKE KAN OMPLASSERE: SAMTYKKE ELLER ENDRINGSOPPSIGELSE Dersom endringene ikke kan gjennomføres innenfor arbeidsgivers styringsrett, kan arbeidstakeren som nevnt enten samtykke til endringen, eller så kan arbeidsgiver gjennomføre en endringsoppsigelse. Spørsmålet i saken var om det forelå en saklig begrunnet endringsoppsigelse av en miljøterapeut ved privat barnevernsinstitusjon som hadde et enetiltak for en gutt. Endringsoppsigelsen medførte en mindre gunstig turnusordning enn tidligere for de ansatte. Lagmannsretten kom til at endringsoppsigelsen var saklig begrunnet i økonomiske og faglige forhold. Hensynet til kontinuitet ble framhevet som hovedårsakene til omleggingen av turnusen. Den tidligere turnusen skapte problemer ved at det gikk lang tid mellom hver gang gutten hadde kontakt med den enkelte terapeuten. Barnet burde forholde seg til færrest mulige personer. Den voksne måtte være til stede, også emosjonelt, dersom barnet skulle knytte seg til personen. Ved fravær, for eksempel i tre uker mellom hver gang, ville det ikke kunne etableres noen nær relasjon mellom barnet og den voksne. Den tidligere turnusen krevde også åtte ansatte, dvs. to ansatte mer, enn den alternative turnusen. 12. Rt avsnitt 48 flg. 13. RG og NOU 2004:5 side Rt avsnitt LG TfR 2002 s TfR 2002 s LH LB Rt RG LB Omorganisering og omplassering Omorganisering og omplassering 25

14 Tjenesteutsetting sett i lys av senere rettspraksis Av advokat Per Harald Gjerstad phg@nordialaw.com Per Harald Gjerstad har vært partner i Advokatfirma NORDIA siden januar Han ble advokat i 1990 og har en magistergrad i EU-rett fra Gjerstad har en omfattende prosedyreerfaring for domstolene. I det daglige arbeider han innenfor et bredt forretningsjuridisk fagområde, hvor arbeidsrett er ett av hovedområdene. Han er medlem i Arbeidsrettsgruppen i Eurojuris. Tjenesteutsetting (Outsourcing) innebærer at en virksomhet lar en annen virksomhet overta én eller flere oppgaver slik at man kan fokusere mer på sine kjernevirksomheter. Slik tjenesteutsetting av støttefunksjoner er mest vanlig innenfor kantinedrift, IT, regnskap, renhold og vaktmestertjenester. Det sies at dårlige tider driver frem tjenesteutsetting. Usikkerhet og urolige markeder gjør at kunder strømmer til bedrifter som er aktører innen tjenesteutsetting. Å sette ut på anbud virksomhet man tidligere selv har drevet, har mange også funnet mer lønnsomt. Arbeidsmiljølovens kapittel 16 skal imidlertid sikre at endringer i partsforholdet på arbeidsgiversiden ved en virksomhetsoverdragelse ikke medfører dårligere rettigheter for arbeidstakerne enn de som gjaldt i ansettelsesforholdet med den opprinnelige arbeidsgiver, som også må respektere de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt. Reglene kommer til anvendelse både i privat og i offentlig sektor. Virksomhetsoverdragelsen kan ikke i seg selv gi grunnlag for oppsigelse, men den overtallighet som kan oppstå hos erverver, må løses ved oppsigelser etter de regler som ellers gjelder ved nedbemanning etter arbeidsmiljølovens Det springende punkt er ofte om det foreligger en virksomhetsoverdragelse. I så fall betyr det at ansettelsesforholdet går over til den nye arbeidsgiver når virksomheten overføres. Rettspraksis i tilknytning til arbeidsmiljølovens 16-1 stiller opp tre vilkår for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse. For det første må overføringen gjelde en selvstendig økonomisk enhet. For det andre kreves at virksomheten er overført til ny innehaver på grunnlag av kontrakt eller ved sammenslåing av virksomheter. For det tredje er det et vilkår at den videreførte virksomheten i det vesentlige er den samme som før overføringen, slik at dens identitet er bevart. En overføring på grunnlag av kontrakt kan videre anses oppfylt selv om overføringen har skjedd i et trepartsforhold. Spørsmålet om virksomhetsoverdragelse er behandlet av EU-domstolene i en rekke avgjørelser. Arbeidsmiljølovens kapittel 16 gjennomfører i norsk rett det konsoliderte EU-direktiv 2001/23/EF om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. Lovhistorikken er gjennomgått av Høyesterett i Rt s. 248 (Olderdalen Ambulanse), Rt s. 71 (SAS), Rt s. 330 (Bardufoss), og i Rt s (Gate Gourmet). Spørsmålet om hva som skal anses som en selvstendig økonomisk enhet, ble behandlet første gang i Høyesterett i Gate Gourmet-saken. Selskapet LSG hadde fra 2000 frem til 30. april 2009 avtale med SAS om levering av cateringtjenester på Gardermoen og Flesland. Etter anbudskonkurranse tapte LSG kontrakten, som i stedet ble tildelt Gate Gourmet som hadde hatt avtale med SAS frem til Parat tok ut Spørsmålet om hva som skal anses som en selvstendig økonomisk enhet, ble behandlet første gang i Høyesterett i Gate Gourmet-saken. 26 Tjenesteutsetting Tjenesteutsetting 27

15 stevning mot Gate Gourmet med påstand om at medlemmenes arbeidsforhold i LSG var videreført i Gate Gourmet. Basert på flere avgjørelser fra EU-domstolen fastslo Høyesterett at man ved vurderingen av om overføringen gjelder en selvstendig økonomisk enhet, må foreta en samlet bedømmelse av det karakteristiske for den virksomhet som overføres. Det er ikke nødvendig at det i den overtakende bedrift gjenfinnes en spesifikk avdeling eller enhet som tilsvarer organiseringen i den avgivende bedrift. Det som overføres, må utgjøre en stabil operasjonell enhet, som selv er i stand til å levere tjenester som er karakteristiske for virksomhetens økonomiske aktivitet. Vekten av de ulike momentene vil variere med virksomhetens art og driftsmåte. Identitetskravet ble grundig gjennomgått i SAS-dommen fra 2006 hvor det ble fremhevet at hvor en virksomhet i hovedsak har vært karakterisert av én enkelt innsatsfaktor, typisk arbeidskraft eller driftsmidler, er det ved identitetsbedømmelsen lagt utslagsgivende vekt på denne. I andre tilfeller må dette avgjøres ut fra en samlet bedømmelse av alle de faktorer som etter EU-domstolens praksis vil være relevante. I drøftelsen av om det foreligger overføring av en økonomisk enhet som har bevart sin identitet etter overføringen, må det tas hensyn til alle faktiske omstendigheter omkring overførselen. Høyesterett slo fast i Gate Gourmet-dommen at selv om aktiviteten og kunden er den samme etter overføringen, er ikke det tilstrekkelig til å konstatere at en økonomisk enhet er overført. Høyesterett la bl.a. vekt på at den type virksomhet vi står overfor flycatering karakteriseres av en blanding av innsatsfaktorer. Det kreves således betydelige fysiske driftsmidler og virksomheten er arbeidsintensiv. Det som talte for at det forelå en overføring som hadde sin identitet i behold, var at den økonomiske aktiviteten som følge av SAS-kontrakten ble videreført, og at en tredjedel av arbeidsstokken fra LSG ble ansatt i Gate Gourmet, hvorav en del personer med nøkkelfunksjoner. Videre var sluttkundene de samme, nemlig de passasjerer som til enhver tid reiser med SAS. Gate Gourmet kjøpte imidlertid intet utstyr fra LSG, og virksomheten ble i sin helhet flyttet til Gate Gourmet sitt eget spesialinnredede bygg på 7000 m2, med eget produksjonsutstyr. Høyesterett la også vekt på at flycatering er avhengig av spesialkjøretøy som cateringselskapene selv skaffer til veie for å frakte leveransene ut til flyene. Dette i motsetning til SAS-dommen fra 2006 og Bardufoss-dommen fra 2010 hvor virksomheten fortsatte i samme lokaler og med samme infrastruktur. Faktum i Gate Gourmet-dommen ble av Høyesterett sammenlignet med EU-dommen Liikenne (sak C-172/99) hvor et overtakende busselskap verken hadde overtatt kjøretøy eller andre eiendeler, og man fastslo at det ikke hadde funnet sted en virksomhetsoverdragelse. Høyesterett fant derfor etter en samlet vurdering at det ikke hadde funnet sted en virksomhetsoverdragelse fra LSG til Gate Gourmet etter Gate Gourmet hadde imidlertid brutt arbeidsmiljølovens 13-1 jf ved å stille arbeidssøkerne fra LSG spørsmål om fagforeningstilknytning og måtte for dette betale en beskjeden oppreisningserstatning. Saksomkostninger ble ikke tilkjent for noen instans. Høyesterett tilla det videre ingen selvstendig betydning at Gate Gourmet ved å unngå å ansette flere enn en tredjedel fra LSG skulle ha forsøkt å innrette seg med tanke på å unngå at reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 16 skulle komme til anvendelse, jf. også Olderdalen Ambulanse-dommen fra 2001 hvor verken ansatte eller aktiva fulgte med, og hvor Høyesterett derfor kom til at det ikke hadde skjedd noen virksomhetsoverdragelse. Basert på Gate Gourmet-dommen må man kunne fastslå at anvendelse av de samme aktiva (særlig lokaler og maskiner) og ikke overtakelsen av ansatte, vil være avgjørende for om det har funnet sted en virksomhetsoverdragelse. Virksomheter som ønsker å være kreative, vil basert på denne siste dommen fra Høyesterett nå ha nye muligheter til å tilpasse seg arbeidsmiljølovens Basert på Gate Gourmet-dommen må man kunne fastslå at anvendelse av de samme aktiva (særlig lokaler og maskiner) og ikke overtakelsen av ansatte, vil være avgjørende for om det har funnet sted en virksomhetsoverdragelse. 28 Tjenesteutsetting Tjenesteutsetting 29

16 Konfliktløsning gjennom domstolene Av advokat Per V. Mauritzen og advokat Sindre Meling Per Våland Mauritzen er advokat i Projure i Stavanger, hvor han jobber hovedsakelig med forretningsjuridiske problemstillinger. Han har arbeidet i tre år som dommerfullmektig og konstituert tingrettsdommer i Stavanger tingrett, og før det i oljeindustrien. Sindre Meling er advokat i Projure, med spesialkompetanse innen arbeidsrettslige temaer. I tillegg jobber han med et bredt spekter av problemstillinger vedrørende fast eiendoms rettsforhold. Mange vil oppleve et møte med domstolene en gang i løpet av livet, enten privat eller gjennom forretninger, som saksøker eller saksøkt, og i alle tilfeller høyst ufrivillig. Samtidig åpner systemet for at uenighet får en løsning, ikke nødvendigvis noe begge parter kan leve med, men i alle fall slik at partene kan leve uten konflikten. Ulempen er at det som regel koster med prosesser, og det koster å vinne rett. Den som vinner, vil ikke alltid få dekket omkostningene av motparten. En rettslig prosess vil også ofte innebære en personlig belastning, og terskelen for å ta saken til retten kan derfor bli høy i flere tilfeller for høy til at en ellers god sak får mulighet til å vinne dommerens gehør. I artikkelen vil vi forklare nærmere hva det innebærer å ta en sak inn i rettsapparatet, de enkelte skrittene underveis, og hvilke muligheter partene har til å påvirke prosessen. 1. FORLIKSRÅDET Saker som omhandler formuesverdier, skal som hovedregel starte i forliksrådet. Behandling i forliksrådet er likevel ikke nødvendig dersom beløpet det tvistes om, er høyere enn kroner, og dersom begge parter har vært bistått av advokat. Formålet med behandling i forliksrådet er at saken skal forsøkes løst på et så lavt nivå i rettssystemet som mulig. Rådet består av tre dommere som ikke har juridisk utdanning. Deres oppgave er først og fremst å hjelpe partene til å komme frem til en minnelig løsning på konflikten. Forliksrådet har også kompetanse til å avsi dom i sakene som bringes inn. Denne kompetansen benyttes sjelden i saker hvor de juridiske problemstillingene ikke har et opplagt svar. I slike tilfeller vil forliksrådet som regel innstille videre forliksrådsbehandling. Den som har brakt inn saken for rådet, må da vurdere om han skal bringe saken inn for den ordinære domstol. En praktisk side ved forliksrådet er at det også har kompetanse til å avsi fraværsdom. Det vi si at dersom den innklagede unnlater å inngi tilsvar til forliksklagen eller uteblir fra møtet i forliksrådet, så kan rådet, dersom klager ber om det, avsi dom i tråd med hans påstand. En forliksklage med krav om fraværsdom kan med andre ord være et effektivt virkemiddel for å få en taus motpart i tale. 2. TINGRETTEN Tingretten er førsteinstans for saker med tvistesum over kroner, og er også overprøvingsorgan for dommer avsagt av forliksrådet. Hvis partene ikke har avtalt annet verneting, skal saken i utgangspunktet anlegges i bosteds- eller forretningskommunen til saksøkte. Regulering av vernetinget kan være svært nyttig å ta inn i en avtale med motparten så langt det er mulig, siden terskelen for å velge å gå til søksmål med en ellers god sak, heves med en gang man må reise et stykke for å føre saken. Reisekostnadene kan bli dekket sammen med de øvrige saksomkostningene, men den psykologiske faktoren ved å måtte være på bortebane, skal ikke undervurderes. Terskelen for å velge å gå til søksmål med en ellers god sak, heves med en gang man må reise et stykke for å føre saken. 30 Konfliktløsning gjennom domstolene Konfliktløsning gjennom domstolene 31

17 Lovgivningen legger opp til en rask og effektiv behandling av saker i tingretten. Etter at saken kommer inn, har dommeren en frist på seks måneder til å gjennomføre hovedforhandlingen. Når denne er avsluttet, har han to uker på seg til å avsi dom. Partene har ingen sanksjoner for hånden ved oversittelse av fristene, men vår erfaring er at dommerne forsøker å holde dem, og de blir også evaluert av sine overordnede. Det norske systemet forutsetter en forholdsvis bred gjennomgang av saken, og det er ikke mulig å få dom på enkeltstående juridiske spørsmål uten at sakskomplekset rundt også blir behandlet. For eksempel kan man ikke få en dom bare på spørsmålet om reklamasjonen var rettidig, uten at spørsmålet om mangel og prisavslag også blir tatt inn i dommen. Det gir en god behandling av saken, men har også en kostnadsside. En enkel tommelfingerregel er at en sak i retten koster klienten ca kroner per dag, når forberedelsene til saken også regnes med. Dette er allikevel svært varierende fra sak til sak. Utgangspunktet ved fordeling av saksomkostningene er at den som vinner en sak, skal få dekket sine omkostninger av motparten, inntil det dommeren anser rimelig og nødvendig for saken. Dersom saken nesten er vunnet, slik at den ene parten får medhold i det vesentlige, kan han også få dekket sine omkostninger. Dette gjelder for eksempel dersom en boligkjøper går til retten på grunn av mangler ved et hus, og får medhold i alle manglene unntatt noen mindre viktige. Boligkjøperen kan da likevel få dekket omkostningene av den tapende parten. Er derimot bare noen av manglene gitt medhold, skal normalt hver part dekke sine egne omkostninger. 3. RETTSMEGLING Mens saken står for tingretten, har partene mulighet til å prøve å løse saken i rettsmegling. Dette er et organisert meglingsmøte mellom partene, styrt av en dommer, og som gir dommeren større handlingsrom for å finne en løsning enn det en hovedforhandling gir. For eksempel gjennomføres megling i enerom med partene, og dommeren kan i stor grad gi uttrykk for eget syn på saken uten at motparten hører på. En naturlig konsekvens av dette er at retten blir satt med en ny dommer i hovedforhandlingen, dersom meglingen ikke fører frem. Erfaringsmessig gir rettsmegling gode resultater, særlig der hvor tingretten benytter seg av et utvalg av erfarne rettsmeglere blant dommerne, slik det gjøres i for eksempel Stavanger tingrett. Løsningsprosenten der ligger for tiden på 80 % av alle saker som tas inn til rettsmegling. Siden meglingen krever mindre forberedelser fra partene enn hovedforhandling, og meglingen kan gjennomføres kort tid etter at saken kom inn for domstolen, kan rettsmegling være en rask og billig måte å avgjøre tvisten på når den først står for domstolene. Forutsetningen er at begge parter er villige til å gi noe, og har en sak som er egnet for å løses gjennom kompromisser. Et spørsmål om gyldigheten av et forvaltningsvedtak vil for eksempel ikke være egnet for rettsmegling. 4. SMÅKRAVSPROSESS I TINGRETTEN For krav som er under kroner, har tingretten en forenklet saksbehandling med kortere saksbehandlingstid og lavere krav til begrunnelsen. Alle saker hvor tvistesummen er under kroner, skal som hovedregel behandles etter denne prosessformen. Kun unntaksvis kan tvister hvor tvistesummen er lavere enn denne beløpsgrensen, bli behandlet etter reglene om allmennprosess. En småkravsprosessak skal normalt være avsluttet innen tre måneder etter at saken ble brakt inn for retten. Videre kan retten beslutte at sluttbehandling av saken skal skje skriftlig istedenfor ved en muntlig sluttbehandling som er hovedregelen. En av de viktigste forskjellene mellom saker som går som allmennprosess, og saker som går etter reglene for småkravprosess, er at adgangen til å få dekket sakskostnader fra motparten er begrenset i sistnevnte saker. Selv om man vinner frem fullt ut med sitt krav i retten, kan den vinnende part kun få dekket sine sakskostnader fra motparten med inntil 20 % av sakens tvistesum. En part som vinner frem med sitt krav på kroner, og som har hatt kroner i advokatutgifter, vil altså kun ha mulighet til å få dekning for kroner av sine advokatutgifter av motparten. 5. ANKEMULIGHETER Den som taper eller ikke får medhold fullt ut i tingretten, kan anke saken inn til lagmannsretten for overprøving. Er tvistesummen under kroner slik at saken har vært behandlet i forliksrådet først, er derimot ankeadgangen svært begrenset. For øvrig kan lagmannsretten avvise anker som klart ikke kan føre frem. I ankebehandlingen settes retten med tre dommere. Saksbehandlingen er ellers omtrent lik i lagmannsretten som i tingretten. Seksmånedersfristen for å påbegynne ankeforhandlingen gjelder tilsvarende, selv om kapasiteten gjør at fristen ofte brytes. Fordelene ved en anke er at parten får en ny vurdering av saken, mens ulempen først og fremst knytter seg til omkostningene, og at det vil 32 Konfliktløsning gjennom domstolene Konfliktløsning gjennom domstolene 33

18 ta lenger tid før saken får sin endelige avklaring. Er tvistesummen høy nok, blir de ekstra omkostningene den ankende part risikerer å pådra seg, så små i forhold til den mulige gevinsten, at det nærmest automatisk vil være rasjonelt å prøve saken på nytt ved en anke. Lagmannsrettens avgjørelser kan ankes til Høyesterett, men det er som regel bare mer prinsipielle saker med betydning ut over den konkrete saken, som slippes inn til videre behandling der. 6. VOLDGIFT Et alternativt system til domstolsbehandling, er at partene er enige om å løse saken gjennom voldgift. Voldgift er en måte å løse saken utenfor domstolene gjennom en domstollignende prosess, men hvor partene har større kontroll med dommere og saksbehandlingen. Blant annet kan partene selv bestemme hvem som skal være dommer, hvor mange dommere det skal være, hvor saken skal behandles, på hvilket språk, når og hvordan. Systemet bygger på at partene er enige om disse punktene, eller at de har avtalt hvordan dette skal bestemmes. For eksempel kan partene ha avtalt å oppnevne én dommer hver. De to dommerne blir så enige om hvem som skal være den tredje, og disse tre blir sammen enige om reglene for saksbehandlingen. Voldgiftsdommerne trenger ikke være dommere i domstolene, og partene kan i stedet velge en advokat eller andre som dommere. Dette sikrer at partene får oppnevnt en person de mener er kvalifisert til oppdraget. Samtidig må partene betale dommerne for jobben de utfører, og de må også dekke kostnadene ved å leie lokale og andre fasiliteter. Besparelsen ved å velge voldgift ligger i at saken behandles bare én gang, og det er ingen ankemuligheter. Partene får denne ene muligheten til å prøve saken, og unngår kostnadene ved en ankebehandling. Er saken stor nok, kan det gi en rimeligere løsning enn å føre saken først i tingretten og deretter i lagmannsretten. Også saksomkostningene er noe partene kan avtale fordelingen av. Hvis ikke fordeles de etter samme system som ved vanlig domstolsbehandling. 7. KONTROLLER AVTALEN I avtaleforhandlinger er det fort gjort å konsentrere seg om bestemmelsene om oppfyllelse og ansvar, og glemme tvisteløsningsmekanismen, som vanligvis er gjemt litt vekk på slutten av avtalen. Problemet er bare at om avtalen ellers er aldri så god, hjelper det lite hvis mekanismene for å få medhold er så lite tilgjengelige at kravet må være svært høyt før noen vil ta belastningen ved å forfølge det. Bruk derfor tid på denne bestemmelsen også. Pass på at avtalen reguleres av norsk rett og med verneting i Norge, helst nærmest mulig eget forretningssted. Legger avtalen opp til voldgift, er det stor variasjon på kostnad og tidsbruk i slike prosesser, og slike klausuler må alltid kontrolleres nøye. Å måtte starte en voldgiftsprosess i Houston er noe helt annet enn å ta ut en stevning i Bergen, og det er ingen angrerett på slike klausuler når kravet først har oppstått. Det er ingen angrerett på slike klausuler når kravet først har oppstått. Vi har gjennomført en ansiktsløftning og fått ny logo og hjemmeside. Advokatene og kompetansen er heldigvis fortsatt som før. Besøk oss på projure.no «Vi finner den løsningen våre oppdragsgivere er best tjent med.» Bygget på erfaring, kunnskap og tillit siden 1878 Vi har en klar målsetning og ambisjon om å være en foretrukken advokatforbindelse for næringslivet og har lang erfaring med å bistå små, mellomstore og store virksomheter gjennom gode og mindre gode tider. Med lokal forankring og samarbeid nasjonalt og internasjonalt gjennom Eurojurisnettverket er vi godt skodd for å hjelpe våre kunder med å skape verdier og vekst. Vår oppskrift på god bistand er lang og bred erfaring kombinert med fersk kunnskap om bransje og juss. Tilbakemeldingene vi får fra våre kunder, og økningen i oppdragsmengde, viser at oppskriften virker! 34 Konfliktløsning gjennom domstolene 35

19 Deltakende firmaer Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS Asbjørn Selsbanesgate 2, 2. etasje Postboks Harstad Telefon Faks E-post: Advokatfirma Storø AS Dronningensgt. 43 Postboks Narvik Telefon Faks E-post: Advokatfirmaet Holm og Benson ANS Sjøgaten 27 Postboks Bodø Telefon Faks E-post: ADNOR Advokat Dronningens gate 9 Postboks 281 Sentrum 7402 Trondheim Telefon Faks E-post: advokat@adnor.no Larhammer Aarseth Advokatfirma AS Torget 2 Postboks Molde Telefon Faks E-post: molde@eurojuris.no Advokatfirmaet Tollefsen Parkveien 5 Postboks Sogndal Telefon Faks E-post: post@advokat-tollefsen.no Advokatfirmaet Stiegler ANS Chr. Michelsensgate 2a Postboks 1124 Sentrum 5809 Bergen Telefon Faks E-post: bergen@eurojuris.no Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS Haraldsgata 90 Postboks Haugesund Telefon Faks E-post: haugesund@eurojuris.no ProJure Advokatfirma DA N. Holmegt. 30 Postboks Stavanger Telefon Faks E-post: stavanger@projure.no Advokatfirma Tofte DA Vestre Strandgt Postboks Kristiansand Telefon Faks E-post: post@advtofte.no Advokatfirmaet Alver AS Storgt. 106 Postboks Lillehammer Telefon Faks E-post: firmapost@alver.as Advokatfirmaet Nordia DA Olav V s gate 6 Postboks 1807 Vika 0123 Oslo Telefon Faks E-post: oslo@nordialaw.com Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Nedre Storgate 15/17 Postboks 294 Bragernes 3001 Drammen Telefon Faks E-post: drammen@eurojuris.no Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA Storgata 136 Postboks Porsgrunn Telefon Faks E-post: firmapost@lov.as Advokatfirmaet Ytterbøl & Co as Sarpsborg: Sandesundsveien 3 Postboks 404, 1703 Sarpsborg Telefon Faks E-post: sarpsborg@ytterbol.com Fredrikstad: Nygaardsgt. 55, Postboks 273, 1601 Fredrikstad Telefon Faks E-post: fredrikstad@ytterbol.com Returadresse: Eurojuris Norge AS Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen Foto: Dreamstime - Produksjon: kveldsskiftet

Omstilling ved bruk av egne ansatte

Omstilling ved bruk av egne ansatte Omstilling ved endret bruk av egne ansatte Jan Fougner, Advokat (H), partner/phd, Prof II BI HR Norge 9. desember Omstilling ved bruk av egne ansatte 01 02 03 04 Styringsretten som omstillingsverktøy Hvordan

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar

Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Erstatningskrav mot styret hvordan unngå erstatningsansvar Advokat Pål S. Jensen pal.jensen@steenstrup.no telefon 33 01 77 70 5. februar 2009 Det erstatningsrettslige styreansvaret Avgrensning mot straffansvar

Detaljer

Arbeidsgivers styringsrett

Arbeidsgivers styringsrett Arbeidsgivers styringsrett Kurs for tillitsvalgte Soria Moria 15. 16. januar 2018 v/ Ellen Røyneberg, advokat i Legeforeningen Agenda Arbeidsgivers styringsrett generelle utgangspunkter og rettspraksis

Detaljer

Styrets og daglig leders ansvar

Styrets og daglig leders ansvar Styrets og daglig leders ansvar KS Bedriftenes Møteplass 8. april 2014 Advokat Tone Molvær Berset Ansvar - hva og hvem? Ansvar - straff og erstatning Ansvar - for styret, daglig leder og andre Ansvar i

Detaljer

ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT BERGEN NÆRINGSRÅD Ved Håkon Berge, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen AS

ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT BERGEN NÆRINGSRÅD Ved Håkon Berge, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen AS ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT BERGEN NÆRINGSRÅD 7.2.2017 Ved Håkon Berge, senioradvokat i Advokatfirmaet Thommessen AS 1 ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT Retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet,

Detaljer

Frokostseminar 11. mai 2017: Endringer i arbeidsforhold

Frokostseminar 11. mai 2017: Endringer i arbeidsforhold Frokostseminar 11. mai 2017: Endringer i arbeidsforhold Arbeidsgivers styringsrett og endringsoppsigelse som instrument for avtalerevisjon Advokat/PhD Jan Fougner og advokat Christel Søreide Arbeidsgivers

Detaljer

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt

Detaljer

Den optimale arbeidsavtalen Hva skal med og hva kan utelates?

Den optimale arbeidsavtalen Hva skal med og hva kan utelates? Den optimale arbeidsavtalen Hva skal med og hva kan utelates? #Oppdatert 2017 19. oktober, Radisson Blu Hotel, Bergen Senioradvokat Eva Drageset og advokatfullmektig Jardar Bruun-Teigen SANDS et nasjonalt

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

#Oppdatert 2016 Arbeidsgivers rett til å endre arbeidstakers oppgaver

#Oppdatert 2016 Arbeidsgivers rett til å endre arbeidstakers oppgaver 20.10.2016 #Oppdatert 2016 Arbeidsgivers rett til å endre arbeidstakers oppgaver Partner advokat Torkel Tveit og senioradvokat Eva Drageset Tema I hvilken grad kan arbeidsgiver i kraft av styringsretten

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Oppsigelse av banklån HEFTE 6

Oppsigelse av banklån HEFTE 6 Oppsigelse av banklån HEFTE 6 Vidar Sinding 2017 ISBN 978-82-690177-5-5 Tittel: Oppsigelse av banklån Format: PDF Layout: Monduma AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Detaljer

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved.

Sanksjoner herunder straffansvar. Copyright 2009 Foyen All Rights Reserved. Sanksjoner herunder straffansvar Sanksjoner for brudd på regelverket Straffansvar bøter og fengsel, Personlig straffansvar Straffeansvar for bedriften Privatrettslige sanksjoner mislighold av kontrakt

Detaljer

Lynkurs i arbeidsrett

Lynkurs i arbeidsrett Grunnkurs for tillitsvalgte i Norsk Lektorlag 14-15 september 2017 Lynkurs i arbeidsrett Med vekt på partenes rettigheter og plikter v/marianne Pedersen Juridisk rådgiver Oversikt Arbeidsrett en oversikt

Detaljer

Innledning. I hvilken grad kan arbeidsgiver endre dine arbeidsoppgaver

Innledning. I hvilken grad kan arbeidsgiver endre dine arbeidsoppgaver ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT En oversikt noen sentrale vurderingstemaer vedrørende styringsrettens grenser, et fagdokument for tillitsvalgte i Finansforbundet Innledning I tillegg til at arbeidsgiver har

Detaljer

Styrearbeid og styreansvar

Styrearbeid og styreansvar Styrearbeid og styreansvar - utvalgte emner Nils L. Dahl TYPISK UGREIT «Dersom A [styreleder] hadde satt seg inn i regnskapet, ville han ha oppdaget at B urettmessig hadde tatt ut et betydelig beløp fra

Detaljer

Nyheter i arbeidsretten

Nyheter i arbeidsretten Nyheter i arbeidsretten Partner Christel Søreide og advokat Julie Piil Lorentzen Oslo, 6. desember 2018 Agenda 01 Nye regler i arbeidsmiljøloven Krav til innholdet i en fast ansettelse Begrenset adgang

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

HEFTE 5. Forsinkelsesrente

HEFTE 5. Forsinkelsesrente HEFTE 5 Forsinkelsesrente Vidar Sinding 2017 ISBN: 978-82-690177-3-1 Tittel: Forsinkelsesrente Format: PDF Layout: Monduma AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

OMSTILLINGER -OM OMSTILLING OG OMORGANISERING I KOMMUNER OG SYKEHUS FAGPOLITISK KONFERANSE FOR TILLITSVALGTE 7. MARS 2013, ELVERUM

OMSTILLINGER -OM OMSTILLING OG OMORGANISERING I KOMMUNER OG SYKEHUS FAGPOLITISK KONFERANSE FOR TILLITSVALGTE 7. MARS 2013, ELVERUM OMSTILLINGER -OM OMSTILLING OG OMORGANISERING I KOMMUNER OG SYKEHUS FAGPOLITISK KONFERANSE FOR TILLITSVALGTE 7. MARS 2013, ELVERUM Når har tillitsvalgte rett til å bli tatt med på råd? I henhold til hovedavtalene

Detaljer

Når leietaker får betalingsproblemer

Når leietaker får betalingsproblemer Når leietaker får betalingsproblemer Advokat Chris Borch Advokatfirmaet Thommessen mars 18 ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 1 Leietakers sikkerhetsstillelse Leietakers betalingsmislighold Tvangsfravikelse

Detaljer

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?

Unntak - når kan arbeidsgiver ansette midlertidig? 1 Innhold Midlertidige ansettelser... 3 Hovedregel: Arbeidstaker skal ansettes fast... 3 Unntak- når kan arbeidsgiver ansette midlertidig?... 3 Når arbeidet er av midlertidig karakter... 3 For arbeid i

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel

Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Side: 1 av 8 Generelle vilkår for kjøp av varer - enkel Innholdsfortegnelse 1 Alminnelige bestemmelser... 2 1.1 Partene... 2 1.2 Kontraktens vedlegg... 2 1.3 Tolkning prioritet ved motstrid... 2 1.4 Leveransen...

Detaljer

Metoder og situasjoner

Metoder og situasjoner Metoder og situasjoner Pluss situasjoner Minus situasjoner Pluss metoder Metoder for utvikling og forbedring Minus metoder Metoder for å håndtere og ordne opp i problemer Viktige koblinger Psykologi Jus

Detaljer

Omstilling ved Universitetet i Oslo

Omstilling ved Universitetet i Oslo Omstilling ved Universitetet i Oslo Av advokat Eva Borhaug, mobil 922 33 973 e-post: eb@parat.com mobilb@parat.com Aktuelle tema: Avtaleverk for UiO Ulike medbestemmelsesformer Omstilling Arbeidsgivers

Detaljer

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005.

AS ble begjært konkurs av Kemneren i Oslo, og selskapene ble tatt under konkursbehandling i perioden 27. juli til 22. august 2005. NORGES HØYESTERETT Den 30. juni 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01322-A, (sak nr. 2011/172), sivil sak, anke over dom, Mads Jacobsen (advokat Peter Simonsen) mot Staten v/kemneren i Oslo (Kommuneadvokaten

Detaljer

Standard arbeidsavtale i Fundamentering AS

Standard arbeidsavtale i Fundamentering AS Skriftlig arbeidsavtale i henhold til arbeidsmiljølovens 14-5. BEDRIFT: Fundamentering AS Løvåsmyra 4 7072 HEIMDAL. Tlf.: 73 82 26 30 ARBEIDSTAKER: Navn: Adresse: Postnr.: Telefon: Personnr.: E-post :

Detaljer

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal

REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016. advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal REKLAMASJON OG TIDSFRISTER I LEIEFORHOLD ESTATE PRAKTISK HUSLEIERETT 3.3.2016 advokat Tore Stønjum og advokat Amund Berthelsen Erdal TEMAET Reklamasjonsregler og andre utvalgte fristregler i leieforhold

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

STYRETS HANDLINGSROM OG HANDLINGSEVNE

STYRETS HANDLINGSROM OG HANDLINGSEVNE STYRETS HANDLINGSROM OG HANDLINGSEVNE Handleplikt vs. oppbudsplikt 2016 www.dlapiper.com 2016 0 Agenda Styrearbeid når ruskeværet settes inn 1. Juridisk bakteppe 2. Rettspraksis www.dlapiper.com 2016 1

Detaljer

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014

MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 MØNSTERBESVARELSE I ALLMENN FORMUERETT VÅR 2014 Skrevet av Emma Nilsen Vonen Oppgaven er dessverre ikke kommentert Første spørsmål er om Storevik sparebanks (SSBanken) panteretter faller bort fordi taket

Detaljer

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes

Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis. Advokat Kjetil Vangsnes Pengekravrettens utvikling Ny og sentral rettspraksis Advokat Kjetil Vangsnes Gjeldsordning FORDELING AV FELLESUTGIFTER Hun tjente kr. 270 000 i året og søkte gjeldsordning Han tjente kr 501 000 i året.

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

NIT. Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet

NIT. Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet NIT Styrets og leders kontrolloppgaver og organisering av arbeidet Advokat MNA/Siviløkonom Autorisert Finansanalytiker Handelshøyskolen BI Styrearbeid Arbeidsrett Personalledelse STIG ASMUSSEN Mobil 90678710

Detaljer

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver?

Trekk i lønn og feriepenger. Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Trekk i lønn og feriepenger Hvilke muligheter og plikter har arbeidsgiver? Pengekrav og motregning Hva er motregning? To parter som har krav mot hverandre avregner sine krav. Lars skylder Benny for 100

Detaljer

Hva er problemet med dagens varslingsprosedyrer?

Hva er problemet med dagens varslingsprosedyrer? Hva er problemet med dagens varslingsprosedyrer? Det må legges til rette for anonymisert varsling en kulturell antagelse Hva varsles det mest om? Hvordan håndtere flertallet av varslingssakene Hva har

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11

Klag straks om du finner feil ved boligen. Publisert :11 Klag straks om du finner feil ved boligen Publisert 2014-02-14 13:11 Arkivfoto: DU BØR KLAGE STRAKS OM DU AVDEKKER FEIL OG MANGLER Boligen bør gjennomgås grundig etter overtakelsen, og det bør reklameres

Detaljer

Gjeldskravets gang. 23. okt Inkasso Utlegg Særnamsmenn Prioritet. Hallvard Øren Økonomisk rådgiver GJELDSKRAVET OPPSTÅR

Gjeldskravets gang. 23. okt Inkasso Utlegg Særnamsmenn Prioritet. Hallvard Øren Økonomisk rådgiver GJELDSKRAVET OPPSTÅR Grunnkurs i økonomisk rådgivning Gjeldskravets gang Inkasso Utlegg Særnamsmenn Prioritet Hallvard Øren Økonomisk rådgiver GJELDSKRAVET OPPSTÅR Debitor Kreditor Parter i saken: Debitor (skyldner) og kreditor

Detaljer

INKASSOLOVEN M/ FORSKRIFTER

INKASSOLOVEN M/ FORSKRIFTER INKASSOLOVEN M/ FORSKRIFTER Lovbestemte rammebetingelser for en innkrevingsprosess, og de rettigheter og plikter som partene er tildelt Forfalte pengekrav God inkassoskikk Frister for purring / varsel

Detaljer

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA

JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA JURIDISK NØKKELINFORMASJON FOR AKSJONÆRER I HAFSLUND ASA Nedenfor følger et sammendrag av enkelte norske juridiske problemstillinger i tilknytning til eie av aksjer i Hafslund ASA (nedenfor betegnet som

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

EUROJURIS INFORMERER. Nr. 1/2012-18. årgang. Tema Juss i krisetider

EUROJURIS INFORMERER. Nr. 1/2012-18. årgang. Tema Juss i krisetider EUROJURIS INFORMERER Nr. 1/2012-18. årgang Tema Juss i krisetider Eurojuris Informerer Innhold Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 13 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av

Detaljer

Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til?

Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til? Nytt i arbeidsretten - hva bør arbeidsgivere kjenne til? Lovendringer og ny sentral rettspraksis på arbeidsrettens område Frokostmøte for Bergen Næringsråd mars 219 v/advokat Håkon Berge og advokatfullmektig

Detaljer

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil?

Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Lønnsutbetalinger hva skjer når utbetalingene er feil? Legeforeningen mottar med jevne mellomrom henvendelser fra medlemmer i saker som gjelder feilutbetalinger av lønn og krav fra arbeidsgiver om tilbakebetaling.

Detaljer

Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer

Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer Daglig leders fullmakter og økonomiske rammer Aktualitet - mål Daglig leders plikter følger av aksjeloven, som ofte vil være konkretisert i en styreinstruks. Hvilke fullmakter har daglig leder? Hvilke

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen

Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen Styrearbeid i praksis. Styret og lovgivningen Kjell Vidar Berntsen Styremedlem/Daglig Leder/Gründer Styrearbeid på heltid fra 2000 23 år med ulike lederstillinger innenfor varehandel. Styrearbeid i 58

Detaljer

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital

Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Veiledning Revisors vurderinger av forsvarlig likviditet og forsvarlig egenkapital Innledning Endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven fra juli 2013 endret reglene for beregninger av utbytte. En viktig

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet

Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten. Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet B-rundskriv nr.: B/04-2013 Dokument nr.: 13/00903-1 Arkivkode: 0 Dato: 28.06.2013 Saksbehandler: KS forhandling Til: Kommunen / fylkeskommunen / virksomheten Arbeidstaker- og oppdragstakerbegrepet Høyesterett

Detaljer

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011 1. Virkeområde (1) Denne loven gjelder for avtaler og oppdrag om finansielle

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon

Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon Ny høyesterettsdom vedrørende kreditorekstinksjon anvendelse av tinglysningsloven 23 når konkursdebitor ikke har grunnbokshjemmelen Sven Krohn 1 Innledning Den 25. april 2008 avsa Høyesterett

Detaljer

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen

Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring. Advokat Jørgen Brendryen Prosjekterendes erstatningsansvar og forholdet til forsikring Advokat Jørgen Brendryen OVERSIKT Hva slags erstatningsansvar har man som prosjekterende? Når kan man bli pålagt erstatningsansvar? Hva dekker

Detaljer

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester

Betingelser. Avtale om kjøp av produkter og tjenester Betingelser Avtale om kjøp av produkter og tjenester 1.Generelt Denne Avtale er inngått mellom Kunden og Power Norge AS for salg av produkter og tjenester. Avtalen gjelder for kjøp av produkter og tjenester

Detaljer

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet

Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Legalpantet for boomkostninger etter Rt. 2014 s. 14 Litt om tinglysing, rettsvern og prioritet Professor Hans Fredrik Marthinussen Universitetet i Bergen (2011)

Detaljer

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Ot.prp. nr. 47 (2000-2001) Om lov om garantistillelse fra Statoil ASA ved emisjon og salg av statens aksjer Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 9. mars 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kapittel

Detaljer

Mal for omstillingsavtale

Mal for omstillingsavtale Mal for omstillingsavtale KMD har i samråd med hovedsammenslutningene fastsatt følgende reviderte mal for omstillingsavtale med virkning fra 1. januar 2014. Innledning: Formålet med malen er å få klargjort

Detaljer

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet A V T A L E mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet 1 Avtalens formål og bakgrunn Sentralnettet utgjør ett nett med flere selvstendige konsesjonærer følgelig gjelder denne

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at

Detaljer

Oppsigelse i arbeidsforhold H2016

Oppsigelse i arbeidsforhold H2016 Oppsigelse i arbeidsforhold H2016 Aktualitet - mål Hvorfor aktuelt Mange «skjær i sjøen» Store konsekvenser dersom man ikke gjør dette etter boka Målet med kurset er å gi regnskapsførere en praktisk innføring

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR HOLE KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR HOLE KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR HOLE KOMMUNE 1. OMFANG... 3 2. ANSETTELSE... 3 3. OMORGANISERINGER... 3 4. ARBEIDSAVTALE... 4 5. ARBEIDS- OG HVILETIDER... 4 6. FERIE... 4 7. FRAVÆR FRA ARBEIDET PÅ GRUNN AV SYKDOM

Detaljer

Hattfjelldal kommune. Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.05.2012 038/12

Hattfjelldal kommune. Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.05.2012 038/12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FE-252 12/537 12/2857 Bent Øverby 02.05.2012 Søknad om lån Hattfjelldal Vekst AS Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 09.05.2012

Detaljer

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp

7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp 7 viktige regler om reklamasjon ved boligkjøp Det kan oppstilles 7 viktige regler for reklamasjon på mangel, ved kjøp av brukt bolig. Av advokat Trond Wåland trond@advokatsylte.no Noen regler er viktigere

Detaljer

Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap

Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap Din økonomiske forpliktelse som daglig leder i et aksjeselskap Aktualitet - mål Omfanget av erstatningssaker i aksjeselskaper har økt de senere årene - det personlige ansvaret har gått fra å være et snevert

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer

#Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort

#Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort #Oppdatert 2016 Overdragelse av virksomhet hvilket handlingsrom gir arbeidsmiljøloven? Partner Advokat: Jens Johan Hjort Foredragsholder Jens Johan Hjort Hjort er partner ved vårt kontor i Tromsø, og nyvalgt

Detaljer

Sejfs generelle vilkår

Sejfs generelle vilkår Sejfs generelle vilkår Sejf Norge AS, org.nr. 920 592 929 («Sejf Norge») leverer en tjeneste for formidling av betaling ved handel med tjenester. Fysiske og juridiske personer som registrerer seg hos Sejf

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV BEDRIFTSHELSETJENESTE

AVTALE OM KJØP AV BEDRIFTSHELSETJENESTE AVTALE OM KJØP AV Avtalenr mellom Konsulenten (org. nr: ) og STATSBYGG, region vest Side 1 av 6 ALMINNELIGE KONTRAKTSVILKÅR 1. Kontrakten Med mindre annet er avtalt, består kontrakten av følgende kontraktsdokumenter:

Detaljer

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt

Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Bankklagenemndas uttalelse 2010-133 Eksternt kontokjøp oppgjort over nettbank anvendelsesområdet for krkjl. 8 spm om bankens opplysningsplikt Klager hadde betalt en reise til Thailand med et reiseselskap

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT

ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT En oversikt over noen sentrale vurderingstemaer vedrørende styringsrettens grenser; et fagdokument for tillitsvalgte i Finansforbundet Innledning I tillegg til at arbeidsgiver

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Retten til å fortsette i stillingen

Retten til å fortsette i stillingen 15-11. Retten til å fortsette i stillingen Kommentarer til arbeidsmiljøloven 15-11: Generelt om retten til å stå i stilling ved tvist om oppsigelse Arbeidstakere som er i fast ansettelse, og som har fått

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Nye regler i arbeidsmiljøloven om konkurranse- kunde- og rekrutteringsklausuler trådte i kraft 1. januar 2016

Nye regler i arbeidsmiljøloven om konkurranse- kunde- og rekrutteringsklausuler trådte i kraft 1. januar 2016 Nye regler i arbeidsmiljøloven om konkurranse- kunde- og rekrutteringsklausuler trådte i kraft 1. januar 2016 v/marianne Kartum februar 2016 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste

Detaljer

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet.

Hvis du ikke protester på kravet og heller ikke betaler innen fristen, finnes det klare bestemmelser for den videre inndrivingen av kravet. Inkasso Det gjelder særlige regler for inndriving av pengekrav. Reglene finnes i inkassoloven og i inkassoforskriften. Loven er ufravikelig overfor deg som forbruker. Det betyr at de som driver inn krav

Detaljer

Avtale om. leie av medlemssystemet Zubarus. er inngått mellom Zubarus AS, org.nr 982 895 219 (heretter kalt Leverandøren) og. (heretter kalt Kunden)

Avtale om. leie av medlemssystemet Zubarus. er inngått mellom Zubarus AS, org.nr 982 895 219 (heretter kalt Leverandøren) og. (heretter kalt Kunden) Avtale om leie av medlemssystemet Zubarus er inngått mellom Zubarus AS, org.nr 982 895 219 (heretter kalt Leverandøren) og (heretter kalt Kunden) Sted og dato: Kundens underskrift Leverandørens underskrift

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

#Oppdatert 2016 Konkurranseklausuler #oppdatert?

#Oppdatert 2016 Konkurranseklausuler #oppdatert? 20.10.2016 #Oppdatert 2016 Konkurranseklausuler #oppdatert? Av partner advokat Torkel Tveit og partner advokat Erik Myhr Nilsen Navn Dato Ny regulering Nye regler i arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1.

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Ørland Kommune... SUS v/morten Berg. vedrørende salg av. Bolig og Næringstomt på Brekstad, gnr. 68 bnr. 383.

KJØPEKONTRAKT. mellom. Ørland Kommune... SUS v/morten Berg. vedrørende salg av. Bolig og Næringstomt på Brekstad, gnr. 68 bnr. 383. Oppdragsnr.: 48160070 KJØPEKONTRAKT mellom Ørland Kommune og.. SUS v/morten Berg vedrørende salg av Bolig og Næringstomt på Brekstad, gnr. 68 bnr. 383 i Ørland kommune EiendomsMegler 1 Midt Norge AS Adresse:

Detaljer

Oppsigelse Juridisk prosess

Oppsigelse Juridisk prosess Oppsigelse Juridisk prosess Hurtigguider - prosess Sist redigert 02.06.2014 Få en enkel gjennomgang av de vurderinger bedriften må foreta, en kronologisk gjennomgang av oppsigelsesprosessen, herunder hvilke

Detaljer

SLUTTSEDDEL. Drammen kommune (org. nr ) og Ticon Eiendom AS (org. nr )

SLUTTSEDDEL. Drammen kommune (org. nr ) og Ticon Eiendom AS (org. nr ) SLUTTSEDDEL Kjøperne: Drammen kommune (org. nr 939 214 895) og Ticon Eiendom AS (org. nr 987 238 674) Selger: Ticon Utvikling AS (org. nr 993 229 970) Selskap: Antall aksjer: Marienlyst Utvikling AS (org.

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Administrative arbeidsgruppe, A1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling

Administrative arbeidsgruppe, A1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling Informert om 5.9.2018 Administrative arbeidsgruppe, A1 Oppgave A1.1.1 Virksomhetsoverdragelse, avklaringer Konkretisering av virksomhetsoverdragelse rettslig krav på stilling Hensikten med notatet er å

Detaljer

Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap

Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap Styremedlemmers erstatningsansvar i aksjeselskap Aktualitet Ethvert aksjeselskap plikter å ha et styre. Påtar man seg denne rollen aksepterer man også et personlig ansvar for at styret overholder de oppgaver

Detaljer

GODT STYREARBEID I FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Advokat Karoline Henriksen

GODT STYREARBEID I FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Advokat Karoline Henriksen 1 GODT STYREARBEID I FRIVILLIGE ORGANISASJONER Advokat Karoline Henriksen 2 Utgangspunkter Frivillige organisasjoner er selveiende og demokratisk styrte Styret er valgt i henhold til organisasjonens vedtekter

Detaljer

#Oppdatert 2016 Selskapsfinansierte erverv av aksjer

#Oppdatert 2016 Selskapsfinansierte erverv av aksjer #Oppdatert 2016 Selskapsfinansierte erverv av aksjer Partner Advokat : Terje Gulbrandsen Hovedproblemstilling Hva kan målselskapet - AS B - bidra med i forbindelse med finansieringen av kjøpers erverv

Detaljer