Barn med språklige utfordringer

Transkript

1 Emne MUT203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 Barn med språklige utfordringer Emnekode: MUT203_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Gunn Helen Ofstad Oxborough (Faglærer) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) - Hege Cecilie Nygaard Barker (Studiekoordinator) Introduksjon Barn med språklige utfordringer vil ha fokus på barn som av ulike grunner har utfordringer med språk. Emnet tar sikte på å gi pedagoger i barnehage og grunnskole en bred kompetanse på språk og språklig utvikling hos én- og flerspråklige barn og har et særlig fokus på språkvansker i et forebyggende perspektiv. Studentene skal få kunnskap til å forstå barns språklige kompetanse, og på bakgrunn av dette utvikle ferdigheter i å observere, kartlegge og iverksette tiltak. Antallsbegrenset: Emnet tilbys med forbehold om at et minimum antall studenter registrerer seg for emnet. Ved stor søknad til det enkelte valgemne kan det bli satt tak på antall studenter ved emnet. Læringsutbytte Kunnskap Studenten skal ha avansert kunnskap om énspråklig og flerspråklig utvikling og ulike språkvansker. Studenten skal ha en spesialisert innsikt i ulike kartleggingsmetoder og kartleggingsverktøy, og på bakgrunn av dette kunne analysere faglige problemstillinger knyttet til anvendelsen av disse. Studenten skal med utgangspunkt i teori og kunnskap om barnets behov, kunne vurdere ulike tiltak og hjelpemidler på individ- og systemnivå. Ferdigheter Studenten skal med bakgrunn i teoretisk forankring, arbeid selvstendig med å vurdere side 1

2 MUT203_1 - Barn med språklige utfordringer språklige kompetanse. Studenten skal kunne vurdere relevante kartleggingsverktøy, og gjennomføre en utredning med utgangspunkt i en analyse av enkeltbarns behov. Studenten skal kunne planlegge, iverksette og evaluere tiltak. Studenten skal kunne analysere og forholde seg kritisk til ulike kartleggingsverktøy og metoder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer. Generell kompetanse Studenten skal på en selvstendig måte bruke fagspesifikke begrep i formidling og veiledning om språk, språkutfordringer og tilrettelegging av tiltak. Studenten skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter innen faget, til å oppdage barn med språkvansker, og kartlegge og iverksette tiltak. Studenten skal kunne uttrykke seg fagspesifikt, både skriftlig og muntlig om språk, kartlegging og tiltak og delta i faglige diskusjoner relatert til disse tema og til aktuelle miljøer. Innhold Emnet består av seks tema: 1. Språk i et overordnet perspektiv vil gi studentene innføring i og bakgrunnsforståelse for, sentrale faktorer relatert til de ulike emnene som tas opp i studiet. 1. Språkutvikling vil gi studenten innsikt i ulike språkteorier og beskrive forventet språkutvikling hos barn med norsk som morsmål. 1. Barn med flere språk vil drøfte barns tilegnelse av mer enn ett språk, da særlig et andrespråk (suksessiv flerspråklighet). Emnet berører også simultan to-/flerspråklighet, samt tilegnelse av norsk som nytt morsmål. 1. Barn med språkvansker vil gi studenten kunnskap om ulike former for språkvansker og hvordan de opptrer hos barn. Språkvansker blir belyst i relasjon til kommunikative side 2

3 Emne MUT203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 vansker og som faktor for utvikling av sosiale ferdigheter. 1. Språk hos barn med ulike diagnoser vil gi studenten kunnskap om språkutvikling og funksjon relatert til ulike diagnoser. 1. Kartlegging og tiltak vil gi studenten oversikt over ulike metoder for kartlegging, kartleggingsverktøy og ferdighet i bruk av enkelte verktøy. Ulike problemstillinger knyttet til kartlegging vil bli belyst. Studenten vil bli presentert for ulike former for tiltak på individ- og systemnivå. Studenten vil bli kvalifisert til bruk av Reynells språkprøve. Arbeidsformer Forelesninger, seminarer, kollokviearbeid, presentasjon av emne fra pensum, veiledning i forbindelse med den individuelle oppgaven. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Oppgave og muntlig eksamen Innleveringsoppgave 2/3 1 uke A - F Alle. Muntlig eksamen 1/3 30 minutter A - F Ingen hjelpemidler tillatt. Eksamen er individuell og todelt; en skriftlig del og en muntlig del. Den skriftlige delen er organisert som en ukes hjemmeeksamen (4000 ord +/- 10 %). Den muntlige eksamen vil dekke hele pensum, og vare totalt inntil ca. 30 minutter. Det vil bli gitt en samlet karakter. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske arbeidskrav Følgende må være bestått for å få gå opp til eksamen: 1. En gruppeoppgave med muntlig fremlegg, (20 min, 2-4 deltakere, pp presentasjon, individuell refleksjonslogg (1-2 s.). Vurdering som bestått/ikke bestått). 2. En individuell oppgave, (2500 ord) og veiledning (1 time, obligatorisk), vurdering som bestått/ikke bestått. 3. Sertifisering for bruk av Reynells språktest. For å tilfredsstille dette arbeidskravet må studenten delta på kursdagene og levere inn og få godkjent fem testprotokoller. (Tildeling av Reynell-sertifikat forutsetter at studenten har bestått emner tilsvarende side 3

4 MUT203_1 - Barn med språklige utfordringer første studieår). Følgende aktiviteter har obligatorisk frammøte: Veiledning på den individuelle oppgaven. Muntlig fremlegg på gruppeoppgaven. Kursdager for testsertifisering i Reynell (100 % obligatorisk frammøte). Åpen for Utdanningsvitenskap - masterprogram Emneevaluering Evalueres i tråd med fakultetets retningslinjer for emne- og programevaluering. Litteratur ca sider obligatorisk. Tilleggslitteratur anbefales. Litteratur markert med * er i kompendium. Obligatorisk litteratur *Andersen Helland, W., Biringer, E., Helland, T., Heimann, M. (2012). Exploring Language Profiles for Children With ADHD and Children With Asperger Syndrome. Journal of Attention Disorders, (16), 1, 34-43) Copyright: SAGE Publications (UK and US) (9s.) Befring, E. & R. Tangen (red.) (2012). Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk Kap. 16, 21, 28, 29 (samlet:73s.) Bele, I. V. (red.)(2008). Språkvansker. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 (samlet 189 s.) D.V. M. Bishop (1997).Uncommon understanding. Development and Disorders of Language Comprehension in Children. (240 s.) Bjar, L. (red) (2008). Det er språket som bestemmer! Fagforlaget, LNU. side 4

5 Emne MUT203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 Kap. 1, 3, 5, 8,13, 14, 15.(Samlet: 125 sider) *Buckley SJ. (1993) Language development in children with Down syndrome - Reasons for optimism. Down Syndrome Research and Practice. 1993;1(1);3-9.(6 s.) Espenakk, U., Frost, J., Færevaag, M. K., Horn, E., Løge, I. K., Solheim, R. G. & Wagner, Å.K. H. (2011). TRAS. Observasjon av språk i daglig samspill. Oslo, Bergen, Stavanger, Bredtvet kompetansesenter, Statped, Statped Vest, Universitetet i Oslo, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger (136 s.) *Frost, J.(red)(2009). Språk-og leseveileding- I teori og praksis. Kap 10. Cappelen Akademisk Forlag. *Hart, B. and T. R. Risley (2003). "The Early Catastrophe. The 30 Million Word Gap by Age 3." American Educator 27(1): 4-9.(5 s.) Helland, T.(2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagforlaget. Kap. 1, 2, 3, 9, 10. (Samlet: 121 sider) Hoel, T., Oxborough, G.H.O., Wagner, Å.K.H. (2011). Lesefrø. Språkstimulering gjennom leseaktiviteter i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. Forord, innledning, Kap 1, 5, 9. (Samlet: 38 sider) *Hulme, C. & Snowling, M. J. (2009). Developmental Disorders of Language and Cognition. UK: Wiley-Blackwell. Kap. 4 (samlet 42 sider) *Inscoe, J., R., Odell, A., Archbold, S., Nikolopoulos, T. (2009) Expressive Spoken Language Development in Deaf Children with Cochlear Implants who are Beginning Formal Education. Deafness and Education International 39 Deafness Educ. Int. 11(1): (2009). Wiley InterScience. ( (16 s.) *Lervåg, A. & V. G. Aukrust (2009). "Vocabulary knowledge is a critical determinant of the growth between first and second language learners." Association for Child and Adolescent Mental Health aug side 5

6 MUT203_1 - Barn med språklige utfordringer Lyster, S. A. H. (2007). Språkrelaterte lærevansker hos barn og ungdom. Kartlegging og tiltak. Oslo: Gyldendal Akademisk *Martinsen, H., Nærland, T., Steindal, K, og Tetzchner, S. von (2006). Barn og ungdommer med Asperger-syndrom: Prinsipper for undervisning og til rette-legging. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3: Kommunikasjon. *Minter, M., Hobson, R., Bishop, M.(1998).Congenital visual impairment and `theory of mind'. The British Psychological Society, British Journal of Developmental Psychology Volume 16, Issue 2, pages (13 s.) *Sennott, S., Bowker, A. (2009). Autism, AAC, and Proloquo2Go, Perspectives on Augmentative and Alternative Communication. December 2009 vol. 18 no (7 sider)* *StatpedVest (2010) Utfordringer og undringer, en samling spesialpedagogiske artikler. Faktorer for mestring i skolen for elever med Asperger syndrom.(s.29-41) (12 s.) *Thiemann-Bourque, K. (2012). Peer-Mediated AAC Instruction for Young Children With Autism and other Developmental Disabilities. Perspectives on Augmentative and Alternative Communication. December 2012, vol. 21, no 4: (7 s.) von Tetzchner, S., Martinsen, H. (2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon : en innføring i tegnspråksopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker. Oslo Gyldendal akademisk. Kap 1,3, 5, 11. Wagner, Å. K. H., Uppstad, P. H & Strömqvist, S. (2008). Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om skriftspråkopplæring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap.1, 2, 3, 11, 12 (Samlet: 158 sider). Tilleggslitteratur (ikke obligatorisk): Bjar, L. (red)(2008). Det er språket som bestemmer!. Fagforlaget, LNU. Kap. 15. Espenakk, U. et. al. ( 2007) Språkveilederen. Oslo: Bredtvet kompetansesenter. Kap. 6. side 6

7 Emne MUT203_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai :47:55 Golden-Meadow, S., M. E. P. Seligman, et al. (1976). Language in the two- year old. Cognition, 4, (2): Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagforlaget. Kap. 6. Hoff, E. (2003). The Specificity of Environmental Influence: Socioeconomic Status Affects early Vocabulary Development Via Maternal Speech. Child Development, 74 (5): Hoff, E. & C. Yian (2005). Socioeconomic status and cultural influences on language. Journal of Communication disorders, 38 (4): Hoff, E. & C. Yian (2005). Socioeconomic status and cultural influences on language. Journal of Communication disorders, 38 (4): Hoff, E. (2003). The Specificity of Environmental Influence: Socioeconomic Status Affects early Vocabulary Development Via Maternal Speech. Child Development, 74 (5): Karmiloff, K. & Karmiloff-Smith, A. Pathways to Language. From Fetus to Adolescent. ISBN Lervåg, A. & M. Melby-Lervåg (2009). Muntlig språk, ordavkoding og leseforståelse hos tospråklige: En sammenfatning av empiriske studier. Norsk pedagogisk tidsskrift, (4): Lyster, S.-A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Muter, V., C. Hulme, et al. (2004). Phonemes, Rimes, Vocabulary, and Grammatical Skills as Foundations of Early Reading Development: Evidence From a Longitudinal Study. Developmental Psychology, 40 (5): s Rescoria, L., J. Roberts, et al. (1997). Late talkers at 2. Outcome at Age 3. Journal of Speech, Language and Hearing Research 40: side 7

8 MUT203_1 - Barn med språklige utfordringer Schjølberg, S. S., R. Lekhal, et al. (2008). Forsinket språkutvikling. En foreløpig oversikt basert på data fra Den norske mor og barn undersøkelsen Norsk folkeinstitutt. Oslo. Rapport 10. side 8