IDRETTSÅRBOK BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 1 IDRETTSÅRBOK BERGEN KOMMUNE 20 12

2 2

3 IDRETTSÅRBOK BERGEN KOMMUNE

4 4 MILJØMERKET 241 Trykksak 699 Publisert av Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke Prosjektleder: Nina Iren Øverberg Foto: IL Gneist, IL Bjarg, Tertnes allianseidrettslag, David Kjetland, Ingunn Gatland Jacobsen, Christine Lensberg, Camilla Rødberg, Rolf Hordhus, Line Seim, Idrettsservice og Tom Gulbrandsen Design og Art Direction: Digitroll v/lene Nyborg Jensen Opplag: 100 eksemplarer

5 INNHOLD 5 1 Forord 7 2 Idrettspolitikk Statlig idrettspolitikk Fylkeskommunal idrettspolitikk Kommunal idrettspolitikk 11 3 Idrettsøkonomi Staten Fylkeskommunen Bergen kommune Storbyene 20 4 Organisert idrett Medlemstallsutvikling Aktivitetstallsutvikling Barne-, ungdoms- og breddeidrett Toppidrett og talentutvikling Folkehelse og tverrsektorielle prosjekter 53 5 FIKS Bergen og friluftsliv Fysak Allaktivitetshus FIKS Barn FIKS Ung FIKS Unik FIKS Livsstil FIKS Skolesekk Friluftsliv 79 6 Tilskudd Statlige tilskudd Fylkeskommunale tilskudd Kommunale tilskudd Idrettsarrangement Anlegg og drift Ferdigstilte idrettsanlegg Idrettsanlegg under arbeid Idrettsanlegg under planlegging Kommunale garantisaker idrett Planarbeid Idretts- og friluftsanlegg i regi av private og andre kommunale instanser Grønn etat Private idrettsanlegg 130

6 6 1

7 1 FORORD Gunnar Bakke Byråd for kultur, næring, idrett og kirke 7 Byens idretts- og friluftsorganisasjoner er viktige bastioner for å utvikle byens mangfoldige tilbud, og innsatsen som legges ned av flere tusen frivillige kan ikke måles i kroner og øre. Uten all frivillig innsats ville Bergen vært en langt fattigere by å bo og leve i. Anleggsproduksjonen har vært stor også dette året. Høydepunktene har nok vært ferdigstillelsen av ny flerbrukshall på Ny-Krohnborg og nye garderober og klubblokaliteter på Krohnsminde Idrettsplass. Det å bygge anlegg er omfattende og krever møysommelig planlegging og arbeid. Derfor er prosjekteringsarbeid og planprosesser en vesentlig del av produksjonen. FIKS Bergen har gjennom godt samarbeid med idretts- og friluftsorganisasjoner, lagt til rette for å nå enda flere med ulike aktivitetstilbud. Det er viktig for meg å presisere at denne kommunale produksjonen er et supplerende tilbud for flere målgrupper og ikke et konkurrerende tilbud til den organiserte idretten. Under programmet gis det et mangfold av tilbud til psykisk utviklingshemmede, flerkulturelle, inaktive barn, ungdom, voksne og eldre som ikke finner seg til rette i organisert idrett og friluftsliv. De mest populære tilbudene under FIKS Bergen er Fysak Allaktivitetshus og Åpen Hall. Cecilia Brækhus ble på ny kåret til årets idrettsutøver i Bergen. Hun befestet sin posisjon som verdens beste kvinnelige bokser, og bak henne gror det godt i toppidretten. Bergen var godt representert i London 2012, i tillegg tok bergenske utøvere seks EM og VM gull for seniorer innen idrettene kickboksing, vannjet, motorsport og ITF Taekwondo. Legges det til at bergenske utøvere bidrar sterkt på aldersbestemte landslag i fotball, håndball og padling, og at det er tatt VM gull på skøyter og EM gull vannjet, må det konkluderes med at samarbeidet mellom idretten, Olympiatoppen Region Vest og Bergen kommune, gir fremgangsrike resultater og særdeles godt omdømme. Jeg vil rose innsatsen som er lagt ned i 2012 for å få Sykkel VM 2016/17 til Norge og Bergen. Dessverre røk muligheten for 2016 da Qatar «kjøpte» det mesterskapet og da satte en ny økonomisk standard for fremtidige VM arrangører. Men heldigvis er NCF nøktern og vi vil søke 2017 VM etter de lisenskrav som gjaldt når Norge meldte sitt kandidatur. En særlig takk til alle frivillige som står på ettermiddag, kveld og helger for at våre barn og unge skal ha et godt aktivitetstilbud i Bergen. Dere gjør en kjempeflott jobb! 1. FORORD

8 8 2

9 2 IDRETTSPOLITIKK 2.1 Statlig idrettspolitikk Den nye statlige idrettsmeldingen Meld.St. 26 ( ) Den norske idrettsmodellen ble tilrådet og godkjent i statsråd den 8.juni Den største forventningen ble knyttet til en eventuell omgjøring av eksisterende spillemiddelnøkkel til idrettsanlegg. Regjeringen gikk inn for å endre bestemmelsene i pengespilloven som regulerer fordelingen av overskuddet til Norsk Tipping slik at 64 % går til idrettsformål, 18 % til kulturformål og 18 % til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner. Spillemiddeltilskuddet til idrettsanlegg i kommunene er ikke på linje med behovet, og en omgjøring av nøkkelen vil dermed kunne bidra til styrking av idrettspolitikken totalt. Ellers var det svært få store endringer i idrettspolitikken. Spillemiddeloverskuddet fra Norsk Tipping til idrettsformål vil fortsatt danne det økonomiske grunnlaget for den statlige idrettspolitikken. Regjeringens forslag til prioriteringer og tiltak forutsetter en endring i pengespilloven vedrørende fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping. Når det gjaldt signaler rundt idrettsarrangementer ble det gitt signaler om at enkelte idrettsbegivenheter er så store at de ikke lar seg gjennomføre uten statlig medvirkning. Dette ga en forsiktig optimisme i forhold til Bergen kommunes søknad om sykkel-vm i Videre ble det påpekt i meldingen at dersom Norge og norsk idrett skal kunne påta seg denne type arrangementer kreves det et utstrakt samarbeid mellom idretten, staten, regionale og kommunale myndigheter. Dersom statlig støtte til denne type idrettsbegivenheter skal være aktuelt, er det en forutsetning at en samlet idrettsbevegelse ønsker arrangementet. Det kan i visse enkelttilfeller være aktuelt for staten å bidra til gjennomføringen av andre arrangementer der statlig medvirkning kreves, eller der det av politiske grunner vurderes som særlig interessant å få lagt arrangementet til Norge. Støtte til slike arrangementer vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det understrekes at statlig tilskudd kun vil være aktuelt i helt spesielle tilfeller, og at dette ikke rokker ved hovedprinsippet om at staten ikke vil yte økonomisk tilskudd til gjennomføringen av internasjonale idrettsarrangementer i Norge. Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Idrett og fysisk aktivitet for alle innebærer at staten gjennom virkemiddelbruk skal legge til rette for at alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Videre skal den frivillige medlemsbaserte idretten sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attraktive tilbud til barn og ungdom. Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet og toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidrettsutøvere skal derfor gis treningsmuligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer. Det er tre sentrale målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive IDRETTSPOLITIKK

10 Fylkeskommunal politikk Fylkesdelplanen Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Aktiv kvar dag har som et viktig mål å legge til rette i nærmiljøet slik at folk kan være fysisk aktive. Denne planen ble evaluert høsten 2012 og vil være gjeldende til ny regional kulturplan vedtas. Vestlandsprosjektet med gradering og merking av turløyper ble videreført til 2014, og utvidet til et nasjonalt prosjekt. Vestlandsprosjektet med gradering og merking av turløyper er et samarbeid mellom fire fylkeskommuner, frivillige organisasjoner, destinasjonsselskap og Gjensidigestiftelsen. Tiltakene omfatter 30 av 33 kommuner, og i løpet av to år er det fordelt vel 4 mill. kr til prosjektene. Samarbeidet skal videreføres til og med Samarbeidsrådet for Sunnhordland har i samarbeid med fylkeskommunen, Fylkesmannen i Hordaland og destinasjonsselskapene i fylket laget et inspirasjonskart med vandreturer i Hordaland. Digital formidling med lansering av Rallarveg-app med informasjon om kultur og natur langs veien. Det er også utviklet et Sykkelkart Hordaland. Turene er gradert etter vanskelighetsgrad, og veier som ikke passer for syklister, er også merket på kartet. Direktoratet for naturforvalting sin database for alle statlig sikrede områder i Norge ble oppdatert med informasjon samlet inn i Arbeid med forvaltningsplaner for områdene er satt i gang. I forhold til arbeidet med «nasjonal handlingsplan for friluftsliv» ble det sendt en elektronisk spørreundersøkelse til alle kommunene i Hordaland. 25 av 33 kommuner svarte og undersøkelsen viste behov for sikring av friluftsområder og infrastruktur (parkering). Aktiv saman ( ) er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune, fire kommuner, deriblant Bergen kommune, interkommunale og frivillige organisasjoner. Prosjektet omfatter tiltak for aktivitet for flerkulturelle i Hordaland. Konferanser, kurs, aktivitetsdager, turer og friluftsleirer er gjennomførte. Vinteraktivitetsuken for psykiatrien i Hordaland ble flyttet til Myrkdalen på Voss, etter å ha vært arrangert på Golsfjellet. Arrangementet blir gjennomført i samarbeid med flere aktører, og deltakerne fikk prøve aktiviteter tilpasset sitt funksjonsnivå. Den årlige dialogkonferansen ble gjennomført på Stord september. Tema var blant annet den nye idrettsmeldingen, universell utforming og anleggsutvikling. Det er opprettet en Facebook-side for å nå nye målgrupper og generere mer trafikk på fylkeskommunen sine hjemmesider. Fylkeskonferansen kultur og idrett ble arrangert november i Bergen med temaet «Samspel». Temaer var blant annet ny statlig idrettsmelding, samhandlingsreformen og profesjonalisering av frivillige organisasjoner. Fylkestinget vedtok i desember 2012 en ny tilskuddsordning på kr som skal gå til barne- og ungdomstiltak knyttet til fysisk aktivitet og idrett. For 2012 fordelte fylkeskommunen spillemidler for 72,2 mill. kr til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det var 344 godkjente søknader med en samlet godkjent søknadssum fra Hordaland på 327 mill. kr. Kunstgrasbaner (45), flerbrukshaller (17), svømmeanlegg (13) og ballbinger (20) var de anleggstypene det kom flest søknader på. Friluftsliv hadde 19 søknader. Fylkeskommunalt investeringstilskudd til idrettsanlegg ble bevilget til skytebaner på Skjerve/Bjørke, Voss med 2,1 mill. kr, Bavallen hoppbakke, Voss kommune, med kr, Hustredalen motorcrossanlegg, Stord kommune, med 2. IDRETTSPOLITIKK

11 1,0 mill. kr og hovedanlegget for svømming og stup, Bergen kommune, med kr. 2.3 Kommunal idrettspolitikk Bergen kommunes idrettspolitikk er befestet i vedtatt Idrettsplan Her er visjonen «Idrettsbyen Bergen- et steg foran». Hovedmålgruppen for den kommunale idrettspolitikken er barn og ungdom. Bergen kommune vil forsterke Bergens posisjon som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved og: Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idretts- og friluftsorganisasjoner, Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg. Videre skal Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement. 11 Betydningsfulle saker i 2012: Ved innføringen av den nye tilsynsordningen, med ambulerende vakthold ble det en del «støy» og negativ omtale i media, og blant de idrettslagene som ble berørt av ordningen var det knyttet mye usikkerhet, og mange frustrerte idrettsledere og frivillige. Holte Consulting gjennomførte i mai - juni 2011 en usikkerhetsanalyse for Helleren hovedanlegg for svømming og stuping og Amalie Skram videregående skole. Holte Consulting gjorde i mars 2012 en oppdatering av denne usikkerhetsanalysen. Bergen kommune og Hordaland Fylkeskommune samarbeider om prosjektet Helleren. Rapporten redegjør for resultatene for Bergen kommunes del av prosjektet, det vil si hovedanlegget for svømming og stup. Prosjektet har i perioden etter forrige usikkerhetsanalyse gjennomført en rekke tiltak. Prosjektet har revidert grunnkalkylen til et realistisk nivå. Som en konsekvens av revidering av grunnkalkyle og gjennomførte tiltak er forventede tillegg og usikkerhetsavsetning kraftig redusert. Organiseringen er bedret med tydeligere roller og utarbeidelse av styringsdokument. Prosjekt- og byggeledelse er styrket og har bedre kapasitet. Byggherrene og prosjektorganisasjonen har bedre kontroll over prosjektet, og usikkerheten i prosjektet er redusert. EKS anbefaler på dette grunnlaget styrings- og kostnadsramme for prosjektet på henholdsvis 867 MNOK og 892 MNOK, gitt i 2009-kroner og eksklusive krav som skal til voldgiftsbehandling. EKS anbefalte kostnads- og styringsramme er satt med en forutsetning om at prosjektet gjennomfører anbefalte tiltak. Norges Cykleforbund (NCF) valgte i november 2011 Bergen som vertskapsby for Norge sin søknad om å få arrangere VM i landeveissykling i Bystyret behandlet saken i februar Bystyret understreket at dette er et svært attraktivt mesterskap å få til byen og regionen, og gav byrådet fullmakt til å jobbe videre sammen med NCF med å utarbeide et bærekraftig budsjett og arrangementskonsept for Sykkel-VM i Bergen. På NCFs Forbundsting i Harstad februar 2012 ble det gjort enstemmig tingvedtak på at Norge skulle søke Sykkel-VM i 2016 eller i 2017 med Bergen som vertskapsby. UCI oversendte i mars 2012 Bid Guide for Sykkel-VM Med bakgrunn i denne har NCF, Bergen og bergensregionen jobbet med å utarbeide den internasjonale søknaden. TV2 initierte arbeidet med en søknadsvideo som vil følge med den skriftlige søknaden. Thor Hushovd og ordfører Trude Drevland har hovedrollene. 2. IDRETTSPOLITIKK

12 12 Det ble nedsatt en Hovedkomité ledet av byrådsleder, hvor foruten NCF, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune, ordfører, fylkesordfører, ordførerne i Askøy kommune, Fjell kommune, Sund kommune og Øygarden kommune, AP, TV2, AviNor, Statens vegvesen, Politiet, Brannvesenet, Skyss, Hordaland Idrettskrets, Idrettsrådet i Bergen, Bergen Næringsråd, Bergen Reiselivslag, Hordaland Cyklekrets og det regionale syklemiljøet deltar. Hovedkomiteen hadde tre møter i Samtidig ble det nedsatt en prosjektledelse bestående av sykkelpresidenten, en spesial-rådgiver for NCF, idrettsdirektør og prosjektleder. Prosjektledelsen har hatt løpende møter. Øvrig organisering har vært arbeidsgrupper innenfor de forskjellige hovedområdene for søknaden. Det ble også arrangert et vellykket VM-seminar i forkant av gaterittene. Mer enn 200 gjester fra byens næringsliv fikk servert et variert og godt program. Johan Kaggestad, Christian Paasche, Alexander Kristoff, Lars Petter Nordhaug, Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd (via Skype), sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen, fylkesordfører Tom-Christer Nilsen, byrådsleder Monica Mæland, idrettsbyråd Gunnar Bakke, generalsekretær i NIF Inge Andersen, dansk sykkelprofessor Henrik Elmgreen og tidligere OL vinner Stine Lise Hattestad Brattsberg sørget for stor verdi for de fremmøtte. UCI har gitt NCF og Bergen meget gode tilbakemeldinger på det norske kandidaturet. UCI valgte på Management Committee møtet under VM i Limburg i september 2012 å tildele Bergen Management Committee møtet, Executive Committee møtet og UCI ProTour Council møtet juni UCI valgte i september 2012, under VM i Limburg, å tildele Doha, Qatar Sykkel- VM i For Norge sin del innebærer dette at man nå søker VM i 2017 i tråd med vedtaket på NCFs Forbundsting i februar Idrettsbyråden, kommunaldirektøren og idrettsdirektøren ledet en delegasjon fra Bergen under VM i Limburg. Her ble det hentet mange gode erfaringer som vil bidra til å styrke den norske VM søknaden. Sammen med Det Norske Veritas (DNV) var det gjennom 2012 stort fokus på å kvalitetssikre et bærekraftig arrangementskonsept. 2. IDRETTSPOLITIKK

13 2. IDRETTSPOLITIKK 13

14 14 3

15 3 IDRETTSØKONOMI 3.1 Staten Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping ble i 2012 fordelt i samsvar med gjeldende 10 i pengespilloven med 45,5 % til idrettsformål, 36,5 % til kulturformål og 18 % til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. I 2012 utgjorde dette for idrett kr ,3 mill. kroner. I tillegg til overskuddet fra Norsk Tipping AS hadde Kulturdepartementet i 2012 tilført 33,1 mill. kroner av ubenyttede midler fra tidligere overskudd og 5,7 mill. kroner fra Norsk Tippings utjevningsfond. De tilførte midlene på 38,8 mill. kroner ble avsatt på posten Idrettsanlegg i kommunene og kom i tillegg til spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS. Regjeringen fordelte dermed kr ,1 mill til idrettsformål i Dette er en ørliten økning fra 2011 på 5,7 mill totalt. I St.meld. nr. 39 ( ) Frivillighet for alle, ble det lagt til grunn et måltall for årlig tildeling til de tre overskuddsformålene på om lag 3,4 mrd. kroner. Dette var basert på at eksisterende overskuddsmottakere skulle opprettholde sine tilskudd, samt at idretten og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner, ble sikret kompensasjon for deler av bortfalte automatinntekter. For å oppfylle dette måltallet har det fra 2009 vært brukt fondsmidler fra selskapet. Disse fondsmidlene ble brukt opp i 2012 og spillemiddelandelen til idrettsformål gikk dermed ned med kr.17,1 mill totalt. Hovedfordelingen 2012 Post 1 Idrettsanlegg 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Anleggspolitisk program Anlegg for friluftsliv i fjellet Post 2 Nasjonalanlegg/Spesielle anlegg 2.1 Nasjonalanlegg Spesielle anlegg Post 3 Forsknings- og utviklingsarbeid 3.1 Idrettsforskning Idrettsfaglig utvikling Anleggsfaglig utvikling Idrettsanleggsregisteret Utviklingsarbeid i fylkeskommunene Post 4 Spesielle aktiviteter 4.1 Antidopingarbeid Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag Friluftstiltak for barn og ungdom IDRETTSØKONOMI

16 16 Post 5 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité 5.1 Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt Grunnstøtte særforbund Barn, ungdom og bredde Toppidrett Post 6 Tilskudd til lokale lag og foreninger 6.1 Tilskudd til lokale lag og foreninger SAMLET SUM Idrettsanlegg På nasjonalt plan er over kr. 700 mill. tildelt til nye idrettsanlegg, samt til vedlikehold av gamle. Tildeling til Anleggspolitisk program og Anlegg for friluftsliv i fjellet er uendret fra i fjor, men tildelingen til idrettsanlegg i kommuner er økt med kr Nasjonalanlegg/spesielle anlegg Tildelingen til nasjonale anlegg er redusert med kr fra i fjor, hvorimot tildelingen til spesielle anlegg er økt med kr Forsknings- og utviklingsarbeid Samme sum i år som i fjor, men det er gjort en omdisponering. Det er en liten reduksjon i Idrettsforskning på kr , og en øking i Anleggsfaglig utvikling på kr Tildeling til Idrettsfaglig utvikling, Idrettsanleggsregisteret og Utviklingsarbeid i fylkeskommunene er uendret. Spesielle aktiviteter Liten øking fra i fjor. Tildeling til Antidopingarbeid er uendret, men tildeling til Fysisk aktivitet og inkludering i idrettslag og Friluftstiltak for barn og ungdom er begge økt med kr Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Samme sum i år som i fjor, men det er gjort en omdisponering på kr. 4 mill. fra Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt til Toppidrett. Tildeling til Grunnstøtte særforbund og Barn, ungdom og bredde er uendret. Tilskudd til lokale lag og foreninger Samme sum som i fjor. 3. IDRETTSØKONOMI

17 Hovedfordelingen og fylkeskommunal fordeling, post 1.1 Idrettsanlegg i kommunene Kulturdepartementet har fordelt 697,535 mill kr slik: 17 Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg, Sum til fylket forenklet ordning Hordaland Rogaland Akershus Nordland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Buskerud Oslo Østfold Oppland Vestfold Sogn og Fjordane Telemark Hedmark Vest-Agder Troms Aust-Agder Finnmark SUM Hordaland er det fylket som mottar den største andelen av potten som går til idrettsanlegg i kommunene med kr. 69,687 mill. Dette utgjør 10 % av denne posten totalt og er en økning fra 2011 på kr. 3,702 mill for Hordaland. 3.2 Fylkeskommunen Driftsutgifter spesifisert sektorvis Kultur og idrett ,3 286,3 Opplæring 2 674, , ,00 Tannhelse 262,3 266,9 277,6 Samferdsel 1 883, , ,60 Regional utvikling 256,4 258,4 273,3 Politiske organ og administrasjon 294,2 317,8 336,4 Fellesfunksjonar m.m. 152, ,8 Totalt Hordaland fylkeskommune 5 795, , ,00 3. IDRETTSØKONOMI

18 18 Reknesk Reknesk Reknesk Reknesk Avvik nettobud. 12 Arkiv 4 4,3 4,7 6 0,1 Bibliotek 9,7 8,3 8,8 9,5 0,5 Kulturvern, musé 79,3 84,4 97,7 92,7-1,1 Kunst, kunstformidling 46,9 51,2 52,6 54,6 1,2 Idrett 7,4 8,2 19,2 9,8 0 Barne- og ungdomsarbeid 3,3 3,4 3,5 3,6 0 Vaksenopplæring 0,7 0,7 0,7 0,7 0 Spelemidlar 86,7 84,8 45,5 71,9 0 Andre kulturføremål 18 17,8 23,5 27,5 0 Friluftsliv 3,1 8,9 9, Sum brutto driftsutgifter 259, ,3 286,3 0,7 Brutto driftsutgifter til kultur og idrett var 286,3 mill. kr. Reduksjonen til idrett i 2012 skyldes at det i 2011 ble gitt et investeringstilskudd på kr 10 mill (fondsmidler avsatt i 2006/2007) til hovedanlegget for svømming og stup Helleren i Bergen. Større aktivitet i utbetaling av spillemidler til kommunene er forklaringa på økningen fra 2011 til 2012 som utgjør 58 %. Dette er mer som normalårene 2009 og Kostratall for Hordaland fylkeskommune Kultur og idrett Hordaland Landet u/ Oslo Brutto driftsutgifter kultursektoren per innbygger Brutto investeringsutgifter kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren per innbygger Netto driftsutgifter til kultursektoren i 2,8 2,8 2,2 2,5 2,7 prosent av samlede netto driftsutgifter Netto driftsutgifter bibliotek per innbygger Netto driftsutgifter museum per innbygger Netto driftsutgifter kunstformidling/ produksjon per innbygger Netto driftsutgifter idrett per innbygger Netto driftsutgifter andre kulturaktivitetar per innbygger IDRETTSØKONOMI

19 3.3 Bergen kommune 19 Kostratall Kostra tall utvikling fra Netto driftsutgifter F 380 (idrett), konsern, prosent 19, ,4 10,4 Netto driftsutgifter F 381 (kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg), 17, ,3 konsern, prosent Netto driftsutgifter til idrett per innbygger, konsern Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern Totalt funksjon i % 37, ,4 35,7 Totalt funksjon per innbygger Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i forhold til kommunens totale driftsutgifter (i prosent), konsern Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) i prosent av brutto investeringsutgifter til kultursektoren, konsern Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger, konsern ,9 1,5 1,1 1,1 81, ,6 96, Funksjon 380 skal inneholde utgifter og inntekter knyttet til idrettsaktiviteter i kommunal regi, herunder utgifter til inventar og utstyr som benyttes til aktivitetene. Drifts- og anleggsstøtte til idrettsorganisasjoner går også herunder. Støtte til drift, vedlikehold og investeringer i idrettsanlegg eid av andre og støtte til idrettsarrangementer. Alle utgifter til drift, vedlikehold og påkostning av kommunale idrettsanlegg føres på funksjon 381. Føringen av funksjon 381 ble først rapportert i IDRETTSØKONOMI

20 Storbyene Sammenligning mellom de største byene i Norge Prosentvis illustrasjon Oslo kommune 0602 Drammen 1001 Kristiansand Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 3,9 4,6 4,2 3,8 kommunens totale netto driftsutgifter Netto driftsutgifter til idrett (F380) 9,7-2,6-2,6 2,8 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 19,9 37, ,2 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,8 1,7 1,6 1,3 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 67,1 87,9 51,7 45,5 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 6, ,9 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 6,2 0 6,1 17,4 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 26,1 34,2 29,7 17 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 1,6 2,1 1,5 0,8 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 4,7 8,4 13,7 25,8 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 5,3 5,7 4,9 4,7 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 8,5 10,7 7,4 7,1 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 12,3 13,4 18,9 16,6 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,7 0,8 0,9 0,8 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 72,8 93,1 96,5 93,3 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p 3. IDRETTSØKONOMI

21 Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 7,2 7,3 6,4 6,2 Stavanger kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 10,6 7,9 8,9 10,3 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 18,4 23,8 21,6 22,5 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 1,3 1,7 1,4 1,4 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 28,6 49,6 90,4 92,3 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Bergen Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av kommunens 5,2 5,3 4,4 4,3 totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 19, ,4 10,4 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 17, ,3 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,9 1,5 1,1 1,1 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 81, ,6 96,4 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Trondheim 1902 Tromsø Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 4,8 4,7 4,1 4 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 8 7,9 11,7 11,8 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 20,6 19,5 21,3 21,7 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 1 0,9 0,9 0,9 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 81 87,9 92,8 52,8 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Netto driftsutgifter kultursektoren i prosent av 4,9 5,3 5,1 4,5 kommunens totale netto driftsu Netto driftsutgifter til idrett (F380) 10,6 13,2 14,5 13, IDRETTSØKONOMI

22 Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 13,1 15,2 13,1 14,3 idrettsanlegg (F381) Netto driftsutgifter kommunale idrettsbygg og 0,6 0,8 0,7 0,6 idrettsanlegg (f381) i forhold ti Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg 95,7 94,4 89,2 85,3 og idrettsanlegg (f381) i Brutto investeringsutgifter til kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg (f381) p Netto driftsutgifter til idrett per innbygger Når det gjelder sammenligning av kostratall mellom de største norske byene fordelt på funksjon 380 driftsutgifter idrett, og funksjon 381 driftsutgifter kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg er oppstillingen slik: Av de syv byene som er tatt ut i denne sammenheng bruker Bergen kr. 205 per innbygger på funksjon 380. Bergen havner dermed på en 5. plass, bare med Kristiansand og Oslo bak. Drammen bruker nesten dobbelt så mye per innbygger. Når det gjelder funksjon 381 ligger Bergen på en 3. plass, bak henholdsvis Oslo og Stavanger med kr. 497 per innbygger. Oslo på topp bruker til sammenligning kr. 725 per innbygger. 3. IDRETTSØKONOMI

23 3. IDRETTSØKONOMI 23

24 24 4

25 4 ORGANISERT IDRETT 4.1 Medlemstallsutvikling Det har vært en liten økning i medlemstallet fra 2011 til 2012 på 0,9 %. Antall idrettslag var 386 i Det er en nedgang på 5 idrettslag fra I tillegg hadde bedriftsidretten 275 lag i Organisert idrett medlemstallsutvikling År Medlemstall Endring fra året før ,4 % ,8 % ,9 % 25 Medlemsskap Storbyene 2012 By Medlemstall Befolkning % andel 2011 Endring fra 2011 i % Tromsø ,4 37,1-0,7 Kristiansand ,6 32,0 0,6 Stavanger ,2 31,7 0,5 Trondheim ,1 44,2-0,1 Bergen ,3 36,0 0,3 Oslo ,5 30,8 8,7 Medlemstallene for Bergen ligger stabilt i forhold til Av de største byene er det kun Oslo som har hatt en stor endring, med økning i medlemstallet på 8,7 % i forhold til befolkningstallet. Hordaland Bedriftsidrettskrets Bedriftsidretten i Hordaland tilhører et av Norges største særforbund, Norges Bedriftsidrettsforbund. Formålet er å fremme en aktiv livsstil og visjonen er «Et sprekere Norge!». Virksomheten tilstreber å skape et rimelig idrettstilbud for voksne gjennom bruk av kommunale idrettsanlegg ute og inne. Et bedriftsidrettslag som dannes ute i bedrifter og som søker medlemskap i Bedriftsidretten blir ved opptak automatisk tilknyttet organisert idrett, som sorterer under Norges Idrettsforbund. Bedriftsidretten i Hordaland tilbyr sine medlemmer et tyvetalls fysiske idrettsaktiviteter og lavterskelaktiviteter som fremmer en god folkehelse. Kretsen har i dag fire ansatte og kontor på Idrettens Hus/Brann stadion. 4. ORGANISERT IDRETT

26 26 Kommune Antall lag Kvinner Menn Totalt Bergen Askøy Bømlo Etne Fjell Kvinnherad Lindås Meland Odda Os Stord Vaksdal Voss Øygarden Kommuner u/bergen Hordaland totalt ORGANISERT IDRETT

27 4.2 Aktivitetstallsutvikling År Medlemstall Endring fra året før ,1 % ,7 % ,7 % Hvilke aldersgrupper har økt mest i antall aktive? Alder Jenter Gutter Endring Endring i % fra Endring Endring i % fra år , , år , , år , , , ,2 Jenter har hatt en prosentvis økning i alle aldersgrupper. Guttene har dermed hatt en ørliten nedgang i aldersgruppen 6-12 år, år, og en større nedgang for de mellom år. De ti største idrettene totalt Idrett Endring % Fotball ,8 6 2 Håndball ,3 3 Gymnastikk og turn ,2 5 4 Svømming ,0 5 Kampsport ,3 6 Friidrett , Golf ,3 8 Basketball ,6 9 Ridning ,3 10 Sykkel ,7 Sum ,5 Fotball er fortsatt den desidert største idretten i Bergen og utgjør nesten 30 % av det totale aktivitetstallet. Men den største fremgangen har vært i håndball, svømming og golf. Basketball har hatt den største nedgangen. De ti største idrettene utgjør 75,5 % av alle aktive. Det er en økning på 2,6 % for de ti største idrettene samlet. 4. ORGANISERT IDRETT

28 28 Jenter 6-12 år Idrett Endring % 1 Fotball ,0 2 Håndball , Gymnastikk og turn ,9 4 Svømming ,1 5 Kampsport ,8 6 Skøyter , Friidrett ,5 8 Ridning ,1 9 Dans ,5 10 Basketball ,0 Dans har hatt en formidabel økning på hele 54,5 %. Basket, ridning og kampsport har hatt stor nedgang. Spesielt er nedgangen i basket urovekkende. Ski har falt ut av listen mens dans har komt inn Gutter 6-12 år Idrett Endring % Fotball ,8 2 Svømming ,4 4 3 Kampsport ,3 4 Håndball ,9 3 5 Gymnastikk og turn ,6 6 Friidrett , Basketball ,7 8 Skøyter ,9 9 Ski ,6 10 Fekting ,7 Fekting, skøyter og svømming har hatt stor økning, fekting spesielt. Friidretten taper stadig aktive med 41,9 %. Dette er en stor prosentandel av alle de aktive. Fotball har også hatt en stor nedgang blant gutter på dette alderstrinnet. Fekting er komt inn og bord-tennis har gått ut. Det at fekting har fått et oppsving i 2012, kan muligens ha å gjøre med at Norge overraskende fikk en sølvmedalje i kårde i London OL i Dette kan ikke fastslås som en direkte årsakssammenheng, men man har tidligere sett at dersom en idrett har utmerket seg positivt i media, kan dette ha som en slags «hype» effekt for en liten stund. 4. ORGANISERT IDRETT

29 Jenter år Idrett Endring % 1 Fotball ,0 2 Håndball ,0 3 Ridning ,6 4 Gymnastikk og turn , Friidrett ,8 6 Kampsport , Svømming ,3 8 Basketball ,6 9 Amerikanske idretter ,1 10 Volleyball ,1 Størst fremgang på Amerikanske idretter, friidrett og svømming. Amerikanske idretter består av amerikansk fotball, Lacrosse, Cheerleading og Disksport. Friidrett har hatt en positiv fremgang. Her er økningen på hele 26,8 %. Volleyball, basketball og ridning har hatt sterk nedgang. Volleyball og igjen basket har en urovekkende nedgang. Klatring ut og amerikanske idretter inn. Gutter år Idrett Endring % 1 Fotball ,7 2 Kampsport ,7 3 Friidrett ,2 4 Håndball ,5 5 Basketball ,3 6 Rugby ,9 7 Svømming ,1 8 Ski ,9 9 Styrkeløft ,1 10 Tennis , Friidrett og ski har hatt en gledelig økning. Basketball, håndball og kampsport har hatt en sterk nedgang. Spesielt er nedgangen innen Basket og Håndball urovekkende. Vektløfting og golf ut, mens styrkeløft og tennis har kommet inn på listen. 4. ORGANISERT IDRETT

30 30 Jenter år Idrett Endring % 1 Fotball ,3 2 Håndball ,4 3 Friidrett , Studentidrett ,3 5 Volleyball ,3 6 Ridning , Dans ,8 8 Bandy ,9 9 Kampsport ,3 10 Klatring ,6 Sterk økning på alle idretter bortsett fra Kamsport med stor nedgang. Dette er virkelig positivt å registrere blant jenter år. Dans har kun en ørliten økning. Gymnastikk og turn og seiling ut og bandy og klatring inn. Innen studentidrett ligger det mange idretter som er innbefattet i studentidrettens system. Det er derfor viktig å være obs på at en stor del av denne økningen ikke er mulig å ses innenfor de forskjellige idrettene som ellers ligger der. Gutter år Idrett Endring % Fotball ,3 7 2 Studentidrett ,1 6 3 Kampsport ,9 5 4 Friidrett ,0 4 5 Styrkeløft ,0 6 Amerikanske idretter , Basketball ,4 8 Volleyball ,9 9 Håndball ,1 10 Golf ,1 Størst nedgang i amerikanske idretter. Stor fremgang i studentidrett, basketball og golf. Klatring ut og golf inn. Det samme gjelder her for studentidretten som for jenter år, økningen blir ikke splittet på idrett. Det har vært en kraftig nedgang på fotballen i denne aldersgruppen, noe som er motsatt av det man ser hos jenter år som har en økning. Håndball har også hatt nedgang. Og basket som har hatt en nedgang både blant gutter og jenter i alle aldersgrupper har en økning blant gutter på 22,4 %. 4. ORGANISERT IDRETT

31 Jenter 26+ Idrett Endring % 1 Gymnastikk og turn ,7 2 Fotball , Håndball ,1 4 Friidrett , Golf ,7 6 Ridning , Fleridretter ,6 8 Kampsport ,8 9 Svømming ,1 10 Dans ,5 Mest nedgang i fleridretter, friidrett og gymnastikk og turn. Kjempestor fremgang i dans på 64,5 %. Ellers stor økning i fotball, håndball, ridning og svømming. Klatring ut og dans inn. Fleridretter er idretter som Boccia, Teppecurling, Petanque og Friskis og Svettis og her har det vært størst nedgang. Gutter 26+ Idrett Endring % Fotball ,3 7 2 Golf ,5 6 3 Sykkel ,3 4 Kampsport ,0 5 Friidrett ,1 6 Håndball , Seiling ,6 8 Luftsport ,0 9 Gymnastikk og turn ,2 10 Padling ,0 Nedgang i friidrett og gymnastikk og turn. Størst fremgang i seiling og luftsport. Skyting ut og luftsport inn. 4. ORGANISERT IDRETT

32 32 Konklusjon Når det gjelder aktivitetstallene totalt har det vært en økning på 2,7 % fra Jenter har hatt økning i aktivitetstallene i alle aldersgrupper, mens gutter har hatt en nedgang i aktive i alle aldersgrupper bortsett fra gutter 26+, som har hatt en økning. Blant de ti største idrettene er det basketball med -12,6 %, friidrett -2,8 %, kampsport -1,3 % og gymnastikk og turn med -0,2 % som er taperne på aktivitetsstatistikken. Håndball, Svømming og Golf har totalt sett hatt den største økningen med henholdsvis 9,3 %, 8 % og 6,3 %. Noen hovedfunn er at Basketball har hatt en gjennomgående reduksjon i antall aktive i barne- og ungdomstrinnene 6-19 år, både på gutte- og jentesiden. Basket har derimot hatt en stor økning for gutter år. Friidrett har hatt en nedgang i aldersgruppen 6-12 år både for gutter og jenter, men en økning i aldersgruppen år jenter og gutter og for jenter år. Friidrett har nedgang i aldersgruppen 26+ for begge kjønn. Kampsport mister jenter 6-12 år, gutter år og jenter og gutter år. Ellers har kampsport en økning i aktivitet for jenter og gutter 26+. Håndballen taper terreng blant guttene 6-25 år, men har en økning for de 26+. Den mest positive trenden er det for svømming, med en god økning i antall aktive i aldersgruppene 6-12 år og år, begge kjønn. Skøyter er kun blant de ti største idrettene i aldersgruppen 6-12 år, både for gutter og jenter og her er det en gledelig økning. Det vil være nyttig å se aktivitetsutviklingen over tid. Dette for å kunne sette inn tiltak der utviklingen går i negativ retning og også å benytte denne statistikken der det er behov for å se det reelle anleggsbehov opp mot aktivitetsutvikling. 4.3 Barne-,ungdoms- og breddeidrett Idrettsrådet i Bergen (IRB) Den primære oppgaven til Idrettsrådet er å være bindeledd mellom idretten og Bergen kommune. IRB mottok kr i tilskudd for Tilskuddet er todelt. For det første er tilskuddet tiltenkt som støtte til sentrale arbeidsoppgaver og drift av IRB. Den viktigste oppgaven er å være koordinerende ledd mellom idrettslagene som er tilsluttet NIF i Bergen kommune. I tillegg utføres det enkelte oppgaver på oppdrag fra BKNI ved Idrettsseksjonen. Hvert år mottar IRB et tilsagnsbrev med forutsetningene for tilskuddet. Dette skal det rapporteres særskilt om på årlige budsjettmøter. Forøvrig står Idrettsrådet fritt til å prioritere sine fokusområder i tråd med Idrettens egne regler. Forutsetningene for 2012 er som følger: 1. IRB prioriterer sin koordinerende rolle som idrettens rådgivende organ inn mot Idrettsseksjonen i BKNI når det gjelder rådgivning på ulike tilskuddsordninger, samt Idrettspriser og stipend. 2. IRB har ansvar for bruk og fordeling av treningstider og terminfestede arrangement i Kommunale idrettsanlegg etter gitte rammer. Disse er vedtatt i administrasjons - og utleiereglement samt retningslinjer for tildeling av treningstid ved kommunale idrettsanlegg. 3. Idrettsrådet skal bidra til at idretten kan nå grupper som i dag ikke er aktive gjennom samarbeid med andre frivillige organisasjoner både på idretts- og 4. ORGANISERT IDRETT

33 friluftsfeltet. 4. Idrettsrådet skal kunne delta i prosjekter knyttet til barn- og ungdomsarbeid, der det er naturlig at idretten trekkes inn. 5. Idrettsrådet skal sørge for at idrettslagene er informert om ulike tilskuddsordninger, samt idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett ved tildeling av trenings- og arrangementstid i kommunale idrettsanlegg. 6. Idrettsrådet aktivt bidrar til saker av prinsipiell karakter, og samordner idrettens egne innspill og uttalelser i forhold til høringsuttalelser i forbindelse med plan- og arealprosesser i kommunen, samt fungere som høringsinstans i idretts- og anleggspolitiske saker. 7. Det forutsettes at det etableres faste dialogmøter med Idrettsservice i saker av operativ karakter og med BKNI Idrettsseksjonen i saker av idrettspolitiskkarakter. 33 Andre viktige saker for Idrettsrådet har vært å søke NIF om finansieringsstøtte for idrettsrådene, arbeide for et styrket samarbeid med kommunen etter at samarbeidsutvalget ble lagt ned. I tillegg har det vært fokus på størst mulig bevilgninger til idrett og sikre at det ikke blir innført betaling for bruk av idrettsanleggene. Den ambulerende vaktordningen som ble innført på de kommunale idrettsanleggene har tatt mye tid for Idrettsrådet og ordningen ble forsøkt stanset før årsmøtet den 10.april. Basisidrettslagene 2012 Ti idrettslag mottar basistilskudd fra Bergen kommune. Ordningen er nærmere beskrevet under kommunale tilskudd kap.7. Nedenfor er idrettslagenes egen selvrapportering etter endt TIF Viking Inkludering/Nærmiljøaktivitet TIF Viking har en lang tradisjon med aktiviteter som fanger opp barn og unge med behov for aktivitet uavhengig av medlemskap i foreningen. Viking hadde i 2012 blant annet over besøk i Åpen hall. Viking har holdt åpen hall hver dag hele uken etter skoletid, i tillegg til hver helg. Frafall Mange unge velger å slutte med konkurranseidrett i ungdomsalder. For å forebygge dette arrangerer vi blant annet fellestrening på tvers av idrettene for å skape et miljø på tvers. I tillegg er det å ha et treningssenter, dansing, spinning m.m. i Vikinghallen noe som gjør at de unge har et alternativ til det å slutte, når de finner ut at de ikke ønsker å delta i konkurranseidrett. Vi ser i dag at mange av våre unge kombinerer trening i avdelingene og treningssenter, og at mange av de som ellers ville falt av, forblir i foreningen pga. treningssentertilbudet. Rent og godt idrettsmiljø TIF Viking har i Vikinghallen treningssenter både for ungdom og voksne. En konsekvens av dette er at vi må ha et aktivt forhold til antidoping arbeid. Dette gjelder både kampanjer, kontrakter som gir Antidoping Norge anledning til å teste alle våre medlem- 4. ORGANISERT IDRETT

34 34 mer og tilstedeværelse for å følge med, opplyse og føre en dialog med våre medlemmer som klargjør at doping ikke er et alternativ for våre medlemmer. Turn og idrettsforeningen Viking er svært godt fornøyd med arbeidet vi har fått gjort innenfor de feltene vi har prioritert. Samtidig ser vi at det ville være nærmest umulig for oss å følge opp disse tiltakene på den måten vi gjør uten dette tilskuddet fra kommunen. Foreningens klare mening er at Viking ikke på noen måte kunne gitt det tilbudet vi gir til våre unge, uten dette ekstratilskuddet. Tertnes Idrettslag Allianse Inkludering Her er noen av de aktivitetene innenfor inkludering som Tertnes Idrettslag har gjennomført i 2012, med eller uten bruk av basismidler: Håndball-SFO på 6 barneskoler i Åsane. Stjernelaget (fotball) deltar i den lokale Stjerneserien, og i landsturneringen. Fair Play-kurs for dame- og herrefotballgruppenes lagledere skal jobbe for godt miljø i lagene, og «overvåke» at foreldrevettreglene overholdes. (Herrefotballgruppens Inkluderingsfond får støtte fra Tertnes Entreprenør for å kunne hjelpe vanskeligstilte familier med å betale kontingenter og egenandeler på turneringer m.m.) Nærmiljøaktivitet Tertnes Idrettslag Allianse har valgt å satse på nærmiljøaktiviteter. I en tid der folk flest har nok med sitt, har vi tro på at enkle lavterskeltilbud bidrar til bedre samhold både for barn, ungdom og voksne, noe som også vil kunne bidra til at flere søker til idrettslagets mer faste aktiviteter. Den årlige «Tertnesdagen» er et slik tiltak, og arrangement som hvert år samler deltakere i alle aldre. Her er noen av de nærmiljøaktivitetene som Tertnes Idrettslag har gjennomført i 2012: Håndballskoler i Åstveithallen i vinter- og høstferie. Tertnesdagen aktiviteter arrangert på Åstveitbanen og i Åstveithallen av alle gruppene i idrettslaget, tilpasset barn, ungdom og voksne i alle aldre ca. 350 deltakere i Liverpool Fotballskole på Åstveit (åpen for alle mellom 8-13 år) ca. 125 deltakere i Gøy på ski-dag i Eikedalen. Åpen kafé i klubbhuset mandagfredag kl , og ved enkeltarrangement i helgene. Turnaktivitetsdag for medlemmer 6-9 år. Vinterakademiet arrangert av herrefotballgruppen for gutter født i , uansett klubbtilhørighet - formål å gi de spesielt motiverte spillerne et ekstra tilbud på vinterstid. Frafall Flere av gruppene i idrettslaget har erkjent at det må satses spesielt på ungdommene om en skal klare å holde de i idretten. Aldersgruppen år er svært utsatt for frafall fra organisert idrett, men om motivasjonen for fortsatt å trene like mye forsvinner, når nye interesser og mer press på skolen øker, kan andre aktiviteter som f. eks. trener- og dommeroppgaver være gode alternativer. Da er det viktig at det legges til rette for dette på ungdommenes premisser, og i Tertnes har en gjort det ved blant annet, i samarbeid med idrettsforbund og idrettskrets, å arrangere lokale trener- og dommerkurs for egne medlemmer både i fotball- og i håndballgruppen. Idrettsskolen i Tertnes Idrettslag har også satset spesielt på ungdomsgruppen. Idrettsskolen er et lavterskel-tilbud til ungdom fra klasse, der en forsøker å fange opp ungdom som av ulike grunner faller ut av andre grupper i idrettslaget. Ungdomsgruppen hadde i 2012 et rekordhøyt antall medlemmer. Tilbudet er helt uten konkurranseelement, 4. ORGANISERT IDRETT

35 og blant aktivitetene som tilbys er brevandring, rafting, alpinturer, curling, fekting, dykking m.m. Her er noen av de aktivitetene innenfor frafall som Tertnes Idrettslag har gjennomført i 2012 Salto tilbud til barn og ungdom (10-16 år) som ikke ønsker å drive med konkurranseturn. Dommerkurs for håndball- og fotballungdommer. Lederkurs for de eldste håndballjentene (15-16 år). Tertnes Night åpen klubbhuskafé for ungdom, hvor et ungdomsutvalg legger premissene for aktiviteten. Skibussen åpen for alle i aldersgruppen år. 35 Sportsklubben Djerv Inkludering Idrettsukene i sentrum ble arrangert i uke 26 og uke 27. Dette er et lavterskeltilbud til barn i sentrumsnære områder, med en lav egen andel for det enkelte barn. I 2012 deltok 106 barn i alderen 6 14 år. Djerv har sammen med fotballkretsen og skolene Møhlenpris, St. Paul og Nygård skole arrangert fargerik fotball. Stjernelaget (lag for psykisk utviklingshemmede i fotball) har deltatt i Stjerneturnering samt landsstevnet i Kristiansand. Badminton - gruppen har hatt en fin økning i antall barn som begynner med denne idretten og i tillegg er flere med minoritetsbakgrunn begynt med badminton. Djerv har arrangert juletrefest sammen med Møhlenpris Velforening, hvor ca. 80 % av de fremmøtte har minoritets bakgrunn. Nærmiljøaktivitet Høsten 2012 startet vi opp turgruppe, der målet er å få voksne og barn til å gå på turer sammen i våre nærliggende byfjell, og at alle bør ha besøkt Djervhytten (på Ulriken) i løpet av en sesong. Målet med dette arbeidet er å aktivisere så mange som mulig, og få flere til å bruke byfjellene. Frafall Oppstart av idrettsskole for 3 6 åringer ble satt i gang høsten Samt kursing av unge ledere for oppstart av idrettsskole for 6 12 år, med hovedvekt for å rekruttere jenter, slik at man stopper frafallet blant jentene i idretten. De samme unge lederne har tatt initiativ for å drive kafe i Djerv s klubbhus på lørdager for å gi alle ungdommene et tilbud i våre egne lokaler. Dette arbeidet håper vi gir et styrket samhold og er med på å styrke integreringsarbeidet. Utdanningen av de unge lederne er et samarbeid mellom SK Djerv og integreringsutvalget i klubben. Med basis støtten fra Bergen kommune, vil vi klare å holde aktivitetstilbudet oppe og samtidig engasjere flere barn og voksne i arbeidet vi driver. Loddefjord IL Frafall Frafall i hallidretten Basket er stabilisert, trass reduksjon på fri tildelt hall tid. Turn/dans har igjen klart en liten stigning tross inntaksstopp og hallmangel, bruker fremdeles utleielokalet i AIP for Jazzdans grupper. Dette går på bekostning av mulige inntekter for klubben, og dekkes av Basistilskuddet. Gruppen er absolutt passert smertegrensen når det gjelder antall, dessverre er interessen mye større enn vi kan tilby barna. 4. ORGANISERT IDRETT