En selsom sak [ side 6 ] Emballasjerevolusjon [ side 13 ] Om kval, kveite og kystkultur [ side 16 ] Resirkuleringsanlegg i Norge [ side 26 ]

Transkript

1 NUMMER En selsom sak [ side 6 ] Emballasjerevolusjon [ side 13 ] Om kval, kveite og kystkultur [ side 16 ] Resirkuleringsanlegg i Norge [ side 26 ]

2 Nå lan I 30 år har vi spesialisert oss på EPS isolasjonsprodukter til industrien. For å styrke vår evne til å betjene det nordiske markedet har vi etablert produksjon i Nordkjosbotn, på Frøya og i Genevad. Med flere fabrikker, fullautomatisering og roboter i alle produksjonsledd er BeWi en av de største aktørene i Norden innenfor EPS. BEWiBOX S BEW BeWi Produkter AS 7263 Hamarvik Tlf:

3 Kvalitetsemballasje til fiskeri- og havbruksnæringa BEWiBOX PALL BEWiBOX FILM BEWiBOX L ibox M serer vi et nytt emballasjesystem KEEPS FOOD FRESH

4 [ innhold ] En selsom sak 6 Trøndersk Matfestival Markedsledende samarbeid har skapt emballasjerevolusjon i laksenæringen 13 Hvilke forhold har betydning for lønnsomheten i oppdrettsnæringen? 14 Kvaløyvågen med kval, kveite og kystkultur 16 Hvordan samsvarer mikrobiologiske metoder og TMA, med forbrukernes preferanse for fersk-fisk? 21 Tradisjon tro 23 Advokatens hjørne: Midlertidige ansettelser 25 Resirkuleringsanlegg i Norge Hva er nytt? 26 Bli med på NM i Sjømatprodukter 2011 håndverk og industri 30 Fersk torskefilet med en kvalitet som forbrukere vil ha: Hvordan kan den beskrives sensorisk? 32 Gullet gikk til Stian! 36 Rett fra rogna: Når utbygda får ministerbesøk 37 Jaktrapport fra seljakt i Vesterålen 38 Regjeringen tvinger frem en folkevandring fra regionene og til Oslo 40 Nor-Fishing Mathjørnet: Fiskesuppe 45 NMR spektroskopi til å undersøke og verifisere opprinnelse på fisk og marine oljer 46 Med pakkenummer som merkevare 50 Markedskompetanse for norsk sjømatnæring FIAS-NYTT 53 SJØMATNYTT 54 Norsk Sjømat gis ut av Norske Sjømatbedrifters Landsforening. Redaktør: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 norsk.sjomat@nsl.no Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Lauritzsen Kristin Sæther Håvard Y. Jørgensen Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 390,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Kari Merete Griegel Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner Grytting AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 norsk sjømat

5 [ LEDER ] Vann over hodet Årets laksesesong er nå over og de fleste vassdrag kan vise til en god, eller svært god oppgang av fisk. Før sesongen startet ble det innført strenge reguleringer av fisket i mange vassdrag etter anbefaling fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning som er oppnevnt av Direktoratet for naturforvaltning. I sommer har vi opplevd at kulpene står fulle av laks, mens grunneiere og sportsfisker fortvilet sitter på elvebredden som tilskuere. Tilrådningen tilsa at her skulle det bli lite med oppgang av laks i år. Mye kan gå galt når ferskvannsbiologer drar til havs for å finne grunnlag til å regulere fiske etter laks i våre vassdrag. Her befinner de seg bokstavelig talt på dypt vann. Årets sesong er et godt eksempel på det. I Adresseavisen fra 2. august står det under tittelen Det koker i Nidelva, at fiskerne sier det er som i gamle dager. På tross av dette er det innført strenge restriksjoner på fisket i år. Døgnkvoten er på kun én laks per fisker. Reguleringen er innført etter anbefalinger gitt av Vitenskapelig råd fordi beregningene deres tilsa at her skulle det bli lite med fisk. Slik kan det gå når forvaltningen bokstavlig talt har tatt seg vann over hodet. Tiden er nå i aller høyeste grad inne til å se nærmere på hvem og hvordan vi skal forvalte vår villaksstamme i framtiden. I Bergen ligger Havforskningsinstituttet som er internasjonalt anerkjent for sine bestandsestimater på våre fiskebestander. Legg forvaltningen av villaksen dit, vi ser ingen grunn til at dette skal ligge i DN. Tross alt oppholder den voksne laksen seg lengre tid til havs enn i våre vassdrag. Gjør vi dette vil jeg tro at framtidenes forvaltning vil bli langt mer kompetent, og ikke som i dag bære preg av å være skrevet med tuppen av en fluestang. Dette vil gavne både grunneiere, sportsfiskere og ikke minst villaksen. Er det riktig det jeg hørte at Norges Jeger- og Fiskeforbund ønsket at villaksen skulle få Pandastatus?Stakkars villaks. Skjønner de ikke sitt eget- og villaksens beste? Skitt fiske Svein Reppe NSL Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. norsk sjømat

6 [ ] Tekst: Jurgen Meinert. illustrasjon: Jan Erik Rønning En selsom sak Den europeiske Unionen (EU)har vedtatt et bredt forbud mot handel med selprodukter på tross av at Europakommisjonens egen konsekvensutredning ikke finner særlig gode argumenter for et slikt forbud. Hvorfor må innbyggerne i Europa beskyttes og skånes for nærkontakt med sel? 6 norsk sjømat

7 Norsk kommersiell selfangst er konsentrert om to arter: grønlandssel og klappmyss. Fangsten foregår i områdene utenfor Kvitsjøen i Russlands økonomiske sone (Østisen), og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen).Det er kun russiske og norske selfangere som har drevet fangst på disse feltene i moderne tid. Selfangst i disse områdene har lange tradisjoner i Norge. Spesielt er det fartøy fra Sunnmøre og området rundt Tromsø som har drevet denne fangsten. Grønlandsselen, også kalt russekobbe, har mange kjære navn, alt etter alder, som kvitunge, svartunge, brunsel og gammelhund. Grønlandsselen lever i de arktiske delene av Nord Atlanteren, først og fremst knyttet til områder med drivis. Deler av året kan man også støte på dyrene i åpent farvann. Grønlandsselene deles inn i tre ulike bestander. Disse har adskilte kaste og hårfellingsområder (kaste = føde) på drivis ved Newfoundland, Canada (nordvestatlanterbestanden), i Grønlandshavet mellom Jan Mayen og Grønland (vestisbestanden) og i Kvitsjøen og det sørøstlige Barentshavet (østisbestanden). Utenom kaste og hårfellingsperioden i mars mai gjennomfører grønlandsselene betydelige vandringer etter føde. Vestisbestanden bruker områdene rundt Svalbard og de nordlige delene av Barentshavet som beiteområder i juli desember. Østisbestanden drar normalt på beitevandring om våren og tidlig på sommeren (mai juni), slik at dyrene om sommeren og høsten forekommer sammen med vestisselene både i åpne farvann og langs driviskanten ved Svalbard og i resten av det nordlige Barentshavet. Grønlandsselene blir vanligvis kjønnsmodne i 4 8 årsalderen, men det er observert variasjoner som antagelig kan knyttes til endringer i bestands størrelsen og økosystemets bæreevne. Klappmyssen er utbredt i de arktiske og tempererte delene av Nord-Atlanteren. De voksne dyrene samles i konsentrasjoner på drivisen i kasteperioden i mars. Ungene, kalt blueback, blir født og oppholder seg på isen under dieperioden som varer i 4 5 dager. Hunnene ligger sammen med ungene i hele dieperioden og forsvarer avkommet intenst mot alle inntrengere. Dette gjelder også hvis voksne hanner blir for nærgående. Hannene utkjemper på sin side en kamp seg imellom, som ender med at en hunn med unge får selskap på flaket av den seirende hannen. Selfangerne har i alle år kalt slike trioer for en familie i moderne terminologi er dette for så vidt riktig, ettersom hannen med meget stor sannsynlighet ikke er far til ungen som ligger på flaket. Siden paringen skjer umiddelbart etter avvenning, antakelig i sjøen, er det derimot sikkert at han blir far til hunnens neste unge. Etter avvenning og paring forlater hunnene ungene for godt. Vestisbestandens kasteområde ligger i Grønlandshavet mellom Jan Mayen og Grønland. I april måned forlater de voksne klappmyssene kasteområdene og drar på jakt, men fra midten av juni til midten av juli er de igjen samlet på drivis på Grønlands østkyst for hårfelling. Utenom kaste og hårfellingsperiodene foretar de herfra til dels lange beitevandringer på 1 3 måneder til fjerntliggende områder sørvest av Island, vest av Irland, rundt Færøyene, langs Eggakanten utenfor norskekysten og helt opp til Svalbard. Klappmyssen er en utpreget dypdykker, og menyen viser at de fleste dykk går ned til meter. Arten livnærer seg særlig av blekksprut, men også av lodde, polartorsk og dyptlevende bunnfisk som uer og blåkveite. I likhet med andre arktiske selarter bygger klappmyssen opp energireserver i form av spekk i perioder med god mattilgang. I kaste og hårfellingsperioden spiser den lite. På tampen av disse periodene er derfor spekklaget tynt og må bygges opp igjen ved intensivt fødeinntak. At EU kommer frem til at selfangst er like forkastelig som handel med elefanttenner og tigertestikler skyldes antakeligvis at man rundt Nordsjøen har en bestand av kystsel som er listet som sårbar, men ikke truet. I Østersjøen derimot er bestanden så godt som utradert på grunn av massiv destruksjonsfangst for 100 år siden. Nærmere sel ble tatt ut mellom Bestanden klarte aldri å etablere seg igjen. Først i 1953 ble den uregulerte avskytingen stoppet. Men en kystsel er ikke en grønlandssel. Blant kystselene er steinkobbene og havert (gråsel) mest utbredt langs hele Nordsjøkysten, men tettheten er størst i Sør-Trøndelag og Nordland. De lever i grupper fra noen titalls dyr til større kolonier på noen hundre individer. Steinkobbe føder unger i slutten av juni, haverten litt senere. Ungene er godt utviklet når de blir født, og går gjerne i sjøen første dag. Steinkobbene er relativt stasjonære og forvaltes derfor fylkesvis. Merkeforsøk med enkle sveivmerker og med elektronisk GPS/GSM teknologi har vist utbredelsesområder på omkring km for steinkobbe, noe som indikerer at det kan finnes mange lokale bestander langs kysten. Dette støttes også av foreløpige resultater fra DNAanalyser, som blant annet viser en tydelig genetisk differensiering mellom steinkobbe norsk sjømat

8 i Porsangerfjorden og tilgrensende områder i Vest-Finnmark. Havertens viktigste yngleplass i Norge er på Froan i Sør-Trøndelag. Hvert år kommer ca. 300 hunner hit for å føde sin ene unge. Yngleperioden i Froan strekker seg fra tidlig i september til november. Selbestand Tellinger på Øst og Vestisen foretatt i viste en totalbestand av grønlandssel på ca. 2,2 millioner dyr i Nordatlanteren. Det nåværende bestandsestimat er det største som er observert for grønlandssel. Bestanden av klappmyss er mer usikkert. Tellingen i 2005 resulterte i en beregnet bestand på ca individer. Dette er bare 10 % av nivået for 60 år siden. Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, konkluderte derfor at fortsatt fangst på klappmyss kan medføre at bestanden ikke klarer å ta seg opp igjen. Under telling av steinkobbe og havert i ble det registrert ca steinkobber og ca havert langs Norskekysten. Den totale europeiske bestanden beløper seg på ca dyr. I EU er steinkobben og havert totalfredet, mens Norge tillater et uttak av 5% av bestandsanslag. I enkelte tilfeller hvor det kan være konflikter mellom sel og fiskerier eller for store selkonsentrasjoner kan kvoten økes med inntil 30%. r millioner tonn store lokale populasjoner fører til sykdom blant dyrene. I 1988 kreperte ca dyr i Nordsjøen på grunn av virus sykdommen PDV (phocine distember virus). I tillegg kan det ikke feies under en stol at kystselen som marin toppredator forsyner seg grundig av fisk, særlig utrydningstruende kysttorsk, steinbit, hyse og sei. En voksen havert spiser ca. 1,5 tonn fisk pr. år. Fangst: Den tradisjonelle norske selfangsten var i hovedtrekk basert på fangst av diende unger (kvitunger og blueback). Det ble betalt en forholdsvis høy pris for skinn av kvitunger og blueback, og det var relativt lave kostnader forbundet med fangsten. I 1989 ble det imidlertid innført forbud mot fangst av diende unger. Dette forbudet gjelder fortsatt. Fartøyene har en offentlig inspektør om bord som ser etter at regelverket for utøvelse av fangsten blir overholdt, og selfangere må gjennomgå kurs i regelverket før de kan delta i den norske selfangsten. Fra og med 2008 er også en internasjonal observatør med på fangsttoktene for å overvåke norsk selfangst. Kvotene for fangst av grønlandssel fastsettes på bakgrunn av vitenskapelige 2,5 2 1,5 1 0,5 0 anbefalinger fra Det Internasjonale Havforskningsrådet, ICES, og Den Nordvestatlantiske Fiskeriorganisasjon, NAFO. ICES og NAFO har en felles arbeidsgruppe for sel. Tilrådninger fra ICES og NAFO er grunnlaget for arbeidsgruppen for sel som er nedsatt innen rammen av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen. Russland har forvaltningsansvar for bestanden i Østisen og Norge forvaltningsansvaret for bestandene i Vestisen. Konklusjonen fra fiskerikommisjonen for de siste sesongene følger rådene fra ICES og NAFO. Norge har for 2010 fastsatt at det kan fanges ca grønlandssel i Vesterisen. I henhold til kvoteavtalen med Russland kan Norge fange inntil grønlandssel i Østisen. På grunn av uklarhet når det gjelder bestandssituasjonen for klappmyss, har det ikke vært tillatt med fangst på denne arten siden For 2009 ble det totalt bevilget rundt 13 millioner kroner til opprettholdelse av norsk selfangst. I tillegg er det besluttet å stille til disposisjon inntil 6 mill. kr til opplæring av russiske fangstfolk og for tilrettelegging for mottak av sel ved Kvitsjøen. Likevel var bare 3 norske båter aktiv i selfangst i Av den totale kvoten på ca dyr ble bare sel tatt. Jakt på kystsel har i moderne tid imidlertid ikke vært noen næringsvirksomhet, men heller en nødvendighet. Kystsel som steinkobbe og havert sprer torskekveis, en lei parasitt i fisk som lever i nærheten av selforekomster. Men verre for sel er at for Portugal Tyskland Sverige Spania Nederland Frankrike Russland Storbritannia Danmark Island Grønlandssel Uttak av maritimt biomasse totalt i Norvest- og Nordøstatlanteren Vågehval Norge 8 norsk sjømat

9 Moralens voktere er aldri bekymret for seg selv, bare for andre (ordtak) Norge og Canada mener at et handelsforbud med sel er i strid med WTO-regelverket. Derfor arbeider regjeringene fortsatt mot innføringen av et forbud mot handel med selprodukter. Innbyggerne i EU har ikke for vane å konsumere selkjøtt. Og ikke er det lenger særlig populært å kle seg i selskinn for å beskytte seg mot vær og vind. Et handelsforbud mot selprodukter vil derfor ikke ramme europeiske borgere i det hele tatt. Offisiell begrunnelse fra Europa er at handel med selprodukter kan krenke innbyggernes moralfølelse. Dette er en ny og flott tankegang som mangler sidestykke historisk sett. Er dette virkelig de samme politikere som nekter afrikansk landbruk å selge sine produkter i det indre marked, er dette samme politikere som tillater europeiske båter å tømme havet utenfor Vest-Sahara? Handelsforbudet kan bare betraktes som politisk markering og et populistisk knefall ovenfor naturverngrupper. Antall sel Antall felte sjøpattedyr fra Hval Sel Antall hval Både nasjonale og internasjonale fagfolk vet at fra et flerbestandsforvaltningsprinsipp er det en absolutt nødvendighet å begrense selbestanden. Hvis økningen fortsetter i et slikt tempo som nå, vil bare toppredatorer som grønlandssel høste fiskeresurser i Nordatlanteren i løpet av noen tiår. Fisk som brisling, sild og makrell beites ned til et minimum og den sultne grønlandsselen må hele tiden finne seg nye beiteområder. Erfaringen fra selinvasjonen langs kysten av Finnmark for noen år tilbake skulle gi et godt bildet hva som vil skje igjen: sultne selflokker prøver å torpedere oppdrettsmærene, sel druknet i garn, og fiskerne satt igjen uten fisk og med ødelagte bruk. EUs forbud mot salg av selprodukter som skulle tre i kraft 20. august i år aksepterer da også selfangst for å beskytte fiskebestander. Men dette skal ikke være av kommersiell karakter. Hele den europeiske fiskeflåten forsynte seg med 6,5 millioner tonn fisk i 2007 i Nordatlanteren. Norge fisket 2,5 millioner tonn av dette, vågehvalen mesker seg i mengder med fisk og grønlandsselen alene spiser minst 2 millioner tonn. Neste år blir det ca tonn mer Det er tonn fisk som kystnasjonene inklusive EU prøver å forvalte med kvoter og begrensninger. Det er tidligere løsnet skudd for mindre fisk enn tonn. Skyt, men ikke selg Det er ansvarsfraskrivelse av EU å forby handel med selprodukter. På den ene siden følger myndigheten i EU en heller tvilsom moralkodeks og miljøvernorganisasjoners syn på seljakt. Samtidig skjønner politiker i Brussel at det muligens er nødvendig å forvalte fiskebestandene, og holder døren på gløtt for seljakt. Resultatet man sitter igjen med er en stor fornybar, men uomsettelig ressurs tonn biomasse som bare dumpes tilbake i havet? sel som bare skytes? Heldigvis ble loven mot handel med selprodukter utsatt i tolvte time av EU domstolen. Loven skal på ny høring, og rådet og parlamentet i EU skal uttale seg på nytt. Bilder og rapporter fra enkelte selfangstinspektører har vekket opinionen i en verden der pølser kommer fra butikken og dyrene på gården lever et beskyttet og lykkelig liv helt til de bytter beite til den andre, eviggrønne, siden. I all jakt er det blod og på selfangst er det ikke mindre blod, i tillegg er det hvit og rent på isen og det kan derfor virke mer dramatisk, sier Karl Kr. Angelsen, skipper på M/S Kvitungen. Båten var i fjor på tokt i Vestisen og skipperen og rederiet ble etterpå anmeldt for brudd på dyrevernsloven. Inspektøren om bord syntes at det foregikk bl.a. for mye skadeskyting på isen sel ble slaktet under M/S Kvitungens fangst i Vestisen. På spørsmål om den erfarne skipper håper å komme til Vestisen også i år, svarer han: Du kan jo spørre annerledes. Har du lyst til å holde på med dette? En jobb du bare får kjeft for. Det vet jeg ikke. Det er lenge siden du var helt når du dro på ishavet. Men til og med EU trenger faktisk slike helter. Kilder: Fiskeridirektoratet Havforskningsinstitutet Toresen et al(2000) Wikipedia (bilder) norsk sjømat

10 Trøndersk Matfestival 2010 Norges Kokkelauget sammen med Helge Myrseth fra Seashell AS gi gode råd om tilberedelse av kystens flotte råvarer. For sjette gang ble Trøndersk Matfestival arrangert i sentrum av Trondheim, juli Her fikk man møte over 80 utstillere fra hele Trøndelag. I et fullspekket program var det mataktiviteter og spesialiteter som preger Trøndelagsregionen. Arrangøren, Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS ble etablert i 2005 med mål om å utvikle og fremme Trøndelag som matregion. Eierskapet i Oi! består nå av 105 aktører med dominans fra det offentlige, FoU-sektor og landbruksnæringa. Etter vedtak på generalforsamling i år ble aksjeselskapet omsider utvidet med 15 nye eiere, hovedsakelig sjømatbedrifter og spisesteder. Trøndersk Matfestival presenterte utstillere fra hele Trøndelag. Med seg hadde de bugnende boder med det beste landsdelen har å by på når det gjelder mat og matkultur. Her fikk man oppleve bondelagets forestilling om det unike trønderske matmangfoldet, lærte om kortreist mat og ekte mathåndverk. Her var det snakk om kjøtt, grønnsaker, ost, øl og honning, mens bonderomantikken lå som en tykk eim over teltene. Men heldigvis for oss fiskeinteresserte var det også satt av et område der maritime smaksopplevelser sto i fokus. Trønderske sjømatbedrifter som Grøntvedt Pelagic, Snadder og Snaskum, Hitramat, Seashell og Midt Norsk Havbruk lever muligens godt av eksport til det internasjonale markedet, men ønsket også å nå lokalbefolkningen med sine kvalitetsprodukter. På festivalen var det anledning å smake både håndplukkede kamskjell, sjøkreps, blåskjell og sild i mange varianter. I tillegg til matfest med åpningsarrangement, prisutdelinger, utstillinger og servering, ble det også arrangert en rekke kurs- og smaksverksteder hvor publikum lærte om ulike teknikker og ble inspirert til å prøve nye smaker, m.m. 10 norsk sjømat

11 [ ] Tekst og foto: Jurgen Meinert Sildefest Smaken av Ørlandet Begivenheten som samlet flest tilskuer under festivalen var utvilsom Ørlandets Sildebord, et langbord i navnets rette forstand, og verdens største, i hvert fall i Trøndelag! Norges minste by, Brekstad og omegn, inviterte storbyens befolkning til sildebord og folkefest. Sildeprodusenten Grøntvedt Pelagic, Ørlandet hovedflystasjon, samt næringsliv og kulturaktører fra Ørlandet sørget for gratis servering til alle som ville ha, samt musikk og show. Og det var mange som ville ha fisk: Minst besøkende tok imot invitasjonen og satte til livs ca. 2 tonn med sild og et ukjent antall poteter. Målet med arrangementet var blant annet å synliggjøre det mangfoldet av silderetter som finnes. Som daglig leder i Grøntvedt Pelagic, Ole Andre Nilsen, påpekte: Sild er så mye mer enn tomatog rømmesild, og ikke minst sunt året rundt! Mens vi venter på mat. norsk sjømat

12 - Etikettmerking - Blekkmerking - Lasermerking - Metalldetektor - Røntgendetektor - Sjekkvekt / kontrollvekt Merking og varekontroll Robust design for krevende og våte miljøer Alt innen industrielle merke, kontroll og systemløsninger. Hovedkontor Jessheim: Industriveien Jessheim Oslo: Jerikoveien Oslo Trondheim: Ingvald Ystgaardsvei Trondheim Tromsø: Sykehusveien Tromsø Tlf Fax info.no@act-gruppen.com 12 norsk sjømat

13 [ ] tekst og foto: christian bekken Markedsledende samarbeid har skapt emballasjerevolusjon i laksenæringen BEWI AS og Vartdal Plast AS lanserte i sommer den nye emballasjestandarden for transport av laks. EPS emballasjen er både mer økonomisk og mer miljøvennlig. Næringsminister Trond Giske og direktør i Bewi Svenn Bekken. BEWi og Vartdal har i 40 år drevet lønnsom og konkurransedyktig produksjon av formstøpte EPS-produkter side om side. Bedriftene er for øyeblikket i en utviklingsfase der fokus er på innovasjon og kompetanseutvikling. Bedriftene har hatt hovedfokus på produksjon av fiskekasser, men har de senere år utvidet produksjonen til også å omfatte byggisolasjon og annen emballasje. Høsten 2008 ble det derfor startet et utviklingsprosjekt, hvor prosjektets mål var å utvikle en emballasje som skulle være mer miljøvennlig, mer økonomisk og gi produktet en merverdi. Utviklingen av den nye produktfamilien startet med en idé om at fiskekassens lokk kunne byttes ut med en film. Ved i tillegg å redesigne emballasjen med hovedfokus på å redusere vekt og volum er miljøbelastningen redusert betraktelig i forhold til den gamle standarden på fiskekasser. En reduksjon i materialbruk har også gitt et mer økonomisk produkt for både produsent og bruker. Produksjonstekniske fordeler er oppnådd internt og hos brukerne av kassen. Videre er prosjektets neste mål å tilpasse den nye emballasjen til bruk av CO 2 emitter (fremtidens Map - pakking). og redusere emballasjen ytterligere samt og øke holdbarheten til produktet fersk fisk. I 2009 ble det eksportert tonn laks, dette ga et forbruk av ca. 40 millioner fiskekasser av EPS. Et uhåndgripelig stort tall. Dagens lokk koster 4-6kr pr stykk i motsetning til en film som koster i underkant av 2 kr. Noe som gir en innsparing på 2-4kr pr komplette kasse. Det er da ikke tatt med i innsparingen at filmpåleggingsprosessen er billigere enn dagens lokk- og stroppepåleggingsprosess. Om vi ser på det totale fiskekassemarkedet i Norge gir dette en potensiell innsparing på 100 millioner i innkjøp for næringen. Om man i tillegg legger til reduserte transportutgifter med en lettere og mindre voluminøs emballasje, blir innsparingene betraktelige større. I 2008 ble det fraktet ca tonn laks (+ emballasje) til Asia. Dette kostet med den gamle emballasjen ca nkr. (10 kr pr kg) Om man hadde benyttet det nye systemet hadde man spart 16 mill NOK(1,96%) Ved å sammenligne den gamle standardens miljøbelastning opp mot produsentenes nye emballasjesystem viser en livssyklusanalyse gjennomført av MISA, at CO 2 -utslipp ved flyfrakt kan reduseres med inntil 10,6 % og 6,2 % ved landtransport. Prototyper av kassen er produsert og resultatene av testing er overbevisende. Produktet blir lansert nå. Reduserte innkjøpskostnader Reduserte transportkostnader Mer produksjonsvennlig 6,2-10,6 % reduserte CO 2 utslipp 100% resirkulerbar Bedre visuell kontroll Store muligheter for videreutvikling norsk sjømat

14 Det ble ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom stordrift og lønnsomheten. Hvilke forhold har betydning for lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Oppdrett av laks har de senere årene vært en lønnsom geskjeft for mange av aktørene i denne næringen, men ikke alle har kommet like godt ut av det økonomisk. I 2008, som er det aktuelle året for denne undersøkelsen, varierte totalrentabiliteten for oppdrettselskapene fra -79 % til 58 %. Selskapene innenfor næringen blir påvirket av mange av de samme forholdene, men det er også flere ulikheter blant dem. Formålet med undersøkelsen er å se på hvilke av disse forholdene som kan være med på å forklare variansen i totalrentabilitet innad i næringen. Grunnlaget for undersøkelsen Det teoretiske utgangspunktet for denne undersøkelsen er hovedsakelig Oliver Williamsons transaksjonskostnadsteori, Berle og Means teori om eierskap og kontroll, og agentteorien. Transaksjonskostnadsteorien ser på organisering i marked kontra internt i bedriften, og teorien sier at de bedriftene som benytter den organisasjonsformen med lavest transaksjonskostnader vil være mer lønnsomme enn de som benytter en annen organisasjonsform. Berle og Means teori om eierskap og kontroll ser på skillet mellom eierskap og kontroll, og hvilke konsekvenser eierskapskonsentrasjon har for utøvelsen av kontrollen i selskapet og overvåkningen av ledelsen. Til sist har vi agentteorien som er en annen teori innenfor eierskap og kontroll, og denne ser på forholdet mellom agent (ledelsen) og prinsipal (styret). I følge denne teorien vil det i store og komplekse organisasjoner være mest hensiktsmessig å skille mellom beslutningsstyring, som utføres av ledelsen, og beslutningskontroll, som utføres av styret. I små, ikke-komplekse organisasjoner vil det derimot være mest hensiktsmessig å samle beslutningskontroll og beslutningsstyring, ved at lederen sitter i styret, fordi den beslutningsrelevante kunnskapen er sentrert hos en eller noen få personer. Med bakgrunn i de nevnte teoriene ble det testet i en regresjonsmodell om stordrift, erfaring, eierskap og kontroll, vertikal integrasjon, beliggenhet og fôrfaktor hadde signifikant samvariasjon med totalrentabiliteten. Undersøkelsen ble gjennomført på et utvalg av 98 oppdrettselskaper med utgangspunkt i tall fra Stordrift ble undersøkt ved å se på to ulike forhold; selskapets størrelse og om selskapet var medlem av et nettverksselskap 14 norsk sjømat

15 [ ] Tekst: Stian Ulvan og Sindre Mørkve. Foto: Svein Reppe. som jobber for å skaffe stordriftsfordeler til sine medlemmer. Selskapets størrelse ble målt i antall konsesjoner, og bakgrunnen for å teste størrelsen opp mot lønnsomheten var å undersøke om det eksisterer betydelige stordriftsfordeler. Medlemskap i et nettverksselskap ble undersøkt opp mot lønnsomheten fordi man gjennom dette kan avdekke om små selskaper oppnår vesentlige stordriftsfordeler ved å ha et slikt medlemskap, samtidig som de unngår ulemper av å være stor. Erfaring ble målt i antall år selskapet har vært i oppdrettsbransjen. Bakgrunnen for å inkludere dette forholdet var for å undersøke om man gjennom mange års drift tilegner seg kunnskap som kan bidra til å påvirke lønnsomheten gjennom å effektivisere driften og redusere transaksjonskostnader. Eierskap og kontroll ble undersøkt ved å se på to ulike forhold; eierskapskonsentrasjon og om øverste leder sitter i styret. Eierskapskonsentrasjon, som ble målt gjennom eierandelen til største aksjonær, skulle undersøke om det var bedre lønnsomhet i selskaper som hadde konsentrert eierskap enn i selskaper med spredt eierskap. Bakgrunnen for å teste dette var at det antas at man ved konsentrert eierskap vil kunne få en tettere oppfølging av ledelsen, fordi en stor aksjonær vil ha insentiver, i form av høyere aksjeverdi, til å utøve den nødvendige overvåkningen for å sikre økt lønnsomhet. Denne økningen i aksjeverdi kan være tilstrekkelig for en stor aksjonær for å komme netto positivt ut av det, mens det for en liten aksjonær vil medføre betydelig større kostnader enn hva man kan forvente i avkastning som følge av økt aksjeverdi. Det at lederen sitter i styret antas å ha positiv effekt i ikke-komplekse selskaper, fordi denne personen sitter med en stor del av den beslutningsrelevante informasjonen. Da oppdrettsnæringen består av flest små, ikke-komplekse organisasjoner antas det at det vil være samvariasjon mellom lønnsomheten og at lederen sitter i styret. Om selskapet hadde integrert vertikalt, altså at det utførte noen deler av verdikjeden utover oppdrett av matfisk, ble testet opp mot lønnsomheten for å avdekke om dette var en styringsform som medførte betydelig lavere transaksjonskostnader enn de øvrige. Beliggenhet er tatt med for å undersøke om det er noen stedsspesifikke forhold ved nordlige deler av landet, i forhold til sørlige deler, som har betydning for lønnsomheten. Fôrfaktor ble testet opp mot lønnsomheten ut i fra den antagelsen at selskapene hver for seg ikke kan påvirke markedsprisen i betydelig grad, og dermed vil kostnadssiden være meget viktig for å oppnå økt lønnsomhet. Funn Det var to av hypotesene som sanket empirisk støtte. Disse var at fôrfaktor har signifikant negativ samvariasjon med lønnsomheten og at nordlig beliggenhet har signifikant positiv samvariasjon med lønnsomheten. Fôrfaktor utgjør en stor del av kostnadene, og er derfor av stor betydning for lønnsomheten når markedsprisen i liten grad kan påvirkes. Den positive samvariasjonen mellom nordlig beliggenhet og lønnsomhet skyldes trolig at de biologiske forholdene er bedre i nord enn sør ved at det er lavere temperaturer og generelt mindre spredning av lakselus i nord. I tillegg kan også forhold som lavere tetthet av oppdrettsanlegg og at det er flere slakteri per matfisk-konsesjon ha betydning. Hypotesen om at det er positiv samvariasjon mellom at lederen sitter i styret og lønnsomheten sanket også en viss empirisk støtte. Dette skyldes trolig at lederen er den som sitter med den beslutningsrelevante kunnskapen i de små selskapene, som utgjør størsteparten av næringen, og det da vil være mest effektiv å inkludere lederen i styret. I de tilfellene der lederen har eierandeler i tillegg til å sitte i styret, noe som er tilfellet i over 80 % av disse selskapene, antas agentkostnadene å bli redusert ytterligere. Det ble derimot ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom eierskapskonsentrasjon og lønnsomhet. Det ble heller ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom stordrift og lønnsomheten, men det betyr ikke at det ikke eksisterer stordriftsfordeler. Dette kan skyldes at det er ulike fordeler ved å være liten og ved å være stor som virker mot hverandre slik at selskapsstørrelse spiller mindre rolle. I tillegg kan de nettverksselskapene som eksisterer i næringen sørge for at de små selskapene også oppnår lavere innkjøpskostnader. De fordelene som man Stian Ulvan og Sindre Mørkve. oppnår ved å være medlem i et slikt nettverksselskap kan altså føre til at selskapsstørrelse blir av mindre betydning, men fordelene er ikke store nok til at påvirke lønnsomheten i en slik grad at disse små selskapene gjør det bedre enn de store. Erfaring hadde ingen signifikant betydning for lønnsomheten. Dette kan skyldes at dyktige medarbeidere i dagens arbeidsmarked ofte kan skaffes på andre måter enn ved egenopplæring, og det gjelder særlig for store selskaper som blir ansett som spesielt attraktive arbeidsplasser. I tillegg er tiden det tar å tilegne seg erfaring avhengig av transaksjonshyppigheten i selskapet ved at store selskaper som har en høy transaksjonshyppighet tilegner seg erfaring raskere enn små. Det ble heller ikke funnet noen signifikant samvariasjon mellom vertikal integrasjon og lønnsomheten, og det tyder dermed på at det ikke er en organisasjonsform som medfører betydelig mindre transaksjonskostnader enn de øvrige. Vertikal integrasjon kan være nødvendig for å sikre tilstrekkelig tilgang på stamfisk, settefisk eller slakterikapasitet for de store selskapene, mens det for de mindre selskapene ikke vil være hensiktsmessig å integrere. Resultatet av denne undersøkelsen var altså at tre forhold samvarierte med lønnsomheten, hvorav to i sterk grad. Men noen av de forholdene som ble funnet ikke å ha betydning kan være vel så interessante. Artikkelen er basert på en masteravhandling som ble skrevet av Stian Ulvan og Sindre Mørkve i forbindelse med Siviløkonomistudiet ved Trondheim Økonomisk Høgskole, hovedprofil Økonomisk styring. norsk sjømat

16 16 norsk sjømat Kvaløyvågen med kval, kveite og kystkultur

17 [ ] Tekst og foto: Kristin Lauritzsen Den siste dagen i juni besøkte Norsk Sjømat fiskeforedlingsbedriften Joh. H. Pettersen AS i Kvaløyvågen utenfor Tromsø. Det ble et mangfoldig møte med de tre K-er; kval, kveite og kystkultur. Her kommer oppsummeringen fra besøket. Norsk Sjømat ble først geleidet inn i egnebua som ligger på kaiområdet til fiskebruket. Dette for å snakke med Leo Lorentsen, i full gang med å egne line med sild. Linefangst og kystkultur Leo er pensjonist og synes egning av line er ei kjekk attåtnæring. - Det er mindre egning av line nå enn før i tida, men sesongen har blitt lengre fordi vi nå også egner til hysefisket i tillegg til torskefisket. Egninga til hysefisket startet vi med for om lag 2 år siden, og dette foregår om sommeren og høsten. Vi er vanligvis fire personer i egnebua samtidig, og starter ca. kl. 7 om morgenen og holder på til 3-4 tida om ettermiddagen. Når stampene er ferdigegna, setter vi dem på fryserommet slik at de er klare for å ta ombord i båtene på vei til fiskefeltet. Vi egner med makrell, sild og sauri. Sauri er en lang tynn fisk som ligner litt på lodde. Egnetråden har en styrke som kan dra opp kg fisk. Lina består av et kraftig tau hvor det nederst er festet røde, tynne nylontråds- utløpere vinkelrett på hovedtauet. Krokene er festet til enden av nylonutløperne, og her blir agnet tredd på og lagt tilbake i egnestampen i et fastlagt sirkulært mønster. Dette sirkulære mønsteret forhindrer at det ikke blir vase på lina. Det er landmannen som organiserer egnerne i bua. Han er en del av mannskapet ombord på båten og mottar sin del av lotten. Linefisket er en skånsom fangstmetode som gir ekstra god kvalitet på sluttproduktet. Tidligere ble linefanget fisk bedre betalt enn garnfanget fisk. - Det er kanskje på tide å gjeninnføre denne ordningen? spør fisker Eivind Pettersen i Kvaløyvågen. - Her har vi den gode kystkulturen og unge fiskere som ønsker å satse. HISTORIKK Kvalen før i tida Jeg var så heldig å møte Steinar Pettersen, tidligere eier og daglig leder ved foredlingsanlegget Joh. H. Pettersen i Kvaløyvågen. Han forteller at anlegget ble bygget på grunnlaget av det gamle kvalkokeriet etablert i siste halvdel av 1800 tallet. - Kvalfangsten og spekkingen av kval, var stor her på slutten av 1800 tallet. Og som barn husker jeg at vi brukte sidebeina fra kvalen som lunda (redskap til å dra opp båten over fjæresteiner). Det ble lagd krakker av ryggbeina. Oppfinnsomheten var stor, forteller Steinar. Oppstarten av fiskeforedlingsanlegget Joh. H. Pettersens eftf. skjedde i Hovedvirksomheten var trandamperiet sammen med fiskemottaket og foredlingen av hvitfisk og fersk fisk. Man kjøpte mest torsk for henging på hjell, og disse brukes fortsatt den dag i dag. Trandamperiet var på høyden i 1955 hvor man kokte tran på torskelever. Trana ble brukt til kosttilskudd, husmaling og av våpenindustrien som manglet fett. Eieren av foredlingsanlegget kjøpte store jordeiendommer i Kvaløyvågen, og de ansatte fikk tilbudt hustomter her. Hustomtene utgjorde en del av lønna for arbeidet på fiskebruket. På den måten bygde bedriften lojalitet til fiskebruket og fikk stabile arbeidsfolk i staben. Samfunnshuset er bygd på dugnad basert på trematerialer fra tyskerbrakker. De tradisjonelle bygdefestene er i dag blitt avløst av nye aktiviteter i samfunnshuset, som for eksempel loppemarkeder, arrangementet Kvalen i Vågen hvor man blant annet selger ferskt kvalkjøtt for kr, julemesser og lignende. Åpningsfesten for det nyoppussa samfunnshuset ble arrangert den 28. mai i år, etter nok en stor dugnadsinnsats fra folk i bygda. Oppdrett før i tida Joh. H. Pettersen AS har også hatt en periode med oppdrettsvirksomhet. I 1976 ble den første smolten kjøpt fra Island eller Sverige, og satt i sjøen. I 1978 solgte Joh. H. Pettersen sin første oppdrettslaks for hele 70 kr/kg. Lakseprisene var helt fantastiske, mimrer Steinar med et stort smil. Man fikk støtte fra Landbruksmyndighetene for å starte med smoltproduksjon. Det ble bygd mange smoltanlegg i kjellerne på gårdsbruk rundt omkring på bygdene. Erling Juel Pettersen etablerte et kommersielt smoltanlegg her i Kvaløyvågen i Han drev med smolt- og matfiskproduksjon i omlag i år, før virksomheten ble lagt ned. I DAG Fiskeforedlingsanlegget i dag Bengt Freddy Pettersen er nå daglig leder ved Joh. H. Pettersen AS, som baserer virksomheten på pakking av blanketorsk og andre fiskearter til ferskfiskmarkedet, henging av fisk på hjell til tørrfisk og boknafisk, lutefiskproduksjon, kjøp og salg av ferskt kvalkjøtt og sist men ikke minst dagligvarebutikken i Kvaløyvågen. Med andre ord, et svært sammensatt og bredt produktspekter å betjene. Jeg spør Bengt om det ikke blir for krevende med så mange produkter, og om ikke bedriften heller kunne velge seg færre satsingsområder? - Det ville sikkert vært en fordel om vi valgte å prioritere områdene vi er spesielt flinke på. Til eksempel kvalkjøtt, boknafisk og lutefisk. Spørsmålet er hvordan vi kan ivareta hele fiskeflåten og bygda? Kvaløyvågen er en spesiell fiskerlandsby med nærhet til fiskeressursene, byen (35 min. med bil fra Tromsø), flyplassen og samtidig ligger stedet landlig til. Vi har lokalt eierskap og ståpåvilje, god rekruttering (barn fødes her) og mange folk bygger nytt hus. Med andre ord, stedet har livskraft så det holder. Sysselsettinga i bygda baserer seg på fiskeri, fiskeforedling og dagligvarebutikken. Til sammen beskjeftiger dette ca personer inkludert fiskeflåten. Alt i alt viser dette at Joh. H. Pettersen AS har norsk sjømat

18 store muligheter, hvis vi utnytter fortrinnene våre på beste måte. Salget av fiskeprodukter fra Joh. H. Pettersen fordeler seg på tonn til innlandsmarkedet og tonn til eksport, som hovedsakelig går til Europa. Bengt har vært daglig leder ved bedriften siden 2003 og han forteller at 2007 var et svært godt år. Så kom finanskrisen for fullt i 2008 og i 2009 gikk bedriften med røde tall i regnskapet. I 2007 ble J. H. P. Invest AS etablert. Dette selskapet eier 100% av Joh. H. Pettersen AS, inkludert dagligvarebutikken. I butikken blir kvalkjøtt, lutefisk, røkt blåkveite og torsk produsert og pakket ved foredlingsanlegget, solgt direkte til forbrukeren. I 2003 ble en tørrfiskhall ferdigbygd av bedriften. Her ettertørkes all fisken. Bygget har spesielle vifteanordninger som sørger for god ventilasjon. Sommeren 2010 ble det arrangert en stor fest med hele 650 deltagere på kaiområdet. I 2004 bygde bedriften egne beboelseshus for korttidsansatte utenlandske arbeidere fra Latvia. De er svært fornøyde med de utenlandske arbeiderne. Disse mottar samme tarifflønn som NNN-organiserte norske arbeidere. Yttersida-merket ble tidligere brukt som varemerke på ferskfisken fra bedriften, men erfaringen var at det ble for mye skjemaarbeid, og at det ikke var tatt hensyn til at mye ekstra informasjon måtte skaffes tilveie ved oppsplittingen av fangster. Skreikampanjen til EFF har vært en suksess, her blir line- og snurrevadfanget fisk sporet. Bengt avrunder med å fastslå at bedriften er spesielt flink på kvalkjøtt. - Vi har full sporbarhet og selger kun dyr fanget før juni i sommersesongen. Av erfaring vet vi at dette kjøttet gir den beste kvaliteten på sluttproduktet. Til slutt trekker han også fram boknafisken av hyse og torsk og lutefisken som topp produkter bedriften leverer. Kveite i dag Kveiter er det fanget mange av i nærområdene rundt Kvaløyvågen. Tilveksten av arten har åpenbart vært god de siste årene, etter at reketrålinga tok slutt i fjordene rundt Tromsø. Kveiteyngelen har fått ro og fred til å vokse seg stor. Det får jeg selv bekreftet mens jeg er der, i det en båt ringer inn til fiskebruket og forteller om en kveite på kg som nylig ble tatt. Eivind Pettersen som er nevøen til Steinar Pettersen, forteller at det for kort tid siden ble tatt ei kveite på 197 kg av en svensk turist i en 20 fots båt. Han viser meg ivrig båten hvor hendelsen skjedde. Kvalen i dag Det kjøpes fortsatt kvalkjøtt ved fiskebruket i Kvaløyvågen, etter en lang periode med totalforbud for kvalfangsten i Norge. For 3-4 år siden ble det skutt en kval i Kvaløyvågen, rett utenfor samfunnshuset. Kvalskuta Sofie fra Lofoten var i nærheten og fikk avlivet dyret som hadde forvillet seg inn i vågen uten å finne veien ut igjen av fjorden, sier Bengt. - Det er enestående at det ble skutt kval så nært land som i dette tilfellet. Hendelsen er dokumentert på You-tube på internett, hvor man ved selvsyn kan se hvordan det hele foregikk. Historien er en nådegave til stedet med navnet Kvaløyvågen. Kystkultur- og fisketurisme i dag Eivind Pettersen driver selskapet Maribell sjøbu. Hit kommer turister fra alle nasjoner. Sammen med sin far driver han med linefiske om vinteren og fisketurisme om sommeren. - Det er en fin kombinasjon. Vi har kun 2-3 timers gangtid med båt ut til de nærmeste fiskefeltene. Å bygge gode menneskelige relasjoner til turistene, er avgjørende for at de skal komme tilbake år etter år. Mange turister ønsker å bli med på vinterfisket, fordi det da er mer action og realistiske forhold. Foreløpig har vi ikke begynt med det pga større krav til sikkerheten ombord. Myndighetene krever pr gjennomføring av sikkerhetskurs for å drive med fisketurisme. Hver turist kan ta med seg 15 kg filet pr. utreise. Fisken blir pakket og fryst og tatt med til hjemlandet deres. Maribell sjøbu har planer om å ferdigstille 3 nye turisthytter i mai Flere turistselskaper opererer i Kvaløyvågen, for eksempel Tromsø Friluftsenter og Kvaløyvågen Brygger. Norsk Sjømat takker så mye for et hyggelig bedriftsbesøk og ønsker hele bygda lykke til med de tre K-er: kval, kveite og kystkultur! Den nye hallen fra 2003 sees i forkant. 18 norsk sjømat

19 norsk sjømat

20 [ ] Tekst: Anlaug Ådland Hansen, Oliver Tomic, Solveig Langsrud, Margrethe Esaiassen, Tormod Næs, Marit Rødbotten. Nofima Mat / Nofima Marked Hvordan samsvarer mikrobiologiske metoder og TMA, med forbrukernes preferanse for fersk-fisk? I denne artikkelen presenterer vi i hvilken grad tradisjonelle mikrobiologiske målemetoder, hurtigmetoden Colifast og TMA (trimetylamin), samstemmer med forbrukernes oppfatning av kvalitet. Dette basert på filetprøver av villfanget torsk. Bakgrunn og hensikt Ferske fileter er et mer utfordrende produkt enn hel sløyd fisk, med hensyn til holdbarhet. Fiskekjøttet er i utgangspunktet sterilt, men når fisken fileteres blir kjøttet straks eksponert for bakterier. Noen bakterier er mer negative for kvaliteten enn andre. Hvilke typer bakterier og hvilken temperatur produktet utsettes for, er derfor avgjørende for hvilken produktkvalitet som når forbrukeren. Det er godt kjent at sulfidproduserende bakterier (SPB) har negativ innvirking på fiskens spisekvalitet, men at de må være i et relativt stort antall før de gir sensoriske endringer ( SPB/gram). Pseudomonas-bakterier er også kjent for å være forringere av fersk filet lagret på is (i luft). Totalkim (totalt antall bakterier) gir et mål på alle typer bakterier, dvs. både typiske forringere som SPB og Pseudomonas, og andre bakterier, som man antar ikke har negativ betydning for kvaliteten, eller som man ikke kjenner betydningen av. Trimetylamin (TMA) utvikles enzymatisk av visse bakterier fra trimetylamin oksid (TMAO). Dette skjer under kjølelagring av fiskefileten. TMAO finnes naturlig i fiskekjøttet, spesielt i villfanget torskefisk. Økende nivåer av TMA er negativt for fiskens kvalitet (stikkende fiskelukt/-smak). Hensikten med prosjektet var å undersøke hvilke målemetoder som best kan forutsi (predikere) forbrukernes kvalitetsoppfatning av torskefilet under ulike lagringsbetingelser, samt å undersøke hvordan de ulike metodene egner seg til å si noe om rest-holdbarheten, dvs. antall dager fisken kan lagres. Målingene ble gjort på torsk lagret i Tromsø og på Ås, med lik lagring på de to stedene. Forsøksoppsett Filetene ble lagret ved enten 0ºC eller ved 4ºC i opp til 15 dager. Til sammen 9 ulike kombinasjoner av lagringstemperatur og -tid ble undersøkt. Figur 1a og 1b viser henholdsvis totalt antall bakterier og TMA for de enkelte prøvene (målt på alle 9 prøvene). Det var kun 6 av i alt 9 behandlinger som ble vurdert av et forbrukerpanel på hvert sted (Tromsø og Ås): 5, 8, 12 og 15 dagers lagring ved 0 grader, og 5 og 8 dagers lagring ved 4 grader (første 4 dager var ved 0ºC for begge gruppene). Forbrukertesten Det var i alt 236 forbrukere fordelt på Tromsø og Ås som vurderte de 6 prøvene, etter en skala fra 1 (liker svært dårlig) til 9 (liker svært godt). Gruppen skulle representere voksne, fiskespisende personer i alderen år. Det var tekniske og praktiske årsaker til at kun seks prøver ble bedømt. For det første var dette antallet nok for en forbruker å bedømme, og for det andre var noen av prøvene antatt å ha en uspiselig kvalitet. Se også artikkel i Norsk Sjømat (denne utgivelsen) for nærmere beskrivelse av forbrukertesten. Mikrobiologisk analyse Tradisjonell analyse: 3 x 3 x 1 cm (ca. 10 gram) fiskekjøtt ble skåret ut og bakterietallet bestemt med Jernagar (totalkim + sulfidproduserende bakterier, SPB) og på CFC-agar (Pseudomonas-selektiv). Analyse ved bruk av Colifast ble utført som anbefalt av leverandøren: en fiskebit på 1 x 1 x 1 cm ble skåret ut og lagt sterilt i Colifast-rør, og inkubert for farge-avlesning. (se også Norsk Sjømat nr ). Trimetylamin (TMA) TMA ble analysert av 100 gram prøve med Conway-metode (ved Nofima Ingrediens, Bergen). Alle mikrobiologiske metoder ble gjort på samme filet, mens TMA ble analysert på annen filet, men med samme behandling. Resultater Forbrukerpreferanser i Tromsø og Ås Forsøket tyder på at forbrukere i Tromsø og Ås vurderer spisekvaliteten av fisk noe ulikt. 20 norsk sjømat