23/10/13. Forskning om forskning og innovasjon. Kartlegging for Forskningsrådet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "23/10/13. Forskning om forskning og innovasjon. Kartlegging for Forskningsrådet"

Transkript

1 23/10/13 Forskning om forskning og innovasjon Kartlegging for Forskningsrådet

2 2 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

3 For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other correspondence, please contact: DAMVAD damvad.com Copyright 2013 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 3

4 Contents Sammendrag 7 Executive summary 12 1 Bakgrunn for utredningen Kunnskapsgrunnlag for evaluering Begrepsavklaring FoU Analysen betinger avgrensning av feltet FORFI et handlingsrettet program for FoI-forskning 18 2 Kartlegging av vitenskapelige publikasjoner Hovedresultater Avgrensning av feltet med utgangspunkt i tidsskrifter Voksende norsk forskningsmiljø Mesteparten av forskningen foregår i UH sektoren Noen institusjoner er mer spesialisert innenfor den smale definisjonen Vekst i antall aktive forskningsmiljøer Miljøet konsentreres, men fortsatt relativt fragmentert Mange norske forfattere er tilknyttet flere forskjellige forskningsmiljøer Forskningsfeltet er dominert av økonomisk forskning Økende produksjon og gjennomslagskraft Sterk vekst i antall publikasjoner Variasjoner i miljøenes gjennomslagskraft Det norske miljøets samarbeidsmønstre nasjonalt og internasjonalt Betydelig samarbeid mellom forskningsinstitusjonene Samarbeidet er hovedsakelig nasjonalt Norske institusjoner samarbeider internasjonalt primært med nordeuropeiske partnere Potensielle internasjonale samarbeidspartnere for norske forskningsmiljøer International sammenligning kvantitet og kvalitet Norge ligger litt lavere enn sammenligningsland, men med sterk vekst Lavere gjennomslag enn Sverige og Danmark Mindre konsentrasjon enn i andre land 43 3 Kartlegging av finansiering Hovedresultater Datainnhenting basert på flere kilder Synlig, men relativt lite forskningsfelt Tre sentrale finansieringskilder på FoI-feltet Grunnfinansieringen er viktigst FORFI står for en liten del av samlet finansiering Forskningen er i stor grad forskerdrevet 49 4 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

5 3.4.4 Særlig forskjell mellom forskningsinstitutter og UH sektoren Betydelig bredde i bruk av virkemidler fra Forskningsrådet Privat grunnfinansiering til næringsrettede forskningsmiljøer Internasjonal finansiering av «de største» Bredden kan vitne om kreativitet og kvalitet, men også om behov for særskilte tiltak Innretting av offentlig finansieringen problematiseringer i høringen Forskere ønsker mer langsiktig finansiering Både brukere og forskere ser behov for eget program på feltet Uenighet om hensiktsmessigheten i innrettingen Finansiering av FoI forskning i naboland kaster lys over den norske modellen Bevisst eller ubevisst valg av tre ulike modeller Fordeler og risiko ved ulike modeller Må også sees i sammenheng med øvrig virkemiddelbruk og øvrige forhold i forskning og innovasjonssystemet 61 4 Analyse av samspillet mellom forskere og brukere Hovedresultater Formål og datainnhenting Hvordan kan forskning bidra til politikkutvikling? Hva kan forskning bidra med? Hvordan bidrar forskningen? Hvilke krav stiller større politikkrelevans til forskningen? Et godt utgangspunkt for samarbeid mellom norske FoI-forskere og brukere Ulike typer brukere av FoI-forskning Et betydelig eksisterende samarbeid Mange fordeler ved brukerinvolvering Sammenfallende interesser for forskere og brukere Vesentlige utfordringer ved samarbeid Forskernes utfordringer Brukernes utfordringer Hva skal til for å styrke samspillet? Hvordan kan samspillet mellom forskere og brukere styrkes? 74 5 Referanseliste Dokumenter og rapporter Intervju og elektronisk korrespondanse 77 6 Vedlegg Avgrensning av bibliometrien Tidsskrifter inkludert i den brede definisjon av FoI-Feltet Tidsskrifter inkludert i den smale definisjon av FoI 81 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 5

6 6.1.3 Internasjonale og norske forskere anvendt til den innledende definisjon av FoIområdet Topp 25 forskningsinstitusjoner i Norge på FoI-feltet Temaer for norske FoI-forskning Karakteristikk av de norske forskningsinstitusjoner Samarbeidsrelasjonene for de norske forskningsmiljøer i sammenligning med de syv andre lande i analysen Topp fem institusjoner i de åtte sammenligningslandene Nettverkskart for SVerige, Danmark og Finland Prosjekter som har fått støtte fra FORFI Finansering av forskning om forskning og innovasjon i Sverge, Danmark og Finland Sverige Finland Danmark FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

7 Sammendrag Kunnskapsinnhenting for evaluering av FORFI Analyseselskapet DAMVAD og den danske tenketanken DEA har, på oppdrag for Forskningsrådet, gjennomført denne kartleggingen av norsk forskning om forskning og innovasjon. Kartleggingen representerer et kunnskapsgrunnlag til bruk i evaluering av forskningsprogrammet FORFI. FORFI er et handlingsrettet program i Forskningsrådet, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken. valget av den brede definisjonen var at det er ønskelig å få en oversikt over de norske forskningsmiljøene som kan bidra til å økt kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. Den smale definisjon vil ligge nærmere det mange tenker på når man sier forskning om forskning og innovasjonsforskning. Forskningsrådet har særlig bedt om at FoI-feltet avgrenses mot utdannelsesforskningen. Følgelig inngår utdannelsesforskning i liten grad i både den smale og brede definisjonen. FIGUR 0.1 Avgrensning av forskningsfeltet Kartleggingen omfatter en bibliometrisk analyse av forskningsresultater, en analyse av omfang og finansiering av forskning om forskning og innovasjon, samt en analyse av brukerbehov og potensialet for å styrke samspillet mellom forskningsmiljøene og brukerne av forskningen. En kartlegging av norsk forskning om forskning og innovasjon krever to typer av avgrensninger; hva som ligger i begrepet forskning og hva som ligger i forskningsfeltet forskning og innovasjon. Kartleggingen dekker forskning som inngår i begrepet forskning og utvikling (FoU). Kartleggingen dekker følgelig ikke all kunnskapsutvikling for forsknings- og innovasjonspolitikken, herunder analyse og utredningsaktiviteter i forskningsmiljøene eller i konsulentselskaper. Kartleggingen har fra start hatt en bred tilnærming til forskningsfeltet forskning om forskning og innovasjon. Feltet omfatter mer enn forskningen finansiert gjennom FORFI. I kartleggingen har vi benyttet både en smal og en bred definisjon av forskningsfeltet. Bakgrunnen for Kilde: DAMVAD / DEA DAMVAD og DEAs datainnhenting er basert på analyse av vitenskapelige publikasjoner, intervju, statistikk og dokumentgjennomgang. Forskere og brukere (eksisterende så vel som potensielle) er tillegg invitert å komme med sine innspill gjennom en høring og deltagelse på en work shop. Positiv vekst produksjon og i miljøer på feltet Den bibliometriske analysen viser en sterk vekst i forskningen (målt i antall vitenskapelige publiseringer) på FoI-feltet i Norge. Antallet norske publikasjoner på FoI-feltet er stigende. Årlig gjennomsnittlig FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 7

8 vekstrate har vært på 11 pst. og 16 pst. for henholdsvis bred og smal definisjon i perioden Kartleggingen viser også at det har vært en sterk vekst i nye forskningsmiljøer på området. Tre ganger så mange forskningsmiljøer publiserer i 2012 sammenlignet med forskjellige norske forskningsmiljøer har bidratt til publisering på feltet i perioden , mens 42 organisasjoner har bidratt utfra den smale definisjonen for samme periode. En bred interesse kan sees på som styrke for utviklingen av et dynamisk og mangfoldig forskningsfelt. Det at forskningsaktivitetene spres på mange aktører kan også indikerer en viss fragmentering og en svakhet dersom hver enkelt institusjon har for få forskere til å bygge opp miljøer preget av kritisk masse og kontinuitet i forskningsaktivitetene. Selv om miljøet til en viss grad framstår som fragmentert, viser kartleggingen også at forskningen konsentreres gradvis om de største miljøene. Kartleggingen tyder også på at norsk forskning på FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige forskere. Mange av de sentrale forskerne har delte ansettelser, dvs. at de er tilknyttet mer enn ett forskningsmiljø enten nasjonalt eller internasjonalt. Analysen viser et betydelig samarbeid mellom institusjonene. Internasjonale samarbeidspartnere spiller en mindre rolle i den samlede produksjonen av kunnskap på FoI-området i Norge. FIGUR 0.2 De største FoI-miljøene i Norge. Målt i vitenskapelige publikasjoner (fraksjonelle tall) Bred definisjon i grønn og smal definisjon i blå Bred Smal Kilde: DAMVAD 8 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

9 Nasjonalt samarbeid kan være en styrke gjennom tilførsel av kunnskap og nettverk og for å løfte publiseringsaktiviteten. Samarbeid kan imidlertid også indikere en svakhet ved at forskningsmiljøene i de enkelte institusjonene kan være sårbare ovenfor tap av forskere til andre institusjoner (eller forskningsfelt). Sårbarheten for tap av nøkkelmedarbeidere vil spesielt være en utfordring for miljøer som i utgangspunktet er små. Norge ligger over gjennomsnittet for de åtte land som inngår i analysen (på hhv 8 pst. og 9 pst.). Den bibliometriske undersøkelsen viser at gjennomslagskraften av norsk forskning ligger omtrent på nivå med eller lavere enn både Danmark og Sverige. Målt i gjennomslagskraft rangeres Norge bedre innenfor den smale definisjonen enn den brede. Enkelte institusjoner gjør det imidlertid meget godt. Sentrale temaer for den norske forskningen på FoIfeltet er økonomi og økonometri, strategi og ledelse samt teknologi og innovasjon. Likefult er det viktig å påpeke at forskning om forskning og innovasjon er et tverrfaglig felt som er sammensatt av større og mindre spesialiserende forskningstemaer. Kartleggingen viser at de norske miljøer er aktive innenfor et stort spekter av de mer spesialiserte forskningstemaene. Mange av de største forskningsmiljøene målt ved antall publiseringer er gjengangere i de to definisjonene av FoI-feltet, men også at det er en viss spesialisering ved at enkelte institusjoner er mer toneangivende og mer spesialisert innenfor den smale definisjonen enn i den brede definisjonen (jf. Figur 0.2). Norsk produksjon og gjennomslagskraft er sammenlignet med miljøer innenfor FoI-feltet i syv andre land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Norske miljøer ligger på nivå med Danmark og Finland, over Island, men etter Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sverige målt i antall vitenskapelige publikasjoner. Norsk volum lå noe under etter lavere enn Sverige, Danmark og Finland tidlig i perioden, men det har vært en kraft vekst i volum både innenfor den brede og smale definisjon. Årlig gjennomsnittlig vekstrate (11 pst. og 16 pst. for bred og smal definisjon) i FoI-feltet i Skandinavia er relativt lite, og internasjonal orientering varierer mye på tvers av de største nordiske FoI-miljøer. De norske institusjoner ser ut til å ha en klart mer nasjonal orientering enn sammenlignbare institusjoner i nabolandene. Av betydningsfulle institusjoner som de norske miljøene har lite kontakt med og som det er potensial for å styrke relasjonene til, finner vi Harvard Business School, University of Sussex, University of Manchester, HEC Paris, IESE Business School Barcelona og Cornell University New York. Tre sentrale finansieringskilder, men betydelig variasjon i finansieringsmodeller Forskning om forskning og innovasjon er et synlig, men relativt lite forskningsfelt. Vi estimerer forskningsfeltet til i underkant av 500 og 100 årsverk for hhv. bred og smal definisjon av feltet. Tre finansieringskilder står sentralt for norsk FoIforskning: institusjonenes grunnfinansiering (i underkant av 50 pst.), Forskningsråds programmer (om lag 30 pst.) og oppdragsmarkedet (i underkant av 20 pst.). Internasjonal finansiering står får en mindre andel av samlet finansiering. Det er betydelig variasjon mellom forskningsmiljøene i bruk av de ulike finansieringskildene, herunder bruk av Forskningsrådets programmer og programmer (Eksempelvis tidl. VEKSTFORSK, VRI, MER FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 9

10 og DEMOSREG og andre sektorrettede programmer). Grunnfinansieringen og Forskningsrådets programmer gjør det mulig for institusjonene å satse på feltet. Samtidig er generell grunnfinansiering ingen «garantist» for at det frambringes FoI-forskning på ulike deler av feltet. Eksplisitte mål om å bygge opp forskningsmiljøer innen FoI-forskning kan tilsi særskilte tiltak for å vedlikeholde eller opprettholde slike miljøer. FORFI utgjør en liten andel av den samlede finansieringen til feltet, men programmet ansees likevel som viktig for flere forskningsmiljøer. Det er delte meninger blant forskere og brukere som har deltatt i vår høring om innrettingen på programmet forskere mener rammene både for programmet og for prosjektene er for lite til å frambringe god forskning. I kartleggingen er det sett på finansiering av forskning om forskning og innovasjon i Sverge, Finland og Danmark. Landene har bevisst eller ubevisst valgt ulike strategier for finansiering av FoI-feltet; i Sverige er det valgt en tidsavgrenset senterfinansiering, i Finland et større forskningsprogram og ingen særskilt finansiering i Danmark. Nabolandenes finansieringsmodeller har fordeler og ulemper. Mer enn å gi informasjon om hvilke modeller som frambringer mest god forskning, viser kartleggingen at ulike finansieringsmodeller har ulike egenskaper. Det kan synes som den svenske sentermodellen i størst grad medvirker til utvikling av definerte dedikerte forskningsmiljøer på feltet. Årsaken er at finansieringsmodellen forutsetter matching mellom ekstern og intern finansiering. Store og langvarige programmer med betydelige dialog mellom myndigheter og andre interessentgrupper/brukere om relevante forskningsmessige problemstillinger synes å gi best grunnlag for politikkrelevant forskning. TEKES modell synes i størst grad å bidra til det. Danmarks modell kan synes å baseres på et mer markedsmessig samspill mellom forskningsmiljøer og brukere, hvor det i større grad åpnes for konkurranse både mellom gode forskningsmiljøer om å levere brukerrettet forskning og mellom brukere om å anvende denne. Forutsetningen er at det faktisk er tilgjengelige midler for oppdragsforskning. Potensiale for å styrke samspillet med brukere men også vesentlige barrierer De mest sentrale brukerne av FoI-forskning er, ifølge forskerne selv, politiske beslutningstakere og utøvere av forsknings- og innovasjonspolitikk, herunder departementer, Forskningsrådet og nasjonale myndigheter som eksempelvis Innovasjon Norge og SIVA. Andre brukere av forskning på forskning og innovasjon er regionale myndigheter, bransjeorganisasjoner, næringslivet, offentlige foretak (helseforetak mv.) ulike NGOer samt universiteter og høyskoler. De fleste forskerne som deltok i høringen involverer brukere i forskningen, samtidig som den største andelen brukere oppgir at de samarbeider med forskere på FoI-feltet. Selv om dette ikke sier noe direkte om kvaliteten, omfanget eller effektene av samarbeidet mellom forskere og brukere, så indikerer svarene at det eksisterer et betydelig samarbeid blant deltakerne i høringen. Høringsresultatene tyder på stor variasjon i graden og typen brukerinvolvering på tvers av prosjekter og ulike typer brukere. Brukere involveres i ulike deler 10 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

11 av forskningen, men primært som en passiv partner i oppstarts- og avslutningsfasen. Samarbeid er i hovedsak fordelaktig i form av at forskere får tilgang til viktig data og innspill til forskningen, mens brukere får et styrket kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk og en mer kvalifisert og relevant rådgivning. Samtidig bidrar samarbeidet til større gjensidig forståelse mellom forskere og brukere samt en «realitetsforankring» av forskningen. Det er en betydelig samsvar i de temaer som utpekes av forskere og brukere som de med størst potensial for samarbeid i framtiden. De fleste forskere og brukere ønsker videre å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner. Samtidig er det en rekke barrierer for et mer effektivt samarbeid, som eksempelvis samspillet mellom forskere og næringsliv eller offentlige myndigheter. Høringssvarene tyder også på en bekymring fra både forskere og brukere om hvorvidt norsk forskning på FoI er tilstrekkelig uavhengig, kritisk og nyskapende for å kunne bidra til en mer kunnskapsbasert FoI-politikk. Et sentralt spørsmål framover vil være hvordan man kan sikre en uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet, samtidig som man sørger for å fremme en mer effektiv dialog mellom brukere og forskere. Analysen indikerer at det vil være spesielt viktig å klargjøre hvor mye interaksjon, og offentlig handling det er behov for og at det er viktig å ikke «overstyre» dialogen mellom forskere og brukere. Effektiv samhandling er i hovedsak preget av gode langvarige relasjoner mellom forskere og brukere. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 11

12 Executive summary Background DAMVAD and DEA have, on behalf of the Norwegian Research Council, conducted this analysis of Norwegian research on research and innovation. The analysis represents an input to an ongoing evaluation of FORFI. FORFI is a user-oriented research program funding research on research and innovation aimed contributing to development of research and innovation policy. The analysis includes a bibliometric analysis of the scientific publications, an analysis of the funding of research and analysis of current collaboration between researchers and the user of the research, and the potential to strengthen the collaboration further. In the analysis, we look at the research field from a broad perspective, thus including more research than research funded through FORFI. We have applied a narrow and a broad definition of the research field. The reason for the choice of the broad the definition was the desire to get an overview of the Norwegian research environments in which by virtue of their research can deliver input to research and innovation policy. The narrow definition lies closer to what many percieve as research on research and innovation research. Positive growth in scientific publications The bibliometric analysis shows a strong growth in scientific publications for the Norwegian research community in this field. The number of Norwegian publications on research and innovation field is rising and has been rising. The analysis also shows that there has been strong growth in the "new" research institutions contributing to the scientific publications within this area. Three times as many institutions published in 2012 compared with Nonetheless, the analysis show that a few researchers is involved in a great deal of the research undertaken. Many of the key scientists have shared positions meaning that they are associated with more than one research environment either nationally or internationally. International partners play a minor role in the overall production of knowledge in the research area of Norway. Key topics for the Norwegian research on the field are economics and econometrics, strategy and management as well as technology and innovation. Even so, it is important to point out that research on research and innovation is an interdisciplinary field that is composed of major and minor specializations. The analysis shows that the Norwegian communities are active in a wide range of the more specialized topics. The bibliometric study shows that the volume of Norwegian research is about on par with Denmark and Finland, but lower than Sverige. Three key sources of funding, but was significantly variation in financing models Research on research and innovation is a noticeable, but relatively small research field. We estimate the research field to about 500 and 90 man years for the broad and narrow definition of the field. 12 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

13 Three sources of funding are central to Norwegian research on research and innovation: basic financing (in little less than 50 percent), Research Council programs (about 30 percent) and project funding (under 20 percent). International funding accounts for a relatively small share of total funding. There is however, considerable variation in the combination of the different sources. FORFI accounts for a small fraction of the total financing, but the program still regarded as important for several institutions. The survey includes an overview of the funding of research on research and innovation in Sweden, Finland and Denmark. The countries have consciously or unconsciously chosen different strategies for financing research on research and innovation. Neighboring countries' funding models have advantages and disadvantages. It appears that the Swedish center model to the greatest extent contribute to the development of dedicated and excellent research communities. The reason is that model requires matching between external and internal funding. Large and long -term programs with substantial dialogue between governments and other stakeholders on relevant research issues seem to provide the best basis for policy relevant research. TEKES model seems most likely to contribute to it. Danish model may appear to be based on a more market interaction between researchers and users, based on competition both between good research to deliver user-oriented research and the users to apply this. The assumption is that there are indeed available funds for such projects. Potentials for increase researcher and user interaction, but also significant barriers The key users of research on research and innovation are policy makers, including ministries and research and innovation agencies like the Norwegian Research Council, SIVA and Innovation Norway. Most of the researchers indicate that they are collaborating with researchers. While this does not tell anything about the scope, quality or effects of the collaboration it indicates, however, that there is a significant existing cooperation, at least among those who participated in the hearing that was conducted as a part of the analysis. There appears to be considerable variation in the degree and forms of user involvement across projects and types of users, however, users are normally involved in the start-up phase or finalizationphase. The primary benefits of collaboration and interaction between researchers and users is that researchers have access to important data and input to their research agenda, while users get a stronger evidence base for development of policy, and more qualified and relevant advice. At the same time collaboration can lead to greater mutual understanding between researchers and users, and thus to a " reality anchoring " of both policies and research. In general, there seem to be correspondence in the themes that researchers and output characterizes as promising topics for future cooperation. Most researcher and users also wishes to strengthen cooperation between research and user organizations. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 13

14 At the same time, however, a number of barriers to more efficient collaboration. In addition does some fear that to close collaboration can jeopardize the independent and critical research. The challenge ahead seems to be how to ensure independent research of high scientific quality, while promoting a more effective dialogue between users and researchers. It is important to have a clear understanding about the purpose and form of interaction. Efficient interaction is primarily promoted by good and long lasting personal relationships between outstanding researchers and engaged users. 14 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

15 1 Bakgrunn for utredningen Analyseselskapet DAMVAD og den danske tenketanken DEA har, på oppdrag for Forskningsrådet, gjennomført denne kartleggingen av norsk forskning om forskning og innovasjon. I dette kapittelet går vi igjennom av bakgrunnen for oppdraget, og presenterer metoden som er brukt for å svare på de sentrale problemstillingene. 1.1 Kunnskapsgrunnlag for evaluering Forsknings- og innovasjonspolitikken spiller en stadig viktigere rolle for fremtidig verdiskapning, velferd og kulturell utvikling. Det er bredt anerkjent at forskning og innovasjon og et effektivt samspill mellom de to er vesentlige drivkrefter for økt vekst og konkurranseevne. Hvordan forskning og innovasjon arter seg og fremmes i ulike kontekster er likevel ikke opplagt. infrastruktur - og for å hente hjem kunnskap og teknologi og som bidra til å løse felles problemer og utfordringer. 1 Samtidig kan internasjonalisering av forskning og kunnskapsutvikling være en forskningspolitisk utfordring for små land som Norge. Både Forskningsmeldingene Lange linjer kunnskap gir muligheter 2 og Klima for forskning 3, samt Innovasjonsmeldingen- Et nyskapende og bærekraftig Norge 4 peker på behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen på feltet. FORFI er et handlingsrettet program i Forskningsrådet, som skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken. Videre har det vært et mål at FORFI skal fungere som arena for læring og dialog mellom policyutviklere på ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjonene inkludert, og forskere. Det er heller ikke opplagt hvordan en bør tenke om politikk for forskning og innovasjon. Tross mange årtier med forskning om forskning og innovasjon er vi stadig langt fra å kunne vite hvordan vi best understøtter kunnskapsbasert vekst i næringslivet eller i den offentlige sektor for bedre å kunne møte samfunnsutfordringer. Vilkårene for forskning har de siste ti-årene endret seg blant annet som følge av økt globalisering av kunnskap. Internasjonalisering er et av de overordnede mål for norsk forskningspolitikk og begrunnes blant annet ved at internasjonalisering skal sikre kvalitet og fornyelse i forskningen, deling av risiko og kostnader ved investeringer blant annet i tung FORFI skal nå evalueres. Evalueringen trenger et kunnskapsmessig startpunkt og Forskningsrådet har ønsket en kartlegging av hvordan norsk forskning om forskning og innovasjon har utviklet seg de siste årene. Kartleggingen representerer et kunnskapsgrunnlag til bruk i evaluering av FORFI. Kartleggingen omfatter en bibliometrisk analyse av forskningsresultater, en analyse av omfang og finansiering av forskning om forskning og innovasjon, samt en analyse av brukerbehov og potensialet for å styrke samspillet mellom forskningsmiljøene og brukerne av forskningen. DAMVAD og DEA har, på oppdrag av Forskningsrådet, gjennomført denne kartleggingen. 1 Meld St. 18 ( ) Lange linjer Kunnskap gir muligheter 2 Meld. St. 18, ( ) 3 St.meld. nr. 30 ( ) 4 St.meld. nr. 7 ( ) FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 15

16 Kartleggingen har fra start hatt en bred tilnærming til forskningsfeltet forskning om forskning og innovasjon. Feltet er altså langt bredere enn forskning finansiert gjennom FORFI. DAMVAD og DEAs datainnhenting er basert på analyse av publikasjoner (bibliometri), intervju, statistikk og dokumentgjennomgang. Forskere og (potensielle) brukere er tillegg invitert å komme med sine innspill gjennom en høring og deltagelse på en work shop. Høringen ble sendt til om lag 120 forskere og 80 brukere. DAMVAD/DEA arrangerte i samarbeid med Forskningsrådet en work shop 27. september hvor foreløpige resultater ble presentert og diskutert. Kartleggingen skal overleveres et nedsatt eksternt ekspertpanel som skal foreta selve evalueringen. Evalueringen skal bl.a. gi en vurdering av hvordan FORFI har lyktes i å realisere målene for programmet. Evalueringen skal også bidra med råd til hvordan en nysatsning bør organiseres og finansieres. 1.2 Begrepsavklaring FoU De 120 forskere ble identifisert gjennom tre strategier 1) forskere som ble identifisert med flere enn en publikasjon i den bibliometriske undersøkelsen, 2) forskere som står som prosjektledere i FORFI-prosjekter 3) forskere som er fremtredende i norsk debatt omkring forskning og innovasjonspolitikk. Brukere ble identifisert gjennom deltagelse på tidligere konferanser om FORFI og kunnskapsgrunnlag for forskning og innovasjonspolitikk, samt manuell utvelgelse av potensielle brukere (dvs. departement, UH sektoren, bransje og samfunnsorganisasjoner). Respondentlisten ble godkjent av Forskningsrådet. I alt 32 forsker og 29 brukere har svart på høringsskjemaet som ble gjennomført i august Høringsinnspillene representerer ikke et statistisk grunnlag for kvantitative analyser, men representerer likefult interessante innspill til kartleggingen og evalueringsarbeidet. En kartlegging av norsk forskning om forskning og innovasjon krever to typer av avgrensninger; hva som ligger i begrepet forskning og hva som ligger i forskningsfeltet forskning og innovasjon. I avsnittet redegjør vi for begrepsavklaringen av forskning, mens feltavgrensningen omtales i neste avsnitt. Med forskning mener vi forskning og utvikling. Norsk og internasjonal forskningsstatistikk 5 tar utgangspunkt i den såkalte Frascati-manualen 6 hvor forskning og utvikling defineres som; «Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskapelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser.» Forståelsen av FoU-begrepet er under kontinuerlig utvikling og påvirker oppfatningen av hvordan forskningsaktiviteter måles. 7 5 Mer utførlige drøftinger av hvilke aktiviteter de ulike begrepene inkluderer, finnes i den såkalte «Frascati-manualen», norsk oversettelse i utdrag (NIFU, 1995) og under SSB ordforklaring (http://www.ssb.no/fou/ordforklaringer.html) 6 Manualen er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) til bruk for utredninger og statistikk om nasjonale forskningsinnsatser. 7 Se for eksempel NIFU (2000) for en gjennomgang ulike fortolkninger og definisjoner knyttet til bruk av begrepet på tidlig tallet, «FoU-begrepet under press; om møtet mellom forsknings- 16 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

17 Følgelig er måling av forskningsaktivitet, herunder kvaliteten på forskningen og finansiering av forskningsaktiviteter, er krevende av flere grunner. Dette er ikke særskilt for forskning om forskning og innovasjon. Eksempelvis kan det være vanskelige å avgrense FoU fra annen kunnskapsutvikling og databehandling (utredninger, analyser og evalueringer og statistikk). Det er også generelt krevende å skille forskning og utvikling fra undervisningsaktivitet og annen kunnskapsutvikling i universitets- og høyskolesektoren. I den bibliometriske analysen i denne kartleggingen brukes vitenskapelige publikasjoner som en indikator for forskningsaktiviteten i de norske forskningsmiljøene. Tilnærmingen innebærer at miljøer som i mindre grad formidler forskning gjennom vitenskapelige publikasjoner ikke dekkes i kartleggingen. Våre intervju tyder på at dette eksempelvis gjelder historisk innovasjonsforskning som ofte formidles gjennom bøker og ikke tidsskrifter. Analyser og utredningsaktiviteter samt administrasjon av forskning og innovasjonsstatistikk fanges også i mindre grad opp i en bibliometriske analyse. Dette vurderes som lite problematisk da slike aktiviteter i mindre grad faller inn under FoU begrepet. Følgelig dekker ikke kartleggingen all kunnskapsutvikling for forsknings- og innovasjonspolitikken, herunder analyse og utredningsaktiviteter i forskningsmiljøene eller i konsulentselskaper. 1.3 Analysen betinger avgrensning av feltet Forskning om forskning og innovasjon (FoI-forskning) er økt i omfang siden 1960 årene. 8 Fra å ha vært et fragmentert og umodent forskningsfelt er internasjonal FoI-forskning i dag et velutviklet vitenskapelig «community» med dedikerte tidsskrifter og vitenskapelige konferanser, sentrert omkring innflytelsesrike miljøer i særlig i Europa og Nord-Amerika. Samtidig er FoI-område et område som er preget av mange ulike metoder, disipliner og fokusområder. Grovt sett kan disse inndeles i tre hovedtemaer 9 : Innovasjonsstudier (inkl. studier av forskning og av samspillet mellom forskning og innovasjon), Science and Technology Studies (STS) og Forskning i entreprenørskap. Likefult er det ulike oppfatninger om hvordan feltet avgrenses mot andre forskningsfelt. Spesielt når det gjelder gjennomføring av en bibliometriske undersøkelse og analyse av finansiering er det sentralt å enes om en avgrensning av feltet. I samråd med Forskningsrådet har vi lagt en smal og en bred definisjon for forskningsfeltet til grunn (jf. Figur 1.1). Den brede definisjonen inkluderer all forskning som grenser til eller på noen måte kan omhandle forskning og innovasjon, dvs. at den brede definisjonen også kan inkluderer forskning om entreprenørskap, teknologi, økonomi, ledelse og økonomisk geografi. politikk og forskningsstatistikk» (Søgnen og Brofoss, Tapir akademisk forl., 2012) eller Damvad (2013) Departementenes arbeid med Forskning. 8 Fagerberg & Verspagen Innovation studies The emerging structure of a new scientific field. Research Policy (38): Fagerberg, Landström & Martin Exploring the emerging knowledge base of the knowledge society. Research Policy 41: FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 17

18 I kartleggingen har vi benyttet både en smal og en bred definisjon av forskningsfeltet. Bakgrunnen for valget av den brede definisjonen var at det er ønskelig å få en oversikt over de norske forskningsmiljøene som kan bidra til å økt kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. grunnlaget for analysen av finansiering er beskrevet i mer detalj i kapittel FORFI et handlingsrettet program for FoIforskning Selv om kartleggingen omfatter mer enn forskning som finansieres av FORFI kan det være nyttig med en kort presentasjon av FORFI. FIGUR 1.1 Avgrensning av forskningsfeltet Det overordnede målet er «at FORFI skal utvide og videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for ulike aktører med ansvar for forsknings- og innovasjonspolitikk samt fungere som arena for læring og dialog mellom policyutviklere på ulike nivåer, forsknings - og utdanningsinstitusjonene inkludert, og forskere.» Hovedmålet er videre splittet i og konkretisert som; Kilde: DAMVAD /DEA I tillegg er det mange fordeler faglig sett og av hensynet til den fremtidige evalueringen å kombinere denne analysestrategien med en smalere definisjon, som i større grad favner kjernen i FORFI. Den smale definisjon vil ligge nærmere det mange tenker på når man sier forskning om forskning og innovasjonsforskning (FoI). Forskningsrådet har særlig bedt om at FoI-feltet avgrenses mot utdannelsesforskningen. Følgelig inngår utdannelsesforskning i liten grad i både den smale og brede definisjonen. Metodiske grep som er brukt for å avgrense feltet i den bibliometriske analysen og som også legger 1) Utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken: Sikre forskning med stor grad av relevans for politikkutforming og av høy internasjonal vitenskapelig kvalitet Styrke metode og teoriutvikling innen feltet for å sikre videreutvikling av forskningsområdet Fremme komparative studier, gjerne på nordisk basis Fremme samarbeid mellom fag, disipliner og forskningstradisjoner Vektlegge internasjonalt samarbeid 2) Fungere som en arena for læring og dialog mellom policyutviklere og forskere: Skape arenaer for dialog og læring mellom policyutviklere og forskere med fokus på ulike forsknings- og innovasjonspolitiske problemstillinger, på både lang og kort sikt Legge til rette for dialog mellom brukere og forskere i søknads- og utvelgelsesprosessen 18 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

19 Skape dialog mellom brukere og forskere i oppfølgingen av støttede prosjekter. Det at forskningen primært skal bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken er bakgrunnen for at FORFI er organisert som et handlingsrettet program. gjennomsnittlig ramme på 2,77 millioner kroner fordelt over 2 år og 5 enkeltstående prosjektstøtte på gjennomsnittlig kroner. FIGUR 1.2 Tildeling FORFI ( ), fordelt på prosjektsøknadsstype Det økte kravet til kunnskapsbasert forsknings- og innovasjonspolitikk forutsetter at vi har gode forskningsmiljøer som kan levere relevant forskning og analyse. Programplanen poengterer videre at FORFI så ledes også skal bidra til utviklingen av slike miljøer. FORFI er rettet mot forskningsmiljøer med aktiviteter innenfor: Statsvitenskap, organisasjonsvitenskap, samfunnsøkonomi, sosiologi Innovasjonsforskning Forskning om forskning, vitenskaps- og teknologistudier Programmet har et totalbudsjett på nærmere 50 millioner NOK, fordelt over en femårsperiode. Kilde: Forskningsrådet Enkelte forskere er prosjektledere for flere FORFIprosjekter. 19 prosjekter er fordelt på i alt 15 ulike prosjektledere. Liste over prosjektene som har mottatt støtte er inkludert i vedlegg. Per september 2013 har Forskningsrådet innvilget finansiering for om lag 40 millioner kroner i FORFI. Deler av budsjettet er satt av til ulike aktiviteter knyttet til læring, involvering og formidling. Programstyret la opp til en relativt rask opptrapping av aktivitetene gjennom to større utlysninger i 2011 og 2012, for så å redusere forbruket mot slutten av perioden gjennom en noe mindre utlysning i 2013 (jf. Figur 1.2). Innvilgningen gjelder i alt 19 unike prosjekter. Porteføljen inkluderer 14 forskerprosjekter med en FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 19

20 2 Kartlegging av vitenskapelige publikasjoner Gjennom publiseringer i vitenskapelige tidsskrift blir ny kunnskap formidlet til det vitenskapelige samfunn. Forskningsmiljøenes publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter gir muligheter til å en rekke kvantitative og kvalitative indikatorer som kan si oss mye om omfang, utvikling, samarbeidsflater nasjonalt og internasjonalt og gjennomslag av forskning, så kalte bibliometriske analyser. Bibliometriske analyser er generiske i den forstand at en undersøkelse kan anvendes på land-, institusjon- og individnivå, samt på tvers av forskningsfelter. Bibliometri kan også anvendes på forskningsområder som forskning om forskning og innovasjon som er et felt som man også kan betrakte som et felt som består av mange mindre forskningsfelt. Bibliometriske analyser har begrensinger 10. Blant annet er det ikke nødvendigvis direkte samsvar mellom antall publikasjoner og en institusjons vitenskapelige kvalitet. Men for at en artikkel skal kunne inngå i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift, må den vurderes og godkjennes av fagfeller på området, hvor artikkelens forskningskvalitet er et avgjørende vurderingskriterium. Publiseringsdata er derfor mye benyttet som indikator på resultatet av forskning. I dette kapittelet presenteres resultatene av en bibliometrisk analyse av det norske FoI-miljøet. I kartleggingen presenteres miljøets vitenskapelig produksjon og gjennomslagskraft ved hhv. antallet av publikasjoner og antallet av siteringer. Det norske miljøets vitenskapelige produksjon og gjennomslagskraft sammenlignes med miljøer i syv andre land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Videre kartlegges samarbeidet mellom de norske forskningsmiljøene nasjonalt så vel som internasjonalt, indikert ved felles publikasjoner, herunder hvem som samarbeider med hvem. Kartleggingen av de internasjonale miljøene gjør det mulig å identifisere potensielle internasjonale samarbeidspartnere for norske forskningsmiljøer. 2.1 Hovedresultater Den bibliometriske analysen viser en sterk vekst i forskningen (målt i antall vitenskapelige publiseringer) på FoI-feltet i Norge. Antallet norske publikasjoner på FoI-feltet er stigende. Årlig gjennomsnittlig vekstrate har vært på 11 pst. og 16 pst. for henholdsvis bred og smal definisjon i perioden Kartleggingen viser også at det har vært en sterk vekst i nye forskningsmiljøer på området. Tre ganger så mange forskningsmiljøer publiserer i 2012 sammenlignet med forskjellige norske forskningsmiljøer har bidratt til publisering på feltet i perioden , mens 42 organisasjoner har bidratt utfra den smale definisjonen for samme periode. En bred interesse kan sees på som styrke for utviklingen av et dynamisk og mangfoldig forskningsfelt. Det at forskningsaktivitetene spres på mange aktører kan også indikerer en viss fragmentering og en svakhet dersom hver enkelt institusjon har for få forskere til å bygge opp miljøer preget av kritisk masse og kontinuitet i forskningsaktivitetene. Selv om miljøet til en viss grad framstår som fragmentert, viser kartleggingen også at forskningen konsentreres gradvis om de største miljøene. 10 Se blant annet Dag W. Aksnes et al. Journal of Informetrics 2012 Vol6 No1 P36-43 og Wolfgang Glänzel et al. Scientometrics 2013 Vol96 No1 P for en diskusjon av bruken av bibliometriske undersøkelser. 20 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

21 Kartleggingen tyder også på at norsk forskning på FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige forskere. Mange av de sentrale forskerne har delte ansettelser, dvs. at de er tilknyttet mer enn ett forskningsmiljø enten nasjonalt eller internasjonalt. Analysen viser et betydelig nasjonalt samarbeid mellom institusjonene. Internasjonale samarbeidspartnere spiller en mindre rolle i den samlede produksjonen av kunnskap på FoI-området i Norge. Nasjonalt samarbeid kan være en styrke gjennom tilførsel av kunnskap og nettverk og for å løfte publiseringsaktiviteten. Samarbeid kan imidlertid også indikere en svakhet ved at forskningsmiljøene i de enkelte institusjonene kan være sårbare ovenfor tap av forskere til andre institusjoner (eller forskningsfelt). Sårbarheten for tap av nøkkelmedarbeidere vil spesielt være en utfordring for miljøer som i utgangspunktet er små. Sentrale temaer for den norske forskningen på FoIfeltet er økonomi og økonometri, strategi og ledelse samt teknologi og innovasjon. Likefult er det viktig å påpeke at forskning om forskning og innovasjon er et tverrfaglig felt som er sammensatt av større og mindre spesialiserende forskningstemaer. Kartleggingen viser at de norske miljøer er aktive innenfor et stort spekter av de mer spesialiserte forskningstemaene. Mange av de største forskningsmiljøene målt ved antall publiseringer er gjengangere i de to definisjonene av FoI-feltet, men også at det er en viss spesialisering ved at enkelte institusjoner er mer toneangivende og mer spesialisert innenfor den smale FIGUR 2.1 De største FoI-miljøene i Norge. Målt i vitenskapelige publikasjoner (fraksjonelle tall) i perioden (aug). Bred definisjon i grønn og smal definisjon i blå Bred Smal Kilde: DAMVAD FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 21

22 definisjonen enn i den brede definisjonen (jf. Figur Avgrensning av feltet med utgangspunkt i tidsskrifter Norsk produksjon og gjennomslagskraft er sammenlignet med miljøer innenfor FoI-feltet i syv andre land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Norske miljøer ligger på nivå med Danmark og Finland, over Island, men etter Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sverige målt i antall vitenskapelige publikasjoner. Norsk volum lå noe under etter lavere enn Sverige, Danmark og Finland tidlig i perioden, men det har vært en kraft vekst i volum både innenfor den brede og smale definisjon. Årlig gjennomsnittlig vekstrate (11 pst. og 16 pst. for bred og smal definisjon) i Norge ligger over gjennomsnittet for de åtte land som inngår i analysen (på hhv 8 pst. og 9 pst.). Den bibliometriske undersøkelsen viser at gjennomslagskraften av norsk forskning ligger omtrent på nivå med eller lavere enn både Danmark og Sverige. Målt i gjennomslagskraft rangeres Norge bedre innenfor den smale definisjonen enn den brede. Enkelte institusjoner gjør det imidlertid meget godt. FoI-feltet i Skandinavia er relativt lite, og internasjonal orientering varierer mye på tvers av de største nordiske FoI-miljøer. De norske institusjoner ser ut til å ha en klart mer nasjonal orientering enn sammenlignbare institusjoner i nabolandene. Av betydningsfulle institusjoner som de norske miljøene har lite kontakt med og som det er potensial for å styrke relasjonene til, finner vi Harvard Business School, University of Sussex, University of Manchester, HEC Paris, IESE Business School Barcelona og Cornell University New York. Avgrensningen av forskningsfeltet er sentralt for å sikre en enhetlig og metodisk faglig fundert analyse. Forskning om forskning og Innovasjon (FoI) er ikke et enkeltstående forskningsfelt, men snarer en fellesbetegnelse for en rekke av større og mindre spesialiserende forskningsområder. For å fange mangfoldet i temaer som FoI-feltet dekker, har vi i vår avgrensning av forskningsfeltet tatt utgangspunkt i hvordan forskerne selv gjennom deres publiseringsaktivitet definerer området. Eksempelvis påpeker Stichweh, R. (2006) at et forskningsfelt fungerer som infrastrukturen i det vitenskapelige kommunikasjonssystemet. Med andre ord defineres et vitenskapelig felt av dets assosierte tidsskrifter, konferanser og andre områder hvor kunnskap utveksles. Vi har operasjonalisert dette ved å ta utgangspunkt i hvilke tidsskrifter som er publiseringskanaler for feltet. Denne tilnærmingen til avgrensning av et forskningsfelt anvendes i litteraturen blant annet i Fagerberg & Verspagen (2009), Søndergarrd et al. (2003) og Stichweh, R. (2006) Det gis eksempler på tilsvarende fokusering av forskningsområder gjennom identifisering av «core journals» i litteraturen. En «core journal» defineres i Tinnes, J. (2013) som et tidsskrift dedikert til de sentrale temaene innenfor det bestemte vitenskapelige området. «Core journals» er videre kjennetegnet ved at det sentrale temaet på forskningsfeltet reflekteres i tittelen på tidsskriftet og/eller at tittelen gir direkte assosiasjoner til temaet. For å identifisere tidsskriftene på feltet, har vi tatt utgangspunkt i 50 internasjonale forskere som med sin forskningsfokus tilhører områdene: entreprenør- 22 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

23 skap, innovasjon, FoU, teknologi og kunnskapsoverføring, scientometrics, forskningspolitikk, sciences i society og kombinasjonen av økonomi og innovasjon. For å sikre at analysen også omfatter temaer og emner som er sentrale i en norsk kontekst suppleres internasjonale forskeres publiseringskanaler med de 30 mest publiserte forskere på forskningsfeltet som definert i tidligere analyser 11. Dette ga en bruttoliste på 306 tidsskrifter, som inneholder både perifere og såkalte «core-journals» på FoI-området. Ved en manuell gjennomgang reduseres antallet tidsskrifter til 218 som heretter utgjør den endelige nettolisten og danner grunnlaget for den brede definisjonen av forskning på forskning og innovasjon. Tidsskrifter som eksempelvis omhandler helseøkonomi, og som kun inneholder artikler relatert til FoIområdet fra tid til annen er et eksempel på tidsskrifter som trekkes ut av bruttolisten da de betraktes som perifere for FoI-feltet. Imidlertid har diskusjoner gjennom prosjektet vist at det kan være mange faglig fordeler i å kombinere denne analysestrategien med en bibliometrisk analyse av også en smalere FoI-definisjon, som i større grad favner kjernen av FORFIs forskningsfelt. En analyse basert på en slik smal definisjon vil i mindre omfang omhandle forskning innen økonomi, ledelse og økonomisk geografi. I den smale definisjonen er det tatt utgangspunkt i 44 tidsskrifter som definerer kjernen av FORFI-feltet. Tidsskriftene er valgt ut fra en målsetting om at de skal dekke sentrale temaer på området: entreprenørskap, innovasjonsledelse, teknologiledelse, business venturing, venture capital, teknologi og kunnskapsoverføring, scientometrics, forskningspolitikk og science in society. Tidsskriftlisten er godkjent av Forskningsrådet og programstyret og inkludert i vedlegg 6.1 Fordelen med en tilnærming basert på tidsskrifter framfor eksempelvis en tilnærming basert på forskere, er at tilnærmingen favner forskningsaktiviteter som ikke blir forstyret av om forskernes fokus tradisjonelt ligger på siden eller utenfor disse tilnærmingene. Analysen omfatter perioden 2003 til 2013 (til og med august) med opprinnelsesland i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Artiklene er indentifisert gjennom databasen Scorpus 12. Opprinnelseslandet bestemmes av forfatterens tilknytning til en forskningsinstitusjon i et av de nevnte landene. Som et ledd i datainnsamlingen registreres det for alle artikler antall forfattere og antall siteringer. Samtidig registreres det for hvert tidsskrift emnekategorier 13, antall publikasjoner og siteringer totalt for hele perioden og for de enkelte årene. Disse data benyttes så til å beregne de kvalitative indikatorene som CPP (Antall siteringer pr publikasjon) og «The new crown indicator» (gjennomsnittlig antall siteringer per artikkel sammenlignet med gjennomsnittlig antall siteringer for alle publikasjoner for feltet) NIFU 2010, Kartlegning av forskning i forskning og innovation 12 Scopus er en akademisk database for sammendrag, referanser og henvisninger for artikler i forskningstidsskrifter. Den dekker nær titler fra mer enn internasjonale utgivere, inkludert omtale av mer enn tidsskrifter innenfor naturvitenskapelige, tekniske, medisinske og samfunnsvitenskapelige fag. 13 I Scopus kategoriseres hvert tidsskrifter i opp til fem forskellige overordnede forskningstemaer, som det er 27 av. De 27 forkningstemaene deloes opp i ytterligere 334 spesifikke forskningsområder. Dette utnyttes i analysen til å karakterisere land og institusjoner i forhold til hvor og hvor myet de publiserer innen for et bestemt forskningsområde. 14 «The new crown indicator» er for den brede definisjonen av FoI-feltet beregnet som det gjennomsnittlige antall siteringer per publikasjon per år i perioden 2003 til 2013 for de 218 tidsskriftene som definerer FoI-feltet. På samme måte er «The new crown indicator» beregnet for den smale FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 23

24 Indikatorene som benyttes i analysen er beskrevet i figur 3.2. Scopus emnekategorier anvendes til en tematisk kategorisering av forskningsmiljøene i Norge og de syv andre landene som inngår i analysen. Figur 2.3 viser forskjellen mellom de to ulike definisjonene av feltet. Generelt reduseres antallet publikasjoner med om lag 80 prosent når vi beveger oss fra den brede til den smale definisjonen. Antall tidsskrifter inkludert i analysen reduseres fra 218 til 44. Det er med andre ord snakk om en sterk fokusering av forskningsfeltet. Den smale definisjon av FoI-feltet betyr ikke at disse er av høyere kvalitet. FIGUR 2.3 Antall publikasjoner i perioden 2003 til 2013 Bred definisjon Smal definisjon Land P CPP/FCSm P CPP/FCSm Danmark , ,66 Tyskland , ,55 Island 72 0, ,75 Storbritannia , ,78 Finland , ,10 Nederland , ,91 Norge , ,46 Sverige , ,76 Kilde: DAMVAD 2013 Note: I gjennomsnitt reduseres antall publikasjoner med 82 prosent. FIGUR 2.2 Bibliometriske indikatorer og definisjoner Indikator Definisjon P Antall publikasjoner FP CT CPP FCSm CPP/FCSm SNIP Kilde: DAMVAD 2013 Antall publikasjoner talt fraksjonelt (dvs. sampubliseringer fordeles på ulike institusjoner) Antall siteringer Antall siteringer pr publikasjon Gjennomsnittlige antall siteringer pr publikasjon i forskningsfeltet The New CROWN indicator Antall siteringer pr publikasjon (CPP) dividert med (FCSm) Tidsskrift normalisert gjennomslagskraft (SNIP - Source Normalized Impact per Paper), som normaliserer antallet av siteringer til et gitt tidsskriftets med det gjennomsnittlige antall siteringer til et tidsskrift innen samme forskningsfelt. definisjonen av FoI-feltet, men basert på de 44 tidsskriftene som inngår i den smale definisjonen av feltet. 24 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

25 2.3 Voksende norsk forskningsmiljø Mesteparten av forskningen foregår i UH sektoren Så å si samtlige universiteter bidrar med forskning om forskning og innovasjon. Imidlertid har definisjonen betydning for antall aktive forskningsinstitutter og høgskoler. Antallet forskningsmiljøer reduseres fra 91 til 42 ved å gå fra en bred til en smal definisjon av FoI-området (jf. Figur 2.4) De sentrale universitetene er aktive under begge definisjoner, mens særlig antall aktive høyskoler og institutter faller under den smale definisjonen. Selv om antall aktive forskningsinstitutter faller under den smale definisjonen, bidrar disse forholdsmessig mer til feltet ved sal definisjon. Instituttsektoren andel av samlet produksjon (målt i vitenskapelige artikler) øker fra 19 til 22 pst. når vi går fra bred til smal definisjon av feltet. Dette indikerer at enkelte forskningsinstitutter er spesialisert innenfor den smale definisjonen av feltet. Andelen høyskoler som bidrar går ned Noen institusjoner er mer spesialisert innenfor den smale definisjonen Mange av de samme institusjonene gjør det godt både innenfor en smal og bred definisjon av feltet, men noen institusjoner er mer spesialisert mot den smale definisjonen enn andre (jf. Figur 2.5). Universitetet i Oslo (UiO) rangert høyest utfra den brede definisjonen, etterfulgt av Handelshøgskolen BI, Handelshøgskolen NHH og NTNU. UiO er også institusjonen med høyest antall publikasjoner under den smale definisjonen, men nå tett fulgt av NIFU som i samme periode har publisert kun 2 artikler mindre enn UiO. Handelshøyskolen BI og NTNU ligger fortsatt relativt høyt også under den smale definisjonen. Nordlandsforskning og Universitet i Nordland er ikke på listen over de 10 mest aktive institusjonene utfra den brede definisjonen, men er med utfra en smal definisjon. Dette tyder på at disse forskningsinstitusjonene har forskning om forskning og innovasjon (smale definisjonen) som et av sine spesialfelt. Statistisk Sentralbyrå og Universitetet i Tromsø faller imidlertid ut av listen under den smale definisjonen. En mer omfattende liste er inkludert i vedlegg. FIGUR 2.4 Publiseringer fra norske FoI forskningsmiljøer fordelt på institusjonstype i perioden 2003 til 2013 (aug). Institusjonstype Antall institusjoner pst. av total Bred definisjon Antall publikasjoner pst. av total Antall institusjoner Smal definisjon pst. av total pst. av total Antall publikasjoner Forskningsinstitutt * % % 8 19 % % Universitet Høyskole Andre** Total 8 45 % % 7 17 % % % % % % 19 8 % % 9 21 % % % % % % Kilde: DAMVAD 2012 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 25 Note: *) Forskningsinstitutter dekker alle forskningsinstitutter, både de innenfor og utenfor retningslinjene for basisfinansiering **) Andre dekker andre offentlige og private forskningsenheter. Eksempelvis private selskaper, Norges Bank, SSB og Helseforetak.

26 FIGUR 2.5 De 10 mest forskningsaktive institusjoner Bred definisjon Forskningsinstitusjoner P FP Universitetet i Oslo Handelshøyskolen BI Norges Handelshøyskolen NHH NTNU Universitetet i Bergen NIFU Universitetet i Stavanger Universitetet i Agder Statistisk Sentralbyrå Norge Universitetet i Tromsø Smal definisjon Forskningsinstitusjoner P FP Universitetet i Oslo NIFU NTNU Universitetet i Nordland Handelshøyskolen BI Universitetet i Agder 15 8 Nordlandsforskning 15 9 Universitetet i Stavanger 12 7 Universitetet i Bergen 10 8 Norges Handelshøyskolen NHH 9 6 Kilde: DAMVAD 2013 Note: P = Antall publikasjoner, FP = Antall publikasjoner i fraksjonelle tall FIGUR 2.6 De største FoI-miljøene i Norge. Målt i vitenskapelige publikasjoner (fraksjonelle tall) Bred definisjon i grønn og smal definisjon i blå Bred Smal Kilde: DAMVAD 26 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

27 2.3.3 Vekst i antall aktive forskningsmiljøer Dersom vi ser på aktive miljøer fordelt på år, viser kartleggingen en jevn vekst i antall forskningsmiljøer som bidrar både i henhold til smal og bred definisjon. Det er altså kommet mange nye forskningsmiljøer til på området det siste ti-året. Innenfor den brede tilnærmingen har antall publiserende institusjoner steget fra 20 til 58 institusjoner fra 2003 til Tre ganger så mange forskningsmiljøer publiserte i 2012 sammenlignet med Også innenfor den smale definisjonen av feltet har det vært en vekst i publiserende institusjoner, fra 5 i 2003 til 18 i Miljøet konsentreres, men fortsatt relativt fragmentert Som vi har vært inne på foregår det FoI forskning ved et stort antall norske institusjoner og antall aktive institusjoner vokser. Dette kan være en indikasjon på at mange institusjoner anser forskningsfeltet som viktig. Dersom vi tar utgangspunkt i den smale definisjonen dekker 12 institusjoner 80 prosent av publiseringene. Antallet institusjoner som står bak de resterende 20 prosent reduseres også kraftig, men indikerer like fullt mange små miljø. Selv om miljøet fremstår som fragmentert, viser kartleggingen at det over tid har foregått en viss konsentrering i aktiviteten. Fra 2003 til 2012 har andelen av institusjoner som står for 75 pst. av publikasjoner et år, gått ned fra 35 pst. til 14 pst. Når det samlede antall publikasjoner stiger, indikerer tallet at publiseringen i de største institusjonen har vokst mye. Med andre ord ser vi en økende konsentrasjon av publisering i de antatt ledende institusjonen. Lignende utvikling ser vi under den smale definisjonen, men her er bildet likevel preget av den samlede publiseringen er fordelt på mange små miljøer. Andelen av institusjoner som står for 75 pst. av publikasjonene et år, falt fra 60 pst til 44 pst. i perioden 2003 til En bred interesse kan sees på som styrke for utviklingen av et dynamisk og mangfoldig forskningsfelt. Det at forskningsaktivitetene spres på mange aktører kan også indikerer en viss fragmentering og en svakhet dersom hver enkelt institusjon har for få forskere til å bygge opp miljøer preget av kritisk masse og kontinuitet i forskningsaktivitetene. Vi finner at 18 forskningsinstitusjoner står for om lag 80 prosent av den publiserte forskningen i Norge dersom vi definerer FoI-feltet bredt. De resterende 20 prosent av forskningen produseres av 73 ulike institusjoner, hvilket understreker en viss fragmentering av det norske forskningslandskapet Mange norske forfattere er tilknyttet flere forskjellige forskningsmiljøer Kartleggingen tyder på norsk forskning på FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige forskere. Ved gjennomgang av navnene på sentrale forfatterne finner vi at mange av disse har doble ansettelsesforhold. Dette betyr at de er tilknyttet flere enn én norsk forskningsinstitusjon, eller både en norsk og internasjonal forskningsinstitusjon. Eksempelvis viser en gjennomgang av norske publikasjoner i 2012 at det er 244 unike forfattere tilknyttet de norske miljøene. Av disse er 82 tilknyttet mer enn én institusjon. Ser vi på hvordan disse fordeler FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 27

28 seg over forskningsinstitusjonene, og tar Universitetet i Oslo som eksempel, var 14 av de 37 forfatterne ( 37 pst.) som i 2012 publiserte med tilknytning til universitetet samtidig tilknyttet en annen nasjonal eller internasjonal forskningsinstitusjon. Innslaget av internasjonalt ledende forskere i de norske miljøene, må vurderes som positivt og forsterker et bilde av et forskningsmiljø i vekst. Samtidig er de ledende forskernes betydelige rolle innenfor publisering også være et uttrykk for en form for sårbarhet. FIGUR 2.7 Antall forfattere tilknyttet og publiserende fra topp 10 forskningsinstitusjonene i Norge målt i antall publikasjoner i 2012 Forskningsinstitusjoner Antall Forfattere Antall Publikasjoner University of Oslo Norwegian University of Science and Technology Norwegian School of Management Norwegian School of Economics and Business Administration University of Bergen Stavanger University Statistics Norway 11 5 University of Agder 10 8 NIFU 8 11 Universitetet i Nordland 8 8 Andre* Kilde: DAMVAD 2013 Note:I vedlegg viser den komplette liste samt utviklingen i antall forfattere i perioden 2003 til *) Andre forskningsinstitusjoner dekker over 37 forskjellige med et gjennomsnittlig antall forskere på 3,7. De bibliometriske data indikerer at kjernen av den norske forskningen på FoI-området består av et internasjonalt anerkjent forskermiljø som kun er løst tilknyttet de lokale miljøene Forskningsfeltet er dominert av økonomisk forskning Forskning om forskning og innovasjon er et tverrfaglig felt med utgangspunkt i mange ulike temaer, disipliner og emner. Med utgangspunkt i ulike temakategoriseringen i Scopous, finner vi at de sentrale temaer for den norske forskningen på FoI-feltet er økonomi og økonometri, strategi og ledelse samt teknologi og innovasjon, jf. Figur 2.8. Tabellen viser også at de ti største emnene kun dekker 59 prosent av alle emneområdene, noe som tyder på at de norske forskningsmiljøene er bredt forankret i mange ulike deler av FoI-feltet. Særlig ved de store miljøene, eksempelvis ved NIFU, Universitetet i Oslo og NHH i Bergen, finner vi at flere forskere er tilknyttet andre institusjoner. Dersom vi trekker ut forskerne med delt internasjonal tilhørighet, faller antallet norske publikasjoner for både UiO og NHH. Antall publikasjoner i 2012 fra UiO faller fra 29 og ned til FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

29 FIGUR 2.8 Topp 10 forskningstemaer blant de norske forskningsmiljøer i perioden 2003 til 2013, rangert etter antall publikasjoner under temaet. Bred definisjon av FoI-feltet. Bred definisjon Forskningstemaer N pst. av total Economist and Econometrics % Strategy and Management 301 8% Management of Technology and 265 7% Innovation Business and International Management 249 7% Sociology and Political Science 167 5% Management, Monitoring, Policy 165 5% and Law Social Sciences 136 4% Business, Management and 132 4% Accounting Geography, Planning and Development 122 3% Energi 116 3% Annet % Total % de største institusjonene (målt i publiseringer). Viktigheten av temaene er basert på hvor stor andel av den samlede mengden publikasjoner som er publisert i tidsskrifter under det gitte temaet. Ikke overraskende finner vi at fire av de fem institusjonene publiserer i tidsskrifter som omhandler «Economics and Economietrics». Det nest høyeste og tredje mest viktigste forskningstema varierer mellom institusjonene og indikerer differensieringen hos de enkelte organisasjonene. Ser vi på hvordan institusjonene fordeler seg over de neste forskningstemaene, finner vi at de to handelshøgskolene NHH og BI avviker fra hverandre. NHH har et sterkere fokus på «Economics and Econometrics» mens BI på sin side har et sterkt fokus på «Business and International Management». Universitetet i Bergen er imidlertid er spesialisert i retning av «Organizational Behavior and Human Resource Management». Smal definisjon Forskningstemaer N pst. av total Management of Technology and % Innovation Engineering % Strategy and Management 91 9% Business and International Management 78 8% Economics and Econometrics 73 7% Social Sciences 67 7% Management Science and Operations 57 6% Research Computer Science Applications 43 4% Library and Information Sciences 41 4% Human-Computer Interaction 39 4% Annet % Total % Kilde: DAMVAD 2013 Vi kan gjøre tilsvarende øvelse på institusjonsnivå for å identifisere de ulike spesialiseringene. I Figur2.9 illustreres de sentrale forskningstemaer for FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 29

30 FIGUR2.9 Spesialisering innenfor de 10 mest anvendte overordnede forskningstemaer i den brede definisjon av FoIfeltet, De fem største institusjoner målt ved antall publikasjoner i Forskningstemaer Handelshøyskolen (NHH) Handelshøyskolen (BI) Norges Tekniske og Naturvitenskapelige Universitet Universitetet i Bergen Economics and Econometrics Strategy and Management Management of Technology and Innovation Business and International Management Management, Monitoring, Policy and Law Sociology and Political Science Energy Social Sciences Business, Management and Accounting Organizational Behavior and Human Resource Management Universitetet i Oslo Kilde: DAMVAD 2013 Note: Prioriteringen av temaene er basert på hvor stor en andel av den samlede mengde publikasjoner der er publisert i tidsskrifter under det angitte tema. 30 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

31 2.4 Økende produksjon og gjennomslagskraft Sterk vekst i antall publikasjoner Vekst i antall vitenskapelige publikasjoner er den indikatoren som sier mest om den kvantitative utviklingen i forskningen. Antallet publikasjoner øker markant fra 2003 og fram til i dag. Det er en sterk vekst i publikasjoner både målt utfra en smal og en bred definisjon. Fra 2003 og fram til i dag har det vært en sterk vekst i omgang innenfor begge definisjonene, men interessant nok har veksten vært noe sterkere under den smale definisjonen enn under den brede definisjonen, jf. figur 2.10.Naturlig nok er antall publikasjoner basert på den brede definisjonen høyere enn antall publikasjoner målt i den smale definisjonen. FIGUR 2.10 Antall norske publikasjoner pr år i perioden 2003 til I fraksjonelle tall. Bred def. til venstre og smal def til høyre Bredt defineret FoI Smalt defineret FoI Kilde: DAMVAD 2013 Note: tallrekken går kun til 2012 inkl. da datamaterialet for 2013 ikke er fullstendig Årlig gjennomsnittlig vekstrate er 11 pst. og 16 pst. for hhv. bred og smal definisjon. Det er imidlertid store forskjeller i vekst rate på institusjonsnivå. Eksempelvis finner vi at UiO og handelshøyskolen BI begge har gjennomsnittlig årlig vekst 4 prosent, mens Handelshøyskolen NHH har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på hele 12 prosent fra 2003 til FIGUR 2.11 Antall publikasjoner pr år for topp tre forskningsinstitusjoner innenfor den brede definisjon av FoIfeltet Kilde: DAMVAD 2013 Note: tallrekken går kun til 2012 inkl. da datamaterialet for 2013 ikke er fullstendig Sammensetningen av institusjonene innenfor den smale definisjon er noe annerledes. Eneste gjenganger blant de tre mest publiserende er UiO. På de to andre plassene kommer NTNU og NIFU. NIFU og UiO har samlet sett like mange publiseringer i perioden. NIFU har en meget svingende produksjon, mens antallet av publikasjoner fra UiO stiger jevnt gjennom perioden. Universitetet i Oslo Norges Handelshøjskole NHH Handelshøjskolen BI Årlig vekst for UiO og NIFU er på hhv 17 prosent og 1 prosent. Det er således stor forskjell på utviklingen i forskningsproduksjonen på de to institusjonene. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 31

32 FIGUR 2.12 Antall publikasjoner pr år for topp tre forskningsinstitusjoner innenfor den smale definisjon av FoI-feltet Universitetet i Oslo NIFU NTNU Kilde: DAMVAD 2013 Note: tallrekken går kun til 2012 inkl. da datamaterialet for 2013 ikke er fullstendig Variasjoner i miljøenes gjennomslagskraft Vitenskapelig kvalitet kan som framhevet av Glänzel et al (2012) defineres på flere måter. Vi har i denne sammenheng valgt å fokusere på en indikator for gjennomslagskraft The Crown Indikator gitt ved (CPP/FCSm). Denne er basert på måling av hvor mange siteringer en publikasjon får i etterfølgende vitenskapelige litteratur. Indikatorene måler hvor mye oftere en forskningsartikkel på FoI-feltet siteres enn gjennomsnittet på feltet på verdensbasis. Eksempelvis har BI en CPP/FCSm-score på 1,70 under den brede definisjonen. Dette indikerer at en forskningsartikkel på FoI-feltet fra BI siteres 1,7 ganger mer enn gjennomsnittet på feltet på verdensbasis. Også NIFU ligger høyt med score 1,54. Mest bemerkelsesverdig er det at Universitetet i Nordland, som har den laveste forskningsproduksjonen blant de ti største miljøene, har den tredje FIGUR2.13 De ti mest forskningsaktive norske institusjoner med FORFI definert bredt i perioden Norske institusjoner P FP CT CPP CPP/ SNIP FCSm Universitetet i Oslo ,10 1,35 1,51 Norwegian School of Management (BI) ,71 1,70 1,55 Norges Handelshøyskolen (NHH) ,53 1,01 1,48 NTNU ,83 1,18 1,38 Universitetet i Bergen ,28 0,97 1,43 NIFU ,48 1,54 1,34 Universitetet i Stavanger ,43 0,59 1,28 Universitetet i Agder ,74 0,90 1,16 Statistisk Norway ,69 0,89 1,34 Universitetet i Nordland ,22 1,50 1,40 Kilde: DAMVAD 2013 Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av institusjonene da den bestemmes av det forskningsunivers som undersøkes, her er FCSm 7,48 for perioden 2003 til 2013 innenfor det vi har kaldt den brede definisjons av FORFI. 32 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

33 høyeste CPP/FCSm-score på 1,50. Dette er en klar indikasjon på at forskningen er vel ansett, og faktisk 50 prosent bedre enn gjennomsnittet på verdensbasis. Figur 2.14 viser resultatene for den smalen definisjonen av FoI-feltet, og viser at en fokusering av forskningsfeltet resulterer i både markant høyere CPP/FCSm verdier og en tilsvarende reduksjon i verdiene for enkelte organisasjoner. De markant høyere CPP/FCSm verdiene som vi ser for blant annet NIFU og UiO henger sammen med at den snevre definisjonen så å si fjerner støyen i dataene som stammer fra forskningspublikasjoner som kun er løst relatert til FoI-feltet. Figur 2.14 viser resultatene for de ti største institusjonene innenfor det smale feltet. Vi kan se at de miljøene som klarer seg best har små variasjoner i score og har en dobbelt så høy score som gjennomsnittet innen FoI-feltet forøvrig. Tilsvarende ligger de minst siterte miljøene på et nivå som tilsvarer mellom en tredjedel og halvparten av gjennomsnittet. 2.5 Det norske miljøets samarbeidsmønstre nasjonalt og internasjonalt Basert på de innsamlede publikasjonsdataene for de nordiske landene samt Nederland, Tyskland og Storbritannia gjennomgås samtlige publikasjoner for å fastslå forfatternes tilhørighet. 15 Det er betydelig samarbeid om publisering av vitenskapelig artikler. Ser vi på tvers av de 25 mest publiserte norske institusjonene finner vi at det i gjen- FIGUR 2.14 Topp 10 blant de mest forskningsaktive norske institusjoner. Smal definisjon Norske Topp 10 institusjoner P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Universitetet i Oslo 51 33, ,86 2,04 1,64 NIFU 49 34, ,10 2,37 1,49 NTNU 27 19, ,44 1,10 1,30 Universitetet i Nordland 23 14, ,26 2,39 1,60 Handelshøyskolen BI 16 9, ,19 2,09 1,47 Universitetet i Agder 15 8, ,73 0,84 0,96 Nordlandsforskning 15 8, ,60 0,68 1,32 Universitetet i Stavanger 12 7, ,25 0,33 0,93 Universitetet i Bergen 10 7, ,90 1,31 1,38 Norges Handelshøyskolen (NHH) 9 5, ,11 0,46 1,21 Kilde: DAMVAD 2013 Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av de ti institusjoner da den bestemmes av det forskningsunivers der undersøkes, her er FCSm 6,79 for perioden 2003 til 2013 innenfor det vi har kaldt den smale definisjons av FORFI. 15 Analysen er gjennomført med en representativitet/dekningsgrad for de nordiske landene på 93 prosent i gjennomsnitt, og 78 prosent for de resterende landene i gjennomsnitt. Dette impliserer at vi har identifisert en entydig tilhørighet for 94,50 prosent av forfatterne som er nevnt i publikasjonene. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 33

34 nomsnitt produseres tre publikasjoner med bakgrunn i samarbeid mellom to eller flere institusjoner for hver gang det utgis to publikasjoner med forfattere fra en og samme institusjon. Disse tallene dekker en relativt stor andel av institusjonene, hvor enkelte utelukkende publiserte i samarbeid med andre institusjoner. Dette gjelder eksempelvis NHH, hvor dobbelt så mange publikasjoner er skrevet i fellesskap med andre institusjoner som publikasjoner skrevet av interne forfattere. Andre institusjoner publiserer i motsetning til NHH det meste med interne forfattere. Et eksempel er Norsk Utenrikspolitisk Institutt, hvor annenhver publikasjon er skrevet utelukkende med interne forfattere. Det er altså stor forskjell i hvor integrert ulike institusjoner med både norske og internasjonale forskningsnettverk. FIGUR 2.15 Antall samarbeidspartnere for de ti mest publiserte norske forskningsinstitusjoner Antall samarbeidspartnere Forskningsinstitusjoner Nasjonale Internasjonale Universitetet i Oslo Norges Handelshøgskole NHH Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Handelshøyskolen BI Universitetet i Bergen Universitetet i Agder NIFU Universitetet i Stavanger Statistisk Norway 9 40 Universitetet i Nordland 9 17 Kilde: DAMVAD 2013 Betrakter vi de viktigste samarbeidspartnerne for de mest aktive norske forskningsmiljøene finner vi 18 ulike organisasjoner som samarbeider med de fem mest publiserende forskningsmiljøene. Dog er kun to tredjedeler av samarbeidspartnerne «nye» institusjoner. En stor del av samarbeidsrelasjonene er internt mellom de fem mest publiserende institusjonene. Dette kan være en indikasjon om at den norske forskningen på FoI-feltet er sentrert rundt relativt få, men viktige institusjoner og forskere. Den videre utviklingen av forskningsfeltet vil trolig være meget avhengig av utviklingen i disse sentrale forskningsmiljøene Betydelig samarbeid mellom forskningsinstitusjonene Vi har på bakgrunn av sampublikasjoner laget nettverkskart (Figur 2.16) for å illustrere og indikere samarbeid mellom norske og internasjonale forskningsmiljøer. I kartene er størrelsen på nodene (institusjonene) definert ut fra antallet relasjoner noden inngår i. Tykkelsen av linjene mellom nodene defineres på bakgrunn av antallet interaksjoner de respektive institusjonene har hatt i perioden. De to norske nettverkskartene (Figur 2.16) er fargekodet slik at de nodene som har den største konsentrasjonen i samarbeider har lik farge. De norske kartene anskueliggjør at det er et betydelig samarbeid mellom de norske aktørene på feltet. Sammenligner kartene for hhv. smal og bred definisjon ser vi imidlertid at forholdet mellom sentrale og perifere institusjoner endres. For den snevre definisjonen er det 17 mindre og perifere institusjoner og 7 større og sentrale. I den brede definisjonen viser tallene 53 og 12. Begge definisjonene underbygger at forskningsmiljøet er noe fragmentert. Samtidig er det også tydelig at flere av organisasjonene har ulik grad av viktighet i nettverket. Eksempelvis går NIFU fra å være en liten aktør i den brede 34 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

35 definisjonen til svært sentral i den snevre definisjonen av feltet Samarbeidet er hovedsakelig nasjonalt Som vi har vært inne på samarbeider norske forskningsinstitusjoner også med internasjonale aktører, men lager vi et tilsvarende kart for utenlandske aktører viser dette at de internasjonale koblingene er svakere og at dette i stor grad er basert på enkeltstående publikasjoner (jf. Figur 2.17). I kartet i representerer fargene ulike land. Det er tydelig at Norge (blå sirkler) er sterkt overrepresentert i forhold til de internasjonale partnerne. At de nasjonale nettverkene dominerer er ikke et utelukkende norsk fenomen. Ser vi på hvordan tilsvarende nettverkskart er sammensatt for henholdsvis Danmark Sverige og Finland finner vi at det finske og dels også det danske nettverkskartet preges av store dominerende nasjonale aktører. Nettverkskartene for de andre land er inkludert i vedlegg. For Finland består kartet av en stor institusjon, Alto Universitetet, som sammen med Universitetet i Tampere står for mer enn halvparten av de internasjonale forbindelsene. De to institusjonene har nærmest delt kartet mellom seg. Som i Norge finner vi en konsentrasjon av engangsrelasjoner. Kun relasjonene mellom finske institusjoner internt har en karakter som tilsier langvarige og som bygger på et større antall publikasjoner. flere enn en til to felles publikasjoner. En annen gjennomgående karakteristikk er at klyngen av internasjonale institusjoner i nettverkskartene (både det danske, finske og norske) har fått en fremtredende posisjon. Klyngen baseres på et fåtall publikasjoner som er forfattet av en liten gruppe forskere. Som nevnt tidligere er det en rekke institusjoner i Danmark som har relativt tette forbindelser til flere norske institusjoner. Dette kan vi se av kartet for danske internasjonale nettverk hvor de norske institusjonene er blå. Det svenske nettverkskartet er i langt mindre grad nasjonalt sentrert. Også i Sverige domineres forskningen av en sentral aktør, Universitetet i Lund med forskningssenteret CIRCLE. FoI-feltet fylles videre av seks andre institusjoner ut over Lunds Universitet. Selv om de øvrige aktørene er små, har de en vel så viktig rolle som Lunds Universitet med tanke på det internasjonale samarbeidet. Denne distribusjonen av internasjonale forbindelser ser vi ikke i samme grad for det norske forskningsmiljøet. I Norge går relasjonene hovedsakelig fra de tre største aktørene, som igjen understreker en sårbarhet i det norske forskningsmiljøet. Det danske kartet viser at det danske forskningsmiljøet på FoI-området domineres av fire stort sett like institusjoner, ledet av Copenhagen Business School, og to mindre institusjoner som kun spiller en mindre rolle både nasjonalt og internasjonalt. De internasjonale relasjoner til det danske forskningsmiljøet på FoI-feltet er i likhet med det norske preget av at en stor del av dem ikke er bygget opp rundt FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 35

36 FIGUR 2.16 Norske forskningsinstitusjoners nasjonale samarbeidsrelasjoner, basert på publikasjoner i perioden Bred definisjon Smal definisjon Kilde: DAMVAD 2013 Note: Størrelsen av noden angiver hvor mange samarbeidsrelasjoner den enkelte institusjon er involverte i og tykkelsen på relasjonen angiver hvor mange gange at de pålydende institusjoner samarbeider i perioden. 36 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

37 FIGUR 2.17 Norske forskningsinstitusjoners internasjonale samarbeidsrelasjoner, basert på publikasjoner i perioden FoI definerte bredt. Kilde: DAMVAD 2013 Note: Størrelsen av noden angir hvor mange samarbeidsrelasjoner den enkelte institusjon er involvert i. Tykkelsen på relasjonen angir hvor mange ganger institusjonene samarbeider i perioden. Fargen er bestemt av hvilket opprinnelses land institusjonen har. Norge er blå. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 37

38 2.5.3 Norske institusjoner samarbeider internasjonalt primært med nordeuropeiske partnere Dersom vi ser nærmere på de norske miljøenes internasjonale samarbeidspartnere, er disse dominert av europeiske institusjoner med en svak overvekt av nordiske land (jf. Figur 2.18). Svenske institusjoner spiller her en viktig rolle, mens Aarhus Universitet og Copenhagen Business School representerer Danmark. Finske institusjoner er fraværende blant de fem viktigste partnerne, selv om Aalto Universitetet scorer høyt på antall publikasjoner og gjennomslagskraft innenfor den smale definisjonen. Utover de nevnte er det hovedsakelig britiske og nordamerikanske miljøer det samarbeides med. I tilfellet med de britiske samarbeidspartnere, består disse av institusjoner som kjennetegnes ved å være blant FoI-feltets absolutt sterkeste. Her finner vi blant annet University of Nottingham og Imperial College London. Begge universitetene scorer på lik linje med London School of Economics høyt på antall publikasjoner og gjennomslagskraft. I vedlegg vises oversikt over de viktigste samarbeidspartnerne for de fem mest publiserte institusjonene i Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Tyskland og Storbritannia. 38 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

39 FIGUR 2.18 Nasjonale samarbeidspartnere for de fem mest publiserte forskningsinstitusjoner i Norge basert på data for den brede definisjonen av FoI Institusjon Nasjonale partnere (Antall relasjoner) Internasjonale partnere (Antall relasjoner) Handelshøyskolen BI Universitetet I Oslo (7) Copenhagen Business School; Danmark (6) Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Handelshøyskolen NHH (6) Linköpings Universitet; Sverige (5) Høgskolen i Bodø (5) Uppsala Universitetet; Sverige (5) Norges Bank (4) Bocconi University; Italy (4) Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning (2) Università degli Studi di Napoli; Italy (4) Universitetet i Oslo (8) University of Sydney; Australia (5) SINTEF (6) University of Cambridge; United Kingdom (3) Høgskolen i Bodø (5) York University; United Kingdom (3) Handelshøyskolen NHH (4) University of California; USA (2) CICERO Senter for klimaforskning (3) University of Groningen; Nederland (2) Handelshøyskolen NHH Universitetet i Bergen (19) Copenhagen Business School; Denmark (9) Universitetet i Agder (7) Brigham Young University; USA (8) Universitetet i Stavanger (7) University of Zurich; Switzerland (4) Handelshøyskolen BI (6) Indiana University; USA (3) Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet University of Aarhus; Denmark (3) (4) Universitetet i Bergen Handelshøyskolen NHH (19) York University; United Kingdom (5) Universitetet i Oslo Kilde: DAMVAD 2013 Universitetet i Stavanger (11) Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (3) SNF - Samfunns- og næringslivsforskning (3) Lancaster University; United Kingdom (2) GenØk (2) Stanford University; USA (2) NIFU (2) Texas A and M University; USA (2) Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (8) Imperial College London; United Kingdom (7) Handelshøyskolen BI (7) Lund universitet; Sverige (6) Statistisk Sentralbyrå (5) Ghent University; Belgium (5) CICERO Senter for klimaforskning (4) Universitetet i Tromsø (4) University of Nottingham; United Kingdom (4) London School of Economics (LSE); United Kingdom (3) Potensielle internasjonale samarbeidspartnere for norske forskningsmiljøer Generelt betraktet er FoI-feltet i Skandinavia relativt lite og vi finner ofte at det er de samme forskningsmiljøer som går igjen i forskjellige samarbeidskonstellasjon, kun med ganske små variasjoner. Også norske institusjoner samarbeider med de sentrale aktørene i Skandinavia (jf. Figur 2.18). Internasjonal orientering varierer mye på tvers av de største nordiske FoI-miljøer. Norske institusjoner ser ut til i langt høyere grad å være nasjonalt orien- FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 39

40 terte, enn f.eks. Danmark. Eksempelvis har Copenhagen Business School et langt større internasjonalt engasjement enn noen norske institusjoner. FIGUR 2.19 Antall vitenskapelige publikasjoner Sammenligningsland. Av betydningsfulle institusjoner som de norske miljøene har lite kontakt med og som det er potensialet for å styrke relasjonene til, finner vi Harvard Business School, University of Sussex, University of Manchester, HEC Paris, IESE Business School Barcelona og Cornell University New York. Se for øvrig ytterligere tabeller i vedlegg. 2.6 International sammenligning kvantitet og kvalitet Bred definisjon Land Antall Publ (FP) Vekst i Pst. Danmark % Sverige % Norge % Finland % Island 49 12% Nederland % Storbritannia % Tyskland % I det følgende sammenligner vi de norske miljøene og deres vitenskapelige produksjon og gjennomslagskraft med miljøer innenfor FoI-feltet i syv andre land: Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland, Tyskland og Storbritannia Norge ligger litt lavere enn sammenligningsland, men med sterk vekst Målt i antall vitenskapelige publikasjoner har norske miljøer et omfang på nivå med Danmark og Finland, over Island, men etter Nederland, Tyskland, Storbritannia og Sverige (jf. Figur 2.19). Norske miljøer ligger på nivå med Danmark og Finland når det gjelder forskningsvolum på FoI-feltet under den brede definisjonen av forskningsfeltet. Ser vi imidlertid på smale definisjonen av feltet ligger Finland betydelig høyere enn både Norge og Danmark. Sverige ligger høyere enn Norge, Finland og Danmark under begge definisjoner. Smal definisjon Land Antall Pubikasjoner Vekst i Pst. (FP) Danmark 273 7% Sverige % Norge % Finland 375 8% Island 6 0% Nederland % Storbritannia % Tyskland % Kilde: DAMVAD 2013 & IDEAS - REPEC Ranking Norsk volum lå noe under Sverige, Danmark og Finland tidlig i perioden, men kraftig norsk vekst både innenfor den brede og smale definisjonen har jevnet ut nivået. Årlig gjennomsnittlig vekstrate (11 pst. og 16 pst. for bred og smal definisjon) i Norge ligger over gjennomsnittet for de åtte landene som inngår i analysen (hhv. 8 pst. og 9 pst.). Generelt for alle land er veksten sterkere under den smale definisjonen enn den brede definisjonen av feltet. Under en smalere definisjon av feltet ser vi 40 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

41 også at det er større variasjon mellom land og mellom år enn for den brede definisjonen. FIGUR 2.20 Antall publikasjoner pr land for de fire nordiske land. Bred definisjon Smal definisjon DK NO SE FI FIGUR 2.21 Antall publikasjoner og gjennomslagskraft. Fordelt på land Bred definisjon Land FP CPP / FCSm Storbritannia ,40 Danmark ,32 Sverige ,30 Norge ,10 Finland ,02 Tyskland ,92 Island 49 0,64 Smal definisjon Land FP CPP / FCSm Storbritannia ,78 Danmark 449 1,76 Sverige 273 1,66 Norge 834 1,55 Finland 207 1,46 Tyskland 375 1,10 Island 6 0,75 Kilde: DAMVAD 2013 & IDEAS - REPEC Ranking DK NO SE FI Kilde: DAMVAD Lavere gjennomslag enn Sverige og Danmark En annen interessant sammenligning gjelder gjennomslagskraft. Den bibliometriske undersøkelsen viser at gjennomslagskraften av norsk forskning ligger lavere enn både Danmark og Sverige. Målt i gjennomslagskraft rangeres Norge likevel bedre innenfor den smale definisjonen enn den brede. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 41

42 Selv om Norge ligger noe under land vi normalt ønsker å sammenligne oss med, er det interessant at enkelte norske miljøer gjør det meget godt. Ser man på de beste miljøene i de åtte landene ligger UiO på en syvende plass målt i antall publikasjoner. Målt i gjennomslagskraft ligger UiO på en syvende plass innenfor den brede definisjonen, men på en tredjeplass under den smale definisjonen. Dette tyder på at selv om det publiseres relativt sett mindre forskning fra UiO innenfor den snevre definisjonen enn i de andre omtalte institusjonene, er forskningen internasjonalt mer sitert. Sammenlignes disse resultatene med den rangeringen de åtte nevnte institusjonene får på «The IDEAS-REPEC Ranking» over de sterkeste forskningsmiljøene innen innovasjonsforskning finner vi at særlig det svenske miljøet i Lund er plassert høyt på rangeringen. Også de to andre sterke nordiske miljøer FIGUR 2.22 De mest publiserende forskningsinstitusjoner i åtte sammenligningsland til 2013, rangerte etter antallet av publikasjoner Bred definisjon Topp institusjoner Land P FP CT CPP CPP/FCS m SNIP Rangering Kvalitet Erasmus Universitetet, Rotterdam Nederland , ,97 2,67 1,69 1 London School of Economics Storbritannia , ,96 1,47 1,62 4 (LSE) Copenhagen Business School Danmark , ,11 2,02 1,46 2 Universitetet i Lund Sverige , ,44 1,40 1,37 5 Max Planck Institute of Economics Tyskland , ,29 1,51 1,46 3 Aalto University Finland , ,10 1,35 1,48 6 Universitetet i Oslo Norge , ,84 1,32 1,50 7 University of Iceland Island 33 25, ,67 0,76 1,19 8 Smal definisjon Rangering Topp institusjoner Land P FP CT CPP CPP/FCS m SNIP Kvalitet University of Manchester Storbritannia , ,59 1,85 1,67 4 Erasmus Universitetet, Rotterdam Nederland , ,83 2,33 1,62 1 Copenhagen Business School Danmark , ,57 2,29 1,42 2 Universitetet i Lund Sverige , ,33 1,67 1,41 6 Fraunhofer Institute for Systems Tyskland 87 58, ,56 1,70 1,43 5 and Innovation Re- search Lappeenranta University of Finland 85 71, ,64 0,98 0,82 7 Technology Universitetet i Oslo Norge 52 34, ,60 2,00 1,64 3 Reykjavik University Island 9 4, ,44 0,80 1,29 8 Kilde: DAMVAD 2013 Note: FCSm indikatoren er lik på tvers av institusjonene da den bestemmes av det forskningsunivers som undersøkes. Her er FCSm 7,48 for perioden 2003 til 2013 innenfor bred definisjon. 42 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

43 ved hhv Copenhagen business School og TIK sentret ved UiO klarer seg ganske godt. minst konsentrert da 46 forskningsinstitusjoner står bak 80 prosent av publiseringen. FIGUR 2.23 IDEAS-rangering for de mest publiserte forskningsinstitusjoner på verdensbasis ved bred definisjon av FORFI Institusjon Land IDEAS Rangering Erasmus Universitetet, Nederland NA Rotterdam London School of Storbritannia 10 Economics Copenhagen Business Danmark 38 School Universitetet i Sverige 15 Lund (CIRCLE) Max Planck Institute Tyskland 112 of Economics Aalto University Finland NA Universitetet i Oslo (TIK) Norge 54 Hvorvidt det er uheldig om et forskningsmiljø fordeler seg på mange eller få institusjoner avhenger av størrelsene på det samlede miljøet. For levedyktighetene og kreativiteten i miljøene er det primært størrelsen på kjernekompetansen i de ulike institusjonene som er viktig. For Tyskland, som har et betydelig forskningsomfang innen FoI betyr spredningen på mange institusjoner neppe så mye. For Norge, med langt mindre forskningsomfang, kan det være annerledes. Kilde: IDEAS - REPEC Ranking Mindre konsentrasjon enn i andre land Det er betydelige ulikheter i graden av konsentrasjon i de ulike landene. For Norge står 18 ulike forskningsinstitusjoner for 80 prosent av den publiserte forskningen, mens i Danmark representerer kun 5 institusjoner 80 pst. av publikasjonene. Sammenlignet med resten av Norden er Norge noe mer fragmentert enn både Sverige og Finland hvor om lag 15 institusjoner står for 80 prosent av publiseringen. Også bildet av de øvrige europeiske landene tilsvarende det vi ser i Norden. 9 institusjoner står for 80 prosent av publiseringen i Nederland, mens det i Storbritannia står 35 universiteter og forskningsinstitusjoner bak de samme 80 prosentene. Tyskland er det landet hvor forskningen er 16 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 43

44 3 Kartlegging av finansiering I dette kapitlet presenteres vår kartlegging av omfang og finansiering av norsk forskning om forskning og innovasjon (FoI). Finansieringskildene er flere og kartleggingen fordeler finansieringen på viktigste finansieringskilder. Videre drøftes FORFIs rolle i den offentlige finansieringen av forskningsfeltet. Avslutningsvis i kapitlet gir vi også et overblikk over finansieringen av forskning om forskning og innovasjon i Sverige, Danmark og Finland. Hensikten med den komparative delen har vært å bruke erfaringene fra disse landene til å kaste lys over den norske offentlige finansieringen på området. 3.1 Hovedresultater Forskning om forskning og innovasjon er et synlig, men relativt lite forskningsfelt. Vi estimerer forskningsfeltet til om lag 500 og 90 årsverk for hhv. bred og smal definisjon av feltet. Tre finansieringskilder står sentralt for norsk FoIforskning: institusjonenes grunnfinansiering (i underkant av 50 pst.), Forskningsråds programmer (om lag 30 pst.) og oppdragsmarkedet (i underkant av 20 pst.). Internasjonal finansiering står får en mindre andel av samlet finansiering. Det er betydelig variasjon mellom forskningsmiljøene i bruk av de ulike finansieringskildene, herunder bruk av Forskningsrådets programmer og programmer (Eksempelvis tidl. VEKSTFORSK, VRI, MER og DEMOSREG og andre sektorrettede programmer). Grunnfinansieringen og Forskningsrådets programmer gjør det mulig for institusjonene å satse på feltet. Samtidig er generell grunnfinansiering ingen «garantist» for at det frambringes FoI-forskning på ulike deler av feltet. Eksplisitte mål om å bygge opp forskningsmiljøer innen FoI-forskning kan tilsi særskilte tiltak for å vedlikeholde eller opprettholde slike miljøer. FORFI utgjør en liten andel av den samlede finansieringen til feltet, men programmet ansees likevel som viktig for flere forskningsmiljøer. Det er delte meninger blant forskere og brukere som har deltatt i vår høring om innrettingen på programmet forskere mener rammene både for programmet og for prosjektene er for lite til å frambringe god forskning. I kartleggingen er det sett på finansiering av forskning om forskning og innovasjon i Sverge, Finland og Danmark. Landene har bevisst eller ubevisst valgt ulike strategier for finansiering av FoI-feltet; i Sverige er det valgt en tidsavgrenset senterfinansiering, i Finland et større forskningsprogram og ingen særskilt finansiering i Danmark. Nabolandenes finansieringsmodeller har fordeler og ulemper. Mer enn å gi informasjon om hvilke modeller som frambringer mest god forskning, viser kartleggingen at ulike finansieringsmodeller har ulike egenskaper. Det kan synes som den svenske sentermodellen i størst grad medvirker til utvikling av definerte dedikerte forskningsmiljøer på feltet. Årsaken er at finansieringsmodellen forutsetter matching mellom ekstern og intern finansiering. Store og langvarige programmer med betydelige dialog mellom myndigheter og andre interessentgrupper/brukere om relevante forskningsmessige problemstillinger synes å gi best grunnlag for politikkrelevant forskning. TEKES modell synes i størst grad å bidra til det. 44 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

45 Danmarks modell kan synes å baseres på et mer markedsmessig samspill mellom forskningsmiljøer og brukere, hvor det i større grad åpnes for konkurranse både mellom gode forskningsmiljøer om å levere brukerrettet forskning og mellom brukere om å anvende denne. Forutsetningen er at det faktisk er tilgjengelige midler for oppdragsforskning. Med utgangspunkt i FoU-statistikken, har vi for hver av aktørene i UH-sektoren brukt finansieringen for de samfunnsvitenskapelige institusjonene som en proxy for finansieringen i UH-sektoren. Vi har tilsvarende brukt fordelingen ved de samfunnsvitenskapelige instituttene som en proxy for finansieringen ved forskningsinstituttene. 3.2 Datainnhenting basert på flere kilder Kartlegging av et så tverrfaglig som forskning om forskning og innovasjon krever vurderingsbaserte avgrensninger, som igjen skaper mange utfordringer knyttet til analyser av FoU-finansiering på mikronivå 17. Feltet er ikke avgrenset i offentlig tilgjengelig forskningsstatistikk, og for samtlige institusjoner representerer FoI-forskningen bare deler av institusjonenes aktivitet. For å sikre en helhetlig tilnærming til analysen av finansiering, har vi tatt utgangspunkt i resultatene fra den bibliometriske undersøkelsen. Utgangspunktet muliggjøre et anslag av forskningsomfanget utfra både en smal og en bred definisjon. Vi har i kartleggingen valgt å ikke belaste de forskningsutførende miljøer med omfattende rapportering på regnskapsdata. I stedet har vi foretatt en noe mer overordnet kartlegging av feltet. Vi har brukt FoU-statistikken, intervju og dokumentstudier for å kartlegge ressursbruk knyttet til produksjon av vitenskapelige artikler og til å vurdere omfanget av de sentrale finansieringskildene på institusjonsnivå. I tillegg har vi vært i kontakt med 13 av de største norske aktørene på feltet (målt i antall vitenskapelige publiseringer på bred tilnærming). Intervjuene har vært viktige for å korrigere for eventuelle andre finansieringsmodeller, samtidig som intervjuene har gitt innsikt i implikasjoner av de ulike finansieringsmodellene, herunder også av FORFI. Vi har fortrinnsvis kontaktet instituttleder eller forskningskoordinator, utfra en begrunnet antakelse om at disse trolig har de beste forutsetninger for å kunne gi et helhetlig bilde av finansieringen av organisasjonen. Likevel er det viktig å påpeke at respondentene har gitt sin skjønnsmessige vurdering av de sentrale finansieringskildene, uten innhenting av regnskapsdata. Våre beregninger i etterkant er basert på vår tolkning av vurderingene. Finansieringen ved de forskningsutførende institusjoner kan variere fra år til. Vi har derfor forsøkt å innhente en vurdering av sentrale kilder i foregående 2-3 år. De ulike institusjonenes finansiering er vektet i henhold til deres bidrag identifisert gjennom bibliometrien. Vi har tatt utgangspunkt i årlig gjennomsnittlig antall publikasjoner i perioden (august) for å korrigere for eventuelle årlige variasjoner i publikasjonsaktiviteten. 17 Se for eksempel drøftelser om utfordringer ved analyser av FoU. Finansiering i SSB, NIFU eller Damvad (2013). FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 45

46 Datainnhentingsmetoden har hatt som mål å gi et begrunnet bilde av finansieringen i dag. De skjønnsmessige elementene i metoden gjør at den ikke er egnet å beregne endringer i sammensetningen av finansieringskildene over tid. Videre vil tilnærmingen ikke ta hensyn til at noen forskere (eller forskningsmiljøer) kan være mer produktive enn andre siden ressursbruken knyttet til produksjonen av en artikkel er basert på en gjennomsnittsbetraktning. Likefult vil kartleggingen muliggjøre en drøfting omkring finansieringen av feltet og implikasjonene for forskningen. Også i høringsskjemaet som ble besvart av i alt 32 forskere på feltet omhandlet finansieringsspørsmålet. Selv om ikke høringen gir et grunnlag for statistiske analyser, gir innspillene verdifull innsikt hvordan sentrale forskere på feltet finansierer sin forskningsaktivitet. 3.3 Synlig, men relativt lite forskningsfelt Den bibliometriske analysen viser at det foregår betydelig forskning om forskning og innovasjon i Norge. Forskningsfeltet er i aller høyeste grad et synlig forskningsfelt, men er likefult et relativt lite felt. Som for publikasjonsanalysen, vil avgrensningen av forskningsfeltet har stor betydning for betraktninger om omfang og forhold mellom ulike finansieringskilder. Med utgangspunkt i den brede definisjonen representerer feltet 2,3 pst. av samtlige norske publiseringer i vitenskapelige tidsskrift i perioden Andelen er 0,4 pst. om vi legger den smale definisjonen til grunn. På bakgrunn av publiseringsaktiviteten og gjennomsnittlig ressursbruk forbundet med publisering av en FIGUR 3.1 Omfanget av FoI-forskning i Norge Basert på gjennomsnitt for (aug). absolutte tall. Bredt definert FoI Smalt definert FoI Institusjonstype Antall publikasjoner per år Målt i lønnskostnader, per år i mill kr. Målt i årsverk Antall publikasjoner per år Målt i lønnskostnader, per år i mill kr. Målt i årsverk Universiteter Høyskoler Forskningsinstitutter* Andre ** Total Kilde: DAMVAD Note: *) Forskningsinstitutter dekker alle forskningsinstitutter, både de innenfor og utenfor retningslinjene for basisfinansiering **) Andre dekker andre offentlige og private forskningsenheter. Eksempelvis private selskaper, Norges Bank, SSB og Helseforetak. 46 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

47 vitenskapelig artikkel er det bredt definerte forskningsfeltet anslått til i underkant av 500 årsverk og en omsetning på om lag 350 millioner kroner, målt i lønnskostnader (i aug priser). Dersom man legger den snevre avgrensning av feltet til grunn representerer forskningsaktiviteten anslått til i underkant av 100 årsverk og 70 millioner kroner i året, målt i lønnskostnader (i aug priser). En enda smalere avgrensning av feltet, eksempelvis enda nærmere kjernen av forskningen finansiert av FORFI, vil redusere feltets omfang ytterligere. Sammenlignet med andre forskningsfelt, er omfanget av FoI-feltet relativt sett lite. Gitt en bred definisjon tilsvarer feltet om lag forskning på transport og telekommunikasjon (jf. Figur 3.2). Under den brede definisjonen er anslagsvis 71 pst av aktiviteten i UH sektoren, 21 pst. i instituttsektoren og resten i andre forskningsenheter eller firmaer, mens fordelingen er på hhv. 66 pst. og 30 pst. under den smale definisjonen (jf. Figur 3.1). FIGUR 3.2 Sammenligning av omfanget av FoI forsking med andre forskningsfelt. I mill kroner Helse Industri og annen næringsvirksomhet EUs rammeprogram for forskning og teknologi Fiske og fangst Energi Jordbruk, skogbruk, jakt og ferskvannsfiske Miljøvern Romvirksomhet Transport og telekommunikasjon FoI Bredt Utdanningsforhold Kulturelle forhold Arbeidsforhold FoI Smal Boligforhold, fysisk planlegging Kilde: FoU statistikkbanken. Note: Bevilgninger til hhv. FoI-forskning og andre forskningsfelt er beregnet utfra to ulike metoder og derfor ikke direkte sammenlignbare. Tall for andre forskningsfelt omhandler kun offentlige bevilgninger til FoU på de gitte forskningsfelt. FoI forskningen FORSKNING inkluderer OM FORSKNING også noe OG privat INNOVASJON finansiering. DAMVAD.COM Samtidig 47 kan forskning på andre forskningsfelt inkludere bevilgninger utover lønnskostnader. Figuren er kun for å illustrere forholdene mellom omfanget av den offentlige finansieringen til forskningsfeltene.

48 3.4 Tre sentrale finansieringskilder på FoIfeltet Grunnfinansieringen er viktigst forskningsinstituttene utfører en større andel av samlet vitenskapelig produksjon under denne definisjonen og at disse har en lavere grunnfinansiering enn UH sektoren. Grunnfinansieringen er en betydelig finansieringskilde for norsk forskning om forskning og innovasjon. Grunnbevilgningen (offentlig og privat) står for i overkant av halvparten av finansieringen til forskningsfeltet under den brede definisjonen og i underkant av halvparten under den smale definisjonen av feltet. FIGUR 3.3 Anslagsvis omfang av finansiering og fordelingen mellom sentrale finansieringskilder av FoI- forskning i Norge. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bred definisjon Smal definisjon Internasjonal Annet Oppdrag Annet NFR FORFI Grunnfinansiering (privat) Grunnfinansiering (offentlig) Kilde: DAMVAD Note: Grunnfinansiering (privat) omhandler bla annet studentfinansiering av BI og private bidrag til andre forskningsmiljøer Grunnfinansieringens andel er noe lavere under den smale definisjonen. Årsaken er primært at Formålet med grunnfinansieringen varierer noe mellom ulike institusjoner, men overordnet sett skal grunnfinansieringen legge til rette for langsiktig kompetanseoppbygging og uavhengig og fri forskning. Universiteter og høyskoler mottar en driftsbevilgning (også kalt grunnfinansiering) som skal gjøre dem i stand til å utføre sine lovpålagte oppgaver innenfor forskning, undervisning, formidling og samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. Forskningen i regi av UH sektoren kan sees på som et sentralt element og grunnlag for å drive utdanning, samtidig som universitetene og høyskolene er sentrale utførere av forskning. Forskning finansieres indirekte gjennom den generelle driftsfinansiering. Den enkelte institusjon selv bestemmer hvor mye som skal gå til forskning, hvilke interne finansieringsmekanismer institusjonene skal bruke og faglige prioriteringer. Institusjonene står videre fritt til å implementere egne, supplerende insentiver for å støtte opp under egne strategier. Forskningsinstituttene mottar også en offentlig grunnfinansiering (omtalt som basisfinansiering). Basisbevilgningen skal bidra til langsiktig kompetansebygging i forskningsinstituttene og styrke instituttenes evne til å levere forskning som er av høy kvalitet og relevans (enten for forvaltningen eller for samfunnet for øvrig). 18 Basisfinansieringen kan så 18 Jf, Retningslinjene for Basisfinansieringen og DAMVAD (2012) 48 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

49 ledes også brukes til forskning om forskning og innovasjon. samme gjør private næringsliv og bransjeorganisasjoner. Forskningsinstitutter, universiteter og høyskoler oppfordres i tillegg til å innhente ekstern finansiering. Grunnbevilgningen kan følgelig også benyttes strategisk til aktiviteter som gjør at institusjonene er i bedre stand til å innhente slik ekstern finansiering. Vårt kartlegging viser at Forskningsrådets programmer og aktiviteter også er en sentral finansieringskilde for FoI-forskningen. Samlet sett beregner vi finansieringen fra Forskningsrådet til å utgjøre om lag 30 pst. av finanseringen. I tillegg lyser både offentlige og private aktører ut oppdragsforskning. Oppdragsforskning brukes særlig til å belyse mer avgrensede problemstillinger, tilpasset brukernes behov. Slik forskning skal gjerne svare på kortsiktige behov og være direkte anvendbar. 19 Departementene har særlig behov for forskning av trender og utviklingstrekk innen sine sektorer, bl.a. for at departementet kan vurdere effekter og måloppnåelse av tiltak, herunder tiltak knyttet til forskning og innovasjon. Kunnskapsdepartementet (KD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Fiskeri og kystdepartementet (FKD) og Kommunal og regionaldepartementet (KRD) er eksempler på departement hvor forskning i seg selv er virkemiddel for å nå målsetningene for deres sektor. Også andre deler av offentlig forvaltning (andre departement, underliggende etater og virksomheter) finansierer oppdragsforskning. Det Oppdragsforskning står for anslagsvis omkring en femtedel av samlet finansiering av FoI-feltet. Andelen er noe høyere under en smal definisjon enn den brede. Internasjonal finansiering og annen finansiering utgjør i underkant av 5 pst. og utgjør en relativt liten andel av samlet finansiering av FoI-feltet samlet sett FORFI står for en liten del av samlet finansiering FORFI (med samlet tildeling på 40 millioner over 5 år) representerer en begrenset del av samlet finansiering til forskningsfeltet. Under en bred tilnærming til feltet framstår FORFI som et lite program, og kun et supplement til eksisterende finansiering. FORFIs andel og betydning øker når vi kun ser på den smale definisjonen av feltet, men likefult vil andre finansieringskilder være avgjørende for forskningen på feltet Forskningen er i stor grad forskerdrevet Grunnfinansieringen er «frie» midler som institusjonene selv kan disponere for å nå målene for egen institusjon. Våre intervjuer tyder på at FoI-forskningen i UH-sektoren i stor grad er forskerdrevet, så lenge forskningen overordnet sett støtter opp om aktiviteten ved fakultet eller instituttet. FoI-forskningen er slik også et resultat av institusjonenes strategiske tilpasning til feltet. 19 Jf. Damvads utredning om departementenes arbeid med forskning (2013 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 49

50 Som vist i den bibliometriske analysen foregår det FoI-forskning ved et bredt spekter av norske universiteter og høyskoler og ved forskningsinstitutter. For ingen institusjoner representerer FoI-forskningen hele institusjonens aktiviteter, men de ulike miljøene er gjerne spesialisert på ulike deler av feltet enten utfra øvrige aktiviteter på institusjonen eller utfra forskningsinteressen til forskerne er tilknyttet forskningsmiljøet. Eksempelvis skal FoI-forskningen ved Norges Bank understøtte bankens operative ansvar, FoI-forskningen ved de økonomiske studiestedene i stor grad preget av samfunnsøkonomiske utvikling og forskning på innovasjon i næringslivet, mens FoIforskningen ved regionale forskningsinstituttene står i sammenheng med deres regionale tilknytning. FIGUR 3.4 Anslagsvis omfang av finansiering og fordelingen mellom sentrale finansieringskilder av FoI- forskning i Norge. 100 % Internasjonal 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Annet Oppdrag Annet NFR FORFI Grunnfinansiering (privat) Grunnfinansiering (offentlig) Kartleggingen tyder også på at det er vanlig å bygge opp en forsikringsportefølje ved «å lappe» flere finansieringskilder. Dette er ikke spesielt for FoI-feltet. Det som er spesielt ved dette forskningsfeltet er et relativt stort antall aktører på et lite felt, og betydelige variasjon i sammensetning av de ulike finansieringskildene Særlig forskjell mellom forskningsinstitutter og UH sektoren Ulike institusjoner har ulike finansieringsmodeller. Særlig stor er forskjellen mellom forskningsinstitutter og UH sektoren. Både forskningsinstitutter og UH-sektoren henter inn finansiering fra Forskningsrådet. Mens forskningsinstituttenes andel av grunnfinansieringen er lavere, henter disse til gjengjeld inn betydelige inntekter gjennom oppdragsforskningen (jf. Figur 3.4). Kilde: DAMVAD Note: Grunnfinansiering (privat) omhandler bla annet studentfinansiering av BI og private bidrag til andre forskningsmiljøer I UH sektoren representerer grunnfinansieringen en svært betydelig kilde til finansiering. Ettersom institusjonene selv bestemmer den interne fordelingen av midlene, kan finansieringen ved ulike fakultet og sentra også innad på ett universitet ha ulike finansieringsmodeller. Eksempelvis tyder våre intervjuer på forskningen ved økonomisk institutt har en annen finansieringsmodell enn TIK senteret som begge er en del av UiO. For forskningsinstituttene representerer oppdragsforskningen en svært betydelig finansieringskilde, samtidig som forskningsinstituttene generelt også henter noe mer internasjonal finansiering. For universitetene representerer slike oppdrag en generelt en mindre andel av samlet bevilgning enn for forskningsinstituttene, men likevel ikke uvanlig særlig i de økonomiske miljøene. For eksempel har 50 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

51 NHD med andre partnere finansiert større forskningsprosjekter som «Et kunnskapsbasert Norge» 20 ledet av BI og «Krise, Omstilling og Vekst» ledet av NHH. 21 De økonomiske miljøene eksempelvis i Stavanger henter også finansiering fra private næringsliv. Videre finansierer Norges Bank 22 forskning over driftsbudsjettet- Det samme kan vi anta at de få private selskapene som er identifisert gjør Betydelig bredde i bruk av virkemidler fra Forskningsrådet Et annet aspekt som kjennetegner finansieringen av FoI-feltet er en betydelig bredde forskningsmiljøenes bruk av Forskningsrådets virkemidler. Både store og små forskningsprogrammer I motsetning til grunnbevilgningen legger Forskningsrådet (og dets interessenter) en føring for forskningen i deres programmer, samtidig som midlene tildeles etter konkurranse basert på forskningsmessig kvalitet. Forskningsrådet har både store og små programmer. De små programmene er gjerne spisset for å svare på konkrete problemstillinger, mens de større programmene gjerne er mer tverrgående og strategisk rettet mot nasjonale prioriteringer. For forskningsmiljøene er det viktig og prestisjefylt å nå opp i Forskningsrådets programmer. FORFI er det sentrale programmet for politikkrelevant forsknings- og innovasjonsforskning i Forskningsrådet. Likefult har Forskningsrådet også andre «mindre» sektornøytrale programmer som har til hensikt å frambringe forskning som kan være relevant for forskning og innovasjonspolitikken. Eksempelvis finansierer rådet forskning på feltet gjennom tidl. VEKSTFORSK, VRI, MER og DEMOSREG (jf. Figur 3.5). Vår kartlegging tyder på disse programmene er viktige for norsk FoI-forskning. Likefult er også disse programmene relativt små, slik at grunnforskningsprogrammer, fri prosjektstøtte (FRISAM), og sektorrettet programmer også er sentrale finansieringskilder for FoI-forskningen. Eksempelvis gjelder dette RENENERGI, VAM, U2020, MAROFF og PE- TROMAKS, SKATT eller HAVKYST. Finansieringsanalysen muliggjør ikke å skille betydningen av de ulike programmene, men vi har på bakgrunn av tall fra Forskningsrådet kartlagt hvilke programmer prosjektlederne i FORFI ellers mottar finansiering fra. Disse indikerer en betydelig spredning selv for forskere hvis forskningsaktivitetene er i kjernen av FORFI (jf. Figur 3.6). Utover forskningsprogrammene forvalter også Forskningsrådet andre virkemidler rettet mot FoIfeltet, eksempelvis NORSI, regionale forskningsfond og Senter for tjenesteinnovasjon Norges Bank (sentralbanken) har en egen forskningsavdeling som er 100 pst. finansiert over bankes driftsbudsjett. Om lag 15 personer arbeider i forskningsavdelingen. Forskningen skal primært understøtte Banken øvrige oppgaver, men formidles til andre potensielle brukere og samfunnet for øvrig. Banken henter ikke inn ekstern finansiering til forskningsaktiviteter noe som er begrunnet i at banken skal være uavhengig. All forskning er finansiering over bankens driftsbudsjett. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 51

52 FIGUR 3.5 Eksempler på forskningsprogrammer i Forskningsrådet som finansierer forskning om forskning og innovasjon Forskning om forskning og innovasjon FORFI VRI MER DEMOSREG VEKSTFORSK FORFI skal bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for forsknings- og innovasjonspolitikken. VRI er Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling. VRI skal utvikle kunnskap om og evne til samhandlings- og innovasjonsprosesser i regionene, og fremme forskningsbasert innovasjon i norsk nærings- og arbeidsliv. Forskningsrådet utlyser midler til regionale VRI-satsinger og delfinansierer godkjente prosjektkostnader med inntil 50 %. Tidligere Foresight programmet er tatt inn som en del av VRI. Programmet Mer entreprenørskap skal øke kunnskapsnivået om entreprenørskap generelt, og om kvinnelige entreprenører spesielt. Dette skal gi et bedre grunnlag for å utforme en hensiktsmessig politikk. Pågående programperiode Finansieres av Nærings- og Handelsdepartementet. Programmet Demokrati, styring og regionalitet skal stimulere til økt kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk i forhold til samfunnsdeltakelse, bosetting, tjenestetilgjengelighet, næringsutvikling og identitet. Programfase 1: og programfase 2: Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Miljøverndepartementet (MD). Forskning, innovasjon og økonomisk vekst (VEKSTFORSK) er en miljø- og kompetansebyggende satsing innenfor samfunnsøkonomisk og innovasjonsteoretisk forskning. Programmet ble avsluttet i Sektorprogrammer U2020 VAM NORGLOBAL UTDANNING2020 er et tiårig forskningsprogram om utdanningssektoren fra barnehage til doktorgradsutdanning. Programmet finansierer forskning om undervisning og læring, styring, ledelse og organisering og utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv. Forskningstemaer for programmet er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, verdiskaping og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet. NORGLOBAL skal styrke norsk forskning om og med land i Sør. Åpne konkurransearenaer FRIPRO + HAVKYST, RENENERGI, BIONÆR, VERDIKT + + FRIPRO støtter den frie, grunnleggende forskningen, som sikrer nasjonal kunnskapsberedskap i møtet med fremtidens utfordringer for næringsliv og samfunn. BIA FORNY2020 Støtte til prosjekter som har som mål å styrke bedriftens langsiktige kompetanse, konkurransedyktighet og innovasjonsevne. BIA er en åpen konkurransearena. Prosjektene er initiert av næringslivet, og drivkraften ligger i bedriftenes egne strategier og behov. Forskningsrådets program for forskningsbasert nyskaping ved universiteter, høyskoler, helseforetak og offentlig finansierte forskningsinstitutter. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er). Hovedmålet for FORNY2020 er å utløse verdiskapingspotensialet i resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Kilde: Forskningsrådet.no 52 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

53 Millioner NORSI doktorgradsprogram innovasjonsforskning NORSI 23 er et nystartet doktorgradsprogram i innovasjon. Programmet startet høsten 2012 og i første omgang skal forskerskolen utdanne stipendiater. Etter planen er de første kandidatene være ferdige om fire år (i 2016). Ambisjonen er at NORSI skal være et internasjonalt konkurransedyktig doktorgradsprogram i innova- sjon. Totalt er ti institusjoner med på å lage kursprogrammene i NORSI. 24 Det er også tilknyttet fagpersoner og forelesere fra velrennomerte skoler og universiteter utenfor Norge 25. NTNU og BI i Oslo samarbeider om den nye nasjonale forskerskolen og består av to doktorgradsretninger; FIGUR 3.6 FORFI-prosjektledere som er prosjektledere/søkere i andre NFR programmer og aktiviteter ( ) Kilde: Forskningsrådet, bearbeidet av DAMVAD 23 Forskerskolen_for_innovasjon/ : NTNU, BI, Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder, Norges Handelshøyskole, CIRCLE ved Universitetet i Lund og Copenhagen Business School. 25 Harvard University, The Wharton School of Business, The University of Texas, Texas A&M, University of Berkley, Stanford University, University of Minnesota, ETH Zürich, INSEAD og Technion og Politecnico di Milano. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 53

54 PING fokuserer på innovasjon i et samfunnsmessig perspektiv. Handelshøyskolen BI er ansvarlig for PING PIMS fokuserer på bedriftens innovasjon. NTNU er ansvarlig for PIMS Programmet finansieres av deltagerinstitusjoner og av Norges Forskningsråd. Rådets finansiering er dekket under VRI. Programmet er så nytt at det hittil ikke har vært en sentral kilde til forskning, men programmets betydning kan øke framover etter hvert som man ser resultater av doktorgradsstudentenes forskning. Programmet ansees av flere erfarne forskere som viktig ettersom miljøene er for små til å bære kostnadene til doktorgradsutdanning og FORFI og andre forskningsprogrammer i Forskningsrådet ikke ansees som egnet for å finansiere stipendiater og på den måten å legge til rette for å tiltrekke og utvikle unge forskere. Senterfinansiering: senter for tjenesteinnovasjon Senter for Forskningsdrevet Innovasjon styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sentrene etableres for en periode på 5 år. Finansieringen av det enkelte senter er et felles ansvar for Forskningsrådet, vertsinstitusjonen og partnerne. Partnerne og vertsinstitusjonen må til sammen bidra med minst 50 pst. av senterets årlige budsjett, og bidraget fra bedriftspartnere må utgjøre minst 25 pst. av budsjettet. 14 sentre ble utpekt i 2006, mens 7 nye SFI ble utpekt i Disse startet opp i Ett av sentrene CSI - Center for Service Innovation er lagt til NHH som er et av de aktive miljøene på FoI-feltet og deltar også i FORFI prosjekter. Regionale forskningsfond Kunnskapsdepartementet bevilget fra og med 2009 også midler til sju regionale forskningsfond. Formålet med de sju regionale forskingsfondene er å styrke forskningsevnen gjennom regional forskning og innovasjon. Forskningsrådet administrere ordningen. Tildelinger via regionale forskningsfond er på i overkant av 200 millioner kroner årlig. Våre intervju tyder på at særlig høyskoler opplever regionale forskningsfond som en potensiell finansieringskilde Privat grunnfinansiering til næringsrettede forskningsmiljøer Privat finansieringen utgjør samlet sett en relativt liten andel av finansiering, selv om private finansiering er sentralt for enkelte miljøer. For BI utgjør statsstøtten om lag 16 pst. av samlede driftsinntekter (basert på årsrapporten 2011), mens resten er undervisningsinntekter eller andre driftsinntekter. Grunnbevilgningen for forskere på BI er med andre ord både offentlig og privat finansiert. Videre har for eksempel har Senter for innovasjonsforskning, etablert av Universitetet i Stavanger (UiS), og IRIS (International Research Institute of Stavanger) mottatt en grunnfinansiering av familien Gjedebo på NOK 50 mill. 26 Andre eksempler på private bidragsytere er Telenor som finansierer noe forskning ved TIK-senteret i Oslo 27 og bedrifter som medfinansierer Senter for FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

55 tjenesteinnovasjon ved Handelshøyskolen i Bergen. Privat finansiering syns først og fremst å være en relevant finansieringskilde for de forskningsmiljøer som fokuserer på næringsrettet forskning om forskning og innovasjon. For disse miljøene kan det også være en viss vekst i den private finansieringen. For miljøer som i større grad fokuserer på politikkrelevant FoI-forskning utgjør privat finansiering en mindre andel av samlet finansiering Internasjonal finansiering av «de største» Internasjonalisering er et av de overordnede mål for norsk forskningspolitikk og også vektlagt i FORFI. Internasjonale finansieringskilder, som EU programmer, Nordisk Ministerråd og Nordic Innovasjon Center finansierer også forskning om forskning og innovasjon. Vår kartlegging viser imidlertid at EU programmer foreløpig utgjør en liten andel av finansieringen for feltet samlet sett. Det er primært de største miljøene (eksempelvis UiO og NIFU) som viser til internasjonal finansiering som relevant finansieringskilde. Internasjonal finansiering framstår også som en relevant kilde for det utenrikspolitiske forskningsinstituttet NUPI som også leverer forskning på feltet. Øvrige institusjoner vurderer internasjonale kilder som lite viktige og noen sier også at internasjonale kilder er mindre viktig nå enn tidligere. Årsaken kan være at det kan oppleves som svært ressurskrevende å delta i slike programmer eller at det er blitt vanskeligere å vinne frem Bredden kan vitne om kreativitet og kvalitet, men også om behov for særskilte tiltak Bredden i finansieringsmodeller vitner om at mangfoldet i FoI-feltet både når det gjelder tematikk, institusjonstilhørighet og hvem som ansees som primære bruker av forskningen (næring eller offentlig rettet). Diversifiseringen i finansieringsmodellene kan sees på som en styrke for feltet og et tegn på at miljøene er kreative og strategiske i sin tilpasning til de mulighetene som eksisterer og evner å nå opp i konkurranse med andre forskningsfelt og andre forskningsmiljøer. Flere forskere framhever bredden som noe positivt for forskningsfeltet. Eksempelvis peker flere forskere på muligheter ved forskning om forskning og innovasjon finansiert gjennom de sektorrettede programmene i Forskningsrådet. Programmene gir økte insentiver til samarbeid utover eget fagmiljø og bidrar til at forskningen er bruker-rettet og anvendbar eksempelvis for å evaluere virkninger av ulike typer offentlige virkemidler/politikktiltak rettet mot bedrifter. Den store bredden kan imidlertid også være en indikasjon på FoI-feltet faller mellom de tradisjonelle sektorene som preger norsk forskningsfinansiering. Enkelte forskere peker på at det kan være en utfordring at forskningen som frambringes kan blir for sektorspesifikk med lite overføringspotensialet mot andre sektorer. Av samme grunn svekkes overføringsverdien til generisk forsknings- og innovasjonspolitikk. Grunnfinansieringen og forskningsråds programmer gjør det mulig for institusjonene å satse på feltet. Samtidig er generell grunnfinansiering ingen FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 55

56 «garantist» for at det finnes FoI-forskning i Norge på alle deler av feltet. Eksplisitte mål om å bygge opp forskningsmiljøer innen FoI-forskning, kan tilsi særskilte tiltak for å vedlikeholde eller opprettholde slike miljøer. 3.5 Innretting av offentlig finansieringen problematiseringer i høringen Som vi har vært inne på har flere miljøer de senere år hentet ekstern finansiering fra private aktører. Likefult utgjør den offentlige finansiering en betydelig del av samlet finansiering av forskningen på feltet. Følgelig kan vi anta at innrettingen av offentlig finansieringen også har stor betydning for utviklingen av feltet. Den bibliometriske undersøkelsen viser at kvaliteten på norsk forskning om forskning og innovasjon er «midt-på-treet». Det er ingen opplagt forklaring på hvorfor det er slik, men gjennom høringen argumenterer forskere og brukere blant annet ved at; Feltet er underfinansiert Feltet er fragmentert I det følgende vil vi drøfte noen av momentene som er problematisert i høringen og som kan være relevant for evaluering av FORFI Forskere ønsker mer langsiktig finansiering Mange forskere peker på at FoI- feltet er underfinansiert i dag. Enkelte forskere både i høringen og intervju er av den oppfattelse at finansieringen av feltet har blitt dårligere de senere år, men det er også viktig å påpeke at ikke alle opplever utviklingen på samme måte. Med tanke på den betydelige veksten i forskningsaktivitet målt i vitenskapelige publikasjoner og antall aktører som er aktive på feltet, må man kunne anta at samlet finansiering faktisk har tiltatt, snarere enn gått ned. Selv om markedet har vokst, har også konkurransen om forskningsmidlene tiltatt. Tradisjonelt har universitetene drevet grunnforskning, mens instituttene har forskningsmessig ligget et sted imellom med hovedfokus på anvendt forskning og kunnskapsformidling. UH sektoren driver fortsatt med grunnforskning, men utfører i økende grad også anvendt forskning. Dette kan bety at aktørene i økende grad betjener samme marked. Dette er ikke unikt for FoI-feltet. Med økt antall aktører har trolig konkurransen om midlene på hele eller deler av feltet økt, noe som kan være bakgrunnen for at finansieringen oppleves som vanskeligere for enkelte forskningsmiljøer. Spesielt forskere i instituttsektoren som har en lavere grunnfinansieringen enn UH sektoren peker på mangelen på langsiktige finansieringskilder for forskning på feltet. Oppdragsforskningen er for disse en sentral finansieringskilde, men prosjektene kan ofte være mer kortsiktige og mindre i omfang enn programforskningen. Følgelig gir de ikke den langsiktigheten som forskerne mener kreves for å bygge opp kompetanse og utvikle kunnskapsgrunnlaget. Forskningsinstituttene er dermed også mer sårbare for endringer i oppdragsmarkedet. Det at miljøene i så liten grad søker finansiering fra internasjonale programmer kan være en indikasjon på at enkeltforskere eller enkeltmiljøer likevel finner tilstrekkelig finansiering fra norske kilder. Eller det kan skyldes at miljøene ikke er gode nok? Flere av våre intervjuobjekter peker på at FORFI og andre forskningsprogrammer styrer forskningsakti- 56 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

57 viteten ved institusjonen utover de faktiske rammene for programmet. Begrunnelsen er at forskningskapasitet og kunnskapsutvikling blir videreutviklet med basis i utlysningene. Samtidig peker forskere og brukere på at programmer bidrar til å knytte ulike forskningsmiljøer sammen Både brukere og forskere ser behov for eget program på feltet Både forskere og brukere ser behov for et eget program som finansierer forskning om forskning og innovasjon og peker på FORFI som et viktig bidrag til tross for at programmet er relativt lite. I alt 32 forskere gav sine tilbakemeldinger gjennom høringen. Av disse hadde 13 allerede deltatt i et FORFI prosjekt, mens 19 ikke har deltatt i programmet. Likefult mener 30 av de 32 forskerne at det er behov for et eget program som finansierer forskning om forskning og innovasjon. 18 av 20 av brukere at det er behov for et eget program. Både forskningsmiljøene og brukerne påpeker i de åpne svarene at det er viktig med et eget program som FORFI fordi slike programmer bidrar til å frambringe forskning av høy kvalitet som er relevant for brukerne. I så måte kan FORFI representere en måte å sikre at forskningen på feltet er mer relevant enn den ellers ville vært og til å utnytte og vedlikeholde kompetansen som allerede er bygget opp i utvalgte forskningsmiljø. Andre mener at programmet er viktig for et forskningsfelt som er svært tverrfaglig og som risikerer å falle mellom de tradisjonelle sektorene. på at enkelte forskningsprosjekter like gjerne kan søke finansiering fra andre programmer i Forskningsrådet, eksempelvis i MER eller VRI. Det at forskerne på feltet bruker ulike virkemidler til å finansiere sin forskning kan tolkes positivt ved at Forskningsrådets program samlet sett dekker bredden av forskningsfeltet. Negativt tolket kan det også være et tegn på overlapp mellom ulike virkemidler. Av denne grunn er det flere som ser fordelen av innretting av et større og bredere program om forskning om forskningen og innovasjon. Eksempelvis skriver en forsker i høringen; «Det trengs en stabil finansiering som er stort nok til å finansiere flere søknader parallelt dersom man vil bygge kompetansemiljøer som kan konkurrere med hverandre og bistå med rådgivning og politikkutforming og som har styrke nok til å drive doktorgradsutdanning og holde kontakt med ledende fagmiljø ute. Det kan være hensiktsmessig å samle forskning om FoU, innovasjon entreprenørskap, vekst og næringsutvikling i et stort program etter mønster av VAM.» Større programmer og bredere utlysninger der alle prosjektsøknader vurderes etter kvalitet vil øke konkurranse mellom forskningsmiljøene. Samlet sett er det grunn til å anta at konkurransen vil bidra til økt vitenskapelig kvalitet Likefult kan det resultere ienkelte prosjekter som oppleves som svært relevante for enkelte brukere ikke vinner fram. Et større program risikerer derfor å oppleves som mindre relevant for enkelte viktige brukere/myndigheter Uenighet om hensiktsmessigheten i innrettingen Både i høringen og intervju peker imidlertid forskere på at FORFI ikke er tydelig avgrenset mot andre programmer på forskning og innovasjonsfeltet, og mot oppdragsforskningen. Eksempelvis er det pekt Til tross for at det er bred enighet om behovet for et forskningsprogram om forskning og innovasjon, tyder høringen tyder på at brukere i større grad er fornøyd med dagens innretting enn forskerne. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 57

58 Flere forskerne som allerede har deltatt i FORFI finansierte prosjekter mener at innretningen ikke er hensiktsmessig. Både funn fra høringen og våre intervju tyder på at forskere først og fremst peker på prosjekttildelingene er små og at prosjekttiden er for kort. Forskningsmiljøene peker på at dette gjør det vanskelig å legge til rette for nyskapende forskning av høy kvalitet. Høringen tyder også på at en del av brukere er av samme oppfatning. Eksempelvis skriver en bruker i høringen: «FORFI fremstår som et svakt finansiert program på et viktig forskningsfelt. Det bidrar dessverre til mange små, og ofte litt uinteressante prosjekter. Skal dette forskningsfeltet løftes må finansieringsmodellen gjøres mer fleksibel, og mer avhengig av kvalitet og relevans.» Flere forskere peker også på at toårs begrensingen vanskeliggjør langsiktig oppbygging av forskningskapasitet eksempelvis ved at finansieringen er for liten og for kort til å finansiere yngre forskere. Enkelte peker på at derfor være slik at midlene primært går til seniorforskere som får holde på med det de mer eller mindre alltid har gjort. Om dette er tilfelle, representerer FORFI kun et supplement til allerede eksisterende finansiering, og i liten grad frambringer av ny forskning. Videre anser forskere at prosjektperioden på to år er for kort tid for å etablere et forhold til eller involvere brukere (jf. Kapittel 4). Forskere peker også på at programmet er for byråkratisk og at det går med mye ressurser til å forberede søknader om relativt små midler og at dette samlet sett fører til mindre forskningstid for forskerne. Intervju tyder også på disse momentene har gjort programmet uinteressant for en rekke gode forskere. Diskrepansen mellom forskere og brukeres vurderinger er kanskje ikke overraskende. Forskere ønsker, selv om brukernytte står sentralt, mest mulig forskerfrihet. Det at vurderingene av innrettingen varierer kan også komme av at forskere og brukere betrakter formålet med programmet ulikt. Brukerne legger stor vekt på at finansiering skal frembringe forskning som er anvendbar og politikkrelevant, mens forskerne legger mer vekt på at forskningen skal være av høy kvalitet og langsiktighet for å bygge forskningsmiljøene. Spørsmålet i så måte er om målene for programmet utfyller hverandre eller om de står i konflikt. 3.6 Finansiering av FoI forskning i naboland kaster lys over den norske modellen I det følgende kapittel gis en introduksjon til sentrale virkemidler for å finansiere forskning om forskning og innovasjon i Sverge, Finland og Danmark. Hensikten har vært å bruke erfaringene fra disse landene til å kaste lys over dagens og framtidig norsk finansiering på området. Mer detaljerte beskrivelser av de ulike landenes finansiering er inkludert i vedlegg Bevisst eller ubevisst valg av tre ulike modeller Landene har bevisst eller ubevisst valgt ulike strategier for finansiering av FoI-feltet. VINNOVA i Sverige bevilger en tidsavgrenset basisfinansiering til forskningssentre innen innovasjonssystemforskning. Tildelingen skjer etter konkurranse og sist utlysning fant sted i forskningssentre mottar 3 millioner kroner årlig over en peri- 58 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

59 ode på 3 år med opsjon på 3 år ekstra gitt at sentrene består en midtveisevaluering. Rammen for senterfinansieringen svarer med andre ord til rammene for FORFI. FIGUR 3.7 Mottakere av VINNOVA tidsavgrenset basisfinansiering Forskningsmiljø Mottaker Bidrag I Svenske Kroner Centre of Excellence for Science and Innovation Studies (CESIS) Centre for Interorganizational Innovation Resarch (CIIR) Transformation och tillväxt i innovationssystem (CIRCLE) Kilde: VINNOVA Sentrene må matche finansieringen med egne midler tilsvarende finansieringen fra VINNOVA. Midlene kan komme fra institusjonenes interne eller eksterne midler. På den måten forutsetter senterfinansiering en strategisk prioritering hos institusjonene sentret tilhører. I praksis representerer basisfinansieringen frie midler og sentrene står fritt til å velge sitt forskningsfokus. VINNOVA ivaretar hensynet til sentrale brukere gjennom dialog og ved at en potensiell bruker sitter i sentrenes styre. Kungliga tekniska högskolan og Jönköping International Business School (JIBS). Luleå tekniska universitet Lunds universitet 3 mill. I året 3 mill i året 3 mill. i året I Finland finansierer TEKES forskning om forskning og innovasjon i form av prosjektfinansiering som på mange måter ligner FORFI. Rammene både for programmet og for prosjektene er større enn FORFI (om lag millioner kroner i året), men har også en mer overordnet og bredere tilnærming. Temaer for utlysningen varierer fra år til år (jf. Figur 6.20). Eksempelvis i utlysningen fra 2013 ønsker TEKES forskning som skal adressere nasjonale utfordringer og hvordan forskning og innovasjon kan legge grunnlag for ny og bærekraftig vekst og økt konkurranseevne. FIGUR 3.8 Temaer for de siste utlysninger TEKES År Utlysning 2013 Ecosystems, spillovers and new policy dimension 1.Ecosystems for growth entrepreneurship? 2.Towards new foresight and impact assessment approaches? 3. Ecosystem dynamics and new policy approaches? 4. Other novel viewpoints on new sources of growth in Finland? 2012 Intangibles, value creation and policy: 1. Intangible assets: valorizing hidden opportunities 2. Intangible assets: management and policy 3. Drivers and indicators for intangible value creation 2011 System-level changes and innovation 1. Achieving, monitoring and forecasting system-level changes and innovations 2. Opportunities and bottlenecks of system-level changes 3. Green and sustainable growth policy opportunities and challenges 2010 Demand and user orientation 1. Boosting demand- and user-oriented innovation in industry 2. Toolkits and indicators for monitoring demand- and user-oriented innovation 3. User-oriented innovation for BOP markets in developing countries 4. User-oriented disruptive innovations 5. Value creation in global networks Kilde: TEKES Aktuelle temaer for utlysningene blir identifisert gjennom konsultasjoner hvor både potensielle brukere, virkemiddelaktører, forskere og internasjonale eksperter får komme med sine innspill til relevante til temaer. Prosjektene tildeles ikke basert på peer-review, men av en intern arbeidsgruppe. I vurderingene legges det stor vekt på forskningsmessig kvalitet, men også relevans utfra de innspill som er framkommet gjennom dialogen før utlysningen og formidlingsaktiviteter vektlegges. I utlysningen fra 2013 er det videre et krav om at det utarbeides 7 «policy briefs» FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 59

60 som en del av prosjektet. Et slikt policy brief kan eksempelvis være en sammendrag av sentrale funn, implikasjoner for politikk og sentrale myndigheter. Både universiteter og offentlige forskningsinstitutter deltar i programmet. TEKES finansierer pst. av prosjektkostnadene og det er ventet at institusjonene bruker av sin grunnbevilgning som medfinansiering. på de temaer og problemstillinger som myndighetene til enhver tid har behov for. Koblingen er i så fall avhengig av at brukerrepresentanten i sentraenes styrer ivaretar dette hensynet. Det forhold at senterfinansieringen er tidsavgrenset vil likevel gi insentiver til å ta langsiktig politikk i betraktning når sentrene utvikler egen forskningsspesialisering. Uten politikkrelevans kan det tenkes bortfall av senterfinansiering i neste tildelingsrunde. I Danmark er det ikke særskilte virkemidler rettet mot forskningsfeltet, og våre intervjuer tyder på at forskningsmiljøene strategiske utnyttelse av finansieringsmulighetene (grunnfinansiering, oppdragsforskning, forskningsråd og stiftelser) har vært sentralt for å bygge opp de store miljøene. I tillegg har det danske miljøet har over lang tid også utvikling et sterkt internasjonalt nettverk på FoI feltet, eksempelvis via DRUID Fordeler og risiko ved ulike modeller Vår kartlegging viser at de ulike modellene har fordeler og risiko. Disse er oppsummert i Figur 3.9. I Sverige peker sentrene på at verdien av senterbevilgninger ligger både i økt fleksibilitet til å drive strategisk kompetanseoppbygging, langsiktig og uavhengig av forskning, samt andre nettverksbygging og deltagelse på konferanser etc. Sentrene påpeker at støtten fra VINNOVA har tjent som et «kvalitetsstempel» noe som kan ha gjort det lettere å tiltrekke annen ekstern finansiering, samarbeidspartnere og internasjonale forskere. Alle tre sentrene har vokst siden 2010 og Sverige gjør det godt i den bibliometriske kartleggingen. TEKES har finansiert denne typen forskning siden begynnelsen av 2000-tallet og har kontinuerlig gjort endringer i tematiske og praktiske innretting og har etter hvert blitt en sentral plattform for dialog mellom forskere og brukere. Det er ikke gjennomført noen evaluering av programmet eller prosjektene, men våre intervju tyder på at flere av forskningsprosjektene har frambrakt resultater som er brukt aktivt både i utforming av nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk, og i utvikling og implementering av TEKES egne strategier. Den bibliometriske kartleggingen viser at det har vært en betydelig vekst i publikasjoner i Finland i 2009, men veksten har avtatt etter dette. Finland gjør det relativt sett bedre under den smale enn den brede definisjonen. Danmark som scorer høyt på bibliometrien selv uten en målrettet modell for finansiering av forskning på feltet. En tolkning kan være at forskningsmiljøene selv har utviklet FoI som et forskningsfelt med relevans for ulike interessentgrupper. Forutsetningen er trolig at det er potensiell interesse rettet mot forskningen fra ulike brukere/interessentgrupper. Våre intervju tyder imidlertid på at finansieringen i seg selv ikke er en garantist for at miljøene forsker FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

61 Det synes som sentermodellen i størst grad medvirker til utvikling av definerte dedikerte forskningsmiljøer på feltet. Årsaken er at finansieringsmodellen forutsetter matching mellom ekstern og intern finansiering. Store programmer med betydelige dialog mellom myndigheter og andre interessentgrupper/brukere om relevante forskningsmessige problemstillinger synes å gi best grunnlag for politikkrelevant forskning. TEKES modell synes i størst grad bidra til det. forskning om forskning og innovasjon. I tillegg henter miljøene ekstern finansiering fra forskningsråd, fond og stiftelser. Vi må kunne anta at ulike miljøers suksess avhenger derfor i stor grad miljøenes strategiske tilpasning til de samlede finansieringsmulighetene og evne til å tiltrekke seg fremragende forskere. Danmarks modell kan synes å baseres på et mer markedsmessig samspill mellom forskningsmiljøer og brukere, hvor det i større grad åpnes for konkurranse både mellom gode forskningsmiljøer om å levere brukerrrettet forskning og mellom brukere om å anvende denne. Forutsetningen er at det faktisk er tilgjengelige midler for oppdragsforskning. Den norske modellen synes å ligge mellom den finske og den danske Må også sees i sammenheng med øvrig virkemiddelbruk og øvrige forhold i forskning og innovasjonssystemet Etter vår vurdering kan man ikke på bakgrunn av denne kartleggingen konkludere med at en modell entydig er å foretrekke framfor en annen modell, men at valg av modell må sees i sammenheng med målsetningene man har for feltet og øvrig virkemiddelbruk. De FoI-rettede virkemidlene representerer kun en liten del av samlet finansiering. I tillegg er de nasjonale forsknings- og innovasjonssystemene ulike. En generell betraktning er at aktiviteten i de nordiske land i større grad er konsentrert til de sentrale universitetene. Grunnfinansiering til UH sektoren er følgelig også den mest sentrale finansieringskilden for FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 61

62 FIGUR 3.9 Mulige fordeler og risiko ved ulike modeller for finansiering av forskning om forskning og innovasjon Senterfinansiering (Sverige) Forskningsprogram (Finland) Ingen egne programmer (Danmark) Fordeler Risiko Oppbygging av dedikerte forskningsmiljøer Utløse ekstern finansiering / strategisk tenkning/langsiktighet Styrke rekrutteringsmulighetene Bidra til oppbygging av kritisk masse Muliggjør fri og kritisk forskning Langsiktighet i oppbygging av samarbeidspartnere Lock-in effekter av finansiering til få miljøer (Hindrer nye aktører å komme til) Avhengighet av offentlig finansiering Liten dialog mellom forskere og brukere Akademisk drift- for lite fokus på relevans Forskningen designes ikke for å svare på konkrete problemstillinger og til relevant tid Mindre fokus på formidlingsarbeid Midler allokeres til beste prosjekter (større programmer, større konkurranse) Samarbeid og tverrfaglig forskning på prosjektbasis Forskning rettet mot konkrete problemsstilling, tema eller metode Brukere og forskere med på utvikle relevante temaer for utlysninger Bred utnyttelse av forskningsmiljøene Mangel på kritisk og langsiktig kunnskapsoppbygging om utlysningene er for detaljerte eller for små Forringelse av grunnforskningen Tvinge frem strategisk tekning og langsiktighet utfra markedsmessige forhold Mer kreativitet? Forskning rettet mot konkrete problemsstilling, tema eller metode Fordeling etter konkurranse med andre forskningsmiljøer/prosjekter Kontakt mellom forskere og brukere i hvert enkelt prosjekt Forringelse av nasjonale forskningsmiljøer dersom oppdragsfinansering synker Akademisk drift- for lite fokus på relevans Forskningen designes ikke for å svare på konkrete problemstillinger og til relevant tid Kilde: DAMVAD 62 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

63 4 Analyse av samspillet mellom forskere og brukere Dette kapittelet fokuserer på hvordan man skaper et produktivt samarbeid mellom FoI-forskning og brukerne av denne typen forskning, samt generelle betraktninger rundt hvordan forskning kan bidra til politikkutvikling. Videre ser vi på foreløpige erfaringer med å fremme dialog og samarbeid mellom norske forskere i forskning og innovasjon og sentrale brukere av denne forskningen. 4.1 Hovedresultater De mest sentrale brukerne av FoI-forskning er, ifølge forskerne selv, politiske beslutningstakere og utøvere av forsknings- og innovasjonspolitikk, herunder departementer, Forskningsrådet og nasjonale myndigheter som eksempelvis Innovasjon Norge og SIVA. Andre brukere av forskning på forskning og innovasjon er regionale myndigheter, bransjeorganisasjoner, næringslivet, offentlige foretak (helseforetak mv.) ulike NGOer samt universiteter og høyskoler. De fleste forskerne som deltok i høringen involverer brukere i forskningen, samtidig som den største andelen brukere oppgir at de samarbeider med forskere på FoI-feltet. Selv om dette ikke sier noe direkte om kvaliteten, omfanget eller effektene av samarbeidet mellom forskere og brukere, så indikerer svarene at det eksisterer et betydelig samarbeid blant deltakerne i høringen. Høringsresultatene tyder på stor variasjon i graden og typen brukerinvolvering på tvers av prosjekter og ulike typer brukere. Brukere involveres i ulike deler av forskningen, men primært som en passiv partner i oppstarts- og avslutningsfasen. Samarbeid er i hovedsak fordelaktig i form av at forskere får tilgang til viktig data og innspill til forskningen, mens brukere får et styrket kunnskapsgrunnlag for utforming av politikk og en mer kvalifisert og relevant rådgivning. Samtidig bidrar samarbeidet til større gjensidig forståelse mellom forskere og brukere samt en «realitetsforankring» av forskningen. Det er en betydelig samsvar i de temaer som utpekes av forskere og brukere som de med størst potensial for samarbeid i framtiden. De fleste forskere og brukere ønsker videre å styrke samarbeidet mellom forskningsmiljøer og brukerorganisasjoner. Samtidig er det en rekke barrierer for et mer effektivt samarbeid, som eksempelvis samspillet mellom forskere og næringsliv eller offentlige myndigheter. Høringssvarene tyder også på en bekymring fra både forskere og brukere om hvorvidt norsk forskning på FoI er tilstrekkelig uavhengig, kritisk og nyskapende for å kunne bidra til en mer kunnskapsbasert FoI-politikk. Et sentralt spørsmål framover vil være hvordan man kan sikre en uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet, samtidig som man sørger for å fremme en mer effektiv dialog mellom brukere og forskere. Analysen indikerer at det vil være spesielt viktig å klargjøre hvor mye interaksjon, og offentlig handling det er behov for og at det er viktig å ikke «overstyre» dialogen mellom forskere og brukere. Effektiv samhandling er i hovedsak preget av gode langvarige relasjoner mellom forskere og brukere. 4.2 Formål og datainnhenting FORFI har som mål å utvide og forbedre kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken gjennom både (a) å sikre forskning relevant for politikkutforming og av høy internasjonal vitenskapelig kvalitet, og dels (b) å fungere som arena FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 63

64 for læring og dialog mellom forskere og brukere (primært politikkutviklere). All FoI-forskning er i prinsippet relevant for politikkutforming, men på ulike måter. Noe forskning vil kunne bidra direkte med input til temaer på den politiske dagsorden eller til å utvikle og implementere konkrete forsknings- og innovasjonspolitiske tiltak og virkemidler. Annen forskning vil bidra på en mer indirekte måte ved å styrke bakgrunnsforståelse for forsknings- og innovasjonssystemet eller innsikt i konkrete aktører eller prosesser i systemet. Et sentralt spørsmål når man ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for politikkutforming er hvordan man kan sikre en uavhengig forskning av høy vitenskapelig kvalitet samtidig som man styrker koblingen mellom forsknings- og brukermiljøer slik at relevante forskningsresultater i sterkere grad og/eller hurtigere blir en del av politikkprosesser. Dette kapittelet baseres på informasjon innsamlet gjennom Dokumentstudier (for eksempel av materiale forbundet med FORFI-programmet samt internasjonale forskningsartikler og notater om effektivt samspill mellom forskere og brukere). En høring blant forskere og brukere, som la særlig vekt på å avdekke omfanget av og erfaringer med brukerinvolvering i forskning på forskning og innovasjon. En workshop arrangert av Forskningsrådet 27. september 2013 der både forskere og brukere deltok. Et av hovedtemaene var hvordan samspillet mellom forskere og brukere kan bidra til en mer kunnskapsbasert FoI-politikk. FoI-politikk. Det er viktig å understreke at hensikten ikke var å gjennomføre en evaluering av brukermedvirkning eller -dialog i FORFI-støttede aktiviteter, men å få et overordnet syn på status for og eventuelle barrierer for et større samspill mellom forskere og brukere på FoI-feltet. Dette vil muliggjøre en mer kvalifisert diskusjon av hvordan man kan styrke samspillet mellom forskere og brukerne av denne forskningen. Det kan tenkes at de som deltok i høringen og på workshop har hatt en særlig interesse for samarbeid mellom forskere og brukere og/eller FORFI programmet generelt, slik at deres synspunkter sett under ett ikke trenger å være sammenfallende med alle forskere og brukere på området. Undersøkelsen gir dermed ingen generaliserbare konklusjoner men et overordnet innblikk som et utgangspunkt for videre diskusjon. 4.3 Hvordan kan forskning bidra til politikkutvikling? Som nevnt innledningsvis vil forskning ha varierende grad av relevans for politikkutforming og implementering. Å kunne utnytte relevant forskning og dermed bidra til en mer kunnskapsbasert politikkutvikling er ikke enkelt, noe følgende sitat understreker Sometimes research is not designed to be relevant to policy. Sometimes it is so designed, but fails to have an impact because of problems associated with timeliness, presentation, or manner of communication. Sometimes policy-makers do not see research findings as central to their decision-making. The relationship between research and policy is often tenuous, quite often fraught Stone, Maxwell & Keating Bridging Research and Policy. A paper prepared for an International Workshop Funded by the UK Department for International Development, Radcliffe House, Warwick University, July FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

65 4.3.1 Hva kan forskning bidra med? Hva kan forskning bidra med i utforming og implementering av politikk? Figur 5.1 sammenfatter en rekke områder hvor forskning på forskning og innovasjon kan spille en rolle for politiske prosesser: Bakgrunnsforståelse. Forskning bidrar først og fremst med kunnskap som øker forståelsen for forsknings- og innovasjonssystemet politikere og andre politikkutviklere ønsker å påvirke. 30 Den politiske agenda. Forskning kan bidra med innspill til nye tema på den politiske dagsorden (eksempelvis nye innsatsområder, tjenesteinnovasjon eller næringsutvikling med fokus på klynger) eller til konkrete politiske beslutninger (for eksempel gjennom å peke på mulige alternative tilnærminger til design av et nytt forsknings- eller innovasjonstiltak). Implementering. Forskere kan også bidra til implementeringen av politiske beslutninger, tiltak og virkemidler gjennom presentasjon eller innsamling av viten rundt tidligere erfaringer med design av tilsvarende tiltak. Monitorering og evaluering. Forskere kan bidra til oppfølging på og evaluering av resultater og effekter av offentlige tiltak enten på eget initiativ eller på oppdrag fra politikkutviklere. Desto lengre opp i figur 5.1 vi beveger oss, desto mindre rolle vil forskning typiske spille. Samtidig kommer det flere aktører på banen i form av private konsulenter og in-house analysefunksjoner i brukerorganisasjoner. FIGUR 4.1 Hvordan kan forskning bidrar til politikk? Kilde: DEA etter inspirasjon fra Stone, Maxwell & Keating Bridging Research and Policy. A paper prepared for an International Workshop Funded by the UK Department for International Development, Radcliffe House, Warwick University, July Hvordan bidrar forskningen? Hvilken form tar bidraget? Forskning bidrar først og fremst til politikkutvikling via gjennomføring og formidling av original forskning og gjennom utdannelse av fremtidige medarbeidere i brukerorganisasjoner. 31 Samspillet mellom brukere og forskere kan ta mange andre former. 32 Direkte dialog mellom forskere og brukere er eksempelvis en viktig kanal for 30 Forskning kan for eksempel bidra med innsikt og et begrebsapparat som gir muligheten til å isolere og snakke om komplekse fenomener. Forskningen bidrar ofte også med historiske perspektiver, som kan sikre at dagens politikkutvikling er basert på innsikt i hvordan FoI-systemet har endret seg over tid. Videre kan forskere utarbeide kunnskapsoversikter som sammenfatter relevante forskningsresultater og kvalifiserer dem ved å eksempelvis vurdere robustheten av metode- og datagrunnlag og/eller validiteten av konklusjonene. 31 Salter & Martin The economic benefits of publicly funded basic research: a critical review. Research Policy 30(3): ; Salter et al Talent, Not Technology: Publicly Funded Research and Innovation in the UK. Report commissioned by the Committee of Vice-Chancellors and Principals (CVCP) and the Higher Education Funding Council for England (HEFCE). SPRU, University of Sussex, UK. 32 Se Perkmann et al Academic engagement and commercialisation: A review of the literature on university industry relations. Research Policy 42: ; D'Este & Patel University industry linkages in the UK: what are the factors underlying the variety of interactions with industry? Research Policy 36(9): FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 65

66 samarbeid, og kan ta form som sparring med brukere, felles møter og seminarer eller uformell dialog. Uformell dialog kan bygge på langvarige personlige relasjoner mellom forsknings- og brukermiljøer. Forskere kan også inngå i formelle samarbeid med brukere rundt felles forskningsprosjekter eller samarbeid om opplæring av studenter. Oppdragsforskning (original med rekvirert forskning) og konsulentoppgaver (evalueringer og andre oppgaver basert på eksisterende viten) utgjør også en viktig kanal for samarbeid mellom forskere og brukere, og kan åpne dører for videre samarbeid Hvilke krav stiller større politikkrelevans til forskningen? kan anvende resultatene på en hensiktsmessig måte. Økt politikkrelevans stiller nye krav til formidling. Forskere må kunne skille det som er relevant for politikkutviklere fra de teoretiske og metodiske diskusjonene som ikke er det. Dette krever konsis formidling mot målgruppen av brukere, noe som skiller seg betydelig fra den type formidling som er rettet mot andre akademiske forskere. Samlet kunne forskere fokusere mer på hvordan og under hvilke betingelser forskningsresultatene kan benyttes i utviklingen av politikkutformingen og mindre fokus på metode og teori. I tillegg krever ofte samarbeid tidligere og hyppigere avrapportering enn hva man normalt ser i forskningsprosjekter. En utforming av forskning med tanke på å kunne bidra mer direkte i politikkutformingen, vil medføre en rekke konsekvenser for forskeren. Ifølge et RAND paper 34 skal forskning som har som formål å være et direkte bidrag til politikkprosesser forholde seg til krav og omstendigheter som skiller seg fra annen forskning. Dette inkluderer Økt behov for samarbeid, både med brukere og andre forskningsdisipliner, da forskningen får en mer problem-orientert karakter og krever innspill fra flere disipliner. Strengere krav til tydeliggjørelse av grunnleggende antagelser og metodiske begrensninger. Dette fordi legfolk ofte ikke har de nødvendige forutsetningene for å kunne vurdere antagelser bak resultatene eller deres robusthet og generaliserbarhet. Eksempelvis kan et statistisk signifikant resultat være avhengig av de spesifikke data eller metoder som er anvendt i forskningsprosjektet. Dette er informasjon det vil være viktig å formidle på en god måte, slik at brukeren 4.4 Et godt utgangspunkt for samarbeid mellom norske FoI-forskere og brukere Kapittel 5.4 presenterer hovedinntrykket fra nevnte høring og workshop som undersøkte status, utfordringer og muligheter for samarbeid mellom norske forskere på FoI og deres brukere. Vi vil først se på hvem brukerne av FoI forskning er før vi betrakter omfanget av det eksisterende samarbeidet. Kapittelet ser også nærmere på fordelene ved dette samarbeidet, på hvilke forskningstemaer forskere og brukere kan samles rundt og til slutt barrierer og muligheter for en ytterligere styrking av samspillet Ulike typer brukere av FoI-forskning FORFI er som nevnt tidligere et handlingsorientert program som har til hensikt å styrke kunnskapsgrunnlaget for forsknings- og innovasjonspolitikken. 33 Se Perkmann & Walsh Engaging the scholar: Three types of academic consulting and their impact on universities and industry. Research Policy 37: Gray Coming of age in policy-relevant research. RAND Corporation Paper P FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

67 Politiske beslutningstakere og utøvere av forsknings- og innovasjonspolitikk fremstår derfor som de mest sentrale brukerne av FoI-forskning. Ifølge de forskerne som deltok i høringer er de mest sentrale brukerne av forskningen departementer, Forskningsrådet og nasjonale myndighetsorganer som eksempelvis Innovasjon Norge og SIVA, da tre av fire forskerrespondentene betraktet disse som de mest sentrale brukerne. Under halvparten av forskerrespondentene så på regionale myndigheter, bransjeorganisasjoner og næringslivet som de mest sentrale brukerne av forskningen. Andre mindre sentrale brukere inkluderer offentlige foretak (helseforetak mv.), ulike NGO er og universiteter og høyskoler Et betydelig eksisterende samarbeid De forskerne og brukerne som deltok i høringen peker på et betydelig eksisterende samarbeid mellom forskere og brukere. 28 av 33 forskerrespondenter involverer etter eget utsagn brukere i forskningen (hvorav 19 involverer brukere i «høy» eller «noen grad»). Samtidig rapporterte 31 av 33 brukere i høringen at de samarbeider med forskere på FoI-feltet (hvorav 27 brukere samarbeidet med disse forskerne i «høy» eller «noen» grad) av 35 brukere anslo dessuten av de har jevnlig kontakt med forskere på feltet og 27 av 35 bruker forskning på feltet aktivt i arbeidet og i utviklingen av strategier, virkemidler eller aktiviteter. Til slutt definerte 20 av 35 brukere seg som aktive faglige bidragsytere i ett eller flere forskningsprosjekter på feltet. Selv om dette ikke gir oss informasjon om omfanget, kvaliteten eller effektene av samarbeidet mellom forskere og brukere, så indikerer disse besvarelsene at det er et betydelig eksisterende samarbeid. Det er derimot viktig å påpeke muligheten for at respondentene som har valgt å svare på høringen har tatt denne avgjørelsen på grunnlag av en særlig interesse for og eksisterende deltakelse i samarbeid. Det er trolig at disse respondentene allerede samarbeider og derfor i hovedsak er positivt innstilt på å delta i diskusjonen rundt rammene for et handlingsorientert forskningsprogram som legger vekt på. brukerinvolvering. [FORFI] programmet hviler på gale antakelser om at relasjonene mellom forskere og brukere er for svake, mens problemet snarere er det motsatte. Brukere involveres ifølge respondentene i høringen gjennom en rekke mekanismer, inkludert Ved å bidra til identifisering av interessante problemstillinger Ved å levere data som kan danne grunnlag for forskning Styre- og referansegrupper for forskningsprosjekter Som informanter i forskningsprosjekter Som aktiv deltaker (eksempelvis i følgeforskning) Som oppdragsgivere av rekvirert forskning og analyse og som kommisjonærer og finansieringskilde til forskningsprosjekter Som mottakere og diskusjonspartnere av forskningsresultater Gjennom å arrangere møteplasser for forskere og relevante brukere og andre interessenter 35 I alt valgte 29 brukere og 32 forskere å gjennomføre høringsspørgsmålene. I dette kapittelet tar vi derimot også med input fra ufullstendige besvarelser, noe som er grunnen til hvorfor antallet respondenter er høyere enn anigtt i kapittel 2.1. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 67

68 I tillegg indikerer høringen, sammen med eksplorative intervjuer gjennomført i forbindelse med denne analysen, at det er variasjoner i hvor aktiv rolle brukeren har når han først er involvert. Resultatene fra høringen peker i retning av at brukere i hovedsak involveres i den innledende fasen av prosjekter for å sparre på problemstillinger og eventuelt i forbindelse med rekvirering eller annen finansiering og i slutten av prosjekter for å diskutere resultater og implikasjoner. Brukere involveres i mindre grad underveis i prosjektene. Dette skyldes trolig manglende insentiver for denne typen samarbeid, men kan også skyldes at forskere og brukere ikke vurderer at samhandling er nødvendig eller at brukerorganisasjoner mangler ressurser eller medarbeidere med relevant kompetanse for å inngå i et effektivt samarbeid. I tillegg peker intervjuer og reaksjonene i Figur 4.2 på en forskjell på hvor aktivt brukeren involveres i prosjektene. Ikke overraskende tyder analysen på at de fleste brukere involveres i en relativt passiv rolle mens enkelte brukere påtar seg en langt mer aktiv rolle. I senere analyser kunne det vært interessant å undersøke hvilke brukere som engasjerer seg mer aktivt og hvilken effekt dette har. Det er ikke alle forskningsprosjekter eller brukerorganisasjoner som egner seg til et tett samarbeid, men det er verdt å undersøke om det i noen tilfeller kunne gitt mening å fremme en tettere og mer aktiv deltagelse av brukere i FoI-prosjekter. FIGUR 4.2 Hvordan involveres brukere i forskning? Kilde: DEA basert på høringen og intervjus Mange fordeler ved brukerinvolvering Forskerrespondenter peker på en rekke fordeler ved brukerinvolvering i høringssvarene Styrket tilgang til data Innspill til grunnforskning, hypoteser og prosjektideer Realitetsforankring og økt relevans av forskningen Større gjensidig forståelse mellom brukere og forskere Større spredning av forskningsresultater Mer kunnskapsbasert politikk og handlinger blant brukere Brukerrespondenter legger ikke overraskende vekt på at samspill med forskere styrker kunnskapsgrunnlaget for deres aktiviteter. Ifølge brukernes høringssvar er de primære fordelene ved samarbeid følgende: Et styrket kunnskapsgrunnlag for utforming av forsknings-, nærings- og innovasjonspolitikk samt for operasjonalisering av virkemidler Muligheten for å holde seg oppdatert på de seneste trendene innenfor vitenskapen knyttet til forskning og innovasjon 68 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

69 Mer kvalifisert og relevant rådgivning fra forskere, eksempelvis i form av sparring på ideer til nye strategier og tiltak Det er viktig for oss å teste ut ideer på forskere og eksperter utenfor organisasjonen. Forskerne er sjeldent gode til å komme med forslag om nye måter å gjøre ting på. Slik sett har min organisasjon dårlige erfaringer med forskere når det gjelder å få nye ideer, men vi har stor nytte av forskerne for å få testet ut svake punkter i de ideene vi selv har klekket ut. (En bruker) 4.5 Sammenfallende interesser for forskere og brukere I dette kapittelet ser vi kort på hvilke temaer som er relevante for å bringe forskere og brukere sammen. En utfordring ved å stimulere til samarbeid mellom forskere og brukere er at forskere ofte mangler innsikt i brukerens behov, mens brukere har vanskelig for forstå hvilke forskningstemaer som er aktuelle og interessante for politikkutvikling. Samtidig har ofte brukere ukjente behov slik at det vil være vanskelig å forstå hvordan forskningen kan bidra i arbeidet deres. Høringen oppfordret både forskere og brukere om å si noe om hva de ser på som interessante temaer for fremtidig samarbeid. Totalt sett indikerer svarene en betydelig konvergens i overordnede interesser, jf. Figur 4.3 på neste side. Utfordringen er ikke å finne temaer av felles interesse, men å finne konkrete problemstillinger som forskere og brukere kan forenes rundt. Sammenfallende interesser er likevel et godt utgangspunkt for fremtidig samarbeid mellom forskere og brukere. 4.6 Vesentlige utfordringer ved samarbeid Dette kapittelet ser på hvilke utfordringer forskere og brukere opplever ved samarbeid. Til tross for den overordnede åpenheten for samarbeid som både forskere og brukere ga uttrykk av i høringssvarene, så peker respondentene også på en rekke barrierer ved dette samarbeidet. Det interessant å merke seg at både forskere og praktikere kritiserer hverandre for manglende forståelse for den andre parts vilkår og behov, samt manglende prioritering av samarbeid og manglende kvalitet i leveranser og eller formidling. Det er viktig å påpeke at disse barrierene verken er overraskende eller usedvanlig, men har mange likheter med typiske barrierer for samarbeid mellom forskere og næringsliv identifisert i en rekke forskningsprosjekter. 36 De opplevde barrierene er likevel interessante da de belyser hvilke utfordringer forskere opplever og som det vil være nødvendig å adressere dersom man ønsker å styrke brukerinvolvering ytterligere. Samtidig er det viktig å merke seg at det er stor forskjell på forskere og på ulike typer brukerinvolvering. Eksempelvis angir noen forskere at det er stor forskjell på samarbeid med brukere på «politisk nivå», for eksempel departementer, og brukere i næringslivet, for eksempel en bedrift. 36 Se for eksempel Bruneel et al Investigating the factors that diminish the barriers to university industry collaboration. Research Policy 39(7): ; Bishop et al Gaining from interactions with universities: Multiple methods for nurturing absorptive capacity. Research Policy 40(1): 30-40; Perkmann & Salter How to Create Productive Partnerships With Universities. MIT Sloan Management Review 53(4): FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 69

70 FIGUR 4.3 Temaer, som hhv. forskere og brukere ser som sentrale for videre FoI-forskning Temaer identifisert av forskere Større overordnet forståelse av betydningen av FoI for økonomisk vekst og for samfunnet, for eksempel Forskning på hvordan innovasjon kan bidra til å løse de store miljø- og ressursutfordringer Viktigheten av samarbeid (mellom bedrifter, institutter og bedrifter, og internasjonal samarbeid) for suksess av FoI (nettverkseffekter) Studier av forskningens samfunnseffekter. Større innsikt i forsknings- og innovasjonsprosesser Mindre forskning på innovasjonssystemer og mer forskning på å forstå adferden og strategiene til aktørene i innovasjonssystemene Fokus på, hvordan forsknings- og innovasjonsprosesser fungerer, for eksempel om hvordan kunnskap skapes av aktører i konkrete prosjekter Mer kunnskap om hvordan innovasjon faktisk foregår i bedrifter (særlig med fokus på innovasjon som ikke er forskningsdrevet men kan ha stor betydning for produktivitetsvekst og verdiskaping) Evaluering og effektmåling av offentlige tiltak, for eksempel Økonomiske effektstudier av forsknings- og innovasjonspolicy, virkemidler og resultater Hva det fokuset i blant annet Norge og EU på utfordringsdrevet FoI-politikk betyr i praksis Regionale innovasjonssystemer og klyngepolitikk Internasjonale sammenligninger av FoI-policy Studier av innovasjon som ikke er basert på teknologi/forskning, for eksempel Innovasjon i offentlig sektor Tjenesteinnovasjon, både på virksomhetsbrukernivå og på policy nivå Sosiale innovasjoner, dvs. endrede samfunnsforhold som utgangspunkt for nyskaping Annet Større innsikt i FoI innenfor spesifikke sektorer, som er viktige for norsk økonomi men understudert (for eksempel olje, gass, helsesektoren) Mer kritisk forskning; mer robust forskning som kan styrke evidensbaseringen i politikkutviklingen Nye empiriske tilnærminger (for eksempel bedre data og metoder) Tverr- og flerfaglighet (fordeler og ulemper) Organisering, kultur og forskningsformidling innenfor høyere utdanning/forskningsinstitusjoner Kommersialisering av forskning - en bedre forståelse av mekanismene på dette feltet Responsible research and innovation (RRI) Temaer identifisert av brukere Overordnet innsikt i FoI og bruk av forskningen Hvordan kan kvalitet, kreativitet og nyskaping forbedres i norsk forskning Økt kunnskap om innovasjon, innovasjonssystemer nasjonalt og regionalt, innovasjon i bedrifter mv. Hvordan får til et velfungerende forskningssystem: samspillet i Kunnskapstriangelet (utdanning, forskning og innovasjon) og mellom ulike kunnskapsaktører nasjonalt og internasjonalt Universitetene som innovasjonsaktører; forholdet utdanning og forskning (eksempelvis talentutvikling) Forholdet mellom vitenskap og politikk, når trenger vi mer forskning og når vet vi nok til å handle? Hva betyr evidensbasert politikkutvikling når sammenhengene mellom input og output er så komplekse og vanskelige å måle som de er på det forsknings- og innovasjonspolitiske området (Effekten av) offentlige tiltak, virkemidler mv. Sammenhengen mellom offentlige innkjøp og innovasjon og næringsutvikling Sammenhengen mellom robuste og kompetente operative strukturer for forskning, innovasjon og gründere og økonomisk vekst og fornyelse Hvordan stimulere til økte FoU-investeringer i næringslivet Hvordan optimalisere sammensetningen av virkemidler i innovasjonspolitikken. Kunnskap om den offentlige sektor Hvordan skape fornyelse og dristighet i offentlig og privat sektor, ikke minst i kunnskapsorganisasjoner Kunnskap om tjenesteinnovasjon Bedre statistikk og større forståelse av innovasjon i ulike deler av tjenestesektoren Input til politikkutvikling, for eksempel ift. hvordan man kan forbedre samarbeidet mellom forskningsmiljøer og næringsliv med fokus på nye tjenester Større innsikt I spesifikke næringer, for eksempel Akvakultur, havbruk, reiseliv, maritime næringer Kilde: DEA basert på høringen 70 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

71 4.6.1 Forskernes utfordringer De viktigste barrierene identifisert i høringen blant forskere beskrives nedenfor Brukere mangler ofte det nødvendige mottakerapparatet for å kunne inngå i et effektivt samarbeid med forskere. Samarbeid krever at brukeren avsetter ressurser til å forberede møter og eventuelt bidra aktivt i prosjektet men samarbeidsprosjekter blir ofte nedprioritert på grunn av press fra andre arbeidsoppgaver. Eksempelvis opplever forskere at styrings- og referansegrupper ikke er forberedt til møter. Samtidig er det en fordel dersom kontaktpersonene i brukerorganisasjonen har en grunnleggende forståelse for forskningsfeltet. Dette er ofte ikke tilfellet. I denne sammenheng oppleves det som en fordel at en del ansatte i departementer, Forskningsrådet og andre sentrale brukerorganisasjoner selv har en doktorgrad fra forskningsmiljøet. Dette sikrer gode personlige bånd inn i brukerorganisasjonen og gjør det lettere å identifisere problemstillinger som tar hensyn til begge parters behov og interesser. Mobilitet mellom FoI-miljøet og brukerorganisasjoner hjelper dermed til med å øke forståelsen mellom institusjonene Utfordringer med å finne forskningstemaer av felles interesse. Temaer på forskningsagendaen muliggjør vitenskapelig publisering, men oppfyller ikke nødvendigvis brukeres krav til relevans og nytteverdi. Brukerne er dårlig orientert i forskningslitteraturen, og promoterer derfor gjerne forskningstemaer som ikke er spesielt forskningsmessig interessante, f.eks. fordi det alt er gjort mye forskning på feltet, mens de kan være skeptiske til nye ideer. De virker derfor ofte ganske konservativt (eller "politisk korrekt") på valg av forskningstemaer. (En forsker) Vanskelig å finne forskningstemaer som er need to know heller enn nice to know. En forsker understreker viktigheten av å finne problemstillinger der brukerorganisasjonen har et konkret og tydelig behov og dermet et klart incitament for å prioritere samarbeidet. Problemet med mange av de offentlige brukere (NFR osv. inkludert) er at mange av problemstillingene de deler ut til forskere, ofte er mer "nice to know" enn "need to know". (En forsker) Urealistiske forventninger til forskningens kortsiktige nytteverdi og manglende interesse for å medfinansiere reelle forskningsprosjekter (som typisk strekker seg over flere år og ligger langt fra brukernes daglige virksomhet). En forsker påpeker at det ligger en særlig stor utfordring i gjennomstrømmingen av medarbeidere hos brukerorganisasjonene: Det er høy turnover i brukermiljøer. Noe av det viktigste en gjør i studier av forskning og innovasjon er å forstå hvordan og hvorfor noe endrer seg over et større tidsrom. Tette brukerrelasjoner gir små og fragmenterte studier som sjelden klarer å se større bilder. Det tar tid å gjøre god forskning, mens brukere gjerne skal ha raske resultater. (En forsker) Enkelte brukere ønsker å definere hvordan forskningsproblemstillinger bør løses, og hvordan resultatene bør se ut. Dette oppleves ifølge en forsker som en tvangstrøye som legger sterke begrensninger på forskningen, uten å kaste særlig mye av se faglig. Flere forskere har dessuten hatt dårlige erfaringer med brukere som ikke er villig til å gå inn i prosjekter som risikerer å gi uventede resultater eller kritiske synspunkter på brukerens aktiviteter, noe FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 71

72 som ofte vil være utfallet av forskningsprosjekter. Det ligger en viss fare i at det er vanskeligere å være sterkt kritisk når man har nære relasjoner til myndighetene. (En forsker) Mindre uavhengighet. Enkelte respondenter var bekymret for at forskere som samarbeider med brukere, selv blir mindre villige til å foreta kritisk forskning. Dette kan utfordre forskningens uavhengighet. Som en forsker uttrykte det: forskningen blir alt for forsiktig og det kan bli vanskeligere å stille de grunnleggende og kritiske spørsmålene. Et helt tradisjonelt forskningsprogram som valgte ut de beste prosjektsøknadene fra et faglig (og gjerne internasjonalt) perspektiv ville vært svært nyttig. Her kunne en også fått lov til å stille kritiske spørsmålstegn f.eks. ved Forskningsrådets og Innovasjon Norges rolle, noe som er vanskeligere i et anvendt og brukerstyrt program. (En forsker) Brukernes utfordringer Brukerne påpeker også en rekke utfordringer ved samarbeid med forskere, noe som beskrives kort nedenfor: Forskjeller i tidshorisont, kultur og språk. En del brukere fremhever i likhet med forskere, at samarbeid vanskeliggjøres gjennom ulike tidsperspektiver, måter å arbeide på og i vurderingen av hva som er relevant og/eller interessant å forske på. Avstanden i inntrykket av hva som er de reelle problemene er noen ganger for stor for at samarbeid med akademia blir aktuelt. (En bruker) Mangel på uformell dialog og behov for å lage prosjekter av alt. Særlig en bruker etterspurte finansiering til og interesse for uformell dialog med forskningsmiljøer. Uten virkemidler som muliggjør en løpende og uforpliktende dialog, vil det bli nødvendig å etablere felles prosjekter. Uformell dialog kan spille en viktig rolle i å finne og utforme spennende problemstillinger, som ellers ikke vill blitt identifisert. Manglende relevans og nyskaping i forskningen. Flere brukere etterspør mer nytenking og større vilje til risiko i forskningsprosjekter i høringen. En bruker spør: Er prosjektene under FORFI for snille og ukontroversielle? Jeg kommer ikke på noe FORFI prosjekt som har vakt min særlige interesse. de prosjektene jeg kjenner fra programmet ligger tett opp til etablerte problemstillinger og det vi allerede kjenner til gjennom innomhus analysearbeid at jeg i en del sammenhenger har tenkt at forskningen gir lite ny input. Jeg savner av og til teoretisk og idémessig spenst og lurer også på om det ikke må være et mål å stimulere til større mangfold i tilnærminger, historiske, kunnskapssosiologiske osv. (En bruker) Forskerne burde våge å stikke hodet ut og komme med ideer og tanker til hvordan vi kan gjøre ting bedre... I mine mange år i forsknings- og innovasjonspolitikken har jeg knapt noen gang opplevd at noen forskere har våget det. De liker best å kritisere andre. Viktig med kritikk, men særlig nyttig for oss som forsøker å forbedre politikken er det ikke. (En bruker) Manglende innsikt i brukernes behov og arbeid. Flere brukere påpeker at mange forskere på forsknings- og innovasjonsfeltet har lite kunnskap om eller forståelse for politikk og politiske prosesser. Det betyr at det blir vanskeligere å 72 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

73 finne problemstillinger som er relevante for brukere og å overføre forskningsresultater til brukervennlige og handlingsrettede anbefalinger. Evidensgrunnlaget er ofte for tynt til å danne grunnlag for politisk handling. Enkelte brukere opplever at forskningsresultater er vanskelige å anvende, blant annet fordi det empiriske grunnlaget er for svakt til å konkludere og gi handlingsrettede anbefalinger. Små statistiske variasjoner tilskrives større vekt enn de fortjener. Resultater som er fremkommet på tynt grunnlag (som lave svarprosenter osv.) blir til sannheter. Det at politikk dreier seg om verdier, vilje, visjoner kan tilsløres gjennom henvisninger til forskning - som jo produserer objektivitet i overflod og sjelden gir entydige svar. (En bruker) Balanse mellom brukerinvolvering og nødvendig distanse. Enkelte brukere påpeker at det er viktig for dem at forskningen som foretas er uavhengig og objektiv. Dette krever at de som brukere holder en viss distanse til forskningen hvilket kan vanskeliggjøre, eller umuliggjøre, brukerinvolvering Hva skal til for å styrke samspillet? Til tross for at en stor andel av brukerne og forskerne som bidro i høringen påpekte at de hadde et betydelig eksisterende samarbeid med hverandre (jr. Kapittel 5.3.2), så ga respondentene samtidig uttrykk for et ønske om økt samarbeid. Dette gjelder for 28 av 32 brukere og 22 av 33 forskere som deltok i høringen. Forskere som deltok i høringen indikerte en rekke faktorer som etter deres vurdering er nødvendig for å øke eller styrke samarbeidet med brukerne av forskningen, blant annet: Kontakt med relevante brukere. Flere forskere etterspør bedre nettverk til brukere som både har de nødvendige kunnskapsmessige forutsetninger for å inngå i et tett samarbeid med forskere, og som er villige til å avsette de nødvendige ressursene (eksempelvis til forberedelser til møter m.m.). Økt mobilitet mellom forvaltning og forskning som bedrer forståelsen både for brukernes behov og forskningens muligheter. Mer anerkjennelse i forskningssystemet for behovet for brukerkontakt. Øremerkede midler til forskningsprosjekter med brukerinvolvering. Brukerdialog og involvering krever en betydelig investering av tid og ressurser, noe som kan medføre at midler avsatt til dette formål kan skape større incitament til brukerinvolvering. Midler som er øremerket til forskningsprosjekter med brukerinvolvering. Betydelige investeringer av tid og ressurser for økt brukerdialog og involvering kan skape incitamenter for økt brukerinvolvering. Samtidig påpeker flere respondenter at den korte tidshorisonten både for programmet og for prosjektene vanskeliggjør produksjon av nyskapende forskning og etablering av nye samarbeider mellom forskere og brukere. Programmet risikerer å fremme prosjekter som bygger på eksisterende aktiviteter og relasjoner. Brukere etterspurte imidlertid: Regelmessig kontakt, herunder godt forberedte møteplasser. En bruker la vekt på betydningen av at både forskere og praktikere snakker om felles tema og ikke bare presenterer sine ting. Økt samarbeid om utvikling av problemstillinger, gjerne med forskere fra flere miljøer. Større forståelse blant forskere for brukerens behov og motivasjon for å delta i samarbeid med forskere. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 73

74 Økt kvalitet og relevans i forskningen, slik at forskningsresultater i høyere grad kan anvendes som grunnlag for evidensbasert politikkutvikling. Dette krever blant annet gode rammer for kritisk uavhengig forskning. Det er behov for kvalitetssikret forskning om både det som fungerer, og det som ikke fungerer i forsknings- og innovasjonspolitikken. I dag gjennomføres det evalueringer av denne politikken "en masse", med snevre mandater som ofte er politisk bestemte. Det er en utilfredsstillende situasjon som i tillegg risikerer å sverte mer grundig forskning om politikkens virkninger hvis dagens situasjon med politiske bestillingsevalueringer vedvarer. (En bruker) 4.7 Hvordan kan samspillet mellom forskere og brukere styrkes? Analysen peker på at det er et betydelig eksisterende samarbeid mellom norske forskere på forskning og innovasjon og brukere av denne typen forskning. Det eksisterer derimot stor variasjon i hvor mye, når og hvordan forskere involverer brukere i forskningen. Samtidig er det store forskjeller i brukermiljøer, både i forhold til hvor interessante de er i å samarbeide (tett) med forskere og i hvilken grad de har de nødvendige ressursene og medarbeiderkompetansene til å inngå i tettere samspill enn de gjør i dag. Datagrunnlaget for denne analysen gjør det ikke mulig å konkludere med i hvilket omfang det eksisterende samarbeidet er av tilstrekkelig karakter eller kvalitet til å kunne bidra til en mer kunnskapsbasert FoI-politikk. Brukerne og forskerne som har valgt å bidra i høringen peker derimot selv på interessen for et styrket samarbeid. Hvordan kan Forskningsrådet bidra til å styrke dette samarbeidet fremover? Analysen har identifisert en rekke forslag fra forskere og brukere: Unngå å overstyre temaer for utlysninger og samarbeid, men heller bidra til å fokuserte møteplasser for relevante forskere og brukere som møtes ikke bare for å presentere hva de arbeider med, men også for en inngående diskusjon av mulige felles problemstillinger og samarbeidsflater. Fremme etableringen av personlige og tillitsbaserte relasjoner og dermed løpende dialog mellom forskere og brukere. Eksempelvis gjennom fokuserte møteplasser, samarbeid om utdanning eller konkrete prosjekter, samt gjennom økt mobilitet av arbeidskraft (for eksempel gjennom medarbeiderutveksling) Øremerkede midler til samspill mellom brukere og forskere, gjerne med tidligere involvering av brukere slik at de får en reell mulighet til å være med å forme problemstillinger og dermed også et større eierskap til etterfølgende prosjekter. Hvilken form dette samspillet skal ta står derimot ikke klart. FORFIs finansieringsmodell som støtter toårige forskningsprosjekter med opptil tre millioner kroner, tyder som tidligere nevnt på at tidshorisonten er for kort for nyskapende forskningsprosjekter, tett brukerinvolvering og/eller utdannelse av nye doktorgrader. Dermed risikerer man ifølge enkelte respondenter å primært støtte videreføring av eksisterende forskningsaktiviteter blant seniorforskere. Samtidig er prosjektene for forskningstunge til å ha en stor direkte relevans for brukerne. Lignende fremtidige virkemidler kan derfor med fordel baseres på overveielsen om hvorvidt man ønsker å stimulere nyskapende forskning (i mer eller mindre tett samarbeid med brukere) eller fremme samspill mellom forskere og brukere (enten via forskningsprosjekter eller andre former for samspill, eksempelvis 74 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

75 rekvirert forskning, rådgivning, uformell dialog, utarbeidelse av politikkorienterte kunnskapsoversikter og forskningsreviews m.m.) [Det etterspørres] Mer kritisk forskning om forskning. I dag oppleves den som sterkt politisk styrt og nytteorientert i veldig snever forstand, hvor rommet for kreativitet (både med hensyn til forskningsmetode og som forskningsobjekt) er for lite. (En forsker) Design av eventuelle fremtidige programmer eller tiltak for å styrke samspillet mellom forskere og brukere bør balanseres mellom å fremme etablering av flere og tettere bånd på den ene siden og å overstyre dette samarbeidet på den andre siden (for eksempel gjennom for snevre prosjektutlysninger). Det er også viktig å overveie hvor mange målsetninger man realistisk sett og på en effektiv måte kan følge opp senere for et enkelt program. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 75

76 5 Referanseliste 5.1 Dokumenter og rapporter Kildereferanse Fjordback Søndergaard, T.; Andersen, J. & Hjørland, B. (2003). Documents and the communication of scientific and scholarly information. Revising and updating the UNISIST model. Journal of Documentation, 59(3), s Aksnes, Dag W.; Schneider, Jesper W; Gunnarsson, Magnus; (2012). Ranking national research systems by citation indicators. A comparative analysis using whole and fractionalised counting methods. ISSN: Journal of Informetrics. DAMVAD (2012): Evaluering av basisfinansieringssystemet for forskninginstitutter Damvad (2013) Departementenes arbeid med Forskning. Danmarks Statistikk (2013): besøkt september 2013 DEA (2012): Private fonde - en unik aktør i dansk forskning D'Este & Patel (2007): University industry linkages in the UK: what are the factors underlying the variety of interactions with industry? Research Policy 36(9): Erawatch (2013): oppdaterte landrapporter Sverige, Finland, Danmark, Norge. Tilgjengelig på Besøkt september European Union (2012): Peer-review of the Danish research and innovation system: Strengthening innovation performance. Expert Group Report prepared for the European Research Area Committee. Fagerberg & Verspagen (2009): Innovation studies The emerging structure of a new scientific field. Research Policy (38): Fagerberg, Landström & Martin (2012): Exploring the emerging knowledge base of the knowledge society. Research Policy 41: Forskningsrådet (2013): Statistikk Forskningsrådet. Besøkt september 2013 Glänzel et al. (2013): Opinion paper: thoughts and facts on bibliometric indicators, Scientometrics Vol96 No1 P Gray (1977): Coming of age in policy-relevant research. RAND Corporation Paper P-5887 Kunnskapsdepartementet (2012): Forskningsbarometeret Forskning for forandring Maxwell & Keating (2001): Bridging Research and Policy. A paper prepared for an International Workshop Funded by the UK Department for International Development, Radcliffe House, Warwick University, July Meld. St. 18, ( ) Lange linjer Forskning gir muligheter NIFU (2000): Departementenes FoU-engasjement: Utviklingstrekk på 1990-tallet NIFU (2010): Kartlegning av forskning i forskning og innovasjon NIFU (2013): FoU statistikkbanken, Besøkt september 2013 NOU (2008:3): Sett under ett NOU (2011:6): Et åpnere forskningssystem Perkmann & Walsh (2008): Engaging the scholar: Three types of academic consulting and their impact on universities and industry. Research Policy 37: Perkmann et al. (2013):Academic engagement and commercialisation: A review of the literature on university industry relations. Research Policy 42: Retningslinjene for Basisfinansieringen (2013): Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Salter & Martin (2001): The economic benefits of publicly funded basic research: a critical review. Research Policy 30(3): Salter et al. (2000): Talent, Not Technology: Publicly Funded Research and Innovation in the UK. Report commissioned by the Committee of Vice-Chancellors and Principals (CVCP) and the Higher Education Funding Council for England (HEFCE). SPRU, University of Sussex, UK 76 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

77 SSB (2013): FoU statistikk SSB St. melding nr. 39 ( ): Forskning ved et tidsskille St.melding nr. 7 ( ): Et nyskapende og bærekraftig Norge «Innovasjonsmeldingen» Statistiska centralbyråns (2013): Besøkt september 2013 Stichweh (2006): "Differentiation of Scientific Disciplines: Causes and Consequences." Unity of Knowledge, Encyclopedia of Life Support Systems (EOLSS), Developed under the Auspices of the UNESCO, Eolss Publishers, Oxford, UK, 2006.) Søgnen & Brofoss (2012): «FoU-begrepet under press; om møtet mellom forskningspolitikk og forskningsstatistikk» Tapir akademisk forl., 2012) TEKES (2013): Techopolis (2012): A Good Council? Evaluation of Forskningshøyskolen Tinnes, J., (2013) 100 Core and Periphery Journals for Terrorism Research. Perspectives on Terrorism. Uddannelsesministeriet (2012): Danmarks nationale innovationsstrategi. Danmark - Løsningernes Land Uddannelsesministeriet (2013): Forhandlingsoplæg til rådsreform: Danmarks Innovationsfond Fjordback Søndergaard, T.; Andersen, J. & Hjørland, B. (2003). Documents and the communication of scientific and scholarly information. Revising and updating the UNISIST model. Journal of Documentation, 59(3), s Aksnes, Dag W.; Schneider, Jesper W; Gunnarsson, Magnus; (2012). Ranking national research systems by citation indicators. A comparative analysis using whole and fractionalised counting methods. ISSN: Journal of Informetrics. 5.2 Intervju og elektronisk korrespondanse Institusjon Aalborg Universitet, Danmark Aarhus Universitet, Danmark Academy of Finland Copenhagen Business School, Danmark CESIS, Kungliga Tekniska Högskolan, Sverige CIRCLE, Lund Universitet, Sverige Hanken Svenska handelshögskolan, Finland Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) (SNF) NIFU Norges Bank Statistisk Sentralbyrå Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (NUPI) Norges Handelshøyskolen (NHH) Handelshøyskolen BI Nærings og Handelsdepartementet Universitetet i Stavanger Universitetet i Nordland Universitetet i Agder Universitetet i Oslo Universitetet i Tromsø VINNOVA, Sverige VTT Technical Research Centre of Finland Navn Michael S. Dahl, professor og forskningsleder, IKE-gruppen, Institut for Økonomi og Ledelse Lars Frederiksen, professor og forskningsleder, Innovation Management gruppen, Institut for Marketing og Organisation Hannele Kurki Peter Lotz, lektor og institutleder, Institut for Innovation og Organisationsøkonomi Anders Broström Martin Andersson Mathias Björklund / Wilhelm Barner-Rasmussen Per Heum, direktør Egil Kallerud, Sveinung Skule Farooq Akram, leder av forskningsavdelingen i Norges Bank Torbjørn Hægeland Silje Nålsund Paal Fennell, leder av forskningsavdelingen. Knut Sogner Instituttleder, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering Kjetil Jåsund Ragnar Tveterås Gry Agnete Alsos, Førsteamanuensis. dr. econ, Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland Arne Isaksen Jane Summerton (leder TIK senteret) og Anne Cathrine Wesnes (adm rådgiver), Magnus Gulbrandsen Derek John Clark, Instituttleder, Handelshøgskolen i Tromsø, Universitet i Tromsø Magnus Lagerhold/Peter Svendsson Torsti Loikkanen, Principal Scientist and Research Coordinator, VTT Innovation Policy Studies FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 77

78 6 Vedlegg 6.1 Avgrensning av bibliometrien Tidsskrifter inkludert i den brede definisjon av FoI-Feltet Tidsskrift titler A-IN IN-K L-W Academy of Management Journal Industry and Innovation Law and Policy Academy of Management Review Info Leadership in Health Services Acta Sociologica Information Economics and Policy Leadership Quarterly Administrative Science Quarterly Innovation Lecture Notes in Economics and Mathematical Systems Advances in Austrian Economics Intereconomics Long Range Planning Advances in Entrepreneurship, Firm Emergence International Entrepreneurship and Management Decision and Growth Management Journal Advances in Strategic Management International Food and Agribusiness Management Science Management Review Advances in the Study of Entrepreneurship, Innovation, and Economic Growth International Journal of Biotechnology Managerial and Decision Economics Annals of Regional Science International Journal of Cross Cultural Minerva Management Applied Economics International Journal of Entrepreneurship MIT Sloan Management Review and Innovation Management Applied Economics Letters International Journal of Industrial Organization NanoEthics Biology and Philosophy International Journal of Information Organization Science Management British Journal of Management International Journal of Innovation Organization Studies Management Business Horizons International Journal of Learning and Intellectual Oxford Review of Economic Policy Capital California Management Review International Journal of Management Papers in Regional Science Reviews Cambridge Journal of Economics International Journal of Manpower Policy Sciences Capitalism and Society International Journal of Networking and Policy Studies Virtual Organisations CESifo Economic Studies International Journal of Project Management Progress in Human Geography CESifo Forum International Journal of Services, Technology Progress in Planning and Management Computational Economics International Journal of Technoentrepreneurship Prometheus Construction Management and Economics International Journal of Technology and Public Choice Globalisation Constructivist Foundations International Journal of Technology Public Understanding of Science Management Contemporary Economics International Journal of Tourism Policy Quarterly Journal of Austrian Economics Contributions to Political Economy International Regional Science Review Quarterly Review of Economics and Finance Creative Industries Journal International Review of Applied Economics R and D Management Creativity and Innovation Management International Small Business Journal RAND Journal of Economics 78 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

79 Tidsskrift titler A-IN IN-K L-W Creativity Research Journal Investigaciones Regionales Reflets et Perspectives de la Vie Economique Critical Sociology Journal fur Betriebswirtschaft Regional Studies Cross-Cultural Research Journal of Bioeconomics Research Evaluation Cuadernos de Economia y Direccion de la Journal of Business Ethics Research in the Sociology of Work Empresa Economia Politica Journal of Business Venturing Research Methodology in Strategy and Management Economic and Industrial Democracy Journal of Econometrics Research on Technological Innovation, Management and Policy Economic Development Quarterly Journal of Economic Behavior and Organization Research Policy Economic Geography Journal of Economic Dynamics and Control Review of Austrian Economics Economic History Review Journal of Economic Geography Review of Development Economics Economic Journal Journal of Economic History Review of Income and Wealth Economic Systems Research Journal of Economic Interaction and Coordination Review of Industrial Organization Economics of Innovation and New Technology Journal of Economic Issues Review of International Political Economy Economie et Statistique Journal of Economic Psychology Review of Policy Research Economists' Voice Journal of Economic Surveys Review of Social Economy Economy and Society Journal of Economics and Management Review of World Economics Strategy Empirical Economics Journal of Empirical Research on Human Revue Economique Research Ethics Energy Policy Journal of Engineering and Technology Management - JET-M Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism Entrepreneurship and Regional Development Journal of European Public Policy Scandinavian Journal of Management Entrepreneurship: Theory and Practice Journal of Evolutionary Economics Science and Engineering Ethics Environment and Planning C: Government Journal of Family Business Strategy Science and Public Policy and Policy Erkenntnis Journal of Industrial Economics Science Communication European Economic Review Journal of Industry, Competition and Trade Science Technology and Human Values European Journal of Innovation Management Journal of Informetrics Science, Technology and Society European Journal of Tourism Research Journal of Institutional Economics Scientometrics European Management Journal Journal of International Business Studies Service Industries Journal European Management Review Journal of International Entrepreneurship Small Business Economics European Planning Studies Journal of International Management Social Science Information European Urban and Regional Studies Journal of Law and Economics Society and Economy Evaluation Journal of Management Strategic Entrepreneurship Journal Foundations and Trends in Entrepreneurshiance Journal of Management and Govern- Strategic Management Journal Futures Journal of Management Studies Strategic Organization Gender and Society Journal of Managerial Psychology Structural Change and Economic Dynamics FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 79

80 Tidsskrift titler A-IN IN-K L-W Gender in Management Journal of Mathematical Economics Studies in Higher Education Geografiska Annaler, Series B: Human Geography Journal of Neuroscience, Psychology, Synthese and Economics Geographie Economie Societe Journal of Organizational Behavior System Dynamics Review Geographische Rundschau Journal of Organizational Change Management Technological Forecasting and Social Change Global Finance Journal Journal of Private Enterprise Technology Analysis and Strategic Management Growth and Change Journal of Productivity Analysis Technology in Society Handbook of Regional and Urban Economics Journal of Small Business Management Technovation Handbook of the Economics of Innovation Journal of Sociology Tertiary Education and Management Health Economics Journal of Technology Management and Tidsskriftet FoU i Praksis Innovation Higher Education Journal of Technology Transfer Tijdschrift voor Economische en Sociale Geografie Human Relations Journal of the American Society for Information Tourism Management Science and Technology Human Resource Management Journal of the Knowledge Economy Urban Studies IFIP International Federation for Information Journal of Urban Economics Venture Capital Processing Industrial and Corporate Change Journal of Urban Technology World Economy Industrial Health Kybernetes 80 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

81 6.1.2 Tidsskrifter inkludert i den smale definisjon av FoI Tidsskrifter Titler Advances in Entrepreneurship, Firm Emergence and Growth Advances in the Study of Entrepreneurship, Innovation, and Economic Growth Creativity and Innovation Management Economics of Innovation and New Technology Entrepreneurship and Regional Development Entrepreneurship: Theory and Practice European Journal of Innovation Management Foundations and Trends in Entrepreneurship Handbook of the Economics of Innovation Industrial and Corporate Change Industry and Innovation Innovation International Entrepreneurship and Management Journal International Journal of Entrepreneurship and Innovation Management International Journal of Innovation Management International Journal of Services, Technology and Management International Journal of Technoentrepreneurship International Journal of Technology and Globalisation International Journal of Technology Management Journal of Business Venturing Journal of Engineering and Technology Management Journal of International Entrepreneurship Kilde: DAMVAD 2013 Journal of Technology Management and Innovation Journal of Technology Transfer Journal of the American Society for Information Science and Technology Journal of the Knowledge Economy Minerva Prometheus Public Understanding of Science R and D Management Research Evaluation Research on Technological Innovation, Management and Policy Research Policy Science and Public Policy Science Technology and Human Values Science, Technology and Society Scientometrics Strategic Entrepreneurship Journal Technological Forecasting and Social Change Technology Analysis and Strategic Management Technology in Society Technovation Tidsskriftet FoU i Praksis Venture Capital FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 81

82 6.1.3 Internasjonale og norske forskere anvendt til den innledende definisjon av FoI-området Internasjonale forskere på FoI området Aldo Geuna Alfonso Gambardella Ammon Salter Andrea Bonaccorsi Annika Rickne Arie Rip Bart Verspagen Ben Martin Bengt-Åke Lundvall Bent Dalum Bjørn Asheim Bo Carlsson Bruce S. Tether David B. Audretsch David Gann David Mowery Ed Steinmueller Eric von Hippel Erkko Autio Esben Sloth Andersen Eva Boxenbaum Finn Hansson Franco Malerba Giovanni Dosi Henry Etzkowitz Jens Frøslev Christensen Keith Pavitt Keld Laursen Lionel Nesta Mark Lorenzen Markus Perkmann Maryann Feldman Mats Benner Maureen McKelvey Michael S. Dahl Nathan Rosenberg Nick von Tunzelmann Nicolai Foss Pablo D Este (Cukierman) Patrick Llerena Paul Nightingale Peter Karnøe Peter Maskell Phil/Philip Cooke Reinhilde Veugelers Richard Nelson Roberto Fontana Stanley Metcalfe Stefano Brusoni Steven Klepper Norske forskere på FoI området Isaksen, A Aslesen, HW Johannessen, JA Langfeldt, L Castellacci, F Arnesen, E Aksnes, DW Bungum, B Fagerberg, J Godoe, H Smeby, JC Gulbrandsen, M Einarsen, S Kolsto, SD Mathisen, GE Olaisen, J Olsen, B Verspagen, B Isnes, A Kyvik, S Henriksen, EK Johnstad, T Kristensen, T Mathiassen, K Mestad, I Nybakk, E Quale, A Stensaker, B Tonning, ASV Ulvik, M 82 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

83 6.2 Topp 25 forskningsinstitusjoner i Norge på FoI-feltet FIGUR 6.1 Kvantitative og kvalitative indikatorer for topp 25 norske forskningsinstitusjonene i perioden , bred definisjon. Forskningsinstitusjoner P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Universitetet i Oslo , ,10 1,35 1,51 Handelshøyskolen BI , ,71 1,70 1,55 Norges Handelshøyskole (NHH) , ,53 1,01 1,48 NTNU , ,83 1,18 1,38 Universitetet i Bergen , ,28 0,97 1,43 NIFU 88 63, ,48 1,54 1,34 Universitetet i Stavanger 84 57, ,43 0,59 1,28 Universitetet i Agder 65 41, ,74 0,90 1,16 Selskaper 56 31, ,61 1,02 1,34 Statistisk Sentralbyrå 51 39, ,69 0,89 1,34 Universitetet i Nordland 45 26, ,22 1,50 1,40 Universitetet i Tromsø 45 30, ,00 0,67 1,28 Center for International Climate and Environmental Research (CICERO) 37 23, ,43 1,93 1,57 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 37 23, ,38 0,59 1,17 Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) 29 16, ,07 0,81 1,11 Norges Bank 22 12, ,36 0,18 1,45 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 21 18, ,86 1,18 1,50 Høyskolen i Harstad 19 12, ,11 0,15 0,62 Nordlandsforskning 19 11, ,32 0,58 1,29 Høyskolen i Oslo 17 9, ,00 1,74 1,64 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 16 12, ,88 1,59 1,35 SINTEF 15 8, ,40 0,72 1,35 Høyskolen på Lillehammer 14 9, ,07 0,41 1,31 Agderforskning 12 7, ,00 0,54 0,97 Transportøkonomisk institutt (TØI) 12 9, ,33 0,58 1,59 Kilde: DAMVAD 2013 Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av de ti institusjoner da den bestemmes av det forskningsuniverssom undersøkes, her er FCSm 7,48 for perioden 2003 til Bred definisjon. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 83

84 FIGUR 6.2 Kvantitative og kvalitative indikatorer for topp 25 norske forskningsinstitusjonene i perioden , smal definisjon. Forskningsinstitusjoner P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Universitetet i Oslo 51 33, ,86 2,04 1,64 NIFU 49 34, ,10 2,37 1,49 NTNU 27 19, ,44 1,10 1,30 Universitetet i Nordland 23 14, ,26 2,39 1,60 Handelshøyskolen BI 16 9, ,19 2,09 1,47 Universitetet i Agder 15 8, ,73 0,84 0,96 Nordlandsforskning 15 8, ,60 0,68 1,32 Universitetet i Stavanger 12 7, ,25 0,33 0,93 Universitetet i Bergen 10 7, ,90 1,31 1,38 Selskaper 10 5, ,60 0,24 0,45 Norges Handelshøyskole (NHH) 9 5, ,11 0,46 1,21 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 9 7, ,67 1,72 1,75 Universitetet i Tromsø 8 6, ,00 0,29 1,16 Høyskolen i Oslo 6 2, ,83 2,92 1,77 Agderforskning 5 3, ,60 0,53 1,02 Skog og landskap 4 2, ,50 0,52 0,87 Statistisk Sentralbyrå 3 2,19 4 1,33 0,20 1,22 Høyskolen i Bergen 3 3,00 3 1,00 0,15 2,14 Høgskolen i Vestfold 3 3, ,33 0,49 1,23 Diakonhjemmet 3 2,00 8 2,67 0,39 2,21 Høyskolen i Harstad 2 1,00 2 1,00 0,15 0,15 SINTEF 2 1, ,50 2,28 1,24 Høyskolen i Akershus 2 2,00 0 0,00 0,00 0,00 Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) 2 1,33 2 1,00 0,15 0,00 Høyskolen i Buskerud 2 2,00 1 0,50 0,07 0,00 Kilde: DAMVAD 2013 Note: FCSm indikatoren er ens på tvers av de ti institusjoner da den bestemmes av det forskningsunivers som undersøkes, her er FCSm 7,48 for perioden 2003 til 2013 innenfor det vi har kalt den brede definisjons av FORFI. 84 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

85 6.3 Temaer for norske FoI-forskning FIGUR 6.3 Forskningstemaer i blant topp 10 forskningsinstitusjonene i Norge i perioden NIFU NHH BI NTNU SSB Total Frekvens Rangering Economics and Econometrics Strategy and Management Management of Technology and Innovation Business and International Management Management, Monitoring, Policy and Law Sociology and Political Science Energy Social Sciences Business, Management and Accounting Organizational Behavior and Human Resource Management Kilde: DAMVAD FIGUR 6.4 Forskningstemaer i blant topp 10 forskningsinstitusjonene i Norge i perioden Universitetet Universitetet Universitetet Universitetet Universitetet Total Frekvens Rangering i Stavanger i Nordland i Agder i Bergen i Oslo Economics and Econometrics Strategy and Management Management of Technology and Innovation Business and International Management Management, Monitoring, Policy and Law Sociology and Political Science Energy Social Sciences Business, Management and Accounting Organizational Behavior and Human Resource Management Kilde: DAMVAD FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 85

86 6.4 Karakteristikk av de norske forskningsinstitusjoner FIGUR 6.5 Antall forfattere tilknyttet og publiserende fra de norske forskningsmiljøer i 2012, bred definisjon Topp Institutter Antall Forfattere Universitetet i Oslo 37 NTNU 33 Handelshøyskolen BI 30 Norges Handelshøyskole (NHH) 24 Universitetet i Bergen 23 Universitetet i Stavanger 22 Center for International Climate and Environmental Research (CICERO) 12 Statistisk Sentralbyrå 11 Transportøkonomisk institutt (TØI) 10 Universitetet i Agder 10 Selskaper 9 Norges Bank 9 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 9 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 9 NIFU 8 Universitetet i Nordland 8 Nordlandsforskning 7 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 5 Høyskolen i Haugesund 5 Høyskolen i Harstad 4 Institutt for samfunnsforskning (ISF) 4 Høyskolen på Lillehammer 4 Skog og landskap 4 Agderforskning 3 Høyskolen i Akershus 3 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) 3 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 3 Høyskolen i Oslo 3 Østfoldforskning 3 Universitetet i Tromsø 3 Høyskolen i Bergen 2 Chr. Michelsen Institute 2 Diakonhjemmet University College 2 FAFO 2 Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) 2 SINTEF 2 Trondheim Business School 2 Høgskolen i Vestfold 2 Høyskolen i Finnmark 1 Fridtjof Nansen Institute 1 Høyskolen på Hedmark 1 Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) 1 86 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

87 Topp Institutter Antall Forfattere Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 1 Markedshøyskolen 1 Rudolf Steiner 1 Vestlandsforskning 1 Total 342 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 6.6 Antall forfattere tilknytte og publiserende fra de norske forskningsmiljøer i , bred definisjon Forskningsinstitusjon Antall AU Universitetet i Oslo 261 NTNU 194 Norges Handelshøyskole (NHH) 161 Universitetet i Bergen 156 Handelshøyskolen BI 150 Selskaper 91 Statistisk Sentralbyrå 75 Universitetet i Stavanger 75 NIFU 69 Universitetet i Agder 69 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 62 Center for International Climate and Environmental Research (CICERO) 47 Universitetet i Tromsø 46 Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) 37 Universitetet i Nordland 37 SINTEF 32 Norges Bank 30 Høyskolen i Oslo 24 Norsk institutt for naturforskning (NINA) 20 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) 20 Transportøkonomisk institutt (TØI) 19 Nordlandsforskning 19 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 17 Agderforskning 16 Haukeland universitetssykehus 15 Høyskolen på Lillehammer 15 Høyskolen i Bergen 14 Høyskolen i Molde 14 Høyskolen i Harstad 13 Norway 12 Høyskolen i Haugesund 12 Høyskolen i Akershus 10 FAFO 10 GenØk 10 Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 10 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 87

88 Forskningsinstitusjon Antall AU Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) 10 Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) 9 Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) 9 Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) 9 Institutt for energiteknikk (IFE) 8 Meteorologisk institutt 8 Vestlandsforskning 8 Høyskolen i Buskerud 7 Skog og landskap 7 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) 7 Høgskolen i Vestfold 7 Chr. Michelsen Institutt 6 Institutt for samfunnsforskning (ISF) 6 Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) 6 Norsk regnesentral 6 A-hus 5 Østlandsforskning 5 Høyskolen i Finnmark 5 Nofima 5 Occupational Health Services of Svalbard 5 Høyskolen i Østfold 5 Fridtjof Nansen Institutt 4 Høgskolen i Nord-Trøndelag 4 Norsk institutt for luftforskning (NILU) 4 Oljedirektoratet 4 Politihøyskolen 4 Markedshøyskolen 4 Forskningshøyskolen 4 Trondheim Business School 4 Diakonhjemmet 3 Forsvarets forskningsinstitutt 3 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3 Østfoldforskning 3 Institutt for fredsforskning (PRIO) 3 Høgskulen i Volda 3 Høyskolen i Ålesund 3 Høyskolen på Gjøvik 2 Høyskolen på Hedmark 2 Havforskningsinstituttet 2 NORUT 2 Statens institutt for rusmiddelforskning 2 Arbeids- og velferdsetaten (NAV) 2 Post- og teletilsynet 2 Høyskolen i Sogn og Fjordane 2 Telemarksforskning 2 Innovasjon Norge 1 88 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

89 Forskningsinstitusjon Antall AU Institute for the Study of Labor 1 Høyskolen i Nesna 1 Nordic Research School in Information Studies 1 Norwegian Agency for Quality Assurance in Education 1 NIVA: Norsk Institutt for Vannforskning 1 Other Canon Foundation 1 Royal Norwegian Naval Academy (RNoNA) 1 Rudolf Steiner 1 Stiftelsen Idébanken 1 Fiskeridirektoratet 1 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 6.7 Antall forfattere tilknyttet og publiserende fra topp 10 forskningsinstitusjoner i Norge målt i antall publikasjoner. Topp Institutter Antall Forfattere 2003 Antall Forfattere 2006 Antall Forfattere 2009 Antall Forfattere 2012 NIFU Norwegian School of Economics and Business Administration Norwegian School of Management NTNU SSB Universitetet i Stavanger Universitetet i Nordland Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Andre* Total Kilde: DAMVAD 2013 Note: Appendiks 1 viser den komplette liste samt utviklingen i antall forfattere på fire nedslag i perioden 2003 til 2013 for topp 10 institusjoner. *) Andre forskningsinstitusjoner dekker i 2012 over 37 forskjellige forskningsinstitusjoner. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 89

90 6.5 Samarbeidsrelasjonene for de norske forskningsmiljøer i sammenligning med de syv andre lande i analysen FIGUR 6.8 De fem publiserende norske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere Institusjon International partner (Antall relasjoner) Handelshøyskolen BI Copenhagen Business School; Denmark (6) Linköpings Universitet; Sweden (5) Uppsala Universitetet; Sweden (5) Bocconi University; Italy (4) Università degli Studi di Napoli; Italy (4) Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet University of Sydney; Australia (5) University of Cambridge; United Kingdom (3) York University; United Kingdom (3) University of California; USA (2) University of Groningen; Holland (2) Handelshøyskolen NHH Copenhagen Business School; Denmark (9) Brigham Young University; USA (8) University of Zurich; Switzerland (4) Indiana University; USA (3) University of Aarhus; Denmark (3) Universitetet i Bergen York University; United Kingdom (5) Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (3) Lancaster University; United Kingdom (2) Stanford University; USA (2) Texas A and M University; USA (2) Universitetet i Oslo Imperial College London; United Kingdom (7) Lund universitet; Sweden (6) Ghent University; Belgium (5) University of Nottingham; United Kingdom (4) London School of Economics (LSE); United Kingdom (3) Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 6.9 De fem mest publiserende danske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere Institusjon International partner (Antall relasjoner) Copenhagen Business School Lund universitet; Sweden (17) Handelshøyskolen BI; Norway (9) Imperial College London; United Kingdom (9) Brigham Young University; USA (7) Kungliga Tekniska Högskolan; Sweden (6) University of Aarhus Oxford University; United Kingdom (5) Washington University; USA (5) Cornell University; USA (4) Duke University; United Kingdom (3) 90 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

91 IESEG School of Management; France (3) University of Copenhagen United Nations University; Finland (4) Lund universitet; Sweden (3) Massachusetts Institute of Technology; USA (3) McMaster University; Canada (3) Oxford University; United Kingdom (3) University of Southern Denmark University of Hertfordshire; United Kingdom (14) Friedrich Schiller Universität Jena; Germany (9) Helmut-Schmidt-Universität; Germany (6) Otto Beisheim School of Management; Germany (6) Duke University; United Kingdom (4) University of Aalborg Lund universitet; Sweden (12) Universitetet I Oslo; Norway (4) University of Sussex; United Kingdom (3) Ben-Gurion University; Israel (2) Catholic University of Milan; Italy (2) Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 6.10 De fem mest publiserende svenske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere Institusjon International partner (Antall relasjoner) Lund University Stanford University; USA (35) Medizinschen Hochschule Hannover; Germany (25) Terveyden ja hyvinvoinin laitos; Finland (20) University of Lausanne; Switzerland (16) University of Southern Denmark; Denmark (16) University of Gothenburg Universität Innsbruck; Austria (16) Copenhagen Business School; Denmark (6) Max Planck Gesellschaft; Germany (4) University of Sheffield; United Kingdom (4) Forschungsinstitut zur Zukunft der Arbeit; Germany (3) Stockholm University Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (7) Nuffield College; United Kingdom (4) Rome University La Sapienza; Italy (4) Vaasan Yliopisto; Finland (4) Clark University; USA (3) Uppsala University University of Adelaide; Australia (5) University of Liverpool; United Kingdom (5) Copenhagen Business School; Denmark (4) Tilburg University; Holland (4) University of Amsterdam; Holland (4) Royal Institute of Technology University of California; USA (8) University of Cape Town; South Africa (8) Case Western Reserve University; USA (6) Politecnico di Milano; Italy (6) Copenhagen Business School; Denmark (5) FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 91

92 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 6.11 De fem mest publiserende finske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere Institusjon International partner (Antall relasjoner) Hanken Swedish School of Economics and Business Administration Handelshögskolan i Stockholm; Sweden (4) INSEAD; France (4) Aston University; United Kingdom (3) University of Haifa; Israel (3) Copenhagen Business School; Denmark (2) Lappeenranta University of Technology Centre de Recherche Public Henri-Tudor; France (5) Saint Petersburg State University; Russia (3) Alpen-Adria-Universität Klagenfurt; Austria (2) Högskolan i Jönköping; Sweden (2) National University of Singapore; Singapore (2 Turku Yliopisto George Mason University; USA (4) University of California; USA (3) University of Sydney; Australia (3) University of Toronto; Canada (3) Aristotle University of Thessaloniki; Greece (2) University of Helsinki Karolinska Institutet; Sweden (4) European University Institute; Italy (3) Stockholm University; Sweden (3) Heriot-Watt University; United Kingdom (2) Humboldt-Universität zu Berlin; Germany (2) Aalto Yliopisto Imperial College London; United Kingdom (5) Kilde: DAMVAD 2013 Lund universitet; Sweden (4) University of Exeter; United Kingdom (4) University of Minnesota; USA (4) University of Sussex; United Kingdom (4) FIGUR 6.12 De fem mest publiserende tyske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere Institusjon International partner (Antall relasjoner) Eberhard Karls Universität Tübingen University of Edinburgh; United Kingdom (3) Copenhagen Business School; Denmark (2) Erasmus University, Rotterdam; Holland (2) IESE Business School; Spain (2) Stanford University; USA (2) Ludwig Maximilians Universität München Universität Innsbruck; Austria (11) Harvard University; USA (7) University of Zurich; Switzerland (5) Erasmus University, Rotterdam; Holland (4) London School of Economics (LSE); United Kingdom (4) Max Planck Gesellschaft Erasmus University, Rotterdam; Holland (11) 92 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

93 Indiana University; USA (11) ETH Zurich; Switzerland (8) University of Zurich; Switzerland (8) University of Amsterdam; Holland (7) Universitát Mannheim University of Toronto; Canada (8) University of Technology Sydney; Australia (6) University of Aarhus; Denmark (4) Uppsala Universitetet; Sweden (4) Harvard University; USA (3) Universität Bonn Maastricht University; Holland (4) Vienna University of Economics and Business; Austria (4) Alpen-Adria-Universität Klagenfurt; Austria (3) Florida State University; USA (3) Hebrew University of Jerusalem; Israel (3) Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 6.13 De fem mest publiserende hollandske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartnere Institusjon International partner (Antall relasjoner) Erasmus University University of Nottingham; United Kingdom (22) University of Cambridge; United Kingdom (10) Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (10) Ghent University; Belgium (9) York University; United Kingdom Tilburg University York University; United Kingdom 12) Vienna University of Economics and Business; Austria (11) Katholieke Universiteit Leuven; Belgium (9) University of Antwerp; Belgium (6) University of Brussels; Belgium (6) University of Amsterdam University of Sussex; United Kingdom (12) University of California; USA (9) Max Planck Gesellschaft; Germany (8) University of New South Wales; Australia (7) Oxford University; United Kingdom (6) University of Groningen University of Antwerp; Belgium (8) Hong Kong Polytechnic University; China (7) University of Cambridge; United Kingdom (5) Washington University; USA (5) University of Technology Sydney; Australia (5) Utrecht University Max Planck Gesellschaft; Germany (8) Kilde: DAMVAD 2013 University of Antwerp; Belgium (7) Lund universitet; Sweden (6) Sant'Anna School of Advanced Studies; Italy (5) Tokyo Medical University; Japan (5) FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 93

94 FIGUR 6.14 De fem mest publiserende engelske institusjoner og deres fem største internasjonale samarbeidspartneres Institusjon International partner (Antall relasjoner) London School of Economics University of California; USA (8) University of Barcelona; Spain (7) Harvard University; USA (5) Tilburg University; Holland (5) University College Dublin; Ireland (5) Oxford University Columbia Business School; USA (7) Indiana University; USA (6) University of Western Sydney; Australia (6) Harvard University; USA (5) National Center for Scientific Research; France (5) University of Cambridge Erasmus University, Rotterdam; Holland (10) University of California; USA (9) University of Illinois; USA (7) Simon Fraser University; Canada (6) University of Melbourne; Australia (6) University of Manchester; United Kingdom Georgia Institute of Technology; USA (11) University of Colorado; USA (7) Åbo Akademi; Finland (6) Hong Kong Polytechnic University; China (5) University of Delhi; India (4) University of Nottingham University of California; USA (16) Kilde: DAMVAD 2013 Erasmus University, Rotterdam; Holland (10) Ghent University; Belgium (9) Rensselaer Polytechnic Institute; USA (6) HEC Montréal; Canada (5) 94 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

95 6.6 Topp fem institusjoner i de åtte sammenligningslandene Kvantitative og kvalitative indikatorer. Indikator Definition P Antall publikasjoner FP Antall publikasjoner talt fraktionelt CT Antall siteringer CPP Antall siteringer pr publikasjon FCSm Gjennomsnittlig antall siteringer pr publikasjon i forskningsfelt CPP/FCSm The New CROWN indicator Antall siteringer pr publikasjon (CPP) divideret med (FCSm) SNIP Tidsskrift normalisert gjennomslagskraft (SNIP - Source Normalized Impact per Paper), som normaliserer antallet av siteringer til et gitt tidsskriftets med det gjennomsnittlige antall siteringer til et tidsskrift innen samme forskningsfelt. Kilde: DAMVAD 2013 Note: I den brede definisjon er FCSm lig med 7.48, mens den i den smale er 6.79 FIGUR 7.8 Topp fem norske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP University of Oslo ,84 1,32 1,50 Norwegian School of Management (BI) ,46 1,67 1,54 Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) ,51 1,00 1,48 Norwegian University of Science and Technology ,74 1,17 1,38 University of Bergen ,11 0,95 1,42 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem norske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP University of Oslo ,60 2,00 1,64 Norwegian University of Science and Technology ,44 1,10 1,30 Norwegian School of Management (BI) ,19 2,09 1,47 University of Bergen ,09 1,19 1,30 Norwegian School of Economics and Business Administration (NHH) ,10 0,46 1,31 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem danske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Copenhagen Business School ,11 2,02 1,46 University of Aarhus ,05 0,94 1,42 University of Copenhagen ,66 0,89 1,43 University of Southern Denmark ,96 1,07 1,36 University of Aalborg ,08 1,35 1,21 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 95

96 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem danske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Copenhagen Business School ,57 2,29 1,42 University of Aarhus ,83 1,30 1,30 University of Copenhagen ,89 1,16 1,42 University of Southern Denmark ,43 0,95 1,20 University of Aalborg ,57 2,44 1,30 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem svenske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Lund University ,44 1,39 1,37 University of Gothenburg ,68 1,02 1,32 Stockholm University ,16 1,22 1,32 Uppsala University ,97 1,60 1,41 Royal Institute of Technology ,29 1,11 1,37 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem svenske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Lund University ,33 1,67 1,41 University of Gothenburg ,43 0,80 1,18 Royal Institute of Technology ,39 1,09 1,20 Uppsala University ,26 1,81 1,45 Stockholm University ,47 3,60 1,46 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem finske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Hanken Swedish School of Economics and Business Administration ,34 1,25 1,45 Lappeenranta University of Technology ,02 0,67 0,88 University of Helsinki ,88 0,52 1,28 University of Turku ,46 0,46 1,20 Aalto University ,51 0,74 1,44 Kilde: DAMVAD FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

97 FIGUR 7.8 Topp fem finske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Lappeenranta University of Technology ,64 0,98 0,82 Aalto University ,86 1,01 1,00 University of Turku ,03 0,89 1,04 University of Helsinki ,97 0,58 0,99 Hanken Swedish School of Economics and Business Administration ,38 0,35 0,91 Kilde: DAMVAD 2013 Note: FIGUR 7.8 Topp fem islandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP University of Iceland ,67 0,76 1,19 Reykjavik University ,53 0,47 1,04 University of Akureyri ,00 0,67 1,05 Landspitali University Hospital ,00 0,13 1,44 Statistics Iceland ,00 0,80 1,71 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Islandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Reykjavik University ,44 0,80 1,29 University of Iceland ,50 0,66 2,07 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem tyske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Max Planck Institute of Economics ,29 1,51 1,46 Ludwig Maximilian University of Munich ,65 1,02 1,56 University of Mannheim ,51 1,41 1,60 University of Tübingen ,49 0,73 1,28 University of Bonn ,16 0,82 1,34 Kilde: DAMVAD 2013 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 97

98 FIGUR 7.8 Topp fem tyske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Fraunhofer Institute for Systems and Innovation Research (ISI) ,56 1,70 1,43 Max Planck Institute of Economics ,71 2,02 1,64 Otto Beisheim School of Management ,80 1,89 1,88 Ludwig Maximilian University of Munich ,90 2,34 1,92 Technical University Munich ,63 2,15 1,83 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem hollandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Erasmus University, Rotterdam ,97 2,67 1,69 University of Amsterdam ,80 1,98 1,51 Utrecht University ,13 3,23 1,38 University of Groningen ,81 1,85 1,50 University of Tilburg ,70 1,70 1,62 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem hollandske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP Erasmus University, Rotterdam ,83 2,33 1,62 University of Amsterdam ,20 2,83 1,57 Utrecht University ,43 4,04 1,38 University of Groningen ,83 2,33 1,50 University of Tilburg ,18 1,79 1,73 Kilde: DAMVAD 2013 FIGUR 7.8 Topp fem engelske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Bred definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP CPP/FCSm SNIP London School of Economics (LSE) ,96 1,47 1,62 Oxford University ,02 1,61 1,71 University of Nottingham ,50 1,81 1,60 University of Manchester ,94 1,33 1,55 University of Cambridge ,98 1,47 1,70 Kilde: DAMVAD FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

99 FIGUR 7.8 Topp fem engelske forskningsinstitusjoner målt i antall publikasjoner. Smal definisjon.( ). Institusjon P FP CT CPP FCSM SNIP University of Manchester ,59 6,79 1,67 University of Sussex ,66 6,79 1,89 University of Cambridge ,90 6,79 1,67 University of Nottingham ,56 6,79 1,62 Imperial College London ,46 6,79 1,73 Kilde: DAMVAD 2013 Note: 6.7 Nettverkskart for SVerige, Danmark og Finland FIGUR 7.8 Danske og internasjonale samarbeidsrelasjoner innenfor den brede definisjon av FoI-Feltet Kilde: DAMVAD 2013 Note: Kartet er fargelagt så rød er Danmark FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 99

100 FIGUR 7.9 Svenske og internasjonale samarbeidsrelasjoner innenfor den brede definisjon av FoI-Feltet Kilde: DAMVAD 2013 Note: Kartet er fargelagt så gul er de svenske institusjoner 100 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

101 FIGUR 7.10 Finske og Internasjonal samarbeidsrelasjoner innenfor den brede definisjon av FoI-Feltet Kilde: DAMVAD 2013 Note: Kartet er fargelagt så turkis er de finske institusjoner FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 101

102 6.8 Prosjekter som har fått støtte fra FORFI FIGUR 6.15 Prosjekttitler på prosjekter som har mottatt støtte under FORFI Forskerprosjekter Coping with globalization: How do policies to promote excellence affect the research community? CSR as a Strategic Tool for Sustainability- Focused Innovation in Small and Medium Sized Enterprises European Flagship Universities: balancing academic excellence and socio-economic relevance From University research to implementation and commercialization of innovations - a comparative study. How can policy makers create industrial clusters? Innovation and Defence Industrial Policy: Creating a Common Strategy for Institutions with Different Goals and Approaches to Policy-Making Measuring the scientific and economic results of research inputs MISSING - Measuring Innovation in Service Systems; Indicators on New Grounds R&D Policy by Sector: A Cross-Country Investigation Role of demonstration projects in innovation: transition to sustainable energy and transport Structures in Strategizing Synergies and Tensions in Innovation in the Life Sciences The Impact of Research-Based Spin-offs: an assessment of FORNY supported firms in Norway University-firm linkages as drivers of innovation Prosjektstøtte Developing University Innovation Capacity: How can innovation policy harness universities' capability to promote technology businesses? Innovation - a new guide Preconditions for measuring effects of research and innovation policy interventions (PREMEFF) Research and development and growth, the current status of research. The Impact of Science-Based Entrepreneurial Firms -a Review and Policy Synthesis 102 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

103 6.9 Finansering av forskning om forskning og innovasjon i Sverge, Danmark og Finland Sverige Forsknings- og innovasjonssystemet 37 I Sverige utgjorde samlede utgifter til FoU om lag 120 mrd. kroner i 2011, noe som tilsvarte 3,4 pst. av BNP. Private utgifter til FoU står for om lag 70 pst. av samlede FoU utgifter. 38 Mye på bakgrunn av de høye private investeringene i FoU er Sverige blant de landene i verden som investerer mest i FoU målt i andel av BNP (bare overgått av Finland og Israel). Trenden er imidlertid at FoU-andelen er sterkt fallende. Bakgrunnen er at et lite antall multinasjonale selskaper står for en betydelig del av investeringene 39 og det særlig er blant disse at utgiftene til FoU går ned. Det svenske forsknings- og innovasjonssystemet kan karakteriseres som fragmentert og desentralisert. Den generelle politikken utformes på departementsnivå, men ulike etater og deler av virkemiddelapparatet er ansvarlig for utvikling og gjennomføring av forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler. Disse har relativt stor grad av selvstendighet. Samtidig er det betydelig grad av autonomi og frihet til å bestemme retningen for forskning i de akademiske institusjonene. Ansvaret for forskning og innovasjon er delt mellom to sentrale departement. Utbildningsdepartementet (Utdannelsesdepartementet) har ansvaret for forskning og utvikling. Departementet finansierer forskning både gjennom grunnbevilgninger til UH sektoren og gjennom overføringer til forskningsutførende miljøer, ulike forskningsråd og andre underliggende etater. Det mest sentrale Forskningsrådet er det svenske Vetenskapsrådet (VR). Rådets viktigste ansvarsområder omfatter finansiering av forskning på tvers av alle felt av naturlige og tekniske fag, medisin og samfunnsfag og humaniora. Videre støtter to spesialiserte forskningsråd arbeidsliv og samfunnsvitenskap, samt økologisk bevaring, natur, miljø og bygg relaterte utfordringer. Næringsdepartementet (næringsdepartementet) har ansvaret for energi-, IT-, transport- og infrastrukturpolitikk samt næringslivsutvikling, herunder innovasjon og regional utvikling. Departementet finansierer Verket för innovationssystem (VINNOVA) og Myndigheten för tillväxtpolitiska utredninger och analyser (Tillväxtanalys) samt det statseide investeringsselskapet ALMI og Innovasjon Bridge som hovedsakelig jobber med tilrettelegging av entreprenørskap og SMB etablering. VINNOVA finansierer forskning gjennom anvendt FoU og innovasjon - orienterte aktiviteter og programmer herunder også etablering av kunnskapsbaserte selskaper og innovasjonsprosjekter i etablerte bedrifter og innovasjonsforskning. Andre statlige FoU- organer er det svenske National Space styre, Svenske Energimyndigheten, og det 37 Dette delkapittelet er I stor grad basert på Erawatchs landrapport om Sverige fra 2012, ERAWATCH er et felles initiativ fra EU Kommisjonens direktorat for forskning og nyskaping og Joint Research Centre. 38 Statistiska centralbyräen, Målt i FoU investeringer i 2011, er de fest største: Ericsson (telekom), AstraZeneca (legemidler), Volvo (automotive), ABB (robotikk / strøm og automatisering), og SonyEricsson (telekom). FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 103

104 svenske Forsvarets Material Administration. I tillegg finansierer seks nasjonale semi - offentlige stiftelser og noen private stiftelser forskning og utvikling. I Sverige er det et strukturelt skille mellom private og offentlige aktører i forskningssystemet. Offentlig finansiering av forskning utføres primært i UH sektoren, mens privat finansiering utføres i privat sektor. 90 pst. av statelige FoU bevilgninger disponeres av universitetene, i alt 15. UH sektoren er i prinsippet ikke bare sentrale utfører av grunnforskning, men også anvendt og strategisk forskning (dvs. nyere lanserte satsninger som skal styrke svensk konkurranseevne i fremtiden). Regionale høgskolene og forskningsinstitutter står for en svært liten andel av offentlig finansiert FoU. Universitetene har høy grad av autonomi og selvstyre på individ, gruppe, avdeling og institusjonsnivå. Myndighetene har forsøkt å kompensere for den nedadgående trenden ved å øke bevilgningene til universitetslektoren, samt investere i store FoU infrastrukturprosjekter. Hovedutfordringene det svenske innovasjonssystemet er ifølge Erawatch (2012) bare delvis adressert i politikkutformingen, selv om de er kjent både blant forskere og adressert i sentrale styringsdokumenter. Forsknings og innovasjonspolitikken har de senere år vært begrenset til noen institusjonelle og juridiske endringer på eksisterende politikkområder og sektorer, men ikke adressert dyptgripende omstrukturering av økonomien og innovasjonssystemet. Eksempelvis, fikk UH sektoren styrket formell autonomi i en UH reform fra 2010, noe som vanskeliggjør myndighetenes mulighet til å prioritere mellom forskningsområder gjennom sine FoU bevilgninger ytterligere. Noe midler er øremerket FoU på strategiske områder. Utover dette står de akademiske institusjonene og forskningsrådene relativt fritt til å fordele de bevilgede midler, og dermed også relativt fritt til å foreta forskningsmessige prioriteringer. Finansiering av miljøene på FoI-feltet Den bibliometriske undersøkelsen viser at forskningsaktiviteten på FoI-feltet primært utføres ved de store universitetene. Til forskjell fra for eksempel Norge og Finland finner vi kun to forskningsinstitutter på listen over de tyve største forskningsaktørene på feltet i Sverige (bred definisjon). 40 Finansieringen av FoI-forskningen er derfor i stor grad preget av hvordan de sentrale universitetene finansierer sin forskning. Totalt sett for hele UH sektorene er 47 pst. av utgiftene til FoU finansiert av den offentlige grunnbevilgningen, mens finansiering via andre statelige myndigheter, forskningsrådene og Vinnova utgjør om lag 24 pst. UH sektoren henter øvrig finansiering av private selskaper og stiftelser og internasjonale kilder. Bare fire prosent av utgiftene til FoU er dekke av private kommersielle selskaper. Ni prosent finansieres av private ikke-kommersielle organisasjoner Forskningsinstituttet SISTER som tidl. har fokusert på innovasjonsforskning ble lagt ned i Svensk statistikk (2013) 104 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

105 En implikasjon av den sterke autonomien i svensk UH sektor, er at det stor variasjon mellom i finansierings- og organisasjonsmodeller mellom og innad på institusjonene. Både VINNOVA og Forskningsrådene har programmer og aktivitet som kan være relevante for FoI-miljøet. Kort oppsummert tyder vår kartlegging på at offentlig grunnbevilgning, samt Vetenskapsrådet og ViNNOVA er de mest sentrale finansieringskildene for forskning om forskning og innovasjon i Sverige. I motsetning til i Norge, er private stiftelser også sentrale finansieringskilder for forskning om forskning og innovasjon. Eksempler på stiftelser er relevante finansiører av forskning og innovasjon er; Stiftelsen Marcus och Amalia Wallenbergs Minnesfond Torsten och Ragnar Söderbergs stiftelser Axel och Margaret Ax:son Johnsons stiftelse KK-Stiftelsen Jan Wallander och Tom Hedelius stiftelse Tore Browaldhs stiftelse Stiftelsen Riksbankens Jubileumsfond (RJ) Stiftelsen for strategisk forskning FIGUR 6.16 De største FoI-miljøene i Sverige (målt i vitenskapelige publikasjoner, andel av totale antall publikasjoner (Absolutte tall) i perioden Bred definisjon av FoI-feltet. Kilde: Damvad FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 105

106 Tildelingspraksis og fokusområder varierer mellom de ulike stiftelsene, men disse kan på mange måter ansees som «mini-forskningsråd» der søknadene behandles i grupper bestående av utvalg med både svenske og internasjonale forskere. Innovasjonsaspektet er sentralt i alle VINNOVAs aktiviteter, men det kanskje mest sentrale virkemidlet for å støtte svensk innovasjonssystemforskning er VINNOVAs tidsavgrensede senterbevilgning (basisbevilgning) for innovasjonssystemforskning (omtaltes i neste avsnitt). Flere av universitetene som rangerer høyest på listen er del av et senter som har mottatt en slik tidsavgrenset basisfinansiering fra VINNOVA. sjon og bærekraftig vekst, og aktiviteter som stimulerer til utveksling av kunnskap mellom forskere og beslutningstakere. Første utlysning av en slik senterfinansiering ble foretatt i 2004 hvor 5 sentre mottok finansiering. I 2010 gikk en ny utlysning til 3 sentre. De tre sentrene mottar 3 millioner kroner årlig over en periode på 3 år med opsjon på 3 år ekstra gitt at sentrene består en midtveisevaluering. Sentrene må matche finansieringen med egne midler tilsvarende finansieringen fra VINNOVA. Midlene kan komme fra institusjonenes interne eller eksterne midler. På den måtene forutsetter senterfinansiering en strategisk prioritering hos institusjonene sentret tilhører. Forskningsinstituttene har en annen finansieringsmodell enn universitetene. De to forskningsinstituttene, Institutt for Næringslivsforskning og Ratio Institute, som er inkludert i topp 20 listen mottar ikke offentlig grunnbevilgning, men henter blant annet inn finansiering fra selskaper, Svensk Näringsliv 42 og private stiftelser, samt deltagelse i forskningsprogrammer (instituttenes hjemmeside). Handelshøyskolen henter i mindre grad finansiering fra forskningsrådene, men henter inntekter fra private kommersielle og ikke-kommersielle selskaper og stiftelser (Svensk Statistikk, 2013). Senterfinansiering fra VINNOVA Det mest målrettede virkemidlet for å støtte forskning om forskning og innovasjon i Sverige er VINN- OVAs tidsavgrensede senterbevilgning (basisbevilgning) for innovasjonssystemforskning. Finansieringen har som formål å finansiere forskning på sammenhengen mellom forskning, innova- FIGUR 6.17 Mottakere av VINNOVA tidsavgrenset basisfinansiering Forskningsmiljø Mottaker Bidrag I Svenske Kroner Centre of Excellence for Science and Innovation Studies (CESIS) Centre for Interorganizational Innovation Resarch (CIIR) Transformation och tillväxt i innovationssystem (CIRCLE) Kilde: VINNOVA Kungliga tekniska högskolan og Jönköping International Business School (JIBS). Luleå tekniska universitet Lunds universitet 3 mill. I året 3 mill i året 3 mill. i året Finansieringen er å anse som «fri» selv om VIN- NOVA setter visse krav til at senteret må levere på kvalitet og relevans overordnet sett. Midlene disponeres ikke bare til forskning, men også andre kostnader (eksempelvis deltagelse på konferanser, reiser, oppbygging av databaser, formidlingsarbeid etc.) FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

107 Finansieringen utgjør samlet sett en mindre andel av sentrenes samlede finansiering, men ansees likevel som viktig for sentrene. Sentrene peker på at verdien av midlene ligger både i økt fleksibilitet til å drive strategisk kompetanseoppbygging, langsiktig og uavhengig av prosjektfinansiering og til å tiltrekke fremragende forskere. Alle de tre sentrene har vokst de senere år. Eksempelvis ansees CICLE som et av de største FoI-miljøene i Norden. Interessant nok er samlet rammene for basisfinansieringen omtrent som de årlige rammene for FORFI (om man fordeler disse jevnt) 9 millioner i året. Sammenlignet med et forskningsprogram som FORFI vil basisfinansieringen trolig i større grad kunne bidra til langsiktig oppbygging av et enkelte miljø. Kravet til delfinansiering kan bidra til en strategisk forankring i institusjonsledelsen. Ulempen kan imidlertid være at en finansieringen i seg selv ikke er en garantist for at miljøene forsker på de temaer og problemstillinger som forvaltningen til enhver tid har behov for. Således kan basisfinansieringen medføre et «akademisk drift» mot forskningsfelter som er av stor akademisk betydning, men om i mindre grad omhandler konkrete og tidsaktuell problemstillinger for forsknings- og innovasjonspolitikken Finland Forsknings- og innovasjonssystemet 43 I 2012 anslås utgiftene til FoU å falle med 70 millioner euro, til om lag 3,6 prosent av brutto nasjonal produkt (Statistisk Finland, 2012). Privat sektors andel av FoU-utgiftene tilsvarer om lag to tredje deler, mens det offentlige finansierer en tredjedel (tilsvarende om lag 1,2 pst. av brutto nasjonalprodukt). Som i Sverige er det særlig private investeringer i FoU som faller. Det finske forsknings- og innovasjonssystemet kan illustreres som under. FIGUR 6.18 Illustrasjon finsk forsknings og innovasjonssystem Kilde: Damvad Finland har opprettet et rådgivende organ, the Research and Innovation Council (RIC) bistår regjeringen i spørsmål knyttet til forskning, utvikling og innovasjon. Rådet er ansvarlig for strategisk utvikling og koordinering av finsk forskning- og innovasjonspolitikk og ledes av statsministeren. Samlede utgifter til FoU i Finland ble estimert til om lag 7 milliarder euro i 2011 (tilsvarende om lag 56 mrd. NOK), noe som tilsvarte 3,78 prosent av brutto nasjonal produkt i Det andre nivået består av departementene, hvor særlig Departementet for utdanning og kultur (MEC) og Departementet for sysselsetting og industri (MEE) spiller en nøkkelrolle med hensyn til forsknings- og innovasjonspolitikken. 43 Dette delkapittelet er I stor grad basert på Erawatchs landrapport om Finland fra 2013, ERAWATCH er et felles initiativ fra EU Kommisjonens direktorat for forskning og nyskaping og Joint Research Centre. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 107

108 MEE ble omorganisert i september 2011 og er ansvarlig for innovasjonspolitikken. MEC er ansvarlig for høyere utdanning og forskningspolitikken. Samlet sett har disse to departement ansvaret for over 80 pst. av offentlig forskning og innovasjon finansiering (MEC med rundt 45 pst. og MEE med rundt 36 pst. av finansieringen i 2011). Andelen av MEC har økt de siste årene hovedsakelig på grunn av ekstra midler til universiteter og Academy of Finland. Det tredje nivået består av virkemiddelapparatet, hvor Finlands Akademi og TEKES (Funding Agency for teknologi og innovasjon), er de to mest sentrale aktørene. Finlands Akademi finansierer primært grunnforskning, mens TEKES finansierer mer anvendt forskning og utvikling og innovasjon. Det har tradisjonelt vært noe overlapp i aktiviteter mellom disse to og andre mindre aktører, men etatene arbeider kontinuerlig med å tydeliggjøre arbeidsdelingen. Begge aktørene finansierer forskning i bedrifter, universitet og høyskolesektoren og i forskningsinstituttene. Det fjerde nivået består av organisasjonene som driver forskning, herunder universiteter og polytecs (tekniske høyskoler) (16), offentlige forskningsinstitutter (18), private forskningsinstitusjoner og bedrifter. Det finske forskningslandskapet er kjennetegnet ved at det er et par relativt store universiteter og forskningsinstitusjoner, men at landskapet utover dette består av relativt mange og geografisk spredte aktører. Forskningen som utføres i regi av private næringsliv, er aktiviteten relativt konsentrert i de store selskaper. 80 pst. av forskningen i private selskaper utføres i store selskaper med mer enn 250 ansatte. De ti største selskapene, herunder NOKIA står for over 50 pst. av all forskning i det private næringsliv. Et mer effektivt forskningssystem ansees som sentralt for å møte utfordringene som følge av en aldrende befolkning, industriell restrukturering og tap av konkurransekraft på internasjonale markeder. På bakgrunn av dette er det foreslått og delvis implementert en rekke reformer (eksempelvis av universitetene), samt at offentlige FoU-finansieringen har gradvis skifte mot mer grunnforskning (universiteter og finske akademi), mer finansiering av store prosjekter og forskningsmiljøer (Center of Excellense og SHOK), samt legge til rette for konsolidering blant forskningsinstituttene og økt bruker-involvering. Dette for å sikre bedre utnyttelse av offentlige ressurser, sørge for at forskningsmiljøene når en kritisk masse og at kvaliteten skal styrkes. Finansiering av miljøene på FoI-feltet Den bibliometriske undersøkelsen viser at forskningsaktiviteten på FoI-feltet utføres ved de store universitetene, men også ved enkelte offentlige forskningsinstitutter. Figuren under viser andelen publikasjoner hos de tyve største aktørene (inkl. private firmaer som en samlebetegnelse). Samlet representerer disse over 90 pst. av samlet aktivitet (målt i antall publikasjoner). Av de ti største aktørene finner vi 8 statelige universiteter, Hanken svensk handelshøyskole Hanken, og det forskningsinstituttet VTT (jf. Figur 6.19). Grovt sett er finansieringsstrukturen for universitetene slik at mellom pst. av FoU innsatsen er 108 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

109 finansiert av grunnbevilgningen. Den svenske handelshøyskolen skiller seg ut med en høyere andel grunnbevilgning enn de andre universitetene, men denne høyskolen generelt også langt mindre (målt i samlet budsjett og antall studenter) enn universitetene (Statistics Finland, 2013). Forskningsaktiviteten utover dette finansieres hovedsakelig fra TEKES og Finland Akademi. Dette er sentrale kilder og står for om lag 30 pst. av samlet finansiering for de fleste av universitetene. Fordelingen mellom hhv. TEKES og Finlands Akademi varierer mellom universitetene og fagretninger. Tekniske universitetene har en større andel av sin finansiering fra TEKES og fra private kilder. Universitetene henter mellom 5 og 10 pst. av inntekter fra internasjonale selskaper, fond og forskningsprogrammer (som EU). Finland har på linje på Norge en rekke sektorvis forskningsinstitutter og flere av disse er aktive innen forskning om forskning og innovasjon. Disse mottar både offentlig grunnfinansiering og henter eksterne inntekter. VTT Technical Research Centre of Finland er et av de største forskningsinstitusjoner innen teknisk og anvendt forskning i Nord-Europa. Instituttet omsetter for om lag 316 millioner euro (tilsvarer ca. 2,5 mrd kroner) i Offentlig grunnbevilgning på om lag 33 pst. av samlede driftsutgifter, mens andre nasjonale eksterne inntekter og internasjonale inntekter utgjør henholdsvis 67 og 18 pst. Instituttet har en egen avdeling knyttet til forskning på innovasjonssystemer og innovasjonspolitikk 44 Andre økonomiske forskningsinstitutter som Government Institute for Economic Research (VATT) 45 og Research Institute of the Finnish Economy (ETLA) 46 mottar også offentlig grunnfinansiering og henter inn betydelige eksterne inntekter fra forskningsråd, fond, stiftelser og bransjeorganisasjoner. Finland har i økende grad rettet deler av sin forskningsfinansiering mot senterordninger og grunnforskning for å bygge opp sterke og internasjonalt konkurransedyktige miljøer. Finland Akademi finansiere Centre of excellense (grunnforskningsprogram), mens TEKES finasierer SHOKs (klyngeprogram). 47 Disse kan i teorien også finansiere innovasjonsforskning, men det er per i dag ingen innovasjonsforskningsmiljøer som har mottatt slik finansiering. Finlands Akademi gir finansiell støtte til grunnforskning. Finansieringen er inndelt i en rekke programmer på linje med grunnforskningsprogrammene i Norges Forskningsråd. Tildelingen skjer normalt for fire år av gangen og er en fullfinansieringen av prosjektkostnader. Prosjektene er i hovedsak evaluert gjennom en fagfellevurdering. Likevel kan andre faktorer også spille en rolle i beslutningen om tildeling. Eksempler på slike faktorer er å fremme like muligheter for begge kjønn, fremme av juniorforskernes karrierer, samt økonomiske, miljømessige, samfunnsmessige og teknologiske konsekvenser av forskningen FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 109

110 I 2013 finansierer Akademiet 13 programmer. Det er ingen av disse som er særskilt rettet mot innovasjonsforskning, men det er likevel slik at forskning og innovasjon kan dekkes av disse. Departement og/eller regjeringens forsknings og innovasjonsråd (RIC, samt virkemiddelapparatet finansierer også FoI-forskning gjennom oppdragsbaserte prosjekter. Foruten programmer, gir Finlands Akademi støtter til fremragende forskere. Støtten tildeles som en tidsavgrenset form for grunnfinansiering. Støtten kommer i tillegg til institusjonens grunnfinansiering. Det er ingen tematisk styring på slike midler. Særlig for universitetene er slik forskerfinansiering en sentral kilde til finansiering for forskning om forskning og innovasjon. Innovasjonsaspektet er sentralt i alle TEKES aktiviteter, men særlig utlysningen «innvation research» er særlig relevant for FoI-feltet. TEKES «Innovation research» TEKES utlyser forskningsprosjekter under en særskilt utlysning på innovasjonsforskning 48.Utlysningene en ment å frembringe relevant og anvendt forskning som kan inngå som kunnskapsgrunnlag for forskning og innovasjonspolitikk. FIGUR 6.19 De største FoI-miljøene i Finland (målt i vitenskapelige publikasjoner, andel av totale antall publikasjoner (Absolutte tall) i perioden Brede definisjon av FoI-feltet. 48 Kilde: Damvad 110 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

111 TEKES har finansiert denne typen forskning siden begynnelsen av 2000-tallet og har kontinuerlig gjort endringer i tematiske og praktiske innretting. Utlysningene som ikke omtales som et program, men «ramme for prosjekttildelinger» fikk sin nåværende form for 4 år siden. Samlet ramme for utlysningen og for prosjektene kan variere fra år til år, men ligger på omkring 5 millioner euro eller 40 millioner kroner i året. Prosjektene får normalt støtte i inntil 2 år. Ved forrige utlysning ble midlene fordelt på 12 prosjekter. Prosjektene tildeles etter relevans og dialog mellom brukere og forskere og samt internasjonal deltagelse i prosjektene. Temaer for utlysningen varierer fra år til år (jf. Figur 6.20). FIGUR 6.20 Temaer for de siste utlysninger TEKES År Utlysning 2013 Ecosystems, spillovers and new policy dimension 1.Ecosystems for growth entrepreneurship? 2.Towards new foresight and impact assessment approaches? 3. Ecosystem dynamics and new policy approaches? 4. Other novel viewpoints on new sources of growth in Finland? 2012 Intangibles, value creation and policy: 1. Intangible assets: valorizing hidden opportunities 2. Intangible assets: management and policy 3. Drivers and indicators for intangible value creation 2011 System-level changes and innovation 1. Achieving, monitoring and forecasting system-level changes and innovations 2. Opportunities and bottlenecks of system-level changes 3. Green and sustainable growth policy opportunities and challenges 2010 Demand and user orientation 1. Boosting demand- and user-oriented innovation in industry 2. Toolkits and indicators for monitoring demand- and user-oriented innovation 3. User-oriented innovation for BOP markets in developing countries 4. User-oriented disruptive innovations 5. Value creation in global networks Kilde: TEKES I den siste utlysningen har TEKES fokusert på støtte forskning som skal adressere de bredere og overordnete utfordringer for langet og som kan legge grunnlag for ny og bærekraftig vekst og økt konkurranseevne i Finland. Eksempler på slike viktige områder inkluderer helsetjenester (f.eks nye offentligprivat forretningsmodeller, grenseoverskridende helsetjenester, av personlig tilpassede helsetjenester), transport, bygg og infrastruktur (f.eks smart infrastruktur, inkludert smarte byer), miljø og energi (f.eks cleantech, fornybar energi, bioøkonomi utviklingen mer generelt). Aktuelle temaer blir identifisert gjennom tett kontakt med både potensielle brukere, virkemiddelaktører, forskere og internasjonale eksperter får komme med sine innspill. Prosjektene tildeles ikke basert på peer-review, men en intern arbeidsgruppe. I vurderingene legges det stor vekt på forskningsmessig kvalitet, men også relevans i forhold til den diskusjonen som ble tatt for å identifisere temaer. I den siste utlysningen er det også et krav at man som en del av prosjektet utarbeider 7 «policy briefs». Et slikt policy brief kan eksempelvis være en sammendrag av sentrale funn, implikasjoner for politikk og sentrale myndigheter. Både universiteter og offentlige forskningsinstitutter deltar i programmet. TEKES finansierer kun pst. av prosjektkostnadene og det er forventet at institusjonene bruker av sin grunnbevilgning som medfinansiering. Det er ikke gjennomført noen evaluering av disse prosjektene, men ifølge programadministrator har flere av forskningsprosjektene frembrakt resultater som er brukt aktivt både i utforming av nasjonal forsknings- og innovasjonspolitikk og i utvikling og implementering av TEKES egne strategier. Den finske ordningen kan på mange måter sammenlignes med FORFI, bortsett fra at rammene for FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 111

112 den finske er betydelig større og at problemstillingene synes mer åpne og overordnede. Fra et praktisk ståsted har programmet har vedvart over noe lengre tid, slik at både kriterier og prosessene omkring inndragning av interessenter trolig er relativt godt etablert og forankret både hos bruker og forskere. De viktigste organene på forskningsområdet beskrives i det følgende. FIGUR 6.21 Det danske forsknings- og innovationssystem Danmark Forskning og innovasjonssystemet Samlede offentlige utgifter til FoU i Danmark var i 2013 på 19,1 milliarder DKK, tilsvarende omtrent 1,1 prosent av BNP. Offentlige investeringer i FoU står for omlag en tredjedel av de samlede danske utgifter til FoU, næringslivet står for resten. 49 Parlamentet, Folketinget, er den høyeste og endelige lovgivende forsamling. Regjeringen får støtte fra og står til ansvar for Folketinget. Danmarks Forskningspolitiske Råd, er et organ bestående av ni medlemmer, som utpekes av utdannelsesministeren, og om gir forskningspolitisk rådgivning til utdannelsesminister, regjering og Folketing. Offentlig finansiering av forskning ivaretas hovedsakelig av Ministeriet for Forskning, Innovation og Videregående Uddannelse (utdanningsdepartementet). Det nåværende danske forsknings- og innovasjonssystemet er illustrert i figuren under. Det er derimot verdt å merke seg at regjeringen i 2013 har foreslått en gjennomgående endring av forsknings- og innovasjonssystemet som per i dag er under behandling. 50 Kilde: Uddannelsesministeriet Danmarks nationale innovationsstrategi. Danmark - Løsningernes Land. N.B. UDP står for Udviklings- og Demonstrationsprogram. Fornyelsesfonden er blevet omlagt til Markedsmodningsfonden. Miljøteknologisk UDP hedder nu Program for Grøn Teknologi. Grundforskningsfonden, er et uavhengig organ som bevilger midler til fremragende forskning på internasjonalt nivå, primært gjennom såkalte «Centers of Excellence». Det Fri Forskningsråd (DFF), støtter forksning som er basert på forskernes egne initiativ, blant annet støtte til yngre forskere. Det Strategiske Forskningsråd (DSF), støtter forskning innen politisk rettede områder. Rådet legger særlig vekt på å fremme samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, økt samspill med næringslivet og mer tverrfaglig forskning. Rådet for Teknologi og Innovation (RTI), administrerer en rekke forsknings- og innovasjonspolitiske virkemidler, blant annet ErhvervsPhDordningen. 49 Danmarks Statistik, Forskning og Udvikling, 50 Uddannelsesministeriet Forhandlingsoplæg til rådsreform: Danmarks Innovationsfond. 112 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

113 Højteknologifonden, har som oppgave å støtte danmarks videre utvikling som et høyteknologisk samfunn. Fondet, som er et uavhengig organ, støtter konkrete offentlig-private samarbeidsprosjekter primært innen naturvitenskap og teknisk vitenskap. Enkelte andre departementer råder også over offentlige midler til finansiering av forskning og innovasjon. De mest vesentlige innovasjonsfinansierte organene er jf. Figur XX: En rekke utviklings- og demonstreringsprogrammer (UDP) under Energistyrelsen, Natur Erhvervsstyrelsen og Miljøstyrelsen som støtter utvikling og demonstrering av nye innovative teknologier innenfor energi, grønn vekst og miljøteknologi. Vækstfonden, er et statlig finansieringsfond som bidrar til å skape flere nye vekstvirksomheter ved å stille kapital og kompetanse til rådighet. Fornyelsesfonden under Erhvervsstyrelsen, er i ferd med å bli underlagt Markedsmodningsfonden og har som formål å fremme vekst, sysselsetting og eksport med et spesielt fokus på små og mellomstore virksomheter. Fondet yter primært støtte til markedsføring gjennom aktiviteter med sikte på å åpne nye markeder for virksomhetenes innovative produkter og tjenester. I tillegg til det offentlige forsknings- og innovasjonssystemet finnes det dessuten en rekke private fond, hvor en del av dem representerer betydelig støtte til forskning. 51 De åtte danske universitetene er de viktigste forskningsmiljøene i Danmark. Omtrent 60 prosent av finansieringen kommer fra statlige grunnbevilgninger. Universitetenes øvrige forskningsmidler stammer hovedsakelig fra de nevnte organer og fond, samt fra næringslivet og internasjonale finansieringskilder (primært EU og nordiske forskningsprogrammer). Forskningsmiljøet generelt sett består videre av fire sektorforskningsinstitusjoner, ni godkjente teknologiske serviceinstitutter og private forskningsinstitusjoner og bedrifter. Det danske forskningssystemet har gjennomgått en betydelig utvikling siden tusenårsskiftet. En reform av forskningssystemet i starten av 2000-tallet ble etterfulgt av en ny universitetslov, sammenslåinger av universiteter og sammenslåinger av universiteter og en rekke tidligere sektorforskningsinstitusjoner. Den tidligere regjeringen lanserte dessuten i 2006 «Globaliseringsinnsatssen», hvor man ønsker å styrke Danmarks internasjonale konkurranseevne og som blant annet la stor vekt på investeringer i forskning. Danmark står fortsatt overfor fallende konkurranseevne og manglende produktivitet, slik at investeringer i forskning betraktes som et viktig ledd i innsatsen for å styrke innovasjon og vekst i landet. EU presenterte i september 2012 en internasjonal evaluering av det danske forsknings- og innovasjonssystemet, 52 som blant annet understreket Danmarks sterke forskningssystem, men at dette i større grad innrettes for å stryke produktivitet og innovasjon i offentlige og private sektor. Den sittende regjeringen offentliggjorde i desember 2012 en nasjonal dansk innovasjonsstrategi, 53 som 51 Se fx DEA Private fonde - en unik aktør i dansk forskning. 52 European Union Peer-review of the Danish research and innovation system: Strengthening innovation performance. Expert Group Report prepared for the European Research Area Committee. 53 Uddannelsesministeriet Danmarks nationale innovationsstrategi. Danmark - Løsningernes Land. FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 113

114 legger vekt på behovet for å fremme en tettere relasjon mellom forskning, utdannelse og innovasjon i næringslivet. 54 Finansiering av miljøene på FoI-feltet Den bibliometriske undersøkelsen viser at forskningsaktiviteten på FoI-feltet er konsentrert på universitetene, og særlig på: Copenhagen Business School (CBS) Aarhus Universitet Aalborg Universitet Syddansk Universitet Både CBS og Aalborg Universitet er dessuten bærende krefter i Danish Research Unit for Industrial Dynamics (DRUID). DRUID er et forskningsnettverk med fokus på forsknings- og innovasjonsstudier som ble etablert på 1990-tallet. Nettverket ble tidlig utvidet til også å inkludere toneangivende utenlandske Fol-forskere. DRUIDs to årlige konferanser utgjør i dag et vesentlig samlingspunkt for både etablerte internasjonale Fol-forskningsmiljø og for yngre forskere. Den mest sentrale finansieringskilden for dansk FoIforskning er universitetenes grunnbevilgninger, som FIGUR 6.22 De største FoI-miljøene i Danmark (målt i vitenskapelige publikasjoner, andel av totale antall publikasjoner (Absolutte tall) i perioden Brede definisjon av FoI-feltet. Kilde: Damvad 54 Innovasjonsstrategien har tre fokusområder: (1) samfunnsutfordringer skal drive innovasjon, (2) mere viten skal omsettes til verdi, og (3) uddannelser skal øge innovationskapaciteten. 114 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

115 skal gå til langsiktig kapasitetsutbygging på forskningsområdet innen forskningsbasert utdannelse. Både CBS og AAU har siden 1990-tallet tilbudt næringsrettede utdannelser med særlig fokus på innovasjon. Utviklingen i disse studiene, som ble finansiert gjennom basismidler, var indirekte med på å finansiere en gradvis oppbygging av sterke og varige forskningsmiljøer innenfor Fol-feltet. Disse miljøenes forskningsaktiviteter og internasjonale nettverk har blitt styrket gjennom et løpende samarbeid med DRUID som i dag samler Fol-forskere fra blant annet Syddansk Universitet og Aarhus Universitet. Fol-forskningen finansieres dessuten i mindre grad via en rekke ulike kilder som forskningsrådsbevilgninger, fond, stiftelser, oppdrag og internasjonale kilder. Det offentlige Forskningsrådet står for en relativt liten andel av den samlede finansieringen av dansk Fol-forskning, men kan naturligvis ha stor betydning for den enkelte forskeren eller forskergruppen som mottar bevilgninger. Grundforskningsfonden yter, som tidligere beskrevet, støtte til etableringen av såkalte «Centers of Excellence». Dette virkemiddelet er i prinsipper tilgjengelig for Fol-forskere, men har ikke spilt en rolle i finansieringen av Fol-forskning enda. Det Frie Forskningsråd består av en rekke faglige råd, deriblant Forskningsrådet for Samfund og Erhverv (FSE), som dekker Fol-feltet og som yter midler til fri (også omtalt som «nysgjerrighetsdrevet») forskning. Rådet bevilger spesielt støtte til karrierefremmende tiltak for yngre forskere, eksempelvis post.doc-stipender og mobilitetsstipender. Dette er stipender som vil kunne ha stor betydning for den enkelte forskers karriere og forskningsressurser. Det Strategiske Forskningsråd støtter forskning innenfor politisk rettede temaer, forskning som adresserer og søker å løse velstand- og velferdsmessige utfordringer Danmark står ovenfor. Rådet støtter primært større, og gjerne tverrfaglige, forskningsprosjekter, større forskningssentre og strategiske forskningsallianser (forskningsnettverk) som etableres i samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og offentlige eller private virksomheter. Forskningsrådets virkemidler er i prinsippet tilgjengelig for Fol-forskere, men har ikke spilt en vesentlig rolle i den samlede finansieringen av denne typen forskning i Danmark. Grunnforskning suppleres av en rekke andre finansieringskilder, hvor de sentrale kildene beskrives kort nedenfor Universitetsinterne midler. Flere av de danske universitetene yter særlig støtte til Fol-miljøer. For eksempel etablerte CBS en rekke «World Class Research Environments» i 2008, deriblant ett innen «Opren Innovation Search and Entrepreneurship». CBS har også etablert fire såkalte «Business in Society Platforms», blant annet innenfor «Entrepreneurship». Aarhus Universitet har også investert midler fra en intern utviklingsportefølge til Innovation Management gruppen. Private fond. En rekke danske fond har støttet Fol-forskning, deriblant Carlsbergfondet, Tuborgfondet, Velux Fonden, Industriens Fond og Den Maritime Fond. Næringslivet. Mange Fol-forskere inngår i ulike samarbeid om forskning eller utdannelse, eller leverer konsulenttjenester eller rekvirert forskning til bedrifter i Danmark og utlandet. Det finnes også eksempler på at bedrifter finansierer forskning eksempelvis via tilskudd til Er- FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM 115

116 hvervsphd-stipendier eller større forskningsprosjekter (eksempelvis MAPP på AU, Det Maritime Center, BioBusiness). Internasjonale forskningsmidler, primært fra EUs rammeprogrammer. beste forskere og forskningsprosjektet har mottatt støtte. Ifølge intervjurespondenter er derfor de sterke danske miljøene et resultat av volumet og kvaliteten på forskningen muliggjort av strategisk utnyttelse av den store andelen grunnfinansiering. Ingen konkrete virkemidler rettet mot forskning om forskning og innovasjon Danmark har ingen særskilte virkemidler rettet for forskning om forskning og innovasjon, men kommer veldig godt ut av den bibliometriske undersøkelsen. Hvorfor er det slik? På et overordnet nivå er det snakk om et meget diversifisert finansieringsgrunnlag for dansk forskning på forskning og innovasjon. De eksisterende miljøene er ifølge intervjupersoner bygget opp først og fremst på bakgrunn av en betydelig grunnfinansiering. Grunnfinansieringen har blant annet vært sentral i etableringen av forskningsbaserte utdanninger med fokus på innovasjon og deretter i en gradvis oppbygging av sterke spesialiserte miljøer. Dette har, ifølge respondenter, resultert i en kritisk masse av forskere og robuste miljøer som ikke er avhengig av offentlige eller private bevilgninger i særlig grad. Intervjupersoner understreker også at denne grunnfinansieringen har gitt danske forsknings- og innovasjonsforskningsmiljøer en meget stor frihet, da det ikke har vært et utstrakt behov for å ta hensyn til eksterne interessenter. Midler ble derfor hovedsakelig fordelt ut fra en kvalitetsvurdering hvor de Forskningsrådets bevilgninger og næringsrettede midler til Fol-forskningen er så små relativt til grunnfinansieringen at de ikke har hatt en overordnet betydning for miljøene, men primært åpnet for å styrke de enkelte forskerne eller forskergruppenes arbeid. Spesielt private midler er rettet mot næringsrelevant forskning innenfor sektorer og teknologier som matvarer, bioteknologi, IKT, maritim sektor eller underholdningsbransjen. Ikke bare strategisk utnyttelse av de finansielle virkemidler, men det danske miljøet har over lang tid også utvikling et sterkt internasjonalt nettverk via DRUID og gjennom AAUs invitasjon av toppforskere hvor amerikanske forskere arbeider de deler av året de ikke er engasjert hjemme (en amerikansk forsker får kun får lønn i 9 mdr. I året). Kort oppsummert bygger den danske suksessen på strategisk utnyttelse av grunnbevilgningen til å bygge få men sterke «fyrtårn», sterkt personlig nettverk på tvers av institusjoner og til internasjonalt og egne bottom-up initiativer. 116 FORSKNING OM FORSKNING OG INNOVASJON DAMVAD.COM

117 Sørkedalsveien 10A N-0369 Oslo Frederik Langes Gate 20 N-9008 Tromsø Badstuestræde 20 DK-1209 Copenhagen K

Agenda. 12:30-12:35 Velkomst

Agenda. 12:30-12:35 Velkomst Forskning om Forskning og Innovasjon Presentasjoner for workshop 27.09.2013 Agenda 12:30-12:35 Velkomst 12:35-13:00 Er vi gode nok? Rasmus Lund (Damvad): Presentasjon av hovedresultatene fra analysen av

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi

Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon Forskningspolitikk og finansiering: Utfordringer og muligheter Perspektiver fra Norge: Forskning og institusjonsstrategi Profesjonalisering av forskningsadministrasjon

Detaljer

Bibliometri i studier av forskning

Bibliometri i studier av forskning 3,0 2,5 Sweden 2,0 Denmark 1,5 1,0 Finland 0,5 Norway 0,0 Bibliometri i studier av forskning Gunnar Sivertsen Oversikt 1. Hva er bibliometri? 2. Eksempler på undersøkelser av: Forskningsaktivitet Fagprofiler

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Praksis, utdanning og forskning

Praksis, utdanning og forskning Praksis, utdanning og forskning i helse- og sosialfagene i Forskningsrådets programmer Seminar UHR-Forskningsrådet Gardermoen 11.1.2013 Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør for samfunn og helse Disposisjon

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter

Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Anvendt forskning og forskningsformidling utfordringer og muligheter Direktør Arne Bardalen Norsk institutt for skog og landskap SKI-seminar 24.5.2012 Skog og landskaps oppgaver > A. Nasjonale ressursundersøkelser

Detaljer

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM

Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning. Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Samarbeid med Hydro og brasilianske universiteter om forskning og høyere utdanning Fridtjof Mehlum Forskningssjef, NHM Henvendelse fra Hydro Bakgrunn Har kjøpt en bauxittgruve i Brasil Må gjenskape regnskogen

Detaljer

Innovasjon og kommersialisering på IFE

Innovasjon og kommersialisering på IFE Innovasjon og kommersialisering på IFE Østfold Nyskapingsnettverk, september 2014 Presentert av Terje Johnsen Avdelingssjef Programvareteknologi Institutt for energiteknikk IFEs Innovasjonsprosess Innovasjon

Detaljer

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth

NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI Norwegian Research School in Innovation, PING Program for Innovation and Growth NORSI organisering: NTNU vertsinstitusjon NORSI styre NORSI består av to forskningsprogrammer PIMS ved NTNU: Program

Detaljer

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no

Utdanning, forskning og arbeidsliv. Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Utdanning, forskning og arbeidsliv Katrine Moland Hansen Seniorrådgiver SIU erasmus@siu.no Mål med samarbeid med næringsliv 1) Styrke kvalitet og relevans på utdanning bidrar til humankapital og employability

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

Å se og bli sett. Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen

Å se og bli sett. Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen Å se og bli sett Smaksprøver fra modulen «CitationImpact» Susanne Mikki, Universitetsbiblioteket i Bergen Agenda Agenda Målet med modulen Citation Impact Forklare hvordan forskningen evalueres basert på

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon

Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Brukermedvirkning i forskning og innovasjon Maiken Engelstad, D Phil, MPH Avd. dir. Seksjon for forskning og utvikling November 2011 Langsiktig satsing på forskning NFR, RHF, FHI, AFE, Omsorg Stort forskningsfinansierende

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

Forskning som kollektivt gode. Open Access-politikk i Norge og Europa

Forskning som kollektivt gode. Open Access-politikk i Norge og Europa Forskning som kollektivt gode Open Access-politikk i Norge og Europa Forskning som kollektivt gode Kollektive goder, er goder som har følgende to egenskaper: Ikke-eksklusivitet, det vil si at ingen kan

Detaljer

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet

Dagligvareportal. Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik. Arbeidsnotat Working Paper 28/13. Et selskap i NHH-miljøet 28/13 Arbeidsnotat Working Paper Dagligvareportal Til forbrukernes beste? Therese Ugelvik Krosby Vibeke Stusvik Et selskap i NHH-miljøet S A M F U N N S - O G N Æ R I N G S L I V S F O R S K N I N G A

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

HODs arbeid med forskning og innovasjon

HODs arbeid med forskning og innovasjon HODs arbeid med forskning og innovasjon Marianne van der Wel Rådgiver Seksjon for forskning og utvikling Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2012 Forskning, kunnskapsbasert praksis og innovasjon som

Detaljer

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.

Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene. Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10. Helseforskningsprogrammene fokus, nytte, brukermedvirkning profesjonsutdanningene Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen NFE-HS, Gardermoen 15.10.2015 Litt om... Forskningsrådet i helseforskningen Ny programstruktur

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP)

European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) European Aquaculture Technology and Innovation Platform (EATiP) Partnersamling, NCE Aquaculture 12.5.2016 Kristian Henriksen Daglig leder, akvarena Visjon og mål Verdensledende teknologi for bærekraftig

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus

Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming. Seniorrådgiver Vidar Sørhus Forskningsrådets satsing på IKT og universell utforming Seniorrådgiver Vidar Sørhus IT Funk (1998-2012) Hovedmål: «Bidra til tilgjengelighet til informasjons- og kommunikasjonsteknologi, og derigjennom

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB

Frankrike 2013. Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Frankrike 2013 Informasjon hentet fra: Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Overnattingsstatistikken, SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Hotellgjestedøgn Turistundersøkelsen,

Detaljer

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport

Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Green Corridors - EUs arbeid for bærekraftig godstransport Hva er det og hvilke muligheter og utfordringer gir det for Norge? Transport- og Logistikkdagen 2010 Bergen, 20. september 2010 Atle Minsaas,

Detaljer

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no

Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no Studietur for Sogn og Fjordane fylkeskommune, 5.11.2015 «Horisont 2020 for økt innovasjon. SMB-mulighetene i EUs rammeprogram for forskning og ionnovasjon» Vebjørn.walderhaug@forskningsradet.no EU-prosjekter

Detaljer

Programstyret for FUGE

Programstyret for FUGE Programstyret for FUGE Dato: 28. oktober 2010, kl. 10-16. Sted: Radisson Blue Airport hotel, Oslo lufthavn, Gardermoen Til stede: Ole-Jan Iversen, Vincent Eijsink, Øystein Lie, Klara Stensvåg (på telefon)

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen

Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere. Taran Thune & Magnus Gulbrandsen Sykehusene som innovasjonsaktører og samarbeidspartnere Taran Thune & Magnus Gulbrandsen STILS-prosjektet handler om forsknings- og innovasjonssamarbeid innen medisin og helse Perspektivet i prosjektet

Detaljer

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi?

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Tor Jakob Klette (Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo) Den nye indikatorrapporten bør være et sentralt dokument for den norske forskningspolitiske

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014

IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

Åpenhet i forskning Hva, hvorfor og hvordan? IT-forum UiB 07.04.2011 Randi E. Taxt Universitetsbiblioteket i Bergen

Åpenhet i forskning Hva, hvorfor og hvordan? IT-forum UiB 07.04.2011 Randi E. Taxt Universitetsbiblioteket i Bergen Åpenhet i forskning Hva, hvorfor og hvordan? IT-forum UiB 07.04.2011 Randi E. Taxt Universitetsbiblioteket i Bergen Hva skal jeg snakke om? Åpenhet i forskning: Tilgang til forskningsresultater (publikasjoner

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist

Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Presentasjon på Smart Grid Seminar, Steinkjer 9.4.2015 av Gunnar Vist Norway Grants In the period 2009-14, the Norway Grants support 61 programmes in 13 countries in Europe. Available to the 13 EU member

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong

Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong Innovasjonssenteret COIN Utvikling av attraktive bygg og anlegg i betong Berit Laanke, styrerepr for SINTEF Forskningsjef 1 COIN - Concrete Innovation Centre Byggenæringen vant ett av 14 sentre for forskningsdrevet

Detaljer

En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis

En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis En forskningspolitikk for de lange linjene: Forskning og samfunn samspill i praksis Konferanse om Forskerforbundet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) Vitenskapen og samfunnet Fred Kavli: Practically

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Cristin og Nora og Brage = sant

Cristin og Nora og Brage = sant Cristin og Nora og Brage = sant Presentasjon på møte med Brage-konsortiet Gardermoen 18.oktober 2011 Lars Wenaas, Nina Karlstrøm og Tore Vatnan Formål Cristin skal gi forskningen økt samfunnsmessig verdi

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid

Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid Forskningsstrategi for NST 2005 med blikket 5-10 år frem i tid 1 Innledning Telemedisin og ehelse er komplekse forskningsfelt hvor innsikt om helsemessige så vel som teknologiske, sosiale og organisatoriske

Detaljer

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd

Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hva finnes av offentlige finansiering i Norge? Forskningsparken 08.03.2012 Eirik Normann, Norges forskningsråd Hovedintensjon bak de offentlige midlene rettet mot næringsliv (herav entreprenører/gründere/etablerte

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Foreløpig programplan Transport2025

Foreløpig programplan Transport2025 Innhold Foreløpig programplan Transport2025... 2 1. Sammendrag... 2 2. Bakgrunn... 2 3. Faglige prioriteringer og arbeidsformer... 3 3.1 Tematiske prioriteringer... 3 3.2 Strukturelle prioriteringer...

Detaljer

Er forskningsmålene nådd?

Er forskningsmålene nådd? Er forskningsmålene nådd? Delprogram C: Bioøkonomi og forvaltning Arild Buanes, Norut Samfunnsforskning Hovedmål (1998): Utvikle ulike forvaltningsmodeller/strategier for vurdering av samfunnsøkonomiske

Detaljer

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum

Kinesisk-Norsk. Senter påp. Miljøforskning. Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina. Under møte ved CAS. Foto: Uniforum Kinesisk-Norsk Senter påp Miljøforskning Etter initiativ fra Rektors på frierferd i Kina Under møte ved CAS Foto: Uniforum Kina har store Miljøutfordringer Kina står i dag ovenfor en rekke utfordringer

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014. Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet

Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014. Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Forskningsrådets oppfølging av EU strategien FFAs EU-utvalg 8. oktober 2014 Inger Nordgard Internasjonal stab, Forskningsrådet Regjeringens EU-strategi & forskningsrådet Regjeringens EU-strategi tar mål

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor

NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor NMBU nøkkel for læringsutbytte Bachelor En person som innehar en bachelorgrad fra NMBU skal ha følgende læringsutbytter, beskrevet som hva de er i stand til å gjøre/hva de kan. Læringsutbyttene er inndelt

Detaljer

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL)

Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft (SkillsREAL) Utvikling av voksnes ferdigheter for optimal realisering av arbeidskraft Tarja Tikkanen Hva betyr PIAAC-resultatene

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary

SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary SISVI SISVI Report 2014-04 Annik Magerholm Fet, Michael M. Jenssen SISVI Industry seminar: Sustainability and competitiveness, case collaboration and research needs? Summary Raufoss, 28. November, 2014

Detaljer

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012

Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Utdanningsledelse mellom administrasjon og pedagogisk nytenking Uhped seminar i Tromsø 10.-12. desember 2012 Marit Allern, universitetspedagogisk faggruppe, UiT Kvalitetsutvikling av studier flat struktur

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer