NOTAT. Regional utvikling ved tusenårsskiftet Ope 74. Entreprenørskap, nettverk, Norges forskningsråd

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOTAT. Regional utvikling ved tusenårsskiftet Ope 74. Entreprenørskap, nettverk, Norges forskningsråd"

Transkript

1 NOTAT Postboks 133, 6856 SOGNDAL telefon telefaks TITTEL NOTATNR. DATO Næringskultur, nettverk og bedriftsetableringar 13/ PROSJEKTTITTEL TILGJENGE TAL SIDER Regional utvikling ved tusenårsskiftet Ope 74 FORFATTAR Jon Gunnar Nesse PROSJEKTLEIAR/-ANSVARLEG Hallgeir Gammelsæter OPPDRAGSGJEVAR EMNEORD Entreprenørskap, nettverk, Norges forskningsråd regional utvikling, næringskultur, bedriftsetablering SAMANDRAG I dette notatet blir det først gjort greie for dei viktigaste retningane innan entreprenørskapsforskinga, med hovudvekt på utviklinga etter Ulike organisasjonsteoriars evne til å forklare entreprenørskap blir deretter drøfta, og evolusjonsteori blir lagt fram som ein muleg integrerande teori. Ein analysemodell og eit forskingsopplegg for samanlikning av stadar med ulike næringskulturar blir også presentert. Prosjektet inngår som ein del av Norges forskningsråds program Regional utvikling SUMMARY This publication starts with a discussion of the state of art in entrepreneurship research. Furthermore, newer theories of organization are assessed in view of their ability to describe and analyze entrepreneurship. Finally, a comparative research design for a study of entrepreneurship in regions with different business cultures is presented. The project is a part of a programme financed by The Norwegian Research Council: Regional Development PRIS ISSN ANSVARLEG SIGNATUR 100, Kjell Henden Dekanus, avdeling for økonomi og språk

2 Samandrag Prosjektet som er skildra her er støtta av Norges Forskningsråd (NFR), og inngår som ein del av ei av fem norske områdestudiar med regional utvikling som hovudtema (Appendix 1). Områdestudia som dette prosjektet er ein del av har Nord-Vestlandet, eller Møre & Romsdal og Sogn & Fjordane, som forskingsområde. Leiar er Hallgeir Gammelsæter, Høyskolen i Molde. Geografisk er studia gjennom søknaden til NFR nærare avgrensa til Indre Sogn, Ulsteinregionen og Kristiansundregionen (Appendix 1). I dette prosjektet ser vi på fire kommunar spesielt: Sognekommunane Høyanger og Årdal, og sunnmørskommunane Herøy og Ulstein. Hovudproblemstillinga i prosjektet er å skaffe større innsikt i korleis formelle og uformelle nettverk kan medverke til å redusere hindringar og mobilisere ressursar i samband med bedriftsetablering (sjå meir om bakgrunn og problemstilling i Appendix 1). I kapittel 1 blir det først gjort greie for hovudretningar innan entreprenørskapsforskinga, med hovudvekt på utviklinga etter Vi vil sidan presentere ein analysemodell, og drøftar så ulike organisasjonsteoriars evne til å forklare entreprenørskap. Evolusjonsteori blir lagt fram som ein muleg integrerande teori. Til sist vil gi ei kort oppsummering av teori og forsking når det gjeld entreprenørskap, og ut frå dette skissere vårt bidrag i dette prosjektet. Aktuelle forskingsmetodar for å belyse problemstillinga er lagt fram i kapittel 2. Vi vil her ha tre primærkjelder: Intervju med entreprenørar i dei fire utvalde kommunane Spørjeskjema til avgangsklassar i dei vidaregåande skulane i dei fire kommunane (dette er alt gjennomført) Intervju med tiltakssjefar i kommunane Sekundærmateriale som ytterlegare kan belyse problemstillingane: Opplysningar om entreprenørane sine bedrifter frå Brønnøysundregistra Kommuneplanar, fylkesplanar og liknande Offentleg statistikk frå SSB 1

3 Innhald Samandrag... 1 Innhald Teoriar om entreprenørskap Kva er entreprenørskap? Hovudtrekka i entreprenørskapsforskinga Heng entreprenørskap og innovasjon saman? Entreprenørskap i dette prosjektet Wickens skilje mellom engelsk og fransk utviklingsmodell Utvikling av ein analysemodell Nettverk og entreprenørskap Generell nettverksteori Nettverk og bedriftsetablering Fasar i entreprenørskap Nettverk og verdikjeder Populasjonsøkologi Institusjonell teori Ressursavhengnadsteori Evolusjonsteori Status og vegen vidare Kva veit vi? Kva teorigrunnlag er mest lovande i samband med entreprenørskap? Aktuelle forskingsområde innan entreprenørskap Dette prosjektets bidrag Metode Litteratur Appendix 1: Bakgrunnen for prosjektet Støtte i Norges forskningsråd Opphavleg prosjektskisse Det endelege utvalet av kommunar Appendix 2: Spørjeskjema til avgangsklasse, vidaregåande skule

4 1 Teoriar om entreprenørskap Temaet i dette prosjektet er entreprenørskap, og målet er å kartleggje og analysere skilnader mellom Ulsteinregionen og deler av Sogn for å kunne seie noko om korleis etablering av nye bedrifter kan bli eit betre verkemiddel i regional utvikling. To kommunar er valde ut i kvar region; sunnmørskommunane Ulstein og Herøy som er dokumentert å ha klårt høgare etableringsrater enn sognekommunane Høyanger og Årdal (sjå Appendix 1). Fokus vil bli sett på mulege hindringar for etablering (t.d. transaksjonskostnader, legitimeringsproblem) og faktorar som fremmer etablering (sosial kapital, høve til ressursmobilisering). Hovudproblemstillinga er å skaffe større innsikt i korleis formelle og uformelle nettverk kan medverke til å redusere hindringar og mobilisere ressursar i samband med bedriftsetablering (sjå meir om bakgrunn og problemstilling i Appendix 1). I kapitel 1 blir det først gjort greie for hovudretningar innan entreprenørskapsforskinga, med hovudvekt på utviklinga etter Dessutan er det gitt plass til eit lite historisk tilbakeblikk. Ein hovudtendens innan entreprenørskapsforskinga dei siste åra har vore mindre vekt på entreprenørens personlegdom og meir vekt på sjølve prosessen og konteksten entreprenøren inngår i, som forklaringar på entreprenørskap. Vi utviklar derfor ein strukturell entreprenørskapsmodell der næringsstruktur, nettverk og lokal kultur får avgjerande betydning for etableringsratene i eit lokalsamfunn (avsnitt 1.3). Modellen skal brukast i analysen av skilnadene mellom dei utvalde møre- og sognekommunane. Eit strukturelt perspektiv som nemnt i førre avsnitt krev at det aktuelle teorigrunnlaget må søkast blant teoriar som tek opp forholdet mellom organisasjon og omgivnader, eller blant det Scott (1992) kallar økologiske organisasjonsteoriar. Problemet er at dei fleste organisasjonsteoriane hovudsakleg behandlar eksisterande organisasjonar, og i liten grad ser på nyetableringar. Til sist i kapittel 1 blir derfor ulike økologiske organisasjonsteoriars evne til å analysere entreprenørskap drøfta, og evolusjonsteori (Aldrich 1999) blir lansert som ein integrerande teori. Av andre sentrale teoriar kan nemnast nettverksteori og institusjonell teori. 1.1 Kva er entreprenørskap? Omgrepet entreprenør kjem frå det franske ordet entreprendre, som kan førast tilbake til 1100-talet (Landström 2000). Ordet har hatt ulike tydingar opp gjennom tidene, men ein vanleg fellesnemnar ser ut til å ha vore at entreprenøren var ein aktiv person som fekk utretta eller sett i gang noko. I lange periodar vart ordet brukt som eit namn på dei som tok på seg store oppdrag, som t.d. å setje opp ein bygning, for ein fast pris. Denne tydinga kjenner vi jo godt i Noreg i form av entreprenørar som står for byggjing av vegar, tunnellar, hus, osv. Entreprenørskap kom inn i økonomisk teori på 1700-talet gjennom verka til den irske finansmannen Richard Cantillon og den franske økonomen Jean Baptiste Say. Interessant er det at desse tidlege teoretiske bidraga la vekt på entreprenøren som risikotakar (Landström 2000). Andre rollar entreprenøren har fått i økonomisk teori frå 1700-talet og opp til våre dagar er kapitalist, innovatør, mulegheitssøkar og koordinator av knappe ressursar. Ofte ser vi omgrepa entreprenør og entreprenørskap brukt om kvarandre, og det er naturleg sidan dei heng nøye saman. Entreprenør blir no nytta for å karakterisere personar eller aktørar som startar opp noko nytt, medan entreprenørskap knyter seg til den prosessen desse aktørane får i gang. Entreprenøren er ofte ein enkeltperson, men det er viktig å få fram at det kan også vere ei gruppe eller ein organisasjon som står for den entreprenørielle aktiviteten. 3

5 Entreprenørskap er gjerne knytt til etablering og drift av småbedrifter, men kan sjølvsagt også finne stad i større bedrifter, då kallar ein det intraprenørskap. Nokon brei plass har entreprenøren imidlertid ikkje hatt i generell økonomisk teori. Malecki (1994) meiner at entreprenøren forsvann frå mikroøkonomisk teori då han ikkje passa inn i teorien om moderne verksemder: The entrepreneur is shorthand for uncertainty, imperfect information, and the unknown. He operates in the shadowy world of intuition, ignorance, and disequilibrium (Barreto 1989: 137, frå Malecki 1994). I organisasjonsteorien står det heller ikkje mykje om entreprenørskap, og om det står noko, er omgrepet ofte knytt til innovasjon og forandring innan eksisterande organisasjonar (intraprenørskap), sjå t.d. Daft (1998: 57, 296, 376). Den organisasjonsforma Mintzberg (1979) kallar enkel struktur er dessutan gjerne referert til som ei entreprenøriell organisasjonsform (ei relativt nystarta, lita bedrift), sjå Daft (1998: 557) og Mintzberg (1979: 310). I spesiallitteraturen på feltet kan vi finne mange ulike definisjonar av entreprenør og entreprenørskap, frå dei heilt presise til dei velmeinte, men ganske utflytande; og frå dei teoretiske og høgverdige til dei meir praktiske. Å lage ein definisjon som alle kan slutte seg til, ser derfor ut til å vere ei håplaus oppgåve. Kanskje er det heller ikkje behov for ein slik alment godteken definisjon, då ulike føremål kan kreve ulike definisjonar (Reynolds 2000). La oss likevel sjå på eit knippe av mulege definisjonar: Entrepreneurship is the process of creating or seizing an opportunity, and pursuing it regardless of the resources currently controlled. The American Heritage Dictionary defines an entrepreneur to be a person who organizes, operates, and assumes the risk for business ventures. (Vinturella 1999: 2) Entrepreneurs are the creators, the innovators, and the leaders who give back to society, as philanthropists, directors and trustees, and who, more than others change the way people live, work, learn, play and lead. (Timmons 1999: 17) Entrepreneurship is a way of thinking, reasoning, and acting that is opportunity obsessed, holistic in approach, and leadership balanced. Thus entrepreneurship can occur and fail to occur in new firms and in old; in small firms and large; in fast and slow growing firms; in the private, not-for profit, and public sectors; in all geographic points; and all stages of a nation s development, regardless of politics. (Timmons 1999: 27), we suggest that entrepreneurship be defined as the creation of new enterprise (Low og MacMillan 1998: 141) Entreprenørskap er et begrep som er tatt i bruk i 1990-åra som benevning på en allmenn menneskelig kvalifikasjon og en byggende strategisk ressurs i lokalsamfunnet. Entreprenørskap er grunnlag for ressursforståelse og for å skape nye arbeidsplasser og utgangspunkt for bedre handlingskompetanse når barn, unge og voksne skal skape et godt hjem, være konstruktive, skapende og aktive i fritid og i lokalmiljø. Begrepet entreprenørskap har et omfattende innhold og innbefatter mange større og mindre biter. Entreprenørskap som omfattende utdanningsmål og danningsgrunnlag for unge og voksne, og som samfunnsbyggende ressurs, er et ungt begrep i utvikling og innholdet bærer i seg et helt puslespill av komponenter og relasjoner. Noen komponenter og relasjoner begynner å komme på plass, og vi har puslet sentrale dimensjoner sammen i et grunnleggende mønster som åpner for videre begrepsbygging. (Entreprenørskap i Norge 2001) We associate entrepreneurship with a phenomenon which is beyond individual personal capabilities. Entrepreneurship encompasses the organising of resources and venture stakeholders in new patterns according to perceived opportunities. (Johannison & Landström 1999: 4) 4

6 Entreprenørskap: Start av ny forretningsmessig virksomhet basert på en ny kombinasjon av ressurser. (Spilling 1998 og 2000) Entreprenør: Personen som iverksetter de nye kombinasjonene. (Spilling 1998) Entreprise: Virksomheten eller prosjektet som utvikles gjennom iverksetting av de nye kombinasjonene. (Spilling 1998) An Entrepreneurial Event involves the creation of a new organization to pursue an opportunity. The Entrepreneurial Process involves all the functions, activities, and actions associated with the perceiving of opportunities and the creation of organizations to pursue them. An Entrepreneur is someone who perceives an opportunity and creates an organization to pursue it. (Bygrave og Hofer 1991: 14) Definisjonen knytta til prosjektet Entreprenørskap i Norge (2001) fungerer sikkert godt som eit ledd i ein danningsprosess for ungdom, men blir for vid og utflytande for vårt føremål. Det same gjeld Timmons (1999) definisjon. Leksikondefinisjonen Vinturella (1999) viser til og Low og MacMillans (1988: 141) og Bygrave og Hofers (1991: 14) forslag til definisjonar har i vår samanheng mykje føre seg. Desse definisjonane er avgrensa og presise, og egnar seg derfor godt som grunnlag for forsking rundt entreprenørskap. På norsk kunne vi seie det slik: Ein entreprenør er ein person som etablerer, driv, leiar og tek risikoen for ny forretningsverksemd. Person: Ofte eit enkeltindivid men det kan også vere ei gruppe av personar med ein forrretningsidé (ei produkt-marknadskopling) som ein håpar og trur på Etablerer: I tillegg til dei som faktisk får grunnlagt ei ny bedrift, må vi vere merksame på dei som prøver, men som mislukkast før dei kjem så langt Driv og leier: Vi vil forvente at ein entreprenør er med i den daglege drifta, organiseringa og leiinga av den nye verksemda. Dette inneber ei utelukking av reine idémakarar og kapitalistar Risiko: Entreprenøren set eigne ressursar (tid og pengar) på spel i prosessen. Kanskje seier ein frå seg ein sikker jobb og satsar sparepengane sine. I tillegg til risiko (som kan kalkulerast) må vi rekne med at satsinga innber usikkerheit (faktorar som påverkar grad av suksess og som ikkje kan kalkulerast på førehand). Offentleg etableringsstøtte kan redusere risikoen, men ikkje nødvendigvis usikkerheita Ny forretningsverksemd: Ofte blir entreprenørskap knytt til forretningsverksemd, og det vil vi gjere her også. Men det er ikkje noko i vegen for å gjere denne definisjonen litt meir generell, slik at han kan omfatta alle typar organisasjonar, ikkje berre forretningsmessig verksemd. Dette er i tråd med Timmons (1999) argumentasjon gjengitt ovanfor og Jensen (1999). Sjølv om vi her ikkje stiller krav til ein bestemt storleik, er det dessutan eit faktum at dei fleste nye verksemder kan kategoriserast som små- eller mellomstore Vinturella (1999) definerer altså entreprenørskap som ein prosess der ei mulegheit blir skapt eller utnytta, og målmedvite arbeidt vidare med utan omsyn til eksisterande ressurstilgang. Som ein ser, legg denne definisjonen vekt på entreprenørskap som ein prosess ikkje ei enkelthending der entreprenøren arbeider vedvarande og ukueleg for å nå sine mål. Dette minner oss om at det er viktig å fokusere på dei ulike fasane entreprenøren går gjennom før han eller ho kjem så langt som til ei faktisk bedriftsetablering. 5

7 1.1.1 Hovudtrekka i entreprenørskapsforskinga Ulike retningar i entreprenørforskinga vil bli gjort greie for i det følgjande. Den tidlegaste forskinga på området vil bli kort omtalt for å vise linjene tilbake til 17-, 18- og det tidlege 19- hundretalet. Forskinga frå 1960 og fram til i dag vil bli inndelt etter følgjande innfallsvinklar eller analysenivå: Fokus på entreprenørens eigenskapar, fokus på den entreprenørielle prosessen og den samanhengen entreprenøren og den entreprenørielle prosessen inngår i. Denne inndelinga er i tråd med framstillingane til Landström (2000) og Aldrich og Martinez (2002). Den tidlegaste entreprenørskapsforskinga: samfunnsøkonomisk tilnærming Klassiske britiske økonomar som t.d. Adam Smith og David Ricardo var meir opptekne av kapitalistar enn av entreprenørar som drivkrefter i den økonomiske utviklinga. Kapitalist og entreprenør kan ikkje seiast å vere synonyme omgrep; distinksjonen mellom desse to omgrepa har forøvrig ein tredje britisk økonom, John Stuart Mill, fått æra for. Vi må til Frankrike, Tyskland, Austerrike og USA for å finne klassiske (eller tidlege) økonomar med interesse for å studere entreprenøren si rolle i samfunnet (Landström 2000). Det er ikkje rom for ein grundig gjennomgang av dette her, men nokre få viktige namn vil bli trekte fram. Den som truleg først framstilte entreprenøren som noko anna enn den tradisjonelle bygningsentreprenøren som tok på seg oppdrag mot ein fast kontraktsum var den Parisbusette iren Richard Cantillon ( ). Han analyserte entreprenørens funksjon i samfunnet som risikotakarens; ein person som kjøpte opp jordbruksvarer til fast pris og selde dei att til ein uviss pris som kunne gi tap eller vinst alt etter forholdet mellom tilbod og etterspørsel i marknaden. Jean Baptiste Say ( ) såg på entreprenøren som katalysator og risikotakar. Katalysatorrolla vart utøvd ved å utnytte forskingsresultat i industriell produksjon av varer som kunne seljast i marknaden, medan rolla som risikotakar innebar at entreprenøren gjorde dette for eiga rekning (Landström 2000). Johann Heinrich von Thünen ( ) fekk fram skilnaden mellom entreprenøren (som handlar på eige initiativ) og den innleigde leiaren/ administratoren (som handlar på oppdrag for andre). Von Thünen er også kjend som grunnleggaren av moderne lokaliseringsteori (Thoman et al 1968). Frank Knight ( ) trekte opp det viktige skiljet mellom risiko (som kan kalkulerast) og usikkerhet (som er noko ukontrollerbart). I lys av dette blir det ei viktig oppgåve for entreprenørar å handtere ikkje berre risiko, men også usikkerhet (Sexton og Landström 2000). Schumpeter ( ) la vekt på entreprenørens rolle som innovatør; ein person som braut likevekta i økonomien ved t.d. å kombinere innsatsfaktorane på ein ny måte, få i stand nye produksjonsmåtar eller få fram nye produkt til marknaden. I forlenginga av dette har nyare økonomar som von Hayek, von Mises og Israel Kirsner påpeikt at entreprenørar er personar ser profittmulegheiter i å utnytte ulikevekt i økonomien (frå Sexton og Landström 2000). Casson (1982) har seinare knytt slik ulikevekt til assymmetrisk informasjon og transaksjonskostnader. 1 Eigentleg 1934; eg har hatt tilgang til ei utgåve frå

8 Denne tidlege entreprenørforskinga var samfunnsøkonomisk i si tilnærming, og fekk fram fleire funksjonar eller rollar entreprenøren kan ha i samfunnet. I nyare tid har andre fag i større grad sett sitt preg, på entreprenørforskinga, med det for auga for å finne meir ut av kven entreprenøren er og deretter kva prosessar og samanhengar han inngår i. Styresmakter på ulike nivå har dessutan vore interesserte i korleis offentleg politikk kan påverke etablering av nye bedrifter. Entreprenørens eigenskapar psykologisk tilnærming På 50-talet kom det eit viktig paradigmeskifte i entreprenørskapsforskinga, frå ei samfunnsøkonomisk til ei individualpsykologisk tilnærming (Landström 2000). Studiar med vekt på entreprenørens eigenskapar prega 60- og 70-talet. Av sentrale forskarar her kan nemnast McClelland (1961) med sin prestasjonsmotivasjon, og den psykoanalytisk orienterte de Vries (Landström 2000). Landström (2000: 64-66) viser elles til ein brottsjø av studiar som har prøvt å knyte bestemte karaktertrekk til entreprenørar. Poenget skulle då vere å identifisere trekk ved entreprenørar som skil dei ut frå andre menneske og som gjer dei spesielt egna til å få i gang ny forretningsverksemd. Døme på slike trekk har vore innovative evner, leiareigenskapar, moderat risikotaking 2, uavhengnad, kreativitet, energi, engasjement, originalitet, optimisme, resultatorientering, fleksibilitet, handlekraft, prestasjonsmotivasjon, sjølvmedvit, sjølvtillit, langsiktig engasjement, toleranse for tvetydige og usikre situasjonar, initiativrikdom, evne til å lære, evne til å kombinere ressursar, sensitivitet overfor andre, aggresjon, tendens til å stole på menneske og pengar som mål på framgang. Kritikken mot den analytiske forskinga summerer Landström opp i følgjande punkt: Talet på motiv og eigenskapar som entreprenørar skulle ha er uhandterleg stort Motiv varierer mellom menneske og over tid: Ulike menneske kan ha ulike motiv på same tidspunkt, og same person kan ha ulike motiv til ulike tidspunkt Metodiske problem: Metodar for å identifisere menneskelege særtrekk er henta frå generell psykologi, og ikkje utvikla spesielt for å forstå og måle entreprenørskap Fleire metodiske problem: Dei variablane ein har brukt har ikkje gjort det lett å skilje entreprenørar ut frå andre menneske Aldrich (1999) tek eit oppgjer med trua på at karaktertrekk tatt ut av ein kontekst kan forklare entreprenørskap. Poenget hans er at eigenskapar som ein har knytt spesielt til entreprenørar er relativt utbreidde i heile befolkninga. Aldrich meiner derfor at denne forskinga har kome inn i ei blindgate: A major problem for entrepreneurship and organization theorists has been the pervasive belief that the explanation for entrepreneurial achievements must be sought in personal traits, such as character and hard work. Unfortunately, for theorists pursuing this avenue of investigation, such traits are widely shared and fail to differentiate between entrepreneurs and other people. Systematic empirical research has consistently found that personal traits, taken out of context, simply do not explain very much. Indeed, research on personal traits seems to have reached an empirical dead end. (Aldrich 1999: 76) Men Aldrich (1999: 96-98) meiner at det kan vere ein del fellestrekk mellom korleis ulike personar oppfører seg i usikre, komplekse og lite oversiktlege situasjonar; som oppstart av ei 2 Ut frå McClellands (1961) teori om prestasjonsbehov blir dette korrekt. McClelland fann at framgangsrike forretningsmenn ikkje var gamblarar, og at personar med høgt prestasjonsbehov sette seg moderate mål og tok ein kalkulert risiko. 7

9 ny bedrift jo er eit døme på. Han refererer til forsking som viser at folk generelt har ein tendens til å undervurdere vanskane og overvurdere eigne evner i slike tilfelle. Dette gjeld særleg om dei ikkje har vore opp i liknande situasjonar før. Typisk for entreprenørar ut frå dette vil vere høg skåre på optimisme, overdreven sjølvtillit og selektiv bruk av informasjon: Optimism, overconfidence, and reliance on unrepresentative information are pervasive in the adult population, and we would expect people toward the high end on these dimensions to move furhter into the founding process than others. (Aldrich 1999: 98) Optimisme og sjølvtillit pregar altså entreprenørar meir enn vilje til å ta risiko. Sjølv om entreprisen objektivt sett er veldig risikabel, er det ikkje sikkert at entreprenøren sjølv oppfattar det slik. Selektiv bruk av informasjon vil seie at ein generaliserer på grunnlag av eit tunt og skeivt utval, og at ein ignorerer informasjon som set prosjektet i eit negativt lys. Mot alle odds har entreprenøren altså stor tru på å lukkast. Moderne entreprenørskapsforsking: multidisiplinær og vekt på kontekst Som oversynet framfor viser er entreprenørskapsforsking ein fleire hundre år gammal vitskap. Men gjennombrotet som akademisk forskingsfelt kom ikkje før på slutten av 1970-talet, og ut over 1980-talet skjedde det ei eksplosiv utvikling i form av kurs, senter, stillingar, forsking, bøker og artiklar vedrørande entreprenørskap (Sexton og Landström 2000). Entreprenørforskinga fekk med dette også eit multidisiplinært preg, det vil seie at ein finn bidrag frå mange ulike fagområde (Landström 2000). Av fagområde som prøver å setje den entreprenørielle prosessen inn i ein større samanheng kan nemnast nettverksteori, geografi, sosiologi og sosialantropologi. I tillegg ser det ut til å vere ein tendens til å kople saman element frå strategisk leiing og entreprenørskapsforsking (Aldrich og Martinez 2002; Autio 2000). Aldrich og Martinez (2002) har oppsummert det viktigaste resultata av entreprenørforskinga på 1990-talet i tre hovudpunkt: a) Skift frå vekt på individuelle særtrekk ved entreprenørar til å sjå på konsekvensane av deira handlingar (utfall: levedyktig etablering eller ikkje) b) Djupare forståing av etableringsprosessen, dvs. korleis entreprenørar brukar kunnskapar, nettverk og ressursar for å bygge opp bedrifter c) Meir sofistikerte analyser av omgivnadskreftene (eller den vidare konteksten etableringsprosessen inngår i) Desse tre punkta representerer viktige skritt i rett retning ut frå dei krava Low og MacMillan (1988) i si tid stilte til entreprenørskapsforsking: Å inkludere utfall, prosess og kontekst i teoretiske modellar og forskningsdesign. Alle tre punkta involverer dessutan på ulike måtar den samanhengen entreprenøren inngår i. Vi skal i det følgjande kommentere desse tre punkta nærare, idet vi også dreg inn annan litteratur der det høver. Ad a) Konsekvensane av entreprenørane sine handlingar Det første punktet indikerer at entreprenørar er viktige fordi dei, trass i diverse hindringar, er i stand til å stable ein ny organisasjon på beina. Mange mislukkast rett nok undervegs, men nettopp derfor blir det nødvendig å finne meir ut om kva som er bakgrunnen for suksessar og fiaskoar. Dette er av samfunnsøkonomisk betydning, fordi utfalla har konsekvensar for samfunnets vekst, sysselsetjing, skatteinntekter, eksport og produktivitet (Low og MacMillan 1988). 8

10 Ad b) Etableringsprosessen Eit viktig framskritt kom då ein skifte problemstilling frå kven er entreprenøren? til korleis skjer ei bedriftsetablering?. Dette førte til at ein kunne definere ulike fasar i etableringsprosessen. Ulike aktivitetar som må til for å starte ei bedrift blir då identifiserte og plasserte i ein av fleire hovudfasar. Her er det ulike alternativ som i stor grad liknar på kvarandre. Wilken (1979) delte den entreprenørielle prosessen inn i tre fasar: Idéfasen, planleggingsfasen og etableringsfasen. I praksis har desse vist seg intuitivt forståelege for entreprenørar (Greve og Salaff 2001). Eit interessant resultat er at sjølv om det kan vere store regionale skilnader i tendensen i den voksne befolkninga til å starte nye verksemder, er sjølve prosessen som entreprenørane går gjennom relativt einsarta på ulike stader (Greve og Salaff 2002; Landström 2000: 89; Reynolds 2000). Aldrich (1999), Aldrich og Martinez (2002) og Landström (2000) baserer seg på Paul Reynolds 3 (upublisert paper) inndeling av entreprenørsyklusen i fire periodar: 1. Idear i den vaksne befolkninga ( conception ) 2. Entreprenørar in spe, personar som er svangre med si bedrift ( nascent entrepreneurs, gestation ) 3. Nyetablert bedrift (spebarn, barndom, infancy ) 4. Langsiktig etablert bedrift (oppvekst, halvvaksen, adolescence ) I denne faseinndelinga blir det tre kritiske overgangar: Frå førestilling til svangerskap (1 2), frå svangerskap til fødsel (2 3) og frå fødsel til levedyktig bedrift (3 4). Uansett inndeling er det viktig å få informasjon frå dei som av ein eller annan grunn fell frå undervegs. I Reynolds faseinndeling gjeld jo dette dei fleste, sidan det er ein lang veg frå å vere ein del av den vaksne befolkninga med meir eller mindre lause idear til å ha ei oppegåande bedrift. Ein har i så fall kome seg gjennom alle dei tre kritiske overgangane som er nemnde ovanfor. La oss sjå litt nærare på dette. Den første kritiske overgangen kan ha store mørketal, men det finst forskarar som har prøvt å anslå kor stor del av befolkninga som blir entreprenørar in spe. Aldrich (1999: 78) har på grunnlag av Reynolds (upublisert paper) sett opp ei liste over aktivitetar som indikerer at ein potensiell entreprenør har klart den første kritiske overgangen: Utvikling av seriøse tankar om forretningsverksemd Leiting etter lokale/utstyr Byrja sparing med sikte på investering Investert eigne pengar i den nye bedrifta Organisert oppstartingsgruppe Laga forretningsplan Kjøp av lokale/utstyr 3 Reynolds bidrag her er upublisert, derfor sekundærreferanse 9

11 Søknader om økonomisk støtte Søknader om lisens, løyve eller patent Utvikla første modell/prototype Mottatt pengar for sal Oppnådd positiv månadleg pengestraum Bruker full arbeidsdag på den nye bedrifta Mottatt økonomisk støtte Anna oppstartingsarbeid igangsett Leigt/leasa lokale/utstyr Etablert ei ny juridisk eining Tilsett folk i lønna arbeid For å bli klassifisert som entreprenør in spe, må ein rapportere aktivitet innan to eller fleire av punkta ovanfor. Mange av aktivitetane inngår i Wilkens planleggingsfase, og det er i denne fasen entreprenørane legg ned mest arbeid (Greve og Salaff 2001) Ut frå slike kriteria vart det gjort undersøkingar i USA tidleg på 90-talet som viste at ca 4 % av den vaksne befolkninga er entreprenørar in spe (Aldrich 1999: 79). Dette talet kan ha auka noko ut over 90-talet, i alle fall viser andre undersøkingar at delen som oppgir at dei prøver å starte eiga bedrift i USA ein auke frå ca 4 % i 1993 til ca 8 % i 1998 og 1999 (Reynolds, Hay og Camp 1999; Kolvereid 2000). Tilsvarande tal frå Noreg var ca 2 % i 1996 og ca 3 % i 1997 (Kolvereid 2000). Tala frå Global Entrepreneurship Monitor for 2001 viste at nesten 6 % av den vaksne befolkninga i Noreg prøvde å etablere si eiga bedrift. Av landa som var med i undersøkinga låg Mexico her høgast med 12 % (Kolvereid, Bullvåg og Oftedal 2001). Verdien av slike indikatorar er under diskusjon (Spilling 2000), men desse anslaga er i alle fall dei beste vi har (Reynolds 2000). Når det gjeld den andre kritiske overgangen, frå svangerskap til fødsel, finst det også ein del dokumentasjon av kor mange som klarar spranget. Eit funn hos Renzulli et al (2000) var at ein høg prosentdel av dei som var motiverte verkeleg starta ei bedrift. Alsos og Kolvereid (1998) fann at av eit utval av entreprenørar in spe på eit gitt tidspunkt hadde over 40 % starta ei bedrift eitt år seinare, og ca 50 % tre år seinare. Dette stemmer bra med undersøkingar i USA (Kolvereid 2000; Aldrich 1999; Reynolds og White 1997). Men problemet vidare er at mange av dei som verkeleg får i gang ei bedrift kan oppleve at det blir eit kortvarig eksperiment. Starbuck og Nystrom (1981) gjekk i si tid gjennom litteraturen på området, og påpeikte at det eigentleg er påfallande kor mislukka organisasjonar er når det gjeld vekst og overleving: Appraised from this perspective, the most impressive characteristic of current organizations is how unsuccessful they are. Large organizations do not grow out of small ones: nearly all small organizations dissappear within a few years, the great majority of middle-sized organizations are just a few years old, and many large organizations are new organizations. The very smallest organizations are more prone to dissappear,, but so are the largest new organizations. (Starbuck og Nystrom 1981: xiv) Starbuck og Nystrom fann vidare at tre åttedeler av alle nye organisasjonar fekk oppleve sin femårsdag, at 65 % av ti år gamle organisasjonar også vart 15 år, og at 83 % av alle 50 år gamle organisasjonar overlevde i fem år til. Unge organisasjonar har altså låg overlevingsrate, og klårt lågare overlevingsrate enn eldre organisasjonar, sjølv om dei sistnemnde heller ikkje er udødelege. Etter ein gjennomgang av nyare forsking på området, kjem Aldrich (1999) til 10

12 det same: Nye verksemder er små og kortliva, og mindre enn ei av ti nye bedrifter veks seg større enn dei var i utgangspunktet (jf her også Duncan og Handler 1994 og Reynolds og White 1997). Entreprenørar treng tre essensielle ressursar for å kome gjennom dei kritiske overgangane (Aldrich og Martinez 2002): Human kapital (kunnskapar som kan skaffast gjennom formell utdanning, erfaring og uformell trening) Finanskapital (pengar som trengst for å skaffe arbeidskraft, råvarer, informasjon og annan inputt) Sosial kapital (sosiale nettverk som kan nyttast for å få tilgang på informasjon, kunnskapar, finanskapital og andre ressursar ein ikkje har) Utanom formell utdanning er dei tre mest sannsynlege kjeldene til human kapital tidlegare arbeidserfaring, råd frå ekspertar og imitasjon av etablerte på området (Aldrich og Martinez 2002). Cohen og Levinthal (1990) har introdusert omgrepet absorpsjonsevne for å illustrere ei bedrifts evne til å ta til seg nye kunnskapar. Dei definerer absorpsjonsevne som den evna ei bedrift har til å forstå verdien av ny, ekstern informasjon, å assimilere denne informasjonen og å ta informasjonen i bruk for kommersielle føremål. Absorpsjonsevna er ein kritisk eigenskap når det gjeld bedrifters mulegheiter for innovasjon og forandring. Greve, Golombek og Harris (2001) fann t.d. at kompetansen i treforedlingsbedrifter påverka deira evne til å behandle ekstern informasjon og ta i bruk ekstern kunnskap for å redusere forureinande utslepp. Høg absorpsjonsevne heng saman med høgt eksisterande nivå på humankapitalen, dvs høgt kunnskapsnivå og variert erfaringsbakgrunn. Det krevst altså kunnskapar for å ta i bruk ny kunnskap. For ein entreprenør inneber dette at humankapital er nyttig på to måtar: Innsikt i etablert kunnskap; og godt grunnlag for å forstå og ta i bruk ny kunnskap. Tilgang på pengar er sjølvsagt viktig for å verne seg mot tøffe tider i starten. Men Aldrich og Martinez (2002) peiker på at fleirtalet av entreprenørane i USA klarte seg med forbausande lite finanskapital (mindre enn US$ 5000 for å starte opp). Men påstanden om at mangel på pengar hindrar entreprenørar å setje i gang er framleis under debatt. Sosial kapital er eit hjelpemiddel til å få tak i dei to første typane kapital, eller sagt på ein annan måte: eit viktig bindeledd mellom omgivnader og bedrift. Dette har med den instrumentelle nytten av sosiale relasjonar å gjere. Greve, Golombek og Harris (2001) fann at det var eit gjensidig avhengnadsforhold mellom bedrifters absorpsjonsevne (humankapital) og deira sosiale kapital. Det hjelper ikkje med høg absorpsjonsevne når det er lite sosial kapital å dra vekslar på, og omvendt er det lite nytte i sosial kapital dersom bedriftene ikkje har den nødvendige absorpsjonsevna. Sosial kapital har vore eit av dei mest sentrale omgrepa innan samfunnsvitskapen dei to siste tiåra (Gabbay og Leenders 2001), og er nær knytt til forsking på sosiale nettverk. Verdien av den sosiale kapitalen avheng ifølgje Aldrich og Martinez (2002) av tre forhold: mengden av ressursar som er kontrollert av entreprenørens kontaktar, entreprenørens posisjon i nettverket og styrken i relasjonanane. La oss sjå litt på dette. 11

13 Mengde sosial kapital: Her må det understrekast at det ikkje berre er mengden av ressursar, men kvaliteten av denne sett frå entreprenørens side som avgjer verdien (Greve, Golombek og Harris 2001). Posisjon i nettverket: Lokaliseringa av entreprenørar i eit større nettverk påverkar deira evne til å skaffe ressursar (Aldrich og Martinez 2002; jf også her (Greve, Golombek og Harris 2001). I ei undersøking av den amerikansk bioteknologibransjen fann Powell et al (1999) at posisjonen i nettverket var kritisk; i forhold til mindre sentrale posisjonar ga ein sentral posisjon følgjande fordelar: Fleire registrerte patent Høgare inntekter (både ordinære og ekstraordinære) Større vekst i storleik og internt finansiert FoU Forsterking av bruken av FoU-alliansar Merk at ein annan følgje av fruktbart samarbeid er at deltakarane utviklar generell nettverkskompetanse, eller med andre ord kompetanse i å handtere relasjonar til andre verksemder. Dette er ein særleg viktig kompetanse i ein bransje som bioteknologi, som er i rivande utvikling. Andre viktige resultat frå nettverksforsking er at likeverdige relasjonar er betre enn hierarkiske, og at meklarar har ei viktig rolle som formidlarar av indirekte kontaktar (Aldrich og Martinez 2002). Styrken i relasjonane: Dei fleste bedriftseigarar rapporterer 3-10 sterke band (Aldrich og Martinez 2002). Det å ha for mange sterke band er ikkje nødvendigvis ein fordel, då dette reduserer fleksibiliteten og handlefridommen til ei verksemd (Powell et al 1999). Heterogene relasjonar (kontaktar med ulike sosiale posisjonar) også kan ha stor verdi. Poenget er at ein person med kontaktar i mange miljø vil, sjølv om banda kan vere svake, få tilgang til meir ikkje-overlappande informasjon enn ein person med sterke band i homogene miljø. Granovetter (1973) har kalt dette styrken i dei svake band, og han har funne at heterogene kontaktar er svært nyttige i samband med jobbsøking (Granovetter 1974). Best er truleg ein kombinasjon av sterke og heterogene (svake) band (Johannison 1995; Aldrich og Martinez 2002). Jensen (1999) studerte i si doktorgradsavhandling samanhengane mellom sosiale nettverk og suksess i entreprenørskap. Han fann at det både var ein direkte og ein indirekte samanheng mellom desse variablane. Den indirekte samanhengen gjekk gjennom ressursar som ein mellomliggande variabel. Dette byggjer bru mellom nettverksteori og ressursavhengnadsteori, og Jensen (1999: 180) meiner at det kan vere fruktbart å sameine desse to perspektiva i ein integrert teori om entreprenørskap. Han fann også at entreprenørens nettverk i utgangspunktet, det initiale nettverket, har svært mykje å seie for eit suksessfullt utfall. Jensen (1999: 120) fann imidlertid ingen signifikant samanheng mellom det å ha mange ikkje-overlappande kontaktar og suksess i entreprenørskap. Dette står i motstrid til Burt (1992), som nettopp framheva at heterogene nettverk er ein fordel for ein entreprenør, fordi ein då får tilgang på ulike typar informasjon, og kan mobilisere fleire ressursar. Burts arbeid er ei vidareutvikling av Granovetter (1973), som analyserte betydninga av svake band. 12

14 Renzulli, Linda A., Aldrich, H. og James Moody (2000) har på si side fått stadfesta Burts (1992) påstand gjennom analysar av eit datamateriale 4 frå North Carolina. Dei konkluderer med at heterogene nettverk aukar sjansane for å lukkast som entreprenør, og dei hevdar at denne tendensen er så sterk at den viskar ut effekten av kjønn. Ein viktig skilnad mellom Burt (1992) og Renzulli et al (2000) må nemnast: Burt såg generelt på strukturell heterogenitet, og meinte at relasjonar burde vere så lite overlappande som muleg. Renzulli et al studerte spesielt dei fem næraste kontaktane, og heterogenitet blant desse viste seg å vere ein fordel. Tradisjonelt har fleire menn enn kvinner etablert eigne bedrifter, men Renzulli et al (2000) predikerer at denne skilnaden vil forsvinne etter kvart som kvinnene går ut over familien og etablerer meir heterogene nettverk. På bakgrunn av det same datamaterialet fann Davis og Aldrich (2000) at deltaking i frivillige organisasjonar kunne gi viktige tilleggskontaktar for entreprenørar. Dei understrekar at betydninga av å delta i frivillig arbeid rett nok er avgrensa, men positiv. Dette galdt faktisk i større grad for kvinner enn for menn. Ad c) Omgivnadskreftene Aldrich og Martinez (2002) meiner at tre analysenivå har vist seg betydningsfulle når det gjeld å få fram omgivnadskreftene sine innverknader på entreprenørskap: Populasjonsnivå, interpopulasjonsnivå ( community ) og samfunnsnivå ( society ). På populasjonsnivå må vi skilje mellom entreprenørar som startar opp innanfor ein eksisterande populasjon og dei som er så innovative at dei legg grunnlaget ein ny populasjon. For dei første er to populasjonskarakteristika avgjerande for overlevings- og vekstmulegheiter: Populasjonstettleik (mengden av eksisterande organisasjonar innan populasjonen) og relasjonstettleik (settet av direkte band mellom organisasjonane i ein populasjon og deira institusjonelle omgivnader). Høg populasjonstettleik kan auke mulegheitene for læring og nettverksbygging, men samstundes vil konkurransen vere hardare. Høg relasjonstettleik aukar legitimiteten til heile populasjonen, og vernar entreprenørar mot eventuelle fiendtlege krefter i omgivnadene (Aldrich og Martinez 2002). Entreprenørar som er veldig innovative må skape nye nisjar ikkje berre okkupere eksisterande. Aldrich (1999: 80) kallar slike banebrytande tiltak for kompetanseøydeleggjande, fordi det ikkje berre dreier seg om betringar innan ein bransje (kompetanseoppbyggjande innovasjonar), men eit grunnlag for heilt nye bransjar. Tilsvarande snakkar Schumpeter (1975: 82-85) om kreativ øydeleggjing. Typisk for kompetanseøydeleggjande innovasjonar er at gamle aktørar har problem med å tilpasse seg det nye, for deira kunnskapar blir forelda eller irrelevante. Utviklinga innan fiskeria kan vere eit døme. Betre metodar for å finne og fange fisk har i stor grad vore kompetanseoppbyggande innovasjonar. Når fiskeoppdrett greip om seg fekk vi noko kvalitativt forskjellig frå fiske, då aktiviteten ikkje lenger var avgrensa til eit berekraftig uttak av ein fornybar ressurs. Og landbaserte akvakulturstasjonar lokalisert nær dei store verdsmarknadene vil t.d. kunne rive grunnlaget bort frå eksisterande aktørar innan fiskeoppdrett. Overgangen frå mekaniske til elektroniske kontormaskiner er eit anna døme, skildra m.a. av Starbuck, Greve og Hedberg (1978) Det er i hovudsak to typar hindringar innovative entreprenørar møter: Kunnskapsmangel og legitimitetsproblem fordi ein går inn på nye område som er delvis ukjende både for entreprenøren sjølv, institusjonelle omgivnader og ålmenta (Aldrich og Martinez 2002). 4 Forfattarane refererer til The Research Triangle Entrepreneurial Development Study, dette knyter seg til eit område i North Carolina som har vore gjenstand for mykje entreprenørskapsforsking 13

15 Legitimitetsproblema kan arte seg både som regulative, moralske og kognitive konfliktar (Aldrich 1999:228ff; Aldrich og Martinez 2002). Ein person som prøver starte noko fundamentalt nytt kan motstand innan alle desse tre områda: Regulativ motstand: Dette er ulovleg Moralsk motstand: Dette er uetisk Kognitiv motstand: Dette stolar vi ikkje på, det bryt med det vi har tatt for gitt Her er det nærliggande å trekke inn nyinstitusjonell teori. Punkta ovanfor har ein klår parallell til Scotts (2001: 51ff) tre institusjonelle pillarar den regulative, den normative og den kulturelle-kognitive som eg ikkje har sett kommentert nokon plass. Desse tre pillarane representerer eit kontinuum frå det medvitne til det umedvitne; frå juridiske lover og reglar til det som blir tatt for gitt. Innovative endringar kan bryte med det beståande innan alle desse pillarane, og inneber institusjonelle endringar i form av nye lover, nye normer og nye underforståtte sanningar. Her kan det vere eit poeng å skilje mellom endringar av eksisterande institusjonar og det å grunnlegge heilt nye institusjonar. Scott (2001: 95) skil mellom desse i si drøfting av temaet, men han hevdar at skilnaden mellom dei to er noko tilfeldig og avheng mest av kva fokus ein observatør har. Vårt fokus her er begge deler, avhengig av analysenivå. På t.d. populasjonsnivå er vi interesserte i nyetableringar som eit ledd i å skape arbeidsplassar i distrikta, på samfunnsnivå kan det vere tale om institusjonelle endringar for å betre det entreprenørielle klimaet på stader med relativt lite nyetableringar. Eit anna viktig skilje er endogent versus eksogent initierte endringar. Endogene endringar kjem innanfrå, dvs at indre spenningar i ein institusjon kan tvinge fram endring, medan eksogene endringar blir påtvinga ein institusjon utanfrå, t.d. av overordna organ eller av marknadsutviklinga. Uansett om det er tale om å etablere ein ny type institusjon eller å endre ein eksisterande, vil ein som nemnt ovanfor kunne stå overfor store legitimeringsproblem når det gjeld å få gjennomslag for det nye. Ei interessant studie av slike institusjonelle endringar i norske fiskesalsorganisasjonar er gjort av Holm (1995). Utgangspunktet er eit paradoks i nyinstitusjonell teori som kan illustrerast med følgjande spørsmål: Korleis kan aktørar endre institusjonar om deira handlingar, intensjonar og oppfatning av rasjonalitet er betinga av den same institusjonen som dei ønskjer å forandre? Holm hevdar at paradokset kan løysast ved å sjå på institusjonar som system med fleire nivå som er innvevde i kvarandre. Kvart handlingsnivå er på same tid ei ramme for handlingar og eit produkt av handlingar. Vi kan tenkje oss at nivåa er hierarkisk ordna, med eit underordna praktisk og eit overordna politisk nivå. På nivå 1 vil det foregå handlingar innanfor ei bestemt ramme eller eit regelverk, og på nivå 2 vil ramma eller regelverket bli bestemt. Om det skulle oppstå problem på nivå 1 som ikkje kan løysast innanfor regelverket, vil saka kunne takast opp på nivå 2, der dei som har rett til det kan vere med å lage ei handlingsramme for nivå 1. Sjølv om dei to nivåa er kvalitativt forskjellige, er det altså ein samanheng mellom dei. I sin artikkel drøftar Holm (1995) korleis handlingar på det politiske planet (nivå 2) førte fram til ein ny måte å omsetje fisk på (nivå 1) frå 1929, nemleg gjennom fiskesalslag. Fiskesalslag var ein ny type organisasjon i 1929, og populasjonen auka innan 20 år opp til over 30 ulike organisasjonar. Ut over 80-talet kom nedgangen, og i 1994 var det berre 7 slike organisasjonar igjen. Både framgangen og tilbakegangen til fiskesalslaga over ein femtiårsperiode kan knytast til grad av legitimitet denne typen organisasjon hadde i samfunnet. Etter børskrakket i 1929 vart fiskeomsetninga hardt ramma, og situasjonen skreik etter ein institusjon som kunne hindre at 14

16 fiskarane underbaud kvarandre i ein fortvila kamp for å bli av med fisken. Om kvar fiskar handla åleine, ville det ikkje vere muleg å løyse problemet. Som i fangens dilemma var samarbeid den einaste mulegheita. Saka var altså moralsk sett god, det var fiskarane og kystkulturen sin kamp for å overleve mot dei vonde marknadskreftene og kapitalistane. Ei intens lobbyverksemd skaffa dessutan politisk fleirtal for lovgiving om pliktig omsetning av fisk gjennom fiskesalslag, dermed unngjekk ein gratispassasjerproblemet. I ein lang tidsperiode vart det tatt for gitt at fiskeomsetning, det skulle skje gjennom fiskesalslag. Med eit anna politisk klima ut over 80-talet, tapte ordninga mykje legitimitet, og dette forklarar tilbakegangen. Holm knyter ikkje analysen sin til Scotts tre pillarar 5, men det er klårt at legitimeringskampanjen var retta inn mot alle tre: Regulativ (få lovgiving på området), moralsk (fortelje historia om den goda saka: støtt fiskarane mot handelsmennene) og kulturelt-kognitivt (etablering av fiskesalslag som den einaste rette måten å omsetje fisk på). Aldrich (1999: 232) skisserer ei rad med strategiar entreprenørar kan ta i bruk for å overvinne kunnskaps- og legitimitetsproblem (gjengitt i figur 1). Ulike strategiar kan setjast inn på ulike nivå og med sikte på oppbygging av legitimitet innan alle dei tre nemnde pillarane. Tema som går igjen i desse strategiane er å skaffe kunnskapar gjennom eksperimentering, å skape og bruke nettverkssressursar og å akkumulere ressursar for å overkome vanskar. Strategiar skildra av Holm (1995) for å legitimere fiskesalsorganisasjonane kan lett finnast at i Aldrichs skjema, som t.d. lobbyverksemd, politiske alliansar, felles front overfor politikarane, knytting av band til fortida (kystkulturens overleving) og støtte i lokale nettverk i fiskeridistrikta. Kognitive strategiar Sosiopolitiske strategiar Analysenivå Læring Kognitiv legitimitet Moralsk Regulativ legitimitet legitimitet Organisasjon Skape kunnskap via eksperiment Kopling til fortida ved symbolsk språk Bygge på lokale, tillitsskapande nett- Unngå kontakt med regjeringskontor så Innan ein populasjon Mellom populasjonar Samfunn Djupare kunnskap via samling om dominerande design Spreie kunnskap via alliansar og 3.parts aktivitetar Befeste kunnskapar gjennom band til utdanningssystemet og åtferd Samarbeid om standardsetjande organ Skape grupper og forbund på tvers av populasjonar Samarbeid med uavhengige sertifiseringsorgan Figur 1. Strategiar for å fremje vekst i nye populasjonar verk Kollektiv handling for å gi inntrykk av seriøsitet Utvikle omdømet gjennom avtalar med andre bransjar Felles marknadsføring og lobbyverksemd lenge som muleg Felles front mot offentlege styresmakter Koopter off. kontor mot konkurrerande populasjonar Vev inn politisk system via rekrutteringsprosessen Med community meiner Aldrich og Martinez (2002) eit sett av organisasjonspopulasjonar som utviklar seg saman gjennom symbiotiske eller kommensalistiske relasjonar. Med symbiose meinest her gjensidig avhengnad mellom ulike populasjonar eller bransjar. Eit handelssentrum kan t.d. trekke til seg folk med ulike primære kjøpsplanar, men alle på staden som har noko å selje kan dra fordel av at det er fleire potensielle kundar i omløp. Kommensalisme er eit mindre kjent omgrep enn symbiose, men det dreier seg om organisasjonar innan ulike populasjonar som kan konkurrere eller samarbeide med kvarandre når det gjeld å dekke det same behovet. Ein ny bensinstasjon nær ein restaurant kan konkurrere med restauranten på hurtigmat, men kan også få fleire til å stoppe og tilrå 5 Sidan førsteutgåva av Scotts bok kom i 1995 er det stort sannsyn for at Holm ikkje kjende til dei tre pillarane då han skreiv sin artikkel same året 15

17 restauranten til dei som vil ha eit større måltid i koselegare omgivnader. Entreprenørar må vere merksame på symbiotiske og kommensalistiske relasjonar av to grunnar: Konkurransefaktoren (kven er konkurrentane innan- og utanfor eigen populasjon?) Samarbeidsfaktoren (oppdage og dra nytte av fordelar ved komplementære populasjonar) På samfunnsnivå er det minst to forhold som skapar og påverkar organisasjonars omgivnader, jf det vi framfor sa om institusjonelle endringar: Kulturelle normer og verdiar påverkar både entreprenørielle intensjonar og ressurskjelders vilje til å støtte nye føretak Offentleg politikk og tiltak ut frå denne skapar institusjonelle strukturar for entreprenøriell handling, då nokre aktivitetar blir oppmuntra og andre hindra. Døme: Konkurransereglar, skaping av attraktive nisjar for investeringar, regulering av alkoholomsetnaden, generell makroøkonomisk politikk som påverkar sysselsetjingsgrad og økonomisk vekst. Handbook of Entreprenuership: Statusrapport for entreprenørskapsforskinga Sexton og Landström (2000) har redigert Handbook of Entrepreneurship, den femte boka i rekka der state-of-the-art i entreprenørforskinga bli lagt fram 6. Den nye handboka tek opp følgjande fire aktuelle hovudtema for forsking på området: 1. Internasjonal entreprenørforsking 2. Betydninga av offentleg politikk 3. Eksterne finansieringskjelder som grunnlag for vekst 4. Interne og eksterne vekststrategiar I det følgjande skal vi sjå nærare på desse punkta, og trekke inn annan litteratur enn handboka der det verkar høveleg. Internasjonal entreprenørforsking: I den første delen har Howard Aldrich (2000b) ein artikkel der han samanliknar europeisk og nordamerikansk entreprenørskapsforsking. Han analyser fire likskapar og tre ulikskapar mellom forskinga i desse to geografiske områda: Likskapar: I begge områda har entreprenørskapsforskinga utvikla seg i ein relativ isolasjon frå annan organisasjonsforsking Forskarar på begge sider av Atlanteren har ei sterk normativ og preskriptiv orientering, og har hatt nær kontakt med praktikarar og politikarar Meir vekt på deskriptive framstillingar enn hypotesetesting (lite teoridriven forsking) Meir fokus på etablerte organisasjonar enn oppstartprosessar Skilnader: I motsetning til sine europeiske kollegaer trur nordamerikanske forskarar at resultatat deira er universelle, og ikkje nasjonsspesifikke Europearane har brukt mykje feltarbeid som metode, medan nordamerikanarane lit seg mest på spørjeundersøkingar 6 Den første kom i 1982 (Kent et al 1982). 16

18 Nivået på den offentlege støtta til entreprenørar er mykje større i Europa enn i Nord-Amerika Ein viktig konklusjon frå Aldrich er at forskarar på begge sider av Atlanteren har mykje å lære av kvarandre I denne samanhengen er særleg det første punktet under likskapar interessant. Det at entreprenørskapsforskinga har hatt liten kontakt med annan organisasjonsforsking har ført til at entreprenørskapsforskarar i begge regionar har gjentatt mange av dei same disputtane som har prega organisasjonsteorien frå 70-talet og fram til i dag. I begge områda har entreprenørskapsforskararne vore på leit etter høveleg, grunnleggande teori. Her finn vi likevel ein viss skilnad mellom dei to regionane i måten dei har løyst dette problemet på. I Nord-Amerika har ulike forskarar valt å gå inn på spesielle fagområde, som t.d. psykologi, sosiologi, foretaksstrategi og marknadsføring. Europearane har på si side satsa på ei eklektisk blanding av fleire fagdisiplinar (Aldrich 2000b; Huse og Landström 1996). Konsekvensane av dette har vore ein mangel på ein samlande teori om entreprenørskap; mangel på ei enskapeleg teorietisk ramme. Entreprenørskapsforskinga har også vorte kritisert for å ikkje leve opp til standardar sett av andre vitskapar (Aldrich 2000b). For over ti år sidan argumenterte Aldrich (1990) for eit meir sosiologisk fokus innan entreprenørskapsforskinga; gjennom bruk av økologiske modellar. Dette inneber meir vekt på interpopulasjons- og samfunnsmessige forklaringar på entreprenørskap. Aldrich har vidareført dette i nyare arbeid (Aldrich 1999: 42ff), der ulike nyare økologiske organisasjonsteoriar blir samanlikna for å forklare entreprenørskap, og der evolusjonsteori blir lansert som ein samlande teori. Dette kjem vi attende til i avsnitt Av andre artiklar i første delen av handboka kan nemnast Hitt og Ireland (2000). Desse forfattarane har samanlikna forsking innan strategisk leiing med den innan entreprenørskap, og dreg følgjande konklusjonar: Forsking innan strategisk leiing nærmar seg modningsstadiet, medan entreprenørskapsforskinga framleis er i sterk vekst Kvart av dei to forskingsfelta kan utvikle seg vidare gjennom å internalisere kunnskapar, omgrep og metodar frå det andre Seks aktuelle kryssingspunkt mellom dei to: Innovasjon, nettverk, internasjonalisering, organisatorisk læring, toppleiarteam og styring, og til sist vekst, fleksibilitet og endring Behov for å integrere dei to felta i framtidig forsking, noko også Aldrich og Martinez (2002) er inne på Vi vil vere varsame med å påstå at vårt prosjekt er eit bidrag til integrering av strategisk leiing med entreprenørskapsforsking, men vi vil vere opptatt av fleire av dei nemnde kryssingspunkta; då særleg nettverk, læring, vekst, fleksibilitet og endring. Fleksibilitet er viktig i turbulente omgivnader på grunn av behov for kontinuerlege organisasjonsendringar. Men slike endringar er kritiske for ein organisasjon, då faren for feiltilpassing kan vere stor. Organisasjonsendring krev altså dyktig leiing, og dyktig leiing krev kunnskapar både om marknadsendringar og tilgjengelege mulegheiter (Henrich Greve 1998). Ifølgje Hitt og Ireland (2000) trengst det meir forsking for å finne ut korleis entreprenørar skaffar seg kunnskapar, og korleis dei behandlar og brukar desse kunnskapane i strategiske endringar. Strategiske endringar kan vere endringar i produkt, marknader, organisasjon, marknadsføring eller i strategiske alliansar. 17

19 Betydninga av offentleg politikk: Den andre hovudbolken av handboka tek opp betydninga av offentleg politikk. Eit utviklingstrekk som blir lagt vekt på her, er overgangen frå ein styrt økonomi til ein fri marknadsøkonomi som pågår ut frå til dels svært ulike startpunkt i mange europeiske land. Ei slik endring vil sjølvsagt ha ei betydeleg innverknad på det økonomiske, sosiale og politiske klimaet i desse landa. Ein skulle tru at etablering av nye verksemder då ville bli enklare, men Sexton og Landström påpeiker at så ikkje er tilfelle: While the change to a free market economy has been significant, the changes in public policy and regulations have been even greater. The problem for most firms now is the extensive burden of administrative costs associated with regulatory compliance and the lack of responsiveness by the public servants to the concerns and needs of the entrepreneurs. (Sexton og Landström 2000: xxii) To forhold har gitt ulike spelerom for entreprenørar i ulike europeiske land: For det første var utgangspunktet for omdanning til ein marknadsøkonomi ikkje det same, for det andre har tilnærminga til ein marknadsøkonomi vorte ulikt gjennomført i dei ulike landa (Sexton og Landström 2000:83-84). I tillegg til ulikskapar mellom landa har EU ein labyrint av ulike støtteordningar og program for små- og mellomstore bedrifter (SMB) med søknadsadresse på ulike adminstrasjonsnivå (De 2000). Her er det ein skilnad i forhold til USA: When the public policies in Europe are compared with the public policy in the United States, one can almost reach the conclusion that the only thing growing faster than fastgrowth firms is the number and impact of the regulations and administrative burdens of public policy. (Sexton og Landström 2000: 84) Kompleksiteten i EUs SMB-politikkar det som medfører samordnings- og evalueringsproblem kan illustrerast slik (De 2000): 1. Politikken har fleire mål, dei viktigaste er sysselsetjing, økonomisk vekst, betre konkurranseevne og regional utvikling (SMB-politikk blir då ein viktig del av den økonomiske politikken) 2. Fire politiske administrasjonsnivå er involvert: Overnasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå 3. På kvart nivå kan fleire organ vere ansvarlege. Det at ein har fleire mål gjer det t.d. naturleg at ulike departement er inne i bildet, som finans-, arbeids-, landbruks- og næringsdepartementet 4. Mange ulike tiltaksområde er tatt i bruk for å nå dei ulike måla. Fleire av tiltaksområda (som infrastruktur, jobbskaping og bedriftsetableringar) er brukte for å nå fleire av måla Som ein ser er måla med desse ordningane høgverdige nok, og den økonomiske krisa rundt 1990 har skapt ei generell forståing i Europa for at det er viktig å legge tilhøva til rette for nye bedriftsetableringar. Nokre av landa, som Tyskland, Nederland og Frankrike, har inkorporert SMB-politikken som ein del av den generelle økonomiske politikken. Andre land, t.d. Danmark og Austerrike, har gjort lite på SMB-området. Noreg, Finland og Sverige er nemnde som land med mål for SMB-politikken, men desse måla er ikkje innarbeidde i landas allmenne økonomiske politikk. De (2000) meiner at dei sistnemde landa i større grad burde sjå SMB-politikken som ein del av den generelle økonomiske politikken. Sjølv om europeiske entreprenørar har mange støtteordningar å velje mellom, er det likevel eit betringspotensiale, både når det gjeld ordningane i seg sjølve og informasjonen om desse. De (2000) skulle gjerne sett ei systematisk evaluering av dei ulike programma for å kome på rett 18

20 spor vidare; det ein driv på med no er lite meir enn rein gissing av kva tiltak som verkar bra, hevdar han. Eit slikt evalueringsopplegg blir presentert av Storey (2000), som meiner at politikken på SMB-området er prega av uklåre og/ eller sprikande målsettingar. På bakgrunn av OECDrapportar frå 1995, 1996 og 1997 har han skaffa seg oversyn over dei utvikla landa sine støtteprogram for SMB, og også vurderingane av desse. I dei fleste tilfelle er måla uklåre, eventuelt motstridande, og det er ikkje sett opp nokon tidsplan for gjennomføring. Typisk til no har vore at regjeringar ser ut til å like å setje opp lister over ulike tiltak dei har gjennomført (skattelette, betalingsutsetjing, finansiell støtte, etc). Den einaste mulege samanlikninga mellom land blir då kor mange tiltak dei ulike landa har ført opp på lista si.evaluering av tiltaka blir då også vanskeleg, for ikkje å seie umuleg. Ein viktig føresetnad for evaluering er følgjeleg at regjeringane må setje opp klåre mål, og tidfeste kor tid desse skal vere nådde. Storey (2000) kallar sitt evalueringsopplegg for six steps to heaven. Opplegget kan delast inn i to hovudfasar; ein kontrollfase og ein evalueringsfase. Kvar av hovufasane består av tre deler: Kontrollfase: Kartlegg karakteristika ved organisasjonar som har fått støtte, kva dei meiner om sjølve sakshandsaminga, og kva betydning hjelpa har hatt for dei (kva skilnad støtten har gjort for mottakar) Evalueringsfase: Samanlikning av støttemottakarar med typiske bedrifter i bransjen, ditto med ei utvald kontrollgruppe av organisasjonar, og til sist korreksjon for mulege skeivheiter i utvalet ved hjelp av statistiske metodar Storey (2000) understrekar skilnaden mellom kontroll og evaluering. Det som ofte blir kalla evaluering er ikkje noko anna enn kontroll, hevdar han. Ei skikkeleg evaluering krev at ein prøver å vise effekten av eit støtteprogram, og då må ein inn på eitt eller fleire av punkta i den verkelege evalueringsfasen. Når det gjeld støtte til entreprenørar er det ikkje nok å samanlikne med typiske bedrifter, for dette kan vere bedrifter som er veletablerte i bransjen. Ei kontrollgruppe av nystarta organisasjonar må i så fall også nyttast. Storey (2000) ser fleire problem med å få innført eit slikt evalueringssystem, og ei av dei største utfordringane er om regjeringane verkeleg ønskjer ei uhilda vurdering av programma sine: Unfortunately, the realpolitik of the situation is that policymakers generally (but not always) wish to demonstrate the effectiveness of their policies. They are therefore likely to favor sloppy analysts who are capable of demonstrating major policy impacts and disfavor careful analysts. (Storey 2000: ) Storey hevdar vidare at politikarar blir skeptiske om forskarane tek til å snakke om koreksjon for skeivheiter i eit utval. Utfordringa for forskarane er då å overtyde politikarane om at det også er i deira langsiktige interesse å få slike evalueringar på bordet før nye lover, reglar og støtteordningar vedrørande SMB blir vedtekne. Det er lite hjelp i å kome med evalueringar om dei ikkje får innverknad på framtidig politikk på området. Mugler (2000) har anlysert vilkåra for entreprenørskap i dei austeuropeiske landa. Kjelder er OECD-rapportar og ein del artiklar og konferansebidrag. Førebels er det dei mest vestorienterte av dei austeuropeiske landa som er best dekka gjennom desse rapportane: Tsjekkia, Ungarn, Polen og Slovakia. Dette vil truleg rette på seg i tida som kjem. I alle fall kan det vere aktuelt å trekke ein parallell mellom omstilling på einsidige industristadar i Noreg og den omdanningsprosessen som føregår i austeuropa frå sentraliserte byråkratiske 19

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane

Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking. Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Om læring Frontane i diskusjonar omkring læringsforsking Ingrid Fossøy Fagdag, 19. september 2008 Høgskulen i Sogn og Fjordane Omgrepet læring Omstridt på byrjinga av det 21. århundret usemje om korleis

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015

Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO. Gjeld frå 1. januar 2015 Habilitetsavgjerder for tilsette, styremedlemmer og andre som utfører arbeid eller tenester for KORO Gjeld frå 1. januar 2015 1 Innhald Innleiing... 3 Del 1: Reglar om inhabilitet... 4 1.1. Automatisk

Detaljer

Begrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring.

Begrepsundervisning. bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Begrepsundervisning bidrag 0l å utjamne sosiale forskjellar når det gjeld borna si læring. Grunnleggjande begrep gir forutsetningar for å kode, klassifisere, forstå, sjå samanhengar. Ta vare på vik0ge

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa?

Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre land i Europa? Seksjon for intervjuundersøkelser Oslo, august 2006 Saksbehandler: Telefon 800 83 028 (gratis) Den europeiske samfunnsundersøkelsen - hvordan lever vi i Norge og andre Du vil i løpet av kort tid bli kontaktet

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar

Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Dato: 29.02.2012 Ansvarlig: TSH Høyringsinnspel til endringar i Teknisk forskrift om krava til tilgjenge i studentbustadar Unge funksjonshemmede takkar for høvet til å kommentera departementet sitt framlegg

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.

resultat Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge. Innovasjon Noreg Akersgata 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo T: 22 00 25 00 F: 22 00 25 01 post@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no 09viktige resultat Design og layout: Creuna Foto: Bjørn Jørgensen/Samfoto

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien

Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien Omgrepet tilpassing i organisasjonsteorien Oddbjørn Bukve, Høgskulen i Sogn og Fjordane Seminar om institusjonar, klima og tilpassing Vestlandsforsking, Sogndal 12. juni 2013 Tilpassing i organisasjonsfagleg

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre JONE Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv: Objekt: N-101.1 Arkivsaknr 2004002075 Fylkesplanen for

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur

Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Innbyggarundersøking i Nordhordland kommunestruktur Gjennomført i 2011 og februar 2015 Nordhordland ein kommune

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE

FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Samandrag av prosjektrapport FLYTTING TIL OG FRÅ BYKLE Ei kvantitativ kartlegging av flyttegrunnar blant folk som har flytta til og frå kommunen dei siste fem åra Spørjeskjema er utforma av Bykle og Hovden

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10.

Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga. Ola Svein Stugu 15.10. Historie ei ufarleg forteljing? Historiebruk, historieforståing og historiemedvit som tilnærming i historieundervisninga Ola Svein Stugu 15.10.2009 Min tese: Historie er viktig Historia ikkje er nøytral

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008

ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundveien 9 Telefon 71 25 80 00 Telefaks: 71 25 87 21 e-post: post@mrfylke.no www.mrfylke.no ARBEIDSNOTAT ref. Nordmørskonferansen 2008 Av Heidi-Iren

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Lederutvikling og karakterbygging Kan og bør lederutviking være karakterbyggjande?

Lederutvikling og karakterbygging Kan og bør lederutviking være karakterbyggjande? Lederutvikling og karakterbygging Kan og bør lederutviking være karakterbyggjande? Karakter (positiv tyding av ordet) Kjerne i personlegdomen Verkar på verdiar, haldingar og adferd Ein psykologisk «substans»

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

8 tema for godt samspel

8 tema for godt samspel PROGRAM FOR FORELDRERETTLEIING BUF00032 8 tema for godt samspel Samtalehefte for foreldre og andre vaksne PROGRAM FOR foreldrerettleiing Dette heftet inngår i ein serie av materiell knytta til foreldrerettleiings

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Engasjement og rekruttering

Engasjement og rekruttering Engasjement og rekruttering Det er eit viktig mål for ungdomslaga å gje god opplæring i demokratiske prosessar og å dyrke fram medlemer som engasjerer seg i lokalsamfunnet og storsamfunnet. Sameleis er

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015

The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1 SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar

Omstillingsprogrammet i Sogn og Fjordane resultat og erfaringar Hovudspørsmål i evalueringa Kva skjedde med omstillingsevne og arbeidsplasskaping i omstillingskommunane? Kva hadde omstillingsprogrammet å seie for omstillingsarbeidet i prosjektkommunane? Kva er erfaringane

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer