Fylkeskommunen fekk tilbakeført ansvaret for kollektivtafikken i Bergen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fylkeskommunen fekk 1.1.2008 tilbakeført ansvaret for kollektivtafikken i Bergen."

Transkript

1

2 VIKTIGE HENDINGAR Viktige hendingar i 2008 Rekordstor vekst i folketalet i 2008: nye innbyggjarar i Hordaland. Fylkeskommunen fekk tilbakeført ansvaret for kollektivtafikken i Bergen. Dei fire første bussanbodspakkene vart sette i drift. Starten var i Austevoll var sjette året på rad med uendra eller reduserte takstar i kollektivtrafikken Hordaland fylkeskommune har ansvar for. Passasjervekst på 3,3 % med bussane. Regjeringa godkjende Jondalstunnelen og fylkestinget vedtok anbodsopplegg. Passasjertala for Bergen Lufthamn Flesland passerte for første gong 5 millionar. Halsnøysambandet i Kvinnherad opna 8. mars. E39 Romarheimsdalen (Lindås) opna 18. september. Opning av Rv 57 Herlandsparsellen (Lindås), Rv 13 Myrkdalstunnelen (Voss). Fylkesøkonomien 2008 Driftsinntekter: 4 535,2 mill. kr Driftsutgifter: 4 385,4 mill. kr Renteutgifter: 98,8 mill. kr Avdrag lån: 99,9 mill. kr Netto driftsresultat 9,0 mill. kr Årsresultat: 0,0 mill. kr Investeringar anlegg/nybygg 621,0 mill. kr Lånegjeld pr : 2 757,7 mill. kr Brutto driftsutgifter sektorvis: Kultur 206,0 mill. kr 4,7 % Utdanning 2 375,8 mill. kr 54,2 % Tannhelse 241,7 mill. kr 5,5 % Samferdsel 992,8 mill. kr 22,6 % Regional utvikling 208,6 mill. kr 4,8 % Politiske organ og adm. 239,0 mill. kr 5,5 % Fellesfunksjonar m.m. 121,5 mill. kr 2,8 % Fakta om Hordaland Folketal Folkeauke (pr ) Fødselsoverskot Netto tilflytting Netto tilflytting frå utlandet Heilt arbeidsledige pr (2,4 %) Sysselsette på tiltak pr (0,5 %) personar frå Hordaland søkte plass ved fylkeskommunen sine vidaregåande skular fleire enn nokon gong før. Fagskuleutdanning i Eldreomsorg og Psykisk helsearbeid starta hausten skular har 70,9 mill. kr avsett på fond. Arbeidsstart på store tilbygg ved Austevoll og Kvinnherad vidaregåande skular. Tannhelsa til born og unge i Hordaland var den beste sidan målingane starta i Hauge/Tveitt-jubileet vart markert lokalt, på landsplan og i utlandet. Fem sjøbuer i Sandviken i Bergen brann. Bygningane var freda etter kulturminnelova, og det var eit tap for heile landet. Fylkesdelplanen fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv : Aktiv kvar dag, vart vedteken av fylkestinget. Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. 70,9 mill. kr i spelemidlar til anlegg for idrett og friluftsliv og 4,3 mill. kr til kulturbygg vart fordelte. FYHND, fylkesmusikarane i Hordaland, gav ut eigenprodusert CD spela inn i kunsthuset Kabuso. HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2 Årsmelding 2008

3 FYLKESORDFØRAREN Eit aktivt og utviklande år 2008 har vore eit særleg aktivt og utviklande år for Hordaland fylkeskommune. Nemnast kan både ferdigstilling og iverksetjing av store samferdselsprosjekt, store investeringar i skulesektoren, stor aktivitet i kultursektoren og omfattande medverknad for regional utvikling. I tillegg er det internasjonale engasjementet blitt større og viktigare. Folk trivst i Hordaland og vi kunne ynskja nye innbyggjarar velkomne til fylket! Fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Regionreforma som vert gjeldande frå nyttår 2010, vil tilføra fylkeskommunane ein del nye oppgåver, spesielt innan samferdsel. Dette inneber mellom anna ansvar for riksvegar og ferjer. Frå 1. januar 2008 fekk fylkeskommunen på ny ansvaret for kollektivtransporten i Bergen kommune etter at det fireårige forsøket med kommunalt kollektivtransportansvar vart avslutta. Fylkeskommunen skal også stå for drifta av Bybanen i Bergen. Bergen kommune er ansvarleg for å byggja bana fram til Nesttun. Den vidare utbygginga, i første omgang strekninga Nesttun-Lagunen, skal fylkeskommunen stå for. Dette vert ei stor og spennande satsing i fylkeskommunal regi. I 2008 investerte vi 72 mill. kr i vogner til Bybanen. To store vegprosjekt fekk si avklåring i Etter ny kvalitetssikring vart det endeleg klarsignal for Hardangerbrua. Jondalstunnelen fekk klarsignal frå regjeringa og fylkestinget vedtok opplegg for anbodsinnhenting. Begge er gode prosjekt for Hardanger. Kollektivtrafikken, særleg bussdrifta, krov stor innsats og ressursar i 2008 i samband med konkurranseutsetjinga av bussruter. Fire anbodspakker er sette i verk. Omleggingar vil alltid ta litt tid før dei går seg skikkeleg til. Det har vore utfordringar med anbodsrutene i delar av fylket, men gjennom dialog med brukarar og operatørar ser det ut for at flokane løyser seg. I forsøksperioden sette Bergen kommune i gang mange tiltak, særleg det siste året kommunen hadde ansvaret. Det var ei stor utfordring for fylkeskommunen å vidareføra dei gode tiltaka kommunen hadde innført, for kostnadene var mykje høgare enn inntektene som følgde med då ansvaret atter vart fylkeskommunalt. Eg er glad for å kunna seia at fylkeskommunen klarde denne utfordringa med glans. Vi kom ut med rekneskapen i balanse og utan å måtta ty til nedskjeringar i andre sektorar. Den store nybygginga vår av vidaregåande skular går for fullt. I 2008 brukte vi 290 mill. kr, om lag 120 mill. kr meir enn året før. Utbygginga av Nordahl Grieg og Knarvik vidaregåande skular går mot fullføring i Hausten 2008 var det byggjestart for store tilbygg ved Kvinnherad og Austevoll vidaregåande skular. Fleire prosjekt står for tur. Vi kan gle oss til ei kraftig fornying og kvalitetsheving av skulebygningane våre dei komande åra. Eg vil takka så hjarteleg alle våre tilsette for ein suveren innsats i Takka vera dykkar kompetanse, engasjement, pågangsmot og samarbeidsevne greidde vi å tilby gode tenester i verdas beste fylke! Årsmelding

4 INNHALD Om årsmeldinga Årsmelding 2008 viser resultat som er oppnådde i Hordaland fylkeskommune i løpet av året. Meldinga gjev oversikt over den fylkeskommmunale tenesteproduksjonen i dei ulike sektorane. Det er lagt vekt på å visa kva ressursane vert brukte til, korleis utviklinga er over tid og korleis driftsresultatet er i høve til budsjettet. Ein del tal frå KOSTRA er tekne inn for å samanlikna Hordaland fylkeskommune med nabofylket Rogaland og landsgjennomsnittet for fylkeskommunane utanom Oslo. For Hordaland er det teke med KOSTRA-tal for både åra , men ver obs på at tala for 2008 er førebelse. Det er første gong det er teke med så lang tidsserie for KOSTRA-tal. For dei som ønskjer meir detaljinformasjon om fylkeskommunen si verksemd i 2008, viser vi til årsrekneskap, revisjonsmelding og årsmeldingar frå avdelingar m. fl. Årsmeldinga er også tilgjengeleg på internett: Produksjon, foto m.m.: Ansvarleg: Fylkesrådmannen. Redaktør: Informasjonssjef Stanley Hauge. Tekstgrunnlag: Avdelingane og arbeidslag i fylkesadministrasjonen. Redigering: Stanley Hauge og Svein S. Amundsen. Grafikk, oppsett, utforming: Stanley Hauge. Utforming forside: Geir K. Lien. Foto/kart: Arkiv Hordaland fylkeskommune (s. 5, 40, s. 42), Bybanekontoret (s. 9), Bjarte Brask Eriksen (s. 14, 15), Cruise Dest Hardanger - Agurtxane Concellon (s. 22), Per M. Ekerhovd (s. 26), «Flytt til Hardanger» (s. 21), Stanley Hauge (framsida, s. 2, 3, 17, 20, 24, 35, 39), Janne Landås (s. 31), Per Egil Larsen (s. 13), Synnøve Lien Statens vegvesen (s. 18), Oddmund Lunde (framsida, s. 11, 42, fylkestinget), Ronny Skaar (s. 30), Simon Sortland (s. 12, 38), Scanpix/Holbergprisen (s. 11), Liv Sundheim (s. 23), Ann Steindal (s. 28), John Leon Svellingen (s. 25), Charlotte Lillefjære Tertnæs (s. 26), Kjersti Vevatne (s. 29). Redaksjon en avslutta 31. mars 2009 Opplag: 3000 eks. Trykkeri: Utgjevar: Hordaland fylkeskommune Fylkesrådmannen Postboks Bergen Gateadr.: Agnes Mowinckelsgate 5 Tlf.: Telefax: Intenettadr.: Foto framsida: Frå Halhjem ferjekai. Ein «Skyssbuss» køyrer i land frå ferja frå Våge i Tysnes kommune. Fylkeskommunen får frå ansvar for dette ferjesambandet som følgje av forvaltingsreforma. Årsmelding 2008 Hordaland fylkeskommune FYLEKSORDFØRAREN Eit aktivt og utviklande år... 3 FYLKESRÅDMANNEN Kriser som drivkraft for endring... 5 ØKONOMISK OVERSYN Bruk av fondsmidlar sikra rekneskapsbalanse i Driftsrekneskap Driftsutgifter og driftsinntekter spesifiserte sektorvis... 7 KOSTRA-tal Investeringsoversikt Balansen... 9 OPPLÆRING Stor satsing på nye skulebygg samtidig med stor innhaldsreform Viktige utdanningshendingar TANNHELSE Beste tannhelse som er registrert for born og unge i Hordaland KOSTRA-tal tannhelse REGIONAL UTVIKLING Stimulera til næringsutvikling og nyskaping, og fremja gode lokalsamfunn 18 Viktige hendingar innan regional utvikling mill. kr til næringsutvikling Midlar til næringsutvikling m.m Prioriterte satsingar Mongstadprosjektet viktig for regionen Omstilling Regional planlegging, partnarskap og samarbeid Strategisk bruk av EU-program i regional utvikling Vestlandsrådet Internasjonal samhandling KULTUR OG IDRETT «Aktiv kvar dag» og internasjonalt samarbeid om kystkultur Viktige kultur- og idrettshendingar KOSTRA-tal kultur SAMFERDSEL Passasjervekst på 3,3 % for buss også vekst for snøggbåtane KOSTRA-tal samferdsel Viktige samferdselshendingar Kollektivreisande Bompengeinntekter i Hordaland ORGANISASJON Fleire årsverk og større «kvinnefleirtal» i fylkeskommunen Nøkkeltal Likestillingsbarometer Miljørapport Administrativ organisering FYLKESTINGET Politisk organisering Fylkestingsvala Saker i dei politiske organa Representantfordeling Politiske leiarar Fakta om Hordaland Nøkkeltal Årsmelding 2008

5 FYLKESRÅDMANNEN Kriser som drivkraft for endring 2008 vart eit år prega av samarbeid både internt og eksternt og med interessante utviklingsperspektiv og framgang på fleire felt. På denne måten og det er det viktigaste vart året eit godt år for Hordaland fylkeskommune. Rekneskapsresultatet vart likevel svakare enn ønskjeleg. Netto driftsresultat var i 2008 farleg nær null. Sunn økonomistyring tilseier at dette måltalet bør vera minst 3 %. Med tanke på at fylkeskommunen i fjor på nytt fekk ansvaret for kollektivtransporten i Bergen kommune, er resultatet til å leva med. Utan bruk av fondsmidlar hadde 2008-rekneskapen vist underskot. No er det nødvendig å vera påpasseleg slik at økonomien ikkje vert ytterlegare svekka. Den relativt idylliske tilstanden lokalt må likevel sjåast i forhold til ei verd som er i særleg ulage på minst to område; klima og finans. Finanskrisa kom brått i fjor og har naturleg nok fått mest merksemd. Klimaproblema kjem meir snikande over tid. Dei to krisene heng også saman; vekst og forbruk er føresetnaden for finansiell stabilitet samstundes med at vekst og forbruk er drivkrefter i klimakrisa. Paradoksalt nok vert derfor resepten for å takla finanskrisa å oppretthalda forbruket noko som i sin tur aukar presset på miljøet. Desse store problema vil påverka den daglege drifta i fylkeskommunen, planane og prioriteringane våre. Kriser er likevel ikkje berre problem, men kan også gje høve til djuptgripande politikkendringar. Trua på det offentlege som ein nødvendig og stor aktør i samfunnsutviklinga, ser ut til å verta sterkare og balansepunktet mellom marknad og regulering ser ut til å flytta seg. Fylkesrådmann Paul M. Nilsen For fylkeskommunen og alle oss som arbeider i denne organisasjonen, betyr denne utviklinga at dei politiske krava og føresetnadene kan verta tydelegare i tida som kjem. Det er også utsikt til at det vil verta stilt nye ressursar til disposisjon slik at ny utvikling kan koma i gang og verta realisert. Dei nye oppgåvene vi får i 2010 som følgje av forvaltingsreforma, krev grundig førebuing som vi er godt i gang med. Det same gjeld drifta av Bybanen i Bergen som vi skal starta sommaren Eg er sikker på at det framover vert ei spennande tid med nye ufordringar og oppgåver for alle oss som arbeider i fylkeskommunen. Årsmelding

6 Grafen viser utviklinga av netto resultatgrad for Hordaland fylkeskommune samanlikna med lands-gjennomsnittet for fylkeskommunane utan Oslo. Tabellen gjev oversikt over Hordaland fylkeskommune sitt driftsrekneskap for åra Meir detaljert rekneskap og notar til rekneskapen går fram av «Rekneskap 2008 Hordaland fylkeskommune» som er trykt i eige hefte. ØKONOMISK OVERSYN Bruk av fondsmidlar sikra rekneskapsbalanse i 2008 Etter fire år med overskot for Hordaland fylkeskommune, kom rekneskapen for 2008 ut med 0 null som resultat. For å unngå rekneskapsmessig underskot var det nødvendig å gjennomføra delvise strykingar av fondsavsetjingar. Ein inntektsførte disposisjonsfond og strauk nye avsetjingar for til saman 27,5 mill. kr for å koma ut i balanse. Skular og tannhelsedistrikt har likevel fått avsetja sine overskot til disposisjonsfond. Prosent Netto resultatgrad fylkeskommunar Hordaland fk Landsgjennomsn Driftsrekneskap Tal i mill. kr. Løpande prisar I budsjettet for 2008 var samferdselssektoren prioritert. Forsøksordninga i Bergen vart avslutta og fylkeskommunen fekk tilbake ansvaret for kollektivtrafikken i heile fylket. Utgiftene fylkeskommunen overtok var i storleiksorden 180 mill. kr, medan ein på inntektssida berre fekk tilbakeført ca. 60 mill. kr i rammetilskotet. Kostnadene til kollektivtrafikk auka ytterlegare i 2008, mellom anna som følgje av at det er betalt ut kompensasjon for ekstraordinært høge drivstoffutgifter og lønsauke i samband med den landsomfattande bransjeavtalen i rutebilnæringa. Samla driftsutgifter for fylkeskommunen auka frå ca. 3,9 mrd. kr i 2007 til nær 4,4 mrd. kr i Opplæring er den klart største sektoren med mill. kr i driftsutgifter. Netto driftsresultat Netto driftsresultat er eit av dei mest sentrale nøkkeltala i kommunale rekneskapar. Netto driftsresultat viser kva ein har att etter at alle driftsutgifter, inklusive renter og avdrag er dekka. Eit positivt netto driftsresultat kan nyttast til å finansiera investeringar eller avsetjast til seinare bruk, noko som gjev handlefridom og evne til å tola svingingar i økonomien. Netto driftsresultat for Hordaland fylkeskommune gjekk ned frå 65,8 mill. kr i 2007 til 9,0 mill. kr i Netto resultatgrad (netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene) gjekk ned frå 1,6% til 0,2%. Gjennomsnittet for fylkeskommunane gjekk til samanlikning ned frå 4% til 2,9%. Endringa i netto driftsresultat var med andre Rekneskap Rekneskap Rekneskap Rekneskap Budsjett Skatt 1 714, , , , ,4 + Rammetilskot 1 014, , , , ,1 + Driftsinnt. ekskl. renter 847,6 906,5 933, ,8 778,1 Sum driftsinntekter 3 576, , , , ,6 Sum driftsutgifter 3 208, , , , ,4 Brutto driftsresultat 367,5 415,0 193,6 149,8 80,2 + Renteinntekter 14,4 20,6 27,1 57,9 25,0 Renteutgifter 57,1 58,8 65,0 98,8 88,9 Avdrag 66,0 69,5 89,9 99,9 99,9 Netto driftsresultat 258,8 307,3 65,8 9,0 83,6 Dekning tidlegare underskot 44,9 Til ubundne avsetjingar 48,3 176,8 135,5 36,1 7,7 Til bundne avsetjingar 174,9 79,8 87,4 93,7 0,0 + Bruk av ubundne avsetjingar 11,8 107,2 139,6 74,8 45,4 + Bruk av bundne avsetjingar 95,0 25,1 66,4 48,3 47,7 Driftsmidl. til investeringar 31,9 62,2 41,2 2,3 1,8 Rekneskapsm. meir/ mindreforbruk 65,6 120,8 7,7 0,0 0,0 6 Årsmelding 2008

7 ØKONOMISK OVERSYN Driftsutgifter og driftsinntekter spesifiserte sektorvis Tal mill. kr. Løpande prisar. Rekneskap 2007 Rekneskap 2008 Endring i % Utgifter Inntekter Utgifter Inntekter Brutto driftsutgifter Tabellen gjev nærare spesifikasjon av driftsutgifter og driftsinntekter etter sektor for 2005 og Kultur 211,3 96,2 206,0 105,3-2,5 Opplæring 2 235,0 398, ,8 438,4 6,3 Tannhelse 219,2 71,4 241,7 73,4 10,3 Samferdsel 672,3 36,0 992,8 95,0 47,7 Regional utvikling 212,8 226,5 208,6 259,4-2,0 Politiske organ og adm. 210,2 23,3 239,0 30,9 13,7 Fellesfunksjonar m.m. 130,8 81,7 121,5 102,4-7,1 Sum 3 891,6 933, , ,8 12,7 ord nokså parallell mellom Hordaland og landsgjennomsnittet. Skilnaden er at landsgjennomsnittet ligg på eit akseptabelt nivå medan Hordaland er farleg nær nullpunktet. Det er vanleg å rekna at kommunesektoren bør ha eit netto driftsresultat på minst 3% av driftsinntektene for å vera reelt i balanse. Grunnen til at det ikkje er tilstrekkeleg å ha netto driftsresultat lik null er at avskrivingar ikkje inngår. I staden vert driftsrekneskapen belasta med avdrag. Sidan avskrivingane er høgare enn avdraga, må ein, for å bevara formuen, ha eit netto driftsresultat som er minst så stort som differansen mellom avskrivingar og avdrag. Rekneskapen for Hordaland fylkeskommune viser 99,9 mill. kr i avdrag og 153 mill. kr i avskrivingar i Om ein nyttar avskrivingar i staden for avdrag til å rekna ut eit«korrigert netto driftsresultat», får ein minus 44,1 mill. kr. Driftsresultatet er dermed ikkje godt nok til å bevara formuen. Budsjettavvik Innsparingar og overskridingar fordelte seg slik i : Negative tal viser overskriding Skatt og rammetilskot 16,1 29,9 Kultur 1,6 0,7 Opplæring 16,4 21,6 Tannhelse 0,2 0,0 Samferdsel 5,5 44,4 Regional utvikling 0,7 1,2 Politiske organ og adm. 5,3 3,6 Fellesfunksjonar m.m. 10,1 17,0 Konsesjonskraft 6,9 11,5 Lønsavsetjing og premieavvik 7,6 5,3 Momskompensasjon frå investeringar 6,0 16,6 Strykningar / bruk av disp.fond 27,5 Renter 16,5 16,1 Overskot 7,7 0,0 I skatt og rammetilskot kom det inn 29,9 mill. kr meir enn budsjettert. Dette er likevel litt mindre enn kva ein forventa i tertialrapporten pr. august 2008, då overslaget var 50 mill. kr i meirinntekter. Tabellen over viser ei overskriding for opplæringssektoren på 21,6 mill. kr. Men dette er etter at skulane som hadde overskot, har avsett 21,5 mill. kr til disposisjonsfond. Dermed må ein kunna seia at denne sektoren er rimeleg godt i balanse. Kultur Samferdsel 22,6 % 4,7 % 4,8 % Regional utvikling Tannhelse Mill. kr 5,5 % , Sektorfordeling 2008 Under er vist fordelinga av brutto driftsutgifter etter sektor (Sektorfarge, sjå til høgre for grafane.) 54,2% av brutto driftsutgifter i 2008 gjekk til vidaregåande opplæring. Samferdsel med 22,6 % er den nest største sektoren målt etter driftsutgifter Fellesfunksjonar -461, , , ,8 % 5,5 % Politiske org. og adm. Opplæring 54,2 % Netto driftsresultat , , , , Fellesfunk. Politiske org. og adm. Opplæring Tannhelse Regional utvikling Kultur Samferdsel Grafen viser netto driftsresultat for Hordaland fylkeskommune dei siste ti åra. Talet for 2002 korrigert for ekstraordinære føringar i samband med staten si overtaking av spesialisthelsetenesta. Årsmelding

8 ØKONOMISK OVERSYN KOSTRA-oversikta viser utviklinga i Hordaland fylkeskommune For 2008 vert Hordaland også samanlikna med Rogaland fylkeskommune og gjennomsnittet for fylkeskommunane utan Oslo. Den største budsjettoverskridinga har samferdselssektoren med 44,4 mill. kr. Det er særleg båtruter, skuleskyss og spesialskyss for grunnskulen som viser store overskridingar. Meirutgifta til båtruter skuldast særskilt høge drivstoffutgifter. Fylkeskom-munen har utbetalt kompensasjon for 2007 og det er sett av midlar til å betala kompensasjon for Drivstoffprisane har også medført at fylkeskommunen har betalt ut ekstra tilskot til bilruter, men dette vart dekka inn ved ei budsjettendring i løpet av året. Innsparinga på fellesfunksjonar (17 mill. kr) fordeler seg på ei rekkje postar som t.d. felles IT-utgifter, retrettstillingar, forsikringar og tilleggsløyvingskonto. Sal av konsesjonskraft gav ei netto inntekt på 88,5 mill. kr, medan det var budsjettert med 100 mill. kr. Kraftprisane svingar så mykje at det er vanskeleg å budsjettera denne inntekta. Momskompensasjon frå investeringar vart 16,6 mill. kr lågare enn budsjettert. Forskrift om årsrekneskap og årsmelding har i 9 reglar om pliktige strykingar for å unngå rekneskapsmessig underskot. Ved rekneskapsavslutninga vart det stroke avsetjingar til disposisjonsfond og inntektsført frå disposisjonsfond til saman 27,5 mill. kr. Avsetjingane som vart strokne var overskotet frå 2007 på 7,7 mill. kr og avsetjing på 10 mill. kr i samband med omklassifisering av likviditetsreserven. I 2006 sette ein av til disposisjonsfond meirinntekt frå momskompensasjon frå investeringar. Når denne inntekta viste svikt i 2008, var det naturleg å inntektsføra det som stod att av dette fondet, 7,7 mill. kr. Til sist vart det inntektsført 2,1 mill. kr frå forsikringsfond. Renter viste innsparing på 16,1 mill. kr. Stigande rentesatsar gjennom det meste av året resulterte i monaleg høgare renteinntekter enn budsjettert. På utgiftssida har renteendringane hatt mindre effekt, då ein stor del av låna har bundne renter. KOSTRA-tal KOSTRA KOmmune-STat-RApportering er eit nasjonalt informasjonssystem som gjev informasjon om kommunal og fylkeskommunal verksemd. Statistisk Sentralbyrå offentleggjorde 16. mars ureviderte tal for Reviderte tal vil verta lagde ut 15. juni. I tabellen er vist nokre nøkkeltal, der Hordaland fylkeskommune vert samanlikna med gjennomsnittet for fylkeskommunane (utanom Oslo). Langsiktig gjeld er noko høgare enn landsgjennomsnittet. Avdraga er lik landsgjennomsnittet, men når ein ser på renteutgifter, er det stor skilnad. Fleire fylkeskommunar har utbyte og renteinntekter som overstig renteutgiftene. Landsgjennomsnittet viser netto renteinntekt på 1,7% av brutto driftsinntekter, medan Hordaland har ei netto renteutgift på 0,9%. Arbeidskapitalen er eit mål på likviditeten. Denne må seiast å vera svært god, både for Hordaland og for landsgjennomsnittet. Hordaland fylkeskommune ligg under landsgjennomsnittet når ein ser på brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter per innbyggjar. Dette er ein følgje av inntektssystemet, som legg til grunn eit vesentleg høgare utgiftsbehov i Nord-Norge og Sogn og Fjordane. Når ein ser på utgifter til administrasjon og styring, ligg Hordaland relativt lågt. Dette er naturleg sidan Hordaland er mellom dei største fylkeskommunane. Utgiftsbehovet varierer ikkje fullt ut i takt med folketalet. Om ein ser på fordelinga av brutto driftsutgifter mellom ulike sektorar, har samferdsel fått ein stor auke i Hordaland brukar no meir til samferdsel enn landsgjennomsnittet og mindre til administrasjon, styring og fellesutgifter og næring. For dei andre sektorane er det ikkje så store skilnader mellom Hordaland og landsgjennomsnittet Horda- Horda- Horda- Horda- Roga- Gj.snitt land land land land land u Oslo Finansielle nøkkeltal i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat... 7,2 7,8 1,6 0,2 0,6 2,9 Avdragsutgifter netto... 1,8 1,8 2,2 2,2 1,7 2,2 Renteutgifter netto... 1,2 1,0 0,9 0,9 2,1-1,7 Netto lånegjeld... 42,4 42,9 47,1 52,1 0,5 35,5 Arbeidskapital... 13,1 17,4 16,7 17,9 0,3 14,4 Finansielle nøkkeltal i kroner per innbyggjar Brutto driftsutgifter Brutto driftsinntekter Frie inntekter Netto lånegjeld Brutto driftsutgifter til administrasjon og styring Fordeling av brutto driftsutgifter (prosent) Administrasjon, styring og fellesutgifter... 4,9 4,2 4,6 4,2 5,3 5,5 Vidaregåande opplæring... 59,5 60,1 56,8 54,1 58,3 53,4 Tannhelsetenesta... 5,7 5,4 5,1 5,0 3,5 4,6 Fysisk planlegging/kulturminne/natur/nærmiljø... 2,7 2,7 3,8 3,2 1,9 2,6 Kultur... 4,5 4,6 4,7 4,1 5,1 4,3 Samferdsel... 16,1 16,4 17,9 23,1 20,4 19,5 Næring... 2,9 2,8 2,9 2,5 2,2 5,8 8 Årsmelding 2008

9 ØKONOMISK OVERSYN Investeringar Investeringar i eigedomar og utstyr utgjorde 621 mill. kr i 2008, som er om lag ei dobling i høve til nivået dei føregåande åra. Investeringane var størst innan samferdselssektoren. Det er brukt 123,1 mill. kr til bussanlegg i Åsane og på Askøy. Til bybanevogner er det betalt ut 72,2 mill. kr og 37,2 mill. kr til billetteringssystem. Veginvesteringar utgjorde 44,8 mill. kr, pluss 20 mill. som er tilbakebetalt av forskotteringar. Dei to største byggjeprosjekta innan opplæringssektoren er Nordahl Grieg vgs. med 83,6 mill. kr og tilbygg ved Knarvik vgs. med 66,6 mill. kr. 553,8 mill. kr av investeringane er finansierte med lån. Dette medfører at fylkeskommunen si lånegjeld aukar sterkt. I tillegg til summane som er viste i investeringsoversynet, kjem bompengeprosjekta E39 over Stord og E134 Rullestadjuvet. Hordaland fylkeskommune har teke på seg oppgåva som bompengeselskap for desse riksvegprosjekta. Balanse Balansen gjev oversyn over fylkeskommunen sine eigedelar og gjeld. Bokført verdi av eigedomar og utstyr har auka med 468 mill. kr i 2008, noko som avspeglar det høge investeringsnivået. Bankinnskot utgjorde ved årsskiftet 644,9 mill. kr, mot 774,2 mill. kr ved førre årsskifte. Kortsiktige fordringar utgjorde 879,9 mill. kr, av dette var 558,6 mill. kr plasseringar i pengemarknadsfond. Likviditeten er med andre ord god. Hovudgrunnen til dette er at det gjennom fleire år har bygd seg opp fondsmidlar. Investeringsoversikt nvesteringar i eigedomar/utstyr 258,5 322,2 296,2 621,0 Aksjar og utlån 21,1 72,2 4,4 3,7 Avsetjingar 19,4 62,0 10,4 30,4 Årets finansieringsbehov 299,0 456,4 311,0 655,1 Bruk av lånemidlar 116,1 187,2 161,9 553,8 Inntekt frå sal av anleggsmidlar 10,3 62,2 2,0 3,3 Avdrag på utlån/ al av aksjar/and. 5,0 25,8 Tilskot og forskotteringar m.m. 101,1 49,4 12,8 18,1 Overført frå driftsrekneskapen 31,9 62,2 41,2 2,3 Bruk av avsetjingar 39,6 95,4 88,1 51,8 Sum finansiering 299,0 456,4 311,0 655,1 INVESTERINGSREKNESKAPEN: Tabellen viser samla oversikt over investeringane i åra og korleis investeringane er finansierte Kultur 33,1 25,9 4,5 9,4 Opplæring 102,3 155,1 176,0 289,9 Tannhelse 9,9 11,8 11,9 6,7 Samferdsel 102,4 117,1 85,3 297,3 Politiske organ og adm. 1,5 3,6 5,0 4,1 Fellesfunksjonar 9,3 8,7 13,5 13,6 Sum 258,5 322,2 296,2 621,0 SPESIFIKASJON AV INVESTERINGAR I ANLEGGSMIDLAR: Tabellen viser korleis investeringane i åra fordeler seg etter sektor. Ulike typar fondsmidlar summerer seg til 638,7 mill. kr. Fondsmidlane kan inndelast slik: Bundne investeringsfond 25,3 mill. kr Ubundne investeringsfond 22,6 mill. kr Bundne driftsfond 388,0 mill. kr Disposisjonsfond 202,8 mill. kr Langsiktig gjeld (utanom pensjonsforpliktingar) utgjer ved utgangen av ,7 mill. kr, mot 2 169,6 i Kortsiktig gjeld var 713,7 mill. kr. NOTAR TIL REKNESKAPEN: Meir detaljert rekneskap og notar til rekneskapen går fram av «Rekneskap 2008 Hordaland fylkeskommune» som er trykt i eige hefte. Balansen I 2008 investerte fylkeskommunen 72,2 mill. kr i vogner til Bybanen i Bergen som fylkeskommunen skal stå for drifta av. Balanse pr Anleggsmidlar Faste eigedomar 3 884, , , ,4 Utstyr, maskiner, transportmidl. 90,9 117,4 170,0 284,4 Aksjar, andelar, utlån 237,5 247,0 69,9 43,9 Pensjonsmidlar 2 713, , , ,8 Sum anleggsmidlar 6 926, , , ,5 Omløpsmidlar Kortsiktige fordringar, m.m. 273,6 392,4 498,2 879,9 Kasse, bank 702,3 739,9 774,2 644,9 Sum omløpsmidlar 975, , , ,8 SUM EIGEDELAR 7 901, , , ,3 Eigenkapital Bundne fond 382,4 449,0 377,0 413,3 Frie fond 134,9 231,1 266,3 225,4 Rekneskapsmessig mindreforbr. 65,6 120,8 7,7 0,0 Annan eigenkapital 1 615,3 842,7 776,6 801,3 Sum eigenkapital 2 198, , , ,0 Gjeld Langsiktige lån 1 795, , , ,7 Pensjonsforpliktingar 3 399, , , ,9 Sum langsiktig gjeld 5 194, , , ,6 Kortsiktig gjeld 508,8 451,3 588,3 713,7 Sum gjeld 5 703, , , ,3 SUM GJELD OG EIGENKAP , , , ,3 Årsmelding

10 * Kolonna viser rekneskapsmessig avvik i 2008 i høve til nettobudsjett. viser overskridingar OPPLÆRING Brutto driftsutgifter utdanning Tal i millionar kroner. Løpande prisar. Stor satsing på nye skulebygg samtidig med stor innhaldsreform Hordaland fylkeskommune si satsing på opprusting og fornying av bygningane til dei vidaregåande skulane tok eit stor steg framover i Ein stor ny skule er under oppføring og ved tre skular er arbeidet med store tilbygg i gang. For fylkeskommunen si utbygging av den digitale skulen med ustyr og kompetanse og gjennomføring av Kunnskapsløftet var 2008 eit oppfølgingsår. Elev-pc til alle som starta på Vg1 vart gjennomført for andre året på rad. Kursing av lærarar og skuleleiarar i bruk av digitale verktøy heldt fram. Ny organisering og leiarstruktur ved alle dei vidaregåande skulane vert gjennomført i løpet av Fylkeskommunen sine brutto driftsutgifter til vidaregåande opplæring var i 2008 på 2 375,8 mill. kr, 140,8 mill. kr meir enn i Rekneskapen for undervisning fekk eit underskot på 21,6 mill. kr. Underskotet skuldast mellom anna auka kostnader til eksamensavvikling både for elevar og lærlingar og auka administrative kostnader. Av dei 47 einingane (skulane og OT-PPT) hadde ni underskot, 15 gjekk i balanse og 23 kom ut med overskot og sette av 21,5 mill. kr til disposisjonsfond. Ved utgangen av 2008 hadde 37 skular i alt 70,9 mill. kr til rådvelde på fond, medan 12 skular hadde 20,7 mill. kr i akkumulerte underskot. Skulebygg I 2008 vart det brukt 290 mill. kr (2007: 176 mill. kr) til investeringar i skulebygg. Det største prosjektet er Nordahl Grieg videregående skole på Sørås med kostnadsramme på 455 mill. kr. Avvik* Reknesk. Reknesk. Reknesk. Reknesk. netto bud. 08 Vidaregåande skular: Lønsutg. 1317,6 1404,9 1473,6 1592,1 Utstyr og vedlikeh. 58,5 82,9 106,8 87,8 Andre driftsutg. 167,2 196,6 219,1 239,1 Overføringar 67,0 76,3 82,9 90,6 Sum vidaregåande skular 1 610, , , ,6 28,2 Lærlingopplæring 157,9 187,2 200,5 212,3 4,8 Spesialundervisning 51,1 66,7 62,2 62,1 5,0 Opplæring av vaksne 81,1 86,4 89,9 91,8 6,4 Sum brutto driftsutgifter 1 900, , , ,8 21,6 Ved Knarvik vidaregåande skule er tilbygg som skal erstatta dårlege lokale og leigde lokale, under bygging. Kostnadsramma er 138 mill. kr. Hausten 2008 starta arbeidet med større tilbygg og fornying ved Kvinnherad og Austevoll vidaregåande skular. To nye skular og fleire større tilbygg er under planlegging. I 2008 vart det løyvd 30 mill. kr. til større ombyggingar/mindre tilbygg. Dei største løyvingane var 14 mill. kr til Laksevåg videregående skole, 3 mill. kr til Manger folkehøgskule (opprusting av internat) og 3 mill. kr til Fyllingsdalen videregående skole. Fylkeskommunen sine skulebygg har eit samla areal på om lag m 2. Ny organisering og leiarstruktur Etter ein omfattande prosess som starta i 2006, er ny organisering og leiarstruktur gjennomført på alle dei vidaregåande skulane frå skuleåret 2008/2009. Ny leiarstruktur inneber i korte trekk at alle skulane har avdelingsleiarar med pedagogisk ansvar og personalog økonomiansvar for avdelingane sine i direkte line under rektor. I tillegg vil rektor ha ein stab som administrativ og pedagogisk støtte til leiinga på skulen. Verksemdsbasert vurdering Ei rettleiing for eit system for verksemdsbasert vurdering og oppfølging av dei vidaregåande skulane vart lagt fram av ei arbeidsgruppe i september 2008 og sendt på høyring til alle dei vidaregåande skulane og organisasjonane i oktober Både Opplæringslova og forskriftene slår fast at fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for kvalitetsvurdering, og at skulane skal ha eit system for verksemdsbasert vurdering. Dokumentet som er utarbeidd, stiller krav til skulane om at dei skal ha ein utviklingsplan med tydelege mål og tiltak som reflekterer sentrale styringssignal og eigne behov. For å dokumentera måloppnåing må ulike typar dokumentasjon takast i bruk og nyttast i skulen sitt vurderingsarbeid. Eit felles årshjul for skuleeigar og skulane legg grunnlag for ein gjennomgåande systematikk i kvalitetsarbeidet. Den digitale skulen Ordninga med berbar pc til Vg1- elevane heldt fram i Det er no to kull med elevar som disponerer eigen berbar pc i den vidaregåande skulen i Hordaland fylkeskommune. Det er teke naudsynte tekniske grep for å møta dei utfordringane ein slik auke i maskinparken fører med seg. Det er òg satsa på anna utstyr for Den digitale skulen som elektroniske tavler og videokonferanseutstyr. Denne satsinga vil halda fram i Kompetanseheving av skuleleiarar og lærarar i bruk av digitale verktøy 10 Årsmelding 2008

11 OPPLÆRING Digital skule har vore eit satsingsområde for Hordaland fylkeskommune i fleire år. Elevar ved Langhaugen videregåaende skole forska på korleis elevane brukar nettkjelder som Wikipedia. Konklusjonen er at elevane er for ukritiske. For forskinga sin vann elevane frå Langhaugen «Holbergprisen i skolen» i Her jublar frå venstre: Tobias Martens, Sondre Aasen Aukland, Daniel Nygård og Børge Mastberg. var eit satsingsområde i Opplæringsavdelinga arrangerte ein vellukka todagars-konferanse for om lag 20 prosent av lærarane i den vidaregåande skulen. Målet var å spreia gode døme på praktisk bruk av digitale verktøy i undervisninga. SIKT-prosjektet (Sats på IKT) der fire skular deltek vart ført vidare i SIKT-skulane skal utvikla kompetanse og driva utveksling av erfaringar som skal delast med dei andre skulane i fylket. Ordninga med e-pedagogar hevar òg kompetansen innan IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). E-pedagogar er personar med spisskompetanse innan dei digitale verktøya som skulane nyttar i undervisninga. Desse stillingane vert vurdert avvikla når prosjektperioden er over i Nytt av året var ordninga med ein e-koordinator ved kvar skule. Dette er ein ressursperson i pedagogisk bruk av IKT. E-koordinatorane er faste stillingar ved skulane. Hordaland fylkeskommune deltek i eit fellestiltak for fylkeskommunane (med unntak av Oslo) Nasjonal digital Læringsarena (NDLA) for å fremja utviklinga av gratis digitale læremiddel for alle elevane i den vidaregåande skulen i heile landet. Elevinntak personar søkte plass ved dei vidaregåande skulane til Hordaland fylkeskommune i 2008, ein auke på 415 søkjarar frå Tal søkjarar med Ungdomsrett var , som var 136 fleire enn i Dette er likevel 243 færre enn auken frå ungdomsskulen skulle tilseia, og skuldast særleg at det er vorte fleire lærefag i samband med gjennomføring av Kunnskapsløftet. Ved fellesinntaket for skuleåret hadde Hordaland elevplassar, 352 færre enn i Nedgangen skriv seg frå at fleire yrkesfag som hadde tre år i skulen under Kunnskapsløftet, er lagde om til lærefag med to år i skulen. Til dømes er den tidlegare hjelpepleiarutdanninga med tre år i skule no lærefag innan Helsearbeidarfaget. Mindre justeringar i fagtilbodet på grunn av lita interesse frå søkjarane førte også til at talet på elevplassar var litt mindre enn i Ved 1. inntaksomgang hadde 96 % av søkjarane frå 10. klasse fått tilbod om plass ved sitt første kursønskje. Totalt fekk 90,3 % av søkjarane til alle årssteg plass på det første kursønskjet sitt. Dette er ein auke på 1,9 % samanlikna med Det er positivt at så mange søkjarar får oppfylt første kursønskjet sitt. Faren er at det kan føra til at så mange søkjer til populære fag at det kan vera vanskeleg å skaffa nok læreplassarar i desse faga. Samtidig kan det verta for få søkjarar til læreplassar i andre fag, til dømes helsefaga. Det er framleis slik at nærskulane står sterkt i fylket generelt og i bydelane i Bergen. Bortsett frå at søkjartalet Viktige utdanningshendingar personar frå Hordaland søkte plass ved fylkeskommunen sine vidaregåande skular fleire enn nokon gong før. Søkjarane til plass i vidaregåande skule fekk melding per mobiltelefon om at inntaksresultatet kunne sjåast på Tredje kull Vg 1 i skulereforma Kunnskapsløftet starta hausten Fagskuleutdanning i Eldreomsorg og Psykisk helsearbeid starta hausten Det vart oppretta stilling som e-koordinator ved alle dei vidaregåande skulane. Senter for yrkesrettleiing vart gjort permanent. 37 skular har 70,9 mill. kr avsett på fond. Arbeidsstart på store tilbygg ved Austevoll og Kvinnherad vidaregåande skular. Årsmelding

12 OPPLÆRING I 2008 vart dei første helsefagarbeidarane i landet ferdige med utdanninga si. Dei har hatt læretida si i Bergen kommune. KOSTRA-oversikta viser utviklinga i Hordaland fylkeskommune For 2008 vert Hordaland også samanlikna med Rogaland fylkeskommune og gjennomsnittet for fylkeskommunane utan Oslo. til eit par av sentrumsskulane i Bergen er høgt, søkjer elevane frå ungdomsskulane seg til bydelsskulane. Elevar frå nabokommunane til Bergen søkjer også i stor grad nærskulane sine. Ved til dømes Knarvik vidaregåande skule er poenggrensene for inntak minst like høge som ved skulane i Bergen sentrum. Til Studiespesialiserande utdanningsprogram er det sterk tevling om elevane frå dei private vidaregåande skulane i Bergen sentrum. I 2008 var det likevel god oppfylling i klassane ved dei fylkeskommunale skulane. I 2008 fekk søkjarane for første gong melding på mobilen sin om at inntaket var ferdig og at inntaksresultatet kunne sjåast på Dei som ikkje hadde opplyst mobilnummer, fekk skriftleg melding i posten om inntaksresultatet. KOSTRA-tal vidaregåande opplæring Ved mottak av e-post til Inntakskontoret er det svargaranti på 24 timar på kvardagane og 48 timar i helgene. Denne garantien vart innfridd med god margin også i Det vert også lagt opp til eit godt servicenivå til minoritetsspråklege søkjarar, m.a. med informasjonskatalogar på fleire språk. Fagopplæring I 2008 vart det godkjent nye lærekontraktar, ein nedgang på 1 % samanlikna med Fleire jenter vert lærlingar. I 2008 var kjønnsfordelinga 30 % kvinner og 70 % menn. I 2007 var fordelinga 23 % kvinner og 77 % menn. 63 % av dei nye lærekontraktane er teikna med opplæringskontor, 1 % færre enn i Fagopplæringskontoret behandla søknader frå primærsøkjarar til læreplass (75 %) av desse fekk lærekontrakt. 213 takka ja til tilbod om skuleplass. 108 av søkjarane med ungdomsrett som ikkje fekk læreplass, fekk tilbod om alternativ VKII/sluttopplæring i skule, eller allmennfagleg påbygging. Berre fire av søkjarane tok imot tilbodet. Pr var det løpande lærekontraktar i Hordaland, ca. 90 færre enn året før. I 2008 vart 333 lærekontraktar heva, ein auke på 17 % frå Gjennomsnitt læretid i bedrift før heving var 13,7 månader. Talet på fag- og sveineprøvar auka med 8 % til i % av desse prøvane var det kvinner som tok. Horda- Horda- Horda- Horda- Roga- Gj.snitt land land land land land u Oslo Brutto investering til vidaregåande opplæring, kr per innbygg Netto driftsutgifter til vidareg. opplæring, kr per innb år Prosent netto driftsutgifter til vidaregåande opplæring av samla netto driftsutgifter... 68,6 69,2 63,9 61,1 63,0 60,8 Elevar fylkeskommunen sine vidaregåande skular Elevar i private vidaregåande skular i Hordaland Ungdom i alderen år i Hordaland Prosent åringar i Hordaland i vidaregåande opplæring... 90,0 92,5 92,0 93,0 90,0 90,7 Prosent i vidaregåande opplæring som er elevar... 83,3 82,3 81,3 81,8 78,9 82,7 Prosent i vidaregåande opplæring som er lærlingar... 16,7 17,7 18,7 18,2 21,1 17,3 Prosent elevar og lærlingar i studieførebuande utdprog./studretn ,9 45,4 46,4 47,0 43,8 46,2 Prosent elevar og lærlingar i yrkesfaglege utdprog./studretn ,1 54,6 53,6 53,0 56,2 53,8 Prosent elevar som har fått oppfylt førsteønske til skule og kurs... 76,3 75,1 82,8 78,1 83,2 84,8 Prosent lærlingar som har fått oppfylt førsteønske om læreplass... 56,3 55,7 73,8 88,3 93,0 89,0 Korr bto driftsutg. vidaregåande opplæring i skule, kr per elev Korr bto driftsutg. fagopplæring i arbeidslivet, inkl. kjøp frå private, kr per lærling/lærekandidat Korr bto driftsutg. alle utdprogram/studretningar, kr per elev Korr bto driftsutg. studieførebuande utdprogoram/studretn, kr per elev Korr bto driftsutg. yrkesfaglege utdprog/studretning, kr per elev Elevar per skule, fylkeskommunale skular Elevar per lærarårsverk, fylkeskommunale skular... 8,7 8,5 8,4 8,7 10,8 8,5 Prosent beståtte fag- og sveineprøvar... 90,3 91,5 91,5 88,8 91,9 92,1 Prosent elevar som har slutta i løpet av året alle årstrinn... 4,3 4,0 4,3 5,5 4,3 4,7 12 Årsmelding 2008

13 OPPLÆRING Oversikt over strykprosent på praktisk fag-/sveineprøve. Type Lærlingar 9,5 7,9 10,5 11,4 Elevar med sluttopplæring i skule (VKII) 43,3 39,7 38,5 24,4 Praksiskandidatar 7,2 8,9 5,7 11,3 I 2008 gjekk 248 lærlingar opp til 2. gongs fag-/sveineprøve. Av desse var det 87 % som greidde prøven. Oppdragsverksemd Oppdragsverksemda hadde ein samla omsetnad på 28,2 mill. kr, om lag 3,1 mill. kr mindre enn i Overskotet var på 5,7 mill. kr. Skulane har tradisjonelt nytta overskot frå oppdragsverksemd til å halda ved like og å fornya inventar og utstyr. Størst omsetnad hadde Bergen maritime videregående skole og fagskole med 5,7 mill. kr og Bergen handelsgymnasium med 2,9 mill. kr. Fagskuleutdanning Hausten 2008 starta Hordaland fylkeskommune fagskuleutdanning i faga Eldreomsorg og Psykisk helsearbeid ved Fitjar vidaregåande skule og Fusa vidaregåande skule. Fylkeskommunen har fagskuletilbod ved sju skular der det pr var det om lag 650 studentar (heiltids- og deltidsstudentar). Det vert arbeidd med å utvida fagskuletilbodet, både innan dei eksisterande fagområda og innan nye område som til dømes helse- og sosialfag, arborist (trepleie) og akvakultur. Eksamenskontoret Eksamenskontoret arrangerer privatisteksamenar i heile fylket. I tillegg har kontoret ansvar for gjennomføring av teoretisk prøve for praksiskandidatar og lærlingar. Kontraktar Formidla Nye lærekontr. Avlagt fagprøve Oppmelding til eksamen skjer via Internett på PrivatistWeb. I 2008 arrangerte eksamenskontoret ca eksamenar for ca oppmelde kandidatar i om lag 500 fag. Ved eksamen hausten 2008 vart det i fleire fag nytta IKT-basert eksamen med stort hell. Vaksenopplæring Fylkeskommunen har i 2008 gjennomført kompetansegjevande vidaregåande opplæring for om lag vaksne medrekna studentar i oppdragsverksemda. Opplæringa vert tilrettelagd for vaksne. Bruk av nettstøtta opplæring aukar og gjev meir fleksibilitet i tilboda enn tidlegare. Fleire tilbod vert gjennomførte i nært samarbeid med arbeidsgjevar. Dette gjev betre samanheng mellom dei praktiske og teoretiske delane av opplæringa Grafen viser utviklinga i tal formidla lærekontraktar, nye lærekontraktar og på avlagte fagprøvar i åra Mange vidaregåande skular i Hordaland har eit tett og godt samarbeid med næringslivet. Rubbestadnes vidaregåande skule og maritime fagskule er ein av desse skulane. Denne elevgjengen hadde stor nytte av samarbeidet med Eidesvik Offshore. Årsmelding

14 OPPLÆRING Satsing mot at elevar og lærlingar vel bort vidare utdanning I 2008 vart det nytta ca. 5 mill. kr til ulike tiltak same nivå som året før. Tiltaka omfattar: Styrking av rådgjevingstenesta, lærekandidatordninga, støtte til hybelkoordinatorar, tiltak for minoritetsspråklege elevar, forsøk med fleksibel opplæring, leksehjelp, sommarskule, fadderordning og einskildtiltak på skular. Vidareutdanningstilbod for rådgjevarar er gjennomført i samarbeid med Høgskolen i Bergen med 76 deltakarar. Samlingar for rådgjevarane i heile grunnopplæringa hadde over 400 deltakarar. Vidareutdanning i entreprenørskap heldt fram i 2008, og 27 lærarar deltok. Yrkesrettleiinga, som er eit viktig satsingsområde for å motverka feilval, er styrkt ved at Senter for yrkesrettleiing frå vart permanent organisert under Hordaland fylkeskommune ved opplæringsavdelinga. Nav og fylkeskommunen har gjennom ein partnarskapsavtale inngått eit økonomisk samarbeid der Nav finansierer ein av fem stillingar. Fram til og med våren 2008 var arbeidet ved senteret avgrensa til Bergen og kommunane Øygarden, Fjell og Sund. Med auka bemanning i 2008 har senteret vore i stand til å utvida fokuset sitt til å gjelda heile Hordaland. Det har utvikla ein metodikk, som sikrar at kvar 9.-klasse på alle dei 90 ungdomsskulane i fylket nå får eit møte med ein yrkesutøvar innanfor alle dei ni yrkesfaglege utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Også studiespesialiserande utdannings-program vert dekt. På årsbasis utgjer dette om lag 900 møte. Lærekandidatordninga er eit alternativ til full fagopplæring og vert avslutta med eit kompetansebevis for lærekandidaten. Bedrifter som tek inn lærekandidatar, har dei siste åra fått eit starttilskot på kr nye kontraktar vart inngått i Prosjekt med fleksibel opplæring starta opp i samarbeid med Sandsli og Åsane videregående skoler, Fitjar vidaregåande skule og Nav i Tiltaket omfattar ei prøveordning med kombinasjon skulebedrift med utplassering i bedrift frå første skuleår og med høve til å ta større del av opplæringa i bedrift. Opplegget sikrar tettare oppfølging under opplæringa. Det vart starta opp tre nye klassar frå hausten For minoritetsspråklege elevar vart tiltaket med leksehjelp utvida i høve til føregåande år. Det vart gjeve tilbod om sommarskule med eksamensrett i matematikk og norsk. Ca. 20 elevar deltok i Begge desse tiltaka har vore arrangerte i samarbeid med Røde Kors Hordaland. Forsøk med fadderordning vart utvida til 12 skular i Informasjonsmøte for føresette til elevar i grunnskulen vart utvida til to samlingar i Bergen og fekk svært god oppslutning. Handlingsplan mot diskriminering av homofile og lesbiske Handlingsplanen mot diskriminering av homofile og lesbiske vedteken av fylkestinget er grunngjeven i det generelle antimobbearbeidet som vert gjort på skulane. Når det er laga ein plan spesielt for denne gruppa, er det ut i frå at homofile og lesbiske på mange måtar er spesielt utsette for negative omtalar, handlingar og haldningar. Fokus for arbeidet legg vekt på at det skal vera fullt ut akseptert å vera homofil eller lesbisk i Hordaland fylkeskommune sine skular. Dei tiltaka som inngår i planen, er i hovudsak generelt informasjonsarbeid kring homofili og homofile sin situasjon samt arbeid med haldningar. Årstad videregående skole har mange minoirtetsspråklege elevar. Skuleåret var det meir enn 100 elevar med slik bakgrunn ved skulen. Skulen brukte mangfaldsåret til fleirkulturell synleggjering. Biletet er frå ein Tanzaniadag ved skulen. 14 Årsmelding 2008

15 OPPLÆRING Kunnskapsløftet kompetanseutvikling Tiltaksplanen for kompetanseutvikling hadde ei økonomisk ramme på 25 mill. kr. I 2008 starta det siste kullet med elevar (Vg3) opplæringa etter Kunnskapsløftet. Lærebedriftene tok imot det første kullet med lærlingar etter Kunnskapsløftet, og 12 personar gjennomførte fagprøve i det nye Helsearbeidarfaget. I samband med nyorganisering av skuleleiinga har kompetanseheving av avdelingsleiarane vore prioritert, meir enn 200 deltakarar vart kursa. Dei 17 fagutvala for Kunnskapsløftet har arrangert 117 fagsamlingar med i alt deltakarar. I tillegg kjem kompetansehevingstiltak som skulane gjennomfører på eigen arbeidsplass. Fagopplæringskontoret har utvikla kurspakker for instruktørar og prøvenemnder. I 2008 vart det halde 28 kurs for 510 instruktørar og faglege leiarar. Det vart halde 48 kurs for 715 medlemer i prøvenemnder. Kvar månad var det informasjonsmøte for nye lærebedrifter med ca. 20 deltakarar kvar gong. I tillegg har det vore gjennomført ca. 40 bedriftsmøte som del av kvalitetsoppfølginga. Oppfølgings- og pedagogiskpsykologisk teneste (OT/PPT) OT/PPT gjennomførte i 2008 endring av leiarstruktur og overgang frå fem til tre regionar. Målet er å få betre vilkår for styring og oppfølging, større lokal råderett over ressursar og verkemiddel, fleksibilitet i å nytta fagkompetansen i tenesta og eit betre og meir samordna tilbod til brukarane. LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) er eit toårig pilotprosjekt som starta i 2008 ved to vidaregåande skular. Dette er ein analysemodell som hjelper lærarar til betre å forstå og handtera utfordringar i eigen praksis. Prosjektet er eit samarbeid med Lillegården kompetansesenter. VIP er ein del av den nasjonale satsinga for psykisk helse i skulen og står for Veiledning og Informasjon om Psykisk helse hos ungdom. OT/PPT har medverka i innføring av prosjektet i vidaregåande skular og driv rettleiing undervegs. Programmet føreset tverrfagleg og tverretatleg samarbeid mellom skule og helsepersonell. I 2008 var det ein gjennomgang av korleis ungdom som er utan opplæring (OT-ungdom), vert følgde opp. Ein overordna samarbeidsavtale er inngått med NAV for å sikra at det tverretatlege arbeidet fungerer for at ungdom som ikkje er i opplæring, kan oppnå ein kompetanse. Eit sentralt forum i arbeid innan OT/PPT er ressursteama i skulane. Frå å vera eit organ der mykje fokus har vore på enkeltsaker i form av elevar som treng ekstra tiltak, har ein dei siste åra retta arbeidet tettare mot det pedagogiske arbeidet hjå den enkelte skulen. Eit viktig mål har vore å få ressursteamet til å bli ein endringsarena der fokuset er å utvikla arbeidet med tilpassa opplæring. Noko av det mest sentrale i OT/PPT-arbeidet er å førebyggja at ungdom fell utanfor vidaregåande opplæring. Det har i 2008 vore eit sterkt fokus på systemarbeidet knytt til psykososiale vanskar. Tilvisingar av saker på dette området har over tid vore aukande, men vart i 2008 redusert. I lang tid er det drive eit målretta arbeid overfor skulane i korleis dei skal handtera kartlegging og tilrettelegging i høve til lese- og skrivevanskar. Generelt legg OT/PPT vekt på å fokusera på situasjonen kring eleven i motsetnad til tidlegare då fokus meir var retta mot eleven sjølv. OT/PPT i Hordaland står bak satsing på LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) og er eit toårig pilotprosjekt som starta i 2008 ved to vidsregåande skular. I gruppa som arbeider med den nye pedagogiske modellen på Tertnes videregående skole er desse med: Sigrid Andersen (OT/PPT, f.v.), Nina Ludvigsen (OT/PPT-sjef), Anita Mæland (Statped Vest), Reidun Johannessen (OT/ PPT), Svein Nybø (Tertnes vgs), Torunn Tinnesand (Lillegården), Janne Støen (Lillegården), Anne Lise Ullebø (OT/ PPT) og rektor Grete Berg Kirkeeide. Grafen viser utviklinga i tal elevar i vidaregåande skule tilvist til OT/PPT fordelt etter kva type vanskar elevane hadde i perioden Årsmelding

16 KOSTRA-oversikta viser utviklinga i Hordaland fylkeskommune For 2008 vert Hordaland også samanlikna med Rogaland fylkeskommune og gjennomsnittet for fylkeskommunane utan Oslo. TANNHELSE Beste tannhelse som er registrert for born og unge i Hordaland Tannhelsa til born og unge i Hordaland var i 2008 den beste sidan målingane starta i For 5-åringane er tannhelsa like god som landsgjennomsnittet, medan 12- og 18-åringane ligg litt etter særleg 18-åringane. Av 14 nye fast tilsette tannlegar i 2008 var seks utlendingar. Det er framleis ei utfordring å få tannlegar i distrikta. Brutto driftsutgifter for tannhelsetenesta var 241,7 mill. kr i 2008, 22,5 mill. kr meir enn året før ein auke på 10,3 %. Driftsinntektene auka med 2,0 mill. kr til 73,4 mill. kr (+2,8 %). Rekneskapen kom ut i balanse etter at tannhelse-tenesta brukt 0,97 mill. kr i bundne fondsmidlar og disposisjonsfond til å dekka overskriding. Ved utgangen av 2008 hadde tannhelsestenesta fond på i alt 19,5 mill. kr. Tannhelseutviklinga Den positive tannhelseutviklinga for 5-åringane heldt fram for sjuande året på rad. Småborn i Hordaland har no like god tannhelse som gjennomsnittet i resten av landet. 78 % av årskullet i fylket vårt var utan tannrote i Det beste resultatet sidan målingane starta i 1985 og klart over tannhelsemålet på 65 %. Tannhelsa til 12-åringane har utvikla seg i positiv retning dei siste tre åra. 12-åringane i Hordaland hadde i 2008 i gjennomsnitt 1,6 DMFT (tenner med hol eller fylling), og 42,5 % av årskullet hadde feilfrie tenner. Målet for 12-åringane i tannhelseplanen var eit gjennomsnitt på 1,5 DMFT i Tannhelsa til 18-åringane betra seg gradvis dei siste tre åra, og er det på beste nivået sidan målingane starta i Målet for 18-åringane var gjennomsnittleg 5,5 KOSTRA-tal tannhelse Viktige tannhelsehendingar % av 5-åringane i Hordaland er utan hol i tennene like bra som landsgjennomsnittet. Årstad tannklinikk vart miljøsertifisert. 43 % av nye fast tilsette tannlegar hadde utanlandsk bakgrunn. DMFT i 2007, og resultatet for 2008 er litte betre enn dette. Avstanden til landsgjennomsnittet er størst for 18- åringane, og det er derfor ei utfordring for tannhelsetenesta å få betre tenner hos ungdommen i Hordaland. Tannklinikkar I 2008 kjøpte fylkeskommunen bygningen til tannklinikken i Austevoll av Austevoll kommune. Klinikken vart pussa opp og det kom til eit tilbygg. Det var ingen endringar i talet på klinikkar eller nyopningar i Tannlegevakta Fylkeskommunen driv tannlegevakta i Bergen. Tannlegevakta er open kvar dag året rundt både på dagog kveldstid. Det var rundt konsultasjonar i 2008, prioritert klientell og vaksne. Angst for tannbehandling Alle tannhelsedistrikt i Hordaland har tilbod om tannbehandling i lystgass ved til saman 10 klinikkar. Talet på pasientar som får behandling i lystgass har gått ned fordi fleire får hjelp ved bruk av andre metodar. Tannbehandling i narkose til prioritert klientell vert gjeven ved Haukeland universitetssjukehus og Stord sjukehus (i alt 202 pasientar fekk behandling i 2008). Horda- Horda- Horda- Hordal- Roga- Gj.snitt land land land land land u Oslo Netto driftsutgifter tannhelse per innbyggjar i kroner Netto driftsutgifter tannhelsetenesta i % av totale netto driftsutgifter... 5,5 5,2 4,8 4,9 4,4 4,8 Brutto investeringsutgifter tannhelse per innbyggjar i kroner Brutto driftsutgifter tannhelse per innbyggjar i kroner Prioriterte personar, prosent under offentleg tilsyn i tannhelsetenesta... 96,4 92,0 86,9 90,0 94,6 87,1 Prioriterte personar, prosent undersøkt/behandla... 61,2 59,1 59,6 62,7 70,3 65,9 Avtalte tannlegeårsverk (offentleg og privat) per 1000 innbyggjarar... 0,98 0,98 0,93 0,97 0,83 0,82 Barn og ungdom 1-18 år, prosent under offentleg tilsyn ,8 98,5 95,2 95,5 97,4 91,9 Barn og ungdom 3-18 år, prosent undersøkt/behandla... 66,8 65,0 65,3 66,5 71,3 70,5 Hele befolkningen, prosent under offentleg tilsyn... 34,5 28,4 32,4 32,3 36,4 30,6 Korr. bto driftsutg.,pasientbeh,pr. person undersøkt/behandlet i kr Prosent ledige tannlegestillingar, offentleg tannhelseteneste... 1,6 3,2 2,5 2,1 2,8 9,3 16 Årsmelding 2008

17 TANNHELSE Pasientar ferdigbehandla og under tilsyn i 2008: Tal personar Tal personar Tal personar Samla tal undersøkt og planlagt ikkje ikkje møtt Prosent Gruppe behandla innkalla eller takka nei Etterslep under tilsyn Gruppe A ,9 Gruppe B ,4 Gruppe C ,6 Gruppe C ,4 Gruppe D ,8 Gruppe E1/E Gruppe F Folkehelsearbeidet Fylkeskommunen si tannhelsetenesta har satsa på å styrkja det førebyggjande og helsefremjande arbeidet. Dette folkehelsearbeidet har vore under utbygging frå I 2008 vart det arbeidd med å systematisera det utoverretta førebyggjande arbeidet. Personell Samla var det 351 tilsette i tannhelsetenesta ved utangen av 2008, fordelt med 342 i distrikta og 9 ved tannhelseavdelinga. I fylkestannlegen si leiargruppe er 28% kvinner medan 50% av klinikksjefane er kvinner. 68,5 % av tannlegane er kvinner. I dei andre yrkesgruppene arbeider berre kvinner. I alt er 86,7 % av dei tilsette i tannhelsetenesta kvinner. I 2008 vart det tilsett 14 tannlegar i fast stilling og 9 i vikariat,18 kvinner og 5 menn. 42,8 % av dei som vart fast tilsette var av utanlandsk bakgrunn. Pr hadde fylkeskommunen si tannhelsetenesta tilsette frå 14 nasjonar. Det er få søkjarar til tannlegestillingar i distrikta, og dei som tek imot slike stillingar flyttar som regel til Bergen eller bynære strok etter kort tid. Ved tannklinikken på Bømlo var alle stillingane vakante første halvår I Hardanger og Sunnhordland er det i hovudsak rekruttert tannlegar med utanlandsk bakgrunn. Forklaring til gruppeinndelinga: Gruppe A: Born og unge 0-18 år Gruppe B: Psykisk utviklingshemma over 18 år. Gruppe C: Pasientar i heimesjukepleie(c2) og i institusjon (C1) (C1=meir enn 3 mnd samanhengande, minimum 1 gong kvar veke.) Gruppe D: Ungdom år. Gruppe E: Andre grupper som fylkeskommunen har vedteke å prioritera. Gruppe F: Vaksne, betalande. Tannhelsedagane er tannhelsetenesta si årlege samling for nesten alle tilsette ved fylkeskommunen sine klinikkar i Hordaland. Foto frå samling på Voss Prosent åringar 12-åringar 18-åringar Noreg 2004 Hordaland Gjennomsnitt DMFT 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0, Hordaland 2005 Noreg Gjennomsnitt DMFT Hordaland Noreg Grafane til venstre viser utviklinga av tannhelsa til 5-, 12- og 18-åringar i Hordaland samanlikna med landsgjennomsnittet. For femåringar er det prosent med feilfrie tenner som vert samanlikna, medan det for 12- og 18- åringar er utviklinga i tal tenner med hol eller fylling som er målt. Årsmelding

18 REGIONAL UTVIKLING Stimulera til næringsutvikling og nyskaping, og fremja gode lokalsamfunn Halsnøysambandet i Kvinnherad vart opna 8. mars 2008 og knytte kommunen betre saman. Ordførar Synnøve Solbakken klipte snora. Fylkeskommunen har eit overordna politisk ansvar for å medverka til ei god utvikling i Hordaland. Dette omfattar både å stimulera til næringsutvikling og innovasjon, å fremja gode lokalsamfunn, og til ei Viktige hendingar innan regional utvikling 2008 Stortinget handsama Ot.prp. 10 ( ) om forvaltingsreforma med framlegg til nye oppgåver for det regionale nivået. Business Region Bergen kom i drift. Det vart fordelt konsesjonskraftmidlar til regionale utviklingstiltak til Hardanger rehabiliteringssenter, Os kunst- og kultursenter, Kompetansesenter for avansert maskinering, Historisk grunn Onarheim, Trallebana Skjeggedal og Kunstnarhus i Fartein Valen sitt landskap. Regionale friluftsområde vasrt tilgjengelege på Kart i vest. Halsnøysambandet i Kvinnherad opna 8. mars. E39 Romarheimsdalen (Lindås) opna 18. september. Opning av Rv 57 Herlandsparsellen (Lindås), Rv 13 Myrkdalstunnelen (Voss). berekraftig ressursforvalting. Målet er at Hordaland skal vera attraktivt og konkurransedyktig, slik at folk ønskjer å arbeida og bu i fylket. For å lukkast i dette arbeidet, blir det gjort innsats på mange område, og det krev samarbeid med mange aktørar. Dei to viktigaste faste fora er Regionalt næringsforum, som er eit fast partnarskapsorgan for næringsutvikling leia av fylkeskommunen, og planforum, som er eit organ der kommunane kan leggja planar som er under arbeid fram for drøfting med relevante regionale styresmakter. Fylkesplanen gjev visjon, mål og strategiar for utviklinga i fylket. Visjonen er«hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk Vestlandsregion». Næringsutvikling, distrikts- og regionalpolitiske satsingar og arealforvalting er sentrale i regionalt utviklingsarbeid. I tillegg har også tiltak innan samferdsel, kultur og vidaregåande opplæring mykje å seia for å fremja vekst og utvikling i fylket. Verkemidla for dette er utforming av regional politikk, utarbeiding av planar for regional utvikling, gjennomføring av større utviklingsprosjekt, tilskot til prosjekt og satsingar. Vidare har fylkeskommunen eit ansvar for å fremja regionale interesser og ei berekraftig areal- og ressursforvalting i m.a. kommunale planar. Fylkeskommunen disponerte om lag 150 mill. kr til regionale utviklingstiltak i Årsmelding 2008

19 REGIONAL UTVIKLING 145 mill. kr til næringsutvikling I 2008 disponerte fylkeskommunen om lag 145 mill. kr til næringsrelaterte prosjekt og tiltak, ein auke på vel 11,5 % frå Auken skuldast i første rekkje større overføringar frå staten. I 2008 fekk fylkeskommunen overført 68,85 mill. kr i øyremerkte statsmidlar til regional utvikling, 18,3% auke frå Midlane gjekk til utviklingstiltak under Regionalt utviklingsprogram. Til å realisera måla i dette programmet, løyvde fylkesutvalet ytterlegare 2,9 mill. kr, ein auke på 1,5 %. Fylkeskommunen løyvde vidare 13,2 mill. kr til næringsføremål retta mot innovasjon, som støtte til meir langsiktige prosjekt, og som mellombels driftsstøtte til utvalde institusjonar. Distriktspolitisk verkemiddelstatus for kommunane i Hordaland, resulterte i overføringar til ordninga «Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift» frå 29,0 mill. kr i 2007 til 42,9 mill.kr i I dette beløpet ligg også 6,9 mill. kr til vidareutbygging av breiband-/ mobiltelefonnettet i fylket. I åra har Hordaland motteke rundt 275 mill. kr gjennom kompensajsonsordninga. Også i 2008 løyvde fylkesutvalet midlar til regionale utviklingstiltak frå sal av konsesjonskraft. Ni strategisk viktige og svært ulike prosjekt fekk til saman 15 mill. kr. Regionalt utviklingsprogram (RUP) 2008 Etter tilråding frå Regionalt næringsforum vedtok fylkesutvalet Regionalt utviklingsprogram Programmet bygde på Fylkesplan for Hordaland , og fastsette prioriterte innsatsområde for arbeidet med næringsutvikling. Programmet fastsette også mål og retning for andre offentlege aktørar sin bruk av næringsretta verkemidlar i Hordaland. RUP 2008 fastsette følgjande satsingsområde : A. Næringar med særlege føremoner (energi, marine næringar, maritime næringar, reiseliv, kulturnæringar). B. Livskraftige lokalsamfunn C. Næringsretta kompetanse D. Entreprenørskap E. Innovasjon og internasjonalisering Desse satsingsområda vart prioriterte ved tildeling av prosjekt- og tilskotsmidlar. Midlane vart fordelte mellom bedriftsretta og tilretteleggjande tiltak. Innovasjon Noreg forvalta dei bedriftsretta midlane på vegner av fylkeskommunen, og fekk overført 37,6 mill. kr, 10,3 % auke frå Satsinga på bedriftsretta midlar utgjorde 54,7 % av dei statlege overføringane. Verkemidlane under Regionalt utviklingsprogram resulterte i start av 95 utviklingsprosjekt. Det var stor overvekt av prosjekt med regionale/fleirkommunale engasjement. Regionale næringsfond auka elles med 10,8 %, frå 6.5 mill. kr i 2007 til 7 mill. kr i Desse vart fordelte slik: - Sunnhordland Hardanger Nordhordland Osterfjorden Bjørnefjorden Voss Sund/Fjell/Øygarden Mellom dei største næringsrelaterte satsingane i 2008 var områdetiltak/omstilling i Hardanger med 5 mill. kr til Ålvik Vekst KF og kr til prosjektet«flytt til Hardanger». SNU II i Sunnhordland fekk kr. Av store næringsretta tilskot utanom Regionalt utviklingsprogram er driftstilskot til Hordaland Reiseliv Midlar til næringsutvikling m.m Regionalt utviklingsprogram (RUP) kr Bedriftsretta verkemiddel Av desse er i 2008 kr forvalta av Innovasjon Norge til bedriftsretta tiltak Bransjesatsingar - Energi - Marine næringar - Maritime næringar - Reiseliv - Kulturbaserte næringar Entreprenørskap og innovasjon Internasjonalisering Livskraftige lokalsamfunn, inkludert tettstadutvikling Næringsretta kompetanse NCE Subsea VRI-programmet Regionale næringsfond Omstilling og nyskaping Til rådvelde for Regionalt næringsforum INTERREG IVC «TALENTS» Kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift Regionale utviklingstiltak (kompetanse og infrastruktur) kr Breibandutbygging i Hordaland kr Andre, næringsrelaterte satsingar Program for samarbeid mellom vidaregåande kr skule, næringsliv og lokalsamfunn Professorstilling ved HiB kr Fylkeskommunale midlar til næringsføremål utanom RUP kr Frie midlar til rådvelde for næringsføremål Driftskostnader/innovasjonstiltak Prosjekt/institusjonar med førebelse driftstilskot Konsesjonskraftmidlar Regionalt senter for kulturbasert næring. Nye verkstader ved Vestnorsk kulturakademi, Voss kr Odda vitensenter kr Perler i Nordsjøløypa, Øygarden, Fjell og Sund kr Historisk grunn Onarheim kr Besøksmål i Folgefonna Nasjonalpark kr Nye Folgefonna nasjonalpark- og infosenter kr Business Region Bergen kr Os kunst- og kultursenter kr Veg Stordalen, Masfjorden kr Program for lokalsamfunnsutvikling Program for lokalsamfunnsutvikling kr og kommuneplanlegging LivOGLyst kr Fylkesplanar og fylkesdelplanar Fylkesplanprogrammet kr Folkehelse kr Universell utforming kr Miljø og naturressursar Miljø kr Klimaplan kr Vestlandsrådet (kontingent og møteverksemd) kr TOTALT kr Årsmelding

20 REGIONAL UTVIKLING og til Fjord Norge AS med kr til kvar. Bergen Vitensenter fekk 1,5 mill. kr til drift. Konsesjonskraftmidlar til regionale utviklingsprosjekt Fylkesutvalet fordelte i mai mill. kr til regionale utviklingsprosjekt av midlane for åra : - Os kunst- og kultursenter (4,5 mill. kr) - Kompetansesenter for avansert maskinering ved Osterøy vidaregåande skule (2,0 mill. kr) - Historisk grunn Onarheim på Tysnes (2,0 mill. kr) - Trallebana Skjeggedal (2,0 mill. kr) - Kunstnarhus i Fartein Valen sitt landskap (0,5 mill. kr) - Hardanger rehabiliteringssenter (seinare døypt om til Gnist AS) (10 mill. kr) Prioriterte satsingar Marin sektor I 2008 var fylkeskommunen bidragsytar i ei rekkje marine utviklingsprosjekt, m.a. utvikling av system for betre plassering av oppdrettsanlegg, initiativ for berging av Vossolaksen, rekruttering til marin sektor og opplæring av tilsette i barnehagar for auka bruk av sjømat. Prosjektet Smak av kysten er ein stor suksess med 28 medlemsverksemder som gjennom felles kompetansebygging har auka salet av sjømat. Særskild Mongstadprosjektet viktig for regionen Anleggsaktiviteten er stor på Mongstad med bygging av energiverk (til høgre i biletet), oppgradering av raffineriet og etablering av testanlegg for CO2- reinsing. Hordaland fylkeskommune ynskjer at staten si storsatsing på CO2-prosjektet på Mongstad skal koma heile hordalandsregionen til gode. Staten skal bruka fleire titals milliardar kroner for å etablera eit fullskala reinseanlegg for CO2 og utvikla ein kommersiell konkurransedyktig reinseteknologi. På denne bakgrunnen har fylkesordføraren i nært samarbeid med Hordaland Olje og Gass sett i gang eit større prosjekt med mål å posisjonera bergensregionen i forhold til staten si satsing på CO2- prosjektet på Mongstad. Fase 1 i dette prosjektet er nyleg avslutta med ein rapport som synleggjer fire fagfelt som særleg aktuelle for regionen å satsa vidare på: Næringsutvikling basert på bruk av naturgass innan petrokjemi og energi Teknologiutvikling knytt til CO2- reinsing Vidareutvikling av lokal næringsverksemd Utvikling av kompetanse og infrastruktur i regionen Hordaland fylkeskommune har vedteke å føra arbeidet vidare, og det er nedsett ei styringsgruppe som har ansvaret for oppfølging. Styringsgruppa er samansett av representantar for fylkeskommunen, dei aktuelle kommunane i Nordhordland, næringslivet, FoU-miljøet og Innovasjon Noreg. Hordaland Olje og Gass er prosjektleiar for arbeidet som særleg skal fokusera på: CO2-området knytt til etableringa av teknologisenteret og fullskala reinseanlegg på Mongstad Regional samfunnsutvikling I tillegg skal det arbeidast vidare med å utgreia bruk av naturgass til petrokjemisk verksemd og energi. Gruppa har m.a. fått i mandat å: Definera aktuelle satsingsområde for lokalt næringsliv og lokale FoU-miljø knytt til CO2- prosjektet på Mongstad Utarbeida prosjektplan for å utvikla ei CO2- klynge Utarbeida prosjektplan for regional samfunnsutvikling knytt til Mongstadutbygginga Innhenta nødvendig kompetanse for å gjennomføra arbeidet Resultata frå arbeidet skal vera klare i løpet av 1. halvår og danna grunnlaget for neste steg i prosessen, med oppstart 2. halvår Planen er at næringslivet kjem inn med satsing på konkrete tiltak og aktivitetar som kan gje ny næringsverksemd og verdiskaping i regionen. 20 Årsmelding 2008

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2013 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2012 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 02.05.2013 08/2013 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA

FØRESPURNAD OM UTTALE - AKADEMIET BERGEN AS VEDKOMMANDE SØKNAD OM GODKJENNING ETTER PRIVATSKOLELOVA HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200801229-5 Arkivnr. 540 Saksh. Haugen, Birthe Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 16.11.2010 24.11.2010-25.11.2010 FØRESPURNAD

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Årsmelding for Hordaland fylkeskommune

Årsmelding for Hordaland fylkeskommune Årsmelding for Hordaland fylkeskommune 2010 2 INNHALD Årsmelding 2010 Hordaland fylkeskommune FYLKESORDFØRAREN Kronår for nye skulebygg, rekordstore veginvesteringar...3 FYLKESRÅDMANNEN Pengar, planar,

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17.desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 09.03.2016 Dykkar dato 17.02.2016 Vår referanse 2016/2204 331.1 Dykkar referanse 16/1122 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. Viktige hendingar i 2007. Fylkesøkonomien 2007. Fakta om Hordaland

Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. Viktige hendingar i 2007. Fylkesøkonomien 2007. Fakta om Hordaland VIKTIGE HENDINGAR Fylkesøkonomien 2007 Driftsinntekter: Driftsutgifter: Renteutgifter: Avdrag lån: Netto driftsresultat Årsoverskot: Investeringar anlegg/nybygg Lånegjeld pr. 31.12.2007: 4 085,2 mill.

Detaljer

Årsmelding for Hordaland fylkeskommune

Årsmelding for Hordaland fylkeskommune Årsmelding for Hordaland fylkeskommune 2009 2 FYLKESORDFØRAREN FYLKESORDFØRAREN 3 Viktige hendingar i 2009 Rekordstor vekst i folketalet i 2009: 7 494 nye innbyggjarar i Hordaland. Byggjestart på Hardangerbrua.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 11/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 17.04.2012 11/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR

FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201002086-1 Arkivnr. 112 Saksh. Viken, Karl Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 23.03.2010-24.03.2010 FORDELING AV INVESTERINGSMIDLAR SAMANDRAG

Detaljer

ÅRSREKNESKAPEN 2008 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET

ÅRSREKNESKAPEN 2008 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE, UTTALE FRÅ KONTROLLUTVALET HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sekretariat for kontrollutvalet Arkivsak 200804237-18 Arkivnr. 123 Saksh. Breistein, Roald Saksgang Møtedato Kontrollutvalet 06.05.2009 ÅRSREKNESKAPEN 2008 FOR HORDALAND FYLKESKOMMUNE,

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Fakta Bergen 7.10.2014

Fakta Bergen 7.10.2014 ORGANISASJONSAVDELINGA KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN Fakta Bergen 7.10.2014 Fylkesbudsjettet 2015 Driftsbudsjett på 7,1 mrd. kr Hordaland fylkeskommune sitt driftsbudsjett vert på 7 114 mill. kr i 2015. Driftsinntektene

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 08/2012 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2011 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 11.05.2012 08/2012 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion.

Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. VIKTIGE HENDINGAR Viktige hendingar i 2006 Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesøkonomien 2006 Driftsinntekter: 3 919,9 mill. kr Driftsutgifter:

Detaljer

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 i 1000 kr 30.9.04 30.9.03 3. kv.04 3. kv. 03 Svak resultatutvikling for HSD-konsernet i tredje kvartal. HSD sitt resultat før skatt var i tredje kvartal NOK 2,5 mill. mot NOK 41,2 mill.i tredje kvartal 2003. I dei første ni månadar av 2004 var HSD

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

GRUPPER MED REDUSERT ELEVTAL

GRUPPER MED REDUSERT ELEVTAL HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200911238-1 Arkivnr. 523 Saksh. Haugland, Kjersti Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Yrkesopplæringsnemnda Møtedato 02.12.2009 16.12.2009

Detaljer

Samarbeid og samspel. Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. Viktige hendingar i 2005. Fylkesøkonomien 2005

Samarbeid og samspel. Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. Viktige hendingar i 2005. Fylkesøkonomien 2005 VIKTIGE HENDINGAR 2005 Samarbeid og samspel Fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Hordaland eit kreativt verdiskapingsfylke i ein sterk vestlandsregion. HORDALAND FYLKESKOMMUNE 2005 har vore eit godt år

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2017, vedteke i heradsstyremøte 07.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 01.06.2017 Dykkar dato 29.05.2017 Vår referanse 2017/6833 331.1 Dykkar referanse Osterøy kommune, Rådhuset, 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 13.06.2016 Dykkar dato 09.06.2016 Vår referanse 2016/7787 331.1 Dykkar referanse Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE -

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2016/5041 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2018 Dykkar dato 06.02.2018 Vår referanse 2018/1930 331.1 Dykkar referanse Fusa kommune, Postboks 24, 5649 Eikelandsosen FUSA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Dykkar dato 06.02.2017 Vår referanse 2017/1692 331.1 Dykkar referanse Askøy kommune, Klampavikvegen 1, 5300 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.05.2015 Dykkar dato 22.04.2015 Vår referanse 2015/5765 331.1 Dykkar referanse Odda kommune, Opheimgata 31, 5750 Odda ODDA KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 15.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.03.2017 Dykkar dato 11.01.2017 Vår referanse 2017/537 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14

TILBUDSSTRUKTUR FOR FAGSKOLANE I HORDALAND - TEKNISK FAGSKOLE 2013/14 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Drift- og utviklingsseksjonen Arkivsak 201112362-76 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Hordaland fagskulestyre Opplærings- og helseutvalet Møtedato

Detaljer

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden

Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 23.november 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 23.november 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 05.02.2018 Dykkar dato 29.01.2018 Vår referanse 2018/1603 331.1 Dykkar referanse Stord kommune, Postboks 304, 5402 Stord STORD KOMMUNE - BUDSJETT OG

Detaljer

Velkomen til dykk alle!

Velkomen til dykk alle! Velkomen til dykk alle! Kvalitetsgrupper VGS Oppland Oppstartsamling Lillehammer hotell, 29 august 2014 RHP Skuleleiing og undervisningsleiing!!! Fylkestinget/skuleeigar: Vil ha kvalitetsutvikling i vidaregåande

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013

Budsjett 2014. Økonomiplan 2014-2017. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2013 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2014 og økonomiplan for perioden 2014 2017 den 10. oktober 2013.

Detaljer

Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell?

Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell? Gjennomføring og val av løp Rett fram eller alternativ modell? 1 Gjennomføring i forskjellige løp 1 Ei oversikt og gjennomgang over fullføring i forskjellige løpstypar i Hordaland fylkeskommune basert

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2017.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2018 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2017. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.05.2018 Dykkar dato 20.12.2017 Vår referanse 2017/15560 331.1 Dykkar referanse Lindås kommune, Kvernhusmyrane 20, 5914 ISDALSTØ LINDÅS KOMMUNE -

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 18.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.08.2015 Dykkar dato 18.02.2015 Vår referanse 2015/2747 331.1 Dykkar referanse 14/699 Askøy kommune, Postboks 323, 5323 KLEPPESTØ ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Tittel: Budsjett 2016/Økonomiplan

Tittel: Budsjett 2016/Økonomiplan Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 08.12.2015 Sak nr.: 15/8709-12 Internt l.nr. 53441/15 Sak: 68/15 Tittel: Budsjett 2016/Økonomiplan 2016-19 Behandling: Frå fylkesutvalet låg det føre slik tilråding

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule

Informasjon om Lærekandidatordninga. Bedrift. Elev. Skule Informasjon om Lærekandidatordninga Elev, Opplæring i bedrift Revidert Januar 2017 Opplæring i bedrift for lærekandidatar Ein lærekandidat får ein opplæringskontrakt og tilrettelagt opplæring i bedrift.

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 17. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.02.2016 Dykkar dato 06.01.2016 Vår referanse 2016/309 331.1 Dykkar referanse Lindås kommune, Kvernhusmyrane 20, 5914 ISDALSTØ LINDÅS KOMMUNE

Detaljer

Årsrekneskap 2013 for Hordaland fylkeskommune - Uttale frå kontrollutvalet

Årsrekneskap 2013 for Hordaland fylkeskommune - Uttale frå kontrollutvalet Kontrollutvalet Arkivnr: 2014/10498-9 Saksbehandlar: Roald Breistein Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Kontrollutvalet Årsrekneskap 2013 for Hordaland fylkeskommune - Uttale frå kontrollutvalet

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012

Budsjett 2013. Økonomiplan 2013-2016. Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Budsjett 2013 Økonomiplan 2013-2016 Revidert budsjettgrunnlag 1. november 2012 Innleiing Fylkesrådmannen la fram Budsjettgrunnlaget for 2013 og økonomiplan for perioden 2013 2016 den 5. oktober 2012. Statsbudsjettet

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga

Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Prognoseinntaket 2013: Orientering frå opplæringsavdelinga Samandrag av dei viktigaste punkta i prognoseinntaket 2013. Totalt søkjartal frå Hordaland 19 173 Søkjarar med Ungdomsrett: 18 021 Total auke

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.04.2017 Dykkar dato 07.02.2017 Vår referanse 2017/1798 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT 2017

Detaljer

ETABLERING AV TOPPIDRETTSLINJE PÅ YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM

ETABLERING AV TOPPIDRETTSLINJE PÅ YRKESFAGLEGE UTDANNINGSPROGRAM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200804110-4 Arkivnr. 522 Saksh. Mjelstad, Torbjørn Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 27.01.2009 18.02.2009-19.02.2009 ETABLERING

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Vedlegg 1 Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget 14.10.2014, med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009

SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009 SKODJE KOMMUNE Perioderekneskap September 2009 2 PERIODISERT REKNESKAP PR. 30.09.09 Utvikling av rapporteringssystem Skodje kommune skal utarbeide månadlege rekneskapsrapportar samanlikna med periodisert

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Vedlegg til Intensjonsavtale for Runde kommune Økonominotat

Vedlegg til Intensjonsavtale for Runde kommune Økonominotat Vedlegg til Intensjonsavtale for Runde kommune 04.04.2016 Økonominotat 1. Målsettingar a. Effektiv og slagkraftig struktur Kommunane bør velje løysingar som gagnar ein framtidig felles kommune, og fornying

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 01.03.2016 Dykkar dato 31.12.2015 Vår referanse 2016/7 331.1 Dykkar referanse Eidfjord kommune Simadalsvegen 1 5783 Eidfjord Eidfjord

Detaljer

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet:

SAKNR. 064/12 BUDSJETT FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: SAKNR. 064/12 BUDSJETT 2013 06.11.2012 FORMANNSKAPET Handsaming i møtet: Utvalet handsama budsjettet 2013 over to dagar. Utvalet gjekk igjennom rådmannen sitt framlegg til budsjett for 2013. Utvalet ønskja

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 14.desember 2016. Sakshandsamar, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 29.05.2017 Dykkar dato 19.01.2017 Vår referanse 2017/1174 331.1 Dykkar referanse Øygarden kommune, Ternholmvegen 2, 5337 RONG ØYGARDEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

Rekneskapsrapport pr. juni 2016.

Rekneskapsrapport pr. juni 2016. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2016/8047-1 Saksbehandlar: Karl Viken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 23.08.2016 Rekneskapsrapport pr. juni 2016. Samandrag I samsvar

Detaljer

Rekneskapsrapport pr. oktober 2016.

Rekneskapsrapport pr. oktober 2016. ØKONOMI- OG ORGANISASJONSAVDELINGA Arkivnr: 2016/32833-1 Saksbehandlar: Karl Viken Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet Rekneskapsrapport pr. oktober 2016. Samandrag I samsvar med

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Søking til skuleåret 2013-2014

Søking til skuleåret 2013-2014 Søking til skuleåret 2013-2014 Opplæringsavdelinga, inntak og formidling Rådgjevarkonferansen 2012 Helse og sosialfag er endra til helse og oppvekstfag Korleis søkjer du? Du søkjer og svarar på vigo.no,

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Lokal forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Hordaland fylkeskommune Heimel: Fastsett av fylkestinget i Hordaland 08.12.2015 med heimel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane

Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva

Detaljer

Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring

Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring Utviklingsplan for Pedagogisk-psykologisk teneste for vidaregåande opplæring 2014 2017 www.sfj.no 1. Innleiing. Hovudutval for opplæring vedtok i sak 38/09 Utviklingsplan pedagogisk-psykologisk teneste

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda.

Det er henta inn tilbod på utbygginga og prisen er basert på dei innkomne tilboda. Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon55 23 99 42 Telefaks55 23 99 49 Voss 10. juni 2008 Hordaland fylkesting sitt møte på Voss 10. juni 2008: Byggjer

Detaljer