Learning regions of Norway a Prakut project

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Learning regions of Norway a Prakut project"

Transkript

1 Learning regions of Norway a Prakut project RAPPORT projektstatus oktober 2013 A collaboration between: University of Agder, University of Tromsø, University College of Hedmark, Lærende regioner: Styrings- og University College of Nord-Trøndelag and University College of Sogn og Fjordane. kontrollsystemer 1

2 Introduksjon eller rammefortelling ett spørsmål Hvordan formes skoleprestasjoner av ulike kulturelle tradisjoner? En historisk og idèhistorisk sammenligning mellom Aust - Agder og Sogn og Fjordane. Gjert Langfeldt September

3 Tema att diskutere Vad ær modernitet? Vad ær moderniseringsstrategier? Ær der forskjellige moderniseringsstrategier? Moderniseringsstrategier i Aust Agder Moderniseringsstrategier i Sogn og Fjordane 3

4 Institusjonenes rolle Familiemønstre Kommunale tillempninger og beslutningsformer Modernitet omformer det lokale (Årdal/Eydehavn) Modernisering kan skje gjennom brudd og gjennom tradisjon (Uglandgruppen i Grimstad). etc 4

5 Skolen som bærer av modernitet Vestlandslæreren som eksempel på en lærerprofesjonalitet som åpner klasserommet i bestemte retninger: I Sogn og Fjordane, som et kapitalfattig område uten dominerende bysentra, preget av sen industrialisering, sen modernisering av landbruket, fraflytting (utvandringa!) og sen urbanisering, var - satt på spissen - at lærerne som elitegruppe ikke hadde konkurranse. De fikk skape bygdene i sitt bilde uten plagsom konkurranse fra et urbant næringsborgerskap, noe som er ulikt situasjonen på Agder. Skal en dra dette et hakk lenger, kan en se satsing på skole som en alternativ moderniseringsstrategi: På kysten drog ungdommen til sjøs og tjente gode penger, i de midtre og indre delene av fylket fremsto lærerutdanninga som det alternativet som ga best uttelling, så her var det ikke annet å gjøre enn å skrape sammen nok penger til å komme seg gjennom seminaret. Dermed fikk skolen òg status i lokalsamfunnet som institusjonen der håpet lå. 5

6 Språksakas betydning for S&Fj Målsaka er Sogn og Fjordanes eneste forsøk på å etablere et nasjonalt hegemoni. Målsakas skoletilknytning kan forklare det paradoks at en ikke har noen tunge institusjoner i Sogn og Fjordane, aller minst institusjoner som kan bidra til å prege fylkets kulturelle tradisjoner. Det at hvert klasserom er en kamparena for språklig stolthet, viser til en alternativ institusjonalisering: Fylt av lærernes innsats for målreising og målsak skaper klasserommene den stolthet, den selvbevissthet og det engasjement som nytolker og omformer fylkets kulturelle tradisjoner. 6

7 Er moderniseringsprosessen i skolen slutt? På den ene siden kan en anta at lærergruppene i de siste tretti år har vært utsatt for bevegelser som har redusert regionale forskjeller mellom lærerne: Hovedtendensen er at lærere er blitt mer like, på tvers av regioner. Mot dette kan en si at det er de oppgaver som lærerne får i det daglige arbeidet som gjør dem likere, og de oppgavene er trolig blitt mer ulike i takt med at det samfunnet som omgir skolene utvikler seg stadig mer ulikt, forskjellene mellom urban og rural og har samme bevegelse som forholdet mellom klasser: Det akselerer, forskjellen blir stadig større. 7 Gjert Langfeldt

8 PROJEKT 1. Investigating the Lucky Loser (9) Jon P Knudsen, Universitetet i Agder 2. Læreren som bygdehøvding (Counter culture embodied) (20) Gunnar Yttri Oddmund L. Hoel, HiSF 3. Bi-dialectisme (33) Göran Söderlund, HiSH & Øystein Vangsnes Universitetet i Tromsö 4. Design and management control systems (56) Liv Bente Hannevik Friestad Universitetet i Agder 5. Når foreldre møter skolen (65) Helge Hernes, Universitetet i Agder 6. What difference does it make?(71) Educational systems and organized feedback in cooperative learning processes Øyvind Glosvik, HiSF 7. Hand in hand (76) Kirsten Johansen Horrigmo, Universitetet i Agder 8. Lærarkompetanse og skuleresultat (82) Anne Norstein Terje Myklebust, HiSF 9. Mestringsforventninger og regionale forskjeller på nasjonale prøver (88) Regional differences and efficacy beliefs Karin Sørlie & Göran Söderlund, HiSF 10. The Meaning of the Matter in Classroom Contexts (96) - The relation between classroom communication and students achievements Turid Skarre Aasebø, Jorunn H. Midtsundstad, og Ilmi Willbergh Univeristetet i Agder 11. Classroom Praxis (102) Skoler med gode resultater på nasjonale prøver, Ole Petter Vestheim & Kitt Lyngsnes HINT. 12. Læringsmiljøets betydning for å fremme grunnleggende ferdigheter med utgangspunkt i resultater fra nasjonale prøver (116) Thomas Nordahl & Hege Knudsmoen, Høgskolen i Hedmark 8

9 1. Investigating the Lucky Loser Cultural Contigency or Political Model? The Case of Sogn og Fjordane at the Crossroads of Regional Politics and Educational Performance Jon P Knudsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon Unversitetet i Agder 9

10 Utgangspunkt: Case Sogn & Fjordane Observasjon: S&F skårer meget høyt på: Utdanningsdeltakelse og -resultater Sysselsetting Helse Levekår S&F skårer middels på: Verdiskaping Inntekt S&F skårer svært lavt på: Befolkningsutvikling Urbanisering Innovasjon Polariseringen mellom sterke verdier for levekår og utdanning p.d.e.s og svake verdier for sosioøkonomiske indikatorer p.d.a.s. fremstår som uforklart i h. h. t. gjengse teorier om regional utvikling. 10

11 Forskerspørsmål Hovedspørsmål: Hva forklarer de svært sterke utdanningsresultatene for S&F? Underspørsmål: Er det en egen utdanningskultur i fylket og hva forklarer i så fall eksistensen av denne? Med tesen om kunnskapssamfunnet i bunn: Hvorfor skaper de gode utdanningsresultatene så lite regional vekst? I hvilken grad kan S&Fs utdanningserfaringer overføres til andre regioner? 11

12 Teoritilfang 1 Først: må vi se kritisk på teorier om sammenheng mellom kunnskap og regional utvikling: Gjengs: Mainstream OECD og PISA. Kunnskap og sosioøkonomisk utvikling står i et én-til-én-forhold Kritikk: Teorier om modernisering som differensierte forløp: Moderniseringens økonomisk spor (Den anglo-amerikanske tradisjon: liberalisme, plan og pragmatikk) Moderniseringens politiske spor (Den franske tradisjon: politisk institusjonalisering og motkultur) Moderniseringens kulturelle spor (Den tyske tradisjon: utvikling av allmenn lesekyndighet og dannelse) Teoretiske implikasjoner av kritikken: Et land eller en region kan være mer eller mindre modernisert på disse tre aksene Det er mye litteratur på at moderniseringen ikke er synkron aksene i mellom Det er uklart hvor mye utvikling på en dimensjon kan smitte til en annen Det er usikkert hvor mye overføring det er mellom de ulike moderniseringsformene 12

13 Teoritilfang 2 - Dernest: må vi bake disse tre teoritradisjonene sammen: Teori om variasjoner i rammeverk (Variety of Capitalism) gir inntak til å lage modeller for ulike nasjonale og regionale konfigurasjoner på moderniseringsvariablene Teori fra historisk demografi kan forklare (re-) produksjon av ulike regionale moderniseringsformer Teori om nasjonale og regionale utdanningsideologier (i kamp) kan belyse hvorfor ulike regioner aksepterer/avstøter utdanning 13

14 Noen foreløpige observasjoner 1 (kulturell modernisering) S&F fremstår som sterkt modernisert kulturelt: Denne moderniseringen er bl.a. tuftet på: Særegen familieinstitusjonalisering. Historiske ekstremverdier for forekomst av flerfamilier (tregenerasjonshushold) Teoretisk går slikt demografisk hegemoni sammen med sterk kulturell modernisering (Todd) Språk (nynorsk helt dominerende) Aksept langt over gjennomsnittet for skole og utdanning som veien fram, også som yrkesvalg for unge Den kristvikse tenkning danner basis for en sterkt slektsog bygdebasert utdanningsideologi. 14

15 Noen foreløpige observasjoner 2 (politisk modernisering) S&F fremstår som sterkt politisk modernisert Sammen med resten av Vestlandet danner fylket den klassiske motpolen i norsk nasjonsbygging Språket er S&F fremste politiske moderniseringsuttrykk Utdanningskanalen er antakelig den viktigste instrumentelle ressursen til mobilitet og innflytelse Den politiske moderniseringen har gjort fylket til vinner i det regionalpolitiske fordelingsspillet 15

16 Noen foreløpige observasjoner 3 (økonomisk modernisering) S&F fremstår som svakt modernisert økonomisk Fylket har lav urbaniseringsgrad og svak næringsvekst Fylket har (tidvis) dårligst relativ befolkningsutvikling av norske fylker Høy sysselsetting oppnås gjennom utstøting av overflødig arbeidskraft Fylket skårer dårlig på nasjonale innovasjonsindikatorer (Men: Hva er problemet dersom dette ikke skaper dårlige levekår?) 16

17 Noen forsøksvise teser om hva vi kan slutte Utdanningsfokuset i S&F er innvevd i og videreføres av ulike former for regional institusjonalisering Det synes å være begrenset overførbarhet mellom utdanningssuksessen og det sosio-økonomiske feltet Det er usikkert hva andre fylker kan lære av S&F. «Best practice» er ofte et kulturblindt konsept Dersom regional institusjonaliseringen er viktig, må kanskje hver region oppfinne sin vei fram. Altså trenger vi mer regionaliserte modeller for skoleutvikling Det er neppe noe én-til-én-forhold mellom (formelt ervervet) kunnskap og økonomisk modernisering 17

18 S&F vs Aust-Agder Et spørsmål uten vitenskapelig støtte (så langt): Kan Aust-Agders svake prestasjoner forklares ved at fylkets/landsdelens kultur ikke reflekteres i nasjonal skoleideologi, at man ikke opplever skolen som sin? Den vestlandske tradisjonen er ikke Sørlandets. Den Oslo-baserte, evidensbaserte pedagogikken er heller ikke Sørlandets. Kanskje må agderskolen oppfinnes som form i refleksjon med landsdelens egne behov og samfunnspraksiser? Må ulike regioner rett og slett oppfinne sin egen skole? 18

19 Rapportering fra prosjektet «The Ecclesiological Construction of Reality» (vitenskapelig artikkelmanus som bl.a. drøfter forholdet mellom skolekultur og lekmannsrørsla på Vestlandet). Sendt internasjonalt tidsskrift for publisering. «Innovation Laggard or Lucky Loser? Investigating the relationship between education, innovation and regional development using the case of Sogn og Fjordane, Norway. Presentasjon på internasjonal konferanse om regional innovasjonspolitikk, San Sebastian, oktober Bokmanus om skole og samfunnsutvikling (under arbeid - sammen med Arne Apelseth og Gjert Langfeldt). 19

20 2. Læraren som bygdehovding Gunnar Yttri Oversyn pr. 1. oktober 2013

21 Utgangspunkt Langsiktig historisk faktorar når gode elevprestasjonar i S&Fj skal forklarast: posisjonen til skulane og lærarane i lokalsamfunnet. Hypotese: Di høgare status skulen og lærarane har og har hatt i lokalsamfunnet over lang tid, di betre blir skuleresultata. 21

22 Prosjektet vil undersøka 1) Historiske skuleresultat på 1900-talet: Kor langt tilbake går dei regionale skilnadane i skuleresultat? 2) Statusen til læraren på 1900-talet: Finn me variasjonar i dette i det aktuelle tidsrommet? 3) Kan ulike status til læraren forklara skilnader i skuleprestasjonar? 22

23 Vestlandslæraren Bygdeungdom frå Vestlands-fylka var overrepresenterte ved seminar og lærarskular på talet og første del av 1900-talet På byrjinga av 1900-talet var Sogn og Fjordane overrepresentert mellom desse Tyder på at læraryrket hadde høg status Nordstrand (1975) og Høydal (1995) Læraryrket som spesielt attraktivt for vestlendingar (Høydal 1998) Kulturell kapital Det egalitære vestlandssamfunnet 23

24 Førebelse funn frå eiga undersøking Ingen indikasjonar på at læraren hadde særmerkt ulik status i dei aktuelle fylka på byrjinga på 1930-talet om ein ser på ordførarverv Nærare gransking frå utvalde kommunar kan gi meir presis kunnskap 24

25 Kan lærarutdanninga i Sogn og Fjordane ha spela ei rolle for dei gode skuleresultata i fylket? Gunnar Yttri, Dekan og historikar ved Avdeling for samfunnsfag, HiSF Oversyn pr. 1. oktober

26 Disposisjon Del I Historisk riss lærarutdanninga i Sogn og Fjordane Samfunnsmandat og Fylkesmandat Del II Desentralisert deltidsutdanning fasar og særkjenne 26

27 Lærarutdanninga i Sogn og Fjordane 1963: Opptak av elevar til fireårig lærarutdanning dei to første åra ved Sogndal gymnas, dei to siste åra ved Volda lærarskule 1972: Sogndal lærarskule 1975 Pedagogisk høgskule Førskulelærarutdanning 1994: Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for lærarutdanning 2003: Avdeling for lærarutdanning og idrett 27

28 Samfunnsmandat og Fylkesmandat Omlandet: Sogn og Fjordane, Oppland, Buskerud, Hordaland Forsyna regionen med lærarar Eit særskilt omsyn til dei småe kommunane og fåog udelte skular 28

29 Del II Del II Desentralisert deltidsutdanning fasar og særkjenne Fase 1: åra Den særskilde satsinga på Desentralisert deltidsutdanning Etter- og vidareutdanning Deltids grunnutdanningar Fase 2: Ein samarbeidande allianse 29

30 Fase åra Etter- og vidareutdanning i heile fylket Deltid Teknisk arrangør: Opplysningsorganisasjonane Fagleg ansvar: Sogndal lærarhøgskule fagleg ansvar Finansiering: Det regionalle høgskulestyret 1988: Desentralisert allmennlærarutdanning, deltid 1989: Desentralisert førskulelærarutdanning, deltid 30

31 Fase 2: L : Samarbeid Utdanningsdirektøren og HiSF Tilsett hjå Utdanningsdirektøren stasjonert i HiSF Etablering av FORUM Samordningsorgan med utsendingar frå Utdanningsdirektøren, HiSF, KS, Utdanningsforbundet Utarbeiding av kompetansekatalogar Kompetansebehov og kompetanseplanlegging ved kvar einskild skule i alle dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane 31

32 Spørsmål Er det ein samanheng mellom kompetansesatsinga hjå lærarar i grunnskulen og skuleprestasjonar til elevane? Korleis har i tilfelle andre regionar arbeidd med dette? 32

33 acsa 3. The effect of bidialectal literacy on school achievement Øystein A. Vangsnes 1, 2 Göran Söderlund 2 Morten Blekesaune 3 1 UiT The Arctic University of Norway 2 Sogn og Fjordane University College 3 University of Agder 33

34 This study correlates large statistical data on: school achievement (reading, arithmetics, English) linguistic background of the pupils socio-economic status Interdisciplinary: Vangsnes (PhD linguistics) Söderlund (PhD psychology) Blekesaune (Prof. sociology) 34

35 The question: Does the early acquisition of two closely related written linguistic varieties yield positive effects on school achievement in general? 35

36 Bilingualism has developmental effects (suggested readings) Better executive functions (e.g. Bialystok, E. 2006; Bialystok, E. 2010; Bialystok, E., Craik, F., & Ryan, J. 2006; Gollan, Tamar H., & Ferreira, Victor S. 2009) Earlier acquisition of Theory of Mind (e.g. Kobayashi, C., Glover, G. H., & Temple, E. 2008; Meristo, M. Et al., 2007; Perner, J., & Aichhorn, M. 2008; Rubio-Fernandez & Glucksberg 2012) More enhanced metalinguistic competence (e.g. Bialystok, Craik, & Luk, 2008; Costa et al., 2012; Costa, Roelstraete, & Hartsuiker, 2006; Costa, Santesteban, & Cano, 2005) 36

37 Arguments Bilingualism: impulsivity - changes the brain in a significant way (Garbin et al., 2011) - postpones dementia and Alzheimer (Craik et al., 2010) - improves cognitive control (Bialystok, 2010) Learning language => investing on better brains 37

38 Nynorsk versus Bokmål (Neo-Norwegian vs. Dano-Norwegian) Nynorsk: Established by Ivar Aasen on the basis of careful documentation of Norwegian dialects since the middle of the 19 th century Bokmål: Gradual adaptation of Danish since the middle of 19 th century Bokmål massively dominates the Norwegian linguistic landscape: Kids who have Nynorsk in school acquire Bokmål at the same time but not vice versa. 38

39 The differences are small! Nynorsk (Neo-Norwegian): Nynorsk normaltalemål er lite utbreidd utanfor situasjonar der ein er bunden av manus, som nyheitsopplesarar og skodespelarar. Bokmål (Dano-Norwegian): Nynorsk normaltalemål er lite utbredt utenfor situasjoner der man er bundet av manus, som nyhetsopplesere og skuespillere. Swedish: Nynorskt normaltalspråk är lite spritt utanför situationer där man är bunden av manus, som nyhetsuppläsare och skådespelare. Danish: Nynorsk normaltalesprog er lidt udbredt udenfor situationer hvor man er bundet av manus, som nyhedsoplæsere og skuespillere. Nynorsk normalized speech is not used much outside of situations where one is using a manuscript, such as news readers and actors. 39

40 Bilingualism vs. bidialectalism Are e.g. Catalan and Spanish distinct languages? Catalan speakers are bilingual; Spanish ones are (typically) not. Nynorsk pupils are bidialectally literate; Bokmål ones are not. (e.g. Calabria, Hernandez, Branzi, & Costa, 2011; Garbin et al., 2011; Hernandez, Costa, & Humphreys, 2012) 40

41 Can bidialectal literacy explain unexpectedly good performance in national tests of pupils in the 8 th grade? 41

42 National tests * Year 8 (13 yrs) Reading, Arithmetic's, English 416 municipalities (of 429, small excluded) 99.7% of the pupil population Proportion Nynorsk 14% Standardized values M= 3.0, SD= 1 * Norwegian Directorate for Education and Training 42

43 Socio-economic Standard (SES) controlled for: - level of education - female employment rate - one parent families Data source: Statistics Norway 43

44 Table 1: Descriptive statistics of the data (416 municipalities) using population weights Variable Mean SD Low High National test Nynorsk (0-1) Education level (%) Female employment (%) Single parents (%)

45 Yes it does! Nynorsk pupils do better than their family background predicts! 45

46 How come? Culture or brain gym? Culture: Bokmål correlates with the Oslo capital dialect and with sociolinguistic hierarchies: Does Nynorsk boost self-esteem? Or save the kids from linguistic suppression? Brain gym: Does (Norwegian) bidialectal literacy yield similar cognitive effects as in bilingualism? 46

47 Culture All Norwegian kids role play in the Oslo (Bokmål) dialect: Nynorsk pupils can correlate their dual linguistic competence with two written codes from 1 st grade. 47

48 Some questions to consider Do the Norwegian findings carry over to other bidialectal situations? What s the significance of literacy? Could e.g. Afro-American Vernacular English be an asset to kids? 48

49 Psychometric follow-up study Pre Training 1 8 th year Post TEST 1 st grade Nynorsk + Bokmål TEST 5 th grade TEST 8 th grade Bokmål I established Nynorsk on the basis of the Norwegian dialects. 49

50 Hypothesis Bi-dialectism Training => cognitive control High score Math, English, Norwegian 50

51 Visuo-spatial working memory test (executive functioning) Instruction: : Kom ihåg var och I vilken ordning prickarna dyker upp. Det startar med två prickar och ökar med en i taget tills du inte längre kan komma ihåg dem spanboard Testar: visuospatial arbetsminnesförmåga Beroende variabel: antal korrekta klick (med muspekaren), antal fel 51

52 Fish flanker for children instruktion: åt vilket håll simmar fisken i mitten? Simmar den åt vänster tryck på vänster knapp/hand åt höger med höger knapp/hand fish flanker se länk: Beroende variabler: antal rätt, antal fel, responstid i sekunder Testar förmåga till: uppmärksamhet, uthållighet, exekutiv kontroll (hålla instruktion i minnet) interferens (kongruent resp. inkongruent) 52

53 Day night Stroop test när du ser sol (=dag) så säger du natt (= måne) pojke => flicka; upp => ner etc 48 ggr Beroende variabler: 1) antal rätt, antal fel 2) responstid i sek. Mäter förmåga till: inhibition och interferens (att inte säga det du ser) 53

54 Lexical decision task Tendens Frats Hage Bynt Rykte Salat Instruktion: 60 ord visas 2 sek/ord, 40 är riktiga ord, 20 är icke-ord Din uppgift är att klicka JA (J) för varje riktigt ord och NEJ (N) för varje icke ord Beroende variabel: antal rätt, antal fel; responstid Testar: uppmärksamhet, språklig framplockning/ kompetens (endast för 5, 8 trinn) 54

55 Generell IQ (Cattel, Raven test = culture fair) Max antal rätta svar på 10 minuter All information som krävs för att lösa uppgiften finns i bilden. Testar: icke-verbal problemlösningsförmåga 55

56 4. Styrings- og kontrollsystemer Do design and use of management control systems affect student performance 1. okt Liv Bente H. Friestad Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 56

57 Motivasjon for studien Mye forskning på betydning for skoleprestasjoner av Elevenes bakgrunn Skolenes ressurser Ulike insentiv-/styringssystemer som overordnede myndigheter kan innføre overfor skoler. Eks. fritt skolevalg og rammebudsjettering Ledelse i skoler Læreres utdanning og erfaring Undervisning, klasseromsledelse, pedagogisk praksis, (Se f. eks.: Friestad, 2008, Hallinger, 2010, Hanushek 1986, 1997, 2006, Hattie, 2009) Lite forskning på effekter for skoleprestasjoner av: Styringssystemer i internt i skoler, og hvordan disse brukes (Friestad, 2008) Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 57

58 Formål med studien Å undersøke om det er en sammenheng mellom 1.Utforming og bruk av styringssystemer på skolenivå og elevenes prestasjoner 2.Kommuners og andre overordnede myndigheters styringssystemer og hvordan styringssystemer er utformet og brukt på skolenivå. Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 58

59 «Styringssystemer» og bruk av styringssystemer? Prosjektet legger til grunn et «vidt» syn på hva «styringssystemer» er: all the devices and systems managers use to ensure that the behaviours and decisions of their employees are consistent with organisational objectives and strategies, but exclude pure decisions support systems (Malmi & Brown, 2008, pp ) Bruk av styringssystemer: Interaktiv og diagnostisk bruk (Simons, 1995; Abernethy and Brownell, 1999) Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 59

60 Styringssystemer/-tilnærminger (Malmi & Brown, 2008): Kulturell styring/styringssystemer Klan-/profesjonell kontroll Visjon, målsetninger, symboler, Tradisjonelle styringssystemer Planlegging Budsjettering (penger og timer) Prestasjonsmåling og evaluering Belønnings- og kompensasjonssystemer Organisering/organisasjonsstruktur Ledelses- og ansvarsstruktur Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 60

61 Metode Kvantitativ studie - datamateriale: Spørreskjema til skoleledere i alle skoler og kommuner i Norge Spørreskjema til andre ansatte i mange av skolene i de fire deltakerfylkene Registerdata (Elevprestasjoner, GSI, Kostra mv) Case-studie Formål: Å få en dypere kunnskap om hva slags styringssystemer som skolene og kommunene bruker, hvordan disse brukes og ulikheter i bruk. Case: Tre kommuner og seks skoler Datamateriale: Intervjuer med ledere og ansatte i skolene samt rådmann/kommunalsjef og ped.rådgiver i de tre kommunene. Planer, visjoner og annet skriftlig materiale fra skoler og kommuner Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 61

62 Noen foreløpige «funn» fra case-studien Det er forskjeller mellom de tre kommunene med hensyn til hvordan de styrer sine skoler; Hva slag styring/styringssystemer de bruker og hvordan de brukes Det er også forskjeller mellom skolene med hensyn til hva slags styringssystemer de bruker, hvordan de bruker dem og hvem som er involvert. Selv mellom skoler i samme kommune, som lever under den samme kommunale styring, er det forskjeller i skolenes styringssystemer og deres bruk av styringssystemer/-informasjon Om det er en sammenheng mellom styringssystemer og elevresultater er ikke utforsket ennå. Studien gir noen hypoteser om hvorfor det er forskjeller. Hva disse er, og mer konkrete beskrivelser av forskjeller i utforming og bruk av styringssystemer, vil bli publisert etter at innsamlingen av data til den kvantitative studien er avsluttet Detaljerte funn fra case-studien kan ikke presenteres før datainnsamling til kvantitativ studie er avsluttet. Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 62

63 Status per 1. okt. 2013: Case-studie Datainnsamling gjennomført Bearbeiding av materialet pågår Kvantitativ undersøkelse: Spørreskjema er sendt til alle skoler i Sogn og Fjordane og Aust-Agder fylker og noen skoler i Oppland Skjema til resterende skoler og alle kommuner sendes fortløpende utover i oktober Noe registerdata er innhentet, data fra SSB er i prosess. Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 63

64 Referanser: Abernethy, M. A. and P. Brownell (1999). "The role of budgets in organizations facing strategic change: an exploratory study." Accounting, Organizations and Society 24(3): Friestad, L. B. H. (2008). Design and use of management accounting and control systems in Norwegian primary and lower secondary education. Doctoral dissertation. Bergen, NHH. Hallinger, P. (2010). "Leadership for learning: lessons from 40 years of empirical research." Journal of Educational Administration 49(2): Hanushek, E. A. (2006). School Resources. Handbook of the Economics of Education. E. A. Hanushek and F. Welch, Elsevier B. V. 2 Hanushek, E. A. (2006b). Teacher Quality. Handbook of the Economics of Education. E. A. Hanushek and F. Welch, Elsevier B.V. 2: Hanushek, E. A. (1997). "Assessing the Effects of School Resources on Student Performance: An Update." Educational Evaluation and Policy Analysis 19(2): Hanushek, E. A. (1986). "The economics of schooling: production and efficiency in public schools." Journal of Economic Literature 24: Hattie, John (2009) : Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achivement. Routledge. Malmi, T. and D. A. Brown (2008). "Management control systems as a package Opportunities, challenges and research directions " Management Accounting Research 19: Simons, R. (1995). Levers of Control: How Managers Use Innovative Control Systems to Drive Strategic Renewal. Boston, Massachusetts, Harvard Business School Press. Sammons, P., Q. Gu, et al. (2012). "Exploring the impact of school leadership on pupil outcomes: Results from a study of academically improved and effective schools in England." International Journal of Educational Management 25(1): Lærende regioner: Styrings- og kontrollsystemer 64

65 PROSJEKT LÆRENDE REGIONER 5. NÅR FORELDRE MØTER SKOLEN Folk er kontinuerlig i jeg du relasjoner til hverandre (Martin Buber) Ved tilstedeværelse eller fravær ved atferd eller ved å la være å gjøre noe ved å snakke og ved taushet.. er mennesker ute av stand til ikke å ha innflytelse på hverandre Symmetriske og asymmetriske relasjoner Antakelser om at den ene aktøren er den avgjørende Without the teachers attention and skills, the home - school coperation cannot be accomplished satisfactorily (Davies, 1999). Undervurdering av de andre aktørene Derfor interessant å fokusere på disse undervurderte aktørene - i dette tilfelle foreldrene 65

66 PROSJEKT LÆRENDE REGIONER DELPROSJEKT: NÅR FORELDRE MØTER SKOLEN Delprosjektets problemstillinger: 1. Hvilke holdninger og hvilken atferd utviser foreldre i sine relasjoner til lærere og skole? 2. Hvilke relasjoner finnes mellom foreldres varierende holdninger og atferd overfor lærere og skole på den ene siden og elevenes skoleresultater på den andre siden? 66

67 PROSJEKT LÆRENDE REGIONER DELPROSJEKT: NÅR FORELDRE MØTER SKOLEN Teoretiske tilnærminger Litteratur om hjem-skole - samarbeid Service management - litteratur Pine & Gilmore: The Experience Economy Commodities Goods Services Experiences - Transformations Servicelevering: Strukturelle elementer - Backstage-elementer - Samhandlingselementer - Prosumentelementer Teorier om relasjoner mellom ledere og medarbeidere med vekt på medarbeidernes roller 67

68 PROSJEKT LÆRENDE REGIONER DELPROSJEKT: NÅR FORELDRE MØTER SKOLEN Foreløpig modell for prosjektet: Foreldrenes verdier evt. sammenfall og ulikheter mellom disse Skolens verdier (slik foreldrene oppfatter dem) Bakgrunnsvariable Kjønn- alder - erfaringer Foreldrenes holdninger til hjem/skolesamarbeid evt. sammenfall og ulikheter mellom disse Foreldrenes hjem/skole-atferd Skole-resultater Kilde: Statistkk Skole-resultater Foreldrenes egenrapportering Trekk ved skole/ lokalsamfunn 68

69 PROSJEKT LÆRENDE REGIONER DELPROSJEKT: NÅR FORELDRE MØTER SKOLEN Prosjektfremdrift: November 2012 Januar 2013: Fokusgruppeintervjuer Mars april 2013: Test - undersøkelse Oktober 2013: Fullskala spørreskjemaundersøkelse 2014: Case-studier på steder som i hovedundersøkelsen utpeker seg som interessante 69

70 PROSJEKT LÆRENDE REGIONER DELPROSJEKT: NÅR FORELDRE MØTER SKOLEN Konklusjon fra test-undersøkelse: Det er - eller kan være - noe her som kaster lys over prosjektets hovedspørsmål m.h.t. forskjeller mellom Sogn og Fjordane og andre fylker. Viktig at hovedundersøkelsen i oktober blir vellykket. Stor medvirkning er ønskelig for å distribuere web-linken bredest mulig 70

71 6. «What difference does it make» Øyvind Glosvik Avdeling for samfunnsfag HiSF

72 Kva brukar ein skuleprestasjonsdata til? Spelar prestasjonsdata eigentleg noko rolle i meiningsdanningsprosessar i lokale utdanningssystem? Hovudmålet med prosjektet er å undersøke om skuleprestasjonsdata blir handsama ulikt i høgt- og lågtpresterande fylke og kommunar. Dersom ulik handsaming finn stad, er det grunn til å tru at meiningsdanning om og handling andsynes skuleprestasjonar også varerer mellom regionale utdanningssystem.

73 Definisjonar Eining i studien er lokale utdanningssystem, som består av leiarar og dagsordensetjarar i ein eller fleire skular, kommunale leiarar med ansvar for skulen i sin kommune, og dei aktørane på fylkesnivået som potensielt påverkar meiningsdanningsprosessar på kommune- og skulenivå. Fylkesnivået blir forstått som ytre systemramme, eit regionalt utdanningssystem. Sogn og Fjordane og Aust- Agder representerer to ytterpunkt når det gjeld resultat frå skular, og er dermed to ulike ytre systemrammer

74 Ei samanliknande case-studie Ytre systemramme Utdanningssystem på fylkesnivå Eitt fylke med gode resultat på nasjonale prøver Eitt fylke med mindre gode resultat på nasjonale prøver Kommunar Ein kommune med gode resultat Case 1: Eit lokalt utdanningssystem Case 3: Eit lokalt utdanningssystem Ein kommune med mindre gode Case 2: Eit lokalt utdanningssystem Case 4: Eit lokalt utdanningssystem

75 Lærande system? I lys av eit systemisk perspektiv er informasjon som flyt i sosale tilbakemeldingssystem aldri eintydig. Data frå skular som gjer det godt innanfor system som elles presterer mindre godt, eller skular som gjer det svakare innanfor sterke system, er etter ein slik innfallsvinkel interessante fordi vi då kan vere på sporet av dei kollektive prosessane som omformar data til kunnskap.

76 7. Hand i hand Skole og lokalsamfunn Universitetslektor Kirsten Johansen Horrigmo Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder

77 Skolen bidrar til: 1. Distribusjon av livssjanser 2. Reproduksjon av sosial ulikhet

78 Problemstilling: Hvordan kan trekk ved det lokale samfunnet som et sted der hverdagslivet utspilles og trekk ved skolen og dens elever bidra til å kaste lys over forskjeller ved resultat på nasjonale prøver?

79 Hva vi vil gjøre? Vi ønsker et utvalg av skoler som over tid har skåret høyt på nasjonale prøver, og skoler som over tid har skåret dårlig Vi vil søke å identifisere forhold ved lokalsamfunnet og lokalsamfunnets elever for å finne frem til trekk ved det lokale som samspiller/samspiller ikke med skolen

80 Hvordan vil vi gjøre det? Vi vil benytte både intervjuer med personer som har høy stedlig kompetanse, lærere og skoleledere og gruppeintervjuer elever. Vi vil ha fokus på blant annet: Hva som anses som verdifullt? Hvordan gjenspeiles det lokale i undervisning? Hvordan utformes elevrollen? Hvordan uttrykkes skolens forventninger til elevene?

81 Hva ønsker vi? Vi ønsker å få fram forskningsbasert kunnskap som kan gi ny innsikt omkring hvordan trekk ved lokalkultur og skolekultur kan innvirke på hverandre. Større viten på feltet skal bidra til å utviske ulikheter

82 8. Lærarkompetanse og skuleresultat Anne Norstein og Terje Myklebust

83 Problemstilling I kva grad kan lærarkompetanse vera med på å forklara skilnaden i elevprestasjonar mellom Sogn og Fjordane og dei tre andre fylka? Bakgrunnen for denne problemstillinga er at Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra.

84 Metode Spørjeskjema til alle kommunane i Sogn og Fjordane, Aust-Agder, Oppland og Nord- Trøndelag. Innsamling av opplysningar om gjennomsnittskarakter ved avgangsprøva i matematikk på klassenivå utdanningsnivået til faglærar i og 10. klasse kor lang undervisningspraksis faglærar har data frå

85 Utdanningsnivå - kategoriar Vi deler utdanningsnivået i tre kategoriar: Almennlærar Almennlærar med fordjuping i matematikk Tal studiepoeng i matematikk Faglærarutdanning frå høgskule eller universitet Tal studiepoeng i matematikk

86 Respons Førebels moderat respons Betre respons frå Sogn og Fjordane enn dei andre fylka Vi har kontakta utdanningsdirektørane i dei fire fylka for å prøva å få inn fleire data frå kommunane

87 Resultat Vi ynskjer svar på følgjande spørsmål: Er utdanning og erfaring to viktige indikatorar på ein god lærar? Finn vi meir av desse to eigenskapane i Sogn og Fjordane enn i dei andre tre fylka? Vi har hittil ikkje nok data til å trekkja slutningar som vi kan offentleggjera

88 9. Mestringsforventninger Rapport Karin Sørlie, Ingrid Syse, Göran Söderlund, Høgskulen i Sogn og Fjordane

89 Teori bak «Mestringsforventninger» A. Bandura, «Efficacy beliefs» (1986, 1997). Kort def.: Dersom elever har høye forventninger til å mestre en gitt oppgave vil de prestere bedre enn om de har lave forventninger Tanker omsetter seg til handlinger som igjen påvirker resultatet av oppgaven

90 Forskning som ser på efficacy beliefs: Forskning viser sammenhenger mellom efficacy beliefs og læringsstrategier og selvregulert læring (Pajares & Usher, 2008; Wormnes & Manger, 2005) Mestringsforventninger kan i noen tilfeller påvirke prestasjonen i en gitt situasjon i større grad enn økte ferdigheter (Bandura, 1986, 1997; Fast et al., 2010; Pajares & Miller, 1994, 1995; Pietsch et al., 2003)

91 Kilder til mestringsforventninger Bandura (1986) peker på konkrete kilder til mestringsforventninger hos elever; Tidligere opplevelser av å mestre Å observere at venner/klassekamerater mestrer Oppmuntring fra andre Fysiologiske reaksjoner Hvordan kan vi legge til rette for mestringsopplevelser på skolen for alle elever?

92 Hvordan «måle» mestringsforventninger? Spørreskjema til elever, lærere og rektorer ved over 20 skoler i 4 regioner Hvilke forventninger har deltagerne til seg selv og til klassen/skolen sin? Klasseromsobservasjoner i et utvalg klasser Kan vi observere kilder til forventninger av å mestre? Intervjuer med lærere og elever Personlig tolkning av opplevelsene er avgjørende

93 Status og tentative funn Gjennomført pilot av spørreskjema høsten 2012 Testet og utbedret instrumentet Regionale forskjeller i mestringsforventninger funnet Må gjennomføre spørreundersøkelsen med flere deltagere for å kunne trekke konklusjoner Ved å gjennomføre spørreundersøkelsen over flere år (årlig t.o.m. høsten 2015) kan vi se på utvikling fra år til år samt kontrollere for ferdighetsnivå

94 Status og tentative funn 2 Gjennomført pilot av observasjoner våren 2013 Instrumentene fungerte godt; balanse mellom kvalitative og kvantitative perspektiv Observert forskjeller i oppstart; tidsbruk Observert store variasjoner på oppmerksomhet/ innsats/ nivå blant elevene, og forskjeller på hvordan lærere forholdt seg til variasjonen Variasjoner i type og grad på utfordringer i forskjellige klasserom Gjennomføring av observasjoner før påske 2014

95 Referanser: Bandura, A. (1986). Social foundations of thought and action: a social cognitive theory. Englewood Cliffs, N.J.: Prentice-Hall. Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. New York: W. H. Freeman and Co. Fast, L. A., Lewis, J. L., Bryant, M. J., Bocian, K. A., Cardullo, R. A., Rettig, M., & Hammond, K. A. (2010). Does math self-efficacy mediate the effect of the perceived classroom environment on standardized math test performance? Journal of Educational Psychology, 102(3), Pajares, F., & Miller, M. D. (1994). Role of self-efficacy and self-concept beliefs in mathematical problem solving: A path analysis. Journal of Educational Psychology, 86(2), Pajares, F., & Miller, M. D. (1995). Mathematics self-efficacy and mathematics performances: The need for specificity of assessment. Journal of Counseling Psychology, 42(2), Pajares, F., & Usher, E. L. (2008). Sources of self-efficacy in school: Critical review of the literature and future directions. Review of educational research 78, 78(4), Pietsch, J., Walker, R., & Chapman, E. (2003). The relationship among self-concept, self-efficacy, and performance in mathematics during secondary school. Journal of Educational Psychology, 95(3), Wormnes, B., & Manger, T. (2005). Motivasjon og mestring: Veier til effektiv bruk av egne ressurser. Bergen: Fagbokforlaget.

96 10. «Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust-Agder og Sogn & Fjordane» (KLARAS) Turid Skarre Aasebø, Jorunn H. Midtsundstad og Ilmi Willbergh, førsteamanuenser, Institutt for pedagogikk

97 KLARAS: Formål, problemstilling Forskningsspørsmål: og variabler Hva karakteriserer kommunikasjonen mellom lærere og elever i klasserommet i ungdomsskolen i Aust-Agder og Sogn og Fjordane? Operasjonalisering: Hvordan elever og lærere snakker om fagstoffet i klasserommet Variabler: Variasjon i tolkning av fagstoffets betydning Elevdeltakelse Allmenndidaktisk teoretisk utgangspunkt KLARAS 97

98 KLARAS: Metode 2 ungdomsskoler i Aust-Agder, 2 ungdomsskoler i Sogn og Fjordane observasjon av undervisning (2 lærere i 1 uke, på 4 skoler) intervjuer (lærere som er observert, rektor og fokusgruppesamtaler med lærerne på skolen) skolene velges av LR lærerne velges av rektor eller lærerkollegium kunnskapen utvikles i samarbeid med skolene og regional forvaltning KLARAS 98

99 Pågående analyser - elevdeltagelse Det er forskjeller på skolene med hensyn til i hvilken grad de anvender samfunn/kultur, lokalmiljø, elevenes egne erfaringer, elevenes framtid, lærerens erfaringer og motivasjon for prøver/læringsmål, når det snakkes om faginnhold i klasserommene Det er forskjeller (kvantitativ) i læreres undervisning når det gjelder elevenes muntlig deltakelse i klasseoffentligheten; både når det gjelder elevenes gjennomsnittdeltakelse og spredning av deltakelsen (andel av elevene som deltar) The Meaning of the Matter in Classroom Contexts 99

100 Pågående analyser - elevdeltakelse Høyest elevdeltakelse kan være knyttet til lærere med høy grad av nyansering av innholdet i undervisningen (bruk av eleverfaringer, lokalmiljø mm) og lærere som i stor grad benytter (IRE) spørsmål/svar-metoden Forskjeller mellom gutter og jenters elevdeltakelse kan se ut til å være størst der den generelle elevdeltakelsen er lavest, mens høy elevdeltakelse kan jevne ut kjønnsforskjellene The Meaning of the Matter in Classroom Contexts 100

101 Pågående analyser Forskjeller mellom skoleorganisasjoner Hvorvidt skolene fokuserer på elevenes, lærernes eller skoleorganisasjonens forutsetninger, ser ut til å variere: Hva skolene fokuserer på kan være avgjørende for hva de setter inn av tiltak for å utvikle skolen videre (F.eks. Art, Pals, læringsmiljø etc.) Skolens fokus kan være avgjørende også for hva slags lærer- og elevroller som kan utvikles i skoleorganisasjonene Forholdet mellom organisasjon, lærere og elever konstrueres forskjellig i de ulike skolene. Det vil si at: I en skole må elevene tilpasse seg organisasjonen, i en annen må organisasjonen tilpasse seg elevene Forskjellene ved skoleorganisasjonene vil videre analyseres for å finne frem til hvilke muligheter skolene gir for rolleutvikling og kunnskapsutvikling The Meaning of the Matter in Classroom Contexts 101

102 11. Classroom Praxis Skoler med gode resultater på nasjonale prøver Ole Petter Vestheim & Kitt Lyngsnes HINT. Loen, Sogn & Fjordane september 2013

103 Bakgrunn for studien Gode skoleprestasjoner kan ofte knyttes til klasse, kjønn og etnisitet (UD 2004) Enkelte skoler klarer til tross for beliggenhet i lavere SES-kontekst å skåre godt på NP Loen, Sogn & Fjordane september 2013

104 Problemstilling Hva kjennetegner praksisarkitektur på skoler som skårer høyt på nasjonale prøver i områder med lavere SES kontekst? Loen, Sogn & Fjordane september 2013

105 Teori Elevers læring avhenger, foruten sosial bakgrunn, av mange faktorer. Dette kan være; skolekultur, skolens økonomi, ledelse ved skolen, lærere ved aktuell skole etc. (Day, Stobart, Sammons & Kington 2006) Klasseromspraksis kan forstås som komplekse interaksjoner mellom skoleleder, lærere, elever og materielle faktorer (Kemmis & Grootenboer 2008) Loen, Sogn & Fjordane september 2013

106 Klasseromspraksis forstått som praksisarkitektur (Kemmis 2007) Sayings Praksisarkitektur Relatings Doings Loen, Sogn & Fjordane september 2013

107 Praksisarkitektur Handler om hvordan personer innen en kontekst forholder seg til hverandre gjennom 1. Sayings språket som eksisterer i praksisfeltet 2. Doings handlingsmønsteret f.eks i forhold til undervisning 3. Relatings viser til hvordan aktører i praksisfeltet forholder seg til hverandre Disse dimensjonene er tett vevd sammen, og forandring i en fører til forandring i det andre. Loen, Sogn & Fjordane september 2013

108 Data Intervjuer med rektorer/enhetsledere Intervjuer med lærere på ulike trinn avhengig av skolens størrelse Observasjoner basert på feltnotater fra ulike klasseromssituasjoner/undervisningssituasjon er Loen, Sogn & Fjordane september 2013

109 Analysemetode Multiple Cross-Case Synthesis (Yin 2009) - Fellestrekk ved flere av skolene er vektlagt Konstant komparativ metode (Boeije 2002) Kategoriene i denne presentasjonen er teoridrevne med basis i sayings, doings, relatings knyttet til noen utvalgte empiridrevne emner, og kan kalles en abduktiv tilnærming (Thagaard 2013) Loen, Sogn & Fjordane september 2013

110 Resultatene som presenteres under er basert på foreløpige analyser av lærerintervjuer på et utvalg av skolene som har deltatt i studien Resultatene som bli presentert er et lite utvalg av flere interessante forhold ved praksisarkitekturen på dette utvalget av skoler Andre funn vil bli presentert på et senere tidspunkt Loen, Sogn & Fjordane september 2013

111 Tema Sayings Doings Relatings Klasseromsprak sis knyttet til nasjonale prøver Nasjonale prøver styrer ikke klasseromsprak sisen. «Så når de har kommet så har vi liksom bare tatt det» Lærene lar elevene øve på «oppgaveforme n» som brukes i nasjonale prøver, men det er langt i fra drilling på testene. «Jeg kjører en eksempeloppga ve, og så er vi i gang. Mer gjør ikke jeg!» Resultatene blir brukt internt for å bevisstgjøre hva skolen og elevene kan bli bedre på. «En ting som vi kanskje lærte mye i forhold til det med,[...], å være bevisst på margtekster, være bevisst på bildetekster, statistikker, diagram, kart,» Resultatene blir overført fra f. eks ungdomstrinn til mellomtrinn eller fra mellomtrinn til småtrinn. Loen, Sogn & Fjordane september 2013

112 Tema Sayings Doings Relatings Fellesskap og samhandling Skolene framstår med sterk tro på et fellesprosjekt Det er ikke viktig hva dette fellesprosjektet handler om, men at det eksisterer i praksisfelleskapet «Vi hopper ikke på trendene uten at vi er sikre på at det er bedre enn det vi allerede har» Skolene er trygge på egen praksis Ansatte på skolene drøfter/reflekterer i fellesskap for å finne best mulig løsninger for elevene «vi prøver å være mest mulig lik. Altså, nå er vi ikke roboter, men vi vet retningslinjene i alle fall,» Samarbeidsorientert e og har delekultur innenfor hele organisasjonen «[ ] vi er ikke noen småbedrifter i skolen, vi er en helhet,» Gode og dårlige erfaringer med undervisningsoppleg g etc. deles med andre Skolene er ikke bestående av privatpraktiserende lærere Loen, Sogn & Fjordane september 2013

113 Kort oppsummering Funnene i denne studien avkrefter en tenkt hypotese om at skolene som skårer godt på nasjonale prøver (NP) bruker mye tid på det som kan karakteriseres som «teach to the test». Det er mer trolig at gode resultater på NP kommer som et resultat av skolens praksisarkitektur Loen, Sogn & Fjordane september 2013

114 Fortsetter. Skolene i studien er samarbeidsorienterte og har et indre motivert ønske om å få fram og dele god praksis mellom seg Loen, Sogn & Fjordane september 2013

115 Litteratur Boeije, H. (2002). A purposeful approach to the constant comparative method in the analysis of qualitative interviews. Quality & Quantity, 36(4), Day, C., Stobart, G., Sammons, P., & Kington, A. (2006). Variations in the work and lives of teachers: relative and relational effectiveness. Teachers and Teaching, 12(2), Sage Publications. Kemmis, S. (2007). Action research as a practice-changing practice. Kemmis, S., Smith, T. J., Ax, J., & Ponte, P. (2008). Enabling praxis: challenges for education. Rotterdam: Sense. Thagaard, T. (2013). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforl. Utdanningsdirketoratet (2004). St.mld. nr. 30 Kultur for læring. Oslo. Yin, R. K. (2009). Case study research: design and methods. Thousand Oaks, Calif.: Sage. Loen, Sogn & Fjordane september 2013

116 12. Læringsmiljøets betydning for å fremme Senter grunnleggende for praksisrettet ferdigheter utdanningsforskning med utgangspunkt (SePU) i resultater læringsmiljøundersøkelser fra nasjonale prøver Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) læringsmiljøundersøkelser

117 SePUs læringsmiljøundersøkelser i LR Hovedformålet med Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved høgskolen i Hedmark delprosjekt læringsmiljø og læring er å foreta en kvantitativ spørreundersøkelse for å innhente informasjon om hvordan ulike aktører i skolene oppfatter læringsmiljøet. Hovedproblemstilling er hvilke faktorer i læringsmiljøet som bidrar til å fremme elevenes læring? For å besvare problemstillingen er det i tillegg til de kvantiative læringsmiljøundersøkelsene nødvendig med en supplerende kvalitativ undersøkelse som vi ønsker å gjennomføre vinteren Thomas Nordahl og Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

118 Beskrivelse av indikatorområdene i spørreskjemaene Informanter Indikatorområder 5., 8. og 9. trinn Elever Hva jeg synes om å gå på skolen Hvordan jeg er på skolen Relasjon mellom lærer og elev Relasjon mellom elever, sosialt miljø og arbeidsmiljø Undervisning og fag, særlig mattematikk og norsk, samt bruk av datamaskin Kontaktlærer Bakgrunnsfaktorer, særlig lærevansker Elevens sosial kompetanse/ferdigheter Elevens motivasjon og arbeidsinnsats Skolefaglige prestasjoner Foreldre Foreldrenes utdanningsnivå Kontakt med skolen Støtte i skolearbeidet Informasjon om og samarbeid med skolen Kontakt mellom foreldrene i klassen Lærere Miljøet i skolen Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats Undervisning, tilbud og behov for spesialundervisning Samarbeid med PP- tjenesten Thomas Nordahl og Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning Thomas Nordahl og Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

119 Utvalget Fylke Kom Skole Elev Kontaktlærer Foreldre Lærer I B % I B % I B % I B % Aust Agder % % % % Oppland 4 10/ % % % % Sogn og Fjordane % % % % N 11 25/ Thomas Nordahl Thomas og Nordahl Hege Knudsmoen, og Hege Knudsmoen, Senter Senter for praksisrettet for utdanningsforskning

120 Foreløpige funn- SePUs læringsmiljøundersøkelser I de foreløpige kvantitative analysene av LR dataene samlet har vi funnet små forskjeller mellom fylkene i vurdering av læringsmiljøet. Det er størst forskjell mellom elevenes vurdering av læringsmiljøet mellom trinnene. Videre er det mindre kontakt med foreldrene på ungdomstrinnet. Vi skal foreta ytterligere kvantitative analyser for å finne frem til eventuelle signifikante variasjoner mellom skolene denne høsten. Vi vil særlig legge vekt på relasjonelle forhold i skolen når det gjelder elevvurderingene og kontaktlærerenes vurdering av elevenes læring og foreldrenes kontakt med skolen i foreldreundersøkelsen. Lærerenes vurdering av læringsmiljøet er p.t. ikke analysert. Resultatene fra disse kvantitative analysene vil danne grunnlag for å definere et mindre kvalitativt studie i Oppland og Sogn og Fjordane vinteren Thomas Nordahl og Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning Thomas Nordahl og Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

121 Thomas Nordahl og Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

122 . to be continued

Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013

Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Forskningsprosjekter «Lærende regioner» 12 delprosjekter Forskere ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Universitetet i Agder, Høgskolen

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om styringssystem-prosjektet Delstudie 1 Delstudie 2 Oppsummering og spørsmål

Detaljer

Finst det nynorske tospråksfordelar?

Finst det nynorske tospråksfordelar? Finst det nynorske tospråksfordelar? Øystein A. Vangsnes UiT Noregs arktiske universitet & Høgskulen i Sogn og Fjordane Göran Söderlund Høgskulen i Sogn og Fjordane Paradokset Sogn og Fjordane!!! Bakgrunn

Detaljer

Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt

Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt Lærende Regioner i Norge: et PRAKUT-prosjekt LR er et samarbeid mellom universitetene i Agder og Tromsø, høgskolene i Hedmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane i tillegg til fylkesmennene, kommunene

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS

OECD Reviews of Migrant. Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015

Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Turid Skarre Aasebø, Jorunn H. Midtsundstad og Ilmi Willbergh, førsteamanuenser, Institutt for pedagogikk

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15

Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Hva kan en lære av Lærende Regioner? Innlegg på avslutningskonferansen Oslo 13.3.15 Disposisjon Mitt fokus er hvordan LR-resultater kan være til hjelp for dem vil skape bedre kvalitet i undervisning: Det

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole

Høring - Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning ved Samisk Høgskole Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Saksbehandler Ingebjørg Johannessen, 22247561 Vår dato 02.02.10 Vår referanse 09/716-2 Deres dato 10.12.09 Deres referanse 200902348-/aag Høring - Forskrift

Detaljer

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe

BIBLIOTEKARENS TIME. Bakteppe BIBLIOTEKARENS TIME Irene Hunskår SMH-seminar Trondheim 28.oktober 2008. Bakteppe Innføring av kunnskapsbasert praksis i ein vidareutdanning Timeplanen lagt for semesteret Ingen planlagt undervisning for

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Nynorsk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Skolespørjeskjema 4. klasse Rettleiing Skolen din har sagt seg villig til å vere med i TIMSS 2003, ein stor internasjonal

Detaljer

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Lærende regioner, Oslo 2015 Kitt Lyngsnes og Ole Petter Vestheim kitt.lyngsnes@hint.no ole.p.vestheim@hint.no Når det målbare teller, eller? Vi

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane?

Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Korleis kan PPT bruke resultata frå forsking i arbeidet i kommunane? Peder Haug Høgskulen i Volda Innlegg på Nasjonal nettverkskonferanse for PPT, Gardermoen den 24. september 2015 Kva PPT bør ta omsyn

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU)

Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Multilingualism in Trondheim public schools: Raising teacher awareness in the English as a Foreign Language classroom Anna Krulatz (HiST) Eivind Nessa Torgersen (HiST) Anne Dahl (NTNU) Problemstilling

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr, 28.01.13 Innhold i dag: Lars Arild Myhr: Om prosjektet og modulen Forventning, motivasjon og mestring. Arne Jordet: Klasseledelse

Detaljer

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver

Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Praksis på skoler med gode resultater på nasjonale prøver Kitt Lyngsnes Høgskolen i Nord-Trøndelag Kitt.lyngsnes@hint.no Hvorfor får elever i Sogn og Fjordane så mye bedre resultater på Nasjonale prøver

Detaljer

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte Tønsberg den 27.05.2013 Anne K. Kostøl, SePU Innhold Kort presentasjon av prosjektet Bakgrunnen for prosjektet Grunnskolens betydning i utdanningssystemet

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Læringsledelse Telemark fylkeskommue, 26.10.15. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læringsledelse Telemark fylkeskommue, 26.10.15. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Læringsledelse Telemark fylkeskommue, 26.10.15 Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent)

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap

Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Strategisk notat Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom målrettet arbeid på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn?

Vilkår for læring. Problemstillingar. Litteraturbakgrunn. hos fosterborn. Kva forhold fremjar læring hos gjennomsnittseleven? hos fosterborn? Vilkår for læring hos fosterborn Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Oppstartskonferanse Sammen for læring Bergen 14. Januar 2011 Problemstillingar

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 29.08.2013 Ny GIV Aust-Agder v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be

Detaljer

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15

Læringsutbytte og tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 10.09.15 Læringsutbytte og tilpasset opplæring Thomas Nordahl 10.09.15 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Mindset Alle elever lærer om de får tid og støtte Alle lærere kan oppnå gode resultater for elevene

Detaljer

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd

Lærande nettverk. Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar. Ungdomstrinn i utvikling - UDIR. Claus Røynesdal. Sogn regionråd Lærande nettverk Motivasjon, leiing og arbeidsmåtar Ungdomstrinn i utvikling - UDIR Claus Røynesdal Programleiar barnehage- og skuleutvikling Målsetjing for dagen i dag 1. Motivere til bruk av nettverk

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Læraren, rolla og IKT

Læraren, rolla og IKT Læraren, rolla og IKT, Stipendiat ved Høgskulen Stord/Haugesund Kart over Norge, plassering og antall innbygg? Agenda 1. PhD Å vera lærar i det digitale kunnskapssamfunnet 2. Lærarar sin kompetanse 3.

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole

Med mappe som møteplass. Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Med mappe som møteplass Samarbeid for elevens læring i overgangen mellom ungdomstrinn og videregående skole Praksisrettet utdanningsforskning til nytte for hvem? 08.11.10 Sesjon D: Tilrettelegging for

Detaljer

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen

Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon. Helene Amundsen Klimarobuste lokalsamfunn forankring og motivasjon Helene Amundsen CICERO Senter for klimaforskning Plankonferansen Hordaland, 29.oktober 2014 Oversikt over presentasjonen 1. Litt om studien 2. Noen definisjoner

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer