MØTEINNKALLING Studenttingsmøte 08/14 Dato: Møtetid: R 10, Realfagsbygget Utsendt:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Studenttingsmøte 08/14 Dato: Møtetid: R 10, Realfagsbygget Utsendt: Til: Kopi til: Arbeidsutvalget Studenttingsrepresentanter med vara Faste observatører Styret NTNU Administrasjonen NTNU Studentparlament ved universiteter og vitenskapelige høyskoler Studenter i utvalg og tillitsverv Studentmedia Saksliste: Ref-sak 51/14 STi-møte 07/14* Ref-sak 52/14 AU-møte 14/14-15/14 Ref-sak 53/14 AU-medlemmene referer kort Ref-sak 54/14 Referat Styret Ref-sak 55/14 Referat fra Studentråd/allmøter (AB, DMF, HF, IME, IVT, NT, SVT) Ref-sak 56/14 Referat fra Velferdstinget Ref-sak 57/14 Referat fra råd, verv og utvalg Ref-sak 58/14 Ref fra SP-HiST og DMMH Ref-sak 59/14 Referat fra NSO Ref-sak 60/14 Ref fra oppnev gjort i AU STi-sak 18/14 STi-sak 19/14 STi-sak 24/14 STi-sak 25/14 STi-sak 27/14 STi-sak 28/14 STi-sak 29/14 STi-sak 30/14 Oppnevning av representanter til Læringsmiljøutvalget* Oppnevning av representant til Forvaltningsutvalget for Lektorutdanningene* Oppnevning av representant til Den Sentrale Klagenemnd* Oppnevning av representanter til RFSF* TV-aksjonen* Opptak til NTNU* Ny E-læringsplattform* Suppleringsvalg av vararepresentant i Landsstyret til Norsk Studentorganisasjon* Eventuelt Møtekritikk Dersom du ikke kan møte, må du melde fra til Studenttinget på tlf / sti@studenttinget.no Postadresse: Studenttinget NTNU Alfred Getz vei 3 N Trondheim Besøksadresse: Rom 121 Stripa Gløshaugen Telefon: Telefaks: E- post: sti@studenttinget.no Hjemmeside:

2 2 Elena Bogen Slydal /s/ Leder Hege Hoem Spjøtvold /s/ Førstekonsulent * vedlegg

3 Møtedato: Saksbehandler: Hege Hoem Spjøtvold STi-sak 18 /14 Oppnevning av studentrepresentanter til LMU Forkortelser LMU - Læringsmiljøutvalget Bakgrunn for saken Læringsmiljøutvalget (LMU) skal i samarbeid med ledelsen bidra til at universitet utvikler et godt studiemiljø, bedre studentvelferd og et forsvarlig arbeidsmiljø for studentene. De skal følge nøye med i utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, herunder det fysiske og psykiske læringsmiljøet. Mandat for Læringsmiljøutvalget Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende organ for NTNUs styre og ledelse. Det skal i samarbeid med ledelsen bidra til at universitetet utvikler et godt studiemiljø, bedre studentvelferd og et forsvarlig arbeidsmiljø for studentene. Utvalget skal: 1. ha forslags- og uttalerett i saker som gjelder studentenes læringsmiljø 2. delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljøet 3. nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet 4. avgi årlig rapport til styret om NTNUs arbeid med studentenes læringsmiljø. Studentene har fire representanter i utvalget, og annethvert år skal studentene ha leder (2011, 2013, 2015 osv). Fra STi-sak 44/08: "Studenttinget velger i høst 2 studenter + vara til LMU med valgperiode og der 2 plasser i LMU vil bli fordelt blant AU-09. Det gjennomføres et nytt LMU valg i april/mai der det velges 2 studenter + vara til LMU med valgperiode " Studentene i Læringsmiljøutvalget høsten 2014 er: Fast: Viktor Munch Akse - ( ) Marta H. Ranestad - ( ) Merete Falck - ( )

4 Vara: Eivind Rindal ( ) Ellen Helstad ( ) Ida Krüger ( ) Saksbehandlers vurdering Det skal egentlig velges inn en representant med vara for perioden fram til , men på grunn av endringer i LMU, er det ønskelig å endre på det nå. Det vil komme en sak om LMU i løpet av høsten. Studenttinget velger en fast representant og en vararepresentant som skal sitte i Læringsmiljøutvalget for perioden Arbeidsutvalgets Innstilling Arbeidsutvalget innstiller ikke til personvalg

5 Møtedato: Saksbehandler: Hege Hoem Spjøtvold STi-sak 19/14 Valg av studentrepresentanter til Forvaltningsutvalget for Lærerutdanningene Vedlegg Stillingsinstruks Link til mer informasjon om ful: Forkortelser FUL - Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene LUR lektorutdanning i realfag Bakgrunn for saken Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene (FUL) er et utvalg under rektor som skal ivareta den tverrfakultære koordineringen av den 5-årige lektorutdanningen og utvikle felles kvalitetskrav for programmene. FUL skal identifisere strategiske utfordringer og gi råd til Rektor i strategiske spørsmål. Det sitter to studentrepresentanter i FUL. Studentrepresentantene blir innstilt av Studenttinget, hvor det gjennom et rullerende opptak holdes valg av én ny representant hvert halvår. Per i dag er det Susanne Mehus (LUR) og Camilla Rikardsen Solheim (lektorutdanning i tysk), hvor sistnevntes funksjonstid går ut Det står i stillingsinstruksen at det skal tilstrebes at studentrepresentantene er representert fra både lektorutdanningene ved Dragvoll og realfagslektorutdanningen. Saksbehandlers vurdering Studenttinget velger en fast representant med funksjonstid Arbeidsutvalgets innstilling Arbeidsutvalget innstiller ikke i personvalg

6 Arbeidsinstruks for studentrepresentanter for Forvaltningsutvalget for Lektorutdanningene Vedtatt 31. oktober 2013 Studentrepresentantene i FUL skal ivareta lektorstudentenes interesser i Forvaltningsutvalget for lektorutdanningene. Det sitter to studentrepresentanter i FUL. Studentrepresentantene blir innstilt av Studenttinget, hvor det gjennom et rullerende opptak holdes valg av én ny representant hvert halvår. Det skal tilstrebes at studentrepresentantene er representert fra både lektorutdanningene ved Dragvoll og realfagslektorutdanningen. Arbeidsoppgaver: Forberede seg til og delta på møter og seminarer arrangert av FUL (3-4 ganger i semesteret). Her skal representantene ivareta interessene til alle studenter tilknyttet et lektorprogram. Være et talerør mellom studentene og FUL. Delta på utdanningsutvalgets-, NTNU-styrets formøter og Studenttingsmøter, der det er relevante saker for lektorutdanningene på sakslisten. Holde kontinuerlig dialog med hovedtillitsvalgte ved Program for Lærerutdanning og programtillitsvalgte/studieprogramrepresentanter tilknyttet de ulike lektorprogrammene. Representantene skal også delta på studentutvalgsmøtet som arrangeres av de hovedtillitsvalgte. Ta initiativ til saker som opptar lektorstudentene.

7 Møtedato: Saksbehandler: Hege Hoem Spjøtvold STi-sak 24/13 Oppnevning av studentrepresentant til Den sentrale klagenemnd Bakgrunn for saken I mandatet for Den sentrale klagenemnd står det at komiteen behandler blant annet følgende oppgaver: Klager over avgjørelser om opptak som student og adgang bare til eksamen uten å være opptatt som student klager over avgjørelser om opptak til enkeltkurs, laboratorie- og feltkurs klager over avgjørelser om dispensasjon eller fritak fra eksamen eller prøver osv I tillegg til to studenter sitter det to professorer og to jurister med lagdommerkompetanse i Den sentrale klagenemd. Saksbehandlers vurdering Det skal velges nye studentrepresentanter med vara to ganger i året, en på høsten og en på våren. Vilde Coward og Merete Falck sitter som faste representanter med funksjonstid til hhv og Vara er Anne Finstad med funksjonstid til Det holdes 4-5 møter pr semester, der hvert møte varer ca 2 timer. Det er 4-6 timer forberedelse før hvert møte, kompensert med 280 kr pr time for møtene og noe for forberedelse. Etter retningslinjer gitt fra rektor skal studentene være representert med en sivilingeniørstudent og en student fra den øvrige studentpopulasjonen. Studenttinget har i vedtak 54/04 valgt å se bort fra rektors retningslinjer. Studenttingssak 54/04 Innstilling til ulike styrer, råd og utvalg Vedtak: Studenttinget ønsker å innstille kandidater fritt, og se bort fra rektors føringer for innstillingen. Studenttinget velger en vararepresentant som skal sitte i Den Sentrale Klagenemnd for perioden Arbeidsutvalgets innstilling Arbeidsutvalget innstiller ikke i personvalg

8 Møtedato: Saksbehandler: Hege Hoem Spjøtvold STi-sak 25/14 Oppnevning til Rådet for studenter med funksjonsnedsettelser Forkortelser RFSF Rådet for studenter med funksjonsnedsettelser Bakgrunn for saken RFSF er et underutvalg av læringsmiljøutvalget ved NTNU. Rådet er sammensatt av studenter og ansatte både fra fagmiljøene og administrasjonen. Ansatte ved NTNUs Studieavdeling, som arbeider med rådgivning og tilrettelegging til daglig, er også med i rådet. RFSFs Råd møtes 2-3 ganger per semester. RFSF skal vurdere retningslinjer og evaluere tiltak som iverksettes for å imøtekomme funksjonshemmede studenters behov. RFSF innstiller på handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser, og følger opp denne. Rådet skal også være kontaktledd mellom NTNU og eksterne organisasjoner og institusjoner i spørsmål som gjelder funksjonshemmede studenter ved NTNU. Det skal totalt sitte fire faste studentrepresentanter i rådet. For å sikre bedre kontakt og tettere oppfølging mellom studentdemokratiet og RFSF er en av de fire plassene, med vara, forbeholdt AU Plassen som fast representant har naturlig blitt lagt til Likestilling og inkluderingsansvarlig som i år er Jone Trovåg. I tillegg til Jone er også Kristin Ødegård oppnevnt som fast representant ut Denne gangen skal det velges to nye faste representanter med som skal erstatte Merete Falck og Nanaa Aanderaa. I tillegg skal det oppnevnes to vara for samme periode. Saksbehandlers vurdering Det velges to faste representanter og en vara, med funksjonstid Arbeidsutvalgets innstilling Arbeidsutvalget innstiller ikke i personvalg

9 Møtedato: Saksbehandler: Elena Bogen Slydal STi-sak 27/14 TV-aksjonen Forkortelser FAK - Fylkesaksjonskomiteen Vedlegg Informasjonsbrosjyre for TV-aksjonen Bakgrunn for saken I forrige semester ble leder kontaktet av fylkeskomiteen for TV-aksjonen 2014 med forespørsel om å sitte i fylkesaksjonskomiteen, og bidra til å finne bøssebærere. TV-aksjonen samler i år inn penger til Kirkens Nødhjelp og prosjektet «Vann forandrer alt». Prosjektet går ut på å gi en million mennesker varig tilgang til rent vann. Denne saken blir tatt opp i Studenttinget fordi leder ble kontaktet som leder av Studenttinget, og ikke som privat person. Derfor må Studenttinget bestemme om dette er noe som skal brukes tid på eller ikke. Saksbehandlers vurdering Per dags dato har leder vært i to møter i forbindelse med dette. Det som står igjen av møteaktivitet i denne sammenhengen er et møte Fylkesaksjonskomiteen og et møte i komiteen for Trondheim. Annet som står igjen er selve aksjonsdagen, et eller to medieoppslag, og bruk av Studenttingets informasjonskanaler for å rekruttere bøssebærere og spre informasjon om TV-aksjonen. I tillegg deltagelse på en mulig konsert som er planlagt å arrangere på Samfundet. Grunnen til at fylkesansvarlig i TV-aksjonen valgte å inkludere leder i FAK er på grunn av Studenttingets evne og mulighet til å nå ut til en stor andel av Trondheims studenter. FAK ser det som en stor mulighet til å rekruttere flere bøssebærere. Arbeidsutvalgets innstilling Studenttingets nettside og sosiale medier kan brukes til rekruttering av bøssebærere og informasjon om TV-aksjonen. Studenttingets leder fortsetter å delta i FAK så lenge dette ikke går på bekostning av arbeidet som skal gjøres for Studenttinget og på kontoret

10 Møtedato: Saksbehandler: Knut Nicholas Figenschou, Marta Ranestad, Ellen Helstad & Jone Trovåg STi-sak 28/14 Opptak til NTNU Vedlegg NIFU rapport 4/2006 UHR rapport «Internasjonale søkere til masterutdanninger kvalifisering og opptak» Forkortelser UHR Universitets- og høgskolerådet UH-sektoren Universitets- og Høgskole-sektoren NSO Norsk studentorganisasjon NTNU Norges Teknisk-naturvitenskaplige universitetet KD Kunnskapsdepartementet NIFU - Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Bakgrunn for saken NTNU har tradisjon for å ta inn de beste studentene i Norge noe statistikken viser. Vi hadde i fjor høyest gjennomsnittskarakterer blant førstegangssøkere til offentlige utdanningsinstitusjoner. Samtidig har vi også mange åpne studieprogram og program med lav poenggrense, noe som kan gå utover studiekvaliteten og læringsmiljøet til studentene. To av de vanskeligste begrepene i UH-sektoren å gi en klar definisjon på er studiekvalitet og frafall. Dette er to begreper som NSO det neste året skal jobbe med å definere, noe som også gjør det til en relevant debatt for NTNU. NTNU har også mottatt et brev fra KD om å delta i en forsøksordning for spesielle opptakskrav til studieprogram, med ønske om innspill fra organisasjonen 1. september i år. Vi har også problemer med studiekvalitet og frafall fra mange av våre studieprogram. Mange læresteder, inkludert NTNU, opplever hvert år en økning av antall internasjonale søkere til masterutdanninger, og får med dette utfordringer knyttet til kapasitet og kompetanse i opptaksprosessen. Saksbehandleres vurdering Opptakskrav: NTNU gav tidligere ut sin visjonsrapport for hvordan man så for seg at NTNU kan utvikle seg over de neste 50 årene. En av visjonene i rapporten og som er en del av strategien til NTNU, er en visjon om at NTNU skal utvikle seg som et eliteuniversitet i

11 internasjonal klasse. Det overordnede målet som står skrevet i strategien til NTNU er at vi skal være internasjonalt fremragende. I dag tilbyr NTNU mange grunnstudier, som er studieprogram som baserer seg på karakterer fra den videregående skole, pluss tilleggspoeng, hvor det ikke er poenggrenser grunnet få søkere. Det finnes også studier hvor poenggrensen er nede i under 35 poeng. Dette vil si at personer med karakterpoeng under 30, som vil si et snitt fra videregående på under 3,0 har muligheten til å studere ved NTNU. Det skal nevnes at vi også har åpne studieprogram hvor gjennomsnittskarakteren er høy, sammenlignet med andre åpne studieprogram og fakultetet programmene tilhører. Dette inkluderer fransk årsstudium med 45,8 i karakterpoengsnitt for førstegangssøkere, tysk årsstudium med 44,1 og allmenn litteraturvitenskap årsstudium med 44,6, som alle tilhører det humanistiske fakultetet. Bakgrunnen for denne saken bunner ut i spørsmålet om dette er forsvarlig og om dette går utover kvaliteten og læringsmiljøet i studieprogrammene. Det virker som et paradoks at det kreves minimumskaraktersnitt for opptak til 2-årige mastergrader samtidig som karaktergjennomsnittet teller hvis det er flere søkere enn ledige plasser, at vi også ikke krever det samme for opptak til lavere grads studier og integrerte masterprogram. NTNU har per dags dato mange spesielle opptakskrav til mange av sine grunnstudier, særlig kjent er at man må ha karakteren 4 eller bedre i R2 eller tilsvarende for å søke seg inn på alle de integrerte masterprogrammene i teknologi (sivilingeniør studiene). Dette ble gjort for å sikre en viss kompetanse i matematikk for nye studenter på de nevnte studieprogrammene. Ved å innføre flere spesielle opptakskrav ved NTNU kan det, kanskje være med på å bygge ned nivåforskjellene mellom videregående skole og universitetet. En av utfordringene til NTNU med forsøksordningen er finansieringen av potensielt tapte studieplasser. Enkelte studieprogram kan miste en del søkere med å innføre en prøveordning på spesielle opptakskrav, og det er derfor viktig at enten NTNU eller KD stiller opp og hjelper til med finansieringen, hvis det er færre som søker seg inn på disse studiene. En slik finansiell garanti vil kanskje også fungere som en gulrot for fakulteter/institutter med dårlig råd, men som ønsker å teste ut en slik ordning med opptakskrav. Vil karakterkrav hjelpe på kvaliteten? Inntakskarakter og sluttkarakter trenger ikke nødvendigvis å ha så mye med hverandre å gjøre. En elev på videregående skole kan bestemme seg for ikke å jobbe så mye hvis hen skal inn på et åpent studium for så å jobbe kjempehardt der for å få arbeid senere. Det motsatte kan også skje hvor en elev jobber hardt på videregående skole for å komme seg inn på et lukket studie, men ikke jobber så mye når hen har kommet inn fordi hen vet at hen kommer til å få seg jobb uansett sluttkarakter. Det som lettere kan diskuteres er forholdet mellom inngangskarakterer fra videregående skole og studieprestasjon på universitet. Det skal også sies at karakterer, enten fra videregående skole eller annen høyere utdanning, ikke nødvendigvis gjenspeiler hva man kan. NIFU rapporten sier at elever med gode inntakskarakterer (5 eller bedre) får 0,14 flere karakterpoeng på universitetet enn kandidater med middels (4-4,9) og 0,2 flere

12 enn de med svake inntakskarakterer. Dette betyr at de som har middels eller svake karakterer på videregående skole kan prestere ganske likt på universitetet. Dette diskuterer også Sem i «Det ensporede system studiekarriere, prestasjonsnivå og studietid og kommer fram til at i ytterenden av karakterskalaen har karakterene til elevene mest å si for deres prestasjoner på universitetsnivå. Berg (1992) mente at en god karakter i norsk og matematikk skriftlig på videregående skole hadde en signifikant positiv effekt på karakteren til ex.philstudenter på universitetsnivå. Prinsipielt er det viktig å sette studenten i fokus. Krav bør innføres dersom det bidra til å øke kvaliteten på studieprogrammet. Det er naturlig å anta at dersom bedre studenter tas opp vil kvaliteten på studiemiljøet øke, gitt at kravet har praktisk begrensende effekt. Ved å innføre spesifikke fag og karakterkrav på åpne studier er det stort potensiale for å øke kvaliteten på studiemiljøet. Selv om man har kvalitet i sentrum er det også viktig å ta inn ett minimum av studenter for å sikre studiemiljø kvantitativt. Eventuelle krav som settes kan ikke være ødeleggende for studieprogrammet Ved NTNU eksisterer det mange studieprogram med spesifikke krav for opptak. Både krav til enkeltfag og til karakterer i disse. Det er derfor ikke urimelig å utvide denne praksisen. Forskjellen vil være at det kan bli karakterkrav i enkeltfag uten at det er krav til karaktersnitt for å komme inn på studiet. Det kan virke rart og unaturlig, men det burde ikke være en hindring. I første omgang vil det være naturlig med en prøveordning ved språk-programmene. Her har NTNU muligheten til å sette standarden da dette ikke finnes andre steder i Norge. Det er et naturlig og intuitivt at det stilles krav til at man har en dokumenterbar kjennskap til studiet man søker seg til og dette er sammenlignbart med kravene i f.eks matematikk for siv.ing og realfagsprogrammene. Hvis det blir gjort forsøk med spesielle opptakskrav på studieprogram som ikke har hatt det tidligere ved NTNU, er det ikke umulig å se for seg at disse ordningene blir gjort permanente. Det avhenger av om prosjektene lykkes i sin målsetting med innføringen av spesielle opptakskrav. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at hvis disse prosjektene viser seg å være vellykkede at ordningen med opptakskrav, utover generell studiekompetanse, kan bli utvidet til å gjelde alle grunnstudier på NTNU. Skulle derimot eventuelle forsøksordninger ikke være vellykket, som for vår del er at students hensyn ikke blir ivaretatt, må det bli med det ene prøveåret for spesielle opptakskrav på de gitte studieprogrammene. Finnes det studieprogram på NTNU hvor en slik forsøksordning bør testes ut? Dette bør diskuteres i forbindelse med brevet NTNU har mottatt fra KD. Saksbehandlernes vurdering av dette spørsmålet er at det må ligge noen kriterier til grunn for utvelgelse av studieprogram til denne forsøksordningen. Kriteriene vi ønsker å legge til grunn er 1) har studieprogrammet spesielle opptakskrav fra før, og 2) hvor høyt er frafallet fra studieprogrammet/lignende studieprogram. Det må også diskuteres hvilken tallkarakter man ønsker å sette som minimum for disse studieprogrammene. Saksbehandlernes vurdering er at det bør være tallkarakteren 4, som ifg. forskrift til opplæringsloven lyder som følger «karakteren 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget». Dette kan sammenlignes med sivilingeniør studiet hvor man må ha karakteren 4 eller bedre i matematikk R2.

13 I saksbehandlernes vurdering finnes det flere studieprogram som går inn under punktene 1 og 2, som beskrevet ovenfor, særlig ved det humanistiske fakultetet. Vår anbefaling vil derfor være å teste ut spesielle opptakskrav ved språk-grunnstudier og studieprogram hvor språkemner er en fastsatt del av studieplanen på det humanistiske fakultetet. Internasjonalt opptak: Det store problemet i dag med internasjonal rekruttering til NTNU, er kvalitetssikringen av søkerne og vår prosess på opptak av studenter i Norge, generelt. Vi mister mest sannsynlig mange gode hoder som kunne tenkt seg å studere ved NTNU med at vi tilbyr dem plass for sent i årshjulet. Det har også kommet inn mange klager på språkferdighetene til internasjonale studenter, da forventningen om at alle kan engelsk ikke alltid er tilfellet. Et samordning av opptaket av internasjonale studenter til mastergrader vil på mange måter lette på arbeidsmengden til lærestedene, og det vil i større grad sikre at søkere blir likt behandlet. En slik samordning vil også være mer oversiktlig for søkeren. Saksbehandler mener at saksbehandlingen av internasjonale søkere best ivaretas dersom det etableres et nasjonalt kontor som har ansvaret og myndighet til å kontrollere at dokumentasjon av opptaksgrunnlag tilfredsstiller de generelle kravene til opptak. I en rapport fra UHR blir det tatt stilling til en slik samordning på bakgrunn av blant annet sammenligning med systemene for opptak av internasjonale studenter i Sverige, Finland og Tyskland. Den foreslåtte samordningen rokker ikke ved prinsippet om at det er det enkelte lærestedet som skal fastsette opptakskravene for egne studier. Forslaget vektlegger at det fremdeles skal være slik at det er det enkelte lærestedet som skal: Saksbehandle spesielle opptakskrav for sine studier. Vurdere det faglige grunnlaget for opptak. Rangere de kvalifiserte søkerne. Bestemme hvem som skal få tilbud om opptak. For å få en enkel og oversiktlig ordning bør et samordnet opptakssystem være felles og obligatorisk for alle offentlige UH institusjoner og de private som ønsker det. Unntak kan gjøres for kunst og musikkhøgskoler eller UH institusjoner med spesielle opptaksprøver. UHR argumenterer for at saksbehandlingen av internasjonale søkere best vil ivaretas ved at det etableres en nasjonal enhet som har som oppgave og myndighet til å vurdere om den dokumenterte utdannelsen tilfredsstiller de generelle kravene til opptak, om dokumentene er tilfredsstillende verifisert, samt å vurdere engelskkrav. Saksbehandlerne ser det derimot ikke nødvendig å innføre studieavgift eller søkeravgift for internasjonale studenter dersom en samordning av opptak av internasjonale studenter etableres. Kort oppsummert er bakgrunnen for denne saken å se på tiltak og ordninger som kan føre til hevet studiekvalitet, forbedret læringsmiljø og redusert frafall ved NTNU.

14 Arbeidsutvalgets innstilling Studenttinget mener at det er positivt om NTNU velger å ha studieprogram med på forsøksordningen til KD om spesielle opptakskrav for å sikre bedre kvalifiserte studenter til universitetets ulike program. at NTNU skal gi en finansiell garanti til fakulteter/institutter som velger å bli med på en prøveordning med spesielle opptakskrav, for å sikre økonomien og fungere som en gulrot for eieren av studieprogrammet. at forsøksordningen blir evaluert i etterkant av opptakene av studenter, der det legges vekt på søknadstall, frafall og gjennomstrømning. at det innføres en forsøksordning med minimumskarakter 4, i grunnstudier i språk, og i studieprogram hvor språkemner er en del av studieplanen, som det undervises i på den videregående skolen, altså norsk/nordisk, engelsk, fransk, tysk og spansk. at det innføres en forsøksordning med for grunnstudier innenfor økonomi med fagkrav om matematikk R1 eller matematikk S1 og S2. at det bør etableres en samordning av opptaket av internasjonale søkere til masterutdanninger. Det bør også opprettes en felles, nasjonal søknadsportal for søking til alle masterutdanninger i Norge, slik at vi får et opptakssystem som er enkelt og oversiktlig for søkeren. o at denne nasjonale enheten får myndighet til å diskvalifisere søkere som ikke fyller de generelle kravene til opptak, og at det således ikke blir mulig for det enkelte lærestedet å overprøve verifiseringskontoret på dette punktet. o at det ikke er ønskelig å opprette nye organisasjoner for å utføre de ulike arbeidsoppgavene i et nytt system, men at disse best kan løses der det allerede i dag finnes nasjonal kompetanse på de aktuelle områdene.

15 RAPPORT 4/2006 Terje Næss Inntakskvalitet og karakterer i høyere utdanning Høyere grads kandidater, siviløkonomer og allmennlærere

16 NIFU STEP Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Senter for innovasjonsforskning Wergelandsveien 7, 0167 Oslo Rapport 4/2006 ISBN ISSN For en presentasjon av NIFU STEPs øvrige publikasjoner, se

17 Forord Flere tidligere studier har vist at svak inntakskvalitet har hatt en negativ effekt på studieprogresjonen og studieutbyttet for nye studenter i høyere utdanning. I denne rapporten har vi belyst hva inntakskvalitet har å si for det faglige nivået til ferdig uteksaminerte kandidater, med et særlig fokus på allmennlærerutdanning. Analysen baserer seg på et utvalg på kandidater med høyere grad, siviløkonomeksamen eller allmennlærerutdanning, uteksaminert våren Rapporten er skrevet av Terje Næss. Prosjektet har vært en del av programmet «Utdanning og arbeid», finansiert av Kunnskapsdepartementet. Oslo, juni 2006 Petter Aasen Direktør Lars Nerdrum Forskningsleder

18 4 RAPPORT 4/2006

19 Innhold Figuroversikt... 7 Tabelloversikt... 8 Hovedresultater Innledning Bakgrunn Problemstillinger Tidligere studier av hvordan ulike faktorer påvirker karakteroppnåelsen i høyere utdanning Data Metode Inntakskvalitet Inntakskarakterer Individkjennetegn Sammenhengen mellom inntaks- og resultatkarakterer Gjennomsnittlige resultatkarakterer etter inntakskarakterer Korrelasjonen mellom inntaks- og resultatkarakterer Standardiserte resultatkarakterer Hvor mye vil kvaliteten på allmennlærerkandidatene heves som følge av opptakskravet; et regneeksempel Studieforsinkelser Hyppighet av studieforsinkelser Påvirker inntakskarakterene sannsynligheten for studieforsinkelser? Effekten av forsinkelser på resultatkarakter Demografisk og sosial bakgrunn Kjønn Alder Foreldres utdanningsnivå Etnisk bakgrunn Familieforpliktelser Geografisk tilhørighet

20 6 Multivariat analyse Multivariat regresjonsanalyse Varierer karaktereffekten mellom utdanningsgruppene? Kjønnsspesifikke effekter? Trunkering og seleksjonsskjevhet Avsluttende merknader Referanser Vedlegg 1 Karakterskalene våren RAPPORT 4/2006

21 Figuroversikt Figur 3.1 Estimert effekt av inntakskarakter på resultatkarakterer for hele utvalget Figur 3.2 Sammenheng mellom inntakskarakterer og standardiserte resultatkarakterer, for høgskoleutdanninger Figur 3.3 Sammenheng mellom inntakskarakter og standardiserte resultatkarakterer, for universitetsutdanninger Figur 4.1 Årsak til studieforsinkelse, etter type institusjon Figur 4.2 Hyppighet av ulike typer studieforsinkelser etter nivået på inntakskarakterer. Høgskolekandidater Figur 4.3 Hyppighet av ulike typer studieforsinkelser etter nivået på inntakskarakterer. Universitetskandidater Figur 4.4 Effekten av ulike typer studieforsinkelser på resultatkarakterer Figur 4.5 Sammenhengen mellom inntaks- og resultatkarakter, etter om man var forsinket eller ikke Figur 4.6 Effekt av forsinkelse som skyldes at man hadde brukt tid på andre ting enn studier, på resultatkarakter, etter utdanningsgruppe Figur 5.1 Resultatkarakterer etter kjønn og inntakskarakter Figur 5.2 Hyppighet av ulike typer studieforsinkelser etter kjønn og nivået på inntakskarakterene. Prosent Figur 5.3 Resultatkarakterer etter ulike typer studieforsinkelser og kjønn og nivået på inntakskarakterer Figur 5.4 Forskjell på resultatkarakterer mellom kandidater som var yngre eller eldre enn gjennomsnittet, og som ikke var forsinket i studieprogresjonen Figur 5.5 Effekt av å ha forelder med høyere utdanning på inntaksog resultatkarakterer Figur 5.6 Effekten av inntakskarakterer etter foreldres utdanningsnivå Figur 5.7 Effekt av å ha barn på resultatkarakteren for ulike grupper Figur 5.8 Hyppighet av ulike typer studieforsinkelser blant de som hadde barn, etter kjønn Figur 5.9 Inntaks- og resultatkarakterer etter region Figur 5.10 Prosentandel som hadde fullført på normert tid, etter region og type institusjon