Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?
|
|
- Dagfinn Borgen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Jon Lauglo (manuskript innsendt til Norsk Pedagogikk Tidsskrift) Frykt for at private skoler medfører økt sosial segregering mellom skoler har nøret motstand mot liberalisering av regelverket for statlig aksept og støtte for slike skoler, i Norge som i andre land. Strid om private skoler er internasjonalt del av en bredere debatt om fordeler og ulemper ved frihet til valg av skole. I denne artikkelen vil private skoler vise til privateide skoler som et generelt fenomen. Når det henvises til de norske private skolene som har fått offentlig tilskudd vil derimot betegnelser som frittstående skoler eller friskoler bli brukt. Funn vil bli lagt fram fra analyse av nasjonale registerdata om den sosiale rekruttering til frittstående skoler i Norge like før loven av 2003 om frittstående grunnskoler (av 2004 vedr. videregående skoler) kunne fått noen virkning. Var de frittstående skolene i Norge da preget av noe sosialt eksklusivt rekrutteringsmønster? Analysematerialet stammer fra et avbrutt evalueringsprosjekt. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skulle NIFU STEP og Senter for Økonomisk Forskning (SØF) ved NTNU sammen evaluere konsekvensene av loven om frittstående skoler. For å kunne spore lovens konsekvenser var det først nødvendig med en grunnlinje-studie av situasjonen før loven kunne hatt noen innvirkning. Det er slike grunnlinjedata som analyseres i denne artikkelen. De gjelder situasjonen i for grunnskolen og for videregående skole. Mens SØF skulle vurdere konsekvenser for elevenes læringsutbytte og skolers ressursbruk og har publisert rapporter om slik problematikk (Bonesrønning m.fl. 2005, Bonesrønning & Naper 2006), skulle NIFU STEP vurdere konsekvenser for sosiale forskjeller mellom skoler i deres elevsammensetning. Denne artikkelen viser enkle, bivariate statistiske fremstillinger som oppsummerer hovedpoenger fra analysen i de to rapporter om sosial segregering fra NIFU STEP, respektivt om grunnskolen og om videregående opplæring (Helland & Lauglo 2005, 2006). De funn som legges fram her blir i de rapportene videre støttet av multivariat analyse. Iverksettelsen av loven av 2003 ble stoppet av den rød-grønne regjeringen som i juni 2007 fikk vedtatt sin eget forslag til lov om private skoler. Betingelsene for tilskudd ble da skrudd tilbake til det de hadde vært under Privatskoleloven av Tidligere hadde oppdragsgiver evalueringsprosjektet skrinlagt de avtalte planer om oppfølging av 2003 lovens effekter. Dette rammet også oppfølging av nye skoler som var kommet i gang under loven av Denne artikkelen viser altså et utvalg fra funn som ble gjort før prosjektet ble stoppet, og om hvordan frittstående skoler fungerte på tampen av støtteregimet under privatskoleloven av
2 Internasjonal variasjon i private skolers sosiale rekruttering Det er ingen allment gyldig sosial jernlov om at privat drift av skole må føre til overrekruttering av elever fra privilegert familiebakgrunn, eller til noen overrekruttering av skoleflinke elever. Et privat drevet skoletilbud kan framstå som attraktivt når de tilgjengelige offentlige tilbud har fått ord på seg for å ha dårlig kvalitet. Men privat utdanning kan og framstå som et tilbud for dem som ikke har noe lokalt tilgjengelig offentlig tilbud i det hele tatt--eller som ikke kommer inn på lokale offentlige skoler. Om det da lokalt blir et sosial eksklusivt fenomen vil avhenge av forskjellen mellom private og offentlige tilbud i hvor mye det koster en familie å ha barn på skolen. I land med faste skolekretser vil familiers bostedspreferanser påvirkes av skolenes renommé. Strenge regler om faste skolekretser kan bidra til å tappe nabolag med dårlige skoler for familier som ville vært en ressurs for lokalsamfunnet. Et argument for private skoler er at de kan bidra til å dempe bostedsmessig segregering fordi familier som søker seg til private skoler kan fortsatt bo i en skolekrets hvor de er sterkt misfornøyd med den offentlige skolen. Mulighet for familie til valg av offentlig skole kan ha samme konsekvens, f.eks, at velutdannede foreldre som bosetter seg i billige strøk i storbyer mens de er unge og fremdeles har dårlig råd, ikke så lett vil flytte til middelklassestrøk når deres barn kommer i skolealderen selv om de har liten tro på lokale offentlige skoler. Forskning om slike antagelser er imidlertid svært begrenset. Frankrike har strenge regler om skolekretsgrenser for offentlige skoler. En studie av Broccolichi & van Zanten (2000) av banlieus (forsteder) ved Paris som har høy konsentrasjon av innvandrerfamilier fra nordafrikanske land under slumpregede boforhold, har beskrevet hvordan familier bruker private skoler som exit fra det offentlige system, og hvordan de også får til å omgå skolekretsreglene ved å få sine barn registrert som om de var bosatt i middelklasse-kretser utenom ghettoen og derigjennom får sine barn inn på for dem mer sosialt attraktive offentlige skoler enn skolen i kretsen hvor familien er bosatt. I mange økonomisk fattige land kan private skoler fremstå som en mer heterogen gruppe enn offentlige skoler med hensyn til rekruttering av elever etter skoleflinkhet og familiebakgrunn: Det kan være en gruppe private eliteskoler med høye skolepenger samtidig som elever som ikke klarer å komme inn på offentlige skoler, enten deres foreldre har høy eller lav inntekt, også søker seg til private skoler. Privat drift av en skole medfører ikke alltid ekstra utgifter for en familie. Per 2003 var uformelt etablerte private skoler de eneste tilgjengelig skoletilbud for familier i slummen i Nairobi; og de var dessuten billigere for familier enn de nærmeste offentlige tilbud (Lauglo 2004). Historisk er Kenya et eksempel på et u-land der private skoler både har florert som 2
3 eliteskoler og som skoler opprettet i relativt fattige landsbyer (såkalte Harambeeskoler) med håp om at det offentlige skulle ta over driftskostnadene når en skole først var etablert. Private skoler ble også i Norge ofte opprettet i mangel av offentlige tilbud. Ved begynnelsen av 1950-årene i Norge hadde de aller fleste offentlige realskoler og gymnas som da fantes en historisk opprinnelse som private initiativ. Det gjaldt også mange yrkesskoler særlig innen handel og kontor. Mange private skoler var dessuten knyttet til periferiens folkelige motkulturer som legmannskristendom og norskdom. For eksempel kom de fleste landsgymnas i gang ved privat initiativ. Tveiten (2000, 1995) har beskrevet private institusjoners betydning i fremveksten av norsk lærerutdanning og sykepleieutdanning. Den sterke rolle som private institusjoner har spilt i voksenutdanningen i de nordiske land er velkjent. New Zealand, Chile: Middelklasseflukt utløst av valgfrihet Politikk om private skoler overlapper med generell politikk om frihet til valg av skole. Gjennom liberaliserte opptaksregimer (avvikling av skolekretser), offentlig finansiering basert på elevantall, og frihet for elever til å søke seg dit de vil, kan man skape kvasi-markeder som medfører at skoler forventes å fungere langt på vei som om de var private. New Zealand og Chile er internasjonalt kjente eksempler på innføring av slik politikk i de senere tiår. I begge land har innføringen slike kvasi-markeder blant offentlig finansierte skoler vært ledsaget av oppfølgende forskning om konsekvensene for sosial rekruttering til ulike skoler. Siden 1989 har New Zealand gitt økt selvstyre for offentlige skoler gjennom en langtidsavtale (charter) utstedt til den enkelte skole av staten. Søking til skole er ikke lenger avhengig av skolekrets. Skoler gis et grunnbeløp per elev med tillegg som beror på andelen elever fra familier av lav sosioøkonomisk status og fra etniske minoriteter i det strøk der skolen ligger. Skolene kan foreslå egne regler for opptak når søkingen overstiger deres kapasitet, og disse reglene må godkjennes av staten. Det er påvist middelklasseflukt fra de skolene som ligger i indre storbyområder der en stor andel av familier har lav inntekt og utdanning, og der mange familier tilhører etniske minoriteter (Fiske & Ladd 2000, Lauder et al. 1999). Når slik flukt fra utsatte skoler først var kommet i gang, har den vært vanskelig å stagge (Fiske & Ladd 2000). Chile har siden 1980-tallet kombinert fritt valg av skole med statlige finansiering per elev, og har inkludert både kommunalt eide og privateide skoler under denne ordningen. Oppfølging har vist betydelig middelklasseflukt fra offentlige til private skoler under slike like opptaks og finansieringsbetingelser ( level playing field ) for offentlige og private skoler. 3
4 Hvor stor betydning har slike tette skole-hjem relasjoner--og et sterkt fellesskap mellom elevenes foreldre, for hvor godt elever klarer seg på skolen? Eller skyldes bedre enn forventet læringsresultater ved religiøse friskoler at elever ved slike skoler oftere enn andre får en type oppdragelse hjemme som er til deres fordel på skolen? Siden tidlig på 1990-tallet har en rekke rapporter fra NOVA vist at en stor andel av norske elever i ungdomstrinnet og VGO mener det er for mye bråk i timene og at lærerne burde være strengere mot elever som bråker. Senere har PISA-undersøkelsene bekreftet at skole i Norge, sammenlignet med mange andre land, preges av mer forstyrrende bråk i timene. Er slik misnøye med bråk i skolen i egen skolekrets en viktig grunn til at familier/elever har søkt seg til friskoler? Er frittstående skoler faktisk mindre preget av bråk i timene enn de offentlige skoler? Litteratur Arnman, Göran; Martin Järnek och Erik Lindskog (2005): Valgfrihet fiktion och verklighet. Uppsala: Studies in Educational Policy and Educational Philosophy: Research Reports 4. Asher, Carol & Nathalis Wamba (2005) Where School Desegregation and School Choice Policies Collide: Voluntary Transfer Plans and Controlled Choice. Pp in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Ball, Stephen J. (2003): Class Strategies and the Education Market. The middle classes and social advantage. London: Routledge-Falmer. Bernstein, Basil (1975): Class, Codes and Control III. London: Routledge. Bonesrønning, Hans; Linn Reneé Naper & Bjarne Strøm (2005) Gir frittstående skoler bedre elevresultater? Konsekvenser av lov om frittstående skoler. Baseline rapport 1. Elevresultater. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Bonesrønning, Hans & Linn Renée Naper (2006): Skoleåret 2004/2005: Frittstående grunnskoler under ny lov og frittstående videregående skoler under gammel lov. SØF-Rapport nr. 05/06. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning AS. Boudon, Raymond (1973): Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley. Broccolichi, Sylvain & Agnes van Zanten (2000): School competition and pupil flight in the urban periphery. Journal of Education Policy 15 (No. 1, 2000): Bøckman, P. W. (red) (1993) Alternative skoler I Norge. Trondheim: Liberalt forskningsinstitutt. 17
5 Carnoy, Martin (1998): National Voucher Plans in Chile and Sweden. Did privatization reforms make for better education? Comparative Education Review 42 (3) Coleman, James S. (1988) Social Capital in the Creation of Human Capital. American Journal of Sociology 94 (Supplement): S95-S120. Coleman, James S & T. Hoffer (1987): Public and Private Schools. The Impact of Communities. New York: Basic books. Fairlie, Robert W. & Alexandra M. Resch (2002) Is there White Flight into Private Schools? Evidence from the National Educational Logitudinal Survey. The Review of Economics and Statistics 84 (No 1, 2002): Fiske, Edward B, & Helen F. Ladd (2000): When Schools Compete. A cautionary Tale. Washington DC. The Brookings Institution Publishing Press. Gewirtz, Sharon; Stephen J. Ball & Richard Bowe (1995): Markets, Choice and Equity in Education. Buckingham: Open University Press. Gorard, Stephen, Chris Taylor & John Fitz (2002): Does school choice lead to spirals of decline? Journal of Education Policy, Vol. 17, No 3, Gorard, Stephen; Chris Taylor & John Fitz (2003): Schools, Markets and Choice Policies. London: Routledge. Helland, Håvard & Jon Lauglo (2006) Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? Arbeidsnotat, 35/2006. Oslo: NIFU STEP. Tilgjengelig også på: ep.pdf Helland, Håvard & Jon Lauglo (2005) Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baslinerapport II: Elevsammensetningen. Oslo: NIFU STEP: Rapport 2/2005. Tilgjengelig også på: ultater_nifu_step.pdf Hoxby, Caroline M. (2003): School choice and school competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10 (2003): Lauder, Hugh; David Hughes, Sue Watson, Sietske Waslander, Martin Thrupp, Rob Strathdee, Ibrahim Simiyu, Ann Dupuis, Jim McGlinn & Jennie Hamlin (1999): Trading in futures. Why markets in education don t work. Buckingham: Open University Press. Lauglo, Jon (2004) Basic Education in EFA Priority Areas in Kenya: Arid and Semi-Arid Lands and Urban Informal Settlements. Consulting report for the Government of Kenya and the World Bank. Processed. 18
6 Lauglo, Jon (2000) Social Capital Trumping Class and Cultural Capital? Engagement with School among Immigrant Youth. In: Stephen Baron, John Field, & Tom Schuller (Eds.) Social Capital. Critical Perspectives. Oxford: Oxford University Press. Lisland, Birgitte J. (2005) Trenger vi friskoler? En analyse av friskolelovens muligher og begrensninger. Hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Miron, Gary; & Christopher Nelson (2002): What s Public About Charter Schools? Lessons Learned About Choice and Accountability. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Schiefelbein, Ernesto & Paulina Schiefelbein (2001) Three decentralization strategies in two decades. Chile Santiago: CIDE. Scott, Janelle (2005) Introduction: The Context of School Choice and Student Diversity. Pp. 1-8 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Skolverket (2005) Skolor som alla andra? Med fristående skolor i systemet Skolverkets rapport nr 271. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2003): Valfrihet og dess effecter inom skolområdet. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2000) Kartläggning av elever i fristående skolor. Stockholm: Skolverket. Rapport nr. 2000:686. Taylor, C, Fitz, J. & Gorard, S. (2005) Diversity, specialisation and equity in education. Oxford Review of Education 31 (No. 1, March): Tveiten, Asbjørn (2000) Friskolen enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Tveiten, Asbjørn (1995) Private lærarskular Dr. philos avhandling. Universitetet i Oslo. Wichstrøm, Lars (1993) Hvem sprang? Hvem sto igjen og hang? Ungdomsskoleelevers skolemotivasjon. Oslo: UNGforsk Rapport 4/93. 19
Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?
Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Jon Lauglo (manuskript innsendt til Norsk Pedagogikk Tidsskrift) Frykt for at private skoler medfører økt sosial segregering mellom skoler
DetaljerSosial segregering i private grunnskoler?
Utdanning 2007 Håvard Helland og Jon Lauglo, NIFU STEP Et internasjonalt omstridt emne er om staten bør støtte private skoler, eller om den heller bør søke å begrense slike skolers omfang. I Norge har
DetaljerHar frittstående grunnskoler økt segregeringen?
RAPPORT 2/2005 Håvard Helland og Jon Lauglo Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baselinerapport II: Elevsammensetningen NIFU STEP Norsk institutt
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerHvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det
DetaljerKursleder: Silje Fekjær. Kontor 319 HH, e-post Trefftid torsdag
SOS4100 - Ulikhet: klasse, kjønn og etnisitet Kursleder: Silje Fekjær. Kontor 319 HH, e-post fekjar@sosiologi.uio.no. Trefftid torsdag 14.30-15-30. Tid: Mandag kl. 12:15-14:00, Rom 101 Vilhelm Bjerknes
DetaljerLærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.
Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten
DetaljerInnovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i
muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent
Detaljer«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)
«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion
DetaljerAlle dager kl. 9-15.00 på rom z612.
14.06.04 Mastergradskurset i sosialpolitikk SA 309 Høstsemesteret 2004 v/steinar Stjernø Alle dager kl. 9-15.00 på rom z612. Eksamen består av en semesteroppgave på ca 15 sider. Denne blir utlevert 8.12
DetaljerSlutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening
Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerBrukermakt i offentlig sektor
Brukermakt i offentlig sektor Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag for Partnerforum, Handelshøyskolen BI, 8. desember 2005 kl. 08.00 Disposisjon 1. Kvasimarkedets inntog i offentlig sektor 2.
DetaljerDemokrati & medborgerskap i et tverrfaglig perspektiv Heidi Biseth, Ph.D. Førsteamanuensis
Demokrati & medborgerskap i et tverrfaglig perspektiv Heidi Biseth, Ph.D. Førsteamanuensis Heidi Biseth: Fagfornyelsen - Demokrati & medborgerskap 24.01.2019 1 12.15 13.15 Demokrati og medborgerskap et
Detaljer«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN
«Flerspråklighet som ressurs i engelskundervisningen» - forskningsperspektiver og didaktiske grep. Christian Carlsen, USN KfK2 English 5-10 Background L06: en del av engelskfaget "dreier seg om hva det
DetaljerBruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar
Bruk av elevresultater i skolen - institusjonelt arbeid mellom resultatstyring og faglig-profesjonelt ansvar 13.10.17 Skolelederdagen Sølvi Mausethagen solvi.mausethagen@hioa.no Practices of data use in
DetaljerSkolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna
Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen
DetaljerFører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering?
ARBEIDSNOTAT 35/2006 Håvard Helland og Jon Lauglo Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167
DetaljerUiO: Open Access - status
Håvard Kolle Riis, UB UiO: Open Access - status 22.09.2017 2 UiO: Open Access Kartlegging og analyse Nordic Open Access Rector Symposium 2017 Nasjonale mål og retningslinjer Publiseringsfond 22.09.2017
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerIMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk, Universitetet i Oslo Kort innledning To rammeverk
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A06 &13 Arkivsaksnr.: 14/10440-2 Dato: 19.11.2014 HØRING - FORSLAG OM ENDRING I PRIVATSKOLELOVEN (NY FRISKOLELOV) â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR
DetaljerHØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN
Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole
DetaljerVidereutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis
Videreutvikling av «Det tredje rom» i arbeidet med kvalitet i praksis «Det tredje rom» = en metafor for fellesarenaer/grensekryssende aktiviteter Koordinatorsamling 27.5 Eli Lejonberg Praktisk og akademisk
DetaljerHealth Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State
Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State Professor John E. Berg PhD For prosjektleder, professor Espen Dahl Høgskolen i Oslo og Akershus 12.04.2013 Strategiske Høgskoleprosjekter 2013
DetaljerHar prøver og tester en rolle i finsk skole?
CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerHvem inkluderes (og ekskluderes) i norsk musikkundervisning og musikkutdanning? Sidsel Karlsen
Hvem inkluderes (og ekskluderes) i norsk musikkundervisning og musikkutdanning? Sidsel Karlsen Basil Bernstein Britisk sosiolog, først og fremst opptatt av utdanningssosiologi Kunnskap er aldri nøytral,
DetaljerIEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M
IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION
DetaljerPENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU
PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI Institutt for språk og litteratur NTNU Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 2014/2015
DetaljerDen pedagogiske verdikjeden
1 Den pedagogiske verdikjeden Poenget med denne modellen er at den sammenfatter, dog forenklet, de faktorene som skoler kan gjøre noe med selv for å heve elevenes prestasjonsnivå. I en analyse utført av
DetaljerFremtidens kompetanser
Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse
DetaljerÅpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel
1 Åpen tilgang til forskningsresultater Plan S som virkemiddel 07.12.2018 Problembeskrivelse mangelfull tilgang på forskningsresultater Resultater fra offentlig finansiert forskning ligger bak betalingsmurer
DetaljerGRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012
GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne
DetaljerLinjevalg og gjennomføring av videregående skole
Linjevalg og gjennomføring av videregående skole Ulike veier til økt gjennomføring av videregående opplæring - Bruk av forskning som legitimering av tiltak Utdanningskonferansen Oslo 8. november 2016
DetaljerVALGFRIHETENS KVALER
Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert
DetaljerPhoto: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)
Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA) Klimapolitikk på tilbudssiden? Bård Lahn 09.02.2017 Karbonbudsjett og fossile energireserver 2500 2000 1500 Gass (ukonv.) Gass (konv.) Olje (ukonv.)
DetaljerPasientsikkerhet - teori og praksis
Pasientsikkerhet - teori og praksis Emnekode: MHV264_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester
DetaljerLærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein
Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for
DetaljerDigital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen
Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær
DetaljerKommunensektoren i en foranderlig verden
Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerJa, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012. Dosent Marit Allern
Ja, takk begge deler: Digital eksamen og betydningen av formativ vurdering Tromsø 6. november 2012 Dosent Marit Allern PÅSTAND: Skal innføring av digital eksamen få en positiv betydning for studiekvalitet,
DetaljerPubliseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan?
Publiseringsfondet ved Universitetet i Tromsø hva og hvordan? Kungliga biblioteket, Stockholm 24. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg og UiT
DetaljerProject manager of the MSG6-model (Leading computable general equilibrium model of the Norwegian economy).
Curriculum vitae Geir H M Bjertnæs Statistics Norway Akersveien 26 0177 Oslo Pb. 8131 Dep. 0033 Oslo Telephone: 40902511 Telephone, private: 92049443 e-mail: ghb@ssb.no Date of birth: 28. Aug 1971 Nationality:
DetaljerMANIFEST ANALYSE. manifestanalyse.no
MANIFEST ANALYSE Etabl. 2009 Fem ansatte Finansiert av årlig støtte fra 315 fagforeninger, fra 2500 til 500 000 kr. 200 enkeltpersoner 1500-3600 kr i året. Foredrag, debatter, rapporter og pamfletter Manifest
DetaljerHvorfor velger ungdom bort videregående?
Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,
DetaljerHva forklarer frafall i videregående skoler?
Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole
DetaljerGIS og folkehelse. Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap
GIS og folkehelse Ida Maria Saxebøl, Msc i folkehelsevitenskap Innhold Bruk av GIS innenfor folkehelse Lokalt folkehelsearbeid Muligheter med GIS i folkehelsearbeidet Hva kan brukes og hvorfor? Utfordringer
DetaljerGuidance. CBEST, CSET, Middle Level Credential
Guidance CBEST, CSET, Middle Level Credential Liberal Studies for Teachers, 2009 CBEST California Basic Educational Skills Test Measures basic educational skills needed for teachers Reading Writing Math
DetaljerKompetanse for omstilling
Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt
DetaljerTapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall
1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser
DetaljerProfesjonsdanning og samfunnets evidenskrav
Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid
DetaljerFRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no
FRA SJANGERFORMALISME TIL SJANGERANARKI? Marte Blikstad-Balas marte.blikstad-balas@ils.uio.no Utfordringer med tradisjonell skoleskriving: Handler ofte om å "finne rett svar" Mange skriveoppgaver har
DetaljerÅpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner
Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner Nils Pharo Innhold Åpen tilgang (open access) Bakgrunn «Gratis» og «libre» OA Norsk og internasjonal politikk og retningslinjer Grønn OA Gyllen OA Definisjon
DetaljerBygdeskolen Det store i det lille. Ragnhild Liland Program for lærerutdanning/ntnu
Bygdeskolen Det store i det lille Ragnhild Liland Program for lærerutdanning/ntnu Å ta den andres perspektiv For noen år siden da politikerne startet kampanjen for å legge ned skolen kom ordføreren og
DetaljerKlar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:
Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med
DetaljerRepresentantforslag 129 S ( )
Representantforslag 129 S (2015 2016) fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Geir Sigbjørn Toskedal og Anders Tyvand Dokument 8:129 S (2015 2016) Representantforslag
DetaljerLitteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia
AORG 103 Politikk og forvaltning Pensum Litteratur merket *) er del av kompendiet AORG 103 og kan fås kjøpt på Studia *Abbott, Andrew (1988): The system of professions. Chicago: University of Chicago Press.
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerLitteraturoversikter i vitenskapelige artikler. Hege Hermansen Førsteamanuensis
Litteraturoversikter i vitenskapelige artikler Hege Hermansen Førsteamanuensis Litteraturoversiktens funksjon Posisjonere bidraget Vise at du vet hvor forskningsfeltet står Ta del i en større debatt Legge
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerByrådsak 31/06. Dato: 19. januar Byrådet
Dato: 19. januar 2006 Byrådsak 31/06 Byrådet Høringsutalelse vedr. Forslag om midlertidig endring i friskoleloven - stopp for godkjenning av frittstående skoler - forslag om endring i fagskoleloven. SVHO
DetaljerLESNING AV LITTERATUR HINSIDES MISTENKSOMHETENS HERMENEUTIKK
LESNING AV LITTERATUR HINSIDES MISTENKSOMHETENS HERMENEUTIKK Tid og sted: Torsdager kl. 9:15-12:00. Uke 44 og 46 også mandag kl.10:15-13:00 Emneansvarlig: universitetsstipendiat Line Norman Hjorth Kursbeskrivelse:
DetaljerSOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter
SOS4011 Institusjonelle perspektiver og angrepsmåter Kort om emnet Dette seminaret tar for seg både hvordan man kan gå frem for å belyse institusjonelle ordninger og styringsrelasjoner i hverdagen (Institusjonell
DetaljerMinoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store
Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerResultatforskjeller i grunnskolen
Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon
DetaljerInspirasjonsseminar SIU. Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer. 24. januar 2014. John A. Andersen NHH
Inspirasjonsseminar SIU Samarbeid i Brasil muligheter og utfordringer 24. januar 2014 John A. Andersen NHH NHH - 1936 NHH 2013 Internasjonalisering et viktig element i utdanningen ved NHH Når mer enn halvparten
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Art Direction Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Obligatorisk Pensum
DetaljerPensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology
Pensum Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Gripsrud, Jostein. 2011.
DetaljerSkolelederdagen Lærerrollen - Sesjon D
Skolelederdagen 2017 - Lærerrollen - Sesjon D Maren Røse Snerlebakken, avdelingsleder, Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring Kristin Helstad og Ann Elisabeth Gunnulfsen, ILS Nye forventninger
DetaljerTeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)
TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) Ilka Nagel, høgskolelektor Stine Brynildsen, høgskolelektor Irina Engeness, førsteamanuensis Avdeling for lærerutdanning
DetaljerHvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?
Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerHva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid
Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:
DetaljerVedlegg 1 Særutskrift Forslag til endringer i privatskoleloven (ny friskolelov). Uttalelse fra Rissa kommune.
Rådmannskontoret Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 939/2015//5FYB 13.01.2015 HØRINGSUTTALELSE FRA RISSA KOMMUNE VEDR FORSLAG OM ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN (NY
DetaljerGod undervisning hvordan forstår vi det?
God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap
DetaljerMangfoldskompetanse i undervisning
Mangfoldskompetanse i undervisning Likestilling og mangfold i UH-sektoren 03.04.2019 Fra kjønn til mangfold? KIF-komiteen: 2004: Komite for integreringstiltak kvinner i forskning. 2008: Komite for kjønnsbalanse
DetaljerUnderveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning
DetaljerESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010
ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 AGENDA ESN Norge Erasmusseminar Trondheim 2010 Agenda Morsom innledelse ESN sier du? ESN i Norge ESN Nasjonal byrå Undersøkelse blant inkommende Erasmus studenter
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerNorsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo
Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser
DetaljerHvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO
Hvordan kan arbeid med Nysgjerrigpermetoden utvikle tverrfaglig sjangerbevissthet hos elever på barnetrinnet? NOFA 3 Tuva Bjørkvold, HiO A person is functionally literate who can engage in all those activities
DetaljerFramtidens lærerutdanning?
Framtidens lærerutdanning? Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Hvem rekrutteres til lærerutdanning? Kjønn Alder Klasse Etnisitet Karakternivå Erfaring 2 Hva er lærerutdanning?
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerECONOMETRIC METHODS IN SHORT-TERM PLANNING: THE NORWEGIAN LESSON
ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 117 Reprinted from Richard Stone and William Peterson (editors): Econometric Contributions to Public Policy. Macmillan Press Ltd. London and Basingstoke 1978. ECONOMETRIC
DetaljerMOOC i Norge Jon Iddeng
kunnskap gir vekst MOOC i Norge Jon Iddeng Avgitt juni 2014 Høringsfrist oktober 2014 Til behandling. MOOC-utvalgets definisjon Utvalget har valgt å legge følgende kjennetegn til grunn for sin definisjon
DetaljerGamle dilemmaer. Nye tider. Utfordringer i hjemmetjenesten. Mia Vabø, NOVA Mia.Vabo@nova.no
Gamle dilemmaer. Nye tider. Utfordringer i hjemmetjenesten Mia Vabø, NOVA Mia.Vabo@nova.no Vabø, M. (2012) Norwegian home care in transition heading for accountability, off-loading responsibilities" Health
DetaljerKlasseledelse og foreldresamarbeid
Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerMåling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer
1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling
DetaljerRLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)
RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport
DetaljerForskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning
Forskningsetisk forum 18. September Petroleumsforskning Hvordan og på hvilken måte har forskningen et samfunnsansvar? Rune Nydal, NENT-medlem Program for anvendt etikk, Institutt for filosofi og religionsvitenskap,
DetaljerLa læreren være lærer
Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter
DetaljerStyringsformer og nye
Styringsformer og nye organisasjonsrutiner i skolen Nasjonalt tilsyn mellom pedagogikk, juss og politikk NFRs utdanningskonferanse 8. november 2016 Ny kunnskap om læring konsekvenser for praksis, styring
DetaljerForord. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 23. januar 1958. Petter Jakob Bjerve.
Forord Denne artikkelen har interesse fra to ulike synspunkter. For det første gir den hovedresultatene av de beregninger som i noen tid har foregått i Byrået over utviklingen og sammensetningen av realkapitalen
DetaljerHabilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang
Habilitering i går, i dag og i morgen Per Koren Solvang Enkelt sagt I går: Trening I dag: Deltakelse I morgen: Annerledeshet I går Trening og medisinsk autoritet I dag Foreldrevalgte treningsprogrammer
DetaljerHVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014
HVA ER TOLERANSE? IKS praksisforum 24/9-2014 Toleranse i Rammeplanen Barnehagens verdigrunnlag: - «Nestekjærlighet, solidaritet, toleranse og respekt skal være grunnleggende verdier i barnehagen.» - «Innlevelse
DetaljerSherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010
Sherpa og Prosjekt Norsk RoMEO Fyll arkivene Oslo, 27. september 2010 SHERPA http://www.sherpa.ac.uk/romeo Internasjonal database Drives av Centre for Research Communications ved University of Nottingham
Detaljer