FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN 0438 MED KONSEKVENSUTREDNING FOR EINARGARDEN, DEL AV GNR. 33, BNR. 8 M. FL. I SOLA KOMMUNE.

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR REGULERINGSPLAN 0438 MED KONSEKVENSUTREDNING FOR EINARGARDEN, DEL AV GNR. 33, BNR. 8 M. FL. I SOLA KOMMUNE. Forslag i samsvar med Forskrift om konsekvensutredninger datert d (og vedlegg 1). Revidert etter offentlig ettersyn. 09. Februar 2009

2 Forside: Konseptskisse, G arkitekter AS Kartgrunnlag: Sola kommune Flyfoto: Sola kommune Foto: Multiconsult AS 2

3 Forord Forord I forbindelse med regulering av nytt næringsareal ved Sømmevågen i Sola kommune må det gjennomføres en konsekvensutredning. Arealet ligger sentralt plassert mellom Flyplassvegen, Sentrumsvegen og Joavegen, nær Sola flyplass og Sola sentrum. Krav om konsekvensutredning blir utløst av at det planlegges en ny bygningsmasse for industri, lager, hotell og kontor som overskrider et bruksareal på m 2. Området er vist med formål erverv og friområde i gjeldende kommuneplan og reguleres i henhold til dette. Området er i all hovedsak uregulert (med unntak av Solasplitten som omkranser mesteparten av eiendommen). Dette dokumentet beskriver planprogrammet for denne konsekvensutredningen. Selve utredningen vil bli gjennomført som en integrert del av arbeidet med reguleringsplanen. Tiltakshavere for planarbeidet er Sømmevågen I AS v/bjarne Hellestø. Planprogrammet er utarbeidet av Multiconsult AS med Wenche Torvund som oppdragsleder. Multiconsult AS utfører i tillegg arbeidet med reguleringsplanen i samarbeid med G arkitekter AS, som også har laget de fleste illustrasjonene i planprogrammet. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden , samtidig med at oppstart av planarbeid ble varslet. Det kom inn 6 uttalelser fra offentlige instanser. Etter offentlig høring er det gjort noen endringer i presentasjonen av alternativ 1 (riving av Einargarden) etter innspill fra Avinor. I tillegg er alternativ 2 (beholde Einargarden) beskrevet på lik linje med alternativ 1 etter innspill fra Fylkesrådmannen, regionalutviklingsavdelingen, kulturseksjonen. Ellers er også innspill fra Fylkesmannen og Statens vegvesen ført til justeringer av planprogrammet. 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Bakgrunn Krav om konsekvensutredning Mål Planprosess Avgrensing Informasjon og medvirkning Beskrivelse av tiltaket Planområdet alternativet Tiltaket alternativ 1 (Einargarden rives) Tiltaket alternativ 2 (Einargarden bevares) Forhold til gjeldende planer og retningslinjer Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Fylkesdelplan Kommuneplan Planlagt endring av veger/trafikkmønster Reguleringsplan Dagens situasjon og mulige konsekvenser Landskapsbilde Naturmiljø Kulturmiljø Naturressurser Nærmiljø og friluftsliv Næringsliv Trafikk Metode Rammer og føringer Tiltaket Utredningstemaer Tema det ikke anses nødvendig å utrede Referanser

5 1 Innledning Multiconsult AS skal på vegne av Sømmevågen I AS utarbeide et privat reguleringsforslag for nytt næringsområde på Sande i Sola kommune. Området ligger mellom Flyplassvegen, Sentrumsvegen og Joavegen. Framtidig Solasplitten (vestre ende) vil ligge nord for området og med avkjørsel mot sentrum øst/sørøst for planområdet. Planarbeidet er søkt behandlet etter 30 i Plan- og bygningsloven. Vedtak i møte : Det faste utvalg for plansaker fattet vedtak med 5 mot 2 stemmer (Tjora, Lie) etter forslag fremmet av Tor Jan Reke, Nytt kulepunkt fremmet av Svein Ragnvald Tjora enstemmig vedtatt: Det tilrås videre reguleringsforslag for den delen av gnr. 33 bnr. 8 som utgjør gårdstunet Einargarden. Det faste utvalg for plansaker/bygningsrådet finner ikke grunnlag for at gårdstunet skal vernes. Området skal fremstå som grønt, naturlig og innbydende både sett fra flyplassen og fra Solasplitten Reguleringsplan og konsekvensutredning vil bli gjennomført av Multiconsult AS og Arkitektfirmaet G arkitekter er engasjert for å planlegge området. Reguleringsplanen vil være av en slik detaljeringsgrad at det ikke vil bli stilt krav om bebyggelsesplan. 1.1 Bakgrunn Forslagsstilleren Sømmevågen I AS har kjøpt eiendommen og har planer om å utvikle området på deler av gnr. 33, bnr. 8, iht. kommuneplanen konferansehotell og kontorlokaler. Sømmevågen I AS har opprettet dialog med spennende aktører innen hotell og kontor. For å få en fornuftig avgrensing av planen ber kommunen om at man også regulerer deler av 33/1 og mindre deler av 33/822. I dag er det gårdsdrift på området inkl. et gårdstun med fire bygninger (noen bygninger fra før 1900). Per i dag forpaktes jorden bort og bolighuset leies ut. Totalt vil ny bebyggelse på området ha et BRA på ca m 2 fordelt på kontor, hotell og ca m 2 parkering, lager og teknisk rom delvis under dekke og delvis under terreng. Høydedraget i øst planlegges som offentlig friområde. Hele resten av området planlegges som et grønt område med gangveger, samt bygningskropper plassert slik at de bl.a. ivaretar Avinor sine høydebegrensninger og kommunens krav til estetikk. Gang- og sykkelvegtraseer, gjeste- og HC-parkering, samt hovedatkomst med av- og påstigning fra buss og taxi, vil bli tilrettelagt på bakkenivå. Ellers vil parkeringsplasser legges under bakken. 1.2 Krav om konsekvensutredning Plan- og bygningslovens paragraf 16-2 og kapittel VII-a med tilhørende forskrift bestemmer hvilke planer som skal konsekvensutredes. I forskriften FOR nr 276: Forskrift om konsekvensutredning heter det i paragraf 2, bokstav d: reguleringsplaner eller bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven for tiltak nevnt i vedlegg I skal alltid konsekvensutredes. I vedlegg I er det punkt 1, som utløser kravet om konsekvensutredning i denne saken. Her står: Industri-, nærings-, lager- og kontorbygg samt offentlige bygg og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2. Utbyggingen i denne planen vil overskride m 2 i bruksareal og er derfor konsekvensutredningspliktig. 5

6 1.3 Mål Mål for reguleringsplanen Målet med planarbeidet er å få en plan for kontor og hotell som vil gi en god utnyttelse av et sentralt område, men samtidig bevare landskapet og det grønne preget som området har i dag. Det er et mål få en plan som ivaretar potensialet i den gode plasseringen i forhold til flyplassen, sentrum, rv. 510 (og siden Solasplitten og Terminaltangenten), kollektivtrasé (muligens bybane) og gang- og sykkeltrasé. Mål for konsekvensutredningen Målet med konsekvensutredningen er å gi grunnlag for å ta stilling til om tiltaket skal gjennomføres og på hvilke vilkår. 1.4 Planprosess Saksgangen for en reguleringsplan med konsekvensutreding er beskrevet i plan- og bygningsloven, forskrift om konsekvensutredninger og tilhørende veiledningsmateriale. Først skal det utarbeides et forslag til planprogram for tiltaket. Planprogrammet beskriver tiltaket, mulige konsekvenser som vil bli belyst og hvilke utredninger som er nødvendige. Programmet spesifiserer videre prosess for planarbeidet og beskriver opplegg for medvirkning og informasjon. er gjenstand for offentlig høring. Det lages en sammenstilling av alle høringsuttalelser og programmet revideres ev. på grunnlag av uttalelsene før det fastsettes av Sola kommune som ansvarlig myndighet. Kommunen har selv anledning til å endre programmet i endelig vedtak. Reguleringsplan med konsekvensutredning utarbeides så med basis i Sola kommunes krav til reguleringsplaner og fastsatt planprogram. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn med seks ukers høringsfrist. Kommunen sammenstiller innkomne merknader og lager en saksframstilling for politisk behandling. Planutvalget eller kommunestyret fastsetter om, og på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Konsekvensutredningsplikten må være oppfylt før reguleringsplanen kan vedtas. Følgende framdriftsplan for prosjektet er per dags dato planlagt: Milepæl Dato/tidsrom Varsel av igangsatt reguleringsarbeid og framlegging av forslag til planprogram Juli 2008 Arkeologiske undersøkelser Juni-juli 2008 Høring av planprogram/ frist for merknader til varsel om planoppstart Fastsettelse av planprogram Januar 2009 Innsendelse av reguleringsplan med konsekvensutredning (inkl. ROS-analyse) April/mai 2009 Første gangs behandling av reguleringsplan med konsekvensutredning Juni 2009 Søke Riksantikvaren om frigiving av automatisk fredede kulturminner Juni 2009 Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning August 2009 Andre gangs behandling og vedtak av reguleringsplan med konsekvensutredning November 2009 Byggestart Jan 2010 Figur 1 Foreløpig framdriftsplan 6

7 1.5 Avgrensing Reguleringsplanen avgrenses som vist under. Figur 2 Varslet planområde 1.6 Informasjon og medvirkning Kravet til informasjon og medvirkning sikres gjennom: varsel om planoppstart og høring av forslag til planprogram juli-september 2008 ved avisannonse og brev til berørte parter, offentlige myndigheter og organisasjoner utsending av fastsatt program til alle som har gitt uttalelse høring av reguleringsplan med konsekvensutredning 7

8 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Planområdet Planområdet er den delen av gnr. 33, bnr. 8 som ligger mellom Flyplassvegen (rv. 510), Sentrumsvegen (rv. 509) og Joavegen samt deler av 33/1 og 33/822. Arealet for hele planområdet er ca. 37 daa (arealet av 33/8 er ca. 28 daa). Figur 3 Oversiktskart (Temakart-rogaland.no). Planområdet er markert med en rød ring. Planområdet er avgrenset av plangrensen for Solasplitten i nord, øst, sør og sørvest. I vest er plangrensen lagt i eiendomsgrensen for gnr. 33 bnr. 8. Stavanger lufthavn - Sola, ligger vest/sørvest for planområdet. Sømmevågen, samt et friområde ligger i nord. Nord for friområdet, samt sør for planområdet er det næringsvirksomhet. I vest er det jordbruksareal. Nærmeste boligbebyggelse ligger i øst (nærmeste bolig hus ligger ca. 170 m fra bebyggelsen i denne planen). I dag består området av ikke dyrkbart gjødsla beite og fulldyrka, lettbrukt jord. Det er fire bygninger på området hvorav to er fra før Gården er påbygd i nyere tid. Området ligger innenfor rød støysone i forhold til flyplassen. Boligen på Einargarden har uakseptable støyforhold og eier har mottatt tilbud fra Statens vegvesen om å iverksette støytiltak. 8

9 Figur 4 Oversikt over områdets plassering (mellom Sentrumsvegen, Joavegen, og Flyplassvegen) Figur 5 Flyfoto av området som reguleres, samt noe omkringliggende område. (Merket område er den delen av gnr. 33, bnr. 8 som reguleres). 9

10 2.1.1 Grunneiere Eiendommen gnr. 33, bnr. 8 eies av Sømmevågen I v/bjarne Hellestø. I tillegg berøres litt av omkringliggende naboeiendommer som eies av Sola kommune (gnr. 33, bnr. 1) og Statens vegvesen (gnr. 33, bnr ikke tinglyst) alternativet 0-alternativet innebærer at området bevares som i dag, uten riving av eksisterende eller bygging av ny bebyggelse. Solasplitten opparbeides iht. plan Sentrumsvegen vil bli nedgradert til gang- og sykkelvei og gården vil få ny atkomst iht. planen for Solasplitten inkl støyskjerming. Store deler av området er vist som erverv i kommuneplanen, og er dermed forutsatt utbygd. 0-alternativet er likevel valg som beskrevet over, da dette kan synes som det mest aktuelle alternativet til det foreslåtte tiltaket (beskrevet i alternativ 1 og 2). Figur 6 Flyfoto med plangrense 10

11 2.3 Tiltaket alternativ 1 (Einargarden rives) Det faste utvalg for plansaker/bygningsråd vedtok i sak 81/ : Det tilrås videre reguleringsforslag for den delen av gnr. 33, bnr. 8 som utgjør gårdstunet Einargarden. Det faste utvalg for plansaker/bygningsrådet finner ikke grunnlag for at gårdstunet skal vernes. Området skal fremstå som grønt, naturlig og innbydende både sett fra flyplassen og fra Solasplitten. Bærende idé i planen Legge til rette for kontor og hotell som vil gi en god utnyttelse av et sentralt beliggende område, som har gode muligheter for å støtte opp om planer/ønsker om en bærekraftig transportmiddelfordeling. God terrengtilpassing og grønt preg. Det grønne høydedraget (inkl. automatisk fredede kulturminner her) vil bevares og trekkes ned mellom bygningene. Bygningene vil stikke punktvis opp av terrenget og parkering og atkomst for bil legges i hovedsak under terrenget (terrenget bearbeides). Et moderne anlegg og en terrengutforming som gir unik mulighet for tilrettelegging for tilgjengelighet for alle (universell utforming). 11

12 Figur 7 Konseptskisse som viser det grønne lokket som planlegges. (Illustrasjon G arkitekter AS) Figur 8 Skisse, fasader og snitt (Illustrasjon G arkitekter AS). Tomten Tomten ligger vestvendt med fin utsikt, spesielt mot nordvest. Området er stort nok til å kunne romme både et moderne hotellanlegg og kontorbygg, som planlegges her. Samtidig vil man ta vare på høydedraget (som friområde) og gi så mye som mulig av området mellom bygningene et grønt preg. Planlagte bebyggelse vil både interiør- og eksteriørmessig være tilpasset omgivelsene. Ideen med den planlaget bebyggelsen og terrengbearbeidingen er å ta vare på, understreke og om mulig forbedre, de kvalitetene som landskapet har i dag. Gårdstunet forutsettes revet. Figur 9 Områdeanalyse (Illustrasjon G arkitekter AS) 12

13 Arbeidsplasser Her er det potensial å tilføre kommunen ca. 800 arbeidsplasser innenfor hotell og kontor. Planer for hotellet Hotellet vil ha en BRA på ca m 2. Sømmevågen I AS har jobbet med flere interessante leietakere for dette området. De har presentert ideer og fått gode tilbakemeldinger fra næringslivet. En av Skandinavias største hotellkjeder har analysert Sola nøye med tanke på etablering. De har vurdert de tomtene som er tilgjengelige, og kommet frem til at beliggenheten i Sømmevågen vil være utmerket for den type hotell de planlegger. Hotellkjeden ønsker å inngå en avtale om drift av hotell så snart reguleringsplanen kan være på plass. Hotellet vil ligge i direkte tilknytning til Solasplitten og muligens den fremtidige bybanen. Viktigst likevel er tomtens umiddelbare nærhet til flyplassen. Dette er for drivere av hotell en mer attraktiv plassering enn sentrumskjernen i Sola. Hotellet er planlagt med ca. 230 rom som gir en kapasitet på hotellovernattinger per år. I tillegg blir det et konferanse- og messeområde som blir nesten på størrelse med Rica Forum (distriktets største). Norwegian Saftey Academy 1 (NSA), som bygges på andre siden av flyplassen, har vist interesse for å få en avtale om overnattinger på hotellet som planlegges i denne planen. Det blir tilrettelagt for å kunne tilfredsstille et behov for hotellovernattinger for NSA, som etter planen skal stå ferdig 2011/2012. I dag er det ingen hoteller i området som tilfredsstiller deres krav. Nærhet til sentrum er et av punktene som gjør denne lokaliseringen attraktiv for NSA. Alternativet for dem er å inngå avtale med et av hotellene i Stavanger. Hotellet vil ha ca. 50 ansatte. Hotellets servicefasiliteter med restaurant- og serveringsattraksjoner og konferansesenter kan også bli benyttet av personer som ikke overnatter på hotellet. Det vil være tilrettelagt for bespisningsgjester, dag- og kveldsarrangement i serveringslokalene og konferansefasilitetene. Et hotell av denne størrelsen og med moderne konferansefasiliteter vil være med å bidra til å dekke et stort behov for både Sola og resten av Stavangerregionen. Hotellet vil være med å bedre Sola sentrum og flyplassområdets hotellkapasitet, samt tilfører arbeidsplasser til kommunen. Planer for kontorbygg Kontorbygget er totalt på ca m 2 og vil ha ca. 750 kontorplasser dvs. 20 m 2 per ansatt (inkl. alle nødvendige fasiliteter). Planer for tilkomst Planområdet har god tilgjengelighet for de flest typer transportformer: gang- og sykkeltransport, bil, buss, framtidig bybane og fly/taxi. 1 Utdrag fra Stavanger Aftenblad : Treningssenteret på nordsiden av Flyplassveien i Sola skal gi sysselsetting tilsvarende 100 årsverk. Arbeidsstokken fordeles mellom instruktører for helikopterflygere, teknisk personell, personell for sikkerhetstrening og vanntrening for olje- og gassansatte samt administrasjonsmedarbeidere. Senteret blir helt spesielt. Ole Petter Bakken kjenner ikke til noe tilsvarende sted med flernasjonalt tilbud om sivil og militær helikoptertrening kombinert med teoretisk opplæring, simulator- og sikkerhetstrening. 13

14 Figur 10 Sykkelruter Figur 11 Bussruter Området vil ha tilkomst fra vest/sentrumsvegen iht. prinsippene i planen for Solasplitten, men med en noe utvidet arm fra rundkjøringen for å gi den en bedre kapasitet og framkommelighet for større kjøretøy. Dersom utbyggingen på området kommer før denne delen av Solasplitten er bygget, foreslås likevel å plassere atkomsten som vist på Solasplitt-planen, med justeringer for å tilpasse atkomsten til eksisterende veianlegg. Fra en tilkomstvei, som vil ligge parallelt med Sentrumsveien, planlegges det atkomst direkte inn i parkeringsarealet (under lokk). Det blir i tillegg lagt opp til en atkomst oppå lokket fram til hovedinnganger for buss, taxi, gjesteparkering og parkering for bevegelseshemmede. Det ligger også godt til rette for å planlegge hele området inkl. tilkomst iht. prinsippet om universell utforming. Planer for parkering Parkering er i all hovedsak tenkt lagt under bakkenivå med et grønt dekke over slik at området skal fremstå så grønt og luftig som overhodet mulig. Noe gjesteparkering samt parkering for bevegelseshemmede legges på terreng og vil få en god plassering i forhold til innganger. Det legges opp til en fleksibel fordeling av parkeringsplassene (under terrenget), mellom de ulike bedriftene som skal etableres her. På den måten oppnår man en god utnyttelse av parkeringsplassene over døgnet. Det legges opp til en parkeringsdekning på 1 P-plass per 55 m 2 inkl. for bevegelseshemmede både på og under terreng. Dette antas å være tilstrekkelig på bakgrunn av bebyggelsens gode plassering i forhold til sentrum, framtidig bybane og gang- og sykkelveier. Lokaliseringen bør kunne gi et godt utgangspunkt for bidra til å oppnå intensjonen om å få en større andel arbeidsreiser over på gange/sykkel og kollektiv. Dersom offentlige etater krever det kan parkeringsdekningen eventuelt reduseres til for eksempel 1 P-plass per 100 m 2. Hotellet som er vurdert å bli plassert her vil bli et messehotell der store deler av kundene vil komme fra Sola flyplass med taxi/minibuss. Planer for uteområdet og friområde daa av planområdets totale areal på ca 37 daa er satt av som grøntareal (friområde) for få et riktig luftig og flott område, som åpner opp med en fin grøntakse ned mot Sømmevågen/Hafrsfjord. Parker og gangstier vil bli etablert mellom byggene. De ubebygde delene av utbyggingsområdet vil framstå parkmessing og være offentlig tilgjengelig. Tilkomsten til friområdet/høydedraget vil bedres i forhold til dagens situasjon. 14

15 Figur 12 Visualisering (Illustrasjon G arkitekter AS) 15

16 2.4 Tiltaket alternativ 2 (Einargarden bevares) I dette alternativet beholdes Einargardens bolighus og løe inkl. tunet mellom disse to bygningene. Ny bebyggelse er planlagt nord for tunet. Dette alternativet vil medføre at det ikke bygges nye bygninger (med høy utnyttelse) på den delen av arealet hvor det tillates høyeste bygningsmasse iht. Avinors høydebegrensinger. For å oppnå en fornuftig utnyttelse av området, vil en måtte legge en noe mer kompakt bebyggelse på resterende arealer innenfor planområdet. Fig.13 Skisse som viser Konseptet (Illustrasjon G arkitekter AS) Fig.14 Skisse, fasader (Illustrasjon G arkitekter AS) 16

17 Bærende idé i planen Einargarden beholdes og integreres i noen grad i planen for hotell/kontor. Einargarden sammen med arkeologiske funn skal bygg under en ide om et Arkeologihotell, der arkeologi og historie vil være utgangspunkt for hotellkonseptet. Ellers som for alternativ 1. Tomten Som for alternativ 1, men gårdstunet beholdes. Arbeidsplasser Her er det potensial å tilføre kommunen ca. 450 nye arbeidsplasser innenfor hotell og kontor. Planer for hotellet Som for alternativ 1, antall rom reduseres. Tilgjengelig areal reduseres når Einargarden beholdes. Hotellet vil ha en BRA på ca m 2 med ca. 250 rom som gir en kapasitet på hotellovernattinger per år. Planer for kontorbygg Kontorbygg er totalt 8000 m 2 og vil ha ca. 400 kontorplasser dvs. ca. 20 m 2 per ansatt (inkl. alle nødvendige fasiliteter). Arealet for næring og antall arbeidsplasser vil dermed reduseres noe. Planer for integrering av Einargarden De 900 m 2 den eksisterende garden utgjør, kan integreres på forskjellige måter. Det kan tenkes bruk som konferanse/seminar, galleri, restaurant eller evt. barnehage. Planer for tilkomst Som for alternativ 1. Atkomsten oppå lokket fram til hovedinnganger for buss, taxi, gjesteparkering og parkering for bevegelseshemmede, vil også gi atkomst til tunet (men her ligger atkomsten på terreng ikke på lokk). Planer for parkering Som for alternativ 1, men parkeringsdekningen forandres til 1 plass per 60 m 2. P-dekningen reduseres noe fordi større deler av området ikke får parkering under lokk (på arealet for Einargard-tunet). Noe gjesteparkering og/eller HC-parkering kan legges til gårdstunet. Planer for uteområdet og friområde Som for alternativ 1. 17

18 Fig.15 Visualisering (Illustrasjon G arkitekter AS) 18

19 3 Forhold til gjeldende planer og retningslinjer 3.1 Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Retningslinjene tar sikte på å: redegjøre for nasjonale mål av betydning for areal- og transportplanlegging klargjøre viktige prinsipper for hva som bør vektlegges i planleggingen peke på samarbeidsbehov og ansvar for gjennomføringen. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Fortetting og arealøkonomisering, knutepunktsutvikling og senterutvikling i forbindelse med videre utbygging (bolig og næring) understrekes som særlig viktig relatert til transportplanlegging, blant annet for å kunne begrense transportbehovet. Det skal legges til grunn et langsiktig bærekraftig perspektiv i planleggingen samt gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene tar sikte på at barn og unges interesser blir ivaretatt i planleggingen av det fysiske miljø. På kommunenivå innebærer dette at barn og unge blir delaktige i planprosesser og får mulighet til å uttale seg. Arealer og anlegg skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det tilrettelegges store nok og egnede arealer for lek og utfoldelse. Kommunene henstilles om å vurdere konsekvenser for barn og unge og innarbeide mål for styrking av oppvekstvilkår i kommuneplanarbeidet. Eventuelle interessekonflikter som følge av fortetting og arealøkonomisering må komme barn og unge til gode RPR for universell utforming (høringsutgave) I retningslinjene kapittel 5 Krav til fysisk utforming heter det bl.a.: I all planlegging skal følgende etterstrebes: a) I byer og tettsteder planlegges ny utbygging lokalisert til eksisterende sentra og knutepunkter i kollektivsystemet for å bedre tilgangen til aktiviteter og service. I planleggingen tas det særlig hensyn til den delen av befolkningen som har lavest mobilitet. b) Byggeområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst til alle bygninger, og med veier og gangveier som gir god fremkommelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. c) Utearealer, herunder felles utearealer i tilknytning til boligbygning, utearealer for skoler og barnehager, fellesområder, offentlige områder m.m., planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. 19

20 d) Arbeidsplasser, omsorgstilbud og boliger for grupper med behov for særlig tilrettelegging planlegges lokalisert på bakgrunn av en samlet vurdering av konsekvenser knyttet til brukbarhet, sosial inkludering, utbyggingsmønster, transport, lokalklima m.m. e) Transportinfrastruktur planlegges utformet og tilrettelagt slik at den kan brukes av alle, i så stor utstrekning som mulig f) Nye og eksisterende friområder og friluftsområder planlegges utformet med tilfredsstillende atkomst for alle, og slik at områdene er brukbare og gir aktivitetsmuligheter for alle. Kommunen skal i sin planlegging legge vekt på å skape omgivelser som gir alle mennesker gode muligheter til å orientere seg. Belastninger for personer med astma og allergi skal unngås i størst mulig grad. 20

21 3.2 Fylkesdelplan I fylkesdelplanen for langsiktig byutvikling på Jæren er området vist som tettstedsområde. Figur 12 Utsnitt fra presentasjon Opplegg for rullering av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (Oktober 2007). 21

22 3.2.1 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland (Høringsutkast) Noen av strategiene som er foreslått tillagt vekt i denne planen er: Redusere trafikkveksten og overføre trafikk fra bil til miljøvennlige transportformer gjennom utvikling av et prismessig konkurransedyktig høykvalitets kollektivsystem med høy frekvens og god framkommelighet. Sikre forutsigbar finansiering og drift av kollektivsystemet. Utvikle effektive og sikre sykkelruter mellom bosted og skoler, arbeidsplasser, terminaler og fritidsanlegg. Sikre en høy standard på drift og vedlikehold av gang- og sykkelruter og legge til rette for sikker sykkelparkering. Etablere et sammenhengende overordnet regionalt rutenett for sykkel. Innarbeide tilgjengelighetshensyn i alle planer for utbygging og drift, for med dette sikre at transportmateriell og infrastruktur får en tilfredsstillende tilgjengelighetsgrad for alle. Dette er i all hovedsak en oppfølging og konkretisering av RPR for Samordnet areal- og transportplanlegging Fylkesdelplan for universell utforming Fylkesplanen forutsetter at universell utforming skal være et overordnet prinsipp i all planlegging og tilrettelegging. Dette gjelder flere satsingsområder og tiltak i forhold til kollektivsystemet, kulturbygg, undervisningsbygg, idrettsanlegg, tilrettelegging av friluftsområder og kulturminner. Ett av hovedmålene med hensyn til regionale levekårskvaliteter er derfor at det skal være Likeverdige levekår for alle, i alle faser av livet. Her er definert fem satsingsområder: Kunnskap og kompetanse Bygg og anlegg Uteområder, friluftsliv og reiseliv Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Samferdsel Til hvert av de fem satsningsområdene er det knyttet flere mål med strategier og tiltak. Disse gir en rekke føring for flere aktører som f.eks. fylkeskommunen, kommunene, brukerorganisasjoner, næringslivet, produktutviklere etc. 3.3 Kommuneplan I kommuneplanens arealdel ( ) er planområdet delvis vist som erverv (ca. 16,5 daa) (område nr ) og delvis som friområde (ca. 17,5 daa) og trafikkområde (ca. 3 daa). Området er ett av fem nye næringsområder som er tatt med i den siste kommuneplanrevisjonen. Iht. kommuneplanen er 35 daa på gnr. 33 bnr. 8 gjort om fra LNF til erverv i den siste rulleringen av planen (vedtatt i kommunestyret ). I forrige kommuneplan var området vist som sentrumsområde. I tillegg er det langs planområdets vestside (utenfor planområdet) vist hovedkollektivakse og i østre del (i grøntområdet) er vist båndlagt område iht. kulturminneloven. Planområdet ligger innenfor støysonen for flyplassen. Iht. kommuneplanen ( ) er et av satsingsområdene for kommunene Kultur og næring 22

23 Figur 13 Utsnitt fra Kommuneplanens arealdel Under viser et utsnitt fra Robuste lokalsamfunn konsekvens- / ROS-vurdering Bilag til kommuneplan (Eiendommen er nå kjøpt av Bjarne Hellestø): Figur 14 Utsnitt fra Robuste lokalsamfunn konsekvens- / ROS-vurdering De daa som er tenkt som friområde er en del av et grøntdrag (i kommuneplanen) som går fra Sømmevågen sørover mot sentrum. 23

24 Det pågår for øvrig arbeid med kommunedelplan for flyplassområdet Kommunedelplan Stavanger lufthavn Sola med omliggende arealer. Hensikten med denne er i følge utredningsprogrammet for planen: å avklare fremtidig arealbruk for hele lufthavnområdet og å utvikle en helhetlig løsning for lufthavnen med omliggende arealer. Løsningen skal være fremtidsrettet og legge til rette for en lufthavn som kan utvikle seg i tråd med ambisjoner tilpasset internasjonale, nasjonale, regionale og lokale rammer. Figur 15 Utsnitt fra Utredningsprogram for kommunedelplan Stavanger lufthavn Sola med omkringliggende arealer (Saksnr. 07/700-2). Rød ring vise plassering av planområdet for Einargarden. 24

25 3.4 Planlagt endring av veger/trafikkmønster Solasplitten Antatt byggestart for Solasplitten er høsten Etter opparbeidelsen vil Sentrumsvegen (fra kryss med Joavegen) kun være atkomst til planområdet og fortsetter videre nordover som gang- og sykkelveg. Atkomsten, som i planen for Solasplitten er vist inn til gårdstunet, vil måtte utvides noe for å tilfredsstille krav til atkomst for hotell/kontor. Det er ikke planlagt nye planskilte gang- og sykkelkryssinger i Solasplitt-planen. Solasplitten vil bli en barriere for forbindelsen gjennom grøntdraget fra Sømmevågen og sørover mot sentrum. Trafikk mellom Sentrum og områder lengre vest (flyplassen, Risavika, Tananger mm) vil gå i ny trasé: Sentrumsvegen Joavegen Flyplassvegen. Figur 16 Utdrag fra Transportkorridor vest - Planprogram for fylkesdelplan rv. 509 og fv. 409 Utvidelse av flyplassen Det planlegges utvidelse av flyplassen, men denne vil ikke komme i konflikt med utbygging av planområdet. Bybane det er ikke avgjort om bybanen kommer forbi planområdet (alternativt vil den gå fra Sola sentrum, under flyplassen/rullebanen, til flyplassterminalen). Det blir sannsynligvis ikke bybanestopp like ved planområdet, men avstanden til sentrumsholdeplassen er innenfor akseptabel gang-/sykkelavstand. 3.5 Reguleringsplan. Området er per i dag uregulert med unntak av veianlegget som er regulert i planen for rv. 510 Solasplitten (plan 0361), se utsnittet under. 25

26 Figur 17 Utsnitt fra plankart for Solasplitten (plan 0361) Byggestart for Solasplitten er berammet til høsten Figur 18 Utsnitt fra foredrag på Forus-møtet 2008 av Hanne Hermanrud, distriktssjef for Statens vegvesen i Sør-Rogaland. Det pågår for øvrig arbeid med reguleringsplan for Sola sentrum. I forslag til planprogram (datert ) for Reguleringsplan 0442 Sola sentrum heter det: Reguleringsplanen skal legge til rette for at Sola blir et sterkt og attraktivt kommunesentrum 26

27 for nåværende og fremtidige innbyggere. Planen skal fastlegge hovedstrukturer og hovedfunksjoner i sentrum. Figur 19 Plangrense for reguleringsplan 0442 Sola sentrum 27

28 4 Dagens situasjon og mulige konsekvenser 4.1 Landskapsbilde Dagens situasjon Planområdet består av et markant høydedrag (beite) samt et gårdstun, noe dyrka mark og innslag med trær. Sømmevågen ligger like nord for området. Ellers er området rund delvis grønt/landbruk og delvis næring, samt flyplass i vest. Gårdstun Sentrumsvegem med gs-veg Høydedrag Dyrka mark Figur 20 Foto av deler av området (sett fra gang- og sykkelvei langs Sentrumsvegen mot sør.) Figur 21 Utsnitt fra Temakart-rogaland: Landskap (Rød skravur viser verdifulle landskapstrekk) Mulige konsekvenser Bygningshøydene i dette området er begrenset av Avinors høydereguleringer i forhold til inn- /utflyging, samt begrensninger i forhold til navigasjonsutstyr. I forhold til inn-/utflygning er begrensningene maks. kotehøyde ca. 12,5 m lengst i nordvest og ca. 38,2 i sørøst. Begrensningene i forhold til navigasjonsutstyr er vanskeligere å tallfeste og avhenger både av bygningenes høyde, vinkel og fasademateriale og form. For å unngå refleksjoner fra fasadene har arkitekten hatt et tett samarbeid med Avinor som har utført modelleringer for å finne beste høyde, vinkel og form/materiale på fasadene. 28

29 Einargarden, Sola kommune Det har vært ønskelig med forholdsvis få, slanke bygningskropper i stedet for kompakte lavere bygningsmasse for å gi inn-/utsyn til/fra høydedraget. Dersom man planlegger bygninger med maks. 4-5 etasjer og en fornuftig tomteutnyttelse, kan konsekvensen bli en kompakt og dominerende bygningsmasse. Dette foreslås løst ved at byggene planlegges med de høydene Avinor tillater, men altså med forholdsvis slanke bygningskropper. Det medfører at det kan bli mer arealeffektive bygninger med lite fotavtrykk. Dette vil også medføre åpent og tilgjengelig grøntområde rundt byggene. 4.2 Naturmiljø Dagens situasjon I Norge digitalt2 er området beskrevet som et verdifullt kulturlandskap, med verneverdige naturtyper (kalkrik eng). Figur 22 Utsnitt fra Temakart-rogaland: Biologisk mangfold. 2 et samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. 29

30 Figur 23 Utsnitt fra Artsdatabanken. For forholdene og artsmangfoldet i Sømmevågen, antas 0-alternativet med Solasplitten, Terminaltangenten og flyplassen å ha større betydning enn foreslåtte utbygging. Figur 24 Utsnitt fra Naturbase I Naturbasen vises høydedraget som Nasjonalt og regionalt viktig naturtype. Iht. Fylkesmannens uttalelse til høring av planprogrammet heter det at i Naturbase er arealer i planområdet registrert som Svært viktig naturtype, der den kalkrike grunnen gir opphav til vegetasjonssamfunn og arter som er sjeldne på våre trakter. Også beitebruk har vært medvirkende til utformingen av vegetasjonssamfunnet Mulige konsekvenser Økt aktivitet på området kan påvirke dyrelivet (fuglelivet) i området. Anleggsperioden kan også ha negativ innvirkning (i likhet med anleggsarbeidet med Solasplitten). Solasplitten kommer mellom planområdet og Sømmevågen. Dette planforslaget vil ikke ha innvirkning på naturmiljøet i vågen. I Fylkesmannens uttalelse er det sagt at: Redusert mulighet for skjøtsel gjennom beite vil kunne ha innvirkning på arealet. Den endelige avgrensingen av byggeområdet vil være viktig, jfr. at kommuneplanens ervervsområde delvis går inn i naturtypeområdet. Anlegg under bakkenivå vil kunne påvirke hydrologien i overflatelaget. Konsekvensene for naturtypen vil være uopprettelig dersom man direkte berører overflaten ved etableringen av de underjordiske anleggene. 4.3 Kulturmiljø Dagens situasjon 30

31 Figur 25 Utsnitt fra Temakart-Rogaland: Kulturminner (Blå merker: Sefrak-evaluert verdi B, Rød skravur innen planområdet: kulturminneområde 72364). Innenfor planområdet er det tidligere gjort funn av automatisk fredede kulturminner (72364) i høydedraget nordøst i planområdet. Figur 26 Utsnitt fra Askeladden (Riksantikvarens database) Eksisterende gårdstun - Einargarden - er oppført i Gårdstunet ligger sør i planområdet, ved Joavegen (atkomst fra Joavegen) Det ble foretatt arkeologiske registreringer i området i Innenfor selve planområdet ble det da funnet to rydningsrøyser og gravhauger (flere småhauger som ble fjernet ca og det ble funnet en del urner og et spyd). Området er av den grunn båndlagt etter lov om kulturminner. 31

32 Nye arkeologiske registreringer ble gjennomført fra til Disse viste at det var bevart automatisk fredede kulturminner i form av bl.a. stoplehull, kokegroper, ardspor og mulig grav under dagens markoverflate i planområdet. Hovedkonsentrasjonen av spor ligger rundt dagens gårdstun. I tillegg ble det funnet dyrkningslag og noen biter bearbeidet flint. Tidligere registrerte rydningsrøyser (i id på høydedraget) var vanskelige å gjenfinne. Den ene ble funnet og innmålt. I tillegg ble det registrert en bautastein, samt to mulige forhistoriske anlegg. Det er også stor sannsynlighet for automatisk fredede kulturminner under markoverflaten på høydedraget Mulige konsekvenser Det er kjente automatisk fredede kulturminner på store deler av planområdet. De funnene som ligger i høydedraget er tenkt bevart og vil bli liggende i friområdet. Det kan vært aktuelt å regulere dette området der kulturminnene er registrert, som spesialområde bevaring. Minnene må sikres slik at de ikke blir ødelagte under anleggsarbeidene eller av allmenn ferdsel. Resultatet fra de nye arkeologiske registreringene vil være med å legge føringer for den reguleringsplanen og for vernetiltak for en del av funnene, men skal man kunne bygge ut området må man søke Riksantikvaren om å få frigitt en god del av funnene på flaten (under dyrka mark). Eksisterende gårdstun (Einargarden) er i alternativ 1forutsatt revet for å gi plass til ny bebyggelse. I alternativ 2 er gårdstunet forutsatt bevart og man må se på hva slags type aktivitet bygningsmassen i tunet kan romme, og om/hvordan dette kan integreres med utviklingen av eiendommen for øvrig. Ved behandlingen av 30-saken ( ) ble det signalisert fra kommunepolitikerne at de ikke ønsket å overta Einargarden for å bevare den. Dette fordi de ikke så det som aktuelt eller hensiktsmessig for kommunen å ha flere bevarte kulturminner som de ikke har økonomi eller kapasitet til å holde ved like. 4.4 Naturressurser Dagens situasjon Under vises de ressurser som er registrert på Temakart-Rogaland.no Figur 27 Utsnitt fra 32

33 Figur 28 Utsnitt fra Temakart-Rogaland: Berggrunnskart (Blå farge: Kalkspatmarmor og kalksilikatgneis, organge farge: Glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, grandodioritt og amfibolitt) Mulige konsekvenser Da planområdet i kommuneplanens arealdel er vist som erverv/friområde og høydedraget/grøntområdet bevares, vurderes ikke dette temaet nærmere. 4.5 Nærmiljø og friluftsliv Dagens situasjon Planområdet er omgitt av veger på alle sider. Det eksisterende gårdstunet har atkomst fra Joavegen. Langs planområdets sørvestre grense går en gang- og sykkelveg. Denne går langs Sentrumsvegen fra sentrum til Sømmevågen. Gang- og sykkelvegen har planskilt kryssing (undergang) under Flyplassvegen. Hovedvegen fra E 39 til flyplassen grenser til planområdet i nord (Flyplassvegen, rv. 510). I dag er det gårdsdrift på området, der jorden forpaktes bort. Eiendommen er gjerdet inn og består av dyrka mark, beite og litt lauvskog, og er iht. friluftsloven ikke tilgjengelig for allmenn ferdsel når marka ikke er frossen. Høydedraget er et fint utsiktspunkt. Grøntdraget vil kunne ha en funksjon som nærfriluftsområde/ rekreasjonsområde, sett i sammenheng med Sømmevågen. Solasplitten vil blir en fysisk barriere som hindrer enkel tilkomst til og benyttelse av området. Det er i Solasplitt-planen ikke lagt opp til kryssing av Joavegen, for gående og syklende. I tillegg er området svært støyutsatt både fra veitrafikkstøy og flystøy. I 0-alternativet kommer Solasplitten og danner en barriere mellom Sømmevågen, planområdet og videre sørover mot sentrum slik at man avskjærer muligheten for å få en god tilkomst til friområdet i øst fra nord, øst, og sør. 33

34 4.5.2 Mulige konsekvenser Det vil være behov for å bevare god gang- og sykkelveiforbindelse mot sentrum og åpne opp for mulighet for allmennheten å benytte friområdet på høydedraget. Planlagt utbygging vil ikke berøre planlagt friområde direkte, men deler av bebyggelsen blir høyere en høydedraget og kommer forholdsvis nær det planlagte friområdet. I kommuneplanen er ca. 17,5 daa av planområdet vist som friområde, mens det i planforslaget vil det være 1 2 daa mindre til dette formålet. Dette kompenseres ved å åpne området rundt og mellom bygningene for allmenn ferdsel, samt tilrettelegging med gangveier. Friområdet skal bli atskillig mer tilgjengelig enn i dag. Tiltaket legger til rette for tilpassing til terrenget slik at man får utnyttet og åpnet området rundt bygninger også for personer som ikke er gjester på hotellet eller har sin arbeidsplass innenfor området. 4.6 Næringsliv Dagens situasjon Området ligger sentralt plassert nær flyplassområdet og Sola sentrum og er i kommuneplanen planlagt til erverv. Stavanger regionen er i sterk utvikling og man ønsker nå å utviklet nå et område som vil ha en attraktiv lokalisering for både hotellkjeder og selskaper primært innen olje og industri. Synergieffekten av å være så nær offentlig kommunikasjon og flyplassen er en avgjørende faktor for nyetableringer i området. I dag sliter Stavanger-regionen med for liten hotellkapasitet. I tillegg er det med dagens arbeidsmarked viktig å skape en arbeidsplass man kan være stolt av og som har alle fasiliteter for å skape en triveligere arbeidsplass. Kommunen er vertskommune for Stavanger lufthavn, Sola. Flystøy setter restriksjoner for utendørsarealer for boligutbygging nær opp til flyplassen, men for næringsetableringer er ikke restriksjonene like strenge Mulige konsekvenser Med hensyn til reguleringsprosess og rammesøknad er det ikke på nåværende tidspunkt mulig å få knytte til seg leietakere da tid, utforming og areal er usikre faktorer som må avklares. For å følge konjunkturene i markedet ønskes det å legge opp til en tilpasset regulering som gir rom for kombinasjonslokaler/kontor/hotell. Med dette som grunnlag står man sterkt i konkurranse med utbyggingsplaner i Paradis ( Stavanger), Forus (Stavanger, Sola, Sandnes) og Vågenutbyggingen (Sandes). Et godt utnyttet næringsareal på en sentralt plassert tomt bidrar til å bygge opp rundt prisnippet om en samordna areal- og transportplanlegging. I tillegg er områdets plassering et godt potensial for tilkomst med sykkel. 4.7 Trafikk Dagens situasjon I dag har Einargarden atkomst fra Joavegen Mulige konsekvenser Rekkefølge i forhold til Solasplitten må planlegges slik at anleggsarbeidene ikke blir til hindring for hverandre, men heller eventuelt kan dra nytte av hverandre. 34

35 5 5.1 Metode Konsekvenser for hvert enkelt utredningstema skal vurderes opp mot dagens bruk av området. Dette er kalt 0-alternativet. I dette alternativet er det forutsatt at Solasplitten blir realisert, men ikke kommuneplanens arealbruk av planområdet (erverv og friområde). Konsekvenser av varige terrenginngrep, trafikkavvikling og endret bruk av området skal vurderes. Hovedkonklusjonene for hvert deltema sammenstilles på en oversiktlig måte, for både 0-alternativet og det planlagte tiltaket. Spesielle konsekvenser i anleggsperioden skal vurderes for alle tema. Avbøtende tiltak skal beskrives for samtlige tema der det er aktuelt. 5.2 Rammer og føringer Tiltakets forhold til overordnede rammer og føringer (lovverk, rikspolitiske retningslinjer, regionale og kommunale planer) skal beskrives. 5.3 Tiltaket Tiltaket skal beskrives og illustreres. Byggegrenser, høyder, utnyttelsesgrad, parkeringsareal, plassering av gangdrag og offentlig tilgjengelig fellesområder og friområde skal vises. Energiforsyning til anlegget skal også beskrives. Økning i trafikk som følge av utbyggingen vil måtte kompenseres med god tilrettelegging for tilkomst med kollektiv og gang- og sykkel. I tillegg vil Solasplitten bidra til en stor forbedring for trafikkavviklingen i området. Foreliggende trafikkanalyser fra Solasplitten legges til grunn for trafikkavviklingen. Det skal beregnes hvor mye trafikk som skapes og transportmiddelbruken skal vurderes. Det er foretatt en støyberegning som inkluderer både fly- og veitrafikkstøy. Parkeringsbehov vurderes. Utbygger vil gjennom den videre planlegging sikre at nye bygg og utearealer tilfredsstiller standardene for tilgjengelighet. Reguleringsbestemmelsene vil innholde krav i forhold til universell utforming, og det er derfor ikke nødvendig å utrede konsekvenser av dette. Det utredes hvilke høyder, utforming og materiale bygningene kan ha for å unngå forstyrring av Avinors navigasjonssystemer. Det skal utføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for prosjektet. ROS-analyser er ikke en del av konsekvensutredningen, men er et generelt dokumentasjonskrav til reguleringsplaner. Denne skal vurdere om det planlagte tiltak vil medføre endret risiko for mennesker, miljø og/eller materielle verdier. Analysen skal utføres for både anleggsfasen og permanent situasjon. Hovedhensikten med en ROS-analyse er å gjøre en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og å vurdere hvilken risiko disse hendelsene representerer. Sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvens av hendelsen må anslås, for å gi et bilde av hvilken risiko hendelsen kan utgjøre. ROS-analysen utføres som en egen rapport (utenom konsekvensutredningen), da det vil være hensiktsmessig å bruke en annen metodikk for ROS-analysen enn for konsekvens-utredningen. Flysikkerhet må vurderes i denne analysen. 35

36 5.4 Utredningstemaer Landskapsbilde Den visuelle virkningen av nye bygninger og terrenginngrep i området visualiseres. Fjern- og nærvirkning skal vurderes. Tilpasning til grøntstrukturen skal beskrives og vurderes Naturmiljø Områdets verdi skal kartlegges slik at planen kan tilpasses verdifulle deler av området og man kan få en god utforming av uteområder. Man vil gjøre en oppdatert full kartlegging av naturtypen. Det skal gjøres en vurdering av hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for naturtypen Kulturmiljø Det er utført arkeologiske registreringer i samråd med Fylkeskommunen i juni juli Det finnes synlige, kjente automatisk fredede kulturminner innen planområdet og det er stort potensial for funn av automatisk fredede kulturminner i form av bosettingsspor fra bronse- og jernalder (i.flg. fylkeskultursjefen). Disse skal beskrives og verneverdi vurderes. Tiltakets innvirkning på kulturmiljøer og kulturminner skal utredes i forhold til direkte påvirkning/ inngrep i miljøer, endringer i miljøenes lesbarhet og opplevelse. Einargardens verneverdi utredes, også sett i forhold til de samlede gjenværende kulturminner i kommunen (ref. Kulturminnevern-planen ). Alternativ 2 utredes nærmere der gårdstunet på Einargarden bevares og integreres med utviklingen av eiendommen for øvrig Nærmiljø og friluftsliv Grøntstruktur og traseer for gang- og sykkelvei skal kartlegges og vurderes. Tiltakets betydning for nærliggende bebyggelse skal beskrives, både i anleggsperiode og permanent situasjon, herunder støyplager og forholdet til barn og unge. Konsekvensutredningen skal inneholde forslag til grøntstruktur og traseer for gang- og sykkelveger. Det må vurderes avbøtende tiltak på eksisterende vegnett for å økt trafikksikkerheten og lette trafikkavviklingen i perioden før Solasplitten er på plass (dersom utbyggingen av området kommer før Solasplitten) Næringsliv Tiltaket skal beskrives i forhold til hvilke målgrupper og markeder planlagt bebyggelse retter seg mot. Dette sees i sammenheng med offentlige mål og dagens tilbud innen kontor og hotell innen kommunen og på Nord-Jæren. Dette gjøres på bakgrunn av tilgjengelig statistikk. Tiltaket må vurderes i forhold til konsekvenser for Sola sentrum og vurderes/belyses i forhold til det pågående arbeidet med sentrumsplanen. Særlig må hotellplanene belyses i forhold til sentrum Trafikk Utbyggingsmønster vurderes i forhold til samordna areal- og transportplanlegging. Deriblant plan for bybane. Konsekvenser av trafikk skal beskrives. 36

37 5.4.7 Sammenstilling Konsekvensutredningen skal inneholde en sammenstilling av konsekvenser av tiltaket sammenlignet med 0-alternativet og en vurdering av måloppnåelse i forhold til tiltakshavers mål og overordnede planer. Her vil også bli redegjort for eventuelle avbøtende tiltak Oppfølgende undersøkelser Behov for undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket skal beskrives. 5.5 Tema det ikke anses nødvendig å utrede Naturressurser Naturresursene vurderes ikke da området er vist som friområde og ervervsområde i kommuneplanen Helse og sosiale forhold Helse og sosiale forhold vurderes å ikke være relevante temaer for denne planen da området er vist som friområde og ervervsområde i kommuneplanen. De temaer som antas å være relevante i dette området, og som kan ha påvirkning på helse, er dekket i andre deler av konsekvensutredningen (nærmiljø og friluft, trafikk). 37

38 Referanser Miljøverndepartementet. Forskrift om konsekvensutredninger planlegging etter plan- og bygningsloven. Veileder versjon mai Kartdatabasen Miljøverndepartementet: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging T-5/93. Kgl. res Miljøverndepartementet: Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging T-1/95. Forskrift av , nr Miljøverndepartementet: Høringsutkast for Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming. Rogaland fylkeskommune. Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren, vedtatt Rogaland fylkeskommune. Fylkesdelplan for universell utforming, vedtatt Rogaland fylkeskommune. Høringsutkast for fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland Sola kommune. Kommuneplanens arealdel med bilaget Robuste lokalsamfunn, vedtatt i kommunestyret Stavangerregionen næringsutvikling. Strategisk Næringsplan Direktoratet for naturforvaltning sin naturbase: Askeladden. Artsdatabankens kartdatabase 38